4 Departementets forslag

Departementet foreslår at det innføres et nytt femte ledd i energiloven § 4-4 som slår fast at forvaltningsloven kapittel IV, V og VI ikke gjelder når forvalteren av Energifondet fatter enkeltvedtak om tildeling av midler fra Energifondet på vegne av staten.

Departementet vil vise til at beslutninger om tildeling av økonomisk støtte i ulike former er i en gråsone i forhold til forvaltningslovens enkeltvedtaksbegrep. Dels kan disposisjonene være av privatrettslig art, og av den grunn ikke innebære offentlig myndighetsutøvelse, dels kan det være tale om tildeling basert på skjønnsmessige kriterier hvor ingen har rettskrav på støtte. Det er for eksempel i praksis lagt til grunn at beslutninger om økonomisk støtte i henhold til en generell budsjettpost faller utenfor vedtaksbegrepet i forvaltningsloven § 2. Ved slike tildelinger hvor tildelingskriteriene ikke er klart definert eller fraværende, har det blitt lagt til grunn at reglene i forvaltningsloven om for eksempel begrunnelse og klage passer dårlig. Søknaden kan i utgangspunktet avvises uten videre dersom forvaltningen ikke har plikt til realitetsbehandling, og det er vanskelig å se hva søkeren kan oppnå gjennom å klage på en avvisning.

Kjernen for forvaltningslovens regler om enkeltvedtak er saker hvor myndighetene griper inn i borgernes rettigheter og plikter med påbud og forbud. Beslutninger om tildeling av økonomisk støtte er ofte i randsonen i forhold til de hensyn som reglene om saksbehandling og klage på enkeltvedtak skal ivareta. En sondring går for eksempel mellom ytelser som alle som oppfyller bestemte kriterier fastsatt i lov eller forskrift har rettslig krav på, og på den annen side tildeling av ytelser man ikke har rettslig krav på. Det er stor forskjell med hensyn til behovet for å ivareta borgernes rettssikkerhet mellom beslutninger som gjelder alderstrygd og sosialhjelp på den ene siden, og beslutninger om å gi penger til prosjekter for å fremme bestemte statlige hensyn og mål som for eksempel miljøvennlig energiproduksjon.

Departementet legger, i tråd med Stortingets forutsetninger, opp til en overordnet mål- og resultatstyring av Enova SF. Departementet vil sette operative mål på bakgrunn av Stortingets vedtak for omleggingen og påse at midlene blir brukt effektivt. Enova har frihet til å velge strategi og virkemidler for å utføre oppdraget. Enovas vurderinger av støtte vil i stor grad være basert på skjønn og bruk av faglig kompetanse. Departementet vil i denne sammenheng påpeke at organiseringen av Enova SF er ment å gi en mer effektiv forvaltning gjennom en klarere rollefordeling og mindre overlapp i kompetanse mellom de ulike forvaltningsnivåene. Med den nye organiseringen er Enova SF gjort ansvarlig for den utøvende virksomheten, og vil besitte fagkompetanse og kunnskap om teknologi og markedsutviklingen. Departementet skal besitte den kompetanse som trengs for å se Enova SFs resultatmål og oppnådde resultater i forhold til de overordnede målene for omleggingen og andre energipolitiske målsetninger, samt kompetanse som trengs for å drive en effektiv kontroll og styring av virksomheten.

Den adgangen til overprøving av Enova SFs faglige og skjønnsmessige vurderinger som forvaltningslovens klageregler åpner for, vil bryte med de forutsetninger som ligger til grunn for departementets styring av foretaket. Enova SF skal ha frihet til å bestemme hvilke konkrete prosjekter som skal få støtte, på hvilken måte støtten skal gis og i hvilket omfang. Ingen enkeltaktør har rettslig krav på å bli tildelt støtte fra Energifondet.

Siden Enova SF skal ha frihet til selv å velge og utforme virkemidler, vil Enova SF i sin konkrete virksomhet dels kunne yte støtte i former som i utgangspunktet ville falle innenfor forvaltningsloven, dels utenfor. Dersom forholdet til forvaltningsloven ikke avklares nå, vil det foreligge en betydelig uklarhet med hensyn til disse spørsmålene. En avklaring av de rettslige spørsmålene med hensyn til forvaltningslovens anvendelse og klageadgang over støttetildelingene fra sak til sak, vil kunne gi betydelig usikkerhet for alle aktører og vil være uheldig.

