Del 1
Innledende del

1 Innledning og sammendrag

1.1 Hovedoppgave og mål for Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet har hjerte for hele landet. Departementet har ansvar for områder som påvirker folks hverdag i betydelig grad. Departementet har et overordnet ansvar for Kommunal sektor og for å sikre at lokaldemokratiet fungerer. Departementet har videre et overordnet ansvar for å støtte opp om og tilrettelegge for attraktive arbeidsplasser og lokalsamfunn i hele Norge, slik at alle skal ha valgfrihet til å bo der de ønsker uansett om det er i by eller bygd.

Kommunal- og regionaldepartementet har også et overordnet ansvar for at alle skal kunne bo trygt og godt. Departementet forvalter viktige virkemidler i fattigdomsbekjempelsen knyttet til framskaffelse av boliger til vanskeligstilte, herunder bostedsløse. Departementet stimulerer også til en bærekraftig og varig kvalitet i boliger, bygg og bygde omgivelser.

1.2 Hovedprioriteringer – budsjettforslaget oppsummert

1.2.1 Programkategori 13.10 Administrasjon m.m.

Området omfatter utgiftene til drift av departementet, felles forskning og utredning på departementets områder og valgutgifter. Det blir foreslått en bevilgning på 176,7 mill. kr i 2010. Dette er om lag 28 mill. kr lavere enn i saldert budsjett 2009. Reduksjonen skyldes at det ikke skal gjennomføres valg i 2010, mens bevilgningen for programkategorien ellers øker noe.

1.2.2 Programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

Regjeringen ønsker å gi folk en reell frihet til å velge hvor de vil bo, sikre likeverdige levekår og ta ressursene i hele landet i bruk. Regjeringen vil opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret for å videreføre og videreutvikle mangfoldet i historie, kultur og ressurser. I St.meld. nr. 25 (2008–2009) Lokal vekstkraft og framtidstru – Om distrikts- og regionalpolitikken presenterer regjeringen hovedinnholdet i distrikts- og regionalpolitikken for de kommende årene. Regjeringen vil styrke den lokale og regionale vekstkraften i områder med lav økonomisk vekst, lang avstand til større markeder, ensidig næringsstruktur og stagnasjon eller nedgang i folketallet. Regjeringen vil samtidig legge til rette for å utnytte verdiskapingspotensialet og møte levekårsutfordringer i alle deler av landet.

Regjeringen legger vekt på å føre en distrikts- og regionalpolitikk som bidrar til utvikling av:

• arbeidsplasser der folk bor, samtidig som verdiskapingspotensialet knyttet til nærings- og kompetansemiljøer i alle deler av landet blir utløst

• gode og likeverdige tjeneste- og velferdstilbud i alle deler av landet

• bygder og tettsteder som er attraktive for bosetting, særlig for unge og kvinner. Små og mellomstore byer må framstå som attraktive alternativer til de største byområdene.

Innsats på flere sektorområder er viktig for å nå målene i distrikts- og regionalpolitikken. Sentrale sektorer er kommunene, høyere utdanning og forskning, samferdsel og landbruk. Eksempler på tiltak er den differensierte arbeidsgiveravgiften, tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark, distriktstilskudd i inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner, ulike typer næringsstøtte og ulike tiltak for å sikre likeverdige tjenestetilbud.

Det foreslås å sette bevilgningen under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk til 2 679,1 mill. kr. Dette er en økning på 122,5 mill. kr sammenlignet med saldert budsjett for 2009. Bevilgningen til de ordinære virkemidlene utenom kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift foreslås satt til 2 004,7 mill. kr. Dette er en økning på 85,2 mill. kr eller 4,4 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2009.

Hoveddelen av innsatsen under programkategori 13.50 vil i 2010 være tiltak som skal bidra til å styrke næringsmiljøer, videreutvikle etablerte bedrifter og legge til rette for økt entreprenørskap.

For 2010 foreslås det å øke bevilgningen til fylkeskommunene. Rammen til fylkeskommunene for regional utvikling foreslås satt til 1 488,8 mill. kr, en økning på 109,5 mill. kr sammenlignet med 2009. En andel av denne økningen vil gå til fylkeskommuner som helt eller delvis ligger utenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Dette vil bidra til å styrke arbeidet med regional utvikling også i disse fylkeskommunene, i tråd med forvaltningsreformen. I økningen inngår en styrking av tildelingen til kommunale næringsfond og NyVekst.

I 2010 startes en satsing for å styrke arbeidet med lokal samfunnsutvikling i kommunene. Målet er at flere kommuner skal arbeide kontinuerlig for å øke lokalsamfunnets attraktivitet. Dette skal oppnås gjennom tettere samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner. Fylkeskommunene har hovedansvaret som samordner, rådgiver og støttespiller overfor kommuner med utviklingsbehov.

Lokalsamfunnet må være attraktivt som bosted. Dette omfatter arbeidstilbud, bolig- og tjenestetilbud, kultur- og friluftsliv, fysisk og sosialt nærmiljø og tilhørighet. Med forankring i St.meld. nr. 25 (2008–2009) Lokal vekstkraft og framtidstru – Om distrikts- og regionalpolitikken, vil departementet i 2010 sette i gang et program for å stimulere til bolyst i distriktsområder. Gjennom programmet skal departementet støtte opp om lokale og regionale utviklingsprosjekter som fremmer bolyst i hele landet.

For å ivareta gode lokale tjenester skal innsatsen overfor detaljhandel styrkes gjennom MERKUR-programmet. Det blir også etablert en egen investeringsstøtte for dagligvarebutikker.

1.2.3 Programkategori 13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

Kommunesektoren har et bredt ansvar for sentrale velferdstjenester, bl.a. innen oppvekst, utdanning, pleie og omsorg. Kommunal sektor forvalter en stor del av fellesskapets ressurser og er en viktig arbeidsgiver, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og tjenestetilbyder. Kommunesektoren er avhengig av gode rammevilkår for å kunne utvikle og opprettholde et godt tjenestetilbud. Kommunesektoren trenger handlefrihet og forutsigbare rammebetingelser. Regjeringen vil legge til rette for dette, bl.a. gjennom inntektsvekst i 2010, særlig i de frie inntektene, og ved å begrense omfanget av statlig regelverk.

