Del 4
Merknader til de enkelte paragrafer i lovforslaget

10 Merknader til endringer i folketrygdloven

Til § 2-13

Bestemmelsen i ny folketrygdlov § 2-13 gjelder medlemskap for personer med utenlandske pensjonsytelser. Tilsvarende bestemmelser finnes i dag i gjeldende lov § 1-3 andre og tredje ledd.

Ordlyden i forslaget til ny folketrygdlov § 2-13 første ledd er ikke helt i samsvar med gjeldende rett og justeres slik at gjeldende rett opprettholdes. Det vises til omtale i punkt 9.2.

Til § 3-2

Bestemmelsen i ny folketrygdlov § 3-2 gjelder i det vesentlige grunnpensjonens størrelse. I dag følger innholdet av gjeldende lov § 7-2 nr 2, 3 og 4.

Fjerde ledd endres som en følge av forslaget om at pensjonister som har ektefelle med egen inntekt, skal ha grunnpensjon på samme nivå som en pensjonist med ektefelle som selv er pensjonist. På grunn av økt tekstmengde og for å gjøre bestemmelsen klarere er leddet omredigert.

Se kapittel 5.

Til § 3-21

Forslag til ny folketrygdlov § 3-21 gir regler om tilleggspensjon for fødte og unge uføre som er født etter 1942. Bestemmelsen er innholdsmessig i samsvar med gjeldende lov § 8-4 nr 3 tredje ledd.

Første ledd inneholder vilkårene for å få medregnet framtidige pensjonspoeng med minst 3,30 for hvert år. Etter forslaget her innskjerpes det medisinske vilkåret som også må være klart dokumentert. Se punkt 2.4.

Nytt sjette ledd angir vilkårene for å beholde retten til tilleggspensjon etter første ledd for personer som er yrkesaktive etter fylte 24 år uten å ha uførepensjon på forhånd. Disse beholder garantien om et framtidig poengtall på minst 3,30, hvis det er klart dokumentert at vilkårene i første ledd var oppfylt før fylte 24 år og at kravet settes fram før fylte 34 år. Dette innebærer en materiell endring i forhold til gjeldende rett. Se punkt 2.5.

Nytt sjuende ledd lovfester gjeldende praksis for uførepensjonister som har garantert tilleggspensjon før de begynner å arbeide. Disse beholder retten til tilleggspensjon etter første ledd uten tidsbegrensning hvis de senere faller ut av arbeidslivet. Se punkt 2.5.

Til § 3-22

Bestemmelsen har særregler om sluttpoengtallet for personer som er født før 1943 og som ble født uføre eller har tapt minst halvparten av inntektsevnen før fylte 24 år. Bestemmelsen tilsvarer gjeldende lov § 7-3 nr 3 første og andre ledd.

Andre ledd bokstav b endres som følge av at det tilføyes en ny bokstav d. Bokstav c endres slik at gjeldende sluttpoengtall på 3,00 opprettholdes bare for personer som er født i årene 1926-1930, og som er blitt alderspensjonister.

Ved en ny bokstav d forhøyes sluttpoengtallet til 3,30 for uførepensjonister som er født i årene 1931-1942. Disse får da samme garanterte poengtall som fødte og unge uføre født etter 1942, jf gjeldende lov § 8-4 nr 3 tredje ledd og forslag til ny lov § 3-21. Se punkt 2.3.

Til § 3-27

Bestemmelsen gjelder reduksjon av pensjonsytelser m m fra folketrygden når stønadsmottakeren er innlagt i helseinstitusjon med rett til fri forpleining fra det offentlige. Tilsvarende bestemmelser finnes i dag i gjeldende lov § 7-9 med forskrifter.

I første ledd tilføyes et nytt andre punktum, slik at de aktuelle folketrygdytelsen opprettholdes uredusert under opphold i somatiske avdelinger i sykehus. Første ledd andre punktum blir dermed nytt tredje punktum. Se omtale i kapittel 6.

Til § 5-19

I Ot prp nr 4 for 1996-97 er det i punkt 4 foreslått at ansvaret for skyssutgifter i hjemmesykepleien skal overføres fra folketrygden til kommunene.

Dette følges opp ved at § 5-19 andre ledd i ny folketrygdlov endres. Se punkt 8.2

Til § 6-4 andre ledd

Bestemmelsen gjelder hjelpestønad, som i dag er regulert i gjeldende lov § 8-2 andre ledd.

Det innføres en ny sats 0 for hjelpestønad til hjelp i huset (som er avviklet for nye tilfeller fra 1992), og en høyere sats 1 for tilsyn og pleie. Ordet «satsen» i andre ledd endres derfor til «satsene». Se kapittel 3.

Til § 6-5

Bestemmelsen gjelder forhøyet hjelpestønad. Tilsvarende bestemmelser finnes i dag i forskrifter gitt med hjemmel i den gjeldende lov § 8-2.

I andre ledd endres høyeste sats for forhøyet hjelpestønad til 6 ganger ordinær sats mot i dag 5,6 ganger ordinær sats. Videre endres ordene «ordinær hjelpestønad» til «ordinær hjelpestønad for tilsyn og pleie». Det vises til merknadene til § 6-4 om en ny sats 0 for hjelpestønad til hjelp i huset og en høyere sats 1 for tilsyn og pleie.

Fjerde ledd oppheves som overflødig fordi nedre aldersgrense for rehabiliteringspenger og uførepensjon fra 1. januar 1998 er foreslått hevet fra 16 til 18 år, som er øvre grense for rett til forhøyet hjelpestønad.

Se punkt 2.2.3 og kapittel 3.

