Programkategori 00.10 Det kongelige hus

Utgifter under programkategori 00.10 fordelt på kapitler

Allmenn omtale

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har ansvaret for bevilgningene til Kongehuset. I tillegg til bevilgningene under kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen og kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen, blir følgende midler foreslått til kongelige formål i 2011:

Programkategori 01.00 Administrasjon mv.

Utgifter under programkategori 01.00 fordelt på kapitler

Programkategorien omfatter driftsbevilgningen til Fornynings-, administrasjons- og kirkedepartementet, tidsavgrensede fornyingsprosjekter og departementets utgifter til forskning. I tillegg omfatter programkategorien tilskudd til kompetanseutvikling og midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte.

Programkategori 01.10 Fylkesmannsembetene

Utgifter under programkategori 01.10 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 01.10 fordelt på kapitler

Hovedmål for fylkesmannsembetene

Regjeringens mål er en sterk offentlig sektor som fremmer demokrati og rettssikkerhet og står for faglig integritet og effektivitet. Det er et mål at Fylkesmannen, som statens fremste representant i fylket, skal være et viktig redskap i utformingen og iverksettingen av statlig politikk på områder der nasjonale hensyn veier tungt, men hvor det samtidig er viktig å ta hensyn til lokal variasjon. Fylkesmannen skal derfor ha en sentral rolle i dialogen og læringssystemet mellom staten og kommunesektoren.

Fylkesmannen har som oppgave å iverksette statlig sektorpolitikk lokalt og regionalt – rettslig korrekt, helhetlig og samordnet. For å iverksette regjeringens politikk og Stortingets vedtak, er Fylkesmannen tillagt ulike funksjoner og myndighet på flere sentrale politikkområder som ses i sammenheng. Fylkesmannen har en særlig viktig funksjon i grenseflaten mellom statlig sektorpolitikk og kommunalt selvstyre, og mellom kommunene og innbyggerne.

Fylkesmannen:

• Er bindeledd og samordner mellom stat, kommune og innbyggere.

• Utøver myndighet, rettssikkerhets- og kontrollfunksjon.

• Stimulerer til fornyings- og utviklingsvirksomhet lokalt og regionalt.

Politikkområdene omfatter oppgaver fra til sammen 12 departementer. Fagområdene er nærmere omtalt i fagproposisjonene til de respektive departementene. Hvert fagdepartement er faglig overordnet embetene på det aktuelle fagområdet, mens Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet er administrativt overordnet fylkesmannsembetene. Ansvaret for Fylkesmannens virksomhet er dermed delt mellom flere statsråder. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har, som administrativt overordnet, et særlig ansvar for å legge til rette for god styring av embetene og god intern styring i embetene i tråd med gjeldende fornyings- og forvaltningspolitikk.

Kilde:  Fylkesmannsembetene. Data er fra 2009. I kategorien «andre» inngår Kulturdepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets del er i all hovedsak de administrative årsverkene.

Bindeledd og samordner mellom stat, kommune og innbyggere

Fylkesmannen har en viktig rolle i å formidle helhetlig statlig politikk og forventninger til kommunene, på tvers av alle politikkområdene. I den sammenhengen er Fylkesmannen bindeledd og samordner mellom staten og kommunene. Fylkesmannen skal også være megler mellom ulike statlige sektorer, kommuner og fylkeskommuner. Endringene som fulgte av forvaltningsreformen understreker behovet for styrket samarbeid regionalt mellom Fylkesmann, fylkeskommune og andre regionale aktører.

Fylkesmannen bidrar til samordning av kommunerettet virksomhet i regionale statsetater, og til å videreutvikle møteplasser der Fylkesmannen, fylkeskommunene, kommunene, KS og andre regionale aktører kan møtes og gjensidig utveksle erfaringer, tilbakemeldinger og formidle forventninger. Fylkesmannen er en sentral informasjonskanal fra kommunene og innbyggerne tilbake til staten og departementene.

Fylkesmannen har viktige veiledningsoppgaver overfor kommunene. Gjennom oppfølging, veiledning og kompetanseheving bidrar Fylkesmannen til at kommunene opprettholder god forvaltningspraksis i sin saksbehandling knyttet til økonomiske og juridiske virkemidler. Gjennom kommunedialogen bidrar Fylkesmannen til at kommunene har tilstrekkelig kompetanse og kvalitet til å gjennomføre nasjonal politikk.

På miljø- og landbruksområdet ivaretar Fylkesmannen nasjonal politikk og målsetninger som er fastsatt av Stortinget og regjeringen. Fylkesmannen bidrar til å omsette disse til regionale og lokale mål og tiltak. Fylkesmannen gjennomfører også nasjonal miljø- og landbrukspolitikk der staten er forpliktet etter internasjonale avtalar.

Fylkesmannen medvirker, sammen med Helsetilsynet i fylket, til utveksling av erfaringer i samhandlingen mellom kommunale helse- og sosialtjenester og spesialist- og tannhelsetjenesten. Fylkesmannen medvirker til at gode løsninger blir gjort kjent, og skaper møteplasser som stimulerer til økt samarbeid på tvers av sektorer og fagområder.

Barn og unges oppvekst og levekår har stor innvirkning på deres fysiske, psykiske og sosiale utvikling og helse. Fylkesmannen gir råd til og motiverer kommunene til samarbeid mellom tjenester og ulike institusjoner som arbeider for og med barn og unge og deres familier. Dette gjelder bl.a. helsestasjoner, skolehelsetjenesten, barnehager, skoler, barnevern, NAV-kontor og ulike frivillige organisasjoner.

Fylkesmannen samordner samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket, og har en rolle som pådriver og veileder i arbeidet. Fylkesmannen har et regionalt samordningsansvar ved kriser, katastrofer, ved krig og lignende forhold. Fylkesmannen veileder kommunene og arbeider nært med Forsvaret og andre statsetater i dette.

Utøvelse av myndighets-, rettssikkerhets- og kontrollfunksjonen

Fylkesmannen er forvaltnings- og tilsynsmyndighet etter flere lover. Fylkesmannen fører tilsyn og kontroll med at kommunene og andre offentlige og private virksomheter etterlever nasjonalt regelverk. Fylkesmannen er videre en viktig rettssikkerhetsinstans for innbyggerne i klagesaker der kommunene fatter rettslig bindende vedtak, og kan også foreta lovlighetskontroll med kommunale avgjørelser. Innbyggerne skal oppleve Fylkesmannen som en uhildet instans som vektlegger rettssikkerhet som grunnlag for sine avgjørelser. Ved behandlingen av søknader om fri saksførsel og fritt rettsråd bidrar Fylkesmannen til at innbyggerne får nødvendig juridisk bistand i saker av stor velferdsmessig betydning.

Fylkesmannen har en omfattende og viktig oppgave med å føre tilsyn og kontroll på ulike samfunnsområder som er viktige for bl.a. velferd, helse og trygghet for innbyggerne og for miljøforholdene i fylket. For å utøve tilsyn og kontroll med at virksomhetene følger lover og regler, benytter Fylkesmannen seg av ulike metoder overfor ulike tilsynsobjekt og tjenesteområder. Det er et mål at Fylkesmannen utvikler en tilsynsvirksomhet og tilsynsmetodikk som er hensiktsmessig og samordnet. I kommunelovens kap. 10A har Fylkesmannen fått en lovfestet rolle som samordner av statlig tilsynsvirksomhet som retter seg mot kommunene. Samordningen skal bidra til at statens tilsyn med kommunene blir oversiktlig, enhetlig og forutsigbart.

Fylkesmannen veileder kommunene i økonomisk planlegging og forvaltning, og skal sørge for at kommuner som er i økonomisk ubalanse eller har store innsparingskrav blir fulgt opp spesielt. Disse kommunene skal lage en forpliktende og realistisk inndekningsplan, som Fylkesmannen skal følge opp at etterleves. Fylkesmannen veileder og formidler kunnskap om regelverk på økonomi, planlegging og rapportering til kommunene. Skjønnsmidler fordeles til kommunene med utgangspunkt i retningslinjene for skjønnstildelingen. Fylkesmannen gjennomfører lovlighetskontroll av budsjettvedtak og godkjenner låneopptak i kommuner som er under betinget kontroll (ROBEK), i tillegg til å godkjenne låneopptak for interkommunale selskaper. Fylkesmannen godkjenner garantivedtak over 500 000 kroner.

Fylkesmannen har det regionale ansvaret for å føre kontroll med kommunenes forvaltning av økonomiske og juridiske virkemidler i landbruket. Reglement for økonomistyring i staten, lover, forskrifter, rundskriv og retningslinjer på området, samt regionale risikovurderinger, er grunnlaget for kontrollarbeidet. Fylkesmannen vil i 2011 legge vekt på rettmessige reaksjoner og sanksjoner dersom det avdekkes avvik ved kontroll. Det vil også bli lagt vekt på å synliggjøre forbedringspunkter i forvaltning og saksbehandling.

Fornyings- og utviklingsvirksomhet

Fylkesmennene stimulerer til lokalt omstillings- og fornyingsarbeid. Fylkesmennenes arbeid med omstilling og fornying må også sees i sammenheng med arbeidet knyttet til veiledning, samordning og skjønnstildeling, og med regjeringens arbeid med fornying i kommunesektoren. Gjennom å stimulere til fornyings- og utviklingsvirksomhet, bidrar Fylkesmannen til økt kompetanse og bevissthet om effektiv og brukerrettet oppgaveløsning i offentlig forvaltning.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har startet arbeidet med å utrede en ny teknisk plattform for embetenes informasjonssider på nettet. Ny plattform vil på sikt fornye og forbedre embetenes informasjonsarbeid mot publikum. Ny plattform er et sentralt ledd i utvikling av elektroniske selvbetjeningsløsninger, og vil gi et mer rasjonelt og tilgjengelig system for elektroniske skjemaer og andre tjenester for publikum. Elektroniske tjenester vil både forenkle og rasjonalisere publikums kontakt med embetene, og embetenes eget arbeid i de aktuelle sakene.

Fylkesmannen har en viktig rolle som kompetansebase og veileder for kommunene. Fylkesmannen bidrar dessuten med faglig støtte og kompetanseutvikling og deltar i nettverkssamarbeid. Arbeidet med å styrke kommunenes kompetanse innenfor miljø, plan og landbruk skal videreføres. Fylkesmannes oppfølging av kommunene er her sentralt, da den kommunale miljø- og landbrukskompetansen er svært varierende.

Å få til en tilfredsstillende implementering av naturmangfoldloven vil ta tid. Det er en stor utfordring å få gjennomført naturmangfoldslovens forvaltningsmål for naturtyper og arter og miljøprinsippene (kunnskapsgrunnlaget, økosystemtilnærming og samlet belastning, samt føre-var prinsippet). Fylkesmannen har oppgaver knyttet til å informere, veilede og ha løpende dialog med bl.a. kommunene om naturmangfoldloven. Denne loven skal virke sammen med plan- og bygningsloven i alle saker som berører natur, bl.a. i forvaltningen av utvalgte naturtyper.

Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet gjelder for perioden 2009–2013. Fylkesmannen integrerer universell utforming som strategi i egen virksomhet og rettleder kommunene om universell utforming på alle relevante politikkområder.

Regjeringen legger vekt på å bedre barnevernets evne til å sette inn egnede hjelpe- og omsorgstiltak for barn som blir utsatt for omsorgssvikt og mishandling. Gjennom sin kontakt med kommunene, stimulerer Fylkesmannen til fagutvikling i form av nytenking, organisasjonsutvikling og kompetanseutvikling i barnevernet.

Oppgaver på de enkelte politikkområdene

Velferd, helse og personlig tjenesteyting

Fylkesmannen fører tilsyn med at innbyggerne får de kommunale og fylkeskommunale tjenestene som de i henhold til lov og forskrifter har krav på innen helse- og sosialtjenester, tannhelsetjenester, barnevern, rusomsorg, utdanning og vergemål.

I perioden 2009-2012 gjennomføres tilsyn med helse- og sosialtjenesten for eldre. Da det skjer svikt i alle deler av helse- og sosialtjenesten, vil denne satsingen omfatte tilsyn med kommuner, spesialisthelsetjenesten og samhandling mellom tjenestene. I Fylkesmannens tilsyn med tjenestene til eldre i 2011 vil et bredt spekter av temaer blir undersøkt: pleie- og omsorgstjenestens oppfølging av hjemmeboende eldre med demens, forsvarlig legemiddelbehandling, legemiddelhåndtering og forsvarlig ernæring, rehabiliteringstilbud i sykehjem og avlastningstilbud til eldre.

Ved behandling av klager på vedtak om sosiale tjenester, medregnet stønad til livsopphold (sosialhjelp) og kvalifiseringsstønad, sikrer Fylkesmannen at innbyggerne får forsvarlige tjenester og ytelser i samsvar med lov og forskrift. Fylkesmennene gjennomfører i 2011 landsomfattende tilsyn med kommunenes tildeling av kvalifiseringsprogram.

Fylkesmannen bidrar til utvikling, kompetanse og kvalitet i sosialtjenesten og legger til rette for boligsosialt arbeid, veiledning i personlig økonomi og andre oppgaver i kommunene knyttet til innsatsen mot fattigdom. Sammen med Arbeids- og velferdsetaten og representanter fra kommunene i fylket deltar Fylkesmannen i den regionale samordningen av NAV-reformen.

Fylkesmannen megler i tvister som hindrer Arbeids- og velferdsetaten og kommunene i å inngå avtale om felles, lokale NAV-kontor, jf. forskrift til arbeids- og velferdsforvaltningsloven av 12.3.2007. Fylkesmannen og Helsetilsynet i fylkene følger omorganiseringen når det gjelder integrering av andre helse- og sosialtjenester med tanke på å identifisere områder med fare for svikt.

I tråd med St.meld. nr. 25 (2005–2006) Mestring, muligheter og mening skal Fylkesmannen bidra til at framtidas omsorgsutfordringer blir satt på dagsorden i kommunene. Fylkesmannen initierer og følger opp planarbeidet i kommunene for å møte disse utfordringene. Omsorgsplan 2015 løfter fram fire store prosjekter: 12 000 nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten, 12 000 heldøgns omsorgsplasser, Demensplan 2015 og Kompetanseløftet 2015. Fylkesmannen samarbeider med bl.a. KS og Husbanken for at alle tiltakene og delplanene i Omsorgsplan 2015 blir fulgt opp som en helhetlig plan. I tråd med kravene til framtidas omsorgstjenester er Fylkesmannen sentral i arbeidet med å utvikle både institusjonstjenestene og hjemmetjenester for å møte de ulike brukergruppenes behov.