Regjeringen har gitt kommunesektoren et betydelig økonomisk løft i forrige stortingsperiode. F.o.m. 2006 t.o.m. 2009 kan realveksten i de samlede inntektene anslås til 33,8 mrd. 2009-kr. Veksten har bidratt til å bedre det kommunale tjenestetilbudet bl.a. ved at flere barn har fått plass i barnehage og at antall årsverk i omsorgssektoren har økt betydelig.

Til tross for sterk inntektsvekst i perioden har det vært høy aktivitetsvekst i 2007 og 2008. Kombinert med økte rente- og avdragsutgifter, sterkere kostnadsvekst enn forventet og tap på finansielle plasseringer, har dette ført til at mange kommuner i 2008 hadde et svakt netto driftsresultat. Det samlede kommuneopplegget for 2009 legger til rette for en konsolidering av den økonomiske balansen og fortsatt utbygging av det kommunale tjenestetilbudet.

Det er behov for fortsatt styrking av kommuneøkonomien i 2010, slik at tjenestetilbudet kan utbygges videre. Regjeringen legger opp til reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 8 mrd. kr i 2010, eller 2,6 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2009 i Revidert nasjonalbudsjett 2009. Av veksten i de samlede inntektene er 4,2 mrd. kr frie inntekter, en reell vekst i de frie inntektene på 1,9 pst. Av dette er 230 mill. kr begrunnet med en styrking av det forebyggende helsearbeidet i kommunene i tilknytning til samhandlingsreformen. 1 mrd. kr av veksten er begrunnet i fylkeskommunenes økte ansvar på samferdselsområdet.

De frie inntektene legger til rette for videre utbygging av kommunale tjenester bl.a. innen skole, pleie og omsorg og barnevern. Regjeringen har hatt et mål om å øke bemanningen i de kommunale omsorgstjenestene ut fra nivået i 2004 med 10 000 nye årsverk innen utgangen av 2009. For perioden 2004 til 2008 viser tall fra Statistisk sentralbyrå at personellinnsatsen er økt med om lag 10 900 årsverk. I årene 2006, 2007 og 2008 var det en betydelig årsverksvekst med til sammen om lag 12 500 nye årsverk.

I Omsorgsplan 2015 ble det på usikkert grunnlag anslått at det er behov for 12 000 nye årsverk i perioden 2008–2015. Veksten i de frie inntektene i 2010 gir rom for flere nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten.

Veksten i de frie inntektene i 2010 legger til rette for en styrking av det kommunale barnevernet med 400 årsverk.

Med regjeringens budsjettforslag for 2010 kan den samlede reelle inntektsveksten for kommunesektoren f.o.m. 2006 t.o.m. 2010 anslås til 40,9 mrd. 2010-kr. Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2010 er nærmere omtalt i kapittel 2.

Kommunesektoren vil i 2010 disponere om lag 333 mrd. kr. Av dette er om lag 226 mrd. kr frie inntekter, dvs. at frie inntekter utgjør i underkant av 70 pst. av de samlede inntektene. Øvrige inntekter for kommunesektoren er øremerkede tilskudd, momskompensasjon og gebyrinntekter.

Regjeringen foreslår flere satsinger som finansieres over rammetilskuddene til kommunene og fylkeskommunene utover veksten i de frie inntektene. For å sikre elevene bedre læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter foreslår regjeringen 236 mill. kr til kommunene for å utvide undervisningstimetallet for 1. til 7. trinn med 1 uketime fra høsten 2010 samt innføre tilbud om 8 timer gratis leksehjelp, fordelt på 1. til 4. trinn. I tillegg kommer forslag om en bevilgningsøkning på 100 mill. kr knyttet til forvaltningsreformen, og 190 mill. kr knyttet til en videreføring i 2010 av den midlertidige økningen i tilskuddet til lærebedrifter som ble vedtatt i forbindelse med tiltakspakken i 2009.

Regjeringen foreslår også en betydelig økning i øremerkede tilskuddsordninger som vil bedre det kommunale tjenestetilbudet. Det foreslås bl.a. en økning i bevilgningene til barnehagesektoren og kvalifiseringsprogram i regi av NAV-kontorene. Det samlede beløp til toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester økes, men ordningen legges om.

I 2009 ble det innført en rentekompensasjonsordning til investeringer og rehabilitering av skole- og svømmeanlegg. I 2009 kan det gis tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 2,5 mrd. kr. Regjeringen foreslår at det i 2010 kan gis ytterligere tilsagn om rentekompenasjon tilsvarende en investeringsramme på 2 mrd. kr.

I forbindelse med forvaltningsreformen foreslår regjeringen at det fra 2010 innføres en ordning med rentekompensasjon for transporttiltak i fylkeskommunene. Det foreslås at det skal kunne gis tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 2 mrd. kr i 2010.

I 2008 ble det etablert et statlig investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. For perioden 2008–2015 er målsettingen å gi tilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger. I 2008 og 2009 er det bevilget midler til å kunne gi tilsagn om til sammen 3500 sykehjems- og omsorgsplasser. Regjeringen foreslår at det kan gis tilsagn om ytterligere 2500 nye enheter i 2010.

Fylkeskommunene tilføres i 2010 vel 7,6 mrd. kr gjennom rammetilskudd og momskompensasjon i forbindelse med forvaltningsreformen. Dette innebærer en overføring av i underkant av 6,5 mrd. kr som ble benyttet til de aktuelle oppgavene på statlig side i 2009, samt en økning i bevilgningen til de aktuelle områdene med i overkant av 1,1 mrd. kr utover dette.

Regjeringen fremmet i Kommuneproposisjonen for 2010 (St.prp. nr. 68 (2008–2009)) forslag til endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene for å øke forutsigbarheten i inntektene og skape samsvar mellom inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner.

1.2.4 Programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg

Regjeringen vil at alle skal bo trygt og godt og at det bygde miljø utformes ut fra hensynet til en bærekraftig utvikling. Regjeringen ønsker å legge til rette for et velfungerende boligmarked. Byggeprosessen skal være mest mulig miljøvennlig, effektiv og brukervennlig og samtidig bidra til god kvalitet og færre byggfeil. Regjeringen er opptatt av at de bygde omgivelsene planlegges og utformes slik at alle kan bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler.