Til § 6-7 første ledd

Bestemmelsen gjelder revurdering av grunnstønad og hjelpestønad. Tilsvarende bestemmelser finnes i dag i forskrifter gitt med hjemmel i gjeldende lov § 8-2.

Bestemmelsen justeres for å rette opp en språklig unøyaktighet. Se omtale under punkt 9.3.

Til § 8-4

I Ot prp nr 4 for 1996-97 er det under punkt 2.2 foreslått å endre gjeldende lov § 3-2 nr 1 slik at arbeidsuførhet i forbindelse med behandling for sterilisering gir rett til sykepenger. Endringsforslaget følges opp ved at § 8-4 andre ledd gis en ny bokstav j. Se punkt 8.3.2.

Til § 8-12

Bestemmelsen gjelder antall sykepengedager som dekkes av trygden. Tilsvarende reguleres i gjeldende lov § 3-12A.

I Ot prp nr 4 for 1996-97 er det under punkt 2.1 foreslått at arbeidsgiverperioden forlenges fra to til tre uker. Som en konsekvens av dette forslaget er gjeldende lov § 3-12A foreslått endret slik at trygdens stønadstid reduseres tilsvarende. Endringsforslaget følges opp ved at § 8-12 første ledd i ny folketrygdlov endres. Se punkt 8.3.1.

Andre ledd som regulerer når ny stønadstid begynner å løpe, endres i samsvar med utvidelsen av arbeidsgiverperioden.

Til § 8-14 andre ledd

Etter denne bestemmelsen kan det gis reisetilskott i stedet for sykepenger. Tilsvarende bestemmelser finnes i gjeldende lov § 3-1 nr 2.

Etter andre ledd gis det reisetilskott til arbeidstakere fra trygden etter arbeidsgiverperioden. For andre grupper gis det reisetilskott etter 14 dagers ventetid. I Ot prp nr 4 for 1996-97 er det under punkt 2.1 foreslått at arbeidsgiverperioden forlenges fra to til tre uker. Bestemmelsen endres i samsvar med dette, slik at arbeidstakere kan få reisetilskott etter tre uker. Til andre ytes reisetilskottet fortsatt etter to uker. Se punkt 8.3.1.

Til § 8-17

Bestemmelsen gir en oversikt over når trygden yter sykepenger.

I Ot prp nr 4 for 1996-97 er det under punkt 2.1 foreslått at arbeidsgiverperioden forlenges fra to til tre uker. Som en konsekvens endres første ledd bokstav b slik at trygden yter sykepenger i de første tre ukene mot i dag de to første ukene. Se punkt 8.3.1.

Til § 8-19

Bestemmelsen regulerer arbeidsgiverens ansvar for sykepenger. Tilsvarende bestemmelser er i gjeldende lov § 3-5 nr 2 og § 3-6 nr 3. I Ot prp nr 4 for 1996-97 er det under punkt 2.1 foreslått at arbeidsgiverperioden forlenges fra to til tre uker. Som en konsekvens endres første, tredje og fjerde ledd. Se punkt 8.3.1.

Til § 8-24

Bestemmelsen gjelder retten til å nytte egenmelding. Tilsvarende bestemmelser finnes i gjeldende lov § 3-12 med tilhørende forskrifter. I Ot prp nr 4 for 1996-97 er det under punkt 2.1 foreslått at arbeidsgiverperioden forlenges fra to til tre uker. Fjerde ledd endres som en konsekvens av dette forslaget. Se punkt 8.3.1.

Til § 8-33

Bestemmelsen regulerer trygdens ansvar for feriepenger av sykepenger. Tilsvarende bestemmelser finnes i dag i gjeldende lov §§ 3-5 og 3-7. I Ot prp nr 4 for 1996-97 er det under punkt 2.1 foreslått at trygdens ansvar for feriepenger reduseres med en uke fra 10 til 9 uker. Som en konsekvens av dette forslaget endres første ledd. Se punkt 8.3.1.

Til § 8-50

Bestemmelsen gjelder sykepenger til medlemmer med uførepensjon. Tilsvarende bestemmelser finnes i dag i forskrifter gitt med hjemmel i folketrygdloven § 3-3 nr 2. Andre ledd endres slik at det blir helt klart at gjeldende rett om fastsetting av sykepengegrunnlaget opprettholdes, se punkt 9.4.

Til § 8-55 bokstav a

Bestemmelsen gjelder sykepenger ved yrkesskade. Tilsvarende bestemmelser finnes i gjeldende lov § 3-17, hvor det ved yrkesskade blant annet er gjort unntak fra kravet om to ukers arbeid eller virksomhet (opptjeningstid/ventetid) for rett til sykepenger. Unntaket gjelder også arbeidsgivers plikt til å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden, jf gjeldende lov § 3-6 nr 1 andre ledd.

I bokstav a gjøres det unntak fra kravet om en opptjeningstid på to uker for rett til sykepenger, men det er ikke direkte presisert at unntaket også gjelder for arbeidsgiverperioden. Det tilføyes derfor at unntak fra opptjeningstid også gjelder for arbeidsgivers plikt til å betale sykepenger etter ny folketrygdlov § 8-18.

Etter den gjeldende lov §§ 3-10 og 3-18A er det gitt forskrifter om at det ved yrkesskade skal gjøres unntak fra opptjeningstiden/ventetiden på fire uker for rett til tilleggstrygd for sykepenger til selvstendig næringsdrivende og oppdragstakere/frilansere. Disse forskriftsbestemte unntak er ikke tatt med i ny folketrygdlov. Det tas inn tilføyelser om dette med henvisning til §§ 8-36 og 8-39.

Bestemmelsen blir dermed i samsvar med gjeldende rett, se punkt 9.5.

