Del 3
Omtale av særlige temaer

4 Omtale av særlige temaer

4.1 Fornying, organisasjons- og strukturendringer i offentlig sektor

Fornying i kommunal sektor

Regjeringens mål er en sterk kommunal sektor som tar ansvar for sentrale velferdstjenester. Alle kommuner skal ha forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Gode velferdstjenester skal være uavhengig av bosted.

Kommunal sektor forvalter en stor del av fellesskapets ressurser. Dette stiller store krav til sektoren. Kommunal sektor driver et kontinuerlig fornyingsarbeid for å forbedre sine tjenester og sin forvaltning, både med tanke på å effektivisere sin virksomhet, heve kvaliteten og for å bli enda mer åpne og demokratiske organisasjoner. De demografiske endringene gir kommunesektoren utfordringer når det gjelder å opprettholde og tilpasse tjenestetilbudet og rekruttere arbeidskraft. Det blir om få år et stort behov for tilførsel av arbeidskraft og riktig kompetanse. En av sektorens viktigste utfordringer framover vil derfor være å iverksette en offensiv arbeidsgiverpolitikk. Økt sentralisering fører til nedgang i folketallet i flere kommuner. Mange kommuner vil få utfordringer med å rekruttere nok arbeidskraft, beholde og utvikle riktig kompetanse og dermed fylle alle sine roller. De demografiske og strukturelle utfordringene forsterkes ytterligere av økende forventninger, etterspørsel og kvalitetskrav til de kommunale tjenestene fra mer individualiserte, bevisste og mobile innbyggere.

Den demografiske og epidemiologiske utviklingen fører også til at det er nødvendig med økt samhandling og tydeliggjøring av ansvarsfordeling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Regjeringens samhandlingsreform (St.meld. nr. 47 (2008–2009)) skal bidra til å sikre framtidige helse- og omsorgstjenester som svarer på pasientens behov for koordinerte tjenester. I forbindelse med forebygging av sykdomsforløp er det viktig at kommunene kommer inn på et tidlig tidspunkt. Kommunene vil kunne se disse tjenestene i sammenheng med øvrige kommunale tjenester. Enkelte kommuner har alene eller i samarbeid med nabokommuner etablert institusjoner og prosjekter som bidrar til at syke unngår sykehusinnleggelse eller at kronisk syke må reise over lange avstander for å få behandling.

De samlede utfordringene for kommunesektoren framover er store. Mange kommuner står i tillegg ovenfor en krevende økonomisk situasjon. Det er derfor viktig at kommunene prioriterer god økonomistyring, effektiv bruk av ressurser og forvaltning av verdier som gir god økonomi på lang sikt.

Kommunesektoren har selv hovedansvaret for egen utvikling og omstilling. På bakgrunn av de utfordringene som sektoren står overfor, er det spesielt viktig at kommunene prioriterer et systematisk arbeid med kvaliteten i tjenestene, i tillegg til helhetlig styring og utvikling innenfor den enkelte kommune. Det er også viktig at kommunene utnytter potensialet som ligger i samarbeid over kommunegrensene. Det er avgjørende at kommunene synliggjør at de kan levere tjenester av god kvalitet på en effektiv måte for å sikre en fortsatt oppslutning om velferdssamfunnet og det kommunale selvstyret. Det gjøres et omfattende arbeid fra mange instanser for å utvikle kvaliteten i kommunesektoren. Regjeringen støtter opp om lokalt utviklingsarbeid gjennom flere tiltak og prosjekter. En hovedsatsing på dette området har vært Kvalitetskommuneprogrammet (www.kvalitetskommuner.no) som er forankret i en avtale fra oktober 2006 mellom staten, kommunesektoren og arbeidsgiverorganisasjonene om kvalitetsforbedring i kommunesektoren. I Kvalitetskommuneprogrammet står kvalitet i møtet med innbyggeren og reduksjon av sykefravær i sentrum. 138 kommuner deltar i programmet. Selv om programmet avsluttes i 2010, er det viktig at kommunene tar med seg erfaringene fra programmet i sitt videre arbeid. Kvalitets- og fornyingsarbeid er en kontinuerlig prosess hvor resultater gjør seg gjeldende på bakgrunn av langsiktig og systematisk arbeid.

