Post 1 Driftsutgifter

Posten dekker lønn og øvrige utgifter til drift av departementet.

Det foreslås en bevilgning på 142,8 mill. kr i 2009. Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3500, post 1, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres

Bevilgningen dekker forsknings- og utredningsvirksomhet på alle departementets ansvarsområder og fordeles basert på en helhetlig samordning. Midlene skal dekke departementets behov for statistikk/data, analyser, forskningsprosjekt og forskingsformidling. Dette skal underbygge faglige og politiske beslutninger og medvirke til informasjon om og til spredning av forskningsresultater. Departementets forskningsstrategi for perioden 2006–2010 danner grunnlag for departementets satsing og prioritering på FoU-området. Strategien er tilgjengelig på www.regjeringen.no.

Rapport for 2008

For 2008 ble det bevilget 8 mill. kr. Midlene har blant annet blitt brukt til følgende prosjekter:

• et strategisk instituttprogram ved Norsk institutt for by og regionforskning for å ivareta langsiktig kompetanseoppbygging innenfor utvikling av regionaløkonomiske modeller og databaser, kommunale organisasjonsdata, boligforskning, flytteanalyser og forskningsformidling

• sluttføring av lokaldemokratiundersøkelse i forbindelse med kommunestyre og fylkestingsvalget i 2007

• utredninger i forbindelse med gjennomgang av bostøtten

• utredninger knyttet til oppfølging av Bygningslovutvalgets innstilling og utarbeidelse av ny plan- og bygningslov

• støtte til et stort europeisk prosjekt som vil sammenligne lokalpolitikere over hele Europa, et samarbeidsprosjekt mellom forskere fra 16 europeiske land

• evaluering av konsultasjonsordningen med KS

Rapport for første halvår 2009

For 2009 ble det bevilget 8,35 mill. kr. Midlene vil blant annet bli brukt til:

• avslutning av strategisk instituttprogram ved Norsk institutt for by og regionforskning, som ble startet i 2006

• gjennomføring av en undersøkelse av stortingsvalget 2009

• evaluering av konsultasjonsordningen med KS

• kunnskap om energibruk og utslipp knyttet til energibruk i bygninger

• kunnskap knyttet til innføring av universell utforming av ulike bygningstyper

• evaluering av ordningen med innbyggerinitiativ

Budsjettforslag for 2010

Det foreslås en bevilgning på 9 mill. kr for 2010, hvorav 1,39 mill. kr vil bli benyttet til avslutning av stortingsvalgundersøkelsen ved Institutt for samfunnsforskning, og inntil 3 mill. kr vil bli benyttet til en ettårig forlengelse av det strategiske instituttprogrammet ved NIBR.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen benyttes til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold i departementet, bl.a. på utstyrs- og systemsiden på IT-området. Det foreslås en bevilgning på 1 mill. kr i 2010.

Post 50 Forskningsprogrammer under Forskningsrådet

Departementets støtte til forskning i regi av Forskningsrådet skal i hovedsak bidra til langsiktig kunnskapsoppbygging innenfor departementets ansvarsområder.

Programmet Demokrati, styring og regionalitet (DEMOSREG) er et 10-årig forskningsprogram som ble påbegynt i 2005. Programmet skal stimulere til økt kunnskap om lokale og regionale konsekvenser av nasjonale og internasjonale utviklingstrekk når det gjelder samfunnsdeltakelse, bosetting, tjenestetilgjengelighet, næringsutvikling og identitet. Hovedfokus er strukturendringer, politikk- og styringsutforming og konsekvenser i skjæringsfeltet mellom ulike sektorer, territorielle enheter og geografiske nivåer. Programmet skal stimulere til nye teoretiske grep og økt innsikt med særlig vekt på politikk- og styringsrelevant forskning. Videre vektlegges sterkere samarbeid mellom ulike fag, disipliner og forskningstradisjoner samt læring og kunnskapsspredning.

I 2004 opprettet Forskningsrådet programmet Verdiskapende innovasjon i offentlig sektor (VIOS). Programmet skulle lede til økt og koordinert forskning og utvikling for å fremme en mer kvalitetsorientert og effektiv offentlig sektor med involvering fra brukere av forskningsresultater innen sektoren. Et viktig poeng var å finne ut hvordan forskningsbasert kunnskap kan styrke fornying og innovasjon i offentlig sektor. Programmet ble avsluttet i 2008.

Rapport 2008

I 2008 har DEMOSREG vært i full drift. Programmets prosjektportefølje omfatter 23 forskningsprosjekter. Problemstillinger er bl.a. kommunal organisering og tjenesteproduksjon, kommuneplanlegging, offentlig styring og demokratisk deltakelse, innovasjonspolitikk og kunnskapsregioner, regionale transformasjonsprosesser og økende mobilitet, samt forholdet mellom sentrum og periferi.

I 2008 ble det videre gitt støtte til formidlingsarbeid (et bokprosjekt) og forskernettverk. Det ble gjennomført formidlingsseminarer. Et av disse var rettet mot departementets arbeid med stortingsmelding om lokaldemokratiet, «Kommunalt selvstyre: demokratisk problem eller ressurs?». Et annet seminar omhandlet innovasjonsteori og innovasjonspolitikk i regionalt perspektiv. Et forskningsprosjekt, om regional areal- og transportpolitikk (TØI), er avsluttet. De øvrige forskningsprosjektene vil avsluttes i 2009 og 2010. I 2008 har hovedaktiviteten i VIOS vært å få avsluttet forprosjekter. Departementets bevilgning på 1,5 mill. kr var rettet mot kunnskapsetablering og et evalueringsprosjekt, «Evaluering av ordningen med konkurranseutsetting av revisortjenester i kommuner og fylkeskommuner.» Prosjektet startet opp i 2006 og ble avsluttet i begynnelsen av 2009.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås en bevilgning på 11,5 mill. kr i 2010 til forskningsprogrammer i regi av Forskningsrådet. Midlene vil bli brukt til videreføring av DEMOSREG-programmet. Første fase i programmet skal avsluttes i 2010, og det vil bli foretatt ny utlysning av midler til prosjekter på bakgrunn av en revidert programplan. Kommunal- og regionaldepartementet forventer at programmet sørger for god formidlingsaktivitet i 2010.

Post 1 Driftsutgifter

I 2009 ble det gjennomført stortings- og sametingsvalg, og bevilgningen er derfor høyere enn bevilgningen for 2008. Økningen skyldes også en styrking av departementets innsats knyttet til arbeidet med valg, jf. nærmere omtale under budsjettforslaget for 2009 og St.prp. nr 67.

Denne posten omfatter de direkte utgiftene staten har ved valg til Stortinget, kommunestyrer og fylkesting. I tillegg dekkes enkelte utgifter til gjennomføringen av sametingsvalget. Bevilgningen skal blant annet dekke:

• Riksvalgstyrets virksomhet

• opptelling i forbindelse med sametingsvalget

• forhåndsstemmegivning utenriks

• produksjon av valgmateriell, bl.a. konvolutter og stemmesedler

• sentrale informasjons- og opplæringstiltak

• tilskudd til informasjonsvirksomhet til organisasjoner og lignende

• forsøksvirksomhet/utredning og evaluering, herunder midlertidige utredningsstillinger i departementet knyttet til tidsbegrensede prosjekter

• utvikling og drift av departementets elektroniske system for innsamling, bearbeiding, prognostisering og videreformidling av valgresultater (valgnattprosjekt)

• kjøp av tjenester fra bl.a. Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Departementenes Servicesenter

• tilskudd til Valgforum ved sekretariatet i Oslo kommune som på vegne av departementet skal utarbeide opplæringsmateriell og avholde opplæringskurs for alle kommuner

Bevilgningen dekker også departementets lønnsutgifter for personer knyttet til e-valgsprosjektet.

Rapport 2008

Budsjettet gikk i hovedsak til informasjonstiltak, utvikling og drift av valgnattsystemet, utrednings- og evalueringsarbeid og produksjon og distribusjon av valgmateriell.

Det skal gjennomføres forsøk med elektronisk stemmegivning ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011, og arbeidet med e-valgsprosjektet er igangsatt

Budsjettforslag 2010

Det foreslås en bevilgning på 12,4 mill. kr på denne posten i 2010 bl.a. til midlertidige utdanningsstillinger i departementet knyttet til tidsbegrensede prosjekter. Budsjettet er økt med om lag 8,5 mill. kr i forhold til 2008. Den økte rammen skal bl.a. dekke utgifter til en generell økning av innsatsen rundt informasjonsarbeidet, økning i rammen for tilskudd til ulike organisasjoner, etablering og drift av en statlig ordning for manntall (bl.a. klargjøring til bruk for elektronisk benyttelse), etablering av godkjenningsordning eller sertifiseringssystem for optiske tellere, drift av register med oversikt over rådgivende lokale folkeavstemninger og oppstart av et utredningsarbeid rundt et statlig valgdatasystem.

Sommeren 2009 ble det bestemt å igangsette utredning av en alternativ modell for organisering av departementets valgarbeid og overgang til et sentralt valgdatasystem. Organiseringen av valgarbeidet er knyttet til spørsmålet om det bør opprettes en sentral valgenhet på statlig nivå. Utredningen starter høsten 2009.

E-valg 2011-prosjektet er godt etablert. Prosjektets kostnader unntatt lønnskostnader vil dekkes over prosjektskjønnsmidlene, jf. kap. 571, post 64. Det er gjort nærmere rede for prosjektet i kommuneproposisjonen for 2010.

Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

Mål

Bevilgningen skal bidra til å realisere nasjonale og fylkeskommunale mål for regional utvikling tilpasset regionale forutsetninger.

Tildelingskriterier og avgrensning i bruken av midlene

Rammene til fylkeskommunene blir fastsatt etter objektive og skjønnsmessige kriterier. Den objektive fordelingen skal ivareta både et distriktspolitisk mål og et regionalpolitisk mål. Samlet sett gir fordelingen av midlene en klar distriktsprofil.

Den distriktspolitiske komponenten består i å kanalisere ressurser dit det er størst behov for en ekstrainnsats. Fylkene får uttelling etter befolkning innenfor det distriktspolitiske virkeområdet, med vekting etter distriktspolitisk prioritet.

Den regionalpolitiske komponenten skal gi alle fylkene et grunnlag for å utøve sin rolle som regional utviklingsaktør. Et fast beløp (bunnplanke) gis til alle fylker uten avkorting. Dette skal sikre fylker som ligger helt eller delvis utenfor virkeområdet midler utover andelen tildelt etter vektet folketall innenfor virkeområdet. Det gis også en garantisum til sentralfylkene som sammen med bunnplanken gir fylkene et minstebeløp.

Midlene til NyVekst fordeles med utgangspunkt i den distriktspolitiske komponenten av de objektive kriteriene. Midler til kommunale næringsfond, omstilling og Interreg IVA tildeles fylkeskommunene basert på skjønnsmessige kriterier. Kommunene må følge reglene for bagatellmessig støtte ved tildeling av bedriftsstøtte.

Fylkeskommunen vil f.o.m. 2010 kunne gi Innovasjon Norge anledning til å stille distriktsrettede garantier for driftskreditt og investeringslån innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Departementet arbeider med avklaringer knyttet til ordningen, bl.a. i forhold til EØS-regelverket og kommuneloven. Hver gang det stilles garantier vil Innovasjon Norge sette av midler til et nasjonalt tapsfond, basert på risikoen knyttet til hver enkelt garanti. Fylkeskommunene vil ha ansvaret for å etterfylle tapsfondet dersom behovet skulle oppstå. Departementet vil i lys av kommuneloven også vurdere om det er behov for justeringer i håndteringen av distriktsrettede risikolån.

Fylkeskommunene kan gi støtte til kommunale næringsfond utenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Kommunene utenfor virkeområdet kan også gi støtte til utviklingsprosjekter, men ikke til fysiske investeringer, jf. retningslinjene for kap. 551, postene 60 og 61.

Rapport

Se omtale av programkategori 13.50 for rapport om fordelingen til tiltak innenfor det distriktspolitiske virkeområdet og etter sentralitet.

For 2008 ble det bevilget om lag 1 231,9 mill. kr på posten. I saldert budsjett 2009 ble bevilgningen økt til 1 314,2 mill. kr.

Bevilgningen i 2008 og 2009 inkluderer midlene til NyVekst-ordningen. Det ble tildelt 35 mill. kr til ordningen i 2008 og 62 mill. kr i 2009. Det ble også fordelt totalt 45 mill. kr til omstilling til fylkeskommunene i 2008 og 50 mill. kr i 2009. Fylkeskommunene fordeler disse midlene til aktuelle kommuner ut fra egne prioriteringer. Omstillingsarbeidet gjennomføres som et samarbeid mellom kommunen, Innovasjon Norge og fylkeskommunen. Midler til Interreg IV A for inneværende periode (2007–2013) er sjablongmessig fordelt med samme sum til deltakerfylkene i de ulike programmene.

Rapportering fra de enkelte fylkeskommunene er oppsummert i vedlegg 1.2.

¹ Beløpene avviker fra bevilgningstallene fordi fylkeskommunene kan disponere bevilgningen over flere år. Tallene for 2005–2008 viser fylkenes endelige årlige fordeling på forvaltere. Tallene for 2009 er planlagt fordeling og kan avvike fra endelige fordeling. Fordelingen inkluderer også Opplands andel av kap. 551, post 60 som inngår i forsøket Fritt fram over kap. 551, post 64. I fordelingen for 2009 er også andre departementers andel til Fritt fram på om lag 5,6 mill. kr inkludert. Omstillingsmidler for 2009 er foreløpig plassert på fylkeskommunene.

Figur 3.5 viser en oversikt over utviklingen i fylkeskommunenes fordeling av midlene til ulike forvaltere under regjeringen Stoltenberg II.

Det ble fordelt til sammen 1 369 mill. kr til ulike forvaltere i 2008. Innovasjon Norge er den største forvalteren på budsjettposten. Midlene som forvaltes av Innovasjon Norge blir primært benyttet til distriktsrettede risikolån, distriktsutviklingstilskudd og etablererstipend. Andelen bevilget til Innovasjon Norge er blitt redusert siden 2005. Nominelt har bevilgningen imidlertid økt. Fylkeskommunene har prioritert tiltak de selv forvalter. Fylkeskommunen gir bl.a. tilsagn til programmer og prosjekter hos andre organisasjoner som Forskningsrådet, SIVA og Ungt Entreprenørskap. De gir også direkte tilsagn til tilretteleggende prosjekter og andre prosjekter regionalt og lokalt. Figuren viser også at andelen bevilget til kommunale næringsfond har økt siden 2005.

For nærmere omtale og rapportering av bruken av midlene i 2008 vises det til fylkesrapporteringen i vedlegg 1.2.

I 2008 ble det gitt tilsagn for 1 323,5 mill. kr, inkl. Opplands andel av posten, som ble overført til kap. 551, post 64. Beløpet avviker fra fylkenes fordelte midler da forvalterne kan disponere bevilgningen over flere år.

Fylkeskommunene er ansvarlig for rapporteringen av midler til kommunale og regionale næringsfond. Rapporteringen for 2008 er vesentlig styrket i forhold til tidligere år. Departementet vil fortsatt følge opp fylkeskommunene og vurdere tiltak som kan bedre datakvaliteten.

Evaluering av kapittel 551, post 60 og videre arbeid med resultater og effekter

Oxford Research og Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har på oppdrag fra departementet evaluert bruken av midler over posten. Funn fra evalueringen tilsier at:

• Fylkeskommunene vurderer utfordringer, definerer mål, utarbeider strategier og fordeler midlene til ulike forvaltere i samarbeid med andre aktører ut fra de aktuelle utfordringene og forutsetningene i fylket.

• Fylkeskommunene følger opp nasjonale mål, retningslinjer og krav til innhold og prosedyrer.

• Midlene bidrar til måloppnåelse, men det er vanskelig å måle effekter av tiltak som skal virke på lengre sikt og/eller påvirke lokal samfunnsutvikling.

• De bedriftsrettede virkemidlene bidrar vesentlig til sysselsettingen i distriktene, mens de andre næringsrettede midlene bidrar til å øke kompetansen i næringslivet, stimulere til samarbeid og etablere nettverk.

• Resultatrapporteringen bør videreutvikles.

Departementet vurderer rutinene for innhenting og behandling av informasjon om innsats, aktiviteter, resultater og effekter av bevilgningene innenfor målstrukturen på programkategori 13.50. Arbeidet vil skje i dialog med fylkeskommunene og virkemiddelaktørene.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås en bevilgning på 1 488,8 mill. kr. Dette er en økning på 109,5 mill. kr (7,9 pst.) fra 2009, inkl. Opplands andel av kap. 551, post 60 i 2009.

Det foreslås å følge opp St.meld. nr. 25 (2008–2009) Lokal vekstkraft og framtidstru med økte midler til fylkeskommunene som ligger helt eller delvis utenfor virkeområdet. Dette skal bidra til å styrke den regionale utviklingsrollen også til disse fylkeskommunene. Det foreslås derfor en økning fra 2 mill. kr til 3 mill. kr i bunnplanken som tildeles alle fylkeskommunene uten avkorting.

Tildelingen til NyVekst økes fra 62 mill. kr til 92 mill. kr. Opptrappingen er i tråd med ambisjonene for ordningen, og 2010 er siste år i opptrappingsplanen.

Tildelingen til kommunale næringsfond økes fra 145 mill. kr til 175 mill. kr. Dette skal styrke satsingen på næringssvake kommuner for å utvikle disse til å bli bedre støttespillere for entreprenører og lokalt næringsliv. Den økte bevilgningen må ses i sammenheng med den nasjonale satsingen på kommunene som førstelinje i småskala næringsutvikling og entreprenørskap og bygger opp under regjeringens satsing på sårbare områder, jf. omtale under kap. 552, post 72.

Endelig størrelse på NyVekst og de kommunale næringsfondene er avhengig av fylkeskommunenes prioriteringer.

Departementet arbeider med å få etablert en ordning med distriktsrettede garantier f.o.m. 2010. Ordningen finansieres innenfor fylkeskommunens eksisterende rammer og forvaltes av Innovasjon Norge. Formålet er å finansiere prosjekter der risikoen i utgangspunktet er stor og Innovasjon Norges medvirkning har betydning for om prosjektet gjennomføres.

Post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres

Mål

Midlene skal bidra til å nå de samme målene som under kap. 551, post 60. Det legges særlig vekt på utvikling av næringsliv og arbeidsplasser i områder som ikke fikk gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift eller som fikk gjeninnført ordningen med en høyere sats enn før 2004.

Tildelingskriterier og avgrensning i bruken av midlene

Den fylkesvise fordelingen av kompensasjonsmidlene tar utgangspunkt i avgiftsøkningen for privat sektor. Midlene skal benyttes i tråd med statsstøtteregelverket for EØS. For perioden 2007–2013 er det et premiss at ordningen skal være provenynøytral i forhold til situasjonen per 31.12.2003.

I 2007 ble grunnlaget for beregningen av differensiert arbeidsgiveravgift endret fra å følge arbeidstakers bostedsadresse til å følge virksomhetens adresse, jf. St.prp. nr. 1 (2006–2007). Som følge av denne endringen i beregningsgrunnlaget har det oppstått et restbeløp på posten som departementet disponerer.

Rapport

Totalrammen til disposisjon for nye tiltak i 2008 var om lag 623,8 mill. kr, inkl. tilsagnsfullmakt på 100 mill. kr som først kom til utbetaling i 2009. Tabell 3.13 viser hvordan beløpene fordeler seg mellom kompensasjonsmidler og restbeløpet. Restbeløpet i 2008 var 157,9 mill. kr.

Rammen til disposisjon for nye tiltak i 2009 var 631,6 mill. kr, inkl. tilsagnsfullmakt på 100 mill. kr som først kommer til utbetaling i 2010. Av disse utgjorde kompensasjon for økning i arbeidsgiveravgift 548,6 mill. kr. Restbeløpet var 83 mill. kr og ble fordelt til fylker med kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Restbeløpet har fra 2007 blitt prioritert til økt bredbåndsdekning, men også andre infrastruktur- og næringstiltak har blitt støttet.

Fra 2008 til 2009 ble restbeløpet redusert fra om lag 158 mill. kr til 83 mill. kr. Årsaken er at kompensasjonsmidlene vokste og at 25 mill. kr ble overført fra restmiddelpotten til kap. 551, post 71 Nordområdetiltak. Kompensasjonsbeløpet økte av følgende årsaker:

• Det har vært endringer i registreringen. Bl.a. har flere større banker, forsikringsselskaper og postavdelinger nyregistrert sine avdelinger og arbeidssteder.

• Flere kommuner har hatt aktivitetsvekst over landsgjennomsnittet (f.eks. Aukra i forbindelse med Ormen Lange-utbyggingen).

• Flere er blitt bevisst på ordningen og har dermed vært mer nøyaktige med å registrere riktig kommune.

