5 Regulering og organisering i andre land

5.1 Danmark

Danmark har offentlig spesialistgodkjenning for lege, tannlege, sykepleier og optiker. Ordningen og vilkår for spesialistgodkjenning er regulert av Lov nr. 451 av 22. mai 2006 om autorisation af sundhedspersoner og om sundhedsfaglig virksomhed, og av bekjentgjørelser eller sirkulærer (rundskriv) som gjelder de enkelte spesialistutdanningene/spesialist­­gruppene. For leger gjelder forskriftene «Bekendtgjøreles om speciallæger» og «Bekendtgjørelse om utdannelse av speciallæger». Der er gitt tilsvarende forskrifter for de andre gruppene

Ministeren har nedsatt et nasjonalt råd for legers spesialistutdanning. Rådet skal være rådgivende for myndighetene i spørsmål om legers spesialistutdanning. Ministeren fastsetter nærmere regler om rådets sammensetning, mens Sundhedsstyrelsen fastsetter regler for rådets virksomhet. Det er tre regionale spesialist­utdannings­råd som har til oppgave å gi råd til regionene, fatte vedtak vedrørende fordeling av utdanningsplasser, godkjenne utdanningsinstitusjoner og tilrettelegge utdanningsforløp m.v. Sundhedsstyrelsen fastsetter regler for rådenes virksomhet og er klageinstans for deres vedtak. Likeledes er det i 2008 opprettet et «Nationalt råd for tandlægers videreuddannelse».

Sundhedsstyrelsen vedtar endringer i spesialistregler for de enkelte gruppene på bakgrunn av forslag fra de nasjonale rådene. Ministeriet for Sundhed og Forebyggelse beslutter hvilke personalgrupper som skal ha en offentlig spesialistgodkjenning og hvilke spesialiteter som skal omfattes etter forslag fra Sundhedsstyrelsen. Det er også Sundhetsstyrelsen som godkjenner den enkelte kandidat.

Sundhetsstyrelsen har delegert kompetansen til å godkjenne den enkelte leges spesialist­utdannings­løp til de regionale rådene. De regionale rådene fatter vedtak etter en vurdering av om kompetansekravene som er godkjent av Sundhetsstyrelsen er oppfylt.

For optikere er det offentlig spesialistgodkjenning i kontaktlinsetilpasning. Den nåværende optikerutdanningen gir bare rett til autorisasjon som optiker slik at det kreves gjennomført kurs/utdanning som kontaktlinseoptiker for å få godkjenning som kontaktlinseoptiker.

Den danske optikerutdanningen er under revisjon. Den nye profesjonsbachelorutdanningen i optometri gir rett til autorisasjon som både optiker og kontaktlinseoptiker med rett til å utøve yrket som både optiker og kontaktlinseoptiker. De første studenter på den nye utdanningen startet i august 2008 og forventes å bli ferdige i slutten av 2011.

For sykepleiere er det fem spesialistutdanninger: Psykiatrisk sykepleie, anestesisykepleie, intensivsykepleie, infektionshygiene og kreftsykepleie. Utdanningene er regulert i bekjentgjørelser fra Ministeriet for Sundhed og Forebyggelse og Sundhetsstyrelsens bekjentgjørelser og cirkulærer. Bestemmelsene fastsetter konkret og detaljert innholdet i utdanningene.

Gjennomgått spesialistutdanning gir rett til tittelen «specialuddannet sygepleierske». Utdanningen tas som regel i forbindelse med et ansettelsesforhold og omfatter både teoretisk undervisning og systematisert, veiledet klinisk undervisning. Varigheten er fra 30 uker til 1 ½ år.

Sykepleiere med utenlandsk spesialsykepleierutdanning kan henvende seg til et lokalt spesialutdanningsråd for å få vurdert om denne utdanningen kan godkjennes. Før søknaden kan fremmes, må vedkommende ha fått autorisasjon som sykepleier.

