Del I Oppfølging av Velferdsmeldingen

Hovedbudskapet i meldingen er at velferdssamfunnet skal videreføres og videreutvikles. Regjeringen mener at velferdsordningene bidrar til å gi den enkelte frihet og trygghet, og til å skape sosial og økonomisk stabilitet og rettferdig fordeling i samfunnet. Regjeringen ønsker å slå ring om folketrygden, men legger ikke skjul på at vi står foran store utfordringer med tanke på den framtidige finansieringen av de samlete pensjons- og tjenestebehov. Befolkningsutviklingen tilsier at det vil bli langt flere pensjonister litt ute i neste århundre. Disse vil ha opptjent rettigheter til høyere pensjoner i folketrygden enn dagens pensjonister.

Økt verdiskaping er nødvendig for å kunne makte framtidige forpliktelser i folketrygden. «Arbeidslinja» er derfor helt sentral i Regjeringens strategi for å skape best mulig trygghet og velferd for den enkelte, jevn fordeling av velferd og et varig grunnlag for våre velferdsordninger.

Kapittel 2 Økt fleksibilitet i uførepensjonsordningen

En del uførepensjonister har fremdeles en restarbeidsevne som kan komme til nytte i arbeidslivet. Det er derfor viktig å legge til rette for at flere får mulighet til lønnet arbeid gjennom en kombinasjon av arbeid og trygd. Det skal bli lettere å gå tilbake på uførepensjon hvis arbeidsforsøket ikke lykkes. Regelverket skal stimulere til arbeid og arbeidstilknytning for personer i yrkesaktiv alder som har helse og muligheter til inntektsgivende arbeid. Forslagene gjelder:

Fra 1. mai 1997

• Heving av inntektsgrensen for revurdering av uføregraden.

• Utvidelse av frysperioden under arbeidsforsøk.

• Forsøk med lavere gradering av uførepensjon enn 50 prosent.

• Heving av garantert tilleggspensjon for personer født før 1943.

• Samordning av uførepensjon og visse ytelser fra arbeidsgiver - «gavepensjon».

Fra 1. januar 1998

• Heving av aldersgrensen for rehabiliteringspenger og uførepensjon.

• Endringer i de medisinske vilkårene for garantert tilleggspensjon.

• Frysing av retten til garantert tilleggspensjon.

Kapittel 3 Bedring av grunn- og hjelpestønadsordningene

Lovfesting fra 1. mai 1997

Forslagene i Velferdsmeldingen om å bedre satsene for grunn- og hjelpestønad følges opp, mens det skattemessige særfradraget foreslås avviklet. Forslagene er lagt inn i budsjettet for 1997 med virkning fra 1. januar 1997. Med hjemmel i gjeldende folketrygdlov blir endringene regulert i forskrift fram til lovendringen her trer i kraft 1. mai 1997 samtidig med ny folketrygdlov.

Kapittel 4 Omlegging av stønadsordningen for enslige forsørgere

Skissen i Velferdsmeldingen om å legge om stønadsordningen for enslige forsørgere følges opp. Hensikten med omleggingen er delvis å stimulere enslige forsørgere til arbeid, utdanning og selvforsørging, og delvis å bedre inntekten til de som har overgangsstønad. Lange stønadsperioder kan vanskeliggjøre senere selvforsørging. Det er ønskelig å forbedre enslige forsørgeres økonomi i barnets første leveår. Satsing på kvalifisering til arbeidslivet og tiltak for å styrke eller etablere bånd til arbeidslivet, er investeringer som kan sikre varig bedring av enslige forsørgeres økonomi.

Departementet foreslår at omleggingen gjennomføres fra 1. januar 1998, slik at det blir tid til nødvendige forberedelser. I budsjettet for 1997 foreslås det avsatt midler til å etablere oppfølgingsvirksomhet på landsbasis, og andre nødvendige forberedelser som informasjon, gjennomgang av saker m v.

Fra 1. mai 1997

Enkelte lovendringer uten direkte sammenheng med omleggingen foreslås gjennomført fra 1. mai 1997 samtidig med ny folketrygdlov. Dette gjelder forslaget om en gunstigere avkortingsregel for overgangsstønad mot arbeidsledighetstrygd. Videre gjelder det forslag om å presisere begrepet «aleneomsorgen», og dessuten mer utfyllende kriterier for utdanningsstønad, som det er hensiktsmessig å få innarbeidet i ny folketrygdlov allerede fra 1. mai 1997.

