Del 1
Innledende del

1 Innledning

Regjeringen vil forsterke, forbedre og fornye velferdsordningene. For å lykkes med dette, må det skapes økonomisk rom for å prioritere de viktigste velferdsoppgavene. Det krever et systematisk arbeid for effektiv ressursutnytting og mindre ressurskrevende administrasjon.

Antall personer i yrkesaktiv alder vil i en lang periode framover vokse langsommere enn befolkningen ellers. Andelen eldre kommer til å øke sterkt. Aldringen av befolkningen betyr at utgiftene til pensjoner og til helse-, pleie- og omsorgstjenester øker sterkere enn verdiskapingen. Samtidig øker etterspørselen etter offentlige tjenester når inntektene vokser. De nærmeste årene må statsforvaltningen effektiviseres, både for å kunne møte disse framtidige utfordringene og for å redusere bruken av oljeinntektene.

1.1 En effektiv offentlig sektor

Norge har i hovedsak en velfungerende og omstillingsdyktig offentlig sektor. Innbyggerundersøkelsen fra 2010 viser at om lag sju av ti innbyggere er tilfredse med kommunale og statlige tjenester. Færre enn ti prosent er misfornøyd. Det er likevel nødvendig med en betydelig omstilling og utvikling av offentlig sektor. Ressursene må utnyttes målrettet og effektivt. Står vi fast ved gamle løsninger svekkes velferden.

Fornyingsarbeidet består av et stort antall tiltak som i sum skaper en bedre offentlig sektor. Det er bredden i arbeidet, dets vedvarende karakter og viljen til omstilling og fornying som er viktig. Forbedring og effektivisering av tjenestetilbudet vil i første rekke skje lokalt. Virksomhetene må avveie brukernes behov, tildelte ressurser og organisatoriske rammebetingelser. Sentralt består fornyingsarbeidet av en rekke sektorvise og tverrgående tiltak.

I Innst.S. nr. 321 (2008–2009) sluttet Stortinget seg til at forvaltningen skal fremme demokrati og rettssikkerhet og stå for faglig integritet og effektivitet. Å gjennomføre disse verdiene krever et målrettet arbeid i statsforvaltningen for effektiv organisering, gode arbeidsformer og kompetanseheving blant ledere og medarbeidere. God og gjennomtenkt forvaltningsutvikling på tvers av sektorer krever et faglig sterkt forvaltningspolitisk apparat. Viktige utviklingstrekk må kartlegges, områder for forbedringer må identifiseres og fornying av offentlig sektor gjennomføres. Direktoratet for forvaltning og IKT er en sentral del av det forvaltningspolitiske apparat som skal utvikle og spre kunnskap.

Forvaltningsutvikling må bygge på kunnskap om hvordan de ulike virkemidlene faktisk virker. Staten må være samordnet, ryddig og effektivt organisert. Styringssystem og arbeidsformer må innrettes slik at oppgavene kan løses effektivt og faglig forsvarlig.

Staten bruker store ressurser både på leie av lokaler i markedet og på egen forvaltning av eide lokaler. Både Statsbygg, Forsvarsbygg, universitetene, helseforetakene og Entra Eiendom AS er store eiendomsaktører. Det er en forutsetning at markedet utnyttes effektivt både når staten oppfører egne bygninger og når staten leier lokaler i markedet.

Statlige virksomheter må heve bestillerkompetansen sin innenfor bygg- og eiendom. Nye miljø- og energikrav vil stå sentralt uansett om staten skal bygge selv eller leie av andre. Det samme gjelder krav til universell utforming. Statsbygg kan bistå med rådgivning til statlige virksomheter på områder som miljø/energi og universell utforming. IKT kan være et effektivt virkemiddel både for å nå målene i klima- og miljøpolitikken og for bedret tilgjengelighet og økt samfunnsdeltakelse. Utvikling av smarte grønne IKT-løsninger og universelt utformet IKT vil også bidra til en konkurransedyktig og framtidsrettet IKT-næring.

Departementets arbeid med fornying av offentlig sektor vil ha tre hovedoverskrifter:

• Et godt møte med det offentlige.

• Digitalt førstevalg.

