7 Lovens geografiske virkeområde og forholdet til kontinentalsokkelen

7.1 Gjeldende rett

7.1.1 Generelt

Merverdiavgiftsloven har ingen bestemmelse som uttrykkelig fastslår dens geografiske virkeområde. Det er likevel klart at loven gjelder innen grensene for Kongeriket Norges territorium, i havet avgrenset av territorialgrensen. Lov 27. juni 2003 nr. 57 om Norges territorialfarvann og tilstøtende sone fastsetter det norske territorialfarvannet til tolv nautiske mil.

Svalbard er en del av Kongeriket Norge, jf. lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 1. Når ikke annet er fastsatt, gjelder norsk privatrett og strafferett og den norske lovgivning om rettspleien for Svalbard, jf. Svalbardloven § 2. Andre lovbestemmelser gjelder ikke for Svalbard, uten når det særskilt er fastsatt. Det samme gjelder for Jan Mayen, jf. lov 27. februar 1930 nr. 2 om Jan Mayen, og for Bouvetøya, Peter I»s øy og Dronning Maud Land, som er underlagt norsk statshøyhet som biland, jf. lov 27. februar 1930 nr. 3 § 1. Det er ikke fastsatt at merverdiavgiftsloven med tilhørende forskrifter skal gjelde på Svalbard, Jan Mayen eller bilandene.

Kontinentalsokkelen er underlagt norsk skattejurisdiksjon som et eget skatteområde gjennom petroleumsskatteloven. Det er imidlertid ikke gjennomført en tilsvarende utvidelse av merverdiavgiftslovens geografiske virkeområde. Omsetning av varer og tjenester på f.eks. petroleumsanlegg utenfor territorialgrensen er derfor ikke avgiftspliktig. Det nærmere omfanget av merverdiavgiftsplikten på transaksjoner med tilknytning til kontinentalsokkelen er regulert av merverdiavgiftsloven med forskrifter.

Nedenfor følger en gjennomgang av de mest sentrale bestemmelsene om merverdiavgiftsplikt knyttet til inn- og utførsel av varer og tjenester.

7.1.2 Utførsel og omsetning av varer og tjenester til bruk på kontinentalsokkelen

Etter merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 1 bokstav a skal det ikke beregnes utgående merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester «til utlandet». Det samme gjelder ved omsetning av varer og tjenester til Svalbard og Jan Mayen, jf. § 16 første ledd nr. 1 bokstav c. Fritakene er nærmere regulert i forskrift nr. 24 kapittel 1. Registrerte næringsdrivende skal ikke beregne avgift ved omsetning av varer til utlandet, Svalbard og Jan Mayen, jf. forskriften § 1. Forutsetningene for at en registrert næringsdrivende ikke skal beregne avgift ved omsetning av tjenester til utlandet, Svalbard og Jan Mayen framgår av forskriften § 8. Utgangspunktet er et vilkår om at tjenestene helt ut skal være til bruk i utlandet, på Svalbard eller Jan Mayen, jf. forskriften § 8 første ledd.

Etter merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 1 bokstav b skal det ikke beregnes utgående merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester «til bruk i havområder utenfor norsk territorialgrense i forbindelse med utforskning og utnytting av undersjøiske naturforekomster». Det er i praksis lagt til grunn at bestemmelsen fritar både levering som skjer direkte til havområdene («utførsel») og levering som skjer i Norge til bruk i havområdene. Fritaket er nærmere regulert i forskrift nr. 27. Etter forskriften § 1 første ledd omfatter fritaket bare omsetning av varer som skjer til «rettighetsselskaper, boreselskaper samt eiere og leietakere av plattform». Etter § 1 annet ledd kan i tillegg «ikke registreringspliktige næringsdrivende», det vil si utenlandske virksomheter og virksomheter med omsetning som er unntatt fra loven, motta avgiftsfrie vareleveranser. Fritaket gjelder i utgangspunktet for alle slags varer som omsettes til denne personkretsen. Det framgår likevel av § 1 tredje ledd at fritakene ikke gjelder varer til bruk her i landet eller varer for salg til mannskap. Ved kjøp av slike varer har imidlertid virksomhetene fradragsrett, og videresalget på plattformene til mannskapene skjer avgiftsfritt. Forskrift nr. 27 § 2 avgrenser hvilke tjenester som kan faktureres avgiftsfritt. Personkretsen som omfattes av fritaket er den samme som etter første ledd, men fritaket er begrenset til nærmere angitte tjenester.