En god bolig er en betingelse for et godt og meningsfylt liv og for å skape et godt hjem for barn og voksne. Flest mulig av dem som ønsker det, skal kunne etablere seg i egen eid bolig. Regjeringen skal ha en aktiv og målrettet sosial boligpolitikk, og arbeidet med å forebygge boligsosiale problemer er viktig. Regjeringen vil målrette innsatsen mot kommuner med store boligsosiale utfordringer. Innsatsen for å forebygge og bekjempe bostedsløshet skal fortsatt prioriteres.

Den nye bygningsdelen i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter iverksettes i 2010. Regjeringen legger vekt på ansvarlig og god implementering av den nye bygningslovgivningen. Det vil derfor i 2010 bli gjennomført et omfattende informasjonsarbeid overfor fylkesmennene, kommunene og byggenæringen.

Regjeringen ønsker å styrke ordningen med sentral godkjenning av foretak i 2010. Det skal bl.a. være flere oppfølginger av registrerte foretak i ordningen, og det skal investeres i nytt IKT-system for ordningen. Dette er et ledd i oppfølgingen av ny bygningslov.

Regjeringen foreslår en låneramme i Husbanken på 15 mrd. kr i 2010. Startlånet er et godt virkemiddel for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Regjeringen vil at startlånet skal ha høyeste prioritet innenfor lånerammen også i 2010. Regjeringen foreslår en teknisk endring i budsjettering og regnskapsføring av lånepostene i Husbanken. Husbankens lånesaksbehandling og utlånsvirksomhet vil fortsette som tidligere. Regjeringen foreslår videre et mer enhetlig rammeverk for faste og flytende renter i Husbanken. Dette innebærer bl.a. at den flytende renten i Husbanken kan bli endret seks ganger i året mot tidligere fire ganger.

Husleietvistutvalget er et tvisteløsningsorgan som kan avgjøre alle typer tvister om leie av bolig. Ordningen ble gjort permanent fra 2009 og har hittil vært gjeldende for Oslo og Akershus. Regjeringen foreslår å etablere kontorer i Bergen og Trondheim i 2010.

Den særskilte husleiereguleringen i Oslo og Trondheim faller bort 1. januar 2010. Regjeringen og Oslo kommune foreslår sammen å opprette en ny behovsprøvd tilskuddsordning for leietakere i tidligere regulerte boliger i Oslo.

Regjeringen er opptatt av å følge opp innfasingen av den nye bostøtten som ble iverksatt 1. juli 2009. Den nye bostøtten åpner opp for at om lag 50 000 flere husstander kan motta bostøtte de neste årene. Det vil ta noe tid før alle aktuelle husstander har søkt, og det blir antatt at antall bostøttemottakere vil øke ytterligere i 2010. Regjeringen er opptatt av at de som er omfattet av de nye reglene får tilstrekkelig informasjon om ordningen. Husbanken får ansvar for å følge opp dette.

Regjeringen har et mål om flere og bedre kommunalt disponerte utleieboliger. Boligtilskuddet står sentralt i dette arbeidet. Husbanken skal derfor i 2010 arbeide systematisk for å øke tilbudet av kommunalt disponerte boliger, særlig for personer som har behov for oppfølging.

Regjeringen er opptatt av å målrette innsatsen i arbeidet med kompetanseheving på bolig- og byggområdet. Kompetansetilskuddet, kap. 581, post 78, har til og med 2009 hatt som formål å stimulere til kompetanseheving på både det boligsosiale området og i forhold til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Det foreslås at kompetansetilskuddet i 2010 blir delt i to tilskuddsordninger på to budsjettposter. Dette vil bidra til å skille formålene tydelig og gi en mer målrettet bruk av ressursene.

Regjeringen vil i 2010 følge opp Bygg for framtida – en miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren (2009–2012). Det skal bl.a. nedsettes en gruppe med representanter fra myndigheter, byggenæring og andre berørte aktører, som skal utarbeide en tidsplan og foreslå tiltak for å øke energieffektiviteten i ny og eksisterende bygningsmasse.

1.3 Oversikt over budsjettforslaget

1.3.1 Samlede utgifter under Kommunal- og regionaldepartementet

Figur 1.1 viser de samlede utgiftene, inklusive lånetransaksjoner, under Kommunal- og regionaldepartementet i budsjettforslaget for 2010 sammenlignet med saldert budsjett 2009 og regnskap 2008. De økte bevilgninger ifm. tiltakspakken, St.prp. nr. 37 (2008–2009), er ikke synliggjort for 2009, men har påvirkning på bevilgningstallet for 2010. Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner øker samlet med om lag 12,5 mrd. kr fra om lag 69,2 mrd. kr i saldert budsjett 2009 til om lag 81,7 mrd. kr i forslaget for 2010. Størrelsen på rammetilskuddet må ses i sammenheng med det samlede økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2010 som er nærmere omtalt i kapittel 2. Utgiftene for øvrig øker med 5,5 mrd. kr. Av dette skyldes ca. 1,1 mrd. kr økning i utgiftene til ressurskrevende tjenester.

Andre utgifter øker med om lag 4,4 mrd. kr. Utgiftene på det distrikts- og regionalpolitiske området øker med 85,2 mill. kr hvis kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift og andre departementers andel av forsøket Fritt fram holdes utenfor. Kompensasjonen for differensiert arbeidsgiveravgift øker med 42,8 mill. kr. Tilskudd til fylkeskommunene for regional utvikling økes med 174,6 mill. kr. Dersom departementets andel av Fritt fram inkluderes for 2009, er økningen 109,5 mill. kr. Bevilgningen til de nasjonale utviklingsmidlene økes med 20,8 mill. kr, mens bevilgningen til nordområdetiltak settes ned med 50 mill. kr. Bevilgningen til bolig, bomiljø og bygg øker med ca. 4,3 mrd. kr. Anslaget for utbetalte lån fra Husbanken øker med 3,5 mrd. kr pga. økt låneramme i forbindelse med tiltakspakken 2009, omlegging til nytt budsjetteringsmodell og en økning av Husbankens låneramme til 15 mrd. kr i 2010. Bostøtten øker med 704,6 mill. kr. Boligtilskuddet økes med 239 mill. kr, dvs. en videreføring av aktivitetsnivået i 2009. Investeringstilskuddet til sykehjemsplasser og omsorgsboliger økes med 621,85 mill. kr som gir rom for 2500 nye enheter i 2010. Rentekompensasjonsordningene knyttet til skole- og svømmeanlegg og kirkebygg samt omsorgsboliger og sykehjemsplasser går ned med til sammen 1 066,8 mill. kr pga. lavere renteforutsetninger. Ser en bort fra renteendringen er det en økning på 28 mill. kr knyttet til en investeringsramme på 2 mrd. kr for skole- og svømmeanlegg. Det blir foreslått et nytt husleietilskudd til leietakere i tidligere regulerte boliger i Oslo på 20 mill. kr.