• Kvalitet og effektivitet.

Et godt møte med det offentlige

Innbyggerne, næringsliv og frivilling sektor forventer og har krav på et godt møte med det offentlige. Kvaliteten på det offentlige tjenestetilbudet må være god. De fleste virksomheter i staten har brukerretting eller brukermedvirkning som mål. Virksomhetene benytter blant annet brukerundersøkelser, høringer, dialogmøter og brukerråd for å forbedre servicen. Innbyggerundersøkelsen viste imidlertid betydelig variasjon mellom statlige virksomheter i hvordan innbyggerne oppfattet servicen og kvaliteten på tjenestene.

Viktige strategier i arbeidet med å sikre et godt møte med det offentlige vil være å:

• Realisere digitalt førstevalg, hvilket betyr at kontakten mellom staten og brukere først og fremst skal skje digitalt.

• Sikre at brukerundersøkelser blir benyttet for å forbedre styringen og innretningen av tjenestetilbudet.

• Følge opp innbyggerundersøkelsen, også del 2 av denne, slik at svakheter som blir identifisert kan forbedres.

• Forenkle kontakten mellom innbyggerne og myndighetene.

• Følge opp og videreutvikle prosjektet «Klart språk i forvaltningen».

Digitalt førstevalg

Digitalt førstevalg betyr at tjenestene skal tilbys digitalt. Brukerne må også aktivt kunne velge manuelle løsninger dersom dette er ønskelig. Tjenester som er godt egnet for digitalisering er blant annet innsending av søknader, timebestillinger, utsending av vedtak og ulike former for rapporteringer. Tjenester som krever brukernærhet er mindre egnet.

Regjeringen legger opp til en utvikling der flere tjenester kun tilbys digitalt, men med åpning for manuelt tilbud i særskilte tilfeller. Enkelte innbyggerrettede tjenester tilbys i praksis bare digitalt allerede i dag. Dette gjelder blant annet lånesøknader i Lånekassen for utdanning og opptak til universitetet og høyskole. Fra 1. januar 2010 er det innført obligatorisk elektronisk innsending av sykemeldinger fra leger til NAV. Statlige virksomheter er fra 1. juli 2011 pålagt elektronisk fakturamottak. Gjennom forskrift tar regjeringen sikte på å pålegge kommuner og fylkeskommuner å benytte den samme standarden for å kunne motta elektronisk faktura fra 1. juli 2012. Skatteetaten innfører nå obligatorisk elektronisk innlevering av merverdikompensasjonsoppgave, og søknader til universiteter, høgskoler og videregående skole skjer elektronisk.

For å sikre en rask utvikling av digitalt førstevalg vil Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet:

• Kartlegge status for utbredelse av digitale tjenester i statsforvaltningen.

• Analysere hindre for utvikling av flere elektroniske tjenester og eventuelle hindre for gevinstrealisering.

• Sette i gang et særskilt arbeid med å identifisere formelle hindre og foreslå endringer i lov- og regelverk for realisering av et digitalt førstevalg.

• Vurdere finansieringsmodeller for fellesløsninger innen IKT-området og tiltak for gevinstrealisering ved innføring av digitale tjenester.

• Gjennomføre tiltak for å framskynde forvaltningens utvikling av elektroniske tjenester rettet mot innbyggere og næringsliv. For eksempel innføring av tidsfrister for utvikling av digitale tjenestetilbud.

• Vurdere tiltak som understøtter at innbyggere og næringsliv bruker digitale løsninger i kommunikasjon med forvaltningen.

• Gjennomføre obligatisk digital kommunikasjon for utvalgte enkelttjenester eller brukergrupper, herunder kriterier for utfasing av manuelle løsninger.

Kvalitet og effektivitet

En bred og rask overgang til digitale tjenester kan effektivisere arbeidsprosessene i offentlig sektor og samtidig forbedre tilbudet til innbyggere og næringsliv. Gode digitalt tjenester reduserer kostnadene ved publikumshenvendelser. EU-kommisjonen påpeker at IKT har vært drivkraften bak om lag halvparten av produktivitetsveksten i Europa gjennom de siste 15 årene. Arendal kommune har beregnet at en manuell behandling av en søknad om ambulerende skjenkebevilling koster 580 kroner. Digital behandling av samme søknad koster 40 kroner. Samtidig ble saksbehandlingstiden redusert fra 14 til 2 dager. Brukerne får raskere svar og det offentlige sparer penger.

