3 Forholdet til forvaltningsloven

3.1 Gjeldende rett

«Enkeltvedtak» er definert i forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b som «et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer». Begrepet «vedtak» er definert i forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav a som «en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter)».

Foruten at avgjørelsen om støtte må være bestemmende for rettigheter eller plikter for en eller flere bestemte personer, må avgjørelsen treffes under utøvelse av offentlig myndighet for å kunne regnes som «vedtak» i forvaltningslovens forstand. Begrepet vedtak avgrenses dermed mot privatrettslige disposisjoner som for eksempel kjøp, salg, leie og lån. Privatrettslige disposisjoner er som oftest gjensidig bebyrdende, mens den typiske myndighetsutøvelse består av ensidige avgjørelser om påbud, forbud eller tillatelser.

Av juridisk teori følger det at avgjørelser om det skal ytes økonomisk støtte svært ofte anses som myndighetsutøvelse i forvaltningslovens forstand. Det er helt klart at avgjørelsen har denne karakter når det dreier seg om ytelser som noen har rettslig krav på, for eksempel trygdeytelser. En forutsetning er imidlertid at det dreier seg om støttetiltak og ikke om forretningsmessige lån m.v. Det er imidlertid delte oppfatninger i juridisk teori om hvor grensene mellom de privatrettslige disposisjoner og offentlig myndighetsutøvelse skal trekkes. Geir Woxholth «Forvaltningsloven med kommentarer», 2000, 1. utgave 2. opplag uttaler på s. 70:

«Det er klart nok at utdelinger fra det offentlige i rede penger (støttetiltak) som regel representerer bruk av offentlig myndighet, f eks alderstrygd, fritt rettsråd, bostøtte, studielån, sosialhjelp og støtte til næringsvirksomhet i form av bidrag.»

Dette innebærer bl.a. rett til å påklage enkeltvedtaket til nærmeste overordnede forvaltningsorgan for parter og andre med rettslig klageinteresse i saken. Klageinstansen vil ha myndighet til å prøve alle sider av saken og kan selv fatte nytt vedtak eller oppheve det og sende saken tilbake til underinstansen til ny behandling.

3.2 Forholdet mellom Enova SF og forvaltningsloven

Enova SF er opprettet som statsforetak etter lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak. Av statsforetaksloven § 4 følger at forvaltningsloven og offentlighetsloven ikke gjelder for statsforetak. Det fremgår imidlertid av forarbeidene til bestemmelsen, at dersom et statsforetak blir tillagt myndighet til å treffe enkeltvedtak eller utferdige forskrift, vil likevel disse lovene gjelde for denne delen av virksomheten, jf. Ot.prp. nr. 32 Om lov om statsforetak (1990-1991) s. 27. Det fremgår også av forvaltningsloven § 1 tredje punktum at privat rettssubjekt regnes som forvaltningsorgan i saker hvor det treffer enkeltvedtak eller utferdiger forskrift. Den samme definisjonen gjelder også i forhold til lov 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen (offentlighetsloven), jf. offentlighetsloven § 1 første ledd tredje punktum.

Tilknytningsformen er derfor ikke avgjørende for om forvaltningsloven og offentlighetsloven får anvendelse for en virksomhet som er skilt ut som statlig selskap.