Gjennom dialog og formidling av kunnskap til kommunene følger Fylkesmannen opp regjeringens satsing på å styrke det lokale folkehelsearbeidet, jf. Samhandlingsreformen. Fylkesmannen medvirker til å bygge opp systemer som kan gi nødvendig oversikt over helsetilstanden i kommunene, tiltak som sikrer at det forebyggende helsearbeidet forankres i ordinære plan- og styringssystem samt i arbeidet for å motvirke sosiale forskjeller i befolkningen. Fylkesmannen deltar i regionalt partnerskap for folkehelse og medvirker til samordning av ulike politikkområder som har innvirkning på folkehelsen.

Opptrappingsplanen for psykisk helse ble avsluttet i 2008, men Fylkesmannen har fortsatt en viktig rolle i å medvirke til at tiltak og arbeidsmåter som ble igangsatt i planperioden blir videreført og videreutviklet.

Fylkesmannen medvirker til en fortsatt innsats på rusfeltet og bidrar til at innsatsen til kommunene blir utviklet i tråd med intensjonene i opptrappingsplanen for rusfeltet (2007–2010). I samarbeid med de regionale kompetansesentrene for rusmiddelproblemer støtter Fylkesmannen kommunenes arbeid med å forbedre kvalitet og kompetanse på rusfeltet. Embetenes rusrådgivere finansieres over Helse- og omsorgsdepartementets bevilgning. Rusarbeidet skal ses i sammenheng med Fylkesmannen sitt arbeid innen psykiske helsefeltet og NAV.

Fylkesmannen følger opp Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008–2011 overfor kommunene på oppdrag fra Helsedirektoratet. Sentrale tiltak er etablering av koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering, og utvikling av god praksis i arbeidet med individuelle planer til tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte tjenester.

Oppvekst, barnehager, utdanning og likestilling

Tilsyn er Fylkesmannens hovedoppgave på barnevernområdet. Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunene utfører de oppgaver de er pålagt etter barnevernloven. Fylkesmannen rettleder og følger opp kommunene i deres arbeid på barnevernområdet.

Fylkesmannen fører også tilsyn med barn i institusjoner etter barnevernloven. Gjennom individrettet og systemrettet tilsyn arbeider Fylkesmannen for å sikre at rettssikkerheten for barn og unge ivaretas i samsvar med regelverket. Tilsynet skal ha til formål å se til at lover og regelverk blir fulgt opp, og at barna får forsvarlig omsorg og behandling i institusjonen. Fylkesmennene må gjennomføre det planlagte tilsynet på et tidspunkt der det er sannsynlig at barna er til stede på institusjonen. Fylkesmannen fører også tilsyn med sentere for foreldre og barn. Oppgaven med å føre tilsyn med omsorgssentrene for enslige mindreårige asylsøkere videreføres i de aktuelle fylkesmannsembetene i 2011.

Regjeringen vil i 2011 øremerke 240 millioner kroner til en styrking av det kommunale barnevernet for å håndtere det økte antall barn som har behov for hjelp fra barnevernet. Fylkesmennene vil få i oppdrag å håndtere en tilskuddsordning knyttet til disse ressursene. Hoveddelen av bevilgningen skal benyttes til nye stillinger i barnevernet, men det vil også settes av midler til enkelte andre tiltak til styrking av barnevernet lokalt.

Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunene oppfyller pliktene som de er pålagt etter lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterlova). Fylkesmannen har saksbehandlings- og informasjonsoppgaver etter ekteskapsloven og barnelova, og fører tilsyn med familievernkontorene. Fylkesmannen arbeider aktivt og målrettet for å fremme likestilling og motvirke diskriminering knyttet til kjønn, etnisitet, nedsatt funksjonsevne og seksuell orientering gjennom å påvirke og rettlede kommunene på alle politikkområder, samt internt i egen organisasjon.

Fylkesmannen bidrar gjennom kontakt med kommunene til rask bosetting av flyktninger. Fylkesmannen veileder om og behandler klager etter introduksjonsloven, og forvalter tilskudd til norskopplæring og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Videre gjennomfører Fylkesmannen statsborgerseremonier og søker å medvirke til at tallet på nye statsborgere som deltar på seremoniene øker.

Barnehagesektoren står foran betydelige strukturendringer når retten til barnehageplass nå er innført og tilskuddene til barnehager innlemmes i rammetilskuddet til kommunene i 2011. Fylkesmannens rolle som formidler av nasjonale styringssignal vil bli svært viktig de nærmeste årene. Fylkesmannen følger opp kommunene i arbeidet med å dimensjonere for en lovfestet rett til barnehageplass, og har et særlig fokus på at kommunene opprettholder full barnehagedekning. Fylkesmannen medvirker i oppfølgingen av barnehageloven, rammeplanen for barnehager, kompetansestrategien for barnehagesektoren og forvalter de statlige midlene til lokale kompetansetiltak jf. St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen. Tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet er en prioritert oppgave for Fylkesmannen i 2011. Formålet med tilsynet er å sikre at kravene i barnehageloven blir oppfylt og å medvirke til å sikre kvaliteten på barnehagetilbudet.

Stortinget har med behandling av Ot.prp. nr. 57 (2007–2008) Om lov om endringer i barnehageloven vedtatt at det skal gis en nasjonal forskrift som skal regulere finansieringen av de ikke-kommunale barnehagene. I forskriften gis kommunene frihet til å vurdere om nyetablerte barnehager skal motta kommunal finansiering. Kommunen har fritt kommunalt skjønn i denne vurderingen. Fylkesmannen er klageinstans på kommunens vedtak om hvorvidt barnehager som søker om godkjenning etter 2011 skal finansieres eller ikke. Fylkesmannen blir også klageinstans på kommunale vedtak om utmåling av kommunalt tilskudd. Overgang til rammefinansiering medfører at tilskuddsforvaltningen på Kunnskapsdepartementets område hos Fylkesmannen i hovedsak bortfaller.

På utdanningsområdet er tilsyn hovedoppgaven for Fylkesmannen i 2011. Tilsynet medvirker til at grunnopplæringen blir gjennomført i samsvar med opplæringslova med tilhørende forskrifter. Fylkesmannen retter særlig oppmerksomhet mot skoler og skoleeiere der det er grunn til å tro at elevenes rettigheter ikke er oppfylt. Fylkesmannen gjennomfører felles koordinert nasjonalt tilsyn med felles metodikk på utvalgte områder innenfor utdanningssektoren. I skoleåret 2010–2011 gjennomføres felles nasjonalt tilsyn på området psykososialt skolemiljø. Fylkesmannen følger også opp andre tiltak for økt kvalitet i grunnopplæringen, spesielt på områdene kompetanseutvikling og erfarings- og kunnskapsinnhenting.

Arealdisponering og byggesaker

Fylkesmannen har ansvar for at nasjonal politikk blir formidlet og ivaretatt i behandlingen av kommunale og regionale planer. Fylkesmannen har en viktig rolle med å gjennomføre nasjonale mål, iverksette ny plan- og bygningslov og for å synliggjøre kommunenes handlingsrom på plan- og miljøområdet. I den løpende dialogen og veiledningen av kommunene har Fylkesmannen spesiell oppmerksomhet på om kommunene har oppdaterte kommuneplaner.

Fylkesmannen samordner statlige forventninger og interesser overfor kommuner og fylkeskommuner. Videre er Fylkesmannen ansvarlig for at regional stat bidrar i regionale planprosesser og i gjennomføring av godkjente planer, bl.a. ved å følge opp godkjente fylkesplaner og fylkesdelplaner for samordnet areal- og transportplanlegging, herunder planer for kjøpesentre. Fylkesmannen og regionale statsetater deltar også i ulike partnerskap for å stimulere den regionale utviklingen.

Fylkesmannen har gjennom sin rolle som pådriver for et systematisk og samordnet samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid på regionalt og lokalt nivå, en viktig rolle i å sikre helhetlige og langsiktige planer for arealbruk.

Fylkesmannen har spesiell oppmerksomhet på at kommunene fortsetter med en streng praksis ved behandling av plansaker i strandsonen og i fjellområdene. Fylkesmannen har også en viktig oppgave i å se til at kommunene tar vare på landskapet og sikrer miljøverdiene i vassdragsnaturen. Ved behandling av plansaker bidrar Fylkesmannen til at kommunene tar hensyn til truede naturtyper og truede og sårbare arter, bl.a. i arbeidet med å sikre villreinens leveområder gjennom regionale planprosesser.

Fylkesmannen har en viktig å rolle i å følge opp de nasjonale føringene for jordvern, der målet var å halvere den årlige omdisponeringen av jordressurser innen 2010. Dette målet ble ikke nådd. Regjeringen legger opp til en fortsatt restriktiv linje når det gjelder omdisponering av dyrka og dyrkbar mark. For å bidra til sterkt jordvern, vil det være nødvendig med stor oppmerksomhet på kommunal planlegging også i årene framover. Fylkesmannen vil gjennom sin medvirkning i kommunal planbehandling bidra til at kommunene bruker plansystemet på en slik måte at landbrukets arealressurser ivaretas og derigjennom sikre arealer for framtidig matproduksjon.

Fylkesmannens arbeid med utvalgte kulturlandskap i jordbruket videreføres i 2011. Samarbeidet med berørte kommuner må videreutvikles slik at det lokale engasjement og eierskap forsterkes. I tillegg til forvaltning av områdene bør kommunene oppfordres til å utnytte mulighetene som utvalgte kulturlandskap gir med hensyn til lokal næringsutvikling. Fylkesmannen vil også bidra til en god faglig prioritering i samarbeid med fylkeskommunen.

Fylkesmannen følger med på at kommunene følger opp nasjonale mål og retningslinjer fastsatt av Stortinget og regjeringen ved behandling av saker etter jordloven og konsesjonsloven. Dette gjelder bl.a. saker om deling, omdisponering, boplikt og pris. Fylkesmannen har hjemmel til å pålegge kommunene å rapportere om sine vedtak.

Fylkesmannen legger til rette for verdiskapning, næringsutvikling, gode boliger og bomiljø, og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet. Fylkesmannen legger til grunn universell utforming som strategi for inkludering og likeverd på alle relevante områder.

Fylkesmannen ivaretar og formidler de nasjonale målene for bygningspolitikk, og arbeider med sikte på god kvalitet i det bebygde miljø, og for en god og effektiv byggeprosess både når det gjelder egen saksbehandling av klager, og når det gjelder saksbehandlingen i kommunene. Byggesaksdelen av ny plan- og bygningslov og forskrifter knyttet til denne trådte i kraft 1. juli 2010. Ved Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 45 (2007–2008) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling ble det vedtatt en hjemmel for å innføre en frist for klageinstansens behandling av klager i byggesaker. Tidspunkt for ikrafttredelse av tidsfrist for Fylkesmennenes behandling av klager i byggesaker, samt fastsettelse av fristlengde, vil bli vurdert opp mot status i ressurs- og restansesituasjonen i embetene.

Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling, naturressursforvaltning og miljøvern

Det er et mål å styrke næringsutviklingen i landbruket, bl.a. ved at Fylkesmannen sammen med kommuner og det regionale partnerskapet arbeider med næringsutvikling og innovasjon. Fylkesmannen skal bidra til å synliggjøre regionale og lokale fortrinn og potensial for å sikre det økonomiske grunnlaget i ulike produksjoner, bidra til at forbrukerdimensjonen ivaretas og finne synergi mellom verdikjeder i landbruket og andre sektorer. Fylkesmannen støtter opp under aktiviteter knyttet til regional matkultur, kunnskapsoppbygging om mat, matproduksjon og mat og helse, spesielt rettet mot barn og unge. Det er viktig å få til et godt samspill mellom næringsliv, forskning og forvaltning gjennom målrettede tiltak. Samtidig er god tilskuddsforvaltning og kontroll også et grunnlag for utvikling i landbruket. Fylkesmannen, sammen med Innovasjon Norge og fylkeskommunen, samarbeider med kommunene når det gjelder styrking av det kommunale næringsapparatet.

I arbeidet med miljøprogram i jordbruket for planperioden fram til 2012 vil det være et mål å styrke koblingen mellom de regionale ordningene og miljøvirkemidlene som forvaltes av kommunene.

Regjeringen har satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk innen 2020. Dette krever økt omlegging innen ulike økologiske produksjoner. Fylkesmannen bidrar i regjeringens satsning på dette området bl.a. ved å styrke produsentnettverk, og utvikle og følge opp tiltak i de fylkesvise handlingsplanene. De økologiske foregangsfylkene synliggjør særskilte satsningsområder, hvor det blir viktig å framskaffe og formidle kunnskaper til resten av landet.

Regjeringen har et mål om bærekraftig forvaltning, økt verdiskapning og miljø- og energigevinster gjennom bedre utnyttelse av skogressursene. Fylkesmannen er en pådriver for økt bruk av trevirke og treprodukter og biomasse til bioenergi. Fylkesmannen har også et ansvar knyttet til de skogpolitiske virkemidlene.

Inn på tunet tilbyr tilrettelagte tjenester på gårdsbruk til skole-, helse- og velferdssektoren. Inn på tunet er styrket gjennom den særskilte 3-årige satsingen Inn på tunet-løftet 2010–2012. Målet er å forankre og styrke Inn på tunet-tilbudet i plan- og strategiarbeidet til kommunene og å finne gode samarbeidsformer og modeller i tjenesteutviklingen på tvers av sektorgrenser. Satsingen skal skje gjennom samarbeid mellom de deltakende kommunene, det regionale partnerskapet og andre aktuelle virksomheter. Fylkesmannen har en sentral rolle innenfor mange av tjenesteområdene for Inn på tunet som tilsynsmyndighet og tilrettelegger for tjenesteutvikling og næringsutvikling.

For å nå Regjeringens mål om å stanse tapet av naturmangfold, er Fylkesmannens arbeid for å sikre leveområder, naturressurser og arter en forutsetning. Naturmangfold går tapt i høyt tempo, og i følge FNs klimapanel (IPCC) vil ca. 30 % av artene dø ut dersom middeltemperaturen på jorda stiger med 2-3 grader. Å sikre og legge til rette for robuste økosystemer er derfor viktig for tilpasning til klimaendringene.

