Del 3
Lovtekniske tilpasninger og korreksjoner av forslag i Ot prp 29 (1995-96)

8 Videreføring av forslag fremmet i Ot prp nr 4 (1996-97) (Samleproposisjon) - Tilpassing til ny folketrygdlov

8.1 Innledning

I Ot prp nr 4 (1996-97) er det foreslått endringer i reglene om

• Sykepengeordningen

• Avkorting av alderspensjon når en pensjonist under 70 år har pensjonsgivende inntekt

• Skyssutgifter i hjemmesykepleien

• Finansieringsansvaret for hjelpemidler til funksjonshemmede skoleelever overføres fra kommunene til trygden

• Anke over vedtak av hjelpemiddelsentralene.

De nevnte endringene er foreslått å tre i kraft delvis 1. januar og delvis 1. mars 1997, det vil si før 1. mai 1997 da ny folketrygdlov forutsettes å tre i kraft. Endringsforslagene i Ot prp nr 4 (1996-97) er begrenset til gjeldende folketrygdlov. I proposisjonen her innarbeides derfor de aktuelle endringsforslagene i forslaget til ny folketrygdlov, som er lagt fram i Ot prp nr 29 (1995-96).

8.2 Skyssutgifter i hjemmesykepleien

Etter gjeldende lov § 2-6 nr 3 har helsepersonell som foretar undersøkelse eller behandling rett til skyssgodtgjørelse fra folketrygden når pasienten på grunn av sin helsetilstand ikke kan møte fram på behandlingsstedet. Rett til skyssgodtgjørelse ved hjemmebesøk har også helsepersonell ansatt i hjemmesykepleien, helsepersonell knyttet til helsestasjon og helsepersonell ansatt ved familievernkontor.

I Ot prp nr 4 for 1996-97 punkt 4 er det foreslått at ansvaret for skyssutgifter i hjemmesykepleien skal overføres fra folketrygden til kommunene.

Reiseutgifter for behandlingspersonell er omtalt i § 5-19 i forslaget til ny lov om folketrygd. Dekning av reiseutgifter for helsepersonell som er ansatt i hjemmesykepleien, er omtalt i andre ledd. Denne bestemmelsen endres slik at adgangen til å dekke reiseutgifter for helsepersonell som er ansatt i hjemmesykepleie, tas ut av lovteksten ( § 5-19 andre ledd).

Departementet viser til lovforslaget § 5-19 andre ledd og Ot prp nr 29 (1995-96).

8.3 Endringer i sykepengeordningen

8.3.1 Arbeidsgiverperiodens lengde

I Ot prp nr 4 (1996-97) er det foreslått å utvide arbeidsgiverens ansvar for sykepenger til arbeidstakere ved at arbeidsgiverperioden utvides fra to til tre uker. Det vises til punkt 2.1 i den nevnte odelstingsproposisjonen.

Endringene foreslås gjennomført i gjeldende folketrygdlov fra 1. mars 1997.

Endringsforslagene følges opp i proposisjonen her med endringer i forslaget til ny folketrygdlov §§ 8-12, 8-14, 8-17, 8-19, 8-24, 8-33 og 8-55 og i ferieloven § 10.

Det vises til lovforslaget.

8.3.2 Sykepenger under behandling i forbindelse med sterilisering

I Ot prp nr 4 for 1996-97 punkt 2.2, er det foreslått at det i gjeldende folketrygdlov § 3-2 nr 1 andre ledd tas inn en ny bokstav g med direkte anvisning på rett til sykepenger ved arbeidsuførhet som følge av steriliseringsinngrep.

Det nevnte forslaget til endring av gjeldende lov § 3-2 nr 1 følges opp ved at det i forslaget til ny folketrygdlov § 8-4 andre ledd tilføyes en ny bokstav j.

Det vises til lovforslaget.

8.4 Skolehjelpemidler

I Ot prp nr 4 for 1996-97 punkt 5, er det foreslått at finansieringsansvaret for tekniske hjelpemidler til funksjonshemmede skoleelever overføres fra kommuner og fylkeskommuner til folketrygden. Formålet med overføringen av finansieringsansvaret for skolehjelpemidler er å utnytte de samlede ressursene på en bedre måte og sikre de funksjonshemmede elevene lik behandling.

Endringen skal tre i kraft fra 1. januar 1997.

Det er lagt fram forslag til endring i gjeldende folketrygdlov § 5A-8 andre ledd. Det må gjøres tilsvarende endring i forslaget til ny folketrygdlov.

