2 Bakgrunn for lovforslaget
2.1 NOU 2008:1 Kvinner og homofile i trossamfunn
2.1.1 Utvalgets sammensetning og mandat
Regjeringen Stoltenberg II uttaler i Soria Moria erklæringen (Plattform for regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet 2005-2009, kapittel 18) at den vil utrede bortfall av unntakene i likestillingsloven og arbeidsmiljøloven.
Regjeringen besluttet i statsråd 1. juni 2007 å nedsette et utvalg som skal utrede en samlet lov mot diskriminering, ratifikasjon og inkorporering av Den europeiske menneskerettskonvensjon tilleggsprotokoll nr. 12 om diskriminering og grunnlovsbestemmelse om vern mot diskriminering (med mindre en grunnlovskommisjon oppnevnt av Stortinget får i oppdrag å utrede dette). Utvalget har frist for å legge frem sin innstilling innen 1. juli 2009.
Utvalget fikk i tillegg i oppdrag å utrede bortfall av de unntak fra diskrimineringsforbudet som likestillingsloven og arbeidsmiljøloven i dag har for religiøse trossamfunn. I mandatets punkt 3 står det at
«Utvalget skal vurdere bortfall av unntaket fra diskrimineringsforbudet for religiøse trossamfunn som i dag finnes i likestillingsloven § 2 første ledd og arbeidsmiljøloven § 13-3 (3), jf. regjeringens tiltredelseserklæring kapittel 18. Bortfall av unntaket må vurderes i lys av Grunnloven § 2 og internasjonale menneskerettigheter om religionsfrihet og retten til ikke å bli diskriminert. Utvalget skal levere en delutredning om dette spørsmålet innen 1. januar 2008.»
Utvalget har følgende medlemmer:
Hans Petter Graver, professor, Oslo (leder)
Hege Brækhus, professor, Tromsø
Ronald Craig, post.doc., Bærum
Marius Emberland, førsteamanuensis, Oslo
Bera Ulstein Moseng, seniorrådgiver, Oslo
Mona Næss, senioradvokat, Asker
Tolle Stabell, assisterende regjeringsadvokat, Røyken
Ann-Marit Sæbønes, direktør, Oslo
Jan Tøssebro, professor, Trondheim
For å sikre at berørte interesser blir involvert i prosessen, ble det opprettet en referansegruppe med representanter for ulike diskrimineringsgrunnlag, arbeidslivets parter og Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Følgende organisasjoner er representert i referansegruppen:
Akademikerne
Antirasistisk Senter
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Ensliges Landsforbund
Fornyings- og administrasjonsdepartementet v/Arbeidsgiveravdelingen
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)
HIV Norge
Kompetansesenter for urfolks rettigheter
Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM)
KS
Kvinnefronten
Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH)
Landsforeningen for overvektige
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)
Menneskerettsalliansen
MIRA-senteret
Norges Kvinne- og familieforbund
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Reform – ressurssenter for menn
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
Statens råd for funksjonshemmede
Statens seniorråd
UNIO
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
2.1.2 Hovedpunkter i NOU 2008:1
I innstillingen vurderes unntakene for religiøse trossamfunn fra likestillingslovens forbud mot kjønnsdiskriminering og arbeidsmiljølovens forbud mot diskriminering av homofile ved ansettelser. Utvalgets mandat har vært å vurdere oppheving av disse.
Utvalget redegjør for relevante internasjonale menneskerettighetskonvensjoner om religionsfrihet og retten til ikke-diskriminering. Utvalgets vurdering er at det er problematisk å oppheve unntaksadgangen for trossamfunn i sin helhet, slik at religiøse trossamfunns autonomi helt settes til side for å sikre kvinner og homofile et effektivt vern mot diskriminering. En viss kjerne av autonomi knyttet til religiøse forhold, også når det gjelder forholdet til kvinner og homofile, må legges til grunn. Når det gjelder spørsmålet om hvor vid unntaksadgangen skal være, har lovgiver et visst slingringsmonn. Her vil det være særlig viktig at både hensynene bak diskrimineringsforbudene og religionsfriheten er vektlagt i lovgivningsprosessen. Religionsfriheten er en rett for den enkelte og for trossamfunnet som sådan. Det er det kollektive aspektet, trossamfunnets religionsfrihet, som kommer i konflikt med retten til ikke-diskriminering og som er innstillingens tema.
