Post 01 Driftsutgifter

Midlane under posten er retta mot alle resultatområda.

Løyvinga dekkjer dei ordinære driftsutgiftene som er naudsynte for at Miljøverndepartementet skal kunne halde ved lag ei god verksemd. Om lag to tredelar av løyvinga gjeld lønn til fast tilsette i departementet. I perioden 1. mars 2001 – 1. mars 2009 er talet på årsverk i departementet redusert frå 256 til 237.

Om lag ein tredel av løyvinga går til å dekkje husleige, fornying av materiell, inventar og utstyr, bl.a. drift og utvikling av IT-anlegget til departementet, reiseutgifter, kurs- og konferanseverksemd og tiltak for kompetanseutvikling. Av desse fellesutgiftene er husleige og IT-utgifter dei største. Departementet har òg høge reiseutgifter pga. det internasjonale miljøarbeidet. Det er satt av 8 mill. kroner til oppfølging av Københavnmøtet.

I 2010 er det foreslått ei totalløyving til tiltaka under posten på om lag 221 mill. kroner. Dette er ein auke frå 2009-budsjettet på om lag 25,9 mill. kroner. Auken skuldast i hovudsak lønnskompensasjon og ei generell styrking for å betre driftssituasjonen i departementet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Midlane under posten er retta mot alle resultatområda.

Løyvinga på denne posten dekkjer utgifter til kjøp av utgreiingar. Lønn til mellombels tilsette som er knytte til faglege prosjekt kan òg førast over posten. Prosjekta relaterer seg til heile miljøvernforvaltningas ansvarsområde.

Miljøpolitikken står overfor store utfordringar og det er viktig å ha eit grundig fagleg fundament for den politikken som blir lagt opp. Det er derfor viktig at Miljøverndepartementet har tilstrekkelege ressursar til å kunne initiere utgreiingar av ny politikk og evaluere politiske tiltak og verkemiddel som er sette i gang eller gjennomførte. I tillegg blir ressursar nytta til å vurdere miljøkonsekvensar av forslag som er fremja frå andre sektorar.

I 2010 er det foreslått ein reduksjon til tiltaka under posten på 20,2 mill. kroner.

Løyvingane som er foreslått i 2010-budsjettet vil blant anna bli nytta til arbeidet med å tryggje framtida for villreinen. Det er sett av 20 mill. kroner til artsprosjektet. I tillegg ligg det ei styrking på 5 mill. kroner til prosjektet under kap. 1427 post 21.

6 mill. kroner er sett av som del av satsinga på styrkt forvaltning av verneområde. Midlane skal nyttast til utgreiingsarbeid m.a. knytt til reiselivsprosjekt, prosjekt om nasjonalparklandsbyar og verdiskaping med utgangspunkt i naturarven. Det er òg sett av midlar til arbeid med å utvikle «den naturlege skulesekken» i samarbeid med Kunnskapsdepartementet slik at tiltaket totalt over budsjetta til Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning summerar seg til 5 mill. kroner.

Det er sett av 9 mill. kroner til vidareføring av Klimaløftet. Klimaløftet har forankring i klimaforliket i Stortinget, og Klimaløftet er Regjeringas klimakampanje. Det er satt av 2 mill. kroner til oppfølging av Københavnmøtet.

I 2010 vil spesielt nettportalen utviklast vidare til å bli ein av dei mest besøkte klimanettstadene nasjonalt. Dette inneber auka satsing på marknadsføring, implementering av ny teknologi og interaktivitet og meir visualisering av bodskap. Det vil òg bli gjennomført klimakurs for lærarar og lærarstudentar som byggjer vidare på det grunnleggjande arbeidet som ble gjennomført i 2009.

Som ei oppfølging av St.meld. nr. 14 Sammen for et giftfritt miljø – forutsetninger for en tryggere fremtid (kjemikaliemeldingen) ble det nedsett eit utval som starta arbeidet sitt i april 2009. Miljøgiftsutvalets arbeid skal munne ut i ei NOU før sommaren 2010. Utvalet skal gi innspel til norske styresmakter om konkrete tiltak som kan setjast i verk for å bidra til at målet blir nådd. Tiltaka skal vurderast i forhold til skadeverknaden av utsleppa av miljøgifter og i forhold til internasjonale muligheiter og avgrensingar. Kriterium for prioriterte miljøgifter er slått fast i kjemikaliemeldinga.

Det er videreført 1,6 mill. kroner til Miljøgiftsutvalet sitt arbeid i 2010.

Det er sett av midlar til oppfølging av klimameldinga for å styrkje arbeidet med klima og energisaker. Ei offentleg utgreiing vart starta i 2009, for å kartleggje kor sårbart samfunnet er for klimaendringar og behov for tilpassing. Utvalet skal sjå på kva risiko klimaendringane representerer for natur og samfunn, og gjere greie for kva samfunnsområde som er mest utsette.

Løyvinga som vart gitt i 2009 på 11 mill. kroner til å styrkje arbeidet med radioaktiv forureining i det ytre miljø frå kjelder i Noreg, er flytta til nyoppretta kap. 1473 under programkategori 12.60 Nord- og polarområda og radioaktiv forureining i det ytre miljø.

Post 22 Spesielle driftsutgifter knytte til lokalt miljøvern og universell utforming, kan overførast

Løyvinga på 2 mill. kroner skal nyttast til statens eigne utgifter knytt til lokalt miljøvern og universell utforming med ei løyving på 2 mill. kroner. Sjå nærare omtale under kap. 1400 post 80 Tilskot til universell utforming og tilgjenge for alle og post 81 Tilskot til lokalt miljøvern og berekraftige lokalsamfunn.

Post 70 Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjonar

Midlane under posten er retta mot resultatområde 7 Tverrgåande verkemiddel og oppgåver.

Posten omfattar grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjonar som blir gitt over Miljøverndepartementets budsjett. Støtte blir gitt til organisasjonar som har sitt kjerneområde direkte knytt til miljøvern eller fagspesifikke område innan departementets ansvarsområde.

Løyvinga for 2010 er auka med 1,288 mill. kroner i forhold til 2009-budsjettet som følgje av prisjustering.

Mål

Tilskotsordninga skal medverke til å halde oppe eit breitt utval av demokratisk oppbygde, landsomfattande organisasjonar med miljøvern som hovudarbeidsfelt, for å sikre frivillig engasjement og styrkje medverknaden i miljøvernspørsmål lokalt, regionalt og sentralt, basert på fagleg innsikt. Storleiken på driftstilskota blir fastsett bl.a. ut frå ei vurdering av organisasjonanes aktivitetsnivå lokalt, økonomien deira og alternative høve til finansiering, saman med medlemstalet i organisasjonane.

Oppfølging og kontroll

Oppfølging og kontroll går føre seg ved generell formalia- og sannsynskontroll av innsende årsmeldingar, og rekneskap stadfest av revisor.

Departementet tek atterhald og vurderer fortløpande om organisasjonar som blir tildelte grunnstøtte tilfredsstiller kriteria for å ta imot støtte på denne posten.

Post 71 Internasjonale organisasjonar

Midlane under posten er retta mot resultatområde 5 Internasjonalt samarbeid og miljø i nord- og polarområda. Auken i løyvinga skuldast i hovudsak ei generell prisjustering. I tillegg har Vassfuglavtala under Bonnkonvensjonen og konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr, og leveområda deira (Bernkonvensjonen) komme inn. Departementet gjer òg framlegg om å auke Noregs frivillige bidrag til FNs miljøprogram i samsvar med FNs fordelingsnøkkel.

Mål

Målsetjinga med løyvinga er å medverke til å halde ved lag drifta av organisasjonar som utfører viktig miljøretta arbeid av verdi for Noreg.

Løyvinga skal dekkje obligatoriske bidrag til internasjonale organisasjonar der Noreg deltek aktivt. Løyvinga under denne posten er ei direkte følgje av at Stortinget har ratifisert avtaler med budsjettbindingar, eller at Regjeringa har vedteke norsk medlemskap. I tillegg blir det gitt eit frivillig bidrag til FNs miljøprogram (UNEP). Ordninga er ikkje open for søknad.

Følgjande internasjonale organisasjonar får bidrag:

• FNs miljøprogram (UNEP)

• Den internasjonale hydrografiske organisasjon (IHO)

• Den internasjonale naturvernunionen (IUCN)

• Fellessekretariat for Oslo- og Pariskonvensjonane og Bonnavtala (oljeforureining)

• Interimssekretariat for Ramsarkonvensjonen (vern av våtmarker)

• Konvensjonen om internasjonal handel med truga arter (CITES)

• Konvensjonen om trekkjande arter av ville dyr (Bonnkonvensjonen)

  • Vassfuglavtala under Bonnkonvensjonen (AEWA)

  • Albatrossavtala under Bonnkonvensjonen (ACAP)

  • Flaggermusavtala under Bonnkonvensjonen (EUROBATS)

• Konvensjonen om vern av ozonlaget (Wienkonvensjonen)

  • Protokoll om stoff som reduserer ozonlaget (Montrealprotokollen).

• Den nordatlantiske laksevernorganisasjonen (NASCO)

• Konvensjonen om biologisk mangfald (Biodiversitetskonvensjonen/CBD)

  • Cartagena-protokollen om genmodifiserte organismar

• Internasjonalt studiesenter for bevaring og restaurering av kulturminnesmerke (ICCROM)

• Det europeiske overvakingsprogrammet for langtransport av luftforureiningar (EMEP)

• Konvensjonen om kontroll med grenseoverskridande transport av farleg avfall (Baselkonvensjonen)

• Det europeiske miljøvernbyrået (EEA)

• FNs klimapanel (IPCC)

• FNs Rammekonvensjon om klimaendringar (UNFCCC)

  • Kyotoprotokollen

• Stockholmkonvensjonen om persistente organiske sambindingar (POP)

• Rotterdamkonvensjonen om notifikasjon og forhandssamtykke ved eksport av kjemikaliar

• Århuskonvensjonen om miljøinformasjon

• International Council of Monuments and Sites (ICOMOS)

• Strategic Approach to International Chemicals Management (SAICM)

• Konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr, og leveområda deira (Bernkonvensjonen)

Oppfølging og kontroll

Kontroll og oppfølging av organisasjonane skjer ved generell formaliakontroll av reviderte rekneskapar og årsrapportar, deltaking i generalforsamlingar, årsmøte og liknande.

Post 72 Miljøverntiltak i nordområda, kan overførast

Det er overført 1,8 mill. kroner til nyoppretta kapittel 1474 Senter for klima og miljø.

Post 73 Tilskot til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennleg produksjon og forbruk, kan overførast

Midlane under denne posten er retta mot alle resultatområda til Miljøverndepartementet. Målet med løyvinga er å stimulere ei berekraftig utvikling.

Post 74 Tilskot til AMAP, kan overførast

Løyvinga medverkar til å oppnå måla på resultatområde 5 Internasjonalt samarbeid og miljø i nord- og polarområda.

Mål

Dette er ei internasjonal forplikting Noreg har påteke seg, og målet med løyvinga er å sikre vidareføring av programmet for arktisk miljøovervaking (AMAP) gjennom tilskot til drift av stiftelsen AMAP.

Stiftelsen AMAP vart oppretta av Miljøverndepartementet 24. juni 1997. Det internasjonale miljøvernsamarbeidet under den arktiske miljøvernstrategien (AEPS) tok sikte på å redusere negative miljøverknader av den aukande økonomiske aktiviteten i området. AEPS-samarbeidet er no integrert i det breiare samarbeidet i Arktisk Råd. Miljøovervakingsprogrammet AMAP utgjer den viktigaste delen av samarbeidet.

Oppfølging og kontroll

Det blir motteke årsrapportar og reviderte rekneskapsoversikter. I tillegg er det fagleg kontakt med stiftelsen.

Post 75 Miljøvennleg byutvikling, kan overførast

Midlane under denne posten er i hovudsak retta mot resultatområde 6 Planlegging for ei berekraftig utvikling. Midlane skal nyttast til å styrkje innsatsen for eit betre miljø i Groruddalen.

Mål

Regjeringa og byrådet i Oslo har inngått ei intensjonsavtale om eit samarbeid om Groruddalen for 10-årsperioden 2007-2016. Hovudmålet er ei berekraftig byutvikling, synleg miljøopprusting, betre livskvalitet og samla sett betre levekår i Groruddalen. Det skal utviklast eit lokalt og inkluderande samarbeid med dei som bur i dalen, organisasjonar, burettslag, næringsliv, bydelar og offentlege organisasjonar.

Oslo kommune har ansvaret for den heilskaplege utviklinga i Groruddalen. Miljøverndepartementet samordnar staten sin innsats. Den felles innsatsen er organisert i fire program. Miljøverndepartementet fylgjer opp program 2: Alna, grønstruktur, idrett og kulturmiljø. Målet for dette programmet er å styrkje den blågrøne strukturen og naturmangfaldet i Groruddalen, gi betre forhold for friluftsliv, fysisk aktivitet og idrett. Kulturminne skal vernast og brukast og forståinga for historia skal styrkjast.

Kriterium for måloppnåing

Planarbeidet skal drivast i eit breitt samarbeid mellom partane og føre fram til fysiske forbetringar innan program 2.

Tildelingskriterium

Tildeling vil skje på grunnlag av søknad og handlingsprogram for program 2.

Oppfølging og kontroll

Dei tiltaka som blir sette i gang blir følgde opp fortløpande både fagleg og økonomisk. Det blir kravd årlege fagrapportar og rekneskapsrapportar etter avslutta prosjekt.

Evaluering

Arbeidet blir følgt opp med midtvegs- og sluttrapport.

Post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overførast

Midlane under denne posten gjeld resultatområda 3 Reint hav og vatn og eit giftfritt samfunn, 4 Eit stabilt klima og rein luft og 5 Internasjonalt samarbeid og miljø i nord- og polarområda.

Mål

Målet med ordninga er å styrkje arbeidet med miljøspørsmål som er svært viktige for Noreg, og å få gjennomslag for norske miljøvernpolitiske prioriteringar internasjonalt. Ordninga skal òg medverke til at Noreg gjennom nasjonale tiltak oppfyller sine internasjonale plikter når det gjeld klimaendringar, stoff som bryt ned ozonlaget, grenseoverskridande luftforureiningar og helse- og miljøfarlege kjemikaliar. Tilskotsordninga blir kunngjort i eit eige rundskriv frå Miljøverndepartementet om alle tilskotsordninga frå departementet.

Tildelingskriterium

Tildeling av midlar er basert på kva resultat departementet ønskjer å oppnå i det internasjonale miljøvernsamarbeidet, eller plikter Noreg må innfri gjennom nasjonale tiltak.

Oppfølging og kontroll

Årsrapportar og reviderte rekneskapar frå gjennomførte prosjekt dannar grunnlaget for ein generell formaliakontroll.

Post 77 Oppfylling av garantiansvar for miljøvernlån

Ordninga med statsgaranterte miljølån i Industribanken (seinare Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, SND) og garanti gitt av Industribanken på vegner av staten til pålagte reinsetiltak vart avvikla frå og med 1991.

Posten blir nytta til å innfri garantiar som er gitt i samsvar med tidlegare garantifullmakt. Departementet har fullmakt til å utgiftsføre utan løyving fastslåtte tap under føresetnad av at det så snart det er førmålestenleg blir fremje forslag til løyving for Stortinget. Dette er gjort for at innfriinga av garantiar skal kunne skje på ein praktisk måte, og for at staten ikkje skal pådra seg unødige rentekostnader. Denne fullmakta blir foreslått ført vidare i 2010, jf. forslag til vedtak III. Det var ingen tap på ordningane i 2008. Garantiansvaret for dei som er avvikla, men der staten framleis sit med garantiansvar, var samla sett redusert frå om lag 4 mill. kroner pr. 31. desember 2007 til om lag 2,5 mill. kroner ved utgangen av 2008.

MD har frå 2009 ikkje lenger garantiansvar for lån under denne ordninga.

Post 78 Miljøtiltak til nikkelverka på Kola, kan overførast, kan nyttast under post 21

Posten gjeld resultatområde 5 Internasjonalt samarbeid og miljø i nord- og polarområda.

Prosjektet gikk ut på å byggje briketteringsanlegg i Zapoljarnij og ny smelteomn med gassreining og tilhøyrande svovelsyrefabrikk i Nikel. Investeringane var planlagt til om lag 93,5 mill. USD. Føresetnaden var at utbygginga skulle finansierast med tilskotet frå Noreg på 270 mill. kroner, tilskot frå Sverige på 3 mill. USD, lån frå NIB (Den Nordiske Investeringsbanken) på 30 mill. USD og resten som eigendel frå Norilsk Nikel-konsernet. Eventuelle kostnads-overskridingar skulle dekkjast av Norilsk Nikel. Det var venta ein reduksjon i utslepp frå verket av svoveldioksid, støv og tungmetall på minst 90 pst. i forhold til utsleppet i 1999, dersom prosjektet vart gjennomført. Dette ville gi merkbar betring av helse og miljø lokalt, og for miljøet i Finnmark.

Norilsk Nikel-konsernet gjer i tillegg omfattande investeringar i gruvedrift og knusing og oppkonsentrering av malm i Zapoljarnij. Malmførekomstane i området er gjennom djupare malmbryting betydelege, og er venta å kunne vare betydeleg lenger enn til 2015. Selskapet bedømte at verksemda i Nikel ville halde fram over ein lengre periode enn ein trudde tidlegare.

Ombygginga starta i 2002, om lag eit halvt år forseinka pga. at det tok lengre tid enn føresett å sluttføre avtalane om tilskot og lån. Ved to anledningar har prosjektet seinare blitt ytterlegare seinka i forhold til tidlegare planlagt ferdigstilling, som var innan utgangen av 2006. Første gong var i 2003/2004 då hovudgrunnen var vanskar med handteringa av dei store mengdene med svovelsyre som vil bli produserte; sjå omtale i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Norilsk Nikel-konsernet bestemte å halde fram med bruk av den opphavlege nye teknologien. Vidare bestemte Norilsk Nikel-konsernet hausten 2003 for eiga rekning å byggje eit pilotanlegg med den nye smelteteknologien i Montsjegorsk. Dette ville betre sikre at den nye smelteomnen i Nikel møtte dei miljøkrava Noreg har sett. Dette er omtalt i St.prp. nr. 1 (2004-2005). Begge desse forholda, som hadde som formål å sikre at miljømåla skulle nåast, førte til forseinkingar på ca. 1,5 år med ferdigstilling ved utgangen av 2008.

I januar 2006 vart departementet orientert av NIB om ytterlegare forseinkingar av prosjektet med ca. 2 år, sjå òg informasjon gitt i St.prp. nr. 66 (2005-2006) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2006. Denne forseinkinga skuldast tekniske feil i det nye briketteringsanlegget og tekniske problem i pilotprosjektet for utprøving av ny teknologi. Av brevet gjekk det òg fram at Norilsk Nikel var heilt innstilt på å fullføre prosjektet og at NIB meinte det framleis var mogleg å nå dei miljømåla som var føresetnaden for den norske støtta.

Miljøverndepartementet gjennomførte ein juridisk gjennomgang av avtala mellom departementet og NIB som følgje av rapporteringa om ytterlegare to års forlenging av prosjektet for å sjå om forseinkinga var å sjå på som eit avtalebrot. Forseinkinga var sakleg grunngitt og strekte seg ikkje ut over avtaletida på 10 år, og den var derfor ikkje å sjå på som misleghald av avtala. Miljøverndepartementet godkjente utsetjinga som inneber at miljømåla skal vere nådd i 2010, og gjorde samtidig NIB merksam på at ved ein eventuell ny søknad om utsetjing vil vurderinga kunne bli ei anna fordi avtala berre gjeld i 10 år.