OECD peker i en analyse på at Norge har en av de mest effektive skatteetatene blant OECD-landene. Altinn utvikles til å bli en felles infrastruktur for å understøtte hele bredden av offentlige tjenester på nett til innbyggere og næringsliv. Det er fastsatt forvaltningsstandarder og arkitekturprinsipper innen IKT. Direktoratet for forvaltning og IKT har etablert seg som en viktig kraft i den sentrale koordineringen av den digitale utviklingen i staten.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil i samarbeid med andre departement bidra til at virksomhetene intensiverer arbeidet med effektivisering og god kvalitet i de statlige tjenestene, blant annet med følgende tiltak:

• Opprettholde et høyt tempo i utviklingen av ulike former for fellestjenester for IKT i staten, blant annet Altinn, eID, Norge.no, forvaltningsstandarder etc.

• Utvikle viktige fellestiltak, som bedret grunnlag for effektive offentlige anskaffelser, overgang til elektronisk faktura etc.

• Sikre god tilgang til informasjon om effektivitet og kvalitet på offentlige tjenester, både ved å videreutvikle StatRes (statistikk for resultater av statlig ressursbruk) og ved å gjennomføre særskilte kartlegginger.

• Gjennomgå utvalgte enkeltområder med antatt potensial for forbedringer. Dette kan være effektivitets- og produktivitetsanalyser som dekker ett område innenfor en sektor eller analyser av tverrgående problemstillinger som berører flere sektorer.

1.2 De ansatte med på laget

Høyt utdannede og kompetente medarbeidere har store forventninger til selvstendighet i arbeidet, til å kunne bidra til å oppfylle innbyggernes krav og til å nå egne karrieremål.

Medarbeiderundersøkelsen i staten 2009/2010 viser at de ansatte er svært motiverte og opplever stor grad av trivsel i arbeidet. Undersøkelsen viser også at dialogen mellom leder og medarbeider ikke er god nok. Det må legges enda bedre til rette for medarbeiderutvikling gjennom kompetanse- og karriereutvikling.

I dag bruker statlige virksomheter mellom 1 og 2 mrd. kroner på kompetanseutvikling. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil legge til rette for felles kompetanseutvikling i form av e-læring og gjenbruk og deling av tiltak som enkeltvirksomheter utvikler.

Staten har et stort behov for å rekruttere nye medarbeidere, blant annet til erstatning for medarbeidere fra de store etterkrigskullene som vil bli pensjonister i løpet av de kommende årene. Konkurransen om den høyt utdannede arbeidskraften vil øke og mye tyder på at det vil bli vanligere med hyppigere jobbskifter. Satsing på utvikling av lederskapet i staten og tilrettelegging for medarbeiderutvikling vil være viktig for å sikre rekrutteringen. Rekruttering i staten skal være preget av mangfold. Dette er viktig for å sikre et stort søkergrunnlag og for å betjene et på alle måter stadig mer mangfoldig samfunn.

Fornying vil i økende grad være å realisere en mer brukerorientert og effektiv offentlig forvaltning gjennom et sterkere teknologibasert tjenestetilbud, og mer ressursbesparende interne prosesser. Det stiller krav til:

• Et lederskap som er bevisst arbeidsgiverrollen og som gir retning og motiverer til innsats.

• Ledere som evner å utvikle, beholde og rekruttere godt kvalifiserte og motiverte medarbeidere.

