6 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen foreslår flere nye bestemmelser om ansattes ytringsfrihet i arbeidsmiljøloven og forvaltningsloven som skal erstatte og supplere arbeidsmiljøloven § 2-4.

6.1 Lovfesting av ytringsfriheten og dens grenser

Arbeidsgruppen foreslår lovgivning som klargjør rekkevidden av ansattes ytringsfrihet. Formålet med lovfesting av retten til å ytre seg bør ifølge arbeidsgruppen være at loven skal gi klarere signaler om retten til å ytre seg og om hvor grensen for ytringsfriheten går. Arbeidsgruppen mener at arbeidsgivere kan ha et legitimt behov for en sikkerhetsventil i forhold til ytringer som kan skade virksomhetens interesser unødig, også i tilfeller som ikke er regulert i lovregler om taushetsplikt osv.

Arbeidsgruppen foreslår på denne bakgrunn en ny § 2-4 i arbeidsmiljøloven som viderefører gjeldende regler i Grunnloven og ulovfestede regler om retten til å ytre seg og ytringsfrihetens grenser (lojalitetsplikten). Bestemmelsen slår fast at arbeidstakere har rett til å ytre seg på egne vegne om forhold som berører virksomheten, jf. Grunnloven § 100, herunder ytringer om politiske og faglige spørsmål. Ytringsfriheten skal utøves på en måte som ikke skaper unødig risiko for skade på arbeidsgivers saklige og tungtveiende interesser.

Det foreslås en særregel om varsling i § 2-5 som slår fast at arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. Ved offentlig varsling skal det særlig ses hen til om varslingen bygger på et forsvarlig grunnlag, om de forhold det varsles om har allmenn interesse og om arbeidstaker først har varslet internt med mindre arbeidstaker har grunn til å tro at dette vil være uhensiktsmessig. Forslaget er en videreføring av gjeldende rett.

6.2 Vern mot gjengjeldelser

Arbeidsgruppen foreslår en ny § 2-6 om vern mot gjengjeldelse. Det foreslås at det lovfestede forbudet mot gjengjeldelser ved varsling i den vedtatte § 2-4 andre ledd utvides til å gjelde ansattes ytringsfrihet i sin alminnelighet. Forbudet skal ifølge forslaget også omfatte gjengjeldelser mot arbeidstakere som fremskaffer opplysninger eller på andre måter har gitt til kjenne at ytringsfriheten vil bli brukt. Det foreslås i denne sammenheng også å lovfeste delt bevisbyrde og objektivt erstatningsansvar for ikke-økonomisk tap (rett til oppreisning), etter mønster av diskrimineringsreglene.

6.3 Plikt til å legge forholdene til rette for varsling

Arbeidsgruppen mener at arbeidsgiver bør ha en plikt til å legge forholdene til rette for frie og kritiske ytringer i virksomheten. Det foreslås at dette gjøres ved å gi arbeidsgiver plikter i tilknytning til virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, dvs. internkontrollreglene. Arbeidsgruppen foreslår en ny § 3-6 i arbeidsmiljøloven som slår fast at arbeidsgiver, dersom forholdene i virksomheten tilsier det, skal utarbeide retningslinjer for varsling eller sette i verk andre tiltak som legger forholdene til rette for varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten.

6.4 Forbud mot instruks om taushetsplikt

Arbeidsgruppen foreslår at det lovfestes et forbud mot å gi instruks om taushetsplikt for opplysninger som allmennheten har krav på innsyn i. Det foreslås således en ny bestemmelse i forvaltningsloven § 13 bokstav g om at ingen som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan ved instruks skal kunne pålegges taushetsplikt om opplysninger som allmennheten har krav på innsyn i eller som det er gitt innsyn i etter offentlighetsloven eller annen lov om dokumentoffentlighet.

6.5 Andre tiltak som ble vurdert

Arbeidsgruppen peker på at arbeidstakere kan ha behov for veiledning, bistand, tvisteløsning eller annen konkret oppfølging i saker om varsling og andre ytringer i ansettelsesforhold. Arbeidsgruppen mener imidlertid at det ikke er grunnlag for å opprette et eget «ytringsfrihetsorgan» for arbeidslivet. Arbeidsgruppen legger særlig vekt på at dette saksområdet på vanlig måte vil omfattes av Arbeidstilsynets veilednings- og tilsynsansvar. Det er ikke hensiktsmessig å utvide kompetanseområdet til andre organer til også å omfatte håndheving og tvisteløsning i forhold reglene om ytringsfrihet.

Arbeidsgruppen vurderte også om det bør innføres regler som gir arbeidstakere rett til anonymitet overfor arbeidsgiver hvis de varsler om kritikkverdige forhold. En måte å lovfeste en slik anonymitetsrett på, kan være å sette forbud mot at arbeidsgiver setter i verk tiltak for å finne ut hvem som har varslet. Arbeidsgruppen mener at en slik generell regel ikke vil være et hensiktsmessig virkemiddel for å stimulere til at arbeidstakere sier fra om kritikkverdige forhold. Arbeidsgruppen mener derimot at det er grunn til å vurdere om anonymitet ved varsling til tilsynsmyndigheter og eventuelt andre offentlige organer bør lovfestes, dvs. at organet skal ha plikt til å ikke avsløre varslerens identitet. Dette spørsmålet bør ifølge arbeidsgruppen vurderes nærmere innenfor de enkelte tilsyns-/rettsområder.