3 KLAGE- OG TILSYNSSYSTEM I SVERIGE OG DANMARK

3.1 Sverige

For den trykte pressen finnes det i Sverige to organer, Pressens Opinionsnämnd (PON) som ble opprettet i 1916 og Almänhetens Pressombudsman (PO) opprettet i 1969. Begge organer er opprettet av pressen selv, og bygger på «Spelreglar för press, radio och TV» som svarer til «Vær Varsom-plakaten» i Norge. Medlemmene i PON oppnevnes av på den ene siden bransjeorganene Publicistklubben, Svenska Journalistförbundet og Svenska Tidningsutgivareföreningen og på den andre siden Sveriges Advokatsamfund og Chefsjustitieombudsmannen. POs oppgave er å løse tvister mellom enkeltpersoner og aviser hurtig gjennom å foreslå forlik og tilby rådgivning. PO skal også drive allmenn opplysningsvirksomhet om presseetiske spørsmål og det medieetiske klage- og tilsynssystemet. PON tar opp saker etter begjæring fra PO eller etter klage som rettes til PO og som denne henviser til nemnda. Fellende avgjørelser skal offentliggjøres i det aktuelle mediet, som også blir ilagt et ekspedisjonsgebyr beregnet etter opplag. Ansvarsfordelingen mellom PO og PON førte for en del år siden til konflikter mellom de to og dermed til kritikk av ordningen, men dette synes de seneste år avklart.

På kringkastingsområdet utføres den etiske overvåkningen av Granskningsnämnden för radio och tv (GN), et lovforankret organ som oppnevnes av Regjeringen. GN behandler saker ut fra et normsystem med grunnlag i radio- og TV-loven (1996:844). I tillegg til personvernspørsmål behandler Granskningsnämnden også spørsmål om saklighet og upartiskhet, og sponsing og reklame i kringkastingsmedier. GN kan fatte «friande beslut», «kritiserande beslut» eller «fällande beslut», og mediet plikter å offentliggjøre en fellende beslutning.

3.2 Danmark

I Danmark overvåkes medieetikken av et «Pressenævn» som avgjør om et medium har handlet i strid med god presseskikk. Pressenævnet og vurderingsgrunnlaget «god presseskik» er begge forankret i medieansvarsloven fra 1991 og gjelder for alle typer medier. Innholdet i standarden «god presseskik» følger imidlertid hovedsakelig av medienes egne bransjeetiske regler «Vejledende regler for god presseskik». Pressenævnet er et offentlig organ som oppnevnes av Justisministeren. Det består av 8 medlemmer; to jurister som formannskap, to journalister, to redaktører og to representanter for offentligheten. Et medium er forpliktet til å offentliggjøre en avgjørelse fra Pressenævnet når det er tale om kritikk av det aktuelle mediet. I andre tilfelle kan Pressenævnet beslutte å offentliggjøre en uttalelse. Nektelse av å innta en kritiserende avgjørelse kan bringes inn for retten og føre til bøter eller fengselsstraff. Danmark er så vidt vi kjenner til det eneste landet i Europa der den medieetiske normen er lovfestet.

3.3 Andre europeiske land

Det finnes i Europa i dag omlag 20 såkalte «press councils» som forvalter presseetiske regelverk. Av disse er seks (bl.a. det islandske, nederlandske, sveitsiske og tyrkiske) opprettet av pressen alene. Omlag like mange er opprettet av staten (bl.a. det danske, belgiske, greske og portugisiske). Resten er opprettet i samarbeid mellom forskjellige aktører som journalister, redaktører, utgivere og/eller staten. Når det gjelder de medieetiske reglene er samtlige, med unntak av de danske, utformet av bransjen selv.

Det kan nevnes at Europarådets parlamentarikerforsamling i 1993 vedtok en «Recommendation on ethics of journalism» (1215 (1993)) der det ble foreslått å etablere en europeisk «media ombudsman» og lovfesting av et sett med etiske prinsipper for journalistisk virksomhet i Europa. Hovedformålet med en slik ombudsmannsinstitusjon skulle være å føre kontroll med at mediene bringer sann og korrekt informasjon. Forslaget ble møtt med til dels stor kritikk bl.a. fra pressehold. Forslaget ble ikke vedtatt av Europarådet.