Fra 1. januar 1998

• Omleggingen går ut på at det kan gis overgangsstønad i en ordinær stønadstid på tre år, og med mulighet for utvidelse med to år under nødvendig utdanning.

• Retten til overgangsstønad beholdes inntil barnet fyller åtte år, med mulighet for forlengelse i visse livssituasjoner.

• Når barnet har fylt tre år, stilles det krav om at forsørgeren enten er under utdanning, er helt eller delvis i arbeid eller står tilmeldt arbeidsformidlingen.

• Overgangsstønaden foreslås økt med nær 10 000 kroner i året.

Kapittel 5 Lav grunnpensjon til pensjonister som har ektefelle med egen inntekt

Fra 1. januar 1998

Departementet følger opp forslaget i Velferdsmeldingen om at grunnpensjon til pensjonist med ektefelle som har egen inntekt, skal reduseres til samme nivå som for en pensjonist som er gift med en pensjonist. Etter dagens regler er grunnpensjonen til en enslig pensjonist og en pensjonist med selvforsørget ektefelle høyere enn grunnpensjonen til en pensjonist som er gift med en pensjonist. For å skjerme pensjonister med lav inntekt, foreslås det at grunnpensjonen bare skal reduseres når ektefellen har egen inntekt over to ganger folketrygdens grunnbeløp, det vil si over 82 000 kroner pr 1. mai 1996. Endringen får tilsvarende betydning for samboerpar som er trygderettslig likestilt med ektepar, det vil si samboerpar som tidligere har vært gift med hverandre og/eller har felles barn. Endringen foreslås gjennomført fra 1. mai 1997 samtidig med ny folketrygdlov.

Del II Andre materielle endringer i folketrygdloven

Kapittel 6 Avvikling av ordningen med redusert pensjon under innleggelse i somatiske sykehusavdelinger

Fra 1. mai 1997

Det foreslås å avvikle ordningen med redusert pensjon under opphold i somatiske sykehus. Forslaget er tidligere behandlet av sosialkomiteen i Innst S nr 85, jf Dokument nr 8:99 for 1944-95. Ordningen vil inntil videre bli opprettholdt for andre statlige og fylkeskommunale helseinstitusjoner, blant annet psykiatriske sykehus og for spesialsykehjem, hvor pasienten bor over lengre tid og hvor det ikke er egenbetalingsordninger. Her anses det hensiktsmessig å avvente utviklingen når det gjelder brukerbetaling i kommunale alders- og sykehjem, som er under utredning.

Kapittel 7 Omsorgspenger ved barns og barnepassers sykdom for foreldre med samværsrett

Fra 1. mai 1997

Det foreslås en endring i bestemmelsene om omsorgspenger ved barns og barnepassers sykdom. I dag er retten begrenset til foreldre som har den daglige omsorgen for barnet. Ordningen foreslås utvidet til også å gjelde foreldre som ikke bor sammen med barnet, men har samværsrett.

DEL III Lovtekniske tilpasninger og korreksjoner av forslagene i Ot prp nr 29 (1995-96)

Kapittel 8 Videreføring av forslag fremmet i Ot prp nr 4 for 1996-97

Fra 1. mai 1997

Det foreslås å innarbeide lovendringer i gjeldende folketrygdlov som er lagt fram etter at Ot prp nr 29 (1995-96) Om ny folketrygdlov ble lagt fram. I Ot prp nr 4 av 11. oktober 1996 legges det fram forslag til endringer i folketrygdloven som delvis skal tre i kraft 1. januar 1997 og delvis 1. mars 1997 (endringer i sykepengeordningen).

Disse lovforslagene i gjeldende lov, må tilpasses ny folketrygdlov fra 1. mai 1997. Forslagene gjelder:

• Endringer i sykepengeordningen.

• Avkorting av alderspensjon fra folketrygden før fylte 70 år.

• Overføring av ansvar for skyssutgifter i hjemmesykepleietjenesten fra folketrygden til kommunene.

• Finansieringsansvaret for tekniske hjelpemidler til funksjonshemmede overføres fra kommuner og fylkeskommuner til folketrygden.

• Anke over vedtak av hjelpemiddelsentralene.

Kapittel 9 Korreksjoner i forslag til lov om folketrygd

Fra 1. mai 1997

Endelig foreslås enkelte korreksjoner og justeringer i forslaget til ny folketrygdlov i Ot prp nr 29 (1995-96).