Likestillingsloven § 3 forbyr diskriminering på grunn av kjønn. Forbudet gjelder på alle samfunnsområder. Indre forhold i trossamfunn er imidlertid unntatt fra lovens virkeområde, jf. § 2. Unntaket gjelder kun handlinger som er en del av religionsutøvelsen; trossamfunnet som sådan er ikke unntatt fra loven. Forskjellsbehandlingen må være begrunnet i trossamfunnets religiøse lære. Kjerneområdet for unntaket er religiøse ritualer, religionsundervisning og valg eller ansettelse av religiøse ledere, prester og lærere.
Arbeidsmiljøloven § 13-1 forbyr diskriminering på grunn av seksuell orientering i arbeidsforhold. I § 13-3 tredje ledd gjøres det unntak for religiøse trossamfunn, som etter nærmere betingelser har rett til å la være å ansette personer på grunn av homofil samlivsform. Forskjellsbehandlingen må være begrunnet i trossamfunnets religiøse lære. Ansettelse av religiøse ledere, prester og lærere i trossamfunn ligger i bestemmelsens kjerneområde. Unntakets anvendelse på andre stillinger eller på ansettelse i stillinger i virksomheter som drives av religiøse trossamfunn eller som har et religiøst formål, er mer usikkert.
Både etter likestillingsloven og arbeidsmiljøloven gjelder det generelle unntak for saklig forskjellsbehandling fra forbudet mot diskriminering. Unntaket fra forbudet mot kjønnsdiskriminering etter likestillingsloven er ulovfestet.
Utvalget har delt sin vurdering i tre hovedspørsmål: 1) Spørsmålet om adgangen til religiøst begrunnet forskjellsbehandling av kvinner og homofile bør oppheves, 2) spørsmålet om trossamfunnenes adgang til forskjellsbehandling kan hjemles i generelle saklighetsregler, og 3) spørsmålet om oppheving eller endring av de særlige unntaksreglene.
Utvalget har i sin vurdering av trossamfunnenes adgang til å forskjellsbehandle kvinner og homofile lagt vekt på hensynet til trossamfunnenes religionsfrihet og autonomi på den ene siden, og hensynet til likestilling og likebehandling for kvinner og homofile på den andre siden. Unntaksadgangen er vurdert i lys av den samfunns- og rettsutviklingen med hensyn til kvinner og homofiles stilling vi har sett i Norge. Utvalget legger særlig vekt på det signalet som unntakene gir til samfunnet og til kvinner og homofile, om likestilling og likeverd. Det at trossamfunn har en uttrykkelig adgang til å forskjellsbehandle kan virke krenkende og legitimere forskjellsbehandling, og således få ringvirkninger også på andre samfunnsområder.
Utvalget legger samtidig vekt på at det ut fra Den europeiske menneskerettskonvensjon, vil være problematisk å oppheve unntaksadgangen for trossamfunn i sin helhet. Utvalget mener at det er behov for en viss unntaksadgang for å verne en kjerne av trossamfunnenes religionsfrihet og autonomi, som lovgiver ikke kan eller bør gripe inn i. Utvalget mener også at det i praksis vil være vanskelig å få gjennomslag for likebehandlingskravene i mange trossamfunn. Videre vil det å ta bort unntaksadgangen slå forskjellig ut for de forskjellige trossamfunnene. Utvalget anbefaler derfor at det fortsatt skal gjelde unntak for trossamfunnenes religionsutøvelse. Utvalget mener også at reglene bør være de samme for alle trossamfunn. Det vil si at det ikke bør være egne regler for Den norske kirke
Utvalget mener at trossamfunns adgang til religiøst begrunnet forskjellsbehandling kan hjemles i generelle saklighetsregler. Hovedvilkårene er at forskjellsbehandlingen har et saklig formål, at den er nødvendig og at den ikke er uforholdsmessig inngripende for den eller de som forskjellsbehandles. Forholdsmessighetskravet er et vilkår som ikke følger av ordlyden i dagens særlige unntak og som heller ikke innfortolkes. En oppheving av de særlige unntaksreglene vil dermed føre til at den unntaksadgangen som trossamfunnene har i dag vil innsnevres.