• Medarbeidere som utnytter sin kompetanse og gjennom involvering og medbestemmelse bidrar til god måloppnåelse

Departementet skal bidra til at statlige virksomheter utøver sitt lederskap slik at oppgavene løses med god kvalitet og effektivitet, at medarbeiderne tar ansvar for egen læring, jobbutvikling og jobbframtid og at virksomhetene preges av godt medarbeiderskap. Departementet vil videre understøtte virksomhetenes arbeid med systematisk IA- og HMS-arbeid. Dette gir grunnlag for fornying av statlig sektor og bidrar til at statlige virksomheter blir attraktive arbeidsplasser. Departementet vil gjennom Direktoratet for forvaltning og IKT føre en dialog med virksomhetene, slik at arbeidet med utvikling av lederskapet følges opp. Det skal tilbys støtte og verktøy til hjelp i arbeidet.

1.3 Konkurranse for effektiv ressursbruk

En aktiv konkurransepolitikk stimulerer til effektiv bruk av ressursene i samfunnet. Konkurranse bidrar til et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv som produserer varer og tjenester på en effektiv måte. Dette styrker Norges konkurranseevne internasjonalt. For forbrukerne er konkurranse med på å sikre et bredt tilbud av varer og tjenester med god kvalitet til rimelige priser i samsvar med den enkeltes behov.

Velfungerende markeder oppstår ikke av seg selv og det er ikke selvsagt at et marked forblir velfungerende. Aktører i næringslivet kan oppnå betydelige gevinster på å samarbeide om priser, fordele markeder seg i mellom eller på en annen måte skaffe seg og utnytte markedsmakt til skade for samfunnet som helhet og forbrukerne spesielt. Konkurransekriminalitet fører til økte kostnader, høyere priser, produkter med lavere kvalitet og mindre produktutvikling. Det er derfor nødvendig at konkurranselovgivingen blir håndhevet strengt. Streng håndheving har også avskrekkende effekt på konkurranseskadelig adferd.

Regjeringen har styrket innsatsen for å motvirke kartell og konkurransekriminalitet. Gjennom tilleggsbevilgninger i 2008 og 2009 har Regjeringen blant annet lagt til rette for at kartellbekjempelse har vært høyt prioritert i Konkurransetilsynets arbeid.

Effektiv bruk av fellesskapets midler krever også at konkurransen fungerer når det offentlige kjøper varer og tjenester i markedet. Dette sikrer en best gjennom et tydelig regelverk for offentlige anskaffelser, kontroll med at regelverket blir fulgt og at det eksisterer velfungerende konkurranse blant tilbydere av varer og tjenester til offentlig sektor.

Den store saksmengden til Klagenemnda for offentlige anskaffelser og at nemnda har ilagt flere overtredelsesgebyr for ulovlige direkte anskaffelser, er tegn på at regelverket ikke etterleves godt nok. Dette er ikke god samfunnsøkonomi og er med på å svekke tilliten til offentlig forvaltning. For å styrke håndhevelsen av offentlige anskaffelser har EU vedtatt et nytt direktiv om håndhevelse av reglene om offentlige anskaffelser, som skal gjennomføres i norsk rett i 2011.

Gode regler og et godt håndhevelsessystem er ikke nok for å få til vellykkede og gode anskaffelser. Det framgår av St.meld. nr. 36 (2008–2009) Det gode innkjøp, at også innkjøpsfaglig kompetanse, økt lederforankring og bedre organisering er viktig. Det offentlige handler for ca. 307 mrd. kroner hvert år (ekskl. oljesektoren). Det betyr at selv små forbedringer i offentlige innkjøpsrutiner er viktige fornyingstiltak som kan frigjøre store beløp til andre formål.

Det er et mål at offentlige oppdragsgivere gjennomfører kostnadseffektive, miljøriktige og kvalitetsrettede anskaffelser i overensstemmelse med anskaffelsesregelverket. Dette skal blant annet gjøres gjennom å gi opplæring og veiledning om anskaffelser, ved å utvikle tilbud som kan hjelpe ledere å organisere og styre anskaffelsesområdet og gjennom å videreutvikle og styrke innkjøpsnettverk. I tillegg satses det sterkt på elektroniske løsninger som vil bidra til å forenkle anskaffelsesprosessen. Regjeringen vil også vurdere organisatoriske tiltak for økt samordning av anskaffelser.

Frivillig sektor gjør en uvurderlig innsats i helse-, sosial- og omsorgssektoren. Regjeringen vil igangsette et arbeid med en generell gjennomgang av rammevilkårene for denne sektoren. Arbeidets form og innhold må vurderes nærmere.

