Del 3
Orienteringer

5 Omtale av særlige tema

5.1 Anmodningsvedtak nr. 206

Oppfølging av Anmodningsvedtak fra Stortinget til Regjeringen – Vedtak nr. 206 (2009–2010) av 11.3.2010 – Regjeringen bes gjennomgå erfaringene med regjeringens karanteneregler og fremlegge saken for Stortinget på egnet måte – Innst. 179 S.

Stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden satte 3.november 2009 frem forslag om at Stortinget skal anmode Stortingets presidentskap om å utarbeide forslag til en registreringsordning for dem som oppsøker Stortinget på vegne av seg selv eller andre for å påvirke Stortinget i saker som er til behandling.

De satte videre frem forslag om at regjeringen skal utarbeide en registreringsordning for dem som oppsøker den politiske ledelsen i departementene eller på Statsministerens kontor på vegne av seg selv eller andre for å påvirke Regjeringen i saker som er til behandling. Forslagsstillerne mente registeret burde inneholde informasjon om hvem som er i kontakt med hvem, hvilken sak det gjelder og hvem lobbyisten representerer.

I Innst. 179 S la Stortingets presidentskap frem forslag om at Representantforslag 14 S fra Trine Skei Grande og Borghild Tenden ikke ble bifalt. Presidentskapet mente det er ønskelig å få en gjennomgang av erfaringene med karantenereglene, og en bredere politisk behandling av behovet for endringer. Etter presidentskapets syn er det naturlig at regjeringen i utgangspunktet selv foretar en slik gjennomgang, og at saken deretter fremlegges for Stortinget i egnet form. Presidentskapet fremmet deretter følgende forslag, som ble bifalt:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå erfaringene med regjeringens karanteneregler og fremlegge saken for Stortinget på egnet måte.»

Regjeringen fremmet i januar 2005 retningslinjer for bruk av karantene ved overgang fra politisk stilling til departementsstilling. I juli samme år fremmet regjeringen generelle retningslinjer for bruk av karantene og/eller saksforbud ved overgang til stilling utenfor statsforvaltningen. Endelig fremmet regjeringen i september 2005 retningslinjer for informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere ved overgang til ny stilling m.v. utenfor statsforvaltningen.

Ved overgang fra politisk stilling til departementsstilling er det hvert enkelt fagdepartement som håndterer retningslinjene og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har ingen samlede erfaringer med praktiseringen av disse retningslinjene.

Når det gjelder de generelle retningslinjene for karantene og saksforbud, som i utgangspunktet kan anvendes for alle embets- og tjenestemenn, har Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ingen erfaring med disse.

Fra disse tre retningslinjene har Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet først og fremst erfaringer fra retningslinjene for politikere som går over i stilling m.v. utenfor statsforvaltningen. Til å avgjøre spørsmålet om karantene og/eller saksforbud skal ilegges for den enkelte politiker, er det utnevnt et eget Karanteneutvalg. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet er sekretariat og saksforberedende instans for Karanteneutvalget.

Med bakgrunn i at departementet både har rollen som regelgiver og sekretariat og saksforberedende instans for de enkelte karantenesakene, mener vi at det er ønskelig å få en uavhengig gjennomgang av hvordan retningslinjene om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere ved overgang til stilling m.v. utenfor statsforvaltningen virker. Det vil også være ønskelig at man samtidig får en vurdering av hvordan de øvrige karanteneretningslinjene har virket. Bruken av karantene og saksforbud reiser mange problemstillinger, og det vil, etter departementets syn, være hensiktsmessig å få en bred vurdering av erfaringene med karantene og saksforbud i staten som helhet. Departementet vil derfor la oppdraget utføre av et eksternt firma etter et mandat utarbeidet av dette departement.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med saken i 2011.

5.2 Oppfølging av § 1a i likestillingsloven

Nedenfor følger en omtale av arbeidet med likestilling i staten, likestilling internt i departementet og likestilling i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets underliggende etater.

Likestilling i staten

Likestilling mellom kvinner og menn i det statlige tariffområdet

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet er overordnet arbeidsgiver og tariffpart i det statlige tariffområdet. Departementet har som overordnet statlig arbeidsgiver et særlig ansvar for å legge til rette for at den statlige personalpolitikken fører til likestilling mellom kjønnene. Det at arbeidslivet legges til rette for at alle får mulighet til å utfolde seg, er en viktig forutsetning for likestilling mellom kvinner og menn.

Likestillingstiltakene innen det statlige området har de siste årene særlig vært rettet mot å fremme likelønn mellom kvinner og menn, og mot målet om 40 % representasjon av begge kjønn i ledende stillinger i staten.

Likelønn i staten

Tall fra Statens Sentrale Tjenestemannsregister (SST) for perioden 1.10.2005 til 1.10.2009 viser at kvinner tilsatt i det statlige tariffområde har hatt en høyere vekst enn menn i gjennomsnittlig månedsfortjeneste. I samme periode har kvinnene økt sin del av utførte årsverk fra 44,9 % til 47 %

Det statlige tariffområdet er den sektoren som har det minste skille i lønn mellom kvinner og menn. Noen deler av andre sektorer har mindre lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, men her er kvinneandelen samlet sett av tilsatte høyere. Rapport fra Statistikk- og beregningsutvalget i staten 2010 viser at gjennomsnittlig årslønn for kvinner er 91,7 % av det menn har. Fortjenestetallene er beregnet for heltidstilsatte.

Økonomien i hovedtariffoppgjøret for 2010–2012 har generelt en klar kvinne- og likelønnsprofil. Dette innebærer blant annet at kvinner skal få en større del av avsetningen til lokale forhandlinger enn det fordelingen av antall årsverk mellom kvinner og menn tilsier. Det skal legges spesiell vekt på å vurdere forholdet mellom kvinners og menns innplassering i stillingskoder ut fra kvalifikasjoner, oppgaver og ansvar. Målene i den omforente lønnspolitikken skal prioriteres. I forbindelse med sentrale justeringer mellom Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og hovedsammenslutningene avsettes 300 millioner kroner hvorav kvinner skal ha mer enn 66 % til særskilte likelønnstiltak som i hovedsak tilgodeser stillingskoder med mer enn 60 % kvinner og hvor flertallet har 3 årig utdanning eller mer.

Kvinner til lederstillinger

I det statlige tariffområdet har kvinnedelen samlet sett vært økende fra 2001 til 2009, fra 29 % i 2001 til 40 % ved utgangen av 2009. Kjønnsfordelingen i staten sett under ett er tilfredsstillende og utviklingen er positiv på bakgrunn av et likestillingsperspektiv. Det har derfor ikke vært nødvendig å gjøre noe for å øke andelen av kvinner i statlig forvaltning generelt. Noen statlige etater kan likevel ha utfordringer i forhold til å oppnå en god fordeling mellom kjønnene, og tiltak må derfor skje på den enkelte arbeidsplass. Tilpasningsavtalen som gjelder i den enkelte virksomhet skal inneholde regler om dette.

Ulike regjeringer har vurdert det som lite tilfredsstillende at kvinnedelen i lederstillinger i statsforvaltningen har vært lav. Det har siden 2001 vært en økning av kvinner i lederstillinger i staten, og det arbeides videre for å øke prosentandelen. Ved utgangen av 2009 var 40 % av de om lag 10 000 lederne i staten kvinner. I topplederstillinger er kjønnsfordelingen dårligere. Av de om lag 300 topplederne med lederlønnskontrakt i staten, var 30 % kvinner ved utgangen av 2009. Innsatsen de siste årene har derfor særlig vært rettet mot å øke kvinneandelen i disse stillingene.

Likestilling internt i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Tilstand

Det var i 2009 179 ansatte i Fornyings- og administrasjonsdepartementet, 82 kvinner og 97 menn.

Kjønnsfordeling lønns- og stillingsnivåer

Det blir rapportert på stillingskodene 1448 seniorrådgiver og 1218 avdelingsdirektør. Seniorrådgiver er den mest brukte stillingskoden i departementet. Avdelingsdirektør er den mest brukte stillingskoden på ledernivå. Disse stillingskodene gir et godt bilde på eventuelle kjønns- og lønnsforskjeller.

Seniorrådgiver

I 2009 hadde departementet 77 seniorrådgivere, 33 kvinner og 44 menn. Lønnsspennet gikk fra ltr. 58 til ltr. 85. 29 kvinner og 30 menn avlønnes i spennet mellom ltr. 58-70. Det er ikke store avvik i avlønningen mellom kvinner og menn i dette intervallet. Fire kvinner og 12 menn er avlønnet i spennet mellom ltr. 71-85.

Avdelingsdirektør

I 2009 hadde departementet 21 avdelingsdirektører, 7 kvinner og 14 menn. Lønnsspennet gikk fra ltr. 72 til ltr. 87. Fem av kvinnene ble avlønnet i spennet mellom ltr. 78-81 og én kvinne i ltr. 87. Ti av mennene ble avlønnet i spennet mellom ltr. 79-86, og de fleste av disse ble avlønnet innenfor samme spenn som kvinnene (ltr. 79-81). De øvrige menn ble avlønnet i spennet mellom ltr. 82-86.

Departementets toppledergruppe

I 2009 hadde departementet 5 ekspedisjonssjefer, 1 kvinne og 4 menn. Departementsråden er kvinne. Kvinnen i toppledergruppen tjente mer enn sine mannlige kolleger.

Heltids- og deltidsansatte

Av 97 menn var 91 tilsatt på heltid og seks på deltid. Av 82 kvinner var 67 tilsatt på heltid og 15 på deltid.

Deltidsarbeidet hos menn er begrunnet i tre personer med delvis uførepensjon, én med delvis foreldrepermisjon, én med delvis omsorgspermisjon og én med delvis AFP. Blant kvinnene er det seks personer med delvis omsorgspermisjon, syv med delvis uførepensjon, én med delvis AFP og én som kun er ansatt i 50 % stilling.

Bruk av overtid og ubekvem arbeidstid

Det ble jobbet 5374 overtidstimer i 2009. Kvinner jobbet 1 859 timer overtid og menn jobbet 3 515 timer overtid. Det vil si at kvinner jobbet i overkant av 1/3 av all overtid i departementet i fjor.

Velferdspermisjoner, omsorgspermisjoner og sykefravær

36 kvinner og 34 menn fikk innvilget velferdspermisjon i 2009. Det er ingen større kjønnsmessige forskjeller i uttak. 32 kvinner og 30 menn benyttet seg av omsorgspermisjon for syke barn i 2009. Målt i antall fraværsdager sto kvinner for 62 % av fraværet. Sykefraværet i Fornyings- og administrasjonsdepartementet var i 2009 på 5,9 %. Fraværet for kvinner var 5,5 % og for menn 6,2 %.

Bruk av tid og ressurser til kompetansehevende tiltak

I 2009 var det 42 kvinner og 30 menn som tok kurs/videreutdanning betalt av arbeidsgiver. Totalt antall kursdager var hhv. 193 for kvinner og 141 for menn.

Planlagte og gjennomførte tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering

Embetsgruppe for likestilling

Departementet deltar i en felles embetsgruppe for likestilling for departementene. Gruppen diskuterer likestilling på tvers av departementene, utveksler erfaringer og kommer med idéer til hvordan likestilling kan integreres i departementenes ulike arbeidsområder.

Møter med underliggende etater

I løpet av våren 2011 vil departementet avholde et møte med alle underliggende virksomheter. Tema vil være HR-/ personalfaglige spørsmål, og likestilling og diskriminering er en naturlig del av dette.

Evaluering av lønns- og personalpolitikk

Departementets lokale lønns- og personalpolitikk skal evalueres i samråd med fagforeningene.

Fokus på uønskede kjønnsforskjeller

Departementet har fokus på uønskede kjønnsforskjeller i lokale lønnsforhandlinger. Videre benytter departementet Hovedtariffavtalens pkt. 2.3.4 for å utjevne lønnsforskjeller mellom kjønnene. Departementet oppfordrer alltid kvinner til å søke lederstillinger da det er på dette nivået det er en uønsket skjevhet i forhold til kjønn. Ved tilsetting i avdelingsdirektørstillinger er det også aktuelt å benytte kjønnskvotering til fordel for kvinner ved ellers like kvalifikasjoner.

Kvinners bruk av omsorgspermisjon

Kvinner benytter muligheten for redusert stilling i større grad enn menn. Dette kan føre til at kvinner får reduserte muligheter for karriere- og lønnsutvikling. Departementet vil innarbeide en rutine hvor ansatte får spørsmål ved mottak av søknader om redusert stilling. Målet er å avdekke om departementet ved for eksempel mer fleksibel arbeidstid eller hjemmekontorløsning kan legge til rette for at ansatte kan opprettholde fulltidsstilling.