Det framgår av tolloven § 4-11, jf. tollforskriften § 4-11-1, at den som vil utføre en vare skal legge fram en utførselsdeklarasjon for tollmyndighetene. Etter tollforskriften § 4-11-2 første ledd, jf. § 3-1-6 første ledd bokstav f, gjelder ikke vilkåret om utførselsdeklarasjon for varer som utføres i forbindelse med utforskning og utnyttelse av undersjøiske naturforekomster på norsk del av kontinentalsokkelen dersom varene er fortollet eller framstilt her i landet. Istedet inneholder forskrift nr. 27 § 6, jf. forskrift nr. 60, regler om at vareleveringen skal skje i henhold til en bestillingsseddel fra kjøper. Ved utførsel til utenlandsk kontinentalsokkel skal varene utekspederes gjennom tollmyndighetene, men den avgiftspliktige kan i tillegg benytte seg av bestillingsseddel siden forskrift nr. 60 gjelder generelt for havområder utenfor norsk territorialgrense. Innførte ufortollede varer som skal ut på kontinentalsokkelen, blir deklarert på en utførselsdeklarasjon uten beregning av merverdiavgift når varen fysisk går ut på sokkelen. Inntil disse ufortollede varene skal ut på kontinentalsokkelen, kan de oppbevares på et tollager uten at det påløper merverdiavgift. Omsetning av varer ut fra tollageret til bruk på sokkelen er fritatt på tilsvarende vilkår som omsetning for øvrig, se redegjørelsen om forskrift nr. 27 ovenfor.

7.1.3 Innførsel

Etter merverdiavgiftsloven § 62 skal det betales merverdiavgift av varer som innføres fra utlandet, Svalbard og Jan Mayen. Det er lagt til grunn at havområder utenfor norsk tollområde som ikke inngår i et annet lands territorium og dermed ikke er undergitt andre lands suverenitet, ikke anses som utland. Utgangspunktet er derfor at det ikke påløper merverdiavgift ved innførsel av varer fra kontinentalsokkelen. Dersom det innføres varer fra utlandet via en plattform, anses imidlertid dette for å være innførsel fra utlandet som utløser plikt til å beregne merverdiavgift.

Dagens regelverk innebærer at virksomheter som opererer på sokkelen kan gjeninnføre varer til Norge uten at det påløper merverdiavgift. Regelverket har i tillegg den utilsiktede følgen at mannskap på oljeplattformer har kunnet kjøpe norske varer avgiftsfritt, for så å innføre varene til Norge uten å bli belastet merverdiavgift. Adgangen til å kjøpe varer toll- og avgiftsfritt i tax free-butikker på lufthavn ved ankomst er derimot reservert for personer som kommer fra utlandet, jf. tollforskriften § 4-30-13 tredje ledd.

Etter merverdiavgiftsloven § 65 a kan departementet gi forskrift om at det skal betales avgift av tjenester som innføres fra utlandet, Svalbard eller Jan Mayen og som er avgiftspliktig ved innenlands omsetning. Nærmere bestemmelser er gitt i forskrift nr. 121, som bare gjelder for tjenester som kan fjernleveres.

7.2 Forslagene i høringsnotatet

7.2.1 Hovedbestemmelse om geografisk virkeområde

I høringsnotatet ble det foreslått en egen bestemmelse om lovens geografiske virkeområde, der det framgikk at loven kom til anvendelse på det norske fastlandet og i norsk territorialfarvann, men ikke på Svalbard, Jan Mayen eller Norges biland.