I Nord-Norge er det kun kommunene Bodø og Tromsø som faller inn under kompensasjonsordningen. Midlene bevilges til Nordland og Troms fylkeskommuner. I 2009 utgjør andelen til disse fylkene om lag 64 pst. av den totale bevilgningen til kompensasjon for kostnadsøkning. Rapporteringen for 2008 viser at store deler av midlene blir brukt på tiltak i kommunene Bodø og Tromsø, hhv. om lag 42 pst. og om lag 62 pst. Bodø og Tromsø har, som store byområder i det distriktspolitiske virkeområdet, bedre forutsetninger for vekst enn landsdelen for øvrig. Med de utfordringene som landsdelen står overfor har departementet i St.prp. nr. 1 (2008–2009) og i tildelingsbrevet til fylkeskommunene for budsjettåret 2009 oppfordret fylkeskommunene Nordland og Troms til å bruke midlene på tiltak som i større grad gir ringvirkninger ut over byene Bodø og Tromsø. Dette er et ledd i regjeringens nordområdestrategi. Departementet har gjennomgått et utvalg saker der fylkeskommunen er forvalter av midlene for å se nærmere på anvendelsen. Gjennomgangen viser at fylkeskommunene i stor grad følger overordnede retningslinjer og egne mål for bruken av midlene. For enkelte av prosjektene har departementet stilt spørsmål ved tilknytningen til regionale mål, forholdet til statsstøtteregelverket og forholdet til Innovasjon Norge som skal forvalte de bedriftsrettede virkemidlene. Dette er formidlet til fylkeskommunene gjennom brev der departementet har bedt fylkeskommunene om å rette seg etter de påpekninger som er gjort.

¹ Beløpene kan avvike fra bevilgningstallene pga. at fylkeskommunene kan disponere bevilgningen over flere år. Tallene for 2005–2008 viser fylkenes endelige årlige fordeling på forvaltere. Tallene for 2009 er den planlagte fordelingen av rammene og kan avvike fra det som blir den endelige fordelingen. Sør-Trøndelag har ikke foretatt fordelingen for 2009 på 16,6 mill. kr. Samtlige midler er derfor plassert på fylkeskommunen. Figuren avviker fra tilsvarende figur i St.prp. nr. 1 (2008–2009) som viser endelig årlig fordeling på forvalter ut fra regnskapstall.

I 2007 ble midlene tildelt fylkeskommunene i april. Nye føringer fra departementet om å knytte bevilgningen nærmere opp til fylkeskommunens arbeid med de øvrige utviklingsmidlene under kap. 551, post 60 krevde noe omorganisering av arbeidet i fylkeskommunene. Saksbehandlingen og fordelingen av midlene kom derfor sent i gang og en større del av rammen for 2007 ble overført til 2008. Omorganiseringen kan ha bidratt til at fylkekommunene har revurdert bruken av midlene. Hovedårsaken til den store endringen i fordeling på forvalter skyldes likevel satsingen på bredbånd, som forvaltes av fylkeskommunen. Restmidlene har siden 2007 blitt prioritert til bredbåndsutbygging i kommunene innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Det ble i 2008 gitt tilsagn om om lag 946,9 mill. kr på posten. Beløpet avviker fra fylkenes fordelte midler i 2008 da forvalterne kan disponere bevilgningen over flere år. Om lag 132,2 mill. kr ble brukt til bredbåndsutbygging i 2008.

For nærmere omtale og rapportering av bruken av midlene vises det til fylkesrapportering i vedlegg 1.2.

Status for bredbåndsutbygging

I et internasjonalt perspektiv har Norge en meget høy bredbåndsdekning2. Det norske bredbåndsmarkedet kjennetegnes i dag av sterk vekst i både markedet for mobilt og fast bredbånd. Flere steder i landet tilfredsstiller likevel ikke kapasiteten på overføringene næringslivets og husholdningenes behov. Begrenset kapasitet kan bl.a. ha betydning for innovasjonsevne, verdiskaping og bedrifters lokalisering.

En interdepartemental arbeidsgruppe avga høsten 2009 rapporten Mål og virkemidler for bredere bredbånd. Rapporten inngår i grunnlagsmaterialet for senere beslutninger om bredbåndspolitikken. Arbeidsgruppen anbefaler at det fortsatt prioriteres å skaffe samtlige husstander et bredbåndstilbud. Flere målsetninger for bredbåndskapasitet er vurdert. Arbeidsgruppen anser at en velutviklet bredbåndsinfrastruktur med høy kapasitet er viktig for en effektiv og velfungerende økonomi og for å nå sentrale mål for samfunnsutviklingen. Den finner det tvilsomt at bredbåndstilbyderne kan gi et tilstrekkelig bredbåndstilbud til alle på kommersielt grunnlag.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås en bevilgning på 674,4 mill. kr. Bevilgningen inkluderer midler til å dekke tilsagnsfullmakter på 100 mill. kr som allerede er disponert i 2009, men som først kommer til utbetaling i 2010. Det foreslås i tillegg en tilsagnsfullmakt på 100 mill. kr i 2010, jf. romertallsvedtak IV. Disse midlene kommer først til utbetaling i 2011. Departementet disponerer derfor 674,4 mill. kr i 2010.

Departementet oppfordrer Nordland og Troms fylkeskommuner til å bruke midlene på tiltak som har ringvirkninger utover byene Bodø og Tromsø.

Restbeløpet grunnet endring i beregningsgrunnlaget for differensiert arbeidsgiveravgift skal prioriteres til bredbåndsdekning. Etter avtale med departementet kan det også gis støtte til andre infrastruktur- og næringstiltak. Midlene skal benyttes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Post 64 Utviklingsmidler til Oppland fylkeskommune

Forsøket Fritt fram avsluttes 31.12.2009 og posten opphører f.o.m. 2010. Andelen av posten som ble overført fra kap. 551, post 60 vil f.o.m. 2010 bli gitt til Oppland fylkeskommune over kap. 551, post 60.

Posten ble opprettet i forbindelse med forsøket Fritt fram i Oppland, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003–2004). Forsøket varte opprinnelig fra 2004 til 2007, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008).

Målet med forsøket var å fornye det regionale utviklingsarbeidet ved å øke regionens bidrag til verdiskaping og velferd, styrke de folkevalgte organene lokalt og regionalt og bygge ut partnerskapene i tiden fram til forvaltningsreformen.

Rapport

En evaluering fra 2006 fant at de positive effektene av Fritt fram først og fremst er i partnerskapsbyggingen mellom fylkeskommunen og fylkets samarbeidspartnere, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009). Treffsikkerheten for virkemidlene har økt gjennom utvikling av regionale handlingsplaner og gjennom styrking av fagenhetens innsats i regionene. Forsøket har ikke resultert i vesentlig omprioritering av ressurser tildelt over statsbudsjettet.

Rapporteringen fra Oppland fylkeskommune for 2008 er i tråd med evalueringen fra 2006. For nærmere omtale og rapportering av bruken av midlene i 2008 vises det til fylkesrapportering for Oppland i vedlegg 1.2.

Post 71 Nordområdetiltak, kan overføres

Mål

Målet med posten er å stimulere til økt verdiskaping på land i Nord-Norge. Midlene skal benyttes på områder og tiltak der det er formålstjenlig med fylkesovergripende eller regional koordinering, jf. regjeringens nordområdestrategi Nye byggesteiner i nord.

Tildelingskriterier og avgrensning i bruken av midlene

Bevilgningen skal bl.a. benyttes til større, tidsbegrensede og tematisk avgrensede tiltak som vil skape varige ringvirkninger i hele landsdelen. I tillegg kan bevilgningen gå til pilotprosjekter og overgripende utviklingstiltak som inkluderer evalueringer, informasjonstiltak, seminarer o.l. Virkemiddelaktørene har ansvar for å ivareta målgruppene kvinner, unge og innvandrere. De skal sette måltall for kvinneandelen innenfor forvaltningen av de næringsrettede virkemidlene. Dette skal bidra til målet i handlingsplanen for mer entreprenørskap blant kvinner om at 40 pst. av de næringsrettede midlene skal gå til kvinner innen 2013.

Midlene skal gis innenfor rammen av statsstøtteregelverket i EØS-avtalen. Tiltakene må ses i sammenheng med de øvrige regionale og nasjonale midlene til landsdelen over kap. 551, postene 60 og 61, og kap. 552, post 72.

Midlene til virkemiddelaktørene blir gitt som tilskudd uten tilbakebetaling.

Oppfølging og kontroll

Forvaltere av tilskudd på kap. 551, post 71 skal følge rapporteringskravene som gjelder for bruken av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene, jf. målomtalen av programkategori 13.50. En del effekter vil ofte kunne måles først flere år etter at programmet eller tiltaket er gjennomført. Effekten av bevilgningen i enkeltprogrammer vurderes derfor gjennom egne undersøkelser eller evalueringer.

Rapport

Posten var ny i 2009.

I 2009 ble det bevilget 100 mill. kr. Av disse er 50 mill. kr gitt som en engangsstøtte til markedsføring og profilering av Nord-Norge.

Det er gitt 35 mill. kr til fem prosjekter under Forskningsløft i nord i regi av Forskningsrådet. Forskningsløft i nord skal styrke og videreutvikle kunnskapsmiljøer i Nord-Norge gjennom langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og næringslivet innenfor temaene reiseliv og arktisk teknologi Departementet tar sikte på en femårig satsing, med mulighet for forlengelse i ytterligere tre år.

Det er gitt 15 mill. kr til næringsrettede satsinger for perioden 2009–2011. Bevilgningen skal støtte opp under innovasjonsløftet som er omtalt i regjeringens nordområdestrategi Nye byggesteiner i nord. Av disse midlene er 7,5 mill. kr gitt til å styrke innovasjons- og konkurranseevnen i reiselivsbedrifter. Innovasjon Norge har ansvar for å koordinere tiltaket. De øvrige 7,5 mill. kr er gitt til Strategisk næringsrettet satsing i Nord-Norge innenfor arktisk teknologi (ARKTEK), som har som mål å bidra til at nordnorsk næringsliv gjennom samarbeid kan kvalifisere seg til å konkurrere om større oppdrag innen olje og gass, energi, bygg og anlegg i Nord-Norge. Forskningsrådet har ansvar for å koordinere tiltaket.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås en bevilgning på 50 mill. kr fordelt til følgende områder og tiltak:

• 35 mill. kr foreslås til videreføring av Forskningsløft i nord i regi av Forskningsrådet.

• 10 mill. kr foreslås til reiselivs- og destinasjonsutvikling i regi av virkemiddelapparatet i nært samarbeid med fylkeskommunene.

• 5 mill. kr foreslås til økt entreprenørskap og nyskaping blant unge. Av dette foreslås 4 mill. kr til Innovasjon Norges ungdomssatsing som bl.a. omfatter mentorordning for unge, og 1 mill. kr til Ungt Entreprenørskap. Temaene reiseliv og arktisk teknologi er prioriterte områder.

Post 21 Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres

Mål

Målet med bevilgningen er å utvikle ny kunnskap som grunnlag for nasjonal politikkutvikling gjennom evalueringer og utredninger. Det er også et mål å spre kunnskap, bidra til kompetanseoppbygging og gjennomføre informasjonstiltak overfor virkemiddelaktører, fylkeskommuner og andre.

Rapport

For 2008 ble det bevilget 11 mill. kr. Midlene har bl.a. blitt brukt til følgende prosjekter:

• utredning av andre lands erfaringer med statlig lokaliseringspolitikk

• regionale seminarer og utredninger knyttet til forvaltningsreformen og fylkeskommunenes nye rolle

• evaluering av virkemiddelbruken over kap. 551, post 60

• evaluering av bruken av de ekstraordinære midlene bevilget av Stortinget til Finnmarkskommunene i 2004

• gjennomføring av pilotprosjektet Omdømmeskolen, som skal bidra til å øke distriktskommunenes kompetanse med omdømme- og profileringsarbeid (bl.a. lansering av nettstedet Ry)

For 2009 ble det bevilget 11 mill. kr. Midlene har bl.a. blitt brukt til følgende prosjekter:

• forprosjekt om hvordan man ev. kan analysere og utrede samfunnskonsekvenser av et styrket folkevalgt mellomnivå

• sluttføring av Sentraliseringens pris, et prosjekt som undersøkte kostnader og virkninger ved befolkningsveksten i byområder og ved fraflytting i andre områder

• oppstart av en utredning om bolyst og inkluderingsprosjekt rettet mot tilflyttere

• utredning som vil bruke data fra flyttemotivundersøkelsen i 2008 for å belyse ulike problemstillinger knyttet til bostedsvalg og flytting

• årlig komparativ gjennomgang av Norge og ti andre europeiske lands regionalpolitikk, samt av europeisk politikkutvikling med betydning for regionalpolitikk i regi av University of Strathclyde

Budsjettforslag 2010

Det foreslås en bevilgning på 11,4 mill. kr. Bevilgningen brukes til forsknings-, utrednings- og evalueringsprosjekter som oppfølging av kunnskapsbehov beskrevet i St.meld. nr. 25 (2008–2009) Lokal vekstkraft og framtidstru.

Bevilgningen finansierer bl.a. deltakelse i internasjonale arbeidsgrupper under Nordisk Ministerråd, OECD og EU-finansierte FoU-programmer for regional policy- og statistikkutvikling. Samarbeidet med KS om å styrke utdanningstilbudet i samfunnsplanlegging gjennom SAMPLAN-kurset videreføres. Det bevilges inntil 1 mill. kr til prosjektet Et kunnskapsbasert Norge i regi av Handelshøyskolen BI. Analysen av data fra flyttemotivundersøkelsen videreføres.

Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres

Mål

Bevilgningen benyttes til større nasjonale satsinger for regional utvikling som initieres av departementet og til programmer og prosjekter som bidrar til nye metoder for, eller ny kunnskap om, regional utvikling. I tillegg kan bevilgningen finansiere pilotprosjekter og overgripende utviklingstiltak som inkluderer informasjonstiltak, seminarer osv.

Tildelingskriterier og avgrensning i bruken av midlene

Midlene benyttes på områder der det er hensiktsmessig med nasjonal koordinering, hvor nasjonale fellesløsninger for regional utvikling vil være kostnadseffektivt og der en enkelt region vil ha begrenset kapasitet og kompetanse til å gjennomføre aktuelle satsinger. Ved tildeling skal det legges særlig vekt på tiltakenes regionale forankring og forventede betydning for lokal og regional næringsutvikling. Bevilgningen skal i hovedsak benyttes til tidsbegrensede og tematisk avgrensede utviklingstiltak. Hoveddelen av bevilgningen tildeles og forvaltes av de nasjonale virkemiddelaktørene. Midlene til virkemiddelaktørene gis som tilskudd uten tilbakebetaling. En del av bevilgningen forvaltes direkte av departementet. Midlene skal gis innenfor rammen av statsstøtteregelverket i EØS-avtalen.

Forskningsrådet, SIVA og Innovasjon Norge er tilskuddsforvaltere for de fleste nasjonale programmer og satsinger, men har ulike roller. Forskningsrådet skal bidra til at det regionale næringslivet stimuleres til å ta i bruk forskning for å stå best mulig rustet i konkurransen om utvikling av nye produkter og nye markeder. SIVAs primære rolle er å legge til rette infrastruktur og utvikle nettverk for å støtte bedrifter i en tidlig utviklingsfase. Innovasjon Norge bistår særlig med veiledning og finansiering av nye forretningsideer. Virkemiddelaktørene samarbeider også på tvers av enkelte innsatsområder. De har ansvar for å ivareta målgruppene kvinner, unge og innvandrere. De skal også sette måltall for kvinneandelen innenfor forvaltningen av de næringsrettede virkemidlene. Dette skal bidra til målet i handlingsplanen for mer entreprenørskap blant kvinner om at 40 pst. av de næringsrettede midlene skal gå til kvinner innen 2013.

Oppfølging og kontroll

Alle forvaltere av tilskudd på kap. 552, post 72 skal følge de felles rapporteringskravene som gjelder for de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene, jf. omtalen av programkategori 13.50.

Departementet følger opp SIVA, Innovasjon Norge og Forskningsrådet gjennom egne oppdragsbrev ved tildeling av midler, rapportering og styringsmøter. Departementet vektlegger systematisk læring og styring innenfor og mellom programmer, virkemiddelaktører og regioner. Rapporterings- og resultatmålingssystemet for programkategori 13.50 videreutvikles i samarbeid med virkemiddelaktørene for å bedre grunnlaget for resultatvurdering på tvers av programmer og tiltak.

En del effekter vil ofte kunne måles først flere år etter at programmet eller tiltaket er gjennomført. Virkemiddelaktørene vurderer derfor effektene av bevilgningen i enkeltprogrammer gjennom egne undersøkelser eller evalueringer.

Rapport

For rapportering av virkemiddelbruken under geografi og arbeidsmål fordelt på målene for programkategori 13.50, se omtalen av programkatagori 13.50 og vedlegg 1.4.

For 2008 ble det bevilget 384,5 mill. kr. De viktigste innsatsområdene var regionale nærings- og kunnskapsmiljø/-nettverk (som NCE og VRI), NyVekst, entreprenørskap blant kvinner og unge samt kommunene som førstelinje i småskala næringsutvikling og entreprenørskap.

I saldert budsjett 2009 ble bevilgningen økt til 407,7 mill. kr. Dette inkluderer 19,2 mill. kr overført fra Nærings- og handelsdepartementets kap. 2421, post 70 Bedriftsutvikling og administrasjon. Midlene skal dekke Innovasjon Norges administrative kostnader knyttet til programvirksomheten under departementet.

I 2009 har departementet støttet et nytt verdiskapingsprogram for naturarven, initiert av Miljøverndepartementet, med 5 mill. kr. Programmet har særlig betydning for fjellområdene. I tillegg økte rammene til NyVekst-ordningen, småsamfunnssatsingen, entreprenørskap blant unge, NCE, VRI og kommunene som førstelinje i småskala næringsutvikling og entreprenørskap.

¹ Andre forvaltere og udisponerte midler vises ikke i figuren, men inngår i totalbeløpet. 1,23 mill. kr er overført fra 2007 til 2008. Kr 500 000 ble overført fra posten til kap. 554, post 1 i St.prp. nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statbudsjettet 2009. Fordelingen for 2009 er foreløpig og kan bli endret i løpet av året.

Innovasjon Norge er den største forvalteren av posten. Økningen i bevilgningen til Innovasjon Norge fra 2008 til 2009 skyldes overføringen på 19,2 mill. kr fra Nærings- og handelsdepartementet omtalt over. Ellers er fordelingen mellom forvaltere om lag som i 2008.

Det ble i 2008 gitt tilsagn for 380,8 mill. kr. Nedenfor er en liste over programmer og satsinger i 2008 og 2009, samt rapporterte gitte tilsagn i 2008 og bevilgningstall i 2009, fordelt på forvalter. Størrelsen på gitte tilsagn kan avvike fra bevilgningstallene pga. at virkemiddelaktørene kan disponere bevilgningen over flere år. En kort beskrivelse av det enkelte program og den enkelte satsingen finnes i vedlegg 1.4.

• Innovasjon Norge (153,6 mill. kr i 2008 og 173,7 mill. kr i 2009): NyVekst, Bedriftsnettverk, ARENA, NCE, BIT, Kvinner i Fokus, Ung i Fokus (mentorordninger), Inkubatorstipend, FORNY, kommunen som førstelinje i småskala næringsutvikling og entreprenørskap, omstilling m.m.

• Forskningsrådet (54,5 mill. kr i 2008 og 50,1 mill. kr i 2009): FORNY, VRI m.m.

• SIVA (70,4 mill. kr i 2008 og 73 mill. kr i 2009): Industriinkubator, FoU-inkubatorer, næringshager m.m.

• Husbanken (9 mill. kr i 2008 og 6 mill. kr i 2009): BLEST

• Kommunal- og regionaldepartementet (62,6 mill. kr i 2008 og 66,3 mill. kr i 2009): Småsamfunn, (utviklingsprosjekter) MERKUR (herunder utviklingsstøtte), MERKUR-Bok, attraktive byer og steder, piloter innen kulturbasert stedsutvikling, Ungt Entreprenørskap, Verdiskapingsprogrammet for naturarven, satsing på arktisk teknologi og reiseliv i Nord-Norge, Gränstjenesten Morokulien, Vardø kommune (utviklingsarbeid), Regionale senter for likestilling og mangfold m.m.

• Interreg, tilrettelegging for internasjonalt samarbeid og samarbeid i nærområdene (30,7 mill. kr i 2008 og 38,65 mill. kr i 2009): Sápmi, Østersjøen, Nordsjøen, Nordlige Periferi, interregionale programmer, ESPON og URBACT II, Barentssekretariatet, Nordisk atlantsamarbejde (NORA) og oppfølging av prosjektet Nordlige Maritime Korridor

Distriktssenteret har i 2009 fått tilskudd på inntil 2,6 mill. kr fra kap. 552, post 72 til videreføring av omdømmeskolen, nettstedet RY og forprosjekt knyttet til oppretting av profileringsportal, samt gjennomføring av en inspirasjonsturné. Fra 2010 er beløpet overført til kap. 554, post 1.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås en bevilgning på 428,5 mill. kr. Dette er en økning på 20,8 mill. kr (5,1 pst.) fra 2009. Bevilgningen benyttes til å videreføre eksisterende programmer, samt til nye prioriteringer i tråd med de strategier og tiltak som er skissert under målomtalen og tverrgående satsinger. Enkeltbevilgningene kan bli justert.

Departementet foreslår en økt innsats i 2010 innenfor disse områdene og programmene:

• Lokal samfunnsutvikling i kommunene (ny): Det foreslås om lag 30 mill. kr til en ny satsing for å styrke arbeidet med lokal samfunnsutvikling i kommunene (se også omtale under arbeidsmål 3.2 Stedsutvikling og profilering). Det vil bli utarbeidet tildelingskriterier for bruken av midlene. Ordningen vil bli evaluert.