Utvalget foreslår at unntaket i arbeidsmiljøloven § 13-3 tredje ledd oppheves. Utvalget har lagt vekt på at bestemmelsens ordlyd er uklar og må fortolkes innskrenkende. Utvalget mener at den materielle unntaksadgangen bør innskrenkes i forhold til gjeldende unntaksregel i arbeidsmiljøloven § 13-3 tredje ledd. Det bør heller ikke være en egen unntaksregel bare for trossamfunn, i tillegg til den generelle saklighetsregelen i § 13-3 første ledd. Trossamfunnenes adgang til forskjellsbehandling på grunn av seksuell orientering hjemles i stedet i den generelle, og strengere, saklighetsregelen i § 13-3 tredje ledd.
Utvalget foreslår at det fortsatt skal være lovfestet et særlig unntak for trossamfunn i likestillingsloven. Utvalget viser til at det ikke er lovfestet noe generelt unntak for saklig forskjellsbehandling (unntak fra forbudet mot direkte diskriminering), slik som arbeidsmiljøloven § 13-3 første ledd. En lovfesting av dette unntaket i likestillingsloven vil ha virkninger generelt på alle samfunnsområder, og ikke bare på det området som utvalgets vurdering i denne omgang omfatter. Utvalget har innenfor de rammer det har hatt til rådighet ikke hatt mulighet til å vurdere slik lovfesting i sin fulle bredde. Samtidig mener utvalget at det er utilfredsstillende å overlate spørsmålet om trossamfunnenes adgang til å forskjellsbehandle på grunnlag av kjønn til en ulovfestet saklighetsvurdering. Det er derfor nødvendig å opprettholde en særregel på dette området inntil utvalget har hatt anledning til å vurdere likestillingsloven generelt. Dette vil utvalget komme tilbake til i sin neste utredning.
Utvalget mener imidlertid at det er behov for å endre ordlyden i likestillingslovens unntaksregel for trossamfunn. Unntaksadgangen bør fremgå mer presist av lovteksten enn i dag. Dagens unntaksregel skal ut fra forarbeider, håndhevingsorganenes praksis, EUs likestillingsdirektiv og internasjonale menneskerettigheter fortolkes innskrenkende. Lovteksten er knapp og gir ikke dekkende veiledning om unntakets rekkevidde. Utvalgets erfaring er at unntaksadgangen ofte oppfattes som videre enn den faktisk er.
Utvalget mener at det bør fremgå klart av likestillingsloven at trossamfunn som sådan ikke er unntatt fra loven, men at unntaket kun gjelder religionsutøvelsen, dvs. forskjellsbehandling som er religiøst begrunnet. Videre bør det fremgå av lovteksten at kravet om et bestemt kjønn må være nødvendig ut fra trossamfunnets lære. Det bør fremgå av lovteksten at forskjellsbehandlingen ikke skal være uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles. Når det gjelder ansettelser, mener utvalget at lovteksten bør si noe om hva slags tilknytning stillingene og arbeidsoppgavene må ha til trossamfunnenes lære, for at det skal være tillatt å forskjellsbehandle på grunn av kjønn. Utvalgets forslag innebærer en innskrenkning av gjeldende unntaksregel, i samsvar med EUs likestillingsdirektiv artikkel 2 nr. 1.
2.1.3 Høringen – oversikt over høringsinstanser
Regjeringen Stoltenberg II sendte 14. februar 2008 NOU 2008: 1 Kvinner og homofile i trossamfunn (med forslag til endringer i likestillingsloven og arbeidsmiljøloven) på bred høring. Høringsfristen var 10. mai 2008. Høringen ble sendt til departementene, enkelte kommuner og fylkeskommuner samt en rekke andre offentlige instanser, forskningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner, tros- og livssynssamfunn og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner. Det kom inn totalt 93 høringsuttalelser.