Figur 1.2 viser utgiftene på de ulike programkategoriene, utenom overføringer til kommunesektoren gjennom inntektssystemet og toppfinansieringsordningen, kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift og lånetransaksjoner. Nedgangen under programkategori 13.10 Administrasjon m.m. skyldes i hovedsak at det ikke gjennomføres valg i 2010, samt at regnskapstallene for 2008 viser utgiftene knyttet til økt aksjekapital i Kommunalbanken på 372,5 mill. kr. Økningen under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk er en følge av økt bevilgning til fylkeskommunene for regional utvikling samt økt bevilgning til nasjonale tilskudd. Økningen under programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg skyldes i hovedsak innfasing av den nye bostøtten, økt boligtilskudd og innføring av husleietilskudd. I tillegg kommer økte bevilgninger knyttet til investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

1.3.2 Utgifter og inntekter fordelt på de ulike budsjettkapitlene

1.3.3 Utgifter og inntekter fordelt på postgrupper

1.3.4 Overførbare bevilgninger

1.4 Om budsjetteringssystemer på departementets område

Jf. forslag til romertallsvedtak IV foreslås det at Stortinget samtykker i at departementet kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger på flere poster. Dette gjelder følgende poster:

• kap. 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

• kap. 581, post 75 Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger

• kap. 581, post 77 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet

• kap. 581, post 78 Boligsosialt kompetansetilskudd

• kap. 586, post 64 Investeringstilskudd

Tilsagnsfullmakter er fullmakter til å inngå forpliktelser som vil komme til utbetaling senere budsjettår og benyttes der det er grunn til å anta at det går lengre tid mellom tilsagnsutstedelse og faktisk utbetaling. Hvor mye som gis som tilsagnsfullmakt avhenger av forventet utbetalingstakt for ordningen (også kalt utbetalingsprofil). Det er aktivitetsnivået, dvs. faktiske nye tilsagn som kan gis i budsjettåret, som er styrende for størrelsen på fullmakten. Endringer i utbetalingsprofilen vil føre til endring av bevilgningsbehovet for det enkelte år, selv om aktivitetsnivået er uendret.

2 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

2.1 Hovedpunkter i det økonomiske opplegget for kommunesktoren i 2009 og 2010

Kommunesektoren har et bredt ansvar for sentrale velferdstjenester bl.a. innen oppvekst, utdanning, pleie og omsorg. Kommunal sektor forvalter en stor del av fellesskapets ressurser og er en viktig arbeidsgiver, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og tjenestetilbyder. Kommunesektoren er avhengig av gode rammevilkår for å kunne utvikle og opprettholde et godt tjenestetilbud. Kommunesektoren trenger handlefrihet og forutsigbare rammebetingelser. Regjeringen vil legge til rette for dette, bl.a. gjennom inntektsvekst i 2010, særlig i de frie inntektene, og ved å begrense omfanget av statlig regelverk.

Regjeringen har gitt kommunesektoren et betydelig økonomisk løft i forrige stortingsperiode. F.o.m 2006 t.o.m. 2009 kan realveksten i de samlede inntektene anslås til 33,8 mrd. 2009-kr. Veksten har bidratt til å bedre det kommunale tjenestetilbudet bl.a. ved at flere barn har fått plass i barnehage og at antall årsverk i omsorgssektoren har økt betydelig.

Til tross for sterk inntektsvekst i perioden har den høye aktivitetsveksten siden 2006, kombinert med sterkere kostnadsvekst enn forventet og tap på finansielle plasseringer, ført til at mange kommuner i 2008 hadde et svakt netto driftsresultat. Det samlede kommuneopplegget for 2009 legger til rette for en konsolidering av den økonomiske balansen og fortsatt utbygging av det kommunale tjenestetilbudet. Det er behov for fortsatt styrking av kommuneøkonomien i 2010, slik at tjenestetilbudet kan utbygges videre. Regjeringen foreslår en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 8 mrd. kr i 2010, eller 2,6 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2009 i revidert nasjonalbudsjett 2009. Av veksten i de samlede inntektene er 4,2 mrd. kr frie inntekter, en reell vekst i de frie inntektene på 1,9 pst. Av dette er 230 mill. kr begrunnet med en styrking av det forebyggende helsearbeidet i kommunene i tilknytning til samhandlingsreformen. 1 mrd. kr er begrunnet i fylkeskommunens økte ansvar på samferdselsområdet.

De frie inntektene legger til rette for videre utbygging av kommunale tjenester bl.a. innen skole, pleie og omsorg og barnevern.

I Omsorgsplan 2015 ble det på usikkert grunnlag anslått at det er behov for 12 000 nye årsverk i perioden 2008–2015. Veksten i de frie inntektene i 2010 gir rom for flere nye årsverk i pleie og omsorgstjenesten.

Veksten i de frie inntektene i 2010 legger til rette for en styrking av det kommunale barnevernet med 400 årsverk.

Kommunesektoren vil i 2010 disponere om lag 333 mrd. kr. Av dette er om lag 226 mrd. kr frie inntekter, dvs. at frie inntekter utgjør i underkant av 70 pst. av de samlede inntektene. Øvrige inntekter for kommunesektoren er øremerkede tilskudd, momskompensasjon og gebyrinntekter.

Regjeringen fremmet i Kommuneproposisjonen 2010 (St.prp. nr. 68 (2008–2009)) forslag til endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene for å øke forutsigbarheten i inntektene og skape samsvar mellom inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner.

2.2 Kommunesektorens inntekter i 2009

Det økonomiske opplegget i revidert nasjonalbudsjett for 2009, innebar en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 9,5 mrd. kr og en reell vekst i de frie inntektene på 4,9 mrd. kr fra 2008 til 2009.

På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen, er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter oppjustert med om lag 1,2 mrd. kr, fordelt med om lag 950 mill. kr til kommunene og om lag 250 mill. kr til fylkeskommunene. Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2009 anslås til 4,1 pst., som er uendret fra revidert nasjonalbudsjett 2009. Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2008 til 2009 anslås i nasjonalbudsjettet for 2010 til 11,4 mrd. kr eller 4,0 pst. Realveksten i de frie inntektene anslås til 6,1 mrd. kr, tilsvarende 3,0 pst.