Fylkesmannen har en viktig rolle i å sikre naturtyper og arter, jf arbeidet med iverksetting av naturmangfoldslovens bestemmelser om utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Fylkesmannens arbeid legger også grunnlaget for å opprettholde tempoet i skogvernet og i marin verneplan. Etter at nesten hele nasjonalparkplanen og de fylkesvise verneplanene nå er gjennomført, vil det bli ytterligere fokus på å ta vare på naturverdiene i de vernete områdene. Her har Fylkesmannen en viktig rolle, bl.a. i arbeidet med å lage forvaltningsplaner og å få til bedre skjøtsel i verneområdene. Fylkesmannen vil bistå de lokale forvaltningsstyrene for nasjonalparker og større verneområder, bl.a. gjennom at de lokale forvalterstillingene er tilknyttet fylkesmannsembetet. Fylkesmannen har også en rolle i gjennomføring av verdiskapingsprogrammet for naturarven.

Fylkesmannen har fortsatt sentrale oppgaver med å ta vare på villaksen, rovviltforvaltning og bedre villreinforvaltning. Fylkesmannen bidrar til samordning av landbrukspolitiske og miljøpolitiske virkemidler og koordinerer samarbeid med berørte etater i områder der det kan oppstå konflikt mellom beiteinteresser og vern av rovvilt, og arbeider for å sikre god oppfølging og et godt samarbeid med rovviltnemndene i regionen. Fylkesmannen har en viktig rolle i gjennomføringen av vedtatt forvaltningsplan for rovvilt i regionen, andre føringer og vedtak i rovviltnemndene, herunder forvaltning så nær bestandsmålene som mulig, effektiv felling av skadegjørende rovvilt og bruk av forebyggende tiltak mot rovviltskader. I områder med reindrift må reindriftens interesser ivaretas.

Fylkesmannen bidrar til å bedre kunnskapen om truede arter i sitt fylke, og mange Fylkesmenn har oppdrag knyttet til utarbeiding og gjennomføring av handlingsplaner for truede arter og naturtyper. Fylkesmannen har også en viktig rolle i arbeidet med å bekjempe skadelige fremmede organismer. Fylkesmannens arbeid knyttet til kartlegging av naturmangfold og kvalitetssikring av data gir viktig informasjon til nasjonale databaser og grunnlag for en mer effektiv og målrettet forvaltning av arter og naturtyper. Fylkesmannen formidler også data for tilstand og utvikling av miljøet i sitt fylke gjennom Miljøstatus, og bidrar generelt til videreutvikling av Miljøstatus.

Regjerings målsetting er at utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier ikke skal føre til helseskade eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Fylkesmannen har en rekke oppgaver knyttet til helse- og miljøfarlige kjemikalier, bl.a. tilsyn, sanksjoner og oppfølging av avfallsanlegg og industrivirksomhet. Arbeidet med forurenset grunn, opprydding i forurensete sedimenter og oppfølging av regelverket for farlig avfall er også viktige oppgaver for å nå regjeringens mål. Fylkesmannen sørger videre for at utslipp fra kommunal avløpssektor er i samsvar med avløpsreglene, og arbeider for å redusere utslipp ytterligere for å bidra til å sikre god økologisk tilstand i vannforekomstene innen 2021, jf. vannforskriften.

Innenfor klimaområdet gjør Fylkesmannen et viktig arbeid i å formidle nasjonale klimamål, gi faglig veiledning til kommunene og på denne måten bidra til at arealplanar tar klimahensyn i tilknytning til bosettings- og utbyggingsmønster, transport, energibehov og tilrettelegging for ny fornybar energi.

Som oppfølging av St. meld. nr 39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen vil Fylkesmannen følge opp kommunenes ansvar når det gjelder kontroll og håndhevelse av foryngelsesbestemmelsene i forskrift om bærekraftig skogbruk.

Fylkesmannen har det miljøfaglige ansvaret for vannforvaltning regionalt og påser at miljøverdiene i vassdragene blir ivaretatt i forvaltningsplanene. I dette arbeidet samarbeider Fylkesmannen tett med fylkeskommunen som overtok rollen som vannregionmyndighet og prosessleder for oppfølging av vannforskriften fra 2010.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Regjeringen legger vekt på samarbeid, samvirke og informasjonsutveksling for å sikre en helhetlig og samordnet krisehåndtering på alle nivå, jf. St.meld. nr. 22 (2007–2008) Samfunnssikkerhet. Som et ledd i dette, ble det i 2010 igangsatt innføring av et krisestøtteverktøy for Fylkesmennene, kommunene og sivilforsvarsdistriktene, som vil være fullt ut implementert i 2011. Krisestøtteverktøyet er et system for loggføring og rapportering, som bl.a. skal sikre et mer helhetlig og samordnet lokalt, regionalt og nasjonalt situasjonsbilde og understøtte sentral samordning og krisehåndtering.

Innføringen av kommunal beredskapsplikt 1. januar 2010 formaliserte deler av Fylkesmennenes tilsyn med kommunene. Beredskapsplikten vil bli ytterligere regulert gjennom forskrift til loven som vil bli ferdigstilt i 2011. Fylkesmennene vil i 2011 få som oppgave å bistå kommunene i implementeringen av nevnte lov- og forskriftskrav.

Fylkesmennene skal videreutvikle og øve sitt apparat for å ivareta sin rolle ved kriser innenfor helse- og sosialberedskapsområdet i tråd med overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan samt erfaringene fra håndteringen av pandemien, influensa A (H1N1). Fylkesmennene medvirker til at kommuner, helseforetak og vannverk videreutvikler beredskapsplanene sine og utvikler avtaler og prosedyrer for samhandling i sektoren ved kriser. Fylkesmannen gjennomfører øvelser og andre nødvendige kompetansetiltak i tråd med lov om helsemessig og sosial beredskap og annen helse- og sosiallovgivning.

Fylkesmannen har en viktig rolle i å bidra til at den nasjonale satsingen på tilpasninger til klimaendringer reflekteres i regional og lokal arealplanlegging, beredskapsforberedelse og krisehåndtering. Den nasjonale nettportalen klimatilpasning.no gir nyttig informasjon og råd om klimatilpasningstiltak og har blant annet en veiledning rettet mot planleggere og beslutningstakere i kommunene.

Rapport 2009

Arbeidsdepartementet

Fylkesmennene har i 2009:

• Gitt veiledning og informasjon til sosialtjenesten i kommunene og NAV-kontorene.

• Behandlet 2726 klager på kommunale vedtak om økonomisk stønad.

• Arbeidet med oppfølging av Handlingsplan mot fattigdom.

• Bidratt til implementering av Kvalifiseringsprogrammet i kommuner med NAV-kontor.

• Medvirket i gjennomføringen av NAV-reformen og støttet opp under etableringen av lokale NAV-kontor.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Fylkesmennene har i 2009:

• Ført tilsyn med barnevernsinstitusjonene og barnevernstjenesten i kommunene.

• I det individrettede tilsynet i institusjonene har 5 av 18 embeter ikke oppnådd lovkravet. I ett embete er måloppnåelsen under 90 %. Fylkesmennene har i ulik grad fulgt opp kravet om systemrevisjon i institusjonene.

• Utført kompetansehevende tiltak i det kommunale barnevernet etter behov.

• Fylkesmennene i Oslo og Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Telemark, Hordaland og Østfold har ført tilsyn med tiltak for enslige mindreårige asylsøkere.

• Fylkesmennene har i varierende grad fulgt opp aktivitets- og rapporteringspliktene etter likestillings-, tilgjenglighets- og diskrimineringslovgivningen.

• Behandlet søknader om separasjon og skilsmisse. Det ble det innvilget 11 935 separasjoner og 10 235 skilsmisser.

• Ført tilsyn med familievernkontor.

• Informert om de økonomiske og juridiske rammevilkårene for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og introduksjonsordningen.

• Behandlet 55 klager på kommunale vedtak etter lov om norskopplæring og introduksjonsordning for nyankomne innvandrere.

• Gjennomført 25 statsborgerseremonier. Om lag 22 % av de som ble invitert til seremoni deltok. Samlet har ca. 5000 nye statsborgere deltatt på seremoniene etter oppstarten i 2007.

Helse- og omsorgsdepartementet

Fylkesmennene har i 2009:

• Gitt veiledning og på andre måter medvirket til at kommuner og helseforetak har oppdaterte beredskapsplaner for å håndtere pandemien influensa A (H1N1).

• Medvirket til styrking av folkehelsearbeidet i fylker og kommuner gjennom bedre samordning mellom flere politikkområder, og bidratt med faglig rådgiving og veiledning på ulike nasjonale tematiske satsingsområder.

• Formidlet tilgjengelig kunnskap om gode forebyggende tiltak til kommunene, i samarbeid med Helsedirektoratet, som ledd i økte bevilgninger til kommunenes forebyggende helsearbeid i 2010.

• Drevet rådgivning og veiledning om alkoholloven til kommunene, og behandla klagesaker etter samme lov.

• Medvirket med oppgaver knyttet til Opptrappingsplanen for rusfeltet.

• Medvirket i arbeidet med psykisk helsefeltet gjennom veiledning til kommunene, og medvirket til god samhandling på individ- og systemnivå.

• Medvirket i oppfølging av tiltak i Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008–2011 overfor kommunene.

• Behandlet 3948 klagesaker etter sosialtjenesteloven. Tallet på klagesaker etter sosialtjenesteloven er noe høyere enn i 2008, men lavere enn i 2007.

Helsetilsynet i fylkene har i 2009:

• Gjennomført 164 tilsyn som systemrevisjoner av sosialtjenestene i kommuner.

• Gjennomført 279 systemrevisjoner rettet mot helsetjenestene hvorav 189 var rettet mot kommuner, 87 mot spesialisthelsetjenesten, samt 3 rettet mot privatpraktiserende personell.

For en nærmere presentasjon av resultatene av tilsyn vises til Prop. 1 S (2010–2011) Helse- og omsorgsdepartementet, kap. 721 Statens helsetilsyn.

Justisdepartementet

Fylkesmennene har i 2009:

• Gjennomført tilsyn og øvelser i kommunene knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap.

• Utarbeidet eller videreutviklet egen oversikt over risiko- og sårbarhetssituasjonen i fylket (fylkes-ROS). 88,2 % av embetene rapporterer å ha en oppdatert fylkes-ROS.

• Holdt møter i samtlige 18 fylkesberedskapsråd.

• Behandlet i overkant av 500 bygge-/ arealsaker for å sikre at samfunnssikkerhet og beredskap blir ivaretatt i den kommunale planleggingen.

• Reist innsigelse til arealdelene i kommuneplanene i 34 tilfeller, og til 86 reguleringsplaner med bakgrunn i hensynet til samfunnssikkerhet og beredskap.

• Ført tilsyn med, og holdt kurs for, overformynderiene i kommunene.

• Behandlet rundt 24 000 saker om fritt rettsråd (juridisk bistand i saker utenfor domstolene). I de fleste av disse sakene er fritt rettsråd innvilget av advokat eller rettshjelper, mens Fylkesmannen har ansvaret for kontroll av innvilgelsen og for beregning og utbetaling av riktig salær. Fylkesmannen har også behandlet et mindre antall saker om fri sakførsel.

Kommunal- og regionaldepartementet

Fylkesmennene har i 2009:

• Arbeidet for at statlig forvaltning skal opptre mest mulig samordnet i dialogen med kommunene.

• Stimulert kommunene i omstillings- og fornyingsarbeidet og medvirket til å skape kultur for omstilling i kommunene. Fylkesmannen har i 2009 gitt om lag 110 mill. kroner i skjønnsmidler til 417 utviklingsprosjekter. Prosjektene har vært gjennomført i enkeltkommuner og interkommunale samarbeid, og noen har omfattet utvalgte sektorer, mens andre har omfattet hele kommunen. 80 % av prosjektene hadde kvalitets- og tjenesteutvikling som endelig mål for prosjektet.

• Veiledet kommunene i økonomiforvaltning og regelverk. Fylkesmennene kontrollerte og godkjente budsjett og låneopptak for kommuner i Register for betinget godkjenning og kontroll (ROBEK). I 2009 ble det gjennomført 49 lovlighetskontroller av budsjett, og 124 av 126 søknader om låneopptak fra ROBEK- kommunene og interkommunale selskaper ble godkjent. Embetene fulgte spesielt opp arbeidet med kommunene som har vært i økonomisk ubalanse over lengre tid.

• Hatt som oppgave å følge opp at kommunene må innrette seg etter ny forskrift om finansforvalting som trådte i kraft 1. juli 2010.

• Godkjent 154 av 165 kommunale garantier.

• Utført lovlighetskontroll av kommunale vedtak. I 2009 ble det til sammen behandlet 119 saker. 20 kommunale vedtak ble kjent ugyldige i 2009.

• Veiledet kommunene om rapportering, frister og bruk av KOSTRA- data. I dette arbeidet har det i 2009 vært lagt vekt på at rapporteringen fra konsern (kommuner, kommunale foretak og samarbeider) skal bli bedre.

• Behandlet 4693 klagesaker etter plan- og bygningsloven i 2009, en liten økning i saksvolum fra 2008 og 2007. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er 3,4 måneder, samme som i 2008.

Kunnskapsdepartementet

Fylkesmennene har i 2009:

• Prioritert arbeidet med full barnehagedekning gjennom informasjons- og veiledningsarbeid og møter/ samlinger med kommunene. Embetene har hatt særlig fokus på kommuner som har hatt utfordringer med å skulle oppfylle retten til barnehageplass.

• Medvirket i oppfølgingen av Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren (2007–2010) gjennom å forvalte statlige midler til lokale kompetansetiltak og rettet innsatsen mot at aktørene i sektoren, både kommunale og ikke-kommunale, følger opp aktuelle satsinger for kvalitet i barnehagene. Det er utstrakt samarbeid med høyskoler og kompetansemiljø i fylkene, hvor Fylkesmannen er en viktig samarbeidspart.

• Medvirket til oppfølging av strategi for rekruttering av førskolelærere til barnehagene gjennom utviklingsprosjekter i samarbeid med lokale aktører med fokus på førskolelærerutdanning og etter- og videreutdanningstilbud.

• Informert om den nye handlingsplanen for likestilling i barnehage og grunnopplæring 2008–2010 for blant annet å bidra til økt rekruttering av menn til arbeid i barnehage.

• Gjennomført tilsyn etter barnehagelovens § 9 med systemrevisjon som metode. Det er særskilt fokusert på kommunenes tilsyn med barnehagene, kommunene som godkjenningsmyndighet og kommunenes håndtering av regelverket om styrer og pedagogisk bemanning. Det er variasjoner mellom embetene i omfanget av tilsynet, men alle embetene har arbeidet målrettet med tilsyn. Avvik blir fulgt opp.

