Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga gjeld drift av Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet er underlagd Kunnskapsdepartementet og skal medverke til at vedteken politikk for grunnopplæringa blir sett i verk. Direktoratet fremmer kvalitetsutvikling i heile grunnopplæringa. Gjennom fagleg arbeid, juridiske og økonomiske verkemiddel, rettleiing, informasjon og dialog bidreg direktoratet til å sikre at den nasjonale utdanningspolitikken blir sett i verk og gjennomførd, slik at barn, unge og vaksne i heile landet kan få ei likeverdig og tilpassa opplæring i eit inkluderande fellesskap. Direktoratet følgjer prinsippet om universell utforming i sitt arbeid. Direktoratet bidreg til at den nasjonale utdanningspolitikken blir utvikla gjennom dokumentasjon og analyse av sektoren. Direktoratet utfører forvaltningsoppgåver knytte til grunnopplæringa.

Direktoratet er delegert mynde i forvaltningssaker som gjeld

• embetsstyringa av fylkesmannsembeta på utdanningsområdet, jf. Prop. 1 S (2009–2010) for Fornyings- og administrasjonsdepartementet

• tilsynsarbeid som følgjer av opplæringslova og privatskolelova

• tolking av opplæringslova, privatskolelova og folkehøgskolelova, med forskrifter, på nasjonalt nivå, og å gi god rettleiing om regelverk for grunnopplæringa

• etatsstyring av statlege skolar som gir grunnopplæring, jf. kap. 222

• tilskott til eksamensavvikling, privatskolar, folkehøgskolar og andre formål, jf. kap. 225, 227, 228, 229 og 253

• det statlege spesialpedagogiske støttesystemet (Statped), jf. kap. 230

Rapport for 2008–09

Rapporteringa for 2008–09 må sjåast saman med rapportering for kap. 226.

Det nasjonale regelverket for grunnopplæringa skal medverke til at den enkelte eleven får ei trygg opplæring av god kvalitet. Fylkesmennenes tilsynsverksemd har dei siste åra dokumentert manglande etterleving av regelverket. Det er gjennomført to nasjonalt koordinerte tilsyn på opplæringsområdet med felles tema og metodikk i 2008. I det felles nasjonale tilsynet i 2008, med spesialundervisning og forsvarleg system som tema, hadde 86 pst. av skoleeigarane avvik. I foreløpig tilbakemelding frå tilsynet med kommunar og private skolar i 2009, og krav til dei om å ha eit forsvarleg system for å sikre at elevane blir organisert i grupper etter opplæringslova, er det 67 pst. av kommunane som har avvik, og 29 pst. av dei private skolane. For tilsyn med rettane til samiske elevar etter opplæringslova blir det vist til omtale under kap. 223.

Det er nødvendig å styrkje rettleiinga, tilsynet og oppfølginga om elevane skal få den opplæringa dei har krav på i kvalitet og kvantitet. Resultat og tilbakemeldingar indikerer at tilsynsverksemda er veleigna til å avdekkje avvik frå regelverket, og at ho har ein åtferdskorrigerande og haldningsskapande effekt.

Tilsynet med private skolar vart overført frå fylkesmannsembeta til direktoratet 1. august 2009. Den første tida etter overføringa vil fylkesmannen kunne utføre tilsynsoppgåver etter instruks frå direktoratet.

Våren 2008 vart det gjennomført nye, obligatoriske kartleggingsprøver i lesing og i tal- og rekneforståing for andre steget. Tilbakemeldingane frå skolane som har gjennomført prøvene, har vore positive. Utdanningsdirektoratet starta i 2008 arbeidet med å utvikle fleire nye kartleggingsprøver som skal innførast på ulike steg. Vidareutviklinga av kartleggingsprøvene omfattar både obligatoriske prøver og frivillige kartleggingsprøver. Tilbodet skal vere gratis tilgjengeleg for skolane.

Gjennomføringa av nasjonale prøver i september 2008 gjekk utan større problem. Trykking, distribusjon og informasjon fungerte betre enn året før. Brukarundersøkinga frå 2007 viste at eit stort fleirtal av skoleleiarar og lærarar meinte informasjonen og retningslinjene for gjennomføringa hadde svært/ganske god kvalitet. Dette var utgangspunktet for å bruke på nytt mykje av det informasjonsmateriellet som vart utvikla i 2007.

Prøveadministrasjonssystemet (PAS) fungerte stabilt i gjennomføringsperioden, og systemet er utvikla vidare for mellom anna å lette registreringsarbeidet ute på skolane. Vidare deltok 167 skolar i utprøvinga av IKT-basert eksamen gjennom det nye Prøvegjennomføringssystemet (PGS). I denne første eksamensperioden har systemet gitt ei effektivisering av arbeidet for alle ledd frå direktorat og ned til den enkelte skolen.

Særordninga etter St.meld. nr. 44 (2003–2004) Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener gjeld for personar som tapte skolegang under krigen. Utdanningsdirektoratet har behandla om lag 1 100 same- og kvensaker per 1. august 2009. Oppfølging av St.meld. nr. 24 (2004–2005) Erstatningsordningar for barn i barneheimar og spesialskular for barn med åtferdsvanskar syner at det var 641 nye saker i 2008. Av dei var 396 ordinære skolesaker, som er dei mest arbeidskrevjande. Dette er saker som ikkje er omfatta av noka særordning, jamfør St.meld. nr. 24 (2004–2005) og 44 (2003–2004). Målet er at saksbehandlingstida skal vere tolv månader. Dette målet er nådd i same- og kvensaker. For ordinære skolesaker, romanisaker og saker knytte til åtferdsskolar er saksbehandlingstida om lag to år. Dette kjem av det store etterslepet frå tidlegare år og det store tilfanget av saker i 2007. Talet på fråsegner som er sende frå Utdanningsdirektoratet i 2008, er høgre enn det totale talet på innkomne saker. Om denne utvikla held fram, så vil saksbehandlingstida bli redusert på sikt.

Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) er eit felles samarbeidsråd for partane i arbeidslivet og utdanningsmyndigheitene, og det finst eit fagleg råd for kvart av utdanningsprogramma innanfor yrkesutdanninga. Direktoratet har sekretariatsansvaret for drift av SRY og dei faglege råda. SRY og dei faglege råda har aktivt medverka til arbeidet med å gjennomføre Kunnskapsløftet på nasjonalt nivå. Bidraget har gjort det mogleg å gjennomføre tidsplanen for Kunnskapsløftet. Det mest omfattande arbeidet har vore ferdigstillinga av læreplanane for Vg3 yrkesfaglege utdanningsprogram.

Utdanningsdirektoratet har sett i gang eit arbeid med å byggje opp eit kompetansemiljø på vaksenfeltet. Bemanninga er særleg styrkt når det gjeld statistikk, dokumentasjon og analyse. Utdanningsdirektoratet og Vox er i gang med å avklare oppgåve- og ansvarsfordelinga på feltet grunnopplæring for vaksne. I den samanhengen er ein prosess med overføring av ressursar frå Vox til Utdanningsdirektoratet gjennomførd.

Mål for 2010

Direktoratet skal følgje opp tiltak i St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen og tiltak foreslått i St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja. Særleg viktig er det å bidra til økt læringsutbytte og gjennomføring i opplæringa, og å implementere nye kompetanseutviklingstiltak i sektoren. Av forslaga til tiltak i St.meld. nr. 44 (2008–2009) vil direktoratet få ansvaret for utprøvinga av det nye arbeidslivsfaget på ungdomsskolen. Vidare skal direktoratet bidra til at opplæringa innan dei yrkesfaglege utdanningsprogramma blir meir relevante for elevane. Direktoratet vil òg bidra til at praksisvegen blir utvikla som eit løp mot full fagutdanning. Oppfølginga av meldingane er prioriterte oppgåver som i stor grad er finansierte over kap. 226.

Direktoratet vil òg få ansvaret for tiltak retta mot vaksne i St.meld. nr. 44 (2008–2009). Mellom anna skal direktoratet informere om vaksne sin rett til grunnopplæring. Direktoratet skal arbeide vidare med å styrkje tilsynet med vaksne sine rettar etter opplæringslova, og å styrkje arbeidet med statistikk, dokumentasjon og analyse på vaksenfeltet.

Departementet har sett av opp til 7 mill. kroner til utvikling av opplæringsmodellar tilpassa vaksne arbeidssøkjarar som ikkje har fullført vidaregåande opplæring. Dette skal gjerast i samarbeid med nokre utvalte fylkeskommunar og NAV, sjå nærare omtale på kap. 258.

Førebels tilbakemelding frå det nasjonale tilsynet våren 2009 syner framleis svak etterleving av regelverk. Direktoratet skal følgje opp desse resultata, mellom anna gjennom dialog med skoleeigarane og KS om korleis kommunane kan betre etterlevinga av regelverket. Hovudutfordringane framover er å skape ei einskapleg forståing av regelverket og utvikle effektive metodar for risikobasert tilsyn og bruk av indikatorar.

Direktoratet skal gjennom fylkesmennene gjennomføre nasjonalt tilsyn med felles tema og metodikk hausten 2010. Temaet er det psykososiale skolemiljøet til elevane, og skal sjåast i samanheng med skolens plikt til å drive eit systematisk skolemiljøarbeid og skoleeigarens plikt til å ha eit forsvarleg system for vurdering og oppfølging.

For å nå måla som er sette for grunnopplæringa, må direktoratet samarbeide med andre aktørar. Samarbeidet med Foreldreutvalet for grunnopplæringa (FUG) om informasjon og rettleiing til foreldre når det gjeld overgangen frå ungdomsskole til vidaregåande opplæring, er viktig i 2010. Vidare må det etablerast eit godt samarbeid med det nye Senteret for IKT i utdanninga, slik at sektoren kan nytte IKT meir effektivt for betre læringsutbytte og læringsstrategiar.

Budsjettforslag for 2010

Løyvinga til direktoratet blir foreslått auka med 19,4 mill kroner. Forslag til endring i budsjettet er knytt til endra oppgåver for direktoratet. Overføringa av ressursar frå Vox som starta i 2009, blir foreslått sluttførd. Departementet foreslår at forvaltninga av tilskott til kompletterande undervisning og tilskott til norske private grunnskolar og vidaregåande skolar i utlandet blir overførde til direktoratet frå Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Enkelte oppgåver i direktoratet blir foreslått flytta til det nye senteret for IKT i utdanninga. Endringa i budsjettet er òg knytt til eingongskostnader til flytting til nye lokale i Schweigaards gate 15 i Oslo og flytting av prosjektmiddel knytte til EU-samarbeid om yrkesopplæring og til læreplandatabasen Grep.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan nyttast under post 70, og post 70 Tilskott til læremiddel o.a., kan overførast, kan nyttast under post 21

Løyvinga på post 21 Særskilde driftsutgifter og post 70 Tilskott til læremiddel o.a. må sjåast i samanheng. Løyvinga på post 21 er knytte til oppdrag. Løyvinga på post 70 skal medverke til at det blir utvikla og produsert læremiddel der det ikkje er grunnlag for kommersiell produksjon. Dette kan omfatte læremiddel for smale fag og/eller små elevgrupper, særskilt tilrettelagde læremiddel og læremiddel for språklege minoritetar.

Stortinget ba i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2008–2009) departementet om å gå gjennom nivået på og kriteria for tildeling av tilskottet, og om å gå gjennom korleis behova for utvikling av læremiddel samsvarer med tildelinga. Departementet har gitt direktoratet i oppdrag å få eit eksternt evalueringsmiljø til å evaluere tilskottsordninga i løpet av 2009.

Rapport for 2008–09

Det er gitt tilskott til produksjon av læremiddel for Vg1, Vg2 og Vg3 (basis-, parallell- og fellesspråklege utgivingar) innanfor yrkesfaglege og studieførebuande utdanningsprogram.

Det er vidare gitt støtte til multifunksjonelle læremiddel for grunnskolen og vidaregåande opplæring, læremiddel for elevar med behov for stor grad av individuell tilpassing og til læremiddel for hørselshemma elevar.

Det er òg gitt tilskott mellom anna til læremiddel i morsmål og til tospråkleg fagopplæring for elevar frå språklege minoritetar. Det nordiske ordbokprosjektet LEXIN-N er ført vidare.

Læremidla skal i den grad det er mogleg, ha universell utforming og ta vare på det fleirkulturelle perspektivet. Det er utvikla både trykte og digitale læremiddel innanfor alle områda.

Samarbeid med rådgivande utval for læremiddelspørsmål og faggrupper knytte til ulike målgrupper og fagområde er ført vidare.

Budsjettforslag for 2010

Departementet foreslår at løyvinga på post 70 blir redusert med 2,3 mill. kroner i samsvar med reduksjonen av inntektskravet på kap. 3220 post 01. Reduksjonen er dermed del av ei parallell justering av utgifts- og inntektsløyvinga, og vil ikkje ha innverknad på produksjonen av læremiddel.

Post 01 Driftsutgifter og post 21 Særskilde driftsutgifter

Løyvinga gjeld drift av Senter for IKT i utdanninga.

I St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen vart det varsla at sentrale oppgåver innanfor IKT-feltet skulle samlast i eit nasjonalt senter for IKT i utdanninga. I samband med revidert nasjonalbudsjett for 2009, jf. St.prp. nr. 67 (2008–2009), orienterte departementet om at UNINETT ABC, Utdanning.no og ITU – forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanninga, blir samla i eit nytt senter for IKT i utdanninga, og at dette senteret vil ta over oppgåver frå dagens verksemder. Einskilde oppgåver i Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet blir òg flytta til senteret. Senteret vil ha kontor i Tromsø og Oslo, med hovudkontor i Tromsø, og det blir etablert og sett i drift i 2010. Målgruppa er i hovudsak grunnopplæringa, barnehagesektoren og lærarutdanninga.

Eit hovudmål i grunnopplæringa er at alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande dugleikar som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og arbeidsliv. Bruk av digitale verktøy er ein slik grunnleggjande dugleik. Teknologien gir auka moglegheit til fleksibilitet og differensiering for barnehagebarn, elevar og lærlingar, og kan med det bidra til auka grad av opplevd meistring av læring. Stadig fleire elevar i vidaregåande opplæring får tilgang til sin eigen berbare PC, og til digitale tenester og læringsressursar. Grunnskolen følgjer etter. Samstundes rapporterer ITU Monitor 2009 at medan bruk av IKT i vidaregåande opplæring har auka samanlikna med 2007, har bruk av IKT i grunnskolen minka.

Digital kompetanse skal vere sentralt i opplæringa på alle nivå. Også barn i barnehagealder tek i bruk IKT. IKT i barnehagen er omtalt i St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen. Ei utfordring for barnehagane vil vere å leggje til rette for at barna lærer å nytte denne teknologien på ein god og konstruktiv måte.

Post 01 Driftsutgifter

Målet med løyvinga er å finansiere gjennomføringa av sentralt gitt eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring samt den sentralt gitte delen av fag- og sveineprøva innanfor yrkesfaga.

For skoleåret 2008–09 har løyvinga finansiert arbeid knytt til utarbeiding og gjennomføring av desse prøvene. Løyvinga har òg finansiert utarbeiding av eksempeloppgåver til eksamen, vurderingsrettleiingar, skolering av fagnemnder og sensorar, gjennomføring av førehandssensur, sentral sensur og klagebehandling. Delar av løyvinga har vore nytta til fagleg utviklingsarbeid i samband med prøveadministrasjons- og prøvegjennomføringssystemet (PAS/PGS).

Våren 2009 var over 60 000 elevar oppe til eksamen i grunnskolen. I vidaregåande opplæring var det 156 000 avlagde eksamenar, og om lag 2 800 sensorar deltok i vurderingsarbeidet. Totalt vart om lag 30 pst. av eksamenssvara leverte elektronisk i PGS.

Kvart år blir det gjennomført evaluering av nokre utvalde fag, og for 2009 skal eksamen i matematikk for grunnskolen og vidaregåande opplæring evaluerast.

Budsjettforslag for 2010

I 2008 og 2009 vart det gjennomført eksamen både etter læreplanen L97 og læreplanen for Kunnskapsløftet. I 2010 blir omfanget av eksamen noko mindre på grunn av utfasing av dei gamle ordningane, og det skal ikkje utarbeidast fleire eksempeloppgåver til eksamen innanfor Kunnskapsløftet. Departementet foreslår derfor å redusere løyvinga med 7,1 mill. kroner.

Post 60 Tilskott til landslinjer

Om ordninga

Målet med tilskottsordninga er å medverke til å gi elevar frå heile landet eit nasjonalt tilbod i små og/eller kostbare kurs i vidaregåande opplæring. Det er Stortinget som har fastsett kva kurs som har status som landslinjer.

Tilskottet skal gå til drift av landslinjene og innkjøp av utstyr. Følgjande kurs og skolar får tilskott:

• Flyfag ved Skedsmo videregående skole, Sola videregående skole, Bodø videregående skole og Bardufoss videregående skole.

• Avionikerfaget ved Skedsmo videregående skole, Sola videregående skole og Bodø videregående skole.

• Romteknologi ved Andøy videregående skole.

• Anleggsteknikk og anleggsmaskinmekaniker ved Solør videregående skole avd. Våler, Blakstad videregående skole, Time videregående skole, Os videregående skole, Fauske videregående skole og Kirkenes videregående skole.

• Yrkessjåfør ved Solør videregående skole avd. Våler, Hønefoss videregående skole, Notodden videregående skole, Blakstad videregående skole, Sauda videregående skole, Os videregående skole, Sogndal vidaregåande skule, Kristiansund videregående skole, Ole Vig videregående skole, Hadsel videregående skole og Alta videregående skole.

• Folkemusikk ved Vinstra videregående skole.

• Ur- og instrumentmaker ved Kongsberg videregående skole.

• Idrettslinjene alpint, snowboard og langrenn ved Setesdal videregående skole avd. Hovden, hopp og kombinert ved Heimdal videregående skole, kombinert ved Steinkjer videregående skole, alpint og telemark ved Oppdal videregående skole, langrenn ved Meråker videregående skole, alpint ved Narvik videregående skole avd. Frydenlund, langrenn ved Nordreisa videregående skole.

• Naturbruk med fordjuping økologisk landbruk ved Sogn jord- og hagebruksskule.

• Sportsfiske som næring og hobby ved Grong videregående skole.

Departementet tek sikte på å utvide talet på plassar ved landslinjene for skiidrett ved Meråker videregående skole og ved Nordreisa videregående skole med ti plassar kvar frå hausten 2010. Meråker videregående skole får da ein kapasitet på til saman 70 plassar, mens Nordreisa videregående skole får ein kapasitet på til saman 35 plassar på skiidrett. Samtidig tek departementet sikte på å opne for at alle landslinjeplassane for skiidrett ved desse to skolane skal kunne nyttast fritt mellom langrenn og skiskyting.

Elevlister frå fylkeskommunen skal vise at fylkeskommunen har oppretta landslinjetilbod og dermed har oppfylt vilkåra for tilskott.

Frå 2009 tek Utdanningsdirektoratet over utbetaling av tilskott til utstyr til landslinjene. Fram til 2009 har KS utbetalt dette utstyrstilskottet til fylkeskommunen.

Satsane per elev for landslinjene i 2010 blir som følgjer:

Rapport for 2008–09

Kapasiteten i skoleåret 2008–09 var på om lag 1 400 heilårselevplassar. Hausten 2008 var det totalt 1 104 elevar ved landslinjene. Om lag 52 pst. av desse kom frå eige fylke. Våren 2009 var det totalt 1 062 elevar ved landslinjene. Av desse kom 53 pst. av elevane frå vertsfylka og om lag 47 pst. frå andre fylke.

Budsjettforslag for 2010

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare i 2010 på same nivå som i 2009.

Post 63 Tilskott til samisk i grunnopplæringa, kan overførast

Om ordninga

Under denne posten er det tre tilskottsordningar: ei ordning for samisk i grunnskolen, ei ordning med samiske studieheimlar for lærarar i grunnskolen og ei ordning for samisk i den vidaregåande opplæringa.

Målet med tilskottsordninga er å bidra med finansiering til kommunar, fylkeskommunar og private skolar som tilbyr samiskopplæring for samiske elevar i samsvar med § 6-2 og § 6-3 i opplæringslova. Opplæringa skal følgje læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk. Elevane får opplæring i samisk som førstespråk (Samisk 1) eller samisk som andrespråk (Samisk 2/Samisk 3).

Tilskottet kan òg utbetalast til kommunar som ønskjer å styrkje kompetansen i samisk for lærarar i grunnskolen.

Rapport for 2008–09

Tabellen under viser at det dei siste åra har vore ein liten auke i talet på grunnskoleelevar som vel samisk som førstespråk. Samtidig har det vore ein liten nedgang i talet på elevar som vel samisk som andrespråk.

Talet på tildelte studieheimlar har vore på om lag same nivå dei siste åra.

Våren 2009 fekk i alt 242 elevar/lærlingar opplæring i samisk i vidaregåande opplæring ved fylkeskommunale skolar. Dette er ein reduksjon i høve til 2008, da 288 elevar/lærlingar fekk slik opplæring.

Budsjettforslag for 2010

Departementet foreslår å auke posten med om lag 2,3 mill. kroner i 2010 mellom anna som følgje av eit auka løyvingsbehov grunna endring i gruppesamansetjing og innlemming av ny forvaltningskommune.

Post 64 Tilskott til opplæring av barn og unge asylsøkjarar

Om ordninga

Opplæringslova § 2-1 gir barn og unge rett og plikt til grunnskoleopplæring. Målet med tilskottet er å bidra med finansiering til kommunar slik at barn og unge asylsøkjarar i statlege asylmottak og einslege mindreårige asylsøkjarar i omsorgssenter får grunnskoleopplæring, jf. opplæringslova § 2-1, 2. ledd. Tilskottet skal nyttast til opplæring av barn og unge i grunnskolealder og ungdom i alderen 16–18 år som ikkje har utdanning tilsvarande norsk grunnskole.

Under denne posten er det frå og med 2009 to tilskottsordningar: ei ordning for grunnskoleopplæring av barn og unge asylsøkjarar i statlege asylmottak og ei ordning for grunnskoleopplæring av einslege mindreårige asylsøkjarar i omsorgssentra. Sats for opplæring i mottak er i 2010 sett til kr 68 911 per barn per skoleår i ti månader, og sats for opplæring i omsorgssenter er sett til kr 149 958 per barn per skoleår i ti månader. Definisjonen av omsorgssenter i denne samanhengen er omsorgssenter som er oppretta av Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) for å ta vare på rettane til einslege mindreårige asylsøkjarar, jf. barnevernlova § 5A-1.

For begge ordningane blir det gitt tilskott på grunnlag av talet på barn og unge i opplæring den første i kvar månad (i ti månader per år).

Talet på asylsøkjarar varierer mykje frå år til år. I 2010 er det venta ein auke i belegg både ved statlege asylmottak og ved omsorgssentra. For statlege asylmottak er det forventa eit gjennomsnittleg belegg på om lag 18 600 personar. Erfaringsmessig er om lag 15 pst. av desse barn og unge som blir omfatta av tilskottsordninga. For omsorgssentra er det forventa eit gjennomsnittleg belegg på om lag 320 einslege mindreårige asylsøkjarar.

Budsjettforslag for 2010

Departementet foreslår ei samla løyving på om lag 261,6 mill. kroner på posten i 2010. Dette utgjer ei auking på om lag 73,2 mill. kroner frå saldert budsjett for 2009.

Post 66 Tilskott til leirskoleopplæring

Om ordninga

Etter opplæringslova § 2-3 første ledd kan ein del av undervisningstida brukast til leirskoleopplæring. Med leirskoleopplæring i denne samanhengen er det meint leirskoleopplæring ved bemanna leirskole eller annan aktivitet med ei varigheit på minst tre overnattingar i samanheng. Med «annan aktivitet» er det her meint eksempelvis ekskursjonar eller turar som er ein del av grunnopplæringa.

Målet med tilskottsordninga er å stimulere kommunane til å gi alle elevar eit leirskoleopphald i løpet av grunnskolen. Tilskottet skal bidra til å dekkje lønnsutgifter til lærarane. Målgruppa for tilskottsordninga er elevar ved kommunale grunnskolar, samt elevar ved institusjonar der fylkeskommunen er ansvarleg for grunnskoleopplæringa. Midlar til leirskoleopphald for elevane er lagde inn i rammetilskottet til kommunane.

Elevar kan få eitt leirskoleopphald i løpet av grunnskolen, dvs. at kommunane berre kan søkje om tilskott for eitt leirskoleopphald per elev i løpet av grunnskolen. Tilskott blir gitt når elevane har gjennomført leirskoleopplæring med minst tre overnattingar i samanheng til fastsette satsar for budsjettåret.

