7 Administrative og økonomiske konsekvenser

7.1 Forbud mot diskriminering

7.1.1 Samfunnsøkonomisk nytte

Nytten av et skjerpet vern mot diskriminering i arbeidslivet vil bero på om reglene blir mer effektive for de som utsettes for forskjellsbehandling. Det vil imidlertid være vanskelig å måle den samfunnsøkonomiske nytten av et slikt tiltak ved bruk av tradisjonelle kost/-nytteanalyser.

Den økonomiske nytteeffekten av å redusere eller fjerne diskriminering i arbeidslivet er vanskelig å måle ut fra vanlige lønnsomhetskriterier, blant annet fordi kunnskapen om sammenhengen mellom diskriminering og økonomiske levekår er for dårlig, og ikke gir et godt grunnlag for å beregne nytten. Nytten av å unngå diskriminering vil dermed være vanskelig å måle økonomisk. Dessuten vil de etiske aspektene knyttet til likebehandling stå sentralt.

Selv om bare en mindre del av ledigheten på arbeidsmarkedet blant personer som tilhører beskyttede grupper kan tilbakeføres til diskriminering, vil forebygging av diskriminering ha stor økonomisk nytteeffekt for den enkelte og dermed også være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

7.1.2 Administrative og økonomiske konsekvenser for det offentlige

Det foreslås ikke oppretting av nye håndhevingsorganer eller lignende. Det antas derfor at det offentlige i liten grad vil påføres ekstra kostnader ut over et mulig økt press på domstolsapparatet. Sjømannsloven § 50 har bestemmelser om at tvister som oppstår i utlandet skal forelegges norsk utenriksstasjon. De nye bestemmelsen kan føre til en viss økning i antallet slike saker. Sjøfartsdirektoratet vil ikke ha håndhevingskompetanse på området, men vil få oppgaver knyttet til informasjon og veiledning om regelverket.

7.1.3 Konsekvensene for virksomhetene

Siden sjømannsloven ikke har bestemmelser som retter seg direkte mot diskriminering innebærer lovforslaget i sin helhet nye krav. Likevel anses ikke endringene som vesentlige da det gjelder et alminnelig saklighetsprinsipp i loven. Styringsretten ved ansettelser vil bli noe begrenset.

Implementeringen innebærer dessuten en ytterligere utvidelse av den beskyttede personkrets ettersom også selvstendig næringsdrivende gis beskyttelse.

Forslaget vil i noen grad kunne medføre økte kostnader for arbeidsgivere som har en ansettelsespolitikk hvor det uten saklig grunn tas hensyn til søkeres alder. Alt i alt vil konsekvensene for rederiet ikke ventes å bli mer inngripende enn at de bør tåles, sett i forhold til viktigheten av at det etableres et effektivt vern mot aldersdiskriminering i arbeidslivet. Det vises i denne forbindelse til at det foreligger en adgang til å gjøre unntak fra forbudet ut fra en vurdering av om unntaket er objektivt og saklig begrunnet og en vurdering av om det foreligger proporsjonalitet mellom mål og middel.

Innføringen av et prinsipp om erstatning for ikke-økonomiske forhold (oppreisning) uten hensyn til rederiets skyld, vil påføre bedrifter som bryter diskrimineringsforbudet utgifter. En slik innføring vil trolig også øke tallet på saker som blir brakt inn for retten i og med at flere vil ha interesse i å forfølge sin sak.

De samme prinsipper for håndheving må legges til grunn i sjøfartsforhold som er lagt til grunn for arbeidsmiljølovens bestemmelser. Det vises i denne sammenheng til kapittel 10.4.6 Ot.prp. nr. 49 (2004-2005). Det bemerkes i denne forbindelse at bedriftsdemokratinemnda gjelder for innenriks sjøfart. Det er imidlertid ikke fremmet som en del av høringsforslaget i sjømannsloven at tvister om tilbakeholdelse av fortrolige opplysninger kan forelegges Bedriftsdemokratinemnda. Det bør likevel være mulig for partene å regulere en slik adgang i tariffavtaler eller øvrige mekanismer for løsning av slike tvister.

For så vidt gjelder utenlandske arbeidstagere som definert i sjømannsloven § 1 annet ledd, forutsettes det at deres rettigheter nedfelles i avtalen som inngås mellom det norske rederiet og utenlandsk arbeidsgiver. Hensikten vil være å avverge eventuelle konflikter i forhold til den lovgivning som forutsettes å regulere denne gruppens arbeidsforhold.

7.2 Informasjon og drøfting

Slik bestemmelsen nå er utformet vil de ikke komme til anvendelse for fiskefartøy eller lasteskip i NOR. Bestemmelsene vil heller ikke komme til anvendelse på skip i NIS. Ved å gjøre bestemmelsene gjeldende kun for passasjerskip i norsk ordinært skipsregister omfattes de rederier som i stor utstrekning har regulert informasjon og drøfting i avtaleverket. Det vil også være mulig å fravike bestemmelsen gjennom tariffavtaler. I praksis gir dette nødvendig fleksibilitet til å sikre at bestemmelser om informasjon og drøfting kan tilpasses de eksisterende ordninger. Det antas derfor at bestemmelsen ikke vil ha nevneverdige administrative eller økonomiske konsekvenser.