Innledning

Omtalen skal vise statlig innsats og tiltak over tid som er viktige med tanke på å nå distrikts- og regionalpolitiske mål. Utvalget av tiltak og ordninger er basert på en kartlegging av relevante statlige tiltak.

Det gis en oversikt over tiltak som i hovedsak er knyttet til det distriktspolitiske virkeområdet. Videre gis det en oversikt over viktige ordninger som bare gjelder i Finnmark og Nord-Troms.

En rekke statlige ordninger som dekker hele landet er også viktige for å nå de distrikts- og regionalpolitiske målene. Det gjelder f.eks. vegtiltak, høyere utdanning, FoU, arbeidsmarkedstiltak og overføringer til kommunene. Disse er likevel ikke tatt med i oversikten da det er problematisk å skille ut distrikts- og regionalpolitiske deler fra helheten. Nærings- og handelsdepartementets midler til Innovasjon Norge er ikke tatt med i oversikten fordi de ikke har distrikts- eller regionalpolitiske formål.

For 2010 foreslår regjeringen at det bevilges 2 679,1 mill. kr under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk. Dette må ses i sammenheng med omfanget av den brede distriktspolitikken som for 2010 beløper seg til 32 918,5 mill. kr, jf. oversikten nedenfor.

De omtalte tiltakene er delt i to kategorier:

• Kategori A: Tiltak og ordninger som har distriktspolitiske mål som begrunnelse, eller som favoriserer distriktsområder utover kompensasjon for å oppnå like tilbud.

• Kategori B: Tiltak og ordninger som skal utjevne og kompensere for å oppnå like resultater mellom grupper og områder eller som er lokalisert til distriktsområder på grunn av gitte forhold og er særlig viktige for næringsutvikling, sysselsetting, lokal økonomi eller bosetting. Under kategori B er bare tiltak med bevilgninger på over 10 mill. kr tatt med.

Spesielle tiltak for Finnmark og Nord-Troms

Tabell 1.1 viser en oversikt over viktige ordninger som bare gjelder for Finnmark og Nord-Troms, den såkalte tiltakssonen. De viktigste ordningene er innenfor skatte- og avgiftspolitikken. To andre store ordninger er ettergivelse av utdanningslån og tillegg i barnetrygden. Den mest omfattende ordningen i Finnmark og Nord-Troms er fritaket for arbeidsgiveravgift, men dette kommer inn under den samlede summen for differensiert arbeidsgiveravgift i tabell 1.2.

På flere politikkområder er det etablert særordninger for Nord-Norge. Dette kommer i tillegg til de ordningene som er presentert i tabell 1.1 (se tabell 1.3). Innenfor flere sektorer er dessuten Nord-Norge gitt spesiell prioritet ved disponeringen av ordinære virkemidler. Landsdelen er også prioritert ved bruken av de distriktspolitiske virkemidlene under Kommunal- og regionaldepartementet.

Økonomisk politikk

Gjeninnføringen av differensiert arbeidsgiveravgift f.o.m. 2007 fører til at de kompenserende tiltakene reduseres vesentlig.

Tabell 1.3 viser fordelen av fritak for merverdiavgift på strøm, av småkommunetilskuddet, distriktstilskuddet og Nord-Norge-tilskuddet og av regionaltilskuddet i kommuneøkonomien. For nærmere beskrivelse av postene under kap. 571 og kap. 572, se omtale under programkategori 13.70.

Næringspolitikk

Størstedelen av tabell 1.4 viser en rekke tilskuddsordninger til landbruket. Viktige tiltak rettet mot fiskerinæringen er også tatt med.

Landbruk er tradisjonelt en av de viktigste næringene i distriktene. I de årlige jordbruksoppgjørene blir det forhandlet om størrelsen på tilskuddene til landbruket. En del tilskudd innenfor landbruket har distriktspolitisk begrunnelse, f.eks. pristilskudd for melk og distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær, veksthusgrønnsaker og poteter. Disse tilskuddene går derfor inn under kategori A.

Infrastruktur

Tabell 1.5 omfatter flere tiltak som skal medvirke til å redusere ekstrakostnader som følger av avstandsulemper. I tillegg til tiltakene omtalt i tabellen er samferdselsbudsjettet generelt, særlig riksvegsbevilgningene, et vesentlig virkemiddel for å redusere distriktenes avstandsulemper.

Helse, oppvekst og omsorg

Viktige tiltak er tilskudd som skal medvirke til å styrke stabiliteten og rekrutteringen til allmennlegetjenesten og andre helsetjenester i distriktene. I tillegg blir det gitt egne tilskudd til apotek i utkantkommuner for å sikre tilgang på medisiner.

Det overordnede helsepolitiske målet er at helsetjenestetilbudet skal være likeverdig uavhengig av bosted, alder, kjønn og sosial status. Dette blir sikret gjennom midler til spesialisthelsetjenesten og gjennom kommuneøkonomisystemet.

Levekår, offentlige tjenester og miljøvern

Ordningene som vises i tabell 1.7 er i hovedsak knyttet til kulturtilbudet i distriktene og i landsdeler utenfor det sentrale Østlandet, men gjelder også offentlige tjenester som arbeidsmarkedstiltak, ungdomstiltak og miljøverntiltak.

Generelle landsdekkende ordninger, som arbeidsmarkedstiltak, er ikke tatt med i denne oversikten.

Rapport fra Østfold fylkeskommune

Fordelingen av midlene er vedtatt i fylkesutvalget og inngår som del av den regionale utviklingsplanen i fylkeskommunen. Hovedutfordringer i Østfold er å styrke eksisterende arbeidsplasser, opprettholde et variert næringsgrunnlag, fornyelse og omstilling i næringslivet, miljø, økende alder i befolkningen og negativ utvikling i omsorgsraten samt dårlige levekår som krever innsats for å heve utdanningsnivået i tillegg til å utvikle gode boområder. Blant mål og strategier nevnes følgende:

• økt verdiskapning og konkurransekraft for å styrke økonomi og sysselsetting

• sikker tilgang til energi/gass

• utvikling av landbruksbasert verdiskaping, reiseliv og opplevelsesnæringene

• høyne det generelle kompetansenivået i Østfold til minst gjennomsnittet for landet

• øke kompetansen innenfor nyskaping og innovasjon

• gi opplæringstilbud som optimaliserer læring og ivaretar næringslivets og offentlig virksomhets behov for kompetent arbeidskraft

Østfold fikk tildelt 18,82 mill. kr over kap. 551, post 60 og 0,56 mill. kr over kap. 551, post 61. Fylkeskommunen deltar i Interreg IVA Sverige-Norge og Øresund-Kattegat-Skagerrak med 9,35 mill. kr.

Innovasjon Norge forvaltet om lag 7 mill. kr, inkl. overføringer fra tidligere år. FoU-basert næringsutvikling var sentralt og nyskaping og kompetansetiltak var prioritert framfor rene fysiske investeringer. Det ble tildelt etablererstipend for 4,22 mill. kr og 2,84 mill. kr til næringsutvikling i distriktene. For etablererstipend var kvinneandelen 34 pst. og ungdomsandelen 51 pst.

Midlene til kommunale næringsfond ble fordelt med 100 000 kr hver til Rømskog, Marker og Aremark samt med 1,05 mill. kr til utviklingsavtalen mellom fylkeskommunen og de tre kommunene. Kompetanseoffensiven Østfold 2015 skal bidra til et robust og bærekraftig næringsliv gjennom å tilføre kompetent arbeidskraft og legge til rette for nyskaping og innovasjon. 2,5 mill. kr er bl.a. fordelt på VRI, kvinnelig entreprenørskap, etablererkurs og arbeid med FoU-strategi. Bredbåndsmidlene over kap. 551, post 61 ble fordelt til Marker og Rømskog.

Rapport fra Akershus fylkeskommune

Disponeringen av midlene er basert på fylkeskommunens strategier for arbeid med næringsutvikling vedtatt av fylkestinget. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune samarbeider om Regionalt innovasjonsprogram for Oslo og Akershus. Programmet har tre innsatsområder: entreprenørskap, næringsklynger og internasjonal profilering.

Politikken skal gjennomføres i regionalt partnerskap. Næringslivets rekrutteringssituasjon skal bedres gjennom samarbeid med utdanningsinstitusjoner.

Målet er å utvikle kunnskapsbaserte næringsmiljøer og øke hovedstadsregionens betydning for utvikling av kunnskapsnæringene i landet. Strategiene for dette er bedre utnyttelse av kompetanse i FoU-miljøene for næringslivet, kommersialisering av forskningsresultater og profilering av regionen internasjonalt for å tiltrekke utenlandske investeringer.

Akershus fikk tildelt en ramme på 16,44 mill. kr inkl. midler til Interreg IVA, over kap. 551, post 60.

I 2008 innvilget Innovasjon Norge (IN) 23 etablererstipend til seks kvinner og 17 menn, totalt 5,5 mill. kr. Prosjekter med nyskaping, vekstpotensial og internasjonale markeder prioriteres. Når disse kravene er oppfylt, prioriteres kvinner, ungdom og innvandrere. Det ble i 2008 vedtatt å desentralisere etablererveiledningen til regionrådene. Arbeidet ble støttet med 1,2 mill. kr. IN har stått for veiledningen til dette er på plass i 2009.

Andre tiltak er bl.a. leverandørutvikling med mål om å tilrettelegge for at bedrifter utnytter store utbyggingsprosjekter til innovasjon og Oslo Teknopol IKS’ internasjonale profileringsarbeid av Osloregionen.

Rapport fra Oslo kommune

Midlene inngikk i sin helhet i Regionalt innovasjonsprogram 2008 for Oslo og Akershus som bygger på mål og strategier i Oslos kommuneplan. Oslo har som mål å være en internasjonalt attraktiv by og en drivkraft i Osloregionen, ha en definert strategi som synliggjør og profilerer hovedstaden internasjonalt, bidra til å utnytte potensialet som landets ledende næringsområde og utvikle regionen som en internasjonalt ledende kunnskapsregion.

Regionalt innovasjonsprogram for Oslo og Akershus hadde i 2008 strategier for å mobilisere og utvikle næringsklynger med internasjonalt potensial gjennom å legge til rette for entreprenørskap og stimulere kommersialisering av forretningsideer.

Oslo kommune fikk tildelt en ramme på 10,5 mill. kr, inkl. Interreg IVA, over kap. 551, post 60. Midlene ble fordelt med 6,08 mill. kr til entreprenørskap og kommersialisering, 1,23 mill. kr til internasjonal profilering og 0,7 mill. kr til å mobilisere og utvikle næringsklynger. Total økonomisk ramme for regionalt innovasjonsprogram inkluderer næringslivsbidrag på 45,18 mill. kr.

Eksempler på tiltak er bl.a. Hovedstadsprosjektet (0,7 mill. kr), Prosjektet Fornybar energi og miljø (0,3 mill. kr) og Oslo Innovation Week (0,63 mill. kr). Sammen med Akershus har kommunen arbeidet med leverandørutvikling i hovedstadsområdet og internasjonal profilering av regionen. Innovasjon Norge (IN) skal prioritere nyskapende produkter og tjenester som potensielt har et bredt internasjonalt marked. IN forvaltet 3,5 mill. kr til etablererstipend. Det ble innvilget 24 stipender, hvorav 13 til menn og 11 til kvinner. Kvinneandelen har økt fra 30 pst. i 2007 til 45 pst. i 2008. Næringsetaten følger opp stipendmottagerne gjennom veiledning, brosjyrer og kurs. I 2007-2008 fikk 81 personer veiledning.