Kommunane skal sende opplysningar, som elevlister og talet på elevar i grunnskolen totalt, til Fylkesmannen.

Rapport for 2008–09

Tal frå Grunnskolens informasjonssystem (GSI) viser at om lag 10,5 pst. av alle elevane i grunnskolen planla å reise på leirskole i skoleåret 2008–09. Dette talet har lege på om lag ti pst. sidan 2001. Ettersom grunnskolen til saman utgjer ti år, og om lag ti pst. planlegg å reise på leirskole kvart år, tyder dette på at dei aller fleste elevane i grunnskolen får tilbod om leirskoleopphald i løpet av grunnskolen.

Budsjettforslag for 2010

Departementet foreslår at løyvinga i statsbudsjettet for 2010 blir ført vidare på same nivå som i 2009.

Post 67 Tilskott til opplæring i finsk

Om ordninga

Under denne posten er det tre tilskottsordningar: ei for opplæring i grunnskolen, ei for vidaregåande opplæring og ei ordning for finske studieheimlar i grunnskolen.

Målet med tilskottet til grunnskolen er å bidra med finansiering til kommunar og private skolar i Troms og Finnmark som gir elevar med kvensk-finsk bakgrunn opplæring i finsk i samsvar med dei rettane som går fram av § 2-7 i opplæringslova. Tilskottet kan òg utbetalast til kommunar som ønskjer å styrkje kompetansen i finsk for lærarar i grunnskolen. Det er vidare eit mål å gi finskopplæring til elevar og lærlingar med kvensk-finsk bakgrunn i vidaregåande opplæring som ønskjer det, og det blir gitt tilskott til fylkeskommunar og private skolar som gir slik opplæring.

Rapport for 2008–09

Tabellen under viser ein tendens til nedgang i talet på grunnskoleelevar med finsk som andrespråk dei siste åra. Frå skoleåret 2005–06 til skoleåret 2008–09 har vi ein nedgang på om lag 18 pst.

Talet på tildelte studieheimlar har vore på om lag same nivå dei siste åra.

I vidaregåande opplæring vart det våren 2009 gitt opplæring i finsk til 23 elevar, mot 26 elevar året før. Talet på elevar har vore forholdsvis stabilt dei siste åra (rundt 25).

Tilskottsordninga er under evaluering i 2009. Evalueringa skal mellom anna gi ei vurdering av årsakene til nedgangen i talet på elevar som får opplæring i finsk.

Budsjettforslag for 2010

Departementet foreslår at løyvinga for 2010 blir ført vidare på same nivå som i 2009.

Post 68 Tilskott til opplæring i kriminalomsorga

Om ordninga

Målet med tilskottsordninga er å bidra med finansiering til fylkeskommunane slik at det blir gitt opplæring på grunnskolenivå til innsette eller lauslatne som ikkje har fullført grunnskolen, og vidaregåande opplæring til innsette eller lauslatne som har rett til og ønskjer det. Fordi mange har kort soningstid, eller sit i varetekt, er ofte formalkompetansegivande kurs i høve til læreplanar ikkje eit reelt tilbod. For å motivere flest mogleg til å ta opplæring, og for å gi alle fangegrupper eit opplæringstilbod, er det også ei målsetjing å tilby kurs som ikkje er formelt kompetansegivande.

Rapport for 2008–09

Frå 2007 til 2008 har talet på opplæringsplassar auka frå 1 278 til 1 386. I 2006 var talet på opplæringsplassar 1 068. Auken har samanheng med at det har blitt etablert opplæring i ti fengsel som tidlegare ikkje hadde skole. Det er no opplæring i alle fengsel som skal ha eit opplæringstilbod, og det er etablert oppfølgingsklassar ti stader i landet. Dette har også gitt stor auke i talet på lærarar. I 2008 var det tilsett 405 lærarar som utgjorde 257 årsverk. Om lag 7 500 personar (7 000 i fengsel og 500 i oppfølgingsklassar) tok del i ei eller anna form for opplæring i løpet av 2008. Hovudtyngda av elevane (64,7 pst.) var i alderen 23–40 år. Fleire enn før tok ei eller anna form for eksamen (1 100 i 2008 mot 644 i 2007). Det var ein auke i talet på elevar som tok delkompetanse frå 239 i 2007 til 678 i 2008. Det vart også teke fleire eksamenar enn tidlegare år innanfor vidaregåande opplæring, frå 682 i 2007 til 829 i 2008. Utdanningsdirektoratet la i 2006 fram ein plan for oppfølging av St.meld. nr. 27 (2004–2005) Om opplæringen innenfor kriminalomsorgen «Enda en vår». Det er sett i gang fleire prosjekt for å utvikle og forbetre opplæringa. Mellom anna har Vox etter oppdrag frå Fylkesmannen i Hordaland ansvaret for eit nasjonalt prosjekt om realkompetansevurdering. Prosjektet varer ut 2010.

Vidare har Fylkesmannen i Hordaland sett i gang eit prosjekt om fjernundervisning / nettstøtta læring for å få fleire og meir fleksible opplæringstilbod. Dette prosjektet blir ferdig i 2011. Både dette prosjektet og Realkompetanseprosjektet blir evaluerte.

Digital kompetanse er ein av dei fem grunnleggjande dugleikane i læreplanane for Kunnskapsløftet. Det er viktig å få til ei fullgod opplæring også på dette området i kriminalomsorga. I samarbeid med Justisdepartementet er det lagt ein plan for bruk av IKT og tilgang til Internett i opplæringa i kriminalomsorga som sikrar både dei pedagogiske og dei tryggingsmessige løysingane. Innan utgangen av 2010 skal alle skolane og fengsla vere tilknytte denne løysinga.

For å få ei betre oppfølging av straffedømde etter avslutta soning, har Fylkesmannen i Hordaland etablert prosjektet Tilbakeføring gjennom utdanning og arbeid i Rogaland og Troms. Prosjektet tilsvarer det svenske KrAmi-prosjektet. Dette er eit samarbeid mellom utdanningsstyresmaktene, kriminalomsorga, NAV, kommunane og frivillige organisasjonar. For å få eit godt erfaringsgrunnlag vil prosjektperioden bli utvida til å vare ut 2011.

I mai 2009 vart det gjennomført ei ny kartlegging av utdanninga, kompetansen og utdanningsbehovet til innsette i alle fengsla. Rapporten frå denne kartlegginga vil bli lagt fram hausten 2009.

Budsjettforslag for 2010

Justisdepartementet har under etablering Halden fengsel som blir sett i drift frå 1. april 2010. I tillegg til utgifter på budsjettet til Justisdepartementet medfører dette eit meirbehov også på denne posten. Departementet foreslår å styrkje løyvinga på posten med om lag 26,4 mill. kroner i 2010.

Post 69 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereforma

Målet med tilskottsordninga er å kompensere kommunane for meirutgifter til investeringar i skolebygg i samband med skolestart for seksåringar. Den samla investeringsramma var fastsett til 5 182,9 mill. kroner.

Ordninga med kompensasjon for investeringar i skolebygg vil halde fram til 2017. Per 31. desember 2009 er samla restgjeld på 1 610,1 mill. kroner, og per 31. desember 2010 vil restgjelda vere på 1 397,8 mill. kroner.

Investeringskompensasjonen er basert på den effektive renta på ni månaders statskassevekslar per 1. juli kvart år, med ein margin på 0,5 prosentpoeng. I 2009 var rentesatsen for ordninga 6,7 pst., og for 2010 er han fastsett til 2,0 pst. På grunn av endringa i rentesatsen foreslår departementet at løyvinga på posten blir redusert med 88,8 mill. kroner i 2010 i høve til saldert budsjett for 2009.

Post 70 Tilskott til opplæring av lærlingar og lærekandidatar med særskilde behov

Om ordninga

Målet med tilskottsordninga er å stimulere lærebedrifter til å gi lærlingar og lærekandidatar med særskilde behov høve til å oppnå ei fagutdanning eller delar av ei fagutdanning. Særskilde behov viser her til manglande evne til å få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet. I tillegg skal tilskottsordninga stimulere lærebedrifter til å gi kandidatar som er omfatta av forsøksordninga med praksisbrev, høve til å oppnå praksisbrev. Dette skal bidra til å styrkje ungdommens høve til å jobbe i det ordinære arbeidslivet.

Rapport for 2008–09

I 2008 vart det registrert 186 søknader om tilskott frå bedrifter mot 92 søknader i 2007, dvs. ein auke i søknader på om lag 50 pst. Søknader om tilskott for lærekandidatar, som vart innlemma i ordninga frå hausten 2007, utgjer om lag ein tredel av søknadene. Talet på søknader auka vidare utover våren 2009. I regjeringa sin tiltakspakke i 2009, jf. St.prp. nr. 37 (2008–2009) vart posten styrkt med 10 mill. kroner. Kunnskapsdepartementet forventar ein tilsvarande auke i talet på søknader i 2010 som i 2009.

Budsjettforslag for 2010

For å møte det auka behovet på posten foreslår departementet at posten blir styrkt med 10 mill. kroner.

Post 71 Tilskott til utvikling av musikk- og kulturskolane

Om ordninga

Målet med tilskottsordninga er å medverke til å utvikle musikk- og kulturskoletilbodet i kommunane ved å stimulere til aktivitet og utvikling av gode modellar for innhald, organisering og samarbeid lokalt. Tilskottsmottakar er Norsk kulturskoleråd, og målgruppa er musikk- og kulturskolar som gjennomfører prosjekt for å utvikle musikk- og kulturskoletilbodet i kommunane.

Rapport for 2008–09

I 2008 vart det gitt tilskott til treårige regionale nettverksprogram som Kreativt Oppvekstmiljø (KOM!) og Kulturskolefokus i ti fylke fordelte på 131 kommunar. Andre tiltak var Kulturskoledagane på Hell med rundt 550 kulturskolelærarar og leiarar, IKT utviklings- og informasjonsarbeid, utvikling av eit leiarprogram for kulturskoleleiarar, Norsk Ungdomssymfoniorkester og Norsk Barnesymfoniorkester med til saman 165 ungdommar frå heile landet, fylkesutstillingar og workshops innanfor visuelle kunstfag, web-basert etterutdanningstilbod i musikkteknologi i samarbeid med Noregs musikkhøgskole, Ungdommens Musikkmesterskap med 250 av landets fremste, unge utøvarar innanfor klassisk musikk. Utviklingsmidlane har også vorte brukte til fagkoordinatorar innanfor kunstfaga og arbeid med Den kulturelle skolesekken. Dei lokale utviklingsmidlane vart i 2008 fordelte til 31 kommunar etter søknad.

Budsjettforslag for 2010

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2009.

Post 72 Tilskott til internasjonale utdanningsprogram

Om ordninga

Gjennom EØS-avtalen deltek Noreg i alle EU-programma på området utdanning og opplæring. Midlane på denne posten skal dekkje Noreg sitt bidrag til Cedefop, utgifter til nasjonal ekspert og nasjonal drift av Det europeiske ungdomsparlamentet (EUP). Tilskottet vil medverke til at Noreg tek del i forpliktande samarbeid på tvers av landegrensene for å oppnå internasjonalisering av norsk utdanning. Hovudformålet for samarbeidsaktivitetane er å utvikle kvaliteten, den interkulturelle dialogen og den europeiske dimensjonen i utdanningssystema i deltakarlanda.

Kontingent til Cedefop

Cedefop er EUs utviklings- og informasjonssenter for yrkesopplæring. Aktivitetane som er underlagde Cedefop, har som målsetjing å auke kunnskapen og kompetansen innanfor grunnleggjande yrkes- og profesjonsopplæring på alle nivå og auke kvaliteten på og tilgangen til etter- og vidareutdanning. Det er utbetalt kontingent til Cedefop, med fråtrekk for den nasjonale eksperten, etter fastsett regelverk.

Nasjonal ekspert

Den nasjonale eksperten er tilsett ved Senter for internasjonalisering av høgare utdanning (SIU), og det er EU som disponerer eksperten etter avtale. Tilskott blir utbetalt til SIU for å dekkje utgifter til den nasjonale eksperten etter fastsett regleverk.

Det europeiske ungdomsparlamentet (EUP)

Det europeiske ungdomsparlamentet (EUP) er ei parlamentssamling for ungdom frå over 30 land i Europa der globale og europeiske spørsmål blir diskuterte. Noreg har delteke i dei årlege sesjonane med ti ungdommar og to vaksne sidan EUP vart oppretta i 1987. Tilskottet til EUP skal dekkje utgifter til deltaking i EUP og drift av ein nasjonal komité. Ein del av løyvinga skal dekkje utgifter til informasjon om EUP, uttak av deltakarskolar og deltaking i nasjonale og internasjonale sesjonar i EUP.

Budsjettforslag for 2010

Departementet foreslår at løyvinga for statsbudsjettet for 2010 blir ført vidare på same nivå som i 2009.

Post 73 Tilskott til studieopphald i utlandet

Om ordninga

Målet med tilskottsordninga er å leggje til rette for at ungdom frå Noreg kan få skolegang og studieopphald i utlandet. Dette skal gi dei betre kunnskap om kultur og språk i andre land, og auka identitetsforståing. I tillegg skal ordninga gi fransklærarar frå Noreg høve til fagleg og kulturell oppdatering gjennom studieopphald i Frankrike. Kriterium for måloppnåing er at ungdom frå Norge får skolegang eller eit studieopphald i utlandet, og at fransklærarar frå Norge får studieopphald i Frankrike.

Franske lycé

Ungdom frå Noreg er gitt høve til å ta treårig vidaregåande utdanning (lycé) og fransk baccalauréat i Rouen, Bayeux og Lyon. I tillegg er det mogleg å ta eittårig utdanning tilsvarande Vg1 utdanningsprogram for studiespesialisering og toårig utdanning innanfor faga kokk, servitør og akvakultur. Målet er å gi ungdom frå Noreg høve til å lære landet, folket og kulturen å kjenne, samtidig som dei lærer å meistre språket og får ei utdanning.

Tyske stipend

Kvart år tilbyr tyske styresmakter fleire stipend til å delta på kurs i Tyskland. Målet er å gi elevar frå Noreg høve til å bli kjende med landet og kulturen samtidig som dei får praktisk språktrening.

United World Colleges (UWC)

United World Colleges (UWC) er ei internasjonal rørsle som arbeider for å fremme fred og forståing gjennom utdanning. Ungdommar frå Noreg kan få plass ved ein av ti skolar der utdanninga tilsvarer dei to siste åra på vidaregåande skole. Elevane bur på internat saman med ungdom frå alle delar av verda og får Internasjonal Baccalauréat (IB) etter fullført skolegang.

Trollstipend

I avtalen om økonomisk, industrielt og vitskapleg samarbeid (Trollavtalen) frå 1986 har Noreg forplikta seg til å setje av eit beløp til stipend for fransklærarar frå Noreg, elevar i grunnskolen og elevar i den vidaregåande skolen. Stipenda skal brukast til studieopphald i Frankrike.

Rapport for 2008–09

Hausten 2008 gjekk 56 elevar frå Noreg på dei treårige franske vidaregåande skolane. Det kom inn 43 nye søknader for hausten 2008, og 19 elevar fekk plass. Noreg har kvart år høve til å sende 22 elevar per årskull til dei tre skolane.

I 2008 vart det gitt tyske stipend til 17 elevar fordelte på fem heilstipend og tolv delstipend.

Hausten 2008 gjekk 76 elevar på UWC fordelte på to årskull. Det kom inn 132 nye søknader for hausten 2008, og 40 elevar fekk plass. Noreg har kvart år høve til å sende 40 elevar per årskull til skolane.

I 2008 vart individuelle Trollstipend gitte til 28 lærarar. 536 elevar frå grunnskolen og den vidaregåande skolen reiste saman med 55 lærarar på studieopphald og skoleutveksling med støtte frå Trollstipend.

Budsjettforslag for 2010

Departementet foreslår at løyvinga for statsbudsjettet for 2010 blir ført vidare på same nivå som i 2009.

Post 74 Tilskott til organisasjonar

Målet med tilskottsordninga er å stimulere offentlege og frivillige organisasjonar til å setje i verk tiltak, som på ulike måtar medverkar til kvalitetsutvikling og betre læringsmiljø, i opplæringa i tråd med strategiar og tiltak slik dei er formulerte i programkategori 07.20 og i kap. 226.

Disponeringa av tilskottet blir fastsett i departementet, ut frå føringar for løyvinga, faglege vurderingar og i høve til den totale løyvinga på posten.

Rapport for året og revisorattestert årsrekneskap skal kontrollerast for å vurdere om verksemda til organisasjonen er i samsvar med målsetjinga for tilskottordninga.

Rapport for 2008–09

I 2009 er det gitt tilskott til Norsk kulturskoleråd, Det norske hageselskap, Landslaget for nærmiljøskolen, Noregs Mållag, Rådet for folkemusikk og folkedans, Kristent Pedagogisk Forbund, Dissimilis kultur- og kompetansesenter, Norsk handverksutvikling, International Baccalaureate Organization, Elevorganisasjonen, Landslaget for norskundervisning, Friluftsrådets Landsforbund, Foreningen Norden, Magasinett og Pirion og Landslaget for fysisk fostring i skolen.

Budsjettforslag for 2010

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2009.

Post 60 Tilskott til Moskvaskolen

Om ordninga

Moskvaskolen vart oppretta i august 1994 som eit samarbeidsprosjekt mellom Akershus fylkeskommune og Det statlige russiske vitenskapsakademiet. Prosjektet skal vere med på å styrkje samarbeidet mellom nabolanda Noreg og Russland, noko som er eit satsingsfelt for regjeringa. Prosjektet gir godt høve til pedagogisk utvikling og til utdanning av ungdom frå Noreg med kompetanse i russisk språk og kultur.

Målet med tilskottsordninga er å gi elevar frå Noreg med kompetanse i russisk høve til å ta Vg3 ved Moskvaskolen. Kriteriet for måloppnåing er at skolen held oppe eit tilbod for inntil 15 elevar frå Noreg. Akershus fylkeskommune er tilskottsmottakar, og tilskottet skal nyttast til å dekkje pliktene til Akershus fylkeskommune i høve til avtalen med Det statlige russiske vitenskapsakademiet om driftsstønad til Moskvaskolen.

Rapport for 2008–09

I skoleåret 2008–09 var det to elevar frå Noreg som tok Vg3 ved Moskvaskolen. Det låge talet skyldast svingingar i etterspurnaden frå elevar frå Noreg etter skoleplassar ved skolen.

Budsjettforslag for 2010

Departementet foreslår at løyvinga blir førd vidare på same nivå som i 2009.

Post 62 Tilskott til Fjellheimen leirskole

Om ordninga

Fjellheimen leirskole er ein leirskole for barn, unge og vaksne med psykisk utviklingshemming eller lærevanskar. Leirskolen finansierer drifta si ved statstilskott, eigenbetaling frå elevane/deltakarene og medverknad frå Engerdal kommune, som er eigar av og driv Fjellheimen leirskole.

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at barn, unge og vaksne med psykisk utviklingshemming eller med lærevanskar kan få eit opphald ved Fjellheimen leirskole. Slik kan dei utviklingshemma få eit meiningsfylt tilbod om rekreasjon med tilpassa friluftsliv og sosial omgang i trygge omgivnader.

Tilskottsmottakar er Engerdal kommune, og tilskottet skal nyttast til drift av Fjellheimen leirskole. Føresetnaden for at heile tilskottet kan betalast ut, er at skolen oppfyller eit resultatkrav på minst 900 besøkjande elevar og leiarar per år. Maksimal kapasitet ved skolen er 1 000 deltakarar per år.

Rapport for 2008–09

Talet på deltakarar ved Fjellheimen leirskole i 2008 var totalt 934 personar. 486 av desse var elevar, mens 448 var leiarar.

Tilskottsordninga vart i 2008 evaluert av Utdanningsdirektoratet. Evalueringa viser mellom anna at det er behov for å revidere retningslinjene for tilskottet. Departementet følgjer opp evalueringa.

Budsjettforslag for 2010

Departementet foreslår at løyvinga blir førd vidare på same nivå som i 2009.

Post 70 Tilskott til Den franske skolen i Oslo

Om ordninga

Noreg har inngått avtale med Frankrike som forpliktar Noreg til å gi eit årleg tilskott til Den franske skolen i Oslo, mot at Frankrike i eiget land legg til rette for opplæring av lærlingar frå Noreg. Målet med tilskottsordninga er å styrkje samarbeidet med Frankrike, og å styrkje stillinga til det franske språket i Noreg. På skolen går det elevar frå både Frankrike og Noreg samt elevar frå mange andre land.

Rapport for 2008–09

I skoleåret 2008–09 hadde Den franske skolen i Oslo 264 elevar på barnetrinnet, 160 elevar på ungdomstrinnet og 56 elevar i vidaregåande opplæring. Dette er ein auke frå skoleåret 2007–08 på til saman 29 elevar, noko som viser at skolen held oppe ein god etterspurnad etter tilboda sine.

Budsjettforslag for 2010

Den franske skolen har fått sterk auke i husleiga. For å unngå ein kraftig auke i skolepengane foreslår departementet å kompensere for delar av denne auken. Departementet foreslår at løyvinga blir auka med kr 900 000.

Post 71 Tilskott til internatdrifta ved Krokeide vidaregåande skole

Om ordninga

Målet med tilskottsordninga er å medverke til drifta av internatet ved Krokeide vidaregåande skole og det sosialmedisinske hjelpeapparatet ved skolen, slik at vaksne som treng eit særskilt opplegg under skolegangen, kan få eit tilfredsstillande tilbod som kvalifiserer dei for arbeidslivet. Skolen er eigd av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke og har til formål å drive yrkesfagleg og medisinsk attføring og sosialmedisinsk attføring av funksjonshemma frå heile landet. Skolen er godkjend for 145 elevar og har plass til 84 elevar på internatet.

Rapport for 2008–09

Tilbodet skolen gir, omfattar både internatdrift og det sosialmedisinske hjelpeapparatet som er viktig for at elevane skal lykkast. Fylkesmannen i Hordaland hadde tilsyn med Krokeide vidaregåande skole i juni 2008, og elevane gav uttrykk for at dei er svært nøgde med internattilbodet og beskriv det som unikt.

I 2008 var det totalt 158 elevar ved internatet, 79 elevar om våren og 83 elevar om hausten. Våren 2009 var det totalt 77 elevar ved internatet, ein nedgang på to elevar i høve til våren 2008.

Budsjettforslag for 2010

Departementet foreslår at løyvinga blir førd vidare på same nivå som i 2009.

Post 72 Tilskott til Røde Kors Nordisk United World College

Om ordninga

United World Colleges (UWC) er ein internasjonal organisasjon som arbeider for å fremme fred og forståing gjennom utdanning. Stiftinga av den første skolen i Wales i 1962 var inspirert av utfordringar knytte til den kalde krigen. Det eksisterer i alt ti UWC-skolar på fem kontinent, og Røde Kors Nordisk United World College i Fjaler i Sogn og Fjordane (RKNUWC) er ein av desse. Skolen fører elevane fram til ein International Baccalaureate (IB)-eksamen. Målet med tilskottsordninga er å medverke til finansiering av RKNUWC, slik at dei nordiske landa kan halde fram med å ha ein UWC-skole plassert i Noreg. I ei stadig meir globalisert verd er det viktig å leggje til rette for auka forståing mellom folk frå ulike land.

Rapport for 2008–09

Skoleåret 2007–08 hadde RKNUWC 199 elevar frå 84 land. 30 pst. av elevane kom frå nordiske land, fire pst. frå Nord-Amerika, ti pst. frå Vest Europa, ti pst. frå Afrika, 24 pst. frå Asia, elleve pst. frå Aust- og Sentral-Europa, og elleve pst. frå Latin-Amerika. Av avgangselevane dette skoleåret var det 90 som fekk eit fullstendig IB-diplom. Rundt 29 pst. av dei totale inntektene i 2008 var bidrag frå utlandet, medan 56 pst. av inntektene var statstilskott. 15 pst. av inntektene var renteinntekter og andre inntekter.

Budsjettforslag for 2010

Departementet foreslår at løyvinga blir førd vidare på same nivå som i 2009.

Post 73 Tilskott til opplæring i Kenya og Etiopia

Om ordninga

Tilskottet skal bidra til at misjonærskolane i Kenya og Etiopia skal kunne drive desentralisert undervisning for barneskoleelevar og ha ei samarbeidsordning med internasjonale skolar for ungdomsskoleelevar. Målet med tilskottsordninga er å medverke til at misjonærbarn frå Noreg i Kenya og Etiopia kan få god undervisning lokalt i staden for å måtte bu på skoleinternat langt frå foreldra. Misjonærskolane er eigde av Norsk Luthersk Misjonssamband.