Departementene
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Barneombudet
Biskopene og bispedømmerådene
Domstoladministrasjonen
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Fylkesmannen i Hordaland
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Fylkesmannen i Vestfold
Universitetene
Afghanistankomiteen i Norge
African Youth in Norway
Aglow-tverrkirkelig Fellesskap for kvinner c/o Marit Berg
Akademikerne
Alternativ til Vold
Amnesty International Norge
Antirasistisk senter
Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening
Arbeiderpartier
Arbeiderpartiets kvinnenettverk
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Arbeidsretten
Areopagos/Emmaus
Arktisk urfolks kvinnenettverk
Atlas alliansen
Buddhistforbundet
Care Norge
De Frie Evangeliske Forsamlinger
Delta internasjonalt KFUK/KFUM
Delta Kappa Gamma Society international, avd. Norge
Den Anglikanske kirke i Norge
Den eritreiske kvinneunion
Den Evangelisk Lutherske Frikirke
Den Indre Sjømannsmisjon
Den Kristelige Menighet (Smiths Venner)
Den Norske Advokatforening
Den norske Helsingforskomite
Den norske jordmorforening
Den norske Tibetkomiteen
Den nyapostoliste kirke
Den ortodokse kirke i Norge – Hellige Nikolai menighet
Den russiske Ortodokse kirke (Moskvapatriarkatet)
Den serbisk ortodokse kirke i Norge
Den tyske menighet i Norge
Det evengalisk-lutherske kirkesamfunn
Det Greske Orthodokse Samfunn
Det mosaiske Trossamfunn
Det norske Baptistsamfunn
Det Norske Bibelselskap
Det Norske Råd for Kurdiske Rettigheter
Diakonhjemmets internasjonale senter
Elevorganisasjonen i Norge v/leder Jan Christian Vestre
Europeisk Kvinneunion
FAFO
Fagforbundet
Fagforbundets kvinneutvalg
Fellesrådet for Afrika
Flyktningehjelpen
FN-sambandet i Norge
FO
For Bibel og Bekjennelse
Foreningen for Somaliske Kvinner og Barn
Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål (FOKUS)
Framtiden i våre hender
Fredrikkes hage
Fredssenteret
Frelsesarmeen
Frelsesarmeens kvinneorganisasjon
Fremskrittspartiet
Funksjonshemmede Norske Kvinner (FUNK)
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Global
Guds Menighet, Vegårshei
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH)
Helseutvalget for homofile
HIV Norge
Human Rights Service (HRS)
Humanetisk forbund
Høyre IGNIS
Inner Wheel Norge v/ Sissel H. Michelsen
Innvandrernes Landsorganisasjon
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Intensjonal Kvinneliga for fred og frihet
Internasjonal Dugnad`s Kvinnegruppe
International Organization for Migration (IOM)
Islamsk Ahmadiyya-menighet
Islamsk kvinnegruppe Norge
Islamsk råd
Jehovas vitner
Jenter i skogbruket
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon
Karisma Senter
KIFO, Stiftelsen Kirkeforskning
KILDEN
Kirkelig Fornyelse
Kirken i Dalen
Kirkens Arbeidsgiver- og interesseorganisasjon
Kirkens Bymisjon
Kirkens nord/sør-informasjon
Kirkens Nødhjelp
Kirkens ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep
Kirkerådet
Kommunesektorens interesse. Og arbeidsgiverorganisasjon (KS)
Kompetansesenter for urfolks rettigheter
Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene
Krise- og Rådgivningstelefonen for menn
Kristelig Folkeparti
Kristelig studentforbund
Kristen Muslimmisjon
Kristensamfunnet
Kristent Arbeids Blant Blinde og Svaksynte (KABB)
Kristent interkulturelt arbeid (KIA)
Kvinnefronten i Norge
Kvinnegruppa Ottar
Kvinner i Mannsyrker (KIM)
Kvinners Frivillige Beredskap (KFB)
Kvinneuniversitetet i Hamar
Kvinneuniversitetet i Nord
Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring
Landsforeningen for transkjønnede LFTS
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner
Likestillings- og diskrimineringsnemnda
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Manghold i arbeidslivet-stiftelsen
Mellomkirkelig råd, Komitee for internasjonale spørsmål
Menneskerettsalliansen
Mental Helse
Metodistkirken i Norge
MIRA-ressurssenter
Misjonsalliansen
Misjonshøgskolen i Stavanger
Mosaisk kvinneforening
Nasjonal folkehelse
Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse
Nemnd for kvinner og likestillingsspørsmål
