3 Endring av fastsatt farskap

3.1 Gjeldende rett

Farskap følger enten av den såkalte pater estregelen eller fastsettes ved erkjennelse eller dom, jf. barneloven §§ 3, 4 og 9.

Pater est-regelen innebærer at den som mor er gift med automatisk regnes som barnets far, jf. barneloven § 3 første ledd. Pater est-regelen gjelder ikke dersom ektefellene ved fødselen var separert ved bevilling eller dom, jf. § 3 annet ledd.

Retten kan avsi dom i en farskapssak uten hovedforhandling dersom en DNA-test enten utpeker en mann som far eller viser at han ikke kan være far til barnet, jf. barneloven § 25.

Barnet kan alltid reise sak om farskapet, jf. barneloven § 6 første ledd. En mann som er juridisk far etter å ha erkjent farskapet eller fordi han er morens ektemann, kan gå til sak om farskapet dersom han legger frem opplysninger som tyder på at en annen kan være far til barnet, jf. § 6 annet ledd. Saken må reises innen ett år etter at vedkommende ble kjent med opplysningene. Det kan gjøres unntak fra ett-årsfristen dersom særlige grunner taler for det. Mors rett til å reise sak følger de samme reglene. En tredjemann som mener han er far til barnet kan gå til sak, dersom han legger frem opplysninger som tyder på at han kan være far til barnet. Saken må reises innen ett år etter at han ble kjent med opplysningene, og innen barnet er fylt tre år. Det kan gjøres unntak fra ett-års fristen og treårsfristen dersom særlige grunner taler for det.

Dersom farskapet er fastsatt ved dom gjelder tvistemålslovens alminnelige regler om gjenopptagelse, jf. lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål kapittel 27. Den vanligste gjenopptagelsesgrunnen er at det foreligger en ny kjensgjerning eller et nytt bevis i saken som ville medføre et annet resultat. Det er ikke tilstrekkelig å vise til at man nå har nye og forbedrede metoder for fastsetting av farskap ved DNA-analysen. En privat utført DNA-analyse fra Rettsmedisinsk institutt (RMI) som viser et annet resultat enn dommen, vil imidlertid være tilstrekkelig til å få gjenopptatt saken.

Dersom mor, juridisk far og en mann som mener at han er far til barnet er enige om det, kan de i henhold til barneloven § 7 endre farskapet ved at han som mener at han er far erkjenner farskapet, og både mor og juridisk far godkjenner erkjennelsen skriftlig.

Det er Rettsmedisinsk institutt (RMI) i Oslo som foretar analyser av blodprøver i farskapssaker. I praksis har instituttet monopol på dette arbeidet her i landet.

En mann som er blitt utpekt som far av mor til barnet, men som er usikker på hvorvidt han faktisk er barnets far, kan nekte å erkjenne farskapet. Fylkestrygdekontoret kan da pålegge partene å avgi blodprøve og DNA-test. Videre kan retten rekvirere DNA-test i saker om endring av etablert farskap når farskapet følger av pater est-regelen eller erkjennelse, eller i saker som blir gjenopptatt i henhold til tvistemålslovens bestemmelser.

Partene kan selv få foretatt DNA-test ved Rettsmedisinsk institutt (RMI) dersom det er usikkerhet omkring det etablerte farskapet. Dersom barnet er mindreårig, må det imidlertid foreligge samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Private DNA-tester må partene bekoste selv.

3.2 Historikk

Som far til barnet regnes den mannen som moren er gift med ved fødselen, jf. barneloven § 3. Mors ektemann blir altså automatisk far uansett om han er den biologiske faren eller ikke. I 1997 ble loven endret slik at dette ikke lenger gjelder dersom ektefellene var separerte ved fødselen. Bakgrunnen var at det i disse tilfellene er en større mulighet for at en annen mann kan være far til barnet.

Inntil revideringen av barneloven våren 1997 var det ikke mulig for en mann som mente at han var far til et barn som allerede hadde en juridisk far å ta opp sak om farskapet. Ved revideringen ble det vedtatt at en mann som mener at han er far til et barn skal kunne reise sak om farskapet frem til barnet fyller tre år, dersom han legger frem opplysninger som tyder på at han kan være far. Saken må reises innen ett år etter at vedkommende ble kjent med opplysningene.

Rettsmedisinsk institutt (RMI) begynte å anvende DNA-analyser i farskapssaker høsten 1988. Fra 1992 har instituttet utelukkende brukt DNA-analyser i farsskapssaker. DNA-analysene gir opp til 99.99 % sikre svar på hvorvidt en mann er far til et barn eller ikke.