Det samlede kommuneopplegget for 2009 legger til rette for en konsolidering av den økonomiske balansen og fortsatt utbygging av det kommunale tjenestetilbudet.

2.3 Kommunesektorens inntekter i 2010

I kommuneproposisjonen for 2010 la regjeringen opp til reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 5 og 6 mrd. kr i 2010. Det ble lagt opp til reell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4 mrd. kr. Regjeringen legger nå opp til en realvekst i de samlede inntektene i 2010 på om lag 8 mrd. kr, tilsvarende 2,6 pst. Av veksten i samlede inntekter er 4,2 mrd. kr frie inntekter, jf. avsnitt 2.4.

Pris- og lønnsvekst for kommunesektoren i 2010 er anslått til 3,1 pst. Kommunesektoren er kompensert for dette innenfor de foreslåtte inntektsrammene for 2010. Realveksten i kommunesektorens inntekter kommer i tillegg til kompensasjonen for pris- og lønnsvekst.

Inntektsveksten i 2010 er regnet ut fra anslått inntektsnivå i 2009 i revidert nasjonalbudsjett 2009. Dette er i samsvar med vanlig praksis. Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2009, der det tas hensyn til at skatteanslaget for 2009 er justert opp med 1,2 mrd. kr og at utbetalingen over tilskudd for ressurskrevende tjenester er 713 mill. kr høyere enn tidligere anslått, innebærer budsjettforslaget en reell økning i de samlede inntektene på om lag 6 mrd. kr, tilsvarende 1,9 pst. Med regjeringens budsjettforslag for 2010 kan den samlede reelle inntektsveksten for kommunesektoren i perioden f.o.m. 2006 t.o.m. 2010 anslås til 40,9 mrd. 2010-kr.

Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi utarbeider anslag for merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen forutsatt at dekningsgrad, standard og produktivitet i tjenesteytingen holdes uendret. For 2010 er anslaget på merutgifter om lag 1,5 mrd. kr. Veksten i de frie inntektene gir rom for å dekke kommunesektorens anslåtte samlede merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen.

De frie inntektene legger til rette for videre utbygging av kommunale tjenester bl.a. innen skole, pleie, omsorg og barnevern. Regjeringen har hatt et mål om å øke bemanningen i de kommunale omsorgstjenestene fra nivået i 2004 med 10 000 nye årsverk innen utgangen av 2009. For perioden 2004 til 2008 viser tall fra Statistisk sentralbyrå at personellinnsatsen er økt med om lag 10 900 årsverk. I årene 2006, 2007 og 2008 var det en betydelig årsverksvekst med til sammen om lag 12 500 nye årsverk.

I Omsorgsplan 2015 ble det på usikkert grunnlag anslått at det er behov for 12 000 nye årsverk i perioden 2008–2015. Veksten i de frie inntektene i 2010 gir rom for flere nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten.

I tillegg til veksten i frie inntekter på 4,2 mrd. kr kommer følgende tiltak finansiert gjennom økt rammetilskudd:

Regjeringen foreslår en økning av undervisningstimetallet med en uketime og åtte timer gratis leksehjelp i SFO på 1.-4. trinn. I budsjettet for 2010 kompenseres kommunene for merutgiftene ved økning i rammetilskuddet på 235,8 mill. kr.

På barnetrinnet i grunnskolen er det fra skoleåret 2009–2010 innført to timer fysisk aktivitet. I budsjettet for 2010 kompenseres kommunene for merutgiftene ved økning i rammetilskuddet i 2010 på om lag 68,9 mill. kr.

I 2009 ble det frigjort 430 mill. kr til å finansiere tidlig innsats i norsk/samisk og matematikk på 1.- 4. trinn fra høsten 2009. I budsjettet for 2010 kompenseres kommunene for merutgiftene ved økning i rammetilskuddet i 2010 på om lag 620,6 mill. kr.

Gratis læremidler i videregående opplæring er fra 2009 innført for alle trinn. Fra og med 2010 vil fylkeskommunene gjennom rammetilskuddet bli kompensert for normale utskiftningskostnader med om lag 308 mill. kr.

I forbindelse med tiltakspakken ble det bevilget en midlertidig økning i lærlingtilskuddet med 185 mill. kr for å øke tilskuddet som utbetales i 2009 til bedrifter som har lærlinger og lærekandidater. Det midlertidige tilskuddet videreføres for 2010 med 190 mill. kr og bevilges over rammetilskuddet til fylkeskommunene.

Økningen i rammetilskuddene til forsterket opplæring, økt timetall, fysisk aktivitet og økt lærlingetilskudd er knyttet til en pålagt utvidelse av kommunesektorens oppgaver. Disse midlene er derfor ikke tatt med ved beregning av vekst i kommunesektorens frie inntekter.

Fylkeskommunene tilføres samlet vel 7,6 mrd. kr gjennom rammetilskudd og momskompensasjon i forbindelse med forvaltningsreformen. Dette innebærer en flytting av i underkant av 6,5 mrd. kr som ble benyttet til de aktuelle oppgavene på statlig side i 2009, samt en styrking av områdene med om lag 1,1 mrd. kr utover dette, jf. nærmere omtale under programkategori 13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

I forbindelse med forvaltningsreformen vil regjeringen fra 2010 innføre en ordning med rentekompensasjon for transporttiltak i fylkeskommunene med en samlet investeringsramme på 2 mrd. kr. Ordningen vil finansieres over Samferdselsdepartementets budsjett og regjeringen foreslår å sette av 28 mill. kr i 2010.

Budsjettforslaget for 2010 innebærer en reell vekst i øremerkede tilskudd på 2,8 mrd. kr. Hoveddelen av veksten skyldes økt tilskudd til barnehager jf. omtale i 2.9 og økt tilskudd til ressurskrevende tjenester, jf. omtale i 2.12.

I 2009 ble det etablert en ny rentekompensasjonsordning for skole- og svømmeanlegg med en tidsperiode på åtte år. Investeringsrammen for 2010 er satt til 2 mrd. kr.

I 2008 ble det etablert et investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Regjeringen foreslår at det blir gitt tilsagn om ytterligere 2500 nye enheter i 2010.

Gebyrinntektene for kommunesektoren anslås å øke reelt med om lag 200 mill. kr i 2010.