Kapittel 10 i ny lov om folketrygd omhandler ytelser under medisinsk rehabilitering. Et medlem som fyller vilkårene i § 10-5 eller § 10-6, kan få stønad til hjelpemidler m m i form av utlån tilskott eller lån.

Etter § 10-7 første ledd bokstav a kan det gis stønad i form av hjelpemidler, herunder høreapparater Det foreslås at skolehjelpemidler kan gis etter bestemmelsens bokstav a og at høreapparater flyttes til ny bokstav b. Forslag til ny folketrygdlov § 10-7 bokstavene b til og med g foreslås gitt nye bokstaver c til og med h.

Departementet viser til lovforslaget § 10-7 første ledd.

8.5 Avkorting av alderspensjon fra folketrygden mot arbeidsinntekt før fylte 70 år

I Ot prp nr 4 (1996-97) er det i punkt 3 foreslått å endre bestemmelsene i gjeldende lov § 7-10 om avkorting av alderspensjon når pensjonisten er under 70 år og har pensjonsgivende inntekt.

Det er foreslått følgende endringer:

• Bestemmelsen om at summen av pensjon og pensjonsgivende inntekt ikke kan overstige tidligere inntekt oppheves.

• Pensjonen reduseres med 40 prosent av inntekt over grunnbeløpet mot i dag 50 prosent.

• Pensjonen skal ikke reduseres for pensjonsgivende inntekt som er et etterslep fra avsluttet virksomhet.

I proposisjonen her følges de nevnte endringsforslagene opp med endringer i forslaget til ny folketrygdlov § 19-6 andre og tredje ledd og nytt fjerde ledd. Se lovforslaget.

8.6 Anke over vedtak av hjelpemiddelsentralene

I forbindelse med at hjelpemiddelsentralene gis adgang til å avslå søknader om hjelpemidler foreslår departementet i Ot prp nr 4 (1996-97) i punkt 6, å endre gjeldende lov § 14-7 nr 3. Endringen innebærer at avslag på søknad om hjelpemidler fra en hjelpemiddelsentral skal kunne påankes i samme utstrekning som avslag fra et trygdekontor. Det foreslås at gjeldende folketrygdlov § 14-7 nr 3 endres med virkning fra 1. januar 1997.

Endringsforslaget følges opp i proposisjonen her ved at forslaget til ny folketrygdlov § 21-12 første ledd endres.

Det vises til lovforslaget.

8.7 Avtalefestet pensjon med statstilskott - adgang til tilbakekreving

I Ot prp nr 4 (1996-97) er det foreslått å ta inn en klar hjemmel for tilbakekreving av for mye utbetalt pensjon/feilutbetaling i lov om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon ved å vise til folketrygdlovens bestemmelser om tilbakekreving etter feilutbetaling. Forslaget videreføres i ny folketrygdlov ved å endre paragrafhenvisningene i lov om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon § 2 bokstav d. Det vises til lovforslaget.

9 Korreksjoner i forslag til lov om folketrygd (Ot prp nr 29 for 1995-96)

9.1 Innledning

Departementet la ved Ot prp nr 29 (1995-96) fram forslag til ny folketrygdlov. Forslaget er en kodifisering og konsolidering av folketrygdens regelverk. Det vil si at forslaget innebærer en teknisk reform med sikte på forenkling og klargjøring av folketrygdens regelverk. Forslaget er nærmest en fullstendig omskriving og omredigering med få og ubetydelige materielle endringer.

En så omfattende omarbeiding som forslaget til ny folketrygdlov, innebærer alltid fare for utilsiktede endringer og uheldige beskrivelser av både gjeldende og nytt regelverk. På oppfordring fra departementet har derfor Rikstrygdeverket gjennomgått proposisjonen og foreslått visse korreksjoner som følges opp nedenfor.

9.2 Personer med rettigheter i andre trygdeordninger. Forslag til ny folketrygdlov § 2-13

Etter gjeldende folketrygdlov § 1-3 andre ledd skal personer som ikke mottar pensjon fra folketrygden, og som har en utenlandsk pensjonsytelse minst tilsvarende minstepensjonen, bare være pensjonstrygdet i perioder de har pensjonsgivende inntekt. En person regnes som pensjonstrygdet når vedkommende er trygdet med rett til ytelser etter kapitlene 7 (alderspensjon), 8 (uførepensjon, grunnstønad og hjelpestønad), og 10 (pensjon, overgangsstønad, stønad til barnetilsyn, utdanningsstønad og nedkomststønad til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier samt barnepensjon).

