4 Høringen og departementets merknader

Forslaget om endring av bilansvarslova § 17 og forsikringsvirksomhetsloven § 2-3 annet ledd ble sendt på høring 13. september 2001, med frist for uttalelse 17. desember 2001. Høringen omfattet også forslag til endring av forskrift om trafikktrygd, som nærmere skal regulere praktisk gjennomføring av direktivets bestemmelser.

Forslaget har vært forelagt følgende departementer, offentlige og private institusjoner og organisasjoner:

• Departementene

• Vegdirektoratet

• Akademikerne

• Akademikernes Fellesorganisasjon

• Den Norske Advokatforening

• Finansforbundet

• Finansnæringens Hovedorganisasjon

• Forbrukerombudet

• Forbrukerrådet

• Forsikringsklagekontoret

• Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

• Kongelig Norsk Automobilklub

• Konkurransetilsynet

• Kredittilsynet

• Landsorganisasjonen i Norge

• Norges Automobil-Forbund

• Norges Motorsykkelforbund

• Norsk Motorcykkel Union

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Regjeringsadvokatembetet

• Riksadvokatembetet

• Rikstrygdeverket

• Statens institutt for forbruksforskning

• Trafikkforsikringsforeningen

• Transportøkonomisk Institutt

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Av 24 innkomne svar er det 17 høringsinstanser som støtter forslaget eller som ikke har merknader. 2 høringsinstanser har ikke villet avgi uttalelse.

4.1 Opprettelse av informasjonssenter og erstatningsorgan

Staten er etter direktivet artikkel 5 og 6 forpliktet til å opprette et informasjonssenter og erstatningsorgan. Det ble i høringsnotatet foreslått at oppgavene knyttet til dette ble lagt til Trafikkforsikringsforeningen, og at nærmere bestemmelser fastsettes i forskrift. Det ble i høringsbrevet videre sagt at:

«De plikter staten er pålagt etter bestemmelsene i direktiv 2000/26/EF skiller seg fra de forhold som ellers er regulert i forskrift om trafikktrygd m.v. i medhold av bilansvarslova § 17, da dette ikke er forhold som knytter seg til forsikring som sådan. Det er derfor ikke naturlig å tilføye de nødvendige hjemmelsgrunnlag i form av nye bokstaver i § 17. Departementet anser det mer hensiktsmessig at forskriftshjemmel for gjennomføring av forpliktelser etter EØS-avtalen knyttet til etablering og drift av informasjonssenter og erstatningsorgan tas inn i nytt annet ledd i § 17. Dette medfører behov for endring av paragrafens overskrift.»

Ingen høringsinstanser hadde innvendinger mot forslaget, og Trafikkforsikringsforeningen har sagt seg villig til å påta seg oppgavene. Departementet fremmer derfor forslag i tråd med det som var foreslått i høringsnotatet.

Direktivet regulerer i utgangspunktet ikke kjøretøy som er fritatt fra kravet om ansvarsforsikring. Dette omfatter eksempelvis militære og øvrige offentlige kjøretøy underlagt staten som selvassurandør. Departementet finner ikke grunn til å fastsette særlig bestemmelser for denne typen kjøretøy da staten her er i en særstilling. Trafikkforsikringsforeningen vil i sin rolle som informasjonssenter kunne innhente opplysninger om eksempelvis militære kjøretøy ved Forsvarets kjøretøyregister, og ellers i staten kan opplysninger hentes hos de ulike organer som eier kjøretøyene.

4.2 Sanksjoner

Direktivet stiller i artikkel 12 krav om at det skal fastsettes sanksjoner som er tilstrekkelig effektive i forhold til overtredelse av de nasjonale bestemmelser som gjennomfører direktivet. Departementet foreslo i høringsnotatet at det ble fastsatt en straffebestemmelse i forskriften til bilansvarslova med hjemmel i straffeloven § 339 nr. 2.