Høyesterett i plenum behandlet i januar 1998 tre saker angående gjenopptagelse av farskapssaker. Hovedproblemstillingen i alle tre sakene var hvorvidt selve muligheten for å skaffe nytt bevis ved DNA-analyse var tilstrekkelig grunnlag for pålegg om blodprøve for å avgjøre om farskapssak skal gjenopptas. Høyesteretts flertall kom til at muligheten for å få utført DNA-analyse i seg selv ikke er et slikt bevis som må føre til pålegg om blodprøve. Høyesterett uttalte blant annet:

«Det er mulig at man kan få løsninger som er enda bedre tilpasset det spesielle området som gjenopptagelse av farskapssaker er. Men dette må etter min (førstevoterendes) mening i tilfelle skje ved lovgivning, ikke ved en ny tolking fra Høyesterett av tvistemålsloven.»

3.3 Utenlandsk rett

3.3.1 Danmark

Danmark har ganske nylig hatt en fullstendig gjennomgang av sitt regelverk om farskap og forslag til ny «Børnelov» ble vedtatt av Folketinget 1. juni 2001. Loven trer i kraft 1. juli 2002. Revisjonen av loven hadde som hovedformål å likestille ugifte og gifte foreldre ved fastsettelsen av farskap og sikre en mer smidig, uformell og brukervennlig behandling av farskapssakene. I tillegg er det foretatt nødvendige endringer for å tilpasse regelverket de nye rettsgenetiske mulighetene.

I henhold til den nye loven skal ugifte par kunne registrere farskapet ved fødselen ved å erklære at de sammen vil ta omsorgen og ansvaret for barnet. Det blir altså ikke nødvendig å reise sak for retten i disse tilfellene slik det har vært tidligere. Dersom foreldrene underskriver en slik omsorgs- og ansvarserklæring får de også automatisk felles foreldremyndighet. Loven åpner også for at en mann som har hatt et seksuelt forhold til barnets mor i den perioden hun ble gravid, skal ha rett til å få prøvet om han er far til barnet. Dette gjelder imidlertid bare dersom barnet ikke allerede har en far etter reglene om pater est eller erkjennelse. Mor, barn eller far kan reise sak om endring av farskapet, dersom det fremkommer opplysninger som tyder på at saken kan få et annet utfall. Sak må reises innen tre år etter at barnet ble født, og det skal tas hensyn til om far har behandlet barnet som sitt til tross for kjennskap til at barnet kanskje ikke var hans, eller om mor til tross for slik kunnskap lot far behandle barnet som sitt. Videre skal det tas hensyn til om barnet vil kunne få en annen far.

I de tilfellene der farskap ikke er blitt fastsatt, kan saken gjenopptas dersom det antas at en bestemt mann kan være barnets far. Dersom farskapet ble fastsatt, kan saken gjenopptas hvis det sannsynliggjøres at en annen mann kan være barnets far.

3.3.2 Sverige

Fastsettelse av farskap skjer ved pater est-regelen eller ved erkjennelse dersom erkjennelsen godtas av mor, og av den juridiske far dersom farskapet allerede er fastsatt. En mann som er blitt far fordi han er gift med barnets mor eller fordi han har erkjent farskapet, kan reise endringssak dersom han er i tvil om han er barnets far. Det er ingen søksmålsfrister for å reise sak om endring av farskap.

Sverige har ikke særskilte regler om gjenopptagelse av farskapssaker. Muligheten for at en DNA-analyse vil vise et annet resultat enn den tidligere dommen er ikke tilstrekkelig for å få gjenopptatt saken.

Private DNA-tester forutsetter frivillighet.

3.3.3 Finland

Farskap blir fastsatt ved pater est-regelen eller ved erkjennelse dersom mor er ugift og en mann ønsker å erkjenne farskapet. Dersom en mann erkjenner farskapet blir saken utredet og farskapsspørsmålet avgjort av retten. Dersom ingen erkjenner farskapet kan mor motsette seg en utredning. Blodprøver kan bare innhentes ved samtykke. Farskap som følger av pater est-regelen kan oppheves innen fem år etter barnets fødsel dersom det sannsynliggjøres at ektemannen ikke er far. Mor, far, i visse tilfeller fars arvinger og barnet kan reise sak om endring av farskapet.

En arbeidsgruppe har arbeidet med spørsmålet om å erstatte «lagen om vissa blodtypundersökningar och andra undersökningar rörande ärftliga egenskaper» med en ny lov om rettsgenetiske farskapsundersøkelser. Arbeidsgruppens betenkning inneholder også et forslag til endring i «faderskapslagen». Målet med forslagene er å utvide muligheten til å anvende rettsmedisinske bevis ved fastsettelse og opphevelse av farskap. Arbeidet med å vurdere arbeidsgruppens forslag og eventuelt utarbeide et lovforslag er ennå ikke sluttført.