Rapport for 2008–09

Hausten 2008 fekk sju elevar på barnetrinnet og ein elev på ungdomstrinnet undervisning lokalt i Etiopia. I same periode fekk seks elevar på barnetrinnet og tre elevar på ungdomstrinnet undervisning lokalt i Kenya. Våren 2009 fekk seks elevar på barnetrinnet og ein elev på ungdomstrinnet undervisning lokalt i Etiopia. I Kenya fekk sju elevar på barnetrinnet og to elevar på ungdomstrinnet undervisning lokalt i same periode.

Budsjettforslag for 2010

Departementet foreslår at løyvinga blir førd vidare på same nivå som i 2009.

Post 70 Private grunnskolar, overslagsløyving

Private grunnskolar som er godkjende etter privatskolelova, får tilskott med 85 pst. av tilskottssatsen. Tilskottet omfattar utgifter til frukt og grønsaker for skolar med ungdomstrinn. I budsjettet for 2009 vart det innført to timar med fysisk aktivitet frå hausten 2009. I 2010 er heilårseffekten av tiltaket lagd inn. Ordninga med kommunekorreksjonsfaktor er fasa ut per 31. desember 2009, jf. St.prp. nr. 1 (2006–2007) Kunnskapsdepartementet.

Departementet foreslår å løyve midlar til å innføre åtte timar med leksehjelp etter skoletid for 1.–4. trinn frå og med hausten 2010. Departementet foreslår vidare å auke timetalet i fag med éin time for 1.–4. trinn frå hausten 2010.

Gjennomgang av modellen for utrekning av tilskott

Kunnskapsdepartementet har hatt ein gjennomgang av modellen for utrekning av tilskott til private grunnskolar. Departementet har tidlegare varsla Stortinget om dette arbeidet, og gjennomgangen er siste del av oppfølginga av oppmodingsvedtak nr. 545, 14. juni 2007 i Innst. O. nr. 88 (2006–2007) jf. Ot.prp. nr. 37 (2006–2007):

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om tilskuddsordningene når gjennomgangen av utregningsmodellen er gjennomført.»

Kunnskapsdepartementet har samarbeidd med privatskoleorganisasjonane om gjennomgangen av tilskottsmodellen.

Konklusjonen frå gjennomgangen av tilskottsmodellen er at det finns modellar som betre kan fange opp kostnadsstrukturen i den offentlege skolen. Regjeringen vil vurdere dette nærmere.

Budsjettforslag for 2010

På bakgrunn av oppdatert elevtalsprognose og nye satsar for 2010 foreslår departementet å auke løyvinga på posten med 124 mill. kroner til 1,1 mrd. kroner.

Post 71 Private vidaregåande skolar, overslagsløyving

Dei private skolane får 85 pst. av tilskottssatsen. Ordninga med at skoleeigar har plikt til å halde nødvendige læremiddel for elevar i vidaregåande opplæring, er fullt innført frå og med skoleåret 2009–10. I 2010 omfattar tilskottet utgifter til normale utskiftingskostnader til gratis læremiddel. Det er teke omsyn til at læremiddel har ei gjennomsnittleg levetid på tre år. Posten omfattar òg eit årleg særskilt tilskott til Kongshaug Musikkgymnas som kjem i tillegg til det skolen får etter privatskolelova, jf. St.prp. nr. 1 (2003–2004) Kunnskapsdepartementet. I 2010 vil skolen få 3 mill. kroner i særskilt tilskott.

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2008–2009) er det ein fleirtalsmerknad om at komiteen legg til grunn at departementet vil ta initiativ til ein gjennomgang av berekningsmodellen for utrekning av satsar til private vidaregåande skolar. Departementet har gjennomgått modellen for tilskott til vidaregåande skolar. Gjennomgangen viser at det er god samanheng mellom gjennomsnittlege driftsutgifter i offentlege skolar og tilskottet til dei private skolane. Han viser òg at modellen i stor grad gir eit føreseieleg tilskottsnivå.

Det vart sett nærmare på to forhold. Det eine gjekk på om elevtalet i offentlege skolar bør bli korrigert for fråfall. Effekten av dette vart berekna til om lag 1,7 pst. auka tilskott til private skolar. Den andre problemstillinga som vart vurdert, var om tilskottsgrunnlaget bør bli korrigert for kapitalkostnadselementet i husleigekostnadane til fylkeskommunane. Når fylkeskommunane leiger bygg av eksterne aktørar, blir dette inkludert i dei gjennomsnittlege driftskostnadane som ligg til grunn for tilskottsgrunnlaget. Den delen av husleiga som skal dekkje kapitalkostnadane til utleigar vart foreslått trekt ut frå tilskottsgrunnlaget. Effekten av dette vart berekna til om lag 1,5 pst. reduksjon i tilskottet til private skolar. Dei to tiltaka vil såleis samla sett ikkje gi merkbar effekt på tilskottssatsane. Tiltaka vil gi ein meir komplisert modell og gjere det vanskelegare å etterprøve rekninga av nye satsar. Departementet har konkludert med at det ikkje er funne tungtvegande faglege grunnar til å gjere endringar i dagens modell.

Budsjettforslag for 2010

På bakgrunn av oppdatert elevtalsprognose og nye satsar for 2010 foreslår departementet å auke løyvinga på posten med 78 mill. kroner til 1,17 mrd. kroner.

Post 72 Private skolar godkjende etter kap. 4 i vaksenopplæringslova, overslagsløyving

Allereie godkjende skolar som tilbyr yrkesretta opplæring som ikkje blir gitt ved offentlege vidaregåande skolar, og som var i drift innan utgangen av 2007, har rett til statstilskott og til å drive verksemd etter lova, jf. § 6A-1 i privatskolelova. Kapittel 6A i privatskolelova blir oppheva 1. juli 2010, jf. privatskolelova § 8-2. Skolar som 30. juni 2010 er godkjende og i drift etter kapittel 6A i privatskolelova, blir flytt over til kapittel 4 i vaksenopplæringslova, jf. vaksenopplæringslova § 17 første ledd. Nemninga på posten er endra i tråd med dette.

Vaksenopplæringslova slår fast at satsane for tilskott til desse skolane framleis skal bli rekna ut frå tilskottsgrunnlaget som tilsvarer kostnader per elev i offentleg skole.

Satsane til desse skolane er knytte til tre av satsane for private vidaregåande skolar. Unntak frå dette er Norsk Yrkesdykkerskole. Dei tre satsane er knytte til utdanningsprogram for studiespesialisering, idrettsfag og musikk, dans og drama. Vidaregåande skolar godkjende etter kap. 6A får 75 pst. av tilskottssatsane.

Frelsesarmeens Offiserskole fekk tilskott over denne posten fram til og med skoleåret 2008–09. Skolen er no godkjend som fagskole og er i budsjettet for 2010 lagd inn i rammetilskottet til fylkeskommunane saman med dei andre fagskolane, jf. kap. 276 fagskoleutdanning.

Utdanningstilbodet Unge Talenter ved Barratt Due musikkinstitutt fekk til og med juni 2008 tilskott over posten. Tilbodet kvalifiserer ikkje lenger til stønad etter privatskolelova. Løyvinga til skolen for 2010 er flytt til kap. 281 Fellesutgifter for universitet og høgskolar i tråd med at løyvinga for andre halvår 2008 og løyvinga for 2009 vart flytt til kap. 281, jf. St.prp. nr. 23 (2008–2009) og St.prp. nr. 67 (2008–2009).

Budsjettforslag for 2010

På bakgrunn av oppdatert elevtalsprognose og nye satsar for 2010 foreslår departementet å løyve 201,8 mill. kroner på posten.

Post 73 Private grunnskolar i utlandet, overslagsløyving

Forvaltninga av tilskottsordninga blir overførd frå Fylkesmannen i Oslo og Akershus til Utdanningsdirektoratet f.o.m. 1. januar 2010, jf. kap. 220.

Skolane får tilskott etter same grunnlag som private grunnskolar i Noreg, men satsen blir høgre sidan desse skolane ikkje er omfatta av ordninga med kompensasjon for meirverdiavgift.

Tilskottet omfattar utgifter til frukt og grønsaker for skolar med ungdomstrinn. I budsjettet for 2009 vart det innført to timar med fysisk aktivitet frå hausten 2009. I 2010 er heilårseffekten av tiltaket lagd inn.

Departementet foreslår å løyve midlar til å innføre åtte timar med leksehjelp etter skoletid for 1.–4.trinn frå og med hausten 2010. Departementet foreslår vidare å auke timetalet i fag med ein time for 1.–4. trinn frå hausten 2010.

Budsjettforslag for 2010

På bakgrunn av oppdatert elevtalsprognose og nye satsar for 2010 foreslår departementet å løyve 78,1 mill. kroner på posten.

Post 74 Private vidaregåande skolar i utlandet, overslagsløyving

Forvaltninga av tilskottsordninga blir overførd frå Fylkesmannen i Oslo og Akershus til Utdanningsdirektoratet f.o.m. 1. januar 2010, jf. kap 220.

Norske private vidaregåande skolar i utlandet får statstilskott med 85 pst. av same grunnlag som for elevar i private vidaregåande skolar i Noreg, men satsen blir høgre sidan desse skolane ikkje er omfatta av ordninga med kompensasjon for meirverdiavgift. Tilskottet omfattar utgifter til normale utskiftingskostnader til gratis læremiddel. Det er teke omsyn til at læremiddel har ei gjennomsnittleg levetid på tre år.

Budsjettforslag for 2010

På bakgrunn av oppdatert elevtalsprognose og nye satsar for 2010 foreslår departementet å løyve 20,2 mill. kroner på posten.

Post 75 Private skolar for funksjonshemma elevar, overslagsløyving

For grunnskolar og vidaregåande skolar for funksjonshemma elevar blir driftsutgifter dekte 100 pst. ved statstilskott etter ein normalsats per elev, jf. privatskolelova § 6-1 fjerde ledd. Skolane får i tillegg tilskott til husleigeutgifter på same nivå som i 2003, jf. Innst. O. nr. 80 (2002–2003). Tilskottet omfattar utgifter til frukt og grønsaker for skolar med ungdomstrinn. Tilskottet omfattar utgifter til normale utskiftingskostnader til gratis læremiddel. Det er teke omsyn til at læremiddel har ei gjennomsnittleg levetid på tre år.

Det følgjer av privatskolelova § 6-1 fjerde ledd siste punktum at departementet kan gi forskrift om tilskottsordninga for dei særskilde skolane for funksjonshemma elevar. Departementet er i gang med dette forskriftsarbeidet, og tek sikte på at forskrifta etter føregåande høring kan tre i kraft frå skoleåret 2010–11.

Budsjettforslag for 2010

På bakgrunn av oppdatert elevtalsprognose og nye satsar for 2010 foreslår departementet å løyve 160,3 mill. kroner på posten.

Post 76 Andre private skolar, overslagsløyving

Posten omfattar tilskott til Sørlandets Maritime Sjøaspirantskole og Rogaland Sjøaspirantskole M/S Gann. Norges byggskole fekk til og med 2009 tilskott over denne posten. Denne skolen er godkjend og driv som fagskole og tilskottet blir derfor lagt inn i rammetilskottet til fylkeskommunane, jf. omtale under kap. 276 Fagskoleutdanning. Departementet viser til tidlegare varsla gjennomgang av tilskottsordninga, jf. Ot.prp. nr. 33 (2002–2003), Ot.prp. nr. 37 (2006–2007), St.prp. nr. 1 (2007–2008) og St.prp. nr. 1 (2008–2009). Departementet har utarbeidd ei ny tilskottsordning for Sørlandets Maritime Sjøaspirantskole og Rogaland Sjøaspirantskole M/S Gann som gir meir føreseieleg økonomi for skolane.

Den nye tilskottsordninga baserer seg på eit fast tilskott som blir prisjustert, og eit tilskott per elev etter sats for utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon (TIP). Skolane får tilskott tilsvarande 85 pst. av satsen på same måte som andre private vidaregåande skolar. Departementet foreslår å innføre den nye modellen frå 2010.

Rogaland Sjøaspirantskole M/S Gann har våren 2009 fått utvida talet på godkjende elevplassar med 15 elevar til 120 elevar totalt. Tilskottet er auka med 2,8 mill. kroner som følgje av dette.

Tilskottet omfattar utgifter til normale utskiftingskostnader til gratis læremiddel. Det er teke omsyn til at læremiddel har ei gjennomsnittleg levetid på tre år.

Budsjettforslag for 2010

Løyvinga på posten er redusert med 3,6 mill. kroner som følgje av at midlane til Norges byggskole er lagt inn i rammetilskottet til fylkeskommunane saman med tilskottet til andre fagskolar, sjå kap. 276. På bakgrunn av oppdatert elevtalsprognose og nye satsar for 2010 foreslår departementet å løyve 35,7 mill. kroner på posten.

Post 77 Den tyske skolen i Oslo, overslagsløyving

Det er forhandla fram ein ny avtale med Den tyske skolen i Oslo. Forslag om å godkjenne avtalen er lagt fram i eigen stortingsproposisjon frå Utanriksdepartementet, jf. St.prp. nr. 92 (2008–2009). Med den nye avtalen vil tilskottet til Den tyske skolen bli regelstyrt. Tilskottet vil bli rekna ut på same måte som tilskottet til private skolar, men med 54,4 pst. av tilskottssatsen. På denne bakgrunnen går løyvinga til skolen over kap. 228, sjølv om skolen ikkje er godkjend i høve til privatskolelova.

Budsjettforslag for 2010

På bakgrunn av oppdatert elevtalsprognose og nye satsar for 2010 foreslår departementet å løyve 9,9 mill. kroner på posten.

Post 78 Kompletterande undervisning, overslagsløyving

Tilskottsordninga medverkar til finansiering av kompletterande undervisning i norsk, samfunnsfag og religion, livssyn og etikk (RLE) for elevar ved utanlandske eller internasjonale grunnskolar.

Forvaltninga av tilskottsordninga blir overførd frå Fylkesmannen i Oslo og Akershus til Utdanningsdirektoratet f.o.m. 1. januar 2010.

Fylkesmannen fekk 239 søknader for hausten 2008. 160 søknader gjaldt foreldreundervisning, 68 gjaldt undervisning i grupper. Elevane held til i 55 ulike land. Det vart gitt åtte avslag i 2008. Vidare var fem søknader frå godkjende svenske og norske skolar, fem søknader var frå internasjonale skolar, og ein søknad var frå Globalskolen. Globalskolen er ein nettskole og har 950 elevar frå 89 forskjellige land.

Skattedirektoratet har slått fast at det er oppgåveplikt når tilskottsmottakarar er foreldre eller personar som er ansvarlege for gruppeundervisning. Oppgåveplikta inneber at Fylkesmannen i Oslo og Akershus f.o.m. 2009 har måtta betale arbeidsgivaravgift for personar som har trygderettar i Noreg, og sosiale avgifter for arbeidstakarar som er omfatta av trygdeordninga i eit anna EØS-land. Som følgje av dette vart utbetalingane til enkeltpersonar justerte ned i 2009 for at desse avgiftene skulle kunne dekkjast innanfor løyvingsnivået på posten.

Tilskottsordninga vart evaluert i 2006. Ein av konklusjonane var at det er vanskeleg å dokumentere at elevar som får opplæring i regi av foreldre eller i gruppeundervisning, får opplæring av tilfredsstillande kvalitet, og at midlane blir brukte etter intensjonen. På denne bakgrunnen vil departementet leggje om tilskottsordninga f.o.m. skoleåret 2010–11, slik at berre verksemder (internasjonale og utanlandske grunnskolar og nettskolar) kan få tilskott. Departementet vil innføre ei overgangsordning for enkeltpersonar som får tilskott. Overgangsordninga inneber at tilskottet til enkeltpersonar blir redusert med ein tredel kvart skoleår i tre år f.o.m. hausten 2010, slik at dette tilskottet er heilt avvikla f.o.m. skoleåret 2012–13. Omlegginga inneber ein reduksjon på posten med omlag 1 mill. kroner hausten 2010.

Budsjettforslag for 2010

Departementet foreslår at løyvinga på posten blir redusert med om lag 1 mill. kroner i 2010.

Post 79 Toppidrett

Skolane til Wang og Norges Toppidrettsgymnas har sidan 1999 fått eit særskilt toppidrettstilskott i tillegg til tilskottet dei får etter privatskolelova. Tilskottet har vorte gitt for maksimalt 810 elevar. Toppidrettstilskottet vart innført ved eit eige budsjettvedtak i Stortinget i 1999, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998–1999) og St.prp. nr. 1 (1998–1999).

Talet på 810 tilsvarer det elevtalet som hadde rett til tilskott da ordninga vart innført, med fordelinga 180 elevar ved Wang i Oslo og 630 elevar ved Norges Toppidrettsgymnas i Bærum, Geilo, Kongsvinger og Lillehammer. Taket for talet på elevar som kan få tilskottet, og fordelinga mellom skolane, har lege fast sidan tilskottet vart innført.

Departementet varsla ei gjennomgang av ordninga fram mot budsjettet for 2010, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009). Departementet har gjennomgått tilskottsordninga, og sentrale partar har vorte hørde i prosessen. Departementet har komme fram til at ordninga bør leggjast om slik at det særskilde tilskottet blir omfordelt på alle skolane som i dag er godkjende etter privatskolelova og har tilbod om særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett. Ordninga gjeld berre skolar som i tillegg til godkjenninga etter privatskolelova er godkjende som toppidrettsgymnas av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). I tillegg foreslår departementet å auke ramma på posten slik at desse skolane får auka tilskott til toppidrett samanlikna med det dei mottek etter den gamle ordninga.

Den nye ordninga inneber at tilskottet blir gitt som eit fast tilskott til kvar skole som er omfatta av ordninga. Tilskottet blir ikkje lenger gitt etter ein sats per elev. Tilskottet blir såleis ikkje påverka av endringar i talet på elevar ved skolane. Det er likevel ein føresetnad at skolane har elevar på tilbodet om særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett. Dersom det blir godkjend fleire skolar med tilbod om særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett, vil dei ikkje bli omfatta av ordninga med særskilt toppidrettstilskott. NIF er i gang med ein godkjenningsprosess av NTG Tromsø. Topidrettstilskottet til denne skolen er avhengig av at NIF godkjenner skolen i løpet av 2010. Tabellen under viser kva for skolar som er omfatta av ordninga, og kor mykje tilskott kvar av skolane får med den nye ordninga:

Målet med ordninga er å bidra til at dei skolane som er omfatta av ordninga, kan leggje betre til rette for at toppidrettsutøvarar kan kombinere trening med vidaregåande opplæring.

Rapport for 2008–09

I skoleåret 2008–09 vart det gitt toppidrettstilskott for 806 elevar i samsvar med elevteljing.

Budsjettforslag for 2010

Departementet foreslår å auke løyvinga på posten med 10 mill. kroner til 24,8 mill. kroner.

Post 80 Privatskoleorganisasjonar

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at privatskoleorganisasjonane kan drive samordningsoppgåver for medlemsskolane sine. Tilskott blir gitt til privatskoleorganisasjonar med medlemsskolar som er godkjende etter privatskolelova. I 2009 fekk fem organisasjonar tilskott ut frå at dei til saman hadde 228 godkjende medlemsskolar.

Budsjettforslag for 2010

Departementet foreslår å løyve 0,6 mill. kroner på posten.

Post 81 Elevutveksling til utlandet

Statstilskott etter privatskolelova kan ikkje nyttast til elevutveksling til utlandet. Denne tilskottsordninga gjeld for utveksling til utlandet for elevar i private vidaregåande skolar med rett til statstilskott. Skolane kan søkje om støtte til administrasjon, oppfølging av og tilrettelegging for elevutveksling. Tilskottet kan bli gitt til godkjende samarbeidsprosjekt mellom norske private vidaregåande skolar med rett til statstilskott og utanlandske skolar. Følgjande private vidaregåande skolar er godkjende for å kunne bli tildelte slikt tilskott: Danielsen videregående skole i Bergen, Heltberg Private Gymnas i Oslo og Drottningborg videregående skole i Grimstad.

Budsjettforslag for 2010

Departementet foreslår å løyve 1,6 mill. kroner på posten.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga på posten går til drift av Vea – Statens fagskole for gartnarar og blomsterdekoratørar (Vea). Skolen er i ein omstillingsfase frå ein skole med tilbod om vidaregåande opplæring til ein skole med tilbod om opplæring på fagskolenivå. Skolen har tre ulike fagskoletilbod: eittårig botanisk design, toårig grøn fagskole samt park og hagedrift, som er eit treårig nettstøtta deltidsstudium. Skolen kan framleis gi vidaregåande tilbod for elevar frå ulike fylke når fylkeskommunen betaler for det, jf. kap. 3222 post 61, men det er ønskeleg å trappe ned det vidaregåande tilbodet og satsar på utvikling av reine fagskoletilbod. I tillegg gir skolen tilbod om vaksenopplæring på vidaregåande nivå.

Rapport for 2008–09

Skolen hadde i skoleåret 2007–08 fire studentar på heiltidstilbod på fagskolenivå, mens det i skoleåret 2008–09 var ni heiltidsstudentar. Både skoleåret 2007–08 og skoleåret 2008–09 var det 19 studentar som deltok på deltidstilbod på fagskolenivå. Skolen hadde 23 elevar på vidaregåande nivå skoleåret 2007–08, mens skoleåret 2008–09 var det ti elevar på vidaregåande nivå. Når det gjeld vaksenopplæringa var det ti deltidsstudentar som deltok skoleåret 2007–08, mens tilsvarande tal for skoleåret 2008–09 var 29 deltidsstudentar og 15 heiltidsstudentar. I februar 2009 vart det starta to modular innanfor fagskoleutdanninga Grøn fagskole med til saman 15 studentar på deltid.

Vea har i 2008 arbeidd aktivt for å auke rekrutteringa til fagskolestudia, da det framleis er for få som vel å starte studium på fagskolenivå ved skolen. Skolen har lagt særskilt vekt på å tilpasse studia til det bransjen etterspør. I tillegg arbeidde Vea i 2008 med å etablere eit tilbod om grøn fagskole.

I 2008 trappa skolen ytterlegare ned tilbodet om vidaregåande opplæring for å reindyrke profilen som fagskole.

Skolen satsar på internasjonalt samarbeid, og har i 2008 halde fram med utveksling av elevar, lærarar og instruktørar. Skolen var i 2008 hovudsenter for Flornet, eit internasjonalt samarbeidsprogram for blomsterdekoratørutdanning som omfattar 24 utdanningsinstitusjonar i 17 land.

Arbeidet med å byggje nytt bibliotek har vore prioritert i 2008 og 2009 og skal stillast ferdig innan utgangen av 2009.

Mål for 2010

Skolen er i ein omstillingsfase, og det er viktig å halde fram med arbeidet med å utvikle ein fagskole med godt fagleg tilbod.

Kompetanseutviklingsprogrammet for dei tilsette som starta hausten 2005 med sikte på fagskoleutdanning, skal halde fram.

Skolen skal i 2010 arbeide for å auke studenttalet gjennom fleksible og tilpassa studieopplegg. Skolen skal også utvikle fagleg samarbeid med nasjonale og internasjonale miljø.

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga gjeld større utstyrsinnkjøp og vedlikehald ved Vea – Statens fagskole for gartnarar og blomsterdekoratørar.

Budsjettforslag for 2010

Løyvinga på post 01 er flytt frå kap. 222 post 01, men løyvinga knytt til Vea – Statens fagskole for gartnarar og blomsterdekoratørar er redusert med kr 600 000 samanlikna med 2009, i tråd med redusert inntektskrav til Vea, sjå omtale under kap. 3229.

Løyvinga på post 45 er flytt frå kap. 222 post 45, men løyvinga knytt til Vea – Statens fagskole for gartnarar og blomsterdekoratørar er redusert med 2,3 mill. kroner samanlikna med 2009. Reduksjonen kjem av at nytt bibliotek ved skolen blir stilt ferdig i 2009, og midlar til dette blir av den grunn ikkje førde vidare i 2010.

Post 70 Tilskott til tryggleiksopplæring for fiskarar

Om ordninga

Målet med tilskottsordninga er å medverke til å finansiere tryggleiksopplæring for fiskarar. Opplæringa er regulert av FOR 1989-02-10 nr. 88 Forskrift om sikkerhetsopplæring for fiskere med heimel i lov av 5. juni 1981 nr. 42 om sertifikatpliktige stillingar på norske skip, borefartøy og andre flyttbare innretningar på sjøen. Lova og forskrifta er forvalta av Nærings- og handelsdepartementet. Frå 1. juni 2006 er tryggleiksopplæring for fiskarar berre arrangert på kursfartøy.