Rapport fra Hedmark fylkeskommune

I Hedmark er det en stor andel av næringer med lav verdiskaping, bedrifter med mindre enn 20 ansatte og nedgang i sysselsetting. Fylket har store avstander, spredt bosetting og spredte næringsmiljøer. Det er behov for økt utdannings- og kompetansenivå, forskning og internasjonalisering i næringslivet og kommersialisering av forskning. En større andel bedrifter finnes innen skogbruk, treindustri og treforedling, noe som etter hvert kan forsterke virkningen av finanskrisen.

Hovedmålet for næringsutvikling er «et lønnsomt, variert og konkurransedyktig næringsliv som sikrer befolkningen inntekt og meningsfylt arbeid». Dette skal nås gjennom bl.a. å arbeide for:

• flere nyetableringer med vekstpotensial

• lønnsomme, innovative og omstillingsdyktige bedrifter

• et effektivt system for utdanning, læring og kunnskapsspredning

• internasjonalisering og eksport for å fremme regionalt næringsliv

• forskningsaktiviteter som grunnlag for kunnskapsutvikling og verdiskaping

• attraktive byer, tettsteder og nærmiljøer

• utvikling av innovasjonssystemet

• entreprenørskapskompetanse og -kultur

Hedmark fylkeskommune fikk tildelt 68,51 mill. kr over kap. 551, post 60 og 17,92 mill. kr over kap. 551, post 61, hvorav 8,8 mill. kr var øremerket bredbånd.

Andelen kvinnerettede prosjekter har gått opp til 5,1 pst. mot 4,3 pst. året før, mens andelen ungdomsrettede prosjekter har gått ned til 3,8 pst. fra 5,9 pst. året før.

Det ble tildelt 11,06 mill. kr til Interreg Sverige-Norge (2007–2008). Midlene har bl.a. gått til innovasjonsrettede og kompetansehevende prosjekter. Også miljø, reiseliv og bygdeutvikling er sentrale temaer.

Innovasjon Norge (IN) ble tildelt 33,89 mill. kr med bl.a. føringer om at kvinner, ungdom og etablerere i næringssvake områder skal prioriteres. Minst 50 pst. av midlene bør gå til myke investeringer.

I alt 16 kommuner fikk til sammen 5,4 mill. kr til kommunale næringsfond. Midlene skal bidra til økt verdiskaping, gode rammevilkår for næringsliv og befolkning og utvikling av attraktive regioner og sentra.

Fylkeskommunen forvaltet 23,1 mill. kr. Andelen til stedsutviklingstiltak har økt og var i 2008 den kategorien som mottok mest midler. En stor del av midlene er brukt til innovasjonssystemer/nettverkstiltak og entreprenørskapstiltak. Det er satset på utdanningstilbud, lokalt tjenestetilbud, kompetansehevingstiltak og infrastruktur. Glåmdalsregionen ble tildelt 9,12 mill. kr. over kap. 551, post 61. Midlene disponeres i samarbeid med næringslivet.

Rapport fra Oppland fylkeskommune

Oppland har mange små og mellomstore bedrifter som har hatt svakere næringsutvikling enn landet ellers siden 1990-tallet. Fylket har næringer med tilbakegang i sysselsettingen, som jord- og skogbaserte næringer, samt få næringer med sysselsettingsvekst. Samtidig har Oppland tunge industrimiljøer i tilknytning til lettmetallklyngen på Raufoss som er ledende internasjonalt innen sin sektor. Innenfor informasjonssikkerhet og bioenergi er det betydelig vekstpotensial. På sikt er målet å få en større andel av sysselsettingen i disse bransjene. Oppland har store muligheter innen opplevelsesbaserte næringer.

Fylkeskommunen fikk tildelt en ramme på 67,13 mill. kr over kap. 551, post 64, Fritt fram, hvorav 61,65 mill. kr er tildelt som regionale utviklingsmidler. Over kap. 551, post 61 ble Oppland tildelt 12,13 mill. kr, hvorav 8,8 mill. kr var øremerket bredbånd.

De seks arbeids-, bo- og serviceregionene som forvalter det meste av midlene, har utviklet følgende profiler:

• Hadelandsregionen: bioenergi

• Gjøvikregionen: industri og høyteknologi

• Lillehammerregionen: opplevelsesbaserte næringer

• Midt-Gudbrandsdal: Peer Gynt-arrangementene og Oppland fylkes tusenårssted – Hundorp Dale – Gudbrands gard

• Nord-Gudbrandsdal: nasjonalparkriket

• Valdres: Valdres natur- og kulturpark

Fylkeskommunen disponerte 7,5 mill. kr av kap. 551, post 60 og 7,5 mill. kr av egne midler til regionale partnerskapsavtaler, i alt 2,5 mill. kr per region. Regionenes egenfinansiering var 0,75 mill. kr per region.

Innovasjon Norge (IN) ble tildelt 30 mill. kr. IN skal bidra til å gjennomføre Regionalt handlingsprogram. IN har medansvar i forhold til realisering av fylkestingets innovasjonspolitikk innenfor satsingsområdene industri, reiseliv, bioenergi, kultur- og opplevelsesnæringene og informasjonssikkerhet.

Ni kommuner fikk overført totalt 2,5 mill. kr til kommunale næringsfond for å støtte lokale etableringer og næringstiltak, støtte eksisterende næringsliv i kommunen, skape entreprenørskapskultur, legge til rette for ny næringsetablering eller støtte opp under regionale og helhetlige satsinger.

Kap. 551, post 61 inngår i Fritt fram og forvaltes av kommunene Gausdal, Søndre Land og Nordre Land, med unntak av bedriftsstøtte som i hovedsak forvaltes av IN.

Regionene har blitt tildelt 8,8 mill. kr til bredbånd etter behovsgjennomgang med kommunene. Innenfor det distriktspolitiske virkeområdet er status for utbygging svært god. Det gjenstår i større grad utbygging i sentrale strøk av fylket, og dette arbeidet er godt i gang.

Fylkeskommunen rapporterer at gjennom Fritt fram har en oppnådd økt treffsikkerhet for virkemidlene. Innsatsen fra regionenes side har gitt bedre resultater innenfor verdiskaping og velferd. Det regionale utviklingsarbeidet er fornyet og forbedret, og politisk styring og innflytelse på arbeidet har økt. Hovedfokus i Fritt fram-forsøket har i 2008 vært videreutvikling av partnerskapet med kommunene gjennom prosessene knyttet til gjennomføring og revisjon av regionalt handlingsprogram.

Rapport fra Buskerud fylkeskommune

Det ble tildelt 27,09 mill. kr over kap. 551, post 60, inkl. midler til Interreg IVA og 4,96 mill. kr over kap. 551, post 61, hvorav 3,18 mill. kr var øremerket bredbånd. Innovasjon Norge (IN) forvaltet 10,62 mill. kr som distriktsvirkemidler og etablererstipend. Resten av utviklingsmidlene ble forvaltet av fylkeskommunen.

Hallingdal fikk midler til tiltak innenfor markedsføring og utvikling av reiselivsnæringen, stedsutviklings- og tilflyttingsprosjekt, næringsutvikling samt kultur- og naturtiltak. I Kongsbergregionen er midlene benyttet til prosjekter innen næringsutvikling og reiseliv, kulturnæring, kompetanseutvikling og stedsutvikling/transport. Midt-Buskerud-regionen har prioritert stedsutvikling, kultur og kulturnæringer, reiseliv og næringsutvikling. Kunstnerdalen kulturmuseum har mottatt midler til utvikling av kunstnerhjemmene i Sigdal. Kommunene Rollag og Sigdal omfattes av kompensasjonsordningen for økt arbeidsgiveravgift og forvalter midlene i partnerskap med næringslivet og IN. Midlene ble brukt til infrastruktur, kompetanseheving og bedriftsinvestering. Midler til utbygging av bredbånd (3,18 mill. kr) ble gitt til Numedal, Sigdal og Hallingdal. Midlene til kommunale næringsfond (2 mill. kr) er tildelt som regionale fond, og regionene gis føringer i tråd med fylkesplanen og fylkeskommunens handlingsprogram. Med unntak av noen tiltak rettet mot barn og unge er det liten fokus på spesielle målgrupper i Buskerud.

I gjennomføringsavtaler for 2008 ble det gitt tilskudd til ett professorstipend og to doktorgradsstipender knyttet til reiselivssatsing innen undervisning og FoU-arbeid.

Inkubatoren DRIV er et satsingsområde for å bidra til å kommersialisere ideer med høyt kunnskaps- og/eller teknologinivå. Gjennom INs forvaltning er det prioritert nyskaping, innovasjon, kompetanse, teknologi, reiseliv, miljø og klima.

Rapport fra Vestfold fylkeskommune

Dynamikken og nyskapingsevnen i næringslivet er svakere enn ønskelig, og det er behov for innsats for å realisere potensialet innen elektronikk og mikrosystemteknologi, naturgassrelatert virksomhet, reiseliv og næringsmiddelindustri.

Den regionale utviklingsstrategien har som mål at Vestfold skal være del av en bærekraftig vinnerregion i den globale økonomien. Hovedstrategiene er:

• bedre balanse i arbeidsmarkedet – et bredt arbeidsplasstilbud som omfatter virksomheter med suksess i en globalisert, kunnskapsbasert økonomi

• bevare natur- og miljøkvaliteter som grunnlag for bosetting, identitet, rekreasjon, attraksjon og næringsutvikling

• bedre folkehelse gjennom et styrket velferdsgrunnlag og jevnere sosial fordeling

Vestfold hadde en ramme på 10,5 mill. kr over kap. 551, post 60, inkl. Interreg IVA. Midlene forvaltes i tråd med mål og strategier fra strategisk næringsplan, med eventuelle presiseringer gjennom fylkesplanen. Midlene disponeres av fylkeskommunen i samarbeid med det regionale partnerskapet. Midlene skal bidra til og tilrettelegge for å realisere fylkeskommunale mål for utvikling, særlig innenfor kompetanseheving, omstilling, nyetablering, innovasjon og nyskaping i næringslivet.

Det er vanskelig å motivere kommunene til å sende inn prosjektsøknader da de stort sett ikke har økonomiske muligheter til å dekke egenandelene. Virkemidlene er i hovedsak rettet inn mot å støtte de prosjektinitiativer som kommer fra ulike aktører, i en del tilfeller basert på et proaktivt engasjement fra fylkeskommunen i forkant.

Det ble tildelt 2,5 mill. kr til etablererstipend forvaltet gjennom Innovasjon Norge (IN) i tråd med tidligere års praksis. Større strategisk viktige tiltak som har fått tildelt midler er NCE og VRI.

Rapport fra Telemark fylkeskommune

Midlene ble brukt til å realisere fylkesplanen som blir fulgt opp med årlige handlingsprogrammer på fire strategiske satsingsområder. Langsiktige mål er å styrke befolknings- og næringsutvikling gjennom infrastruktur, kompetanse, næringsutvikling/det gode bosted, kultur og folkehelse.