Nettverk for kvinner med funksjonshemning – Nordre Ekeren
NOAS
Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning
Nordisk samisk kvinneorganisasjon v/ Gudrun E. Lindi
Nord-Norges Diakonistiftelse
Norges Blindeforbund
Norges Bonde- og Småbrukarlags kvinneutvalg
Norges Bygdekvinnelag
Norges Fiskarkvinnelag
Norges forskningsråd
Norges juristforbund
Norges KFUK-KFUM
Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag
Norges Kristelige Studentforbund
Norges kristne råd
Norges kvinne- og familieforbund
Norges lotteforbund
Norges Røde Kors
Norges Samemisjon
Normisjon
Norsk folkehjelp
Norsk innvandrerforum
Norsk institutt for by og regionsforskning (NIBR)
Norsk institutt for forskning om oppvekst
Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOV)
Norsk Katolsk kvinneforbund
Norsk Krisesenterforbund
Norsk Krisesenterforbund (2)
Norsk kvinnelig teologforening
Norsk kvinnesaksforening
Norsk Luthersk Misjonssamband
Norsk Misjon i Øst
Norsk organisasjon for asylsøkere
Norsk pensjonistforbund
Norsk Psykologforening
Norsk senter for menneskerettigheter
Norsk Studentunion
Norsk sykepleierforbund
Norsk Søndagsskoleforbund
Norsk tjenestemannslag
Norske baptisters kvinneforbund
Norske Kirkeakademier (NKA)
Norske kvinnelige akademikere v/ Anne Holden Rønning
Norske Kvinnelige Juristers Forening
Norske Kvinners Sanitetsforening
Norske samers Riksforbund
NUPI
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
OASE
OMOD
Oppdal Kristne Senter
Oslo Katolske bispedømme
Oslo kommune (-byråd for næring og idrett)
Oslo kristne senter
Palestinakomiteens kvinneutvalg
Pinsebevegelsen i Norge
Pinsebevegelsens lederråd
Politidirektoratet
PRIO
Redd Barna
Reform – ressurssenter for menn
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Rød Valgallianse
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner – SAFO
Samarbeidsråd for menighet og misjon – Den norske kirke
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunnet
Sametinget
Sarahkka – Samisk kvinneorganisasjon v/Kirsti Synnøve Suongir
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger
Senter for kvinne- og kjønnsforskning
Senterpartier
Servicebedriftenes Landsforening (SBL)
Sivilombudsmannen
Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet
Skeiv Ungdom
SOS Rasisme
Sosial- og helsedirektoratet
Sosialistisk Venstreparti
Statens seniorråd
Statistisk Sentralbyrå
Strømmestiftelsen
Svenske Maragarethakyrkan
Syvendags Adventistsamfunnet i Norge
UNDP Nordic Office
UNESCO (Den Norske UNESCO-kommisjonen)
Utdanningsforbundet
Utdanningsgruppens Hovedorganisasjon (UHO)
Utlendingsdirektoratet (UDI)
Utvekslingsfondet
Vennenes Samfunn Kvekerne
Vennskap Nord Sør
Venstre
Yrkesorganisasjonen Sentralforbund (YS)
Åpen kirkegruppe for lesbiske og homofile
De høringsinstanser som hadde merknader er listet opp nedenfor:
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Justis- og politidepartementet
Kultur- og kirkedepartementet
Barneombudet
Den norske kirke:
Agder og Telemark bispedømmeråd
Borg bispedømmeråd
Hamar biskop
Kirkerådet
Møre bispedømmeråd
Nord-Hålogaland bispedømmeråd
Oslo biskop
Stavanger bispedømmeråd
Sør-Hålogaland biskop
Sør-Hålogaland bispedømmeråd
Tunsberg biskop
Statistisk sentralbyrå
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo:
Avdeling for kvinnerett
Det Teologisk Fakultet
Senter for tverrfaglig kjønnsforskning
Akademikerne
Den Anglikanske kirke i Norge
Den evangelisk-lutherske frikirke
Den Norske Advokatforening
Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn
Det norske Baptistsamfunn
For Bibel og Bekjennelse
Frelsesarmeen
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH)
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Islamsk råd
Kvinnefronten i Norge
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner
Likestillings- og diskrimineringsombudet
MIRA ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner
Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse
Norges Kristelige Studentforbund
Norges kristne råd
Normisjon
Norsk Luthersk Misjonssamband
Norsk Søndagsskoleforbund
Norske Kirkeakademier (NKA)
Oslo Katolske bispedømme