Likestillingsperspektiv i policydokumenter

I tilpasningsavtalen til hovedavtalen har Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet avtalt med fagforeningene at likestillingsperspektivet skal innarbeides i departementets planleggings- og policydokumenter. Informasjon om avtalens bestemmelser om likestilling vil bli innarbeidet i introduksjonsprogrammet for nytilsatte i løpet av høsten 2010.

Likestillingstillitsvalgt

Departementet har en egen likestillingstillitsvalgt som sitter i Innstillingsrådet og har en formell oppgave i forhold til å ivareta likestillingsperspektivet i tilsettingssaker.

IA-plasser

Når det gjelder tiltak for å rekruttere og fremme likestilling knyttet til nedsatt funksjonsevne og etnisitet, har departementet i 2010 tilsatt to personer på IA-plass. Den ene har nedsatt funksjonsevne og den andre har ikke etnisk norsk bakgrunn. Hensikten med IA-plassene er å gi kandidatene arbeidstrening og kvalifisering til ordinær ansettelse enten i departementet eller andre steder. Kandidaten med ikke etnisk norsk bakgrunn, har etter en periode med ytelser fra NAV gått inn i et ordinært vikariat.

Tilsetting av funksjonshemmet arbeidssøker

Departementet har tilsatt en person med funksjonshemming i fast stilling etter ordinær tilsettingsprosess. Det innkalles alltid minst én søker med nedsatt funksjonsevne dersom det finnes kvalifiserte søkere med nedsatt funksjonsevne.

Kunngjøring av ledig stillinger

Departementet har avtale med nettstedet INKLUDI.no om at alle ledige stillinger i departementet skal kunngjøres der. I alle departementets kunngjøringstekster er det omtalt at personer med annen etnisk bakgrunn enn norsk oppfordres til å søke stillinger i departementet. Departementet innkaller alltid minst én søker dersom det finnes kvalifiserte søkere med annen etnisk bakgrunn enn norsk.

Handlingsprogram mot mobbing

I forhold til beskyttelse mot trakassering vedtok departementet høsten 2009 et handlingsprogram for håndtering av mobbing og trakassering i departementet. Programmet skal evalueres i løpet av høsten 2010.

Likestilling i politikkområdene under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Fylkesmannsembetene

Tilstand

Fylkesmannsembetene hadde totalt 2 390 ansatte i 2009, 1402 kvinner og 988 menn. Alle embetene avgir hvert år en årsrapport hvor bl.a. likestilling er berørt. Årsrapportene legges ut på en egen nettside.

Kjønnsfordeling lønns- og stillingsnivåer

Embetene har flere kvinner enn menn på lavere stillingsnivåer, som for eksempel driftsstillinger og kontorstillinger, mens det er flere menn som har høyere saksbehandlerstillinger og lederstillinger. På avdelingsdirektørnivå er 44 % kvinner og 56 % menn og 7 av totalt 18 fylkesmenn er kvinner.

I flere embeter har menn høyere gjennomsnittslønn enn kvinner. Dette må ses i sammenheng med at det er store lønnsforskjeller mellom de stillingsgruppene hvor kvinner er overrepresentert. Innenfor flere stillingskategorier er gjennomsnittslønnen for kvinner noe lavere enn for menn. Differansen på lønnsnivå mellom kvinner og menn er redusert de siste årene.

Heltids- og deltidsansatte

Det er flest kvinner som er deltidsansatte. Av 382 deltidsarbeidende er 266 kvinner og 116 menn.

Bruk av overtid og ubekvem arbeidstid

Bruk av overtid og ubekvem arbeidstid er begrenset i embetene, og behovet for overtid er oppgaverelatert og kjønnsnøytralt.

Velferdspermisjoner, omsorgspermisjoner og sykefravær

Det er store ulikheter mellom embetene når det gjelder uttak av velferdspermisjon. Det er likevel flest kvinner som har fått innvilget velferdspermisjon. Dette gjelder også for uttak av omsorgspermisjon. Menn benytter seg i økende grad av muligheten til omsorgspermisjon, også utover de 10 ukene med foreldrepermisjon som er lovregulert.

Sykefraværet varierer fra embete til embete, men i gjennomsnitt ligger det på om lag 4,4 % og sykefraværet er størst blant kvinner. Alle embetene har inngått IA-avtale, og sykefraværet følges opp jevnlig bl.a. ved bruk av bearbeidet statistikk, samt oppfølging og dialog i organisasjonen. Oppfølging av sykefraværet er høyt prioritert og det er nært samarbeid med NAV og Bedriftsheletjenesten.

Bruk av tid og ressurser til kompetansehevende tiltak

I flere embeter settes det hvert år av midler på budsjettet for å stimulere til etterutdanning og kompetanseheving av den enkelte ansatte. Ansatte blir oppfordret til å søke om midler, både til omfattende etterutdanningstiltak og til enklere kurs/konferanser o.l.

Enkelte embeter har en overordnet kompetansestrategi, og flere har også en personalpolitikk som legger opp til at de ansatte får tilbud om relevant kompetanseheving i forhold til arbeidsoppgavene. Medarbeidersamtalene danner grunnlaget for hva slags tiltak som skal igangsettes for den enkelte.

Planlagte og gjennomførte tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering

En viktig målsetting for embetene er at de i størst mulig grad skal gjenspeile mangfoldet i samfunnet, og at kjønn ikke skal være bestemmende for lønnsplassering eller lønnsutvikling. Fylkesmannen skal arbeide aktivt for at det blir gitt like muligheter til tilsetting, kompetanseutvikling, avansement og andre arbeidsvilkår uavhengig av kjønn, alder, funksjonsevne eller sosial, etnisk og kulturell bakgrunn.

Likestillingsperspektivet er implementert i de ulike personalpolitiske områdene som rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, og kompetanseutvikling. Dette ivaretas gjennom virksomhetsplanleggingen, medarbeidersamtaler, ledelsens rapporteringsrutiner og i rutinedokumenter.

Planlagte og gjennomførte tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering (tiltak fra embete til embete varierer):

• Kunngjøring av ledige stillinger på nettsiden jobbressurs.no som er en jobbportal for personer med nedsatt funksjonsevne.

• Fokus på dette i rekrutteringsprosessen, bl.a. med standard utlysningstekst som gir et tydelig signal om at det ønskes et mangfold blant de ansatte.

• Utarbeidet handlingsplan for universell utforming / prosjekt knyttet opp mot universell utforming.

• Deltakelse på kurs og konferanser som arrangeres av Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

• Det tilbys hospiteringsplasser for personer med annen etnisk bakgrunn og for de som trenger arbeidserfaring etter omskolering.

• Varslingsrutiner.

• Lokal lønnspolitikk (både i forhold til lønns- og arbeidsvilkår).

• Tilretteleggingstiltak mot trakassering/diskriminering.

• Tiltak for å sikre likestilling i forbindelse med arbeidet.

• Inngått samarbeid med NAV om tilrettelegging og arbeidstrening/utprøving.

• Etablert likestillingsgruppe, som skal utarbeide handlingsplan med utgangspunkt i embetsoppdraget på likestillingsområdet.

• fokus på etiske retningslinjer.

• Nedfelt målsettinger i ulike strategidokument.

• HMS-rapportering.

• Aktiv vernetjeneste.

• Fokus på IA-avtalen.

• Seniorpolitiske regningslinjer.

• Individuell tilrettelegging for funksjonshemmede.

Embetene som offentlig myndighet

Utfordringer mht. likestilling og diskriminering pga kjønn, etnisitet og nedsatt funksjonsevne i virksomheten

Økonomi

Det kan være en utfordring å tilsette personer med sterkt nedsatt funksjonsevne grunnet bygningsmessige og tekniske begrensninger som det vil medføre store kostnader å endre.

Etnisitet

I flere av embetene er det få kvalifiserte søkere med innvandrerbakgrunn. Disse forholdene gjør at embetene har vansker med å oppfylle målsettingen om å tilsette flere med innvandrerbakgrunn. I tillegg er det svært høye krav til språkkompetanse hos tilsatte i forvaltningen; både skriftlig og muntlig.

Den norske kirke

Tilstand

Kirkerådet vedtok i 2008 en ny strategiplan for likestilling i Den norske kirke 2009–2014. Planen skal, sammen med en likestillingstest som følger som vedlegg til planen, bidra til å hjelpe menighetene, bispedømmerådene og de sentralkirkelige råd til å ha et bevisst forhold til kjønn og likestilling. Plandokumentene skal også bidra til gjentatt refleksjon om temaet, i tråd med bestemmelsen om aktivitetsplikten i likestillingsloven (§ 1a). Kirkerådet har satt som overordnet mål at kjønns- og likestillingsperspektivet skal innarbeides på alle nivåer og felter i kirken. Det arbeides for å fremme en jevn kjønnsfordeling i kirkens rådsstruktur, i presteskapet og i kirkelige stillinger for øvrig.

Av 113 faste medlemmer i bispedømmerådene for perioden 2010–2011 er 53 kvinner og 60 menn. Dette inkluderer de elleve biskopene, hvorav fire kvinner og syv menn. Fire av de elleve bispedømmerådene har kvinnelig leder. Av Kirkerådets 15 valgte medlemmer, er seks kvinner og ni menn. Leder av Kirkerådet er en mann.

Lønns- og stillingsnivåer

For presteskapet ble det i 2009 rapportert inn følgende tall:

Kvinneandelen i presteskapet har vært i jevn vekst fra 1998 og fram til i dag. Per 30.11.2009 var 25,7 % av prestene i Den norske kirke kvinner, mens tilsvarende andel i 1998 lå på 11,9 % Det er regionale forskjeller. Bispedømmer som Stavanger, Bjørgvin og Møre har tradisjonelt hatt lav kvinneandel (under 15 %), mens bispedømmer som Nidaros, Oslo og Hamar har hatt høy andel (over 30 %). I Oslo bispedømme er kvinneandelen nå nær 40 %.

Kvinneandelen i lederstillinger (prost og biskop) lå i 2009 på 22,8 %, som er nær andelen kvinner i presteskapet som helhet. Andelen kvinner i lederstillinger ligger under 10 % i Bjørgvin, Stavanger og Nord-Hålogaland.

Andelen kvinner av uteksaminerte teologistudenter var 56 % i 2009. Av ordinerte prester har kvinneandelen vært jevnt stigende og lå i 2009 på 64 %.

For de øvrige kirkelige virksomheter ble det i 2009 rapportert inn følgende tall:

Planlagte og gjennomførte tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering

Det er et mål for bevilgningene til presteskapet at det skal motiveres og legges til rette for at flere kvinner søker tjeneste som menighetsprester og til lederstillinger i kirken. Bispedømmene rapporterer om at dette prioriteres, noe som understøttes av den jevnt økende andelen kvinnelige menighetsprester, proster og biskoper. Av tiltak som har vært brukt for å øke kvinneandelen, kan nevnes motivering og oppfordring gjennom besøk på teologiske læresteder, personlig kontakt og stillingsannonser, etablering av kvinnenettverk, livsfasetilpasning, holdningsarbeid og kollektiv utlysning av flere stillinger, slik at flere kvinner kan søke sammen i områder som har vært mannsdominert. Det har også vært føringer på at kvinner skal prioriteres i forhold til etter- og videreutdanning. I gjennomsnitt hadde kvinner syv dager lønnet studiepermisjon og menn hadde 6,4 dager.

Sykefravær

Sykefravær blant prester var 4,5 % 2009. Det gjennomsnittlige sykefraværet var 6,7 % for kvinner og 3,7 % for menn. Bispedømmene har fokus på å få ned sykefraværet blant kvinner, bl.a. gjennom arbeidsmiljøtiltak og oppfølging av IA-avtalen. Alle bispedømmene er IA-bedrifter.

Permisjon

Andelen prester som i 2009 hadde fødsels-/omsorgspermisjon var 13,2 % for kvinner og 6,2 % for menn. Målt i dagsverk tilsvarer dette en fødsels-/omsorgspermisjonsprosent på 5,8 for kvinner og 0,7 for menn.

Trosopplæringsreformen

Målet med trosopplæringsreformen er å utvikle et systematisk og bredt anlagt opplæringstilbud for alle døpte barn i Den norske kirke. Trosopplæringen skal være tilrettelagt slik at alle, uavhengig av funksjonsevne, kjønn og livssituasjon, skal få mulighet til likeverdig deltakelse i trosopplæringen. For å kunne ivareta dette, skal menighetene utarbeide strategier med vekt på universell utforming og individuell tilrettelegging, og det skal jevnlig rapporteres på deltakelse, bl.a. i et likestillingsperspektiv. Likestillingsmålet ved reformen er at midlene skal komme alle til gode, uten skjevfordeling mellom kjønnene.