Handlingsprogrammet for 2008 har tatt utgangspunkt i de globale klimautfordringene, bærekraftig infrastruktur, flere unge voksne og økt kompetanse-/utdanningsnivå.

Telemark hadde høykonjunktur det meste av 2008, bl.a. med rekordlav arbeidsledighet. Unge voksne har vært en spesiell målgruppe pga. svak befolkningsvekst. Telemark ønsker flere unge voksne for å rette opp en skjev befolkningsstruktur, få ung og ny kompetanse inn i arbeidslivet og dynamikk i lokalsamfunn og samfunnsliv.

Telemark hadde en ramme på 54,77 mill. kr over kap. 551, post 60, inkl. Interreg IVA, og fordelte 54 mill. kr gjennom overføring av ubrukte midler fra tidligere år. Videre ble Telemark tildelt 9,63 mill. kr gjennom kap 551, post 61, hvorav 7,18 mill. kr var øremerket bredbånd. Fylkeskommunen og de regionale samarbeidspartnerne har åpne drøftinger før de politiske organene gjør endelige vedtak.

Innovasjon Norge (IN) fikk overført 23 mill. kr. Føringer gitt av IN var å prioritere bedriftsutvikling i distriktene, etablererstipend og prosjekter i hele fylket, kulturbasert næringsutvikling, drift av etablererkontorene og etablering av NyVekst. Unge voksne og kvinner skulle prioriteres.

Fylkeskommunen ga ikke rammetildelinger til kommuner eller regionråd, men støttet konkrete utviklingsprosjekter.

Det er gitt støtte til utvikling av energi- og klimaplaner i alle kommunene i fylket. Fylkeskommunen har bidratt med 1,7 mill. kr for å legge til rette for kulturnæring og 4,6 mill. kr til kultur og identitet. Det er satt i gang et regionalt program for FoU i samarbeid med Forskningsrådet og VRI. Reiselivssatsinger bidrar til å utvikle lokalsamfunnene, øke bolyst og koble sammen turister, hyttefolk og lokalbefolkning. I samarbeid med Husbanken støttes utvikling av attraktive og bærekraftige bomiljøer.

Nome kommune fikk 2,45 mill. kr over kap. 551, post 61, hvorav 1,58 mill. kr ble satt av til bedriftsutvikling forvaltet av IN. De øvrige midlene ble satt av til lokale infrastrukturtiltak med mål om å ruste opp tekniske anlegg av betydning for næringslivets utviklingsmuligheter.

Rapport fra Aust-Agder fylkeskommune

Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner har utarbeidet felles regional handlingsplan. I 2008 har det regionale partnerskapet utarbeidet forslag til en felles regionplan som erstatter individuelle fylkesplaner. Fylkene har også vedtatt en felles reiselivsstrategi, Sørlandet Reiseliv.

Grunnlaget for bruk av virkemidler framgår av fylkesplanens handlingsprogram samt nasjonale føringer. Fylkesplanens hovedmål er å videreutvikle Aust-Agder til å være et robust og godt fylke å leve, bo og arbeide i gjennom bl.a. følgende:

• utvikle et bærekraftig samfunn, også for kommende generasjoner

• utvikle fylket på en slik måte at det bidrar til en positiv utvikling i alle regioner

• utvikle et nyskapende næringsliv

Mål for arbeidet med næringsutvikling er å stimulere til nyetableringer, videreutvikling og styrking av eksisterende næringsliv i samarbeid med aktører som bidrar til næringsutvikling. Utfordringer er bl.a. en helhetlig utvikling av hele landsdelen.

Fylkeskommunen hadde en ramme på 26,38 mill. kr fra kap. 551, post 60, inkl. midler til Interreg IVA. Over kap. 551, post 61 ble fylkeskommunen tildelt 4,67 mill. kr, hvorav 2,46 mill. kr var øremerket bredbånd. Fylkeskommunen brukte i tillegg om lag 31 mill. kr fra egne konsesjonskraftinntekter.

Fylkeskommunens satsingsområder er bl.a. stedsutvikling i distriktskommuner, samfunnsprosjektet i Østregionen og samarbeidet med Vest-Agder fylkeskommune om felles Regionplan Agder, Energiplan for Agder og likestilling. Gjennom Digitale DistriktsAgder har Agder digital allemannsrett og samarbeider med kommunene for å oppnå et innkjøpsvolum som muliggjør framføring av bredbånd og telefoni også til utkantkommuner. I 2008 ble det satt i gang et forprosjekt for å vurdere mulighetene for bedre mobildekning.

Innenfor infrastruktur for nyskaping har fylkeskommunen etablererservice samt samarbeid med andre for å fremme entreprenørskap. Innenfor bransjerettede tiltak ønsker fylkeskommunen å videreutvikle kompetansen i marin og maritim verdiskaping, satsing på treindustri, IKT og reiseliv, samt klyngeutvikling.

Innovasjon Norge (IN) ble tildelt 12,4 mill. kr fordelt med 3,75 mill. kr til etablererstipend og 8,65 mill. kr til bedriftsrettet støtte i distriktene. Midlene skal prioriteres til ungdom og kvinner og koordineres med andre virkemidler. Geografisk spredning skal tilstrebes. Tilskudd til bedriftsutvikling skal bidra til utvikling av et framtidsrettet, robust og variert næringsliv i distriktskommunene.

Totalt 1,9 mill. kr ble tildelt gjennom næringsfond til fem kommuner i Østregionen og fire kommuner i Setesdal. Kommunene går inn med et beløp som sikrer at regionens bidrag utgjør minimum 60 pst. av fylkeskommunens bevilgning. Midlene skal koordineres med virkemidler fra andre, og det skal fokuseres på innovative tiltak som sikrer sysselsetting og lønnsomhet.

Fylkeskommunen forvaltet 9,58 mill. kr, i hovedsak til prosjekter som bidrar til nærings- og regionalutvikling i distriktskommuner basert på fylkesplanens handlingsprogram. Eksempler på tiltak er stedsutvikling, kultur- og opplevelsesnæringer og etablererservice.

Mesteparten av midlene på kap 551, post 61 vil først bli disponert i 2009. Forbedring av dårlige vegstrekninger samt bedriftsutviklingstiltak er hittil prioritert.

Rapport fra Vest-Agder fylkeskommune

Det er et mål å bidra til lønnsom vekst og nye arbeidsplasser i hele fylket. Overordnet premiss for strategiske prioriteringer og oppfølgingstiltak er bedret konkurransekraft. Følgende strategiske satsingsområder er prioritert for bruken av midlene:

• kompetansebygging og utvikling av forskningsmiljøer

• nyskaping – etablering/knoppskyting/omstilling

• kommunikasjon, inkl. samferdsel og IKT

• internasjonalisering – BizLink

• utnyttelse av lokale fortrinn/ressurser – utvikling av småsamfunn og infrastruktur

• reiseliv

• energi og klimatiltak

Tildeling fra kap. 551, post 60 var på 29,89 mill. kr, inkl. 2,5 mill. kr til Interreg IVA. Over kap. 551, post 61 ble det gitt 4,99 mill. kr, hvorav 2,87 mill. kr var øremerket bredbånd.

Innovasjon Norge (IN) forvaltet en ramme på 4,4 mill. kr til etablererstipend og om lag 4,5 mill. kr til distriktsutviklingstilskudd. I alt 36,8 pst. av etablererstipendene gikk til kvinner og 31,6 pst. til ungdom. Fylkeskommunen har fulgt opp partnerskapsavtalen med IN og stimulert bedrifter til internasjonal satsing.

For kap. 551, post 60 svarte samlede tilsagn på vel 32 mill. kr til 19 pst. av de samlede prosjekt-/tiltakskostnader som summerer seg til knapt 169 mill. kr. Dette betyr en utløsning av annen partnerskapsmedvirkning på i overkant av 137 mill. kr. Midlene har gått til prosjekter for nyskaping, kompetanseutvikling og infrastruktur/regionale fortrinn. Eksempler på tiltak som er støttet er næringshager/-parker, Sørlandet kunnskapspark, Jenter og Teknologifag, ulike entreprenørskapstiltak og Knutepunkt Agder.

Digital DistriktsAgder er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene og fylkeskommunen for å framføre bredbånd og telefoni også til utkantkommuner.

Rapport fra Rogaland fylkeskommune

Hovedutfordringen knyttet til satsingsområdene i fylkesplanen er å skape et kreativt miljø for internasjonalt konkurransedyktige bedrifter og arbeidsplasser. Særlige utfordringer er som følger:

• evnen til nyskaping

• forskning og utvikling innen energi og tilrettelegging for økt bruk av fornybar energi

• videreutvikling av spisskompetansen innen maritim sikkerhet, shipping og verftsindustri samt styrke kompetansenivået og konkurranseevnen

• videreutvikle og styrke matklyngen ift. land- og havbasert matproduksjon

• utnytte regionale fortrinn i reiselivsnæringen

• bidra til levedyktige klynger og miljøer innen kulturbaserte næringer

I 2008 har innsatsen særlig vært konsentrert om følgende strategier:

• arbeid for økt samspill mellom næringsliv, FoU og det offentlige

• utvikle synlige og inkluderende partnerskap for å fremme en kreativ og åpen entreprenørkultur

• formidling av forskning (kompetansemegling) for teknologioverføring, økt innovasjon og å ta ny teknologi i bruk

Fylkeskommunen fikk tildelt 25,16 mill. kr fra kap. 551, post 60 og 12,1 mill. kr fra kap. 551, post 61, hvorav 3,23 mill. kr er øremerket bredbånd. Hovedprioritering for bruk av virkemidler fra departementet har vært nyskaping i næringslivet.

Innovasjon Norge (IN) mottok en ramme på 13,69 mill. kr og skal legge fylkesplanen til grunn for virksomheten. IN skal arbeide med enkeltbedrifter og finansiere, tilføre kompetanse og bygge nettverk mellom bedriftene. Det skal legges vekt på SkatteFUNN og ordningen med IFU/OFU (Industriell Forskning og Utviklingskontrakt/ Offentlig Forskning og Utviklingskontrakt). IN skal arbeide med enkeltpersoner som ønsker å finansiere oppstart av egne bedrifter som frittstående gründere eller leietakere i inkubatorene. Fylkeskommunen har prosjektlederansvaret for VRI.

Fylkeskommunen har tildelt 2,9 mill. kr til kommunale næringsfond i syv kommuner. Det forutsettes at midlene brukes målrettet til gjennomføring av overordnet nasjonalt planverk, fylkesplan, regionalt utviklingsprogram og næringsplaner. Kommunene oppfordres til å prioritere regionale samarbeidsprosjekter og samarbeid med IN.

Kap. 551, post 61 berører kommunene Sauda, Vindafjord og Finnøy, og midlene skal brukes i samsvar med føringene for kommunale næringsfond.

Utbygging av bredbånd er organisert og gjennomført av fylkeskommunen i samarbeid med regionale utbyggingsselskaper og kommunene. Over 99 pst. av bedrifter og husstander i Rogaland hadde tilbud om bredbånd da prosjektet ble avsluttet i juli 2009.