Forseinkingane med tilhøyrande forandringar i gjennomføringa av prosjektet, under dette bygginga av pilotanlegget, førte til auka kostnader for prosjektet. Dei samla investeringane vart anslått til om lag 144 mill USD. Alle meirkostnadene skulle dekkjast av konsernet.

I budsjettproposisjonen for 2007 vart det òg stilt i utsikt at Norilsk Nikel-konsernet ville ta ei avgjerd om gjennomføringa av investeringane i byen Nikel i løpet av hausten 2006. Då dette ikkje skjedde, gav Miljøverndepartementet NIB i oppdrag å vurdere når ei avgjerd må fattast for at moderniseringa skal kunne gjennomførast innafor avtaleperioden. I brev frå NIB datert 4. mai 2007 gjekk det fram at bygging/modernisering av smelteverket i Nikel måtte starte opp i første kvartal 2008, dersom det skulle vere mogleg å gjennomføre moderniseringa innafor avtaleperioden.

Det vart òg teke andre initiativ for å få ei avklaring av planane til det russiske konsernet. Saka vart drøfta på møte i Miljøverndepartementet med representantar frå NIB og leiinga i Norilsk Nikel, og på politisk plan med guvernør Jevdokimov i Murmansk fylke under hans besøk i Oslo i april 2007. På møta forsikra Norilsk Nikel at konsernet sto fast på å oppnå miljømåla som ligg i moderniseringsavtala, det vil seie 90 pst. reduksjon i utsleppa av SO₂ og støv med tungmetall i forhold til 1999-nivå. Utsleppa av SO₂ var om lag 150 000 tonn i 1999. Sidan 1999 er det gjennomført fleire mindre utbetringstiltak ved anlegga i Nikel og Zapoljarnij, slik at utsleppa i 2008 var reduserte med om lag 25 000 tonn til omlag 95 000 tonn.

Briketteringsanlegget i Zapoljarnij er vedteke bygt, og skal stå ferdig i 2010. Dette vil gi ein ytterlegare årleg reduksjon i SO₂-utsleppa på nesten 25 000 tonn. Samla vil desse reduksjonane bety at om lag 40 pst. av den utsleppsreduksjonen for SO₂ som avtala føreset, vil bli oppfylt. Men for å få full miljøeffekt i neste ledd må desse brikettane nyttast i ein smelteomn med fungerande gassreinsing, og handtering av svovel f.eks. via ein svovelsyrefabrikk.

Leiinga i konsernet orienterte òg om dei utgreiingane som gjekk føre seg om framtidig lokalisering av smelteverket med tilhøyrande gassreinsing og handtering av svovel. Dei to alternativa som var til vurdering var bygging/modernisering av smelteverket i Nikel og bygging av nytt smelteverk i Montsjegorsk lengre sør på Kola-halvøya. Konsernet utgreidde òg ulike høve til alternativ verksemd i byen Nikel, dersom resultatet av den pågåande utgreiinga skulle bli flytting av nikkelsmeltinga til Montsjegorsk.

Etter NIBs og Miljøverndepartementets vurdering vil ei flytting av smelteverket til Montsjegorsk liggje utanfor avtalenes geografiske verkeområde. Konsernet vart derfor gjort kjent med at den norske økonomiske støtta er avgrensa til modernisering i Nikel, innafor den tidsperioden avtala gjeld.

Status for moderniseringsprosjektet

Briketteringsanlegget i Zapoljarnij skal stå ferdig i 2010. Leiinga i Norilsk Nikel-konsernet har enno ikkje teke formell stilling til kva som skal skje med smelteverket i Nikel. Modernisering av smelteverket i tråd med avtalene med Noreg er neppe lenger aktuelt. Tida er for knapp til at eit modernisert anlegg som møter miljøkrava i avtalene med Noreg kan stå ferdig i 2010.

Miljøverndepartementet held seg fortløpande orientert om utviklinga av prosjektet, og legg i alle kontaktar med konsernet vekt på at det alternativet som blir valt gir ei tilfredstillande løysing på miljøproblema i området. Noreg har trappa opp miljøovervakinga i området for å halda seg fortløpande orientert om utviklinga.

Det er avsett 0,7 mill. kroner under kap. 1400 post 21 Spesielle driftsutgifter til å dekkje utgifter ved forvaltning av tilskotet i 2010.

Tilsegnsfullmakta blir ikkje ført vidare, då avtala om norsk støtte til moderniseringsprosjektet går ut 31.12.2010.

Post 79 Den nordiske verdsarvstiftelsen

Midlane under posten er retta mot resultatområde 5 Internasjonalt miljøsamarbeid og miljø i nord- og polarområda.

Midlane dekkjer tilskot til Den nordiske verdsarvstiftelsen (Nordic World Heritage Foundation, NWHF) gjennom ei grunnløyving som er auka i 2009 med 1,5 mill. kroner til 5 mill. kroner. kroner i 2009.

Mål

Målet med løyvinga er å styrkje oppfølginga av UNESCOs verdsarvskonvensjon. Den nordiske verdsarvstiftelsen skal bl.a. fungere som eit knutepunkt for den samla innsatsen frå dei nordiske landa på området, tilby teknisk ekspertise, spreie informasjon og medverke til nyskapande prosjekt, reise midlar og tilby assistanse til utviklingsland.

Oppfølging og kontroll

Det blir motteke årsrapportar og reviderte rekneskapsrapportar. Kontrollen skjer ved generell formalia- og sannsynskontroll.

Post 80 Tilskot til universell utforming og tilgjenge for alle, kan overførast, kan nyttast under post 22

Midlane under posten er knytte til underområde kommunal og regional planlegging under resultatområde 6 Planlegging for ei berekraftig utvikling

Posten skal ivareta oppfølginga av St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer og føremålet universell utforming i ny plan- og bygningslov. Miljøverndepartementets midlar er knytte til departementets tiltak i ny handlingsplan. Ettersom offentlege instansar har ansvaret for å resultatfølgje enkelte av tiltaka, er det behov for at ein del av midlane kan nyttast under post 22.

Handlingsplan for auka tilgjenge for personar med nedsett funksjonsevne – plan for universell utforming innan viktige samfunnsområde (2005-2009), som var koordinert av Miljøverndepartementet og utfasa i 2008, er erstatta av ny handlingsplan for 2009 – 2013 med Barne- og likestillingsdepartementet som samordnar. Bruken av MDs midlar er samordna med stimuleringsmidlar frå Barne- og likestillingsdepartementet, som er knytt til tiltak særleg retta mot kommunesektoren og sett i verk av Miljøverndepartementet.

Mål

Ordninga skal støtte mål, strategiar og prioriterte tiltak i tråd med den nye plan- og bygningslova si styrking av universell utforming og gjennomføring av departementet sine tiltak i ny handlingsplan. Målgrupper er kommunale og regionale forvaltningsnivå, organisasjonar og offentlege og private instansar.

Kriterium for måloppnåing

Ordninga skal stimulere til nytenking i planlegging og utforming av byggverk og uteområde slik at alle, utan omsyn til funksjonsevne, kan nytte dei på ein likestilt måte. Ordninga legg til grunn at det skal vere aktiv brukarmedverknad og formidling av resultata.

Oppfølging og kontroll

Dei tiltaka som blir sette i gang vil bli følgde opp fagleg og økonomisk.

Post 81 Tilskot til lokalt miljøvern og berekraftige lokalsamfunn, kan overførast, kan nyttast under post 22

Løyvinga i 2010 er vidareført på same nivå som i 2009. Løyvinga vart i 2009 redusert med 2 mill. kroner mot tilsvarande auke under kap. 1400 post 22 for å styrkje den statlege oppfølginga.

Midlane under posten er i hovudsak retta mot resultatområde 6 Planlegging for ei berekraftig utvikling og omfattar satsinga på Livskraftige kommunar med 11 mill kroner og Framtidas byar med 15 mill kroner. Det er òg avsett midlar under kap. 1400 post 21 til Framtidas byar.

Post 02 Ymse inntekter

Under denne posten fører departementet meir tilfeldige inntekter, bl.a. gebyr for parkering på området til Miljøverndepartementet. Prosjektmidlar frå Nordisk Ministerråd blir òg førte her. Meirinntekter under denne posten gir grunnlag for tilsvarande meirutgifter under kap. 1400 post 01 Driftsutgifter, jf. forslag til vedtak II nr. 1. Posten er auka i tråd med venta inntekter.

Post 03 Refusjon frå Utanriksdepartementet

Det er budsjettert med 956 000 kroner i refusjon frå Utanriksdepartementet i samband med utgifter til medlemskap i Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) som er utgiftsført over kap. 1400 post 71 Internasjonale organisasjonar.

Post 21 Miljøovervaking og miljødata

I 2010 er det føreslått ei totalløyving til miljøovervaking og miljødata på 144,5 mill. kroner. Dette er ein auke frå 2009 på om lag 1,1 mill. kroner.

Midlane under posten dekkjer dei fleste resultatområda.

Posten dekkjer utgifter til miljøovervaking og innhenting av data og miljøstatistikk knytt til dei miljøpolitiske resultatområda, under dette utgifter til resultatdokumentasjon og arbeidet med standardisering på miljøområdet. Posten dekkjer òg formidling av resultata som blir oppnådde, blant anna utvikling og drift av Miljøstatus for Noreg på Internett. Midlar til overvaking av vilt- og fiskeressursar som kan haustast, er dekte over andre postar på Miljøverndepartementets budsjett.

Midlane blir nytta til å få fram kunnskap om miljøtilstanden og endringar i den, og er eit viktig grunnlag for å gjennomføre ein effektiv miljøvernpolitikk. Miljøovervaking og miljøstatistikk gir grunnlag for å setje mål for miljøvernpolitikken, vurdere i kva grad dei nasjonale miljømåla blir oppnådde og kva slag miljø- og helseverknader ein oppnår med verkemiddelbruk og tiltak. I tillegg pliktar Noreg gjennom ei rekkje internasjonale miljøavtaler å dokumentere utviklinga i miljøet og dei faktorane som påverkar miljøtilstanden, og deltek i ei rekkje internasjonale overvakingsprogram. Resultata frå desse programma er det viktigaste grunnlaget for revisjon av eksisterande internasjonale avtaler og etablering av nye. Mange endringar i miljøtilstanden skjer gradvis og over lang tid. For å få den nødvendige informasjonen må overvakingsprogramma derfor gå over fleire år. Dette gjeld først og fremst område der det er nødvendig å underbyggje argumenta for tiltak med eit godt kunnskapsunderlag, blant anna utslepp av næringsstoff til vassdrag og fjordområde, sur nedbør og ozon.

Utgiftene er i hovudsak kjøp av varer og tenester frå forskingsinstitutt m.v. som gjennomfører den praktiske innsamlinga og behandlinga av overvakingsdata.

Vi registrerer framleis eit stort tap av den viktige tareskogen med tilhøyrande økosystem langs kysten, og gode overvakingsdata vil vere avgjerande for å kunne setje i verk tiltak. Regjeringa vil arbeide vidare for å avdekkje årsakene til at tareskogen forsvinn.

Posten dekkjer blant anna overvaking av forureiningar og farlege kjemikaliar, det tverrsektorielle nasjonale programmet for kartlegging og overvaking av biologisk mangfald, kvalitetssikring av data frå det kommunale kartleggingsprogrammet, bestandsovervaking av rovvilt, vidareføring av sjøfuglprogrammet SEAPOP og auka overvaking av truga og sårbare arter, blant anna tareskog.

Post 50 Basisløyvingar til miljøforskingsinstitutta

Midlane under posten dekkjer dei fleste resultatområda.

Løyvinga i 2010 er auka med 9,2 mill. kroner i høve til saldert budsjett 2009, for å styrkje den langsiktige kompetanseoppbygginga i sektoren. Posten dekkjer grunnløyvinga til ny fordelingsarena for miljøinstitutt (miljøforskingsinstitutta og Transportøkonomisk institutt) og dei strategiske instituttløyvingane til miljøforskingsinstitutta, og strategiske instituttløyvingar til Bioforsk, Jord og miljø på fordelingsarena for primærnæringsinstitutt. Desse basisløyvingane blir kanaliserte gjennom Noregs forskingsråd som gir råd om fordeling av midlane.

Nytt finansieringssystem for instituttsektoren

Regjeringa innførte eit nytt, felles basisfinansieringssystem for instituttsektoren frå 2009, jamfør omtale i St. prp nr. 1 (2008–2009) for Kunnskapsdepartementet.

Den statlege basisfinansieringa av forskingsinstitutta består av grunnløyving og strategiske løyvingar. Grunnløyvinga består av ein fast del og ein resultatbasert del. Det nye systemet skal fordele ein del av grunnløyvinga etter resultatindikatorar som vitskapleg publisering, samarbeid med universitet og høgskular (avlagte doktorgrader og bistillingar), internasjonale inntekter, inntekter frå Noregs forskingsråd og nasjonale oppdragsinntekter. Alle indikatorane skal vektast mot ein relevanskomponent som består av summen av internasjonale inntekter, forskingsrådsinntekter og nasjonale oppdragsinntekter som del av samla forskingsinntekter ved institutta (eksl. finansinntekter).

Institutta er fordelt på fire ulike arenaer ut frå omsynet til at relativt like institutt skal ha relativt like føresetnader for å konkurrere om den same potten. Dei fire fordelingsarenaene er arena for miljøinstitutt, primærnæringsinstitutt, samfunnsvitskaplege institutt, og teknisk industrielle institutt. Miljøverndepartementet har finansieringsansvar for grunnløyvinga til fordelingsarenaen for miljøinstitutta. Denne fordelingsarenaen inkluderer Norsk institutt for by- og regionforsking (NIBR), Norsk institutt for luftforsking (NILU), Norsk institutt for naturforsking (NINA), Norsk institutt for kulturminneforsking (NIKU), Norsk institutt for vassforsking (NIVA), Senter for klimaforsking (CICERO) og Transportøkonomisk institutt (TØI).

Frå 2010 vil 10 prosent av grunnløyvinga bli omfordelt etter oppnådde resultat på indikatorane nemnde over.

Inntil 40 prosent av basisløyvinga på fordelingsarenaen for miljøinstitutta skal nyttast til strategiske instituttløyvingar for å ta i vare langsiktig kompetanseheving og kunnskapsoppbygging ved institutta på område av spesiell interesse for sektoren, og som ikkje let seg realisere gjennom andre finansieringskjelder. Kontraktar om strategiske instituttprogram som institutta har inngått, skal i hovudsak gå som avtalt også etter overgangen til ny basisfinansieringsordning. Når alle institutta på arenaen har avslutta dei vesentlegaste kontraktane om strategiske instituttprogram frå den tidlegare ordninga, skal alle institutta på arenaen setje av 40 pst. av basisløyvinga si til den nye strategiske ordninga. Ein hovudregel er at dei strategiske løyvingane blir lyste ut i regi av Noregs forskingsråd. Berre unntaksvis, og når faglege vurderingar tilseier at berre eit institutt kan ta på seg oppdraget, kan sektordepartementa tildele midlar direkte til eit institutt.

Mål

Norsk institutt for by- og regionforsking (NIBR), Norsk institutt for luftforsking (NILU), Norsk institutt for naturforsking (NINA), Norsk institutt for kulturminneforsking (NIKU), Norsk institutt for vassforsking (NIVA), Senter for klimaforsking (CICERO) og Transportøkonomisk institutt (TØI) er sentrale institutt innanfor sine område av miljøvernforskinga. Dei skal fungere som nasjonale kompetansesenter og ha ei kunnskapsstrategisk rolle overfor miljøvernforvaltninga, og skal tilfredsstille samfunnets behov for å løyse problem på kort og lang sikt på sine område.

Oppfølging og kontroll

Det blir motteke årsrapportar og reviderte rekneskapsoversyn for løyvingane, og kontroll skjer ved generell formalia- og sannsynskontroll. For oppfølging av årsrapporten vil det bli halde møte med det enkelte instituttet for drøftingar av miljøforvaltningas kunnskapsbehov. Grunnløyvinga er eit sentralt verkemiddel for å sikre nødvendig kunnskapsbasis til å utvikle sentrale fagområde som ein ventar vil vere av verdi for forvaltninga.

Post 51 Forskingsprogram m.m.

Midlane under posten er retta mot forskingsprogram innafor alle resultatområde.

Løyvinga i 2010 er auka med 22 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009, for å styrkje samfunnsfagleg forsking for utvikling og bruk av fornybar energi (8 mill. kroner) og forsking på klimaendringar og konsekvensar for Noreg (14 mill. kroner).

Mål for miljøvernforskinga er å medverke til å styrkje kunnskapsgrunnlaget for eit effektivt miljøvernarbeid og for ei berekraftig ressursforvaltning og samfunnsplanlegging. Miljøvernforskinga skal gi eit godt kunnskapsunderlag for nasjonale forvaltningsoppgåver, for avgjerder i politikkutforming og som grunnlag for internasjonalt miljøvernsamarbeid.

Hovudvekta er lagt på forsking om klimaendringar, under dette forsking på biologiske og samfunnsvise effektar av klimaendringar. Marin forsking og forsking om biologisk mangfald og helse- og miljøfarlege kjemikaliar blir òg prioritert. I 2009 vart seks forskingsprogram finansierte over Miljøvern-departementets budsjett, og alle var samfinansierte, hovudsakleg med midlar frå budsjetta til andre departement. Desse forskingsprogramma omfattar fleire fagområde. Miljøverndepartementet ønskjer å sikre at også dei mindre fagområda får naudsynt prioritet i både det nasjonale og det internasjonale arbeidet. Forsking er eit viktig verkemiddel og er derfor nærare omtalt under dei enkelte resultatområda. Det blir framleis arbeidd for å betre integreringa av miljøvernforsking i alle relevante delar av verksemda til Noregs forskingsråd.

Oppfølging og kontroll

Det blir motteke årsrapportar frå Noregs forskingsråd som er utarbeidde på bakgrunn av innspel frå programstyra. I tillegg er representantar frå miljøvernforvaltninga valde inn i programstyra.

Post 53 Internasjonalt samarbeid om miljøvernforsking

Løyvinga i 2010 er auka med 1,16 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. Auken i løyvinga skal dekkje auken i Noregs kontingent for medlemskap i International Institute for Applied Systems Analysis (IIASA).

Mål

Tilskotet er kontingent for medlemskap i International Institute for Applied Systems Analysis (IIASA).

Oppfølging og kontroll

Kontingenten blir overført Noregs forskingsråd som tek vare på den norske medlemskapen.

Post 70 Nasjonale oppgåver ved miljøforskingsinstitutta

Løyvinga i 2010 er minka med 5,2 mill. kroner i høve til saldert budsjett 2009. Løyvinga er redusert fordi 5,2 mill. kroner er overført til nyoppretta kap. 1474 Senter for miljø og klima. Løyvinga inkluderer 1,5 mill. kroner til driftsstøtte for luftmålestasjon NILU på Zeppelinfjellet ved Ny-Ålesund.