Rapporteringen 2009 om kjønnsfordelingen blant deltakerne i opplæringstilbudene, viser en forholdsvis jevn kjønnsfordeling, likevel med en viss overrepresentasjon av jenter, særlig i aldersgruppen 6-14 år Blant de tilsatte er kvinneandelen 54 % Blant de frivillige medarbeiderne er kvinneandelen 63 %.

Datatilsynet

Tilstand

Det var i 2009 41 ansatte, 15 menn og 26 kvinner.

Kjønnsfordeling lønns- og stillingsnivåer

I stillingskategorien rådgiver er det i gjennomsnitt lik lønn for menn og kvinner. Det er ingen menn som har stillingskategorien seniorrådgiver. Av Datatilsynets 5 ledere (inklusive direktøren) er det 1 kvinne og 4 menn.

Heltids- og deltidstilsatte

I 2009 fikk fire kvinner innvilget redusert stilling. Arbeidstakere med spesielle ønsker/behov knyttet til utforming av arbeidsplass imøtekommes og arbeidstid blir i stor grad tilrettelagt ved spesielle behov som omsorgsoppgaver.

Bruk av overtid og ubekvem arbeidstid

Det er ikke utstrakt bruk av overtid i Datatilsynet.

Velferdspermisjoner, omsorgspermisjoner og sykefravær

Velferdspermisjoner gis iht. retningslinjene i Statens personalhåndbok og interne retningslinjer for ønsket praksis. Fire kvinner og to menn hadde permisjon hele eller deler av året. To medarbeidere har redusert arbeidstid som følge av avtalefestet pensjon fra 62 år, en mann og en kvinne. Datatilsynet har generelt lavt sykefravær. Fravær knyttes i stor grad til barns sykdom og svangerskapsrelatert sykdom.

Bruk av tid og ressurser til kompetansehevende tiltak

Det foreligger per i dag ingen statistikk for bruk av tid og ressurser til kompetansehevende tiltak. Det settes imidlertid av midler til kurs/kompetansehevende tiltak i budsjettet. Datatilsynet har gitt permisjon til medarbeidere som ønsker tilleggsutdanning der det har vært vurdert som relevant kompetanse for tilsynet. Alle søknader om kompetansehevende tiltak behandles individuelt.

Planlagte og gjennomførte tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering

Datatilsynet har som målsetting å arbeide aktivt for å gi kvinner og menn like arbeidsforhold og like muligheter til karriereutvikling og faglig utvikling. Som arbeidsgiver søker tilsynet å hindre diskriminering på grunn av kjønn, etnisitet og nedsatt funksjonsevne.

I forhold til rekruttering har Datatilsynet som målsetting å stimulere til et kulturelt og kompetansemessig mangfold i staben. Datatilsynet rekrutterer til enhver tid medarbeidere som synes best egnet til det arbeid som skal utføres, uavhengig av kjønn, etnisk/kulturell bakgrunn og funksjonsevne. Videre praktiseres en personalpolitikk som skal virke motiverende og som skal hindre utstøting av blant annet seniorer og personer med nedsatt funksjonsevne.

Konkurransetilsynet

Tilstand

Det var i 2009 95 ansatte, 47 menn og 48 kvinner.

Kjønnsfordeling lønns- og stillingsnivåer

Virksomheten har flere kvinner enn menn på lavere stillingsnivåer som konsulent, førstekonsulent og rådgiver. Lønnsnivået er tilnærmet likt for kvinner og menn på disse stillingsnivåene, men kvinner har noe høyere lønn. Når det gjelder høyere stillinger som seniorrådgivere og lederstillinger er situasjonen motsatt. Her er det overvekt av menn og lønnsnivået er noe høyere for menn enn for kvinner.

Heltids- og deltidsansatte

Virksomheten hadde i 2009 fire deltidsansatte, to kvinner og to menn.

Bruk av overtid og ubekvem arbeidstid

Det var like mange menn som kvinner som arbeidet overtid i 2009. Menn arbeider imidlertid flere overtidstimer enn kvinner (69,8 % versus 30,2 %). Det er en overvekt av mannlige seniorrådgivere i virksomheten og hovedtyngden av overtidsarbeid knytter seg til denne gruppen ansatte.

Velferdspermisjoner, omsorgspermisjoner og sykefravær

I underkant av halvparten av de ansatte tok ut velferdspermisjon med lønn i et eller flere tilfeller. Kvinner tok ut 66 % av antall dagsverk benyttet til velferdspermisjon i virksomheten. Det var kun kvinner som tok ut omsorgspermisjon uten lønn. Dette gjaldt syv ansatte, hvorav tre hadde nedsatt arbeidstid og fire hadde omsorgspermisjon uten lønn på heltid. Konkurransetilsynet oppnådde i 2009 målsettingen om et sykefravær på under 5 %, og hadde et totalt sykefravær på 4,6 %. Sykefraværet økte i 2009 i forhold til i 2008 da det var på totalt 2,6 %. Sykefraværet er høyere for kvinner enn for menn. I 2009 var sykefraværet for menn på 2,6 % og for kvinner 6,7 %.

Bruk av tid og ressurser til kompetansehevende tiltak

Det ble i 2009 bruk 1 888 000 kroner. Kostnadene er fordelt med 1 123 000 kroner på menn og om lag 765 000 kroner på kvinner. Menn utgjør 54 % av alle ansatte i Konkurransetilsynet, og benyttet om lag 60 % av ressursene avsatt til kompetansehevende tiltak. Det er gjennomført kompetansehevende tiltak i forbindelse med at IT-løsninger som tidligere var ivaretatt eksternt, nå ivaretas internt. Dette har krevd mye ressurser i en seksjon hvor alle er menn. 13 ansatte fikk innvilget studiepermisjon med lønn i 2009, seks kvinner og syv menn.

Planlagte og gjennomførte tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering

Tilsynet har stort fokus på tiltak som kan øke andelen kvinner i toppledelse og på seniorrådgivernivå. Lønnsnivået er såpass jevnt fordelt blant kvinner og menn at det ikke er iverksatt spesielle tiltak for å endre dette.

Sykefravær

Sykefraværet følges opp i alle AMU-møter, der eventuelle tiltak vurderes. Da sykefraværet for kvinner ikke er unormalt høyt og man har god oversikt over årsaken til forskjellen i sykefravær for menn og kvinner, er det ikke iverksatt spesielle tiltak for å få ned sykefraværet for denne gruppen.

Tiltak for økt kvinneandel i ledende stillinger

Det planlegges og er iverksatt tiltak for å øke andelen kvinner i ledende stillinger i Konkurransetilsynet. Etter at Konkurransetilsynet flyttet til Bergen har det vært vanskeligere å rekruttere kvinner til høyere stillinger som seniorrådgivere og ulike typer lederstillinger. Det legges vekt på at kvinner i lederstillinger deltar i tilsynets lederopplæring. Våren 2010 ble det utarbeidet en handlingsplan for å øke andelen kvinner i ledende stillinger i Konkurransetilsynet. Planen gjelder til 2012. Tiltak i handlingsplanen er knyttet til både ekstern og intern rekruttering. Det er blant annet gjennomført kurs i prosjektledelse hvor man har lagt vekt på å få med flest mulig kvalifiserte kvinner.

Departementenes servicesenter

Tilstand

Det var i 2009 512 ansatte, 227 kvinner og 285 menn.

Kjønnsfordeling lønns- og stillingsnivåer

I gjennomsnitt hadde menn tre lønnstrinn mer enn kvinner i 2009. Sammenlignet med 2008 er antall førstekonsulenter redusert fra 70 til 56 (to kvinner og 12 menn). I samme periode økte antall rådgivere med 15 personer (ti menn og fem kvinner) og innenfor stillingskategorien seniorrådgiver var det en økning på 10 personer (en kvinne og ni menn).

Heltids- og deltidsansatte

I 2009 hadde Departementenes servicesenter 184 heltidsansatte kvinner, 264 heltidsansatte menn, 43 deltidsansatte kvinner og 21 deltidsansatte menn. Departementenes servicesenter er fleksibel så langt det lar seg gjøre i forhold til tjenesten mht. å legge til rette for redusert stilling og tilrettelagt arbeidstid.

Bruk av overtid og ubekvem arbeidstid

Bruk av overtid og ubekvem arbeidstid var i 2009 totalt 17 740 timer for menn og 4374 timer for kvinner. Dette er en total nedgang sammenlignet med 2008 hvor tilsvarende tall var hhv. 22 997 og 5 316 timer. Den store ulikheten i bruk av overtid mellom kvinner og menn kan i stor grad forklares ved at det i hovedsak er sikkerhetsvaktene og de IKT-ansatte som arbeider mye overtid, og innenfor begge disse gruppene er det stor overvekt av menn.

Velferdspermisjoner, omsorgspermisjoner og sykefravær

Velferdspermisjoner og omsorgspermisjoner er ikke registrert i forhold til kjønn. Sykefraværet i 2009 var 10,7 % for kvinner og 6,1 % for menn. I 2008 var tallene hhv. 8,6 % for kvinner og 7,2 % for menn. Sykefraværet innen renholdstjenesten er spesielt høyt hvor hovedvekten av de ansatte er kvinner.

Bruk av tid og ressurser til kompetansehevende tiltak

Bruk av tid og ressurser til kompetansehevende tiltak fordelt på kjønn blir ikke registrert i Departementenes servicesenter.

Planlagte og gjennomførte tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering

Departementenes servicesenter arbeider kontinuerlig for å fremme likestilling og hindre diskriminering, både ved tilsettinger og i arbeidsforholdet.

Lønnsutvikling

Departementenes servicesenter er opptatt av den uheldige forskjellen i lønnsutvikling mellom kvinner og menn. Departementenes servicesenter har gjort mer grundige analyser om hvordan denne utviklingen kan endres. Departementenes servicesenter vil i tiden framover ha et særlig fokus på lønns- og stillingsinnplassering i forhold til kjønn – både ved lokale 2.3.3- og 2.3.4-forhandlinger og i forbindelse med nyansettelser.

Sykefravær

Departementenes servicesenter vil intensivere arbeidet med å redusere sykefraværet med særlig fokus på renholdsbetjenter. Dette vil skje i samarbeid med berørte ledere, bedriftshelsetjenesten og NAV.

Kvotering

Departementenes servicesenter var i perioden 1.1.2008 til 31.12.2009 en av 12 forsøksvirksomheter som deltok i prosjektet «Moderat kvotering av personer med innvandrerbakgrunn». Departementenes servicesenter har også etter prosjektperioden var ferdig valgt å fortsette med moderat kvotering av personer med innvandrerbakgrunn på ubestemt tid.

Norskkurs

Våren 2010 ble alle ansatte som ikke har norsk som morsmål tilbudt et kurs i norsk. Tilbakemeldingene fra deltakerne var svært gode.

Mangfoldskalender

Departementenes servicesenter utarbeidet i 2009 en mangfoldskalender for 2010 som ble delt ut til de ansatte. Kalenderen markerer det unike mangfoldet i Departementenes servicesenter.

Departementenes servicesenter som offentlig myndighet

Som et ledd i regjeringens målsetning om økt bruk av samiske språk, er det etablert en oversettelsestjeneste i Departementenes servicesenter som bistår departementene i å oversette nyheter og pressemeldinger på regjeringen.no til nord-, sør- eller lulesamisk. Det har vært en økning i antallet nyhetssaker på regjeringen.no på samisk i 2010 i forhold til 2009.

Direktoratet for forvaltning og IKT

Tilstand

Det var i 2009 163 ansatte, 74 kvinner og 89 menn.

Kjønnsfordeling lønns- og stillingsnivåer

Nedenfor følger en oversikt over kjønnsfordelingen på utvalgte stillingskategorier:

Avdelingsdirektør

Åtte avdelingsdirektører, fire kvinner og fire menn.

Seniorrådgiver

75 seniorrådgivere, 38 kvinner og 37 menn.

Rådgiver

43 rådgivere, 23 kvinner og 20 menn.

Førstekonsulent

Ti førstekonsulenter, fem kvinner og fem menn.

Gjennomsnittlige lønn mellom menn og kvinner innenfor samme stillingskategorier var noe høyere for menn enn kvinner innenfor alle kategorier. Forskjellene er imidlertid marginale, og har sammenheng med utdannings- og erfaringsbakgrunn.

Heltids- og deltidsansatte

To av 72 menn var deltidsansatt og syv av 89 kvinner var deltidsansatt.

Bruk av overtid og ubekvem arbeidstid

44 ansatte arbeidet overtid i 2009, hvorav 22 kvinner og 22 menn.

Velferdspermisjoner, omsorgspermisjoner og sykefravær

78 ansatte tok ut velferdspermisjon i 2009, hvorav 48 kvinner og 30 menn. 59 ansatte tok ut omsorgspermisjon i 2009, hvorav 32 kvinner og 27 menn. Sykefraværet er gjennomgående noe høyere for kvinner enn menn. Sykefraværet blant kvinner på heltid var 5,6 % og 1,67 % for deltidsansatte. For menn på heltid var sykefraværet 2,6 %, og 0 % for deltidsansatte.

