2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Innledning

Norsk rett har i dag bestemmelser som omhandler til dels de samme spørsmål som konvensjonen. For så vidt gjelder ulovlig utførte kulturgjenstander har kulturminneloven bestemmelser om dette, men begrenset til å gjelde innenfor EØS-avtalens geografiske virkeområde. Konvensjonens bestemmelser foreslås derfor innarbeidet i kulturminneloven.

Når det gjelder stjålne kulturminner har hevdsloven og godtroervervloven bestemmelser som til en viss grad regulerer dette. Bestemmelsene i konvensjonen avviker på noen punkter fra normalordningen etter dette lovverket. Unntak kan gjøres i avtale med fremmed stat, jf. godtroervervloven § 5 og hevdsloven § 1 fjerde ledd, og konvensjonen kan dermed gjennomføres i norsk rett uten lovendring. Bestemmelsene foreslås likevel innarbeidet i norsk rett.

Som nevnt er de aktuelle bestemmelsene i kulturminneloven begrenset til å gjelde innenfor EØS-avtalens geografiske virkeområde. Kulturminneloven §§ 23 a - 23 f er tatt inn som en følge av rådsdirektiv 93/7/EØF 15. mars 1993 om tilbakelevering av kulturgjenstander (se Ot. prp. nr. 61 (1994-95) Om lov om endringer i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner m.m.). Rådsdirektivet er vedtatt for å gi statene en mulighet for tilbakeføring av kulturgjenstander som i Romatraktatens artikkel 36 er klassifisert som «nasjonalskatt av kunstnerisk, historisk eller arkeologisk verdi» når disse er fjernet fra deres område i strid med nasjonale bestemmelser. Bestemmelsene innebærer et unntak fra reglene om fri bevegelighet av varer som ellers gjelder.

Departementet fremmer i samråd med Justisdepartementet, med bakgrunn i ovennevnte, forslag til endringer i kulturminneloven, hevdsloven og godtroervervloven.