Mål

Målet er å syte for at alle miljøinstitutta har ressursar til fagleg rådgiving til miljøvernforvaltninga, til deltaking og fagleg støtte for miljøvernforvaltninga i internasjonale organ ved behov, informasjons- og opplysningsarbeid overfor forvaltning, kvalitetssikring av data, og etablering og vedlikehald av relevante nasjonale databasar m.m.

Oppfølging og kontroll

Det blir motteke reviderte rekneskapsoversyn for løyvingane, og kontroll skjer ved generell formalia- og sannsynskontroll. Det skal haldast årlege møte med kvart enkelt institutt for drøftingar av dei nasjonale oppgåvene.

Post 72 Tilskot til GenØk – Senter for biotryggleik

Mål

Løyvinga skal sikre utviklinga av GenØk – Senter for biotryggleik som eit kompetansesenter på genteknologi. GenØk skal drive forsking, informasjon og rådgiving om helse og miljøkonsekvensar ved bruk av genteknologi og genmodifisering, for å sikre trygg bruk av genteknologi.

Oppfølging og kontroll

Det blir motteke reviderte rekneskapsoversyn for løyvingane, og kontroll skjer ved generell formalia- og sannsynskontroll.

Post 73 Infrastrukturtiltak til miljøinstitutta

Mål

Løyvinga skal sikre drift av NINAs forskingsstasjon på Ims som blir nytta til overvaking av villaks, med 3 mill. kroner, og skal òg støtte andre naudsynte infrastrukturtiltak i institutta.

Oppfølging og kontroll

Det blir motteke reviderte rekneskapsoversyn for løyvingane, og kontroll skjer ved generell formalia- og sannsynskontroll. Det skal haldast årlege møte med kvart enkelt institutt for bruken av infrastrukturtiltaka i samband med drøftingane av dei nasjonale oppgåvene.

Post 01 Driftsutgifter

Midlane under posten er i hovudsak retta mot resultatområde 1, underområde 2 Berekraftig bruk og vern av arter, bestandar og genressursar.

Løyvinga skal dekkje utgifter til faglege prosjekt og utgreiingar som grunnlag for konkrete forvaltningstiltak, og administrative kostnader knytte til desse prosjekta. Løyvinga skal leggje til rette for ei langsiktig og berekraftig utnytting av vilt- og fiskeressursane og allmentas tilgang til desse. Posten dekkjer i tillegg til utgifter til fallvilt og drift av villreinnemndene, utgifter til lønn og godtgjersler for mellombels tilsette knytte til gjennomføringa av prosjekt og spesielle utgreiingar o.a. Nytt i 2010 er at betalinga til Brønnøysundregistra for drift av jegerregisteret er budsjettert på posten. Tidligare gikk denne direkte frå Viltfondet til registeret. Omvendt blir det på posten frå 2010 ikkje lengre budsjettert refusjon til Direktoratet for naturforvaltning for utgifter til saksførebuing og forvaltning av tilskotspostane under kap. 1425. Direktoratets utgifter til dette blir i staden direkte knytte til inntektspostane under kap. 5578. Føremålet er å unngå dobbelbudsjettering innafor same departementssektor.

Løyvinga er styrkt med 0,6 mill. kroner. I dette inngår at midlane til drift av villreinnemndene er auka med 1,4 mill. kroner medan prosjekt og administrasjon i høve til fiske er redusert med 1 mill. kroner. Samtidig er betalinga til Brønnøysundregistra auka med 0,2 mill. kroner i høve til prisstigninga.

Post 61 Tilskot til kommunale vilttiltak, kan overførast

Etter omlegginga i 2001 har kommunane sjølve hatt ansvaret for å finansiere kostnadene ved sin del av den lokale viltforvaltninga, jf. Ot.prp. nr 37 (1999-2000). Inntektene til dette arbeidet kjem frå kommunalt innkravde fellingsavgifter for elg og hjort. Kommunar med små bestandar av elg og hjort har hatt eit lågt inntektsgrunnlag frå slike avgifter. Posten har i ein overgangsperiode derfor tent til å stimulere og styrkje forvaltningstiltak i kommunar med særlege utfordringar på grunn av dette. Det har vore ein føresetnad og vore varsla i fleire år gjennom St. prp nr 1 for Miljøverndepartementet at posten skulle trappast ned fram mot år 2010. Kommunar med eit lågt inntektsgrunnlag frå elg- og hjortevilt må frå 2010 søkje på midlar frå det sentrale Viltfondet på vanleg måte i konkurranse med andre lag og organisasjonar.

Dei 3,5 mill. kronene som blir fristilte er foreslått omdisponerte til løyvinga under post 01 Driftsutgifter (villreinnemndene) og post 71 Tilskot til viltformål.

Post 70 Tilskot til fiskeformål, kan overførast

Tilskotsordninga er retta mot resultatområda 1, underområde 2 Berekraftig bruk og vern av arter, bestandar og genressursar. Løyvinga skal gå til å dekkje både lokalt og sentralt styrte tiltak.

I 2010 er posten foreslått redusert med 0,7 mill. kroner. Dette skuldast ein nedgang i inntektene frå fiskaravgiftene i 2008. Ein viser til nærare omtale av fiskaravgiftene og fondet under kap. 5578 post 72 Fiskaravgifter.

Mål

Målet med tilskotsordninga er å medverke til forvaltning og tiltak knytte til berekraftig bruk av bestandar av anadrom laksefisk som det kan haustast av, til beste for fiskarar og rettshavarar.

Kriterium for måloppnåing

Kriterium for måloppnåing er om ordninga medverkar til at fiskeforvaltninga blir gjennomført på ein berekraftig måte og med medverknad frå lokalsamfunn og rettshavarar.

Tildelingskriterium

Tilskot blir gitt tiltak i regi av lag og organisasjonar etter søknad. Ein kan gi tilskot til investeringar, spesielle driftsutgifter til fiskefremjande formål, anvend forsking og overvaking. Tiltak kan vere direkte retta mot rekruttering eller stimulering til fiske.

Oppfølging og kontroll

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskotsmottakarane leverer sluttrapportar og -rekneskap og eventuelt framdriftsrapportar med rekneskap. Det blir gjort ein generell formalia- og sannsynskontroll av rapportane og rekneskapane. Tilskot til FoU blir kontrollerte spesielt i forhold til dei forventningane som er gitt i tilsegna eller kontrakten.

Post 71 Tilskot til viltformål, kan overførast

Midlane under posten er retta mot resultatområde, underområde 2 Berekraftig bruk og vern av arter, bestandar og genressursar. Ein gjer framlegg om å auke posten med 2,7 mill. kroner i 2010 til lokale vilttiltak, hovudsakelig som ein konsekvens av at post 61 blir avslutta.

Mål

Målet for tilskotsordninga er å medverke til å gjennomføre oppgåver innan viltforvaltninga og tiltak i regi av enkeltpersonar, lag og organisasjonar der tiltaket har ein regional, interkommunal eller nasjonal karakter.

Etter endringane i viltlova i 2001 krev kommunane inn og disponerer fellingsavgiftene for elg og hjort som ein del av eit kommunalt viltfond. Det er derfor føresett at søknader om tilskot til tiltak som har reint kommunal karakter blir viste til dei kommunale viltfonda som er finansierte med fellingsavgifter, og eventuelt eigne kommunale midlar. Tiltak av regional karakter er føresett ivaretekne ved at fylkesmennene/fylkeskommunane forvaltar delar av løyvinga etter tildeling frå Direktoratet for naturforvaltning.

Kriterium for måloppnåing

Måloppnåing blir vurdert på bakgrunn av om ordninga medverkar til at viltforvaltninga på regionalt og nasjonalt nivå blir gjennomført på ein berekraftig måte.

Tildelingskriterium

På bakgrunn av søknader via eit sentralt nettbasert søknadssenter tildeler fylkesmannen tilskot til tiltak innafor prioriterte satsingsområde som kan stimulere til regionale utviklingsoppgåver, og som støttar opp om kommunale og interkommunale prioriterte tiltak. Under dette blir det gitt tilskot til tiltak som stimulerer til eit større engasjement i arbeidet med driftsplanar blant rettshavarane, og som støttar opp under betre tilrettelegging av jakttilhøva for allmenta.

Tiltak som kan få tilskot er kartlegging av viltressursane/viltet sine leveområde, kartlegging av viltinteressene i kommunar og regionar, innarbeiding av viltet sine leveområde og viltinteressene i kommunale planar etter plan- og bygningslova, kartlegging og iverksetjing av tiltak med formål å betre bestandsoversyn, oppretting og drift av lokale samarbeidsråd, deltaking i rettshavarane sitt driftsplanarbeid, FoU og studentoppgåver, organisasjonar, lag og foreiningar som ønskjer å setje i verk tiltak, og andre prioriterte viltføremål. Det kan ytast tilskot til tilrettelegging, organisering og informasjon om jakt og jakttilhøve. Fordeling av midlane på dei ulike fylka skjer etter nøklar baserte på bl.a. innbetalt jegeravgift, talet på jegerar i fylket, felt vilt m.m.

Oppfølging og kontroll

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskotsmottakarane leverer sluttrapportar og -rekneskap og eventuelt framdriftsrapportar med rekneskap. Det blir gjort ein generell formalia- og sannsynskontroll av rapportane og rekneskapane.

Post 71 Jeger- og fellingsavgifter

Jeger- og fellingsavgiftene som blir innbetalte til Viltfondet er inntektsførte i statsbudsjettet på denne posten.

Korrigert for endra teknisk budsjettering av inntekter til betaling for drift av Jegerregisteret og til viltforsking, aukar løyvinga med 0,6 mill. kroner i høve til kap. 4425 post 51 i 2009. Dette er gjort mogleg som følgje av fleire innbetalingar enn budsjettert i 2008 og 2009. Midlane er nytta slik at arbeidet i villreinnemndene under kap. 1425 post 01 Driftsutgifter kan styrkjast i 2010.

Nærare om Viltfondet

Mål

§ 40 i Viltlova fastset at «den som vil drive jakt og fangst etter denne lov, skal betale jegeravgift etter satser og regler som Kongen fastsetter» og at «for hvert dyr som tillates felt eller felles av elg, hjort og villrein skal det betales en fellingsavgift etter satser og regler som Kongen fastsetter. Kongen kan bestemme at kommunen innenfor nærmere rammer kan fastsette fellingsavgiften for elg og hjort».

Gjennom behandlinga av statsbudsjettet for 1989 fastsette Stortinget følgjande retningslinjer for bruken av midlane i Viltfondet:

• Viltfondet skal nyttast til forvaltningstiltak som kjem viltet og allmenta til gode, under dette viltforvaltning i kommunane, lokale, regionale og sentrale vilttiltak, viltforsking, førebyggjande tiltak mot og vederlag for skadar valda av hjortevilt, jegerregister og jegersørvis.

• Den årlege fordelinga av midlar mellom formåla som er nemnde over, skal gå fram av Miljøverndepartementets budsjettproposisjon. Ved budsjetteringa er det føresett at ca. halvparten av midlane frå jegeravgifta skal gå til vilttiltak i distrikta og at fellingsavgiftene som er knytte til villrein skal nyttast i villreinforvaltninga.

Inntekter og avgiftssatsar

Inntektene til Viltfondet kjem i hovudsak frå jegeravgifter og fellingsavgifter. Ordninga med Viltfondet synleggjer på denne måten at tilretteleggingstiltak for jakt og delar av viltforvaltninga for ein stor del er baserte på brukarfinansiering. I tillegg kjem meir tilfeldige inntekter frå enkelte typar fallvilt.

I 2001 vart det gjennomført ei omfattande omlegging av viltforvaltninga, der kommunane i staden for staten krev inn og disponerer fellingsavgiftene for elg og hjort og fører desse inntektene i kommunale viltfond. Omleggingsarbeidet blir følgt opp fortløpande av Direktoratet for naturforvaltning. Det er fastsett ei statleg rammeforskrift for dei kommunale viltfonda, der inntektene til kommunane frå fellingsavgifter inngår. For dei fellingsavgiftene som blir kravde inn for villrein, er det etablert ei tilsvarande ordning, der midlar blir tilbakeførte til det enkelte villreinområde i høve til innbetalte avgifter føregåande år.

Jeger- og fellingsavgiftene vart sist endra i 2008. Ein gjer ikkje framlegg om å endre desse for 2010. Satsane for dei ulike avgiftene er oppgitt i tabell 13.4.

For oversikta sin del er dei økonomiske konsekvensane for kommunane i 2010 tekne med, slik at den samla bruken av verkemiddel kan sjåast under eitt. Merk at for kommunane er dei oppgitte avgiftene maksimalsatsar.

Inntektene frå avgiftene gjer at det blir budsjettert med ein kapitalstraum i Viltfondet som vist i tabell 13.5.

Administrasjon og økonomiforvaltning

Viltfondet blir forvalta av Miljøverndepartementet ved Direktoratet for naturforvaltning. Utgiftene over statsbudsjettet skal normalt svare til dei stipulerte inntektene for fondet same året. Eventuelle overskytande inntekter skal overførast og kapitaliserast i fondet, og gi grunnlag for eventuelle større refusjonar kommande år.

Inntektene over kap. 5578 post 71 finansierer utgifter til vilttiltak, viltforvaltning og drift av Jegerregisteret over kap. 1425 (postane 01 og 71) og kap. 1427 (post 01), og forsking på viltressursar over kap. 1410 post 50. I budsjettet for 2010 gjer ein framlegg om at 4,9 mill. kroner blir refunderte til Brønnøysund-registra for drifta av Jegerregisteret – ein auke på 0,2 mill. kroner. Planlagt bruk av inntektene går fram av tabell 13.6.

Spesielt om hjortevilt og fallvilt

Sjølv om kommunane har fått primæransvaret for forvaltninga av hjortevilt og for alt fallvilt, er det likevel nasjonale oppgåver innan desse felta som må løysast. FoU-tiltak og overvaking av hjortevilt blir dekte av Viltfondet gjennom den differensierte jegeravgifta. Differensieringa inneber at hjorteviltjegerane betaler eit tillegg til jegeravgifta, og på denne måten medverkar til finansieringa av nødvendige nasjonale oppgåver.

Når det gjeld fallvilt, er det framleis eit behov for å gjennomføre sentrale analysar av individ som blir funne igjen som fallvilt eller avliva av ulike årsaker, spesielt for rovviltartene. Slike analysar må gjennomførast av Direktoratet for naturforvaltning. Utgiftene til sentrale oppgåver i samband med hjortevilt og fallvilt er derfor budsjetterte under kap. 1425 post 01 Driftsutgifter.

Spesielt om lisensfelling av rovvilt

Lisensfelling av rovvilt vart innført i 2005. I 2006 vart det innført ei ordning slik at dei som deltek i lisensfelling registrerer seg særskilt i Jegerregisteret. Det er førebels ikkje lagt opp til at denne gruppa jegerar skal betale særskilde avgifter slik som hjorteviltjegerar.

Post 72 Fiskaravgifter

Fiskaravgiftene som blir innbetalte til Statens fiskefond er inntektsførte i statsbudsjettet på denne posten.

Posten er foreslått redusert med 1,5 mill. kroner i høve til tilsvarande løyving under kap. 4425 post 52 for 2009. Reduksjonen er grunna i mindre inntekter enn tidligare frå fiskaravgiftene.

Post 01 Driftsutgifter

Midlane under posten er hovudsakleg retta mot resultatområde 1, underområde 1 Berekraftig bruk og vern av leveområde, og underområde 2 Berekraftig bruk og vern av arter, bestandar og genressursar. I noko grad går midlane òg til underområde 4 Friluftsliv og resultatområde 7 Tverrgåande verkemiddel og oppgåver. Posten dekkjer lønns- og driftsutgifter til Statens naturoppsyn, både i den sentrale eininga for Statens naturoppsyn i Direktoratet for naturforvaltning, og til lokale oppsynsmenn, lokalt timeengasjert personell og til kjøp av ulike tenester i samband med drifta av det samla statlege naturoppsynet. Posten dekkjer utgifter til dei lokale rovviltkontaktane som arbeider med dokumentasjon av rovviltskadar, og til engasjert personell i samband med ulike statlege fellingsoppdrag. Utgifter knytte til oppdragsverksemda er førte under denne posten. Inntektene til denne verksemda er budsjetterte under kap. 4426 post 01 Ymse inntekter og post 02 Oppdragsinntekter. Andre utgifter førte under driftsposten er knytte til IT- og sambandsutstyr, køyretøy og oppsynsbåtar, feltutstyr og HMS-utstyr, uniform/arbeidsklede, opplæringstiltak, informasjonsmateriell, tiltak innan naturrettleiing m.m. og utviklingskostnader.

Statens naturoppsyn dekkjer lønn og drift av naturrettleiarstillingane ved dei to informasjons- og kompetansesentra for villrein, jf. kap 1427 post 76.

Posten er auka med 15,9 mill. kroner. Av auken er 8,5 mill. kroner sett av til ei generell styrkt forvaltning av verneområde, under dette fleire nye oppsynsstillingar. Ein viser til nærare omtale av dette i innleiinga til kap. 1427. Utover dette er det lagt inn 3,3 mill. kroner til oppsynsordningar knytte til vernevedtak for områda Skardsfjella-Hyllingsdalen, Naustdal-Gjengedal, Ålfotbreen og Smøla. Det er òg lagt inn 1,5 mill. kroner til oppsynsstillingar i Breheimen.

Til å styrkje den sentrale eininga for Statens naturoppsyn i Direktoratet for naturforvaltning aukar løyvinga med 1,5 mill. kroner, og 0,75 mill. kroner i nye midlar går til forsterka oppsyn med truga arter og naturtypar.

Post 30 Tiltak i nasjonalparkane, kan overførast

Posten er retta mot resultatområde 1, underområde 1 Berekraftig bruk og vern av leveområde. Midlane på posten dekkjer statlege investeringsutgifter og tiltak i samband med oppfølginga av nasjonalparkane og tilliggjande verneområde i tråd med godkjent forvaltnings-/skjøtselsplan og andre relevante styringsdokument. Vidare dekkjer posten utgifter til tilretteleggingstiltak av ulike slag i samband med styringa av ferdsla inntil og i nasjonalparkane.

Regjeringa ønskjer på ein berekraftig måte å gjere nasjonalparkar og andre større verneområde meir tilgjengelege for brukarane. Opparbeiding av stigar og løyper, klopping og merking, tiltak for å betre tilgjenget til verneområda, etablering av parkeringsplassar og etablering av informasjonsordningar medverkar til å sikre viktige kvalitetar ved at stor ferdsel og aktivitet blir kanalisert til bestemte område. Naturen blir lettare tilgjengeleg for brukarane, og dermed blir grunnlaget for lønnsame reiselivsaktivitetar betre.

Løyvinga aukar med 8,5 mill. kroner i samband med satsinga på styrkt forvaltning av verneområde.

Post 31 Tiltak i naturvern- og kulturlandskapsområde, kan overførast

Posten er retta mot resultatområde 1, underområde 1 Berekraftig bruk og vern av leveområde og skal dekkje feltvise utgifter i verneområde oppretta ved kgl. res. Dette er bl.a. utgifter til opparbeiding av stigar, tilrettelegging for publikum, uteinformasjonstiltak og skjøtsel for å ivareta naturmangfald mv.

Løyvinga blir auka med 8,5 mill. kroner til styrkt forvaltning av verneområde.

Om lag 6 mill. kroner av løyvinga skal nyttast i utvalde kulturlandskap i jordbruket.