5.2 Sverige

Sverige har offentlig spesialistgodkjenning for lege og tannlege. Det fremgår av lov (1998:531) om yrkesverksamhet på hälso- och sjukvårdens område (LYHS), jf. 3. kap, § 9, hvilke yrkesgrupper som gis spesialistgodkjenning. Nærmere bestemmelser om spesialistutdanningen er regulert i förordningen (1998:1513) om yrkesverksamhet på hälso- och sjukvårdens område (FYHS) og förordning (2008:668) for tannleger. Socialstyrelsen har i forskrift angitt hvilke kunnskaper, ferdigheter og andre forhold som skal gjelde for den enkelte legespesialitet i form av målbeskrivelser. Det er ikke tilsvarende forskrifter for tannlegespesialist.

Autorisert lege eller tannlege som har gjennomgått den foreskrevne spesialistutdanningen, skal etter søknad gis spesialistgodkjenning, jf. LYHS 3. kap, § 9.

Regjeringen (Socialdepartementet) beslutter hvilke yrkesgrupper som skal omfattes av offentlig spesialistgodkjenning og med hvilke spesialiteter, og vedtar spesialistreglene for den enkelte yrkesgruppe.

Socialstyrelsen fatter på bakgrunn av søknad fra enkeltpersoner vedtak om spesialistgodkjenning.

Socialstyrelsen samarbeider med Läkarförbundet og Svenska Läkaresällskapet i utarbeidelsen av målbeskrivelse/kompetansekrav for spesialistutdanning av leger. Sammen har de to yrkesorganisasjonene dannet en stiftelse, SPUR, som skal bidra til å opprettholde kvaliteten i spesialistutdanningen. SPUR foretar kontinuerlige kvalitetskontroller i utdanningsinstitusjonene.

5.3 Finland

Finland har offentlig spesialistgodkjenning for leger og tannleger. Ordningene er regulert i lov (559/1994) om yrkesutbildad personal inom hälsovården og förordning (564/1994) om yrkesutbildad personal inom hälsovården, förordning (678/1998) om legespesialisteksamen og förordning (316/2003) om tannlegespesialisteksamen. Spesialistutdanningene er regulert av statsrådets forordning for de respektive utdanningene.

Søknad om spesialistgodkjenning behandles av Rättsskyddscentralen för hälsovården. Endringer i spesialistutdanningene kan vedtas av utdanningsministeriet på bakgrunn av henvendelse fra universitetene/spesialistnemndene. Det er Sosial- og helsovårdsministeriet som avgjør om nye grupper skal gis spesialistgodkjenning.

5.4 Island

Island har offentlig spesialistgodkjenning for lege, psykolog, sjukgymnast, tannlege, sosialrådgiver, sykepleier, biomedisinsk analytiker og farmasøyt.

Helsedirektoratet (Landlæknisembættid) behandler og fatter vedtak etter søknad om autorisasjon og spesialistgodkjenning fra personell med islandsk eller utenlandsk utdanning/yrkeskvalifikasjoner. Før vedtak fattes, sender Helsedirektoratet søknadene til vurdering, enten til spesialistnemnder nedsatt av helseministeren for den enkelte yrkesgruppe (gjelder yrkesgruppene lege, psykolog, sjukgymnast, tannlege og sosialrådgiver) eller til utdanningsinstitusjoner og/eller yrkesorganisasjoner. Spesialistgodkjenning er regulert i lov og forskrift for den enkelte yrkesgruppe.

5.5 Oppsummering

Helsemyndighetene er ansvarlige for de ulike ordningene knyttet til spesialistgodkjenning i de andre nordiske landene. Dette gjelder hvilke grupper som skal omfattes av offentlige spesialistgodkjenninger og med hvilke spesialiteter, vilkår for spesialistgodkjenning, krav til utdanning og godkjenning av den enkelte søker. Myndighetene innhenter råd fra sakkyndige med kompetanse innen det særlige fagfeltet, eventuelt ved å opprette nasjonale råd og komiteer som skal bistå myndighetene. Yrkesorganisasjonene gir råd og anbefalinger i saker knyttet til spesialistgodkjenning og spesialistutdanning.

Den norske spesialiststrukturen er på linje med de nordiske landene. Det finnes omtrent samme antall spesialiteter i Norge som i Danmark og på Island, men færre enn i Sverige og Finland. De 25 største spesialitetene er identiske i de nordiske landene. Spesialistbegrepet er internasjonalt. Det er gjensidig godkjenning innen EU/EØS-området for de spesialitetene som kan gjenfinnes i flere land. Per i dag gjelder dette ca 40 spesialiteter.