• Forvaltet og ført kontroll med statlige tilskudd til barnehagene etter retningslinjene som gjelder for hver enkelt tilskuddsordning.

• Ført tilsyn med at skoleeierne følger lover og tilhørende regelverk på utdanningsområdet. Rapporteringen viser fortsatt variasjoner mellom embetene i innhentingen på tilsynet.

• Gjennomført felles nasjonalt tilsyn på utdanningsområdet. Det nasjonale tilsynet i 2009 kontrollerte hvorvidt kommuner og private skoler oppfyller kravet i henholdsvis opplæringsloven § 13-10 andre ledd og privatskolelovens § 5-2 tredje ledd om å ha et forsvarlig system for sikring av at elevene organiseres i grupper i henhold til lovens krav. Temaet var organisering av elevene i grupper, jf. opplæringsloven § 8-2 og privatskoleloven § 3-4. Tilsynet omfattet både offentlige og private skoleeiere. Av totalt 63 kontrollerte kommuner ble det konstatert lovbrudd i 42 kommuner (67 %) For private skoleeiere var tilsvarende tall 5 av totalt 17 (29 %).

• Utført faste oppgaver tilknyttet nasjonale prøver, eksamen, klagebehandling og tilskuddsforvaltning. Når det gjelder klagebehandling, så har antall klager økt markant fra 2008 til 2009, fra 2699 til 4636, altså 1937 flere klager, en økning på 72 %

• Fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark har ført tilsyn med hvordan rettighetene til de samiske elevene blir ivaretatt i fire kommuner. Det ble avdekket avvik i tre av kommunene. Se også omtale under programkategori 01.33 Samiske formål.

• Fylkesmennene i Oslo og Akershus og Nord-Trøndelag har gjennomført tilsyn med voksnes rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring etter opplæringsloven kap 4 A i en fylkeskommune og to kommuner. Det ble avdekket 10 avvik.

Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmennene har i 2009:

• Gitt råd og veiledning på landbruksområdet generelt, og særlig overfor kommunene gjennom kompetansetiltak og møtevirksomhet.

• Påsett at nasjonale mål og retningslinjer innen eiendomslovgivningen knyttet til landbruket blir fulgt opp av kommunene.

• Gjennomført forvaltningskontroll i 104 kommuner og besøkskontroll med 96 jordbruksforetak. Kontrollene viser at det er stor variasjon, særlig når det gjelder formelle krav knyttet til saksbehandlingen i kommunene. Det er funnet avvik der man har pålagt endrede rutiner. I noen tilfeller har Fylkesmannen krevd at tilskudd utbetalt på feil grunnlag skal tilbakebetales.

• Gjennomført dialog med rådmenn og ordførere slik at landbrukspolitikken blir satt på dagsordenen i kommunene.

• Revidert og fulgt opp de regionale strategiene for landbruksbasert næringsutvikling. Næringsorganisasjonene og de regionale partnerskapene har deltatt i arbeidet.

• Stimulert til samarbeid, innovasjon og verdiskaping gjennom de fire programmene for matproduksjon, reiseliv, trebasert innovasjon og bioenergi.

• Fulgt opp regjeringens satsing på skogbruk og bioenergi ved å utarbeide regionale strategier for økt avvirkning og økt verdiskaping i samarbeid med næringen, kommunene og de regionale partnerskapene, og bidratt til kommunenes arbeid med klima- og energiplaner.

• Iverksatt Regjeringens satsning på økologisk landbruk gjennom revidering av fylkesvise handlingsplaner og igangsetting av foregangsfylker innenfor ulike produksjoner.

• Fulgt opp regionale miljøprogram i jordbruket.

• Utarbeidet tiltak for å redusere forurensningen i landbruket.

• Medvirket til økt samordning av landbruks- og miljøpolitiske virkemidler i områder med beiting og rovvilt, bl.a. ved oppfølging av rovviltnemndene.

• Samarbeidet med statlig forvaltning, fylkeskommuner, kommuner og annen statlig forvaltning om utviklingsprosjekter, fylkesplaner, kommuneplaner og andre strategiske næringsplaner.

• Arbeidet for å hindre gjengroing av kulturlandskap og nedbygging av dyrket jord gjennom dialog med kommunene og deltakelse i planprosesser.

• Bidratt til overføring av de tekniske planleggingstjenestene fra Fylkesmannen til Norsk landbruksrådgivning fra 1.1.2010.

• Bidratt i forhold til fylkeskommunenes nye rolle og oppgaver som regional utviklingsaktør på landbruks- og matområdet.

• Bidratt i fellesprosjektet for å styrke kommunene som førstelinje innen næringsutvikling.

Miljøverndepartementet

Fylkesmennene har i 2009:

• Arbeidet med gjennomføring av verneplaner i tilknytning til nasjonalparkplanen og utvidet skogvern, og med forvaltning av verneområdene.

• Bidratt i arbeidet med gjennomføring av statlig rovviltpolitikk og -forvaltning, bl.a. gjennom å sikre bestander av bjørn, jerv, ulv, gaupe og kongeørn i tråd med etablerte bestandsmål i regionen, og ved å bidra til å minimere skader av rovvilt på husdyr og tamrein. Arbeidet er utført i tråd med føringer fra rovviltnemnden i den enkelte region.

• Bidratt i arbeidet med å utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris i aktuelle fylker.

• Hatt en viktig rolle i utarbeiding og gjennomføring av handlingsplaner for truete arter og i arbeidet med å bekjempe skadelige fremmede organismer.

• Arbeidet med kartlegging av naturmangfold i kommunene, bl.a. fordelt tilskudd og gitt faglig veiledning med fokus på kvalitetssikring og nasjonale standarder.

• Oppdatert og kvalitetssikret databaser som Naturbase, Rovbase, INON, Vanninfo og Hjorteviltregisteret.

• Formidlet og behandlet nasjonal miljøpolitikk i forhold til sektormyndigheter og kommuner, og bidratt til samordning av statlige interesser i behandling av kommunale og fylkeskommunale planer.

• I tråd med regjeringens politikk ført en streng praksis ved behandling av plansaker i strandsonen og fjellområder.

• Hatt fokus på universell utforming i tilknytning til planlegging, og veiledet kommunene om dette i arbeidet med kommuneplaner og reguleringsplaner.

• Ivaretatt rollen som forurensningsmyndighet, både mot næringsliv og kommunale virksomheter.

• Økt det egeninitierte tilsynsarbeidet og deltatt i tre landsdekkende og tre regionale kontrollaksjoner på forurensningsområdet. Aksjonene har vist at det fremdeles er stort behov for mer tilsyn, særlig i tilknytning til miljøgifter og farlig avfall.

• Gjennomført undersøkelse av kommunenes ansvar som myndighet på miljøområdet. I løpet av 2008 og 2009 ble ca. 50 kommuner undersøkt hvert år på avløp, forsøpling, motorferdsel i utmark og stengsler i strandsonen.

• Deltatt i arbeidet med karakterisering, forvaltningsplaner, tiltaksprogram og overvåking knyttet til gjennomføring av vannforskriften.

• I de 9 vannregionene ledet det tverrsektorielle vannregionutvalget som har utarbeidet høringsutkast til forvaltningsplan med tiltaksprogram.

• Arbeidet med å følge opp kommunene i å etterkomme kravene i nytt avløpsregelverk, bl.a. kurset kommunene i det nye regelverket.

• Arbeidet med å gjennomføre tiltaksplaner for forurensete sedimenter i de prioriterte fjordområdene, og opprydding ved hundre utvalgte skipsverftlokaliteter.

• Arbeidet med å hente inn og kvalitetssikre miljødata og formidle miljøtilstand og utvikling på bl.a. egne nettsteder, Miljøstatus.no i eget fylke og nettstedet norskeutslipp.no.

• Styrket arbeidet med klimaspørsmål i eget fylke og formidlet statlige forventninger til kommunene, formidlet klimainformasjon på eget nettsted og samordnet de regionale aktørenes arbeid på området.

Programkategori 01.20 Fellestjenester i regjeringskvartalet m.m

Utgifter under programkategori 01.20 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 01.20 fordelt på kapitler

Allmenn omtale

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har et overordnet ansvar for de administrative fellestjenestene i departementsfellesskapet.

De administrative fellestjenestene spenner over et bredt felt, som oppgaver innen IKT, vakt og sikkerhet, kontortjenester og informasjonsforvaltning. Utførelsen av de administrative tjenestene foretas i all hovedsak av Departementenes servicesenter.

Felles administrative støttefunksjoner utnytter stordriftsfordeler, blant annet ved bruk av standardiserte løsninger. Dette bidrar til kostnadseffektive tjenester for departementene og avlaster departementene slik at de i større grad kan konsentrere seg om primæroppgavene. I tillegg understøtter fellestjenestene samhandlingen på tvers av departementsområdene.

Utfordringer og utviklingstrekk

I utviklingen av de administrative støttefunksjonene er det en utfordring å oppnå en god balanse mellom støtte til departementenes egne løsninger og fellesløsninger. Det er derfor viktig å benytte rutiner og systemer som fremmer standardisering og kostnadseffektivitet og samtidig ivaretar fleksibiliteten.

Effektivisering av arbeidsprosesser og saksflyt i departementsfellesskapet krever at fellesløsningene legger til rette for god samhandling. Departementene må ha gode samarbeidsrutiner og klare ansvarsforhold, og rollefordelingen og ansvaret mellom fellestjenestene og de enkelte departementenes ansvar må være tydelig og avklart. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil bygge videre på strategiarbeidet fra 2010 og legge vekt på kostnadseffektivitet i tjenesteleveransene og bedring av dokumentflyten mellom departementene og mellom regjering og Stortinget. Pilotprosjekter skal vise hvordan ny teknologi kan bidra til samhandling og arbeidsprosesser med sikte på bedre miljø, kvalitet og effektivitet.

Departementet legger vekt på at offentligheten skal ha god tilgang til oppdatert informasjon. Departementenes hjemmeside (regjeringen.no) er en viktig informasjons- og kommunikasjonskanal som skal videreutvikles. Det skal legges til rette for dialog med innbyggerne. Det skal også legges vekt på økt publisering av informasjon på samiske språk.

Gode samhandlingsløsninger, tilgjengelighet og fleksibilitet må kombineres med tilstrekkelig og nødvendig sikkerhet. Departementene er ansvarlige for egen sikkerhet. Likevel har departementene noen sammenfallende utfordringer som bør løses i fellesskap, for eksempel sikkerhet for strømforsyning, kjøling og beredskapsarbeid, fysisk sikring og sikkerhetsløsninger i videre forstand. Både fellestjenestene og de enkelte departementene må ivareta informasjonssikkerheten. Dette er særlig viktig for IKT-løsninger.

Videokonferansemøter kan redusere antall tjenestereiser. Bedre tilrettelegging av videokonferanser vil gi gevinster for både miljø og økonomi.

Mål og strategier

De langsiktige hovedmålene må ta høyde for både den løpende tjenesteleveransen og tjenesteutviklingen som skal løse framtidige behov.

Hovedmålene er:

• De administrative fellestjenester skal være kostnadseffektive og av god kvalitet.

• Fellestjenestene skal utvikles slik at ny teknologi utnyttes og gjør bruk av nye arbeidsformer.

Strategiene for å oppnå målene er:

• Det må legges til rette for kostnadseffektive løsninger gjennom stordrift og samling av standardiserte løsninger.

• Effektivitet og kvalitet i leveransen av fellestjenestene må sikres ved god brukerdialog og ved å utvikle fagstrategier på de sentrale tjenesteområdene.

• I samarbeid med brukerne skal tjenester utvikles ved bl.a. utnyttelse av ny teknologi og nye arbeidsformer og på denne måten fremme samhandling mellom departementene.

• I samarbeid med brukerne skal det legges til rette for ny teknologi som bidrar til å effektivisere samhandling og arbeidsprosesser. Dette skal skje med tanke på gevinster for miljø, kvalitet og effektivitet.

Programkategori 01.30 Partistøtte

Programkategori 01.33 Samiske formål

Utgifter under programkategori 01.33 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 01.33 fordelt på kapitler

Allmenn omtale

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har det overordnede samordningsansvaret for statlig samepolitikk. Fagdepartementene har ansvar for å ta initiativ til og å gjennomføre samepolitikken innenfor sine sektorer.

Grunnloven § 110a og sameloven er det nasjonale rettsgrunnlaget for regjeringens samepolitikk. Regjeringens politiske grunnlag for samepolitikken framgår av St.meld. nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken. Meldingen gir en bred omtale av regjeringens målsettinger for ulike samfunnsområder, bl.a. helse, samiske barn og unges oppvekstvilkår, forskning, kulturspørsmål og næringsutvikling.

Regjeringen legger til grunn at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og at begge folkene har den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samepolitikken skal tjene den samiske befolkningen, slik at samisk språk, kultur og samfunnsliv har en sikker framtid i Norge.

ILO-konvensjon nr. 169 Om urfolk og stammefolk i selvstendige stater fastsetter at regjeringen har en plikt til å konsultere samene i saker som kan få direkte betydning for dem.

Sametinget er etablert gjennom sameloven for å etterleve Grunnloven § 110a. Som folkevalgt organ har Sametinget stor frihet. Det er ikke en ordinær etat eller et underliggende organ for regjeringen, og regjeringen er derfor ikke ansvarlig for Sametingets politiske virksomhet eller vedtakene som Sametinget gjør som politisk organ. Regjeringen har imidlertid et konstitusjonelt ansvar for bevilgninger gitt over statsbudsjettet.

Internasjonalt reindriftssenter og Gáldu – Kompetansesenter for urfolks rettigheter er forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, ledet av egne styrer. Styrene har det overordnede ansvaret for sentrenes virksomhet innenfor de rammer som departementet fastsetter og har bl.a. ansvar for faglig utvikling, ressursbruk og prioriteringer. Når det gjelder forvaltnings- og økonomispørsmål ved sentrene er Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet overordnet departement.

Utfordringer, utviklingstrekk og status

Samepolitikken er forankret i verdier som rettferdighet og fellesskap, et levende folkestyre, en bærekraftig utvikling, et sosialt og samfunnskritisk engasjement og humanistiske verdier og ideer.

