2 Lovforslagets bakgrunn

2.1 Bakgrunn

Det som kjennetegner pyramidespillorganisasjoner, er at deltakerne betaler penger inn i organisasjonen uten å få tilsvarende verdier i retur. Målet er å få mer penger ut av organisasjonen senere. Pengene som betales inn, flyttes oppover i pyramiden. Når rekrutteringen av nye deltakere stopper opp, vil et fåtall av personer som er på toppen av pyramiden, kunne sitte igjen med store beløp mens de senere ankomne mister sine innskudd.

Det finnes ikke presise opplysninger om pyramidespillenes samlede omfang og økonomiske betydning. Men det er grunn til å tro at spillene har stor utbredelse i Norge.

Moderne informasjonsteknologi har ført til sterk vekst av pyramidespill ved at det er mye lettere og billigere å kommunisere med et stort antall personer, også over landegrensene. Utviklingen og erfaringene er de samme i de fleste europeiske land og har ført til at spørsmål om harmonisering av regler på dette punktet, er tatt opp i EU/EØS. Fordi pyramidespillene opptrer på et internasjonalt marked, er det ønskelig med felles regulering over landegrensene. Dette vil også lette håndhevingen. I denne sammenheng er EUs initiativ et skritt i riktig retning.

Direktivforslag til Europaparlaments- og Rådsdirektiv (2003/0134 (COD)) om virksomheters urimelige handelspraksis overfor forbrukerne på det indre marked, som inneholder et forbud mot pyramidelignende omsetningssystemer der verving er det sentrale framfor salg av produkter, ble vedtatt i april 2005. Dette direktivet vil ventelig også bli gjort gjeldende innenfor EØS-området.

Det kan i denne sammenheng likevel reises spørsmål om i hvilken grad staten bør gå inn å beskytte personer mot seg selv når de med utsikt til store gevinster utsetter seg for tapsrisiko. Hvor går grensen for når staten bør overlate til borgerne selv å ta ansvar? En samfunnsutvikling hvor borgerne fralegger seg ethvert eget ansvar, er ikke ønskelig.

I kjølvannet av pyramidespill og en del pyramidelignende omsetningssystem oppstår det lett økonomiske og sosiale problemer for deltakerne. Ofte skjer rekrutteringen blant familie og venner og ikke sjeldent er unge mennesker involvert. Arrangementene er uten vesentlig reelt innhold bortsett fra omfordeling av verdier blant deltakerne i systemet. Det er alminnelig enighet om at arrangementer av denne art ikke tjener noen legitime formål og derfor bør forbys.

Alle de nordiske land har straffesanksjonert forbudsregel mot pyramidespill. I Norge rammes pyramidespill av forbudsregelen i lotteriloven § 16 som fastsetter forbud mot «å opprette eller delta i pyramidespill, lykkekjeder, kjedeforretninger eller lignende tiltak hvor penger eller andre verdier omsettes etter hvert innen en ubestemt krets av personer».

Det har imidlertid vist seg vanskelig å håndheve forbudet når det gjelder nyere former for pyramidespill fordi spillene kamufleres som Multi-level Marketing (MLM)-/nettverksvirksomheter. MLM er distribusjonsformer som også er basert på pyramidestruktur, men som skiller seg fra de rene pyramidespill ved at det omsettes varer og tjenester. I det omfang det er omsetning av produkter som bidrar til gevinst og ikke deltakernes rene pengeinnskudd, er systemet ikke forutbestemt til å bryte sammen slik tilfellet er med pyramidespill.

Det oppstår blandingsformer hvor kamuflerte pyramidespill påstår å tilby varer og tjenester i større eller mindre grad. Det har gjort det vanskeligere å skille det lovlige fra det ulovlige.

Formålet med lovendringen er å klargjøre forbudet mot pyramidespill, og å formulere en forbudsregel i samsvar med EU-direktivets bestemmelse, som avgrenser det straffbare området innenfor disse blandingsformene på en effektiv måte tilpasset de nye forholdene. Hensikten med et straffebud er altså å ramme både de rene og de kamuflerte pyramidespill, og ikke alminnelig MLM- virksomhet.

Dette lovforslaget søker å trekke grensen mellom lovlige og ulovlige pyramidelignende omsetningssystem, altså det spørsmål som i dag reguleres av lotteriloven § 16. Det tar ikke sikte på nærmere å regulere lovlig MLM-virksomhet. Forslaget går i hovedsak ikke inn på administrative tiltak, og heller ikke på spørsmålet om straffebestemmelsens stedlige virkekrets.

2.2 Høringsbrevet 18. mars 2005

Kultur- og kirkedepartementet sendte 18. mars 2005 på høring et forslag om endring i lovforbudet mot pyramidespill i lotteriloven § 16. Adressater for høringsbrevet var:

Barne- og familiedepartementet

Brønnøysundregistrene

Den norske advokatforening

Direktesalgsforbundet

Finansdepartementet

Finansnæringens hovedorganisasjon

Forbrukerombudet

Forbrukerrådet

Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon

Justisdepartementet

Konkurransetilsynet

Kredittilsynet

Landets politidistrikter

Lotteritilsynet

NHO

Nærings- og handelsdepartementet

Politidirektoratet

Riksadvokaten

Riksrevisjonen

Økokrim

Departementet har mottatt 20 uttalelser fra høringsinstansene, herunder uttalelser fra tre av landets politidistrikt. Konkurransetilsynet, Finansnæringens Hovedorganisasjon og Brønnøysundregistrene uttaler at de ikke har merknader til forslaget om endringer i loven. Departementet har i tillegg mottatt merknader fra Norsk Øko-forum og Skattedirektoratet, jf nærmere omtale under punkt 10.