Til § 8-55 bokstav f

Bestemmelsen gjelder begrensningene i stønadstidens lengde for sykepenger fra trygden. I Ot prp nr 4 for 1996-97 er det under punkt 2.1 foreslått at arbeidsgiverperioden forlenges fra to til tre uker. Stønadstidens lengde for arbeidstakere justeres i samsvar med dette forslaget. Se omtale under punkt 8.3.

Til § 9-5

Bestemmelsen gjelder omsorgspenger til arbeidstakere ved barns og barnepassers sykdom. Tilsvarende bestemmelser finnes i gjeldende lov § 3-22.

Første ledd endres slik at en arbeidstaker med samværsrett kan få omsorgspenger uten at vedkommende har den daglige omsorgen for barn. Bestemmelsen må ses i sammenheng med endringen i § 9-6 der det i et nytt femte ledd kreves samværsavtale for slik rett. Se punkt 7.3.

Til § 9-6

Bestemmelsen gjelder antall stønadsdager ved barns og barnepassers sykdom. Tilsvarende er regulert i gjeldende lov § 3-22.

Som en konsekvens av at også personer som har samværsrett med barn, kan gis omsorgspenger, tilføyes det et nytt femte ledd. Bestemmelsen må ses i sammenheng med forslaget til endring av § 9-5. Se punkt 7.3.

Femte ledd i forslaget til ny folketrygdlov § 9-6 blir dermed nytt sjette ledd, samtidig som forskriftshjemmelen utvides noe.

Til § 9-8 siste ledd

I bestemmelsen er henvisningen til § 8-27 første ledd unøyaktig og foreslås endret, slik at gjeldende rett opprettholdes. Se punkt 9.6.

Til § 10-4

Bestemmelsen regulerer hvilke aldersgrupper som kan få rehabiliteringspenger. Innholdsmessig svarer bestemmelsen til gjeldende lov § 5A-4.

Nedre aldersgrense i forslaget til ny lov § 10-4 første ledd forhøyes fra 16 til 18 år. Se punkt 2.2.

Til § 10-7

Bestemmelsen gjelder stønadsformer ved medisinsk rehabilitering.

I Ot prp nr 4 for 1996-97 punkt 5.3 er det foreslått å overføre finansieringsansvaret for tekniske hjelpemidler til funksjonshemmede skoleelever, fra kommuner og fylkeskommuner til folketrygden. Gjeldende lov § 5A-8 andre ledd bokstav a er derfor foreslått endret i samsvar med dette.

Endringen følges opp i forslaget til ny folketrygdlov § 10-7 første ledd.

I bokstav a presiseres det at det kan gis stønad til skolehjelpemidler. Videre flyttes bestemmelsen om høreapparater fra bokstav a til ny bokstav b. Forslag til ny folketrygdlov § 10-7 første ledd bokstavene b til og med g blir dermed nye bokstaver c til og med h. Se punkt 8.4.

Første ledd ny bokstav h regulerer stønad fra folketrygden til motorkjøretøy eller annet transportmiddel til funksjonshemmede. Bestemmelsen justeres slik at det klart kommer fram at stønad også kan gis til tidligere trygdefinansiert bil som egner seg for resirkulering. Endringen er i samsvar med praksis. Se punkt 9.7.

Til § 10-14

Paragrafen er en bortfallsbestemmelse som regulerer hvilke ytelser som skal falle bort i den utstrekning man har rett til flere ytelser fra folketrygden. Forholdet reguleres i dag av gjeldende lov § 5A-6 bokstavene a og b.

Under punkt 4.12 foreslås det at overgangsstønaden skal falle bort i den utstrekning vedkommende mottar rehabiliteringspenger, mens det i dag er rehabiliteringspengene som reduseres eller faller bort. Som en konsekvens tas henvisningen til kapittel 15 ut av § 10-14 bokstav b.

Til § 11-15

Bestemmelsen regulerer hvilke ytelser som skal falle bort i den utstrekning man har rett til flere ytelser fra folketrygden. Forholdet reguleres i dag i gjeldende lov § 5B-13.

Under punkt 4.12 foreslås det at overgangsstønaden skal falle bort i den utstrekning vedkommende mottar attføringspenger, mens det i dag er attføringspenger som reduseres eller faller bort. Som en konsekvens tas henvisningen til kapittel 15 ut av § 11-15 andre ledd bokstav b.

Til § 12-2

Bestemmelsen gjelder forutgående medlemskap, og henviser til § 12-10 om uføretidspunktet. For å gjøre § 12-2 første ledd klarere og i samsvar med gjeldende rett, justeres henvisningen slik at det bare henvises til første ledd i § 12-10. Se punkt 9.8.

Til § 12-4

Bestemmelsen regulerer hvilke aldersgrupper som kan få uførepensjon, og svarer innholdsmessig til gjeldende lov § 8-3 første ledd. Under punkt 2.2 foreslås det at den nedre aldersgrensen forhøyes fra 16 år til 18 år. Bestemmelse endres i samsvar med dette.

Til § 12-7

Bestemmelsen gir regler om hvordan uføregraden skal fastsettes, og følger av gjeldende lov § 8-3 fjerde ledd og forskrift fastsatt med hjemmel i § 8-5 fjerde ledd bokstav a. Uføregraden fastsettes blant annet ut fra pensjonsgivende inntekt i det yrket vedkommende hadde før uførheten inntraff. Dette skal sammenlignes med inntektsmuligheter etter uførheten.

Forskriftshjemmelen i fjerde ledd utvides, slik at det blir adgang til å vektlegge stillingsandel som et moment i uføregradsvurderingen. Se punkt 2.6.3.