7.2.2 Utførsel og omsetning av varer og tjenester til bruk på kontinentalsokkelen

I høringsnotatet ble dagens fritak for beregning av utgående merverdiavgift ved utførsel foreslått videreført. Det avgjørende for om fritaket for utførsel av varer kom til anvendelse var om det skjedde en utførsel «ut av merverdiavgiftsområdet», og ikke «til utlandet» slik som i dag. For tjenester var utgangspunktet om tjenestene var helt ut til bruk «utenfor merverdiavgiftsområdet» dersom oppdragsgiveren var bosatt «utenfor merverdiavgiftsområdet».

Utførselsfritakene ville dermed etter sin ordlyd omfatte både utførsel til utlandet og til havområder utenfor territorialgrensen. Begrensningene i fritaket i forskrift nr. 27 kapittel 1 for omsetning direkte til sokkelen ble ikke foreslått videreført. I tillegg til at dette ville innebære en forenkling av regelverket, ville en opphevelse være i overensstemmelse med hensynet til like konkurransevilkår for norske og utenlandske virksomheter på kontinentalsokkelen.

Den delen av merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 1 bokstav b og forskrift nr. 27 kapittel 1 som gjelder omsetning som skjer i Norge, men der varene eller tjenestene er til bruk på kontinentalsokkelen, ble foreslått videreført i en egen bestemmelse.

Høringsinstansene ble også særskilt bedt om å gi sine synspunkter på om dagens regler om bestillingsseddel i stedet for utførselsdeklarasjon burde videreføres som dokumentasjon på fritaket ved utførsel til norsk del av kontinentalsokkelen.

7.2.3 Innførsel

I høringsnotatet ble det foreslått at det for varer er innførsel «til merverdiavgiftsområdet» som skal utløse plikt til å beregne merverdiavgift og ikke innførsel «fra utlandet» slik som i dag. Den sentrale endringen sammenlignet med gjeldende rett var her at også havområdene utenfor norsk territorialgrense ble ansett å være utenfor merverdiavgiftsområdet, slik at innførsel fra f.eks. en plattform på kontinentalsokkelen utløser plikt til å beregne merverdiavgift. Dette ville bl.a. innebære at dersom mannskap hadde kjøpt varer avgiftsfritt på plattformene, ville innførselen utløse plikt til å beregne merverdiavgift.

Bestemmelsene om tilfeller der det ikke skal beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer til merverdiavgiftsområdet ville etter lovutkastet også gjelde for innførsel fra sokkelen. Dette ville bl.a. innebære at det ikke skulle beregnes merverdiavgift ved gjeninnførsel i uforandret stand av norske eller tidligere fortollede varer fra kontinentalsokkelen til samme eier som utførte varen.

For tjenester ble det foreslått å ta forskrift nr. 121 om merverdiavgift ved kjøp av tjenester fra utlandet, Svalbard eller Jan Mayen inn i loven. Dette innebærer at dagens generelle hjemmel i merverdiavgiftsloven § 65 a for departementet til å gi forskrift om at det skal beregnes merverdiavgift ved innførsel av tjenester ikke ble videreført.

7.3 Høringsinstansenes merknader

7.3.1 Hovedbestemmelse om geografisk virkeområde

Alle høringsinstansene som har uttalt seg om spørsmålet, er positive til en egen bestemmelse om lovens geografiske virkeområde. Dette gjelder Skattedirektoratet, Norges Kommunerevisorforbund, Norges Bondelag, NHO, NKK, Juristforbundet, Revisorforeningen og Advokatforeningen.

7.3.2 Utførsel og omsetning av varer og tjenester til bruk på kontinentalsokkelen

Det er ingen av høringsinstansene som har hatt innvendinger mot å endre regelverket slik at det avgjørende blir utførsel ut av merverdiavgiftsområdet istedenfor til utlandet. Aker Kværner ASA er i sin høringsuttalelse positiv til den forenklingen av regelverket som følger av at leveranser til sokkelen generelt kan skje uten avgiftsberegning. Endringen innebærer også at den eksisterende avgiftsmessige diskrimineringen av norske leverandører til sokkelen i forhold til utenlandske faller bort. Skattedirektoratet er enig i at omsetning direkte til sokkelen bør likestilles med annen utførsel. Toll- og avgiftsdirektoratet er av den oppfatning at lovutkastet er klargjørende for den generelle avgiftsplikten for vareflyten til og fra tollområdet og til og fra kontinentalsokkelen.