Rettighetsutvikling, institusjonsbygging og formalisering av dialogen mellom myndighetene og samene har stått sentralt i samepolitikken. Det er etablert lover, regelverk og ordninger for å styrke samiske språk, kultur og nærings- og samfunnsliv. Særlig viktig er finnmarksloven og konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter. Regjeringen vil følge opp tidligere og pågående rettighetsutredninger og -ordninger, blant annet planer for oppfølging av Samerettsutvalget II og Kystfiskeutvalget, og det videre arbeidet med Nordisk samekonvensjon.

Regjeringen er opptatt av å sikre Sametinget reell innflytelse på områder som er viktig for utviklingen av samisk kultur og språk. Siden Sametingets opprettelse har Sametinget styrket sin stilling, blant annet gjennom konsultasjonsprosedyrene mellom Sametinget og statlige myndigheter.

Det er etablert en rekke samiske institusjoner, herunder kulturhus og språksentra som er betydningsfulle samiske kraftsentra. Oppbyggingen av samiske institusjoner i lokalsamfunn har vært med på å bekrefte og synliggjøre samisk tilstedeværelse. Flere og flere barn vokser opp med en selvfølgelig samisk identitet. Den allmenne forståelsen og bevisstheten om samisk tilstedeværelse i Norge har vokst. Samisk kultur er blitt en del av det allmenne kulturbildet i Norge.

Samepolitikken vil bygge videre på de institusjonelle og rettslige rammene som er lagt. Det vil i den videre politikkutformingen bli lagt særlig vekt på «hverdagspolitikken», den praktiske integreringen av samiske hensyn i politikkutforming og tiltak på alle samfunnsområder og forvaltningsnivåer.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil sette samiske brukeres møte med offentlig forvaltning og tjenesteyting på dagsorden. Hensynet til samiske og samisktalende brukere skal som hovedregel integreres i det ordinære offentlige tjenestetilbudet. Dette betyr at ordninger som berører både samer og den øvrige befolkningen, bør ivaretas av ordinære velferdsordninger og forvaltningsorganer.

Stadig flere offentlige virksomheter har tilpasset sitt tilbud til samiskspråklige brukere og den samiske befolkningen generelt. Undersøkelser viser imidlertid at samisk språk- og kulturkompetanse i offentlige organer er mangelfull.

Antallet elever med samisk i fagkretsen er samlet sett ikke stort. I skoleåret 2007–2008 var antallet ca. 2500 elever. I Samiske tall forteller 2 fra Faglig analysegruppe for samisk statistikk vises det til at det i perioden fra 2006 til 2009 var en markant nedgang i antallet grunnskoleelever med samisk som andrespråk.

Situasjonen for samiske språk er kritisk i mange områder. På UNESCOs røde liste over truede språk er nordsamisk klassifisert som et truet språk, mens sør- og lulesamisk er klassifisert som alvorlig truede språk. Et truet språk defineres som språk med nedgang i antallet barn som kan snakke språket, mens et alvorlig truet språk forstås som et språk som nesten bare har voksne brukere.

Kulturdepartementet er språkpolitisk ansvarlig fagdepartementet, og har et overordnet og sektorovergripende ansvar for å utforme, tolke og fremme språkpolitiske mål i Norge. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har hovedansvaret for forvaltningen av språkreglene i sameloven og samordningen av regjeringens arbeid med Den europeiske pakten for regions- eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten). Også Kunnskapsdepartementet har, som ansvarlig for opplæringsfeltet, et viktig ansvar for samiske språk.

Sametinget har en svært sentral rolle i arbeidet med samiske språk, og har ansvar for å arbeide for vern og videreutvikling av samiske språk i Norge, jf. sameloven § 3-12. Staten har ansvaret for at nødvendige rammebetingelser for samiske språk kan vernes og videreutvikles.

Alle offentlige virksomheter har et ansvar for å ta hensyn til brukere av samiske språk innenfor sitt arbeidsområde, i tråd med sektoransvarsprinsippet. Også kommunene og fylkeskommunene har en sentral rolle i utviklingen av samisk språk.

I Regjeringens Handlingsplan for samiske språk, som ble lagt fram i 2009, legges grunnlaget for en bred og langsiktig innsats på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil årlig presentere en gjennomgang av status for tiltakene i Handlingsplan for samiske språk. I denne proposisjonen gis det en kort oppsummering av planen under Del III Orienteringer. Publikasjonen Handlingsplan for samiske språk – status 2010 og videre innsats 2011 legges fram høsten 2010.

Midler til samisk forskning, som øvrige forskningsmidler, kanaliseres dels direkte til universiteter og høyskoler, og dels gjennom det samiske forskningsprogrammet i Norges forskningsråd. Forskningsrådet finansierer også samisk forskning og urfolksforskning innenfor andre deler av sin virksomhet.

Norges forskningsråds samiske program II har som mål å bidra til bl.a. rekruttering og kompetanseutvikling, samt formidling av forskningen til den samiske befolkningen, på norsk og samisk. Kunnskapsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet finansierer programmet, jf. omtale under kap. 1500, post 22.

Mål og strategier

Samiske språk

Hovedmålet med Handlingsplan for samiske språk er å legge til rette for en trygg framtid for de samiske språkene i Norge – nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Et viktig mål er å få flere samiske språkbrukere. Handlingsplanens hovedfokus er å styrke innsatsen for de samiske språkene på ulike samfunnsområder, særlig innenfor opplæring og utdanning, offentlig tjeneste- og omsorgsyting, samt bruk og synliggjøring av samisk i offentlig sammenheng.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet foreslår å øke bevilgningen til satsing på samiske språk med ytterligere 10 mill. kroner i 2011. Bevilgningen til satsingen på samiske språk har dermed økt med totalt 23 mill. kroner de siste tre år.

Sametinget har siden 2004 gjennomført prosjektet Divvun. Prosjektet er finansiert av Sametinget, Kunnskapsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Divvun har utviklet stavekontroll og korrekturprogram for nord- og lulesamisk. Programmet er gratis og kan lastes ned fra internett. Divvun jobber nå med å ferdigstille en stavekontroll for sørsamisk. Denne type språkteknologi er en forutsetning for at samiske språk skal kunne overleve som bruksspråk. Teknologien er dessuten språkuavhengig og vil være et godt grunnlag for tilsvarende arbeid for andre minoritetsspråk. Regjeringen foreslår at det settes av 4,7 mill. kroner til etablering av en drifts- og utviklingsorganisasjon knyttet til oppfølgingen av Divvunprosjektet, jf. kap. 1534, post 51.

Sametinget har en viktig rolle i arbeidet for samiske språk. Regjeringen foreslår derfor at Sametinget tilføres 3,5 mill. kroner av økningen på til sammen 10 mill. kroner i 2011, jf. kap. 1533, post 50.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet arbeider med å legge til rette for samisk i IKT-sammenheng, og har som mål at alle offentlige registre skal kunne registrere samiske bokstaver korrekt, og at utvekslingen av slike data mellom registrene skal fungere. Som ledd i dette arbeidet har regjeringen fastsatt en rekke nye obligatoriske IKT-standarder for staten.

Det er etablert en fast oversettelsestjeneste for samisk språk i Departementenes servicesenter, jf. kap. 1520.

Et godt møte med det offentlige

I St.meld. nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken er det signalisert at oppmerksomheten skal rettes mot hvordan samepolitiske målsettinger og etablerte rettigheter kommer til praktisk uttrykk innenfor velferdsstatens ordninger og tilbud. Det er viktig å se på de virksomhetene som er under direkte statlig forvaltning, styring og kontroll.

Fylkesmannen i Nordland har over flere år opparbeidet seg erfaringer knyttet til embetets veiledningsrolle overfor kommuner med samiske brukere. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil i samarbeid med Fylkesmannen i Nordland igangsette et pilotprosjekt som kan belyse embetets oppfølging av samiske problemstillinger.

Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS), Sametinget og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har etablert et samarbeid hvor målsettingen blant annet er å kartlegge kommunesektorens utfordringer med å gi likeverdige tjenester til den samiske befolkningen. Dette arbeidet vil være et viktig bidrag til å belyse kommunenes situasjon.

God kvalitet i tjenestetilbudet forutsetter at det fins personell med kompetanse i samisk språk og kultur. Det er derfor iverksatt flere tiltak for å styrke rekrutteringen til samisk høyere utdanning. I forbindelse med Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett 2009 ble det bevilget midler til 30 studieplasser til institusjoner som tilbyr etter- og videreutdanning i samisk/kvensk.

I 2009 ble det innført en ordning for avskriving av utdanningsgjeld for låntakere som fullførte visse lærerutdanninger innenfor realfag eller språk. I 2010 ble ordningen utvidet med samiske lærerutdanninger med mer, jf. Prop. 1 S (2009–2010) fra Kunnskapsdepartementet. Hensikten med tiltaket er å stimulere til at flere tar samisk lærerutdanning eller skaffer seg kompetanse i samisk som del av lærerutdanningen.

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2008–2009) ba flertallet i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Kunnskapsdepartementet om å vurdere tilsyn med hvordan rettighetene til de samiske elevene blir ivaretatt, herunder tilgangen til læremidler. I 2009 gjennomførte Utdanningsdirektoratet pilotering av tilsyn med samiske elevers rettigheter etter opplæringsloven, jf. del III med oppsummering av Handlingsplan for samiske språk.

Samisk kirkeliv i Den norske kirke utvikles i pakt med samisk selvforståelse og samiske tradisjoner. Samiske kirkemedlemmer skal oppleve at kirkens virksomhet og forkynnelse gir mening. Det er også en målsetting at samiske tradisjoner og kulturelement skal virke berikende i Den norske kirke som helhet. For en nærmere omtale av bevilgninger til samisk kirkeliv vises det til omtale under programkategori 01.90 Den norske kirke.

Samenes rett til deltakelse

Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget, fastsatt i mai 2005, forplikter regjeringen, departementer, direktorater og andre statlige virksomheter å konsultere Sametinget og eventuelt øvrige samiske interesser så tidlig som mulig når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser direkte.

Erfaringene har så langt vist at prosedyrene virker relasjonsbyggende mellom Sametinget og den statlige myndighet som konsulterer Sametinget. Prosedyrene har også lagt grunnlag for mer jevnlig kontakt mellom statlige myndigheter og Sametinget og bidratt til mer kunnskap om og forståelse for samiske forhold i statsforvaltningen. Samtidig viser erfaringer at det fremdeles finnes utfordringer i praktiseringen av konsultasjonsprosedyrene. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Sametinget er enige om å se nærmere på dette.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har igangsatt et utredningsarbeid med målsetning om å revidere sameloven, bl.a. for å tydeliggjøre Sametingets spesielle og frie stilling.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Sametinget er i dialog om prosessen knyttet til etableringen av nye budsjettprosedyrer mellom regjeringen og Sametinget.

Helhet og sammenheng i samepolitikken nasjonalt og internasjonalt

Arbeidet med samiske og samiskrelaterte spørsmål skjer i dag innenfor rammen av regjeringens målsetting om en helhetlig samepolitikk, der samene selv gjennom Sametinget, samiske institusjoner og organisasjoner er medspillere og premissleverandører.

Urfolksdimensjonen er ett av regjeringens syv satsingsområder innenfor nordområdesatsingen, jf. Nye byggesteiner i nord. I følge nordområdesatsingen skal det legges til rette for at urfolk selv deltar i prosessene og kan nyttiggjøre seg de muligheter framtidig utvikling i nord kan gi.

Innenfor regjeringens nordområdestrategi er folk-til-folk-samarbeid og kultur viktig. Kulturdepartementet fremla i september 2009 Mulighetenes landsdel – handlingsplan for kultur i Nordområdene. Denne er tredelt, og den inneholder tiltak knyttet til kulturlivet i Nord-Norge, tiltak knyttet til kultursamarbeid med Russland og tiltak knyttet til annet internasjonalt kultursamarbeid over grensene. Samisk og urfolkskultur er naturlige elementer på alle tre nivåer.

Innenfor det norsk-russiske kultursamarbeidet er samisk kultur/urfolkskultur ett av fem temaområder som er trukket frem i et treårig program for kultursamarbeid med Russland for perioden 2010–2012.

I utviklingen av en helhetlig samepolitikk er det viktig å se samiske spørsmål i et felles nordisk perspektiv med utvikling og etablering av fellestiltak og samarbeid på tvers av landegrensene. Regjeringene og sametingene i Finland, Norge og Sverige viderefører arbeidet med Nordisk samekonvensjon. Det arbeides med et forslag til mulig forhandlingsopplegg.

Tildelinger over andre departementers budsjetter

En helhetlig framstilling av bevilgninger til samiske formål fra departementene gis i et eget vedlegg til statsbudsjettet, jf. Bevilgninger til samiske formål i statsbudsjettet 2011.

Kunnskapsdepartementet

Sametinget tildeles midler til samiske barnehageformål, jf. kap. 231 Barnehager, post 50 Tilskudd til samiske barnehagetilbud. Midlene går til tilskudd til samiske barnehager, tilskudd til språktiltak i norske barnehager med samiske barn og midler til informasjons-, veilednings- og utviklingsarbeid. Kunnskapsdepartementet foreslår å videreføre bevilgningen i 2011 på samme nivå som i 2010.

Sametinget tildeles også midler til opplæringsformål, jf. kap. 223 Sametinget, post 50 Tilskudd til Sametinget. Midlene skal blant annet brukes til produksjon og utvikling av læremidler for samiske elever.

Over Kunnskapsdepartementets budsjett tildeles det også midler til drift av skole og internat ved Sameskolen i Midt-Norge, Hattfjelldal, Samisk videregående skole i Karasjok, Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino, og til undervisning og internat ved sameskolene i Snåsa og Målselv kommune. Formålet med bevilgingen er å opprettholde og videreutvikle samisk identitet, språk og kultur.

Det tildeles også tilskudd til samiskopplæring for elever i grunnopplæringen, jf. kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen, post 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen. Målet med tilskuddsordningen er å bidra med finansiering til kommuner, fylkeskommuner og private skoler som tilbyr samiskopplæring i henhold til §§6-2 og 6-3 i opplæringsloven. Det gis også tilskudd til kommuner som ønsker å styrke kompetansen i samisk for lærere i grunnskolen.

Totalt blir det foreslått satt av ca. 196 mill. kroner til samiske formål i grunnopplæringen i 2011.

Senter for samisk i opplæringen ble tildelt 2 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett og 1 mill. kroner over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett til videreføring av senteret på prosjektbasis i 2010. Bevilgningen foreslås videreført i 2011. I tillegg bevilges det midler til samiske utviklingstiltak, blant annet videreutvikling av fjernundervisning og kompetanseutvikling i samisk.