I forslaget til ny folketrygdlov er begrepet pensjonstrygdet ikke benyttet. Bestemmelsen i forslaget til ny folketrygdlov § 2-13 første ledd om personer med utenlandsk pensjon, er derfor omformulert. Etter forslaget skal den aktuelle persongruppen opptjene rett til pensjon fra folketrygden bare i perioder vedkommenede har pensjonsgivende inntekt eller mottar pensjon fra folketrygden. Formuleringen innebærer en utilsiktet materiell endring. Etter gjeldende regelverk kan det bare gis grunnstønad og hjelpestønad til en person som er pensjonstrygdet, det vil si en person som har rett til ytelser etter pensjonskapitlene. Denne begrensningen går ikke fram av forslaget. Tilsvarende gjelder for ytelser til gjenlevende ektefelle.

Departementet foreslår at § 2-13 første ledd omformuleres slik at bestemmelsen får samme materielle innhold som § 1-3 andre ledd i gjeldende lov. Det vises til lovforslaget.

9.3 Revurdering av grunnstønad og hjelpestønad. Forslag til ny folketrygdlov § 6-7

Forslaget til ny folketrygdlov § 6-7 første ledd er så og si identisk med § 3 første ledd i forskrift om ytelse av grunnstønad og hjelpestønad fastsatt med hjemmel i folketrygdloven § 8-2. Ordlyden er likevel noe uheldig da den gir inntrykk av at det ikke er aktuelt å revurdere hjelpestønadens størrelse dersom forholdene forandrer seg.

Departementets foreslår at forslagets § 6-7 første ledd omformuleres slik at en unngår tvil om i hvilken utstrekning hjelpestønad, herunder forhøyet hjelpestønad, kan revurderes. Det vises til lovforslaget.

9.4 Sykepenger til personer med uførepensjon. Forslag til ny folketrygdlov § 8-50

Etter § 3 i forskrift fastsatt ved kongelig resolusjon den 7. april 1978 med hjemmel i folketrygdloven § 3-3 nr 2 skal sykepengegrunnlaget for en person som mottar gradert uførepensjon, fastsettes ut fra antatt årlig arbeidsinntekt etter bestemmelsene som gjelder for selvstendig næringsdrivende.

Forslaget til ny folketrygdlov § 8-50 andre ledd sammenholdt med merknadene til bestemmelsen kan medføre tvil om hvordan sykepengegrunnlaget skal fastsettes for personer med gradert uførepensjon. Departementet foreslår derfor at forslagets § 8-50 andre ledd andre punktum endres slik at det blir klart at bestemmelsen om sykepengegrunnlaget for selvstendig næringsdrivende i forslagets § 8-35 skal legges til grunn. Det vises til lovforslaget.

9.5 Sykepenger ved yrkesskade. Forslag til ny folketrygdlov § 8-55

Etter gjeldende folketrygdlov § 3-17 gjelder ikke den vanlige opptjeningstiden/ventetiden på to uker for rett til sykepenger ved yrkesskade. Etter § 3-6 nr 1 andre ledd gjelder heller ikke opptjeningstiden på to uker før arbeidsgiver plikter å betale sykepenger. Bestemmelsen i § 3-6 nr 1 andre ledd er ikke direkte presisert i forslaget til ny folketrygdlov § 8-18.

I § 3 i forskrifter om frivillig tilleggstrygd for sykepenger for selvstendig næringsdrivende gitt med hjemmel i folketrygdloven § 3-10, går det fram at det ikke ytes sykepenger for arbeidsuførhet i de første fire ukene regnet fra trygdekontoret mottok søknad om forsikring for tillegg til sykepenger. Ved yrkesskade gjelder det likevel ingen slik opptjeningstid. Tilsvarende gjelder for oppdragstakere etter § 5 i forskrifter om sykepenger og frivillig tilleggstrygd for oppdragstakere gitt med hjemmel i § 3-18A. Bestemmelsen om opptjeningstid på fire uker er innarbeidet i forslag til ny folketrygdlov § 8-36 andre ledd og § 8-39 andre ledd. Unntaksbestemmelsen som gjelder ved yrkesskade, er imidlertid utelatt for begge grupper.

Departementet foreslår at bestemmelsene om sykepenger ved yrkesskade i forslagets § 8-55 bokstav a gis tilføyelser om dette, slik at gjeldende rett opprettholdes. Det vises til lovforslaget.