• Bolyst (ny): Det foreslås om lag 25 mill. kr til et nytt program om bolyst og omdømmearbeid. Gjennom programmet skal departementet støtte opp om lokale og regionale utviklingsprosjekt som fremmer bolyst i hele landet (se også omtale under arbeidsmål 3.2 Stedsutvikling og profilering). Det vil bli utarbeidet tildelingskriterier for bruken av midlene. Ordningen vil bli evaluert.

• Utviklings- og investeringsstøtte til detaljhandel: Det foreslås en økning fra 5 mill. kr til om lag 15 mill. kr til etablering av en investeringsstøtte for å modernisere og styrke dagligvarebutikker som viktig tjenesteleverandør i distriktene, se også Budsjett-innst. S. nr. 5 (2008–2009). Det vil bli utarbeidet tildelingskriterier for bruken av midlene. Ordningen vil bli evaluert.

• Verdiskapingsprogrammet for naturarven: Det foreslås en økning fra 5 mill. kr til om lag 10 mill. kr på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

• MERKUR-programmet: Det foreslås en økning fra 9 mill. kr til om lag 11 mill. kr, inkludert en videreføring av kompetansetilbudet til distriktsbokhandlere.

• Bedriftsnettverk: Det foreslås en økning fra 3 mill. kr til om lag 5 mill. kr.

BLEST, Småsamfunnssatsingen, og Storbyprosjektet blir faset ut fordi programperioden løper ut. Programperioden for FORNY løper ut i 2009 og det arbeides med et nytt program fra 2011. Bevilgningen blir redusert i overgangsåret.

Følgende liste gir foreslått bevilgning etter forvalter, programmer og tiltak:

• Innovasjon Norge (164,3 mill. kr): NyVekst, Bedriftsnettverk, Arena, NCE, BIT, Kvinner i Fokus, Unge i Fokus (inkl. mentorordningen for unge), HøyVekst, Inkubatorstipend, Regional omstilling, kultur og opplevelser, IN-kompetanse, Designprogrammet, analyser, kompetanse for næringsutvikling i kommunene

• Forskningsrådet (40,2 mill. kr): VRI, regionale representanter

• Forskningsrådet og Innovasjon Norge (5 mill. kr): FORNY (endelig fordeling mellom aktørene vil bli foretatt etter dialog med partene)

• SIVA (68,5 mill. kr): Industriinkubator, FoU-inkubator, næringshager, kvinnovasjon, regionalisering og nettverk, kultur og næring, matinkubator

• Kommunal- og regionaldepartementet (109,99 mill. kr): lokal samfunnsutvikling i kommunene, Bolyst, MERKUR, utviklings- og investeringsstøtte til dagligvarebutikker, tiltak innen kultur og næring, Ungt entreprenørskap (8 mill. kr), Verdiskapingsprogrammet for naturarven, Gränstjenesten Morokulien (kr 250 000), Regionale likestillingssentra (kr 690 000)

• Interreg og tilrettelegging for internasjonalt samarbeid (37,16 mill. kr) og samarbeid i nærområdene (3,35 mill. kr): Sápmi, Østersjøen, Nordsjøen, Nordlige Periferi, interregionale programmer, ESPON og URBACT II, herunder medfinansiering av Euromontanas internasjonale fjellkonferanse (inntil kr 500 000), Nordsjøkommisjonens og Interreg Nordsjøens felles årskonferanse i Stavanger (inntil kr 300 000), Barentssekretariatet (inkl. Nordlige Maritime Korridor) (2,8 mill. kr), Nordisk atlantsamarbejde (NORA) (kr 550 000) og midler til relevante prosjekter og tiltak.

Post 1 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker lønn og øvrige driftsutgifter. Deler av bevilgningen skal bidra til å utvikle ny kunnskap, kompetanseoppbygging og til å gjennomføre informasjonstiltak.

Senteret skal årlig rapportere om aktiviteter og oppnådde resultater. Departementet følger opp Distriktssenteret gjennom eget tildelingsbrev og styringsmøter.

Rapportering

I saldert budsjett for 2008 ble det bevilget 16 mill. kr til etablering og drift av Distriktssenteret. Bevilgningen ble redusert med 8 mill. kr da Stortinget behandlet St.prp. nr. 18 (2008–2009) Om endringar i statsbudsjettet for 2008. Dette skyldtes at lønnsutgifter og husleieutgifter ble lavere enn forventet fordi senteret ble etablert senere enn antatt.

I saldert budsjett for 2009 ble bevilgningen økt til 21,5 mill. kr. 2009 er første hele driftsår for senteret og alle 20 tilsettinger er gjennomført.

En viktig oppgave i 2009 er etablering av kunnskapsbasen som vil være et sentralt verktøy med faktaopplysninger om en rekke prosjekter, eksempler på vellykkede tiltak, sentrale utredninger og utviklingsprosjekter. Distriktssenteret har fått et tilskudd på inntil 2,6 mill. kr fra kap. 552, post 72 til videreføring av omdømmeskolen, nettstedet RY og forprosjekt knyttet til oppretting av profileringsportal samt gjennomføring av en inspirasjonsturné.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås en bevilgning på 26 mill. kr. Økningen på posten skal dekke oppgaver innen omdømmearbeid som Distriktssenteret har overtatt fra departementet i 2009, økte ressurser til kunnskapsbasen samt innkjøp av nødvendige tjenester innen forskning og utredning.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekt på kap. 3554, post 1, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 1 Diverse inntekter

Det blir ikke budsjettert med inntekter på posten.

Post 21 Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet

I 2002 ble det opprettet en egen post knyttet til kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet. Kjøp av data og ulike tjenester knyttet til drift av inntektssystemet blir finansiert over post 21.

Midlene fra post 21 blir også brukt til å initiere forskning og innhenting av kunnskap, hovedsaklig innenfor det kommunaløkonomiske området. Gjennom Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) blir det rapportert om hovedtrekk i økonomi og tjenesteyting i kommunene. TBUs drift blir finansiert over post 21.

Det legges også til grunn at posten kan brukes til å finansiere utredninger og større utviklingsprosjekter innenfor departementets ansvarsområde, herunder midlertidige utredningsstillinger i departementet knyttet til tidsbegrensede prosjekter.

For 2010 foreslår departementet en prisjustering av tilskuddet, og dermed en bevilgning på 8,3 mill. kr på denne posten, en økning på om lag 250 000 kr fra 2009.

Post 60 Innbyggertilskudd

Størrelsen på innbyggertilskuddet til kommunene blir fastsatt ut fra differansen mellom de samlede rammeoverføringene og summen av postene 61-66. Det inntektsutjevnende tilskuddet og utgiftsutjevningen inngår i post 60. Siden 2002 inngår også inndelingstilskuddet i innbyggertilskuddet til kommunene.

Innbyggertilskuddet blir i utgangspunktet beregnet som et likt beløp per innbygger til alle kommuner. Deretter blir tilskuddet justert for hver enkelt kommune etter følgende faktorer:

1. omfordeling av skatteinntekter gjennom inntektsutjevningen

2. omfordeling gjennom utgiftsutjevningen basert på kostnadsnøklene for kommunene

3. omfordeling gjennom korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler

4. omfordeling gjennom inntektsgarantiordningen, for systemendringer, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd, befolkningsnedgang og endringer i kriteriedata

5. omfordeling på grunn av inndelingstilskuddet

Fra 2003 ble innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen beregnet med utgangspunkt i befolkningstall per 1. januar i budsjettåret. Dette innebar en ordning med oppdatering av innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen midt i budsjettåret, i henhold til befolkningstall per 1. januar i budsjettåret. I 2009 ble denne ordningen avviklet for kommunene, og innbyggertilskuddet, inkludert utgiftsutjevningen, baseres nå på befolkningstall per 1. juli året før budsjettåret. Det er kun for befolkningstallene og alderskriteriene at telledatoen er 1. juli året før budsjettåret.

Inntektsutjevning

Inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller i kommunenes skatteinntekter. Det inntektsutjevnende tilskuddet beregnes fortløpende ti ganger i året basert på siste opplysninger om skatteinngangen. Beregningen av inntektsutjevningen dokumenteres på Kommunal- og regionaldepartementets internettsider for løpende inntektsutjevning.

I 2005 ble inntektsutjevningen for kommunene lagt om til en symmetrisk utjevning. Regjeringen la i 2009 opp til en opptrapping av utjevningsgraden i inntektsutjevningen. Utjevningsgraden vil bli trappet opp over en treårsperiode, fra 55 til 57 pst. i 2009, fra 57 til 59 pst. i 2010 og fra 59 til 60 pst. i 2011. I 2010 får derfor kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet et trekk på 59 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet, mens kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får kompensert 59 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Det ble ikke foretatt noen endringer i tilleggsutjevningen i 2009. For å skjerme kommuner med lave skatteinntekter, får kommuner med skatteinntekter under 90 pst. av landsgjennomsnittet en tilleggskompensasjon på 35 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og 90 pst. av landsgjennomsnittet.

Kostnadsnøkkelen for kommunene

Det er foretatt en teknisk justering i kostnadsnøkkelen for kommunene i forhold til 2009. Kostnadsnøkkelen er justert på grunn av at økt timetall til fysisk aktivitet i grunnskolen og forsterket opplæring (tidlig innsats) på barnetrinnet får helårseffekt fra og med 2010. Grunnskole får dermed en større andel av den samlede kostnadsnøkkelen, og kriteriet antall innbyggere 6-15 år får økt vekting. Vektingen av antall innbyggere 67-79 og 80-89 år, antall arbeidsledige, antall psykisk utviklingshemmede under 16 år og urbanitetskriteriet reduseres, mens antall innbyggere 16-66 år justeres noe opp. Tabell 3.16 viser kostnadsnøkkelen for kommunene i 2010.

Inntektsgarantiordningen

I forbindelse med nytt inntektssystem for kommunene ble det i 2009 innført et nytt inntektsgarantitilskudd som erstatning for den tidligere overgangsordningen. Hensikten med tilskuddet er å gi kommunene en mer helhetlig skjerming mot plutselig svikt i rammetilskuddet, og dermed øke fleksibiliteten og forutsigbarheten i inntektssystemet. Reduksjonen i rammeoverføringer fra et år til det neste begrenses til et bestemt beløp per innbygger.

Inntektsgarantitilskuddet tar utgangspunkt i endringen i det totale rammetilskuddet på nasjonalt nivå, målt i kr per innbygger, og er utformet slik at ingen kommuner skal ha en beregnet vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 300 kr under beregnet vekst på landsbasis i kr per innbygger (før finansiering av selve overgangsordningen). Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets kommuner. Endringer som omfattes av inntektsgarantitilskuddet er systemendringer, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd, befolkningsnedgang og endringer i kriteriedata.

Endringer i skatteinntektene eller inntektsutjevningen omfattes ikke av inntektsgarantitilskuddet.

Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler

I utgiftsutjevningen i inntektssystemet er det en korreksjonsordning basert på antall elever i statlige og private skoler. Ordningen tar hensyn til at antall elever i statlige og private skoler varierer mellom kommuner. Korreksjonsordningen fungerer slik at kommuner som har relativt mange elever i statlige og private skoler får et trekk gjennom utgiftsutjevningen. Motsatt får kommuner med relativt få elever i statlige og private skoler et tilskudd gjennom utgiftsutjevningen. Satsene for trekk fastsettes årlig. Satsene var uendret i perioden 1994–2002, men er gradvis økt fra og med 2003. Satsene for spesialskoler og opphold videreføres på reelt samme nivå i 2010 som i 2009, mens satsen for vanlig undervisning øker fra 2009 til 2010. Trekksatsene ligger under gjennomsnittskostnaden per elev på landsbasis. Trekksatsene bør ligge under gjennomsnittskostnaden ettersom marginalkostnaden knyttet til en elev oftest er lavere enn gjennomsnittskostnaden. For nærmere omtale vises det til Beregningsteknisk dokumentasjon (Grønt hefte). Tilbakeføringen av trekket i korreksjonsordningen skjer etter kostnadsnøkkelen.

Inndelingstilskudd

Inndelingstilskuddet er en del av post 60 Innbyggertilskuddet til kommunene og blir gitt til kommuner som slår seg sammen. Tilskuddet skal sikre at kommuner som slår seg sammen, ikke får reduserte statlige overføringer som følge av kommunesammenslutningen. Inndelingstilskuddet består av det basistilskuddet som kommunene fikk før sammenslutningen, i tillegg til eventuelle distriktspolitiske tilskudd som kommunene mottok før sammenslutningen. Tilskuddet blir beregnet det året kommunene gjennomfører sammenslutningen, og blir senere justert med pris- og lønnsvekst de påfølgende årene. Kommuner som gjennomfører en sammenslutning, vil motta fullt inndelingstilskudd i ti år. Tilskuddet vil deretter bli trappet gradvis ned. I 2010 mottar kommunene Re, Bodø, Aure, Vindafjord og Kristiansund inndelingstilskudd.

Post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge

I 2009 ble det opprettet et nytt distriktspolitisk tilskudd i Sør-Norge. Tilskuddet tildeles kommuner i Sør-Norge som har en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 120 pst. av landsgjennomsnittet, som ligger i sone IV eller sone III i det distriktspolitiske virkeområdet, og som ikke mottar Nord-Norge- og Namdalstilskudd eller småkommunetilskudd. Alle kommuner i sone IV kan få støtte, mens kommuner innenfor sone III får tilskudd dersom den samfunnsmessige utviklingen er svak. Samfunnsmessig utvikling måles ved en distriktsindeks som gir et uttrykk for utviklingen i tilgjengelighet, demografi, arbeidsmarked og inntekt. Kommuner i sone III som har en indeks lavere enn 35, får fullt tilskudd, mens kommuner i sone III med indeks mellom 35 og 46 mottar redusert tilskudd.

For en nærmere omtale av det distriktspolitiske virkeområdet, se Kommuneproposisjonen 2009.

Distriktstilskudd Sør-Norge gis med én sats per kommune og én sats per innbygger. Satsene i 2010 er prisjustert i forhold til 2009. Tilskuddet beregnes ut fra folketallet per 1. januar året før budsjettåret.

Post 62 Nord-Norge- og Namdalstilskudd

Inntektssystemet skal bidra til å støtte opp under viktige regionalpolitiske mål som å sikre bosetting og levedyktige lokalsamfunn i alle deler av landet. Som et ledd i regional- og distriktspolitikken ønsker regjeringen at kommuner i Nord-Norge skal sikres muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn kommuner ellers i landet. Regjeringen ønsker også å bidra til en høy kommunal sysselsetting i et område med et konjunkturavhengig næringsliv. Kommuner i Nord-Norge får derfor et eget tilskudd. Fra og med 2009 får i tillegg 14 kommuner i Namdalen tilskudd etter samme sats som Nordland, siden de bl.a. sliter med fraflytting og i stor grad har de samme utfordringene som kommuner sør i Nordland.

Ved komitémerknad til kommuneproposisjonen for 2010 ble regjeringen bedt om å vurdere hvorvidt kommunene i tiltakssonen i Nord-Troms bør kompenseres for forskjellen i sats for Nord-Norge- og Namdalstilskuddet mellom kommunene innenfor tiltakssonen. Etter en helhetlig vurdering foreslår regjeringen at Nord-Norge- og Namdalstilskuddet til kommunene i tiltakssonen i Nord-Troms styrkes med om lag 10 mill. kr i 2010. Styrkingen gjennomføres ved at satsen for de syv kommunene i tiltakssonen i Nord-Troms økes i forhold til de øvrige kommunene i Troms.

Nord-Norge- og Namdalstilskudd blir utbetalt med én sats per innbygger. Departementet tilrår at satsene for Nord-Norge- og Namdalstilskudd til kommunene for 2010 blir prisjustert. Tilskuddet beregnes med utgangspunkt i folketallet per 1. januar året før budsjettåret. Tabell 3.18 viser satsene for Nord-Norge- og Namdalstilskuddet for kommuner i 2010.

Post 63 Småkommunetilskudd

Omleggingen av inntektssystemet for kommunene i 2009 innebar at det tidligere regionaltilskuddet ble videreført som et småkommunetilskudd. Småkommunetilskuddet blir gitt til kommuner som har færre enn 3200 innbyggere. For å få småkommunetilskudd må kommunen i tillegg ha en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 120 pst. av landsgjennomsnittlig skatteinntekt siste tre år.

Kommuner i tiltakssonen (alle kommuner i Finnmark og sju kommuner i Nord-Troms) vil få tilskudd etter forhøyet sats.

Satsene for småkommunetilskuddet for 2010 vil være prisjusterte i forhold til 2009. Tilskuddet beregnes med utgangspunkt i folketallet per 1. januar året før budsjettåret.

Post 64 Skjønnstilskudd

Kommunal- og regionaldepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner etter skjønn. Fordelingen etter skjønn må ses i sammenheng med fordelingen etter objektive kriterier i de faste delene av inntektssystemet. Det samlede skjønnstilskuddet for kommuner og fylkeskommuner for 2010 foreslås satt til 2 136 mill. kr.

Skjønnstilskuddet til fylkeskommunene er nærmere beskrevet under kap. 572, post 64.

Kommunene

• Det samlede skjønnstilskuddet til kommunene i 2010 foreslås satt til 1 731 mill. kr. Dette er 45 mill. kr mer enn vedtatt i Kommuneproposisjonen 2010. Dette skyldes endringer i fylkesrammene til Troms og Finnmark samt endringer i prosjektskjønnet, se omtale nedenfor.

• Basisrammen utgjør til sammen 1 027 mill. kr.

• I behandlingen av statsbudsjettet for 2009 ble skjønnsrammen til kommunene utvidet med 100 mill. kr til inntektssvake kommuner i Sør-Norge. Departementet foreslår å videreføre dette i 2010 med samme beløp. Først har departementet fastsatt fylkesrammer på grunnlag av kommunenes inntektsnivå hvor man holder kommuner som mottar distriktspolitiske tilskudd utenfor fordelingen. Fylkesmannen har videre fordelt fylkesrammene til kommunene.

• 5 mill. kr trekkes fra fylkesrammen til Troms og Finnmark for å finansiere en økning i satsene i Nord-Norge og Namdalstilskuddet til kommunene i tiltakssonen i Nord-Troms. Trekket gjøres med et likt beløp per innbygger i de to fylkene.

• Da ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift ble lagt om i 2004, ble kommunene kompensert gjennom en økning i skjønnstilskuddet. Mange kommuner fikk per 1. januar 2007 tilbake samme nivå på satsen for differensiert arbeidsgiveravgift (DAA) som de hadde før omleggingen av ordningen. For disse kommunene har kompensasjonen for økning i satsen de har mottatt i perioden 2004 til 2006 falt bort. Kommuner som kun delvis får gjeninnført redusert sats for DAA, beholder en forholdsmessig andel av kompensasjonen. Kompensasjonen til kommuner med økt DAA-sats var i 2009 på 343,5 mill. kr. Kompensasjonen for økt sats for DAA i 2010 er oppjustert med 3,75 pst. Dette gir en samlet kompensasjon på 356,4 mill. kr i 2010.

• Kommunene Åmot og Elverum har mottatt skjønnstilskudd over flere år i forbindelse med etableringen av Rena leir og sivilplanleggingen av regionfelt Østlandet. 2010 er det siste året Åmot og Elverum mottar ekstra skjønnsmidler, henholdsvis 1 mill. kr og 0,5 mill. kr.

• Innenfor skjønnsrammen holder departementet igjen 104 mill. kr til ekstraordinære hendelser som oppstår i løpet av budsjettåret.

• Innenfor skjønnsrammen ligger tilskudd til utviklings- og utredningsprosjekter. For 2010 foreslår departementet å sette av 143 mill. kr til prosjektskjønnet. Dette er en økning på 50 mill. kr i forhold til det som ble varslet i Kommuneproposisjonen, og skyldes i hovedsak at bevilgningsbehovet for forsøk med e-valg og anskaffelse av et nasjonalt administrativt valgsystem er blitt oppjustert.

• Innenfor prosjektskjønnet er det igangsatt flere prosjekter som videreføres i 2010, bl.a. Økoløft, Grønne energikommuner og Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken. Kvalitetskommuneprogrammet har vært en sentral satsing for regjeringen i fornyingsarbeidet i kommunesektoren i perioden 2006–2009. Mange av kommunenes tiltak og prosjekter videreføres også etter 2009, og det kan være aktuelt å gi støtte til enkelte av disse i 2010. Lokale utviklingsprosjekter kan også finansieres over prosjektskjønnet.

Kriterier for prosjektskjønnet

Det er gjort mindre justeringer i kriteriene for tildeling av prosjektskjønnet.

• Kommunal- og regionaldepartementet kan gi tilskudd til utviklings- og fornyelsesprosjekter i kommuner og fylkeskommuner. Prosjektene skal ha læringseffekt også for andre kommuner og fylkeskommuner. Det kan ikke gis tilskudd til ordinær omstilling og omorganisering i enkeltkommuner/-fylkeskommuner. Det kan heller ikke gis tilskudd til rene utredningsoppdrag.

• Tilskudd kan primært gis på grunnlag av søknader fra kommuner og/eller fylkeskommuner, samt til prosjekter som gjennomføres i samarbeid med– eller er initiert av KS. Søknader fra flere kommuner og samarbeidspartnere prioriteres framfor søknader fra enkeltkommuner/-fylkeskommuner.

• Departementet kan selv initiere utviklingsprosjekter eller utviklingsprogrammer i et utvalg kommuner/fylkeskommuner. Som hovedregel skal samtlige kommuner/fylkeskommuner inviteres til å delta i slikt utviklingsarbeid.