Rapport fra Hordaland fylkeskommune

Hovedprioriteringene er nedfelt i Regionalt utviklingsprogram. Et felles handlingsprogram skal sikre at aktørene samarbeider for å styrke verdiskapingen og styrer bruken av fylkeskommunens midler til næringsutvikling, samt gi mål og retningslinjer for andre offentlige etaters utviklingsarbeid. Programmet er forankret i mål og strategier i fylkesplan og hadde i 2008 følgende mål for næringsutvikling:

• Lokalsamfunn skal ha livskraftig næringsliv, basert på egne forutsetninger og særtrekk, og som grunnlag for gode arbeidsplasser.

• Innovasjonen skal økes i et samspill mellom næringslivet, FoU-miljøene og offentlige styresmakter.

• Potensialet for verdiskaping skal utløses i næringer der Hordaland har særlige forutsetninger.

• Hordaland skal ha best mulig rammevilkår for framvekst av næringsliv, som kompetanse, kapital og infrastruktur.

• Hordaland og Bergen skal framstå som attraktive for lokalisering av hovedkontorfunksjoner.

• Tallet på nyetableringer i regionen skal økes.

De prioriterte innsatsområdene har vært næringsrettet kompetanse, entreprenørskap, innovasjon, internasjonalisering, livskraftige lokalsamfunn og sektorene energi, reiseliv, marine og maritime næringer og kulturnæringene.

Fylkeskommunen fikk tildelt 68,85 mill. kr over kap. 551, post 60. Tildelingen fra kap. 551, post 61 var 42,92 mill. kr, hvorav 8,28 mill. kr var øremerket bredbånd. 8 mill. kr skal medvirke til omstilling og nyskaping i næringsliv og lokalsamfunn. Innenfor omstillingsarbeid har fylket prioritert Ålvik i Kvam, Sunnhordland, Hardanger og Fedje med til sammen 6,35 mill. kr. Øvrige midler overføres til 2009. All satsingen har ungdomsfokus.

Innovasjon Norge (IN) fikk tildelt en ramme på om lag 38 mill. kr.

I alt 7 mill. kr ble tildelt regionale næringsfond fordelt på regionene Sunnhordland, Hardanger, Voss-Vik, Bjørnefjorden, Sotra/Øygarden, Osterfjorden og Nordhordland. I hver region blir midlene i hovedsak forvaltet av de kommunene som inngår i det distriktspolitiske virkeområdet. For Sotra/Øygarden har fylkesutvalget gjort en skjønnstildeling av midler til kommuner utenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Midlene skal utløse potensialet for næringsutvikling knyttet til etableringen av NCE Subsea.

Hordaland har syv kommuner som mottar midler fra kap 551, post 61. Satsingsområdene har vært større samferdselsprosjekter og kompetanseheving.

Fylkeskommunen er ansvarlig prosjekteier og koordinator for bredbåndssatsingen som skal sikre bredbånd til alle innbyggere. Om lag 145 mindre steder i fylket har ikke tilfredsstillende bredbåndsdekning.

Rapport fra Sogn og Fjordane fylkeskommune

Det overordnede målet i Fylkesplanen 2005–2008 (forlenget til 31.12.2010) er å opprettholde folketall og bosettingsmønster. Fylkesplanen er sentral i utforming og gjennomføring av det regionale utviklingsarbeidet og angir strategier for hvordan det regionale partnerskapet skal delta i utviklingen av fylket. Satsingsområdene er industri, småskala næringer og lokalsamfunn, bruk og vern, havbruk og fiske, tjenesteyting og nye næringer, folkehelse og livsutfoldelse, ungdom, folkestyre og medvirkning samt offentlig virksomhet.

Fylkeskommunen fikk tildelt en ramme på 81,08 mill. kr over kap. 551, post 60 og 34,64 mill. kr over kap. 551, post 61, hvorav 9,77 mill. kr var øremerket bredbånd. Fylkeskommunen satte av 58 mill. kr til regional utvikling fra egne midler.

Gjennom kap. 551, post 61 har partnerskapet prioritert kompetanseintensive forretningsmessig tjenesteytende bedrifter. Tjenesteyting og nye næringer er også prioritert gjennom egne midler og kap. 551, post 60. Bruk og vern har vært et sentralt satsingsområde. Reiselivssatsingen fikk tildelt 14,65 mill. kr, bl.a. til destinasjonsselskapene og Fjord Norge. Gjennom kap. 551, post 60 er det også finansiert større satsinger innenfor opplevelsesnæringer og tettstedsutvikling.

Den offentlige bredbåndssatsingen er samordnet gjennom Breibandforum Sogn og Fjordane. I løpet av 2009 vil hele fylket ha tilgang på bredbånd. Behov for høyere kapasitet vil være viktig, ikke minst for teknologiske bedrifter.

Det ble bevilget totalt 44 mill. kr til Innovasjon Norge (IN), hvorav 36 mill. kr fra kap. 551, post 60. Satsingene omfatter tilskudd til bedrifter, påfyll av tapsfond i forbindelse med lån og etablererordninger. Føringene fra fylkeskommunen bygger på statlige føringer og føringer gitt gjennom fylkesplanen med tilhørende handlingsplaner.

Til sammen ble 8,5 mill. kr fordelt på 17 kommuner til kommunale næringsfond. Føringene fra fylkeskommunen er gitt i egne retningslinjer.

Det ble gitt 0,55 mill. kr hver til de fire regionrådene HAFS regionråd, Nordfjordrådet, Samarbeid i Sunnfjord og Sogn regionråd med føringer fra egne samarbeidsavtaler.

Kommunene Høyanger, Flora, Vågsøy og Selje hadde omstillingsstatus gitt av fylkeskommunen og fikk til sammen 5,9 mill. kr. Høyanger disponerte også 2 mill. kr fra den statlige tiltakspakken (fra 2007). Grunnet nedbemanning i forsvaret fikk Jølster kommune 3 mill. kr fra Forsvarsdepartementets budsjett til omstillingsarbeid i 2008. IN har prioritert omstillingskommunene som i gjennomsnitt har fått 18,5 mill kr i lån/tilskudd/rentestøtte fra IN. Dette er over dobbelt så mye som gjennomsnittet i fylket.

Midlene fra kap. 551, post 61 til kommunene Førde, Sogndal og Flora fordeler seg med om lag 5,6 mill. kr til bedriftsrettet støtte og 18,65 mill. kr til regionale utviklingstiltak, spesielt tiltak som gjør kommunene attraktive å bo og arbeide i.

Rapport fra Møre og Romsdal fylke

De viktigste innsatsområdene i 2008 var:

• energiregion Møre

• innovasjon i reiselivsnæringen

• entreprenørskaps- og gründeropplæring

De fem strategiske satsingsområdene er nyskaping, kompetansebasert industriell vekst, livskvalitet som næring, energi og attraktive arbeids-, bo- og serviceregioner.

Møre og Romsdal fylke fikk tildelt 110,1 mill. kr fra kap. 551, post 60 og 63,08 mill. kr fra kap. 551, post 61, hvorav 13,35 mill. kr var øremerket bredbånd.

Innovasjon Norge (IN) fikk bevilget 62,4 mill kr, en økning på 4,71 mill. kr fra 2007. Det ble gitt føringer overfor IN i tråd med fylkesplan og regionalt utviklingsprogram. Det ble tildelt 15,3 mill. kr til kommunale næringsfond.

Møre og Romsdal har bevilget 1 mill. kr til omstillingsarbeid i Smøla kommune og det er etablert ti nye arbeidsplasser som følge av arbeidet. Videre har fylket bevilget 2 mill. kr til omstilling i Vanylven kommune i tillegg til de ekstraordinære omstillingsmidlene som er tildelt direkte fra departementet. En programevaluering viser forbedringer på de fleste områdene. Det er bl.a. etablert i underkant av 100 nye arbeidsplasser. Evalueringen viser også at strategien må bli tydeligere og planene mer målbare.

Møre og Romsdal fortsetter praksisen fra før 2007 med å fordele midlene fra kap. 551, post 61 til de ti kommunene som berøres av ordningen.

Innenfor bredbåndssatsingen har Møre og Romsdal som mål i fylkesplanen 2005–2010 å sikre en elektronisk infrastruktur, spesielt for bredbånd, som er på høyde med det en finner i mer urbane områder. Bredbåndsmidlene fra Kommunal- og regionaldepartementet i 2008 er hovedsakelig satt av til fase III og IV i dette prosjektet. Fase I og II ble avsluttet i 2008. 33 av 35 kommuner i Møre og Romsdal fylke er involvert i prosjektet. I områdene innenfor prosjektet er det 99 pst. dekning. 23 kommuner har 100 pst. dekning.

Rapport fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

De sterke kompetansemiljøene knyttet til teknologi gir Trøndelag et fortrinn, men næringslivet i regionen har ennå et stort potensial i å utnytte tilgangen til et stort antall studenter og akademisk arbeidskraft. Kobling mellom næringslivet, FoU-miljøene og det offentlige næringsapparatet skal fortsatt være høyt prioritert. Flere initiativer for å styrke samhandlingen er tatt. Innsatsområdene er i tråd med fylkesplanen og definert som følgende:

• programmer

• verdiskaping

• mat og matproduksjon

• energi

• kommunikasjon og infrastruktur

• bolyst

• kommunale næringsfond

• Innovasjon Norge

• næringsrettede midler til regional utvikling

Fylkeskommunen legger stor vekt på at virkemiddelbruken skal virke utløsende på midler fra de ulike partnerskapene og således styrke gjennomføringen av programmer og tiltak.

Fylkeskommunen ble tildelt 74,47 mill. kr, inkl. Interreg IVA, over kap. 551, post 60. I tillegg ble fylkeskommunen tildelt 18,26 mill. kr over kap. 551, post 61, hvorav 9,47 mill. kr til bredbånd.

Innovasjon Norge (IN) fikk tilskudd på 34 mill. kr. Fylkeskommunen legger til grunn at IN skal følge opp planverket i fylket og prioritere NCE/næringsklynger, Entreprenørskap/Ungt Entreprenørskap, utvikling av innovasjonsselskapene, deltagelse i Trøndernettet og arbeid med førstelinjetjenesten. I tillegg er deltakelse i VRI og arbeidet med strategiplan for opplevelsesnæringene, reiselivsstrategien og gjennomføringen av Marin Strategiplan nevnt.

I alt 19 kommuner innenfor det distriktspolitiske virkemiddelområdet ble tildelt 9,5 mill. kr til kommunale næringsfond. Kvinner og ungdom skal prioriteres i forbindelse med entreprenørskap. I 2008 ble 73 pst. av midlene benyttet til bedriftsrettet støtte og 27 pst. til kommunal tilrettelegging. Programmer støttet av fylkeskommunen er bl.a. Blilyst, Kysten er klar og Interreg IVA Sverige-Norge. Sentrale aktiviteter var innenfor verdiskaping og innovasjon, mat og matproduksjon, energi, kommunikasjon, infrastruktur og bolyst. Midlene på kap. 551, post 61 ble fordelt på bakgrunn av innspill fra de berørte kommunene. 3,61 mill. kr ble satt av til en regional transportstøtteordning, og 0,78 mill. kr ble tildelt IN til direkte bedriftsrettet støtte. De øvrige 4,29 mill. kr ble tildelt kommunene. Bruken av midlene for 2008 ble vurdert opp mot gjeldende fylkesplan.