Kapasiteten for tryggleiksopplæring ligg mellom 900 og 1 100 kursplassar, og er avhengig av forholdet mellom grunnkurs (40 timar) og repetisjonskurs (20 timar). Bakgrunnen for dette er at det er 20 kursplassar per kurs, og at skolen gjennomfører kurs i ca. 46 veker per år. Det fører til at det er 920 kursplassar à 40-timarskurs.

Rapport for 2008–09

I 2008 gjennomførte 809 deltakarar tryggleiksopplæring for fiskarar – 502 deltakarar på grunnkurs og 307 deltakarar på repetisjonskurs. Dette er ein reduksjon på 215 deltakarer frå året før. Det er for tidleg å seie om nedgangen er ein generell tendens, eller om han kan skyldast særskilde forhold i 2008–09. Nedgangen kan til dømes skyldast at sesongen i året som gjekk, var vanskeleg for fiskarane. Total kapasitetsutnytting berekna ut frå 920 plassar er på 88 pst.

Budsjettforslag for 2010

Løyvinga på post 70 er førd over til kap. 1050 ny post 72 på Fiskeri- og kystdepartementets budsjett. Fiskeri- og kystdepartementet tek over ansvaret for tilskottsordninga frå Kunnskapsdepartementet frå og med 1. januar 2010.

Post 01 Driftsutgifter, post 21 Særskilde driftsutgifter og post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga gjeld

• Statleg spesialpedagogisk støttesystem (Statped) med 13 statlege kompetansesenter og kjøp av tenester frå to private institusjonar, inkludert ventelønn og lønn etter rettsvilkårsavtalen for overtalige

• Utdanningsdirektoratets råd for inkluderande opplæring

• Utvalet for betre læring for barn, unge og vaksne med særskilde behov (Midtlyngutvalet) leverte 2. juli 2009 NOU 2009: 18 Rett til læring. Rapporten vart send ut til høring hausten 2009. Utvalet har hatt eit omfattande mandat, og har blant anna gjort ein gjennomgang av spesialundervisningas plass i norsk skole. Utvalet har vurdert i kor stor grad vi har eit system som sikrar tidleg intervensjon for barn, unge og vaksne med særskilde behov, og har komme med fleire forslag til tiltak som skal sikre tidleg innsats og livslang læring for denne gruppa. Det vil bli sett av midlar på kapitlet til oppfølginga av rapporten. Departementet vil komme tilbake til korleis rapporten skal følgjast opp.

• prosjektretta støtte til organisasjonar for funksjonshemma

• utgifter til nasjonal koordinator i Utdanningsdirektoratet for European Agency for Development in Special Needs Education, internasjonalt samarbeid m.m.

• tildeling til fylkesmannsembeta for rettleiing innanfor tilpassa opplæring og spesialundervisning

• utvikling, produksjon og distribusjon av spesialpedagogiske læremiddel

Rapport for 2008–09

Dei statlege spesialpedagogiske kompetansesentra (Statped) har i 2008 og 2009 ført vidare den fagprofilen som er forankra i dei to hovudområda tenesteyting og utvikling av kompetanse og formidling av kunnskap.

I tillegg til den ordinære tenesteytinga har Statped prioritert områda tidleg innsats, betre gjennomføring i vidaregåande opplæring, kompetanseutvikling i PP-tenesta, forskingsbasert kunnskap, utvikling av Statped som eit nasjonalt nettverk og Statped som ein meir synleg aktør i opplæringssektoren.

Tenesteproduksjonen i Statped hadde om lag same profil og innretning i 2008 som året før. I hovudsak er det korte ventetider etter at eit kompetansesenter har motteke søknad frå ein kommune. Tabellen under viser prosentvis fordeling av ressursar:

Dei einskilde verksemdene i Statped har lang tradisjon for systematisk evaluering av tenestetilbodet. Utdanningsdirektoratet har sett i gang eit pilotprosjekt i 2009 som skal sikre ei meir heilskapleg oversikt over korleis kommunane og brukarane vurderer kvaliteten på tenesteytinga frå Statped.

Tenestene til Statped har fokus på å fremme ei inkluderande opplæring og ein betre tilpassa spesialpedagogisk praksis for barn, unge og vaksne med særskilde opplæringsbehov. Både i individ- og systemretta arbeid har førebyggings- og meistringsstrategiar vorte vektlagde. Statped har delteke i det arbeidet som har vorte gjort i kommunane med individuelle planar for brukarar med behov for langvarige og omfattande tenester frå fleire instansar. Statped har nært samarbeid med spesialisthelsetenesta.

Sentra for hørselshemma gir skole- og miljøtilbod for hørselshemma elevar i grunnskole og vidaregåande opplæring. Dei fleste hørselshemma elevar får sitt opplæringstilbod i kommunen. For å sikre kvaliteten på det lokale opplæringstilbodet har sentra for hørselshemma ytt tenester som deltidstilbod, elevkurs, rettleiing, nettverksarbeid, kurs for foreldre og kurs for fagpersonar.

Det er kommunen som er ansvarleg for å søkje om tenester frå Statped. For å sikre lik tilgang på tenester for alle kommunar er verksemdene i Statped tildelte faglege ansvarsområde og geografiske tenesteregionar på ein slik måte at alle kommunane er dekte.

FoU-arbeid og produksjon av fagartiklar i nasjonale og internasjonale publikasjonar er ein viktig del av Statpeds kompetanseutvikling og spreiing av kunnskap. Gjennom samarbeidsavtalar med universitet og høgskolar har Statped i ei rekkje prosjekt medverka til at praksisrelevante problemstillingar blir innlemma i forskingsarbeid. Samarbeidet har i tillegg gitt god teoriforankring for tenesteutviklinga ved sentra. Forskingsbasert kunnskap blir implementert gjennom tenesteyting i skolen.

Statped har medverka i utvikling, produksjon og distribusjon av særskilt tilrettelagde læremiddel. Dette gjeld spesielt læremiddel for synshemma og hørselshemma elevar. Statped medverka også i arbeidet med å leggje til rette eksamensoppgåver og nasjonale prøver for dei same elevgruppene.

Fleire av sentra har medverka i oppfølginga av Strategi for læringsmiljø i grunnopplæringa ved implementering av programma Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen (PALS) og Læringsmiljø og pedagogisk analyse (LP-modellen).

Statped har på oppdrag gitt bidrag til arbeidet i Utvalet for betre læring for barn, unge og vaksne med særskilde behov (Midtlyngutvalet).

Mål for 2010

Statped skal arbeide etter følgjande mål i 2010:

• å yte spesialpedagogiske tenester av god kvalitet til rett tid på individ- og systemnivå, særleg på område der ein ikkje kan vente at kommunane har kompetanse

• å sikre skole- og miljøtilbod for hørselshemma elevar i grunnskole og vidaregåande opplæring, etter avtale med oppdragsgivar

• å syte for mest mogleg lik tilgang på tenester i alle landsdelar

• å utvikle høg spesialpedagogisk kompetanse, og formidle dokumentert kunnskap

Budsjettforslag for 2010

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2009.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 51

Midlane blir nytta til forsking, utviklingsarbeid, kartleggingar, utgreiingar, kompetansetiltak, rekrutteringstiltak og informasjons- og erfaringsspreiing i barnehagesektoren.

Om lag 56 mill. kroner vart nytta til kompetanseutvikling over post 21 i 2008. I tillegg vart det løyvt midlar til dette formålet over post 51 og post 63. Samla vart om lag 66,5 mill. kroner nytta til kompetanseutvikling og rekrutteringstiltak i 2008. 25 mill. kroner vart tildelte fylkesmennene til fordeling til kompetanseutvikling i barnehagesektoren. Første delrapport frå evalueringa av Kompetanse i barnehagen – Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren (2007−2010) syner at dei midlane som blir forvalta av fylkesmennene, når dei aller fleste kommunane i landet, og at det vart nytta meir midlar til kompetanseutvikling i 2008 enn åra før. 13 mill. kroner vart tildelte Noregs forskingsråd over post 21 til praksisretta forskings- og utviklingsarbeid (PRAKSISFOU), jf. omtale under post 51. Totalt vart 11,5 mill. kroner nytta til oppfølging av Strategi for rekruttering av førskolelærere til barnehagen (2007−2011). 6 mill. kroner vart nytta til arbeidsplassrelatert førskolelærarutdanning for barnehageassistentar. Til rettleiingsprogrammet for nyutdanna førskolelærarar vart det nytta 1 mill. kroner, og rapportering syner at om lag 35 pst. av alle nyutdanna førskolelærarar fekk rettleiing det første året i yrket i 2008. Dessutan vart om lag 2,5 mill. kroner tildelte fylkesmenn i pressregionar for å leggje til rette for målretta rekrutteringstiltak til førskolelærarstudium og til barnehagane i samhandling med aktørar regionalt. Det vart i tillegg nytta midlar til rekruttering og gjennomstrøyming av tospråklege førskolelærarstudentar, jf. omtale under post 63.

Departementet nytta om lag 4,5 mill. kroner til vidareutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid. Vidare vart Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) tildelt midlar til språkstimulering og fleirkulturell pedagogikk, jf. omtale under post 63. For å støtte innføringa av ny rammeplan vart vel 1 mill. kroner nytta til temahefte og nasjonale konferansar.

I tillegg til ordinære midlar til fylkesmennene vart embeta tildelte om lag 13 mill. kroner til særskilde oppgåver på barnehagefeltet. Midlane vart nytta til informasjon, rettleiing, utviklingstiltak og kommunale nettverk.

Det vart vidare nytta om lag 2,5 mill. kroner i 2008 til barnehagetiltaka i Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring (2008–2010).

Departementet foreslår å auke løyvinga på posten til kvalitetstiltak i barnehagane med 31,6 mill. kroner i 2010. Midlane skal i hovudsak nyttast til å følgje opp forslag i St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen, til dømes kompetanseutviklingstiltak for tilsette i barnehagane, (til dømes studietilbod innan leiarskap for styrarar og PUB-studiet), oppretting av foreldreutval for barnehagar og forsking. Til denne satsinga kjem det òg eit løyvingsbehov til utdanningsstøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning over kap. 2410, som følgje av forslag om oppretting av nye studieplassar innanfor leiarskap for styrarar og PUB-studiet. For å betre samordninga i departementet innanfor utgreiingsarbeid og utviklingsoppgåver, er det foreslått å redusere posten med 2 mill. kroner, mot ein tilsvarande auke på kap. 200 post 21, jf. omtale under kap. 200.

Post 50 Tilskott til samiske barnehagetilbod

Sametinget forvaltar tilskott til samiske barnehagar, tilskott til språktiltak i norskspråklege barnehagar med samiske barn og midlar til informasjons-, rettleiings- og utviklingsarbeid. Formålet med tilskottet er å leggje til rette for at samiske barn skal få utvikle samisk språk og kultur i barnehagen.

Sametinget mottok i 2008 om lag 12,5 mill. kroner til desse formåla. 41 samiske barnehagar med om lag 950 barn fekk tildelt særskilt tilskott i 2008. I tillegg fekk 19 norskspråklege barnehagar tilskott til samiskopplæring. Det er gitt midlar til seks prosjektarbeid. Vidare er det gitt prosjektmidlar til ti læremiddelprosjekt. Fire av desse er på nordsamisk, tre på lulesamisk og tre på sørsamisk. Sametinget har i sine møte og konferansar med kommunar prioritert sentrale tema i Kompetanse i barnehagen – Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren (2007–2010), som pedagogisk leiing, medverknad frå barn, språkmiljø og språkstimulering og samarbeid og samanheng mellom barnehage og skole. Samisk høgskole, Sametinget, KS Finnmark, Høgskolen i Finnmark og Fylkesmannen i Finnmark har sett i verk ein kampanje, Drømmejobben/Gollevirgi, for å rekruttere fleire studentar til dei to lærarhøgskolane i fylket. Kampanjen blir støtta av departementet. Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2009.

Post 51 Forsking, kan nyttast under post 21

Midlane blir nytta til forsking i og om barnehagar. Løyvinga på posten må sjåast i samanheng med løyvinga til kompetanseutvikling på post 21.

Forskingsprogrammet PRAKSISFOU skal fremme forskings- og utviklingsarbeid i lærarutdanning, betre samanhengen mellom yrkesutdanning og yrkesutøving og medverke til at forskingsbasert kunnskap blir teken i bruk. I 2008 vart det løyvt vel 15,5 mill. kroner til PRAKSISFOU, der om lag 2,5 mill. kroner vart løyvde over post 51. I alt inneheld programmet 13 prosjekt som rettar seg mot barnehagen. Prosjekta omhandlar tema som barnehagens innhald, læring og utvikling, barnehagen som institusjon, førskolelærarutdanning, livslang læring, overgangen mellom barnehage og skole samt barn med nedsett funksjonsevne i barnehagen. Sju prosjekt vart tildelte midlar i 2008. Dei fleste prosjekta er inne i si avsluttande fase. Endelege resultat frå barnehageprosjekta vil liggje føre i 2010–11. Om lag 4 mill. kroner vart løyvde over posten til Program for velferdsforsking. Det har vorte gjennomført to større forskingsprosjekt om barnehagar. Norsk senter for barneforskning (NOSEB) og Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU fekk midlar til prosjektet Institusjonalisering av barns liv i det moderne velferdssamfunnet. NOVA og Høgskolen i Oslo fekk midlar til prosjektet Barns omsorgskarrierer: Barnehagen som ledd i en omsorgskjede for barn opp til 3 års alder. Programmet vart avslutta i 2008, og endeleg rapport vil bli publisert i november 2009. PRAKSISFOU vil bli avløyst av eit nytt praksisretta forskingsprogram som siktar mot å skaffe fram ny praksisrelevant kunnskap og stimulere kvalitet og relevans i FoU-verksemda i lærarutdanningane. Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2009.

Post 60 Driftstilskott til barnehagar, overslagsløyving

Til denne posten hører fire tilskottsordningar: ordinært driftstilskott, tilskott til drift av barnehagar på Svalbard, tilskott til tiltak for barn av nykomne flyktningar og tilskott til lønnstillegg for førskolelærarar i Finnmark og Nord-Troms.

Post 61 Investeringstilskott, overslagsløyving

Ordninga med investeringstilskott er eit viktig verkemiddel for å få kommunane til å oppfylle retten til barnehageplass. Investeringstilskottet er eit eingongstilskott som blir tildelt ved nyetablering av plassar i kommunale og ikkje-kommunale barnehagar. Varige barnehageløysingar er viktige for lokalmiljøet og stabiliteten i tilbodet. Tilskottet har derfor ei bindingstid på ti år.

Tilskottet blir gitt ved etablering av nye plassar i ordinære barnehagar. Det blir ikkje gitt investeringstilskott til familiebarnehage eller verksemd driven som open barnehage. Investeringstilskottet blir fastsett etter auken i talet på barn med barnehageplass.

Tilskottet dekkjer delar av anleggskostnadene ved nybygg, tilbygg eller ombygging og reduserer slik finansieringsbehovet ved etablering av nye plassar. Rehabilitering og utbetring av eksisterande barnehagebygg blir ikkje omfatta av ordninga.

Investeringstilskottet medverka til den sterke utbygginga av barnehageplassar i 2008. Totalt vart om lag 229 mill. kroner betalte ut som investeringstilskott i 2008.

Departementet foreslår å løyve 60 mill. kroner i investeringstilskott til nye barnehageplassar i 2010. Det blir lagt til grunn at 3 850 fleire barn vil få plass i permanente lokale i 2010. Det blir vidare lagt til grunn at det ved inngangen til 2010 vil vere eit etterslep av søknader om investeringstilskott knytt til etablering av barnehageplassar i 2009. Departementet foreslår derfor å løyve om lag 51,5 mill. kroner på posten til plassar etablerte i 2009.

Departementet føreset at nokre barn med barnehageplass i mellombelse lokale blir førde over til permanente lokale i 2010, noko som gir eit løyvingsbehov på posten på 78 mill. kroner.

Departementet foreslår at maksimalsatsane for investeringstilskottet blir førde vidare på same nominelle nivå som i 2009. Totalt er det foreslått å løyve 189,6 mill. kroner på posten i 2010.

Post 62 Tilskott til tiltak for barn med nedsett funksjonsevne i barnehage

Tilskottsordninga skal medverke til at barn med nedsett funksjonsevne skal kunne dra nytte av opphald i barnehagen. Barn med nedsett funksjonsevne kan trenge særskild tilrettelegging av fysiske og personalmessige forhold. Ei slik tilrettelegging vil ofte føre med seg ekstra kostnader for barnehageeigaren. Det blir derfor gitt eit ekstra tilskott frå staten til tiltak for barn med nedsett funksjonsevne i barnehagen.

Tilskottet er øyremerkt barn med nedsett funksjonsevne i barnehagane og skal ikkje nyttast til å finansiere tilbod eller rettar barna har etter anna regelverk. Tilskottet kan mellom anna nyttast til å styrkje bemanninga i barnehagen, redusere storleiken på barnegruppa, gi tilskott til eller dekkje særskilde skyssordningar, gi heil eller delvis dekning av friplass, innkjøp av særskilt materiell eller finansiering av utbetringar av lokala og utearealet i barnehagen. Tilskottet blir fordelt til kommunane etter talet på barn i alderen eitt til fem år i kommunen. Midlane skal fordelast vidare etter ei konkret vurdering av behovet i den einskilde barnehagen og hos det einskilde barnet. Det er kommunens ansvar å yte det som er nødvendig av eigne midlar, i tillegg til tilskottet frå staten, for å gi barn med nedsett funksjonsevne eit tilbod i kommunale eller ikkje-kommunale barnehagar.

I 2008 vart om lag 795 mill. kroner tildelte til kommunane. Tilskottet medverka i 2008 til at om lag 5 600 barn med nedsett funksjonsevne gjekk i barnehagar som fekk ekstra ressursar.

Departementet foreslår å løyve om lag 856 mill. kroner på posten i 2010.

Post 63 Tilskott til tiltak for å betre språkforståinga blant minoritetsspråklege barn i førskolealder

Midlane på posten blir nytta til ulike tiltak for å betre språkforståinga blant minoritetsspråklege barn i førskolealder. Ein hovuddel av midlane blir nytta til tilskott til kommunane slik at dei kan utforme tiltak for å betre språkforståinga. Ei målsetjing med tilskottsordninga er å stimulere kommunane til å rekruttere fleire minoritetsspråklege barn til barnehagen. Barnehagen er den viktigaste integrerings- og språkopplæringsarenaen for barn i førskolealder. Målretta språkstimuleringstiltak overfor barn i førskolealder og bruk av tospråkleg assistanse i barnehage vil kunne medverke til ein betre skolestart for barn som ikkje har norsk som morsmål, og på lengre sikt auke deltakinga frå barna på alle arenaer i samfunnet. Ei anna målsetjing er å medverke til at kommunane utformar heilskaplege tiltak på tvers av dei ulike tenestetilboda.

Tilskottet blir delt ut til kommunane ut frå talet på minoritetsspråklege barn i barnehage, slik det kjem fram av årsmelding for barnehagar. Tilskottet skal vere eit supplement til kommunanes eigne midlar og skal primært nyttast til tiltak retta direkte mot barna.

KOSTRA-tal for 2008 syner at om lag 9 100 minoritetsspråklege barn i barnehage fekk tilbod om særskild språkstimulering utover det ordinære arbeidet med språkutvikling i barnehagen. Dette er ein auke på vel 1 000 barn frå 2007.

Totalt vart nær 107 mill. kroner nytta over posten i 2008. Om lag 99 mill. kroner vart fordelte til kommunane. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) ved Høgskolen i Oslo fekk tildelt vel 4 mill. kroner til kompetanseutviklingsprogram og utviklingsprosjekt i eit utval fylke og barnehagar. Ei evaluering av prosjektet, gjennomført av NAFO, syner at barnehagane har vorte meir bevisste omkring fleirspråklege barn og at dei har betra den fleirkulturelle kompetansen. Vidare blir det rapportert om positive verknader for både minoritets- og majoritetsspråklege barn. Fylkesmannsembeta fekk nær 2 mill. kroner til språkstimulering. Det vart i tillegg tildelt 2 mill. kroner til eit nettverk av høgskolar til eit prosjekt som starta i 2007 med formål å auke rekrutteringa og gjennomstrøyminga av tospråklege førskolelærarstudentar.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2009.

Post 64 Tilskott til mellombelse lokale, overslagsløyving

Tilskottet til faste plassar i mellombelse lokale er eit sentralt verkemiddel for å auke kapasiteten i barnehagesektoren og skal medverke til at kommunane kan oppfylle retten til barnehageplass. Tilskottet blir gitt ved nyetablering av plassar i både kommunale og ikkje-kommunale barnehagar.

Storleiken på tilskottet er avhengig av opphaldstida til barnet. Satsen for heiltids- og deltidsplassar er høvesvis kr 20 000 og kr 10 000. Berre ordinære barnehagar godkjende i samsvar med barnehagelova kan få tilskottet. I tillegg må det eksistere ein konkret plan for permanent barnehage med plass til alle barna. Fristen for å flytte barna over i permanent barnehage er tre år.

Tilskottet har medverka til auka utbygging av barnehageplassar. Rapportering frå kommunane per 20. september 2008 syner at nær 38 pst. av kommunane nytta mellombelse lokale i 2008. Totalt var det nær 10 600 faste plassar i mellombelse lokale per 20. september 2008. Dette utgjer ein auke på om lag 26 pst. frå året før. Totalt vart det utbetalt om lag 39,5 mill. kroner i tilskott til faste plassar i mellombelse lokale i 2008.

Departementet foreslår å løyve 22,5 mill. kroner til nye barnehageplassar i mellombelse lokale i 2010. Det er lagt til grunn at 1 650 barn vil få fast plass i mellombelse lokale etablerte i 2010. Vidare føreset departementet at det ved inngangen til 2010 vil vere eit etterslep av søknader om mellombelse lokale knytt til etablering i 2009. Løyvingsbehovet i samband med dette utgjer 19,5 mill. kroner.

Departementet foreslår at satsane for tilskottet blir førde vidare på same nominelle nivå som i 2009. Totalt foreslår departementet å løyve 42 mill. kroner på posten i 2010.

Post 65 Skjønnsmidlar til barnehagar

Om ordninga

Skjønnsmidlane er statlege midlar som blir overførde til kommunane og er øyremerkte barnehagedrift. Målet med skjønnsmidlane er å kompensere for auka netto meirutgifter i kommunane som følgje av innføring av maksimalpris for foreldrebetalinga, kommunal plikt til likeverdig behandling og drift av nye barnehageplassar.

Satsane for skjønnsmidlar til nye plassar baserer seg på ein årleg kostnadsanalyse som ser på kommunale og ikkje-kommunale barnehagar i eit representativt utval kommunar. Satsane er dermed baserte på berekna nasjonale gjennomsnittskostnader for drift av barnehagar.

Rapport for 2008−09

Skjønnsmidlane medverka til at om lag 14 500 nye heiltidsplassar vart oppretta i 2008. Totalt vart det utbetalt om lag 4 010 mill. kroner i skjønnsmidlar i 2008.

Departementet gjennomførde i 2009 ein kontroll av kommunanes bruk av skjønnsmidlar tildelte i 2007. 45 kommunar vart valde ut til kontrollen på grunnlag av risiko for feilbruk av midlane. Kontrollen førde til at to kommunar vart trekte for totalt 1,9 mill. kroner i skjønnsmidlar.

KOSTRA-tal syner at netto driftsutgifter til barnehagar i kommunane har auka nominelt med 57,5 pst., eller vel 1,9 mrd. kroner, frå 2003 til 2008. Staten og KS har gjennom konsultasjonsordninga ført ein dialog om årsakene til utviklinga i eigenfinansieringa til kommunane. Medan mange kommunar har auka eigenfinansieringa, har andre redusert bruken av frie inntekter på barnehagar. Reduksjon i eigenfinansieringa er i strid med vilkåra for tildeling av skjønnsmidlar. Departementet vil derfor følgje opp dette overfor kommunane.

Budsjettforslag for 2010

Departementet foreslår å løyve om lag 5 806 mill. kroner i skjønnsmidlar til kommunane i 2010. Løyvingsbehovet på posten knytt til etablering av nye plassar i permanente lokale er berekna til 128,5 mill. kroner. Vidare er meirbehovet på posten knytt til utbygging av faste plassar i mellombelse lokale berekna til 55 mill. kroner.

Auken i driftstilskottet som følgje av nominell vidareføring av maksimalprisen for foreldrebetalinga tek ikkje omsyn til at mange foreldre i dag har redusert foreldrebetaling på grunn av søskenmoderasjon, inntektsgradering og friplassar. Dette inneber at foreslått auke i satsane for driftstilskottet overkompenserer barnehagane for kostnadene med redusert maksimalpris. Mindrebehovet på posten som følgje av dette er 11,5 mill. kroner.