• Kommunal- og regionaldepartementet kan i særlige tilfeller gi tilskudd til prosjekter i kommuner/fylkeskommuner som gjennomføres av andre departementer.

• Dersom tilskudd gis til andre enn kommuner, fylkeskommuner, KS eller øvrige departementer, må det gå klart fram at søker opptrer på vegne av noen bestemt angitte kommuner/fylkeskommuner, at disse vil delta i utviklingsarbeidet og dra nytte av tiltaket.

Noen av midlene vil benyttes til forskningsbasert evaluering av forsøk, større utviklingsprosjekter og lovreformer.

Særskilt prosjekt forsøk elektronisk valg

Bakgrunn

Departementet startet i 2008 e-valg 2011-prosjektet som skal etablere en sikker elektronisk valgløsning for stortings-, kommunestyre- og fylkestingsvalg som gir bedre tilgang for å stemme for alle velgergrupper. Løsningen skal sikre en rask valggjennomføring med effektiv ressursbruk i kommunene, samt legge til rette for utøvelse av direktedemokrati. Dagens høye troverdighet til valggjennomføring, basert på prinsipp om hemmelig valg, skal opprettholdes.

Stortinget stilte seg ved behandlingen av statsbudsjettet for 2008 «[…] positiv til at det igangsettes prosjekt der det arbeides for å tilrettelegge for elektronisk stemmegivning med sikte på å gjennomføre forsøk ved ordinære valg i 2011», jf. Budsjett-innst. S. nr. 5 (2007–2008) fra kommunal- og forvaltningskomiteen.

Gjennom forsøket i 2011 skal det gis Stortinget et beslutningsgrunnlag til Stortinget for å vurdere om løsningen for elektronisk stemmegivning og et valgadministrativt datasystem skal innføres på landsbasis og eventuelt tidsperspektiv for dette.

Prosjektet skal anskaffe og prøve ut en løsning for elektronisk stemmegivning i enkelte forsøkskommuner ved lokalvalget i 2011. Prosjektet tar samtidig sikte på å anskaffe og prøve ut et fullstendig valgadministrativt datasystem i de samme forsøkskommunene. Prosjektet skal også planlegge for en eventuell full innføring av løsningen i Norge på lengre sikt.

Prosjektet ble nærmere beskrevet i St.prp. nr. 68 (2008–2009) Kommuneproposisjonen 2010. Informasjon om prosjektet er gjort tilgengelig på www.e-valg.dep.no.

Omfang

Det ble i utgangspunktet lagt til grunn at det gjennom prosjektet skulle utvikles en løsning for elektronisk stemmegivning.

En slik løsning vil imidlertid ha mye overlappende funksjonalitet og mange skjæringsflater mot ulike valgadministrative systemer som de fleste kommunene i dag benytter i valgavviklingen, i tillegg til en elektronisk manntallsløsning.

I dag er det kommunene som hver for seg må anskaffe et valgadministrativt system hver gang det er valg. Det er i dag én aktør som har tilnærmet monopol på det norske markedet som leverandør av et slikt system, da kun én kommune benytter en annen leverandør. Dette gjør valgavviklingen sårbar for endringer i leverandørsituasjonen. Videre har kommunene varierende kompetanse på området. Økt kompleksitet, kombinert med dårlig tid, har derfor gjort sitt til at kommunene i stadig større grad synes å ha gitt fra seg kontroll til dataleverandør. Et statlig eid, forvaltet og kontrollert valgdatasystem vil derfor ha mange fordeler. Det er også uttrykt et ønske fra mange kommuner om at staten tar på seg å eie og drive et slikt system. Bakgrunnen for at valgbudsjettet i 2009 ble styrket var blant annet for å kunne starte opp et utredningsarbeid rundt et statlig valgdatasystem, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009).

Våren 2009 fant departementet det formålstjenlig å se utviklingen av et system for elektronisk stemmegivning i sammenheng med behovet for å utvikle og prøve ut et sentralt valgdatasystem. Totalkostnadene vil være høyere dersom systemene skal utvikles hver for seg. Gjennomføringsrisikoen blir også mindre dersom systemene utvikles i sammenheng. Selv om dette er to systemer som i prinsippet kan bli utviklet og testet ut hver for seg, har det stor nytte å se dem i sammenheng. Prosjektet har derfor nå også som mål å utvikle et eget valgadministrativt system, der målsetningen er at systemet skal prøves ut i de forsøkskommunenne som også skal prøve ut elektronisk stemmegivning. Gjennomføringen blir organisert med mål om å utvikle en valgadministrativ løsning som også vil kunne fungere om man etter forsøket i 2011 ikke velger å gå videre med elektronisk stemmegivning.

Systemløsningen tar sikte på å benytte felles nasjonal eID for autentisering av velgere, og vil vurdere bruk av Altinn-infrastruktur for kommunikasjon med de politiske partiene. Løsningen vil bli utformet i samsvar med prinsippene i den nye tilgjengelegheitslova, felles offentlige IKT-arkitekturprinsipp, samt offentlige IKT-standarder, så fremt dette er i tråd med valgloven og tilfredsstiller sikkerhetskravene til løsningen.

Det tas sikte på å prøve ut løsningen ved kommunestyre og fylkestingsvalget i 2011 i noen utvalgte kommuner. Basert på erfaringer ved forsøkene i 2011 skal det utarbeides et beslutningsgunnlag til Stortinget for eventuell beslutning om full innføring. Løsningen som anskaffes vil være en fullverdig løsning, dimensjonert med tanke på en fremtidig full innføring i alle landets kommuner.

Prosjektbudsjett

Forslaget til prosjektbudsjett for 2010 dekker alle statens kostnader knyttet til system, drift, innføring, opplæring, konsulenttjenester og departementets egne lønnskostnader. Det dekker også pilotkommunenes ekstrakostnader, inkludert noe av kommunenes personellkostnader.

Kostnadene dekkes på kap. 571, post 64 og kap. 572, post 64, lønnsmidler til prosjektmedarbeiderne i departementet på kap. 502, post 1 Valgutgifter.

Prosjektets totalkostnad for perioden frem til juni 2012 er foreløpig beheftet med stor usikkerhet. Den største usikkerheten i anslaget er avhengig av hvilken løsning/leverandør som velges og spesielt hvor stor del av våre krav som dekkes av leverandørene eksisterende «standardsystem». I løpet av 2009 gjennomføres det en omfattende prosess for å redusere usikkerheten i anslaget. Sentralt står anskaffelsesprosessen for e-valgsløsningen. Prosjektet benytter prosedyren konkurransepreget dialog. Gjennom denne er et overslag over kostnaden for e-valgssystem kartlagt. Et første overslag ble innhentet fra leverandørene til utarbeidelsen av St.prp. nr. 68 (2008–2009) Kommuneproposisjonen 2010. Et nytt, oppjustert overslag er innhentet til statsbudsjettet for 2010. Det er fortsatt knyttet mye usikkerhet til dette. En endelig systemkostnad og dermed redusert usikkerhet i overslaget vil være klar ved kontraktsinngåelse, som det tas sikte på å gjennomføre ved årsskiftet 2009/2010.

Overslaget fra kommuneproposisjonen kan sammenliknes med P50-anslagene. Økningen i overslaget fra kommuneproposisjonen til forslaget som nå presenteres (P50) kan knyttes til noe utvidete krav fra prosjektet, omfangsendring som følge av økt detaljering i prosjektet, og mer omfattende intern og ekstern kvalitetssikring. I P85-overslagene er det i tillegg lagt inn en rekke ulike risikofaktorer og avsetninger til usikkerhet. Økningen fra 72 mill. kr til 110 mill. kr skyldes først og fremst endring i metoden for kalkulering av avsetninger til usikkerhet.

Økningen i totaloverslaget for budsjettet fra 123 mill. kr +/- 30 pst. til 220 mill. kr er i tillegg til de ovennevnte forholdene påvirket av følgende:

• vedtak om at løsningen skal erstatte dagens valgadministrative løsning og dermed oppdaterte estimater fra leverandørene

• økte avsetninger til forventet tillegg og fastprisrisiko for systemleveransen

• andre usikkerhetsavsetninger basert på risikoanalysen gjennomført juni 2009

Av tabellen fremgår det at det foreslås en budsjettramme for 2010 inkludert usikkerhetsavsetninger på totalt 110 mill. kr. Dette inkluderer usikkerhetsavsetninger, slik at prosjektet med 85 pst. sannsynlighet ikke vil overskride dette beløpet (P85). Styringsrammen for prosjektet i 2010 er 86 mill. kr, noe som tilsvarer P50-anslaget for prosjektet. Styringsrammen for prosjektet samlet anslås til 169 mill. kr.

Prosjektets kostnadsoverslag er basert på en usikkerhetsanalyse utført i samsvar med den metodikken som Finansdepartementet har utviklet for kvalitetssikring av større statlige investeringsprosjekter. Usikkerhetsanalysen er gjennomført av Det Norske Veritas, som Kommunal- og regionaldepartementet har engasjert som ekstern kvalitetssikrer av prosjektet.

Hovedstadstilskudd

Fra og med 2010 bevilges det ikke hovedstadstilskudd over kap. 571, post 65. Midlene overføres til hovedstadstilskuddet til Oslo som fylkeskommune, over kap. 572, post 65.

Post 66 Veksttilskudd

Kommuner med høy befolkningsvekst kan på kort og mellomlang sikt finne det vanskelig å tilpasse tjenestetilbudet til en voksende befolkning, og det kan være problematisk å finansiere de nødvendige investeringene uten at det går på bekostning av tjenestetilbudet. I 2009 ble det innført en egen vekstkompensasjon til kommuner med særlig høy befolkningsvekst. Veksttilskuddet tildeles kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst ut over 175 pst. av gjennomsnittlig årlig vekst på landsbasis. I tillegg må kommunene ha skatteinntekter under 140 pst. av landsgjennomsnittet. Tilskuddet er tidsbegrenset og gis i den perioden kommunene har størst vekst. Det er i den samme perioden kommunene vil ha de største utfordringene med tanke på tilpassing av tjenestetilbudet. Tilskuddet tildeles som et fast beløp per nye innbygger ut over vekstgrensen. Etter prisjustering er dette beløpet kr 41 240 i 2010.

Post 90 Forskudd på rammetilskudd

I forslag til vedtak bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 300 mill. kr i 2010 som forskudd på rammetilskudd til kommunene for 2011.

Post 90 Tilbakeføring av forskudd

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2008–2009) fikk Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å gi inntil 250 mill. kr i forskudd på rammetilskudd for 2010 til kommuner i 2009. På grunn av usikkerhet knyttet til skatteinngang og inntektsutjevning for siste utbetalingstermin i 2009 er det på nåværende tidspunkt ikke mulig med sikkerhet å angi størrelsen på utbetalt forskudd på rammetilskudd i 2009. Det fremmes derfor ikke bevilgningsforslag på denne posten.

Post 60 Innbyggertilskudd

Det blir bevilget et innbyggertilskudd til fylkeskommunene, tilsvarende det for kommunene. Størrelsen på innbyggertilskuddet blir fastsatt ut fra differansen mellom de samlede rammeoverføringene og summen av postene 62-65. Det inntektsutjevnende tilskuddet og utgiftsutjevningen inngår i post 60.

Innbyggertilskuddet blir i utgangspunktet beregnet som et likt beløp per innbygger til alle fylkeskommuner. Deretter blir tilskuddet justert for hver enkelt fylkeskommune etter følgende faktorer:

1. omfordeling av skatteinntekter gjennom inntektsutjevningen

2. omfordeling gjennom utgiftsutjevningen basert på kostnadsnøklene for fylkeskommunene

3. omfordeling gjennom korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler

4. omfordeling gjennom inntektsgarantiordningen; for systemendringer, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd, befolkningsnedgang og endringer i kriteriedata

F.o.m. 2010 vil telledatoen ved beregning av innbyggertilskudd med utgiftsutjevning for fylkeskommunene endres til 1. juli året før budsjettåret. Ved beregning av Nord-Norge-tilskuddet benyttes som tidligere befolkningstall per 1. januar året før budsjettåret.

Inntektsutjevning

Inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller mellom fylkeskommunenes skatteinntekter. Det inntektsutjevnende tilskuddet beregnes fortløpende ti ganger i året på grunnlag av siste informasjon om skatteinngangen. Beregningen av inntektsutjevningen dokumenteres på Kommunal- og regionaldepartementets internettsider for løpende inntektsutjevning.

For fylkeskommunene er det ingen omlegging av inntektsutjevningen i 2010. Inntektsutjevningen er basert på at fylkeskommuner med skatteinntekter under 120 pst. av landsgjennomsnittet, får kompensert 90 pst. av differansen mellom egen skatt og referansenivået på 120 pst. Inntektsutjevningen finansieres ved et likt trekk per innbygger for alle fylkene. Fylkeskommuner som har skatteinntekter på mer enn 120 pst. av landsgjennomsnittet får beholde skatteinntektene.

Kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene

Det er ikke gjort endringer i kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene fra 2009 til 2010. Tabell 3.22 viser kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene i 2010.

Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler

I utgiftsutjevningen i inntektssystemet er det en korreksjonsordning basert på antall elever i statlige og private skoler. Ordningen tar hensyn til at antall elever i statlige og private skoler varierer mellom fylkeskommuner. Korreksjonsordningen fungerer slik at fylkeskommuner som har relativt mange elever i statlige og private skoler får et trekk gjennom utgiftsutjevningen. Motsatt får fylkeskommuner med relativt få elever i private og statlige skoler et tilskudd gjennom utgiftsutjevningen. Satsene for trekk fastsettes årlig. Satsene var uendret i perioden 1994–2002, men er gradvis økt fra og med 2003. Satsene for spesialskoler og opphold videreføres på reelt samme nivå i 2010 som i 2009, mens de øvrige satsene øker fra 2009 til 2010. Trekksatsene ligger under gjennomsnittskostnaden per elev på landsbasis. Trekksatsene bør ligge under gjennomsnittskostnaden ettersom marginalkostnaden knyttet til en elev oftest er lavere enn gjennomsnittskostnaden. For nærmere omtale vises det til Beregningsteknisk dokumentasjon (Grønt hefte). Tilbakeføringen av trekket i korreksjonsordningen skjer etter andel av kostnadsnøkkelen.

Inntektsgarantitilskudd

Overgangsordningen for fylkeskommunene erstattes i 2010 av et inntektsgarantitilskudd (INGAR), tilsvarende endringer som ble gjort i inntektssystemet for kommunene i 2009.

Hensikten med tilskuddet er å gi fylkeskommunene en mer helhetlig skjerming mot plutselig svikt i rammetilskuddet, og dermed øke fleksibiliteten og forutsigbarheten i inntektssystemet. Reduksjonen i rammeoverføringer fra et år til det neste begrenses til et bestemt beløp per innbygger.

Inntektsgarantitilskuddet tar utgangspunkt i endringen i det totale rammetilskuddet på nasjonalt nivå, målt i kr per innbygger, og er utformet slik at ingen kommuner skal ha en beregnet vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 100 kr under beregnet vekst på landsbasis i kr per innbygger (før finansiering av selve overgangsordningen). Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets fylkeskommuner. Endringer som omfattes av inntektsgarantitilskuddet er systemendringer, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd, befolkningsnedgang og endringer i kriteriedata.

Endringer i skatteinntektene eller inntektsutjevningen omfattes ikke av inntektsgarantitilskuddet.

Post 62 Nord-Norge-tilskudd

Inntektssystemet skal bidra til å støtte opp under viktige regionalpolitiske mål som å sikre bosetning og levedyktige lokalsamfunn i alle deler av landet. Som et ledd i regional- og distriktspolitikken ønsker regjeringen at fylkeskommuner i Nord-Norge skal sikres muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn fylkeskommuner ellers i landet. Regjeringen ønsker også å bidra til en høy fylkeskommunal sysselsetting i et område med et konjunkturavhengig næringsliv. Fylkeskommuner i Nord-Norge får derfor et eget tilskudd. Nord-Norge-tilskuddet blir utbetalt som én sats per innbygger for hver fylkeskommune. Departementet tilrår at satsene for Nord-Norge-tilskudd til fylkeskommunene blir prisjustert i 2010. Tabell 3.23 viser satsene for Nord-Norge-tilskuddet for fylkeskommuner i 2010.

Post 64 Skjønnstilskudd

Den samlede fordelingen av skjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuner, samt en omtale av prosjektskjønnet, er beskrevet under kap. 571, post 64 Skjønnstilskudd til kommunene.

Fylkeskommunene

• Den samlede skjønnsrammen til fylkeskommunene er for 2010 satt til 405 mill. kr. I forbindelse med endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene reduseres skjønnsrammen for fylkeskommunene med 468 mill. kr, som overføres til innbyggertilskuddet.

• Innenfor skjønnsrammen ligger kompensasjonen for økt sats for differensiert arbeidsgiveravgift. Denne er oppjustert fra 2009 til 2010 med 3,75 pst. og utgjør 63,6 mill kr i 2010.

Post 65 Tilskudd til barnevern / hovedstadstilskudd

I 2009 ble det opprettet et hovedstadstilskudd til Oslo som kommune på 300 mill. kr begrunnet i at Oslo har spesielle oppgaver og utfordringer som hovedstad. I 2010 skal hovedstadstilskuddet til Oslo som kommune slås sammen med hovedstadstilskuddet til Oslo som fylkeskommune til et felles hovedstadstilskudd over kap. 572, post 65.

I 2004 overtok staten det ansvaret fylkeskommunene tidligere hadde for barnevernet. Oslos ansvar ble likevel videreført, jf. omtale i kapittel 12 i Kommuneproposisjonen 2004, St.prp. nr. 66 (2002–2003). Den delen av de frie inntektene til fylkeskommunen som kan tilskrives barnevern, ble lagt inn i hovedstadstilskuddet til «Oslo som fylkeskommune». I 2009 mottok Oslo kommune om lag 505 mill. kr i tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd over kap. 572, hvorav om lag 80 pst. var knyttet til Oslos ansvar for barnevern.

I 2010 skal det overføres midler fra det fylkeskommunale skjønnstilskuddet til innbyggertilskuddet. Siden Oslo får sitt skjønn gjennom hovedstadstilskuddet, skal om lag 63 mill. kr trekkes ut av hovedstadstilskuddet og overføres til innbyggertilskuddet. Det foreslås ellers å øke hovedstadstilskuddet med 20 mill. kr som en styrking av barnevernet i Oslo.

Det samlede hovedstadstilskuddet vil etter prisjustering utgjøre i overkant av 785 mill. kr, hvorav om lag 55 pst. er knyttet til Oslos ansvar for barnevern.

Post 90 Forskudd på rammetilskudd

I forslag til vedtak bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 50 mill. kr i 2010 som forskudd på rammetilskudd til fylkeskommunene for 2011.

Post 90 Tilbakeføring av forskudd

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2008–2009) fikk Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å gi opptil 50 mill. kr i forskudd på rammetilskudd for 2010 i statsbudsjettet for 2009. Fram til oktober 2009 er det ikke utbetalt forskudd på rammetilskuddet for 2010. Det fremmes derfor ikke forslag om tilbakeføring av forskudd i 2010.

Samlet vekst i rammeoverføringene til kommunesektoren

Tabell 3.24 viser tilskudd gjennom inntektssystemet i 2009 før og etter korreksjoner for endringer i oppgaver og endringer i regelverk, og før og etter innlemminger av øremerkede tilskudd. Tabellen viser også forslag til bevilgning i 2010 fordelt på de ulike postene i rammetilskuddet. Kolonne 2 viser tildelingen i 2009 til kommuner og fylkeskommuner. Kolonne 3 viser den samme tildelingen korrigert for oppgaveendringer mv. Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer er å gjøre tallstørrelsen for 2009 og 2010 sammenlignbare. Oppgaveendringene det er korrigert for, er nærmere omtalt nedenfor. Kolonne 4 viser regjeringens forslag til bevilgning for 2010.

Det legges i 2010 opp til en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,5 pst. regnet i forhold til anslag for regnskap 2009. Dette tilsvarer en reell vekst på 1,3 pst. Kolonne 5 og 6 viser faktisk og korrigert vekst i rammeoverføringene fra 2009 til 2010. Faktisk og korrigert vekst i rammeoverføringene må ses i sammenheng med endret sammensetning av de frie inntektene.

Endringer i oppgavefordeling mellom ulike forvaltningsnivåer, regelendringer, innlemming av øremerkede tilskudd mv.

I budsjettet for 2010 vil det som tidligere år bli gjort en rekke korrigeringer i rammetilskuddet for endringer i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåer, regelendringer, innlemminger av øremerkede tilskudd mv. For nærmere omtale av korreksjonene viser vi til Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2009–2010) fra Kommunal- og regionaldepartementet (Grønt hefte).

Korreksjoner i rammetilskuddet til fylkeskommunene (alle tall i 2010-kroner)

Forvaltningsreformen

Forvaltningsreformen gjennomføres fra 1. januar 2010. Fylkeskommunenes nye oppgaver ble senest omtalt i St.prp. nr. 68 (2008–2009) Kommuneproposisjonen 2010. Kommuneproposisjonen 2010 inneholdt også en omtale av det økonomiske opplegget for forvaltningsreformen. I tråd med signalene i Kommuneproposisjonen 2010 foreslås det å tilføre fylkeskommunene samlet vel 7,6 mrd. kr gjennom rammetilskudd og momskompensasjon i 2010 i forbindelse med reformen. Denne økningen består av en flytting av knapt 6,5 mrd. kr som ble benyttet på statlig side til de aktuelle oppgavene i 2009, samt en styrking av områdene med vel 1,1 mrd. kr utover dette.