I kommunenes arbeid med kvalitetsutvikling er det behov for å måle kvalitet. Mange kommuner har behov for informasjon om kvaliteten, utover de objektive kvalitetsindikatorer som KOSTRA gir, for å kunne ivareta innbyggerperspektivet i tjenesteutviklingen. Brukerundersøkelser i kommunene bør være ett av flere nødvendige elementer i et kvalitetsmålingssystem. Undersøkelsen om kommunal organisering som Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) gjorde for departementet i 2008, viser at kommuner og fylkeskommuner i økende grad har innført tiltak for å få innbyggere, næringsliv og lokale organisasjoner i tale. Kommunenes utviklingsarbeid synes å være mer utadrettet enn tidligere.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet har i 2009 utarbeidet og iverksatt en nasjonal innbyggerundersøkelse som skal måle tilfredshet med offentlige tjenester, også de kommunale. Den nye innbyggerundersøkelsen er først og fremst en utvalgsundersøkelse for statlige myndigheter da resultatene ikke kan brytes ned på kommune- eller virksomhetsnivå. Resultatene fra undersøkelsen vil bli brukt for å følge utviklingen i innbyggernes forventninger og tilfredshet med myndighetsutøvelsen og kvaliteten på offentlige tjenester.

På grunnlag av utfordringene sektoren står overfor, vektlegger regjeringen betydningen av helhetlig styring og utvikling i den enkelte kommune. Et viktig premiss for å lykkes i lokalt fornyingsarbeid er at lokalpolitikerne setter seg selv i førersetet og bidrar til å legge til rette for samfunnsansvarlig drift. Fornyingsarbeidet bør ha et klart innbyggerperspektiv, høy etisk standard og bevissthet om miljøkonsekvenser. I tillegg er det spesielt viktig med en offensiv arbeidsgiverpolitikk med fokus på lavt sykefravær, reduksjon av uønsket deltid og med strategier for å rekruttere og beholde arbeidskraft.

Utvikling av kommunenes samfunnsutviklerrolle mer generelt er også viktig i sammenheng med det lokale fornyingsarbeidet. Samfunnsutviklerrollen til kommunene handler om å utvikle det lokalpolitiske handlingsrommet for å drive offensiv lokalsamfunnsutvikling med hele lokalsamfunnet som oppdragsgiver og med innbyggere, organisasjoner og næringsliv som partnere. Kommunen har en lederrolle som lokal samfunnsutvikler og har lange tradisjoner for å påta seg denne oppgaven. Regjeringen ønsker å bidra til å styrke kommunens rolle som samfunnsutvikler.

Fornying i bolig- og byggesektoren

Husbanken har i 2009 fullført en teknisk modernisering av bostøttesystemet, og det er fortsatt tilpasninger som følge av nytt regelverk for bostøtte fra 1. juli 2009. I tråd med Husbankens IKT-strategi for 2008–2010 og IKT-handlingsplan arbeides det med strategi og utvikling av relevante eDialogtjenester for Husbankens kunder. Husbanken arbeider med å utvikle modeller og verktøy som skal bidra til at de økonomiske virkemidlene utnyttes mer effektivt.

Ordningen med sentral godkjenning for foretak legges om etter ny plan- og bygningslov. Lovendringen vil bl.a. føre til en ny inndeling i godkjenningsområder og obligatorisk sentral godkjenning av alle kontrollforetak. Statens bygningstekniske etat vil foreta nye IKT-investeringer for å tilpasse IKT-systemet til ny plan- og bygningslov. Dette er nødvendig for å effektivisere driften og for å følge opp foretakene i en sterkere grad.

Organisasjonsendring på det distrikts- og regionalpolitiske området

En ny virksomhet knyttet til det distrikts- og regionalpolitiske området, Distriktssenteret – Kompetansesenter for distriktsutvikling, ble etablert i 2008. Distriktssenteret er et forvaltningsorgan under Kommunal- og regionaldepartementet og har kontorer på Alstahaug, i Sogndal og Steinkjer. Overordnet mål for senteret er å være en kunnskaps- og erfaringsbase og støttespiller for helhetlig og bærekraftig utviklingsarbeid i distriktsområder og støtte opp om lokal utviklingskraft og initiativ. Distriktssenteret har per 1.9.2009 20 ansatte og er i full drift.