Flere av høringsinstansene har hatt merknader til spørsmålet om utførselsdeklarasjoner bør erstatte dagens regler om bestillingssedler som dokumentasjon for fritakene for utførsel til norsk del av kontinentalsokkelen. Aker Kværner ASA viser til at bestillingsseddelsystemet er lite administrativt ressurskrevende siden leveranser til sokkelen normalt uansett skjer på grunnlag av bestillingssedler. Et generelt krav om utførsel gjennom tollmyndighetene vil medføre administrative kostnader og økt tidsbruk for partene. En uformell, intern spørreundersøkelse i Aker Kværner tyder på at den forenklede ordningen med bestillingssedler benyttes når dette er mulig og oppfattes som hensiktsmessig. Plikt til tolldeklarasjon blir derfor fullt ut en ekstra byrde. Aker Kværner er heller ikke kjent med at bruken av bestillingssedler skaper større kontrollproblemer enn hva systemet med utførselsdeklarasjoner gjør. Som en følge av dette anbefaler Aker Kværner at systemet med bestillingssedler opprettholdes i sitt nåværende omfang.

Oljeindustriens Landsforening (OLF) uttaler at å deklarere inn- og utførsel gjennom tollmyndighetene åpenbart vil bli mer kostnadskrevende for oljeselskapene sammenholdt med dagens ordning. En videreføring av ordningen med bestillingssedler vil klart forenkle håndteringen ved flytting av varer og tjenester, herunder driftsmidler, inn og ut av merverdiavgiftsområdet.

Advokatforeningens oppfatning er at ordningen med bestillingssedler med tilhørende krav oppfattes som administrativ byrdefull og ikke blir benyttet i nevneverdig grad. Dette tilsier etter foreningens vurdering at all vareomsetning ut av merverdiavgiftsområdet bør legitimeres ved utførselsdeklarasjon.

NTL-Skatt stiller spørsmål ved om man trenger to regelsett på dette området.

Skattedirektoratet antar at ordningen med bestillingssedler innebærer langt mindre administrative kostnader sammenholdt med den generelle ordningen med tolldeklarasjon. For den delen av fritaket som gjelder omsetning av varer i Norge som skal brukes utenfor territorialgrensen vil ikke utførselsdeklarasjon kunne erstatte bestillingsseddelsystemet i og med at slik levering anses som omsetning i Norge. Direktoratet antar at ordningen med bestillingssedler eller tilsvarende dokumentasjonsregler bør beholdes i disse tilfellene. Dersom man ønsker at bransjen skal slippe å forholde seg til to regelsett avhengig av om varer utføres direkte eller via levering i Norge, er et alternativ å beholde ordningen med bestillingssedler også for direkte utførsel til petroleumsvirksomheten utenfor territorialgrensen.

7.3.3 Innførsel

Aker Kværner ASA uttaler at å innføre merverdiavgiftsplikt ved gjeninnførsel fra sokkelen vil ha store konsekvenser for petroleumsrelatert virksomhet og derfor ikke bør gjøres uten nærmere konsekvensutredning. Det antas at konsekvensene vil være særlig store for underleverandører til oljeselskapene, som verft og virksomheter som leier ut utstyr eller yter tjenester offshore, siden disse kan ha hyppige transporter av store verdier over territorialgrensen. Et krav om tolldeklarering vil medføre en betydelig administrativ byrde for tolletaten og virksomhetene. Videre vil materiell av betydelig verdi falle utenfor de avgiftsfritakene som er tenkt videreført, i tillegg til at det for en del materiell kan være usikkert om omfattes. Det er ikke gitt at fritaket for gjeninnførsel i uforandret stand er anvendelig siden bruken på sokkelen kan medføre endringer i materiellet eller det kan skje ombygginger og andre tilpassinger ute på feltet. Dagens ordning, der gjeninnførsel fra sokkelen ikke avgiftsberegnes, fungerer godt og kan enkelt videreføres ved særskilt bestemmelse.