1.4 En IKT- politikk for verdiskaping

IKT er i EUs 2020 strategi utpekt som ett av de viktigste virkemidlene for å bringe Europa ut av den økonomiske krisen og legge grunnlaget for bærekraftig økonomisk vekst. Selv om Norge er i en noe annen økonomisk situasjon enn EU-landene, påvirkes våre viktigste markeder, og dermed også vår utvikling, av EUs prioriteringer og valg. Norge har også en stor andel av befolkningen som bruker IKT regelmessig, for eksempel til nettbank.

IKTs bidrag til produktivitetsvekst og verdiskaping er dokumentert av både OECD og EU. Norge ligger svært godt an til å hente ut denne gevinsten både i næringslivet og i offentlig sektor. Skal vi lykkes må IKT-politikken utvikles videre:

• Bredbåndsinfrastrukturen må møte behovet for kapasitet og mobilitet som følger av nye tjenester og løsninger i både offentlig og privat sektor. Kapasitetsbehovet er imidlertid i kontinuerlig endring. Det betyr at det er markedsaktørene som i hovedsak må stå for utbyggingen av infrastrukturen. Det offentlige må legge til rette for utbygging av økt kapasitet gjennom gode rammebetingelser for utbyggerne og sette inn tiltak om utviklingen går i retning av økte digitale skiller.

• Bruk av digitalt innhold skaper nye næringer og tjenester. Ulike teknologier smelter sammen. Det påvirker produkter og tjenester innen IKT-, kommunikasjons- og mediebransjene. Dette påvirker og endrer produksjon, distribusjon og forbruk av digitalt innhold. De næringspolitiske virkemidlene, lov og regelverk må gås gjennom slik at rammebetingelsene fremmer framveksten av nye næringer.

• Viderebruk av offentlige data utløser innovasjon og skaper verdier. Beregninger fra EU indikerer et verdiskapingspotensial på 27 milliarder euro i EU-landene. Departementet vil kartlegge potensialet i Norge som grunnlag for videre prioriteringer. Mer offentlige data i Norge bør gjøres tilgjengelig for videre bruk, blant annet gjennom å utvikle standardlisenser og faste formatstandarder. Som et første skritt i dette arbeidet har departementet lansert data.norge.no som er departementets blogg om viderebruk av offentlige data. Nettstedet skal utvikles til å bli en oversikt over datakilder som er tilgjengelig for viderebruk.

• IKT bidrar til bekjempelse av klimaendringer. Bruk av IKT i produksjon og til avmaterialisering av varer kan redusere globale utslipp av klimagasser med 15 prosent. Selv om produksjon av IKT i seg selv medfører utslipp i størrelsesorden 2 prosent, vil mer bruk av IKT i produksjon kunne gi betydelige utslippsreduksjoner. OECD har lansert en grønn vekststrategi for bærekraftig utvikling som et satsingsområde. I Norge arbeider NHO, IKT-Norge og flere store norske bedrifter med det samme.

• Sikkerhet, personvern, digitale ferdigheter og universell utforming er grunnleggende forutsetninger for samfunnsgagnlig bruk og utvikling av IKT. Økt bruk av IKT forutsetter at innbyggerne og næringslivet har tillit til at teknologien er sikker og pålitelig. Innbyggerne må ha visshet for at personvernet ivaretas. Mangel på digitale ferdigheter kan skape digitale skiller og hindrer effektiv utnyttelse av IKT. Universell utforming av IKT skaper nye næringsmuligheter og vil være et grunnleggende krav til IKT-systemer i tiden framover.

1.5 Sterkt personvern

Norge er et foregangsland i Europa for bruk av IKT i samhandling mellom forvaltning og befolkning. Dette gir et godt grunnlag for også å bli et foregangsland for personvern og utvikling av personvernvennlig teknologi. Sikker identitetsforvaltning, gode innloggingsløsninger og generelt høyt sikkerhetsnivå er grunnleggende forutsetninger.