4.2 Om oppfølging av anmodningsvedtak

Vedtak nr. 137, 10. desember 2008

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at storbymidlene til psykisk helse ikke innlemmes i inntektssystemet fra 2009. »

Regjeringen fulgte opp vedtaket i St.prp.nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009. I revidert budsjett 2009 ble 56,1 mill. kr overført fra Kommunal- og regionaldepartementets budsjett kap. 571 Rammetilskudd, post 60 Innbyggertilskudd til kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse, post 62 Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Vedtak nr. 281, 24. mars 2009

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en revisjon av begrepsbruken i den nye bygningsloven slik at den blir mer hensiktsmessig og i samsvar med innarbeidet begrepsbruk i næringen (jf. Innst. O. nr. 50).»

Det framgår av Innst. O. nr. 50 (2008–2009) punkt 1.2 at foranledningen for anmodningen er at det under kommunal- og forvaltningskomiteens behandling av Ot.prp. nr. 45 (2008–2009) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (byggesaksdelen) ble påpekt av Byggenæringens Landsforbund (BNL) at det i loven er brukt til dels kompliserende begreper.

Kommunal- og regionaldepartementet forstår Stortingets vedtak slik at det særlig er begrepsbruken i forbindelse med omtale av godkjenningsordningen som ønskes gjennomgått.

Både i plan- og bygningsloven og i utkastet til forskrift til plan- og bygningsloven om byggesak brukes begrepene «tildeling av ansvarsrett», «lokal godkjenning» og «lokal godkjenning for ansvarsrett». Innholdsmessig er disse begrepene synonymer, og de innebærer at kommunen skal vurdere foretakenes system og organisering med hensyn til kvalifikasjoner før foretaket tildeles ansvarsrett for det aktuelle tiltaket.

Departementet har forklart begrepsbruken i lov og forskrift i høringsnotatet som ble sendt på høring 23. juni 2009, og begrepsbruken vil bli ytterligere forklart i veiledninger.

Departementet finner det ikke hensiktsmessig med en ny lovprosess nå, men vil foreta en gjennomgang av begrepsbruken vedrørende bestemmelsene om godkjenning ved første lovrevisjon av plan- og bygningsloven.

Vedtak nr. 282, 24. mars 2009

«Stortinget ber Regjeringen gi forskrift med hjemmel i plan- og bygningsloven § 31-4 om kommunenes adgang til å gi pålegg om sikring, istandsetting og vedlikehold av bevaringsverdige bygninger. Forskriften skal fortrinnsvis iverksettes samtidig med loven (jf. Innst. O. nr. 50).»

Kommunal- og regionaldepartementet har nå igangsatt arbeidet med den nevnte forskrift i samarbeid med Miljøverndepartementet. Det tas sikte på å sende utkast til forskrift på høring i løpet av høsten 2009, med sikte på iverksettelse samtidig med resten av byggesaksdelen av loven.

4.3 Om oppgavene og rollene til fylkesmannen

Rollefordeling og oppgaver

Fylkesmannen utfører oppgaver på mange av fagområdene som ligger til departementet. Ved å føre tilsyn og behandle klager skal fylkesmannen medvirke til å sikre at det i kommunale vedtak blir tatt hensyn til den enkelte innbyggers rettssikkerhet. Fylkesmannen har innenfor Kommunal- og regionaldepartementets ansvarsområde ansvar for tverrsektoriell samordning av statlige styringssignaler rettet mot kommunesektoren og for samordning i forholdet mellom regional statsforvaltning og kommunene. Denne samordningen er viktig for å ta vare på og videreutvikle et levedyktig lokalt folkestyre innenfor rammen av nasjonale mål. Fylkesmannen har viktige roller både som veileder og kontrollør overfor kommunene, særlig knyttet til kommuneøkonomien og ulike juridiske spørsmål. Det er viktig at fylkesmannsembetet opptrer samordnet i kontakten med kommunene. Samordningsansvaret innebærer også at fylkesmannen medvirker til at tilbakemeldinger fra kommunene om statlig politikk blir formidlet videre til sentrale myndigheter. Dette er særlig viktig når nye statlige reformer igangsettes.

Fylkesmannen har en lovfestet rolle som samordner av statlig tilsynsvirksomhet rettet mot kommunene, jf. kommuneloven kapittel 10 A. Praktiske forhold rundt tilsyn og tilsynenes bruk av reaksjoner skal samordnes, bl.a. for å legge til rette for vurdering og diskusjon om de påleggene som tilsynene gir. Det er et mål å unngå at tilsyn på en sektor gir utilsiktede konsekvenser på andre sektorer.

