4 DEPARTEMENTES VURDERING

I tilknytning til Kommunaldepartementes anmerkning om presiseringen i tilknytning til lovutkastets § 1, har Planleggings- og samordningsdepartementet vansker med å se hvordan regnskapsplikten kan pålegges andre enn partienes hovedorganisasjon, da et system hvoretter det også skulle leveres regnskap for den enkelte fylkesorganisasjon kan bli for omfattende og omstendelig.

Planleggings- og samordningsdepartementet har i tilknytning til Justisdepartementets merknad om navngitte/anonyme tilskuddsytere vurdert hvordan man skal forholde seg til tilskudd som gis anonymt. Skulle det innføres forbud mot at partiene kan motta anonyme tilskudd, ville dette medføre betydelige prinsipielle betenkeligheter. Bl.a gjelder det i en rekke andre sammenhenger ikke forbud mot å yte anonyme tilskudd/gaver til private organisasjoner eller foreninger. Man kan heller ikke, slik departementet ser det, finne effektive metoder for å identifisere tilskudd gitt av anonyme givere.

Planleggings- og samordningsdepartementet har videre i tilknytning til merknaden vedrørende utfyllende bestemmelser fulgt forslaget om at det skal legges frem en Stortingsmelding om innholdet i forskriftsutkastet, før forskriften gis.

Planleggings- og samordningsdepartementet bemerker i forhold til kommentarene fra Høyres Hovedorganisasjon at man i forberedelsene til lovforslaget har vurdert muligheten for å utforme et praktisk system for å skaffe en totaloversikt over partienes tilknyttede aktiviteter, en totaloversikt som måtte utformes ut fra det enkelte partis organisasjonsmønster.

Departementet har imidlertid kommet til at man vi foreslå å knytte regnskapsplikten til partienes hovedorganisasjon, slik at erfaringene får vise om dette synes utilstrekkelig. Muligheten til å yte bidrag anonymt skulle kunne fange opp tilskuddsytere som av forskjellige årsaker ønsker å unngå offentlighetens interesse.

Det kan diskuteres om beløpsgrensen i Norge vil være direkte sammenlignbar med det danske nivået. Planleggings- og samordningsdepartementet fant ut fra en samlet vurdering at 20 000 kroner skulle være et rimelig nivå. Man kan være enig i at beløpsgrensen med visse mellomrom bør justeres i takt med konsumprisindeksen, men vil her søke å harmonisere med den danske loven.

Departementets vurderinger er innarbeidet under de respektive etterfølgende punkter.