Planlegging og konsesjonsbehandling av vindkraftanlegg på land

Energidepartementet

Forrige kapittel

Del 3
Regelverk og roller

Fra 1. juli 2023 har kommunene fått en større rolle i planleggingen av vindkraftanlegg. Etter endring i energiloven kan det nå ikke gis konsesjon til vindkraftanlegg på land før tiltaket er planavklart etter plan- og bygningsloven. Plan- og bygningsloven er endret slik at det kreves områderegulering for konsesjonspliktige vindkraftanlegg på land. Det har tidligere vært vanlig at kommunene har gitt dispensasjon fra kommuneplanens arealdel etter at det er gitt konsesjon for vindkraftanlegg på land. Dette er ikke lenger mulig, fordi planavklaringen nå må skje før konsesjon etter energiloven kan gis. Muligheten til å gi dispensasjon er dessuten innskjerpet.

Det gis her en helhetlig innføring i regelverk og roller i planlegging og konsesjonsbehandling av vindkraftanlegg, med tilhørende konsekvensutredninger. Til slutt gjennomgås reglene for konsultasjoner med representanter for berørte samiske interesser.

8 Statlig plan og statlige virkemidler

Den spesielle regelen i plan- og bygningsloven om at departementet kan bestemme at konsesjon til kraftproduksjonsanlegg uten videre skal ha virkning som statlig arealplan, gjelder ikke lenger for vindkraftanlegg på land. De øvrige reglene om statlig arealplan etter § 6-4 i plan- og bygningsloven gjelder fortsatt, og lyder:

«Når gjennomføringen av viktige statlige eller regionale utbyggings-, anleggs- eller vernetiltak gjør det nødvendig, eller når andre samfunnsmessige hensyn tilsier det, kan departementet henstille til vedkommende kommune om å utarbeide arealdel til kommuneplan eller reguleringsplan etter lovens kapittel 11 og 12.

På samme vilkår kan departementet selv utarbeide og vedta slik plan. Departementet trer da inn i myndigheten til kommunestyret. Vedkommende kommune plikter å gi departementet nødvendig bistand i arbeidet.»

Som det framgår av lovteksten, skal statlige planbehov i første omgang søkes ivaretatt gjennom henstillinger til kommunale planmyndigheter. Men av andre ledd framgår at departementet selv kan utarbeide og vedta en slik plan. Det er Kommunal- og distriktsdepartementet, som øverste planmyndighet, som beslutter om statlig plan skal benyttes. Beslutningen bør tas i samråd med berørte kommuner, men det er ingen forutsetning for bruk av statlig plan at det er enighet med kommunen. Beslutning om statlig plan kan tas når som helst i planprosessen. Beslutningen kan ikke påklages.

En statlig arealplan vil ha samme virkning som en tilsvarende arealplan vedtatt av kommunen. Det er de vanlige behandlingsreglene som gjelder. Departementet kan enten gjennomføre hele planprosessen, eller overta en planprosess som allerede er igangsatt av kommunen. Spørsmål om bruk av statlig plan vil kunne komme opp underveis i planprosessen, som følge av at den kommunale planprosessen stopper opp. Departementet trer da inn i planprosessen slik den står, det er altså ikke nødvendig å starte hele planprosessen på nytt.

Statlig arealplan er en unntaksordning fra hovedregelen om at det er kommunene som er planmyndighet. Den er i hovedsak brukt i forbindelse med gjennomføring av større statlige utbygginger som riksveger, flyplasser og sykehus. Selv om bruken av statlig plan i hovedsak er tiltenkt statlige utbygginger, vil lovformuleringen «eller når andre samfunnsmessige hensyn tilsier det» kunne åpne for bruk av statlig plan også for private utbygginger, dersom de er av stor samfunnsmessig betydning. Det er en forutsetning at bruken av statlig plan bør begrenses til situasjoner der det ikke kan ventes at ordinær kommunal planbehandling vil føre til et resultat som kan godtas av staten, og der de samfunnsmessige hensynene er vesentlige.

9 Regionale planer og regional planstrategi

9.1 Regional planstrategi

Det er naturlig at fylkeskommunen tar opp energi og vindkraft som tema i arbeidet med sin regionale planstrategi, som skal vedtas innen ett år etter konstituering av fylkestinget. Tilgangen på energi og utbyggingen av kraftnettet er viktig forutsetninger for næringsutvikling, og derfor også viktige elementer i regionale utviklingsstrategier. Den regionale planstrategien skal blant annet ta stilling til hvilke regionale planer som skal utarbeides i kommende fireårsperiode. Fylkeskommunen bør vurdere om det er behov for regionale planavklaringer av vindkraft i fylket.

9.2 Regionale planer

Regionale planer er et verktøy i plan- og bygningsloven for å avklare overordnede utviklingsmål og arealforvaltning på tvers av kommunegrensene, for eksempel vindkraft, i sammenheng med andre bruks- og verneinteresser. Regionale planer er ikke juridisk bindende, men skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Regional plan kan være felles for flere fylker.

Regionale planer kan inneholde retningslinjer eller rammer for framtidig utvikling. Dersom planen inneholder retningslinjer for arealbruk, kan det knyttes regionale planbestemmelser til disse retningslinjene for å ivareta nasjonale eller regionale interesser. Bestemmelsene har en varighet på 10 år og kan forlenges med 5 år av gangen.

Fylkeskommunene kan vedta regionale planer for vindkraft etter plan- og bygningsloven kapittel 8. I «Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftverk» utarbeidet av daværende Olje- og energidepartementet og daværende Miljøverndepartementet i 2007, er fylkeskommunene oppfordret til å vurdere om det er behov for å utarbeide regionale planer for vindkraft. I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023–2027 sies det at regionale vurderinger og avveininger kan bidra til å redusere konflikter, vurdere areal- og energibehovene på tvers av kommunegrensene og styrke utviklingen i regionen. Det forventes at det legges til rette for mer fornybar energiproduksjon, særlig i områder med kraftkrevende næringsutvikling, og det sies at det er viktig å sikre god balanse mellom mer fornybar energi og miljøhensyn.

Regionale planer kan være et verktøy for mer helhetlig tilnærming til vindkraftutbygging, der aktuelle vindkraftanlegg vurderes i forhold til fylkets energibehov, planer om industriutvikling, samlede virkninger for miljø og andre næringer osv. De kan bidra til økt legitimitet til vindkraftutbygging ved at det legges til rette for dialog mellom kommunene, fylkeskommunen, NVE, øvrige statlige myndigheter og Sametinget. Det er en forutsetning at kommunene er aktivt med i de regionale planprosessene, på den måten vil de også få et bedre grunnlag for å vurdere eventuelle konkrete planinnspill fra utbyggere i sin kommune. Konsultasjoner etter sameloven er også en del av den regionale planprosessen.

9.3 Interkommunale planer

Vindkraftanlegg kan berøre areal i flere kommuner. Det bør da lages en interkommunal områderegulering, der tiltakshaver lager én plan for hele området. Dersom det er ønskelig å avklare mulig lokalisering av vindkraft uten at det foreligger noen konkrete utbyggingsinteresser, kan kommunene også utarbeide interkommunale kommunedelplaner. Plan- og bygningslovens kapittel 9 gir regler for hvordan et interkommunalt plansamarbeid skal organiseres, blant annet med et styre med samme antall representanter fra hver kommune. Etter plan- og bygningsloven § 9-3 kan de deltakende kommuner overføre til styret den myndighet til å treffe vedtak om planprosessen som etter loven er lagt til kommunen. I praksis betyr det at tiltakshaver, NVE og andre aktører forholder seg til styret undervegs i planprosessen. Styrerepresentantene må avklare sitt mandat undervegs i prosessen med sin kommune. Hvert enkelt kommunestyre treffer endelig planvedtak.

Er kommunene uenige om innholdet i et samlet planforslag, kan styret eller den enkelte kommune anmode statsforvalteren eller fylkeskommunen om å mekle. Et flertall av kommunene kan til enhver tid anmode fylkeskommunen om å ta over planarbeidet som regional plan. Reglene om interkommunale planer gjelder tilsvarende for plansamarbeid mellom fylkeskommuner. Kommunal- og distriktsdepartementet kan pålegge plansamarbeid mellom kommuner eller fylkeskommuner når det er nødvendig for å løse planleggingsoppgaver for større områder under ett.

10 Kommuneplanen og kommunal planstrategi

10.1 Kommunal planstrategi

Kommunen skal hvert fjerde år, og senest ett år etter konstituering av kommunestyret, vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør ta opp kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, blant annet knyttet til arealbruk og miljøutfordringer. Planstrategien er en politisk prioritering av planbehovet i kommunestyreperioden, og om kommuneplanen skal revideres helt eller delvis. Som del av dette må det vurderes om det er behov for å avklare plangrunnlaget for eventuell vindkraftutbygging, og hvordan dette i så fall skal skje. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med vedtak av planprogram i oppstarten av kommuneplanarbeidet.

10.2 Kommuneplanens samfunnsdel

Som del av arbeidet med å avklare kommunens langsiktige mål og arealstrategier i kommuneplanens samfunnsdel, vil det være naturlig å avklare om kommunen ønsker å legge til rette for ny eller utvidet produksjon av fornybar energi. Dette bør ses i sammenheng med kommunens mål og strategier for utvikling av industri og annen kraftkrevende næringsutvikling, og eventuelle føringer gitt i regional plan for vindkraftutbygging. Dersom det er vedtatt regional plan som omhandler vindkraft, skal denne legges til grunn for kommunens planlegging.