Samisk høgskole ble i 2009 og 2010 tildelt midler over statsbudsjettet til etablering og drift av hovedkontoret for World Indigenous Nations Higher Education Consortium (WINHEC). Midlene foreslås videreført i 2011.

Kunnskapsdepartementet har i 2010 satt ned et utvalg som skal klargjøre hvordan forskning og høyere utdanning kan bidra til utvikling av det samiske samfunnet. Utredningen skal vurdere dette i et bredt regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Det er i 2010 tildelt 625 000 kroner til formålet over kap. 281, post 01 og kap. 287, post 21, og det er avsatt 875 000 kroner over samme kapitler og poster i 2011.

Kulturdepartementet

For 2011 foreslår Kulturdepartementet en bevilgning til kulturformål under Sametinget på 67,4 mill. kroner over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 53 Sametinget. Bevilgningen skal dekke tilskudd til samiske musikkfestivaler, samiske kunstnerstipend og stipendkomitévederlag, utstillingsvederlag til samiske kunstinstitusjoner, Beaivváš Samiske Nasjonalteater, stedsnavnstjenesten og oppfølging av samisk språklov, Sametingets bibliotek, mobil bibliotektjeneste, tidsskriftet Nourtanáste og samiske museer. Det er Sametingets ansvar å prioritere mellom behovene på det samiske kulturfeltet innen rammen som stilles til disposisjon. I perioden 2006–2011 er bevilgningen på posten økt med 35 mill. kroner.

Tilskudd til samiske aviser bevilges over kap. 335 Pressestøtte, post 75 Tilskudd til samiske aviser. Over posten gis det tilskudd til produksjon av samiske aviser og tilskudd til produksjon av avissider på lulesamisk og sørsamisk. Tilskuddsordningen forvaltes av Medietilsynet. Ved siden av betydningen for demokrati og ytringsfrihet, har de samiske avisene en viktig oppgave i å opprettholde og videreutvikle samisk skriftspråk. I Kulturdepartementets budsjettforslag for 2011 er det foreslått en bevilgning til de samiske avisene på 23 mill. kroner.

Internasjonalt samisk filmsenter mottar statsstøtte over kap. 334 Film- og medieformål, post 73 Regionale filmtiltak til utvikling og produksjon av kortfilm og dokumentarfilm, kompetansehevende tiltak og tiltak for barn og unge. Den regionale filmsatsingen er en del av den samlede nasjonale filmpolitikken. Tilskuddet skal bidra til å fremme målene på filmområdet, jf. omtale under kap. 334 i Prop.1 S fra Kulturdepartementet. For 2011 er det foreslått en bevilgning til Internasjonalt samisk filmsenter på 2,5 mill. kroner.

Senter for nordlige folk (tidligere Ája Samisk Senter) i Kåfjord skal utvides med nye lokaler for museumsvirksomheten og det samiske biblioteket. Statsbygg er byggherre. Den samlede tilskuddsrammen fra Kulturdepartementet er på 22 mill. kroner. Budsjettrammen omfatter utgifter til utstillinger og utstyr som Senter for nordlige folk har ansvaret for. Byggingen er igangsatt og lokalene vil bli åpnet for publikum sommeren 2011. For 2011 er det foreslått 5 mill. kroner til prosjektet, jf. kap. 320 Allmenne kulturformål, post 73 Nasjonale kulturbygg.

Riddu Riđđu-festivalen har hatt knutepunktstatus fra 2009 og er en viktig arena for urfolkskultur i de nordlige områdene. Festivalen er den eneste i sitt slag som har fokus på urfolk fra hele verden. For 2011 foreslår Kulturdepartementet et tilskudd på 1,6 mill. kroner til Riddu Riđđu-festivalen.

Ved fordelingen av overskuddet til Norsk Tipping AS for spilleåret 2009 til idrettsformål i 2010, ble det avsatt 600 000 kroner til samisk idrett. Begrunnelsen for et eget tilskudd til samisk idrett er å opprettholde og videreutvikle de særegne samiske idrettsaktivitetene. Tilskuddet fordeles av Sametinget.

Drift av Samisk arkiv dekkes innenfor de årlige bevilgninger til Arkivverket over statsbudsjettets kap. 329 Arkivformål.

Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet tildeler ca. 2,1 mill. kroner per år i perioden 2007–2013 til gjennomføring av et samisk program innenfor Interreg. Den totale rammen er på 15 mill. kroner. Fra 2011 overføres midlene fra kap. 552, post 72 til kap. 551, post 60. Det samiske programmet, Sápmi, inngår som et delprogram i Interreg IV A Nord. Interreg IV A Nords overgripende mål er å øke regionens funksjonalitet og styrke gjennom samarbeid om næringsliv og infrastruktur og spesialkompetanse og identitetsskapende innsats. Det samiske delprogrammet Sápmi skal bl.a. bidra til et differensiert samfunn basert på samisk kultur, næring, tradisjoner, identitet og språk. Midlene finansierer den statlige andelen i de grenseregionale programmene. Sekretariatsfunksjonen deles mellom Troms fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune.

Helse- og omsorgsdepartementet

For 2010 disponeres 13,6 mill. kroner til videreføring av tiltak på grunnlag av handlingsplanen Mangfold og likeverd.

Av disse midlene er 6,5 mill. kroner overført Sametinget. Sametinget bruker deler av midlene til saksbehandlerstillinger. Formålet med stillingene er utvikling av Sametingets helsepolitiske innspill til sentrale myndigheter, løpende dialog med helseforetakene mv. og administrasjon av tilskuddsordningen.

Helsedirektoratet forvalter 7,1 mill. kroner. Av disse midlene er Senter for samisk helseforskning i 2010 tildelt 5 mill. kroner. De øvrige midlene disponeres til ulike prosjekter med formål å bidra til likeverdige helsetjenester til den samiske befolkning. Helsedirektoratet arbeider langsiktig for å fremme samisk språk og kulturkompetanse gjennom rådgivning og nettverksvirksomhet mot kommuner, helseforetak, fylkesmenn, utdanningsinstitusjoner og andre aktører med en rolle i helsetjenesten.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Det vil i 2011 settes av 500 000 kroner til delfinansiering av en stilling ved Gáldu – Kompetansesenter for urfolks rettigheter. Prosjektet startet opp i 2010 og er en oppfølging av Sametingets handlingsplan for likestilling, vedtatt 2008. Stillingen finansieres også av Sametinget og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Landbruks- og matdepartementet

Reindriftsavtalen 2010–2011 innebærer økonomiske tiltak i reindriftsnæringen på i alt 101 mill. kroner. Overføringen fra henholdsvis reindriftsavtalen og jordbruksavtalen med totalt 4 mill. kroner til Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling/STN videreføres.

Over Reindriftsforvaltningens budsjett er det foreslått avsatt 41,289 mill. kroner til forvaltningens driftsutgifter. Videre er det foreslått en bevilgning på 6,958 mill. kroner til vedlikehold av konvensjonsgjerdene, samt 0,7 mill. kroner til drift av fjellstuene. Det er foreslått avsatt en bevilgning på 8,9 mill. kroner til omstillingstiltak i Indre Finnmark. Denne posten skal bl.a. benyttes til å dekke utgiftene til forlenget omstillingslønn, fellestiltak for å bedre reindriftens infrastruktur, samt tiltak for økt slakting og omsetning av reinkjøtt. Videre skal posten dekke utgifter for å framskaffe mer kunnskap om produksjon og tapsårsaker i reindriften. I tillegg er det foreslått en bevilgning på 2,5 mill. kroner til radioaktivitetstiltak i 2011.

Miljøverndepartementet

Miljøverndepartementet viderefører ordningen med tilskudd til samisk kulturminnevernarbeid. Tilskuddsordningen skal ivareta overordnede kulturminnefaglige hensyn i arbeidet med samiske kulturminner og kulturmiljøer. Midlene skal i hovedsak nyttes til større vedlikeholds- og restaureringsarbeid og til skjøtsel. Det er foreslått en bevilgning på 3 mill. kroner til formålet i 2011, jf. kap. 1429 Riksantikvaren, post 50 Tilskudd til samisk kulturminnevernarbeid.

Justis- og politidepartementet

Over kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten, post 01 Driftsutgifter er det i 2010 satt av 400 000 kroner til disposisjon for de politidistriktene hvor det er kommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Målsettingen er å motivere til økt kunnskap om samiske språk. Ordningen administreres av politimesteren i VestFinnmark politidistrikt iht. egen instruks og politidistrikter kan søke om tilskudd fra de avsatte midlene. Det vil også for 2011 bli satt av midler til ordningen.

Det er for 2011 foreslått bevilget midler til Rettshjelpskontoret Indre Finnmark over kap. 470 Fri rettshjelp, post 72 Spesielle rettshjelpstiltak. Tilskuddet for 2010 ble på bakgrunn av søknad fra kontoret satt til 1,4 mill. kroner.

Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet gir tilskudd til urfolksrepresentanters deltakelse i internasjonalt samarbeid i nordområdene. Det tildeles tilskudd som en del av Nordområdesatsingen og til et bredt spekter av prosjekter, herunder folk-til-folk-samarbeidet og til urfolksprosjekter. Utenriksdepartementet tildeler også midler til Riddu Riđđu-festivalen, Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter og Sametinget. Videre gis det støtte til prosjektsamarbeid med et fokus på urfolks situasjon i Asia, Samerådets internasjonale arbeid og delfinanisering til den første internasjonale konferanse om urfolks stedsnavn.

Prográmmaoassi 01.33 Sámi ulbmilat

Prográmmaoasi 01.33 golut juhkkojuvvon kapihttaliid mielde

Prográmmaoasi 01.33 dietnasat juhkkojuvvon kapihttaliid mielde

Oppalaš máinnašeapmi

Stáhta sámepolitihkas lea Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeantas alit bálddalastinovddasvástádus. Fágadepartemeanttain lea ovddasvástádus vuolggahit ja čađahit sámepolitihka iežaset surgiin.

Vuođđolága § 110a ja sámeláhka lea ráđđehusa sámepolitihka nationála riektevuođđu. Ráđđehusa sámepolitihka politihkalaš vuođđu ovdanboahtá St.dieđ. nr. 28 (2007–2008) Sámepolitihkka. Dieđáhus govdadit máinnaša ráđđehusa iešguđetge surgiid mihttomeriid, e.e. dearvvašvuođa, sámi mánáid ja nuoraid bajásšaddaneavttuid, dutkama, kulturgažaldagaid ja ealáhusovdáneami.

Ráđđehus atná vuođđun ahte Norgga stáhta álgoálggus lea sajáiduvvon guovtti álbmoga eatnamiidda, sámiid ja dážaid, ja ahte goappaš álbmogiin leat seamma rievttit ja gáibádusat beassat ovdánahttit kultuvrraset ja gielaset. Sámepolitihkka galgá bálvalit sámi álbmoga, nu ahte sámi gielas, kultuvrras ja servodateallimis lea oadjebas boahtteáigi Norggas.

ILO-konvenšuvdna nr. 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain mearrida ahte ráđđehusas lea geatnegasvuohta ráđđádallat sápmelaččaiguin áššiin mat njuolga sáhttet sin dili váikkuhit.

Sámediggi lea ásahuvvon sámelága bakte ollašuhttimis Vuođđolága § 110a. Álbmotválljen ásahussan lea Sámedikkis stuora friddjavuohta. Dat ii leat dábálaš ossodahkan iige ráđđehusa vuollásaš ásahussan, ja ráđđehus danin ii ovddasvástit Sámediggi politihkalaš doaimma iige mearrádusaid maid Sámediggi politihkalaš ásahussan dahká. Ráđđehusas lea goittot konstitušuvnnalaš ovddasvástádus stáhtabušeahta juolludemiid ektui.

Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáš ja Gáldu – Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš leat hálddašanásahusat main leat earenoamáš fápmudusat, ja goappásge leat sierra stivrrat. Stivrrat ovddasvástidit guovddážiid doaimmaid daid rámmaid siskkobealde maid departemeanta mearrida, ja ovddasvástidit earret eará fágalaš ovdáneami, resursaanu ja vuoruhemiid. Go lea sáhka guovddážiid hálddašan- ja ekonomiijaáššiin, lea Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta bajitdási departemeantan.

Hástalusat, ovdánan dovdomearkkat ja árvodásit

Sámepolitihkka vuođđu leat árvvut nugomat vánhurskkisvuohta ja searvevuohta, ealli álbmotstivren, nanaguoddevaš ovdáneapmi, sosiála ja servodatcuiggodeaddji oasálastin ja humanisttalaš árvvut ja jurdagat.

Vuoigatvuođaovdáneapmi, ásahushuksen ja formaliserejuvvon gulahallan gaskal eiseválddiid ja sápmelaččaid leat leamašan guovddážis sámepolitihkas. Nannemis sámi giela, kultuvrra, ealáhusaid ja servodateallima de leat dan váste mearriduvvon lágat ja njuolggadusat. Earenoamáš dehálaš lea finnmárkoláhka ja ráđđádallansoahpamuš gaskal Sámedikki ja stáhtalaš eiseválddiid. Ráđđehus áigu čuovvolit ovddit ja dálá vuoigatvuođačielggademiid ja ortnegiid, earret eará plánat movt čuovvolit sámi vuoigatvuođalávdegotti II ja Riddoguolástanlávdegotti, ja čuovvovaš bargu Davviriikkaid sámekonvenšuvnnain.

Ráđđehus áigu dáhkidit Sámediggái duohta vejolašvuođa váikkuhit daid surggiin mat leat dehálačča sámi kultuvrra ja giela ovdáneapmái. Sámedikki vuođđudeami rájes lea Sámediggi nannen sajádagastis, earret eará Sámedikki ja stáhta eiseválddiid gaskasaš rácđádallanvuogádaga bakte.

Máŋga sámi ásahusa lea ásahuvvon, nugomat kulturviesut ja giellaguovddážat mat leat dehálaš sámi guovddážat. Huksemis sámi ásahusaid báikegottiin sihke duođašta ja oainnusindahká sámivuođa. Dađistaga eanet mánát bajásšaddet diehttelas sámi gullevašvuođain. Almmolaš ipmárdus ja dihtomiella sámiid ja sámivuođa birra Norggas lea buorránan. Sámi kultuvra lea šaddan oassin Norgga almmolaš kulturgovastagas.