Fylkesmannen har ansvar for å fordele skjønnstilskudd. Det er gitt rom for variasjon i fylkesmannens arbeid med tildeling av skjønnsmidler, slik at tildelingene kan tilpasses de lokale forholdene i hvert fylke. Innenfor dette rommet har departementet gitt retningslinjer for å sikre nødvendig samordning, bl.a. på fornyingsområdet. Fylkesmannen skal stimulere til lokalt omstillings- og fornyingsarbeid og medvirke til å skape kultur for omstilling i kommunene. Gjennom skjønnsmidlene kan fylkesmannen finansiere prosjekter i både interkommunal samarbeid og i enkeltkommuner.

Fylkesmannen skal veilede kommunene i økonomisk planlegging og forvaltning. Kommuner med økonomisk ubalanse og store innsparingskrav skal følges opp spesielt. Embetene skal derfor ha tilstrekkelig kompetanse for å kunne bistå kommunene i spørsmål om kommuneregnskapet og det arbeidet som skjer i regi av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk. Fylkesmannen skal bidra til veiledning av kommunene ved innrapportering av økonomi- og tjenestedata og har også en viktig oppgave med å stimulere til bruk av KOSTRA-data som styringsinformasjon. I forbindelse med informasjonsarbeidet knyttet til rapporteringsfristene i KOSTRA vil det være viktig for fylkesmannen å bidra til at kommunene rapporterer mest mulig komplett innen hovedfristen 15. februar. Departementet ønsker at fylkesmennene skal gi økt oppmerksomhet til kommuner som har havnet i økonomisk ubalanse som følge av finanskrisen.

Fylkesmannen har en viktig oppgave i å veilede kommunene i regelverket om avvikling av stortingsvalg og kommune- og fylkestingsvalg.

Fylkesmannen behandler klagesaker og enkelte saker i første instans med hjemmel i plan- og bygningsloven, boliglovene og ekspropriasjonsloven. Sakene har stor betydning for byggevirksomheten i kommunene, og de angår enkeltmenneskers rettsstilling direkte.

Fylkesmannen har ansvar for å ivareta og formidle nasjonale mål for bygningspolitikken. Fylkesmannen skal bidra til å sikre at saksbehandling og vedtak i kommunene tar hensyn til den enkeltes krav om informasjon, rettssikkerhet og likebehandling, og at de ellers er i overensstemmelse med god forvaltningsskikk. Fylkesmannen skal i 2010 prioritere å arbeide for en god og effektiv byggeprosess og for god kvalitet i det bygde miljø ut fra hensynene til klimautfordringene og nye energikrav, samt prinsippene om universell utforming. I dialogen med kommunene bør fylkesmannen vektlegge betydningen av tilstrekkelig og tilrettelagt boligbygging.

Det er et mål at bostedsløse skal tilbys trygge og gode boligløsninger framfor bruk av midlertidige botilbud. Mange frivillige aktører har både kompetanse og ressurser som kan komme dette arbeidet til nytte, og fylkesmannens oppgave er bl.a. å legge til rette for et aktivt samarbeid mellom kommuner og frivillige aktører. Gjennom arbeidet med å bekjempe og forebygge bostedsløshet har fylkesmenn sammen med Husbanken arrangert kommunenettverk for bl.a. erfaringsutveksling. Dette arbeidet fortsetter i 2010.

Regjeringen og KS inngikk i 2007 en ny samarbeidsavtale om boligsosialt arbeid. Avtalen er et videreutviklet samarbeid fra forrige avtale som omhandlet tiltak for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Den nye avtalen trådte i kraft 1. januar 2008 og skal gjelde ut 2010. Målet med avtalen er å bidra til å utvikle rammebetingelser og tiltak som bidrar til at personer som ikke selv er i stand til det, skal få hjelp til å skaffe seg og beholde en bolig.

Fylkesmannen prioriterer kommunenes søknader om investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser før Husbanken fatter endelig vedtak i søknaden.

Fylkesmannen skal samordne bidragene fra statlige myndigheter i arbeidet med regional utvikling. Viktige områder for samordningen er utvikling av næringsvirksomhet og tjenestetilbud av ulike slag, i tillegg til miljø- og naturforvaltning. Det er en sentral politisk målsetning å få ulike bidragsytere til å utforme felles strategier for regional utvikling sammen med andre aktører i det regionale partnerskapet. Fylkesmannen skal sørge for at statlige organer deltar aktivt i arbeidet med fylkesplanen og fireårig handlingsprogram.