Samfunnsdelen bør omfatte en langsiktig og overordnet arealstrategi som grunnlag for lokalisering av nye vindkraftanlegg. I den forbindelse bør det også tas opp om det kan være aktuelt å avklare potensialet for mulig vindkraftutbygging, og hvordan denne avklaringen eventuelt skal skje. Arealstrategien vil være viktig som grunnlag for arbeidet med kommuneplanens arealdel, og vil også være viktig i kommunens vurdering av et eventuelt planinitiativ om områderegulering for vindkraftanlegg.

10.3 Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel skal bygge på samfunnsdelen og følge opp mål og strategier som er vedtatt der. Arealdelen fastsetter med bindende virkning den framtidige bruken av kommunens arealer. Kommuner som vurderer å legge til rette for vindkraft, bør i vurderingen avklare arealbehovet for vindkraftverk i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. Dette sikrer at arealer til vindkraft blir sett i sammenheng med annen arealbruk i kommunen. Kommuneplanprosessen kan også brukes for å få fram om det er en eller flere interessenter for vindkraftutbygging i kommunen. Da kan kommuneplanprosessen brukes til å vurdere ulike lokaliseringer og omfang av vindkraftutbygging. Dersom kommunen omfattes av regional plan for vindkraft, skal denne legges til grunn for kommunens planlegging. Kommunene er ikke forpliktet til å avsette arealer til vindkraft som er vist som arealsoner i regional plan, men de bør unngå å avsette arealer som er i strid med en nylig oppdatert regional plan.

Kommuneplanens arealdel skal være overordnet. For vindkraft betyr dette vanligvis at arealdelen avgrenser mulige arealer for vindkraft med prinsipper for adkomstveg. Det kan også vises hvilke verdier og hensyn som bør sikres i og rundt vindkraftanleggene, f.eks. knyttet til naturmangfold, kulturmiljø, landskap, reindrift, friluftsliv eller andre bruks- og verneinteresser. Dette kan gjøres gjennom angivelse av hensynssoner.

Det bør på et tidlig stadium etableres samarbeidsformer og arenaer som kan benyttes gjennom hele planprosessen. Omfanget må tilpasses planarbeidets kompleksitet. Det er fylkeskommunen og statsforvalteren som har hovedansvaret for å bistå kommunene med planfaglig veiledning. Statlige sektormyndigheter og Sametinget har veiledning på sine hjemmesider. De har blant annet utarbeidet rundskriv og retningslinjer som beskriver nasjonale og viktige regionale interesser samt innslagspunktet for innsigelser. Dersom kommunen vurderer å avsette arealer for vindkraftanlegg i arealdelen, er det viktig med kontakt med NVE tidlig i planprosessen. Ofte vil vindkraftanlegg berøre nabokommuner, da er det viktig med god dialog for å finne fram til løsninger som gir minst mulig ulemper for berørte i nabokommunene. Dersom et planlagt vindkraftanlegg berører flere kommuner direkte, kan det legges opp til interkommunal områderegulering.

Regionalt planforum etter plan- og bygningsloven § 5-3 er en arena for å avklare og samordne statlige, regionale og kommunale interesser i konkrete plansaker. Forumet ledes av fylkeskommunen og er etablert i alle fylker. Statlige og regionale myndigheter og Sametinget skal delta på møtene i planforum dersom de blir berørt av planforslaget. Regionalt planforum bør brukes aktivt i arbeidet med kommuneplanens arealdel. Planforum bør brukes både i oppstartfasen (for innspill til planprogrammet og planprosessen) og underveis i utarbeidingen av planforslaget. Forslag til kommuneplanens arealdel bør alltid diskuteres i regionalt planforum minst én gang før offentlig ettersyn. Det kan også være aktuelt å bruke planforum i høringsfasen før høringsuttalelser er gitt.

Gjennomføring av konsultasjoner etter sameloven er viktig i områder der samiske interesser blir berørt.

Det er ikke noe krav om at kommunene gjør en overordnet vurdering av arealer for vindkraftutbygging i kommuneplanens arealdel. Avklaringen kan også skje direkte i områderegulering, se kap. 5 nedenfor. Eventuelt kan utarbeiding av områderegulering skje samtidig med kommuneplanens arealdel, jf. plan- og bygningslovens § 12-1 femte ledd. Da kan prosessen både sikre en helhetlig vurdering gjennom kommuneplanprosessen, og et plangrunnlag for kommende konsesjonsbehandling etter energiloven.

For nærmere veiledning om planprosess, utforming og innhold av kommuneplanens arealdel vises til Kommunal- og distriktsdepartementets veileder H-2481 Kommuneplanens arealdel (regjeringen.no).

11 Områderegulering for vindkraftanlegg

I dette kapitlet gjennomgås prosessen for private forslag til områderegulering for vindkraftanlegg der det ikke er lagt opp til tidsmessig samordning mellom plan- og konsesjonsprosessen. Del 1 i veilederen beskriver hvordan en samordnet prosess for privat forslag til områderegulering og konsesjonsbehandling for vindkraft kan gjennomføres.

Uavhengig av om kommunen har satt av områder for vindkraftutbygging i kommuneplanens arealdel eller ikke, kreves det normalt en områderegulering som grunnlag for videre konsesjonsbehandling. Det kan bare unntaksvis dispenseres fra kravet om områderegulering. Dette forutsetter at lokaliseringen av vindkraftanlegget er avklart i kommuneplan eller kommunedelplan i samme omfang og på samme detaljeringsnivå som kravene til en områderegulering.

Vindkraftanlegg inngår i noen tilfeller i annen arealbruk, for eksempel industri- og næringsarealer, der det skal utarbeides detaljregulering. Av forarbeidene til revidert § 12-1 i plan- og bygningsloven framgår at «arealavklaringen etter plan- og bygningsloven kan skje gjennom detaljregulering i stedet for områderegulering for enkeltturbiner, der vindkraft bare utgjør en mindre del av arealformålet i planen, for eksempel der vindkraft inngår i planleggingen av et større industri- eller næringsområde.» Dette må forstås som at det ikke bare gjelder én enkelt turbin, men en vindkraftutbygging som utgjør en mindre del av et større industri- eller næringsområde. Det vil da være naturlig at vindkraft inngår som en del av detaljreguleringen for hele området.

Plan- og bygningsloven § 12-2 andre ledd lyder etter endringene som trådte i kraft 1. juli 2023 slik (endringene vist i kursiv):

«Områderegulering utarbeides av kommunen. Kommunen kan likevel overlate til andre myndigheter og private å utarbeide forslag til områderegulering og kreve at private utarbeider forslag til områderegulering for konsesjonspliktige vindkraftanlegg etter energiloven. For områdereguleringer for vindkraftanlegg gjelder reglene om behandlingsmåten for private reguleringsplanforslag i § 123 andre ledd, § 128 og § 1211.»

Områderegulering for konsesjonspliktige vindkraftanlegg kan gjennomføres på tre måter, slik det er vist i kapitlene nedenfor.

11.1 Kommunen utarbeider områdereguleringen

Kommunen kan selv utarbeide områderegulering, uavhengig av om det er en tiltakshaver eller ikke. Kommunen kan likevel la andre myndigheter og private stå for hele eller deler av det planfaglige arbeidet, og eventuelt dekke kostnadene ved dette helt eller delvis. Dette må ikke forveksles med den spesielle regelen om at kommunen kan pålegge tiltakshaver å utarbeide privat forslag til områderegulering for vindkraftanlegg, se neste punkt.

11.2 Kommunen krever at tiltakshaver utarbeider forslag til områderegulering

Dersom det er en interessent eller tiltakshaver, kan kommunen kreve at tiltakshaver utarbeider forslag til områderegulering for konsesjonspliktige vindkraftanlegg. Da gjelder reglene for behandling av private reguleringsplanforslag. Intensjonen er at kommunen i de tilfeller det foreligger en konkret tiltakshaver, kan kreve at denne setter i gang arbeid med en områderegulering som grunnlag for å beslutte om kommunen ønsker å legge til rette for vindkraftutbygging. Tiltakshaver dekker kostnadene ved utarbeiding av planen. Kommunestyret kan fastsette gebyr for behandling av privat forslag til områderegulering for vindkraft i medhold av plan- og bygningsloven § 33-1. Selv om kommunen krever at tiltakshaver utarbeider områderegulering for vindkraftanlegg, er ikke kommunen forpliktet til å vedta planen.

11.3 Tiltakshaver fremmer forslag til områderegulering

En interessent eller tiltakshaver kan på eget initiativ fremme forslag til områderegulering for vindkraft. Reglene for behandling av private reguleringsplanforslag gjelder. Finner kommunen at et slikt privat planinitiativ ikke bør føre fram, kan kommunen beslutte at initiativet skal stoppes. Det bør skje raskest mulig i oppstartfasen, gjerne rett etter at oppstartmøte er avholdt. Beslutningen kan ikke påklages, men forslagsstiller kan kreve å få den forelagt for kommunestyret til endelig avgjørelse av om planarbeidet kan starte. Tiltakshaver dekker kostnadene ved utarbeiding av planen. Kommunestyret kan fastsette gebyr for behandling av privat forslag til områderegulering for vindkraft i medhold av plan- og bygningsloven § 33-1.

11.4 Krav om konsekvensutredning og planprogram for områderegulering

Områderegulering for vindkraftanlegg er omfattet av krav om konsekvensutredning (KU) og planprogram etter forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften) § 6 første ledd bokstav a. Denne bestemmelsen i KU-forskriften gjelder for overordnede planer. Områderegulering for vindkraftanlegg skal behandles som en overordnet plan etter KU-forskriften. KU-krav på tiltaksnivå skal ivaretas i konsesjonsbehandlingen.