Vegdirektoratet uttaler i sitt høringssvar at de finner det prinsipielt uheldig at straffeloven § 339 nr. 2 er foreslått benyttet som hjemmel for de sanksjoner som gjennomføring av direktivet krever. Direktoratet fremhever at sanksjonshjemmelen bør plasseres i bilansvarslova, som følge av at det allerede finnes sanksjonshjemmel der, og av hensyn til klarhet og oversiktlighet i lovverket.

Justisdepartementet har etter høringsrunden kommet til at overtredelser av de ulike forpliktelser bør sanksjoneres administrativt og ikke ved straff. De foreslår at hjemmel for administrative sanksjoner fastsettes i bilansvarslova.

Departementet finner etter høringsrunden det mest hensiktsmessig å legge Justisdepartementets vurderinger til grunn. Det har imidlertid vist seg vanskelig på kort tid å utpeke et organ som skal ha ansvaret for å ilegge eventuelle administrative sanksjoner. Det foreslås derfor å innta en forskriftshjemmel i bilansvarslova § 21, som gir Kongen kompetanse til å utpeke slikt organ. Organet vil få kompetanse til å gi pålegg om retting og å ilegge tvangsmulkt.

4.3 Enkelte spørsmål knyttet til erstatningsorganet

I høringen ba departementet om innspill fra høringsinstansene i forhold til tidsfrist for når erstatningsorganet senest skal avslutte behandlingen av kravet, og hvilket lands regler som skal benyttes av erstatningsorganet når det overtar skadesaksbehandlingen fra et utenlandsk forsikringsforetak. Med hensyn til fristspørsmålet viser Trafikkforsikringsforeningen til lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler § 8-2, som stiller krav om utbetaling så snart selskapet har hatt rimelig tid til å klarlegge ansvarsforholdet og beregne erstatningen. Foreningen mener for øvrig at erstatningsorganet bør ha samme 3 måneders frist som selskapene i de tilfeller skadelidte fremmer kravet direkte mot erstatningsorganet, dersom vilkårene for dette er oppfylt. Justisdepartementet mener det vil være vanskelig å fastsette en slik frist, og går inn for at det ikke oppstilles en behandlingsfrist for erstatningsorganet i første omgang. Dersom det senere skulle vise seg som et problem at behandlingspraksisen i erstatningsorganet drøyer ut i tid, bør spørsmålet vurderes på nytt. Med hensyn til hvilket lands rett som skal benyttes ved erstatningsorganets overtagelse, er Justisdepartementet og Trafikkforsikringsforeningen av den oppfatning at dette spørsmålet reguleres av generelle interlegale lovvalgsregler. Departementet slutter seg til Justisdepartementets vurderinger, og foreslår at det ikke oppstilles en endelig tidsfrist for når erstatningsorganet skal avslutte behandlingen av et krav, og at spørsmålet om lovvalgsregler ikke reguleres nærmere.

4.4 Skadebehandlingsrepresentant som vilkår for konsesjon

Det er etter direktivet artikkel 4 nr. 1 et krav om at alle forsikringsselskaper som yter motorvognforsikring skal ha en skadebehandlingsrepresentant i alle andre EØS-stater enn den stat hvor forsikringsselskapet hører hjemme. I høringsnotatet ble det foreslått at denne plikten blir gjort til konsesjonsvilkår og tatt inn i forsikringsvirksomhetsloven § 2-3 annet ledd nr. 4.

Finansdepartementet og Kredittilsynet foreslår i sine høringssvar at det i den foreslåtte bestemmelsen i forsikringsvirksomhetsloven § 2-3 annet ledd nr. 4, tas inn en henvisning til den bestemmelse hvor forsikringsselskapenes plikt til å utpeke skadebehandlingsrepresentanter er plassert. Departementet slutter seg til dette, og foreslår en henvisning fra forsikringsvirksomhetsloven § 2-3 annet ledd nr. 4 til forskrift gitt med hjemmel i bilansvarslova § 17.