Post 32 Skjergardsparkar o.a., kan overførast

Posten er primært retta mot resultatområde 1, underområde 4 Friluftsliv. I tillegg er midlane retta mot underområde 1 Berekraftig bruk og vern av leveområde. Posten dekkjer utgifter til den praktiske forvaltninga av skjergardsparkar og friluftslivsområde langs kysten, knytt til drift av skjergardstenesta i Oslofjorden, i skjergardsparkane og i Vestkystparken. Skjergardstenesteordninga er etablert på statleg initiativ. Posten dekkjer dessutan statlege naturoppsynsoppgåver som er integrerte i skjergardstenesta og oppsynsbåtar til Statens naturoppsyn.

Posten aukar med 1 mill. kroner.

Regjeringa foreslår ei bestillingsfullmakt under posten på 7,0 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VI nr. 1.

Post 01 Ymse inntekter

På posten er det ført ulike inntekter for Statens naturoppsyn, bl.a. inntekter frå oppdragsverksemda.

Post 02 Oppdragsinntekter

I samband med overføringa av Statskogs fjellteneste i Finnmark til Statens naturoppsyn, er det budsjettert med oppdragsinntekter frå Finnmarkseigedommen. Løyvinga er redusert grunna lågare inntekter enn tidlegare budsjettert.

Post 01 Driftsutgifter

Midlane under posten er retta mot dei fleste resultatområda, men først og fremst resultatområde 1 Bevaring av naturens mangfald og friluftsliv med sine underområde og dernest resultatområde 7 Tverrgåande verkemiddel og oppgåver.

Posten dekkjer lønn til faste og mellombels tilsette. Den dekkjer òg ulike driftsutgifter i form av husleige, IT-utgifter, informasjon, innan- og utanlandsreiser og internasjonalt arbeid i Direktoratet for naturforvaltning. For ei utgreiing av kva slags føremål løyvinga dekkjer, viser vi til omtala under «Direktoratet for naturforvaltnings rolle og oppgåver» i innleiinga til dette budsjettkapitlet. Utover tekniske endringar grunna kompensasjon for lønnsoppgjeret 2009 og auke som følgje av prisjustering av motsvarande inntektsløyving på knapt ein mill. kroner, er posten styrkt med om lag 5 mill. kroner. Dette er naudsynt for å gjere direktoratet i stand til å ivareta sine basisoppgåver.

Til styrkt forvaltning av verneområde er det lagt inn 6,5 mill. kroner, blant anna til nye områdeforvaltarar som mellombels vert lønna over denne posten.

Løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 4427 post 01, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Midlane under posten er retta mot alle resultatområda med unnatak for resultatområde 6. Mest midlar går til oppgåver innafor resultatområde 1 Bevaring av naturens mangfald og friluftsliv med størst ressursbruk på underområde 2 Berekraftig bruk og vern av arter, bestandar og genressursar.

Posten dekkjer utgifter til faglege prosjekt og oppdrag som direktoratet utfører, og utgifter som er knytte til inntekter over kap. 4427. Posten er auka med 30 mill. kroner i høve til 2009-budsjettet. Til lokal forvaltning av nasjonalparkar og verneområde er det lagt inn ein auke på 10 mill. kroner, jf. framstillinga av ny forvaltningsmodell ovanfor. Til utarbeiding og oppfølging av handlingsplanar for truga arter aukar løyvinga med 12 mill. kroner. Til førebuing av ordningar for prioriterte arter og utvalde naturtypar er det lagt inn 10 mill. kroner.

Artsprosjektet er styrkt med 5 mill. kroner. Det er lagt inn ei eingongsløyving på 7 mill. kroner til villaks i samband med ny utviding i oppdrettskapasiteten. Samstundes er 20 mill. kroner til villaksføremål tekne ut. Dette var ei eingongsløyving i 2009 på tildeling av nye oppdrettskonsesjonar, jf. St. prp nr 1, Tillegg nr 4 (2008-2009) frå Fiskeri- og kystdepartementet.

Til førebuing av den sjette internasjonale Trondheimskonferansen om naturmangfaldet i 2010, er posten styrkt med 2 mill. kroner. Til kap. 1427 post 21 er det flytta 4 mill. kroner til vassforvaltninga som tidlegare låg under kap. 1400 post 21. Frå kap. 1427 post 73 er det flytta 3 mill. kroner grunna auka utgifter til drift og sekretariat for rovviltnemndene.

Av posten skal 2 mill. kroner gå til markering av FNs internasjonale år for biologisk mangfald 2010 (Naturmangfaldåret 2010) og 1 mill. kroner går til prosjektet «Betaling for økosystemtenester». Posten dekkjer mykje av bevaringsarbeidet for villaksen med vekt på tiltak mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris, midlar til oppfølging av strategi mot andre framande og skadelege arter, arbeidet med genmodifiserte organismar, og sikring av utvalde truga arter på den norske raudlista som til dømes bevaring av fjellreven. I samband med rovvilt dekkjer posten drift av nasjonalt fagråd for rovviltovervaking og møtegodtgjersle for dei regionale rovviltnemndene. Det er òg midlar til det statleg-kommunale kartleggingsarbeidet for naturens mangfald.

Posten dekkjer saksutgiftene i samband med skogvern, marin verneplan, tematiske verneplanar, nasjonalparkar, evaluering av eksisterande vern og innhenting av kunnskap om effekt av auka bruk i verneområde.

Vidare er direktoratets utgifter i samband med verdsarvområda finansierte frå posten, likeins oppfølging av norske forpliktingar i Ramsarkonvensjonen, norsk implementering av det europeiske verneområdenettverket Emerald Network, verneplan for vassdrag, og juridisk bistand til kommunar til arbeid med strandsona. Posten har òg midlar til heilskapleg forvaltning av norske havområde. Elles blir utgifter til internasjonale bistandsoppdrag, jegerprøveordninga og drifta av Kongsvold Fjeldstue og Songli forsøksgard dekte over posten.

Løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 4427 post 09 og post 54, jf. Forslag til vedtak II nr. 1.

Post 30 Statlege tileigningar, bandlegging av friluftsområde, kan overførast

Midlane under posten er retta mot resultatområde 1, underområde 4 Friluftsliv.

Regjeringa held fram arbeidet med å sikre nye friluftsområde. Særleg er det viktig at område i kystsona blir sikra. Det å gjere nye strandområde tilgjengelege er eit konkret tiltak som betrar tilhøva for friluftsliv for mange brukarar.

Staten har det økonomiske ansvaret for å sikre særskilte friluftsområde av nasjonal og regional verdi som f.eks. skjergardsparkar (jf. kap. 1426 post 32 Skjergardsparkar o.a.). Staten investerer i kommunal sikring av lokalt viktige friluftsområde i byar og tettstader gjennom bidrag til sikring mot tinglyst bandlegging av arealbruken til allment friluftsliv. Løyvinga kan normalt ikkje nyttast til å kjøpe bygningar. Unntak gjeld bygningar som anten skal rivast eller dei kan nyttast i friluftslivsamanheng i området.

Sikringa blir gjennomført ved tileigning eller ved servituttavtale med grunneigar, helst på frivillig grunnlag, men i enkelte tilfelle ved ekspropriasjon eller ved vilkår til konsesjon. I tillegg til sikring av friluftsområde skal midlane dekkje andre utgifter som er knytte til gjennomføring av desse oppgåvene.

Investeringsmidlane blir utbetalte når Direktoratet for naturforvaltning har motteke formell dokumentasjon på at heimel eller rett er overført og at statens vilkår er oppfylte.

Posten er auka med 2 mill. kroner til oppfølging av markalova.

Det blir fremja forslag om ei tilsegnsfullmakt på 80 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VII.

Det blir elles vist til nærare omtale under resultatområde 1 Naturens mangfald og friluftsliv, underområde 4 Friluftsliv.

Post 31 Tiltak i friluftsområde, kan overførast

Posten er retta mot resultatområde 1, underområde 4 friluftsliv.

Posten skal dekkje utgifter til ulike praktiske tiltak som følgjer av statleg tileigning av nasjonalt eller regionalt viktige friluftslivsområde, eller varige servituttavtaler for å sikre allmentas friluftsinteresser i slike område. I 2009 fekk denne posten eit ekstra løft på 35 mill. kroner til intensivert innsats for skjøtsel og tilretteleggingstiltak i friluftsområde gjennom Regjeringas tiltakspakke for sysselsetjing (jf. St.prp. nr 37 (2008-2009)). I høve til ordinært budsjett for 2009 er løyvinga auka med 2 mill. kroner.

Det blir elles vist til nærare omtale under resultatområde 1 Naturens mangfald og friluftsliv, underområde 4 Friluftsliv.

Post 32 Statlege tileigningar, fylkesvise verneplanar, kan overførast

Midlane under posten er retta mot resultatområde 1, underområde 1 Berekraftig bruk og vern av leveområde. Posten skal dekkje utgifter til å erstatte dei økonomiske tapa som eigarar og rettshavarar har ved vernetiltak etter naturvernlova, jf. erstatningsreglane i lova. Erstatningar blir fastsette ved minnelege avtaler eller ved rettslege skjønn. Posten skal dekkje kjøp av område som er verna eller føresett verna etter naturvernlova, og utgifter som staten som grunneigar har i samband med forvaltninga av innkjøpte eigedommar. Forutan erstatning og kjøp skal midlane på denne posten dekkje andre kostnader som er knytte til gjennomføring av verneplanane.

Ut frå dei kostnadsoverslaga vi har i dag medfører dette behov for ei tilsegnsfullmakt på til saman 35,7 mill. kroner i 2010, jf. forslag til vedtak VII.

Det blir elles vist til nærare omtale av verneplanarbeidet under resultatområde 1 Naturens mangfald og friluftsliv, underområde 1 Berekraftig bruk og vern av leveområde.

Post 34 Statlege tileigningar, nasjonalparkar, kan overførast

Midlane under posten er retta mot resultatområde 1, underområde 1 Berekraftig bruk og vern av leveområde.

Posten skal dekkje utgifter til erstatning av det økonomiske tapet eigarar og rettshavarar har ved vernetiltak etter naturvernlova, jf. erstatningsreglane i lova. Erstatningar blir fastsette ved minnelege avtaler eller ved rettslege skjønn.

Forutan erstatning og vederlag skal midlane på denne posten dekkje andre kostnader som er knytte til gjennomføring av nasjonalparkplanen.

Gjennomføringa av nasjonalparkplanen, jf. St.meld. nr. 62 (1991-1992) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge, vil følgje ei framdrift som sikrar at planen med eitt unnatak er sluttført i år 2010.

Posten for erstatningar for vern under nasjonalparkplanen, kap. 1427 post 34, aukar med 29 mill. kroner. Dette er ei følgje av at den nye naturmangfaldlova gir reglar for erstatning som betrar den erstatningsrettslege situasjonen for grunneigarar og rettshavarar.

Ut frå dagens kostnadsoverslag er det gjort framlegg om ei tilsegnsfullmakt på 245,2 mill. kroner i 2010, jf. forslag til vedtak VII. Dette er ein auke på 60,2 mill. kroner i høve til fullmakta for 2009 og skuldast oppjusterte erstatningsanslag som følgje av endra erstatningsreglar ved områdevern, jf Ot. prp. nr 52 (2008-2009).

Det blir elles vist til nærare omtale av verneplanarbeidet under resultatområde 1 Naturens mangfald og friluftsliv, underområde 1 Berekraftig bruk og vern av leveområde.

Post 35 Statlege tileigningar, nytt skogvern, kan overførast

Midlane under posten er retta mot resultatområde 1, underområde 1 Berekraftig bruk og vern av leveområde.

Posten skal dekkje utgifter til erstatning av dei økonomiske tapa eigarar og rettshavarar har ved skogvern etter naturmangfoldlova, jf. erstatningsreglane i lova. Erstatningar blir fastsette ved minnelege forhandlingar eller ved rettsleg skjønn. Posten skal dekkje kjøp av skogområde som er verna eller føresett verna etter naturmangfaldlova, utgifter som staten som grunneigar har i samband med forvaltninga av innkjøpte eigedommar, vederlagsordning for område som er under vurdering for vern, og utgifter til gjennomføring av makeskifteløysingar knytte til nytt vern.

Midlane på posten skal vidare dekkje andre utgifter som er knytte til gjennomføring av skogvernet, som registrering og vurdering av verneverdiar, informasjonstiltak, grensemerking, utarbeiding av forvaltningsplanar når dette er nødvendig for å fastsetje skjønnsføresetnadene, o.a. Midlane vil òg dekkje gjennomføring og oppfølging av evalueringa av arbeidet med frivillig skogvern.

Det blir fremja forslag om ei tilsegnsfullmakt under posten på 140 mill. kroner jf. forslag til vedtak VII. Dette er ei auke på 100,8 mill. kroner i høve til saldert budsjett 2009.

Tilsegnsfullmakta gir rom for nytt vern på statsgrunn for om lag 103 mill. kroner.

Det blir elles vist til nærare omtale av skogvernarbeidet under resultatområde 1 Bevaring av naturens mangfald og friluftsliv, underområde 1 Berekraftig bruk og vern av leveområde.

Post 49 Statlege tileigningar, kjøp av forsvarets eigedommar, kan overførast

Det vart i St.prp. nr. 65 (2004-2005) og i St.prp. nr 66 (2005-2006) løyvd midlar til kjøp av avhenda forsvarseigedommar for friluftslivsformål. Løyvingsforslaget for 2009 var knytt til dei siste utbetalingane for kjøp av forsvarseigedommar og posten er lagt ned i 2010-budsjettet.

Post 60 Tilskot til lokalt utviklingsfond

Tilskotsordninga under denne posten rettar seg mot resultatområde 1, underområde 1 Berekraftig bruk og vern av leveområde.

I samband med Regjeringas avgjerd om utvida vern i Trillemarka-Rollagsfjell blir det etablert eit felles utviklingsfond for dei tre kommunane Rollag, Sigdal og Nore og Uvdal på 30 mill. kroner. Det er lagt opp til at løyvinga blir fordelt over fem år med eit årleg beløp på 6 mill. kroner. Dette er andre året med løyving. Eit styre samansett av ordførarane i dei tre kommunane og to representantar oppnemnd av Innovasjon Noreg i Buskerud forvaltar fondet.

Løyvinga er auka med 4 mill. kroner som skal nyttast til utvikling av naturbasert reiseliv i samband med Breheimen nasjonalpark.

Post 70 Tilskot til kalking og lokale fiskeformål, kan overførast

Tilskotsordningane under denne posten rettar seg mot resultatområda 1, underområde 2 Berekraftig bruk og vern av arter, bestandar og genressursar, men er elles sterkt relaterte til underområde 4 Friluftsliv og resultatområde 4 Eit stabilt klima og rein luft.

Mål

Målsetjinga med tilskotsordninga er å redusere negative effektar på naturmangfaldet i vassdrag som følgje av sur nedbør og andre alvorlege menneskeskapte trugsmål. Vidare skal tilskotsordninga nyttast til å avdekkje behov for nye tiltak eller gi grunnlag for innsats som kan redusere behovet for kalking i Noreg. Kalkingsverksemda har i dei seinaste åra hatt eit nivå på om lag 3 000 lokale prosjekt og 22 elvekalkingsprosjekt.

Tilførsla av sur nedbør har blitt sterkt redusert dei seinaste åra, men den positive utviklinga har flata ut etter tusenårsskiftet. Enno er om lag 10 pst. av arealet i Noreg forsuringsskadd. Dersom alle avtalte reduksjonar i luftutslepp blir oppfylte vil om lag 7 pst. av landet vere påverka i 2010, og etter dette og fram mot 2030 er det berre venta små ytterlegare betringar i forsuringssituasjonen. For å oppnå ytterlegare betring i vasskvaliteten i Noreg, må utsleppa av svovel- og nitrogensambindingar til luft i Europa reduserast meir enn målsetjingane i Gøteborgprotokollen. Denne avtala er under revisjon.

Kriterium for måloppnåing

Hovudkriteriet for måloppnåing er at ein oppnår god vasskvalitet i dei områda som blir kalka.

Tildelingskriterium

Det kan ytast tilskot til prosjekt i område der tolegrensa for menneskeskapt forsuring er overskriden. I tillegg vil bl.a. førekomst av organismar og fiskeslag som er følsame for forsuring bli vurdert ved prioritering av prosjekt. Prosjekt som er inkluderte i forslag til nasjonal handlingsplan for kalking for perioden 2004-2010, og/eller fylkesvise planar for kalkingsverksemda blir prioriterte. Tilskot kan bl.a. bli gitt til kjøp, transport og spreiing av kalk og nødvendige installasjonar. Det blir gitt tilskot til tiltak innan fiskekultivering og andre tiltak for å styrkje fiskebestandane i kalka vassdrag og til utprøving av kalking og alternative tiltak i terrenget. Posten dekkjer dessutan informasjon om effektar av utførte tiltak og vegleiing om kalking i vatn og vassdrag. Delar av tilskotsordninga er bundne i langsiktige tiltak.

Tilskotsmottakarar er organiserte lag som jeger- og fiskarforeiningar, fiskarlag, grunneigarlag o.l., og kommunar.

Ved tildeling av midlar skal det stillast vilkår om at fiske i området blir opna for allmenta etter retningslinjer gitt av miljøstyresmaktene, og at søkjaren medverkar med ein viss eigeninnsats. Eigeninnsatsen kan vere delfinansiering, dugnadsarbeid, kultiveringstiltak o.a.

Tilskotsordninga blir forvalta dels av Direktoratet for naturforvaltning og dels av fylkesmennene.

Oppfølging og kontroll

Resultatkontroll og oppfølging skjer gjennom undersøkingar av vasskvalitet og biologiske forhold i dei kalka vassdraga. Resultata er positive. Fiskebestandar er reetablerte og naturmangfaldet er sikra gjennom kalking. På Sørlandet har laksefisket hatt ei svært positiv utvikling i dei kalka elvane, og denne regionen er igjen blitt viktig for norsk villaks.

Post 71 Forvaltningstiltak i verdsarvområde, kan overførast

Posten er retta mot resultatområde 1, underområde 1 Berekraftig bruk og vern av leveområde, men omfattar i tillegg resultatområde 2 Bevaring og bruk av kulturminne. Frå posten blir det gitt tilskot til arbeidet for norske verdsarvområde med viktige naturverdiar. Midlane må sjåast i samanheng med midlar til dei norske verdsarvområda under kap. 1429 post 72 Vern og sikring av freda og verneverdige kulturminne og kulturmiljø.

Vegaøyan vart tekne inn på UNESCOs verdsarvliste i 2004. Det vestnorske fjordlandskapet med Geirangerfjorden og Nærøyfjorden vart ført på lista i 2005.

Det er stort behov for forvaltningstiltak som kan oppretthalde dei verdiane som ligg til grunn for utpeikinga som verdsarvområde. Det er oppretta ei tverrdepartemental arbeidsgruppe for å sikre ein samordna og målretta bruk av statlege verkemiddel inn mot dei viktigaste utfordringane i verdsarvområda slik dei kjem fram i ein tiltaksplan kommunane har utarbeidd.

Mål

Målet med tilskotsordninga er å sikre ei berekraftig forvaltning av norske verdsarvområde med viktige naturverdiar.

Kriterium for måloppnåing

Måloppnåing blir vurdert ut frå om forvaltninga er i tråd med kriteria for tildeling av verdsarvstatus.