Aker Kværner viser også til at materiell til bruk på kontinentalsokkelen kan ha verdi i hundremillionersklassen. Likviditetskostnaden som oppstår fra betaling av avgift ved innførsel og fram til fradrag/refusjon blir da betydelig, og kostnaden påløper hver ny grensepassering. Bevegelsene skjer uregelmessig og for store verdier, og tollkredittsystemet fungerer i praksis for virksomheter med forholdsvis jevnt nivå for innførte verdier over tid. Bruk av de tungvinte administrative prosedyrene for tollager er heller ingen god løsning for leverandørindustrien.

OLF uttaler at høringsnotatet innebærer avgiftsplikt på all innførsel av olje og gass fra sokkelen til norsk mottaksanlegg.

Skattedirektoratet er enig i at innførsel fra sokkelen til merverdiavgiftsområdet bør likestiles med annen innførsel og utløse plikt til å beregne merverdiavgift.

7.3.4 Konsekvenser for tollmyndighetene

YS har vist til at forslaget om å likestille sokkelen med utlandet vil medføre merarbeid for tollregion vest-Norge. Dette gjelder både mer informasjon, flere ekspedisjoner og økt kontrollbehov. Trafikken til/fra Nordsjøen utgjør ifølge Avinor mer enn 37 000 flybevegelser i året. Mange av disse flygingene har destinasjon til steder hvor tollmyndighetene ikke er plassert i dag. Tollregion vest-Norge har i dag knapphet på ressurser for å kunne ivareta dagens oppgaver. YS mener derfor at det er nødvendig å gjennomgå ressurssituasjonen for bl.a. tollmyndighetene i forbindelse med de foreslåtte endringene.

7.4 Toll- og avgiftsdirektoratets vurdering av merverdiavgiftsplikt ved innførsel fra kontinentalsokkelen mv.

På bakgrunn av høringsuttalelsene, ikke minst fra Aker Kværner ASA, ba departementet om at Toll- og avgiftsdirektoratet vurderte nærmere om man burde ha uførselsdeklarasjon eller bestillingssedler som dokumentasjon for fritak ved utførsel til kontinentalsokkelen, om det burde være et mer vidtgående fritak ved innførsel av varer fra sokkelen og om hvilke konsekvenser det ville ha for tollmyndighetene å likestille kontinentalsokkelen med utlandet.

I brev 24. april 2008 uttaler Toll- og avgiftsdirektoratet at man bør holde fast ved dagens regler om bestillingssedler siden næringslivet ved denne tekniske revisjonen av merverdiavgiftslovgivningen ikke bør pålegges nye byrder. En realitetsendring vil også kreve en mer grundig gjennomgang overfor alle berørte aktører, noe som ikke er gjort i denne høringen. Ved tekniske revisjoner av et regelverk bør man være tilbakeholdne med større endringer, særlig gjelder dette på et område som har så stor betydning som petroleumsvirksomheten.

Etter høringsnotatets forslag vil det oppstå plikt til å beregne merverdiavgift også ved innførsel av varer fra kontinentalsokkelen. Toll- og avgiftsdirektoratet legger likevel til grunn at varer brukt på sokkelen i hovedsak vil returnere tilbake til merverdiavgiftsområdet som «varer i uforandret stand til samme eier», det vil si at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved innførselen etter høringsutkastet § 8-2. Toll- og avgiftsdirektoratet viser videre til at så lenge vareflyten foregår i oljevirksomheten på kontinentalsokkelen, vil varene bli oppbevart på tollager slik at det ikke påløper merverdiavgift inntil varene går ut på sokkelen igjen for bruk i oljevirksomheten.