Meirbehovet på posten ved å kompensere kommunane for meirutgifter til plassar etablerte i 2008 og 2009 er totalt 453 mill. kroner.

Departementet foreslår å auke løyvinga med 82 mill. kroner som følgje av at ein tek første steg i opptrappinga mot full økonomisk likeverdig behandling av kommunale og ikkje-kommunale barnehagar. Samstundes tek departementet sikte på å auke minimumsforpliktinga i forskrifta frå 85 pst. til 88 pst. frå 1. august 2010.

Justering for forventa pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren i 2010 gir eit meirbehov på om lag 160 mill. kroner.

Departementet foreslår å auke løyvinga på posten med totalt om lag 867 mill. kroner nominelt i høve til 2009.

Post 70 Tilskott til folkehøgskolar

Om ordninga

Målet med tilskottet er å fremme allmenndanning og folkeopplysning gjennom å medverke til at det kan opprettast og drivast folkehøgskolar. Talet på ordinære folkehøgskolar i skoleåret 2008–09 var 74. I tillegg er Nordnorsk Pensjonistskole og Norsk senter for seniorutvikling godkjende som folkehøgskoleliknande tiltak, og får tilskott etter folkehøgskolelova.

Tilskottet er tredelt. Basistilskottet er likt for kvar folkehøgskole. Elevtilskottet blir fastsett på grunnlag av gjennomsnittleg elevtal for dei siste tre åra før det føregåande året. Tilskott til husleige blir fordelt etter innstilling frå Folkehøgskolerådet. I tillegg får fire folkehøgskolar med stor del av elevar med redusert funksjonsevne eit særskilt tilskott for desse elevane.

Ein skil mellom langkurs på 16,5 veker eller meir og kortkurs på minst tolv timar. Føresegner om kursordningar, elevrapportering, tilskottsmodell med vidare er gitt i forskrift til folkehøgskolelova.

Rapport for 2008–09

Det er fastsett eit normtal for elevtalet ved den einskilde skolen. Elevtalet for langkurs har auka med 0,8 pst. frå 2007 til 2008. Elevtalet for kortkurs har minka med 9,4 pst. frå 2007 til 2008.

Budsjettforslag for 2010

Departementet vil godkjenne søknad frå Valle kommune og Noregs Motorsportsforbund om godkjenning av Setesdal folkehøgskule lokalisert i Valle kommune. Setesdal folkehøgskule vil gi eit tilbod til ei ungdomsgruppe som har svært få skoletilbod. Departementet foreslår at løyvinga på posten blir auka med 2 mill. kroner i 2010 for å leggje til rette for oppstart av den nye folkehøgskolen hausten 2010.

Post 71 Tilskott til Folkehøgskolerådet

Folkehøgskolerådet er ein interesseorganisasjon for folkehøgskolane. Både Norsk Folkehøgskolelag og Noregs Kristlege Folkehøgskolelag har medlemmar i rådet. I tillegg har rådet eit fast sekretariat.

Målet med tilskottet er å medverke til at Folkehøgskolerådet kan ta hand om fellesoppgåver for folkehøgskolane og koordineringsoppgåver for Utdanningsdirektoratet. Vidare er det eit mål å medverke til at Folkehøgskolerådet kan fremme kunnskap om og utvikling innanfor skoleslaget. Rådet har i tråd med oppdrag i tilskottsbrevet gitt innstilling til fordeling av husleigetilskott, og har dessutan avlasta departementet og Utdanningsdirektoratet ved å gi råd og rettleiing til skolane.

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2009.

Post 72 Tilskott til nordiske folkehøgskolar

Målet med tilskottet er å medverke til at det kan drivast nordisk folkehøgskoleverksemd. Tilskottet går til dekning av utgifter til norske lærarressursar ved Nordiska folkhögskolan i Kungälv og til norsk deltaking på kursa ved Den nordiske folkehøgskolen i Genève.

Nordiska folkhögskolan i Kungälv vart etablert i 1947 for å styrkje nordisk samkvem. Skolen skal mellom anna medverke til å utvikle dei skapande evnene til elevane og auke moglegheitene deira til solidarisk medverking i samfunnsutviklinga i Norden og verda for øvrig.

Den nordiske folkehøgskolen i Genève skal auke samarbeidet og forståinga for det nordiske samarbeidet og internasjonale politiske prosessar samstundes som deltakarane skal få meir kunnskap om FN-organisasjonen ILO og arbeidet for eit globalt anstendig arbeidsliv. Sidan 1931 har tillitsvalde i fagrørsla fått tilbod om kursing i internasjonale arbeidslivsforhold knytte til årskonferansen i ILO. Genèveskolen er eit viktig tilbod til aktive medlemmer i fagrørsla.

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2009.

Post 70 Tilskott til studieforbund

Om ordninga

Tilskott til studieforbund verkar med til at studieforbunda og medlemsorganisasjonane deira kan tilby fleksibel og brukartilpassa opplæring for vaksne.

I dei nye forskriftene til vaksenopplæringslova blir det foreslått ei ny tilskottsordning for studieforbunda. Den nye tilskottsordninga inneheld tre element: grunntilskott, opplæringstilskott og tilretteleggingstilskott. Det første elementet er nytt, mens dei to siste i stor grad liknar ordninga slik ho er no, med tilskott til studiering og tilskott til særlege målgrupper.

Departementet har delegert tilskottsforvaltninga til Vox. Studieforbunda skal kvart år sende årsmelding og rekneskap med revisormelding til departementet, og rapport til Vox og Statistisk sentralbyrå om gjennomførd studieaktivitet. Vox gjennomfører kvart år tilsyn ved eit utval av studieforbunda. Kontroll med dokumentasjon på innsend informasjon er ein del av desse tilsyna.

Rapport for 2008–09

Løyvinga til studieforbund auka nominelt med 58 mill. kroner frå 2006 til 2007. Tabell 4.15 syner at det har vore ein reduksjon i den langsiktige nedgangen i talet på kurs og deltakarar dei seinare åra. For talet på timar er nedgangen om lag den same.

Post 71 Tilskott til fjernundervisning

Om ordninga

Tilskottsordninga medverkar til at frittståande fjernundervisningsinstitusjonar kan gi eit variert og landsomfattande tilbod. I dei nye forskriftene til vaksenopplæringslova blir det foreslått ei ny tilskottsordning. Den nye ordninga legg vekt på utvikling av metodar og kvalitet i fjernundervisning, og aktivitetsbasert tilskott fell bort etter ein overgangsperiode.

Departementet har delegert tilskottsforvaltninga til Vox. Fjernundervisningsinstitusjonane skal kvart år sende årsmelding, rekneskap med revisormelding og revisorrapport om normerte kurstimar til Vox. Vox gjennomfører kvart år tilsyn ved eit utval av fjernundervisningsinstitusjonar. Kontroll med dokumentasjon på innsend informasjon er ein del av desse tilsyna.

Rapport for 2008–09

Fjernundervisningsinstitusjonane rapporterte i 2008 om 20 152 fullførde kurs. Dette var ein nedgang på åtte pst. i høve til 2007. Det vart òg rapportert om lag 260 700 færre kurstimar i 2008 enn året før.

Budsjettforslag for 2010

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2009.

Post 72 Tilskott til Studiesenteret Finnsnes

Om ordninga

Tilskottet skal medverke til drift av studiesenteret slik at det kan tilby kurs og andre vaksenopplæringstiltak som alternativ eller supplement til opplæring ved andre institusjonar. Aktivitetane ved studiesenteret skal vere særleg innretta mot behova i industri og næringsliv i ytre midt-Troms og skal medverke til å styrkje kontakten mellom utdanningsinstitusjonar, næringsliv og offentleg forvaltning.

Tilskotta blir fastsetje på grunnlag av årsmelding og revidert rekneskap frå studiesenteret, og i samsvar med løyvinga på budsjettposten.

Tilskottsmottakaren skal kvart år sende årsmelding og rekneskap til Vox, som er delegert tilskottsforvaltninga.

Rapport for 2008–09

Studiesenteret Finnsnes har i 2008 gitt fleire studietilbod i samarbeid med Høgskolen i Finnmark. Nytt av året er at dei òg har starta opp kull i desentralisert barnevern og desentralisert vernepleie. I 2006 fekk Studiesenteret Finnsnes og Lenvik kommune 2,2 mill. kroner i tilskott for å gjennomføre eit toårig forskingsprosjekt/mastergradsprosjekt i samarbeid med Universitetet i Tromsø. Hausten 2008 starta prosjektet opp med sju mastergradsstudentar.

Budsjettforslag for 2010

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2009.

Post 73 Tilskott til vaksenopplæringsorganisasjonar

Om ordninga

Tilskottet skal vere med på å sikre drifta av fellesorgana for studieforbunda og fjernundervisningsinstitusjonane, Voksenopplæringsforbundet og Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning. Organisasjonane skal utføre fellesoppgåver for medlemsorganisasjonane, og fremme kunnskap om og utvikling av fagområda. Fram til 2009 vart tilskottet til International Council for Open and Distance Education (ICDE) løyvd over kap. 254 post 73. Tilskottet vart overført til kap. 281 post 01 i budsjettet for 2009.

Rapport for 2008–09

Voksenopplæringsforbundet har fungert som eit felles interesse- og serviceorgan for studieforbunda og fungerer som eit bindeledd mellom det offentlege og den opplæringa som går føre seg i frivillig sektor. Forbundet er med på å byggje nettverk for vaksnes læring nasjonalt og internasjonalt og medverkar til å utvikle det vaksenpedagogiske fagfeltet. Voksenopplæringsforbundet har på oppdrag frå departementet stått for fordeling av reisestipend til lærarar på vaksenopplæringsfeltet.

Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning er eit felles interesse- og serviceorgan for dei frittståande fjernundervisningsinstitusjonane. Forbundet er engasjert i ei rekkje norske, nordiske og europeiske prosjekt.

Tilskottsforvaltninga er delegert til Vox. Tilskottet blir fastsett etter søknad på grunnlag av årsmelding og revidert rekneskap frå institusjonen, og i samsvar med løyvinga på budsjettposten.

Budsjettforslag for 2010

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2009.

Post 70 Holocaustsenteret

Om ordninga

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Senter for studiar av Holocaust og livssynsminoritetar (Holocaustsenteret) kan drive forsking, undervisning og formidling på områda holocaust, folkemord, minoritetsspørsmål og menneskerettar. Holocaustsenteret skal òg drifte utstillinga i Villa Grande på Bygdøy.

Rapport for 2008–09

Senteret hadde ein stor aktivitet på forskingsområdet i 2008. Nettportalprosjektet folkemord.no vart stilt ferdig, og dei to nye prosjekta Jøden som kulturell konstruksjon og Structural violence and minorities in Diaspora vart starta. I tillegg vart ei rekkje prosjekt førde vidare i 2008. Senteret har i tillegg til den permanente utstillinga vore vertskap for tre vandreutstillingar. Senteret driv omfattande informasjonsverksemd, og omvisning av skoleklassar på senteret er ein viktig del av dette. Senteret hadde om lag 4 500 besøkjande elevar til den permanente utstillinga i 2008. Dokumentasjonsverksemda ordna to nye depot, og bibliotekverksemda ekspanderte. Den registerte samlinga bestod i 2008 av om lag 3 400 titlar, ein auke på om lag 400 titlar frå 2007. I tillegg til interne og eksterne brukarar betener biblioteket internasjonale brukarar. Holocaustsenteret har òg delteke på ei rekkje konferansar, seminar og arrangement.

Budsjettforslag for 2010

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2009.

Post 71 Falstadsenteret

Om ordninga

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Stiftelsen Falstadsenteret kan drive eit opplærings- og dokumentasjonssenter innanfor fangehistorie frå andre verdskrigen, samt humanitær folkerett og menneskerettar. Falstadsenteret tilbyr opplæring, dokumentasjon og kunnskapsformidling for å fremme respekt for menneskerettar.

Rapport for 2008–09

I 2008 har Falstadsenteret prioritert å utvikle tilrettelagd undervisningstilbod for elevar med spesielle behov. Senteret har gjennomført undervisningsopplegg for bebuarar på asylmottak og for vaksne flyktningar som gjennomfører grunnskoleopplæring. Falstadsenteret har òg etablert samarbeid med universitet og høgskolar, og har i samarbeid med NTNU eit tverrfagleg forskingsprosjekt – Painful Heritage. Prosjektet er finansiert av Noregs forskingsråd. Det er òg innleidd eit forskingssamarbeid med Universitetet i Oslo. I 2008 oppdaterte senteret eit fangeregister, og medverka mellom anna til å identifisere 1 250 nordmenn i forbindelse med det internasjonale prosjektet Project WVHA. Senteret har i 2008 arrangert to utstillingar, samt fleire kurs og seminar. I høve til 2007 har talet på besøkjande auka med om lag 800 personar.

Budsjettforslag for 2010

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2009.

Post 72 Stiftelsen Arkivet

Om ordninga

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Stiftelsen Arkivet speler rolla si som informasjons- og dokumentasjonssenter om krigshistoria, folkerett og menneskerettar og er eit senter for fredsskapande arbeid.

Rapport for 2008–09

Totalt har meir enn 11 500 personar fått omvisning og delteke på kurs og seminar i 2008. Det er utarbeidd bøker, filmar, teaterstykke, rapportar og artiklar om temaet krigshistorie. Stiftelsen har halde fram med utvekslingsprogrammet med omvisarar på Robben Island i Sør-Afrika. Stiftelsen er òg partnar i EU-prosjektet Sharing European Memories, som innhentar, dokumenterer og presenterer ulike lokale minne frå krigar dei siste hundre åra. Arkivet har i 2008 òg gjennomført første fase av forskingsprosjektet Compassion i samarbeid med Universitetet i Agder.

Budsjettforslag for 2010

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2009.

Post 73 Norsk Fredssenter

Om ordninga

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Norsk Fredssenter kan tilby kurs og opplæring for å fremje arbeidet for fred og menneskerettar som eit alternativ eller supplement til opplæring ved andre institusjonar. Senteret er samlokalisert med Nansen Dialog på Lillehammer.

Rapport for 2008–09

Unge flyktningar har vore ei prioritert målgruppe òg i 2008. Ein av hovudaktivitetane har vore prosjektet Afghanistan – håp om ei framtid. Hovudaktivitetane i prosjektet er sommarskole for afghansk ungdom og foredrag på skolar og asylmottak over heile landet. Norsk Fredssenter har i 2008 arrangert studiereiser til både Afghanistan og Nord-Irak. Norsk Fredssenter starta i 2008 Oslo forum, ein møteserie der ungdom med bakgrunn som flyktningar kan møtast for å diskutere aktuelle problemstillingar. Det vart arrangert fem møte i 2008.

Budsjettforslag for 2010

Norsk Fredssenter vil slå seg saman med Nansen Dialog og etablere eit felles senter for dialogarbeid og fredsundervisning på Lillehammer frå 2010.

Nansen Dialog er i dag ei eining under stiftinga Nansenskolen. Idégrunnlaget er tankens fridom, menneskerettar, ikkje-valdeleg handsaming av konfliktar og trua på at det gode i menneska er sterkare enn dei destruktive kreftene. Nansen Dialog arrangerer dialogseminar for grupper frå krigsområde. Dei fleste deltakarane er frå det tidlegare Jugoslavia, der Nansen Dialog har etablert ti dialogsenter med til saman 60 tilsette.

For å bidra til finansieringa av drifta av det nye senteret foreslår departementet å auke løyvinga med 3,7 mill. kroner i høve til 2009. Drifta ved Norsk Fredssenter held fram og blir styrkt med den verksemda som Nansen Dialog tek med seg inn i det nye senteret. Auken i løyvinga skal gå til å finansiere den utvida verksemda som følgjer ved at Fredssenteret slår seg saman med Nansen Dialog. Det er ein føresetnad at den varsla samanslåinga blir gjennomførd før auken i løyvinga blir utbetalt til senteret.

Post 74 Narviksenteret

Om ordninga

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Narviksenteret kan drive dokumentasjon og formidling med basis i Nord-Noregs krigs- og okkupasjonshistorie, under dette fangehistoria spesielt.

Rapport for 2008–09

Nord-Norsk Fredssenter og Nordland Røde Kors Krigsminnemuseum oppretta i 2009 stiftelsen Narviksenteret, ein nordnorsk stiftelse for historieformidling, menneskerettar og fredsbygging. Narviksenteret er ein uavhengig og ideell stiftelse, og senterets visjon er å medverke til fredsbygging gjennom kunnskap.

Budsjettforslag for 2010

For å styrkje grunnlaget for drifta av det nye senteret foreslår departementet å auke løyvinga med 0,5 mill. kroner i høve til 2009.

Post 75 Det europeiske Wergelandsenteret

Om ordninga

Det europeiske Wergelandsenteret for opplæring til interkulturell forståing, menneskerettar og aktivt medborgarskap er eit samarbeid med Europarådet og skal vere eit ressurssenter for opplæring på dei nemnde områda. Senteret skal drive forsking om opplæring til interkulturell forståing, menneskerettar og aktivt medborgarskap og tilby etter- og vidareutdanning for lærarar og lærarutdannarar. Vidare skal senteret spreie informasjon og vere eit knutepunkt og danne eit nettverk for relevante aktørar på feltet.

Senteret er ope for alle medlemsstatane i Europarådet. Arbeidsspråket er engelsk.

Rapport for 2008–09

Avtalen mellom Noreg og Europarådet om oppretting av Det europeiske Wergelandsenteret vart underteikna av partane i Strasbourg den 16. september 2008. Stortinget godkjende avtalen 23. oktober same år.

Det vart oppretta eit styre for senteret, med sju styremedlemmer og fire varamedlemmer.

To personar arbeidde med å førebu opprettinga av senteret hausten 2008 og vart lønna over posten. Stillinga som direktør vart lyst ut i nasjonale og internasjonale medium. Direktør vart tilsett frå februar 2009.

Budsjettforslag for 2010

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2009.

Post 01 Driftsutgifter og post 21 Særskilde driftsutgifter

Rapport for 2008–09

Vox har medverka til styrking av kvaliteten på opplæringa i grunnleggjande dugleikar for vaksne. Vox har i samarbeid med Utdanningsdirektoratet utvikla eit rammeverk for grunnleggjande dugleikar for vaksne. Rammeverket omfattar grunnleggjande dugleikar i lesing og skriving, munnleg kommunikasjon, kvardagsmatematikk og digital kompetanse. Ei rettleiing til kompetansemåla låg føre hausten 2008. For å gjere det lettare å ta rammeverket i bruk har Vox utvikla kartleggingsverktøy og testar tilpassa kompetansemåla. Vox har halde fleire etterutdanningskurs for å styrkje kompetansen til lærarar, og kursa er sterkt etterspurde. Rammeverket er breitt distribuert, mellom anna til kommunane. Gjennom deltaking i faglege nettverk og samarbeidsprosjekt både nasjonalt og internasjonalt har Vox medverka til utveksling av kunnskap om og til bruk for vaksnes læring. Vox har òg arbeidd med å utvikle vidare BKA-programmet.

For at fleire skal ta del i læring og kompetanseutvikling, er det naudsynt med god kunnskap om kva for utfordringar ein står overfor. Vox har styrkt statistikk- og kunnskapsgrunnlaget på området, og utgitt publikasjonane Vox-speilet, Basis!2008 og Vox-barometeret.

Vox har òg arbeidd for at systemet med dokumentasjon og verdsetjing av realkompetanse skal styrkjast. Vox la i mai i år fram ei utgreiing av ein nasjonal koordineringsfunksjon for å sjå karriererettleiing mot ulike grupper i samanheng. Departementet har sendt forslaget ut til høring.

På oppdrag frå Arbeids- og inkluderingsdepartementet har Vox arbeidd for fagleg og pedagogisk utvikling av norsk og samfunnskunnskap for innvandrarar.

Mål for 2010

Vox skal vere eit fagorgan for kompetansepolitikken. Måla for 2010:

• Vox skal ha oversikt over og formidle relevant og oppdatert kunnskap om det kompetansepolitiske området, nasjonalt og internasjonalt

• Vox skal bidra til høgre kompetanse blant vaksne

• Vox skal bidra til god og relevant karriererettleiing og realkompetansevurdering

Budsjettforslag for 2010

Det vart i St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Kunnskapsdepartementet foreslått at det over ein toårsperiode skal overførast ressursar tilsvarande ni årsverk frå Vox til Utdanningsdirektoratet, som følgje av presisering av oppgåvedelinga mellom Vox og Utdanningsdirektoratet. Det vart i 2009 overført 2,4 mill. kroner frå kap. 256 post 01 til kap. 220 post 01. Kunnskapsdepartementet foreslår at den resterande delen av den planlagde overføringa blir overførd i 2010, tilsvarande i overkant av 2,4 mill. kroner. Elles foreslår departementet at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2009.

Løyvinga på post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3256 post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 01 Driftsutgifter

Rapport for 2008–09

NIFU STEP har på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet gjennomført ei kartlegging av ressursar til utdanningsforsking i 2007. Rapporten Ressursinnsatsen innenfor utdanningsforskning 2007 har identifisert sterke og svake sider ved norsk utdanningsforsking. Dette har komme til nytte i form av meir treffsikker satsing på feltet utdanningsforsking frå departementets side.

Nasjonalt forum for utdanningsforsking (NFFU) skal bidra til dialog, kunnskapsdeling og samarbeid mellom forskarar, beslutningstakarar og praksisfeltet. Møta i NFFU har styrkt infrastrukturen innanfor utdanningsforskinga, betra kunnskapsdelinga på forskingsfeltet og sytt for at viktige tema har fått merksemd.

Rambøll har på oppdrag frå departementet gjort ei utgreiing om etablering av eit kunnskapssenter for utdanning. Utgreiinga syner at det er eit stort behov for kunnskap om forsking om og for utdanningssektoren og foreslår mål, målgrupper og mandat for eit mogleg kunnskapssenter.

Mål for 2010

Departementet vil nytte løyvingane under post 01 for å få fram analysar, forsking, dokumentasjon og utgreiingar som kan medverke til ei kunnskapsbasert politikkutvikling på heile ansvarsområdet til departementet. Departementet har som mål å stimulere til ein lærande utdannings- og opplæringssektor. Ei viktig satsing er det nye forskingsprogrammet for utdanningsforsking, Utdanning 2020.

Budsjettforslag for 2010

Det blir foreslått ei løyving på 3,8 mill. kroner for 2010. Budsjettforslaget inneber at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2009.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan nyttast under post 01

Rapport for 2008–09

Løyvinga har omfatta prosjekt og utgreiingar retta mot opplæring i eit livslangt læringsperspektiv, som omfattar unge og vaksne i og utanfor det ordinære utdanningssystemet. Løyvinga har mellom anna medverka til å utvikle nye modellar for fleksibel læring i frivillig sektor, til å utvikle statistikk for betre styringsinformasjon overfor sektoren, og deltaking i internasjonale fora.

Departementet har gjort ein avtale med Norsk folkehelseinstitutt for å kartleggje omfanget av språkvanskar hos barn. Prosjektet byggjer på Mor og barn-studien, som følgjer 100 000 mødrer frå svangerskap og fram til barnet er åtte år. Mellombels resultat frå studien viser at barn som har gått i barnehage, har betre språkutvikling enn barn som ikkje har gått i barnehage.

Campbell Collaboration er eit ikkje-kommersielt verdsomspennande forskarnettverk som har til formål å summere opp og formidle påliteleg og relevant forsking på desse områda: velferd, kriminalomsorg, utdanning og barnevern. Hovudkontoret ligg i perioden 2008–10 i Noreg og er lagt til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta. Saman med andre departement og direktorat bidreg Kunnskapsdepartementet til å dekkje utgiftene til hovudkontoret i den nemnde perioden.

Departementet har gitt midlar til Norwegian Open Research Archives (NORA). NORA er ei felles søkjeteneste for alle institusjonelle arkiv i forskingssektoren i Noreg, og gjer et viktig arbeid for å til leggje til rette for open tilgang til forskingsresultat.

Det er viktig at utdanningspolitikken byggjer på god statistikk og forsking. FAFO har stilt ferdig ein rapport for tidsrommet 2003–08 som viser utvikling i befolkningas deltaking i livslang læring (Lærevilkårsmonitor 2003–2008).

OECD har initiert ein studie om vaksnes læring, PIAAC (Programme for International Asessment of Adult Competencies). Noreg har i 2008–09 delteke i utviklingsfasen saman med 28 andre land, sjå kap. 226 for felttesten i 2010.

NIFU STEP har gjennomført ein studie om faktorar som fremmar eller hemmar kompetanseinvesteringar i norsk arbeidsliv, slik at ein på best mogleg måte kan målrette tiltak for vaksnes læring.