Av den samlede økningen er i underkant av 7,1 mrd. kr knyttet til overføring av ansvaret for øvrige riksveger og riksvegferjer. Dette er inklusiv regjeringens forslag om å styrke fylkeskommunenes frie inntekter med 1 mrd. kr begrunnet med det økte ansvar på samferdselsområdet. Fylkeskommunene kan søke om kompensasjon for utgifter til merverdiavgift knyttet til veginvesteringer. Bevilgningen til de nye samferdselsoppgavene er i budsjettforslaget derfor foreslått fordelt med i underkant av 5,7 mrd. kr over kap. 572, post 60 Rammetilskudd til fylkeskommuner og 400 mill. kr over kap. 1632, post 61 Kompensasjon merverdiavgift. Midlene til øvrige riksveger og riksvegferjer legges inn i rammetilskuddet til fylkeskommunene med særskilte fordelinger, jf. nærmere omtale i Beregningsteknisk dokumentasjon.

Forslaget til økonomisk opplegg inkluderer videre 117,5 mill. kr til årsverkskostnader. 17,5 mill. kr er midler som har vært brukt av statlige aktører i 2009 og som følgelig overføres fra disse, fordelt med 10,3 mill. kr fra Fiskeri- og kystdepartementets område (Fiskeridirektoratet), 4,6 mill. kr fra Miljøverndepartementets område (fylkesmannsembetene) og 2,6 mill. kr fra Landbruks- og matdepartementets område (fylkesmannsembetene). Regjeringen vurderer at fylkeskommunene vil få merkostnader til årsverk utover de midlene som overføres fra statlige aktører. Dette gjelder på områdene til Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Samferdselsdepartementet. Det foreslås derfor å øke fylkeskommunenes rammetilskudd med 100 mill. kr til inndekning av slike merkostnader. Disse 100 mill. kr består av en bevilgningsøkning på 80 mill. kr og en rammeoverføring fra budsjettområdene til berørte departementer på til sammen 20 mill. kr (Miljøverndepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Samferdselsdepartementet) til fylkeskommunenes rammetilskudd, kap. 572, post 60, jf. omtale i disse departementers og Fornyings- og administrasjonsdepartementets Prop. 1 S (2009–2010). Samlet foreslås dermed 117,5 mill. kr til årsverk lagt inn i fylkeskommunenes rammetilskudd, fordelt etter kriteriene i inntektssystemet.

Den samlede økningen av rammetilskuddet inkluderer videre innlemming av tilskudd til fagskoler på Kunnskapsdepartementets budsjett og innlemming av stimuleringsmidler til partnerskap for folkehelse på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Disse områdene foreslås styrket reelt med henholdsvis 30,4 mill. kr og 5,2 mill. kr i forhold til saldert budsjett 2009, og innlemmede beløp blir henholdsvis 389 mill. kr og 41,3 mill. kr, jf. omtale i Prop. 1 S (2009–2010) til Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Som varslet i Kommuneproposisjonen 2010 vil enkelte oppgaver bli finansiert gjennom øremerkede tilskudd. Øremerkede tilskudd med relevans for forvaltningsreformen inkluderer bl.a. en ny rentekompensasjonsordning for fylkesveier, midler til rassikring, tilskudd til regionale forskningsfond, helse- og sosialfagskoler og enkelte tilskudd på Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementets budsjetter, jf. nærmere omtale i disse departementers Prop. 1 S (2009–2010).

Det foreslås følgende justeringer i rammene til samferdselsformål varslet i Kommuneproposisjonen 2010.

• Stortingsvedtak om vegklassifisering: Ved behandlingen av St.prp. nr. 72 (2008–2009) Om nokre saker på Samferdselsdepartementets område, jf. Innst. S. nr. 312 (2008–2009), har Stortinget lagt til grunn at ytterligere om lag 120 km veg fortsatt skal være riksveg også etter forvaltningsreformen. Det foreslås at rammene til fylkeskommunene blir redusert med om lag 45 mill. kr som følge av Stortingets vedtak. Midlene er knyttet til redusert behov for drift og vedlikehold (om lag 25 mill. kr) og reduksjon i utgifter til ferjetilskudd fordi sambandet Hella – Vangsnes – Dragsvik fortsatt skal være statlig etter 1. januar 2010. Det foreslås ingen endringer i rammene til investeringer som følge av Stortingets klassifiseringsvedtak.

• Forsikringsrefusjoner: Staten har i 2009 og tidligere år hatt inntekter knyttet til forsikringsrefusjoner ved skade på veginfrastruktur. Dette er inntekter fylkeskommunene vil få refundert ved tilsvarende forsikringsoppgjør i 2010 og senere. Rammen til fylkeskommunene er foreslått nedjustert med 15,9 mill. kr som følge av dette.

• Avgiftsendring gassferjer: Det foreslås lagt inn en ytterligere kompensasjon i ferjerammen på 0,1 mill. kr som følge av avgiftsendringer på gass.

• Kompensasjon NOx-avgift: Fylkeskommunene kompenseres for merutgifter for avgift på utslipp av NOx fra lokale båtruter og ferjer. NOx-kompensasjonen for de nye fylkesvegferjene er foreslått nedjustert med 18,8 mill. kr i forhold til saldert budsjett 2009. Dette skyldes at mange transportselskaper har meldt seg inn i NOx-fondet i løpet av 2009 og dermed er fritatt for NOx-avgiften.

• Samferdselsdepartementet har gjennom en kvalitetssikring av bevilgningen til de nye fylkesvegferjene beregnet et samlet mindrebehov på 5,3 mill. kr. Den samlede kompensasjonen til ferjer foreslås derfor nedjustert med 5,3 mill. kr.

• I Oslo er det ikke fylkesveg eller felles vegadministrasjon etter vegloven § 10, jf § 19, slik det er i de øvrige fylkeskommunene. Øvrig riksveg blir i Oslo omklassifisert til kommunal veg, og kommunen er ansvarlig for å følge opp med nødvendig administrasjon. For å sikre en lik håndtering av Oslo kommune med de øvrige fylkeskommunene foreslås det å kompensere Oslo med 7 mill. kr til administrative utgifter. Oslo foreslås kompensert gjennom en omfordeling mellom fylkeskommunene og Oslo kommune av rammen til drift og vedlikehold som vil bli overført til Kommunal- og regionaldepartementet fra Samferdselsdepartementets kap. 1320, post 23 til fylkeskommunenes rammetilskudd (kap. 572, post 60).

Det vises også til omtale i Samferdselsdepartementets Prop. 1 S (2009–2010).

Gratis læremidler i videregående opplæring

I budsjettene for 2007, 2008 og 2009 ble det bevilget midler for å kompensere skoleeier for innføringen av gratis læremidler på de ulike trinnene av videregående skole. I 2010 legges det 308 mill. kr inn i rammetilskuddet til fylkeskommunene for å kompensere for normale utskiftningskostnadene. Midlene vil fra 2010 bli fordelt etter kostnadsnøkkelen.

Lærlingtilskudd

Regjeringen vil i 2010 videreføre det midlertidige tiltaket i tiltakspakken med økt tilskudd til lærebedrifter og foreslår å bevilge 190 mill. kr til dette gjennom rammeoverføringene til fylkeskommunene i 2010.

Økt antall elever i statlige og private skoler

Som en følge av at antall elever i statlige og private skoler øker, blir rammetilskuddet til fylkeskommunene foreslått redusert med om lag 34,1 mill. kr.

Avgift på utslipp av NOx

Fylkeskommunene kompenseres for merutgifter for avgift på utslipp av NOx fra lokale båtruter og fylkesvegferjer over kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd. Mange selskaper har nå inngått miljøavtale med staten og meldt seg inn i NOx-fondet. Disse selskapene blir fritatt for NOx-avgiften. Fylkeskommunene overtar fra 2010 ansvaret for flere ferjesamband i forbindelse med forvaltningsreformen. NOx-kompensasjonen til disse ferjene foreslås redusert med 18,8 mill. kr. Kompensasjonen i 2010 er dermed beregnet til 26,4 mill. kr til de nye ferjene. Kompensasjon i 2010 for eksisterende fylkesferjesamband og lokale båtruter er beregnet til 30,2 mill. kr. Dette er en reduksjon på om lag 32,5 mill. kr i forhold til saldert budsjett for 2009.

Korreksjoner i rammetilskuddet til kommunene

Tiltak for å bekjempe kjønnslemlestelse

I statsbudsjettet for 2010 foreslås det å overføre 1,5 mill. kr fra kap. 840, post 21 Krisetiltak til rammetilskuddet til kommunene fra 2010. Midlene skal dekke frivillige underlivsundersøkelser for å forebygge kjønnslemlestelse. Undersøkelsene skal utføres av kommunehelsetjenesten.

Fysioterapi

Stortinget har ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Helse- og omsorgsdepartementet, jf. Innst. S. nr. 11 (2008–2009), sluttet seg til at kommunenes finansieringsansvar for den avtalebaserte fysioterapitjenesten skal økes. Denne endringen vil gi et større samsvar mellom oppgaveansvar og finansieringsansvar for den avtalebaserte fysioterapitjenesten. De kommunale driftstilskuddenes andel av fysioterapeutenes inntekt/omsetning, skal samlet sett økes på bekostning av refusjonstakstene fra trygden. Omleggingen skal være provenynøytral for staten og kommunene samlet. Det skal overføres midler fra folketrygden til kommunene. Kommunene vil i 2010 og 2011 få overført midler som dekker merutgifter ved at driftstilskudd økes på grunn av denne omleggingen. Ved takstforhandlingene mellom staten/KS og Norsk Fysioterapeutforbund våren 2009 ble det fastsatt at 25 pst. av omleggingen skulle foretas avtaleåret 2009/2010. Dette utgjør 110,7 mill. kr for hele 2010. Disse midlene vil bli fordelt etter antall årsverk for avtalefysioterapeuter i kommunene, hentet fra KOSTRA- rapporteringen publisert juni 2009. F.o.m. 2012 fordeles midlene etter helsenøkkelen i kommunenes rammetilskudd. Fra avtaleåret 2010/2011 skal omleggingen videreføres, og det vil bli overført ytterligere midler fra folketrygden til kommunene for annet halvår 2010. Dette vil regjeringen komme tilbake til.

Behandling i utlandet

Stortinget har vedtatt at pasienter skal få rett til refusjon av utgifter til helsehjelp i andre EØS-land etter regler fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet, jf. Stortingets behandling av Ot. prp. nr. 92 (2008–2009) og Innst. O. nr. 134 (2008–2009).

Ordningen vil gi norske pasienter større valgfrihet med hensyn til om de vil motta helsehjelp i Norge eller i andre EØS-land. Refusjonsordningen skal i første rekke omfatte helsehjelp utenfor sykehus og da helsehjelp som pasienten ville fått dekket (helt eller delvis) av det offentlige i Norge, og i hovedsak på de samme vilkår. Refusjonsutgiftene vil bli belastet pasientens bostedskommune. For kommunene gjelder dette i hovedsak legetjenester, fysioterapi og andre primærhelsetjenester som mottas i andre EØS-land. Refusjonsordningen kan ikke tre i kraft før forskrift med nærmere regler er ferdigstilt, tidligst i løpet av 2010.

Det foreslås samtidig å avvikle folketrygdens bidrag til fysioterapi i utlandet som i 2008 ble utbetalt for 7348 pasienter med til sammen 28,7 mill. kr. Dette særskilte tilskuddet til fysioterapi i utlandet har vært finansiert over folketrygdens bidragsordning, kap. 2790 post 70 på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Avviklingen foreslås gjennomført fra samme tidspunkt som ny refusjonsordning for behandling i utlandet iverksettes, jf Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 92 (2008–2009) om etablering av en ordning for refusjon av pasienters utgifter til helsehjelp i andre EØS-land. Fordi tidspunktet for avviklingen er usikkert, foreslås det å overføre en mindre del, 8 mill. kr, i 2010 fra kap. 2790, post 70 til rammetilskuddet til kommunene på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Dette beløpet kan bli justert avhengig av iverksettelsestidspunkt. Dette vil Helse- og omsorgsdepartementet eventuelt komme tilbake til i budsjettsammenheng.

Det vises til Helse- og omsorgsdepartementets budsjett for 2010, innledende omtale på programområde 30 og omtale på kap. 2790, post 70.

Bostøtte

1. juli 2009 ble det innført nytt regelverk for den statlige bostøtten. Den nye bosstøtten medfører innsparinger på kommunenes sosialhjelpsbudsjetter og kommunale bostøtteordninger på om lag 30 pst. av kostnaden. Som i statsbudsjettet for 2009 vil det også i budsjettet for 2010 foretas uttrekk fra rammetilskuddet til kommunen. Av en samlet kostnadsøkning på 500 mill. kr dekkes 150 mill. kr ved uttrekk fra rammetilskuddet.

Samhandlingsreformen - styrking av forebyggende helsetjenester

St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen ble lagt fram den 19. juni 2009. Gjennom en styrking av de frie inntektene ønsker regjeringen å legge til rette for økt vekt på det forebyggende arbeidet innen helse- og omsorgssektoren. For å bidra til en slik styrking av det forebyggende arbeidet foreslås en økning på 230 mill. kr i kommunenes frie inntekter på kap. 571, post 60.

Økt timetall og gratis leksehjelp

I statsbudsjettet for 2010 foreslår regjeringen å utvide undervisningstimetallet for 1. til 7. trinn med én uketime fra høsten 2010. Utvidelsen av antall undervisningstimer vil være et tiltak for å sikre elevene bedre læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter.

For å bidra til bedre læring gjennom tidlig innsats, vil regjeringen også innføre et tilbud om åtte timer gratis leksehjelp fordelt på 1. til 4. trinn. Dette vil være et målrettet tiltak for elever og foreldre som ønsker ekstra støtte i opplæringen.

Regjeringen foreslår å bevilge 241 mill. kr til å utvide undervisningstimetallet og til gratis leksehjelp. Av dette blir 235,8 mill. kr lagt inn i rammetilskuddet til kommunene.

Helårsvirkning tidlig innsats

I 2009 ble det frigjort 430 mill. kr til tidlig innsats i norsk/samisk og matematikk på 1. til 4. trinn fra høsten 2009. I budsjettet for 2010 kompenseres kommunene for merutgiftene ved økning i rammetilskuddet i 2010 på om lag 620,6 mill. kr.

Helårsvirkning økt fysisk aktivitet

På barnetrinnet i grunnskolen er det fra skoleåret 2009–2010 innført to timer fysisk aktivitet. I budsjettet for 2010 kompenseres kommunene for merutgiftene ved økning i rammetilskuddet i 2010 på om lag 68,9 mill. kr.

Avvikling av BCG-vaksine og tuberkulintesting

I forbindelse med statsbudsjettet for 2009 ble det besluttet at allmenn BCG-vaksinasjon for ungdom utgår fra barnevaksinasjonsprogrammet fra og med skoleåret 2009/2010, samt at tuberkulintesting av den samme gruppen avvikles. Tilbud om BCG-vaksine beholdes til definerte risikogrupper. Rammetilskuddet til kommunene over kap. 571, post 60 reduseres med 4,3 mill. kr i 2010 som følge av reduserte utgifter i helsestasjon/skolehelsetjenesten.

HPV-vaksine innlemmes i barnevaksinasjonsprogrammet

I forbindelse med statsbudsjettet for 2009 ble det besluttet at vaksine mot livmorhalskreft (HPV-vaksine) skal innføres i barnevaksinasjonsprogrammet og tilbys jenter i 7. klassetrinn fra og med skoleåret 2009/2010. Rammetilskuddet til kommunene, kap. 571, post 60, økes med 2,1 mill. kr i 2010 til å dekke økte utgifter i helsestasjon/skolehelsetjenesten.

Økt antall elever i statlige og private skoler

Som en følge av at antall elever i statlige og private skoler øker, blir rammetilskuddet til kommunene redusert med om lag 9,2 mill. kr.

Post 60 Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning

Fra og med 2008 har Kommunal- og regionaldepartementet hatt ansvaret for toppfinansieringsordningen. Tilskudd til kommunene forvaltes av Helsedirektoratet.

Mål

Formålet med bevilgningen er å sikre at tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparat, får et best mulig tilbud, uavhengig av kommunens økonomiske situasjon. Med ressurskrevende tjenestemottaker menes en person med store hjelpebehov og som mottar omfattende helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Dette kan bl.a. gjelde personer med psykisk utviklingshemming, fysisk funksjonshemmede, personer med rusmiddelproblemer og mennesker med psykiske lidelser.

Kommunene har ansvaret for å gi helse- og omsorgstjenester til dem som har krav på dette i henhold til sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. Tjenestene finansieres i hovedsak gjennom kommunenes frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd). Behovet for ressurskrevende tjenester varierer betydelig mellom kommuner. Det har foreløpig vært vanskelig å finne objektive kriterier som kan fange opp denne kostnadsvariasjonen. Inntil det blir utviklet gode nok kriterier vil det være behov for en egen tilskuddsordning for ressurskrevende tjenester som et supplement til kommunenes frie inntekter.

Tildelingskriterier

I 2009 får kommunene kompensert 85 pst. av egne netto lønnsutgifter utover innslagspunktet på kr 835 000. Kommunenes egenandel er 15 pst. for utgifter over innslagspunktet. Netto lønnskostnader er lønn til ansatte og tilhørende sosiale kostnader, fratrukket øremerkede tilskudd og tilskudd gjennom inntektssystemet. I 2010 foreslås det at kommunene får kompensert 80 pst. av egne netto lønnsutgifter utover innslagspunktet på kr 865 000. Tilskuddsordningen gjelder for personer under 67 år.

Fylkesmennene er i retningslinjene for fordeling av skjønnstilskuddet for 2010 bedt om å ta hensyn til kommuner som har spesielt høye kostnader knyttet til særlig ressurskrevende tjenester, og hvor dette ikke fanges tilstrekkelig opp gjennom inntektssystemet og toppfinansieringsordningen.

Rapportering for 2009

Toppfinansieringstilskuddet for 2009 til de kommunene som tilfredsstilte kriteriene for tilskudd ble fordelt fra Helsedirektoratet i juli 2009. Det ble utbetalt 3 998 mill. kr. Dette er en nominell økning på 1 030 mill. kr sammenlignet med tilskuddet for 2008. I 2009 var 5299 ressurskrevende tjenestemottakere omfattet av ordningen. Dette er en økning på 794 tjenestemottakere eller 17,6 pst. i forhold til 2008. I tillegg til økningen i antallet tjenestemottakere økte utgiftene utover innslagspunktet per tjenestemottaker nominelt med 14,6 pst.

Toppfinansieringstilskuddet for ressurskrevende tjenester er en overslagsbevilgning. Utbetalingene i 2009 er 713 mill. kr høyere enn saldert budsjett 2009. Det vil bli fremmet forslag til tilleggsbevilgning for 2009 i løpet av høsten.

Budsjettforslag for 2010

Det budsjetteres med 4 350 mill. kr i 2010. Dette er en økning på 1 065 mill. kr i forhold til saldert budsjett 2009. Forslaget til bevilgning for 2010 tar hensyn til at faktisk utbetalt tilskudd i 2009 er 3 998 mill. kr, dvs. 713 mill. kr høyere enn saldert budsjett. Det er lagt til grunn en økning i antall tjenestemottakere på 8,1 pst. og en reell vekst i utgifter per tjenestemottaker på 3,9 pst. i 2009. Dette er basert på den gjennomsnittlige årlige veksten i antallet tjenestemottakere og den gjennomsnittlige årlige realveksten i utgifter per mottaker for perioden 2004-2008. Kompensasjonsgraden foreslås redusert fra 85 pst. i 2009 til 80 pst. i 2010. Innslagspunktet foreslås justert opp med 3,6 pst. Dette er noe mer enn anslått prisvekst. Forslaget om justeringer av ordningen må sees i sammenheng med den sterke utgiftsveksten i ordningen.

Kommuner må i toppfinansieringsordningen rapportere inn øremerkede tilskudd som blir trukket fra ved utmåling av toppfinansieringstilskuddet. Da det øremerkede tilskuddet til psykisk helsearbeid i kommunene blir innlemmet fra og med 2009, slipper kommunene å rapportere inn tilskuddet, og dette vil føre til at kommunene får en høyere utbetaling. Denne utgjør om lag 10 mill. kr.

Midler som utbetales i 2010 over statsbudsjettet, skal kommunene inntektsføre i sine regnskaper i 2009. Dette skyldes at kommunesektoren følger et annet regnskapsprinsipp enn staten. De foreslåtte innsparingene i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester vil derfor ha budsjettvirkninger for kommunene i 2009.

Post 70 Garantiprovisjon

Kommunalbanken har siden 1996 betalt garantiprovisjon til staten av bankens innlån. Dette er begrunnet med at staten garanterer for lån som banken har tatt opp. Ved omdanningen til aksjeselskap 1. november 1999 ble ordningen med statsgaranti avviklet for nye innlån. Kommunalbanken betaler garantiprovisjon for ikke-nedbetalte lån som er tatt opp før 1. november 1999.

Garantiprovisjonen for 2010 beregnes på grunnlag av summen av statsgaranterte innlån i 2009. Som for tidligere år foreslås en provisjonssats på 0,1 pst., jf. forslag til vedtak. Samlet provisjonsinntekt er beregnet til 0,5 mill. kr i 2010. Gjelden forfaller 10. mars 2009, slik at 2010 vil bli det siste året med inntekt fra garantiprovisjon.