På grunn av værforholdene er det grunn til å anta at varer som skal tas inn til Norge, vil bli reparert eller bearbeidet på land, og da kan særordningen for reparasjon eller bearbeiding ved innenlandske verksteder benyttes uten at det påløper merverdiavgift. Dersom varen skulle bli reparert på kontinentalsokkelen før den returnerer tilbake til merverdiavgiftsområdet, vil varen i reparert eller bearbeidet tilstand kunne oppbevares avgiftsfritt på tollager inntil den skal ut på sokkelen igjen.

Så lenge varen flyter fram og tilbake i et lukket oljevirksomhetssystem, er det derfor ingen merverdiavgiftsbelastning. Dersom slike varer (varer i uforandret eller bearbeidet stand) tas ut av dette systemet for bruk i merverdiavgiftsområdet til andre formål, skal varen belastes merverdiavgift på samme måte som for andre aktører som opererer i merverdiavgiftsområdet. Toll- og avgiftsdirektoratet viser til at det da må skilles mellom følgende typer vareførselssituasjoner:

1. Norske varer som gjeninnføres i uforandret stand til samme vareeier. I slike tilfeller skal det ikke beregnes merverdiavgift ved innførselen etter høringsutkastet § 8-2. Dette samsvarer med gjeldende rett.

2. Norske varer som gjeninnføres i «forandret stand» (bearbeiding utenfor merverdiavgiftsområdet) til samme vareeier. Disse varene er ikke omfattet av utkastet § 8-2. Etter gjeldende rett er slik innførsel ikke merverdiavgiftspliktig fordi dette ikke er innførsel fra utlandet i merverdiavgiftsloven § 62s forstand. Her blir det en materiell endring i regelverket som ikke er urimelig siden varen ikke lenger skal benyttes på kontinentalsokkelen.

3. Norske varer som gjeninnføres etter at varen er overført til ny eier. Slike varer omfattes ikke av utkastet § 8-2 med mindre varen tidligere er blitt endelig belastet merverdiavgift. Etter gjeldende rett foreligger ingen avgiftsplikt da det ikke er innførsel fra utlandet i merverdiavgiftsloven § 62»s forstand. Her innebærer lovutkastet en nødvendig korrigering for å få sammenheng i regelverket ved at prinsippet i forskrift nr. 12 § 5 annet ledd også blir gjort gjeldende for slike tilfeller. Gjeninnførsel av varer som er solgt til mannskaper på plattformer på sokkelen, vil falle inn under denne kategorien.

4. Utenlandske ufortollede varer som gjeninnføres. Disse varene vil være merverdiavgiftspliktig etter hovedregelen for innførsel av varer. Etter gjeldende rett anses slike varer for å komme fra utlandet og er dermed merverdiavgiftspliktige, slik at lovutkastet ikke innebærer noen materiell endring.

5. Varer som videreselges i Norge. Dette er innenlandsk omsetning hvor merverdiavgift må beregnes på vanlig måte, uansett opprinnelse på varen, med mindre det foreligger et fritak.

Toll- og avgiftsdirektoratet viser avslutningsvis til at det er fradragsretten for importøren som skal sørge for at den endelige forbruker blir belastet innførselsmerverdiavgift på slike varer, mens den registrerte næringsdrivende kan fradragsføre merverdiavgift som påløper ved innførsel av varer. Lovutkastet strammer inn avgiftsplikten for norske varer som gjeninnføres til bruk på land i Norge etter bearbeiding på sokkelen. Disse tilfellene er imidlertid ikke satt i noen ugunstigere avgiftsmessig situasjon enn utenlandske ufortollede varer, og det er derfor ikke noen grunn til å frita disse aktører særskilt. Brukes varen på land vil de nye bruksformål bli å vurderes likt uansett aktør på området.