Til § 12-12

Bestemmelsen har regler om revurdering av uføregraden. Innholdsmessig er den i samsvar med gjeldende lov § 8-5 tredje ledd første punktum og forskrift om inntektsgrense for revurdering av uførepensjon etter folketrygdloven § 8-5 tredje ledd, fastsatt 20. desember 1989 med hjemmel i § 8-5 fjerde ledd bokstav b.

Andre og tredje ledd i forslag til ny folketrygdlov omarbeides og blir nytt andre ledd, slik at både full og gradert uførepensjon reguleres samme sted. Det nye leddet regulerer friinntektsgrensen, som heves fra et halvt grunnbeløp til et helt grunnbeløp. Også gjeldende praksis om ett års ventetid før man har rett til å tjene friinntekten tas inn i bestemmelsen.

I et nytt tredje ledd tas det inn bestemmelser om at retten til en uførepensjon beholdes under arbeidsforsøk og arbeidstrening. Frysperioden under arbeidsforsøk utvides fra ett år til tre år.

Forskriftshjemmelen i fjerde ledd endres slik at departementet kan gi regler om unntak fra bestemmelsene i andre ledd.

Se punkt 2.6.

Til § 12-17

Bestemmelsen er ny og gjelder avkorting av uførepensjon mot ytelser som arbeidstakeren får fra arbeidsgivere for å slutte i arbeid eller for å redusere arbeidstiden. Se punkt 2.9.

Til § 12-18

Forslag til ny folketrygdlov §12-17 blir ny § 12-18 i forslaget her. Se punkt 2.9.4.

Til § 14-7

Bestemmelsen gjelder stønadsperioden for fødselspenger. For å unngå eventuell tvil om forståelsen av bestemmelsens tredje ledd andre punktum tas det inn en henvisning til § 14-9 første ledd. Se omtale i punkt 9.9.

Til §§ 14-21 til 14-26 og 14-29

Ved lov 14 juni 1996 nr 34 ble det ved endringer i gjeldende lov kapittel 3B åpnet adgang også for selvstendig næringsdrivende å benytte seg av tidskontoordningen, se Ot prp nr 31 (1995-96). Disse endringene er ikke innarbeidet i kapittel 14 i forslaget til ny folketrygdlov, se Ot prp nr 29 (1995-96).

De nevnte endringene følges opp med justeringer i §§ 14-21 til 14-26 og 14-29. Se punkt 9.10.

Til § 15-5

Bestemmelsen gjelder kravet om å være enslig forsørger, og stemmer innholdsmessig med gjeldende lov § 12-1 første ledd, fjerde og femte ledd, § 12-4 første og andre ledd og § 1 i forskrifter gitt ved kongelig resolusjon den 26. september 1980 i medhold av § 12-4 fjerde ledd.

Etter § 1-5 Sivilstand - i forslaget til ny folketrygdlov, er samboerpar som tidligere har vært gift med hverandre eller har felles barn likestilt med ektepar, se gjeldende lov § 18-15 første ledd. Dersom foreldrene bor i samme hus med mindre enn fire boenheter regnes de som samboerpar uansett, se § 18-15 andre ledd i gjeldende lov og § 1-5 fjerde ledd i forslaget til ny folketrygdlov.

I § 15-5 andre ledd i lovforslaget her tas det derfor inn en henvisning til § 1-5 for å unngå eventuell tvil om at denne bestemmelsen også gjelder stønad som enslige forsørgere. I samsvar med praksis er også andre nære boforhold tilføyd i lovteksten.

Se punkt 4.10.

Til § 15-6

Bestemmelsen inneholder regler om når overgangsstønad kan gis.

Forslag til ny folketrygdlov § 15-6 Når stønad kan gis - barnets alder, angir når overgangsstønad, stønad til barnetilsyn, utdanningsstønad og tilskott og lån for å komme i arbeid kan gis. Bestemmelsens innhold følger av gjeldende lov § 10-4 første ledd, jf § 12-3 første ledd, forskrifter fastsatt ved kongelig resolusjon den 26. september 1980 i medhold av § 12-4 fjerde ledd og praksis.

§ 15-6 i forslaget til ny folketrygdlov blir etter forslagene i proposisjonen her overflødig.

Etter forslaget om omlegging av stønadsordningene for enslige forsørgere vil situasjoner for når stønad kan gis, aldersgrenser m v. gå fram av de enkelte bestemmelser om ytelsens art.

I den nye § 15-6 første ledd i lovforslaget her, gjengis vilkårene for rett til overgangsstønad. Bestemmelsen svarer i hovedsak til § 15-7 første ledd i forslag til ny folketrygdlov og tilsvarer § 10-4 første ledd og 12-3 første ledd i gjeldende folketrygdlov.

Andre ledd inneholder de nye bestemmelsene om stønadstid og alder. Overgangsstønaden skal som i dag knyttes til det yngste barnets alder, og stønad kan gis i opptil tre år før dette barnet fyller 8 år. Dersom vedkommende får et nytt barn, knyttes stønadsperioden til det nye barnets alder. Det vil si at før det nye barnet fyller 8 år er det adgang til tre års stønadstid. I tillegg gis overgangsstønad i to måneder før fødselen.

Tredje ledd åpner for at stønadstiden kan forlenges med to år før det yngste barnet fyller 8 år, når stønadsmottakeren trenger utdanning for å bli selvforsørget, det vil si tar nødvendig utdanning. Det stilles vilkår om minst halvtidsutdannelse.

Fjerde ledd gir adgang til å forlenge stønadstiden med seks måneder når forsørgeren må vente på skolestart, et konkret arbeid eller barnetilsyn. Dessuten gis det adgang til seks måneders stønadstid når vedkommende står tilmeldt arbeidsformidlingen. Dette gjelder både etter utløp av den ordinære stønadstiden på tre år og etter utløp av forlenget stønadstid på grunn av nødvendig utdanning. Slik forlengelse skal gis etter en særskilt vurdering og bare én gang.