Bruk av tid og ressurser til kompetansehevende tiltak

Det foreligger per i dag ingen statistikk for bruk av tid og ressurser til kompetansehevende tiltak.

Planlagte og gjennomførte tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering

I direktoratets personalpolitikk legges det vekt på mangfold, bl.a. ved å ha et inkluderende arbeidsmiljø, stimulerende og utfordrende arbeidsoppgaver og konkurransedyktige betingelser. I personalpolitikken vektlegges også å rekruttere og beholde personer med innvandrerbakgrunn. For direktoratet er målbevisst satsing på kompetanseutvikling et viktig virkemiddel for å tiltrekke og beholde dyktige medarbeidere. Direktoratet legger til rette for målrettet kompetanseutvikling som skal henge tett sammen med fremtidige krav, oppgaver og utfordringer. Som en del av medarbeidersamtalene skal leder og medarbeider utarbeide årlige planer for relevante kompetanseutviklingstiltak.

Rekruttering

Ved utgangen av 2009 hadde direktoratet en kvinneandel på 55,4 % Direktoratet har ingen bestemt målsetting om å rekruttere flere kvinner. Direktoratet har som mål å øke andelen ansatte med innvandrerbakgrunn og å øke andelen arbeidstakere med funksjonshemming. Personer med funksjonshemming og personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke på stillinger i direktoratet. Dette gjenspeiles blant annet i alle stillingsutlysinger. Lokaler og atkomst skal ha universell utforming, særlig med tanke på lett tilgjengelighet for personer med bevegelseshemming.

Det er et mål at andelen ansatte med innvandrerbakgrunn økes til 10 % i løpet av 2010. I 2008 hadde direktoratet 5,7 % ansatte med innvandrerbakgrunn. Andelen sank til 4,9 % ved utgangen av 2009. Den prosentvise nedgangen skyldes i stor grad den store økningen totalt i bemanningen. Det ble ansatt tre personer med innvandrerbakgrunn i løpet av 2009, mens én person med innvandrerbakgrunn sluttet.

Forfremmelse

Det skal tas likestillingshensyn ved fordeling av ansvar, oppgaver og kompetansetiltak.

Utvikling

Direktoratet arbeider for tilrettelegging av målrettet kompetanseutvikling for alle ansatte på alle nivåer for å bidra til at medarbeiderne mestrer relevante arbeidsoppgaver, utvikler seg for å kunne påta seg fremtidige utfordringer og for å øke bredden i kompetansen. Medarbeider og nærmeste leder utarbeider årlige planer for relevante kompetanseutviklingstiltak. Det er videre planlagt et arbeid med kompetansekartlegging og utvikling i 2011.

Lønns- og arbeidsforhold

I Direktoratet fastsettes lønn på grunnlag av det som defineres som kritisk kompetanse, kompleksitet i arbeidsoppgavene, utdanning, samarbeidsevner, resultater og et positivt bidrag til virksomheten som helhet. Direktoratet legger til rette for de forskjellige livsfasene gjennom fleksible arbeidstidsordninger, fordeling av ansvar og oppgaver, kompetanseutvikling, alternative karriereveier og mulighet for nedtrapping ved kombinasjon av arbeid og pensjon. Det arbeides kontinuerlig med ovennevnte tiltak.

Beskyttelse mot trakassering

Det er nulltoleranse for trakassering i Direktoratet for forvaltning og IKT. Temaet mobbing/trakassering blir også tatt opp i arbeidsmiljøundersøkelser. Arbeidsmiljøundersøkelser gjennomføres hvert annet år og det er løpende oppfølging av denne. Direktoratet er ikke kjent med at det foregår noen form for trakassering i virksomheten.

Direktoratet som offentlig myndighet

Direktoratet legger vekt på å ha et bevisst forhold til gjeldende standard for universell utforming (WCAG), og dette blir spesielt vektlagt i arbeidet med ID-porten. Direktoratet har iverksatt en rekke tiltak for å tilrettelegge for offentlige tjenester.

Elektroniske tjenester

Tjenesten Offentlig elektronisk postjournal (oep.no) følger WAI-kravene for tilgjengelighet, og er tilgjengelig på bokmål, nynorsk, samisk, og fra høsten 2010 på engelsk. Tjenesten planlegges tilrettelagt på fransk, spansk og tysk i løpet av 2011.

Norge.no svartjenesten er bemannet med norsk og engelsktalende personell. Norway.no er en engelsk versjon av veiviseren Norge.no, men er spesielt tilrettelagt for ikke-norskspråklige innbyggere og brukere bosatt utenfor Norge som vurderer å flytte til landet.

Gjennom tjenesten Taleportalen, som er en talestyrt telefontjeneste, kan brukeren få opplest ønsket innhold fra nettstedet Norge.no

Difi.no er universelt utformet og oppnådde fem stjerner på direktoratets årlige kvalitet på nettmåling høsten 2009, med en score på 81 % på tilgjengelighet. Den årlige kvalitet på nettmålingen bidrar til at offentlige nettsteder har fokus på tilgjengelighet og universell utforming. Direktoratet er medlem av nettverket «Forum for tilrettelagt informasjon» sammen med en rekke offentlige etater som også har fokus på ikke-norskspråklig informasjon og tjenester til spesielle brukergrupper.

Tiltak overfor ledere og medarbeidere i forvaltningen

På vegne av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet som arbeidsgiver og hovedsammenslutningene, forvalter direktoratet tariffavsatte midler til kompetanseutvikling i statlige virksomheter. I inneværende tariffperiode er 25 mill. kroner fordelt på om lag 70 mottakere, der oppfølging av målene i IA-avtalen står sentralt i flere av prosjektene. Innenfor kurs og opplæring har direktoratet en rekke tiltak som retter seg mot ansatte i staten:

• E-læringsprogram om kulturell intelligens som er tilgjengelig på IMDis nettside Mangfoldsportalen.

• Bok om kulturell intelligens som utgis høsten 2010.

• Kurs sammen med LDO om diskrimineringsjuss.

• Oppfølgingen av IA-avtalen i staten. Startkonferanse er holdt i juni 2010. Flere regionale konferanser om temaet følger utover høsten 2010.

• Traineeprogram for personer med nedsatt funksjonsevne igangsettes høsten 2010.

• Satsing på nye ledere i staten. Årskonferansen har tema

• «Å lede forskjellighet». Ny hjemmeside på Difi.no med fagstoff om emnet høsten 2010.

Statsbygg

Tilstand

Det var i 2009 841 ansatte, 560 menn og 271 kvinner.

Kjønnsfordeling lønns- og stillingsnivåer

Gjennomsnittslønnen er høyere for kvinner enn for menn, noe som hovedsaklig skyldes en driftssektor bestående av mannlige ansatte. Blant Statsbyggs største stillingsgrupper av kontoransatte har kvinner noe høyere lønn innen ingeniør- og arkitektstillinger, mens menn har noe høyere lønn i rådgiver- og seniorrådgiverstillinger. Forskjellene begge veier er små, men Statsbygg overvåker nøye utviklingen i de årlige lønnsfastsettelser.

Heltids- og deltidsansatte

I 2009 var det 757 heltidsansatte, 542 menn og 215 kvinner. 28 menn og 56 kvinner var deltidsansatt.

Bruk av overtid og ubekvem arbeidstid

Menn jobbet 19 326 timer overtid og kvinner jobbet 7 050 timer overtid.

Velferdspermisjoner, omsorgspermisjoner og sykefravær

126 menn og 83 kvinner benyttet seg av velferdspermisjon. Dette utgjorde 256,5 dager for menn og 194 dager for kvinner. Syv kvinner og én mann avviklet omsorgspermisjon etter HTA § 20 i 2009. Sykefraværet blant menn var på 4,8 % og blant kvinner på 6,0 %.

Bruk av tid og ressurser på kompetansehevende tiltak

Det ble brukt 2 535 749 kroner på kompetansehevende tiltak for menn og 3 649 004 kroner for kvinner i 2009. Dette utgjorde 933 dager for menn og 648 dager og for kvinner.

Planlagte og gjennomførte tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering

Moderat kvotering

Målsettingen for tiltaket er mangfold blant medarbeidere og ledere. Tiltaket inneholder rutiner ved rekruttering, lederopplæring og praksisplassopplegg i samarbeid med NAV Intro, og gjennomføres kontinuerlig. Resultatet de to siste år før tiltaket ble iverksatt (2006 og 2007) var åtte personer rekruttert fra områder utenfor EU/Nord-Amerika. I tiltakets toårsperiode (2008 og 2009) ble det rekruttert 21 personer fra denne målgruppen.

Likestilling i rekruttering

Målsettingen for tiltaket er mangfold blant medarbeidere og ledere. Statsbygg har nedfelt i sin personalpolitikk at det skal jobbes aktivt for økt kvinneandel i driftssektor og tilstrekkelig rekruttering av kvinner til lederstillinger. Dette gjennomføres kontinuerlig, og har ført til at kvinneandelen blant toppledere i 2009 var 50 %, mens kvinneandelen blant alle ledere var 34 %.

IA-avtalen – nedsatt funksjonsevne

Målsettingen for tiltaket er å tilsette medarbeidere med nedsatt funksjonsevne og inkludere flere i arbeidslivet. Statsbygg har en målsetting om at 5 % av nytilsatte skal være personer med nedsatt funksjonsevne, dvs. gjennomsnittlig om lag tre personer per år. Lokal tidsplan av den nye IA-avtalen er under utarbeidelse. I 2009 ble én person med tilretteleggingsbehov rekruttert.

Lav kvinneandel i driftssektoren

Statsbygg har lav kvinneandel i driftssektoren. Dette skyldes blant annet at det er få kvinnelige søkere til stillingene. Forholdet omtales i Statsbyggs personalpolitikk, som skisserer tiltak knyttet til rekruttering, praksisplasser og aktivt samarbeid med NAV for å øke kvinneandelen generelt og særlig i driftssektoren.

Norskkunnskaper blant minoritetsspråklige ansatte

Kurset «bedre norsk» tilbys alle minoritetsspråklige medarbeidere. I 2009 deltok 18 personer på dette kurset.

Statsbygg som offentlig myndighet

Universell utforming

Statsbygg ønsker å sikre bruk av fysiske eiendommer for alle, inkludert barnefamilier og personer med nedsatt funksjonsevne. Det er utarbeidet en egen handlingsplan hvor det er nedfelt at alle nybygg skal ha universell utforming og minimum 6 % av totale vedlikeholdskostnader er øremerket slike tiltak. Dette utgjorde 26 mill. kroner i 2009.

Internasjonalt Reindriftssenter og Gáldu

Tilstand

Internasjonalt reindriftssenter hadde seks ansatte i 2009, tre kvinner og tre menn. Gáldu hadde 3 ansatte i 2009, 2 kvinner og 1 mann.

Kjønnsfordeling lønns- og stillingsnivåer

Internasjonalt reindriftssenters ansatte var per 1.10.2009 plassert i følgende stillinger; én mannlig direktør, én mannlig seniorrådgiver, to kvinnelige førstekonsulenter og 1,5 stilling som konsulent, hhv. mann og kvinne. Førstekonsulentstillingene er avlønnet i spennet ltr. 45-46 og konsulentstillingene er avlønnet i spennet ltr. 44-46. Det er ingen markant skjevhet i lønnsnivået. I Gáldu var stillingsfordelingen én mannlig direktør, en kvinnelig seniorrådgiver og en kvinnelig seniorkonsulent i hhv. ltr. 73/63/53.

Heltids- og deltidstilsatte

Ved reindriftssenteret var det fire heltidsansatte, to menn og to kvinner. Det var to deltidsansatte, en mann og en kvinne. Alle ansatte i Gáldu var heltidsansatte.

Velferdspermisjoner, omsorgspermisjoner og sykefravær

Ingen ansatte ved verken Gáldu eller reindriftssenteret benyttet velferdspermisjon i 2009. Det ble tatt ut totalt én dag omsorgspermisjon pga. barns sykdom ved reindriftssenteret, 0 ved Gáldu. Sykefraværet ved Internasjonalt reindriftssenter i 2009 var på 0,06 %, mens det ved Gáldu var 1,53 %.

Bruk av tid og ressurser til kompetansehevende tiltak

Internasjonalt reindriftssenter hadde, utover tildeling av arbeidsoppgaver som gir utvikling og økt kompetanse, ikke tid og ressurser til andre kompetansehevende tiltak for ansatte i 2009. Dette er imidlertid nevnt i strategiplanen som prioritert administrativ tiltak fremover. Så fremt kjønnsfordeling av kompetansetiltak ikke oppfattes som et problem på senteret, vil kompetansebehov være av avgjørende betydning ved slik tildeling. I motsatt fall vil kjønnsfordeling bli vurdert. Ved Gáldu var det totale antall kursdager 11 for kvinner og tre for menn.