God kjennskap til kompetansepolitikken i andre land er ein viktig bakgrunn for utvikling av norsk kompetansepolitikk. ECON har på oppdrag frå departementet gjennomført ein komparativ analyse av kompetansepolitikken i andre europeiske land, dette mellom anna som grunnlag for St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja.

Vox har på oppdrag for departementet gjennomført ei utgreiing av ein nasjonal koordineringsfunksjon for å sjå karriererettleiing retta mot ulike grupper i samanheng.

Om lag ein tredel av løyvinga på kap. 258 er fordelt vidare til pedagogisk utviklingsarbeid og særlege målgrupper hos studieforbunda og dei frittståande fjernundervisningsinstitusjonane via Vox, samt til Vox sitt arbeid med å oppdatere og utvikle vidare statistikk over tilbydarar og deltakarar innanfor offentleg og privat vaksenopplæring, systematisk bruk av realkompetansevurderingar, utvikling av læremiddel for vaksne, etter- og vidareutdanning av lærarar, samt informasjons- og motiveringstiltak.

Mål for 2010

Kunnskapsdepartementet vil nytte løyvingane under post 21 for å få fram statistikk, analysar, forsking, dokumentasjon og utgreiingar som kan medverke til ei kunnskapsbasert politikkutvikling på ansvarsområdet til departementet, men med spesiell vekt på vaksne.

Departementet vil setje i verk tiltak som kan gi auka bruk og likare praksis i bruken av dei ulike ordningane for dokumentasjon og verdsetjing av realkompetanse, og sjå desse i samband med kvarandre.

Kunnskapsdepartementet vil vurdere å opprette ein nasjonal funksjon for karriererettleiing og saman med relevante aktørar bidra til å auke kunnskapsgrunnlaget for utdannings- og arbeidsrettleiing. Sjå òg kap. 226 og 256.

Departementet vil setje i verk eit arbeid for å styrkje informasjonen om vaksnes rett til grunnopplæring, samt vaksnes høve til å auke sine grunnleggjande dugleikar i lesing, skriving, rekning og bruk av IKT.

Det er eit mål for 2010 å etablere eit solid system for kartlegging av framtidas kompetansebehov. God statistikk vil derfor bli høgt prioritert.

Om lag halvparten av dei som er arbeidsledige har ikkje vidaregåande opplæring. Departementet har avsett opp til 7 mill. kroner til utvikling av opplæringsmodellar tilpassa vaksne arbeidssøkjarar som ikkje har fullført vidaregåande opplæring. Dette vil gjerast i samarbeid med nokre utvalte fylkeskommunar og NAV. Det er ei føresetnad at deltakarane heile tida er disponible for arbeidsmarknaden, og at opplæringa kan kombinerast med arbeide dersom vedkommande kjem tilbake i arbeid før opplæringa er avslutta. Opplæringsmodellane inneberer ingen endringar i ansvarsforholdet mellom utdannings- og arbeidsmarknadsmyndigheitene.

Det er òg sett av midlar for å prøve ut modellar slik at vaksne i vidaregåande opplæring òg kan få tilpassa opplæring i grunnleggjande dugleikar.

Ein tredel av løyvinga vil bli fordelt vidare via Vox til studieforbunda og dei frittståande fjernundervisningsinstitusjonanes arbeid med pedagogikkutvikling og innsats for særlege målgrupper.

Budsjettforslag for 2010

Det blir foreslått ei løyving på 39,3 mill. kroner for 2010. Budsjettforslaget inneber at løyvinga blir auka med 5 mill. kroner for utvikling av opplæringsmodellar tilpassa vaksne arbeidssøkjarar som ikkje har fullført vidaregåande opplæring.

Post 71 Tilrettelegging av studium i utlandet

Posten omfattar tilskott til Fulbright-programmet, Association of Norwegian Students Abroad (ANSA) og Johan Jørgen Holsts Minnefond. Tilskottet skal bidra til tilrettelegging for studium i utlandet for studentar og forskarar.

Rapport for 2008–09

Fulbright-programmet er eit stipendprogram som støttar særleg kvalifiserte søkjarar til studium på master- og doktorgradsnivå i USA, og tilsvarande studentar frå USA som vil studere i Noreg. I tillegg blir det gitt stipend til forskarar frå Noreg og USA. Tilskottet til ANSA og Johan Jørgen Holsts Minnefond vart flytt frå kap. 2410 post 75 til kap. 270 post 71 i 2009. Løyvinga til ANSA blir nytta til informasjonstiltak retta mot norske studentar i utlandet og skal òg dekkje utgifter til tilrettelegging for studium i utlandet. Johan Jørgen Holsts Minnefond gir stipend til éin norsk student som tek bachelorgrad ved Columbia University i New York.

I 2009 vart det utbetalt om lag 5,7 mill. kroner til Fulbright-programmet over dette kapitlet. I tillegg har Fulbright fått utbetalt 1 mill. kroner over kap. 281 post 01 som del av oppfølginga av strategien for auka høgre utdanningssamarbeid med Nord-Amerika. Det vart utbetalt om lag 5,1 mill. kroner over posten til ANSA. Vidare vart det utbetalt om lag 70 000 kroner til Johan Jørgen Holsts Minnefond.

Budsjettforslag for 2010

Departementet foreslår å føre vidare løyvinga til Fulbright-programmet med om lag 5,9 mill. kroner over kap. 270 post 71 i 2010. For å samle løyvingane til tilrettelegging av studium i utlandet foreslår departementet å flytte løyvinga til ANSA frå kap. 270 post 74 Tilskott for velferdsarbeid til kap. 270 post 71. Departementet foreslår å føre vidare løyvingane til ANSA på same nivå med om lag 7,2 mill. kroner i 2010. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) administrerer Johan Jørgen Holsts Minnefond frå 2009. Departementet foreslår å flytte løyvinga til minnefondet til kap. 281 post 51 frå 2010.

Post 74 Tilskott til velferdsarbeid

Posten omfattar tilskott til det generelle velferdsarbeidet til studentsamskipnadene og tilskott til landsomfattande interesseorganisasjonar for studentar. Målet med tilskottsordninga er å leggje grunnlaget for studentvelferda ved utdanningsinstitusjonane, og fremme interessene til studentane. Velferdsarbeidet til studentsamskipnadene skal supplere det generelle velferdstilbodet elles i samfunnet og vere ein integrert del av det heilskaplege læringsmiljøet ved utdanningsinstitusjonane.

Rapport for 2008–09

Tilskottet til samskipnadene blir gitt som grunntilskott og tilskott per student. For 2009 vart det ikkje løyvd øyremerkt tilskott til studentbarnehagar, men det vart teke særskilt omsyn til studentbarnehagane i tråd med tidlegare fordelingsnøkkel.

Regjeringa har sett i verk ein gjennomgang av studentsamskipnadane sin aktivitet og økonomi. Rapporten frå denne gjennomgangen vil vere klar hausten 2009.

Samla vart det utbetalt om lag 68 mill. kroner i 2009. Av desse vart det utbetalt om lag 62,1 mill. kroner til 26 studentsamskipnader (inkludert ANSA) med om lag 200 000 medlemmer. I tillegg vart det utbetalt om lag 3,7 mill. kroner til landsomfattande interesseorganisasjonar for studentar. Det er sett av om lag 2,3 mill. kroner for kjøp av gjennomgang av studentsamskipnadenes aktivitet og økonomi.

Budsjettforslag for 2010

Departementet foreslår å føre vidare løyvinga på om lag 68 mill. kroner i 2010.

Departementet foreslår at ein ved utrekninga av tilskott for 2010 til studentsamskipnadene skal føre vidare ordninga frå 2009 i høve til studentbarnehagar.

Post 75 Tilskott til bygging av studentbustader, kan overførast

Tilskottsordninga skal sikre bygging av studentbustader og bidra til å sikre ein rimeleg bustadsituasjon for studentar. Studentbustadene skal vere eit supplement til den private bustadmarknaden.

Rapport for 2008–09

Ved utgangen av 2008 disponerte studentsamskipnadene totalt 30 447 hybeleiningar, ein auke på 484 hybeleiningar i høve til 2007. Av desse er 1 140 (3,7 pst.) hybeleiningar lagde til rette for funksjonshemma studentar, ein auke på 102 hybeleiningar frå 2007. I samband med tiltakspakka for arbeid, jf. Innst. S. nr. 139 (2008–2009) og St.prp. nr. 37 (2008–2009) Tiltak for arbeid, vart det gitt ei ekstraløyving i 2009 på 75 mill. kroner til bygging av studentbustader. I 2009 gav regjeringa tilsegn om støtte til 964 nye hybeleiningar og rehabilitering av hybeleiningar fordelte på studentsamskipnadene i Trondheim, Bergen, Oslo, Oslo og Akershus, Østfold, Stord/Haugesund, Harstad, Narvik, Sogn og Fjordane, Agder, Oppland, Buskerud og Sunnmøre i ordinær fordeling. I tillegg gav regjeringa tilsegn om støtte til 321 nye hybeleiningar i tiltakspakka for arbeid fordelte på studentsamskipnadene i Oslo, Oslo og Akershus, Trondheim, Bergen og Tromsø. Tilsegn gitt til Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus i tiltakspakka er til bustader til studentane ved den nye politihøgskolen i Kongsvinger. Desse studentbustadene er innflyttingsklare hausten 2009. Vidare gav regjeringa ytterlegare tilsegn om støtte til 306 nye hybeleiningar fordelte på studentsamskipnadene i Oslo, Bergen og Stavanger gjennom bruk av tilsegnsfullmakten for 2009. I sum vart det gitt tilsegn om støtte til 1 591 hybeleiningar i 2009.

Departementet endra finansieringsmodellen for studentbustadbyggjing i statsbudsjettet for 2008. I statsbudsjettet for 2009 vart kostnadsramma ytterlegare auka med inntil kr 100 000 når behovet for auke av ramma er knytt til miljø- og energifremmande tiltak og universell utforming.

Budsjettforslag for 2010

Det er viktig for regjeringa at alle skal ha ein reell lik rett til utdanning. Derfor er studentbustader viktig. Departementet fører vidare ordninga med auka kostnadsrammer. Den øvre kostnadsramma i pressområda Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Drammen er kr 600 000 per hybeleining, der kr 250 000 er fast statstilskott. Den øvre kostnadsramma i landet elles er kr 500 000 per hybeleining, der kr 200 000 er fast statstilskott. Regjeringa legg opp til å finansiere om lag 1 000 nye hybeleiningar i 2010, og foreslår derfor å føre vidare løyvinga til bygging av studentbustader med om lag 227,9 mill. kroner i budsjettet for 2010.

Departementet har som føresetnad at husleiga på bustader for funksjonshemma studentar ikkje skal vere høgre enn det andre studentar betaler for ei hybeleining tilpassa éin person. Departementet understrekar at det er viktig at kvar studentsamskipnad har eit tilfredsstillande tilbod til funksjonshemma studentar.

Post 70 Teknisk fagskoleutdanning

Regjeringa foreslår å flytte 350,748 mill. kroner frå kap. 276 post 70 til kap. 572 post 60 i 2010.

Post 72 Anna fagskoleutdanning

Regjeringa foreslår å flytte 38,205 mill. kroner frå kap. 276 post 72 til kap. 572 post 60 i 2010.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfattar løyvinga til NOKUT, som er flytt frå kap. 281 post 01 til nytt kap. 280 post 01.

Rapport for 2008–09

NOKUT er eit statleg forvaltningsorgan som er fagleg uavhengig, og som skal kontrollere og bidra til å utvikle kvaliteten ved norske universitet, høgskolar og fagskolar. NOKUT handsamar òg enkeltsøknader om generell godkjenning av utanlandsk utdanning. I 2009-budsjettet tildelte departementet 48,1 mill. kroner over kap. 281 post 01 til NOKUT. Av desse var 6 mill. kroner knytte til tiltak for å følgje opp utvalet om godkjenning og godskriving av høgre utdanning (Brautaset-utvalet). Tiltaka omfattar informasjonssenter om godkjenning av utanlandsk utdanning, GSU-lista (Generell studiekompetanse for utanlandske søkjarar) over utanlandsk utdanning som svarar til krava for opptak til norsk høgre utdanning, og vidareutvikling av vedtaksbrev om generell godkjenning.

Den internasjonale evalueringa av NOKUT vart lagd fram i 2008. Som første trinn i oppfølginga av evalueringa foreslo departementet i Ot.prp. nr. 71 (2008–2009) Om lov om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler endringar i § 2-1, som gjeld NOKUTs oppgåver og myndigheit. Denne forskrifta fastset blant anna dei overordna rammene for verksemda. Forslaget gjekk i hovudsak ut på å presisere NOKUTs formål, og at NOKUT i tilsynsrolla òg har myndigheit til å ta i bruk andre verkemiddel enn dei som er eksplisitt omtalt i universitets- og høgskoleloven § 2-1. Formålet med NOKUTs verksemd er særleg å føre tilsyn med at institusjonane tilfredsstiller krav til kvalitet slik det går fram i lov og forskrift. NOKUT er vidare ein kvalitetsutviklar som skal bidra til at kvaliteten i utdanninga held eit høgt internasjonalt nivå. Kvalitetsutviklingsarbeidet skjer særleg gjennom tilsynsarbeidet. Departementet ønskjer òg at NOKUT i større grad skal dele kunnskapen sin med institusjonane og hjelpe dei i utviklingsarbeidet. Lovendringane tredde i kraft 1. august 2009. Departementet har byrja andre trinn i oppfølginga av evalueringa av NOKUT, som er å gjennomgå og vurdere endringar i forskriftene som gjeld NOKUTs verksemd og oppgåver. Forslag til endra forskrift om kvalitetssikring i høgre utdanning og fagskoleutdanning skal sendast ut til høring hausten 2009 og tre i kraft i 2010. I oppfølginga av evalueringa av NOKUT og i arbeidet med lov- og forskriftsendring har det vore viktig å leggje vekt på NOKUTs rolle som bidragsytar til kvalitetsutviklinga i norsk utdanning på tertiærnivå. Det er viktig å finne den rette balansen mellom denne rolla og rolla som kontrollør.

I 2008 la NOKUT fram evalueringa av ingeniørutdanninga, som inneheldt ei rekkje forslag og tilrådingar. Departementet har bede institusjonane om å levere ein plan for korleis dei vil følgje opp rapporten. NOKUT fekk i 2008 i oppdrag frå departementet å starte evaluering av førskolelærarutdanninga. NOKUT har førebudd og starta den andre runden av evaluering av kvalitetssikringssystem. Dei vil i denne runden fokusere meir på korleis systema påverkar den faktiske kvalitetsutviklinga.

Budsjettforslag for 2010

Det er fastsett følgjande mål for verksemda til NOKUT i 2010:

NOKUT skal vere eit anerkjent kvalitetssikringsorgan på høgt internasjonalt nivå. Evalueringane, akkrediteringane og godkjenningane skal gjennomførast på ein korrekt og effektiv måte med god informasjon og dialog med involverte partar i samsvar med anerkjend internasjonal praksis. Verksemda skal ha både kontroll og utvikling som mål. NOKUT skal vere ein kvalitetsutviklar som bidreg til styrking av kvaliteten i utdanninga. NOKUT skal vidare gi allmenta informasjon om kvalitet og kvalitetsutvikling i høgre utdanning og fagskoleutdanning og godkjenning av utanlandsk utdanning. NOKUT vil i løpet av 2009 revidere eigne mål og strategiar, og måla for verksemda vil på dette grunnlaget bli vurderte på ny i 2010.

NOKUT vil sluttføre evalueringa av førskolelærarutdanninga i løpet av hausten 2010. Departementet vil da vurdere nærmare oppfølging av denne utdanninga.

Departementet foreslår på denne bakgrunnen å auke løyvinga til NOKUT med 1 mill. kroner til 49,1 mill. kroner i 2010. Dette omfattar 6 mill. kroner til vidare oppfølging av Brautasetutvalet.

Post 21 Særskilde driftsutgifter

Posten omfattar løyvingane til Samordna opptak, Artsdatabanken, NUV og BIBSYS som tidlegare vart gitte over kap. 281 post 01.

Rapport for 2008–09 og budsjettforslag for 2010

SO er eit statleg forvaltningsorgan som er administrativt lagt til Universitetet i Oslo, og som er organisert i samsvar med § 1-4 (4) i universitets- og høgskolelova. SO koordinerer opptak til høgre utdanning i ein nasjonal opptaksmodell (NOM). Det er oppnemnt eit eige styre som har ansvaret for den faglege utviklinga av NOM. SO har òg ansvaret for administrasjon og utvikling av den nasjonale vitnemålsdatabasen (NVB) i vidaregåande opplæring. SO vart tildelt 23,8 mill. kroner i 2009. Departementet foreslår å auke løyvinga til SO med om lag 1,6 mill. kroner inkludert pris- og lønnsvekst til om lag 25,4 mill. kroner i 2010.

Artsdatabanken er ei uavhengig eining ved Vitskapsmuseet ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU). Verksemda skal gi elektronisk oversikt over biologiske artar i Noreg med nytte for miljøforvaltning, undervisning og forsking. I 2008 fekk Artsdatabanken ei ekstraløyving på 3 mill. kroner til revidering av Raudlista for trua og sårbare artar. I mai 2008 presenterte Artsdatabanken det nye elektroniske verktøyet Artsobservasjonar. Ved utgangen av 2008 var det lagt inn 1,2 mill. observasjonar. Artsdatabanken har òg ført vidare arbeidet med å utvikle ny naturtypeinndeling for Noreg som vil gi eit betre verktøy for den nye naturmangfaldlova. Det skal i tillegg lagast ei raudliste for naturtypar. I 2009 har departementet tildelt totalt 19,8 mill. kroner til Artsdatabanken. Departementet foreslår å føre vidare løyvinga til Artsdatabanken på same nivå i 2010.

NUV er eit statleg forvaltningsorgan. Administrasjonen er lagd til Universitetet i Tromsø. NUV mottek stønad frå Kunnskapsdepartementet på 22,4 mill. kroner i 2009, inklusive 3 mill. kroner frå revidert nasjonalbudsjett for 2009. Om lag 11 mill. kroner er fordelte som støtte til utvikling av fleksible utdanningstilbod ved universitet og høgskolar. Departementet sette i 2008 i gang ei evaluering av NUV. Evalueringa peiker blant anna på at mandatet til NUV er både svært breitt og ambisiøst i høve til storleiken på sekretariatet og omfanget av verkemidla. Sjølv om prosjektmidlane er av svært avgrensa omfang, tyder funn i rapporten på at midlane blir vurderte som sentrale når det gjeld å realisere visse utviklingsprosjekt. Vidare peiker rapporten på at andre aktørar i sektoren truleg ikkje kunne ha gitt samarbeidet med partane i arbeidslivet ein like sentral plass i verksemda. Departementet vil leggje analysen til grunn i den vidare politikkutforminga på feltet. Departementet foreslår å føre vidare midlane til NUV med 22,4 mill. kroner i 2010 for å bidra til vidare utvikling av fleksibel utdanning.

BIBSYS er eit statleg forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet og driv biblioteksystemet BIBSYS for biblioteka på universitet, høgskolar, og Nasjonalbiblioteket og fagbibliotek i Noreg. Det er i stor grad ei brukarfinansiert ordning. Departementet tildelte 3 mill. kroner til BIBSYS i 2009. Departementet foreslår å føre vidare løyvinga til BIBSYS på same nivå i 2010 for å kunne halde oppe aktiviteten.

Post 01 Driftsutgifter

Rapport for 2008–09 og budsjettforslag for 2010

Realfag og entreprenørskap

I 2009 tildelte departementet om lag 34 mill. kroner på denne posten til tiltak på realfagssida som blant anna har gått til regjeringas satsing på rekruttering til realfag og auka kvalitet i ingeniørutdanningane. Løyvinga til Artsdatabanken er flytt til kap. 280 post 21 frå 2010. Departementet foreslår ei samla løyving på om lag 18 mill. kroner til tiltak innanfor realfag og entreprenørskap i 2010.

Regjeringa har hausten 2009 utarbeidd ein ny handlingsplan for entreprenørskap i utdanninga, jf. omtale under kap. 260. Departementet foreslår i 2010 å bruke 5 mill. kroner på tiltak i handlingsplanen som er retta mot høgre utdanning. Det skal blant anna lysast ut midlar til universitet og høgskolar for å utvikle utdanningstilbod og fremme kompetanseheving hos fagleg personale innanfor området entreprenørskap og innovasjon. Satsinga skal evaluerast fortløpande, og det skal arrangerast ein konferanse om entreprenørskap i høgre utdanning. Departementet foreslår òg å løyve 2 mill. kroner til etterutdanning i entreprenørskap for lærarar, jf. omtale under lærarutdanning.

Nasjonalt senter for realfagsrekruttering (RENATE-senteret) speler ei viktig rolle som ressurssenter for utdanningssektoren i arbeidet med å nå regjeringas mål om fleire kandidatar med realfagleg kompetanse. RENATE-senteret vart tildelt 3,2 mill. kroner i 2009. I tråd med Soria Moria-erklæringa ønskjer regjeringa å auke innsatsen med tanke på rekruttering til realfaga. Departementet vil derfor setje av 6,5 mill. kroner i 2010 til blant anna RENATE-senteret sitt arbeid og vidareføring av satsinga for å betre kvaliteten i ingeniørutdanninga.

Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (NAROM) skal bidra til å sikre rekrutteringa til norsk romverksemd og auke interessa for teknologi- og realfaga. NAROM vart tildelt 6,8 mill. kroner i 2009. På bakgrunn av at delar av aktiviteten ved senteret er retta mot grunnutdanning og ikkje høgre utdanning, foreslår departementet å redusere løyvinga til 5,8 mill. kroner for 2010 over kap. 281 post 01.

Maritim strategi

Regjeringa har i 2009 tildelt 18,5 mill. kroner til maritim næringsverksemd som ledd i den maritime strategien til regjeringa, Stø kurs. Midlane vart fordelte over Kunnskapsdepartementets budsjett. Tilskottet har medverka til ulike kompetanseutviklingstiltak for lærarar, auka erfaringsutveksling og samarbeid, tilpassing av masterstudium, professor II- og lektor II-stillingar og stipendordningar for utanlandske studentar. Regjeringa foreslår å føre vidare løyvinga over Kunnskapsdepartementets budsjett med 18,5 mill. kroner i 2010 for å halde oppe satsinga på maritim utdanning.

Lærarutdanning

Departementet har i 2009 sett av om lag 100 mill. kroner til ulike tiltak innanfor lærarutdanning over kap. 281 post 01. Det er sett av 6 mill. kroner til utvikling av ny rammeplan for grunnskolelærarutdanningane. Departementet har òg sett av 20 mill. kroner i 2009 for å stimulere til at institusjonane i fellesskap utviklar dei nye grunnskolelærarutdanningane, gjer den lokale faglege profilen tydelegare og aukar det regionale samarbeidet og ansvarsdelinga om ulike fagtilbod i tråd med intensjonane i St.meld. nr. 11 (2008-2009) Læreren – rollen og utdanningen. Den nasjonale satsinga på å auke kvaliteten i praksisopplæringa i lærarutdanninga er ført vidare. Siktemålet er å få erfaringar og grunnlag for å bidra til ei meir praksisbasert lærarutdanning.

Det er vidare løyvd midlar til utvikling av vidareutdanning for å kvalifisere rettleiarar for nyutdanna lærarar, utvikling av modellar for samarbeid mellom utdanningsinstitusjonane og skole- og barnehageeigarar, og arbeidet med kompetansenettverka som Utdanningsdirektoratet organiserer. For å auke tilgangen på kvalifiserte lærarar vart det tildelt om lag 13 mill. kroner i statsbudsjettet for 2009 til nye studieplassar i praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), førskolelærarutdanning og barnehagepedagogikk. I samband med revidert nasjonalbudsjett for 2009 vart det løyvd midlar til om lag 1 000 nye studieplassar i lærarutdanning og om lag 10 mill. kroner til etter- og vidareutdanning innanfor barnehagepedagogikk og førskolelærarutdanning.

Departementet har gitt Noregs forskingsråd i oppdrag å lyse ut ein nasjonal forskarskole i lærarutdanninga, og har løyvd 5 mill. kroner over kap. 281 post 50 til dette i 2009. Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet skal vere vertskap for forskarskolen, som startar opp i 2009. Lærarutdanningsinstitusjonar landet over skal delta i nettverket. Dette tiltaket skal gi ei solid plattform for å auke FoU-kompetansen, styrkje samarbeidet mellom institusjonar og leggje til rette for relevant forsking av høg kvalitet. Forskarskolen skal vere eit tilbod til ph.d.-stipendiatar i lærarutdanningane, som har prosjekt med relevans for lærarutdanningane og læraryrka landet over.

