Del I Nytt finansieringssystem for frittstående skoler.

Dagens finansieringssystem for de frittstående skolene er basert på andre prinsipper enn finansieringen av kommunale grunnskoler. Dette innebærer at kommunale og frittstående skoler som ligger i samme område og som ellers fremstår som nokså like, kan ha ulike økonomiske rammer, når man ser offentlige tilskudd og foreldrebetaling under ett. Dette oppfattes som urettferdig for de skolene som kommer dårligst ut. Skillet mellom finansieringssystemene kan også i særlige tilfeller gjøre det lønnsomt for den enkelte kommune å virke til at frittstående skoler blir etablert på bekostning av kommunale skoler uten at det foreligger andre gode grunner for det. Dette og andre forhold kan føre til en unødig dyr skolestruktur. Regjeringens forslag til ny friskolelov, jf. Ot.prp. nr. 33 (2002-2003) Om lov om frittståande skolar, åpner for godkjenning av andre skoler enn skoler som utgjør et pedagogisk eller livssynsmessig alternativ, forutsatt at de tilfredsstiller krav til innhold og kvalitet. Dette vil trolig gradvis føre til en økning i antallet frittstående skoler. Svakhetene ved dagens forskjeller i finansieringssystemet mellom offentlige og frittstående skoler vil dermed kunne bli synliggjort på en annen måte enn før.

Departementet mener at finansieringssystemet må endres i retning av en større grad av prinsipiell likebehandling mellom offentlige og frittstående skoler. Departementet foreslår derfor at tilskuddsgrunnlaget for de frittstående skolene endres, og at det baseres på kostnadene i den kommunen der den frittstående skolen ligger. Tilskuddsmodellen foreslås utformet slik at kostnadsforskjeller mellom kommunene som skyldes forskjeller i skolestruktur i hovedsak, ikke vil slå inn i tilskuddet til de frittstående skolene. Det vil bidra til at de økonomiske vilkårene for offentlige og frittstående skoler av om lag samme størrelse vil være nokså like, når man ser offentlige midler og foreldrebetalingen under ett. Dette bidrar også til å sikre at små frittstående skoler vil få et høyere tilskudd per elev enn store skoler, slik det også er i dag.

Frittstående skoler har i henhold til dagens regelverk mulighet til å kreve brukerbetaling. Summen av tilskudd og foreldrebetaling kan ikke overstige driftsutgiftene i tilsvarende offentlige skoler, regnet med utgangspunkt i nasjonale gjennomsnittstall. Dette prinsippet er videreført i forslag til ny lov, men referansegrunnlaget er foreslått endret til tilsvarende offentlige skoler i samme kommune, slik at det er tilpasset forslaget til omlegging av finansieringssystemet.

Departementet legger til grunn at en omlegging til et kommunalt tilskuddsgrunnlag ikke skal medføre en reduksjon i tilskuddsnivået til skolene samlet sett. En eventuell innsparing som følge av omleggingen vil bli brukt til å styrke skolenes økonomi, jf. Sem-erklæringen. Forslaget vil imidlertid føre til en omfordeling av ressurser mellom skolene, hvor noen skoler vil tape på omleggingen, mens andre skoler vil tjene på den. Departementet foreslår derfor at det etableres overgangsordninger for de eksisterende frittstående skolene som sikrer skolene en gradvis overgang til et tilskudd basert på et nytt tilskuddsgrunnlag. Nye skoler vil få tilskudd basert på det nye tilskuddsgrunnlaget så snart lovbestemmelsene om tilskudd trer i kraft.

Departementet viser ellers til at Regjeringen ønsker å forbedre det økonomiske grunnlaget for friskolene. I Sem-erklæringen uttrykte samarbeidspartiene følgende: «Samarbeidsregjeringen vil innføre et eget tilskudd for kapitalkostnader, og vurdere en økning av driftstilskuddet. Hensikten er å sikre et bedre økonomisk grunnlag for foreldres/elevers valgmuligheter.» Departementet vil vurdere innføringen av tilskudd for kapitalkostnader og en økning av tilskuddsprosenten i forbindelse med de årlige statsbudsjett. Dette vil kunne bidra til en økt grad av finansiell likebehandling av offentlige og frittstående skoler. Omtalen i denne proposisjonen er imidlertid basert på en videreføring av dagens ordning, hvor de frittstående skolene får 85 pst. av tilskuddsgrunnlaget.

Del II Kontroll og tilsyn med bruk av tilskuddsmidler

Etter departementets vurdering er det ønskelig at forslaget til ny lov om frittstående skoler gir større mulighet for kontroll og tilsyn med bruk av tilskuddsmidler enn opprinnelig foreslått i Ot.prp. nr. 33 (2002-2003) Om lov om frittståande skolar. Del II foreslår endringer i lovforslaget som presiserer forbudet mot å bruke offentlige tilskudd og elevpenger på en måte som ikke fullt ut kommer elevene til gode og presiserer departementets muligheter til å kunne kontrollere dette.

Del III Forslag til ny lovbestemmelse om innhenting av opplysninger

Etter opplæringsloven § 14-1 har departementet hjemmel til å gi forskrifter om statlig tilsyn og kontroll.

For å fremskaffe den nødvendige informasjon for kvalitetsvurdering må elevene kunne pålegges å delta i prøver, brukerundersøkelser og lignende. Skolene må kunne pålegges å rapportere data, også på individnivå. Opplysninger om læringsresultater på individnivå er en forutsetning for å kunne beregne sentrale kvalitetsindikatorer for skole og skoleeier. Data på individnivå vil også bli anvendt i forskning og derved bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for å iverksette tiltak lokalt og nasjonalt. Departementet presiserer at behandling av personopplysninger er regulert av personopplysningsloven, som blant annet sørger for at elevenes anonymitet er sikret.

I høringsbrevet uttalte departementet at det vil være ønskelig å kunne sammenligne frittstående skoler både med hverandre og med offentlige skoler, når det gjelder skolenes ressurser, miljø og resultater. Det er derfor viktig å kunne innhente de samme opplysninger fra frittstående skoler og skoleeiere som fra offentlige skoler og offentlige skoleeiere. Høringsforslaget om rapportering og evaluering innebærer derfor lovendringer med likelydende ordlyd i opplæringsloven, privatskoleloven og i forslaget til ny lov om frittstående skoler.

Fordi det kan reises tvil om rekkevidden til forskriftshjemmelen i opplæringsloven § 14-1 fjerde ledd, foreslår departementet en endring i denne bestemmelsen. Departementet mener at det i framtiden bør være like rapporteringskrav for offentlige og frittstående skoler som får statstilskudd og foreslår derfor en likelydende bestemmelse i forslaget til ny lov om frittstående skoler.