Tildelingskriterium

Midlane til verdsarvområde skal gå til å følgje opp forvaltinga av slike område i Noreg som har viktige naturverdiar. Mottakarar er i hovudsak organisasjonar som arbeider med oppfølging av verdsarvområda.

Oppfølging og kontroll

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskotsmottakarane blir følgt opp i forhold til at midlane blir nytta som føresett og at tiltak blir gjennomførte. Kontrollen overfor tilskotsmottakar går føre seg gjennom generell formalia- og sannsynskontroll av innsende rapporter.

Post 72 Erstatning for beitedyr tekne av rovvilt, overslagsløyving

Midlane under posten er retta mot resultatområde 1, underområde 2 Berekraftig bruk og vern av arter, bestandar og genressursar. Posten omfattar erstatningar for dokumenterte og udokumenterte tap av husdyr og tamrein som følgje av rovdyrangrep. Erstatningane kan variere frå år til år, bl.a. på grunn av naturgitte forhold. Løyvingsbehovet er slik sett vanskeleg å stipulere, og posten er derfor budsjettert som overslagsløyving.

Mål

Ordninga skal sikre full erstatning for dokumenterte og sannsynleggjorte rovviltskadar på husdyr og tamrein slik dette er nedfelt i viltlova.

Kriterium for måloppnåing

Kriterium for måloppnåing er at ordninga tek vare på dyreeigaren sin lovfesta rett til full erstatning i tilfelle der rovvilt er årsak til tap av dyr.

Tildelingskriterium

Erstatningar blir utbetalte i samsvar med forskrift fastsett i medhald av lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet, § 12 a. Ein viser til «Forskrift om erstatning for tap og følgeskader når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt», fastsett 2. juli 1999 og «Forskrift om erstatning for tap og følgeskader når tamrein blir drept eller skadet av rovvilt», fastsett 4. mai 2001.

Oppfølging og kontroll

Erstatningssøknadene blir gjennomgått for å sikre at vilkåra for erstatning er oppfylte. Dokumentasjonen av skadane er betra etter kvart som innsatsen med bestandsregistrering og skadedokumentasjon er trappa opp. Det er Statens naturoppsyn som gjennomfører skadedokumentasjonen.

Post 73 Førebyggjande og konfliktdempande tiltak i rovviltforvaltninga, kan overførast

Midlane er retta mot resultatområde 1, underområde 2 Berekraftig bruk og vern av arter, bestandar og genressursar. Posten dekkjer utgifter til førebyggjande og konfliktdempande tiltak i rovviltforvaltninga. Posten er redusert med 5 mill. kroner. Av dette er 3 mill. kroner omdisponerte til kap. 1427 post 21 grunna auka utgifter til drift og sekretariat (hos fylkesmennene) for rovviltnemndene.

Midlane på posten kan nyttast til utviklingsarbeid med klar relevans til målet med posten.

Mål

Målet med tilskotsordninga er å førebyggje rovviltskadar i husdyrhald og tamreindrift gjennom å medverke til å finansiere førebyggjande tiltak. Vidare skal midlane nyttast til godtgjering ved forsøk på skadefelling av rovilt, og medverke til å dempe konfliktar og auke verdiskapinga knytt til førekomst av rovdyr i lokalsamfunn. Det blir lagt vekt på å føre vidare arbeidet med tiltak innan førebygging og konfliktdemping med utgangspunkt i Stortingets behandling av St.meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur, jf. Innst. S. nr. 174 (2003-2004).

Kriterium for måloppnåing

Kriterium for måloppnåing er at tilskotsordninga stimulerer til mindre tap og konfliktar i forhold til rovviltførekomst i dei ulike rovviltregionane gjennom iverksetjing av effektive førebyggjande og konfliktdempande tiltak.

Tildelingskriterium

Tilskot til førebyggjande og konfliktdempande tiltak blir fordelte etter eit eige regelverk. Det er utarbeidd ei eiga nettside for bl.a. å gjere informasjon om dei ulike førebyggjande og konfliktdempande tiltaka meir tilgjengelege for beitebrukarar, kommunar og lokalsamfunn. I tråd med føringane i rovviltpolitikken vil ein hovuddel av midlane bli kanaliserte gjennom dei åtte regionale rovviltnemndene. Midlane skal nyttast til førebyggjande tiltak i husdyrhald og tamreindrift og til konfliktdempande tiltak retta mot kommunar og lokalsamfunn. I kvar region har den regionale rovviltnemnda utarbeidd ein forvaltningsplan som skal sikre at det over tid blir lagt til rette for tilpassingar som gir eit best mogleg skilje mellom beitedyr og faste førekomstar av rovvilt. Dette inneber bl.a. at besetningar med store årlege tap til rovvilt bør prioriterast for tilskot til nødvendige driftstilpassingar. Dei regionale rovviltnemndene har hovudansvaret for at tildelingane over posten skjer i tråd med eigen forvaltningsplan i den enkelte regionen. Det er utarbeidd nasjonale standardar for nokre av dei ulike førebyggjande tiltaka. Desse standardane skal følgjast ved iverksetjing av tiltaka. Det blir i samband med tildeling av tilskotet lagt stor vekt på samarbeid med dei ulike forvaltningsorgana, mellom anna Mattilsynet, og på at næringsdrift skal ha langsiktige og føreseielege vilkår.

Oppfølging og kontroll

Det blir utført ein generell formalia- og sannsynskontroll av rapportar frå tilskotsmottakarar om gjennomføring av tiltak og ressursforbruk. For å sikre effektiv bruk av midlane er det lagt vekt på kontroll med at førebyggjande tiltak som er støtta med offentlege midlar følgjer nasjonale standardar der slike er utarbeidde.

Post 74 Tilskot til friluftslivstiltak, kan overførast

Midlane under posten er retta mot resultatområde 1, underområde 4 Friluftsliv. Midlane skal nyttast til arbeid med og konkrete tiltak til fremje av friluftslivet som utgangspunkt for gode helsevanar og miljøhaldningar. Innsatsen vil i første rekkje rettast inn mot barn, unge, funksjonshemma og etniske minoritetar.

Mål

Målet med tilskotsordninga er å medverke til stimuleringstiltak og haldningsskapande arbeid for friluftsliv, med vekt på å styrkje allmenta sine interesser. Posten skal òg bidra til drifta av dei regionale nettverka Forum for natur og friluftsliv (FNF). Løyvinga vert auka med 3 mill. kroner som skal nyttast til å styrkje ordninga med FNF i fleire fylke.

Kriterium for måloppnåing

Måloppnåinga vil bli dokumentert gjennom resultatindikatorane på resultatområde 1 Bevaring av naturens mangfald og friluftsliv, sjå tabell 6.1.

Tildelingskriterium

Tiltak som følgjer opp «Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009» og rapporten «Friluftsliv for funksjonshemma» vil også i 2010 vere særleg aktuelle for tildeling av stimuleringsmidlar.

Oppfølging og kontroll

Tilskotsmottakar blir følgt opp i forhold til at midlane blir nytta som føresett og at tiltak blir gjennomførte. Kontrollen overfor tilskotsmottakar går føre seg gjennom generell formalia- og sannsynskontroll av innsende rapporter.

Post 75 Internasjonale avtaler og medlemskap

Tilskotsordninga er primært knytt til resultatområde 5 Internasjonalt samarbeid og miljø i nord- og polarområda som igjen står i nær relasjon til arbeidsmål under resultatområde 1 Bevaring av naturens mangfald og friluftsliv.

Mål

Målet for tilskotsordninga er å støtte organisasjonane som er nemnde nedanfor i deira internasjonale arbeid for vern av naturens mangfald og berekraftig bruk av naturens ressursar, og å gjere Direktoratet for naturforvaltning og andre delar av miljøforvaltninga i stand til å delta i det faglege internasjonale nettverket desse organisasjonane utgjer.

Kriterium for måloppnåing

Kriterium for måloppnåing er om Noreg gjennom si støtte til dei internasjonale organisasjonane i rimelig grad medverkar til at desse kan utføre oppgåvene sine, og at Direktoratet for naturforvaltning og anna miljøforvaltning får tilgang til arbeidet som skjer i dei.

Tildelingskriterium

Posten skal dekkje utgifter til kontingent i samband med medlemskap i relevante internasjonale organisasjonar, under dette:

• Federation of Nature and National Parks of Europe (EUROPARC)

• Conseil International de La Chasse (CIC)

• International Union for Conservation of Nature (IUCN) (Government Agency member)

• Wetlands International (WI)

• BirdLife International (BI)

• Nordisk kollegium for viltforsking (NKV)

• Den norske plantevernorganisasjonen (Planta Europa)

• Den europeiske organisasjonen for bevaring av geologiarven (ProGEO)

Posten skal dekkje utgifter knytte til relevante oppfølgingsprosjekt i tilknyting til medlemskapen, slik som i den nordatlantiske laksevernorganisasjonen North Atlantic Salmon Conservation Organisation (NASCO). Kontingenten til NASCO er dekt over kap. 1400 post 71 Internasjonale organisasjonar.

Det skjer ei kontinuerleg vurdering av organisasjonane sine målsetjingar og av tilhøvet deira til sentrale konvensjonar og avtaler og kva nytte Direktoratet for naturforvaltning kan ha av medlemskapen.

Oppfølging og kontroll

Oppfølging skjer hovudsakleg i form av deltaking i og bidrag til møte i organisasjonanes styrande organ, der det blir fatta avgjersler bl.a. om budsjett, kontingentar og økonomisk styring. Oppfølging av spesielle prosjekt skjer gjennom deltaking i referanse-, arbeids- eller styringsgrupper, ved kontakt med slike grupper, eller ved direkte kontakt med prosjektet.

Kontrollen skjer i hovudsak gjennom generell formalia- og sannsynskontroll av innsende prosjektrapportar og årsmeldingar, og av revisorstadfesta årsrekneskapar frå organisasjonane. I tillegg deltek Direktoratet for naturforvaltning på møte i organisasjonanes styrande organ, der det blir fatta avgjersler bl.a. om budsjett, kontingentar og økonomisk styring.

Post 76 Tilskot til informasjons- og kompetansesenter, kan overførast

Tilskotsordninga er hovudsakelig retta mot resultatområde 1, underområde 2 Berekraftig bruk og vern av arter, bestandar og genressursar, og skal blant anna gå til drift av dei to informasjons- og kompetansesentra for villrein; eitt på Skinnarbu i Tinn kommune og eitt på Hjerkinn i Dovre kommune. Driftsutgifter knytte til dei statlege naturrettleiarstillingane ved sentra blir dekte over kap. 1426 post 01. Posten dekkjer òg tilskot til stiftelsen Kunnskapssenter for laks og vassmiljø i Namsos. Posten er auka med 4 mill. kroner til utvikling av fleire senter, blant anna eit RAMSAR-senter.

Mål

Målet med tilskotsordninga er å sikre etablering og drift av to informasjons- og kompetansesenter for villrein. Informasjons- og kompetansesentra sin hovudfunksjon er å formidle kunnskap om villrein, dei livsvilkåra den har, krav til leveområde mv., og på denne måten medverke til ei god forvaltning av villreinen i Noreg. Midlane må sjåast i samanheng med midlar under kap. 1426 Statens naturoppsyn, post 01 Driftsutgifter til lønn og drift for statleg naturvegleiarpersonell som arbeider ved desse sentra.

Kriterium for måloppnåing

Måloppnåing for informasjons- og kompetansesentra blir vurdert på bakgrunn av årlege rapportar.

Tildelingskriterium

Tilskot blir gitt til forprosjektering og etableringskostnader, drift, informasjonsformidling og kompetanseutvikling ved sentra.

Oppfølging og kontroll

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskotsmottakarane leverer sluttrapportar og -rekneskap og eventuelt framdriftsrapportar med rekneskap. Det blir utført ein generell formalia- og sannsynskontroll av rapportane og rekneskapane. Det blir nytta stikkprøvekontroll, bl.a. ved gjennomsyn av utstillingar og informasjonsmateriell som det er gitt støtte til.

Post 77 Tilskot til nasjonalparksenter, kan overførast

Tilskotsordninga for nasjonalparksentra er i hovudsak retta mot resultatområda 1, underområde 1 Berekraftig bruk og vern av leveområde, men er nært knytte til underområde 2 Berekraftig bruk av vern av arter, bestandar og genressursar og underområde 4 Friluftsliv. Løyvinga vil bli brukt til å sikre vidare utvikling og drift av desse. Nasjonalparksenter er viktige i arbeidet med å gi informasjon og rettleiing til dei som besøkjer nasjonalparkane, og dessutan for å spreie kunnskap og engasjement for norsk natur og friluftsliv generelt. Posten er i 2010-budsjettet auka med 5 mill. kroner. Dette skal gå til utbygging av fleire nasjonalparksenter, jf. at slike senter er aktuelle som knutepunkt for den nye forvaltningsmodellen for verneområde.

Ein gjer framlegg om ei tilsegnsfullmakt knytt til nasjonalparksenter på 2 mill. kroner, jf. Forslag til vedtak VI.

Mål

Målet med tilskotsordninga er å sikre etablering og drift av nasjonalparksenter ved eksisterande og framtidige nasjonalparkar, jf. omtale under resultatområde 1. Nasjonalparksentra sin hovudfunksjon er å formidle informasjon om natur- og kulturverdiar og medverke til ei god forvaltning av nasjonalparkane. Nasjonalparksenter er viktige i arbeidet med å gi informasjon og rettleiing til dei som besøkjer nasjonalparkane. Det vart i 2005 utarbeidd ein revidert strategi for statleg medverknad i nasjonalparksenter.

Kriterium for måloppnåing

Måloppnåing for nasjonalparksentra blir vurdert på bakgrunn av årlege rapportar i samsvar med «Policy og retningslinjer for miljøforvaltningens samarbeid med nasjonalparksentrene» (Rapport 2005-1).

Tildelingskriterium

Tilskot kan bli gitt til forprosjektering og etableringskostnader ved nasjonalparksenter og tiltak innan informasjonsformidling og kompetanseutvikling ved eksisterande senter, under dette driftstilskot.

Oppfølging og kontroll

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskotsmottakarane leverer sluttrapportar og -rekneskap og eventuelt framdriftsrapportar med rekneskap. Det blir utført ein generell formalia- og sannsynskontroll av rapportane og rekneskapane. Det blir nytta stikkprøvekontroll, bl.a. ved gjennomsyn av utstillingar og informasjonsmateriell som det er gitt støtte til.

Post 78 Friluftsrådas landsforbund og interkommunale friluftsråd, kan overførast

Midlane under posten er retta mot resultatområde 1, underområde 4 Friluftsliv. Friluftsrådas Landsforbund (FL) er ein paraplyorganisasjonen for dei interkommunale friluftsråda. FL vart oppretta i 1986, er i jamn vekst, og har i dag 19 tilslutta interkommunale friluftsråd som til saman dekkjer 170 kommunar med opp mot 2/3 av befolkninga i landet.

Mål

Målet med tilskotsordninga er å styrkje allmentas interesser for og deltaking i friluftslivet gjennom det arbeidet som skjer i dei interkommunale friluftsråda.

Kriterium for måloppnåing

Måloppnåinga blir m.a. vurdert ut frå oppnådde resultat i dei interkommunale friluftsrådas arbeid med sikring, opparbeiding og skjøtsel av friluftsområde og tal på deltakarar i aktivitetsfremjande tiltak.

Tildelingskriterium

Tilskotsordninga har to formål. For det første skal ordninga gi grunnstøtte til FL (jf. at andre miljøvernorganisasjonar får grunnstøtte over kap. 1400 post 70) og dei interkommunale friluftsråda. Vidare er den retta mot praktiske friluftslivstiltak i deira regi. FL står for organisering av arbeidet med sikring, tilrettelegging og skjøtsel av friluftslivsområde på vegne av det offentlege.

Oppfølging og kontroll

Tilskotsmottakar blir følgt opp i forhold til at midlane blir nytta som føresett og at tiltak blir gjennomførte. Kontrollen overfor tilskotsmottakar skjer ved gjennomgang av rapportar som blir leverte til fastsette tidspunkt. Rapportering i forhold til bruk av tilskotsmidlar blir tekne opp i årlege møte med Friluftsrådas Landsforbund.

Post 79 Kompensasjon ved flytting av oppdrettsanlegg

I samband med opprettinga av nasjonale laksevassdrag og laksefjordar vedtok Stortinget at enkelte nasjonale laksefjordar skal vere oppdrettsfrie innan 2011, jf. Innst. S. nr. 134 (2002-2003). Stortinget vedtok at det skal bli gitt «rimelig kompensasjon» for verksemder som må flytte ut av nasjonale laksefjordar som følgje av vedtaket. Dette gjeld tre oppdrettsanlegg.

Stortinget vedtok i samband med behandlinga av St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005, jf. Innst. S. nr. 240 (2004-2005), at Miljøverndepartementet kan gi tilsegn om å dekkje dokumenterte flyttekostnader for oppdrettsanlegga innafor ei total ramme på 6,75 mill. kroner, dvs. inntil 2,25 mill. kroner pr. anlegg, jf. forslag til vedtak VII. I samsvar med Stortingets vedtak vil ingen oppdrettsanlegg bli pålagt å flytte før 1. mars 2011. Vel nokon av oppdrettsanlegga å flytte i 2009, vil Regjeringa komme tilbake med forslag om løyving til eventuell utbetaling i 2009.

Post 81 Verdiskapingsprogrammet for naturarven, kan overførast, kan nyttast under post 21

Midlane under posten er retta mot resultatområde 1, underområde 1 Berekraftig bruk og vern av leveområde.

Mål

Verdiskapingsprogrammet for naturarven har som hovudmål å bidra til at verneområda og andre verdifulle naturområde vert ein viktig ressurs i samfunnsutviklinga. Programmet skal bidra til at verdien av naturområda blir auka med infrastruktur og tilrettelegging som mange kan han nytte av. Programmet skal òg bidra til betre samarbeid og kunnskap om verneområda.

Kriterium for måloppnåing

Måloppnåinga blir bl.a. vurdert gjennom ei ekstern evaluering som startar hausten 2009. Evalueringa vil sjå på om prosjekta når målsetningane i programmet og syte for årleg rapportering frå prosjekta.

Tildelingskriterium

Midlane på posten blir nytta til tilskot til konkrete tiltak knytte til verdiskaping med utgangspunkt i naturarven, og til leiing av prosjekta som får støtte. Prosjekta skal ha potensial for miljømessig, sosial, kulturell og økonomisk verdiskaping og dei skal ha geografisk og tematisk spreiing. Prosjekta skal bidra til at verdiskapingsprogrammets mål blir nådde, og dei skal innehalde mange tiltak og delprosjekt som til saman blir ein heilskap. Prosjekta skal ha ein overføringsverdi slik at kunnskap om korleis naturarven kan medverke til verdiskaping blir bygd opp og spreidd.

Midlane blir òg nytta til å dekkje Direktoratet for naturforvaltning sine utgifter til drift og til evaluering av verdiskapingsprogrammet.

Oppfølging og kontroll

Oppfølging skjer hovudsakeleg i form av fortløpande kontakt mellom Direktoratet for naturforvaltning og prosjekta som er med i verdiskapingsprogrammet og gjennom at Fylkesmannen deltek i prosjektas styrande organ der det vert fatta avgjersler bl.a. om budsjett, framdrift og økonomisk styring. Kontrollen skjer i hovudsak gjennom generell formalia- og sannsynskontroll av innsende prosjektrapportar og årsmeldingar, og av revisorstadfesta årsrekneskap.