Oslo kommune (-byråd for næring og idrett)
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunnet
Syvendedags Adventistsamfunnet i Norge
Den Norske UNESCO-kommisjonen UNESCO
Den kvinnelige teologforening
Det norske misjonsforbund
Fagforbundet teoLOgene
Filadelfia Skiptvet
Helsedirektoratet
Hope Follo
Jærthun Lutherske Friskole
Kristent Fellesskap i Trondheim
Kristent Fellesskap i Vestfold
Kristne Friskolers Forbund
NLA Lærerhøgskolen
Norges Katolske Kvinneforbund
Norsk kvinnelig teologforening
Presteforeningen
Senter for tverrfaglig kjønnsforskning
Trossamfunnet Farshuset
Unitarforbundet
Yrkesorganisasjonen Sentralforbund (YS)
Åpen kirkegruppe for lesbiske og homofile
2.1.4 Generelle synspunkter fra høringsinstansene
Hovedinntrykket av høringen er at flertallet av høringsinstansene støtter utvalgets forslag. En del av disse gir sin delvise tilslutning. Norges kristne råd skriver: «Selv om vi kan gi støtte til Graver-utvalgets forslag isolert sett, er vi, som påpekt ovenfor, sterkt skeptisk til enkelte av premissene for utvalgets konklusjoner». «I forhold til kvinner i trossamfunn foreslår noen trossamfunn at unntaksadgangen bør hjemles i likestillingsloven § 3 om diskrimineringsforbud istedenfor i § 2 om virkeområdet, som var utvalgets forslag.
For øvrig gir flere høringsinstanser utvalget ros for utredningen. Det skrives blant annet «utvalget har levert en grundig og balansert utredning av disse sentrale menneskerettene og det prinsipielle spørsmålet om hvordan konflikten dem i mellom bør håndteres.» De høringsinstanser som ikke støtter utvalgets forslag viser til at forslagene ikke ivaretar trossamfunnenes autonomi.
2.2 Høringsnotat med forslag om innføring av et forbud mot å spørre om graviditet
2.2.1 Erfaringer fra Likestillings- og diskrimineringsombudet
Fra 2000 til 2005 hadde Likestillingsombudet en jevn og markant økning i antall henvendelser om graviditetsdiskriminering. Antallet skriftlige henvendelser økte fra 12 til 100 per år fram til 2005. I årene 2000-2005 hadde Likestillingsombudet til sammen 392 saker om graviditetsdiskriminering. Av disse sakene var 261 veiledningssaker og 105 klager som ble realitetsbehandlet.
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) registrerte i 2006 totalt 1082 henvendelser. 606 av henvendelsene var knyttet til kjønn, hvorav 377 gjaldt arbeidslivet. Av 377 saker dreide 169 seg om graviditetsdiskriminering. I 60 av sakene nevnes ord relatert til ansettelse eller rekruttering i tittelen. Ombudets registrering av sakene gir ikke noen oversikt over hvor mange av disse henvendelsene som gjelder spørsmål om graviditet/familieplanlegging under intervju.
Det betyr at nærmere 1/3 av henvendelsene på arbeidslivets område gjaldt graviditetsdiskriminering.
Statistikken viser at spørsmål om rettigheter i arbeidslivet i forbindelse med graviditet og foreldrepermisjon utgjør en betydelig del av henvendelsene. Sakene der graviditetsspørsmål under intervju har vært tema, er ofte veiledningssaker. Flere av de som kontakter ombudet har spurt om de er forpliktet til å fortelle om graviditet under intervju og frykter at de ikke vil bli ansatt dersom de opplyser arbeidsgiver om det. En del av sakene gjelder også kvinner som allerede har født og er i fødselspermisjon når de søker jobb og får spørsmål om når de kan tiltre jobben. I mange tilfeller er det en kombinasjon av graviditet og forventet uttak av foreldrepermisjon som er problemstillingen. Ombudet antar at det er langt flere arbeidstakere som opplever forskjellsbehandling på grunn av graviditet og foreldrepermisjon, enn de som faktiske tar kontakt.
Sommeren 2007 tok LDO spørsmålet opp med Barne- og likestillingsdepartementet. De foreslo å styrke diskrimineringsvernet ved å lovfeste et forbud mot å spørre om graviditet i en ansettelsessituasjon. LDO startet samtidig en offentlig debatt rundt problemstillingen. Den norske delegasjonen berørte også spørsmålet om graviditetsdiskriminering under høringen av Norges 7. rapport til FN (CEDAW) i august 2007 i forbindelse med at CEDAW-komiteen løftet fram arbeidslivsspørsmål og diskriminering av kvinner.