IKT øker muligheten for å samle inn, lagre og bruke personopplysninger i stort omfang. Gode løsninger for fellesskapet må veies opp mot enkeltindividets krav på integritetsbeskyttelse. Det kan være utfordrende å finne den rette balansen mellom personvern og andre samfunnshensyn, så som ved opprettelse av helseregistre for behandlings- og forskningsformål. Personvernutfordringer og vurderinger må tidlig inn i planlegging og utvikling av tiltak som krever behandling av personopplysninger.

Disse problemstillingene er grenseoverskridende og internasjonale og land det er naturlig å sammenlikne oss med, har mange av de samme utfordringene som Norge. Internasjonalt personvernarbeid er derfor viktig.

Sikring av registrerte personopplysninger i forvaltning og næringsliv er en viktig, men ikke alltid prioritert oppgave. Det er derfor de siste årene bevilget midler til Datatilsynet for gjennomføring av et prosjekt med formål å styrke bevisstheten om betydningen av informasjonssikkerhetsarbeid i norske virksomheter. Identitetstyveri er en personvernrelatert problemstilling som har fått mye oppmerksomhet de siste årene.

Personvern er en grunnleggende rettighet som beskytter den enkeltes personlige integritet og privatliv. Inngrep i enkeltindividets personlige integritet krever lovhjemmel eller kvalifisert samtykke fra den det gjelder. Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 8 setter også grenser for inngrep i den enkeltes rettssfære. Videre må det personlige integritetsvernet ses i sammenheng med våre rettsstatsverdier som legalitetsprinsippet, rettssikkerhet og ytringsfrihet.

1.6 Samiske formål og nasjonale minoriteter

Regjeringen legger til grunn at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn og at begge folkene har den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samepolitikken skal tjene den samiske befolkningen slik at samisk språk, kultur og samfunnsliv skal ha en sikker framtid i Norge.

I St.meld. nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken fokuser regjeringen på betydningen av å styrke samisk språk og samiskspråklig informasjon i offentlig forvaltning og tjenesteyting. Samisk språk er fortsatt i en utsatt stilling. Særlig er de små samiske språkene truet. Trolig er avgangen av samiske språkbærere i Norge større enn tilveksten. Regjeringen la derfor fram en handlingsplan for samiske språk i mai 2009. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til oppfølgingen av Handlingsplan for samiske språk over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett. Sametinget, som har en viktig rolle i arbeidet for samiske språk, tildeles midler som en del av språksatsingen. Til departementets oppfølging av handlingsplanen settes det av midler til etablering av en drifts- og utviklingsorganisasjon knyttet til oppfølgingen av Divvunprosjektet (utvikling av samisk rettskrivingsverktøy for elektronisk tekstbehandling).

Regjeringen vil legge til rette for at personer som tilhører nasjonale minoriteter skal kunne uttrykke, opprettholde og videreutvikle sin identitet, sitt språk og sin kultur. Regjeringen vil også bidra til at personer som tilhører nasjonale minoriteter får anledning til deltakelse i offentlige fora som behandler saker som berører dem.

1.7 En levende folkekirke

Kristendommen har i tusen år preget kultur og tradisjoner i det norske samfunnet. Gjennom århundrene har kristen tro og etikk vært med å forme samfunnets verdigrunnlag og kulturuttrykk. Den norske kirke, med sine nær fire millioner medlemmer, er den fremste bærer av den kristne kulturarven. Det er et kirkepolitisk mål at Den norske kirke skal bevares og utvikles som en inkluderende, levende og åpen folkekirke.

Landets kirkebygg er synlige uttrykk for den kristne kulturarven. Kirkebyggene er viktige symbolbærere av lokal identitet og tilhørighet. Det siste året er tre av landets kirker totalskadet av brann. Kirkebranner utløser sorg og fortvilelse i de lokalsamfunn som rammes og berører også folk langt utenfor soknets grenser. Den brede oppmerksomheten og deltakelsen som kirkebranner utløser, vitner om et sterkt og levende engasjement for de verdier som kirken representerer.