Etter femte ledd kan overgangsstønad ved samlivsbrudd gis i ett år før det yngste barnet fyller 10 år.

Etter sjette ledd kan det gis overgangsstønad fram det yngste barnet fyller 10 år når forsørgeren eller barnet har en forbigående sykdom som hindrer forsørgeren i å være i arbeid. Med forbigående sykdom menes at den vanligvis ikke bør vare mer enn to år. Kortvarige sykdomsperioder som for eksempel ved influensa, er ikke tilstrekkelig for å forlenge stønadstiden.

Etter sjuende ledd kan stønadstiden forlenges fram til barnet fyller 18 år når det trenger mer tilsyn enn jevnaldrende barn på grunn av funksjonshemming, sykdom eller store sosiale problemer. Adgangen til å utvide stønadstiden etter sjuende ledd er imidlertid ikke knyttet til det yngste barnet.

Etter åttende ledd kan stønadstiden forlenges med ytterligere to år for tidsrom som oppfølgingsleder/brukerkontakt.

I niende ledd er det tatt inne en hjemmel til å gi forskrifter om stønadstid og sammenlegning av stønadstid.

Se nærmere punkt 4.2.

Til § 15-7

Bestemmelsen gjelder overgangsstønadens størrelse.

Bestemmelsen er ny i forhold til forslaget til ny folketrygdlov, hvor bestemmelser om overgangsstønadens størrelse er plassert sammen med vilkårene i § 15-7. Vilkårene er nå foreslått regulert i en egen bestemmelse i § 15-6, og det innføres en separat bestemmelse om «overgangsstønadens størrelse», noe Trygdelovutvalget også foreslo. Se punkt 4.2.4.

Til § 15-8

Bestemmelsen inneholder de nye vilkårene om yrkesrettet aktivitet for å få overgangsstønad.

Etter gjeldende lov kan den enslige forsørgeren velge å være hjemme og få utbetalt full overgangsstønad fram til det yngste barnet er ferdig med tredje skoleår. Aktivitetskrav er følgelig nytt i forhold til gjeldende rett og har heller ingen parallell i forslaget til ny folketrygdlov.

Forslaget til ny folketrygdlov § 15-7 Overgangsstønad, er som nevnt foran innarbeidet i § 15-6, og overgangsstønadens størrelse er regulert i ny § 15-7. For å holde bestemmelsene om vilkår for overgangsstønad mest mulig samlet, blir § 15-8 Refusjon i underholdsbidrag, forskjøvet til § 15-10, idet tidligere § 15-10 Fødselsstønad oppheves. Se punkt 4.5 foran.

I den nye § 15-8 Krav til yrkesrettet aktivitet, tas det inn bestemmelser om yrkesrettet aktivitet som vilkår for å få overgangsstønad.

Etter første ledd stilles det aktivitetskrav for å få rett til overgangsstønad fra det yngste barnet har fylt 3 år. Vedkommende forsørger må fra dette tidspunktet enten være i arbeid, stå tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker eller være under utdanning.

Andre ledd og tredje ledd inneholder bestemmelser om stans av stønad når den enslige moren eller faren selv avslutter et arbeidsforhold eller ikke fyller vilkårene som reell arbeidssøker. Bortfall av stønad reguleres da av bestemmelsene som gjelder for dagpenger.

Etter fjerde ledd presiseres det at overgangsstønaden likevel ikke faller bort dersom det ikke foreligger tilfredsstillende barnetilsynsordning.

Se nærmere punkt 4.3.

Til § 15-9

Forslaget til ny folketrygdlov § 15-9 Arbeidsinntekt mm, gir regler om reduksjon av overgangsstønad på grunn av arbeidsinntekt. Bestemmelsen er innholdsmessig lik gjeldende folketrygdlov § 10-5 nr 3, som får anvendelse for enslige forsørgere ved en henvisning i § 12-3 tredje ledd.

Tredje ledd omhandler folketrygdytelser som er likestilt med arbeidsinntekt. Etter andre punktum er inntektsgrunnlaget for beregning av dagpenger under arbeidsløshet likestilt med arbeidsinntekt. Etter forslag i proposisjonen her skal det i stedet gjøres fradrag for bruttobeløpet for dagpenger. Ordene «dagpenger etter kapittel 4» tas inn i § 15-9 tredje ledd første punktum, og andre punktum i tredje ledd utgår. Se nærmere punkt 4.4.

Til § 15-10

Bestemmelsen er identisk med § 15-8 i forslaget til ny folketrygdlov.

Forslaget til ny folketrygdlov § 15-10 Fødselsstønad til enslig mor, er innholdsmessig i samsvar med gjeldende folketrygdlov § 12-2. Ordningen med engangs fødselsstønad foreslås opphevet, se nærmere punkt 4.5 foran.

Forslaget til ny folketrygdlov § 15-8 Refusjon i underholdsbidrag, er etter dette forskjøvet til § 15-10, slik at bestemmelsene om overgangsstønad kan følge fortløpende i §§ 15-6, 15-7 og 15-8.

Til § 15-11

Bestemmelsen inneholder regler om stønad til barnetilsyn.

Forslag til ny folketrygdlov § 15-11 Stønad til barnetilsyn stemmer innholdsmessig med gjeldende folketrygdlov § 10-2 første ledd, jf § 12-3 første ledd. Bestemmelsen er omarbeidet i samsvar med forslaget i proposisjonen her, se punkt 4.6.