2.2.2 Høringsnotatet
Barne- og likestillingsdepartementet sendte, på bakgrunn av disse erfaringene, et forslag om lovfesting av et spørreforbud på bred høring i august 2008. Høringsfristen var 18. november 2008.
I høringsnotatet foreslås for det første å lovfeste et uttrykkelig forbud mot å spørre om graviditet og familieplanlegging. Bestemmelsen foreslås tatt inn som et nytt tredje ledd i likestillingsloven § 4:
«I ansettelsesprosessen, herunder under intervju, må ikke arbeidsgiver be om at søkerne skal gi opplysninger om graviditet eller familieplanlegging. Arbeidsgiver må heller ikke iverksette tiltak for å innhente slike opplysninger på annen måte»
Det foreslås videre en tilføyelse i likestillingsloven § 3 annet ledd nr. 2 for å presisere at spørsmål om graviditet og familieplanlegging regnes som direkte diskriminering:
«2. Setter en kvinne i en dårligere stilling enn hun ellers ville ha vært på grunn av graviditet eller fødsel, eller setter en kvinne eller en mann i en dårligere stilling enn vedkommende ellers ville ha vært på grunn av utnyttelse av permisjonsrettigheter som er forbeholdt det ene kjønn. Tilsvarende skal spørsmål om graviditet eller familieplanlegging i ansettelsesprosessen regnes som direkte diskriminering. »
For ytterligere å skjerpe vernet mot graviditetsdiskriminering foreslås også at begrensningen i likestillingsloven § 3 andre ledd første punktum i.f. fjernes:
«2. Setter en kvinne i en dårligere stilling enn hun ellers ville ha vært på grunn av graviditet eller fødsel, eller setter en kvinne eller en mann i en dårligere stilling enn vedkommende ellers ville ha vært på grunn av utnyttelse av permisjonsrettigheter som er forbeholdt det ene kjønn. Tilsvarende skal spørsmål om graviditet eller familieplanlegging i ansettelsesprosessen regnes som direkte diskriminering.»
Departementet viste i høringsnotatet til at det ikke er ønskelig med en unntaksadgang fra forbudet, jf arbeidsmiljøloven §§ 9-3 og 13-4 annet ledd og diskrimineringsloven § 7 annet ledd. Departementet gjorde samtidig oppmerksom på at det i helt spesielle unntakstilfeller vil være behov for å spørre om, og vektlegge, graviditet og familieplanlegging. Som eksempel kan nevnes tildeling av film-/teaterroller som stiller spesielle krav til utseende. En gravid kvinne vil for eksempel neppe fremstå som særlig troverdig i rollen som Anne Frank. En slik adgang til å spørre om, og vektlegge, graviditet og familieplanlegging vil etter departementets vurdering kunne hjemles i det ulovfestede saklighetskravet.
Departementet ba til slutt om høringsinstansenes syn på om også andre opplysninger bør omfattes av et forbud, og hvorvidt bestemmelsen bør utformes kjønnsnøytralt.