Rapport fra Nord-Trøndelag fylkeskommune

Fylkesplan med slagordet «Mennesket er Trøndelags viktigste ressurs» er det politiske grunnlaget for det regionale utviklingsprogram i Nord-Trøndelag. Satsingsområdene i perioden 2005–2008 har vært:

• verdiskaping og innovasjon

• en samordnet forsknings- og utdanningspolitikk

• trøndersk mat – et fortrinn som skal utnyttes bedre

• en framtidsrettet energisatsing

• en behovsrettet utbygging av infrastruktur

• Trøndelag som et godt sted å leve og bo

I 2008 er det lagt vekt på å videreutvikle en koordinert innovasjonspolitikk og en politikk som underbygger entreprenørskap. Satsingen på ungdom er videreført, samtidig som det er lagt vekt på å bidra til at fylkets næringsliv får en sterkere internasjonal orientering, ikke minst innenfor reiseliv.

Fylkeskommunen fikk tildelt 93,54 mill. kr, inkl. Interreg IVA, over kap. 551, post 60. I tillegg fikk fylkeskommunen tildelt 12,5 mill. kr over kap. 551, post 61, hvorav 11,75 mill. kr øremerket bredbånd. Næringsliv, ungdom og kvinner er prioritert og særlig aktiviteten rettet mot ungdom, men også kvinner, har økt betydelig.

I 2008 ble det totalt bevilget 9,25 mill. kr til omstilling (2007-/2008-midler), hvorav 7,85 mill. kr til Meråker. Øvrige midler gikk til Verdal og Nærøy som i 2008 faset ut omstillingsarbeidet. Omstillingsstyret har prioritert å arbeide med industri, reiseliv og helse/rehabilitering.

Innovasjon Norge (IN) ble tildelt 47,55 mill. kr. I tillegg har IN brukt 11,27 mill. kr av restmidler.

Det ble fordelt 11 mill. kr til kommunale/regionale fond fordelt på alle kommunene. De fleste kommunene samarbeider gjennom regionale fond, men fem kommuner har egne fond. Midlene skal gå til oppfølging av mindre initiativ og satsinger.

Det ble bevilget totalt 10,98 mill. kr til Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommuner for deltagelse i Interreg IVA Sverige–Norge, delprogrammet Nordens Grønne Belte.

Fylkeskommunens bredbåndsprosjekt har arbeidet med å kartlegge og bygge ut bredbånd i områder som ikke har tilfredsstillende tilbud.

Rapport fra Nordland fylkeskommune

Fylkeskommunens arbeid er basert på fylkesplanen for Nordland og dekker et vidt felt med vekt på følgende:

• å tilrettelegge for økt kunnskap, innovasjon og entreprenørskap i næringslivet i fylket

• å jobbe for bedre rammebetingelser for næringslivet i fylket

• å tilrettelegge for økt samarbeid og nettverksbygging mellom offentlige og private samfunnsaktører

Fylkeskommunens satsing har vært knyttet opp til områdene kompetanse, innovasjon og nyskaping, regional utvikling og infrastruktur. Tiltakene ble rettet mot strategier for å ta i bruk potensialet langs kysten, skape sterke BAS-regioner (bo, arbeid og service) og å få til felles innsats for felles framtid.

Fylkeskommunen fikk tildelt 235,79 mill. kr, inkl. Interreg IVA, over kap. 551, post 60. I tillegg fikk fylkeskommunen tildelt 169,08 mill. kr over kap. 551, post 61, hvorrav 33 mill. kr øremerket bredbånd.

Det ble bevilget 4,7 mill. kr i omstillingsmidler til kommunene Bø og Øksnes med bakgrunn i problemer innen fiskeri/fiskeindustri med tap av arbeidsplasser og befolkningsnedgang som konsekvens.

Innovasjon Norge (IN) ble tildelt 98 mill. kr. IN bevilget midler til investeringstilskudd (59,1 mill. kr), bedriftsutviklingstilskudd (43,7 mill. kr), etablererstipend (6,5 mill. kr) og tapsfond for risikolån (2,7 mill. kr). 74 pst. av samlet tilskudd og etablererstipend ble bevilget til innovasjon, 55 pst. til internasjonalisering, 33 pst. til kompetanse, 24 pst. til kvinnerettede prosjekter, 28 pst. til FoU-baserte prosjekter og 8 pst. til miljørettede prosjekter. Vel 80 pst. ble gitt til bedrifter med under 20 ansatte.

Til kommunale næringsfond ble det fordelt 14,8 mill. kr. Alle kommunene i Nordland ble tildelt midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen. 23 kommuner fikk tildelt midler til ordinære kommunale næringsfond, herunder 3 mill. kr til de seks kommunene som omfattes av småsamfunnssatsingen. Midlene antas å ha stor betydning for tiltak som bedrer kvinners muligheter for å arbeide og bo i distriktene. Det ble gitt tilsagn fra fylkeskommunen til 85 Utviklingsprogram Nordland-prosjekter fordelt på 24 kompetanseprosjekter, 46 innovasjons- og entrepenørskapsprosjekter, 14 regionbyggingsprosjekter og ett infrastrukturprosjekt. De fleste prosjektene har hele Nordland som geografisk nedslagsfelt.

Kap. 551, post 61 hadde en økonomisk ramme på om lag 136 mill. kr. Inkludert overføringene fra 2007 ble det totalt bevilget 269,7 mill. kr. IN har innvilget 28,4 mill. kr fra 2007-rammen til håndtering av bedriftsrettede søknader.

Fylkeskommunen hadde 64,78 mill. kr til disposisjon til bredbånd (2007- og 2008-midler). Det er gitt støtte til 20 ulike prosjekter. Etter at prosjektene er fullført vil åtte av fylkets 44 kommuner ha tilnærmet 100 pst. bredbåndsdekning.

Rapport fra Troms fylkeskommune

Fylkesplan for Troms (2008–2009) har som visjon at nordområdene skal være attraktive for befolkningen gjennom miljøsikkerhet, bærekraftig utvikling og lokal ressursforvaltning. De overordnede målene er:

• bærekraftig utvikling

• regional utvikling

• tjenesteyting

Fylkeskommunen fikk tildelt 158,47 mill. kr, inkl. Interreg IVA, over kap. 551, post 60 og 200,82 mill. kr over kap. 551, post 61, hvorav 20,68 mill. kr var øremerket bredbånd.

Fylkeskommunen har få prosjekter som spesifikt retter seg mot kvinner eller innvandrere, mens 35 prosjekter retter seg mot unge.

Det ble tildelt 10 mill. kr til omstilling i kommunene Sørreisa, Torsken, Lyngen, Ibestad og Skjervøy som følge av næringsmessig omstrukturering, spesielt innen fiskeindustrien.

Innovasjon Norge (IN) ble tildelt 65,25 mill. kr over kap. 551, post 60 til bedriftsutviklings- og investeringstilskudd, tapsfond for risikolån, NyVekst, etablererstipend, nettverkskreditt og oppfølging av etablerere. Nyetableringer i distriktskommunene skal prioriteres. IN ble i tillegg tildelt 119 mill. kr fra kap. 551, post 61. IN skal føre prosess for utvikling av bedriftsprogrammet og i størst mulig grad sikre brukermedvirkning og dialog med målgruppen.

Det ble bevilget 20 mill. kr til kommunale næringsfond. Dette er en økning på 2,9 mill. kr i forhold til 2007. Kommunene skal gjennom dette forsterke sin rolle som næringsaktive kommuner. Det tas sikte på, i samarbeid med IN, å øke kompetansenivået i næringsarbeidet i kommunene, spesielt knyttet til reglene for offentlig støtte og konkurranseregelverk.

Det er innvilget totalt kr 11,69 mill. kr til Interreg IV-prosjekter innenfor programmene Nord og ENPI.

Av enkelttilsagn kan nevnes 50 mill. kr til bygging av Nordnorsk vitensenter (stedsutvikling) og 61,5 mill. kr til utbygging av industrihavn (transportinfrastruktur).

Fylkeskommunen har fulgt opp departementets oppfordring om å støtte prosjekter fra kap. 551, post 61 som har betydning utover Tromsø kommune ved å tilrettelegge for studietilbud, samfinansiering av Interreg-prosjekter, felles bioteknologilaboratorium, produsentstudiet ved Høgskolen i Harstad, MABIT-programmet og kompetansesenter for operasjonell virksomhet.

Troms fikk 20,68 mill. kr til områder som mangler bredbånd. I tillegg ble det overført 20,3 mill. kr fra 2007. Det er gitt støtte til aksessprosjekter i 18 kommuner. Videre fikk Lyngen kommune innvilget 1,3 mill. kr fra kap. 551, post 60 til medfinansiering av Bygdenett Ytre-Lyngen som en del av omstillingssatsingen i området. Bredbåndsfylket Troms AS er prosjektleder for bredbåndsatsningen i Troms.

Rapport fra Finnmark fylkeskommune

Hovedutfordringer er som følger:

• bli et attraktivt arbeids- og etableringssted

• bruke videregående skole som regionalutviklere og gjøre bedre bruk av høgskolemiljøene

• øke innovasjonstakten og bedre nettverk

• næringsutvikling og omstilling

• utvinne mineraler i en takt og et omfang som ikke går utover miljøkostnadene og samisk kultur

• utvikle kommunal infrastruktur

Prioriteringen av bruken av midlene er gjort i henhold til regionalt utviklingsprogram. Dette bygger på fylkesplanen for Finnmark.

Fylkeskommunen fikk tildelt 121,49 mill. kr, inkl. Interreg-midler, over kap. 551, post 60. I tillegg er det gitt 14,5 mill. kr over kap. 551, post 61 som er øremerket bredbånd.

Fylkeskommunen har differensiert næringsfondstildelingen til næringsarbeidet i kommunene. Kommunene med best utvikling bevilges 0,5 mill. kr i årlig tilskudd til kommunalt næringsfond, mens kommunene som har større utfordringer, bevilges 1 mill. kr, totalt 9 mill. kr. Seks kommuner hadde omstillingsstatus og fikk totalt 14 mill. kr til arbeidet. For kommunene Hasvik og Kautokeino var 2008 siste år med omstillingsstatus. Kommunene bidrar med egenandeler i arbeidet.

Innovasjon Norge (IN) ble tildelt 57,16 mill. kr for å møte utfordringer identifisert under programområdene. Fylkeskommunen har benyttet IN som prosesskonsulent, pådriver og kvalitetssikrer overfor omstillingskommunene. Fylkeskommunen oppfordrer også til en arbeidsdeling mellom kommunene og IN når det gjelder støtte til bedrifter.

Det var få prosjekter med ren kvinneprofil, men fylkeskommunen har fokus på likestillingsperspektivet. Det har vært flere ungdomsprosjekter, og det ble bl.a. det startet opp et treårig ungdomsprosjekt med mål om å få flere ungdommer til å oppdage mulighetene som finnes i Finnmark. Videre har fylkeskommunen bidratt økonomisk til Ungt Entreprenørskap Finnmark og Barents Regionale Ungdomsråd, samt vært en aktiv deltaker i småsamfunnsprosjektet Ungdomssatsing Nordkyn.

