5 Delegasjon av politimesterens ankekompetanse

5.1 Reglene i straffeprosessloven § 68

I de sakene der politiet har ankekompetansen, krever straffeprosessloven § 68 første ledd sjette punktum at vedtak om anke treffes av politimesteren. Ordlyden åpner ikke for delegasjon av politimesterens myndighet. Det er vanlig å forstå bestemmelsen slik at anke bare kan besluttes av politimesteren, av den som er konstituert i stillingen, av en visepolitimester som hører til påtalemyndigheten (jf. Rt. 1988 side 439) eller av overordnet påtalemyndighet. Å fungere i stillingen som politimester er ikke tilstrekkelig, jf. Rt. 1982 side 623 der Høyesterett avviste en anke undertegnet av kriminalsjefen som «fungerende» politimester.

5.2 Høringsnotatet

At visepolitimesteren kan avlaste politimesteren og treffe vedtak om anke i politimesterens fravær, er i samsvar med de hensyn som lå bak opprettelsen av ordningen med visepolitimestere. Politimesteren vil forholdsvis ofte kunne ha behov for avlastning og en fast stedfortreder. Men straffeprosessloven åpner en viss adgang til å utnevne en visepolitimester som ikke skal høre til påtalemyndigheten, jf. § 55. Der det gjøres, vil visepolitimesteren ikke ha kompetanse til å treffe vedtak om anke.

Under henvisning til slike tilfeller, ga departementet i høringsnotatet uttrykk for at det kan være ønskelig å delegere politimesterens myndighet til noen av påtalemyndighetens tjenestemenn i ledende stillinger som ikke er visepolitimester. Slik delegasjon vil kunne bidra til en smidigere og hurtigere saksbehandling. Samtidig bør en sørge for at ankespørsmålet behandles på en betryggende måte. Det har vært formålet med å legge myndigheten til politimesteren, jf. Rt. 1988 side 439. Departementet la i høringsnotatet til grunn at en kan åpne for en viss delegasjonsadgang og samtidig ivareta dette formålet. Departementet foreslo at politimesteren, med skriftlig samtykke fra førstestatsadvokaten, skal kunne delegere myndighet til å treffe vedtak om anke til andre av påtalemyndighetens tjenestemenn i ledende stillinger når han selv er fraværende. I praksis vil det normalt være aktuelt å delegere myndigheten til lederen for retts- og påtaleenheten.

En slik ordning med delegasjon har en blant annet i spørsmål om bruk av kommunikasjonskontroll, jf. straffeprosessloven § 216 d annet ledd. Bestemmelsen gjelder tilsvarende etter § 200 a om hemmelig ransaking, etter § 208 a om beslag og etter § 234 a om anonym vitneførsel.

Departementet foreslo på denne bakgrunnen endringer i § 68 etter mønster av bestemmelsene i § 216 d annet ledd annet og tredje punktum. For å gjøre § 68 lettere å lese, foreslo departementet dessuten en omredigering av paragrafen som vil medføre at første ledd deles opp i tre ledd.

5.3 Høringen

Domstoladministrasjonen og Nordland, Oslo og Rogaland statsadvokatembeter er enige i departementets forslag. Også Politidirektoratet, med tilslutning fra Agder, Asker og Bærum, Rogaland, Troms og Vestfold politidistrikter og ØKOKRIM, støtter departementets forslag:

«Både endringen av politimesterrollen etter politireformen samt andre organisatoriske endringer internt i politiet tilsier etter vårt syn at politiets ledere ned til påtale-/avsnittsledere bør kunne beslutte anke på vegne av et politidistrikt.»

Hordaland statsadvokatembeter gir uttrykk for tilsvarende synspunkter. Videre får departementets forslag støtte fra Politiembetsmennenes landsforening:

«Politiembetsmennenes landsforening ser dette som en praktisk konsekvens av at man nå har fått mulighet til å utnevne politimester og visepolitimester uten den formelle juridiske kompetanse som må være et krav for å kunne utføre konkrete påtaleoppgaver.»

Politiets Fellesforbund er inne på det samme når forbundet sier at det «har skjedd endringer når det gjelder kompetansekrav for politimestere og visepolitimestere som gjør at ... ordlyden ikke lenger er dekkende».

Politidirektoratet gir uttrykk for at det må fremgå av § 68 at bare tjenestemenn med juridisk embetseksamen skal kunne ha ankekompetanse. Politiembetsmennenes landsforening gir uttrykk for tilsvarende synspunkter.

Uavhengig av spørsmålet om utvidet påtalekompetanse mener riksadvokaten at det kan være grunn til å åpne for delegasjon av politimesterens myndighet til å anke, slik departementet har foreslått. Som et mothensyn peker riksadvokaten på at dagens ordning der kompetansen ligger eksklusivt til politimesteren, sikrer at politimesteren engasjerer seg i straffesaksbehandlingen. Imidlertid bør dette etter riksadvokatens oppfatning sikres på annen måte enn ved å nekte delegasjon av ankekompetansen.

Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter gir ikke støtte til departementets forslag og legger særlig vekt på mothensynet som riksadvokaten viser til:

«En delegasjon av politimesterens ankekompetanse vil kunne undergrave politimesterens stilling som leder av påtalemyndigheten i politiet. En ankeerklæring etter dagens ordning vil ofte bli utferdiget etter forslag fra - og diskusjon med - den påtalejurist som har behandlet saken. Politimesteren blir på denne måten knyttet opp til straffesaksbehandlingen.»

Politimesteren i Oslo understreker også viktigheten av at politimesteren selv eller vedkommende visepolitimester deltar aktivt i straffesakshåndteringen, og mener at ankekompetansen ikke bør kunne delegeres videre slik som departementet har foreslått:

«I løpet av året er det en begrenset mengde ankebegjæringer som blir behandlet ... Dette fungerer på en tilfredsstillende måte ved Oslo politidistrikt i dag, og en ytterligere delegering her vil kunne medføre at politimesteren i større grad ikke deltar aktivt innenfor dette området.»

5.4 Departementets vurdering

De fleste høringsinstansene som uttaler seg om spørsmålet, støtter endringene som ble foreslått i høringsnotatet.

Departementet er enig med de instanser som uttaler at det bør sikres at politimesteren engasjerer seg i straffesaksbehandlingen. Men dette bør skje på annen måte enn gjennom lovregler om ankekompetanse. Samtidig vil departementet understreke at forslaget forutsetter at politimesteren selv skal treffe vedtak om anke når han eller hun er til stede. Det er bare i politimesterens fravær at hans eller hennes faste stedfortreder, eller den som får delegert kompetanse etter § 68 annet ledd tredje punktum, skal kunne treffe vedtak om anke. Departementet fastholder derfor forslaget i høringsnotatet.

Som det fremgår av punkt 5.3, har særlig Politidirektoratet gitt uttrykk for at den som skal kunne utøve politimesterens ankekompetanse i hans eller hennes fravær, må ha juridisk embetseksamen. Departementet er enig i dette og foreslår å presisere det i lovteksten.