Det er høy oppslutning om dåp og konfirmasjon, og de fleste velger en kristen gravferd. Stadig flere oppsøker kirkene, mens færre hører til den ukentlige gudstjenestemenigheten. Stabiliteten i tilknytningen til Den norske kirke, slik den markeres ved høytids- og merkedager i den enkeltes liv, bekrefter at kirken står sterkt som folkekirke. I vår tid kommer det folkekirkelige engasjementet og tilhørigheten til den kristne kulturarven til uttrykk på flere måter. Kirkebyggene brukes i økende grad til konserter og andre kulturarrangementer, og den gamle tradisjonen med pilegrimsvandringer tas fram igjen mange steder, med Nidaros som det fremste pilegrimsmålet. Utviklingen av samisk kirkeliv, med kirkelig betjening og nærvær i den samiske befolkningen, basert på samiske språk, kultur og tradisjoner, er en integrert del av de kirkepolitiske målsettingene for Den norske kirke.

Kirkeordningen og kirkelig demokrati

Ved avtalen 10. april 2008 om det framtidige forholdet mellom staten og Den norske kirke (kirkeforliket) er det lagt til rette for vesentlige endringer i dagens kirkeordning. Forslag til nye bestemmelser i Grunnloven skal behandles i inneværende stortingsperiode.

Kirkevalgene i 2009 og 2011 inngår som viktige elementer i gjennomføringen av kirkeforliket. Gjennom nye valgregler og valgordninger er det et mål å styrke det demokratiske grunnlaget for kirkens styrende organer. Valgene i 2009 viste en markert økning i valgdeltakelsen sett i forhold til tidligere kirkevalg. Valgopplegg og valgregler for kirkevalgene i 2011 skal vurderes i lys av erfaringene fra kirkevalgene i 2009.

Demokratireformen handler i vid forstand om å videreutvikle demokratiet som et gjennomgående og bærende element i alle deler av kirkens arbeid. Demokratibygging skal stimulere til deltakelse, åpenhet, mangfold og respekt for ulikheter. Målet er å engasjere og inkludere bredden av kirkens medlemmer i utviklingen av Den norske kirke som folkekirke.

Regjeringen vil bidra til utviklingen av en systematisk tros- og livssynspolitikk gjennom dialog og samarbeid med Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. I det offentlige utvalget som nylig er oppnevnt for å utrede grunnlaget for en tros- og livssynspolitikk, er Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn bredt representert.

Fornying og utvikling

Spørsmål om tro og livssyn, om identitet og tilknytning, er grunnleggende spørsmål i et samfunn der det religiøse og kulturelle mangfoldet er økende. Trosopplæringen i Den norske kirke ble igangsatt i 2004. Reformen handler om å gi alle døpte et grunnleggende og systematisk opplæringstilbud i den kristne tro, stimulere til identitetsbygging og kunnskap om egen kultur og tradisjon. Reformen er nå under innføring i 674 av landets 1 285 menigheter.

Kirkeforliket, demokratireformen og trosopplæringsreformen er elementer i en utvikling som peker mot endring og fornying i Den norske kirke. Det samme gjelder kirkens gudstjenestereform, kirkelig kultursatsing og gjenopptakelse av gamle pilegrimstradisjoner.

I kirken som i andre samfunnssektorer, vil endring og utvikling måtte skje med bakgrunn i de økonomiske rammer som til enhver tid gjelder. På flere områder kan dette i seg selv aktualisere og stimulere til omstilling, organisasjonsutvikling, nye arbeidsformer og nye måter å løse oppgavene på. På andre områder vil det kreves økte ressurser.

I budsjettopplegget for Den norske kirke i 2011 er demokratireformen (kirkevalgene i 2011), trosopplæringsreformen og prestetjenesten særlig prioritert. I tillegg foreslås det en økning i investeringsrammen under rentekompensasjonsordningen for kirkebygg, jf. Kommunaldepartementets budsjett.

2 Anmodningsvedtak

I proposisjonens del III er følgende anmodingsvedtak omtalt:

Vedtak nr. 206, 11.mars.2010:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå erfaringene med regjeringens karanteneregler og framlegge saken for Stortinget på egnet måte.»

3 Oversikt over forslaget til budsjett for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på kapitler

Utgifter fordelt på postgrupper

Poster med tittel «kan overføres»

Under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49