Det er kommunen som er ansvarlig myndighet for konsekvensutredningen for områderegulering etter KU-forskriften. Det innebærer at kommunen skal sørge for at kravene i KU-forskriften følges, og at planprogrammet og konsekvensutredningen er av tilfredsstillende kvalitet og er et godt beslutningsgrunnlag.

Områdereguleringen skal avklare de overordnede arealmessige forutsetningene for etablering av vindkraftanlegg. Dette innebærer at utredningene må synliggjøre hvilke vesentlige konsekvenser ny arealbruk vil ha for relevante miljø- og samfunnsforhold. Det følger av lovendringen at områdereguleringen som et minimum skal sette de ytre arealbruksgrensene med arealformål vindkraft og adkomstveg, dersom kommunen anser at øvrige forhold kan avklares i konsesjonsprosessen. Områdereguleringen kan imidlertid også avklare forhold som er relevante for kommunens vurdering av hvorvidt etablering av et vindkraftverk er akseptabelt for kommunen, som eksempel synlighet av turbiner fra bestemte kartfestede områder, maksimal høyde og inngrepsfrie områder. Tilsvarende må utredningsnivået være tilpasset detaljeringsgraden i områdereguleringen.

Områdereguleringen er ikke unntatt fra krav om konsekvensutredning, selv om arealet tidligere er avklart og utredet i en regional plan eller kommuneplan. Relevante utredninger og funn fra tidligere plan- og utredningsprosesser kan gjenbrukes i områdereguleringen, men det kan være nødvendig å oppdatere utredningene slik at de bygger på et oppdatert kunnskapsgrunnlag.

Selv om konsekvensene av ny arealbruk er utredet på overordnet nivå i områdereguleringen, skal detaljert utforming av vindkraftanlegget skje i konsesjonen og etterfølgende detaljplaner etter energiloven. Det vil derfor være nødvendig å utrede konsekvenser av det konkrete vindkrafttiltaket på tiltaksnivå. Dersom samisk reindrift blir berørt, skal konsekvensene for dette særskilt utredes.

11.5 Viktige forutsetninger for en god planprosess

Kravene til planinitiativ før oppstart av planarbeid, oppstartmøte, planprosess og tidsfrister som gjelder for private detaljreguleringsforslag, gjelder tilsvarende for områderegulering for vindkraftanlegg.

Det er noen viktige forutsetninger som ligger til grunn for at reguleringsplanprosessene

skal bli effektive og gode:

Avgrensning av planoppgaven.
Tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å utforme planløsninger.
Rolleforståelse, tillit og dialog mellom aktørene i planprosessene.
Kompetanse, jf. kravet i plan- og bygningsdelen §§ 3-3 siste ledd og 12-3 siste ledd.

11.6 De tre hovedtrinnene i planprosessen

Planprosessen for en områderegulering for vindkraftanlegg følger de ordinære reglene for reguleringsplaner i plan- og bygningslovens kap. 12. Dersom planen utarbeides av en privat forslagsstiller, følges reglene for private reguleringsplaner.

Planprosessen kan inndeles i tre hovedtrinn, se figuren under.

11.7 Planinitiativ og oppstartmøte

11.7.1 Planinitiativ

Dersom kommunen har avsatt arealer til vindkraftanlegg i kommuneplanens arealdel og områdereguleringen følger opp dette, vil viktige deler av forarbeidet allerede være gjort. Det er da foretatt en overordnet vurdering av lokaliseringen i forhold til miljø- og samfunnskonsekvenser. Selv om et areal er avsatt til mulig vindkraftutbygging i kommuneplanens arealdel, står kommunen fritt til å vurdere om det skal settes i gang områderegulering i området. Det er derfor viktig at en privat forslagsstiller henvender seg til kommunen tidlig for å klargjøre om det kan settes i gang en områderegulering for vindkraftanlegg i det aktuelle planområdet. NVE bør også trekkes tidlig inn i prosessen.

Tiltakshaver utarbeider et planinitiativ i tråd med Forskrift om behandling av private reguleringsplaner så langt disse passer. Planinitiativet skal bl.a. redegjøre for formålet med planen, planområdet og foreløpig vurdering av hvilke interesser og verdier som blir berørt. Det skal også gis en foreløpig beskrivelse av størrelse og omfang på vindkraftutbyggingen og forholdet til eksisterende arealplaner i kommunen. Planinitiativet skal også redegjøre for prosesser for samarbeid og medvirkning. Planinitiativet skal være på et overordnet og ikke for detaljert nivå; det er ikke intensjonen at det skal legges ned store ressurser på utredninger i denne fasen. Det har vært praktisert at tiltakshaver eller ulike interesseorganisasjoner avholder folkemøter mv. allerede i denne fasen. Erfaringen er at engasjementet kan bli stort rundt slike prosesser. Kommunen har ingen formell rolle i saken før det har vært avholdt oppstartmøte.

Finner kommunen at et privat planinitiativ ikke bør føre fram, kan kommunen beslutte at initiativet skal stoppes. Dette må skje så tidlig som mulig i oppstartfasen, og hvis ikke annet er avtalt, senest like etter at oppstartmøte er avholdt. Beslutningen kan ikke påklages, men forslagsstilleren kan kreve å få den forelagt for kommunestyret til endelig avgjørelse. Ved at disse reglene er innført for områderegulering for vindkraftanlegg, er altså kommunen gitt en hjemmel til å stoppe planer om vindkraftanlegg før det settes i gang en plan- og utredningsprosess.

Alle som fremmer et planinitiativ har krav på å få det behandlet, jf. § 12-11 i plan- og bygningsloven. Dersom det kommer flere planinitiativ i samme kommune, bør kommunen vurdere dem samlet. Som omtalt i kap. 4.3 kan en slik samlet vurdering skje ved revisjon av kommuneplanens arealdel. Det kan også skje gjennom vurdering av de ulike planinitiativene.

11.7.2 Oppstartmøte

Plan- og bygningsloven § 12-8 fastsetter hvordan oppstarten av et planarbeid skal skje. Forslagsstilleren skal legge planspørsmålet fram for kommunen i et møte, kalt oppstartmøte. NVE bør delta på oppstartmøtet. I oppstartmøtet skal det blant annet tas stilling til hvordan det skal tilrettelegges for samarbeid og medvirkning, herunder om det utløses konsultasjonsplikt med berørte samiske interesser. Kommunen kan gi råd om hvordan planen bør utarbeides, og kan bistå i planarbeidet. Det skal skrives referat fra møtet. Referatet skal redegjøre for de temaene som ble drøftet i møtet, avklaringer og konklusjoner det ble enighet om, vesentlige punkter det er uenighet om og punkter som gjenstår å avklare. Dersom det er uenighet på vesentlige punkter i oppstartmøtet om det videre planarbeidet, kan forslagsstiller kreve at spørsmålet forelegges kommunestyret til vurdering.

Forskrift om behandling av private reguleringsplaner gjelder også for områderegulering for vindkraftanlegg. Forskriften omhandler blant annet hvilke krav som stilles til innhold i planinitiativet, hvordan oppstartmøtet skal gjennomføres og refereres, krav til kunngjøring og varsling om planoppstart og frister. Forskriften er under revisjon, blant annet for å tilpasse den til reglene om områderegulering for vindkraftanlegg.

11.8 Forslag til planprogram

Etter pbl. § 4-1 skal det utarbeides et forslag til planprogram. Hensikten med planprogrammet er å styrke den innledende fasen av planarbeidet, og gjøre planleggingen målrettet og forutsigbar. Planprogrammet skal gjøre rede for planprosessen, med frister og framdriftsplan, og opplegg for medvirkning. Planprogrammet skal også omtale behovet for konsekvensutredninger, hvilke alternativer som skal vurderes og hvordan utredningene skal gjennomføres. Planprogrammet må derfor gi en redegjørelse av formålet med planarbeidet, beskrivelse av planområdet og tenkte løsninger, og de problemstillinger som i den konkrete saken anses som viktige for miljø og samfunn.

Det er forslagsstiller som utarbeider forslag til planprogrammet. Forslaget skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Dette skjer normalt samtidig med varsel om planoppstart, se punkt 11.9 under. Krav til høring av forslag til planprogram framgår av KU-forskriften § 15. Høringen skal bidra til tidlig varsling og informasjon om planlagte aktiviteter. Den skal gi grunnlag for medvirkning fra berørte og interesserte, både med hensyn til selve planarbeidet og til hvilke utredninger som er nødvendige for å belyse planforslagets mulig virkninger for miljø og samfunn.

11.9 Varsling og kunngjøring av planoppstart og høring av forslag til planprogram

11.9.1 Varsling

Varsling og kunngjøring av planoppstart og høring og offentlig ettersyn av planprogram skjer vanligvis samtidig. Dette skal gjøres av forslagsstiller. Det kan ikke skje før kommunen har gitt skriftlig samtykke til forslagsstiller om dette. Selv om det ikke legges opp til samtidig behandling av områderegulering og konsesjon, bør NVE trekkes inn i arbeidet med planprogram før varsel om planoppstart og høring av planprogram for områdereguleringen. I del 1 beskrives framgangsmåten for en samordnet plan- og konsesjonsprosess.

