3 HØRINGSINSTANSENES MERKNADER

Høringsutkastet ble i tillegg til Finans- og tolldepartementet, Justis- og politidepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet, sendt til samtlige lovlig registrerte partier i Norge. Foruten kommentarer fra departementene har Høyres Hovedorganisasjon og Hvit Valgallianse avgitt uttalelse.

Finansdepartementet har kommentarer av teknisk karakter.

Kommunaldepartementet foreslår en utvidelse av lovutkastets § 1 med en presisering «..om fylkesorganisasjonenes plikt til å sende inn regnskap påligger samtlige fylkesorganisasjoner, eller bare de som stilte liste ved siste stortingsvalg.»

Etter Justisdepartementets syn bør man «..foreta en drøftelse av hensyn for og imot aksept av anonyme givere. Vi forstår det slik at det er overfor mottakeren at vedkommende er navngitt/anonym, men dette fremgår så vidt vi kan se ikke uttrykkelig. Det bør derfor klargjøres hva man mener med anonyme og navngitte tilskuddsytere, jf § 2. Det bør også vurderes om det er behov for ordninger som sikrer at anonyme tilskuddsytere virkelig er anonyme».

Videre har Justisdepartementet i tilknytning til høringsutkastets punkt 4 siste avsnitt, pekt på at det «.. ikke er vanlig at Stortinget gir forskrifter eller utfyllende bestemmelser. Hvis det dreier seg om bestemmelser som etter legalitetsprinsippet krever hjemmel i lov, måtte loven for at dette skulle skje, delegere til Stortinget (i plenum) å fastsette utfyllende bestemmelser. Det er ikke gjort i lovforslaget. Vi vil foreslå at denne setningen strykes. Dersom man ser for seg at det er behov for utfyllende bestemmelser, er det mer naturlig at Kongen gis myndighet til å fastsette slike. Det kan eventuelt fastsettes i motivene at det skal legges fram en Stortingsmelding om innholdet i forskriftsutkastet før forskriften gis.»

Hvit Valgallianse mener at § 1 skal formuleres slik at det fremkommer at det er registrerte partier eller partier som er representert i folkevalgt forsamling (Storting, kommunestyre eller fylkesstyre) som skal sende inn årlige regnskaper. For øvrig anmerkes at det ville ha interesse ikke bare å deklarere partienes inntekter, men også partienes anvendelse av midlene.

Høyres Hovedorganisasjon har innledningsvis gitt de samme merknader som mindretallet fra Høyre gjorde i komiteens innstilling og gjentar forslaget om å nedsette en parlamentarisk kommisjon som kan foreta en totalgjennomgang av alle sider av finansieringen av politiske partier - direkte og indirekte.

Det anføres videre at kravet til offentliggjøring sannsynligvis vil slå mer negativt ut for partier som i større grad enn andre finansierer sin virksomhet gjennom bidrag fra bedrifter eller enkeltpersoner. Høyres Hovedorganisasjon mener i motsetning til opplysningene i høringsutkastet om erfaringene fra Danmark, at inntektene for de konservative har avtatt etter at loven om offentliggjøring av de politiske partiers regnskaper trådte i kraft. At partiene allikevel opprettholder omtrent samme inntektsnivå skyldes oppjusteringen av satsene for den statlige partistøtten. Man frykter også at bidrag over kr 20 000 kan stoppe opp, da bidragsyterne ikke ønsker å utsette seg for den belastning de vil få i form av at riks- og lokalpresse formodentlig vil offentliggjøre bidragsyterlister akkurat som de idag offentliggjør ligningsresultatene. Det gis også en kommentar i tilknytning til at loven ikke regulerer forhold knyttet til indirekte bidrag - som f.eks. at stillinger i en organisasjon stilles til disposisjon for et parti.

Videre peker man på at voksenopplæringsorganisasjonene mottar betydelig offentlig støtte uten at regnskapene offentliggjøres. Dette vanskeliggjør å foreta en kartlegging av de økonomiske relasjoner og mulig kryssubsidiering mellom disse og partiene.

Avslutningsvis kommenterer Høyres Hovedorganisasjon at konsekvensen av den forslåtte lov kan bli at bidrag til de politiske partiene kanaliseres til spesielle saksorganisasjoner eller politiske aksjonsgrupper som påtar seg ansvar for saksmarkedsføringen. Dette er ikke drøftet i høringsutkastet.

Videre mener man at beløpsgrensen bør være betydelig høyere enn kr 20 000, og det bør tas inn et krav i loven om årlig justering f.eks. i samsvar med konsumprisindeksen.