2.2.3 Høringen – oversikt over høringsinstanser
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Finansdepartementet
Fiskeri- og kystdepartementet
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og politidepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Kultur- og kirkedepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Miljøverndepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Olje- og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Fylkesmannen i Buskerud
Fylkesmannen i Finnmark
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Fylkesmannen i Rogaland
Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)
Arbeidsretten
Barne- ungdoms- og familiedirektoratet
Barneombudet
Den norske advokatforening
Den norske Dommerforening
Domstolsadministrasjonen
Forbrukerombudet
Innstillingsrådet for dommere
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Likestillings- og diskrimineringsnemnda
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Sametinget
Sivilombudsmannen
Statistisk sentralbyrå
Forskningsstiftelsen FAFO
KILDEN
Norges forskningsråd
Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)
Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)
Universitetet for miljø- og biovitenskap
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo – Avdeling for kvinnerett
Universitetet i Oslo - Nordisk Institutt for kvinne- og kjønnsforskning
Universitetet i Oslo – Norsk senter for menneskerettigheter
Universitetet i Tromsø
Universitetet i Stavanger
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Alta kommune
Bergen kommune
Bærum kommune
Kristiansand kommune
Lyngen kommune
Narvik kommune
Oslo kommune
Skien kommune
Stavanger kommune
Tromsø kommune
Trondheim kommune
Vefsn kommune
Agder og Telemark bispedømmeråd
Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd
Oslo bispedømmeråd
Sør-Hålogaland bispedømmeråd
Tunsberg bispedømmeråd og Tunsberg biskop
Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening
Arbeidsgiverforeningen NAVO
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH)
Kirkens arbeidsgiverorganisasjon
KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
Servicebedriftenes Landsforening (SBL)
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Akademikerne
Den norske jordmorforening
Fagforbundet
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Norsk sykepleierforbund
Utdanningsforbundet
Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (UHO)
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS)
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Unio
Afghanistankomiteen i Norge
Aglow - tverrkirkelig Fellesskap for kvinner
Aleneforeldreforeningen
Alternativ til Vold
Amnesty International Norge
Antirasistisk senter
Arbeiderpartiets kvinnenettverk
Arktisk urfolks kvinnenettverk
Bedriftsforbundet
Care Norge
Delta Kappa Gamma Society international, avdeling Norge
Den norske kirkes presteforening
Elevorganisasjonen i Norge
Europeisk Kvinneunion
Fagforbundets kvinneutvalg
Fellesrådet for Afrika
Flyktningehjelpen
FN-sambandet i Norge
FOKUS – Forum for kvinner og utviklingsspørsmål
Framtiden i våre hender
Frelsesarmeens kvinneorganisasjon
FUNK - Funksjonshemmede Norske kvinner
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Humanetisk forbund
Inner Wheel Norge
Internasjonal Dugnad’s Kvinnegruppe
Internasjonal Kvinneliga for fred og frihet
Islamsk kvinnegruppe Norge
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Kvinnefronten i Norge
Kvinnegruppa Ottar
Kvinner i mannsyrker
Kvinners Frivillige Beredskap
Kvinneuniversitet Nord
Kvinneuniversitetet
Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH)
Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner
Mangfold i Arbeidslivet stiftelsen
MiRA
Nordisk samisk kvinneorganisasjon
Norges Blindeforbund
Norsk Bonde- og småbrukarlag
Norges Bygdekvinnelag
Norges Fiskarkvinnelag
Norges Kristelige Studentforbund
Norges kvinne- og familieforbund
Norges lotteforbund
Norges Røde Kors
Norsk folkehjelp
Norsk krisesenterforbund
Norsk kvinnesaksforening
Norsk organisasjon for asylsøkere
Norsk studentunion
Norsk sykepleierforbund
Norske kvinnelige akademikere
Norske Kvinnelige Juristers Forening
Norske Kvinners Sanitetsforening
Norske samers Riksforbund
Palestinakomiteens kvinneutvalg
Redd Barna
Sarahkka - Samisk kvinneorganisasjon
Statens seniorråd
De høringsinstanser som hadde merknader er listet opp nedenfor:
Agder og Telemark bispedømmeråd
Akademikerne
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Avdeling for kvinnerett, Universitetet i Oslo
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Delta Kappa Gamma International Norge
Den Norske Kirke
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Fylkesmannen i Finnmark
Fylkesmannen i Rogaland
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH)
Helse- og omsorgsdepartementet
Innstillingsrådet for dommere
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Justis- og politidepartementet
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS)
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Likestillings- og diskrimineringsnemnda (LDN)
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)
MIRA
Norges kristelige studentforbund
Norsk sykepleierforbund
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Oslo bispedømmeråd
Statens vegvesen, Vegdirektoratet
Unio
Utdanningsforbundet
2.2.4 Generelle synspunkter fra høringsinstansene
Det store flertallet av høringsinstansene gir uttrykk for at de støtter forslaget om et forbud mot å spørre om graviditet, adopsjon og familieplanlegging i ansettelsesprosessen.
Blant høringsinstansene som støtter forslaget om et forbud, er det få innvendinger mot departementets forslag om å plassere bestemmelsen i likestillingsloven.
Noen høringsinstanser er imidlertid i mot å innføre et eksplisitt forbud i likestillingsloven, og viser i all hovedsak til at gjeldende rett gir et tilstrekkelig vern ved graviditet og familieplanlegging. Blant høringsinstansene som er mot forslaget er: KS, NHO, HSH og Arbeidsgiverforeningen Spekter.