Varslet om at planarbeidet starter opp etter plan- og bygningsloven § 12-8 første ledd, skal ha vedlagt planinitiativet, referat fra oppstartsmøtet og forslaget til planprogram. I praksis skjer dette ved at dokumentene er lagt ut på kommunens nettside.

Reglene om kunngjøring og varsling framgår av plan- og bygningsloven § 12-8 tredje ledd. Registrerte grunneiere og festere i planområdet, direkte berørte naboer og så vidt mulig andre rettighetshavere skal underrettes om at planarbeidet tas opp. Det skal følge et kartutsnitt med som viser planavgrensningen.

Berørte offentlige myndigheter vil normalt være

fylkeskommunen
statsforvalteren
andre statlige fagmyndigheter som berøres av planarbeidet. Oversikt over fagmyndigheter med innsigelseskompetanse og deres ansvarsområder framgår av vedlegg til rundskriv H-2/14
Sametinget, i de fylker og kommuner der Sametinget har innsigelsesmyndighet
Nabokommuner

Andre som bør høres:

velforeninger
berørte reinbeitedistrikter
andre berørte interesseorganisasjoner og private organisasjoner og institusjoner

11.9.2 Kunngjøring

Forslagsstiller skal alltid kunngjøre et varsel om oppstart av planarbeidet i minst én avis som er alminnelig lest på stedet, og gjennom elektroniske medier. Med elektroniske medier har departementet lagt til grunn at man kan bruke kommunens nettsted eller nettavis som er alminnelig lest på stedet. En rekke kommuner har åpnet for at oppstart av private planer kan kunngjøres gjennom egne digitale fellesløsninger med varslingstjenester som Fiks-plattformen1. Det er i tilfelle viktig at kunngjøringene er lett tilgjengelige, og at det går tydelig fram hvor i prosessen planen er. Der det ikke finnes tilbud om å benytte kommunens nettsted kan det brukes en nettavis som er alminnelig lest på stedet. Enkelte nettaviser har etablert tilbud om egne sider for kunngjøringsannonser.

Nærmere veiledning om varsel og kunngjøring er gitt i Kommunal- og distriktsdepartementets veileder Reguleringsplanveileder.

11.10 Fastsetting av planprogram

Det er kommunen som ansvarlig KU-myndighet for områdereguleringen som fastsetter planprogrammet, jf. KU-forskriften § 16. Planprogrammet fastsettes på bakgrunn av forslagsstillers forslag til planprogram, innspill ved høringen og kravene i KU-forskriften. Det er viktig at det ved fastsettelse av planprogrammet framgår klart hvilke temaer og problemstillinger som er spesielt viktig å få belyst i konsekvensutredningen. Det bør også gå klart fram dersom det forutsettes at forslagsstiller må framskaffe ny kunnskap, som eksempelvis nye kartlegginger.

Planprogrammet skal normalt fastsettes innen ti uker etter fristen for å gi høringsuttalelser.

Kommunen kan etter høringen av planprogrammet stanse videre behandling av saken ved å unnlate å fastsette planprogrammet. Beslutningen om ikke å fastsette planprogram kan ikke påklages, men forslagsstiller kan kreve å få den forelagt for kommunestyret til endelig avgjørelse, jf. pbl. § 12-9 tredje ledd.

11.11 Utarbeide planforslag med konsekvensutredninger

11.11.1 Generelt om krav til utarbeiding av planforslaget

Forslagsstiller utarbeider planforslaget med konsekvensutredning. Planforslaget skal bestå av plankart, planbestemmelser og en planbeskrivelse med konsekvensutredning. Det formelle planforslaget som legges ut på høring, skal bygge på føringene i det fastsatte planprogrammet, det som er kommet fram gjennom utredningene og de alternative planløsningene som har vært vurdert i planprosessen. Det vises til del 2 i veilederen om innhold og utforming av planforslag.

11.11.2 Om kravene i KU-forskriften til utarbeidelse og innhold i konsekvensutredningen

KU-forskriftens § 21 sier at konsekvensutredningen skal gi en beskrivelse av planforslaget, gjøre rede for hvilke samfunns- og miljøverdier som finnes i området og beskrive hvordan disse verdiene kan bli påvirket av ny arealbruk. Et viktig prinsipp i KU-forskriften er at utredningens innhold og omfang skal være tilpasset den aktuelle planen, og være relevant for de beslutninger som skal tas, jf. § 17 i forskriften. Konsekvensutredningen og eventuelle feltundersøkelser skal følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse. Hvis det mangler kunnskap om viktige forhold, skal slik kunnskap innhentes allerede i forbindelse med områdereguleringen. Hvis det for eksempel foreslås å regulere til vindkraftanlegg i et område hvor det vurderes å kunne være store natur- eller landbruksverdier, skal disse verdiene kartlegges og planforslagets påvirkning nøye vurderes. Utredningene må gjøre det klart på et overordnet nivå hvilke negative konsekvenser planen kan få, som grunnlag for at kommunen skal kunne ta en opplyst beslutning. Hensynet til berørt samisk reindrift skal konsekvensutredes som et eget fagtema, av utredere med reindriftsfaglig kompetanse. Reindriften skal gis anledning til å medvirke i utredningsprosessen, og tradisjonell og lokal kunnskap er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget.

I konsekvensutredningen skal det redegjøres for hvilke alternativer til bl.a. utforming, lokalisering og omfang som er vurdert. Det skal beskrives hvilke tiltak som skal gjennomføres for å unngå eller redusere de negative virkningene som er påvist.

Etter plan- og bygningslovens § 4-3 skal alle planer for utbygging ha en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse), der tiltakshaver skal avdekke risiko og sårbarhet ved prosjektet, og om utbyggingen kan medføre ny eller økt risiko og sårbarhet. ROS-analysen vil kunne inngå som en del av de utredninger som gjøres i forbindelse med konsekvensutredningen.

Det vises til kapittel 11.4 Krav om konsekvensutredning og planprogram for områdereguleringen, og til del 2 om utforming av planforslaget.

11.12 Høring og offentlig ettersyn av planforslag

Når privat planforslag med konsekvensutredning er mottatt av kommunen, skal kommunen snarest og innen tolv uker eller en annen frist som er avtalt, avgjøre om forslaget skal fremmes ved å sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Fristen begynner å løpe når planforslaget har kommet inn, under forutsetning av at forslaget tilfredsstiller lovens krav, jf. § 12-3 i plan- og bygningsloven. Kommunen bør gi beskjed til den private forslagsstilleren snarest dersom planen ikke er komplett.

Finner ikke kommunen grunn til å fremme det private planforslaget, skal forslagsstilleren underrettes skriftlig innen tre uker. Dersom forslaget er i samsvar med kommuneplanens arealdel, kan forslagsstiller kreve avslaget forelagt kommunestyret. Det bør være dialog mellom forslagsstiller og kommuneadministrasjonen i denne fasen, for å sikre at planforslaget er bearbeidet med hensyn til den helheten kommunen skal ivareta. Det lykkes ikke alltid å oppnå enighet mellom forslagsstiller og kommunen i denne fasen. God planpraksis er da at administrasjonen synliggjør i saken hvor det er uenighet, og begrunner hvorfor de anbefaler andre løsninger enn det forslagsstiller har lagt fram. Dersom kommunen mener det er behov for omfattende endringer, og forslagsstiller ikke vil imøtekomme dette, kan kommunen utarbeide et alternativt planforslag. Ved kunngjøring av offentlig ettersyn og høring skal det opplyses om det foreligger alternative forslag til planen som ikke har vært eller vil bli lagt ut til offentlig ettersyn.

Planforslaget med konsekvensutredning skal sendes på høring til berørte myndigheter, parter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn. Fristen skal settes til minst 6 uker. Kommunen skal ha tilgjengelig relevante bakgrunnsdokumenter og fagrapporter, disse skal også være tilgjengelig på internett. Både kommune og forslagsstiller kan stå for høring og offentlig ettersyn av planforslaget.

Etter lovendring i § 3-7 i plan- og bygningsloven kan NVE etter samtykke fra kommunen sende forslag til områderegulering for vindkraftanlegg på høring og legge forslaget ut til offentlig ettersyn etter bestemmelsene i § 12-10 for reguleringsplaner. Lovendringen gjelder bare selve kunngjøringen om høring og offentlig ettersyn, og innebærer ikke at NVE overtar kommunens ansvar for å oppsummere høringsuttalelser eller tilrå hva som skal være kommunens konklusjoner. Det tilrås at utlysingen inneholder både NVE og kommunens navn.

Dersom områdereguleringen berører samiske interesser, skal kommunen tilby konsultasjon. NVE kan i en samordnet prosess gis ansvar for den praktiske koordineringen av konsultasjoner med samiske interesser. Ansvaret for at konsultasjonsplikten overholdes ligger imidlertid hos kommunen, og NVE kan ikke søke enighet med de konsulterte samiske interessene på vegne av kommunen.

Registrerte grunneiere og festere og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet og naboer skal på hensiktsmessig måte underrettes om planforslaget når de blir direkte berørt av det. På bakgrunn av innspill i høringen kan kommunen be forslagsstiller om tilleggsutredninger eller ytterligere dokumentasjon om bestemte forhold. Forslagsstiller eller kommunen kan sende slike eventuelle tilleggsutredninger på høring til de som har gitt uttalelse til planforslaget, med frist på minimum to uker.

Offentlig ettersyn av planforslag innebærer at planforslaget skal være lett tilgjengelig for enhver på et nærmere angitt sted. Dette skal gi muligheter for alle interesserte til å sette seg inn i planforslaget og gi merknader.