Arbeid fylkesmennene har gjort for Kommunal- og regionaldepartementet i 2008

Fylkesmannsembetene rapporterer årlig om saksbehandling utført på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet på utvalgte områder. Departementet vil her presentere resultatene fra rapporteringen for 2008 på følgende områder:

• behandling av kommunale budsjettvedtak

• godkjenning av kommunale låneopptak

• godkjenning av kommunale garantier

• lovlighetskontroll

• klagesaksbehandling i byggesaker

Rapportering fra fylkesmennenes behandling av kommunebudsjetter mv.

Fylkesmannens kontroll med kommunale budsjetter og behandling av kommunale låneopptak er betinget av forhold som er angitt i kommuneloven. Kommunene kan bare stille garanti for bestemte formål i følge kommuneloven § 51. Det er bl.a. ikke adgang til å stille garanti for andres forpliktelser knyttet til næringsvirksomhet. Fylkesmannen skal kontrollere alle garantivedtak over kr 500 000, herunder påse at formålet er lovlig, at kommunene vil ha økonomisk bæreevne til å påta seg forpliktelsen og at det ikke er begått formelle feil.

Fylkesmannen har også i 2008 hatt fokus på å rettlede kommunene om rapportering av KOSTRA-data innen fristen 15. februar. Denne satsingen har gitt resultater. Hele 399 kommuner, som til sammen representerer 98 pst. av landets befolkning, rapporterte innen fristen.

Fylkesmannen har i 2008 hatt ekstra fokus på kommuner i en økonomisk vanskelig situasjon.

Lovlighetskontroll

Etter kommuneloven § 59 nr. 1 skal fylkesmannen kontrollere lovligheten av avgjørelser truffet av folkevalgt organ eller av administrasjonen dersom minst tre medlemmer av kommunestyret ber om lovlighetskontroll. Fylkesmannen kan også selv ta initiativ til lovlighetskontroll, jf. kommuneloven § 59 nr. 5. Våren 2009 ble det vedtatt en lovendring som innebærer at også avgjørelser om møter skal holdes for åpne dører, jf. kommuneloven § 31, og at avgjørelser om habilitet kan være gjenstand for lovlighetskontroll etter kommuneloven § 59.

Behandling av klage på byggesaker etter plan- og bygningsloven

I 2008 viser tall fra prosjektet systematisk sammenligning (SYSAM) at fylkesmennene behandlet 4481 klagesaker etter plan- og bygningsloven. Andelen klager som ble gitt medhold var 23,5 pst., noe som er en liten økning fra 2007 da 22,7 pst. av klagene ble gitt medhold. Imidlertid viser rapporteringen at antall klager som ble gitt medhold varierer mye mellom embetene, fra 15 til 47 pst.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2008 var tre måneder, hvilket er det samme som i 2007. Ved utgangen av 2008 var restansen 1773 saker, dvs. 39,6 pst. av totalt antall saker. De store embetene Hordaland, Rogaland, Oslo og Akershus hadde restanser ved årsskiftet 2008–2009 som også i år tilsvarer mer enn 40 pst. av total årsproduksjon. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i de ulike embetene i 2008 varierte fra 1,1 til 6,4 måneder. Ti embeter hadde i 2008 over tre måneders saksbehandlingstid, mot åtte i 2007.

Foreløpige tall fra første tertial 2009 viser en ytterligere økning i saksbehandlingstid og restanser hos flere av embetene, samtidig som andre embeter har en nedgang. Med unntak av Rogaland og Hordaland var det heller ikke i 2008 mange saker relatert til oreigningsloven. For boliglovene ble det behandlet totalt åtte saker.

I forbindelse med de vedtatte endringer i plan- og bygningsloven med forslag til forskrifter om tidsfrister for klagebehandlingen vil det bli vurdert tiltak for å redusere restansene i embetene.

4.4 Sektorovergripende miljøvernpolitikk

Kommunal- og regionaldepartementet vil i 2010 benytte omtrent 86 mill. kr på miljørelaterte tiltak, i hovedsak knyttet til boliger, bomiljø og bygg. Departementets tilknyttede virksomheter Husbanken og Statens bygningstekniske etat er viktige aktører i utøvingen av regjeringens bolig- og bygningspolitikk.