I tilknytning til YS sin uttalelse om at forslaget om å likestille sokkelen med utlandet vil medføre merarbeid for tollregion vest-Norge, viser Toll- og avgiftsdirektoratet til at tollregionene til enhver tid må foreta kontrollprioriteringer i forhold til tilgjengelige ressurser som tilføres. Direktoratet er av den oppfatning at lovutkastets forslag på dette området ikke innebærer vesentlige endringer i forhold til gjeldende regelverk, slik at forslagene i seg selv ikke vil medføre vesentlige endringer i ressursbehovet. Blant annet er de nevnte 37 000 «flybevegelser» i året også en kontrolloppgave i dag.

7.5 Departementets vurderinger og forslag

7.5.1 Hovedbestemmelse om geografisk virkeområde

Departementet anser det som en fordel om det geografiske virkeområdet for merverdiavgiften kommer uttrykkelig fram av den nye merverdiavgiftsloven, se forslagets § 1-2. Selv om lovforslaget bare innebærer en kodifisering av gjeldende rett, vil det gjøre loven klarere og dermed mer brukervennlig. Om bruken av betegnelsen «merverdiavgiftsområdet» vises til avsnitt 6.3.

Forslaget legger også til rette for at det sentrale for avgiftsplikten er om det skjer inn- og utførsel til merverdiavgiftsområdet istedenfor inn- og utførsel til utlandet, Svalbard eller Jan Mayen slik som i dag, se nærmere om dette i avsnitt 7.5.2 og 7.5.3.

7.5.2 Utførsel og omsetning av varer og tjenester til bruk på kontinentalsokkelen

Departementet foreslår et generelt fritak for merverdiavgift for varer som omsettes «ut av merverdiavgiftsområdet», se forslagets § 6-21. For tjenester er utgangspunktet et fritak dersom tjenestene helt ut er til bruk utenfor merverdiavgiftsområdet, se § 6-22 første ledd. I tillegg til å være en videreføring av dagens fritak for utførsel til utlandet, innebærer lovforslaget at fritakene utvides til også å gjelde utførsel til kontinentalsokkelen.

For utførsel av varer innebærer denne utvidelsen først og fremst at dagens begrensning av fritaket i forskrift nr. 27 til å bare gjelde en nærmere bestemt kjøpergruppe, ikke videreføres. Departementet antar at dette vil ha begrenset økonomisk betydning, siden de fleste virksomhetene som utfører varer til sokkelen i dag er omfattet av forskrift nr. 27, eventuelt har fradragsrett for inngående merverdiavgift. Da investeringsavgiften gjaldt, ville en slik utvidelse av kjøperkretsen hatt større økonomisk betydning, se nærmere om dette i avsnitt 8.4.1.

For tjenester begrenser forskrift nr. 27 både hvilken kjøpergruppe som omfattes av fritaket og hvilke tjenester som omfattes. At disse begrensningene ikke videreføres, vil derfor også medføre en utvidelse av hvilke tjenester som kan faktureres avgiftsfritt ved utførsel til sokkelen. Utvidelsen vil styrke norske tjenesteleverandørers konkurransevilkår sammenlignet med virksomheter hjemmehørende i utlandet. Departementet antar også her at den økonomiske konsekvensen for staten av en slik utvidelse er begrenset.

I § 6-34 er det hjemmel til å gi forskrift om dokumentasjonsregler. I hvilken grad man skal videreføre dagens regler om bestillingssedler også ved utførsel til norsk del av kontinentalsokkelen eller om slik utførsel skal dokumenteres med utførselsdeklarasjon, vil det bli tatt stilling til ved utarbeidelsen av utkast til samleforskrift til den nye loven. På bakgrunn av høringsuttalelsene vil departementet ha som utgangspunkt at systemet med bestillingsseddel skal videreføres også ved utførsel til sokkelen.

Den delen av fritaket i merverdiavgiftsloven § 16 nr. 1 bokstav b, jf. forskrift nr. 27, som gjelder innenlands omsetning av varer og tjenester med tilknytning til kontinentalsokkelen, foreslår departementet å videreføre i en egen bestemmelse, se forslagets § 6-32. Hvilke varer og tjenester som omfattes av fritaket vil i stor grad framgå av samleforskriften, se forskriftshjemmelen i § 6-32 tredje ledd.