Første ledd er noe endret, og tilpasset aktivitetskravene i forslagets § 15-8 slik at det også kan gis stønad til barnetilsyn når den enslige forsørgeren er tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker. Se punkt 4.3.

Etter andre ledd gis stønad til barnetilsyn ved forbigående sykdom hos forsørgeren i opptil ett år. Etter gjeldende lov er stønad til barnetilsyn begrenset til at vedkommende må overlate tilsynet med barnet/barna på grunn av utdanning eller arbeid utenfor hjemmet. Det er følgelig ingen tilsvarende bestemmelse i forslaget til ny folketrygdlov.

Etter tredje ledd gis stønad til barnetilsyn til barnet er ferdig med fjerde skoleår mot i dag til barnet er ferdig med tredje skoleår. På grunn av seksårsreformen innebærer dette imidlertid ingen realitetsendring, da stønad fortsatt gis til barnet er rundt 10 år. Det blir adgang til å forlenge stønadstiden fram til barnet er 18 år i særlig vanskelige situasjoner.

Etter fjerde ledd skal tilsynsutgiftene dokumenteres, slik det er i dag for å få forhøyet sats.

Etter femte ledd første punktum er stønaden 70 prosent av faktiske tilsynsutgifter opptil et maksimalt beløp som fastsettes av Stortinget. Dette er nytt i forhold til i dag, hvor stønad til barnetilsyn gis etter fastsatte satser uten direkte hensyn til de faktiske utgifter.

Etter femte ledd andre og tredje punktum halveres stønaden ved arbeidsinntekt over 6 ganger grunnbeløpet og den faller helt bort ved inntekt over 8 ganger grunnbeløpet. Dette er også nytt i forhold til i dag, hvor stønad til barnetilsyn ikke behovsprøves.

Til § 15-12

Bestemmelsen inneholder regler om utdanningsstønad.

Forslaget til ny folketrygdlov § 15-12 Utdanningsstønad svarer innholdsmessig til gjeldende folketrygdlov § 10-3 første punktum, jf § 12-3 første ledd.

I første ledd presiseres gjeldende rett om at utdanningen både må være yrkesrettet og nødvendig. Videre presiseres det at det vanligvis ikke gis stønad etter at yrkeskompetanse er oppnådd.

Andre ledd er en presisering av Rikstrygdeverkets retningslinjer om at utdanningsstønad gis i tre år, med mulighet for utvidet stønadstid når det er behov for allmennutdanning som en del av utdanningsplanen.

I tredje ledd presiseres det - i samsvar med dagens praksis - at utdanningsstønad bare gis i tidsrom da den enslige forsørgeren har rett til overgangsstønad.

Fjerde ledd omhandler hva slags utgifter utdanningsstønaden skal dekke, og er i samsvar med praksis.

Femte ledd er en særbestemmelse om utdanningsstønad til enslig mor eller far som deltar som oppfølgingsleder/brukerkontakt i oppfølgingsvirksomhet som tar sikte på å kvalifisere og stimulere enslige forsørgere til arbeid og utdanning (se punkt 4.8).

Sjette ledd gir hjemmel til å fastsette forskrifter, og er identisk med § 15-12 andre ledd i forslag til ny folketrygdlov.

Se punkt 4.7.

Til § 15-13

Bestemmelsen inneholder regler om tilskott for å komme i arbeid.

Forslaget til ny folketrygdlov § 15-13 Tilskott og lån for å komme i arbeid, svarer innholdsmessig til gjeldende folketrygdlov § 10-3 andre ledd, jf § 12-3 første ledd.

I paragrafens overskrift tas ordene «og lån» ut, fordi bestemmelsen begrenses til tilskott til flytteutgifter.

Etter første ledd kan det gis tilskott til flytteutgifter som er nødvendig for å komme i arbeid, og er identisk med § 15-13 første ledd første punktum i forslag til ny folketrygdlov. Resten av § 15-13 i forslaget til ny folketrygdlov utgår.

I nytt andre ledd presiseres det at tilskott bare gis når den enslige forsørgeren flytter før seks måneder etter en periode med rett til overgangsstønad. Bestemmelsen er ny i forhold til forslaget til ny folketrygdlov.

Se nærmere punkt 4.9.

Til §15-14

Forslaget til § 15-14 Forholdet til andre folketrygdytelser mm i ny folketrygdlov, tilsvarer i det vesentligste gjeldende folketrygdlov § 12-4 første ledd.

Paragrafen er en bortfallsbestemmelse som regulerer hvilke ytelser som skal falle bort når man har rett til flere ytelser fra folketrygden. Det foreslås at overgangsstønad skal falle bort i den utstrekning vedkommende mottar rehabiliteringspenger eller attføringspenger, mens det nå er motsatt. Det foreslås i et nytt andre ledd at stønad til barnetilsyn faller bort i den utstrekning barnet får hjelpestønad utover laveste sats for tilsyn og pleie. Se punkt 4.12.

Til § 16-8

Forslaget til ny folketrygdlov § 16-8 Arbeidsinntekt m.m., som gjelder etterlatt familiepleier, har tilsvarende bestemmelser om avkorting av overgangsstønad som enslige forsørgere og gjenlevende ektefelle. Når det gjelder dagpengemottakere foreslås det en liberalisering, som også skal gjelde etterlatt familiepleier, se punkt 4.11.

Ordene «dagpenger etter kapittel 4» tas etter dette inn i § 16-8 tredje ledd første punktum, mens siste punktum i tredje ledd oppheves.

Til § 16-9

Bestemmelsen gjelder utdanningsstønad og tilskott til tidligere familiepleier for å komme i arbeid. Endringen er en konsekvens av endringen av § 15-13. Se punkt 4.11.