Post 82 Tilskot til prioriterte arter og utvalde naturtypar, kan overførast, kan nyttast under post 21

Posten er ny som følgje av ny naturmangfaldlov og er retta mot resultatområde 1, underområde 1 Berekraftig bruk og vern av leveområde og underområde 2 Berekraftig bruk og vern av arter, bestandar og genressursar. Posten er delt i to underpostar, ein for prioriterte arter og økologiske funksjonsområde for prioriterte arter, og ein for utvalde naturtypar.

Mål

Underpost 1: Målet med tilskotsordninga er å ta vare på dei plante- og dyrearter i Noreg som blir valde ut som prioriterte arter. Målet er òg å ta vare på prioriterte arter sine økologiske funksjonsområde.

Underpost 2: Målet med tilskotsordninga er å ta vare på utvalde natur typar.

Kriterium for måloppnåing

Underpost 1: Måloppnåinga blir vurdert både ut frå talet på tiltak knytt til prioriterte arter og økologiske funksjonsområde og ut frå det strategisk målet til resultatområde 1 om at «Noreg har som mål å stanse tapet av naturmangfald innan 2010».

Underpost 2: Måloppnåinga blir vurdert både ut frå talet på tiltak knytt til førekomstar av utvalde naturtypar og ut frå det strategisk målet til resultatområde 1 om at «Noreg har som mål å stanse tapet av naturmangfald innan 2010».

Tildelingskriterium

Underpost 1: Midlane skal gå til tiltak som sikrar prioriterte arter og til aktiv skjøtsel eller andre typar tiltak som bidrar til å ivareta eller gjenopprette økologiske funksjonsområde for prioriterte arter.

Underpost 2: Midlane skal gå til aktiv skjøtsel eller andre typar tiltak som bidrar til ivaretaking av førekomstar av utvalde naturtypar.

Oppfølging og kontroll

Begge underpostar: Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskotsmottakarane blir følgt opp i forhold til at midlane blir nytta som føresett og at tiltak blir gjennomførte. Kontrollen overfor tilskotsmottakar går føre seg gjennom generell formalia- og sannsynskontroll av innsende rapporter.

Post 01 Ymse inntekter

Posten er redusert med 4,5 mill. kroner fordi det på posten ikkje lenger skal førast refusjon frå kap. 1425 til dekning av direktoratets utgifter over kap. 1427 post 01 til forvaltning av tilskotspostane på kap. 1425 og fondsforvaltninga av Viltfondet og Statens fiskefond. Restløyvinga er sett i samband med enkelte andre oppdragsinntekter, inntekter frå sal av rapportar utarbeidde av Direktoratet for naturforvaltning, og enkelte andre produkt. Dei tilsvarande utgiftene er budsjetterte under kap. 1427 post 01 Driftsutgifter.

Løyvinga under kap. 1427 post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 09 Internasjonale oppdrag

Inntektene under posten skal finansiere dei tilsvarande utgiftene til verksemd tilknytt bl.a. miljødirektoratas avtale med Norad i samband med miljøretta bistand, samarbeid med institusjonar i utviklingsland og bilateralt miljøsamarbeid med Russland. Dei tilsvarande utgiftene er budsjetterte på kap. 1427 post 21 Spesielle driftsutgifter. Løyvinga under kap. 1427 post 21 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 54 Gebyr

Inntektene på denne posten skal dekkje utgiftene til den obligatoriske jegerprøven som vart sett i verk frå 1. april 1986, og til utgifter i samband med merkjepliktig vilt.

Kvar jeger som går opp til jegerprøven må betale eit eksamensgebyr. Gebyret vart sist gang endra i 2009, då gebyret vart auka frå 250 kr til 265 kr. Gebyrinntektene skal dekkje dei tilsvarande utgiftene under kap. 1427 post 21 Spesielle driftsutgifter til å drive eksamensordninga.

Frå 1. januar 2005 vart det etablert merkje- og registreringsplikt for dødt vilt som tilfell Viltfondet, sjå vedlegg (artsliste) til forskrift 18. juni 2004 nr. 913 om ivaretaking av dødt vilt. Dei som vil overta merkjepliktig vilt frå Viltfondet skal betale eit gebyr. Gebyret er sett til 400 kroner pr. individ. Innbetalte gebyr blir nytta til drift og vedlikehald av ein sentral database for å ivareta informasjon om individa. Desse utgiftene blir dekte over kap. 1427 post 21.

Løyvinga under kap. 1427 post 21 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekkjer lønn og godtgjersler til tilsette, husleige, oppvarming, reinhald, IT, reiseverksemd, informasjonstiltak og andre driftsutgifter for Riksantikvaren. Posten dekkjer òg kjøp av konsulenttenester til faglege prosjekt/utgreiingar. Kostnader til drift og oppfølging av elektronisk biletarkiv for miljøforvaltninga er òg dekt her. Dei tilsvarande inntektene blir førte under kap. 4429 respektive post 02 og 09. Løyvinga på posten kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under dei to nemnde inntektspostane, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Posten er foreslått auka med 7,6 mill. kroner i 2010. Dei auka midlane skal gå til å styrkje Riksantikvarens lønnsbudsjett, bl.a. å dekkje auka lønnskostnader i samband med behandling av dei sektorvise landsverneplanane innafor prosjektet Statens kulturhistoriske eigedommar, ta stilling til kva bygningar og anlegg som skal fredast og gjennomføre fredingar.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttast under postane 72 og 73

Posten dekkjer kostnader ved tiltak som gjeld høgt prioriterte freda og verneverdige kulturminne og kulturmiljø, bl.a. når Riksantikvaren står som tiltakshavar i spesielt prioriterte prosjekt. Midlane på post 21 må sjåast i samanheng med midlane som er budsjetterte under tilskotspostane 72 og 73.

Midlane blir elles nytta til kjøp av vedlikehald- og istandsetjingstenester for bygningar som Riksantikvaren sjølv har eit eigaransvar for. I tillegg dekkjer posten utvikling og drift av kulturminnedatabasen Askeladden. Askeladden er avgjerande for å sikre god informasjon om kulturminneverdiar til bl.a. forvaltning, lokalsamfunn, eigarar og andre interesserte. Vidare skal posten brukast til å leggje til rette for istandsetjing av freda bygningar, arbeidet med landsverneplanar og etableringa av Kulturminnesøk, som er publikumsutgåva av Askeladden og som blir tilgjengeleg på internett i løpet av 2009.

Posten er redusert med 3,5 mill. kroner når ein tek omsyn til at Kulturminneåret vart avslutta i 2009 som utgjorde 10 mill. kroner.

Post 50 Tilskot til Samisk kulturminnearbeid

Tilskotsordninga skal ivareta dei overordna kulturminnefaglege omsyna i arbeidet med samiske kulturminne og kulturmiljø. Midlane skal i hovudsak nyttast til større vedlikehalds- og restaureringsarbeid og til skjøtsel, og blir stilte til disposisjon for Sametinget.

Post 72 Vern og sikring av freda og verneverdige kulturminne og kulturmiljø, kan overførast, kan nyttast under post 21

Alle tilskotsordningane under denne posten rettar seg mot resultatområde 2 Bevaring og bruk av kulturminne. Posten blir nytta til tiltak knytte til forvaltning og sikring av freda og verneverdige kulturminne, kulturmiljø, og verdifulle landskap. Dette skjer gjennom direkte tilskot til vedlikehald og istandsetjing av kulturminne som i hovudsak er eigde eller forvalta av private.

Ved større tiltak er det ofte føremålstenleg at Riksantikvaren står for iverksetjing og gjennomføring av tiltaka. Tiltaket kjem i desse tilfella eigarane/forvaltarane til gode, men kostnadene blir rekneskapsførte som driftsutgifter over post 21 jf. omtale under denne posten.

Tiltaka skal gjennomførast etter antikvariske retningslinjer og i samsvar med eventuelle andre retningslinjer frå Riksantikvaren eller fylkeskommunane.

Tilskotsmidlane blir fordelte etter søknad eller prioriterte program.

Ein stor del av løyvinga blir fordelt etter tilråding frå fylkeskommunane. Ved fordeling av tilskot skal Riksantikvaren og fylkeskommunane utføre ei samla fagleg vurdering av den kulturhistoriske verdien og betydinga som tiltaka har i forhold til målet for tilskotsordninga. Det skal leggjast stor vekt på at tilskota medverkar effektivt til progresjon i arbeidet med å sikre ordinært vedlikehaldsnivå i 2020.

Riksantikvaren kan òg sjølv prioritere og initiere oppgåver og tiltak innafor særlege satsingsfelt fastsette av Regjeringa.

Posten er auka med 20 mill. kroner til opptrappingsplanen. Midlane er øyremerkte bevaringsprogramma for tekniske og industrielle kulturminne, dei norske verdsarvområda og ruinane.

Det er foreslått ei tilsegnsfullmakt under posten på 35 mill. kroner jf. forslag til vedtak VII.

Post 73 Brannsikring og beredskapstiltak, kan overførast, kan nyttast under post 21

Tilskotsordninga under posten rettar seg mot resultatområde 2 Bevaring og bruk av kulturminne. Posten er nytta til arbeidet med brannsikring av historisk trehusmiljø.

Målgruppa er eigarar og forvaltarar av utvalde kulturminne og kulturmiljø.

Ved større tiltak er det ofte føremålstenleg at Riksantikvaren eller fylkeskommunane står for iverksetjing og gjennomføring av tiltaka. Tiltaket kjem i desse tilfella eigarane/forvaltarane til gode, men kostnadene blir rekneskapsførte som driftsutgifter over post 21, jf. omtale under denne posten.

Mål

Tilskotsordninga skal sikre utvalde kulturminne og kulturmiljø mot brann og andre ulykker og blir gitt som tilskot til drift, vedlikehald og oppgradering av sikringsanlegg ved dei 28 stavkyrkjene, til å etablere sikring eller drift av sikringsanlegg i utvalde kulturminne og kulturmiljø og til førebyggjande brannsikring av utvalde tette trehusmiljø.

Tildelingskriterium

Det blir lagt vekt på prosjekt som har overføringsverdi for brannsikring av andre verdifulle kulturminne og kulturmiljø.

Tiltaka skal gjennomførast etter antikvariske retningslinjer og i samsvar med eventuelle andre retningslinjer frå Riksantikvaren.

Riksantikvaren kan òg sjølv prioritere og initiere oppgåver og tiltak innafor særlege satsingsfelt.

Løyvinga er vidareført i forhold til 2009.

Oppfølging og kontroll

Oppfølging og kontroll skjer gjennom generell formalia- og sannsynskontroll av rekneskap og sluttrapport frå tilskotsmottakar. På staden-kontroll frå Riksantikvaren kan òg vere aktuelt, under dette kontroll av om sikringstiltak, sikringsarbeid eller drift av sikringstiltak er gjennomførte på eit fagleg akseptabelt nivå.

Post 74 Fartøyvern, kan overførast

Tilskotsordninga under posten rettar seg mot resultatområde 2 Bevaring og bruk av kulturminne. Posten er nytta til arbeidet med bevaringsprogrammet for fartøy.

Løyvinga er vidareført i forhold til 2009.

Mål

Målet med tilskotsordninga er å sikre og setje i stand freda fartøy og fartøy der det er inngått avtale med eigarar om vern. Fartøyvernet genererer viktige verdiar for eigarar, brukarar og lokalsamfunn langs kysten.

Tildelingskriterium

Midlane på posten blir nytta til tilskot til konkrete restaurerings- og istandsetjingsarbeid på freda fartøy og fartøy der det er inngått avtaler med eigarar om vern.

Tilskot til viktige sikrings- og restaureringstiltak vil bli tildelte etter følgjande prioriteringar: prosjekt som har potensial for stort lokalt engasjement, og der det knyter seg særlege opplevings- og formidlingsverdiar til fartøyet, tiltak som stansar og hindrar ytterlegare forfall, og fartøy som det finst få av.

Tiltaka skal gjennomførast etter antikvariske retningslinjer og i samsvar med eventuelle andre retningslinjer frå Riksantikvaren.

I startfasen av omfattande og samansette istandsetjingstiltak skal det skje ei god planlegging og prioritering av tiltaka, for å sikre ei kostnadseffektiv gjennomføring.

Tilskotsmidlane blir i hovudsak fordelte etter søknad. Målgruppa er eigarar eller forvaltarar av slike fartøy.

Riksantikvaren kan òg sjølv prioritere og initiere oppgåver og tiltak innafor særlege satsingsfelt.

Oppfølging og kontroll

Kontrollen skjer ved generell formalia- og sannsynskontroll av rekneskap og sluttrapport med fotografi frå tilskotsmottakaren. I spesielle tilfelle er det òg aktuelt med kontroll på staden av Riksantikvaren eller fylkeskommunen for å sjå til at kulturminnet er sikra og sette i stand etter antikvariske retningslinjer.

Post 75 Internasjonalt samarbeid, kan overførast

Tilskotsordninga rettar seg mot resultatområde 5 Internasjonalt miljøsamarbeid og miljø i nord- og polarområda.

Mål

Målet med tilskotsordninga er å medverke til internasjonalt samarbeid om kulturminneforvaltning, markere Noreg som viktig medspelar til nøkkelorganisasjonar innan fagfeltet og som eit land med særleg kompetanse på forvaltning av kulturminne i tre.

Tildelingskriterium

Midlane på posten blir nytta til tilskot til faglege samarbeidsprosjekt med andre land i samsvar med norske politiske og fagpolitiske prioriteringar. Løyvinga dekkjer òg medlemsavgifter og utgifter knytte til samarbeidsavtaler og utgreiingsarbeid, under dette det norskrussiske miljøvernsamarbeid under den bilaterale miljøvernavtala.

Oppfølging og kontroll

Oppfølging skjer hovudsakleg i form av deltaking i møte i organisasjonanes styrande organ, der det blir fatta avgjersler bl.a. om budsjett, kontingentar og økonomisk styring. Oppfølginga av spesielle prosjekt skjer gjennom referansearbeids- eller styringsgrupper, ved kontakt med slike grupper, eller ved direkte kontakt med prosjektet. Kontrollen skjer gjennom generell formalia- og sannsynskontroll av innsende prosjektrapportar og årsmeldingar, og av revisorstadfesta årsrekneskapar frå organisasjonane.

Post 77 Verdiskapingsprogram på kulturminneområdet, kan overførast, kan nyttast under post 21

Tilskotsordninga rettar seg mot resultatområde 2 kulturminne og kulturmiljø.

Mål

Verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet skal stimulere til at kulturminne og kulturmiljø blir tekne i bruk i utvikling av lokalsamfunn og som grunnlag for næringsutvikling. Det skal utviklast modellar for samarbeid mellom eigarar, rettshavarar, næringslivet, offentlege aktørar, museum og frivillige organisasjonar. Det skal vidare utviklast kunnskap om korleis berekraftig bruk av kulturminne og kulturmiljø fremjar næringsutvikling og styrkjer lokalsamfunn og regionar.

Samarbeidet med Norsk kulturminnefond om programmet skal førast vidare. Det blir øyremerkt 10 mill. kroner av fondsmidlane til gjennomføring av programmet, som vil ha ei totalramme på 28,4 mill. kroner som for 2009.

Tildelingskriterium

Midlane på posten blir nytta til tilskot til konkrete tiltak knytte til verdiskaping med utgangspunkt i kulturminne og kulturmiljø og til kunnskapsoppbygging og formidling.

I den første fasen (2006-2010) kan det ytast tilskot til dei pilotprosjekta som er valte ut innafor ulike geografiske område. Prosjekta kan vare i fire år. Ved tildeling av midlar skal det leggjast vekt på at prosjekta samla sett representerer kulturelt mangfald og geografisk spreiing. Prosjekta skal ha eit vesentleg potensial for verdiskaping – økonomisk, sosialt, kulturelt og miljømessig.

Det blir prioritert prosjekt som inngår i ein lokal eller regional strategi for verdiskaping og innovasjon, der ulike offentlege og private verkemiddel blir sett i samanheng. Prosjekta skal ha ein overføringsverdi, slik at kunnskap om korleis kulturarven kan medverke til verdiskaping blir bygd opp og spreidd.

Oppfølging og kontroll

Oppfølging skjer hovudsakleg i form av fortløpande kontakt med prosjekta og gjennom at Riksantikvaren er observatør i prosjektas styrande organ, der det blir fatta avgjersler bl.a. om budsjett, framdrift og økonomisk styring. Kontrollen skjer i hovudsak gjennom generell formalia- og sannsynskontroll av innsende prosjektrapportar og årsmeldingar, og av revisorstadfesta årsrekneskapar.

Post 78 Tilskot til avgjerdsgrunnlag for utøving av mynde innan arkeologi

Tilskotsordninga under posten rettar seg mot resultatområde 2 Bevaring og bruk av kulturminne.

Mål

Tilskotsordninga skal medverke til ei god fagleg og føreseieleg forvaltning av arkeologiske kulturminne.

Målgruppa er forvaltningsinstitusjonar med ansvar for arkeologiske kulturminne etter gjeldande forskrifter.

Tildelingskriterium

Midlane skal nyttast til nødvendig fagleg assistanse i forvaltningssaker til fylkeskommunane og Sametinget, utgifter til utgraving og anna sikringsarbeid, og bistand i kulturminnekriminalitetssaker ved dei 5 arkeologiske landsdelsmusea og dei 5 sjøfartsmusea. I tillegg skal midlane dekkje saksbehandling og feltundersøkingar ved dei 5 sjøfartsmusea. Midlane skal òg dekkje nødvendig fagleg underlagsmateriale for Riksantikvarens forvaltningsoppgåver som blir utførde av NIKU.

Oppfølging og kontroll

Oppfølging og kontroll skjer gjennom rapportering om bruk av midlane.

Post 02 Refusjonar og diverse inntekter

Posten gjeld refusjonar og innbetalte midlar frå oppdragsverksemd for andre institusjonar mv., jf. omtale under kap. 1429 post 01. Under posten er det òg budsjettert inntekter ved sal av Riksantikvarens rapportar og andre produkt. Meirinntekter under posten gir grunnlag for meirutgifter under kap. 1429 post 01, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 09 Internasjonale oppdrag

Midlane på posten skal finansiere dei tilsvarande utgiftene til verksemd tilknytt kompetansenettverket i samband med miljøretta arbeid, jf. omtale under kap. 1429 post 01. Meirinntekter under posten gir grunnlag for meirutgifter under kap. 1429 post 01, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 50 Til disposisjon for kulturminnetiltak

Framlegget til løyving på posten svarer til den samla avkastninga av kapitalen i Norsk kulturminnefond som er budsjettert under kap. 4432 post 85 Avkastning frå Norsk kulturminnefond. Midlane under post 50 blir stilt til disposisjon for dei formåla og prosjekta Norsk kulturminnefond støttar opp under. Ein mindre del av midlane vil gå til forvaltning av fondet, bl.a. lønn til tilsette i sekretariatet og til administrative funksjonar, styrehonorar og reiser.

Samarbeidet innafor verdiskapingsprogrammet skal førast vidare. Det er øyremerkt 10 mill. kroner til formålet i 2010, jf. kap. 1429 post 77.