Planlagte og gjennomførte tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering

Likestillingsperspektiv i policydokumenter

Likestillingsproblematikk er foreløpig ikke blitt ansett som en utfordring ved reindriftssenteret. Likestillingsperspektivet er ivaretatt ved opptak av deltakerne i traineeprogrammet «Reindriftens ambassadører».

Fokus på Kjønns- og lønnsforskjeller

Reindriftssenteret vil også i fremtiden ha fokus på ev. kjønns- og lønnsforskjeller allerede ved rekrutteringstidspunktet. Vurdering av kompetanse ved lønnsfastsetting vil bli vektlagt like mye som den enkeltes lønnskrav. Imidlertid vil man ved rekrutteringstidspunktet ta hensyn til at rekruttering av riktig kompetanse kan være utfordrende utenfor de sentrale områdene. Videre vil man ha fokus på forskjellene i de lokale lønnsforhandlingene høsten 2010.

Arbeidsmiljø

Senteret jobber kontinuerlig med å oppnå et bra arbeidsmiljø, som igjen kan være med på å opprettholde lavt sykefravær. Dette gjøres bl.a. ved aktivt bruk av risikostyringsverktøy, ansattes involvering i ledelsesarbeid og fokus på måloppnåelse fremfor detaljstyring.

5.3 Sektorovergripende miljøpolitikk.

Departementets miljøinnsats strekker seg over en rekke fagområder med bruk av ulike virkemidler. Virkemidlene er tilpasset de ulike fagområdenes egenart for på den måten å sikre at miljøperspektivet innarbeides i virksomhetenes løpende arbeid på en hensiktsmessig måte. Miljøomtalen er derfor knyttet til den enkelte virksomhet.

Den norske kirke

For å sikre en bærekraftig utvikling, er det nødvendig å fremme engasjement og bevissthet om miljøspørsmål i befolkningen. Problemstillingene knyttet til miljø, rettferd og solidaritet har i senere tid blitt særlig aktualisert gjennom klimadebatten og rapportene fra FNs klimapanel.

Den norske kirke har hatt et engasjement for miljøspørsmål gjennom lang tid, men utfordres på ny gjennom de registrerte klimaendringene og det fokus problemkomplekset har fått. Miljøsaken ble intensivert på Kirkemøtet i november 2007, der det ble vedtatt å gjennomføre en tiårig bærekraftsreform i kirken. Det drives et kontinuerlig arbeid i kirken for å følge opp vedtaket. Som ledd i dette arbeidet, er nettsiden grønnkirke.no utarbeidet for å fungere som en ressursside for kirker, menigheter og enkeltpersoner med nyheter, ressurser og erfaringer fra kirkelig arbeid med miljø- og klimaspørsmål. Norges Kristne Råd er ansvarlig for nettsiden, som bygger videre på de tidligere nettsidene til Den norske kirke (kirken.no/miljo). Den nye nettsiden er en del av det økumeniske samarbeidsprosjektet «Skaperverk og bærekraft: Et felleskirkelig tiår for endring i kirke og samfunn». Prosjektet ble påbegynt i 2008 og er et samarbeid mellom Den norske kirke, Norges Kristne Råd og Kirkens Nødhjelp. I dette prosjektsamarbeidet vil Den norske kirke være en viktig pådriver og bidragsyter for bærekraftige samfunn lokalt, nasjonalt og globalt, og for å skape håp og framtidstro gjennom ord og handling. Kirken vil søke å bidra til realisering av en forpliktende, rettferdig og ambisiøs internasjonal klimaavtale, med bred kirkelig og folkelig oppslutning og økt bevissthet omkring spørsmål som miljø, forbruk og rettferd. Målet er at prosjekttiåret skal prege det kirkelige livet både i konkret arbeid og i plan- og strategiarbeid.

Miljø- og klimaspørsmål står sentralt i kirkens virksomhet. Kirkerådet driver prosjektet «Grønne menigheter», jf. omtalen nedenfor av «Grønn stat». Miljø- og klimaspørsmål har i stadig større grad også blitt integrert i diakoni- og trosopplæringsarbeidet. Årlig arrangeres «Skaperverkets dag» i menighetene, og mange menigheter arbeider med miljø og rettferd i dåp og konfirmasjonsundervisning. Et illustrerende eksempel på lokale tiltak er fra Notodden menighet i Agder og Telemark bispedømme, der menigheten samlet over 100 amatørskuespillere til miljømusikalen «Liv og Fred» i Notodden kirke i slutten av januar 2009. Det langvarige fokuset på nettverksbygging nasjonalt, regionalt og lokalt for miljøsaken har ført til at mange menigheter har et selvstendig engasjement og utvikler egne tiltak, som spenner over et mangfold av tiltak og arrangementer over hele Norge, også på Svalbard, der Svalbard kirke har hatt miljøsaken som et særlig satsingsområde gjennom flere år.

Sjømannskirken har fra og med 2008 satt av årlige budsjettmidler til et internt miljøfond. Miljøfondets størrelse er beregnet til å være 2,5 % av Sjømannskirkens anslåtte årlige transportkostnader. Hensikten med fondet er å stimulere til reduserte utslipp av klimagasser ved forebyggende tiltak.

I forbindelse med FNs klimatoppmøte i København i desember 2009 deltok samtlige biskoper på en «klimaseilas» til København. I alt 1200 seilende med en samlet kirkeledelse var med under en rekke markeringer sammen med flere tusen svenske og danske kirkelige deltakere. Disse var en del av den brede folkelige mobiliseringen under toppmøtet.

Kirkebyggene og kirkegårdene er en del av vår felles kulturarv og utgjør et viktig område innen kulturminnevernet. Kommunene og den lokale kirke har ansvaret for å ivareta de verdiene som kirkene og kirkegårdene representerer. Det er konstatert at mange fredede og verneverdige kirkebygg har behov for istandsetting. I løpet av de siste årene har innsatsen til fordel for sikring og vern av kirkebyggene blitt intensivert, ikke minst gjennom rentekompensasjonsordningen for kirkebygg.

Opplysningsvesenets fond eier og forvalter en betydelig eiendoms- og bygningsmasse, deriblant mange fredede og verneverdige bygninger. Flere gamle prestegårdseiendommer er beholdt i fondets eie ut fra bl.a. kulturhistoriske hensyn. Betydelige deler av fondets avkastning benyttes hvert år til å holde prestegårdene og fondets verneverdige bygninger i forsvarlig stand.

Departementenes servicesenter

Departementenes servicesenter har jobbet med miljøledelse i flere år og har samordnet miljøledelsessystemet med HMS-systemet. Som en del av miljøledelsesarbeidet, er det utarbeidet en egen miljøhandlingsplan. Miljøhandlingsplanen bygger på Grønn stat arbeidet og er basert på en kartlegging av Departementenes servicesenter sine miljøutfordringer, og inneholder tiltak for å avbøte disse. Departementenes servicesenter har innflytelse på miljøprestasjonene til departementfellesskapet gjennom blant annet fellestjenestene som ytes og rollen som miljørådgivende for departementene på disse områdene.

Mål

I henhold til miljøhandlingsplan 2009/2010 gjelder følgende mål for miljøarbeidet i Departementenes servicesenter:

• Redusere energiforbruket gjennom bevisste valg i anskaffelsesprosessene, samt praktiske tiltak i arbeidshverdagen.

• Miljøbevisste innkjøp som inkluderer livsløpsvurdering, herunder vurdere hvordan virksomheten kan bidra til økt etisk handel i gjennom anskaffelsesprosessene.

• Ivareta miljørelaterte mål ved hjelp av IKT og ulike elektroniske støttesystemer.

• Redusere klimabelastning innen reise- og transportområdet.

• Bidra til å skape miljøbevisste holdninger blant Departementenes servicesenter sine medarbeidere.

• Følge opp departementets resultatkrav om miljøsertifiseringssystem for Departementenes servicesenter for 2010 ved å miljøsertifisere to enheter i virksomheten.

• Andelen videokonferanser skal økes med 20 % innen utgangen av 2012.

Aktuelle tiltak på kort og lang sikt

• Utrede innføring av kildesorteringsstasjoner i hver etasje i hele regjeringskvartalet.

• Departementenes servicesenter sin renholdsvirksomhet og hustrykkeriet skal miljøsertifiseres i løpet av 2010.

• Vurdere om papirarkivet skal avskaffes i Departementenes servicesenter, herunder vurdere å innføre elektronisk saksbehandling.

• Innføre utskriftsenheter med svart/hvitt dobbeltsidig utskrift som standard, vurdere pullprint teknologi og telleverk for antall utskrifter.

• Innføre elektroniske lønnslipper som standardutsendelse.

• Øke bruken av videokonferanser ved å målrette informasjonsarbeidet.

• Vurdere å etablere en sentral løsning for drift av videokonferanser.

• En energisparingskampanje i samarbeid med Statsbygg vil bli arrangert i løpet av 2010 og enøkarbeidet vil fortsette videre i årene fremover.

• Det er opprettet et eget brukerforum for miljø og miljøledelse i departementsfellesskapet.

• Foreta livsløpsvurdering av ved anskaffelser, stille miljøkrav til underleverandører, samt vurdere mulighetene til å bidra til økt etisk handel.

• Departementenes servicesenter skal i 2010 utrede forebedringspotensialer med hensyn til miljø og etikk i forbindelse med kantinedriften.

Statsbygg

Viktige miljøutfordringer

Klimaendring

Norge skal redusere utslipp av klimagasser. Undersøkelser viser at bygg- og anleggsnæringen står for 13,5 % av klimapåvirkningen i landet, under forutsetning av at det ikke regnes utslipp på bruk av elektrisk strøm. Ca 7 % av klimagassutslippene i Norge kommer fra produksjonen av byggematerialer. Ca 4 % av klimagassutslippene kommer fra drift av bygg. Bruk av fossilt brennstoff som energikilde for oppvarming i offentlige bygg har en klimapåvirkning. Noen statlige bygg benytter også olje som oppvarmingskilde. Utbygging av fjernvarme og bedre markedsvilkår for bruk av varmepumper og biobrenselanlegg vil gjøre det mulig å redusere disse utslippene. Hele 40 % av Norges el-forbruk går til drift av bygninger.

Energiforbruk

Oppføring av nybygg er en viktig grunn til økt energibruk i Norge. Det er utfordringer knyttet til utforming og tekniske løsninger for nye bygg, og til energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse. Til tross for stort fokus på energibruk i både offentlige og private bygg de siste 20-30 årene, har utviklingen i hovedsak gått i retning av økt energibruk per kvadratmeter.

Material- og ressursforbruk

Byggenæringen bruker store mengder byggematerialer og generer årlig over 1,5 mill. tonn byggavfall, eller ca 15 % av de totale avfallsmengdene i Norge. Byggavfallet er svært ulikt sammensatt og noe av dette har uheldig miljøpåvirkning om det ikke blir håndtert på en riktig måte. Det beste tiltaket for å redusere avfallsmengdene er å hindre at avfall oppstår. Det kan gjøres gjennom bedre planlegging og prosjektering, bedre utføring av arbeid på byggeplass, bedre lagring og organisering av byggevarer på byggeplass, mv. I denne sammenheng er for eksempel satsingen innen BIM-teknologi viktig.

Fra 2008 har det vært krav om minst 60 % kildesortering ved nybygg og rehabilitering av eldre bygg. Statsbygg har hatt dette som et internt mål i flere år, og har nådd det med til dels god margin. Kildesorteringsprosenten har i 2008–2009 vært 71 % De tyngste avfallskomponentene er betong, tegl, tre og metall.

Store mengder materialer blir skiftet ut etter kort tid som følge av vann- og fuktskader. Byggekostnadsprogrammet har vurdert at fukt- og vannrelaterte byggeskader årlig koster 12-15 mrd. kroner. Byggematerialer med riktig kvalitet og innslag av resirkulerte materialer er viktige elementer for å få ned ressursbruken i byggenæringen.

Statlig lokalisering og god by- og stedsutvikling

Ivaretakelse av nasjonale mål for reduksjon av klimagassutslipp, godt miljø lokalt og effektiv arealutnyttelse, bør være førende for valg av lokalisering. Klimagassregnskap.no kan bidra med ny kunnskap slik at statlig sektor kan redusere sitt bidrag til klimagassutslipp.

Farlige stoff

Bygg- og anleggsnæringen benytter rundt 50 000 ulike produkter og 19 % av disse er klassifisert som helse- og miljøskadelige. Myndighetene har prioritert å redusere eller fase ut bruken av et utvalg av disse stoffene.