Viktige enkeltsaker blir nærmere omtalt i avsnitt 2.6 til 2.12.

2.4 Kommunesektorens frie inntekter

Kommunesektorens frie inntekter anslås til 226 mrd. kr i 2010. De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter og utgjør til sammen nesten 70 pst. av kommunesektorens samlede inntekter. Av de frie inntektene er om lag 2/3 skatteinntekter og om lag 1/3 er rammetilskudd. Kommunesektoren kan disponere de frie inntektene i tråd med lokale prioriteringer innenfor rammen av gjeldende lover og regelverk.

Regjeringen legger opp til reell vekst i de frie inntektene i 2010 på 4,2 mrd. kr. Av dette er 230 mill. kr begrunnet med en styrking av det forebyggende helsearbeidet i kommunene i tilknyttning til samhandlingsreformen. 1 mrd. kr av veksten er begrunnet med fylkeskommunenes økte ansvar på samferdselsområdet. Veksten er regnet fra anslaget av kommunesektorens inntekter i 2009 i Revidert nasjonalbudsjett 2009.

Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med i underkant av 2,73 mrd. kr til kommunene og 1,5 mrd. kr til fylkeskommunene.

Fordelingen mellom skatteinntekter og rammetilskudd bestemmes bl.a. av utviklingen i skattegrunnlagene og av de kommunale og fylkeskommunale skattørene. I Kommuneproposisjonen 2009 ble det signalisert at skattøren skal fastsettes slik at skatteinntektene for kommunesektoren skulle utgjøre 45 pst. av de samlede inntektene. I tiltaksproposisjonen januar 2009 ble kommunesektoren kompensert med økte rammeoverføringer for det reelle inntektsbortfallet knyttet til lavere anslåtte skatteinntekter. Både i tiltakspakken og i revidert budsjett ble rammeoverføringene økt. Skattens andel av samlede inntekter for kommunesektoren i 2009 anslås å være rundt 44 pst.

Skatteinntektenes andel av de samlede inntektene anslås til 43,4 pst. i 2010 for sektoren. For kommunene er skattens andel av samlede inntekter anslått til 44,6 pst. Dersom en holder fylkeskommunene utenom anslås skatteandelen særskilt for kommunene å øke fra drøyt 44 pst. i 2009 til 44,6 pst. i 2010.

Økningen i fylkeskommunenes inntekter som følge av forvaltningsreformen, foreslås i sin helhet bevilget som rammetilskudd og økt momskompensasjon. Dette vil isolert sett medføre at skattens andel av samlede inntekter for fylkeskommunene vil bli noe redusert. For fylkene anslås skattens andel av samlede inntekter til 38 pst. i 2010. Tabell 2.2 viser anslag på frie inntekter til kommunene og fylkeskommunene i 2009 og 2010. Inntektene i 2009 er anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Anslag på regnskap innebærer at nivået av kommunesektorens skatteinntekter i 2009 er 1,2 mrd. kr høyere enn det som ble lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett 2009.

Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer mv. er å gjøre inntektsnivået i de to årene sammenlignbare. For flere detaljer om forhold det er korrigert for ved beregning av inntektsvekst fra 2009 til 2010, se omtale under programkategori 13.70.

Anslåtte skatteinntekter for 2010 er bl.a. basert på regjeringens forslag til skattører. Rammetilskuddene er basert på regjeringens bevilgningsforslag på kap. 571 og 572.

Forslag til kommunale og fylkeskommunale skattører er fremmet i Prop. 1 S (2009–2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Det foreslås at den kommunale skattøren for personlige skattytere holdes uendret fra 2009 på 12,80 pst. i 2010. Den fylkeskommunale skattøren foreslås holdt uendret på 2,65 pst. Selv med uendrede kommunale og fylkeskommunale skattører anslås det relativt god vekst i skatt på inntekt og formue på 5,7 pst. for kommuneforvaltningen fra 2009 til 2010, fordelt med 5,9 pst. vekst for kommunene og 4,7 pst. vekst for fylkeskommunene. Den sterkere veksten for kommunene enn for fylkeskommunene skyldes at deler av økningen i de kommunale skattørene i opplegget for 2009 (avvikling av kommunal selskapsskatt) først virker inn på skatteinntektene i 2010. Videre anslås den sterke rentenedgangen i 2009 å trekke opp veksten i kommunesektorens skatteinntekter med et etterslep i 2010.

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter i 2010 anslås til 4,5 pst. regnet fra anslag på regnskap 2009. Med anslått prisvekst for kommunesektoren på 3,1 pst. i 2010, tilsvarer dette en realvekst på 1,3 pst. eller om lag 3 mrd. kr. Det er tatt hensyn til at anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2009 er økt med 1,2 mrd. kr etter framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett 2009, jf. pkt. 2.2. De ekstra skatteinntektene på 1,2 mrd. kr får kommunesektoren i sin helhet beholde i 2009. Isolert sett fører de ekstra skatteinntektene i 2009 til at veksten i sektorens inntekter fra 2009 til 2010 blir noe lavere når den regnes fra anslag på regnskap 2009.

Tabell 2.2 viser at kommunene og fylkeskommunene anslås å få henholdsvis 4,1 og 5,8 prosentvis vekst i de frie inntektene i 2010.

2.5 Samlede inntekter og de enkelte inntektsartene

Tabell 2.3 viser utviklingen i de samlede inntektene og de enkelte inntektsartene fra 2009 til 2010 i nominelle priser.

De samlede inntektene øker nominelt med 5,1 pst. fra 2009 til 2010. Med anslått lønns- og prisvekst i kommunesektoren på 3,1 pst. i 2010 tilsvarer dette en realvekst på om lag 1,9 pst. eller om lag 6 mrd. kr. Veksten er her regnet fra anslag på regnskap for 2009.

Skatteinntektene anslås å øke med 5,5 pst. mens rammetilskudd øker med 2,8 pst. De frie inntektene (summen av skatteinntekter og rammetilskudd) øker med 4,5 pst. Veksten i hhv. skatteinntekter og rammetilskudd må ses i sammenheng med at overføringer til samferdselsformål i forbindelse med forvaltningsreformen i sin helhet bevilges som rammetilskudd.

Øremerkede tilskudd øker med 8,6 pst. Dette er knyttet til økning i bevilgninger bl.a. til barnehager og ressurskrevende tjenester.