Mål

Målet med fondet er å leggje til rette for auka samspel mellom offentlege og private midlar til vern og utvikling av freda og bevaringsverdige kulturminne og kulturmiljø. Ordninga skal stimulere til auka verneinnsats frå eigarar og næringsliv, og til meir effektive samarbeidsformer mellom offentlege og private aktørar. Midlane frå fondet skal komme i tillegg til dei ordinære løyvingane til kulturminneformål. Fondets midlar skal gå til både freda og ikkje freda, bevaringsverdige kulturminne og kulturmiljø. Tildeling til freda kulturminne må aukast for å etterkomme kravet i forskriftene om at minst 1/3 av fondets avkastning skal gå til freda kulturminne. Tildelingar frå Kulturminnefondet til freda kulturminne må sjåast i samanheng med kap. 1429, post 72.2.

Tildelingskriterium

Tilskotsmidlane blir fordelte av kulturminnefondets styre etter søknad. Tilskot blir nytta til tiltak som fører til vern og sikring av kulturminne og kulturmiljø og til prosjekt som fremjar verdiskaping, næringsverksemd og aktivitet i lokalsamfunnet. Prosjekt som gir synergieffektar, som løyser ut private midlar eller betydeleg eigeninnsats skal prioriterast.

Oppfølging og kontroll

Oppfølging skjer ved generell formalia- og sannsynskontroll av rekneskap og sluttrapport frå tilskotsmottakaren. I spesielle tilfelle er det òg aktuelt med kontroll på staden for å sjå til at tiltak er gjennomførte etter antikvariske retningslinjer og andre føresetnader for tilskotet.

Post 90 Fondskapital

Fondskapitalen er på i alt 1,4 mrd. kroner. Fondskapitalen er plassert som kontolån i Statskassa med rente tilsvarande renta på 10 års statsobligasjonslån.

Post 85 Avkastning frå Norsk kulturminnefond

Posten gjeld avkastninga av Norsk kulturminnefond. Avkastninga skal nyttast til tilskot til kulturminnetiltak og til forvalting av tilskotsmidlane, jf. kap. 1432 post 50. Fondsmidlane er plasserte som kontolån i statskassa med rente tilsvarande renta på 10-års statsobligasjonslån.

Meirinntekter under posten gir grunnlag for meirutgifter under kap. 1432 post 50, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekkjer lønn til faste og mellombels tilsette og andre driftsutgifter for Statens forureiningstilsyn. Utgiftene omfattar bl.a. husleige, reiser, internasjonalt arbeid, informasjon/formidling, kjøp av tenester, IKT-utgifter og drift av miljøinformasjonssystem (for eksempel Miljøstatus i Noreg, kvoteregisteret, Produktregisteret og miljøinformasjonsbanken).

Statens forureiningstilsyn forvaltar fleire forskrifter som heimlar gebyr i samsvar med prinsippet om at forureinar skal betale. Utgiftene til forvaltning av desse ordningane er dekte over denne posten og dei tilsvarande inntektene er ført under kap. 4441, post 04. Dei aktuelle ordningane er:

• konsesjonsbehandling og kontroll i medhald av forureiningsforskrifta

• tilsyn og kontroll med kjemiske stoff og stoffblandingar, i medhald av forskrift om klassifisering og merking mv. av farlege kjemikaliar

• deklarasjon av farleg avfall, i medhald av avfallsforskrifta

• drift av EE-registeret, i medhald av avfallsforskrifta

• forvaltning av klimakvoteforskrifta

• eksport og import av avfall

Etter partskonferansen på Bali i 2007 vart det sett i gang ein forhandlingsprosess som skal munne ut i ei langsiktig, global klimaavtale i København i desember 2009.

Statens forureiningstilsyn deltek i dei internasjonale forhandlingane under Klimakonvensjonen, særleg med spørsmål knytte til utsleppsrapportering, kvoteregisteret, forsking og overvaking. Vidare er Statens forureiningstilsyn Noregs nasjonale kontaktpunkt for FNs klimapanel og koordinerer alle prosessar knytte til klimapanelets arbeid. Det er venta at oppfølging av Københavnavtala blir krevjande og Statens forureiningstilsyn blir derfor styrkt i 2010, for å auke sin klimakompetanse.

Statens forureiningstilsyn leier ei faggruppe på klima, Klimakur, som blant anna skal utarbeide underlagsmateriale for ei rapportering til Stortinget om klimapolitikken for 2010.

Det vart i 2009 løyvd 5 mill. kroner årleg til oppretting og drift av ein nasjonal miljøprøvebank for ulike typar prøvemateriale for seinare analyse av miljøgifter.

Posten er styrkt med midler til kartlegging av miljøgifter.

Posten er òg styrkt til Statens forureiningstilsyns arbeid med auka tilsyn og kontrollverksemd.

Det er løyvd kr. 100 000 til ny nettstad for kjemikaliar for forbrukarar.

Posten dekkjer vidare utgifter til delar av fylkesmennene sitt arbeid med konsesjonsbehandling og kontroll etter forureiningslova, jf. inntekter under kap. 4441 post 06. Inntektene blir tilbakeførte til fylka ved at Statens forureiningstilsyn utferdar belastningsfullmakt på denne posten til fylkesmennene. I samband med gebyrordningane er posten i 2010 styrkt med 10 mill. kroner som følgje av auke av kontroll og tilsyn hos miljøvernavdelingane i fylka. (Sjå omtale kap 4441, post 06 gebyrinntekter – fylkas miljøvernavdelingar).

Gjennomføring av REACH – det nye, omfattande EØS-kjemikalieregelverket – krev ein omfattande innsats frå norsk side. Statens forureiningstilsyn er ansvarleg nasjonal styresmakt og har koordineringsansvar for oppfølging og gjennomføring av REACH i Noreg. Det er nødvendig å styrkje både kompetanse og ressursar hos Statens forureiningstilsyn for å gjennomføre dei oppgåvene REACH pålegg styresmaktene med å fastsetje underliggjande krav til testing og risikovurderingar, framskaffe, kvalitetssikre og evaluere data, og for å setje i verk tiltak for å avgrense og fase ut dei farlegaste kjemikaliane, og posten er styrkt med 10 mill. kroner til dette arbeidet.

F-gassforordninga

Posten er i 2010 auka med 15 mill. kroner i samband med etablering av ei sertifiseringsordning for bedrifter og teknisk personell som skal handtere fluorerte klimagassar til kuldetekniske formål.

Formålet med ordninga er å redusere utslepp til miljøet av HFK, PFK og SF₆. Gassane er klimagassar, og reguleringa av desse er ein del av strategien for å redusere utsleppa av klimagassar i samsvar med Kyotoprotokollen. Ordninga vil styrkje arbeidet med å hindre lekkasjar og stimulere til innsamling og forsvarleg behandling av brukt gass.

EU vedtok i 2006 forordning EF nr. 842/2006 (F-gassforordninga). Tre av underforordningane – EF nr. 303/2008, 305/2008, 307/2008, stiller krav til sertifisering av personell og bedrifter og etablering av ei sertifiseringsordning med tilhøyrande sertifiseringsorgan. Som ei følgje av EØS-avtala må alle desse forordningane òg implementerast i Noreg. Forskrift blir sendt på høyring om kort tid.

For å dekkje kostnadene ved ei slik ordning er det foreslått innført eit gebyr for sertifiseringa. Desse gebyrinntektene er foreslått på kap. 4441 post 04 Gebyrinntekter. Anslaget er svært usikkert då sertifiseringsordninga ikkje er etablert enno.

Post 1441 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 4441, postane 02 Gebyrinntekter – statleg kvotesletting (ny), 04 Gebyrinntekter, post 05 Leigeinntekter, post 06 Gebyrinntekter, fylkas miljøvernavdelingar (ny) og post 09 Internasjonale oppdrag, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Posten er redusert med 2,5 mill. kroner til oppfølging av København 2009.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten fordeler seg på følgjande område:

Lokalt klimaarbeid

Regjeringa har varsla at fagkompetansen i kommunane innan natur- og miljø skal gjenreisast, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). I Soria Moria-erklæringa er det nedfelt at kommunanes rolle som samfunnsutviklar skal styrkjast. Klima og energi er eitt av dei tema som er svært viktige. Det blir vidareført 1,4 mill. kroner til arbeidet med lokalt klimaarbeid, under dette arbeidet med statleg planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunane (SPR). Føremålet med ei slik planretningslinje er å framheve omsynet til klima og energi, og å klargjere meir konkrete forventningar for klima- og energiplanlegginga.

Helse- og miljøfarlege kjemikaliar

Midlar til arbeidet med internasjonalt kjemikaliearbeid og til særlege prosjekt som følgjer opp forslag i stortingsmeldinga om helse- og miljøfarlege kjemikaliar er ført vidare med ei noko mindre løyving enn i 2009. Løyvinga skal bl.a. nyttast til styrking av internasjonal regulering av miljøgifter og kartlegging av miljøgifter. Posten er ført vidare med midlar til oppfølging av EØS/EUs nye kjemikalieregelverk REACH.

Posten er styrkt med 3 mill. kroner til kunnskapssamanstilling av forsking på miljø- og helseeffektane av miljøgifter og til å gjere synlege kunnskapshol.

Farleg avfall – (beredskap)

Posten dekkjer utgifter Statens forureiningstilsyn kan få ved å måtte fjerne spesielle typar avfall slik som eigarlaust farleg avfall, farleg avfall frå konkursbu eller farleg avfall som eigaren ikkje klarer å ta hand om på ein forsvarleg måte, jf. forureiningslova §§ 74 og 76.

Heilskaplege forvaltningsplanar for norske havområde

Det er vidareført 5,5 mill. kroner til arbeidet med heilskapleg forvaltning av norske havområde i 2010.

CO₂-handtering

Det er vidareført 0,5 mill. kroner til auka kapasitet og kunnskapsoppbygging om CO₂-handtering.

Utsleppsrekneskap – luft

Det blir vidareført midlar til betring av rapportering og berekning av utsleppsrekneskap for klimagassar og andre utslepp til luft.

Kartlegging av klimagassutslepp

Posten er ført vidare med 1,5 mill. kroner til kartlegging av utslepp og opptak av klimagassar frå skog under Kyotoprotokollen.

Oppdrag og utgreiingar (FoU)

Posten er redusert med 2 mill. kroner til helse og miljøfarlege kjemikaliar og kjemikaliedatabase for forbrukarane, 5 mill. kroner til oppfølging av København 2009 og 6 mill. kroner til miljøteknologi. I tillegg dekkjer posten utgreiingar og vurderingar knytte til etaten sine saksområde. For 2010 gjeld dette i hovudsak arbeidet med helse- og miljøfarlege kjemikaliar, avfall og klima (bl.a. overvaking, NO_x-avtala).

Post 22 Spesielle driftsutgifter – statleg ordning for frivillig kjøp av klimakvotar

Statens forureiningstilsyn (SFT) har ansvaret for ei statleg ordning for frivillig kjøp av klimakvotar. Formålet med ordninga er å gi folk høve til å kompensere for eigne utslepp ved at dei betaler for utsleppsreduksjon ein annan stad. Ordninga gir publikum høve til å kjøpe og få sletta godkjente klimakvotar på ein enkel måte. Kvar kvote som blir sletta, inneber ein utsleppsreduksjon på 1 tonn CO₂.

Kvotane skal seljast med eit påslag som skal dekkje administrative kostnader inkludert etablerings- og investeringskostnader. Det er lagt til grunn ein pris på EUA-kvotar på 130 kroner og CER-kvotar på 105 kroner. Påslaget for 2010 vil vere på om lag 30 kroner pr. selde kvote for å dekkje utgiftene ved etablering og drift av ordninga. Storleiken på det administrative påslaget vil avhenge av kor mange kvotar som blir sletta. Prognosane tilseier eit sal av 35 000 kvotar for 2010. Dette er lågare enn budsjettet for 2009.

Utgiftsløyvinga under kap. 1441 post 22 og inntektsløyvinga på kap. 4441, post 02 blir derfor justert ned med 7,851 mill. kroner for 2010.

Posten kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 4441 post 02, jf. vedtak II nr. 1.

Post 39 Oppryddingstiltak, kan overførast

Posten er knytt til resultatområde 3 Reint hav og vatn og giftfritt samfunn. Posten blir nytta til å dekkje utgifter til undersøkingar og gjennomføring av oppryddingstiltak i vatn, grunn og sediment som er forureina med farlege miljøgifter. Posten dekkjer dessutan opprydding i Vansjø og eventuelle andre vassførekomstar med samansette miljøproblem. Løyvinga går i hovudsak til arbeid i tilknyting til opprydding i forureina sjøbotn og i forureina jord. Fokus vil vere oppfølging av handlingsplanane om opprydding i forureina jord og forureina jord i barnehagar. Løyvinga er justert opp i samband med fremdriften på oppryddingstiltak i forureina sjøbotn.

Posten dekkjer òg utgifter til opprydding frå gruver der Miljøverndepartementet er eigar. Miljøverndepartementet er eigar av avgangsdeponiet ved Knaben gruver. Erosjon i deponiet og dermed partikkeltransport til omkringliggjande vassførekomstar har ført til problem med bl.a. nedslamming. Det er derfor behov for å gjennomføre tiltak for reduksjon av erosjon og forflytting. Slike tiltak vil òg redusere risiko ved ferdsel i området, slik at området vil kunne gjerast tilgjengeleg for frilufts- og rekreasjonsformål. Det blir avsett inntil 20 mill. kroner til gjennomføring av tiltak for å redusere erosjon og massetransport frå avgangsdeponiet ved Knaben Gruver.

Prosessen med å førebu og gjennomføre oppryddingsprosjekt, særleg i sjøbotnen, er eit omfattande og tidkrevjande arbeid. Ansvarsforholda er uoversiktlege og saksområdet er fagleg komplisert. Prinsippet om at forureinar skal betale medverkar òg til at prosessen før oppryddingsarbeida kan starte blir lang. Før det er forsvarleg å fatte vedtak om kva tiltak som bør setjast i verk må det i tillegg gjennomførast grundige prosjekteringsundersøkingar inkludert gode kostnadsberekningar. For at opprydding i sjøbotnen skal gi varige betringar er det òg heilt avgjerande at viktige nye tilførsler av miljøgifter blir stansa før oppryddinga startar.

For mange av tiltaksplanområda vil ein først i 2010/2011 ha komme langt nok til at det er fagleg forsvarleg å setje i verk større oppryddingstiltak, og dei største kostnadene vil først komme i perioden frå 2011 og utover. Tiltak i forureina sjøbotn vil når prosessen kjem så langt vere svært dyre.

Som nemnt ligg forureinar betaler-prinsippet til grunn for arbeidet på dette feltet, og så langt det er rimeleg vil pålegg etter forureiningslova bli nytta som verkemiddel for å sikre opprydding i forureina vatn, grunn og sediment. Det vil likevel vere ulike situasjonar der det er aktuelt at miljøforvaltninga dekkjer delar av utgiftene til undersøkingar, opprydding eller andre tiltak som for eksempel:

• Der staten ved miljøforvaltninga er den ansvarlege for forureininga.

• Der den ansvarlege ikkje kan identifiserast, ikkje er betalingsdyktig og/eller av andre grunnar ikkje kan stå for ei god opprydding.

• Der det av miljømessige grunnar hastar å få rydda opp. Staten forskotterer oppryddingskostnadene for å komme raskt i gang, og vil krevje kostnadene refunderte frå den ansvarlege i etterkant.

• Der miljøforvaltninga vil skaffe fram grunnlag for å leggje til rette for kunnskapsinnhenting og formidling.

• Der det er nødvendig for å medverke til ei samla opprydding eller anna tiltaksgjennomføring i eit område.

• Der det av andre grunnar er urimeleg at den ansvarlege skal dekkje alle kostnadene.

Miljøverndepartementet kan i 2010 inngå forpliktingar for framtidige år til å kjøpe inn materiell og til å gi tilsegn om tilskot ut over gitt løyving under kap. 1441 Statens forureiningstilsyn, post 39 Oppryddingstiltak, men slik at samla ramme for nye forpliktingar og gammalt ansvar ikkje overstig 25 mill. kroner. Bestillingsfullmakta kan nyttast til innkjøp av både tenester og materiell og å til å gi eventuelle tilsegner om tilskot.

Posten kan òg nyttast til planmessig kartlegging, oppfølging og tiltaksretta overvaking av forureiningssituasjonen (tilstandsdata), til undersøkingar og utgreiingar for å leggje til rette for ein målretta og effektiv innsats i oppryddingsarbeidet og anna kunnskapsoppbygging.

Post 75 Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsløyving

Vrakpantordninga rettar seg mot resultatområde 3, underområde 4 Miljøgifter og underområde 5 Avfall og gjenvinning. Dei siste åra har det vore innlevert omlag 110 000 bilvrak. Det er venta at innsamlingsnivået held seg stabilt i 2010.

Mål

Målet med vrakpantordninga er å stimulere bileigarar til å levere utrangerte bilar til godkjend biloppsamlingsplass slik at bilvraket kan takast hand om på ein forsvarleg måte og gjenvinnast. Posten dekkjer utbetaling av vrakpant og kostnader ved overføring av vrakpanten til bileigaren. Forskrift om kasserte køyretøy tredde i kraft i juli 2002 og inneber at produsentar og importørar frå 2007 har teke over ansvaret for handtering av kasserte køyretøy. Produsentansvaret er no ein del av avfallsforskriftas kapittel 4 om kasserte køyretøy. Sjølv om ansvaret er lagt på produsentar og importørar, vil Regjeringa inntil anna er avgjort vidareføre dagens statlege avgifts- og panteordning.

Tildelingskriterium

Vrakpanten blir utbetalt av tollregion Midt-Noreg mot kvittering for at bilvraket er levert til godkjend biloppsamlingsplass for behandling. Ordinær vrakpant for 2010 vil vere på 1 500 kroner.

Oppfølging og kontroll

For å sikre at bilvraket har rett til vrakpant blir kvitteringa kontrollert mot det sentrale motorvognregisteret. Kontrollen skjer elles ved kontroll av lager på oppsamlingsplassane og rekneskap med vedlegg.

Post 76 Refusjonsordningar, overslagsløyving

Posten dekkjer ulike refusjonsordningar retta mot resultatområde 3, underområde 4 Miljøgifter, resultatområde 3, underområde 5 Avfall og gjenvinning og resultatområde 4 Eit stabilt klima og rein luft. Posten dekkjer dessutan utgifter til ulike utgreiingar og tiltak som miljøstyresmaktene har behov for i samband med administrering av ordningane.

Det har vist seg vanskeleg å stipulere utbetalingar til ordninga og overslaga har variert.

Post 02 Inntekter – statleg ordning for frivillig kjøp av klimakvotar

Post 02 Inntekter, statleg ordning for frivillig kjøp av klimakvotar har ei løyving på 5,436 mill. kroner, jf. omtale under kap 1441 post 22 Statleg ordning for frivillig kjøp av klimakvotar.

Utgiftsløyvinga under kap. 1441 post 22 og inntektsløyvinga på kap. 4441, post 02 blir justerte ned med 7,851 mill. kroner for 2010.