Post 85 Aksjeutbytte

Avkastningskravet for Kommunalbanken fastsettes for en periode på tre år. For perioden 2007–2009 ble avkastningskravet basert på kapitalverdimodellen som beregner avkastningskravet etter risiko og avkastning på bankenes portefølje. For perioden 2010-2012 er avkastningskravet satt til en prosentsats på 10 pst. av avkastningen. Avkastningskravet defineres som den forventede avkastningen eieren kunne ha oppnådd ved en alternativ plassering med tilsvarende risiko. Et avkastningskrav på 10 pst. er i godt samsvar med avkastningen Kommunalbanken AS har hatt de siste årene. Kravet er stilt i forhold til den avkastningen selskapet har etter skatt på egenkapitalen.

Aksjeutbytte settes til en gitt andel av den verdijusterte egenkapitalen, maksimalt 75 pst. av årsresultatet etter skatt. Prosentsatsen bør utgjøre om lag halvparten av det normerte avkastningskravet.

Kommunalbanken AS hadde et resultat etter skatt for 1. halvår 2009 på 761 mill. kr. Det gode resultatet for 1. halvår må ses i sammenheng med store gevinster ved tilbakekjøp av bankens egen gjeld. Det forventes at banken også for 2. halvår vil få et positivt resultat. Det foreslås å ta ut et ekstraordinært utbytte til staten på 200 mill. kr for 2010 basert på bankens resultat for 2009. Utbytte for 2010 foreslås til 267,2 mill. kr.

Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning

Mål og tildelingskriterier

Bostøtten skal sikre husstander med lav inntekt og høye boutgifter en egnet bolig. Bostøtten gir husstander med lave inntekter bedre mulighet til å skaffe seg eller beholde en god bolig, og ordningen er det viktigste boligsosiale virkemidlet for økonomisk vanskeligstilte.

Krav til søkerne

Det stilles som hovedregel minstekrav til boliger som det kan gis bostøtte til. Boligen må være godkjent for helårsbruk og være en selvstendig bolig med egen inngang. Boligen må kunne gi mulighet til hvile og matlaging og ha eget bad og toalett. Det er gjort noen unntak fra boligkravene.

Bostøtten er behovsprøvd ut i fra en kombinasjon av lave inntekter og høye boutgifter. Unntak er bl.a. studenter uten barn, militære og sivilt tjenestepliktige. Disse kan motta boligytelser fra henholdsvis Statens lånekasse for utdanning og Forsvaret eller Siviltjenesten. Bostøtten reduseres med økende inntekt. Øvre inntektsgrense for å motta bostøtte er i 2009 rundt kr 179 000 for en enslig som bor utenfor pressområdene og som har høye boutgifter. For en familie på fem er øvre inntektsgrense rundt kr 265 000.

Oppfølging og kontroll

Søknad om bostøtte kan gjøres gjennom kommunen eller direkte til Husbanken via Internett. Søknadene gjennomgås av kommunen og blir kontrollert mot opplysninger fra Folkeregisteret, Rikstrygdeverket, NAV, ligningsregisteret og eventuelt Husbankens og Innovasjon Norges låneregistre. Etter kontroll i kommunen behandles søknadene maskinelt i Husbanken, og bostøtte kan utbetales i underkant av en måned etter søknadsfristen.

Søker er ansvarlig for å gi korrekte søknadsopplysninger og senere for å informere kommunen eller Husbanken om forhold som kan ha betydning for fastsettelsen av bostøtten. Bostøtte som er utbetalt på urettmessig grunnlag vil kunne kreves tilbakebetalt. Husbanken har oppmerksomhet på kontroll og oppfølging av bostøtteordningen.

Rapport

Tall for 2006 og 2007 er beregnet ut fra hovedvedtak for 2. termin (mai–august) hvert år. Tall for 2008 og 2009 gjelder hovedvedtak for juli.

Bostøtten ble i 2009 vesentlig endret og betydelig styrket, først og fremst er den åpnet for alle typer husstander. Ytelsene til barnefamilier, enslige forsørgere og andre husstander med flere personer er også høyere enn etter det tidligere regelverket.

Den totale bevilgningen for bostøtte i 2009 er på 2 953,6 mill. kr, etter en tilleggsbevilgning på 66 mill. kr i St.prp. nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer for statsbudsjettet 2009. Tilleggsbevilgningen dekker en overgangsordning i forbindelse med innføring av nytt bostøtteregelverk, for å unngå at husholdninger med relativt dårlig økonomi skal få en brå nedgang i bostøtten. I første virkeår gis det full kompensasjon for avkorting av bostøtten som følge av trygdeoppgjøret 2008 og nytt bostøtteregelverk. Kompensasjonen trappes deretter ned med 20 pst. hvert år over fem år.

Nytt regelverk for bostøtte trådte i kraft 1. juli 2009 og har allerede medført en økning i søkermassen på 8 pst. sammenlignet med samme periode i 2008. Antall innvilgede søknader var i juli 2009 i underkant av 102 000, noe som utgjør en økning på 5 pst. sammenlignet med samme måned i 2008. Utbetalt bostøtte har samtidig økt med 24 pst. Gjennomsnittlig bostøtteutbetaling var kr 2 200 i juli 2009, mot kr 1 857 for juli 2008. Det vil ta noe tid før alle aktuelle husstander har søkt bostøtte, og søknadsmengden, antall innvilgede søknader og samlet bostøtte forutsettes å øke ytterligere i resten av 2009 og videre utover i 2010. Kommunal- og regionaldepartementet venter ikke full effekt av det nye regelverket før omkring 2012.

I juni 2009 var det 3650 husstander som mottok bostøtte fordi en eller flere av husstandsmedlemmene deltok i introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger. Dette er om lag 600 flere mottakere enn året før. Disse fikk i gjennomsnitt utbetalt kr 2 486 i månedlig bostøtte. Fra juli 2009 er ikke deltakelse i introduksjonsprogrammet lenger av betydning for retten til å motta bostøtte.

I vedtaket for juli 2009 ble bostøtte innvilget til om lag 31 300 husstander med ett eller flere uføre husstandsmedlemmer. Gjennomsnittlig månedlig bostøtte for gruppen var kr 1 971. I vedtaket for juli 2009 ble bostøtte også gitt til om lag 29 700 husstander med personer over 65 år. 44 pst. av alderspensjonistene bor i kommunale eller kommunalt formidlede leieboliger. Det er grunn til å tro at flertallet av disse er omsorgsboliger.

En første evaluering av det nye regelverket vil foreligge i 2010.

Budsjettforslag 2010

Bevilgningen på posten er en overslagsbevilgning der det tas hensyn til en videreføring av regelverk og demografiske endringer. Satsene for egenandelen i bostøtteregelverket vil bli justert 1. juli 2010 samtidig med at nye inntektsopplysninger blir lagt til grunn for beregningene. Det foreslås en bevilgning på 3 592,2 mill. kr i 2010.

Post 21 Kunnskapsutvikling og -formidling

Mål

Bevilgningen benyttes til forskning, utredninger og formidling av kunnskap for å utvikle bolig- og bygningspolitikken. Det er også et mål å øke fagkunnskapen blant sentrale aktører i bolig- og byggsektoren.

Rapport

I 2008 ble bevilgningen brukt til evaluering av nasjonal strategi mot bostedsløshet, flere utredningsprosjekter som grunnlag for og oppfølging av ny plan- og bygningslov med forskrifter og til støtte til ulike prosjekter og formidlingstiltak rettet mot bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen, særlig om miljøforhold i bolig- og byggsektoren. Det er også utarbeidet informasjonsmateriale om husleielovginingen.

Tilsvarende brukes bevilgningen i 2009 til oppfølging av ny plan- og bygningslov og utredninger, særlig knyttet til forskrifter med relevans for energibruk og klimabelastninger i bolig- og byggsektoren og for universell utforming. Departementet støtter også Lavenergiprogrammet og Byggemiljø som begge er formidlingsprogram om miljøforhold i bolig- og byggsektoren, og andre miljørelevante prosjekter, bl.a. som grunnlag for utarbeidelse og formidling av ny miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren 2009–2012.

Budsjettforslag 2010

Bevilgningen skal dekke et forsknings- og utredningsbehov i departementet. I 2010 vil det særlig bli brukt midler til oppfølging og implementering av nytt bygningsregelverk. I tillegg vil departementet støtte Byggemiljø og Lavenergiprogrammet. Det foreslås en bevilgning på 5,1 mill. kr i 2010.

Post 61 Husleietilskudd (ny)

I 1999 ble det vedtatt at husleiereguleringen av boliger, som reguleres av husleiereguleringslovens kapittel II, skulle avvikles over en tiårsperiode. Reguleringen faller bort 1. januar 2010. Berørt er boliger i Oslo og Trondheim som ble oppført før 8. april 1940 og som oppfyller øvrige vilkår i husleiereguleringsloven § 3.

Det er ikke kjent hvor mange som bor i husleieregulerte boliger, sannsynligvis er antallet sterkt fallende. En undersøkelse fra 1992 gjennomført av Byggforsk anslo antallet regulerte boliger til 12 000. I 2007 anslo NIBR antallet til 3500 leieforhold i Oslo. I NIBRs undersøkelse framgår det at gjennomsnittsalderen for beboerne er beregnet til 63 år og at gjennomsnittlig botid i den regulerte boligen er 30 år. Undersøkelsen viser at en del personer, som fortsatt bor i slike boliger i Oslo, vil få problemer med å betale gjengs leie når reguleringen faller bort.

Regjeringen og Oslo kommune foreslår sammen å opprette en ny tilskuddsordning for leietakere i regulerte boliger som vil få problemer med å betale gjengs leie. Det innføres ikke et tilsvarende tilskudd til leietakere i regulerte boliger i Trondheim kommune. Dette skyldes bl.a. at leieprisene er noe lavere enn i Oslo.

Mål

Målet med tilskuddet er å bidra til at leietakere i regulerte boliger i Oslo med en vanskelig økonomisk situasjon kan beholde boligen når husleiereguleringen blir avviklet 1. januar 2010.

Tildelingskriterier

Kriteriene er at leietakeren har fylt 67 år før 1. januar 2010 eller har bodd i den regulerte boligen siden før 1. januar 1990. Tilskuddet skal sikre en sum til livsopphold på om lag kr 7 000 per måned for leietakere som bor alene og om lag kr 11 000 for par. Det blir ikke gitt tilskudd til dem som har formue over kr 100 000. Inntekter ved utleie av hybel vil gi avkorting i tilskuddet på 50 pst. av leieinntekten. Det blir ikke gitt tilskudd for den delen av husleien som overstiger kr 14 500 i måneden. I tillegg foreslås det å gi en kompensasjon for oppvarming på kr 500 i måneden.

Oppfølging og kontroll

Posten skal forvaltes av Husbanken. Husbanken videretildeler midlene fra posten til Oslo kommune. Oslo kommune skal utarbeide forskrift for tilskuddet og administrere tildelingen. Oslo kommune skal rapportere til Husbanken om bruk av midlene fra posten. Det vil bli opprettet et byomfattende informasjonskontor for oppfølging i Bydel Frogner. Oslo kommune vil også informere om ordningen til alle husstander i Oslo.

Tilskuddet er en overgangsordning, og behovet for tilskuddet skal vurderes på nytt etter fem år.

Budsjettforslag 2010

Regjeringen foreslår at det opprettes en ny behovsprøvd tilskuddsordning i samarbeid med Oslo kommune. Kostnaden skal deles likt mellom staten og Oslo kommune. Det foreslås en bevilgning på 20 mill. kr i 2010.

Post 72 Program for reduserte byggekostnader, kan overføres

2009 er siste året i Byggekostnadsprogrammet, og det vil i 2010 ikke bli gitt nye tilsagn. I 2010 skal kun noen prosjekter ferdigstilles og formidles. For omtale av tildelingskriterier vises det til St.prp. nr. 1 (2008–2009) Kommunal- og regionaldepartementet.

Rapport

Det ble bevilget 16 mill. kr til programmet i 2009. Det er gitt støtte til om lag 40 prosjekter i løpet av programperioden. Om lag 200 ulike virksomheter inkludert bransjeorganisasjoner, forskningsinstitusjoner og universiteter omkring i hele landet deltar i prosjektene. Prosjektene som har mottatt støtte har arbeidet med flere sentrale problemstillinger. Blant disse kan spesielt nevnes:

• informasjon og hjelpemidler for boligkjøpere og byggherrer

• den digitale byggeprosess

• praktisk bygningskontroll

• etterutdanning

• fremtidens lederskap

Arbeidene har bl.a. bidratt til at Norge leder an i det internasjonale arbeidet med digital bygningsinformasjon. Informasjon og formidling av resultater har stått sentralt, spesielt i avslutningen av programmet.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås ingen bevilgning på posten i 2010. Det vil fortsatt være noe aktivitet knyttet til avslutning og formidling av resultater i 2010. Denne aktiviteten dekkes av overførte midler fra 2009.

Post 74 Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, kan overføres

Mål

Tilskudd kan gis til tiltak i Groruddalen som vil forbedre miljøet og de lokale forholdene i boligområder som har særlige utfordringer. Tilskuddet skal fremme gode kvaliteter, både i bygninger og uteområder, for å bidra til miljøvennlige og universelt utformede boligområder.

Det er viktig å forebygge utviklingen av problemområder med negative levekår og manglende vedlikehold av boliger og uteområder. Det bør følges nøye med i utviklingen i de områdene som preges av store endringer i befolkningssammensetningen, levekårsproblemer og der den private investeringsevnen synes lav. Det er primært kommunene som har ansvaret for å utvikle gode lokalsamfunn, steder og bomiljøer, men også staten vil bidra med finansiering og kompetanse.

Oslo kommune og staten har inngått en intensjonsavtale om et samarbeid om Groruddalen for tiårsperioden 2007–2016. Den felles innsatsen er organisert i fire programområder, med ulike departementer som hovedansvarlige fra statens side. Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for å lede den statlige innsatsen innen programområde 3 Bolig-, by- og stedsutvikling. Dette programmet skal foreløpig vare til 2010. For 2007 ble det bevilget 43 mill. kr til dette formålet og for 2008 og 2009 ytterligere 43 mill. kr hvert år.

Tildelingskriterier

Tilskuddene kan gis til tiltak i Groruddalen som vil forbedre miljøet og de lokale forholdene i boligområder med særlige utfordringer.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsordningen forvaltes av Husbanken. Det er utarbeidet et felles statlig-kommunalt rapporteringssystem for hele Groruddalssatsingen hvor dette tilskuddet inngår. Det vises for øvrig til Prop. 1 S (2009–2010) Miljøverndepartementet.

Rapport

Programområde 3, Bolig-, by- og stedsutvikling, har vært delt inn i tre delstrategier: områdesatsing, boligutviklingsstrategi og tematisk satsing. Første og andre fase i områdesatsingene, gjennomføring av handlingsplaner for 2007–2008, ble sluttført i desember 2008. Husbanken ga i 2008 tilsagn om støtte på til sammen 26 mill. kr til dette arbeidet. Videre er det gitt tilsagn om tilskudd på 4 mill. kr til Oslo kommune ved Plankontoret for Groruddalen. Disse midlene skal benyttes til finansiering av større prosjekter i områdesatsingen i 2009, med betegnelsen områdeløft.

Som et ledd i boligutviklingsstrategien ble det i 2007 åpnet opp for at borettslag, sameier, velforeninger og andre kan søke om midler til bomiljøtiltak. Husbanken inngikk i 2007 treårige samarbeidsavtaler med OBOS og USBL, slik at de kan bistå sine borettslag og sameier i Groruddalen. Hensikten er å utvikle tiltaksplaner for opprusting av bygninger og bomiljø som kan danne grunnlag for søknad om tilskudd til bomiljøtiltak. Husbanken har i 2008 gitt tilsagn om tilskudd på til sammen 5,3 mill. kr fordelt på 12 borettslag, fire sameier og et vel. Husbanken mottok i perioden 22 søknader fordelt på to søknadsrunder.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås en bevilgning på 43 mill. kr til satsingen i Groruddalen.

Post 75 Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger, kan overføres

Mål

Tilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet.

Tildelingskriterier

Boligtilskuddet blir gitt til etablering i egen bolig, til tilpasning av boliger for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, samt til utleieboliger.

Boligtilskudd til etablering formidles av kommunene. Tilskuddene gis til enkeltpersoner for oppføring, utbedring, kjøp eller refinansiering av egen bolig. Tilskuddsutmålingen avhenger av boligbehov, husstandens økonomi og muligheter for andre offentlige støtteordninger som f.eks. bostøtte.

Boligtilskudd til tilpasning formidles også av kommunene. Tilskuddene skal bidra til å gjøre boligen bedre egnet til å ivareta behovene til personer med nedsatt funksjonsevne. Tilskuddet kan dekke godkjente utbedringskostnader. Tildelingen gjøres etter streng økonomisk behovsprøving.

Tilskudd til utleieboliger blir tildelt av Husbanken til kommuner, stiftelser og andre aktører som etablerer utleieboliger for vanskeligstilte. Det er en fleksibilitet i utmålingen av tilskuddet. Økonomien i det enkelte prosjektet skal vurderes. Det kan i særlige tilfeller og etter gitte kriterier gis inntil 40 pst. tilskuddsutmåling dersom det foreligger plan for helhetlige oppfølgingstjenester. For mer om kriteriene se www.husbanken.no. Dette gjelder kun for et mindre antall boliger for særlig vanskeligstilte, f.eks. bostedsløse, rusmisbrukere mv. Husbanken skal vurdere de lokale behovene ved tildeling av boligtilskudd til utleieboliger, herunder om det skal stilles krav til nettotilvekst av kommunale utleieboliger for den enkelte kommune. Ved tildeling av tilskudd skal kommunene kunne vise hvordan tiltaket bidrar til en mer hensiktsmessig boligmasse som kommer vanskeligstilte på boligmarkedet til gode.

Husbanken gir også tilskudd til utredning og prosjektering av boliger som skal dekke spesielle boligbehov, bl.a. for personer med nedsatt funksjonsevne. I tillegg gis det tilskudd til tilstandsvurdering av borettslag, sameier o.l., samt til prosjektering av og investering i heis i eksisterende boligbygg.

Oppfølging og kontroll

Vedtak i kommunene om tilskudd til etablering og avslag på slike søknader skal rapporteres jevnlig og elektronisk til Husbanken. Når det gjelder tilskudd til utbedring og tilpasning, skal kommunene rapportere en gang i året.

Rapport

I 2008 var tilsagnsrammen for tilskuddene på 641,5 mill. kr, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008). Av dette ble 388,2 mill. kr fordelt til kommunene for videretildeling til enkeltpersoner, 303 mill. kr til tilskudd til etablering og 85,2 mill. kr til tilskudd til tilpasning av boliger. I alt 250,8 mill. kr ble satt av til tilskudd forvaltet direkte fra Husbanken, fordelt på 237,4 mill. kr til tilskudd til utleieboliger, 8,5 mill. kr til prosjekteringstilskudd og 4,8 mill. kr til tilskudd til tilstandsvurdering. I 2008 ble det gitt tilsagn til prosjektering av heis på 2,5 mill. kr av en total ramme på 5 mill. kr.

Tabell 3.28 viser fordelingen av boligtilskudd etter formål i perioden 2006–2008.

Kommunene kan sette av midler fra de personrettede tilskuddsmidlene de får tildelt, for å dekke tap på startlån. Rapportene så langt viser at det ble satt av om lag 2,3 mill. kr til dette i 2008, mot 3,6 mill. kr i 2007. Fondene utgjorde 352 mill. kr ved utgangen av 2008 mot 349 mill. kr i 2007. Bokførte tap var på om lag 9,1 mill. kr i 2008 mot 8,6 mill. kr i 2007. Systemet for tapsavsetning vil bli evaluert når forsøksordningen med 50/50-tapsdeling mellom kommune og stat på startlån avsluttes i 2011.

I 2009 er tilsagnsrammen for boligtilskudd på 1 258,9 mill. kr etter en økning på 555,6 mill. kr i forbindelse med regjeringens tiltakspakke, jf. St.prp. nr. 37 (2008–2009). Økningen gir rom for finansiering av 1500 utleieboliger, i tillegg til de 1500 utleieboligene som allerede var satt som resultatmål for 2009.

I 2009 kan det innenfor boligtilskuddet gis tilskudd til prosjektering av og investering i heis i eksisterende boligbygg. Det er satt av 7,7 mill. kr til formålet, jf. Budsjett-innst. S. nr. 5 (2008–2009). Det er i 1. halvår 2009 gitt tilskudd for 4,3 mill. kr.

Budsjettforslag 2010

Tilskuddene gis bl.a. til prosjekter som kan vare over flere år, og posten har et budsjetteringssystem med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning, jf. boks 3.5.

Det foreslås en samlet tilsagnsramme i 2010 på 731,1 mill. kr. Til dekning av tilsagn gitt i 2008 og 2009 og tilsagn som gis i 2010 som antas å bli utbetalt i 2010, foreslås en bevilgning på 897,6 mill. kr. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 333,9 mill. kr, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Tiltak som bidrar til å redusere bostedsløshet skal ha prioritet innenfor boligtilskuddet også i 2010.

Det vil i 2010 bli satt av 5 mill. kr av tilsagnsrammen på boligtilskuddet til prosjektering av og investering i heis i eksisterende boligbygg.