Sámepolitihka vuođđun ovddasguvlui galget leat mearriduvvon institušuvnnalaš ja rievttálaš rámmat. Politihka hábmemis ovddasguvlui de earenoamážiid deattuhat «árgabeaipolitihka», sámi beroštumit galget praktihkalaččat integrerejuvvot politihkahábmemis ja doaimmain buot servodatsurggiin ja hálddašandásiin.

Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta áigu bidjat sámi geavaheddjiid deaivvadeami almmolaš hálddahusain ja bálvalusfálu politihkalaš digaštallamii ja meannudeapmái. Sámi ja sámegielat geavaheddjiid beroštumit galget nu guhkas go vejolaš integrerejuvvot ja leat oassin dábálaš almmolaš bálvalusfálaldagas. Dát mearkkaša ahte ortnegat mat gusket sihke sámiide ja muđui álbmogii, berrejit vuhtiiváldojuvvot dábálaš čálgoortnegiid ja hálddahusortnegiid bakte.

Dađistaga leat eanet almmolaš ásahusat heivehan doaimmaset sámegielat geavaheddjiide ja muđui sámi álbmogii. Iskkadeapmi duođašta dattetge ahte sámi giella- ja kulturgelbbolašvuohta almmolaš ásahusain lea váilevaš.

Oppanassiige eai leat beare galle oahppi geain lea sámegiella fágasuorggis. 2007–2008 skuvlajagis ledje sullii 2500 oahppi. Sámi logut muitalit 2 čujuha ahte 2006 gitta 2009 rádjai ohppiidlohku geain vuocđoskuvllas lei sámegiella nubbingiellan sakka njiejai.

Sámegiela lea vártnuhis dilis máŋgga guovlluin. UNESCO rukses uhkiduvvon gielaid listtus de davvisámegiella šláddjejuvvo uhkiduvvon giellan, ja lulli- ja julevsámegielat ges leat šláddjejuvvon duohta uhkiduvvon giellan. Uhkiduvvon giellan adnojuvvo dat giella man sámegielat mánáidlohku njiedjá, ja duohta uhkiduvvon giellan ges dat giella man measta dušše rávisolbmot hupmet.

Kulturdepartemeanta lea giellapolitihkalaš ovddasvástideaddji fágadepartemeanta, geas lea bajitdási ja surggiid gaskasaš ovddasvástádus hábmet, dulkot ja ovddidit giellapolitihkalaš áigumušaid Norggas. Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeantas lea váldoovddasvástádus hálddašeames sámelága giellanjuolggadusaid ja ovttastahttimis ráđđehusa barggu Eurohpálaš guovlo- dahje unnilohkogielaid giellasoahpamušain (unnitlohkogielaid soahpamuš). Maiddái Máhttodepartemeantas, oahpahussuorggi ovddasvástideaddjin, lea dehálaš ovddasvástádus sámegiela ektui.

Sámedikkis lea guovddáš sajádat sámi gielaiguin bargamis, ja lea ovddasvástádus bargat suodjaleames ja ahtanuššamis sámi gielaid Norggas, vrd. sámelága § 3-12. Stáhta lea ovddasvástádus láhččet dárbbašlaš rámmaeavttuid vai sámi gielaid sáhttá suodjalit ja ovdánahttit.

Buot almmolaš doaimmain lea iežaset doaibmasuorggi siskkobealde ovddasvástádus áimmahuššat sámegielat geavaheddjiid, suorgeovddasvástádusprinsihpa mielde. Maiddái suohkaniin ja fylkkasuohkaniin lea guovddáš doaibma sámi gielaid ovdánahttimis.

Ráđđehusa Sámegielaid doaibmaplánas, mii ovddiduvvui 2009:s, láhččojuvvo govdadit ja guhkitáiggi áŋgiruššan sihke surggiid ja hálddašandásiid gaskkas. Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta áigu jahkásaččat almmuhit dieđuid Sámegielaid doaibmaplána doaimmaid árvodási birra. Dán proposišuvnnas lea plána birra oanehis čoahkkáigeassu Oassi III Dieđáhusat vuolde. Diehtočálus Sámegielaid doaibmaplána – 2010 árvodássi ja 2011 áŋgiruššan almmuhuvvo 2010 čavčča.

Ruđat sámi dutkamii, nu movt muđui dutkanruđat ge, juhkkojuvvojit njuolga universiteahtaide ja allaskuvllaide, ja maiddái Norgga dutkanráđi sámi dutkanprográmmii. Dutkanráđđi maiddái ruhtada sámi dutkama ja álgoálbmotdutkama iežas eará dutkansurggiid bakte.

Norgga dutkanráđi sámi prográmma II mihttomearrin lea e.e. rekruhttet ja ovdánahttit gelbbolašvuođa, ja maiddái gaskkustit dutkanbohtosiid sápmelaččaide, dárogillii ja sámegillii. Máhttodepartemeanta ja Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta ruhtada prográmma, vrd. máinnašeapmi kap. 1500, poasta 22 vuolde.

Mihttomearit ja ulbmilat

Sámi gielat

Sámegielaid doaibmaplána váldoulbmilin lea láhččet buori boahtteáiggi sámegielaide Norggas – davvisámegiela, julevsámegiela ja lullisámegiela. Okta dehálaš mihttomeriin lea oaččuhit eanet sámi giellageavaheddjiid. Doaibmaplána váldodeaddu lea nannet áŋgiruššama sámi gielaid ovddas iešguđetge servodatsurggiin, earenoamážiid oahpa ja oahpahussurggiin, almmolaš bálvalus- ja fuolahusfálus, ja atnimis ja oainnusindahkamis sámegiela almmolaš oktavuođain.

2011:s Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta lasiha juolludeami sámegiela áŋgiruššamii velá 10 milj. ruvnnuin. Dát mearkkaša ahte juolludeapmi sámegiela áŋgiruššamii maŋimus golbma jagi lea lassánan oktiibuot 23 milj. ruvnnuin.

Sámediggi lea 2004 rájes čađahan Divvun prošeavtta. Prošeavtta lea Sámediggi, Máhttodepartemeanta ja Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta ruhtadan. Divvun lea ovdánahttán čállindárkkistanprográmma davvi- ja julevsámegielaide. Prográmma lea nuvttá man sáhttá viežžat interneahtas. Divvun bargá dál gárvvisteames dárkkistanprográmma lullisámegilli. Dán lágan giellateknologiija lea eaktun vai sámegiella gálgá ceavzit atnugiellan. Teknologiija ii leat čadnon guđege gillii ja sáhttá leat buorre vuođđun vástideaddji bargui eará unnitlohkogielaiguin. Ráđđehus árvala ráddjet 4,7 milj. ruvnno ásahit doaibma ja ovdánahttinorganisašuvnna mii čadno Divvunprošeavtta čuovvoleapmái, vrd. kap. 1534, poasta 51.

Sámedikki rolla lea dehálaš sámegiela barggu oktavuođas. Danin ráđđehus árvala ahte Sámediggái juolluduvvo 3,5 milj. ruvnno 10 milj. ruvnno sturrosás lassáneamis 2011:s, vrd. kap. 50, poasta 50.

Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta bargá láhččomis vejolašvuođa geavahit sámegiela DGT-oktavuođas, ja ahte buot almmolaš registariidda galgá leat vejolašvuohta čállit sámegielat bustávaid riekta, ja ahte dieđuid lonohallan registariid gaskkas galgá doaibmat. Oassin dán barggus de lea ráđđehus mearridan moanat geatnegahtton DGT-standárddaid stáhtii.

Departemeanttaid bálvalusguovddážis lea ásahuvvon bistevaš sámegielat jorgalanbálvalus buot sámegielaide, vrd. kap. 1520.

Buorre deaivvadeapmi almmolaš ásahusaiguin

St.dieđáhusas nr. 28 (2007–2008) Sámepolitihkka lea dovddahuvvon ahte fuomášupmi galgá lágiduvvot dasa movt sámepolitihkalaš mihttomearit ja ásahuvvon vuoigatvuođat praktihkalaččat oidnojit čálgostáhta ortnegiin ja fálaldagain. Lea dehálaš iskat daid doaimmaid mat leat stáhta hálddašeami, stivrema ja dárkkisteami vuolde.

Nordlándda fylkkamánni lea máŋgga jagi doaimma vuođul háhkan dehálaš vásáhusaid das movt ámmát lea bagadallan suohkaniid main leat sámegielat geavaheaddjit. Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta áigu ovttasráđiid Nordlándda fylkkamánniin ovdaprošeavtta man bakte govvida ámmáha sámi čuolbmabeliid čuovvoleami.

KS, Sámediggi ja Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta leat vuolggahan ovttasbarggu man mihttomearrin earret eará lea kártet suohkansuorggi hástalusaid go fállet dásseárvosaš fálaldagaid sámi álbmogii. Dát bargu lea dehálaš govvideames dili suohkaniin.

Buorre kvaliteahta bálvalusfálus eaktuda ahte gávdnojit bargit geain lea sámegielat ja kultuvrralaš gelbbolašvuohta. Danin lea dehálaš álggahit doaibmabijuid mat nannejit rekrutterema sámi alit oahpahussii. Dalle go Stuorradiggi meannudii 2009 ođastuvvon nationálabušeahta juolluduvvui ruhta 30 oahpposajiide daid ásahusaide mat fállet sámegiela/kvenagiela deavdda- ja joatkkaoahpu.

2009:s álggahuvvui ordnet man bakte sii geat čađahedje vissis oahpaheaddjioahpu realfágasuorggis dahje giellasuorggis sáhttet vuolidit oahppoloana. 2010:s ortnet viiddiduvvui ja fátmmasta sámi oahpaheaddjioahpuid jna., vrd. Máhttodepartemeanta Prop. 1 S (2009–2010). Ulbmil lea movttiidahttit eanet váldit sámi oahpaheaddjioahpu dahje háhket sámegielgelbbolašvuođa oassin oahpaheaddjiohppui.

Bušeahtta-árvalus S. nr. 12 (2008–2009) bivddi girko-, oahpahus- ja dutkanlávdegoddi eanetlohku Máhttodepartemeanta árvvoštallat gozihit movt sámi ohppiid vuoigatvuođat vuhtiiváldojit, dákko bakte leatgo oahpponeavvut olámuttos. 2009:s Oahpahusdirektoráhtta lea ovdagoziheami bakte iskan sámi ohppiid vuoigatvuođaid oahpahuslága mielde, vrd. oassi III Sámi gielaid doaibmaplána čoahkkáigeasuin.

Norgga girku sámi girkoeallin ovdánahttojuvvo iešáddejumi ja sámi árbevieruid mielde. Sámi girkomiellahtut galget vásihit ahte girku doaibma ja sárdnideapmi lea miellagiddevaš. Lea maiddái mihttomearrin ahte sámi árbevierut ja kulturelemeantat galget leat riggodahkan Norgga girkui oppalaččat. Juolludeamit sámi girkoeallimii máinnašuvvojit lagabui prográmmašlája 01.90 Norgga girku vuolde.

Sámiid oassálastinvuoigatvuohta

Bargovuogit movt ráđđádallamat gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki galget čađahuvvot, mearriduvvon 2005 miessemánu, geatnegahttet ráđđehusa, departemeanttaid, direktoráhtaid ja eará stáhtalaš doaimmaid ráđđádallat Sámedikkiin ja vejolaš eará sámi beroštumiiguin go árvvoštallet mearridit lágaid dahje doaibmabijuid mat njuolgut sáhttet váikkuhit sámiid beroštumiide.

Vásáhusat čájehit ahte ráđđádallama bargovuogit buoridit gaskavuođaid gaskal Sámedikki ja dan stáhta eiseválddi gii ráđđádallá Sámedikkiin. Bargovuogit leat maiddái vuolggahan jeavddalaš gaskavuođa gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki ja čiekŋudan eanet máhtu ja ipmárdusa sámi dilálašvuođaid birra stáhtahálddahussii. Seammás duođaštit vásáhusat ahte ain leat hástalusat dan ektui movt ráđđádallanbargovuogit doaimmahuvvojit. Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta ja Sámediggi leabba ovttamielalačča das ahte dán čuolbmabeali berre geahčadit.

Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta lea álggahan čielggadanbarggu man ulbmiliin lea ođasmahttit sámelága, e.e. vai čielggasmahttá Sámedikki earenoamáš ja friddja sajádaga.

Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta ja Sámediggi gulahallet barggu birra mas lea sáhka ásaheames ođđa bušeahttavugiid gaskal ráđđehusa ja Sámedikki.

Ollislašvuođat ja ovttastusat sámepolitihkkas nationála ja riikkaidgaskasaš dásis

Bargamis sámi ja sámeguoskevaš gažaldagaiguin čađahuvvo ráđđehusa dievaslaš sámepolitihka mihttomeari mielde, nu ahte sápmelaččat Sámedikki, sámi ásahusaid ja organisašuvnnaid bakte servet ja leat mielde váikkuheames mearrádusaid.

Álgoálbmotbealli lea okta ráđđehusa čieža áŋgiruššansurggiin davviguovllu áŋgiruššamis, vrd. Ođđa huksengeađggit davvin. Davviguovloáŋgiruššama mielde galgá láhččojuvvot vejolašvuohta álgoálbmogiidda searvat doaimmaide ja ávkkástallat daid vejolašvuođaid maid boahttevaš ovdáneapmi dagaha.

Ráđđehusa davviguovloáŋgiruššamis lea álbmogiid gaskasaš ovttasbargu ja kultuvra dehálaš. Kulturdepartemeanta ovddidii 2009 čakčamánus Vejolašvuođaid riikaoassi – Davviguovlluid kultuvrra doaibmaplána. Dat lea golmma oasis, ja sisttisdoallá doaibmabijuid mat gullet kultureallimii Davvi-Norggas, doaibmabijut kultuvrralaš ovttasbargamii Ruoššain ja doaibmabijut eará riikkaidgaskasaš kulturovttasbargu rájáid rastá. Sámi ja álgoálbmotkultuvra leat lunddolaš oasit buot golmma dásiin.

Norgga-Ruošša kulturovttasbarggus lea sámi kultuvra/álgoálbmotkultuvra okta viđa fáddásurggiin mat namuhuvvojit earenoamážiid golmma jagi kulturovttasbarganprográmmas Ruoššain 2010 gitta 2012 rádjai.