9.6 Dokumentasjon av barns eller barnepassers sykdom. Forslag til ny folketrygdlov § 9-8

I forslaget til ny folketrygdlov § 9-8 fjerde ledd er det uttalt at § 8-27 første ledd gjelder tilsvarende. Henvisningen innebærer blant annet at arbeidsgiveren kan bestemme at arbeidstakeren skal miste retten til sykepenger på grunnlag av egenmelding dersom arbeidstakeren i løpet av 12 måneder har hatt fire egenmeldinger. Dette ikke i samsvar med § 1 i forskrifter om barns og barnepassers sykdom gitt med hjemmel i folketrygdloven § 3-22. Arbeidsgiveren kan bare frata arbeidstakeren retten til å nytte egenmelding ved barns eller barnepassers sykdom når arbeidsgiveren har rimelig grunn til å anta at fraværet ikke skyldes sykdom.

For å opprettholde gjeldende rett foreslår departementet at henvisningen i § 9-8 fjerde ledd begrenses til § 8-27 første ledd bokstav b. Det vises til lovforslaget.

9.7 Stønad til motorkjøretøy eller annet transportmiddel. Forslag til ny folketrygdlov § 10-7

I forslaget til ny folketrygdlov § 10-7 første ledd bokstav g er det uttalt at et medlem som fyller vilkårene i § 10-5 eller 10-6, kan få stønad i form av utlån av, tilskott til eller lån til kjøp av motorkjøretøy eller annet transportmiddel. Ordlyden er uheldig fordi stønadsformen er blitt lagt om slik at resirkulerbare biler i utgangspunktet skal være førstevalget ved stønad til bil.

Departementet foreslår at ordene «kjøp av» tas ut av lovteksten i § 10-7 første ledd bokstav g, slik at det ikke er tvil om at stønad skal gis til tidligere trygdefinansiert bil som egner seg til resirkulering. Det vises til lovforslaget.

9.8 Forutgående medlemskap - uføretidspunktet. Forslag til ny folketrygdlov § 12-2

I forslaget til ny folketrygdlov § 12-2 første ledd er det vist til bestemmelsene om uføretidspunktet i § 12-10. Det er imidlertid bare § 12-10 første ledd som er aktuelt ved vurderingen av forutgående medlemskap, se gjeldende lov § 8-1 nr 1 første ledd bokstav b og § 8-3 første ledd.

For å gjøre forslagets § 12-2 første ledd klarere foreslår departementet at henvisningen endres til § 12-10 første ledd. Det vises til lovforslaget.

9.9 Stønadsperioden for fødselspenger. Forslag til ny folketrygdlov § 14-7

I gjeldende lov § 3A-4 tredje ledd tredje punktum er det vist til § 3A-7 første ledd. Tilsvarende bestemmelse i forslagets § 14-7 tredje ledd andre punktum har ingen henvisning.

For å unngå tvil om forståelsen av forslagets § 14-7 tredje ledd andre punktum foreslår departementet at det tas inn en henvisning til § 14-9 første ledd som svarer til gjeldende lov § 3A-7 første ledd. Det vises til lovforslaget.

9.10 Tidskonto for selvstendig næringsdrivende m fl. Forslag til ny folketrygdlov §§ 14-21 til 14-26 og § 14-29

Ved lov 14 juni 1996 nr 34 ble det ved endringer i folketrygdloven kapittel 3B åpnet adgang også for selvstendig næringsdrivende til å benytte seg av tidskontoordningen, se Ot prp nr 31 (1995-96). Disse endringene er ikke innarbeidet i kapittel 14 i forslaget til ny folketrygdlov, se Ot prp nr 29 (1995-96).

De nevnte endringene i gjeldende lov kapittel 3B følges opp med endringer i forslaget til ny folketrygdlov §§ 14-21 til 14-26 og 14-29. Med unntak av at ordet oppdragstaker er erstattet av ordet frilanser i samsvar med forslaget til ny folketrygdlov, er lovendringene tatt inn uendret.

9.11 Samordning av ytelser til tidligere familiepleier og gjenlevende ektefelle. Forslag til ny folketrygdlov § 16-10

Slik forslaget til ny folketrygdlov kapitlene 16 og 17 er utformet, kan det oppstå tilfeller da en person fyller vilkårene for pensjon eller overgangsstønad både som tidligere familiepleier og som gjenlevende ektefelle.

Departementet finner at det på samme måte som for andre ytelser bør være en samordningsbestemmelse som innebærer at vedkommende får beholde den største av ytelsene. Denne samordningsbestemmelsen foreslås tatt inn som et nytt sjette ledd i forslagets § 16-10. Det vises til lovforslaget.

9.12 Barnepensjon når foreldreansvaret overtas etter barneloven § 36. Forslag til ny folketrygdlov § 18-6

Når en enslig person overtar foreldreansvaret etter barneloven § 36 skal det etter folketrygdloven § 10-11 nr 9 bare ytes barnepensjon når begge foreldrene er døde. Tilsvarende bestemmelse er innarbeidet i § 18-6 i forslaget til ny folketrygdlov.