Det kan gis boligtilskudd til kommuner til tapsfond for startlån. Det kan unntaksvis, og etter en grundig gjennomgang av den enkelte kommunes låneaktivitet, åpnes opp for å sette av noen midler til tapsfond i 2010.

Post 77 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet, kan overføres (ny)

Tilskuddsordningen er en direkte videreføring av post 78 Kompetansetilskuddet, der formålene knyttet til bolig- og byggkvaliteter er innlemmet. Det opprinnelige kompetansetilskuddet hadde som formål å stimulere til kompetanseheving på både det boligsosiale området og på byggkvalitetsområdet. Departementet ser det som mest hensiktsmessig å dele tilskuddet i to ordninger på to budsjettposter med ulike retningslinjer knyttet til ulike formål, målgrupper og aktiviteter. På denne bakgrunnen er tilskuddet fra 2010 delt i ny post 77 og ny post 78. Dette vil bidra til å skille formålene tydelig og gi en mer målrettet bruk av ressursene. Dette er i tråd med anbefaling i en evaluering av kompetansetilskuddet gjennomført av Asplan Viak.

Mål

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet skal bidra til å heve kompetansen innenfor hovedmål 4 i bolig- og bygningspolitikken.

Tildelingskriterier

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet skal bidra til følgende utviklingsområder:

• kunnskapsutvikling, støtte til forsøksprosjekter og formidling av informasjon om energibruk og miljø- og klimavennlige løsninger i boliger og bygg

• kompetanseutvikling, støtte til forsøksprosjekter og formidling av informasjon om universell utforming, tilgjengelighet og brukbarhet i bolig, bygg og uteområder

• kunnskapsutvikling og formidling av informasjon om bærekraftig byggeskikk

Tilskuddet gis i hovedsak til forsknings- og utredningsprosjekter, utviklings- og forsøksprosjekter og informasjonstiltak. Organisasjoner som arbeider for å sikre personer med nedsatt funksjonsevne gode boforhold, kan også få tilskudd.

Oppfølging og kontroll

Husbanken gir detaljerte føringer for bruken av tildelte midler gjennom tilsagnsbrev.

Det skal rapporteres på hvert tiltak. Med mindre prosjektene inneholder sensitiv personinformasjon, er det en forutsetning at resultatene er offentlige og kan presenteres og videreformidles til brukerne. Rapporter publiseres på Husbankens nettsider.

Budsjettforslag 2010

Tilskuddene gis til prosjekter som kan vare over flere år, og posten har et budsjetteringssystem med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning, jf. boks 3.5.

Opprinnelig post 78 Kompetansetilskudd hadde stikkord «kan overføres». Siden ny post 77 er en direkte videreføring av gammel post videreføres stikkordet på den nye posten.

Det foreslås en tilsagnsramme på 33 mill. kr, med tilhørende bevilgning på 9,9 mill. kr. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 23,1 mill. kr, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Departementet vil fortsatt støtte samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Post 78 Boligsosialt kompetansetilskudd, kan overføres

Posten har endret navn fra Kompetansetilskuddet. Det opprinnelige tilskuddet deles fra 2010 i to poster, jf. omtale under kap. 581, post 77.

Mål

Boligsosialt kompetansetilskudd skal bidra til å heve kompetansen innenfor boligsosialt arbeid og boligsosial politikk, og til å formidle kunnskap mv. om boligmarkedet og offentlig boligpolitikk generelt.

Tildelingskriterier

Boligsosialt kompetansetilskudd skal bidra til følgende utviklingsområder:

• kunnskapsutvikling om boligsosialt arbeid gjennom forskning, utredning og forsøksprosjekter

• boligsosial planlegging og gjennomføring av boligsosial politikk i kommunene

• formidling av kunnskap, gode eksempler, planleggingsverktøy mv. til aktørene på boligmarkedet

• kunnskapsutvikling om boligmarkedet og offentlig boligpolitikk

Tilskuddet gis i hovedsak til forsknings- og utredningsprosjekter, utviklings- og forsøksprosjekter og informasjonstiltak.

Oppfølging og kontroll

Husbanken gir detaljerte føringer for bruken av tildelte midler gjennom tilsagnsbrev.

Det skal rapporteres på hvert tiltak. Med mindre prosjektene inneholder sensitiv personinformasjon, er det en forutsetning at resultatene er offentlige og kan presenteres og videreformidles til brukerne. Rapporter publiseres på Husbankens nettsider.

Rapport

Tilskuddet har frem til og med 2009 omfattet både boligsosiale tiltak og tiltak innenfor bolig- og byggkvalitet. Rapporteringen vil derfor omfatte begge områdene.

Husbanken ga tilsagn for 90 mill. kr i kompetansetilskudd til 328 prosjekter i 2008. Det ble gitt tilsagn om 33 mill. kr til 128 prosjekter som understøtter arbeidet med å forebygge og bekjempe bostedsløshet. 40 pst. av prosjektene som fikk tilsagn om kompetansetilskudd i 2008 gikk til tiltak knyttet til bostedsløshet og boligsosialt arbeid. Videre ble til sammen 29 pst. av midlene gitt til tiltak innenfor innsatsområdene miljø/energi og stedsutvikling, 11 pst. ble gitt til universell utforming og 10 pst. innenfor området velfungerende boligmarked. Mer informasjon om de spesifikke prosjektene er tilgjengelig på Husbankens nettsider, www.husbanken.no.

Som det fremgår av figur 3.9 har bruk av kompetansetilskuddet økt de siste to årene. I 2008 gikk antall prosjekter ned sammenlignet med 2007, men beløpet var høyere. Dette er i tråd med målsettingen om å prioritere utvalgte større prosjekter fremfor mange små prosjekter. I 1. halvår 2009 er det gitt kompetansetilskudd til 113 prosjekter, jf. tabell 3.31. Nærmere 60 pst. av tilsagnsbeløpet er boligsosiale prosjekter som i særlig grad er rettet mot arbeidet med å bekjempe bostedsløshet.

Budsjettforslag 2010

Tilskuddene gis til prosjekter som kan vare over flere år, og posten har et budsjetteringssystem med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning, jf. boks 3.5.

Det foreslås en tilsagnsramme på 69,5 mill. kr. Til dekning av tilsagn gitt i 2008 og 2009 og tilsagn som kommer til utbetaling i 2010, foreslås det en bevilgning på 79,3 mill. kr. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 72 mill. kr, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Post 60 Rentekompensasjon skole- og svømmeanlegg, kan overføres

Mål

Ordningen skal stimulere kommuner og fylkeskommuner til å bygge nye skoleanlegg og rehabilitere og ruste opp eksisterende anlegg. Målet er å sikre at alle elever i grunnskolen og i videregående skole får gode læringsforhold. Ordningen omfatter offentlige svømmeanlegg som skolen bruker i sin undervisning. Regjeringen foreslår å utvide ordningen til også å omfatte rehabilitering av private skoler, jf. omtale under budsjettforslaget.

Tildelingskriterier

Beregning av renteutgiftene skjer med utgangspunkt i et serielån med 20-års løpetid i Husbanken. Kommunene står fritt til å velge om finansiering skal skje med eller uten opptak av lån, og de velger fritt hvilken låneinstitusjon som skal benyttes. Rentekompensasjonsordningen forvaltes av Husbanken, men Husbanken gir ikke lån til disse tiltakene.

Rapport

Kommuner og fylkeskommuner har vist stor interesse for ordningen etter at den ble innført i 2002. Ordningen hadde opprinnelig en forutsatt investeringsramme på 15 mrd. kr. Hele rammen ble faset inn i løpet av ordningens seks første år. I alt 430 kommuner og fylker hadde ved utgangen av 2007 søkt om midler.

Totalt i perioden 2002–2007 fikk 1458 prosjekter fordelt på 1144 skoler innvilget søknad om støtte til dekning av renteutgifter. Bredbånd inngår i 485 prosjekter, og funksjonshemmedes behov er ivaretatt i 734 prosjekter (registrert fra 2003), i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Det ble ikke gitt noen ny investeringsramme for denne ordningen i 2008.

Budsjettforslag 2010

Ordningen ble i statsbudsjettet for 2009 utvidet med sikte på en investeringsramme på 15 mrd. kr fordelt over åtte år. 3 mrd. kr av rammen ble faset inn i 2009. Regjeringen foreslår at ytterligere 2 mrd. kr av rammen fases inn i 2010, jf. forslag til romertallsvedtak VI. Provenyeffekten av dette er på 28 mill. kr.

Det foreslås en samlet bevilgning på posten på 485,3 mill. kr i 2010.

Bevilgningen går til å dekke renteutgifter knyttet til investeringsrammen på 15 mrd. kr som ble gitt i perioden 2002–2007, samt renteutgifter knyttet til de nye investeringsrammene for 2009 og 2010.

Regelverket for ordningen med kompensasjon for utgifter til renter til investeringer i skole- og svømmeanlegg vil bli endret slik at det åpnes for at kommuner og fylkeskommuner kan søke om rentekompensasjon til rehabilitering av skolebygg på vegne av private grunnskoler og private videregående skoler med rett til statstilskudd innenfor sin tildelte ramme. Det skal ikke kunne søkes om rentekompensasjon for investering i nybygg eller svømmeanlegg for private skoler. I regelverket vil det bli innarbeidet krav til søker og vilkår som skal gjelde for bruken av rentekompensasjonsordningen, herunder hvilke typer private skoler med rett til statstilskudd som vil komme inn under ordningen. Videre vil det i regelverket bli presisert at rentekompensasjonen blir stoppet dersom en privat skole blir lagt ned eller ved overdragelse av lokaler til eiere som ikke oppfyller kravene til søker.

Post 61 Rentekompensasjon kirkebygg, kan overføres

Mål

Rentekompensasjon kirkebygg skal stimulere til sikring og bevaring av kirkene, kirkenes utsmykning og inventar. I 2009 ble det åpnet for at også kirker bygd før 1650 kunne motta rentekompensasjon fra denne ordningen.

Tildelingskriterier

Midlene skal gå til sikring og bevaring av kirkebygg, kirkenes utsmykking og inventar. Fredede og verneverdige kirker har høy prioritet. Ordningen omfatter alle menighetskirker i Den norske kirke. Søknad kan fremmes av kirkeeier eller kommune på vegne av kirkeeier. Kompensasjonen beregnes tilsvarende ordningen for skole- og svømmeanlegg med basis i et serielån i Husbanken med 20-års løpetid. Ordningen forvaltes av Husbanken, men Husbanken gir ikke lån til disse tiltakene.

Rapport

Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2005 å bidra til en ekstraordinær innsats for å sette i stand kirkebygg. Det ble vedtatt en investeringsramme på 1 mrd. kr for årene 2005 og 2006. I 2007 ble investeringsrammen økt med 300 mill. kr, til en total ramme på 1,3 mrd. kr. Investeringsrammen ble i 2009 økt med 800 mill. kr, og med ytterligere 400 mill. kr i regjeringens tiltakspakke for 2009, til en total ramme på 2,5 mrd. kr.

Ved utgangen av 2008 har i alt 520 kirkeprosjekter fått rentekompensasjon til utbedring eller bygging av nye kirkebygg. Rentekompensasjonen var fordelt på 356 fredede eller verneverdige kirker, 162 ordinære kirkebygg og 2 nybygg. Utbedring av gulv, tak, vindu og tårn, generell overflatebehandling og utbedring av elektrisk anlegg er de tiltakene som flest søkere ønsker støtte til å gjennomføre.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås en bevilgning på 69,1 mill. kr som vil gå til å dekke renteutgifter for investeringsrammene som ble vedtatt i perioden 2005–2009 på 2,5 mrd. kr.

Post 1 Driftsutgifter

Rapport

I 2008 mottok Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus 465 nye saker, en økning på nesten 30 pst. sammenlignet med 2007. 338 av sakene kom fra Oslo og 127 fra Akershus. 271 av sakene ble avgjort av utvalget, mens det ble inngått forlik i regi av Husleietvistutvalget i 139 saker. 55 saker ble avvist eller trukket, enkelte etter at partene hadde inngått utenrettslig forlik.

I tillegg til klagesakene svarer Husleietvistutvalget på henvendelser om problemer i leieforhold, også utenfor Oslo og Akershus.

Husleietvistutvalget legger stor vekt på rask saksbehandling. Det tok i 2008 i gjennomsnitt 12,5 uker fra mottak av klage til saken var avgjort av utvalget. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid ved forlik var 9,5 uker. Saksbehandlingstiden skyldes i hovedsak tidsbruken ved forkynningen av klagen, prosessveksling mellom partene, samt beramming og avvikling av meklingsmøter. I en del av sakene som blir avgjort med vedtak, er det først holdt meklingsmøte som ikke resulterte i forlik.

I første halvår 2009 ble det mottatt 322 klager, mot 214 på samme tid i 2008, dvs. en økning på 50 pst. Av de mottatte klagene er 149 av sakene ferdigbehandlet per 1. august. Av disse ble 70 avgjort, 47 forlikt og 32 trukket eller avvist. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for de sakene som er ferdigbehandlet er 10 uker for avgjørelser og 7 uker for forlik.

Budsjettforslag 2010

Det forventes en fortsatt økning i saksmengden for Oslo og Akershus. Regjeringen foreslår at det i 2010 blir opprettet nye kontorer i Bergen og Trondheim. Oppretting av de nye kontorene medfører etableringskostnader i oppstartsåret. Det legges opp til at de nye kontorene kan åpne våren 2010.

Det foreslås en bevilgning på 15,1 mill. kr i 2010 til Husleietvistutvalget.

Post 1 Gebyrer

Gebyret for behandling av sak for Husleietvistutvalget følger rettsgebyret, som nå er kr 860. Det foreslås budsjettert med gebyrinntekter på kr 630 000 i 2010, noe som tilsvarer om lag 730 saker.

Post 60 Oppstartingstilskuddet, kan overføres

Tildelingskriterier

For omtale av tildelingskriterier vises det til St.prp. nr. 1 (2003–2004) Kommunal- og regionaldepartementet. Det gis ikke lenger nye tilsagn fra denne ordningen. Det vises til investeringstilskuddet for omsorgsboliger og sykehjemsplasser, jf. kap. 586, post 64.

Rapport

Handlingsplan for eldreomsorgen

De siste tilsagnene til bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser under Handlingsplan for eldreomsorgen ble gitt i 2003. 62 prosjekter med til sammen 1179 enheter fikk utsettelse med ferdigstillelse til sommeren 2008. Av disse har 60 prosjekter som omfatter 1121 enheter blitt ferdigstilt. De to siste prosjektene er kansellert.

Opptrappingsplan for psykisk helse

Opptrappingsplan for psykisk helse har hatt som mål at det skal bygges 3400 boliger. I perioden 1999-2004 ble det i alt gitt tilsagn til 3418 omsorgsboliger i forbindelse med opptrappingsplanen.

I alt 3203 omsorgsboliger, tilsvarende 94 pst. av de godkjente boligene var ferdigstilt ved utgangen av 2008. Av de resterende 215 boligene har 50 fått utsatt ferdigstillelse til 2009. Tilsagn til 165 boliger er kansellert.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås ingen bevilgning på posten. Det vises for øvrig til investeringstilskuddet for omsorgsboliger og sykehjemsplasser, jf. kap. 586, post 64.

Post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag

Tildelingskriterier

Tilskuddsordningen omfatter alle sykehjemsplasser og omsorgsboliger der det er gitt tilsagn om oppstartingstilskudd etter 1. januar 1997 og fram til og med 2004 under handlingsplan for eldreomsorgen og opptrappingsplan for psykisk helse. Ordningen dekker utgifter til renter og avdrag som påløper f.o.m. 1. januar 1998. Maksimalt grunnlag for utregning av kompensasjonstilskudd er kr 455 000 per sykehjemsplass og kr 565 000 per omsorgsbolig.

Rapport

I 2008 ble det utbetalt 1 702 mill. kr i kompensasjonstilskudd. Bevilgningen for 2009 er 1 797 mill. kr.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås en bevilgning på 1 211,1 mill. kr i 2010.

Post 64 Investeringstilskudd, kan overføres

Mål

Formålet med tilskuddsordningen er å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester, uavhengig av alder, diagnose og funksjonshemming. For perioden 2008–2015 er målsettingen å gi tilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

Tildelingskriterier

Målgruppene er personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester, herunder eldre, personer med utviklingshemming og andre med nedsatt funksjonsevne, psykiske og sosiale problemer, rusproblemer og langvarige somatiske sykdommer. Tilskuddet kan gis til bygging, kjøp av sykehjem og omsorgsboliger, ombygging og utbedring av gamle og uegnede bygninger, samt fellesarealer som er nødvendig for å oppnå heldøgnstjenester i eksisterende omsorgsboliger. Tilskuddet kan også gis til bygging av palliative sykehjemsenheter.

For 2009 gis tilskuddet ut fra en anleggskostnad på maksimalt 2,088 mill. kr for en sykehjemsplass eller omsorgsbolig. En sykehjemsplass vil kunne få tildelt maksimalt kr 626 400 per plass (30 pst. av anleggskostnadene). En omsorgsbolig med fellesareal vil kunne få tildelt maksimalt kr 417 600 per boenhet (20 pst. av anleggskostnadene). For utbedring av sykehjemsplasser og omsorgsboliger settes taket noe lavere. Fellesareal som er nødvendig for å yte heldøgnstjenester i eksisterende boliger kan finansieres med inntil 30 pst. av godkjente anleggskostnader.

Det forutsettes at de nye omsorgsboligene og sykehjemsplassene er universelt utformet og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddordningen forvaltes av Husbanken. For å få en god fordeling og kontroll av ressursene er den totale rammen på 12 000 boenheter fordelt med en ramme på hvert fylke, og de årlige tilsagnsrammene fordeles mellom Husbankens regioner. Kommunene må i første omgang sende inn en foreløpig søknad til Husbanken. Denne sender Husbanken videre til fylkesmannen for uttalelse. Fylkesmannen skal vurdere søknaden innenfor det enkelte fylke, og det skal legges vekt på den enkelte kommunes behov og likebehandling mellom kommunene, slik at fordelingen av tilskuddene får en utjevnende effekt når det gjelder kommunale variasjoner. Dersom søknaden prioriteres, vil Husbanken og kommunen samarbeide videre om prosjektet. Deretter må kommunen sende inn endelig søknad til Husbanken som treffer vedtak.

Rapport

I 2008 ga Husbanken tilsagn om 499,4 mill. kr i investeringstilskudd til 1140 boenheter, hvorav 671 sykehjemsplasser og 469 omsorgsboliger. Tilsagnsrammen for 2009 er på 1 305 mill. kr, etter en økning i regjeringens tiltakspakke, jf. St.prp. nr. 37 (2008–2009). Med en gjennomsnittlig tilskuddsutmåling på 25 pst. vil dette kunne initiere 2500 boenheter i 2009. I første halvår 2009 mottok Husbanken søknader om investeringstilskudd som omfatter 519 omsorgsboliger og 633 sykehjemsplasser, i alt 1152 enheter. I samme periode har Husbanken gitt tilsagn om 153,7 mill. kr i investeringstilskudd til 304 boenheter, hvorav 273 sykehjemsplasser og 31 omsorgsboliger.

Budsjettforslag 2010

Posten budsjetteres med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning, jf. boks 3.5. Det foreslås en ny tilsagnsramme på 1 347,5 mill. kr i 2010 som vil bidra til etablering av 2500 nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser i 2010. Det foreslås en bevilgning på 901,25 mill. kr på posten og en tilsagnsfullmakt på 1 715,3 mill. kr, jf. forslag til romertallsvedtak IV. De maksimale tilskuddssatsene prisjusteres for omsorgsboliger til kr 431 000 og for sykehjemsplasser til kr 647 000. Det samlede kostnadstaket heves fra 2,088 mill. kr til 2,157 mill. kr.

Siden ordningen ble etablert i 2008 har søknadsinngangen vært høy. Når det er gjort fradrag for søknader som er trukket eller som har fått avslag, hadde Husbanken ved utgangen av første halvår 2009 til behandling søknader om tilskudd til omlag 3800 boenheter. Søknadsinngangen vil bli fulgt nøye og regjeringen vil løpende vurdere rammen for ordningen og innfasingen av denne.

Post 1 Driftsutgifter

Posten dekker lønn til ansatte, husleie og andre faste utgifter for Statens bygningstekniske etat. På posten bevilges videre utgiftene knyttet til ordningen med sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett. Ordningen med sentral godkjenning skal være selvfinansierende, jf. kap. 3587, post 4 Gebyrer, sentral godkjenning foretak. Posten dekker også kostnadene i forbindelse med driftingen av ByggSøk.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås en bevilgning på posten på 54,1 mill. kr i 2010. Den økte bevilgningen skal bidra til å styrke ordningen med sentral godkjenning av ansvarsrett, bl.a. gjennom nye IKT-investeringer for å tilpasse IKT-systemet til ny plan- og bygningslov. Dette er nødvendig for å følge opp foretakene i sterkere grad og for å effektivisere driften.

Post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling

Posten skal ivareta kunnskapsutvikling og informasjonsformidling som tar hensyn til behovet hos brukerne, i hovedsak byggenæringen, men også i samfunnet for øvrig. Statens bygningstekniske etats program for kompetanseutvikling for bedre eiendomsforvaltning, KoBE, er primært rettet mot bedre vedlikehold av kommunale og fylkeskommunale bygninger. En vesentlig del av KoBE-programmet er eksterne tiltak som støttes med midler fra post 22.