Departementet vil også vise til at det er innført unntak fra forvaltningsloven for lignende tilfeller knyttet til statlig støtte under Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond er organisert som særlovsselskap. Av lov 3. juli 1992 nr. 93 om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond § 6 første ledd fremgår det at forvaltningsloven ikke gjelder for Statens nærings- og distriktsutviklingsfond når det treffer enkeltvedtak på vegne av staten. I forbindelse med innføringen av unntaket, jf. Ot.prp. nr. 57 (1991-1992), ble det særlig lagt vekt på at Statens nærings- og distriktsutviklingsfond skulle ha stor frihet innenfor de overordnede politiske målene.

Departementet deler ikke Forbrukerrådets skepsis til et unntak fra forvaltningslovens regler om enkeltvedtak og klage for avgjørelser fattet av Enova SF. Ivaretagelsen av grunnleggende rettssikkerhetsspørsmål ivaretas etter departementets syn tilfredsstillende på annen måte, jf. nedenfor. Det vises for øvrig til at Justisdepartementet som ansvarlig departement for forvaltningsloven ikke har innvendinger til forslaget om unntak fra reglene i forvaltningsloven kapittel IV - VI. Etter departementets syn ivaretas behovet for en samfunnsmessig styring og kontroll med Enova SF på andre måter enn gjennom adgangen til å klage. Departementet vil styre virksomheten gjennom avtaler og gjennom de årlige tildelingsbrevene. Departementet har fastsatt vedtekter for Energifondet som skal sikre at Energifondet til enhver tid anvendes i samsvar med overordnede mål. Etter fire år legger departementet opp til en grundig evaluering og gjennomgang av resultatene og organiseringen av Enova SFs virksomhet.

Det foreslås ikke noe unntak fra offentlighetsloven i den grad denne får anvendelse for Enova SFs virksomhet. Selv om Enova SF i stor utstrekning vil kunne motta opplysninger fra markedsaktører som er forretningshemmeligher m.v., vil legitime behov for å kunne unnta slike opplysninger fra offentlighet kunne ivaretas innenfor rammen av offentlighetsloven, samtidig som allmennheten sikres innsyn i den delen av virksomheten som gjelder utøvelse av offentlig myndighet.

Det foreslås et delvis unntak fra forvaltningsloven. Dette innebærer at loven kapittel IV om saksforberedelse ved enkeltvedtak, kapittel V om vedtaket og kapittel VI om klage og omgjøring ikke vil gjelde.

Departementet er enig med Justisdepartementet i at det ikke er behov for å fastsette noe unntak fra kapittel VIII om bestemmelser om virkningen av feil og om utsatt iverksetting av vedtak. Som påpekt av Justisdepartementet kan § 41 om virkningen av feil kunne få betydning i saker som gjelder enkeltvedtak og hvor Enova SF ikke har overholdt saksbehandlingsreglene i kapittel II og III, selv om vedkommende enkeltvedtak ikke kan påklages. Tilsvarende er departementet enig i at § 42 også kan tenkes å få betydning selv om enkeltvedtaket ikke kan påklages, f.eks. i situasjoner hvor en part vil få vedtaket rettslig prøvd eller bringe saken inn for Sivilombudsmannen. Forslaget er derfor justert i tråd med dette.

Det foreslås ikke unntak fra de alminnelige reglene i forvaltningsloven kapittel II og kapittel III om henholdsvis habilitet og alminnelige regler for saksbehandlingen. Anvendelsen av disse reglene for Enova SF vil etter departementets syn ikke virke hemmende for virksomheten og i tillegg vil det sikre at grunnleggende regler om inhabilitet, taushetsplikt, veiledningsplikt m.v. gjelder.

Det foreslås heller ikke unntak fra loven kapittel VII som gjelder forskrifter. Departementet legger til grunn at Enova SF ikke vil drive virksomhet som innebærer fastsettelse av generelle regler som gjelder rettigheter og plikter. Enova SF er heller ikke tillagt slik myndighet fra departementet.

Selv om det fastsettes et unntak fra forvaltningsloven, vil dessuten alminnelige ulovfestede regler om forsvarlig forvaltningsvirksomhet gjelde i saker hvor Enova SF utøver offentlig myndighet.

Departementet vil presisere at ikke alle deler av Enova SFs virksomhet nødvendigvis vil være utøvelse av offentlig myndighet som er undergitt forvaltningsloven og offentlighetsloven, jf. at lovene bare gjelder for private rettssubjekter i den grad de treffer enkeltvedtak eller utferdiger forskrift.