Etter de vanlige reglene for barnepensjon regnes begge foreldrene som døde når moren er død og farskapet ikke er fastslått, se lovens § 10-11 nr 4 andre ledd og forslaget til ny folketrygdlov § 18-5 fjerde ledd. Dette alternativet er ikke nevnt i bestemmelsen om foreldreansvar etter barneloven § 36, men det er naturlig at regelen også skal gjelde i disse tilfellene. Slik blir den også oppfattet i dag.

For å klargjøre regelverket foreslår departementet at forslaget til ny folketrygdlov § 18-6 endres, slik at det går klart fram at barnet regnes som foreldreløs når moren er død og farskapet ikke er fastslått. Det vises til lovforslaget.

9.13 Fradrag ved etterbetaling av pensjon o l. Forslag til ny folketrygdlov § 22-8

Etter folketrygdloven § 15-1 nr 3 skal uførepensjon utbetales fra og med den måned pensjonen får virkning selv om vedkommende får sykepenger for måneden. Sykepengene skal imidlertid bare utbetales med det beløp som overstiger uførepensjonen. Det siste følger av § 4 nr 1 i forskrifter om begrensning og opphør av sykepenger for trygdet som mottar uførepensjon eller alderspensjon etter folketrygdloven, eller avtalefestet pensjon etter loven om statstilskott, fastsatt ved kongelig resolusjon den 7. april 1978. Disse bestemmelsene er innarbeidet i forslaget til ny folketrygdlov § 22-12 andre ledd.

I mange tilfeller vil uførepensjon bli gitt med tilbakevirkning slik at pensjonisten får etterbetalt uførepensjon også for måneder vedkommende har mottatt ureduserte sykepenger. Etter § 4 nr 3 i de nevnte forskriftene skal da etterbetalingsbeløpet reduseres. Denne bestemmelsen er utelatt i forslaget til ny folketrygdlov.

For at gjeldende rett skal kunne opprettholdes, foreslår departementet at det i § 22-8 fjerde ledd innarbeides en hjemmel til å gjøre fradrag i etterbetalingsbeløpet.

9.14 Avbrytelse av foreldelse. Forslag til ny folketrygdlov § 22-14 nytt femte ledd

Etter at foreldelsesloven ble endret har det oppstått tvil om lovhjemlet trekk i framtidige ytelser fortsatt avbryter foreldelse. Departementet foreslår derfor at det i forslaget til ny folketrygdlov § 22-14 som gjelder foreldelse, tas inn et nytt femte ledd som gjør det helt klart at foreldelsen avbrytes når trekket er iverksatt.

9.15 Tekniske justeringer som følge av lovendringer i sysselsettingsloven og trygderettsloven

I forslaget til ny folketrygdlov er det i § 26-3 foreslått endringer i blant annet sysselsettingsloven og trygderettsloven. Disse endringsforslagene er bare tekniske tilpasninger til forslaget til ny folketrygdlov. Ved lov 28 juni 1996 nr 56, se Ot prp nr 35 (1995-96), er imidlertid de aktuelle bestemmelsene endret og omredigert, slik at forslagene i Ot prp nr 29 (1995-96) til dels er uaktuelle. Endringsloven trer i kraft 1. januar 1997, mens forslaget til ny folketrygdlov er forutsatt å tre i kraft 1. mai 1997.

Når det gjelder sysselsettingsloven er det gjort så store endringer at departementet finner det mest hensiktsmessig at forslaget til ny folketrygdlov § 26-3 nr 5 Lov 27 juni 1947 nr 9 om tiltak til å fremmes sysselsetting utgår. I stedet tilpasses sysselsettingsloven slik den lyder etter endringsloven av 28. juni 1996 til ny folketrygdlov.

Endringene i trygderettsloven går ut på at reglene om klageprosedyre i dagpengesakene og attføringssakene er lagt om slik at fylkesarbeidskontoret alltid blir ankemotpart til Trygderetten når fylkesarbeidskontoret er klageinstans. Endringene er så pass begrenset at departementet finner det hensiktsmessig å justere forslaget i § 26-3 nr 17 Lov 16 desember 1966 nr 9 om anke til trygderetten.

I forhold til endringsloven av 28. juni 1996 gjøres det bare nødvendige justeringer for å tilpasse bestemmelsene til ny folketrygdlov. Ordlyden blir dermed i samsvar med endringsloven.

Det vises til § 26-3 nr 17 og avsnitt II i lovforslaget.