7 MERKNADER TIL DE ENKELTE FORESLÅTTE LOVBESTEMMELSER

I § 1 er plikten til å offentliggjøre regnskap over partiets inntekter pålagt partier som har stilt godkjent liste i minst ett valgdistrikt ved siste stortingsvalg. Det vises til valgloven av 1. mars 1985 der registrering av partier er omhandlet i § 17 og godkjenning av lister i §§ 25 og 26. Departementet har overveiet om slik plikt også skulle pålegges grupper som har stilt liste i samsvar med valglovens § 25 nr 1 bokstav d. Det kunne være av interesse å skaffe innsyn i inntektskildene også i slike tilfelle, men det anses svært vanskelig å gjennomføre et slikt krav i praksis.

I likhet med den danske loven foreslår departementet at regnskapsplikten pålegges partienes hovedorganisasjon. Partienes lokale organisasjon varierer og et system hvoretter det også skulle leveres regnskap for den enkelte fylkesorganisasjon ville bli for omstendelig. Under Stortingets behandling av forslaget i Dokument 8:17 (1994-95) ble det reist spørsmål om hvordan man skulle stille seg til det forhold at et parti kan ha en særskilt opplysningsorganisasjon eller en utredningsorganisasjon e.l., hvis inntekter holdes utenom hovedorganisasjonens regnskap. Departementet kan imidlertid ikke nå se hvordan det skulle kunne utformes et praktisk system for å skaffe en totaloversikt over alle tilknyttede aktiviteter, en totaloversikt som måtte utformes ut fra det enkelte partis organisasjonsmønster. I denne omgang foreslås regnskapsplikten knyttet til partiets hovedorganisasjon, så får erfaringene vise om dette synes utilstrekkelig.

§ 2 omtaler hvilke opplysninger som skal gis bl.a vedrørende inntektskilden, herunder støtte gitt gjennom partistøtteordningen, fra medlemmene gjennom kontingenter eller fra tilskudd gitt av private. Dersom det er mottatt støtte fra virksomhet knyttet til lotterier, innsamlingsaksjoner o.l., skal dette også fremgå. Likeledes skal renteinntekter, tilskudd fra internasjonale organisasjoner, frivillige næringsorganisasjoner, faglige organisasjoner/foreninger, stiftelser, fond og foreninger oppgis. Det skal oppgis beløp for hvert av de punkter som er nevnt under paragrafen.

Det kreves i forslaget at alle bidrag over kr 20 000,- skal være identifiserbare med hensyn til bidragsyters navn dersom bidraget ikke er anonymt. Beløpsgrensen er identisk med den danske beløpsgrensen. I forarbeidet til den danske loven er det anført bl.a at partistøtten i Norge og Sverige er betydelig høyere enn det den danske var før gjennomføringen av loven. For å bringe samsvar med de to andre nordiske landene, justerte danskene opp den offentlige partistøtten. I denne sammenheng ble tilskudd på kr 20 000,- eller mer, definert som særlig store tilskudd, selv etter at den offentlige støtten ble betydelig oppjustert.

Departementet er i tvil om beløpsgrensen bør være høyere, men velger å bygge på de danske erfaringer.

Det har vært vurdert hvordan man skal forholde seg til tilskudd som gis anonymt. Skulle det innføres forbud mot at partiene kan motta anonyme tilskudd, ville dette medføre betydelige prinsipielle betenkeligheter. Bl. a gjelder det i en rekke andre sammenhenger ikke forbud mot å yte anonyme tilskudd/gaver til private organisasjoner eller foreninger. Man kan heller ikke, slik departementet ser det, finne effektive metoder for å identifisere tilskudd gitt anonymt.

I lovforslaget ligger at dersom en bidragsyter i løpet av et år gir flere bidrag som til sammen utgjør mer enn beløpsgrensen, er det summen som er avgjørende.

I § 3 kreves at inntektsregnskapet skal avlegges for perioden 1.1. - 31.12, være underskrevet av partiets ledelse, inneholde en erklæring om at partiet ikke har hatt andre inntekter enn de oppgitte og være revidert av revisor. Med revisor menes revisor etter revisorloven.

I § 4 foreslås at regnskapene sendes Stortinget. Det kan her nevnes at i tilknytning til fordelingen av den offentlige partistøtten, har man for å sikre habilitet, valgt å la et upolitisk utvalg - Utvalget for fordeling av støtte til de politiske partier - foreta fordelingen til de sentrale partiorganisasjonene, avgjøre eventuelle skjønnsspørsmål og virke som ankeinstans i klagesaker. Det bør heller ikke være knyttet til noe departement å forestå administrasjonen av innrapporteringen.

Det er ikke meningen at Stortinget skal gjennomgå, kontrollere eller godkjenne regnskapet, men kun gjøre det tilgjengelig for offentligheten.

Forslaget under § 4 er i samsvar med de danske lovbestemmelsene.

I § 5 finner departementet det fornuftig at loven trer i kraft fra 1. januar 1998, da dette harmoniserer med et normalt regnskapsår.