6 Økonomiske og administrative konsekvenser av de foreslåtte endringene i regelverket

Forslaget til endring i regelverket for fastsetting og endring av farskap vil trolig føre til en økning i antall saker for retten.

Det er svært vanskelig å anslå hvor mange som vil ønske å prøve farskap for retten som følge av de foreslåtte regelverksendringene. Det kan antagelig bli en relativt stor økning den første tiden etter at reglene trer i kraft på grunn av de sakene som er avgjort ved erkjennelse eller dom før muligheten for DNA-analyse forelå. Deretter vil de foreslåtte regelverksendringene kun ha betydning for noen få personer årlig.

I henhold til barneloven § 25 kan farskapssak avgjøres uten hovedforhandling når en DNA-test utpeker en mann som far eller viser at han ikke kan være far. Kostnadene ved økning av saksmengden for domstolene vil derfor være relativt beskjedne.

DNA-test pålagt av retten bekostes av det offentlige, jf. barneloven § 29. En økning i antall saker vil derfor føre til en økning i utgifter til DNAtesting, som dekkes over statsbudsjettet, kapittel 846. I Norge utføres som nevnt alle slike tester av Rettsmedisinsk institutt. De foreslåtte endringene i regelverket vil derfor føre til en økning i oppdragsmengden for RMI.

I henhold til barneloven § 62 kan en mann som blir frikjent for farskapet til et barn han har betalt bidrag til, kreve bidraget tilbakebetalt fra folketrygden. Kravet kan settes ned eller falle bort dersom han ikke hadde rimelig grunn til å erkjenne farskapet, eller han burde ha reist sak om endring tidligere. En endring av regelverket som gjør det lettere å få prøvet et etablert farskap for retten, vil også kunne føre til en endring i antall saker etter § 62.

En økning i antallet saker om endring av farskap, kan også føre til en økning av tilfeller der barn blir stående uten juridisk far. Dette kan føre til økt arbeidsmengde for fylkestrygdekontoret som ivaretar det offentliges oppgaver i forbindelse med å få fastsatt farskapet for barn som blir stående uten juridisk far etter en rettssak, jf. barneloven § 9 tredje ledd.