Det er et mål for regjeringen å redusere energibruken i nye og eksisterende boliger og andre bygg. Overgangsperioden for energikravene som ble innført i 2007 gikk ut 1. august 2009. Regjeringen ønsker ytterligere bruk av fornybare energikilder til oppvarming. På denne bakgrunn er det sendt ut et nytt forskriftsforslag om ytterligere skjerping av krav til energiforsyning i bygg. Nye krav skal tre i kraft i 2010. I årene framover vil regjeringen vurdere nye innskjerpinger av energikravene i plan- og bygningsloven.

Kompetansetilskuddet som Husbanken administrerer, er fra 2010 delt i to tilskuddsordninger. Den ene er en ny ordning for tilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet.

Regjeringen har i 2009 lagt fram Bygg for framtida – en ny fireårig miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren som gjelder for perioden 2009–2012. Samarbeidsprogrammet Byggemiljø, som Kommunal- og regionaldepartementet har med byggenæringen, videreføres for 2010. Programmet skal styrke innsikt og praksis i byggenæringen på miljøvennlige løsninger. Kommunal- og regionaldepartementet vil fortsatt støtte samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Husbanken og Statens bygningstekniske etat har ansvar for en rekke oppgaver som bidrar til en mer miljøvennlig bolig- og byggsektor. Husbanken og Statens bygningstekniske etat vil, bl.a. gjennom samarbeidet i Lavenergiprogrammet, stimulere til energieffektivisering og energiomlegging i bygg.

Grønne energikommuner

Grønne energikommuner er et samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet og KS. 21 kommuner og én fylkeskommune er valgt ut til prosjektet, og disse er knyttet sammen i fem nettverk.

Målet med Grønne energikommuner er å få norske kommuner til å satse på energisparetiltak, bioenergi og å få ned klimagassutslippene. Kommunene som er valgt ut til prosjektet skal gjennom faglig, administrativ og økonomisk støtte i egne nettverk løfte energiplanleggingen til strategisk nivå i kommunene. Erfaringene fra nettverkene skal være inspirasjon og kilde til læring for kommuner over hele landet gjennom læringsnettverkene i Livskraftige kommuner. Deltakerkommunene er nå i gang med å synliggjøre tiltakene og formidle erfaringer opparbeidet så langt i avtaleperioden. Programmet varer til 2010.

Grønn stat, miljø- og samfunnsansvar

Departementet ser det som viktig å integrere miljøhensyn i departementets drift og ha miljøbevisste medarbeidere. Departementet har gjennom flere år arbeidet med tiltak i tilknytning til innkjøp, transport, avfall, bygg og energi. Med dagens bygningsmasse og tekniske infrastruktur er miljøhensyn godt ivaretatt i den tekniske driften i departementet. Departementet vil imidlertid arbeide for å fremme nye tiltak på området. Handlingsplanen for miljø- og samfunnsansvar i offentlig anskaffelser vil også bli ivaretatt i arbeidet.

Husbanken

Husbanken har som mål å være en grønn statsetat. Hammerfestkontoret ble miljøfyrtårnsertifisert i 2007, og de tre sentrale kontorene i Drammen ble sertifisert i 2008. Husbanken har laget en egen miljøpolicy med vekt på å redusere reiseomfanget og å forbedre kildesorteringen og ENØK-tiltakene. Det er gjennomført arbeidsreiseundersøkelser ved de sentrale kontorene i Drammen som viser at kollektivreiser utgjør 74 pst. I 2008 ble det installert videokonferanseutstyr ved alle Husbankens kontorer, noe som har ført til betydelig redusert reisevirksomhet. Til tross for en økning av personale og kontorplasser er avfallsmengden for kontorene i Drammen redusert med nesten 10 pst. fra 2006 til 2008. Samtidig er kildesorteringen utvidet slik at restavfallet er redusert med en tredjepart. Da Husbanken deltok på den internasjonale konferansen World Urban Forum i Kina i 2008 ble det lagt vekt på miljøhensyn i utforming av standen. Materialet som ble delt ut var hovedsaklig trykt i Kina, og veggene var av papp og laget for resirkulering. Husbanken fokuserte også på å formidle elektronisk materiale og å vise til relevante miljø og nettsteder. Våren 2009 lanserte Husbanken elektronisk versjon av nyhetsbrevet «Nytt fra Husbanken» som tidligere ble utgitt i papirversjon. Husbanken har en handlingsplan for 2009 som bl.a. tar sikte på å redusere papirforbruket ytterligere, forbedre kildesorteringen av avfall, legge inn miljøvurderinger ved innkjøp, oppfordre til kollektivtransport ved arbeidsreiser og møtevirksomhet samt å øke bruken av videokonferanseutstyr.