11.13 Sluttbehandling i kommunestyret

Etter at kommunen har gjennomgått høringsuttalelser og merknader for offentlig ettersyn og gjort eventuelle justeringer, skal planforslaget legges fram for kommunestyret, eventuelt med alternativer.

Rammene for kommunestyrets vedtak følger av plan- og bygningslovens § 12-1 tredje ledd femte punktum. Områdereguleringen skal være på et overordnet nivå. Den skal sette ytre arealbruksgrenser med arealformålene vindkraft og adkomstveg. Kommunen kan også fastsette planbestemmelser om andre forhold som kan sies å ligge innenfor de overordnede arealmessige forutsetningene som er relevante for kommunens beslutning om arealbruk for vindkraftanlegget. Dette er nærmere omtalt i kap. 3.1.

Kommunen skal ta tilbørlig hensyn til konsekvensutredningen og innkomne høringsuttalelser, og vurdere behovet for endringer i planforslaget. I saksframlegget til vedtak skal de viktigste funnene fra konsekvensutredningen beskrives, og det skal framgå hvordan høringsuttalelsene er vurdert og vektlagt. Etter § 29 i KU-forskriften skal kommunen sørge for at det i planbestemmelsene stilles nødvendige vilkår for å unngå, begrense, istandsette og om mulig kompensere vesentlige negative virkninger for miljø og samfunn, og påse at forslagsstiller overholder disse bestemmelsene.

Kommunestyret må treffe vedtak senest tolv uker etter at det foreligger et planforslag ferdigbehandlet av kommuneadministrasjonen. Kommunestyret kan si nei til å vedta reguleringsplanen, eller de kan sende planforslaget tilbake til administrasjonen og be om endringer.

Når planen er vedtatt, skal registrerte grunneiere og festere i planområdet, og så vidt mulig andre rettighetshavere og naboer, underrettes særskilt ved brev. Brevet skal inneholde opplysninger om vedtak, klageadgang og klagefrist. Planen med planbeskrivelse skal kunngjøres i minst én avis som er alminnelig lest på stedet og gjøres tilgjengelig via elektroniske medier. Planen skal legges inn i kommunens planregister så snart som mulig. Nærmere veiledning om kommunestyrets sluttbehandling fins i Reguleringsplanveileder – KDD s. 79.

11.14 Innsigelser

Berørt statlig og regionalt organ, andre kommuner og Sametinget kan fremme innsigelse til planforslaget. Innsigelse innebærer at myndigheten til å treffe endelig og rettslig bindende planvedtak overføres fra kommunen til Kommunal- og distriktsdepartementet, om ikke innsigelsen løses på lokalt nivå eller gjennom mekling hos statsforvalteren. Innsigelser skal fremmes i høringsperioden, og bare brukes ved spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde. Innsigelser skal begrunnes konkret og være forankret i vedtatte nasjonale eller regionale mål, rammer og retningslinjer.

Rammene for bruk av innsigelser er nærmere omtalt i rundskriv H-2/14 «Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven.» Kommunen kan ikke se bort fra en innsigelse og bør drøfte saken med innsigelsesmyndigheten for å søke å løse saken. Drøftinger kan skje i regionalt planforum eller i egne møter. Statsforvalteren har ansvar for å samordne statlige innsigelser. I gitte tilfeller kan statsforvalter avskjære statlige innsigelser.

Innsigelsesmyndigheten kan trekke innsigelsen så lenge saken ikke er oversendt til Kommunal- og distriktsdepartementet. Kommunestyret kan da vedta planen med rettsvirkning. Det samme gjelder dersom kommunen og vedkommende organ blir enige om et endret planforslag. Dersom det nye planforslaget er vesentlig endret fra opprinnelig planforslag, må det sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn på nytt. Ved mindre endringer kan forslaget sendes på høring bare til involverte innsigelsesmyndigheter og direkte berørte, eventuelt kombinert med en gjennomgang i regionalt planforum.

Dersom det ikke blir enighet mellom kommunen og innsigelsesmyndigheten, skal statsforvalteren foreta mekling med nødvendig planfaglig bistand fra fylkeskommunen. Lykkes ikke meklingen, vil kommunestyrets vedtak av planen ikke være endelig og rettslig bindende. Planen skal da sendes via statsforvalteren til Kommunal- og distriktsdepartementet for avgjørelse. Kommunen skal gjøre rede for konflikten og begrunne hvorfor de ikke vil ta hensyn til innsigelsen. Statsforvalteren skal i sin oversendelse gi en tilråding i saken til departementet. Departementet avgjør om innsigelsen skal tas til følge, og kan i den forbindelse gjøre de endringer som finnes påkrevd. Kommunal- og distriktsdepartementets vedtak kan ikke påklages.

11.15 Klage på reguleringsvedtak

Kommunestyrets vedtak om å vedta eller endre en reguleringsplan kan påklages. Delegeringen til statsforvalteren til å avgjøre klagesaker på reguleringsplaner, er trukket tilbake for områdereguleringer for vindkraftsaker. Slike klager skal altså behandles av Kommunal- og distriktsdepartementet. Dette er gjort ut fra et ønske om samordning med Energidepartementets behandling av klager på konsesjonsvedtak.

Det er bare positive vedtak som kan påklages, det er ikke klagerett på vedtak om ikke å vedta en plan. Se ellers omtale i kap. 2.6 om i en samordnet prosess.

11.16 Begrenset adgang til å endre områderegulering for vindkraftanlegg

Ny bestemmelse i plan- og bygningsloven § 12-18 innfører en begrensning i adgangen til å endre gjeldende områderegulering for vindkraftanlegg, fra det tidspunktet det er gitt endelig konsesjon etter energiloven og fram til byggefristen som gjelder for konsesjonen er utløpt. Hensikten er å sikre forutsigbarhet mot at en kommune som endrer oppfatning om det skal tillates et vindkraftanlegg, skal kunne oppheve eller endre planen i strid med gitt konsesjon. Denne begrensningen gjelder ikke dersom Kommunal- og distriktsdepartementet gir sitt samtykke til opphevelse eller endring, eller dersom det er tiltakshaver som fremmer forslag om endring av planen.

Bestemmelsen innebærer at dersom en kommune ønsker å oppheve eller endre en områderegulering der det er gitt konsesjon, må saken oversendes Kommunal- og distriktsdepartementet som fatter vedtak i saken.

Bestemmelsen er nærmere utdypet i Prop. 111 L (2022–2023) (regjeringen.no) side 50.

11.17 Dispensasjoner

Reglene om dispensasjoner er gitt i kapittel 19 i plan- og bygningsloven. Det er ikke gjort noen endringer i § 19-2 i tilknytning til vindkraftsaker. Det betyr at dispensasjon fra områderegulering kan gis dersom konsesjon eller detaljplan etter energiloven avviker fra innholdet i områdereguleringen på mindre vesentlige punkter. I disse tilfellene må adgangen til å gi dispensasjon følge de generelle vurderingene som gjelder for dispensasjoner.

Hovedregelen er at utbygging av vindkraftanlegget skal skje innenfor de overordnede rammer som vedtas i områdereguleringen. Det kan likevel i enkelttilfeller være behov for å gjøre unntak eller avvik fra planen, som for eksempel justeringer på grunn av mer detaljert kunnskap i detaljplanleggingen etter energiloven, eller andre forhold som er forsvarlige ut fra arealdisponeringshensyn. Det må alltid vurderes om endringen bør gjøres som planendring istedenfor dispensasjon, for å sikre god prosess og en varig arealbruksendring. Det kan gjøres endring i områdereguleringen for å harmonisere konsesjonssøknad og områderegulering helt fram til konsesjonsvedtak er gitt, jamfør § 12-18 i plan- og bygningsloven. Dersom det er tiltakshaver som fremmer forslag om endring, kan det skje også etter at konsesjon er gitt.

Paragraf 19-2 i plan- og bygningsloven slår fast at det ikke kan dispenseres fra saksbehandlingsregler, heller ikke krav om reguleringsplan for større bygge- og anleggstiltak dersom planen krever konsekvensutredning. For vindkraftanlegg er det gitt en egen merknad til endringene i § 12-1 som utdyper dette:

«Det kan dispenseres fra kravet om områderegulering etter fjerde punktum dersom de overordnede arealmessige forutsetningene er tilstrekkelig utredet i annet planvedtak, for eksempel i en kommune(del)plan, i samme omfang og fastsatt med samme detaljeringsnivå som kravene til en områderegulering. Dette er en unntaksbestemmelse som skal kunne benyttes for å hindre unødvendige dublerende prosesser i kommunen, særlig der kommune(del)planen nylig er vedtatt.»

Nærmere veiledning om dispensasjoner er gitt i Reguleringsplanveileder kapittel 9.

12 Konsesjonsbehandling etter energiloven

12.1 Krav om konsesjon etter energiloven

Bygging, eierskap og drift av vindkraftanlegg som overstiger grensen for konsesjonsplikt, krever konsesjon etter energiloven.

Vindkraftanlegg på land trenger ikke konsesjon når den installerte effekten i anlegget er inntil 1 MW. Omfatter vindkraftanlegget til sammen mer enn fem vindturbiner, foreligger det likevel konsesjonsplikt etter første ledd, jf. energilovforskriften § 3-1 annet ledd.

I de tilfeller det er behov for søknadspliktige forsterkninger i regional- eller transmisjonsnett, koordinerer NVE behandlingen av nettanlegg og vindkraftanlegg. Det er viktig å se produksjon og nett i sammenheng, da også nettløsningen vil ha virkninger for miljø og samfunn, og valg av nettløsning vil kunne ha mye å si for hvem som blir berørt.