7.5.3 Innførsel

Departementet foreslår at merverdiavgiftsplikten ved innførsel av varer oppstår når det skjer en innførsel «til merverdiavgiftsområdet», se forslagets § 3-29. Dette er i samsvar med når tollplikten inntrer etter tolloven, hvor det sentrale er om en vare innføres til «tollområdet», jf § 1-2 annet ledd. Tollområdet er samsvarende med merverdiavgiftsområdet, jf. tolloven § 1-1 bokstav i. For fjernleverbare tjenester foreslår departementet at merverdiavgiftsplikten oppstår når slike tjenester «er kjøpt utenfor merverdiavgiftsområdet», se § 3-30. I tillegg til at bestemmelsene er en videreføring av dagens merverdiavgiftsplikt ved innførsel fra utlandet, innebærer de at avgiftsplikten utvides til også å gjelde innførsel fra kontinentalsokkelen.

Fra hovedregelen om merverdiavgiftsplikt ved innførsel av varer er det imidlertid fastsatt en rekke unntak i forslagets kapittel 7, og disse vil også komme til anvendelse på innførsel som skjer fra kontinentalsokkelen. Det vises her særlig til forslagets § 7-2 første ledd annet punktum om at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer som er framstilt eller fortollet i merverdiavgiftsområdet og som gjeninnføres i uforandret stand av samme person. Kapittel 7 inneholder også enkelte bestemmelser som bare gjelder for petroleumsvirksomheten. Etter forslagets § 7-5 skal det bl.a. ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av oljeboringsplattformer og andre flyttbare plattformer til bruk i petroleumsvirksomhet, og gjennom henvisningen i § 7-2 første ledd første punktum til tolloven § 5-4 første ledd bokstav d skal det heller ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av petroleumsprodukter fra norsk del av kontinentalsokkelen. Departementet legger til grunn at disse bestemmelsene, sammen med tollovgivningens regler om tollager, ivaretar interessene til de virksomhetene som opererer på kontinentalsokkelen i tilstrekkelig grad. Det vises her til Toll- og avgiftsdirektoratets gjennomgang av når det kan oppstå merverdiavgiftsplikt i avsnitt 7.4.

Den materielle endringen som forslaget derfor først og fremst medfører, er at mannskap på plattformer ikke lengre kan kjøpe norske varer avgiftsfritt for deretter å innføre disse til merverdiavgiftsområdet uten at dette medfører plikt til å beregne merverdiavgift. Siden merverdiavgift er en avgift på innenlands omsetning, bør varer som er ment benyttet i merverdiavgiftsområdet belastes merverdiavgift. Som tidligere nevnt kan mannskap på plattformer heller ikke i dag kjøpe varer toll- og avgiftsfritt på lufthavn ved ankomst fra plattformene.

Lovforslagets § 3-30 innebærer at dagens generelle hjemmel for departementet til å fastsette forskrift om avgiftsplikt ved innførsel av tjenester bortfaller. En eventuell utvidelse av merverdiavgiftsplikten til å også omfatte andre tjenester enn fjernleverbare tjenester bør etter departementets mening skje ved en lovendring.

7.5.4 Konsekvenser for tollmyndighetene

At kontinentalsokkelen avgiftsmessig likestilles med utlandet, vil innebære at tollmyndighetene i noen grad får økt sine kontrolloppgaver ved at de må undersøke om det i tråd med regelverket er beregnet merverdiavgift av varer som innføres fra havområder utenfor territorialgrensen. Også i dag har imidlertid tollmyndighetene en kontrollhjemmel for varer som ankommer fra disse områdene, og varer som kommer fra utlandet via sokkelen skal også i dag avgiftsberegnes. Det vil derfor bare være omfanget av tollmyndighetenes kontroll som utvides. Departementet anser ikke at forslaget vil ha større økonomiske eller administrative konsekvenser. Det vises her også til Toll- og avgiftsdirektoratet vurdering av dette i avsnitt 7.4.