Finnmark har deltatt i Interreg Nord og ENPI og har totalt tildelt 5,33 mill. kr.

Det ble bevilget 3 mill. kr til Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag.

Fylkekommunen budsjetterte med 47 mill. kr til andre utviklingstiltak, i hovedsak tilretteleggende tiltak for næring, nyskaping i kommunene og fysiske infrastrukturtiltak.

Med midler til bredbåndsutbygging over kap. 551, post 61 har fylkeskommunen støttet utbygging av fiberkabel mellom Kautokeino og Kirkenes med 28,7 mill. kr. Målet med prosjektet var å knytte Øst-Finnmark til fibernettet i resten av Norge.

Rapport fra Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag (LU)

LU er et bredt sammensatt politisk samarbeidsorgan for Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner. LU har som overordet mål å synliggjøre landsdelens verdiskapingspotensial, samt identifisere, samordne og løse oppgaver av felles interesse i nord. LU har disponert et utviklingsbudsjett på 13 mill. kr fra kap. 551, post 60 til prosjektgjennomføring, tildelt fra eierfylkene. Innsatsområdene har vært følgende:

• regionalpolitikk og offentlige rammebetingelser

• næringspolitikk, rammebetingelser og næringsprosesser

• internasjonalt samarbeid

• arenaskaping, politiske utviklingsprosesser og samarbeid med næringslivet og andre utviklingsaktører

• innovasjon og næringsrettet FoU

LU har de siste årene endret fokus fra bransjevise satsinger med egne virkemidler til regionalpolitikk og rammebetingelser etter ønske fra fylkeskommunene. Problemstillingene er felles for fylkeskommunene/landsdelen. I 2008 har LU bl.a. jobbet med Nasjonal transportplan 2010–2019, utredning av miljø- og klimastrategier, det kommunale inntektssystemet, rammevilkår for Hurtigruten, sluttføringen av Forsvarets omstilling og for at økt olje- og gassvirksomhet skal få positive effekter på land. I tillegg har LU bidratt med tilrettelegging av prosesser i forbindelse med opprettelsen av et felles nordnorsk markedsføringsselskap for reiselivet.

Bedriftsutviklingstilskudd

Målet med tilskuddet er å gi bedriftene motiver til å gjennomføre prosjekter som kan styrke kompetanse, eksterne samarbeidsrelasjoner, organisering, produkt- og prosessutvikling eller markedsutvikling, men som ikke ville blitt realisert i samme grad uten offentlige lån og/eller tilskudd.

Bedriftsutviklingstilskuddet gis til bedriftsutviklingsprosjekter (myke investeringer).

Målgruppen er små og mellomstore bedrifter, normalt med inntil 100 ansatte. Støtte kan innvilges både til nyetableringer og etablerte bedrifter i alle bransjer. Midlene skal nyttes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Investeringstilskudd

Målet med tilskuddet samsvarer med målet for bedriftsutviklingstilskuddet.

Investeringstilskuddet kan brukes til delfinansiering av fysiske investeringer.

Målgruppen er små og mellomstore bedrifter, normalt med inntil 100 ansatte. Støtte kan innvilges både til nyetableringer og etablerte bedrifter i alle bransjer. Midlene skal nyttes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Etablererstipendordning

Målet med stipendet er å stimulere til økt etableringsvirksomhet for å skape varige og lønnsomme arbeidsplasser. Stipendet kan gis i to faser, utviklings- og/eller etableringsfasen.

Målgruppen er bedriftsetablerere i alle deler av landet, men med særlig vekt på etablerere i Distrikts-Norge. 40 pst. av stipendene skal gå til kvinner.

NyVekst: Støtteordning for nyetablerte vekstbedrifter i distriktene

Målet med støtteordningen er å bidra til å utløse og realisere vekstpotensialet i nyetablerte, små bedrifter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet sone 3 og 4.

Bedriftene mottar støtte i form av driftsstøtte, herunder lønn og andre driftsutgifter med inntil 1 mill. euro. Det kan gis støtte inntil fem år til bedrifter som er inntil fem år gamle. Ordningen ble etablert i 2008 og er notifisert fram til og med 2013.

Målgruppen er små vekstbedrifter som er yngre enn fem år, har færre enn 50 ansatte og er lokalisert innenfor det distriktspolitiske virkeområdet sone 3 og 4. Ambisjonen er at 40 pst. av midlene skal gå til vekstbedrifter ledet av kvinner.

Distriktsrettede risikolån

Målet med låneordningen er å gjøre det mulig å finansiere prosjekter der risikoen i utgangspunktet er stor og hvor Innovasjon Norges medvirkning har betydning for om prosjektet faktisk kan gjennomføres. Samtidig skal det være realistiske muligheter for å oppnå lønnsomhet i framtiden.

Målgruppen er små og mellomstore bedrifter, normalt med inntil 100 ansatte. Støtte kan innvilges både til nyetableringer og etablerte bedrifter i alle bransjer. Midlene skal nyttes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Innovasjon Norge har tilsvarende ordninger for mer sentrale strøk.

ARENA-programmet (Innovasjon Norge)

Målet med programmet er å stimulere til økt innovasjon i næringsmiljøer, basert på samspill og samarbeid mellom næringsaktører, FoU- og utdanningsaktører samt offentlige virkemiddelaktører.

Nettverksprogrammet tilbyr opplæring til ledelse eller ansatte, infrastrukturtiltak (utvikling av tilbud fra og tilgang til kunnskapsinstitusjoner, tjenestetilbud, såkornfinansiering, samferdsel, mv.), gjennomføring av workshops og seminarer, etablering av faste møteplasser, tilrettelegging av utviklingsprosesser, kommunikasjonstiltak, analyser og kartlegging samt initiering av innovasjonsprosesser.

Programmet har felles sekretariat med Norwegian Centers of Expertice-programmet og samarbeider med SIVA og Forskningsrådet.

Målgruppen er klynger av bedrifter som befinner seg innenfor et avgrenset geografisk område og har felles tilhørighet til en næringssektor, en verdikjede, et kompetanseområde eller et markedsområde.

Bedriftsnettverk (Innovasjon Norge)

Målet med nettverkstjenesten er å oppnå økt konkurransekraft og innovasjonsevne i bedrifter gjennom samarbeid i kommersielle og strategisk baserte bedriftsnettverk.

Nettverkstjenesten skal utfylle de eksisterende nettverksprogrammene Norwegian Centers of Expertice og ARENA. Tjenesten skal imøtekomme behovet i små og mellomstore bedrifter, slik at de kan sette i gang innovasjonsprosjekter sammen med andre bedrifter og rette seg mot nye markeder ut over hva de har i dag.

Målgruppen for tjenesten er små- og mellomstore bedrifter innen alle sektorer, bransjer og landsdeler.

Programmet er nytt i 2009.

BIT-programmet (Bransjerettet IT-program) (Innovasjon Norge)

Målet med programmet er å øke verdiskapingen for små og mellomstore bedrifter gjennom effektiv anvendelse av IKT og elektronisk samhandling i verdikjeden.

Nettverksprogrammet har følgende prosjekttyper:

• BIT-bransje: Vektlegging av bedriftenes interne systemer, utvikling av bransjeløsninger og samarbeid på bransjenivå. Hovedvekt på teknologiutvikling, men forretnings- og kompetanseutvikling er også vektlagt.

• BIT-verdikjede: Vektlegging av informasjonslogistikk (vare- og forretningskommunikasjon). Hovedvekten ligger på forretnings- og kompetanseutvikling.

• BIT-internasjonal: Internasjonal og nasjonal markedsutvikling på basis av teknologiplattformen og forretningsplattformen som er utviklet i BIT-bransje og BIT-verdikjede.

Gjennomføringen er basert på et samarbeid mellom bedrifter, bransjeorganisasjoner og Innovasjon Norge.

Den primære målgruppen for programmet er små og mellomstore bedrifter. Den sekundære målgruppen er IKT-leverandører og fagmiljøer.

BLEST (Bolyst og engasjement i småbyer og tettsteder) (Husbanken)

Prosjektene hadde en ramme på 8 mill. kr i 2008.

Målet med programmet er å bistå kommuner med å bidra til å gjøre steder mer attraktive for bosetting og lokalisering av bedrifter.

BLEST skal støtte kommunene i utviklingen av fysiske og sosiale møteplasser og bidra til å sette i gang nye stedsutviklingsprosesser. Gjennom følgeforskning sikres kunnskap om innsatsfaktorer, kommunalt utviklingsarbeid og lokalpolitisk engasjement. Prosjektene mottar engangsbevilgninger fra departementet (fra 1 til 2 mill. kr) og følges opp av Husbanken gjennom bl.a. nettverkssamlinger. Programperioden går fra 2006 til og med 2009. I 2008–2009 hadde BLEST følgende prosjekter:

• Nettverket for gjenreisingsbyene Kristiansund, Åndalsnes, Molde, Steinkjer og Namsos

• Havna, det pulserende hjerte i bygda, Hasvik i Finnmark

• Sentrumsplan for Birtavarre, Kåfjord i Troms

• Barnebyen Finnsnes, Lenvik i Troms

• Knarvik senterutvikling, Lindås i Hordaland

• Sentrumsutvikling Rosendal, Kvinnherad i Hordaland

• Utviklingsoffensiv for Holmestrand by, Holmestrand i Vestfold

• Ny giv, Suldal i Rogaland

• Stedsutvikling Borhaug, Farsund, Vest-Agder

• Vannspeglet, Iveland i Aust-Agder

Programmet er initiert av departementet i tett samarbeid med Husbanken. Andre sentrale aktører er kommuner, fylkeskommuner, ulike kompetansemiljøer og regionale vegkontor mfl.

Målgruppen for programmet er småbyer og tettsteder med rundt 5000 og maksimalt 15 000 innbyggere i senteret.

Designprogrammet (Innovasjon Norge)

Målet med programmet er å få flere bedrifter til å anvende profesjonelle designere i produktutviklings- og markedsstrategi og dermed øke deres verdiskaping og innovasjonsevne. Programmet skal også bidra til at norske bedrifter blir strategiske og mer avanserte designbrukere.

Rådgivningsprogrammet tilbyr bedrifter designrådgiving og formidling av profesjonell designkompetanse innen industridesign/produktdesign, identitetsdesign og emballasjedesign.

Designprogrammet samarbeider med Norsk Designråd og designorganisasjonene i Norge. Innovasjon Norges distriktskontorer samarbeider tett med næringshager, næringsforeninger, interesseorganisasjoner, kommuner og fylkeskommuner ved tilrettelegging og gjennomføring av designrettede tiltak.

Målgruppen for programmet er bedrifter som tidligere ikke har brukt profesjonelle designtjenester. Bransjene maritim industri, reiseliv, mat- og treindustrien prioriteres fra 2006 til 2010.

FORNY – Kommersialisering av FoU-resultater (Forskningsrådet)

Målet med programmet er å bidra til økt verdiskaping gjennom kommersialisering av forskningsresultater.

FORNY-programmet har siden 1995 finansiert aktiviteter og enheter som bidrar til å bringe ideer fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner ut til markedet gjennom etablering av nye selskaper eller lisensiering av teknologi til eksisterende bedrifter.