Søknad om konsesjon sendes til NVE, som er konsesjonsmyndighet.

12.2 Krav om konsekvensutredning og melding med utredningsprogram

Før søknad om konsesjon sendes til NVE skal det, avhengig av anleggets størrelse, utarbeides melding med utredningsprogram, og anlegget skal konsekvensutredes.

Vindkraftanlegg med installert effekt på mer enn 10 MW skal konsekvensutredes og ha melding med forslag til utredningsprogram, jf. konsekvensutredningsforskriften § 6 første ledd bokstav c og vedlegg I nr. 28.

Konsesjonspliktige vindkraftanlegg, med installert effekt på 10 MW og mindre, skal alltid konsekvensutredes, men ikke ha melding, jf. konsekvensutredningsforskriften § 7 første ledd bokstav a og vedlegg II nr. 3 i).

NVE har laget en mal for nye utredningskrav for vindkraftanlegg på land.

12.3 Høring av melding med utredningsprogram og fastsettelse av utredningsprogram

Når NVE mottar melding med forslag til utredningsprogram, opprettes det en nettside for saken. Nettsiden oppdateres fortløpende med ny informasjon og relevante dokumenter.

I henhold til konsekvensutredningsforskriften § 15, sendes melding med forslag til utredningsprogram på høring. Meldingen legges ut på høring på NVEs nettsider, og i berørte kommuner. Melding med konsekvensutredning sendes også til berørte offentlige myndigheter, interesseorganisasjoner på regionalt og nasjonalt nivå, og grunneiere, naboer og andre som blir direkte berørt av tiltaket. Videre kunngjøres meldingen i Norsk lysningsblad, og i én til to aviser i distriktet.

Høringsfristen settes normalt til 6 uker, som tilsvarer minstekravet etter konsekvensutredningsforskriften § 15 første ledd siste setning.

I høringsperioden har NVE praksis for å gjennomføre folkemøte, og møte med lokale og regionale myndigheter.

Når høringsfristen er utløpt, sender NVE høringsuttalelsene til tiltakshaver for deres kommentarer.

Dersom tiltaket berører samiske interesser, gjennomfører NVE konsultasjon i tråd med bestemmelsene i samelovens kapittel 4.

NVE fastsetter deretter utredningsprogram i henhold til forskrift om konsekvensutredninger § 16.

12.4 Søknad om konsesjon etter energiloven

Etter at konsekvensutredningen er gjennomført sendes søknad om konsesjon, med konsekvensutredning, til NVE for behandling.

Det følger av energiloven § 2-1 annet ledd at søknaden skal gi de opplysninger som er nødvendige for å vurdere om tillatelse bør gis og hvilke vilkår som skal settes. Mer detaljerte krav til innholdet i konsesjonssøknaden, følger av energilovforskriften § 3-2.

Dersom konsesjonssøknaden er mangelfull, ber NVE om en oppdatert søknad før videre saksbehandling.

12.5 Høring og behandling av søknad om konsesjon

Energiloven § 2-1 femte til syvende ledd inneholder krav til høring av konsesjonssøknaden.

Etter energiloven § 2-1 femte ledd, legges søknaden ut på høring på NVEs nettsider, og i berørte kommuner til gjennomsyn. Ved utleggelse skal det fastsettes en frist for å avgi uttalelse til NVE. Høringsfristen settes normalt til 6 uker, som tilsvarer minstekravet etter konsekvensutredningsforskriften § 25 første ledd siste setning. Utleggelse kan unnlates når det finnes ubetenkelig.

Etter energiloven § 2-1 sjette ledd skal søknaden, en kort beskrivelse av planene, opplysninger om hvor søknaden er utlagt og fristen for å gi uttalelse, lyses ut i Norsk lysningsblad og i en eller flere aviser alminnelig i distriktet. Kunngjøring kan unnlates når det finnes ubetenkelig.

Etter energiloven § 2-1 syvende ledd skal offentlige organer, og andre som tiltaket direkte gjelder, få tilsendt søknaden til uttalelse. NVE sender søknaden til offentlige myndigheter som kommunen, fylkeskommunen, statsforvalter, Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet, Luftfartstilsynet, Mattilsynet, interesseorganisasjoner på regionalt og nasjonalt nivå, og grunneiere, naboer og andre som blir direkte berørt av tiltaket. Ved utsendelse settes det en frist for å avgi uttalelse til konsesjonsmyndigheten, som i praksis tilsvarer høringsfristen på 6 uker. Høring etter syvende ledd, kan unnlates dersom det finnes ubetenkelig.

I høringsperioden har NVE praksis for å gjennomføre folkemøte, og møte med lokale og regionale myndigheter. Ofte er det også behov for én eller flere befaringer i forbindelse med saksbehandlingen. I praksis er NVEs prosess med høring av konsesjonssøknader, lik med NVEs prosess med høring av melding, se punkt 3.2. Når høringsfristen er utløpt, sender NVE høringsuttalelsen til tiltakshaver for deres kommentarer.

Dersom tiltaket berører samiske interesser, gjennomfører NVE konsultasjon i tråd med bestemmelsene i samelovens kapittel 4.

12.6 Innsigelse til konsesjonssøknad

Det følger av energiloven § 2-1 syvende ledd at reglene om innsigelse i plan- og bygningsloven §§ 5-4 til 5-6 gjelder så langt de passer ved behandling av søknader om konsesjon etter § 3-1 i energiloven. De samme organer som gis innsigelsesrett etter plan- og bygningsloven, gis også klagerett på konsesjonsvedtaket etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI.

Når NVE mottar innsigelse til en søknad om konsesjon, går NVE i dialog med innsigelsesmyndigheten og tiltakshaver for å undersøke mulighetene for å imøtekomme innsigelsen.

Ved innsigelse til konsesjonssøknad gjennomføres det ikke mekling med et annet organ som meklingsinstans, i motsetning til hva som er tilfellet der kommunen ikke finner å kunne ta hensyn til en innsigelse til et planforslag, jf. plan- og bygningsloven § 5-6.

Dersom NVE ikke finner å kunne imøtekomme innsigelsen, vil NVE likevel kunne gi konsesjon. Innsigelsen vil da ha den virkning at konsesjonsvedtaket ikke blir endelig. Konsesjonsvedtaket oversendes Energidepartementet til endelig avgjørelse. Dersom det også er innkommet klage på konsesjonsvedtaket, samordnes departementets behandling av innsigelse og klage.

12.7 Konsesjonsvedtaket

Etter høring av konsesjonssøknaden og eventuell konsultasjon avgjør NVE om det skal gis konsesjon eller ikke, og hvilke vilkår som skal settes, ut ifra en vurdering av om tiltaket er samfunnsmessig rasjonelt, jf. energiloven § 2-1. Med samfunnsmessig rasjonelt menes det samme som samfunnsøkonomisk lønnsomt. I vurderingen skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt, slik som nabovirkninger, natur- og miljømessige virkninger, samiske interesser osv.

En konsesjon etter energiloven § 3-1 gir rett til å bygge, eie og drifte vindkraftanlegget, men det gir ingen plikt til å gjennomføre tiltaket. Tiltakshavers investeringsbeslutning kommer ofte senere enn konsesjonsvedtaket. Konsesjon gis til bestemt person, selskap, lag, kommune eller fylkeskommune, jf. energiloven § 2-2 tredje ledd. Den som har fått konsesjon kalles konsesjonær.

Vedtaket fastsetter blant annet anleggets maksimale installerte ytelse, maksimalt antall vindturbiner og høyde på hver turbin, samt anleggets geografiske avgrensning. Konsesjonen inneholder også vilkår om utarbeiding og godkjenning av detaljplan, se punktet under. I enkelte saker hvor vindkraftanlegget er tilstrekkelig detaljert tidlig i prosessen, kan det være aktuelt at NVE behandler detaljplan i parallell med konsesjonssøknaden.

Konsesjonsvedtaket kan påklages av parter i saken eller andre med rettslig klageinteresse. Klager behandles i tråd med forvaltningslovens kapittel VI. Energidepartementet er klageinstans.

12.8 Detaljplan for bygging og drift av anlegget

I konsesjoner til vindkraftanlegg på land settes det vilkår om at det skal utarbeides en detaljplan for bygging og drift av anlegget, som må være godkjent av NVE før bygging av vindkraftanlegget kan starte. Kravet om detaljplan er regulert i konsesjonene. Detaljplanen må ikke være i strid med vedtatt områderegulering eller konsesjonen med vilkår.

En slik detaljplan med utgangspunkt i konsesjonsvilkårene gitt etter energiloven, må ikke forveksles med en detaljregulering utbeidet etter plan- og bygningsloven § 12-3.

I konsesjonsvilkåret om detaljplan er det krav om at planen skal utarbeides i kontakt med berørt(e) kommune(r), grunneiere og andre rettighetshavere. Det betyr at det skal ha vært en prosess med involvering av de nevnte partene, før NVE mottar detaljplanen for behandling. Normalt sender NVE detaljplanen på høring, ofte med tre ukers høringsfrist i mindre saker og seks ukers høringsfrist i større saker. Det er et stort spenn i sakene som NVE behandler, fra mindre demonstrasjons-/pilotanlegg til større anlegg bestående av mange vindturbiner.

Dersom tiltaket berører samiske interesser direkte, gjennomfører NVE konsultasjon i tråd med bestemmelsene i samelovens kapittel 4.