Statens bygningstekniske etat (BE)

Statens bygningstekniske etat er på et overordnet teknisk nivå et kompetansesenter for byggenæringen på miljø- og energiområdet. Internt har etaten gjennomført prosjektet «Grønnere BE» som har fokus på energiforbruk, avfall, innkjøp og reisevirksomhet. Resultatene fra dette arbeidet er videreført i etatens innkjøps- og driftspraksis, og det vurderes å videreføre prosjektet for å integrere nye miljømål i etatens interne drift.

Husleietvistutvalget (HTU)

Husleietvistutvalget ble permanent fra 2009 og det foreslås å opprette kontorer i Bergen og Trondheim i 2010. Husleietvistutvalget vil bli inkludert i rapporteringen for grønn stat, miljø- og samfunnsansvar fra og med 2010.

4.5 Kjønns- og likestillingsperspektivet

Programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

Kvinner er en prioritert målgruppe i distrikts- og regionalpolitikken. Det er viktig å ta i bruk kvinners kompetanse og ressurser for å opprettholde bosettingen i distriktene og for å øke verdiskapingen i hele landet.

Departementet vil følge opp de konkrete tiltakene i Handlingsplanen for meir entreprenørskap blant kvinner fra 2008 og arbeide for å nå den overordnede målsettingen om at minst 40 pst. av nye entreprenører skal være kvinner innen 2013. En høyere andel av kvinnelige entreprenører vil bidra til mer verdiskaping, større fleksibilitet, mer innovasjon og større omstillingsevne i økonomien.

Kvinner er i dag underrepresentert som mottakere av midler og andre tjenester i forvaltningen av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene. Departementet har et mål om at 40 pst. av de næringsrettede virkemidlene skal treffe kvinner innen 2013. For å stimulere til mer entreprenørskap blant kvinner og bidra til økt likestilling i forvaltningen av midlene, er det viktig at kjønnsperspektivet er integrert i de generelle virkemidlene. Departementet vil videreføre arbeidet for å øke andelen kvinnelige deltagere i de programmene vi støtter og fortsatt oppfordre fylkeskommunene til å prioritere kvinner innenfor de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene.

Flere kvinner ble mottakere av Innovasjon Norges (IN) virkemidler i 2008, og en større andel av INs virkemidler gikk til kvinner. Andelen nye bedrifter med kvinner som gründer, daglig leder eller styreleder økte i SIVAs programmer i 2008. For nærmere omtale av departementets satsing på kjønn- og likestilling i distrikts- og regionalpolitikken, se omtalen av tverrgående temaer og prioriterte målgrupper under programkategori 13.50.

Programkategori 13.70 Overføringer til kommunesektoren mv.

Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken

Regjeringen er opptatt av å rette opp den skjeve kjønnsrepresentasjonen i norske kommunestyrer. I 1963 utgjorde kvinner bare 6,3 pst. av kommunestyrerepresentantene. I inneværende periode utgjør de 37,5 pst. Bare 23 pst. av landets ordførere er kvinner. Utviklingen i retning av lik representasjon av kvinner og menn i kommunestyrene har imidlertid gått sakte de siste årene, og det kan tyde på en stagnasjon i likestillingsutviklingen i lokalpolitikken.

For å få en mer balansert representasjon av kvinner og menn til kommunestyrene har departementet satt i gang prosjektet Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken. Departementet bruker om lag 20 mill. kr på satsingen som strekker seg over hele valgperioden, fra høsten 2007 til og med 2011.

Syv kommuner og fire kommunenettverk, til sammen 22 kommuner, er utvalgt på bakgrunn av søknader der de har skissert ulike tiltak for å rette opp den skjeve kjønnsbalansen i sine kommunestyrer. Tiltakene i «utstillingskommunene» spenner vidt og retter seg både mot partiene og måten rekrutteringen og utvelgelsen skjer på, mot arbeidsvilkårene til de folkevalgte, mot å synliggjøre kvinnelige politikere i lokalmedia og mot kvinnene selv og deres villighet til å stille til valg. Variasjonen gjør det mulig å få vurdert mange ulike tiltak samtidig som disse kommunene samlet vil skille seg ut fra resten av Kommune-Norge ved å ha egne prosjekter for å bedre kjønnsbalansen.