Departementet vil i 2010 føre satsinga på lærarutdanning vidare med om lag 100 mill kroner. Midlane skal bidra til å gjennomføre reforma i lærarutdanninga, styrkje profesjonsinnretninga, heve den faglege kvaliteten i praksisopplæringa og sikre ei utviklingsorientert og forskingsbasert lærarutdanning. I tillegg foreslår departementet å føre vidare studieplassane i førskolelærarutdanning og barnehagepedagogikk.

Departementet vil i 2010 føre arbeidet vidare med å fastsetje ny forskrift for rammeplanar for grunnskolelærarutdanninga. Departementet vil setje av 15 mill. kroner for å stimulere til auka samarbeid og klarare ansvarsdeling mellom institusjonane for å sikre at dei ulike regionane har ei god fordeling av dei ulike fagtilboda, og at utdanninga blir utvikla i tråd med intensjonane i St.meld. nr. 11 (2008–2009). I denne samanhengen vil departementet arbeide vidare med å avklare aktivitetskrav for dei nye grunnskolelærarutdanningane.

På bakgrunn av forslag frå ei arbeidsgruppe i Universitets- og høgskolerådet, og påfølgjande høringsrunde, vil departementet føre vidare arbeidet med å leggje til rette for eit senter for framifrå lærarutdanning.

I tråd med St.meld. nr. 11 (2008–2009) vil departementet etablere ei nasjonal følgjegruppe for innføringa av reforma i lærarutdanninga. Følgjegruppa skal hente inn nødvendig informasjon for å sikre overblikk og vurdere utviklinga både nasjonalt og lokalt når det gjeld prosessar, kvalitet og resultat. Departementet vil leggje sekretariatet for arbeidet til Universitetet i Stavanger.

Departementet har sett i verk fleire tiltak for å betre rekrutteringa til samiske språk og samisk lærarutdanning, jf. òg omtale under kap. 260. Departementet vil føre vidare arbeidet med å styrkje rekrutteringa til samisk lærarutdanning. Frå studieåret 2010 får blant anna studentar som har fullført kombinasjonen lærarutdanning, praktisk-pedagogisk utdanning eller førskolelærarutdanning og samisk språk, ettergitt studielån for inntil kr 50 000.

Det er eit mål at alle nyutdanna lærarar i grunnskolen og vidaregåande opplæring får tilbod om rettleiing frå skoleåret 2010–11. Departementet vil derfor og i tråd med St.meld. nr. 11 (2008–2009) auke tildelinga i 2010 til universitet og høgskolar for kvalifisering av mentorar.

For å vidareutvikle og styrkje FoU-kompetansen i lærarutdanningane og bidra til ny praksisretta kunnskap om barnehage og skole, vil regjeringa etablere eit nytt praksisretta forskingsprogram i Forskingsrådet. Programmet vil vere ei vidareføring av programmet Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning, som blir avslutta i 2010. Måla med det nye programmet er å styrkje FoU-kompetansen i lærarutdanningane, auke kvaliteten i den praksisnære utdanningsforskinga og stimulere FoU-samarbeidet mellom lærarutdanningane og praksisfeltet i barnehage og skole. Programmet vil bli finansiert over kap. 226, 231 og 281.

Kunstutdanning

Departementet har i 2009 tildelt om lag 27,5 mill. kroner til tiltak innanfor kunstutdanning og kunstnarleg utviklingsarbeid. Det er blant anna tildelt 4 mill. kroner til talentutviklingsprogrammet i musikk ved Noregs musikkhøgskole, og departementet foreslår å føre løyvinga vidare i 2010.

Vidare er det tildelt om lag 5,3 mill. kroner i 2009 til utdanningstilbodet Unge talent ved Barratt Due musikkinstitutt som blir foreslått ført vidare. Det er òg tildelt samla om lag 1,2 mill. kroner blant anna til eit professorat i biletkunst ved Kunsthøgskolen i Oslo. Departementet foreslår å føre desse løyvingane vidare i 2010.

Stipendprogrammet for kunstnarleg utviklingsarbeid er ein parallell til doktorgradsprogram og skal føre fram til kompetanse som førsteamanuensis. I 2009 tildelte departementet om lag 17 mill. kroner til ulike tiltak knytte til stipendprogrammet. Av desse midlane gjekk om lag 13,6 mill. kroner til 23 stipendiatstillingar, om lag 2,4 mill. kroner til drift av programmet og 1 mill. kroner til prosjektstøtte.

Departementet foreslår å løyve om lag 16,3 mill. kroner til 23 stipendiatstillingar i kunstnarleg utviklingsarbeid inklusive prisjustering. Det omfattar å føre vidare dei tre nye stillingane frå 2009 med heilårsverknad i 2010.

Oppgåva med å utbetale stipendmiddel til institusjonane vart frå 1. januar 2009 overført til Kunsthøgskolen i Bergen, som er operatør for programmet. Departementet foreslår å auke driftsstøtta frå 1 til 2 mill. kroner i 2010. Stipendprogrammet har frå 2004 fått ei årleg løyving på 1 mill. kroner til produksjonsmidlar, som har vore nytta til dei kunstnarlege prosjekta til studentane, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003–2004) og St.prp. nr 1 (2003–2004). For å gi programmet større økonomisk fleksibilitet foreslår departementet at den samla tildelinga til drift og produksjonsmidlar frå 2010 blir sett under eitt.

For ytterlegare å styrkje kunstnarisk utviklingsarbeid og fremje eit breiare utviklingsarbeid på kunstfeltet, som rettar seg mot både dei fast tilsette og dei ferdigutdanna kunststipendiatane, foreslår departementet å etablere eit FoU-program for kunstnarleg utviklingsarbeid frå 2010, med ei ramme på 2 mill. kroner.

Departementet foreslår på denne bakgrunnen å auke den samla løyvinga til kunstutdanning og kunstnarleg utviklingsarbeid med meir til om lag 32 mill. kroner i 2010.

Departementet foreslår at kunststipendiatar skal gi utteljing i finansieringssystemet tilsvarande doktorgrader. Sjå kap. 260 og vedlegg 4 for nærmare omtale av finansieringssystemet.

Forsking og formidling

Departementet har sett av om lag 7,4 mill. kroner til forskings- og formidlingstiltak over kap. 281 post 01 i 2009. Det er i 2009 blant anna sett av 1,8 mill. kroner til utgreiing av Nasjonalt digitalt universitetsmuseum. Vidare er det tildelt 1 mill. kroner til integrasjonsprosessen mellom Arkeologisk museum i Stavanger og Universitetet i Stavanger. Departementet tildelte 1,5 mill. kroner i 2009 til Komité for integreringstiltak – kvinner i forsking (Kif-komiteen). Det er òg sett av 2 mill. kroner til Likestillingsprisen og 1 mill. kroner til Utdanningskvalitetsprisen.

Kif-komiteen har mandat til mars 2010. Departementet vil føre ordninga med ein slik komité vidare. Departementet foreslår òg å føre vidare Likestillingsprisen med 2 mill. kroner og Utdanningskvalitetsprisen med 1 mill. kroner i 2010.

Departementet foreslår å føre vidare løyvinga til eit forskingsprogram om forsking og innovasjon i regi av Forskingsrådet i 2010 med 2 mill. kroner, og til ei strategisk FoU-satsing retta mot universitetsmusea med 5 mill. kroner, sjå òg omtale under kap. 281 post 50.

Departementet foreslår ei samla løyving til forsking og formidling over kap. 281 post 01 på om lag 11,5 mill. kroner i 2010.

Internasjonalt samarbeid og Nordområdestrategien

Departementet tildelte om lag 23 mill. kroner over kap. 281 post 01 knytt til internasjonalt samarbeid og nordområdesamarbeid i 2009. I tillegg blir det tildelt om lag 41 mill. kroner til Nordisk ministerråd knytt til nordisk avtale om tilgang til høgre utdanning. Avtalen gjeld ut 2009, men dei nordiske utdanningsministrane har vedteke å forlengje avtalen for tre nye år med verknad frå 1. januar 2010.

Kunnskapsdepartementet lanserte hausten 2007 ein strategi for auka høgre utdanningssamarbeid med Nord-Amerika for 2008–11. Departementet har sett av 10 mill. kroner i 2009, og foreslår å føre vidare satsinga på same nivå i 2010. Midlane for 2009 er blant anna brukte til Partnarskapsprogrammet for Nord-Amerika, å føre vidare auken på 1 mill. kroner i tilskottet til Fulbright Foundation, til utlysing av prosjektmidlar til nye faglege samarbeid og nokre andre tiltak.

Det er stor interesse blant norske universitet og høgskolar for å samarbeide med institusjonar i Nord-Amerika. Det har vore ein auke i studentmobiliteten sidan lanseringa av strategien i 2007: Talet på studentar frå USA og Canada til Noreg har auka, og talet på norske delstudentar til Nord-Amerika har òg gått opp. Talet på norske gradsstudentar i Nord-Amerika har vore relativt stabilt, men med ein auke i USA frå studieåret 2007-2008 til 2008-2009.

Kunnskapsdepartementet inngjekk fem bilaterale intensjonsavtalar om høgre utdanningssamarbeid (Memorandum of Understanding – MoU) i 2008, med India, Kina, Brasil, Chile og Argentina. Formålet med intensjonsavtalane er å bidra til auka samarbeid mellom norske utdanningsinstitusjonar og institusjonar i dei aktuelle landa. Departementet vil følgje opp intensjonsavtalane gjennom seminar og møte både med styresmaktene og dei partane som er involverte i samarbeidet. Kunnskapsdepartementet arbeider for tida med å stille ferdig ein MoU om høgre utdanningssamarbeid med Russland.

Departementet foreslår i 2010 å tildele om lag 4,5 mill. kroner knytte til oppfølging av St.meld. nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning.

Departementet løyvde 1,5 mill. kroner både i 2008 og i 2009 for å styrkje utdanningssamarbeidet med Latin-Amerika. Departementet vil føre vidare løyvinga på same nivå i 2010.

Kunnskapsdepartementet tildelte 3 mill. kroner til EnergiCampus Nord (ECN) både i 2008 og 2009, og ga i tillegg ei eingongsløyving på 5 mill. kroner i 2009 knytte til oppbygging av utstyr og infrastruktur. Samarbeidsprosjektet inneber satsing på høgre utdanning i energifag i tråd med Nordområdestrategien. Departementet vurderer desse løyvingane som midlar til oppstart av studietilboda i Hammerfest, og at dei samarbeidande institusjonane må dekkje tilbodet innanfor eigne rammer etter igangsetting. Departementet foreslår på denne bakgrunn å redusere løyvinga til 1 mill. kroner i 2010.

Innanfor Nordområdestrategien er Arktisk Universitet tildelt kr 800 000 over kap. 281 post 01 både i 2008 og 2009 for å støtte urfolksnettverket, arbeidet med utvikling av felles mastergrad i nordlege studiar mellom norske og russiske miljø og styrking av lærarutveksling i north2north-programmet. Kunnskapsdepartementet foreslår å sette av 1 mill. kroner til oppfølging av nordområdestrategien i 2010.

Utanriksdepartementet oppretta Barentsinstituttet i 2006 med formål å styrkje forskinga på forholdet mellom aust og vest i den nordlege delen av Europa. Ansvaret for Barentsinstituttet er flytt frå Utanriksdepartementet til Kunnskapsdepartementet og formelt lagd under Universitetet i Tromsø. I 2009 tildelte Utanriksdepartementet 4,7 mill. kroner til drifta av instituttet. I 2010 vil Kunnskapsdepartementet løyve 5 mill. kroner frå kap. 281 post 01 til Universitetet i Tromsø til dette formålet.

Departementet tildelte i 2009 om lag 2,2 mill. kroner til International Council for Open and Distance Education (ICDE), som er eit internasjonalt fellesorgan for aktørar innanfor fjernundervisning og fleksibel læring. Departementet foreslår å føre tilskottet vidare med om lag 2,3 mill. kroner i 2010.

Departementet foreslår i 2010 å nytte samla om lag 25,4 mill. kroner over kap. 281 post 01 knytte til internasjonalt samarbeid og Nordområdestrategien, i tillegg til om lag 41 mill. kroner til Nordisk ministerråd.

Dokumentasjon, statistikk og analyse

Norsk samfunnsvitskapleg datateneste (NSD) er eit statleg aksjeselskap under Kunnskapsdepartementet. I 2009 tildelte departementet 8,5 mill. kroner til NSD for drift av Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). DBH er eit datavarehus for informasjon om norske universitet og høgskolar. Departementet foreslår å føre løyvinga vidare med 8,5 mill. kroner i 2010.

I tillegg til løyvinga til NSD har departementet sett av om lag 15,2 mill. kroner til ulike tiltak for dokumentasjon, statistikk og analyse i 2009. Departementet foreslår å løyve om lag 14,8 mill. kroner til dette formålet i 2010.

Andre tiltak

I samband med samorganiseringa av Noregs veterinærhøgskole, Veterinærinstituttet og Universitetet for miljø- og biovitskap har departementet sett av om lag 3,6 mill. kroner i 2009 til administrativ og fagleg integrasjonsprosess. Departementet foreslår å føre løyvinga vidare med om lag 3 mill. kroner i 2010. Sjå òg omtale om samorganiseringa under kap. 260.

I 2009 vart det tildelt 2 mill. kroner til Studiesenteret.no. Senteret er ikkje ein del av det formelle utdanningstilbodet, men tilbyr tenester for å leggje til rette for desentralisert utdanning. Departementet foreslår ikkje å føre løyvinga vidare i 2010. Departementet legg vekt på at det er institusjonane sjølve som best kan vurdere kva for desentraliserte tilbod dei ønskjer å tilby studentane. Det inneber å prioritere kva for tilbod dei ønskjer å leggje til rette for sjølve, og kva for tenester dei ønskjer å kjøpe frå andre aktørar i marknaden. Desentraliserte studietilbod bør vere midlertidige og kunne flyttast etter behova for desentraliserte tilbod utanfor faste studiestader. Departementet viser òg til tiltakspakka, jf. Innst. S. nr. 139 (2008–-2009) og St.prp. nr. 37 (2008–2009) Om endringar i statsbudsjettet for 2009 med tiltak for arbeid. Det vart i samband med tiltakspakka blant anna løyvd 18,3 mill. kroner til desentraliserte studieplassar og ei auke i løyvinga til Noregsuniversitetet med 3 mill. kroner. Regjeringa foreslår å føre vidare studieplassane med 36,6 mill. kroner i 2010, og at løyvinga til Noregsuniversitetet blir auka med 3 mill. kroner til 22,4 mill. kroner i 2010.

Departementet ønskjer å sette i gang ei ny levekårsundersøking for studentane, og foreslår å løyve om lag 3 mill. kroner over kap. 281 post 01 til dette i 2010.

Kunnskapsdepartementet ønskjer at Noreg skal delta i undersøkinga Eurostudent IV, som skal kartleggje den sosiale dimensjonen innanfor europeisk høgre utdanning. Departementet foreslår å løyve om lag kr 700 000 til dette i 2010.

Universiteta og tannhelsetenesta har stort behov for tannlegar med både doktorgrad og spesialistkompetanse. Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har derfor greidd ut eit utdanningsprogram som kombinerer forskarutdanning og spesialistutdanning i eit meir effektivt løp. Departementet foreslår å føre vidare løyvinga med 1,3 mill. kroner til dobbelkompetanseutdanning for tannlegar i 2010. Sjå òg omtale under Helse- og omsorgsdepartementets kap. 770 post 70.

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Posten omfattar tilskott til større utstyrsinnkjøp og vedlikehald ved universitet og høgskolar.

Rapport for 2008–09

Kunnskapsdepartementet tildelte til saman 16 mill. kroner over posten i 2008. Av dette vart 8 mill. kroner til sikring og bevaring av universitetsmusea fordelte på Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø og Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet. Det vart vidare tildelt 5 mill. kroner til Kunsthøgskolen i Oslo, 2,5 mill. kroner til Kunsthøgskolen i Bergen og kr 500 000 til Noregs idrettshøgskole knytte til utstyr og vedlikehald.

Posten utgjer om lag 18,3 mill. kroner i 2009. Desse er tildelte med 1 mill. kroner til Universitetet i Stavanger til integrasjonsprosessen med Arkeologisk museum i Stavanger og 17 mill. kroner til utstyr ved Universitetet i Agder, Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Volda, Høgskolen i Buskerud, Kunsthøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Bergen.

Budsjettforslag for 2010

Regjeringa foreslår ei løyving på om lag 15,5 mill kroner på kap. 281 post 45 i 2010.

Post 50 Tilskott til Noregs forskingsråd

Posten omfattar løyvingar til ulike program i Noregs forskingsråd knytte til FoU i universitets- og høgskolesektoren.

Rapport for 2008–09

Det er dei siste åra utvikla fleire satsingar gjennom Forskingsrådet særleg retta mot høgskolane, og som blant anna skal bidra til regional utvikling og styrking av profesjonsutdanningane. Dei omfattar blant anna Verkemiddel for regional FoU (VRI), Strategiske høgskoleprogram (SHP), og FORNY-programmet. Departementet har samla tildelt 56 mill. kroner til desse programma i 2009.

FORNY-programmet skal bidra til auka verdiskaping gjennom kommersialisering av forskingsbaserte forretningsidear. Programmet rettar seg i hovudsak mot forsking og utvikling som blir utførde ved universitet, høgskolar, helseføretak og institutt. Programperioden for FORNY gjeld ut 2009. Forskingsrådet har i 2009 gjennomført ei ekstern evaluering av programmets tredje programperiode, frå 2002 til 2009. Evalueringa har inngått som grunnlag for Forskingsrådets vurdering av korleis aktiviteten bør utviklast vidare og rettast inn i ei ny satsing på kommersialisering av forskingsresultat.

Departementet tildelte 5 mill. kroner som ei eingongsløyving over kap. 281 post 50 til strategisk forsking og fagleg utvikling ved universitetsmusea. Departementet foreslår i 2010 tilsvarande løyving over kap. 281 post 01.

I 2009 vart det sett av 8 mill. kroner til NFR-programmet Praksisretta FoU i barnehage, grunnopplæring og lærarutdanning. Programmet vart ikkje sett i verk, og midlane vart blant anna tildelte med 2 mill. kroner til eit forskingsprogram om forsking og innovasjon og 5 mill. kroner til Nasjonal forskarskole i lærarutdanninga.

Departementet tildelte òg 2 mill. kroner til programmet Utdanning 2020.

Budsjettforslag for 2010

Regjeringa foreslår å løyve om lag 68,6 mill. kroner over kap. 281 post 50 i 2010. Regjeringa foreslår å føre vidare løyvingane til VRI, SHP, FORNY og Utdanning 2020 på om lag same nivå som i 2009. Departementet foreslår å løyve 8 mill. kroner til programmet Praksisretta forskings- og utviklingsarbeid i barnehage, grunnopplæring og lærarutdanning i 2010.

Post 51 Senter for internasjonalisering av høgre utdanning

Tilskottet på denne posten skal gå til Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU), som har fem hovudarbeidsområde: programdrift, profilering av Noreg som studie- og forskingsland overfor utlandet, informasjon og kommunikasjon, kompetansebygging og rådgiving.

Rapport for 2008–09

I 2009 vart det løyvd om lag 39 mill. kroner over kap. 281 post 51. SIU har ein stor programportefølje og forvaltar programma på ein tilfredsstillande måte. For omtale av resultata for EUs Program for Livslang Læring (LLP), sjå kap. 252, for Erasmus Mundus, sjå kap. 281 post 73.

Det har vore ei god utvikling i talet på besøk på nettstadene til SIU: www.siu.no om SIU og SIUs arbeidsoppgåver og portefølje, og www.studyinnorway.no for utanlandske studentar som ønskjer studieopphald i Noreg. I 2009 har SIU i tillegg etablert nettstaden www.studeriutlandet.no med informasjon til norske studentar som vil ha studieopphald i utlandet. SIU har dessutan eit stort publikasjonsprogram for både profilerings- og informasjonsarbeidet, og er ein viktig partnar for Kunnskapsdepartementet i arbeidet for auka internasjonalt samarbeid ved norske universitet og høgskolar. SIU arbeider med å få på plass det administrative systemet som skal gjere det mogleg å få ut betre styringsinformasjon på tvers av dei programma institusjonen forvaltar.

SIU har hatt ei viktig rolle i oppfølginga av strategien for auka høgre utdanningssamarbeid med Nord-Amerika, som vart lagd fram hausten 2007. SIU har òg ei rolle i oppfølginga av intensjonsavtalane om høgre utdanningssamarbeid med dei latinamerikanske landa Brasil, Argentina og Chile.

Budsjettforslag for 2010

Frå 2010 får SIU nye oppgåver knytte til å vere eit sørvis- og kompetansesenter òg for skolar og skolestyresmakter, blant anna for å betre deltakinga i tilgjengelege program på grunnopplæringsområdet. Dette er ei oppfølging av forslag i St.meld. nr. 14 (2008–2009), sjå òg omtale under kap. 226 post 21. Verksemda til SIU er regulert gjennom vedtektene for senteret, og departementet vil vurdere behovet for revidering av vedtektene. SIU vil òg få ei sentral rolle i oppfølginga av andre tiltak i stortingsmeldinga.

Departementet viser til oppmodingsvedtak nr. 298, 27. april 2009, jf. Innst. S. nr. 202 (2008–2009) og St.meld. nr. 14 (2008–2009):

«Stortinget ber regjeringen sørge for at virksomheten til Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) blir gjenstand for en evaluering tilsvarende den som ble foretatt for NOKUTs virksomhet.»

Evalueringa av SIU startar opp ved årsskiftet 2009/10 og skal etter planen vere ferdig innan 1. august 2010. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med resultata frå evalueringa.

Dette er måla for SIU i 2010:

• SIU skal motivere og stimulere utdannings- og forskingssektoren til å leggje vekt på internasjonalisering som verkemiddel for auka kvalitet i utdanning og forsking.

• SIU skal sørgje for god og brei deltaking i dei programma senteret forvaltar, og bidra til at ulike aktørar bruker program og ordningar aktivt som verkemiddel for dei internasjonale strategiane og måla sine.

• SIU skal bidra til å auke Noregs evne til å konkurrere om gode studentar og forskarar ved å profilere Noreg som studie- og forskingsland i utlandet.

SIUs samla verksemd og måloppnåing i 2010 vil bli vurdert, blant anna i lys av kvalitative analysar av verksemda og SIUs gjennomføring av oppgåvene i vedtektene.

SIU administrerer Johan Jørgen Holsts Minnefond frå 2009. Ordninga gjeld stipend til éin norsk student som tek bachelorgrad ved Columbia University i New York, og vart løyvd over kap. 270 post 71 i 2009. SIU administrerer òg Pestalozzi-programmet og midlar til utdanningskoordinatoren ved Generalkonsulatet i New York. Begge ordningane vart løyvde over kap. 281 post 01 i 2009. Departementet foreslår å flytte midlane til Johan Jørgen Holsts Minnefond, Pestalozzi-programmet og utdanningskoordinatoren ved Generalkonsulatet i New York til kap. 281 post 51 frå 2010. Departementet foreslår å løyve til saman om lag 41,2 mill. kroner til SIU i 2010.

Post 73 Tilskott til internasjonale program

Tilskottet skal dekkje medlemskontingenten for å delta i internasjonale utdanningsprogram, fastsett gjennom årlege EØS-forhandlingar, og andre internasjonale utdanningstiltak av mindre omfang. Erasmus Mundus omfattar fellesgradar på masternivå og stipendprogram for studentar og forskarar frå land utanfor EU/EØS.

Rapport for 2008–09

I 2009 vart det løyvd 18,8 mill. kroner over kap. 281 post 73. I 2008 deltok ni norske høgre utdanningsinstitusjonar i 14 av til saman 103 felles Erasmus Mundus-mastergradar, og dei koordinerer to. I tillegg deltek norske universitet og høgskolar i fire nettverk som skal vise partnarar frå land utanfor Europa at europeisk høgre utdanning er attraktiv.

Erasmus Mundus II-programmet (2009–13) vart formelt vedteke i EU 16. desember 2008 ved europaparlaments- og rådsavgjerd 1298/2008/EF. Programmet er ei vidareføring av Erasmus Mundus (2004-08), med ei utviding til doktorgradsnivå samt utvida moglegheiter for deltaking frå ikkje-europeiske institusjonar.

Samisk høgskole har teke over ansvaret for sekretariatet til World Indigerious Nations Higher Education Consortium (WINHEC) frå desember 2008 og tre år framover. Det er løyvd kr 850 000 til drifta av sekretariatet i 2009.

Det er òg sett av midlar til bilateralt samarbeid på posten i 2009.