Etter høring og eventuell konsultasjon, kan NVE godkjenne detaljplanen med eventuelle vilkår om avbøtende tiltak. Dersom NVE mener at detaljplanen ikke er tilfredsstillende, kan NVE sende planen tilbake til tiltakshaver for utbedring.

NVEs vedtak om godkjenning av detaljplan er et enkeltvedtak som kan påklages av parter i saken eller andre med rettslig klageinteresse. Klager behandles i tråd med forvaltningslovens kapittel VI. Energidepartementet er klageinstans.

12.9 Tilsyn med bygging og drift

NVE er ansvarlig for å føre tilsyn med anlegg som har konsesjon etter energiloven. Det innebærer blant annet at NVE skal kontrollere at anleggene bygges og driftes i henhold til regelverk og gitte tillatelser med vilkår. Tilsyn kan blant annet skje gjennom inspeksjon av anleggene i byggefase, fortløpende oppfølging av bekymringsmeldinger og meldinger om uønskede hendelser, eller gjennom systematisk kontroll av samme krav for flere anlegg.

NVE fører ikke tilsyn med krav som følger annet regelverk enn energiloven med tilhørende forskrifter.

12.10 Nedleggelse

Konsesjonen til vindkraftanlegg har en maksimal varighet på 30 år. Med mindre konsesjonæren søker om forlengelse av konsesjonen, skal vindkraftanlegget nedlegges ved endt konsesjonsperiode.

Krav til nedleggelse og tilbakeføring av landskap følger av energilovforskriften § 3-5 bokstav d og konsesjonsvilkårene.

Etter energilovforskriften § 3-5 bokstav d plikter konsesjonæren å fjerne det nedlagte anlegget og så langt det er mulig føre landskapet tilbake til naturlig tilstand.

Av konsesjonsvilkåret «plan for nedlegging av anlegget og tilbakeføring av landskapet» følger det at konsesjonæren i god tid før planlagt tidspunkt for nedlegging, og senest to år før konsesjonen utløper, skal utarbeide en detaljplan for nedlegging av anlegget og tilbakeføring av landskapet. Detaljplanen skal godkjennes av NVE før arbeidet med nedlegging starter.

Vilkår om «forslag til finansiell sikkerhetsstillelse for nedlegging» inneholder også krav om at konsesjonæren innen utgangen av det 12. driftsåret skal sende et konkret forslag til finansiell sikkerhetsstillelse til NVE for godkjenning. Forslaget skal sikre kostnadsdekning for fjerning av anlegget og tilbakeføring av landskapet.

13 Konsultasjoner i plan- og konsesjonsprosesser knyttet til vindkraft på land

13.1 Hva konsultasjonsretten innebærer

Konsultasjonsretten innebærer en bestemt måte å legge opp beslutningsprosesser på. Konsultasjonsordningen skal sikre at Sametinget og berørte samiske interesser får ta del i beslutningsprosesser i saker som kan få direkte betydning for samiske interesser. Konsultasjoner skal gjennomføres i god tro og med formål om å oppnå enighet om foreslåtte tiltak, jf. sameloven § 4-6. Det stilles imidlertid ikke noe krav om at konsultasjonene må resultere i enighet. Retten til å bli konsultert er derfor mer enn en rett til å bli hørt. En forutsetning for reelle konsultasjoner er at samiske interesser involveres tidlig i prosessene, og at det ikke tas realitetsbeslutninger før konsultasjonene er avsluttet. For å kunne ha reell mulighet til å påvirke resultatet forutsettes det at partene utveksler informasjon og vurderinger.

13.2 Konsultasjonsplikt både for områderegulering og konsesjon

Både områderegulering og konsesjon til vindkraftanlegg vil kunne utløse konsultasjonsplikt hvis tiltaket er planlagt i samiske områder. Det vil altså både være en kommunal og en statlig prosess som utløser konsultasjonsplikt. Plikten til å gjennomføre konsultasjoner i henhold til regelverket må være oppfylt i begge prosessene. Manglende konsultasjoner vil kunne være en saksbehandlingsfeil. I dette kapitlet omtaler vi hvordan konsultasjoner bør gjennomføres i de to prosessene når de gjennomføres hver for seg, og når de to prosessene samordnes i tid. Først i kapitlet omtaler vi de særlige kravene som stilles til involvering av samiske interesser i lovverket. Det er utgitt en egen veileder for kommuner og fylkeskommuner om konsultasjoner med samiske interesser, som dette kapitlet bygger på.

13.3 Rettslige rammer

Grunnloven § 108 pålegger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Gjennom menneskerettsloven er flere sentrale folkerettslige instrumenter, blant annet FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP), inkorporert og gitt forrang foran annen lovgivning. Folkerettens urfolksvern er sentralt ved behandling av arealinngrep som berører samiske interesser, slik som samisk reindrift. Norge er gjennom SP art. 27 forpliktet til å ivareta det materielle grunnlaget for den samiske kulturutøvelsen.

Det følger av samelovens kap. 4 at Sametinget og andre representanter for berørte samiske interesser har rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem. Konsultasjonsplikten gjelder både for statlige myndigheter, fylkeskommuner og kommuner, samt private rettssubjekter når de utøver myndighet på vegne av staten, jf. sameloven §§ 4-3 og 4-4.

Statlige myndigheter plikter etter sameloven § 4-7 å skrive protokoll fra konsultasjonene. Protokollen skal redegjøre for hva saken gjelder, partenes vurderinger og standpunkter, samt konklusjonene i saken. Det skal tydelig framgå om det er oppnådd enighet. Den samiske partens vurderinger i saken skal følge saken fram til endelig beslutning, jf. § 4-7 annet ledd.

Etter sameloven § 4-4 første ledd har kommuner og fylkeskommuner plikt til å konsultere representanter for berørte samiske interesser i saker om lokale forskrifter og andre beslutninger eller tiltak som vil kunne påvirke samiske interesser direkte. For disse forvaltningsnivåene gjelder bestemmelsene i kapittel 4 for øvrig så langt de passer, jf. § 4-4 annet ledd. I merknadene til bestemmelsen i forarbeidene går det fram at «§ 4-7 om protokoll gjelder ikke fullt ut for kommuner og fylkeskommuner. Det vil være tilstrekkelig at det føres referat fra møtene for å dokumentere sakens historie. Referatet bør angi hva saken gjelder, hvilke vurderinger og standpunkt partene har inntatt, og konklusjonene i saken. Det bør også angis om partene kom til enighet eller ikke.»

Det kan være vanskelig å peke på hva som er den reelle forskjellen mellom et referat og protokoll som nevnt i § 4-7. Et av de særskilte kravene til protokoll følger av § 4-7 annet ledd, der det går fram at den samiske partens vurderinger i saken skal følge saken fram til endelig beslutning. Det vil for eksempel gjelde for saker som først behandles i et underliggende organ, for så å gå til forvaltningsnivået over. I praksis innebærer dette kravet at den samiske partens vurderinger må tas inn i protokollen (protokolleres).

Selv om det ikke gjelder et særskilt krav til å føre protokoll, så vil hensynet til notoritet og etterprøvbarhet i vindkraftsaker tilsi at det vil være vanskelig å se for seg at dette kan oppfylles på annen måte enn at det skrives et godt referat. Det vil være tilstrekkelig at det føres referat fra møtene for å dokumentere sakens historie. Referatet bør angi hva saken gjelder, hvilke vurderinger og standpunkt partene har inntatt, og konklusjonene i saken. Det bør også angis om partene kom til enighet eller ikke.

Dersom områderegulering og konsesjon gjennomføres som en samordnet prosess, vil det være aktuelt at NVE og kommunen gjennomfører samordnet konsultasjon. Det kan da føres felles protokoll.

Det er en forutsetning at det ikke blir fattet en endelig avgjørelse før konsultasjonene tar til. Konsultasjonene skal ikke avsluttes så lenge partene antar at det er mulig å bli enige i saken. Brudd på reglene om konsultasjoner kan gi grunnlag for ugyldighet i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper.

Sameloven kap. 4 om konsultasjoner gjelder ikke for Sametinget i saker der Sametinget har innsigelseskompetanse etter plan- og bygningsloven § 5-4, jf. sameloven § 4-1 siste ledd. Reglene om innsigelse etter plan- og bygningsloven gjelder også ved konsesjonsbehandling etter energiloven. Sametinget har vanligvis ikke konsultasjonsrett i tillegg til innsigelsesrett fordi innsigelsesinstituttet er ment å ivareta de samme hensynene. Sametinget har på samme måte som statlige og regionale myndigheter med innsigelseskompetanse rett og plikt til å delta aktivt i planprosessen, delta i møter i regionalt planforum eller i egne møter. Ved innsigelse til konsesjonssøknad skal det gjennomføres innsigelsesmøte med Sametinget der innsigelsen og mulige løsninger drøftes.

Vindkraftanlegg kan ha store arealmessige konsekvenser for reindriften og andre samiske interesser. Både Kommunal- og distriktsdepartementet og Energidepartementet gjennomfører derfor konsultasjonsmøter med Sametinget i forbindelse med sin sluttbehandling av innsigelsessaker knyttet til vindkraft. Det samme gjelder departementenes behandling av klage på vindkraftkonsesjon og klage på områderegulering for vindkraftanlegg, dersom samiske interesser blir berørt.

Plikten til å tilby konsultasjon til lokale samiske interesser gjelder uavhengig av Sametingets innsigelsesrett, og i tillegg til medvirkningsbestemmelsen i plan- og bygningsloven.

