1 Proposisjonens hovedinnhold

Reindriften reguleres av lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift. Loven var gjenstand for en begrenset revisjon i 1996. Bakgrunnen for denne revisjonen var behovet for en nærmere avklaring av reindriftsrettens geografiske utstrekning, den vanskelige ressursmessige situasjonen i Finnmark, samt den samepolititiske utvikling som tilsa at Sametinget fikk større innflytelse i forhold til forvaltningen av reindriften. Det vises til Ot.prp. nr. 28 (1994-95).

5. november 1998 ble det oppnevnt et utvalg for å gå igjennom reindriftsloven med sikte på å komme med forslag til endringer av de bestemmelser som gjelder styringen og forvaltningen av reindriften og de interne forhold i reindriften, herunder den enkelte reineiers rettsstilling. Utvalget avgav sin innstilling 15. mars 2001. Utredningen er trykt som NOU 2001:35 Forslag til endringer i reindriftsloven. Utredningen ble 1. mars 2002 sendt på høring med høringsfrist 15. august 2002.

Det videre arbeidet har tatt tid. Dette har blant annet sammenheng med at en del av de problemstillinger som reiser seg er omfattende og sammensatte.

Reindriftslovutvalget har i sitt forslag valgt å løfte fram siidaen. En siida er etter utvalgets forståelse en geografisk og sosial gruppe av reineiere som utøver reindrift i fellesskap på et bestemt areal. Departementet ser i utgangspunktet positivt på at siidaen vil kunne gis en sentral plass i loven, men har sett behov for en bredere utredning av de spørsmålene dette reiser. Dette utredningsarbeidet er nå i ferd med å avsluttes, men det kan ta ytterligere noe tid før en mer omfattende lovrevisjon med utgangspunkt i Reindriftslovutvalgets forslag er gjennomført.

Samtidig er den ressursmessige situasjonen for deler av reindriften i Finnmark fortsatt vanskelig. Det er særlig situasjonen i Vest-Finnmark som i den senere tid har stått i fokus. Dette tilsier nå gjennomføring av lovbaserte tiltak som på kort sikt kan bidra til å legge et grunnlag for en økologisk bærekraftig reindrift, som igjen er en forutsetning for økonomisk og kulturell bærekraft. Det kan i den forbindelse vises til Stortingets klare uttalelser ved flere anledninger om disse spørsmål.

Gjeldende lov er imidlertid etter departementets vurdering ikke i tilstrekkelig grad et hensiktsmessig virkemiddel i så henseende.

Landbruks- og matdepartementet fremmer derfor nå forslag om en begrenset endring av reindriftsloven. Forslaget er basert på visse deler av Reindriftslovutvalgets forslag, og innebærer en bestemmelse om reintallsreduksjon og nye bestemmelser om sanksjoner.

Det foreslås en bestemmelse i loven som innebærer at dersom reintallet i et distrikt er høyere enn det fastsatte, skal hver driftsenhet som har mer enn 200 rein redusere det overskytende reintall forholdsmessig. Grensen på 200 rein er satt for at mindre driftsenheter i første omgang ikke skal behøve å redusere. Har ingen driftsenheter mer enn 200 rein, skal det skje en forholdsmessig reduksjon i alle. Plikten til å redusere følger således direkte av loven. Det vil imidlertid fortsatt være adgang til å fastsette høyeste reintall per driftsenhet, og der hvor slikt vedtak foreligger, skal driftsenheter som har reintall over det fastsatte redusere til fastsatt nivå.

Det foreslås nye sanksjonsbestemmelser som gir grunnlag for et mer fleksibelt og nyansert sanksjonsapparat. I tillegg til de bestemmelser en i dag har om reduksjon av reinflokk ved tvang, foreslås det bestemmelser om tvangsmulkt, forelegg og beiteavgift ved brudd på distriktsplan. Departementet vil særlig peke på bestemmelsen om tvangsmulkt som vil kunne være et hensiktsmessig virkemiddel ved brudd på bestemmelser i loven og vedtak fattet med hjemmel i denne.

Denne delrevisjonen vil ikke påvirke det øvrige arbeidet i tilknytning til en mer omfattende revisjon av reindriftsloven basert på Reindriftslovutvalgets forslag.