Målsetninger

Statsbygg hadde i perioden 2005–2009 følgende miljømål:

• Avgrense miljøbelastningen ved valg av produkt og materialer.

• Redusere miljøbelastingene som følge av avfallsproduksjon og –håndtering.

• Redusere energibehov og energibruk i bygg.

• Implementere et miljøstyringssystem som er sertifisert etter NS-EN ISO 14001.

Statsbygg skal i 2010 utarbeide og etablere langsiktige miljøambisjoner og -mål for egen virksomhet, sammen med tiltak for å nå disse. I dette arbeidet skal det etableres langsiktige miljøambisjoner for de neste 10 til 20 årene sammen med nye 4-årige miljømål basert på de langsiktige ambisjonene.

Resultat i 2009 i forhold til fastsatte mål

Statsbygg utarbeider årlig et miljøregnskap og foretar en vurdering av de oppnådde resultatene og tilpasser om nødvendig tiltak, mål og styringssystem. Hovedfokuset i 2010 blir utforming og etablering av langsiktige miljøambisjoner med tilhørende miljømål og tiltak.

Statsbyggs miljømål for perioden 2005–2009 ble evaluert i 2009. Hovedmiljømål 2 og 4 vurderes å være oppnådd til en slik grad at det videre kan håndteres og forvaltes som en del av miljøstyringssystemet. De to øvrige hovedmiljømålene (1 og 3) krever fortsatt fokus og skal videreføres og implementeres i en egnet form i forbindelse med arbeidet med langsiktige miljøambisjoner.

Evalueringen av miljømålene sammen med Statsbygg sine egne analyser «Grunnlag for utvikling av miljøområdet 2007–2012», «Klimautfordringene for Statsbygg» og «Miljøutredning 2009. En analyse av Statsbyggs påvirkning på miljøet og forslag til ytterligere tiltak som kan gi positive miljøeffekter» vil være viktige innspill i arbeidet med å utarbeide langsiktige miljøambisjoner og miljømål.

Avgrensing av miljøbelasting ved valg av produkt og materiale

• Statsbyggs standardkontrakter har krav om å unngå bruk av farlige stoff som er oppført på myndighetenes OBS-liste. Det skal rapporteres til Statsbygg dersom leverandører ønsker å benytte slike stoff.

• Statsbygg har forbud mot bruk av tropisk trevirke i bygg og på byggeplasser for å redusere faren for bruk av trevirke fra regnskog.

• Disse miljøkravene gjelder også «mindre prosjekt», dvs. investeringsprosjekt og vedlikeholdsprosjekt med en kostnadsramme under 10 mill. kroner

• I prosjektet Regjeringsbygg 6 (R6) har Statsbygg stilt krav om miljødokumentasjon for faste produkter som skal benyttes i prosjektet, dvs. at en har etterspurt en Environmental Product Declaration (EPD) som miljødokumentasjon. En EPD er et kortfattet dokument som oppsummerer miljøprofilen til et produkt. R6 er et pilotprosjekt på dette området.

Redusere miljøbelastingen som følge av avfallsproduksjon og – håndtering

• Statsbygg har utviklet egne prosjekteringsveiledninger for riveoppdrag. Disse veiledningene blir benyttet i alle relevante prosjekter.

• Statsbygg har krav til kildesortering, avfallsmengder og kvartalsvise avfallsregnskap i alle byggeprosjekt.

• Statsbygg ble i 2009 kontrollmedlem i Grønt Punkt Norge. I Statsbyggs standardkontrakter inngår det krav om at entreprenører og underleverandører må være medlem av en returordning for brukt emballasje.

• Disse miljøkravene gjelder også «mindre prosjekt», dvs. investeringsprosjekt og vedlikeholdsprosjekt med en kostnadsramme under 10 mill. kroner.

Redusere energibehov og energibruk i bygg

Klimakorrigert energiforbruk i bygninger forvaltet av Statsbygg skulle i 2009 ikke overstige 210 kWh/kvm. Justert for normert driftstid ble klimakorrigert energiforbruk i 2009 207 kWh/kvm. For å redusere energibruken i eksisterende bygningsmasse har Statsbygg i 2009 gjennomført 17 energi- effektiviseringstiltak. I tillegg ble det gjennomført 18 vedlikeholds- prosjekt der enøktiltak var en del av prosjektene. På grunnlag av energiregistreringer i energioppfølgings- systemet på eiendommene, blir det utarbeidet en årlig rapport om energibruken i eiendommer forvaltet av Statsbygg.

Implementere et miljøstyringssystem som er sertifisert etter NS-EN ISO 14001

Statsbygg er miljøsertifisert etter miljøstandarden ISO 14001 og arbeider kontinuerlig med oppfølging av miljømålene, interne miljørevisjoner, kompetanseoppbygging og ikke minst med videreutvikling av prosedyrer, miljøkrav i kontrakter og rapporteringsopplegg.

Aktuelle miljøtiltak på kort og lang sikt

I 2011 er følgende tiltak aktuelle:

• Implementere langsiktige miljøambisjoner og 4-årlige miljømål med tilhørende tiltak.

• Fokus på klima- og energisatsing i eksisterende bygg.

• Gjennomføre pilotprosjekter som er innovative og som bidrar til ny kunnskap og erfaring innen klima- og miljøområdet.

• Fokus på miljøtiltak i egen kontorvirksomhet, tilsvarende «Grønt kontor», «Grønn IKT» mv.

• Medvirke til bærekraftig utvikling via FoU-virksomhet.

• Klimagassverktøyet skal tas i bruk som analyseverktøy i byggeprosjekt.

• Ytterligere styrking av miljøkompetansen internt i organisasjonen og hos eksterne samarbeidspartnere/aktører.

• Videreutvikle og vedlikeholde miljøstyringssystemet.

• Videreutvikle miljøkrav ved innkjøp av varer og tjenester i statlige bygg.

• Videreutvikle miljøhensyn i kontraktrutiner.

Direktoratet for forvaltning og IKT

Miljøutfordringer

Alle statlige virksomheter i Norge er pålagt å ha et miljøledelsessystem og Direktoratet for forvaltning og IKT har etter oppdrag fra Miljøverndepartementet et tverrsektorisk ansvar for å bistå og følge dette opp. Direktoratets egne miljøutfordringer knyttes til at de er en kontorvirksomhet. Driften preges av at Direktoratet har kontorer i Oslo og Leikanger i tillegg til en utstrakt kontakt med andre offentlige etater. De største miljøbelastninger knyttet til egen drift er dermed forårsaket av energibruk til kontorer, transport (arbeidsreiser og tjenestereiser) og avfall (hovedsakelig papir og elektronikk).

Direktoratet for forvaltning og IKT skal bidra til en helhetlig og effektiv IKT-utvikling, slik at offentlig sektor kan samhandle elektronisk og levere brukervennlige og sikre tjenester med god kvalitet. Ved økt bruk av IKT vil samtidig miljøutslippene reduseres. Eksempler på dette er prosjektene eID, ehandel og efaktura. Generelt for disse prosjektene er målet om å standardisere effektive arbeidsprosesser gjennom å digitalisere saksbehandlingsprosessene. Ved innføring av ehandel i offentlig sektor vil det bidra til en digitalisert markedsplass hvor innkjøpere og leverandører kan effektivisere anskaffelsesprosessen gjennom mindre papirbruk, større oversikt over miljøvennlige produkter og tjenester. I tillegg vil de digitaliserte løsningene sikre større grad av beste praksis i betydning av mindre sløsing med ressursene ved større innkjøp og mer helhetlig behovsvurdering. Ehandel og efaktura er også gjenstand for en vurdering i Direktoratets egen anskaffelsesstrategi.

Aktuelle tiltak på kort og lang sikt

Direktoratet for forvaltning og IKT har i oppdrag å følge opp regjeringens handlingsplan for Miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser for Miljøverndepartementet. Direktoratets prosjekter med å digitalisere offentlige sektor er viktige tiltak for å redusere offentlig sektors miljøbelastning. Ved å gå fra papirbasert til digitalisert saksbehandling som for eksempel ved anskaffelser, vil staten i stor grad kunne bidra til å redusere miljøbelastningen. Ved digitalisering av arbeidsprosesser gjennom ehandelsplattformen, efaktura og konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) er det flere aspekter som bidrar til miljøgevinster:

• Ehandelsplassen med åpen markedsplass gjennom elektroniske produkt – og tjenestekataloger fra leverandørene bidrar til bedre oversikt over markedet for innkjøperne. Det ene er at full oversikt over markedet (i en gitt situasjon der alle leverandører er med i ehandelsplattformen) gir bedre priser. Det andre er at full oversikt gir informasjon om hvem som har miljøvennlige produkter og tjenester, samtidig som de kan gjøre en vurdering av hvorvidt det lønner seg å velge lokale leverandører som har lave fraktkostnader og dermed gi miljømessige gevinster.

• Konkurransegjennomføring krever masse dokumentasjon. Ved å digitalisere arbeidsprosessene med KGV sikres beste praksis samtidig som mengden papir reduseres betraktelig. Innføring av efaktura er også et virkemiddel som reduserer papirbruk samtidig som det bidrar til bedre kontroll med utgiftene.

Direktoratets rolle med å innføre miljøledelse i offentlig sektor og utarbeide miljøkriterier for offentlig sektor er viktige tiltak som må fortsette i årene fremover for å styrke det offentliges bidrag til å redusere klimagasser. Oppgaven med å drifte nettverk som Knutepunkter, bidrar til økt kunnskap og holdningsendring blant fylkene som igjen sprer budskapet gjennom krav til kommunene.

Digitalisert, miljøvennlig offentlig sektor – tildelingsbrev og rapportering

Som nevnt arbeides det i Direktoratet for forvaltning og IKT for at offentlig sektor innfører miljøledelse. Innføring av miljøledelse krever at departementene følger opp den grønne utviklingen gjennom tildelingsbrev og krav til rapportering. Som vist ovenfor er det store gevinster å hente ved å digitalisere de ulike arbeidsprosessene i offentlige sektor, særlig anskaffelsesprosessene. For å oppnå målene rundt ehandel og miljø som er så sterkt knyttet sammen, vil det være et viktig tiltak at departementene setter krav til innføring av ehandel i de underliggende virksomhetene gjennom tildelingsbrevene. Bare på den måten er det sikret en styring av offentlig sektor i riktig retning.

Ivaretakelse av miljøhensyn i Direktoratet for forvaltning og IKT sine prosjekter

Et langsiktig tiltak for Direktoratets drift er å innføre miljøprofil i alle dens prosjekter. Miljøprofilene må innebære bevissthet og tiltak rundt alle de aspekter som er nevnt ovenfor; reisevirksomhet, bruk av videoutstyr og andre digitale samarbeidsløsninger, redusere avfall ved å digitalisere arbeidsprosessene og bidra til helhetlige behovskartlegginger ved innkjøp. Et viktig arbeid som pågår i organisasjonen er innføringen av fullelektronisk saksbehandlingssystem gjennom Eldok-prosjektet. Det vil redusere papirbruken betraktelig og øke muligheten for gjenbruk av informasjon og dokumentasjon, som igjen vil avsette ressurser som kan brukes til andre miljøtiltak.

Tiltak for Direktoratet for forvaltning og IKT sin interne Drift

Direktoratets langsiktige tiltak er å følge opp anskaffelsesstrategien der det blant annet skal vurderes hvorvidt det er nødvendig å digitalisere innkjøpsprosessene for å sikre bedre oversikt over blant annet hvorvidt miljø og etisk ansvar ivaretas. Et annet langsiktig tiltak er å videreutvikle opplæringsprogrammet for nyansatte slik at miljøpolitikk og konsekvenser for den enkelte blir ivaretatt.

Kortsiktige tiltak er brukerstøtte i bruk av eSamarbeidsløsninger, sikre miljøperspektiv i HMS-undersøkelser, innstille printere på dobbeltsidig utskrift regelmessig og minne om regulering av strøm til elektronisk utstyr i kontorlandskap. Gjennom reiseregulativet og bruken av elektronisk faktura på reise kontrolleres bruken av transportmidler til tjenestereiser.

5.4 Grønn stat

Den norske kirke

Kirkerådet driver prosjektet «Grønne menigheter». På landsbasis per 31. desember 2009 var 126 menigheter sertifisert som grønne menigheter og 28 sertifisert som miljøfyrtårn. I tillegg var 8 av de 11 bispedømmekontorene sertifisert som miljøfyrtårn. Dette innebærer en tilvekst på 41 grønne menigheter fra 2008. Økningen av grønne menigheter og miljøfyrtårn har siden 2006 vært stor, da det kun var 3 grønne menigheter og 12 menigheter som var sertifisert som miljøfyrtårn i landet. Pr. 1. juni 2010 har det kommet til 14 nye grønne menigheter. I Sør-Hålogaland bispedømme er det etablert miljøkontakter i ca. halvparten av alle menighetene og bispedømmet deler ut en miljøpris annet hvert år.