Budsjettforslag for 2010

Regjeringa foreslår å føre vidare løyvinga på 18,8 mill. kroner på post 73 for å dekkje deltakinga i tiltaksområde 1 og 3 i EU-programmet Erasmus Mundus II, jf. St.prp. nr. 56 (2008–2009) Om samtykke til deltaking i ei avgjerd i EØS-komiteen om innlemming i EØS-avtala av tiltaksområde 1 og 3 i Erasmus Mundus II-programmet (2009–2013). Beløpet dekkjer òg dei andre mindre aktivitetane på posten. Departementet foreslår å føre vidare løyvinga til sekretariatet til WINHEC ved Samisk høgskole med kr 850 000 i 2010.

Post 74 Tilskott til UNIS

Tilskottet skal gå til Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Formålet med tilskottet er å bidra til at UNIS tilbyr høgre utdanning og driv forsking med utgangspunkt i at Svalbard ligg i eit høgarktisk område. UNIS har fire studieretningar: arktisk biologi, arktisk geologi, arktisk geofysikk og arktisk teknologi.

Rapport for 2008–09

UNIS er eit statsaksjeselskap, der Kunnskapsdepartementet forvaltar eigarinteressene. Det vart tildelt 82 mill. kroner til UNIS over Kunnskapsdepartementets budsjett i 2009. Universitetssenteret på Svalbard har gode resultat i undervisning og forsking og bidreg til lokalsamfunnet i Longyearbyen. Studia ved UNIS skal ha ein internasjonal profil, der om lag halvparten av studentane er utanlandske. Studentaktiviteten i 2008 var 127 studentårsverk på bachelor- og masternivå, og om lag 51 pst. av studentane var frå utlandet. 49 pst. av studentane var kvinner, ein nedgang på om lag tre pst. frå 2007.

Ei hovudutfordring for UNIS i åra framover, er å skaffe inntekter ut over det ordinære tilskottet frå departementet. UNIS må sørgje for å styrkje likviditeten.

Budsjettforslag for 2010

UNIS skal vere eit supplement til lærestadene på fastlandet, og det er derfor nødvendig at UNIS utviklar vidare samarbeidet med både universitet og høgskolar. Regjeringa foreslår å løyve om lag 89,5 mill. kroner til UNIS i 2010. Desse midlane omfattar vidareføring av studieplassar gitt i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2009.

I samband med evalueringa av finansieringssystemet foreslår departementet at alle institusjonar kan rapportere inn studiepoeng frå sine studentar som tek studieprogram ved UNIS, og få utteljing for dette. Sjå òg omtale under kap. 260 og i vedlegg 4.

Post 75 UNINETT

Posten omfattar UNINETT AS, som er eit statsaksjeselskap, der Kunnskapsdepartementet forvaltar eigarinteressene. Tilskottet skal bidra til å utvikle vidare eit landsomfattande elektronisk datanett for forsking og utdanning.

Rapport for 2008–09

Departementet tildelte om lag 21,8 mill. kroner til UNINETT AS i 2009.

UNINETT AS har blant anna til formål å utvikle eit landsomfattande elektronisk datanett for forsking og utdanning med tenester på linje med det beste i det internasjonale akademiske miljøet og fremme bruk av opne internasjonale standardar innanfor datakommunikasjon. UNINETT AS arbeider for å utvikle vidare infrastrukturen til campusnetta og tenester i tråd med tilrådingar og standard. Aktiv bruk av felles innkjøpsavtalar gir store innsparingar og motiverer til innføring av fellesløysingar. Stadig fleire utdanningsinstitusjonar tek i bruk Feide, eit system som inneber at kvar elev, student eller tilsett har eitt brukarnamn som kan brukast i heile utdanningssektoren. Vidaregåande skolar deltek òg i prosjektet. Utbygginga av hybridnett vart starta i 2008.

Departementet og institusjonane i sektoren kjøper tenester frå dotterselskapa. Vidare kan UNINETT AS tene andre institusjonar av ikkje-kommersiell art som har tilknyting til forsking og/eller utdanning.

Budsjettforslag for 2010

Gigacampusprogrammet – eit teknologiløft for å ruste opp kvaliteten på og tilgangen til campusnett i universitets- og høgskolesektoren – har fått tildelingar over statsbudsjettet fram til 2009. Det er ønskjeleg å føre vidare delar av programmet som del av den generelle verksemda til UNINETT AS. Ein tek sikte på delvis finansiering gjennom tenesteavgift frå institusjonane og delvis tildeling over statsbudsjettet.

Regjeringa foreslår å tildele om lag 22,5 mill. kroner til UNINETT AS i 2010.

Post 76 Tilskott til NORDUnet, kan overførast

Posten omfattar tilskottet til NORDUnet AS, som er ein nordisk nettverksorganisasjon som skal sikre felles nettinfrastruktur for dei nordiske universitets- og høgskolesektorane, samt knyte dei til internasjonale nett og nett-tenester.

Rapport for 2008–09

Departementet tildelte om lag 18,4 mill. kroner til NORDUnet AS i 2009.

Dei nasjonale nettverksorganisasjonane eig NORDUnet AS, og selskapet er organisert som eit dansk aksjeselskap og underlagt dansk lovgiving. UNINETT AS forvaltar dei norske interessene i selskapet. NORDUnet AS og dei nordiske forskingsnetta deltek aktivt i den europeiske nettutviklinga. NORDUnet AS skal bidra til å gi nettbrukarane i dei nordiske landa høgre kvalitet og lågare pris enn det dei nasjonale nettverksorganisasjonane kan oppnå på eiga hand. Kostnadene knytte til samarbeidet i NORDUnet AS blir delte mellom medlemslanda etter brutto nasjonalprodukt.

Budsjettforslag for 2010

For å føre vidare aktiviteten foreslår regjeringa å løyve om lag 19 mill. kroner til NORDunet AS i 2010.

Post 78 Tilskott til Universitets- og høgskolerådet

Posten omfattar tilskott til Universitets- og høgskolerådet (UHR), som er eit fellesorgan for institusjonsakkrediterte institusjonar innanfor høgre utdanning. Tilskottet til UHR skal fremme samordning og arbeidsdeling i universitets- og høgskolesektoren innanfor prioriterte arbeidsområde.

Rapport for 2008–09

UHR fekk i 2009 eit tilskott på om lag 13,3 mill. kroner, inklusive om lag 4,5 mill. kroner til utgiving av lærebøker. I 2009 har ein viktig del av arbeidet til UHR vore oppfølging av evalueringa av Kvalitetsreforma, av NOKUTs evaluering av allmennlærarutdanninga, og reakkrediteringa av sjukepleiarutdanninga. UHR har ført vidare arbeidet med oppfølginga av bruken av den nye bokstavkarakterskalaen.

Budsjettforslag for 2010

Regjeringa foreslår å løyve om lag 13,7 mill. kroner til UHR i 2010, inklusive 4,6 mill. kroner til utgiving av lærebøker.

Post 79 Ny universitetsklinikk i Trondheim, kan overførast

Stortinget vedtok våren 2002 å starte utbygging av ny universitetsklinikk i Trondheim. Utbygginga er delt inn i to fasar og skal innehalde areal til sjukehus-, universitets- og høgskoleformål i ein integrert universitetsklinikk. Formålet med tilskottet er å finansiere universitets- og høgskoledelen av klinikken.

Rapport for 2008–09

Første byggjefase vart ferdigstilt i 2006 og inneheld Laboratoriesenteret, Kvinne-barn-senteret, Nevrosenteret, pasienthotell og første del av Forsyningssenteret. Byggjefase to omfattar rehabilitering av 1902-bygget, andre fase av Forsyningssenteret og følgjande fire sentra: Bevegelsessenteret, Gastrosenteret, Akutten og Hjerte-lungesenteret og Kunnskapssenteret. Den største delen av utbygginga blir ferdigstilt i 2009 og 2010. Midtfløya av Gastrosenteret, og Akutten og Hjerte-lungesenteret er planlagt ferdigstilte i desember 2009/ januar 2010. Etter dette gjenstår det å rive høgblokka og å byggje Kunnskapssenteret. Med opning av Kunnskapssenteret i 2013 vil byggjefase to vere ferdig.

Det er underteikna ein sameigeavtale mellom staten ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet og St. Olavs hospital HF som regulerer eigeforholda mellom partane. Avtalen omfattar rettane til eigedommen, forvaltning, drift, samt utvikling av bygga og anlegget.

Det er lagt til grunn at universitets- og høgskoleareala i fase to blir finansierte over Kunnskapsdepartementets budsjett i høve til delen av totalt areal i universitetsklinikken, men avgrensa til maksimalt 1 135 mill. kroner (prisnivå desember 2004), jf. Innst. S. nr. 240 (2004–2005) og St.prp. nr. 65 (2004–2005). Arealramma for universitets- og høgskoledelen av byggjeprosjektet utgjer 49 500 kvm, der om lag 22 500 kvm skal realiserast i fase to i tillegg til felles teknisk infrastruktur.

Departementet tildelte om lag 287 mill. kroner i 2009 til Helse Midt-Noreg RHF til utbygging av universitets- og høgskoledelen av St. Olavs hospital.

Sjå òg omtale av byggjeprosjektet i Prop. 1 S (2008–2009) for Helse- og omsorgsdepartementet, kap. 732 post 81 Tilskott til regionale helseføretak.

Budsjettforslag for 2010

Regjeringa foreslår ei løyving på 106 mill. kroner til utbygging av universitets- og høgskoledelen av universitetsklinikken i Trondheim i 2010. For omtale av utstyr til universitets- og høgskoledelen av klinikken, sjå kap. 260 post 50.

Post 50 Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt står for den offentlege meteorologiske tenesta for sivile og militære formål. Oppgåvene til Meteorologisk institutt er mellom anna å varsle vêret, studere klimaet, drive forskings- og utviklingsarbeid og formidle resultata av arbeidet. Varsling av ekstreme vêrtilhøve og dermed sikring av liv og verdiar har aller høgste prioritet. Meteorologisk institutt har òg andre viktige beredskapsoppgåver. Beredskapstenestene omfattar mellom anna varsling ved atomulykker som gir utslepp til luft eller hav.

Instituttet lagar vêrvarsel for samfunnet generelt gjennom vêrvarslingssentralane i Tromsø, Bergen og Oslo. I tillegg er observasjonsstasjonar spreidde over heile landet og i Arktis. Instituttet har folk i arbeid på Jan Mayen, Bjørnøya, Hopen og Svalbard. Den aukande aktiviteten i nordområda krev gode vêrmeldingar. Observasjonane frå nordområda er òg med på å dokumentere klimaendringar. Meteorologisk institutt er dessutan aleine om å ha personell på Bjørnøya og Hopen, og sikrar i så måte norsk nærvær.

Rapport for 2008–09

Måla for 2008–09 vart i hovudsak nådde, og departementet er tilfreds med måloppnåinga til instituttet. Instituttet kan dokumentere betre bølgjevarsling og ein positiv trend i retning av høgre kvalitet for modellberekna vind- og temperaturvarsel. Instituttet vil arbeide vidare med å gjere varsla, og spesielt nedbørprognosane, betre.

Det er gjort ein stor innsats med å utvikle formålstenleg IT-verktøy. Desse har gjort det enklare for meteorologane å kvalitetssikre berekningane til modellane før dei blir presenterte for brukarar. I løpet av 2008 vart det også utvikla eit system for å måle regularitet på sentrale delar av den prioriterte produksjonen.

Forskinga ved instituttet hadde i 2008 eit nordområdefokus som følgje av det Internasjonale polaråret (IPY). Instituttet har hatt hovudansvaret for klimautgreiingane i NorACIA (Norsk oppfølging av Arktisk råd-prosjektet Arctic Climate Impact Assessment). Det er utarbeidd oversyn over klimautviklinga i norsk Arktis i løpet av dei siste 100 åra, og over projisert utvikling fram til år 2100. Det er òg utvikla ein regional klimamodell med fokus på Svalbardområdet. Arbeidet med langtransporterte luftforureiningar i Europa vart utvida i 2008 ved at Meteorologisk institutt varslar luftforureingsnivå på europeisk skala for dei neste døgn.

Medarbeidarane ved instituttet hadde leiarverv i viktige nasjonale og internasjonale aktivitetar. Talet på vitskaplege publiseringar auka i 2008.

Ved utgangen av 2008 vart det dagleg samla inn observasjonar frå 220 vêrstasjonar og 381 enkle manuelle nedbørstasjonar. Vêrradaren på Sluskefjellet på Sørøya i Vest-Finnmark vart sett i drift hausten 2008, som instituttets sjuande vêrradar. Ny radar for austlandet på Hurum skal etter planen setjast i drift i løpet av 2010. Radaren på Hurum skal erstatte radaren i Asker, som har vore i drift sidan 1992.

Informasjon om atmosfæren er nødvendig for å kunne gi numeriske prognosar for vêret fram i tid. Meteorologisk institutt har sidan 1948 målt atmosfæren sin tilstand i Norskehavet ved radiosondemålingar frå vêrskipet Polarfront. Dei siste åra har data frå meteorologiske satellittar vorte stadig betre og kan erstatte målingar som tidlegare vart utførte ved andre metodar, mellom anna gjennom oppsending av radiosondar. På bakgrunn av dette har Meteorologisk institutt sagt opp avtalen om leige av vêrskipet Polarfront med verknad frå 1. januar 2010.

For tredje året på rad vart Meteorologisk institutt kåra til den statsetaten som har best omdøme i Noreg i målinga til MMI-Synovate.

Utviklinga av vêrportalen yr.no var målretta og effektiv, og mange nye tenester vart lanserte. Talet på brukarar auka i løpet av året. Brukartoppen er førebels rundt 2,3 millionar unike brukarar i løpet av ei veke. Medarbeidarar ved instituttet møtte publikum gjennom fleire hundre foredrag, forelesingar eller andre formidlingsaktivitetar i 2008.

På bakgrunn av mellom anna ei vurdering av formålet med Meteorologisk institutt og den framtidige marknaden for kommersielle meteorologiske tenester, vart det vedteke å leggje ned marknadsavdelinga ved Meteorologisk institutt frå 31. desember 2008. Frå 2009 er den kommersielle aktiviteten ved instituttet avgrensa til fagleg interessante oppdrag som utviklar kompetansen til instituttet vidare og dermed styrkjer kjerneverksemda.

Finansdepartementet har i samråd med dei fagdepartementa det gjeld etablert nye prosedyrar for innrapportering av dei nettobudsjetterte verksemdene si kontantbehaldning per 31. desember med verknad for statsrekneskapen for 2009. Det er i samband med budsjettproposisjonen for 2010 utarbeidd ein standardtabell med nøkkeltal for Meteorologisk institutt som gir ei oversikt over verksemda si kontantbehaldning per 31. desember med spesifikasjon av dei formåla kontantbehaldninga skal nyttast til. Formålet med tabellen er å vise dei totale overføringane til neste budsjettår og samansetjinga av overføringane, sjå tabell 5.1 i vedlegg 5.

Mål for 2010

• Meteorologisk institutt skal auke kvaliteten på varsla for vêr, hav og miljø

• Meteorologisk institutt skal utvikle vidare sitt observasjonssystem for vêrvarslings- og klimaformål

• Meteorologisk institutt skal utføre forsking av høg kvalitet for å betre den offentlege meteorologiske tenesta

• Meteorologisk institutt skal betre kunnskapen om dagens klima i Noreg og om klimautviklinga i fortid og framtid

• Meteorologisk institutt skal vere påliteleg, tilgjengeleg og relevant i all kommunikasjon

Budsjettforslag for 2010

Tungrekneressursar er ein viktig del av den operasjonelle vêrvarslinga ved Meteorologisk institutt. Forskingsrådet har sidan 1986 hatt ansvaret for nasjonale tungrekneressursar, og har motteke ei årleg løyving på 22 mill. kroner til formålet. Meteorologisk institutt har nytta ein del av den samla tungreknekapasiteten. Meteorologisk institutt sitt forbruk av tungrekneressursar har lege på 25 pst. av den samla løyvinga, det vil seie 5,5 mill. kroner, i perioden 2005–07. For å styrkje den strategiske styringa av Meteorologisk institutt sine tungrekneressursar til operasjonell vêrvarsling, blir det foreslått å splitte løyvinga til tungrekning mellom Meteorologisk institutt og Noregs forskingsråd. Departementet foreslår å auke løyvinga på posten med 5,5 mill. kroner. Løyvinga på kap. 285 post 52 blir foreslått redusert tilsvarande. Ellers foreslår departementet å vidareføre løyvinga på same nivå som i 2009.

Post 72 Internasjonale samarbeidsprosjekt

Formålet med ordninga er å medverke til at Noreg kan ta del i internasjonale meteorologiske organisasjonar og prosjekt, og slik medverke til å dra nytte av utvikling og forbetring av meteorologiske tenester. Mellom anna skjer det mykje internasjonal utveksling av data, kunnskap og metodar. Midlane går i hovudsak til å innfri dei forpliktingane Noreg har til å betale kontingentutgifter i samband med norsk deltaking i følgjande internasjonale meteorologiorganisasjonar:

• Den meteorologiske verdsorganisasjonen (WMO)

• Den europeiske orgnanisasjonen for utnytting av meteorologiske satelittar (EUMETSAT)

• Det europeiske senteret for mellomlange vêrvarsel (ECMWF)

• Europeiske samarbeidsprosjekt mellom dei meteorologiske institutta (EUMETNET, ECOMET, EuroGOOS og Hirlam)

Meteorologisk institutt er aktivt med i fleire internasjonale meteorologiorganisasjonar. I 2008 vart det arbeidd for at ei rekkje tiltak skulle gjennomførast for å auke kvaliteten på tenestene frå Meteorologisk institutt. Dette gjaldt mellom anna eit nytt system i WMO for utveksling av data mellom medlemslanda. Systemet er i ferd med å bli utvikla vidare slik at og eksterne brukarar kan få tilgang til meteorologiske data. Polarbanesatelitten Metop A fungerte ikkje etter siktemålet etter oppskytinga i 2006. Sidan den gong er det arbeidd med forbetringar av satelitten. Den fungerer no betre og er nyttigare enn først venta. Frå 2010 vil samarbeidet i EUMETNET bli ført vidare i ei ny organisasjonsform. EUMETNET vil frå 2010 bli omdanna frå eit nettverk til ein «Economic Interest Grouping» (EIG) underlagd belgisk lov.

Det blir foreslått å auke løyvinga på posten med om lag 6,4 mill. kroner i høve til 2009. Auken skyldast i hovudsak høgre kontingentar til EUMETSAT, noko som heng saman med faseforskyving av utgifter frå tidlegare år.

Post 55 Administrasjon

Administrasjonsutgiftene til Noregs forskingsråd blir finansierte av Kunnskapsdepartementet på vegner av alle departementa. I tillegg finansierer Forskingsrådet administrasjonskostnader som er knytte til dei ulike programma, gjennom å bruke av det einskilde programbudsjettet.

Rapport for 2008–09

Målet med løyvinga er at Forskingsrådet skal ha ei god personal- og økonomiforvaltning som sikrar effektiv utnytting av ressursane i høve til måla i Forskingsrådet. For 2008 vart det òg sett som mål at dei budsjettmessige overføringane skulle reduserast.

Forskingsrådet har nådd desse måla.

Til saman i 2008 utgjorde dei samla administrasjonsutgiftene om lag seks pst. av dei samla løyvingane frå departementa til Forskingsrådet, noko som er på om lag same nivå som dei to siste åra. Administrasjonsutgiftene har auka med nær 24 mill. kroner sidan 2007. Auken skyldast nye årsverk, mellom anna knytte til Forskingsrådets oppfølging av klimaforliket.

I 2008 var 373,7 årsverk knytte til administrasjonen. Det er ein auke på 8,2 årsverk i høve til 2007. Delen kvinner er på same nivå som i 2007, med om lag 60 pst.

Det har dei siste tre åra vore merksemd kring nivået på den likviditeten Forskingsrådet har i Noregs Bank. Tabell 5.8 i vedlegg 5 viser utviklinga i likviditeten for dei tre siste rekneskapsåra. Som tabellen viser har kontantbehaldninga i Noregs Bank vore på om lag same nivå dei siste tre rekneskapsåra, og viser ein svak nedgang frå utgangen av 2007 til utgangen av 2008 på drygt to pst.

Likviditeten består i hovudsak av tre element:

• avsetning til dekning av påkomne kostnader som blir utbetalte året etter.

• avsetning av midlar til forskingsaktivitet som er utført, men som ikkje blir utbetalt før året etter (prosjektgjeld for utførde forskingsprosjekt)

• midlar som er sette av til planlagd forskingsaktivitet i framtidige budsjettår, dvs. forskingsaktivitet som er utsett slik at det oppstår ei forskyving i bruken av midlane. Forskyvinga i bruken av midlane skyldast vidare følgjande to forhold:

  • forseinkingar ute i forskingsprosjekta (bl.a. ute ved universiteta og høgskolane) slik at utbetalingane kjem i eit anna tempo enn budsjetteringa hadde lagt opp til

  • at midlar ikkje er fordelte vidare til det einskilde forskingsprosjektet, men kun til det aktuelle programmet

Merksemda kring overføring av likviditet frå eitt budsjettår til det neste har vore knytt til dei midlane som er sette av til planlagd forskingsaktivitet. Ved utgangen av 2008 utgjorde dette i underkant av 1 mrd. kroner av Forskingsrådets totale likviditet på vel 2 mrd. kroner. Dette er ein nedgang på om lag 280 mill. kroner frå året før, noko som tilsvarer ein reduksjon på 22 pst. Departementet er nøgd med denne utviklinga.

Departementet understrekar at det er naturleg at Noregs forskingsråd har nokon overførde midlar frå år til år. Den viktigaste rolla til Forskingsrådet er å fordele forskingsmidlar vidare ut i forskingssektoren etter nasjonal konkurranse og slik sørgje for kvalitet og relevans i den forskinga som blir utførd. Dette krev god planlegging og strenge krav til kvalitetssikring og oppfølging. Gode prosessar krev igjen tid, og frå utlysing av eit program til utbetaling, via søknad og kvalitetsvurdering og tildeling, går det nærmare eitt år.

Forskingsrådet sette i 2007 i verk fleire tiltak for å redusere omfanget av likviditeten. Desse tiltaka rettar seg bl.a. mot at nye program skal komme raskare i gang og utlysing skje raskare, og tiltak for å gjøre sjølve søknadshandsaminga meir effektiv. Tiltaka har òg halde fram i 2008 og 2009, og departementet er nøgd med dei tiltaka som er sette i gang.

Som ein del av Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av dei handlingsretta programma i Forskingsrådet, hadde Riksrevisjonen merknader til styring av og formidling av resultata i desse programma. Forskingsrådet har sett i verk fleire tiltak som oppfølging av desse merknadene. Departementet er nøgd med Forskingsrådets oppfølging.

Det er eit mål at Forskingsrådet skal arbeide aktivt for likestilling. Forskingsrådet vedtok i 2007 eit policydokument for likestilling og kjønnsperspektiv i forsking. Dokumentet gjeld for perioden 2007–12 og inneheld mål for å fremme likestilling utanfor og i eigen organisasjon, og mål for integrering av kjønnsperspektiv i eigne program og aktivitetar. Policydokumentet er nedfelt i ein handlingsplan. Tiltaka tek sikte på å styrkje kunnskapsgrunnlaget og krava til kvalitet i verksemda til Forskingsrådet med omsyn til likestilling.

Som oppfølging av policydokumentet laga Forskingsrådet i 2008 ein rapport om erfaringane med å integrere likestillingsomsyn i verkemidla Senter for framifrå forsking (SFF), Yngre framifrå forskarar (YFF) og Senter for forskingsdriven innovasjon i perioden 2001–06. For SFF og YFF, som hadde to tildelingsrundar i denne tida, auka kvinnedelen etter runde nummer to som følgje av auka vekt på likestillingsperspektivet ved utlysinga. I 2008 vart 15 mill. kroner av den faglege løyvinga delt ut til ulike tiltak som skal fremme likestilling ved SFF dei neste fem åra, mellom anna kvalifiseringsstipend og mentorordningar.

Frå 2008 utarbeider Forskingsrådet kjønnsdelt statistikk for alle verkemidla. Forskingsrådets handlingsplan skal medverke til å betre statistikken og kunnskapen om kjønnsprofilen i verkemidla og tildelingane til rådet. Data syner at kjønnsfordelinga på søkjarar er skeiv, særleg på enkelte fagområde og sektorar. Delen kvinnelege prosjektleiarar ligg stabilt på rundt 24 pst.

Budsjettforslag for 2010

Departementet foreslår at løyvinga til administrasjon av Noregs forskingsråd blir ført vidare på same nivå som i 2009.