1 INNLEDNING

1.1 Proposisjonens hovedinnhold

Regjeringen legger med dette fram forslag til endringer i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting. Forslaget er en oppfølging av NOU 1996:12, Medieombud.

I dag behandles klager over kringkastingsselskapers brudd på etiske regler både av Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er et organ under Norsk Presseforbund (NP), og av Klagenemnda for kringkastingsprogram, som er hjemlet i kringkastingsloven. Regjeringen foreslår å oppheve kringkastingslovens bestemmelser om Klagenemnda for kringkastingsprogram. Dette vil innebære at alle klager over brudd på etiske regler i norsk presse og kringkasting i framtiden vil gå til Pressens Faglige Utvalg.

Spørsmålet om det bør opprettes et medieombud foreslås først og fremst ut fra prinsipielle betraktninger overlatt til bransjens egne organer. Regjeringen vil imidlertid følge utviklingen nøye med tanke på om det skulle bli behov for en regulering. Det kan videre bli aktuelt å vurdere spørsmålet på nytt når den ytringsfrihetskommisjonen som Justisdepartementet har oppnevnt framlegger sitt arbeid i 1999.

I tillegg foreslår regjeringen enkelte mindre endringer i kringkastingsloven.

1.2 Bakgrunnen for proposisjonen

Stortinget bad i forbindelse med behandlingen av St. meld. nr. 32 (1992-93), Media i tida, regjeringen om å utrede spørsmålet om opprettelse av medieombud. På bakgrunn av dette opprettet Kulturdepartementet 11. mai 1994 en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utrede prinsipielle og praktiske spørsmål knyttet til en ordning med medieombud, særlig med hensyn til om et slikt ombud kan medvirke til å styrke det medieetiske arbeidet i Norge.

Utredningen, trykt som NOU 1996:12, ble avgitt til Kulturdepartementet 14. august 1996. Det er arbeidsgruppens oppfatning at publikum i mange tilfeller ikke vet hvor de skal henvende seg med klage for å få en sak behandlet i forhold til det medieetiske regelverket. Arbeidsgruppen foreslår at Klagenemnda for kringkastingsprogram nedlegges, og at det etableres et nytt medieetisk klage- og tilsynssystem for alle medier i regi av Norsk Presseforbund. Dette vil for det første omfatte et medieombud som skal ha en meklerrolle mellom publikum og mediene. Dersom meklingen ikke fører fram skal saken oversendes til et klageutvalg, som foreslås drevet hovedsakelig etter mønsteret for det nåværende PFU. Utvalget skal fatte avgjørelser i saker som gjelder personvernet etter «Vær Varsom-plakaten». I medieetiske saker skal medieombudet ha en aktiv informasjonsrolle overfor medier og publikum.

Arbeidsgruppen har på enkelte punkter delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet foreslår en rammelov for å sikre at alle aktører blir forpliktet til å respektere avgjørelsene i et slikt bransjestyrt klage- og tilsynssystem, mens mindretallet går imot lovfesting. Flertallet mener videre at en offentlig klageordning kan være aktuell dersom bransjen ikke etablerer et tilfredsstillende klagesystem innen rimelig tid.

Arbeidsgruppen har ikke vurdert innholdet i «Vær Varsom-plakaten», som er den medieetiske normen de fleste norske medier baserer sin virksomhet på. Arbeidsgruppen viser til at det er oppslutning om denne normen, og har lagt til grunn at både medieombudets og klageorganets virksomhet skal baseres på denne normen.

Utredningen har vært sendt på en omfattende høring. Instansene fremgår av trykt vedlegg 2.

Kulturdepartementet har til sammen mottatt 30 høringsuttalelser. Høringsinstansene er gjennomgående negative til forslagene i utredningen. Høringssvarene kan muligens gi inntrykk av større motstand mot forslagene i utredningen enn det generelt er i befolkningen, bl.a. på grunn av vanskeligheten med å finne høringsinstanser som representerer personverninteresser.