Departementenes servicesenter

Departementenes servicesenter har integrert arbeidet med miljøledelse i HMS-arbeidet samt utarbeidet en egen miljøhandlingsplan innen for rammen av Grønn stat.

Avfall

Papirforbruket i departementene fortsetter å gå ned. Tallene for 2009 viser en nedgang på 1,2 tonn i forhold til 2008. Departementenes servicesenter har i 2009 lagt om abonnementsordningen for regjeringens publikasjoner fra papir til elektronisk abonnement som standardordning. Dermed er det blitt enklere for brukerne å velge bort publikasjoner de ikke ønsker. Mengden utsendte papirpublikasjoner er redusert med 57 %.

Transport

I 2009 var det i felles møterom avholdt 193 videokonferanser. Dette er nesten en dobling sammenlignet med 2008. I løpet av 2009 ble det gjennomført flere informasjonstiltak. Videokonferansene erstatter reiser med fly og bil og har dermed et stort potensial for reduksjon av klimagassutslipp.

Energi forbruk

Energiforbruket har økt med drøyt 4 % fra 2008 til 2009. Økningen skyldtes i stor grad merforbruk av gatevarme, som følge av 4 ganger så stor snømengde i 2009 sammenlignet med året før, samt økt bruk av fjernvarme på grunn av problemer med ventilasjonen i et av byggene.(Iht. opplysninger mottatt fra Statsbygg)

Innkjøp

Det ble i 2009 vedtatt at Departementenes servicesenter skal støtte returordningene for emballasje gjennom kontrollmedlemskap i Grønt Punkt Norge. Dette innebærer at alle nye anskaffelser av varer med Departementenes servicesenter som avtalepart, forplikter servicesenteret seg til å stille krav til at leverandørene er ordinært medlem i Grønt Punkt Norge eller tilsvarende returordning.

Konkurransetilsynet

Konkurransetilsynets virksomhet er av en slik karakter at den ikke har omfattende miljøkonsekvenser, og det innebærer at innføring av tredjeparts, miljøsertifiserte styringssystemer er vurdert ikke å være aktuelt for tilsynet. Miljøarbeidet i tilsynet vil derfor foregå i regi av Grønn Stat, med fokus på tiltaksområdene avfall, transport, energi og innkjøp.

Avfall

Avfallsmengden fra tilsynets virksomhet er beskjeden. Det er imidlertid gjennomført en del tiltak på dette området bl.a. gjennom en egen returordning for papir, resirkulering av brukt datautstyr og returordning for brukte tonerkassetter.

Transport

Tilsynet har en betydelig reisevirksomhet, både innenlands og utenlands, og gode tiltak på dette området vil kunne gi vesentlige miljøeffekter. Det vesentligste tiltaket så langt har vært etablering av videoløsning mellom Oslo og Bergen. Dette tiltaket har vært en suksess. Tilsynet har arbeidet med å utvide bruken av videokonferanser i forhold til eksterne aktører.

Tilsynet har utvidet bruken av videomøter til i større grad å omfatte eksterne møter, og den tekniske løsningen er nå tilrettelagt for å kunne gjennomføre videomøter over internett.

Den tekniske løsningen er nå tilrettelagt for å kunne gjennomføre videomøter over internett. Dette betyr at videokonferanser i prinsippet kan gjennomføres «worldwide», så fremt mottakeren har videokonferanseutstyr og tilgang på internett. I tillegg er det gjennomført en teknisk oppgradering av egne videomøterom.

Energiforbruk

Tilsynets kontorlokaler er utstyrt med moderne løsninger for optimalisering av energibruk. Dette innebærer bl.a. at temperatur og ventilasjon reguleres automatisk, med senking av temperaturen på kvelds-/ nattestid og i helgene. Videre har virksomheten gått over fra cellekontorer til landskap for å øke utnyttelsesgraden i tilsynets kontorer. Utnyttelsesgraden for tilsynets lokaler er økt med ca. 30 % som følge av overgangen til kontorlandskap. En eventuell økning av kontorarealet med 30 % ut over dagens nivå ville representert en årlig merkostnad på ca. 1,5 mill. kroner.

Innkjøp

Konkurransetilsynet er medlem av et regionalt, offentlig innkjøpssamarbeid i regi av Bergen kommune. Tilsynet får det aller meste av sine løpende innkjøpsbehov dekket gjennom dette samarbeidet, og vi forutsetter at dette innkjøpssamarbeidet ivaretar de til enhver tid gjeldende krav til miljø og samfunnsansvar. Det er således kun i de tilfeller hvor Konkurransetilsynet har egne, spesifikke behov hvor Konkurransetilsynet gjennomfører offentlige innkjøp i egen regi, og i disse tilfellene vil det normalt bli stilt krav om ivaretakelse av miljøhensyn fra leverandørsiden.

Statsbygg

Statsbygg er miljøsertifisert etter miljøstandarden ISO 14001 og arbeider kontinuerlig med oppfølging av miljømål, interne miljørevisjoner, kompetanseoppbygging og ikke minst med videreutvikling av prosedyrer, miljøkrav i kontrakter og rapporteringsmaler. Statsbygg ble resertifisert og fikk fornyet sitt ISO 14001-sertifikat i 2009.

Fylkesmennene

I handlingsplanen for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser heter det at statlige virksomheter med vesentlige miljøutslipp bør innføre tredjeparts sertifisert miljøleiingssystem og at andre virksomheter skal ha enkle miljøleiingssystem. Alle fylkesmannsembetene har innarbeidet system for miljøledelse enten som del av Grønn stat eller gjennom egne ordninger for miljøsertifisering. Flere embeter er nå tredjepartsmiljøsertifiserte.

På oppdrag fra Direktoratet for forvaltning og IKT skal fylkesmennene ta initiativ til å etablere innkjøpsnettverkt rundt om i fylkene. Dette har medført at de fleste embetene har blitt medlem av innkjøpssamarbeid der miljøhensyn blir spesielt vektlagt.

Direktoratet for forvaltning og IKT

Målet for Direktoratet for forvaltning og IKT i 2009 var å bli miljøsertifisert av stiftelsen Miljøfyrtårn. I november 2009 ble Direktoratet for forvaltning og IKT i Oslo og Leikanger sertifiserte som miljøfyrtårnsbedrifter. Gjennom arbeidet fram til sertifiseringen har Direktoratet utarbeidet en miljøhandbok som beskriver arbeidet i Direktoratet, handlingsplanen for arbeidet og retningslinjer for de fire fokusområdene transport, avfall, energi og innkjøp. Organisasjonen har opprettet en miljøansvarlig for å sikre miljøarbeidet. Klimaregnskapet viser at den største miljøutfordringen til Direktoratet er CO2-utslipp ved bruk av energi og transport ved flyreiser. Innenfor fokusområdene transport, energi, innkjøp og avfall har Direktoratet for forvaltning og IKT oppnådd følgende:

Innkjøp

Direktoratet for forvaltning og IKT er medlem av Grønt Punkt og krever at alle leverandører er med i en emballasjereturordning. Det er utarbeidet rammeavtaler med miljøkrav for de viktigste produktområdene som hotell, reiser og trykksaker.

Transport

Det er utarbeidet rutiner for bruk av bil under tjenestereise. Det er et mål å sikre at det i større grad blir brukt elbiler og kollektivtransport. I 2009 ble det kjørt 7200 km (tall for Oslo) med taxi og privat bil i tjeneste. Det er installert videokonferanseutstyr for å redusere antall flyreiser mellom Oslo og Leikanger.

Avfall

Direktoratet for forvaltning og IKT har gjennom sertifiseringsprosessen oppnådd målet om å kildesortere 75 prosent av avfallet, både i Leikanger og Oslo. Direktoratet for forvaltning og IKT sorterer plast, organisk avfall, glass og elektronisk avfall. I 2008 ble sorteringsgraden estimert til 63 prosent.

Energi

Det er gjennomført ENØK-analyse for lokalene både Oslo og Leikanger. Energiforbruket er estimert til under 2500 kWh per årsverk og ligger godt under miljøsertifiseringskravet.

Direktoratet for forvaltning og IKT har i 2009 utarbeidet en miljøhåndbok som bl.a. retter søkelyset mot informasjon, kunnskap og holdningsarbeid for å skape et godt fungerende miljøstyringssystem i Direktoratet.

Handlingsplanen for miljøtiltak for 2009 omfattet blant annet å gjennomføre tiltak etter arbeidsmiljøundersøkelsen 2008, videreutvikle innkjøpsmalene og følge opp leverandørene med hensyn til miljøtiltak, å utvide avfallssorteringsordningen, å redusere energiforbruket og å kartlegge de tilsattes bruk av transport ved arbeidsreiser.

Direktoratet for forvaltning og IKT har videre utarbeidet interne rutiner som skal sikre at alle anskaffelser blir gjennomført i samsvar med regelverket. Rutinene slår fast at alle anskaffelser i Direktoratet skal skje etter konkurranse, og allerede i behovsverifikasjons-skjemaet blir hensynet til at innkjøpene skal være i tråd med reglene om miljøhensyn ivaretatt. Direktoratet har en egen innkjøpsansvarlig som ivaretar kvalitetssikring, støtte og opplæring i forbindelse med anskaffelsesprosessen. Alle innkjøp over 100 000 kroner skal dokumenteres i anskaffelsesprotokollen. Alle dokumentmaler knyttet til innkjøp har innarbeidet miljøkrav etter regjeringens handlingsplan fra 2007 (Miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser).

5.5 Handlingsplan for samiske språk

Regjeringen la våren 2009 frem en handlingsplan for samiske språk. Handlingsplan for samiske språk utgjør en helhetlig og tverrsektoriell satsing på de tre samiske språkene- nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Handlingsplanen omfatter tiltak under flere departementers budsjettområder. Foruten tiltak på Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementets sektorområde er det iverksatt tiltak under Kunnskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og politidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeidsdepartementet og Finansdepartementet. Videre er Sametinget ansvarlig for gjennomføring og budsjett for tiltak innenfor sine ansvarsområder. Fylkesmannen i Nordland har, gjennom bevilgninger fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, hovedansvar for å følge opp tiltak overfor lulesamisk og sørsamisk språk.

Gjennomføring og omfang av tiltakene vil bli tilpasset de årlige budsjettforslagene og Stortingets behandling av disse.

Regjeringen viderefører og styrker den særlige innsatsen for samiske språk i 2011.

I det følgende gis en kortfattet statusrapportering for tiltak påbegynt og eller gjennomført i 2009–2010 og forslag til styrket innsats under forskjellige departementers og Sametingets ansvarsområder i 2011. En mer utførlig rapportering og omtale vil bli gitt en egen publikasjon om handlingsplanen som legges fram i november 2010.

Regjeringen har i oppfølgingen av handlingsplanen lagt spesielt vekt på å synliggjøre nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Synliggjøring av språkene som likeverdige språk er viktig for å øke bevisstheten om det språklige mangfoldet. For å styrke statusen til de små samiske språkene – lulesamisk og sørsamisk – er det viktig å ansvarliggjøre samfunnet med hensyn til at alle de tre samiske språkene skal ha likeverdige utviklingsmuligheter.

Den særlige innsatsen for de samiske språkene er knyttet til handlingsplanens tre delmål:

• Lære: Styrke opplæringen i og på nord-, lule- og sørsamisk på alle nivå.

• Bruke: Øke det offentliges tilbud på samisk til brukere på alle samfunnsarenaer.

• Se: Synliggjøre samiske språk i det offentlige rom.

Delmål: Lære: Styrke opplæringen i og på nord-, lule- og sørsamisk på alle nivå

En viktig del av oppfølgingen av handlingsplanen har vært å gi informasjon om barn og unges rettigheter til barnehagetilbud for samiske barn og om rett til opplæring i og på samisk. Kunnskapsdepartementet har, i samarbeid med henholdsvis Sametinget og Utdanningsdirektoratet, utarbeidet og distribuert informasjonsbrosjyrer om disse tema.

Utvikling av pedagogisk materiell til barnehager og læremidler i samsvar med Kunnskapsløftet – samisk er viktige oppgaver for å sikre samiske barn en sikker forankring i samisk språk og kultur gjennom tidlig innsats og hele skoleløpet. Det er derfor lagt vekt på å utarbeide pedagogisk materiell for samiske barnehager og vurdere en mer effektiv organisering av samisk læremiddelutvikling. En arbeidsgruppe bestående av Sametinget, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet la i midten av februar 2010 fram sin rapport om mer effektiv utvikling og produksjon av samiske læremidler. Rapporten er til behandling i Kunnskapsdepartementet.