Programmet består av ulike finansielle virkemidler:

• idégenererings- og infrastrukturutviklingsmidler til FoU-enheter for å innarbeide kommersialisering i strategier og handlingsplaner, øke bevisstheten og kunnskapen om patentering og kommersialisering og tilrettelegge for økt kommersialisering

• kommersialiseringsmidler til utvikling av forskningsbaserte forretningsideer og bonusmidler for vellykkede kommersialiseringer

• verifiseringsmidler til å bekrefte potensialet for en kommersiell anvendelse av teknologien/konseptet

• kommersialiseringsstipend, en frikjøpsordning for vitenskaplig ansatte for å gjøre det enklere for forskere å bevege seg mellom forskning og kommersialisering av forskningsresultater

• insentivmidler (bonusmidler) fordelt etter en helhetsvurdering av kommersialiseringsaktørenes innsats gjennom året, basert på en rekke kriterier

Innovasjon Norge samarbeider med Forskningsrådet om programmet.

Målgruppen for programmet er universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og universitetssykehus.

FoU-Inkubatorprogrammet (SIVA)

Målet med programmet er å bidra til utvikling av nye forsknings- og/eller kunnskapsbaserte bedrifter med stort vekstpotensial.

Programmet gir nyoppstartede kunnskapsbaserte bedrifter tilbud om faglig rådgivning, kompetansenettverk og lokaler til en husleie tilpasset bedriftens økonomiske evne. Typiske vertsmiljøer for inkubatorene er forskningsparkene ved universitetene og kunnskapsparkene ved de regionale høyskolene. SIVA har også utviklet en distriktsrettet ordning der inkubatorbedriftene kan være lokalisert i næringshager, men ellers ha samme tilgang på faglig rådgivning og kompetansenettverk som andre inkubatorbedrifter.

Programmet må sees i sammenheng med inkubatorstipendet til Innovasjon Norge.

Målgruppen for programmet er nye forsknings- og kunnskapsbaserte bedrifter med vekstpotensial.

HøyVekst (Innovasjon Norge)

Målet med tjenesten er å medvirke til at flere lykkes med å realisere sitt vekstpotensial mer effektivt. Tjenesten skal også bidra til at Innovasjon Norge utvikler, synliggjør og iverksetter «beste praksis-prosesser» for bedrifter med stort potensial for vekst.

HøyVekst er en arbeidsform. Bedriftene som deltar gis en spesiell oppfølging gjennom en periode på minimum to år. Det legges opp til individuelle utviklingsløp med høy grad av fleksibilitet og skreddersøm der man gjør bruk av hele Innovasjon Norges tjenestetilbud, inkludert utekontorene, samt kobler bedriftene opp mot interne og eksterne ressursmiljøer. Det er det individuelle behovet hos den enkelte bedrift som bestemmer tilbudet.

Målgruppen er bedrifter med stort potensial for internasjonal vekst.

Programmet er nytt i 2009.

Industriinkubatorprogrammet (SIVA)

Målet med programmet er å stimulere til knoppskyting og nyskaping med utgangspunkt i en stor morbedrift eller en dominerende næring på et sted.

Morbedriften etablerer sammen med SIVA, og ev. andre aktører (kommuner, næringsliv, forskningsinstitusjoner), et selskap med formål å tilby lokaliteter og bistand i oppstart av ny virksomhet. Inkubatoren har tilgang på relevant kompetanse i oppstartsledelse og kommersialisering. SIVA bidrar med midler til etablering og drift av inkubatorene samt tilgang på nasjonale og internasjonale nettverk.

Målgruppen til programmet er vekstbedrifter i sfæren rundt større industribedrifter.

Inkubatorprogram for mat- og naturbaserte næringer (SIVA)

Målet med programmet er å bidra til flere vekstbedrifter innenfor mat- og naturbaserte næringer.

Programmet tilbyr inkubatortjenester som blant annet faglig støtte, nettverk og rådgivning om finansiering.

Målgruppen er gründere med vekstambisjoner som vil utvikle mat- og naturbaserte forretningsideer fram til kommersiell næringsvirksomhet, gjerne med nasjonalt eller internasjonalt potensial.

Programmet er nytt i 2009.

Inkubatorstipend (Innovasjon Norge)

Målet med stipendet er å stimulere til økt etablering av konkurransedyktige, framtidsrettede og nyskapende virksomheter i godkjente inkubatorer.

Inkubatorstipendordningen sees i sammenheng med SIVAs inkubatorprogrammer, men stipendet kan også nyttes i sammenheng med andre godkjente offentlige og private inkubatorer.

Målgruppen for stipendet er personer og bedrifter lokalisert i en godkjent inkubator.

Kompetanseprogrammet (Innovasjon Norge)

Målet med programmet er å forenkle tilgangen og effektivisere og kvalitetssikre kompetansetjenestene til Innovasjon Norge for på denne måten gi et helhetlig kompetansetilbud til små- og mellomstore bedrifter.

Kompetansetjenestene Eksportkandidat, FRAM, Styrekandidat, Fyrtårn og Ledermentor inngår i Kompetanseprogrammet. Utvikling og tilpasning av kompetansetjenester skjer i tråd med Innovasjon Norges tjenester og programmer. Kompetanseprogrammet omfatter bl.a. følgende:

• felles rådgiversertifisering og rådgiverbase

• felles kvalitetssikringssystem

• felles økonomiske og administrative rutiner

• felles dokumentasjon

Målgruppen for programmet er små og mellomstore bedrifter og gründere. Kvinner og unge er prioritert.

Kommunene som førstelinje for småskala næringsutvikling og entreprenørskap (Innovasjon Norge)

Departementet ga tilsagn om 2 mill. kr i 2008.

Målet med programmet er å gjøre kommunene til enda bedre støttespillere for entreprenører og lokalt næringsliv gjennom å etablere et første kontaktpunkt mellom entreprenører, bedrifter og kommuner. Programmet skal bidra til å øke tilvekst, sysselsetting og verdiskaping i kommunene, basert på lokale fortrinn og muligheter.

Programmet skal styrke kommunenes kompetanse innen entreprenørskap og småskala næringsutvikling. Videre skal programmet stimulere til interkommunalt samarbeid, nettverksbygging og erfaringsutveksling.

Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet videreførte i 2008 oppbyggingen av satsingen på kommunene som førstelinje, med Innovasjon Norge som operatør, i samarbeid med KS. De regionale partnerskapene (fylkeskommunene, Innovasjon Norges distriktskontorer og fylkesmannen) skal, i samarbeid med kommunene, avklare innretningen av arbeidet.

Målgruppen til programmet er entreprenører og bedrifter med forretningsutviklingsplaner. Kvinner og unge er prioritert.

Kultur og næring (piloter) (Kommunal- og regionaldepartementet)

Målet med satsingen er å realisere prosjekter av nasjonal interesse og med høyt overføringspotensial hvor kultur brukes som en innsatsfaktor for å styrke lokal identitet og med omdømme. Aktiviteter og innhold som treffer unge er prioritert. Departementet ønsker å nå aktører som jobber med kultur på en måte som har betydning for utviklingen av lokalsamfunn. I 2008 mottok følgende prosjekter midler:

• Nisjelandet i regi av stiftelsen by:Larm

• Forum for Kultur og Næringsliv

• Stiklestad Nasjonale kultursenter

Det ble i 1. halvår 2009 gitt tilsagn til Forum for Kultur og Næringsliv og følgende ni pilotprosjekter:

• besøksgruver, Dalane i Rogaland

• forprosjekt for kunstnerverksted, Fosen i Sør-Trøndelag

• stedutviklingsprosjekt, Lærdal i Sogn og Fjordane

• Seljord og sogene, Telemark

• PlatformPilot, Agder-fylkene, Nordland og Troms

• Th. Kittelsens rike, Sigdal i Buskerud

• Festival Voss, Hordaland

• Tuddal, Hjartdal i Telemark

• festivalidentitetsprosjekt gjennom Norsk rockforbund

Flere prosjekter vil få tilsagn høsten 2009, blant annet Nisjelandet.

Målgruppen for ordningen er kommuner, organisasjoner, foreninger, ildsjeler og andre aktører som bidrar til å gjøre steder mer attraktive som bosted, arbeidssted og sted å besøke.

Kvinner i fokus (Innovasjon Norge)

Målet med satsingen er å bidra til økt verdiskaping gjennom å styrke kvinners posisjon i næringslivet, både som etablerere, i ledelse og i styrer. I tillegg er det et mål å synliggjøre kvinner som forbilder for andre kvinner og bygge nettverk som kan bidra til å styrke kvinners posisjon i næringslivet.

Kvinner i fokus er en generell satsing hvor virkemidlene brukes aktivt for å øke andelen kvinner i Innovasjon Norges programmer, samt en særskilt satsing på kvinner som består av ulike tjenester som tilbyr kompetanse, nettverk og synliggjøring av kvinnelige etablerere, ledere og styrekandidater.

Målgruppen er kvinner.

Kvinnovasjon (SIVA)

Målet med programmet er å øke antall bedriftsetableringer med vekstambisjoner foretatt av kvinnelige etablerere i næringshagemiljøene, FoU-inkubatorene og industriinkubatorer. Industriinkubatorene ble inkludert i satsingen i 2009.

Tilbud og tiltak innen mobilisering, samhandling, nettverk, mentorordning, profilering og kompetansebygging prioriteres. Det er utarbeidet en felles profil for tiltaket med logo, nettsted og brosjyre under navnet Kvinnovasjon. Arbeidet gjennomføres av de enkelte miljøene som søker SIVA om midler til å gjennomføre aktiviteter. Pengene kan ikke brukes som direkte bedriftsstøtte.

Flere utviklingsmiljøer på tvers av programmene samarbeider. Det legges vekt på samspill med andre aktører som jobber for å øke entreprenørskap blant kvinner.

Målgruppen er bedrifter med vekstambisjoner, hovedsakelig etablert av kvinner.

Merkantilt kompetanseprogram for utkantbutikker (MERKUR) (Kommunal- og regionaldepartementet)

Departementet ga tilsagn om 14 mill. kr i 2008. MERKUR er en tilskuddsmottaker med et styre som Kommunal- og regionaldepartementet oppnevner.

Målet med MERKUR-programmet er tredelt. Hovedmålet er å sikre innbyggerne i distriktene tilgang på en nærliggende dagligvarebutikk med god kvalitet. Programmet arbeider videre for at dagligvarebutikkene kan få tilleggstjenester som øker lønnsomheten i butikken og som gir innbyggerne i lokalsamfunnet bedre tjenester. Programmet skal også bidra til å øke forståelsen i lokalsamfunnet om dagligvarebutikkens rolle og betydning.

Butikkdriverne som deltar i programmet går gjennom et kursopplegg med sikte på å øke den butikkfaglige kompetansen, fokusere sterkere på lokalsamfunnsutvikling og øke antall tjenester i butikken. Disse kompetansetiltakene består av seminarer, besøk av MERKUR-konsulenter i butikken og kundeundersøkelser mv. Dagligvarebutikkene blir fulgt opp gjennom egne oppfølgingsprogrammer. MERKUR samarbeider for eksempel med Posten og Norsk Tipping for å legge til rette for tilleggstjenester i butikkene. MERKUR-programmet jobber også med kommunale myndigheter for å utvikle et bedre samarbeid mellom dagligvarebutikkene og lokalsamfunnet.