Tiltakene og hvilke effekter disse har på kjønnsrepresentasjonen vil bli evaluert av en gruppe lokaldemokratiforskere ved Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen, nettopp for å systematisere erfaringene med tanke på læring og spredning til resten av Kommune-Norge. Videre skal Rokkansenteret se nærmere på kvinnerepresentasjonen over tid og peke på mulige forklaringer på hvorfor kvinner er underrepresenterte i lokalpolitikken. I den forbindelse skal det gjennomføres en undersøkelse av partienes nominasjonskomiteer, en undersøkelse av kommunenes konstitueringsprosesser og en motivasjonsundersøkelse som omfatter både velgere og sittende kommunestyrerepresentanter. Målet med satsingen er at kvinnerepresentasjonen blir vesentlig styrket samt at resultatene kommer raskt.

Kjønnsrepresentasjon i kommunale aksjeselskaper

Departementet fremmet våren 2009 Ot.prp. nr. 57 (2008–2009) Om lov om endringer i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kjønnsbalanse i styrene i aksjeselskaper som er eid av kommuner) med forslag til nye regler i kommuneloven som pålegger aksjeselskaper med en kommunal eierandel på 2/3 eller mer å ha jevn kjønnsmessig balanse i sine styrer. Lovendringene er vedtatt av Stortinget og departementet tar sikte på ikrafttredelse 1. januar 2010, med en overgangsperiode på to år for selskaper som er stiftet før lovendringene trådte i kraft.

Programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg

Statens bygningstekniske etat har en jevn kjønnsbalanse. I Husbanken og Husleietvistutvalget er det overvekt av kvinner. Husbanken og Statens bygningstekniske etats rapportering til departementet skal være fordelt på kvinner og menn i den grad dette er relevant. Dette gjelder årsmeldinger, tertialrapporter mv.

Byggenæringen er sterkt mannsdominert både blant ledere og andre ansatte. Bare én av ti ledere i bygge- og anleggsnæringen er kvinne. Arkitektbransjen har en vesentlig høyere andel kvinnelige ledere, mens øvrige bransjer samlet sett har en lavere andel kvinnelige ledere. Byggekostnadsprogrammet, det femårige samarbeidsprogrammet mellom staten og byggenæringen, har kartlagt andelen kvinner og holdningene til kvinnelige ledere blant bedriftsledere i næringen over de siste tre årene. Det er få tegn til at utviklingen går raskt i riktig retning. Byggekostnadsprogrammet har bl.a. støttet prosjektet Kunnskapsringen, et mentorprogram for utvikling av kvinnelige ledere i byggenæringen. Prosjektet har gjennomført to ettårsprogrammer hvor totalt mer enn 40 kvinner har deltatt. Opplegget har vært meget vellykket og det arbeides for at mentorprogrammet skal videreføres på permanent basis. Mer informasjon om Byggekostnadsprogrammets prosjekter er tilgjengelig på www.byggekostnader.no.

4.6 Oversikt over bemanningen

4.7 Garantiansvar under Kommunal- og regionaldepartementet

Garantier under Kommunalbanken AS

Etter omdanningen av Norges Kommunalbank til aksjeselskap i 1999 tar Kommunalbanken opp nye lån uten statsgaranti. Statsgarantien opprettholdes for lån opptatt før omdanningen. Garantiansvaret reduseres gradvis etter hvert som eldre lån nedbetales. Ved utgangen av 2008 var garantiansvaret på 2,5 mrd. kr.

Garantier knyttet til tidligere SIFBO-lån

Husbanken overtok i 1992 forvaltningen av utleieboliger, inngåtte lån og garantier fra det tidligere Selskapet for innvandrer- og flyktningboliger (SIFBO). Det samlede garantiansvaret var på 78 mill. kr da Husbanken overtok. Så godt som alle utleieboligene er solgt, og inngåtte lån og garantier skal forvaltes inntil innfrielse.

Garantiansvaret ble redusert med kr 12 000 i 2008 og var ved inngangen til 2009 på kr 0. Ordningen er avsluttet, og det siste SIFBO-lånet med statlig garantiansvar ble gjort opp 8. oktober 2008.