For å styrke leseopplæringen i de samiske språkene har Kunnskapsdepartementet, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Sametinget fra budsjettåret 2010 gitt prosjektmidler til Senter for samisk i opplæringen ved Samisk høgskole. Senteret driver blant annet med rådgivning og veiledning om samiskundervisning med spesielt fokus på begynneropplæring i lesing og skriving. Andre aktiviteter ved senteret er veiledningsvirksomhet for skoler, kursvirksomhet, rådgivning om opplæring i og på samisk, utvikling av kartleggingsmateriell og læremidler på samisk og forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til lesing, skriving og muntlig språkbruk.

En viktig oppgave er å sikre at samiske elever får det tilbudet de har rett til i opplæring i og på samisk og at dette tilbudet er av god kvalitet. Kunnskapsdepartementet har i 2009 bedt Utdanningsdirektoratet om å føre tilsyn med hvordan kommunene og fylkeskommunene følger opp samiske elevers rettigheter etter opplæringsloven. Utdanningsdirektoratet har i 2009 planlagt og gjennomført pilotering av slikt tilsyn. Kunnskapsdepartementet har i tildelingsbrevet til Utdanningsdirektoratet for 2010 bedt om at tilsynet videreføres i 2010.

Videre er det som en del av evalueringen av Kunnskapsløftet foretatt en kartlegging av elevens vurdering av samiskopplæringen. Rapporten vil foreligge i oktober 2010.

For å sikre gode tilbud om samiskopplæring og opplæring i samiske språk er det stort behov for lærere med kompetanse i de samiske språkene. Kunnskapsdepartementet har derfor hatt fokus på rekruttering til samisk lærerutdanning og lærerutdanning med samisk i fagkretsen. Et utvalg bestående av Samisk høgskole, Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Nord – Trøndelag har, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, utarbeidet en rekrutteringsstrategi for samisk høyere utdanning. Strategien er sendt på høring til berørte instanser.

Kunnskapsdepartementet har fra 2010 innført en ordning for ettergivelse av studielån for studenter som fullfører visse lærerutdanninger med minst 60 studiepoeng i samisk som en del av grunnutdanningen som lærer.

Mange i den voksne samiske befolkningen kan snakke samisk, men ikke lese og skrive samisk. Sametinget har derfor inngått en samarbeidsavtale med Samisk høgskole om et alfabetiseringsprogram for voksne samer. Programmet gjennomføres i samarbeid med de lokale språksentrene. Videre vil Troms fylkeskommune sette i gang et alfabetiseringsprogram for voksne i Troms. Alfabetiseringsprogrammet skal gjennomføres i samarbeid med de videregående skolene i fylket.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har avsatt midler til særskilte tiltak for å styrke språkutviklingen i sørsamiske og lulesamiske områder. Midlene forvaltes av Fylkesmannen i Nordland. Fylkesmannen har, i samarbeid med aktuelle institusjoner og språkmiljø, igangsatt en rekke større og mindre tiltak for å styrke disse språkene, herunder sørsamisk språkleir og lulesamisk språkleir.

Det er veldig få som bruker østsamisk eller pitesamisk i Norge. Det finnes imidlertid noen små språkmiljø på henholdsvis finsk og svensk side av grensen. Det er i 2010 satt av midler til revitalisering av østsamisk og pitesamisk språk og kultur over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett, jf. kap. 1534 Tilskudd til samiske formål, post 72 Samisk språk, informasjon m.m.

Delmål: Bruke: Øke det offentliges tilbud på samisk til brukere på alle samfunnsområder

Kunnskap om samiske forhold og samisk språk innenfor statlige, regionale og kommunale virksomheter er en forutsetning for gode og likeverdige offentlige tjenestetilbud til den samiske befolkningen. God kvalitet i tjenestetilbudet forutsetter at det fins personell med kompetanse i samisk språk og kultur. Offentlige etater bør derfor ta ansvar for å øke kunnskapen om samiske forhold i egen organisasjon.

Samelovens språkregler er det viktigste instrument for å sikre en god tjenesteyting overfor samiske brukere. Forvaltningsområdet for samelovens språkregler består i dag av 9 kommuner – Karasjok kommune, Kautokeino kommune, Tana kommune, Porsanger kommune og Nesseby kommune i Finnmark. Kåfjord kommune og Lavangen kommune i Troms, Tysfjord kommune i Nordland og Snåsa kommune i Nord-Trøndelag. Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag har gjort vedtak om å søke innlemmelse i forvaltningsområdet.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har, i samarbeid med andre departementer og i dialog med Sametinget, satt i gang en gjennomgang av samelovens språkregler. Det vil bli tatt stilling til et eventuelt behov for revisjon av språkreglene når resultatene av gjennomgangen foreligger.

For å sikre at statlige etater tar ansvar for å øke kunnskapen om samiske forhold og samiske språk i egne organisasjoner har flere departementer lagt vekt på å synliggjøre samepolitiske mål i tildelingsbrevene til sine underliggende etater, bl.a. til Fylkesmenn, NAV, Helseforetak og Utdanningsdirektoratet.

For å sikre en god og sikker tjenesteyting overfor samiske brukere er det stort behov for samiske tolker. Kunnskapsdepartementet har i 2010 tildelt 1 mill. kroner til samarbeid mellom Samisk høgskole, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Nord- Trøndelag og Høgskolen i Oslo og Universitetet i Tromsø for at de i samarbeid skal utvikle tolkeutdanning i de samiske språkene. Videre har Helse- og omsorgsdepartementet i sine oppdragsdokument til Helseforetakene stilt krav om at det skal etableres tolketjenester til pasienter som har behov for dette og at det skal iverksette tiltak for å styrke ansattes språk- og kulturkompetanse knyttet til samisk befolkning.

For å øke samisk språk og kulturforståelse i politiet arbeider Politi- og lensmannsetaten for at tilsatte skal gis økt samisk språk- og kulturforståelse gjennom informasjon, kurs og utdanningstilbud. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning har lagt inn rekruttering av samiskspråklige aspiranter til fengselsskolen som et eget satsingsområde, og har nedsatt en arbeidsgruppe som skal gjennomgå soningsforholdene for samiske innsatte og domfelte.

Informasjon på samisk til samiske brukere er sentralt for å gi et tilstrekkelig godt tilbud. NAV, Skatteetaten og Sekretariatet for konfliktrådene arbeider med å oversette informasjon til samisk.

Regjeringen har økt publiseringen av informasjon på de samiske språkene på sine nettsider – regjeringen.no, og målet er å øke mengden informasjon ytterligere. For å nå dette målet er det etablert en samisk oversettertjeneste i Departementenes Servicesenter.

Det legges vekt på å øke bruken av de samiske språkene gjennom kirkelige tjenester, bl.a. gjennom oversetting og tilpasning av samiske tekster til gudstjenesten og gjennom bibeloversettelser til de samiske språkene. Det er også opprettet en egen sørsamisk menighet i Snåsa.

Det er viktig at bruken av samisk terminologi i lovoversettelser og innen offentlige forvaltning blir konsistent slik at det ikke er tvil om hvilke termer som gjelder, og hvilke norske ord og begreper de dekker. Tana kommune har fra 2006–2009 hatt ansvar for et prosjekt for å utvikle samiske lovtermer. Fra 2010 har kommunen satt i gang et nytt prosjekt for å utvikle flere termer. Prosjektet er blant annet finansiert av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Sametinget.

Å sikre tilgang til den nye IKT-teknologien også for samiskspråklige er av stor betydning både for deltakelsen i samfunnet og for utviklingen av samiske språk. Det er en målsetting å sikre at samiske navn kan skrives korrekt i offentlige registre og at det utvikles programvare som støtter samiske språk.

Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor inneholder krav alle statlige virksomheter skal forholde seg til ved utvikling av sine IT-tjenester, og er anbefalt for kommunal sektor. Referansekatalogens punkt 1.1.4 Tegnsett ved utveksling av informasjon mellom offentlig virksomheter og med innbyggere/næringsliv sier at ved all utveksling av informasjon skal tegnsettstandarden ISO/IEC 10646 representert ved UTF8 benyttes. Inntil videre aksepteres det en begrenset støtte til tegn som finnes i ISO 8859-1 supplert med ytterligere 6 nordsamiske tegn i store og små representasjoner. Statlig sektor skal tilfredsstille disse kravene fra 1. januar 2012. Det er obligatorisk for alle statlige virksomheter som skal gjøre større omlegginger, gjennom nyetablering eller videreutvikling, å implementere full støtte for samisk tegnsett (ISO/IEC 10646).

Divvun-prosjektet har vært drevet siden 2004 og er finansiert av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (1 mill. kroner årlig), Kunnskapspartementet (1 mill. kroner årlig) og Sametinget (1,2 mill. kroner årlig). Dette er et svært viktig prosjekt for at samiske språk skal bli et bruksspråk. Divvun utvikler bl.a. samisk korrekturprogram for elektronisk tekstbehandling. Programmet er gratis og kan lastes ned fra internett. I dag arbeides det med vedlikehold og prøvedrift av stavekontrollen for nordsamisk og lulesamisk, samt utvikling av en stavekontroll for sørsamisk. Fra 2011 vil det bli etablert en drifts- og utviklingsorganisasjon for Divvun tilknyttet Senter for samisk språkteknologi ved Universitetet i Tromsø, jf. kap 1534, post 51.

Senter for samisk språkteknologi ved Universitetet i Tromsø (Giellatekno) har som mål å lage grammatikkbasert språkteknologi for samiske språk og andre nordlige språk, som tekstprosesseringsprogram, pedagogiske program, digitale ordbøker og syntetisk tale. I dagens digitale verden må et språk ha en mengde ressurser for å fungere som administrasjons- og kommunikasjonsspråk. Verktøy av denne typen er derfor en forutsetning for at språk skal kunne overleve som bruksspråk i dagens samfunn. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har i 2010 gitt tilskudd til senteret til et prosjekt for generering av to- og flerspråklige termlister, ordlister og transferleksika.

Delmål: Se: Synliggjøre samiske språk i det offentlige rom

Bruk av samiske språk i aviser, TV og radio, i film, musikk, på internett, i litteratur og på skilt bidrar til å øke statusen til de samiske språkene. Å møte de samiske språkene i det offentlige rom er viktig for at samiske barn, unge og voksne kan identifisere seg med språkene. Videre bidrar synliggjøring av språkene til at den ikke-samiske befolkningen får større bevissthet og kunnskap om de samiske språkene.

Medietilsynet har foretatt en utredning om hvordan pressestøtten til samiske aviser i større grad kan stimulere til bruk av nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Medietilsynets forslag har vært på høring. Kulturdepartementet har høsten 2010 startet en dialog med sametinget om saken.

Sametinget har tatt opp behovet for at medietilbudet på de tre samiske språkene skal styrkes betraktelig, spesielt gjelder dette medietilbudet for samiske barn på lulesamisk og sørsamisk. I følge NRK-plakaten skal NRK ha jevnlige programmer for samiske barn og unge. Det ligger innenfor NRKs redaksjonelle frihet hvordan dette kravet oppfylles.

Sametinget har satt i gang en kartlegging av muligheter for utvikling av et medietilbud i sørsamisk.

Sametinget vil igangsette en treårig prøveordning for innkjøpsordning for samisk skjønnlitteratur og musikk/joik. Det tas sikte på å igangsette ordningen i løpet av 2010.

Sametinget vil sette i gang et prosjekt med litteraturstipend for samiske barn og unge 2011–2012.

Behov for forskning og kunnskapsutvikling

I mange samiske områder har den språklige utviklingen fra generasjon til generasjon langt på vei blitt overtatt av barnehage og skole. Dette har skapt endrede rammebetingelser for den samiske språkutviklingen for enkeltmennesket, de samiske lokalsamfunnene og det samiske samfunn som helhet. Det er behov for mer systematisk kunnskap om de språklige utviklingsprosessene som har funnet sted for å forstå betingelsene for utviklingen av de samiske språkene i framtiden. Det er også behov for større kunnskap om utviklingstrekk i bruken av samisk språk som samhandlings- og kommunikasjonsspråk.

Det er videre behov for en systematisert kunnskapsoppbygging og forskning på sørsamisk og lulesamisk språk. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har derfor i 2009 bevilget øremerkede midler på 1,2 mill. kroner til Forskningsrådet samiske forskningsprogram til forskningsinnsats på lulesamisk og sørsamisk. Midlene er i 2010 økt til 1,650 mil kroner.

Samisk parlamentarisk råd, som er et fellesråd for sametingene i Norge, Sverige og Finland, har utarbeidet et forslag til ny organisering av samisk språkarbeid innenfor sametingenes ansvarsområder. Sametinget har i 2010 avsatt 180 000 kroner til et forprosjekt som skal se på muligheten av å opprette et mulig forsknings-, fag- og ressurssenter for arbeid med de samiske språkene.