Til § 16-10

Slik forslaget til ny folketrygdlov kapitlene 16 og 17 er utformet, kan det oppstå tilfeller da en person fyller vilkårene for pensjon eller overgangsstønad både som tidligere familiepleier og som gjenlevende ektefelle. Departementet finner derfor at det på samme måte som for andre ytelser bør tas inn en samordningsbestemmelse i et nytt sjette ledd. Se omtale i punkt 9.11.

Til § 17-6

Paragrafen inneholder bestemmelsene om vilkår for overgangsstønad for gjenlevende ektefelle.

Forslaget til § 17-6 i ny folketrygdlov, svarer innholdsmessig til § 10-4 i gjeldende lov.

Første ledd bokstavene a og b omskrives og tilpasses endringene i kapittel 15.

Se punkt 4.11.

Til § 17-8 tredje ledd

Det foreslås her at dagpengemottakere skal få avkortet stønaden mot brutto utbetalte dagpenger, mens den i dag avkortes mot inntektsgrunnlaget for dagpenger. Samme endring gjøres i § 15-9 som gjelder for enslig mor eller far med virkning fra 1. mai 1997. Se punkt 4.4 foran.

Ordene «dagpenger etter kapittel 4» tas etter dette inn i § 17-8 tredje ledd første punktum, mens siste punktum utgår. Se punkt 4.11.

Til § 17-9

Overskriften endres, slik at ordet «fødselsstønad og lån» tas ut.

Første ledd inneholder henvisninger til bestemmelser i kapittel 15 om stønad til barnetilsyn, fødselsstønad, utdanningsstønad og tilskott til flytting for å komme i arbeid, regulert i bokstavene a, b, c og d. Avviklingen av nedkomststønaden ved fødsel (fødselsstønad), innebærer at henvisningen i bokstav a faller bort, se punkt 4.5. Etter dette framskyves henvisningene om stønad til barnetilsyn til bokstav a, utdanningsstønad til bokstav b og tilskott til flytting for å komme i arbeid til bokstav c. Se punkt 4.11.2.

Til § 18-6

I bestemmelsens andre punktum presiseres gjeldende rett, se omtale under punkt 9.12.

Til § 19-6

Bestemmelsen gjelder avkorting av alderspensjon når pensjonisten er under 70 år og har pensjonsgivende inntekt. Gjeldende lov § 7-10 har tilsvarende bestemmelser.

I Ot prp nr 4 for 1996-97 er det under punkt 3 foreslått at:

• bestemmelsen om at summen av pensjon og pensjonsgivende inntekt ikke kan overstige tidligere inntekt oppheves.

• pensjonen reduseres med 40 prosent av inntekt over gunnbeløpet mot i dag 50 prosent.

• pensjonen ikke reduseres for pensjonsgivende inntekt som er et etterslep fra helt avsluttet virksomhet.

• at gjeldende avkortingsregler fortsatt skal gjelde for pensjonister som har tatt ut avtalefestet pensjon (AFP) før fylte 67 år.

I forslaget til ny folketrygdlov følges det nevnte endringsforslagene opp ved at § 19-6 andre og tredje ledd endres og at det tas inn et nytt fjerde ledd. Fjerde og femte ledd blir dermed nye femte og sjette ledd.

Se punkt 8.5.

Til § 21-12

I Ot prp nr 4 for 1996-97 er det under punkt 5 foreslått at hjelpemiddelsentralene skal kunne både innvilge og avslå krav om hjelpemidler og at hjelpemiddelsentralenes vedtak kan påankes til Rikstrygdeverket.

I forslaget til ny folketrygdlov følges endringsforslaget opp ved at § 21-12 første ledd første punktum justeres tilsvarende. Se punkt 8.6.

Til § 22-8 fjerde ledd

I forslaget til ny folketrygdlov er det i § 22-8 fjerde ledd tatt inn en bestemmelse om reduksjon av rehabiliteringspenger, attføringspenger og uførepensjon som etterbetales for tidsrom det er utbetalt forhøyet hjelpestønad for. Bestemmelsen følger av § 7 nr 2 tredje ledd i forskrift om ytelse av grunnstønad og hjelpestønad, fastsatt av Sosialdepartementet den 21. oktober 1966 med hjemmel i folketrygdloven § 8-2.

Forhøyet hjelpestønad kan gis til barnet fyller 18 år. Nedre aldersgrense for attføringspenger er 19 år, se gjeldende lov § 5B-4 og forslag til ny lov § 11-4. Bestemmelsen blir derfor overflødig når nedre aldersgrense for rehabiliteringpenger og uførepensjon endres fra 16 år til 18 år fra 1. januar 1998, og blir da opphevet. Se punkt 2.2.

Til § 22-8 nytt femte ledd

I nytt femte ledd gis det en bestemmelse om reduksjon av uførepensjon som etterbetales for tidsrom det er utbetalt sykepenger. Bestemmelsen er ikke kommet med i forslaget til ny folketrygdlov, men følger i dag av § 4 nr 3 i forskrifter om begrensning og opphør av sykepenger for trygdet som mottar uførepensjon eller alderspensjon etter folketrygdloven, eller avtalefestet pensjon etter loven om statstilskott, fastsatt ved kongelig resolusjon 7. april 1978. Se punkt 9.13.

På grunn av forskjellig virkningstidspunkt for to endringer i samme paragraf gis bestemmelsen som et nytt femte ledd fra 1. mai 1997. Når fjerde ledd oppheves 1. januar 1998, blir femte ledd framskjøvet til fjerde ledd.