Post 04 Gebyrinntekter

I samsvar med prinsippet om at forureinaren skal betale, er det innført gebyr på ulike område innafor forureiningsområdet. Posten omfattar Statens forureiningstilsyns inntekter frå følgjande ordningar:

• gebyr for etablering av ei sertifiseringsordning for bedrifter og personell som handterer fluorerte klimagassar (F-gassforordinga). Ordninga er ein del av EØS-avtala som regulerer dei fluorerte klimagassane HFK, PFK og SF₆ gjennom krav til blant anna lekkasjetesting og kvalifikasjonar til teknisk personell

• gebyr for konsesjonsbehandling og kontroll i medhald av forskrift om avgrensing av forureining (forureiningsforskrifta)

• gebyr for tilsyn og kontroll med kjemiske stoff og stoffblandingar, i medhald av forskrift om klassifisering og merking mv. av farlege kjemikaliar

• gebyr for deklarasjon av farleg avfall, i medhald av avfallsforskrifta. Verksemder som leverer farleg avfall skal fylle ut eit deklarasjonsskjema med opplysningar om avfallets opphav, innhald og eigenskapar. Det er fastsett eit gebyr for denne deklarasjonen, og gebyret skal dekkje Statens forureiningstilsyns kjøp av tenester ved drift av systemet

• gebyr for drift av produsentregister for elektriske og elektroniske produkt (EE-registeret), i medhald av avfallsforskrifta. Alle som omset elektriske og elektroniske produkt (EE-produkt) i Noreg pliktar anten å ha eit eige retursystem som tek seg av desse produkta når dei blir avfall, eller å melde seg inn i eit kollektivt retursystem som tek seg av desse forpliktingane på deira vegne

• gebyr for eksport- og import av avfall. Verksemder som importerer eller eksporterer meldepliktig avfall må ha løyve til dette.

I tillegg vil det på denne posten kunne komme inntekter frå andre ordningar, som for eksempel:

• Gebyr for behandling av søknader om godkjenning av biocidprodukt. Biociddirektivet vart ein del av EØS-avtala i 2003 og har blitt implementert i norsk lovverk gjennom biocidforskrifta. Biociddirektivet krev at nasjonale styresmakter etablerer gebyrordningar som dekkjer dei kostnadene styresmaktene har ved gjennomføring av direktivet.

Kap. 1441 post 01 Driftsutgifter kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 05 Leigeinntekter

Inntektene omfattar dei leigeinntektene Statens forureiningstilsyn har i samband med utleige av nokre kontorlokale og utleige av konferansesenteret. Meirinntekter under posten gir grunnlag for meirutgifter under kap. 1441 post 01 Driftsutgifter, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 06 Gebyrinntekter – fylkas miljøvernavdelingar

Forureiningsforskrifta vart frå 2007 endra slik at Fylkesmannen kan krevje gebyr for arbeid med konsesjonsbehandling og kontroll. Fylkesmannens gebyrinntekter er førte under denne posten. Posten er auka med 10 mill. kroner. Meirinntekter under posten gir grunnlag for meirutgifter under kap. 1441 post 01 Driftsutgifter, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 07 Gebyrinntekter (kvotesystemet)

Statens forureiningstilsyn (SFT) forvaltar kvoteforskrifta. Verksemder som er omfatta av kvoteplikta må ha løyve frå Statens forureiningstilsyn til kvotepliktige utslepp, i tillegg til eit godkjent program for utrekning og måling av utsleppa. Dei kvotepliktige verksemdene sine årlege utsleppsrapportar blir kontrollerte og verifiserte av Statens forureiningstilsyn.

I tråd med føresegnene i kap. 5 i kvoteforskrifta skal Statens forureiningstilsyn sine kostnader ved dette arbeidet finansierast av gebyr. Dette er i samsvar med EUs reglar. Det er ikkje knytt meirinntektsfullmakt til denne posten.

Statens Forureiningstilsyn har òg ansvaret for å etablere og drifte det elektroniske kvoteregisteret.

Post 09 Internasjonale oppdrag

Inntektene er knytte til internasjonalt miljøsamarbeid og bistandsarbeid med Utanriksdepartementet, Norad o.a., f.eks. til institusjonsbygging i samarbeidsland. Dette samarbeidet vil bli utvikla vidare og trappa opp, jf. kap. 1441 post 01 Driftsutgifter. Kap. 1441 post 01 Driftsutgifter kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten medverkar til å dekkje lønn til faste og mellombels tilsette og driftsutgifter for Sjøfartsdirektoratet i arbeidet med ein miljøvennleg skipsfart. Reduksjonar i utslepp av SO₂, NO_x og klimagassar står sentralt i dette arbeidet. Vidare skal det gjennomførast tiltak for å redusere faren for utilsikta introduksjon og spreiing av framande arter i ballastvatn. Det skal dessutan arbeidast for ein ny konvensjon som tek sikte på forsvarleg opphogging av skip. Vidare dekkjer posten midlar knytte til utgreiingar, informasjon, internasjonalt arbeid og formidling relatert til miljøspørsmål. Posten er auka med 1 mill. kroner til styrking av arbeidet med blant anna ballastvatn.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten skal medverke til å dekkje lønn til faste stillingar og driftsutgifter for Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) sitt arbeid med miljøbevisste offentlege nyskaffingar og miljøleiing. Dette vil omfatte ansvar for å vidareutvikle verkemiddel og sikre at handlingsplanen for miljø- og samfunnsansvar blir gjennomført i praksis, under dette å fremje bruken av miljøleiingsystem i stat og kommune, og vidareføringa av Grøn stat.

Krav til miljøomsyn i offentlege bygg er ein del av handlingsplanen for miljø- og samfunnsansvar. Bygg- og anleggsbransjen står for rundt 40 pst. av samfunnets ressurs- og energibruk. Her er det høve til store miljøforbetringar, særleg ved energieffektivisering dersom dei riktige krava blir stilte. DIFI vil styrkje innsatsen på dette området blant anna til bistand i anbodsprosessar, utarbeiding av miljøkriterium knytte til bygg med meir.

Kompetanseoppbygging er eit heilt sentralt element i handlingsplanen for miljø- og samfunnsansvar og det vil bli etablert ei fagleg støtteteneste (knutepunkt) i kvart fylke/region som skal hjelpe offentlege verksemder i den operative gjennomføringa. Posten skal vidare dekkje drifts- og utgreiingsmidlar, informasjon, faglege råd til Miljøverndepartementet som grunnlag for politikkutforming, bistand til Miljøverndepartementet i internasjonalt arbeid på området og formidling relatert til miljøspørsmål. Direktoratet skal setje i verk Regjeringas politikk på områda miljøansvar ved offentlege nyskaffingar og miljøleiingssystem.

Posten er styrkt som følgje av at DIFI har fått overført fleire oppgåver i samband med handlingsplanen og som satsing i samband med krav til miljøomsyn innan offentlege bygg.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast

Midlane under posten er i hovudsak retta mot resultatområde 6 Planlegging for ei berekraftig utvikling og 7 Tverrgåande verkemiddel og oppgåver. Det omfattar bl.a. det geodetiske grunnlaget, basis geodata for norske sjø- og landområde, eigedomsdata og samarbeid om deling av geodata mellom offentlege etatar. Sjå nærare omtale under resultatområde 6 Planlegging for ei berekraftig utvikling, underområde 3 Kart og geodata. Prioriterte område er:

Norske offentlege etatar og institusjonar har eit tett samarbeid om felles deling av geografisk informasjon (geodata) – Noreg digitalt. Arbeidet vil bli ytterligare styrkt i 2010, bl.a. for å kunne gjennomføre EU-direktiv 2007/2/EF om etablering av ein infrastruktur for geografisk informasjon i Europa (Inspire). Problema knytte til etablering, kvalitet og tilgang til geodata er felles for eit stort tal samfunnsområde. Det er derfor behov for tiltak retta mot deling av geodata mellom offentlege organ på alle nivå, ikkje minst for å betre tilgangen til miljøinformasjon nasjonalt og internasjonalt. Direktivet føyer seg godt til gjeldande norsk politikk, jf. bl.a. planen for elektronisk forvaltning eNoreg 2009.

Det er sett av 1,5 mill. kroner til å digitalisere eldre flybilete (vertikalbilete) og gjere materialet tilgjengeleg for offentlege etatar og allmenta i tråd med prinsippa i St.meld. nr. 24 (2008-2009) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv. Behovet for bevaring er særleg akutt for nitratbasert biletmateriale frå før 1950. Biletmaterialet representerer ein uvurderleg historisk dokumentasjon og eit kunnskapsgrunnlag for arealbruken i Noreg.

Departementet foreslår at inntil 5 mill. kroner kan omdisponerast mellom post 21 og kap. 2465 post 45, jf. forslag til vedtak IV.

Departementet foreslår ei fullmaktsramme i 2010 på 90 mill. kroner for å kunne bestille kartgrunnlag, under dette bestille kartleggingstenester og inngå avtaler om kartleggingssamarbeid som går over fleire år, jf. forslag til vedtak V nr. 2.

Post 24 Driftsresultat:

Statens kartverk er ei statleg forvaltningsbedrift som styrer den interne økonomien etter bedriftsøkonomiske rekneskapsprinsipp, mens statsrekneskapen blir rapportert etter kontantprinsippet.

Statens kartverk har ingen kommersiell rolle. Driftsresultatet i budsjettet er såleis sett til kr. 0. Departementet har derfor vurdert om tilknytingsforma til Statens kartverk bør endrast. Departementet foreslår å vidareføre gjeldande tilknytingsform. Departementet legg vekt på at arbeidet til Statens kartverk er finansiert på fleire måtar. I tillegg til den direkte løyvinga over budsjettet til Miljøverndepartementet kjem bl.a. løyvinga til tinglysinga, samfinansiering og inntekter frå sal og royalties av kart og geodata, jf. underpost 24.1.

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Posten skal omfatte alle varige investeringar over kr 200 000 eksklusiv tinglysinga.

Statens kartverks produksjonsutstyr er IT-basert. Produksjonsverksemda omfattar behandling av store datamengder frå oppmåling av sjø og land, EDB-basert kartproduksjon mv. Statens kartverk må fortløpande fornye og utbetre utstyrsparken for å kunne utnytte effektivitetsvinstane i ny teknologi i produksjonen, og møte etterspørselen etter nye produkt. Det budsjetterte investeringsnivået svarer likevel ikkje til meir enn ca. 1,3 pst. av totalomsetnaden.

Posten kan overskridast ved sal av utstyr der inntektene blir rekneskapsførte under kap. 5465 post 49, jf. forslag til vedtak II nr. 2.

Post 49 Sal av anleggsmidlar

På posten er det ført tilfeldige inntekter for Statens kartverk, bl.a. inntekter frå sal av anlegg og utstyr, som av rekneskapstekniske grunnar skal bruttoførast.

Post 01 Driftsutgifter

Midlane under denne posten er retta mot resultatområda 4 Eit stabilt klima og rein luft, 5 Internasjonalt samarbeid og miljø i nord- og polarområda og 7 Tverrgåande verkemiddel og oppgåver. Senter for is, klima og økosystem (ICE) vart etablert og opna i 2009 med utgangspunkt i Norsk Polarinstitutt og i samarbeid med sentrale faginstitusjonar i Noreg. Det vart løyvd 22 mill. kroner til ICE i 2009. Løyvinga til dette senteret er ytterlegare auka med 2 mill. kroner i 2010-budsjettet. Nedgangen i løyvinga skuldast at midlar til oppbygginga av forskingsstasjonen på Bouvetøya er tatt ut. Midlane vil òg gå til nasjonale og internasjonale fagkonferansar og seminar innafor denne kompetanseramma.

Det er òg aktuelt med støtte til regionale klimavurderingar.

Posten dekkjer utgifter som Norsk Polarinstitutt har til lønn og godtgjersler for faste og mellombels tilsette. Vidare dekkjer posten ordinære driftsutgifter, drift av forskingsstasjon og luftmålestasjon i Ny-Ålesund og utgifter knytte til instituttets samla forskings- og ekspedisjonsverksemd.

Posten dekkjer elles utgifter knytte til sals- og oppdragsverksemd og drift av polarforskingsfartøyet R/V «Lance». Dei tilhøyrende inntektene er førte under kap. 4471 postane 01 og 03. Løyving kan overskridast dersom det er tilsvarande meirinntekt under dei to nemnde postane, jf. forslag til vedtak II nr.1.

Midlar til arbeidet med gjennomføringa av den heilskaplege forvaltningsplanen for Barentshavet er vidareført med 3 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast

Midlane under denne posten er retta mot resultatområda 4 Eit stabilt klima og rein luft, 5 Internasjonalt samarbeid og miljø i nord- og polarområda og 7 Tverrgåande verkemiddel og oppgåver. Posten dekkjer utgifter til vitskapeleg samarbeid i Antarktis der midlane gjeld deltaking i det internasjonale Antarktis-samarbeidet og midlar til gjennomføring av dei norske Antarktis-ekspedisjonane.

Noreg medverkar gjennom forskingsinnsats og aktiv deltaking i arbeidet under Antarktis-traktaten og Miljøprotokollen til Antarktistraktaten til eit globalt samarbeid for vern av det sårbare miljøet i Antarktis. Noreg deltek òg i viktige klimaforskingsprosjekt. Det er ein nær samanheng mellom å ha innverknad og å vere til stades, og norsk polarforsking i Antarktis har derfor ein viktig politisk og fagleg funksjon.

I tillegg til forskingsaktivitet skal løyvinga dekkje drift av forskingsstasjonen Troll og det internasjonale DROMLAN-prosjektet (Dronning Maud Land Air Network). Noregs nærvær i Antarktis er styrkt betydeleg, og vil i større grad medverke til det internasjonale arbeidet for å bevare Antarktis som det reinaste og minst påverka villmarksområdet i verda.

Posten dekkjer elles utgifter knytte til drift av TrollSat og utgifter til flygingar knytte til DROMLAN-samarbeidet. Dei tilsvarande inntektene er førte under kap. 4471 post 21. Løyving kan overskridast dersom det er tilsvarande meirinntekt under den nemnde posten, jf. forslag til vedtak II nr.1.

Post 50 Stipend

Midlane under denne posten er retta mot resultatområde 5 Internasjonalt samarbeid og miljø i nord- og polarområda.

Mål

Stipendmidlane skal auke rekrutteringa til og kompetansen innafor den norske polarforskinga. Midlane er eit viktig og effektivt verkemiddel for å stimulere norsk polarforsking på Svalbard. Støtte blir primært gitt til norske hovudfags- og doktorgradstudentar. Støtta skal dekkje ekstrautgifter ved opphald i felt.

Kriterium for måloppnåing

Antall hovedfagsoppgaver og doktorgrader med polarforskning som emne.

Tildelingskriterium

Det blir lagt vekt på relevante polare problemstillingar, fagleg kvalitet og i kor stor grad temaet ligg til rette for forsking.

Oppfølging og kontroll

Det blir kravd innsendt ei rekneskapsoversikt og ein kort fagleg rapport om gjennomføringa.

Post 01 Sals- og utleigeinntekter

Salsinntektene gjeld sal av kart, flybilete og publikasjonar, mens utleigeinntektene gjeld utleige av feltutstyr, transportmiddel, blant anna utleige av forskingsfartøy og andre inntekter. Kap. 1471 post 01 kan overskridast tilsvarande eventuelle meirinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 03 Inntekter frå diverse tenesteyting

Oppdragsinntektene gjeld inntekter frå eksterne oppdrag for andre offentlege instansar og frå det private næringslivet. Meirinntekter under denne posten gir grunnlag for tilsvarande meirutgifter under kap. 1471 post 01, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Inntekter, Antarktis

Posten gjeld refusjon av Norsk Polarinstitutts utgifter for drift av TrollSat i medhald av avtale med Kongsberg Satellite Services og inntekter frå flygingar knytte til DROMLAN-samarbeidet. Meirinntekter under denne posten gir grunnlag for tilsvarande meirutgifter under kap. 1471 post 21, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 50 Overføring til fondet

Posten er knytt til resultatområde 5, Internasjonalt samarbeid og miljø i nord- og polarområda. Posten skal berre nyttast til overføring av inntektene frå kap. 5578 post 70 Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond og kap. 4472 post 70 Diverse inntekter, til fondskapitalen.

Post 70 Diverse inntekter

Posten er knytt til resultatområde 5, Internasjonalt samarbeid og miljø i nord- og polarområda. Denne posten blir nytta til inntekter til fondet som ikkje kan karakteriserast som sektoravgifter, blant anna miljøerstatning og tvangsmulkt.

Post 70 Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond

Posten er knytt til resultatområde 5, Internasjonalt samarbeid og miljø i nord- og polarområda. Denne posten blir nytta til avgifter som, i samsvar med Svalbardmiljølova, skal overførast til Svalbards miljøvernfond. Miljøavgift for reisande til Svalbard er hovudinntektskjelda til fondet, men under denne posten blir det òg budsjettert med sal av jakt- og fiskekort m.m. Meirinntekter under kap. 5578 post 70 gir grunnlag fore tilsvarande meirutgifter som er budsjettert under kap. 1472 Svalbards miljøvernfond, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 01 Driftsutgifter

Midlane under denne posten er retta mot resultatområde 5 Internasjonalt samarbeid og miljø i nord- og polarområda.

For budsjettåret 2009 fekk Statens strålevern auka midlar for å styrkje forvaltning og rådgivingsverksemda under Miljøverndepartementets ansvarsområde. Ein er no i ein fase med oppbygging av staben og arbeider intensivt med følgjande:

• heilskapleg forvaltningspraksis

• kartlegging av radioaktivt avfall og avfallsstraumar i Noreg

• miljøutfordringane i nord- og polarområda

• vurdering av norsk oppfylling av OSPARs målsetjingar

• formidling av miljødata og rådgiving

Midlane vil bli brukte til å skaffe fram eit første grunnlag for å vurdere avfallsstraumar i norsk industri, problemomfang og behov for regulering frå styresmaktene. Det vil i inneverande år vere nær kontakt mellom Strålevernet og Statens forureiningstilsyn for å harmonisere regelverk og praksis for handtering av avfall og utslepp av radioaktive stoff i forhold til korleis dette blir gjort for kjemikaliar og miljøgifter.

Posten dekkjer utgifter som Statens strålevern har til lønn og godtgjersler for faste og mellombels tilsette. Vidare dekkjer posten utgifter knytte til oppdragsverksemd, ordinære driftsutgifter og utgifter knytte til etatens samla utgreiings- og rådgivingsverksemd på området radioaktiv forureining i det ytre miljø.

Post 01 Driftsutgifter

Midlane under denne posten er retta mot resultatområde 5 Internasjonalt samarbeid og miljø i nord- og polarområda.

For budsjettåret 2010 er det foreslått overført 5,2 mill. kroner frå kap. 1410 post 70 og 1,8 mill. kroner frå kap. 1400 post 72 til satsinga på eit Senter for klima og miljø i Tromsø. I tillegg er det løyvd 10 mill. kroner i nye midlar til dette senteret. Innafor rammene av ein senterstruktur skal kunnskapsmiljøa i Tromsø vidareutviklast til eit internasjonalt leiande temasenter på klima, miljø og økosystembasert forvaltning i nordområda.

Midlane skal gå til vidareutvikling og styrking av kunnskap om klima og miljø som vil gjøre oss i stand til å forvalte våre hav – og landområde i nord, og de ressursar som finnes der, på en enda betre måte. Betre kunnskap om klima og miljø er av stor betyding for ressursforvaltning, klimatilpasning, samfunnsplanlegging og beredskap i nord. Bedre kunnskap om – og forståelse av prosessene i Arktis – vil også være et svært viktig bidrag til det internasjonale klimaarbeidet.