Målgruppen for programmet er dagligvarebutikker i distriktsområder med nærmarked på under 200 husstander og avsides beliggenhet (uten fastlandsforbindelse) eller minimum 10 km fra nærmeste innkjøpsalternativ.

MERKUR-Bok (Kommunal- og regionaldepartementet)

Departementet ga tilsagn om 2,5 mill. kr i 2008.

MERKUR-Bok er blitt integrert som en del av MERKUR-programmet med egen styringsgruppe.

Målet med programmet er å støtte opp om og sikre bedre lønnsomhet i distriktsbokhandlene.

MERKUR-Bok er et kompetanseprogram spesielt innrettet mot distriktsbokhandlere. Det legges også opp til at de bokhandlerne som deltar i kompetanseprogrammet skal få direkte oppfølging med butikkbesøk fra MERKURs konsulentapparat. I tillegg gjennomføres det kurs og nettverkssamlinger for butikkdriverne.

Målgruppen for programmet er bokhandlere i distriktsområder som har opplevd sterk nedgang i sin omsetning som følge av den nye innkjøpsavtalen for skolebøker.

Norwegian Centres of Expertise (NCE) (Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet)

Målet med programmet er å bidra til økt verdiskaping gjennom å utløse og forsterke samarbeidsbaserte innovasjons- og internasjonaliseringprosesser i næringsklynger med klare ambisjoner og stort potensial for vekst.

Nettverksprogrammet tilbyr faglig og finansiell støtte til gjennomføring av langsiktige og målrettede utviklingsprosesser i utvalgte næringsklynger. Støtten fra programmet skal bidra til å redusere hindringer for samarbeid mellom aktørene, akselerere gjennomføringen av viktige utviklingsprosesser og prosjekter samt koordinere og målrette private og offentlige innsatser for å utvikle klyngen. I 2009 er det totalt 12 miljøer med NCE-status: NCE Aquaculture (Nordland), NCE Culinology (Rogaland), NCE Instrumentation (Trøndelag), NCE Maritime (Møre), NCE Micro- and nanotechnology (Vestfold), NCE Raufoss (Oppland), NCE Subsea (Hordaland), NCE Systems Engineering Kongsberg (Buskerud), Oslo Cancer Cluster (Oslo). De nye som kom i 2009 er NCE Node (Agder), NCE Energy and Emissions Trading (Østfold), NCE Tourism – Fjord Norway (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal).

Programmet er utviklet i felleskap med Innovasjon Norge, Forskningsråd og SIVA. Programrådet har representanter fra alle tre aktører. SIVA er tillagt ansvar for faglig oppfølging av prosjektene. Det er etablert en felles programledelse med ARENA-programmet. Det er også samarbeid mellom NCE-prosjektene og de relaterte aktivitetene under Forskningsrådets VRI-satsing (se omtale av VRI under).

Målgruppen for programmet er bedrifter i klynger. Programmet har også en sekundær målgruppe som er aktører som direkte bidrar til å utvikle klyngen, blant andre FoU-institusjoner og utdanningsmiljøer. Programmet vurderer tiltak for å stimulere kvinners deltagelse.

Næringshageprogrammet (SIVA)

Målet med programmet er å stimulere til utvikling av nye arbeidsplasser innen kunnskapsintensive næringer i distriktene gjennom å tilby infrastruktur og utviklingsmiljøer til personer med høy kompetanse.

Gjennom samlokalisering av små foretak i et profesjonelt, faglig og sosialt miljø skal næringshagene bidra til vekst. Hver næringshage har et utviklingsselskap som tar seg av fellesoppgaver for bedriftene: profilering, nettverksbygging og tiltak for kompetanseheving.

Målgruppen for programmet er kunnskapsbaserte bedrifter i distriktene.

Satsing på kvinner i VRI-programmet (Forskningsrådet)

Departementet ga 6,5 mill. kr i tilsagn i 2008.

Målet med satsingen er å øke kvinnedeltagelsen i VRI-programmet (virkemiddel for regional innovasjon).

Tiltaket skal fremme innovasjon, kunnskapsutvikling og verdiskaping gjennom regional samhandling og en forsterket FoU-innsats i og for regionene. Hver region følger opp en handlingsplan for hvordan andelen kvinner som deltar på ulike nivåer i programmene (styringsgruppe, partnerskap m.m.) kan økes innenfor innsatsområdene i regionen.

Målgruppen for satsingen er kvinner.

Småsamfunnssatsing (piloter) (Kommunal- og regionaldepartementet)

Departementet ga tilsagn om 22,08 mill. kr i 2008.

Målet med satsingen er å stimulere til tilflytting til distriktene ved å støtte lokale utviklingsprosjekter. Et viktig mål er å formidle og utnytte gode resultater fra pilotprosjekter.

I løpet av programperioden (2006–2009) har det vært totalt 49 prosjekter. I 2008 ble følgende 20 prosjekter støttet i småsamfunnssatsingen:

• Flytt Hit i Fjellregionen, Hedmark og Sør-Trøndelag

• Bluesbygda Skånevik, Etne i Hordaland

• Lys i alle glas, Buskerud

• Samordning av arbeid for utvikling rundt kulturminne og kulturlandskap, Vik i Sogn og Fjordane

• Frøya inn i framtida og Nettverk for Optimistbygder, Sør-Trøndelag

• Felles småsamfunnssatsing, Røvær og Utsira i Rogaland

• Fablab – Høylandet, Namdalen i Nord-Trøndelag

• Hoppid.no, Program for entreprenørskap, Møre og Romsdal

• Nettverks- og kompetansebygging og utvikling av lokalsamfunn i fjellregionen, Hedmark

• Agro Business Park, Gloppen i Sogn og Fjordane

• Dyrøyseminarsenteret, Troms

• Småsamfunnssatsing for ungdom i Nordland, Nordland

• Ungdommens kompetansehus, Aust-Agder

• Trivselsbygda, nasjonalt prosjekt

• Aurland natur- og kulturpark, Aurland i Sogn og Fjordane

• Liv i Lom, Oppland

• Valdres natur- og kulturpark, Oppland

• Øvre Verket – Ny næring på historisk grunn, Nome i Telemark

• Heilskapleg utvikling, Tingvoll i Møre og Romsdal

• Folgefonnlandsbyen Jondal, Hordaland

I 2009 ble følgende 19 prosjekter støttet innenfor småsamfunnssatsingen:

• Flytt Hit i Fjellregionen, Sør-Trøndelag og Hedmark

• Lys i alle glas, Buskerud

• Samordning av arbeid for utvikling rundt kulturminne og kulturlandskap, Vik i Sogn og Fjordane

• Veidemannskultur, Rendalen i Hedmark

• LivOGlyst, Hordaland

• Frøya inn i framtida og Nettverk for Optimistbygder, Sør-Trøndelag

• Felles småsamfunnssatsing, Røvær og Utsira i Rogaland

• Cittaslow – det gode liv, Sokndal i Rogaland og Eidskog i Hedmark

• Fablab – Høylandet, Namdalen i Nord-Trøndelag

• Tilflytting, rekruttering og integreringsprosjekt, Nordland

• Agro Business Park, Gloppen i Sogn og Fjordane

• Karrieredagane for ungdom, Møre og Romsdal

• Trivselsbygda, nasjonalt prosjekt

• Liv i Lom, Oppland

• Staduavhengige arbeidsplassar, Troms

• Heilskapleg utvikling i Tingvoll, Møre og Romsdal

• Morgedalsprosjektet, Telemark

• Folgefonnlandsbyen i Jondal, Hordaland

• Valdres natur- og kulturpark, Oppland

Satsingen er initiert av Kommunal- og regionaldepartementet i samarbeid med fylkeskommunene. Fylkeskommunene har vurdert og sendt inn pilotprosjektsøknader til departementet. Den nasjonale småsamfunnssatsingen avsluttes i 2009.

Storbyprosjektet (Innovasjon Norge)

Departementet ga tilsagn om 4 mill. kr i 2008.

Målet med prosjektet er å styrke regional innovasjonsevne og samspillet mellom storby og omland.

Prosjektet skal avdekke flaskehalser og muligheter for økt innovasjon og på den bakgrunn identifisere og foreslå pilot- og demonstrasjonsprosjekter som fremmer innovasjon.

Prosjektet ledes av Innovasjon Norge i nært samarbeid med Forskningsrådet, SIVA og KS.

Prosjektperioden for Storbyprosjektet går ut 2009, men noen igangsatte aktiviteter og fellesprosjekter vil løpe også i 2010.

Virkemidler for regional innovasjon og FoU (VRI) (Forskningsrådet)

Målet med programmet er å få økt kunnskapsutvikling, innovasjon og verdiskaping gjennom regional samhandling, særlig mellom bedrifter og FoU-institusjoner, og en forsterket FoU-innsats for regionene.

Virkemidlene i de tidligere programmene MOBI og VS2010 gikk fra 2007 inn i VRI-programmet. VRI-programmet tilbyr faglig og finansiell støtte til langsiktige, forskningsbaserte utviklingsprosesser i regionene. De tre virkemiddeltypene i programmet er:

• samhandling: kompetansemegling, mobilitetsordninger, aksjonsforskning og forprosjektmidler

• finansiering av bedriftsstyrte innovasjonsprosjekter

• samarbeid gjennom strategiske forskningsprosjekter i statlige høyskoler og regionale forskningsinstitutter

VRI-programmet skal knytte tette bånd til andre nasjonale og internasjonale nettverks- og systemvirkemidler som ARENA-programmet, Norwegian Centers of Expertice og Regions of knowledge innenfor EUs 7. rammeprogram.

De regionale forskningsfondene er en aktuell finansieringskilde for deler av VRI-programmet.

Unge i fokus (Innovasjon Norge)

Målet med satsingen er å få flere unge til å vurdere det som et attraktivt alternativ å etablere sin egen bedrift.

Unge i fokus er en gjennomgående satsing i Innovasjon Norge og består av ulike interne samarbeidsprosjekter som utredningsarbeid, pilotprosjekter, tilrettelegging av eksisterende programmer mot unge mv. F.eks. har Innovasjon Norge på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet utviklet mentorordninger for unge etablerere. I tillegg samarbeider Innovasjon Norge med eksterne aktører som f.eks. Start Norge, Venture Cup og Ungt Entreprenørskap mfl.

Målgruppen er etablerere fra 18–35 år.

Ungt Entreprenørskap (Kommunal- og regionaldepartementet)

Ungt Entreprenørskap er en tilskuddsmottaker som mottar offentlige midler både fra Nærings- og handelsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet og fra fylkeskommuner og privat næringsliv.

Målet til Ungt Entreprenørskap er å bidra til å videreføre og styrke satsingen på entreprenørskap i utdanning i Norge i omfang og kvalitet.

Organisasjonen arbeider med å integrere entreprenørskap på alle utdannelsestrinn gjennom flere aktiviteter og gir unge mulighet til å drive egen bedrift gjennom elev-, ungdoms- og studentbedrifter.

Målgruppen er barn, ungdom og studenter.