Til § 22-12 andre ledd

Bestemmelsen har regler om start- og stopptidspunkt for utbetaling av ytelser fra folketrygden. Den er innholdsmessig i samsvar med gjeldende lov §§ 15-1 nr 3 og 15-3, samt § 4 nr 1 i forskrifter om begrensning og opphør av sykepenger for trygdet som mottar uførepensjon eller alderspensjon etter folketrygdloven eller avtalefestet pensjon etter loven om statstilskott, fastsatt ved kongelig resolusjon 7. april 1978.

I andre ledd tas det inn et nytt fjerde punktum som viderefører utbetalingsregelen ved arbeidsforsøk i tilfeller hvor pensjonen har vært helt stoppet. Regelen framgår i dag av forskrift om inntektsgrense (friinntekt) for revurdering av uføregrad etter folketrygdloven § 8-5 tredje ledd § 2 nr 3. I tilfeller hvor utbetalingen bare har vært redusert gir forslag til ny folketrygdlov § 22-12 tredje ledd samme regel som forskriften. Se ellers forslaget her § 12-12 tredje ledd. Se punkt 2.7.

Til § 22-14

For å klargjøre gjeldende praksis om foreldelse tas det inn et nytt femte ledd i bestemmelsen. Se punkt 9.14.

Til § 25-13

Bestemmelsen har hjemmel for avvik fra loven ved forsøk med oppfølging av sykmeldte og er innholdsmessig i samsvar med gjeldende folketrygdlov § 18-14.

Første ledd endres slik at det blir hjemmel for å fravike loven også ved forsøk med lavere uføregrad enn 50 prosent, som omtalt i punkt 2.8.

Etter andre ledd første punktum må rettighetshaverne ikke få innskrenket rettighetene sine eller bli pålagt større plikter enn det som følger av loven. Andre punktum endres slik at det gis det adgang til å fravike reglene om friinntekt etter § 12-12 andre ledd i forbindelse med forsøk med lavere uføregrad enn 50 prosent.

Til § 26-3

I forslaget til ny folketrygdlov er det blant annet foreslått endringer i sysselsettingsloven og trygderettsloven. På grunn av lov 28 juni 1996 nr 56, se Ot prp nr 35 (1995-96), er en del av disse forslagene uaktuelle. Endringsloven trer i kraft 1. januar 1997, mens forslaget til ny folketrygdlov er forutsatt å tre i kraft 1. mai 1997.

Når det gjelder sysselsettingsloven er det gjort så store endringer at departementet finner det mest hensiktsmessig at forslaget til ny folketrygdlov § 26-3 nr 5 Lov 27 juni 1947 nr 9 om tiltak til å fremme sysselsetting utgår. I stedet justeres henvisningene i sysselsettingsloven slik den lyder etter endringsloven av 28 juni 1996. Det vises til kapittel 11 nedenfor om merknader til endringer i lov 27 juni 1947 nr 9 om tiltak til å fremme sysselsetting.

Endringene i trygderettsloven går ut på at reglene om klageprosedyre i dagpengesakene og attføringssakene er lagt om, slik at fylkesarbeidskontoret alltid blir ankemotpart til Trygderetten når fylkesarbeidskontoret er klageinstans. Endringene er så pass begrenset at departementet finner det hensiktsmessig å justere forslaget i § 26-3 nr 17 Lov 16 desember 1966 nr 9 om anke til trygderetten.

Forslagene i proposisjonen her til endringer i trygderettsloven §§ 11 og 13 er basert på forslaget til ny folketrygdlov. Dette innebærer at avvikene fra forslagene i Ot prp nr 29 for 1995-96 kursiveres.

I forhold til endringsloven av 28 juni 1996 gjøres det bare nødvendige justeringer for å tilpasse bestemmelsene til ny folketrygdlov. Ordlyden blir dermed i samsvar med endringsloven.

Se punkt 9.15.

11 Merknader til endringer i andre lover

Til endringer i lov 27 juni 1947 nr 9 om tiltak til å fremme sysselsetting

I forslaget til ny folketrygdlov er det i § 26-3 foreslått endringer i sysselsettingsloven. Disse endringsforslagene er bare tekniske tilpasninger til forslaget til ny folketrygdlov. Ved lov 28 juni 1996 nr 56, se Ot prp nr 35 (1995-96) er imidlertid de aktuelle bestemmelsene vesentlig endret og omredigert, slik at forslagene i Ot prp nr 29 (1995-96) er uaktuelle.

Endringsloven av 28 juni 1996 trer i kraft 1. januar 1997, mens forslaget til ny folketrygdlov er forutsatt å tre i kraft 1. mai 1997.

Endringsforslagene i proposisjonen her tar derfor utgangspunkt i sysselsettingsloven slik den lyder etter endringsloven. Endringene er bare tekniske tilpasninger til forslaget til ny folketrygdlov.

Se punkt 9.15.

Til endringer i lov 4 februar 1977 nr 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m v

Endringene i §§ 9-5 og 9-6 i forslaget til ny folketrygdlov om adgang til å fordele antallet stønadsdager ved barn og barnepassers sykdom mellom foreldrene når bare en av foreldrene har den daglige omsorgen, gjør det nødvendig med tilsvarende endring i arbeidsmiljøloven. Det tas inn et nytt andre ledd i arbeidsmiljøloven § 33 A nr 4. Se kapittel 7.

Til endringer i lov 29 april 1988 nr 21 om ferie

Endringene i § 10 er en konsekvens av forslaget om utvide arbeidsgiverperioden og redusere trygdens ansvar for feriepenger av sykepenger, se Ot prp nr 4 (1996-97) og punkt 8.3.1 ovenfor.

Til endringer i lov 23. desember 1988 nr 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon

Forslaget i Ot prp nr 4 (1996-97) om tilbakekreving ved feilutbetaling videreføres i ny folketrygdlov ved å endre pargrafhenvisningene. Se punkt 8.7.