7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7.1 Innledning

Den praktiske organisering og finansiering av det fremtidige utdannings- og godkjenningsarbeidet vil bli utredet nærmere dersom Stortinget vedtar lovendringen.

Overføring av myndighet til å gi spesialistgodkjenning til leger, tannleger og optikere til det offentlige, i stedet for at dette ivaretas av yrkesorganisasjonene til disse gruppene slik det gjøres i dag, vil få betydelige økonomiske og administrative konsekvenser. Kostnader knyttet til dagens spesialistgodkjenningsordning omfatter administrasjon, inklusiv innhenting av faglige råd om den enkelte søknad, rapportering, dataregistrering og kvalitetssikring, samt klagebehandling.

De økonomiske konsekvensene er synliggjort i det følgende ved at det for hver av de tre yrkesgruppene er anslått en kostnad ved dagens godkjenningsarbeid. De administrative konsekvensene er avhengig av hvilken modell man velger for fremtidens organisering av spesialistgodkjenningsordningen. En nærmere vurdering av økonomiske og administrative kostnader som følge av modellvalg, vil det derfor være naturlig å komme tilbake til dersom Stortinget vedtar lovendringen.

I tillegg til å oppheve adgangen for Helsedirektoratet til å delegere spesialistgodkjenningsmyndighet til private yrkesorganisasjoner, tar departementet som nevnt også sikte på en bred gjennomgang av organiseringen av spesialistutdanningen. En slik gjennomgang vil nødvendigvis også måtte berøre rollene til blant annet de regionale helseforetakene, utdanningsinstitusjonene og høgskolene. Økonomiske og administrative konsekvenser av endret organisering av spesialistutdanningene i sin helhet, er ikke vurdert i denne omgang. Dersom Stortinget vedtar lovendringsforslaget vil økonomiske og administrative konsekvenser ved ulike løsninger for organisering av spesialistutdanningen bli vurdert.

7.2 Optikere

Administrasjon av ordningen ivaretas av Optikerforbundet og består av en komité med tre personer. Antall søknader er ca. 50 pr. år. Søknadene bygger på gjennomgått og godkjent høgskolekurs og praksis, og antas ikke å innebære omfattende saksbehandling.

Departementet estimerer at oppgavene representerer ca. 0,2 årsverk. Inklusiv rapportering, dataregistrering og kvalitetssikring anslår departementet dagens kostnad til 0,2 million kroner inklusiv driftskostnader.

7.3 Tannleger

Administrasjon av ordningen ivaretas av Tannlegeforeningen og består av en komité med representanter for alle spesialitetene. Om lag 20-30 tannleger søker årlig godkjenning av spesialistutdanning fra Norge og utlandet. Søkertallet var høyere i 2007 etter innføring av tre nye spesialiteter i 2007. Søknadene bygger på gjennomgått og godkjent spesialistutdanning på 3-5 år ved universitetet, mappevurdering av kasuistikker mv.

Departementet antar at forberedende saksbehandling representerer ca. 0,2 årsverk, og at selve søknadsbehandlingen i komiteen på inntil 10 personer representerer ytterligere 0,2 årsverk. Inklusiv rapportering, dataregistrering og kvalitetssikring anslår departementet dagens kostnad til 0,5 – 1 million kroner, inklusiv driftskostnader.

Fra 2009 er gebyr til Tannlegeforeningen for spesialistgodkjenning fastsatt til 2500 kroner (1000 kroner for EØS-konverteringer). Dette innebærer gjennomsnittlig en årlig inntekt for Tannlegeforeningen på 50.000 kroner.

7.4 Leger

Administrasjon av ordningen ivaretas av Legeforeningen. Omfanget er i overkant av 1000 søknader pr. år inkludert EØS-konverteringer.

Søknadene bygger på gjennomgått tilstrekkelig godkjent spesialistutdanning på 4-8 år, hovedsaklig i klinisk tjeneste som lege under veiledning. Arbeidet omfatter koordinering og faglige råd fra den enkelte spesialitetskomité der det enkelte medlem uttaler seg om søknaden, dels ved e-postkommunikasjon, dels i møter. Saken oversendes fra administrasjonen for vedtak i sentralstyret som kan få saken til fornyet behandling etter avslagsvedtak. Prinsipielle spørsmål vedrørende spesialistutdanningen drøftes i Legeforeningens spesialitetsråd og en årlig konferanse, og prinsipielle vedtak fattes i landsstyret.

Legeforeningen administrerer et kvalitets- og oppfølgingssystem i forhold til spesialistutdanningen. Dette omfatter årlig rapportering fra og regelmessige oppfølgingsbesøk med driftsenheter der spesialistutdanning foregår. Oppfølgingsbesøkene foretas av spesialitetskomiteens medlemmer.

Legeforeningen ivaretar oppdatert informasjon på hjemmesidene om vilkårene for spesialistutdanning og har etablert en database med opplysning om godkjente spesialister.

Ordningen er finansiert ved dekning av lønns- og driftsutgifter til sentraladministrasjonen og dekningsbidrag for administrative kostnader ved overføring av midler fra Legeforeningens videre- og etterutdanningsfond, jf. proposisjonens punkt 4.4.4. I tillegg utføres et betydelig arbeid desentralt av medlemmer i spesialitetskomiteene. Dette arbeidet utføres etter det departementet kjenner til i lønnet arbeidstid, samt ubetalt i legenes fritid.

I de årlige takstforhandlingene avsettes midler til foreningens utdanningsfond. Det antas at Legeforeningen bruker ca 15- 20 millioner kroner til administrative oppgaver i forbindelse med spesialistutdanningen. Dette omfatter også arbeid med selve utdanningsprogrammet, ikke bare godkjenningsordningen.

Departementet antar at Legeforeningens arbeid i forbindelse med spesialistutdanning av leger, herunder godkjenning av den enkelte spesialist, er i størrelsesorden 15 - 25 millioner kroner pr. år. I tillegg kommer verdien av legenes arbeid i arbeidstiden og ubetalt arbeid på fritiden. Verdien av dette er ikke beregnet.