2.6 Innlemming og avvikling av øremerkede tilskudd i de frie inntektene

Forslaget i Kommuneproposisjonen 2010 om innlemming av øremerkede tilskudd i de frie inntektene følges opp i Statsbudsjettet 2010.

Helse- og omsorgsdepartementet la 24. april 2009 fram Ot.prp. nr. 73 (2008–2009) Om lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. Nasjonale mål for folkehelsearbeidet er flere leveår med god helse i befolkningen som helhet og reduserte sosiale helseforskjeller. Lovproposisjonen ble behandlet i Stortinget 10. juni 2009, jf. Innst. O. nr. 112 (2008–2009). Loven trer i kraft 1. januar 2010 samtidig med gjennomføringen av forvaltningsreformen, og lovfester fylkeskommunenes ansvar for folkehelse i egen tjenesteyting, forvaltning, planlegging og regional utvikling. Fylkesmannen skal også ha en pådriver- og samordningsfunksjon for det sektorovergripende folkehelsearbeidet lokalt og regionalt. Dette skjer gjennom bl.a. alliansebygging og partnerskap med vekt på å understøtte arbeidet i kommunene. Loven innebærer også et krav om å ha nødvendig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer med betydning for folkehelsearbeidet i fylket og i fylkets kommuner. På denne bakgrunn innlemmes kap. 719, post 60 Stimuleringstilskudd til partnerskap for folkehelse (41,3 mill. kr) i rammetilskuddet for fylkeskommunene i 2010. Det vises også til omtale under Samhandlingsreformen, jf. kap. 2.10. For nærmere omtale vises det til Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon.

Tilskudd til tekniske fagskoler over kap. 276, post 70 og tilskudd til annen fagskoleutdanning over kap. 276, post 72 overføres til fylkeskommunenes rammetilskudd i 2010 (389 mill. kr).

Tilskudd til lokale vilttiltak dekker deler av de kommunale utgiftene til tiltak innen den lokale viltforvaltningen. Kommunene skal i utgangspunktet selv dekke driftsutgifter til viltforvaltning. I kommuneproposisjonen for 2008 ble det derfor vist til at bevilgningen på posten skal trappes gradvis ned fram mot 2010. I tråd med dette avvikles tilskuddet under kap. 1425, post 61 på 3,5 mill. kr fra 2010.

I tillegg til ovennevnte forslag i Kommuneproposisjonen 2010 foreslås det å overføre 1,5 mill. kr fra kap. 840, post 21 Krisetiltak til rammetilskuddet til kommunene fra 2010. Midlene skal dekke frivillige underlivsundersøkelser for å forebygge kjønnslemlestelse. Undersøkelsene skal utføres av kommunehelsetjenesten.

2.7 Forvaltningsreformen

Fylkeskommunene tilføres samlet vel 7,6 mrd. kr gjennom rammetilskudd og momskompensasjon i forbindelse med forvaltningsreformen. Dette innebærer en flytting av i underkant av 6,5 mrd. kr som ble benyttet til de aktuelle oppgavene på statlig side i 2009, samt en styrking av områdene med om lag 1,1 mrd. kr utover dette, jf. nærmere omtale under programkategori 13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

Som varslet i Kommuneproposisjonen 2010 vil enkelte områder og oppgaver inntil videre bli finansiert gjennom øremerkede tilskudd. Øremerkede tilskudd med relevans for forvaltningsreformen inkluderer bl.a. en ny rentekompensasjonsordning for fylkesveier, tilskudd til regionale forskningsfond, helsefagskoler og enkelte tilskudd på henholdsvis Miljøverndepartementets og Landbruks- og matdepartementets budsjetter, jf. nærmere omtale i disse departementers budsjettproposisjoner.

I forbindelse med forvaltningsreformen vil regjeringen fra 2010 innføre en ordning med rentekompensasjon for transporttiltak i fylkeskommunene med en samlet investeringsramme på 2 mrd. kr. Ordningen vil finansieres over Samferdselsdepartementets budsjett og regjeringen foreslår å sette av 28 mill. kr i 2010.

2.8 Opplæring

Økt timetall og gratis leksehjelp

I statsbudsjettet for 2010 foreslår regjeringen å utvide undervisningstimetallet for 1. til 7. trinn med en uketime fra høsten 2010. Utvidelsen av antall undervisningstimer vil være et tiltak for å sikre elevene bedre læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter. For å bidra til bedre læring gjennom tidlig innsats, vil regjeringen innføre et tilbud om åtte timer gratis leksehjelp, fordelt på 1. til 4. trinn. Dette vil være et målrettet tiltak for elever og foreldre som ønsker ekstra støtte i opplæringen. Regjeringen foreslår å bevilge 241 mill. kr for å utvide undervisningstimetallet og gi gratis leksehjelp. Av dette blir 235,8 mill. kr lagt inn i rammetilskuddet til kommunene.

Rentekompensasjonsordning for skole- og svømmeanlegg

Rehabiliteringsbehovet ved skoleanlegg er fortsatt stort, noe som påvirker læringsutbyttet til elevene og arbeidsmiljøet til lærerne. Derfor viderefører regjeringen rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg. Regjeringen foreslår å øke investeringsrammen med 2 mrd. kr i 2010. Dette har en budsjetteffekt på 28 mill. kr.

Lærlingtilskudd

Regjeringen vil videreføre den midlertidige ekstrabevilgningen i tiltakspakken med økt tilskudd til lærebedrifter i 2010 og foreslår å bevilge 190 mill. kr til dette gjennom rammeoverføringene til fylkeskommunene. Det blir åpnet for at dette tillegget til det ordinære lærlingtilskuddet i 2010 kan bli brukt for å stimulere enkeltbransjer eller enkeltbedrifter som har konjunkturproblemer til å videreføre eksisterende lærekontrakter og til å stimulere nye bedrifter til å ta inn lærlinger.

2.9 Barnehage

Fra 2009 er det innført en lovfestet rett til barnehageplass. Regjeringen vil at alle skal få et barnehagetilbud med høy kvalitet til lav pris.

En stor del av barnehagene i Norge er private. For regjeringen er det viktig at barn skal ha like muligheter og at det legges til rette for like lønns- og arbeidsforhold for de ansatte uavhengig av om de jobber i private eller offentlige barnehager. Regjeringen tar derfor sikte på å oppnå likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager gjennom en opptrappingsplan over en periode på inntil fem år med oppstart 1. august. I statsbudsjettet for 2010 foreslår Kunnskapsdepartementet å bevilge 82 mill. kr for å starte opptrappingen 1. august 2010. Eksisterende forskrift vil bli videreført i 2010, men det vil være nødvendig å justere forskriften ved en økning i kommunenes minimumsforpliktelse fra 85 til 88 pst.

