2 Bakgrunn

Da EØS-området i 2004 ble utvidet med 10 nye land, benyttet Norge adgangen til å ha overgangsregler om unntak fra reglene om fri bevegelse av arbeidstakere, og innførte krav om oppholdstillatelse for arbeidstakere fra 8 av de nye landene. For å få innvilget slik oppholdstillatelse stilles det for det første krav om at det skal foreligge et arbeidsforhold. Videre skal arbeidstakerne være sikret lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn etter gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke, og det skal som hovedregel være en fulltidsstilling. Det var to hovedbegrunnelser som lå bak beslutningen om å innføre overgangsregler. Reglene skulle bidra til å forebygge sosial dumping, og de skulle sikre at arbeidsinnvandrerne skulle kunne forsørge seg og sin familie, jf. Ot.prp. nr. 44 (2003–2004).

Det er regjeringens oppfatning at de norske overgangsordningene så langt har fungert etter hensikten og bidrar til å sikre ryddige forhold for arbeidstakerne. Det er derfor besluttet å videreføre overgangsordningene for en ny treårsperiode, med virkning fra 1. mai 2006, jf. St.meld. nr. 9 (2005–2006) s. 21. I stortingsmeldingen uttaler regjeringen følgende:

«Samtidig vil regjeringa vidareføre arbeidet med å sikre effektive tiltak mot sosial dumping og svart arbeid, […]. Innsatsen mot dei useriøse aktørane på arbeidsmarknaden skal forsterkast, og kontrollen med etterleving av regelverket må betras før ein opphevar overgangsordningane. Ein arbeidsmarknad der bransjar og grupper av arbeidstakarar ikkje får lønns- og arbeidsvilkår på line med det som elles gjeld i det norske arbeidslivet kan ikkje aksepterast. Når vi har tiltak på plass for å hindre dette, kan vi vurdere på nytt å oppheve overgangsordningane.»

Som en oppfølging av dette la regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2006 frem en handlingsplan mot sosial dumping. I handlingsplanen skisseres en rekke tiltak som regjeringen mener både på kort og litt lengre sikt kan bidra til skikkelige forhold for alle på det norske arbeidsmarkedet.

Det er av vesentlig betydning at det regelverket vi har etterleves og at kontrollen med etterlevelsen er tilstrekkelig effektiv. Et av de viktigste tiltakene i handlingsplanen er derfor å styrke Arbeidstilsynets og Petroleumstilsynets virkemidler når de fører tilsyn med at lønns- og arbeidsvilkår og kravet om fulltidsjobb som vilkår for oppholdstillatelse etterleves, og med at lønns- og arbeidsvilkår er i samsvar med allmenngjøringsforskrifter. Dette er et tiltak som har bred oppslutning. Å sikre på best mulig måte at dette regelverket etterleves har ikke bare betydning for den enkelte arbeidstaker. Også for alle arbeidsgivere og virksomheter som opptrer seriøst og følger reglene, er det viktig å ikke bli utsatt for urimelig konkurranse i forhold til useriøse aktører som ikke følger gjeldende norsk regelverk.

Byggebransjen er tradisjonelt preget av mange kontraktsforhold, lange kontraktskjeder, stramme tidsfrister og et stort innslag av utenlandsk arbeidskraft. Det er også i denne bransjen vi har sett de fleste og verste eksemplene på dårlige lønns- og arbeidsvilkår og brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsreglene i arbeidsmiljøloven. Disse forholdene er bakgrunnen for at det nettopp er i denne bransjen at allmenngjøring av tariffavtaler er tatt i bruk. Dette innebærer at arbeidstakerne i byggebransjen som er dekket av en allmenngjøringsforskrift, minst har krav på de lønns- og arbeidsvilkår som følger av forskriften.

Det er imidlertid en forutsetning for å etterleve regler at man faktisk kjenner til hvilke regler som gjelder. For å ivareta dette hensynet ble det i forbindelse med evalueringen av allmenngjøringsordningen, se pkt. 3.2.1, foreslått at byggherrer skulle bli forpliktet til å ta inn en klausul i kontrakter med sine oppdragstakere, om at arbeidstakerne skal lønnes i samsvar med allmenngjøringsforskrifter der det gjelder slike. Også dette er et viktig tiltak i handlingsplanen mot sosial dumping, som et av flere tiltak for å bedre seriøsiteten og forholdene for arbeidstakerne i byggebransjen.