Mål

Midlene på posten skal benyttes til å utvikle ny kunnskap om bygningspolitiske temaer og formidle kunnskapen til sentrale aktører. Midlene skal videre bidra til utvikling av bygningsregelverket.

Tildelingskriterier

Statens bygningstekniske etat skal benytte midlene på posten til utviklingsprosjekter, utredning og informasjon om saker innenfor sitt ansvarsområde. Midlene kan gis til aktørene i bolig- og byggsektoren, forskningsinstitusjoner og til etatens egen kunnskapsoppbygging og informasjonsvirksomhet.

Midlene skal spesielt bidra til:

• god planlegging og gjennomføring av bygningspolitikk i kommunene og i byggenæringen

• kunnskapsutvikling om god byggkvalitet

• kunnskapsutvikling om byggenæringen og om byggesaker

• kompetanseutvikling for bedre eiendomsforvaltning

• formidling av kunnskap, gode eksempler og planleggingsverktøy til aktørene i bolig- og byggmarkedet

Oppfølging og kontroll

Statens bygningstekniske etat gir føringer for bruken av midlene gjennom tilskuddsbrev. Hvert prosjekt rapporteres ved årets slutt. Det forutsettes at resultatene fra prosjektene er åpne og kan presenteres og videreformidles til brukerne. Rapporter publiseres på Statens bygningstekniske etats internettsider.

Rapport

Budsjettforslag 2010

Det foreslås en bevilgning på posten på 17 mill. kr i 2010. Bevilgningen skal bl.a. gå til implementering og informasjonsarbeid som er knyttet til iverksetting av ny plan- og bygningslov. Videre skal Statens bygningstekniske etat benytte midler til utvikling og formidling av kunnskap og erfaringer om reduksjon av byggfeil og kostnader i byggenæringen. Det vil i 2010 bli satt av inntil 5 mill. kr til KoBE-programmet.

Post 4 Gebyrer, sentral godkjenning foretak

Gebyrer dekker alle utgiftene til drift av ordningen med sentral godkjenning av foretak med ansvar for oppgaver i byggevirksomheten. Det skal kompenseres for eventuell merutgift gjennom tiltak på inntektssiden, slik at utgifter og inntekter i ordningen balanserer best mulig, jf. omtale under kap. 587, post 1 Driftsutgifter.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås at gebyrene økes med kr 500 per foretak per år, fra kr 1 400 til kr 1 900. I 2010 er det budsjettert med 28,7 mill. kr i gebyrinntekter. Dette tilsvarer kostnadsnivået for ordningen.

Post 1 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Post 1 Driftsutgifter dekker lønn til ansatte, husleie og andre faste driftsutgifter for Husbanken. Post 45 benyttes til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, bl.a. på utstyrs- og systemsiden på IT-området.

Husbanken har 340 årsverk, herav 59,8 pst. kvinner. Husbanken har hovedkontor i Drammen og regionkontorer i Hammerfest, Bodø, Trondheim, Bergen, Arendal og Oslo.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås en bevilgning på 308,55 mill. kr til Husbankens driftsbudsjett i 2010.

Husbanken moderniserer sitt IKT-system i forbindelse med bl.a. overgang til elektronisk lånesaksbehandling. Systemet for bostøtten må også tilpasses bostøttemodellen. Videre kommer Husbanken til å jobbe med e-dialog. Det foreslås derfor en bevilgning på 15,4 mill. kr på kap. 2412, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Endringer i budsjettering og regnskapsføring av lånepostene i Husbanken

Regjeringen har vurdert nåværende praksis og behov for å etablere felles løsninger for kapitalforvaltning og regnskapsføring i forvaltningsenhetene Statens lånekasse for utdanning, Husbanken og boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, og foreslår på bakgrunn av dette enkelte endringer i budsjetteringen og regnskapsføring av lånepostene for disse enhetene. Disse forvaltningsenhetene administrerer på vegne av staten statlige utlån etter regler og forutsetninger fastsatt av Stortinget. Renteinntekter på utlånene tilføres staten sentralt på egne kapitler i statsbudsjettet/statsregnskapet.

Siden forvaltningsenhetene ikke har noen «egne» innlån eller midler til disposisjon, må driften, rettighetsbasert rentestøtte og ettergivelse, og eventuelle tap dekkes av staten selv. Dagens budsjettsystem forutsetter at forvaltningsenhetene skal sørge for at alle utlånte midler med fastsatte renter betales tilbake til staten. Dette innebærer at den enkelte forvaltningsenheten må tilføres ulike tilskudd fra staten for å kunne dekke tap/kostnader på utlånene, slik at forvaltningsenheten deretter skal kunne tilbakebetale staten alle utestående fordringer med renter. Se Gul bok., kap. 9.4 (Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet) for informasjon som gjelder de tre forvaltningsenhetene. Nedenfor presiseres hvilke forslag til endringer som gjelder Husbanken.

I statsbudsjettet for 2010 er følgende lagt til grunn:

• Renteinntekter budsjetteres og regnskapsføres ut fra opptjente renter basert på kalenderåret. Rentestøtte beregnes og bokføres parallelt med opptjente renteinntekter. Under hver enkelt post redegjøres det for sammenhengen mellom opptjente og innbetalte renter. Alle kostnader og andre inntekter føres etter kontantprinsippet.

• Husbanken vil ha en tilskuddspost (70-post) for å dekke tap/kostnader knyttet til manglende innbetaling fra kundene i budsjetterminen. Under hver post vil det bli redegjort for hva som vil gå til dekning av manglende avdrag og opptjente renter i inneværende budsjettermin. Dagens grunnfond og risikofond avvikles, jf. forslag til romertallsvedtak IX.

De foreslåtte regnskapsmessige endringene har ingen økonomisk betydning for staten i seg selv, da det ikke foreslås noen konkrete endringer av nåværende utlånsvilkår. Forslagene gir imidlertid en mer systematisk og bedre sammenstilling av økonomisk informasjon, som igjen vil kunne gi bedre styringsinformasjon i fremtiden. Endringen i budsjetteringen endrer ikke Husbankens lånevirksomhet som sådan, og lånesaksbehandling og utlånsvirksomhet vil fortsette som tidligere.

Overgangseffekter

I forbindelse med tilrettelegging for en mer helhetlig og lik framstilling av statlige utlån vil det oppstå visse budsjettekniske overgangseffekter. Grunnet overgang til systematisk føring av opptjente renter basert på kalenderåret, vil det for Husbanken oppstå en engangseffekt knyttet til én måneds renteinntekt. Husbanken har i statsregnskapsrapporteringen periodisert renter basert på 12-månedersperioden fra 1. desember til 30. november. En omlegging til å følge kalenderåret vil anslagsvis tilsvare en økning på 290 mill. kr i påløpte renter, og medføre økt bokført verdi av utlånsmassen i Husbanken per 1. januar 2010. Denne engangseffekten er av ren regnskapsmessig art, og har ikke innvirkning på statens reelle økonomiske situasjon.

Det foreslås at slike engangseffekter håndteres via statens sentrale balansekonto (konto for forskyvning i balansen). Dette av hensyn til konsistens i budsjett og regnskap, sammenlignbarhet mellom årene og lik behandling av omleggingen for alle forvaltningsenhetene for statlige utlån. Det foreslås at dette gjennomføres ved at inngående balanse for Husbankens totale utlån i statsregnskapet for 2010 reguleres i samsvar med det som er totale utlån ved utgangen av 2009, basert på det endrede føringsprinsipp. En slik regulering av inngående balanse i statsregnskapet per 1. januar 2010 vil kreve egen fullmakt fra Stortinget, jf. forslag til romertallsvedtak VIII.

Husbanken har fram til 2009 ikke hatt noen bevilgning knyttet til tap på utlån, men har belastet et eget risikofond for realiserte tap i løpet av året året. Risikofondet var per 31. desember 2008 bokført med 58,1 mill. kr i kapitalregnskapet. Som følge av endret budsjettering av tap på utlån i Husbanken fra 2010, ved at en årlig tapsbevilgning på post 71 stilles til rådighet, vil det ikke lenger være behov for å opprettholde Husbankens risikofond. Det foreslås derfor at risikofondet avvikles per 1. januar 2010. En avvikling av risikofondet har karakter av en regnskapsteknisk omlegging og vil ikke innebære noen budsjettmessige konsekvenser.

Husbanken har også et grunnfond på 20 mill. kr. Grunnfondet er bokført i kapitalregnskapet og har ikke vært underlagt noen regulering, bevegelse, eller hatt noen praktisk betydning de senere år. Husbanken representerer et ordinært statlig forvaltningsorgan for statlige utlån, og inngår på vanlig måte i statens konsernkontoordning. Et grunnfond av nevnte størrelse og art fremtrer som mindre hensiktsmessig gitt Husbankens nåværende oppgaver og tilknytning til staten, og fondet foreslås derfor avviklet per 1. januar 2010.

Det foreslås at Husbankens grunnfond på 20 mill. kr og rest bokført verdi av risikofondet per 1. januar 2010 reguleres mot konto for forskyvning av balansen, jf. forslag til romertallsvedtak IX. Det legges til grunn at ny lov om Husbanken trer i kraft fra samme tidspunkt, og erstatter gammel lov fra 1946. Tidligere bestemmelser om henholdsvis grunnfond og risikofond er ikke videreført i den nye loven, og er følgelig ikke til hinder for gjennomføring av de foreslåtte regnskapstekniske transaksjoner i kapitalregnskapet.

Mer enhetlig rammeverk for faste og flytende renter i Husbanken

Regjeringen foreslår et mer enhetlig rammeverk for fastsetting av flytende og faste renter i statlige utlånsordninger i Statens lånekasse for utdanning, Husbanken og boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Se Gul bok (Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet) for informasjon som gjelder de tre forvaltningsenhetene. Nedenfor presiseres forslagene til endringer for Husbanken.

For fastsetting av flytende renter i Husbanken foreslås observasjonsperioden endret fra tre til to måneder. Ny rente trer i kraft to måneder etter endt observasjonsperiode. Observasjonsperiodene blir de samme som for observasjonsperiodene for normrenten, altså fra 1. januar til 1. mars osv. Det betyr at den flytende renten i Husbanken kan bli endret seks ganger i året mot tidligere fire ganger. Ny flytende rente fra 1. januar 2010 for utlån i Husbanken vil dermed ta utgangspunkt i observerte renter fra september og oktober 2009. Kortere observasjonsperiode og raskere renteendringer av flytende rente gjør at statsrentene i større grad følger utviklingen i markedsrentene.

Ny fastrente foreslås å tre i kraft en måned etter endt observasjonsperiode. Det vil si at fastrentene fra 1. januar 2010 er beregnet ut fra observasjoner i november 2009. Kundene i Husbanken må med bindende virkning bestemme seg 21 dager etter endt observasjonsperiode. Ved videreføring av fastrenteavtaler må kunden bestemme seg innen 24 dager etter endt observasjonsperiode. I dag er tidsfristene kundene har til å bestemme seg med juridisk bindende virkning, til dels svært lange – 90 dager samt en angrefristordning på ytterligere 90 dager i Husbanken. Kortere tidsfrister hindrer at enkelte låntakere kan oppnå utilsiktede fordeler.

Nye flytende renter og fastrenter i Husbanken foreslås gjennomført med virkning fra 1. januar 2010.

Beregning av over- og underkurs ved overgang fra fast til flytende rente gjøres i samsvar med § 10 i forskrift til Finansavtaleloven om låneavtaler av 11. februar 2002.

Konkrete definisjoner og metodebeskrivelser for beregning av fast og flytende rente legges ut på www.husbanken.no sammen med kvalitetssikrede renteobservasjoner av fast og flytende rente. Med utgangspunkt i renteobservasjonene beregnes en årlig effektiv rente og aktuelle nominelle renter etter betalingsfrekvens. Dette gir mulighet for at hver enkelt låntaker selv kan kontrollere at renten som betales er korrekt.

Post 70 Tilskudd til Husbankens risikofond

Risikofondets midler har fram til nå blitt benyttet til å dekke nettotap på Husbankens utlånsvirksomhet, det vil si tap der tilbakeføringer er trukket fra. Husbankens risikofond vil bli avviklet fra 2010, jf. forslag til romertallsvedtak IX. I stedet foreslås det at tap skal dekkes ved en årlig bevilgning til å dekke tap i bevilgningsåret, som er mer på linje med hva praksis er i for eksempel Statens lånekasse. Se omtale av post 71 Tap på utlånsvirksomhet.

Post 71 Tap på utlånsvirksomhet (ny)

Det foreslås å opprette en ny post som skal dekke tap på lånevirksomheten i bevilgningsåret. Husbankens risikofond foreslås avviklet fra 2010, jf. omtale under post 70 Husbankens risikofond. Den nye posten vil omfatte tap på hovedstol og samlet opptjente, ikke betalte renter, samt årets renter fra tap, se tabell 3.33.

Lån til kommuner og prosjekter med kommunal garanti har høyest sikkerhet. Her er det ikke konstatert tap i de siste fem årene. Det er heller ikke forventet noe tap for denne risikogruppen for perioden 2009–2010. Startlån til kommunene er også relativt lite tapsutsatt. Det viser historiske data over tap som Husbanken har dekket. Eksisterende ordning baserer seg på tapsdeling 25/75 pst. mellom kommune og stat. Dersom tapet er mindre eller lik 25 pst. av restgjelden er det kommunen som tar hele tapet. Alt tap utover dette dekkes av staten. Det pågår et prøveprosjekt med en 50/50 tapsdeling mellom stat og kommuner. Her dekkes tapet likt mellom stat og kommuner fra første tapte krone. Tap på startlån i 2009 og 2010 er antatt likt gjennomsnittet for de fem foregående årene.

For lån til personkunder anses tapsrisikoen å være relativt moderat. Mislighold og tap har vært synkende de siste fem årene. Ut fra relativt lave regnskapstall i 1. halvår 2009 holdes foreløpig tapsanslaget i 2010 på et moderat nivå.

Det er usikkerhet knyttet til tap for nystiftede, frittstående borettslag med høy fellesgjeld. Husbanken har en utlånsmasse knyttet til finansiering av borettslag på om lag 33 mrd. kr. Av dette er det kun utlån på 300 mill. kr (174 boliger) som har høy risiko for tap, dvs. under 1 pst. av utlånsmassen. Disse prosjektene har ikke husleieforsikring, og vil bli særlig fulgt opp fra Husbanken.

Lån til barnehager uten kommunal garanti har ikke vært tapsutsatt de siste årene. Det er usikkerhet knyttet til tapsrisikoen i årene som kommer.

Behov for bevilgning på denne posten i 2010 anslås å utgjøre totalt 25 mill. kr. Samlet utlånsportefølje vil bli rundt 109 mrd. kr, og tapet er dermed anslått til 0,23 promille.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås en bevilgning på 25 mill. kr for å dekke tap i bevilgningsåret på Husbankens lånevirksomhet.

Post 72 Rentestøtte

Posten omfattet til og med 2009 eldre særvilkårslån som har en rentesats på ett prosentpoeng under gjeldende rente i Husbanken og lån med renteavtaler. Videre kommer forsinkelsesrenten som et fratrekk på denne posten. I 2008 utgjorde rentestøtten 21 mill. kr. I 1. halvår 2009 var det postert 10,6 mill. kr på posten.

Som følge av ny budsjetteringsmodell omfatter posten fra 2010 kun eldre særvilkårslån som har ett prosentpoeng lavere rente enn ordinære lån. Rentestøtten beregnes og bokføres parallelt med opptjente renteinntekter.

Budsjettforslag 2010

Regjeringen foreslår en bevilgning på 18 mill. kr til rentestøtte.

Post 90 Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning

Posten omfattet til og med 2009 utbetalinger av nye lån og lån til rentestøtte. Regnskapstallet ble for 2008 12 177 mill. kr mot 12 031 mill. kr i 2007. Både i 2007 og 2008 hadde Husbanken høye utbetalinger av nye lån i forhold til tilsagnsrammene. Dette skyldes en relativt gunstig husbankrente samt et etterslep av utbetalinger fra tidligere års tilsagnsrammer.

I første halvår 2009 ble det utbetalt 7 199 mill. kr. Fra 2010 foreslås det at posten i tillegg til utbetalinger av nye lån også skal omfatte lån til opptjente, men ikke betalte renter fra kundene, se tabell nedenfor. Videre foreslås det at rentestøtten ikke lenger skal inngå i denne posten. Det er budsjettert med 14 008,1 mill. kr på posten.

¹ Kvotebelastede lån. Hoveddelen av midlene til startlån blir fordelt til kommunene i 1. kvartal, noe som forklarer den store andelen i 1. halvår 2009.

Husbankens statistikksider gir detaljert informasjon om bruken av lånemidlene helt tilbake til 1997, se www.husbanken.no/statistikk.

Husbankens låneramme

Endringene i kredittmarkedet medførte økt etterspørsel etter alle Husbankens låneordninger i 2008. Medieoppslag om startlånet, samt målrettet oppfølging fra Husbanken til kommunene, har gitt økt etterspørsel etter startlånet. Etterspørselen etter husbanklån har økt også i 2009.

Det ble gitt tilsagn for 12,4 mrd. kr eller 95 pst. av Husbankens låneramme på 13 mrd. kr i 2008. Dette er en markert økning sammenlignet med 2007, da det ble gitt tilsagn for om lag 11 mrd. kr eller 85 pst. av lånerammen på 13 mrd. kr.

Høsten 2008 så det ut til at hele lånerammen ville bli disponert fullt ut. Forbruket mot slutten av året ble imidlertid noe mindre enn forventet. Dette skyldes trolig at utfasing av statsobligasjoner til bankene mot sikkerhet i boligkredittobligasjoner for å bedre tilgangen til kreditt, reduserte risikopåslaget og bedret den generelle markedssituasjonen i kredittmarkedet ved slutten av 4. kvartal.

Interessen for barnehagelån var stor i 2008. I alt godkjente Husbanken lån for 7954 nye barnehageplasser i fjor. Det er 24 pst. flere enn i 2007. Det samlede lånebeløpet til barnehager var i underkant av 2,2 mrd. kr i 2008. Dette er en økning på 39 pst. sammenlignet med 2007.

Regjeringen foreslår at Husbankens utlånsramme settes til 15 mrd. kr i 2010, jf. forslag til romertallsvedtak V. Husbanken skal supplere kredittmarkedet og gi lån til formål som er samfunnsøkonomisk og fordelingspolitisk ønskelige. Husbanken gir lån til vanskeligstilte husstander og til boliger som tar hensyn til bl.a. miljø og universell utforming. I tillegg skal Husbanken gi lån til utbedring eller oppføring av boliger i distriktene og til barnehager. Startlånet er et godt virkemiddel for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet, og regjeringen vil at startlånet skal ha prioritet innenfor lånerammen også i 2010.

Rentenivået i Husbanken

Den flytende renten i Husbanken steg forholdsvis jevnt fram til første kvartal 2009, da den nådde en topp på 6,3 pst. Siden 2005 utgjorde den samlede renteøkningen nøyaktig 4 pst. Som følge av fallet i styringsrenten har den flytende renten gått markert ned i siste del av 2009. Husbankens flytende rente er henholdsvis 5,4 og 3,1 pst. i 2. og 3. kvartal 2009 og vil bli 2,3 pst. i årets siste kvartal. Samtidig har rentesituasjonen blitt mer normalisert ved at fastrentene i Husbanken igjen er høyere enn den flytende renten. Ved utgangen av 3. kvartal 2009 vil 5-års fastrente bli 3,9 pst. Tilsvarende vil renten bli 3,1 og 4,7 prosent for lån med henholdsvis 3- og 10-års fastrente. Fra 1. juli 2009 kan Husbanken også tilby lån med 20 års fastrente. I september 2009 er denne fastrenten 4,9 pst.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås en bevilgning på kap 2412, post 90 på 14 008,1 mill. kr. Bevilgningen skal dekke utbetaling av nye lån og utlån til opptjente, men ikke betalte renter.

Post 1 Gebyrer m.m.

Etableringsgebyr til dekning av kostnader for etablering av lån, samt dekning av kostnader i forbindelse med stikkprøvekontroller er kr 600. Forvaltningsgebyr for terminvarsler er satt til kr 30 per betalingstermin. Kundene kan velge mellom 2, 4 eller 12 forfall i året. Ved inngangen til 2009 forvaltes om lag 71 500 lån. Det var en nedgang på 3500 lån i løpet av 2008.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås en bevilgning på 19,4 mill. kr.

Post 11 Tilfeldige inntekter

På denne posten blir det inntektsført tilfeldige inntekter som forsinkelsesrente, tilbakebetalte tilskudd og andre tilfeldige inntekter.

Post 90 Avdrag

Posten omfatter til og med 2009 mottatte avdrag, tap og rentestøtte. Dette følger av prinsippet om bruttobudsjettering. Fra 2010 foreslås det å følge prinsippet om budsjettering av opptjente renter med kalenderåret som budsjettperiode. I posten inngår da foruten ordinære og ekstraordinære avdrag også tilbakebetaling av opptjente, ikke betalte renter og tap, se tabell 3.38.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås en bevilgning på 8 964,4 mill. kr.

Post 80 Renter

Posten omfatter til og med 2009 mottatte renter fra kunder og beregnet rentestøtte. Fra og med 2010 foreslås det at posten også skal omfatte opptjente ikke betalte renteinntekter, se detaljert oversikt i tabellen nedenfor.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås en bevilgning på 3 856,7 mill. kr.