13.4 Konsultasjoner ved planlegging av vindkraftanlegg etter plan- og bygningsloven

Plikten til å konsultere samiske interesser vil gjelde innenfor virkeområdet til plan- og bygningsloven, jf. plan- og bygningsloven § 1-2. Utarbeidelse av regionale planer, kommuneplaner, reguleringsplaner og interkommunale planer vil være tiltak etter sameloven § 4-4 første ledd. Dette innebærer at kommunene har plikt til å konsultere ved disse plantypene, forutsatt at planen vil kunne påvirke samiske interesser direkte.

Videre er det i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2023–2027) slått fast at den samiske befolkningen skal sikres mulighet til å delta i planprosesser som berører dem, og at det gjennomføres konsultasjoner med berørte samiske interesser. Det skal også legges til rette for å styrke samisk kultur, nærings- og samfunnsliv og samiske språk gjennom planleggingen.

13.4.1 Kommunal planstrategi og planprogram

Det er ikke plikt til å konsultere ved ordinær utarbeidelse av kommunal planstrategi, men kommunen bør legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Dersom planstrategien slås sammen med utarbeidelse av planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel, bør det normalt tilbys konsultasjoner med representanter for berørte samiske interesser.

13.4.2 Privat forslag til områderegulering for vindkraftanlegg

Det er viktig at representanter for berørte samiske interesser får informasjon om relevante forhold som berører deres interesser tidlig, slik at de har reell mulighet til å påvirke planprosessene. Tiltakshaver bør kontakte reindriftsnæringen og andre berørte samiske interesser allerede i forbindelse med utforming av et planinitiativ om områderegulering for vindkraft, altså før oppstartmøtet. Dette er viktig for å sikre at samiske interesser gis mulighet for tidlig informasjon om hva tiltakshaver har av foreløpige tanker om vindkraftutbyggingen. De vil da også kunne komme tidlig inn for å påvirke planinitiativet. Det skal avklares i oppstartmøtet om planinitiativet utløser konsultasjonsplikt.

Konsultasjonsplikten i sameloven gjelder ikke for private tiltakshavere. Det framgår av sameloven § 4-4 at det er kommunen som er pålagt ansvaret for at konsultasjonsreglene overholdes. Kommunen må tilby konsultasjon med berørte samiske interesser før det eksempelvis fattes vedtak i en sak som er underlagt konsultasjonsplikt. Dette gjelder også i reguleringsplaner initiert av private. Private tiltakshavere kan ikke gjennomføre konsultasjoner på vegne av kommunen.

Konsultasjoner skal tilbys i forbindelse med varsel om oppstart og utlegging av planprogram for områderegulering av vindkraftanlegg. Det skal skrives et referat av avholdt konsultasjonsmøte. I saker som vurderes å være av sentral betydning for samisk kultur og næring bør det vurderes om det skal konsulteres før det varsles oppstart av planarbeidet.

Etter at planprogram er fastsatt av kommunen og arbeidet med utforming av planforslag settes i gang, er det viktig at tiltakshaver har dialog med samiske interesser undervegs i arbeidet. I saker som berører reindrift skal reindriften gis anledning til å delta i konsekvensutredningsarbeidet. Kunnskap om samiske interesser kan føre til at forslagstiller justerer på tiltaket, finner mindre konfliktfylte områder eller iverksetter avbøtende tiltak hvor det er mulig.

Det skal uansett tilbys konsultasjoner når et planforslag er sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn av kommunen. Dersom det skjer endringer i planene undervegs som berører samiske interesser, vil dette kunne utløse behov for nye konsultasjoner.

13.4.3 Dispensasjon fra overordnet plan

Søknad om dispensasjon fra overordnet plan kan være konsultasjonspliktig dersom tiltaket berører samiske interesser direkte, for eksempel et reinbeitedistrikt.

Dersom tidsfrister i dispensasjonssaker ikke kan overholdes på grunn av konsultasjonsplikten, vil kommunen kunne ta i bruk bestemmelsen om fristutsettelse i SAK10 § 7-4 a. Vilkåret er at dispensasjonssøknaden «vil kunne påvirke samiske interesser direkte», jf. sameloven § 4-4 første ledd. I reindriftsaker vil alle tiltak innenfor et reindriftsområde kunne bli omfattet av bestemmelsen. Det samme vil gjelde dersom dispensasjonssaken vil berøre samisk kystfiske.

13.5 Konsultasjoner i konsesjonsprosessen for vindkraftanlegg

Ved konsesjonsbehandling av vindkraft i samiske områder vil reindrift være et sentralt hensyn. Når det meldes et konkret vindkraftprosjekt i et samisk område til NVE, skal de berørte reinbeitedistriktene og Sametinget være høringsinstans. I noen tilfeller kan det være aktuelt å også involvere berørte siidaer direkte. Representanter for berørte samiske interesser skal tilbys konsultasjon før fastsettelse av konsekvensutredningsprogrammet.

Konsekvensutredningen knyttet til konsesjonssøknaden vil være på et mer detaljert nivå enn områdereguleringen, og utredningen av konsekvensene for reindriften skal derfor også være mer detaljert. Berørte samiske interesser skal tilbys konsultasjon før vedtak om konsesjon i NVE. Energidepartementet gjennomfører konsultasjoner i forbindelse med sluttbehandlingen av innsigelser til vindkraftanlegg.

Klager på kommunalt vedtak om områderegulering for vindkraftanlegg vil bli behandlet av Kommunal- og distriktsdepartementet, og klager på gitt konsesjon vil som før bli behandlet av Energidepartementet. Begge sakstyper vil kunne utløse konsultasjonsplikt.

Berørte reinbeitedistrikt og representanter for øvrige berørte samiske interesser, skal kontaktes ved utarbeidelse av detaljplan som følger opp konsesjonen. Konsultasjon kan også være aktuelt i forbindelse med behandling og godkjenning av detaljplan. Dette vil for eksempel kunne være aktuelt dersom det i forbindelse med detaljplangodkjenningen er uenighet ved gjennomføringen av avbøtende tiltak for berørte samiske interesser, eller den nærmere utformingen av anlegget kan ha betydning for berørte samiske interesser som ikke tidligere har vært vurdert under konsesjonsbehandlingen. I denne fasen har ikke kommunen beslutningsmyndighet, og det vil ikke være aktuelt med en samordnet konsultasjon. Det bør bes om svar også om konsultasjoner ikke ønskes.

13.6 Konsultasjoner ved samordnet plan- og konsesjonsprosess

Samordning av plan- og konsesjonsprosessene for vindkraft gjør det mulig å samordne deler av konsultasjonsprosessene knyttet til samiske interesser. En samordning forutsetter at kommunen og NVE samarbeider om gjennomføringen av konsultasjonene. Som beskrevet under pkt. 13.4.2 gjelder ikke konsultasjonsplikten i sameloven for private tiltakshavere, og kommunen og NVE har et selvstendig ansvar for at konsultasjonsreglene overholdes.

I innledende faser vil tiltakshaver ha hovedansvar for kontakten med reindriftsnæringen og andre samiske interesser. Det vil vanligvis ikke være aktuelt med konsultasjon i denne innledende fasen, selv om tiltakshaver på eget initiativ kan avholde møter mv. Opplegg for konsultasjoner bør avklares med kommunen og NVE i oppstartmøte, og framgå av referatet. Dette vil gi grunnlag for omtale av konsultasjoner i forslaget til plan- og utredningsprogram som utarbeides av tiltakshaver. Det vil være aktuelt at kommunen og NVE samarbeider om konsultasjoner i forbindelse med fastsettelsen av felles plan- og utredningsprogram. Det skal tilbys konsultasjoner før plan- og utredningsprogrammet fastsettes.

Etter at NVE og kommunen har fastsatt plan- og utredningsprogrammet, starter arbeidet med felles konsekvensutredning og utarbeiding av områderegulering og konsesjonssøknad. Tiltakshaver må ha kontakt med reindriftsnæringen og ev. andre berørte samiske interesser undervegs i planarbeidet.

Etter endring i § 3-7 i plan- og bygningsloven kan kommunen overlate til NVE å sende på høring og legge forslag til vindkraftanlegg ut til offentlig ettersyn. I en samordnet prosess vil dette skje samtidig med høring og offentlig ettersyn av konsesjonssøknad. NVE kan i en slik samordnet prosess gis ansvar for den praktiske koordineringen av konsultasjoner med samiske interesser. Ansvaret for at konsultasjonsplikten overholdes ligger imidlertid hos kommunen, og NVE kan ikke søke enighet med de konsulterte samiske interessene på vegne av kommunen. Felles konsultasjon om forslag til områderegulering etter plan- og bygningsloven og søknad om konsesjon etter energiloven forutsetter derfor at kommunen deltar i konsultasjonene som ansvarlig myndighet.

Som i den øvrige saksgangen, er det et mål å samordne behandling av klager på kommunalt vedtak om områderegulering for vindkraftanlegg og NVEs konsesjonsvedtak. Slike saker vil kunne utløse konsultasjonsplikt, og slike konsultasjoner vil bli samordnet så langt det er praktisk mulig mellom Energidepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet.

Dersom det gjennom utviklingen av prosjektet oppstår behov for endringer som går ut over rammene i områderegulering, kan det imidlertid bli aktuelt å gjøre endringer i områdereguleringen. Da kan det igjen være aktuelt at NVE og kommunen tilbyr felles konsultasjoner med berørte samiske interesser.

Lenker til aktuell veiledning og lovverk

Fotnoter

KS har samlet opplysninger om digitale fellesløsninger på sine nettsider – Digitale fellesløsninger – Plan og bygg – KS