Regjeringen vil at foreldrebetalingen skal være så lav at alle som ønsker det, skal ha råd til å betale for en barnehageplass med god kvalitet. Regjeringen vil videreføre maksimalgrensen for foreldrebetalingen nominelt inntil prisen er redusert til kr 1 750 (2005-kroner) per måned. Maksimalprisen blir derfor i 2010 som i 2009, kr 2 330 per måned og kr 25 630 på årsbasis for en heltidsplass. Kunnskapsdepartementet foreslår å bevilge om lag 203,5 mill. kr til dette formålet i 2010.

I statsbudsjettet for 2010 er det lagt til rette for etablering av om lag 7200 nye barnehageplasser i midlertidige og faste barnehagelokaler. Det er beregnet at disse plassene skal gi rom til 5500 flere barn. Dette måltallet svarer til forventet økning i etterspørselen ved å videreføre maksimalprisen på foreldrebetalingen på samme nominelle nivå som i 2009 (1500 plasser) og ved å øke barnehageutbyggingen som følge av befolkningsvekst (5700 plasser). Kunnskapsdepartementet foreslår totalt å bevilge 463,5 mill kr til utbygging og drift av nye barnehageplasser i 2010.

Det er i 2010 lagt bevilgningsmessig til rette for at om lag 277 000 barn skal kunne ha plass i barnehage ved utgangen av 2010. Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake med eventuelle oppdaterte anslag og bevilgningsbehov for utbygging av barnehageplasser. Regjeringen foreslår at det bevilges 26,8 mrd. kr i øremerkede tilskudd til barnehager i 2010. Dette er en økning på 2,5 mrd. fra 2009.

Staten vil i 2010 fortsatt finansiere drift og etablering av nye barnehageplasser gjennom øremerkede tilskudd. Innlemmingen av tilskuddene til barnehager i rammetilskuddet til kommunene vil etter planen skje i 2011, jf. Innst. O. nr. 103 (2008–2009) og Ot.prp. nr. 57 (2007−2008) Om lov om endring i barnehageloven (finansiering av ikkekommunale barnehager).

2.10 Omsorgsplan 2015 – investeringstilskudd

I 2008 ble det etablert et statlig investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. For perioden 2008–-2015 er målsettingen å gi tilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

Investeringstilskuddet er et engangstilskudd som i gjennomsnitt dekker 25 pst. av anleggskostnadene. Målgruppen for ordningen er personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester.

Det foreslås en tilskuddsramme for 2010 som gir rom for 2500 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Dette innebærer at bevilgningene gir rom for samme antall nye plasser som for inneværende år. Det vises til nærmere omtale under kap. 586, post 64 Investeringstilskudd. Det vises for øvrig til omtale av Omsorgsplan 2015 i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon for 2010.

2.11 Samhandlingsreformen

St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen ble lagt fram 19. juni 2009. Meldingen tar utgangspunkt i at samfunnet står overfor store helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske utfordringer fremover. En økende aldrende befolkning, utvikling i befolkningens helsetilstand og manglende helhetlig og systematisk oppfølging og behandling, er de tre hovedutfordringene som ligger til grunn for meldingen. For å møte utfordringer knyttet til endringer i demografi og sykdomsbilde, må kommunene gis insitamenter for å bidra til bedre helse i befolkningen, begrense innleggelser i sykehus, redusere behandlingsbehov og bidra til at eldre er funksjonsfriske lengst mulig. Det er i denne sammenheng behov for å styrke det forebyggende helsearbeidet, sikre en mer kunnskapsbasert og systematisk innsats og en sterkere organisatorisk forankring av det forebyggende arbeidet i kommunene.

Regjeringen vil legge til rette for at en større andel av forventet vekst i helse- og omsorgssektorens samlede inntekter skal komme i form av frie inntekter til kommunene og innenfor denne veksten styrke det forebyggende arbeidet. For å bidra til en styrking av det forebyggende arbeidet, foreslås en økning på 230 mill. kr i kommunenes frie inntekter (kap. 571, post 60) i 2010. Denne satsingen må ses i sammenheng med samhandlingsreformens mål om å utvikle finansieringssystemer som i større grad enn i dag understøtter forebygging og tidlig intervensjon. Regjeringen har for eksempel foreslått å innføre kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten fra 2012, noe som skal gi insitamenter til økt forebyggingsinnsats.

Kommunenes innsats vil bli fulgt opp gjennom råd og veiledning, dokumentasjon av effektive tiltak, statistikk om helseforhold mv. Helsedirektoratet er i gang med å utvikle en overordnet strategi for kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Fylkeskommunene skal etter ny lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet understøtte kommunenes arbeid, jf. Ot.prp. 73 (2008–2009). Videre framheves fylkeskommunenes veilederansvar etter plan- og bygningsloven overfor kommunene i rollen som samfunnsutvikler og som velferdsprodusent.

For en nærmere omtale av samhandlingsreformen vises det til Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon.

2.12 Ressurskrevende tjenester

Kommunene får i 2009 kompensert 85 pst. av netto lønnsutgifter utover innslagspunktet på kr 835 000 i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Det ble utbetalt 3 998 mill. kr til kommunene i 2009 på denne tilskuddsposten. Dette er en nominell økning på 1 030 mill. kr sammenlignet med tilskuddet for 2008. I 2009 var det 5299 ressurskrevende tjenestemottakere som var omfattet av ordningen. Dette er en økning på 794 tjenestemottakere eller 17,6 pst. i forhold til 2008. I tillegg økte utgiftene utover innslagspunktet per tjenestemottaker nominelt med 14,6 pst. Med bakgrunn i den sterke veksten i toppfinansieringstilskuddet de siste årene, økes vekstanslagene for antallet mottakere, og for utgifter per mottaker. I tillegg foreslår regjeringen å øke innslagspunktet noe utover prisstigningen og redusere kompensasjonsgradene fra 85 pst. til 80 pst. Dette gir samlet sett et anslag på vekst i utgiftene på 8,8 pst. nominelt eller 5,4 pst. reelt i forhold til faktisk utbetaling i 2009.