Ovdánahttimis dievaslaš sámepolitihka de lea dehálaš sámi gažaldagaid oaidnit oktasaš davviriikkalaš perspektiivvas go ovdánahttá ja ásaha oktasaš doaibmabijuid ja ovttasbarggu riikkarájáid rastá. Ráđđehusat ja Sámedikkit Suomas, Norggas ja Ruoŧas jotket bargu davviriikkaid sámekonvenšuvnnain. Dál olles leahtuin barget evttohusain mii sáhtašii leat šiehtadallandagus.

Juolludeamit eará departemeanttaid bušeahtaid bakte

Dievaslaččat govviduvvojit departemeanttaid juolludeamit sámi ulbmiliidda sierra mildosis mii čuovvu stáhtabušeahta, vrd. juolludeamit sámi ulbmiliidda 2011 stáhtabušeahtas.

Máhttodepartemeanta

Sámediggái juolluduvvojit ruđat sámi mánáidgárdeulbmiliidda, vrd. kap. 231 mánáidgárddit, poasta 50 Doarjja sámi mánáidgárdefálaldagaide. Ruđat geavahuvvojit doarjjan sámi mánáidgárddiide, doarjjan gielladoaibmabijuide dáža mánáidgárddiin gos leat sámi mánát ja diehtojuohkin-, neavvun- ja ovdánahttinbargguide. Máhttodepartemeanta evttoha joatkit juolludeami 2011 seamma dásis go 2010.

Sámediggái juolluduvvojit maiddái ruđat oahpahusulbmiliidda, vrd. kap. 223 Sámediggái, poasta 50 Doarjja Sámediggái. Ruđat galget earret eará geavahuvvot ovdánahttit ja buvttadit sámi oahpponeavvuid sámi ohppiide.

Máhttodepartemeanta bušeahta bakte juolluduvvojit maiddái ruđat skuvlla ja internáhtadoibmii Gaska-Norgga sámeskuvllas, Árbordes, Sámi joatkkaskuvllas Kárášjogas, Sámi joatkkaskuvllas ja boazodoalloskuvllas Guovdageainnus, ja oahpahussii ja internáhta doibmii sámeskuvllain Snoasa ja Málatvuomi suohkaniin. Juolludeami ulbmiliin lea bisuhit ja viidáset ovdánahttit sámi identitehta, giela ja kultuvrra.

Maiddái juolluduvvo doarjja sámegielat oahpahussii vuođđoskuvlla ohppiide, vrd. kap. 225 Doaibmabijut vuođđooahpahusas, poasta 63 Doarjja sámegillii vuođđooahpahusas. Doarjjaortnega ulbmil lea ruhtadit suohkanlaš, fylkkasuohkanlaš ja priváhta skuvllaid sámegielat oahpahusa oahpahuslága §§ 6-2 ja 6-3 mielde. Maiddái mieđihuvvo doarjja suohkaniidda geat háliidit nannet vuođđoskuvlla oahpaheddjiid sámegielat gelbbolašvuođa.

Oktiibuot evttohuvvo 2011:s ráddjejuvvot sullii 196 milj. ruvdno sámi ulbmiliidda vuođđooahpahusas.

Sámi lohkanguovddážii juolluduvvui 2 milj. ruvdno Máhttodepartemeanta bušeahta bakte ja 1 milj. ruvdno Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta bušeahta vai guovddáš jotkojuvvo prošeaktadásis 2010:s. Juolludeapmi árvaluvvo joatkašuvvot 2011:s. Lassin dasa juolluduvvojit maiddái ruđat sámi ovdánahttindoaimmaide, earret eará viidáset ovdánahttimis gáiddusoahpahusa ja sámegielat gelbbolašvuođaovdáneami.

Sámi allaskuvla oaččui 2009 ja 2010 ruđaid stáhtabušeahta bakte álggahit ja doaimmahit World Indigenous Nations Higher Education Consortium (WINHEC) váldokantuvrra. Ruđat evttohuvvojit maiddái juolluduvvot 2011:s.

Máhttodepartemeanta 2010:s lea nammadan bargojoavkku mii galgá čielggadit movt dutkan ja alit oahpahus sáhttá váikkuhit sámi servodaga ovdáneami. Čielggadeapmi galgá dán árvvoštallat govdadit guovlulaš, nationála ja riikkaidgaskasaš perspektiivvas. Jagi 2010:s lea juolluduvvon 625 000 ruvdno dán ulbmilii kap. 281 poasta 01 ja kap. 287 poasta 21 bakte, ja seamma kapihttaliid bakte lea 2011:s ráddjejuvvon 875 000 ruvdno.

Kulturdepartemeanta

2011 árvala Kulturdepartemeanta juolludit 67,4 milj. ruvdno kulturulbmiliidda Sámedikki vuolde kap. 330 Dábálaš kulturulbmilat, poasta 53 Sámediggi bakte. Juolludeapmi galgá gokčat doarjagiid sámi musihkkafestiválaide, sámi dáiddastipendii ja stipeandalávdegottebuhtadasaide, čájáhusbuhtadassan sámi dáiddaásahusaide, Beaivváš Sámi Našunálateáhterii, báikenammanevvohahkii ja sámi giellalága čuovvoleapmái, Sámedikki bibliotehkii, johtti bibliotehkabálvalussii, Nuortanástái ja sámi dávvirvuorkkáide. Lea Sámedikki ovddasvástádus vuoruhit sámi kultursuorggi dan rámma ektui mii lea sin háldui biddjon. 2006 – 2011 áigodagas lea juolludeapmi dán poastta bakte lassanan 35 milj. ruvnnuin.

Doarjja sámi aviissaide juolluduvvo kap. 335 Preassadoarjja, poasta 75 Doarjja sámi áviissaide. Poasta bakte juolluduvvo doarjja sámi áviissaid buvttadeapmái ja doarjja julevsámegielat ja lullisámegielat áviisasiidduid buvttadeapmái. Doarjjaortnega hálddaša Mediabearráigeahčču. Lassin dasa makkár mearkkašupmi medias lea demokratiijii ja sátnefriddjavuhtii, de sámegielat aviissat leat dehálačča sámi čálagiela seailluheapmái ja viidáset ovdáneapmái. Kulturdepartemeanta 2011 bušeahttaevttohusas evttohuvvo juolluduvvot oktiibuot 23 milj. ruvdno sámi áviissaide.

Riikkaidgaskasaš sámi filbmaguovddáš oažžu stáhtadoarjaga kap. 334 Filbma- ja mediaulbmilat bakte, poasta 73 Guovlulaš filbmadoaibmabijut oanehis ja dokumentára filmmaid ovdánahttimii ja buvttadeapmái, gelbbolašvuođanannejeaddji doaimmaide ja doaimmat mánáide ja nuoraide. Guovlulaš filbmaáŋgiruššan lea oassin oppalaš nationála filbmaáŋgiruššamis. Doarjja galgá váikkuhit dasa ahte filbmasuorggi mihttomeriid joksá, vrd. máinnašeapmi kap. 334 Prop.1 S man Kulturdepartemeanta lea almmuhan. Jahkái 2011 lea evttohuvvon juolluduvvon oktiibuot 2,8 milj. ruvdno riikkaidgaskasaš filbmaguovddážii.

Davviguovllu álbmogiid guovddáš (mii ovdal gohčoduvvui Ája Sámi Guovddáš) Gáivuonas galgá viiddiduvvot vai šaddet ođđa lanjat dávvirvuorkádoibmii ja sámi bibliotehkii. Statsbygg lea hukseheaddji. Kulturdepartemeanta oppalaš doarjjarámma lea 22 milj. ruvnno. Bušeahttarámma fátmmasta goluid čájáhusaide ja reaidduide, maid Davviguovllu álbmogiid guovddáš ovddasvástida. Huksenbarggut leat álggahuvvon ja ođđa visti rahppo olbmuid várás 2011 geasi. Jagi 2011 lea evttohuvvon 5,0 milj. ruvdno prošektii,vrd. kap. 320 Dábálaš kulturulbmilat, poasta 73 Nationála kulturvisttit.

Riddu Riđđu-festiválas, lea leamašan guovddášfestiválan 2009 rájes, ja lea dehálaš sajádat davviguovlluid álgoálbmotkultuvrii. Festivála lea dat áidna sullásaš festiválaid gaskkas mii čalmmustahttá álgoálbmogiid miehta máilmmi. Jagi 2011 evttoha Kulturdepartemeanta juolludit oktiibuot 1,6 milj. ruvnno doarjaga Riddu Riđđu-festiválii.

Juogadeames Norsk Tipping AS 2009 speallanjagi badjebáhcaga falástallanulbmiliidda 2010:s, de ráddjejuvvui 600 000 ruvdno sámi falástallamii. Vuođuštussan dasa ahte lea sierra doarjja sámi falástallamii lea seailluhit ja viidáset ovdánahttit sierranas sámi falástallandoaimmaid. Doarjaga juohká Sámediggi.

Juolludeapmi Sámi arkiiva doibmii gokčojuvvo jahkásaš juolludeami bakte Arkiivadoaimmahahkii stáhtabušeahta kap. 329 Arkiivaulbmilat bakte.

Gielda- ja guovlodepartemeanta

2007–2013 áigodaga juolluda Gielda- ja guovlodepartemeanta jahkásaččat sullii 2,1 milj. ruvnno sámi prográmma čađaheapmái Interreg siskkobealde. Oppalaš rámma lea 15 milj. ruvdno. 2011 rájes sirdojuvvojit ruđat kap. 552, poasta72:s kap. 551, poasta 60:i. Sámi prográmma, Sápmi, lea Interreg IV A Nord oasseprográmman. Interreg IV A Nord váldomihttomearrin lea nannet guovllu funktionálavuođa ja givrodaga ovttasbargamis ealáhuseallima ja siskkáldas struktuvrra birra ja earenoamáš gelbbolašvuođa ja identitehtavuođđudeaddji áŋgiruššama bakte. Sámi oasseprográmma Sápmi galgá e.e. vuođđudit heivehuvvon servodaga man vuođđun lea sámi kultuvra, ealáhusat, árbevierut, identitehta ja giella. Ruđaiguin ruhtadit stáhtalaš oasi rádjeguovlulaš prográmmain. Čállingotti doaibma juhkkojuvvo gaskal Romssa fylkkasuohkana ja Davvi-Trøndelaga fylkkasuohkana.

Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta

2010:s geavahuvvo 13,6 milj. ruvdno joatkit doaibmabijuid doaibmaplána Eatnatvuohta ja dásseárvu barggu. Dain ruđain lea 6,5 milj. ruvdno sirdojuvvon Sámediggái. Sámediggi geavaha oasi dain ruđain áššemeannudanvirggiide. Ulbmil virggiin lea ovdánahttit Sámedikki dearvvašvuođapolitihkalaš árvalusaid ja mearkkašumiid guovddáš eiseválddiide ja oktilassii gulahallamis dearvvašvuođadoaimmahagain jnv., ja hálddašit doarjjaortnega.

Dearvvašvuođadirektoráhtta hálddaša 7,1 milj. ruvnno. Dáin ruđain lea Sámi dearvvuođadutkanguovddáš 2010:s ožžon 5 milj. ruvnno. Ruđaid geavatkeahtes oassi dasto geavahuvvojit iešguđet prošeavttaide main ulbmil lea olahit dásseárvosaš dearvvašvuođabálvalusaid sámi álbmogii. Dearvvašvuođadirektoráhtta bargá guhkesáigásaččat ovddideames sámi giela ja kulturgelbbolašvuođa neavvuma ja fierpmádatdoaimma bakte suohkaniid, dearvvašvuođadoaimmahagaid, fylkkamánniid, oahpahusásahusaid ja eará oasálastiid ektui geat mannu ládje gullet dearvvašvuođabálvalussii.

Mánáid-, dásseárvo- ja searvadahttindepartemeanta

Jagi 2011:s ráddjejuvvo 500 000 ruvdno ruhtadit oasi virggis Gáldu – Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddážis. Prošeakta álggahuvvui 2010:s ja lea Sámedikki dásseárvvu doaibmaplána čuovvoleapmi, plána mearriduvvui 2008.s. Virggi ruhtadeaba maiddái Sámediggi ja Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta.

Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta

2010–2011 boazodoallošiehtadus mearkkaša ekonomalaš doaibmabijuid boazoealáhusas oktiibuot 101 milj. ruvnno ovddas. Boazodoallošiehtadusas ja eanandoallošiehtadusas sirdimis 4 milj. ruvnno Sámedikki ealáhusovdáneami/STN doarjjaortnegiidda joatkašuvvá.

Boazodoallohálddahusa bušeahta bakte lea árvaluvvon ráddjejuvvot 41,289 milj. ruvdno hálddahusa doaibmagoluide. Viidáset lea árvaluvvon juolluduvvot 6,958milj. ruvdno konvenšuvdnaáiddit divodeapmái, ja 0,7 milj. ruvdno duottarviesuid doibmii. Lea maiddái árvaluvvon ráddjejuvvot oktiibuot 8,9 milj. ruvdno nuppástuhttindoaimmaide Sis-Finnmárkkus. Dát poasta galgá e.e. geavahuvvot máksimis goluid guhkiduvvon nuppástuhttinbálkkáid oktavuođas, oktasašdoaimmaide mat galget buoridit boazodoalu siskkáldas struktuvrra, ja doaibmabijuide mat galget váikkuhit ahte eanet njuvvet ja buoridit bohccobierggu vuovdima. Viidáset galgá poasta gokčat goluid mat gártet go galget háhkat eanet máhtolašvuođa buvttadeami ja vahátsivaid birra boazodoalus. Lassin dasa lea maiddái árvaluvvon juolluduvvot 2,5 milj. ruvdno radioaktiivadoaimmaide 2011:s.

Birasgáhttendepartemeanta

Birasgáhttendepartemeanta joatká ortnega man bakte juolluduvvo doarjja kulturmuitosuodjalanbargui. Doarjjaortnet galgá vuhtiiváldit deháleamos kulturfágalaš beroštumiid go bargat sámi kulturmuittuiguin ja kulturbirrasiiguin. Ruđat galget vuosttažettiin geavahuvvot stuorit áimmahuššan- ja divodanbargguide ja dikšui. Dán ulbmilii lea árvaluvvon juolluduvvot 3 milj. ruvdno 2011:s, vrd. kap. 1429 Riikkaantikvára, poasta 50 Doarjja sámi kulturmuitosuodjalanbargui.

Justis- ja politidepartemeanta

Kap. 440 Politiijadirektoráhtta – politiija- ja leansmánneossodat, poasta 01 Doaibmagolut vuolde de lea 2010:s ráddjejuvvon 400 000 ruvdno daid politiijaguovlluid atnui gos leat suohkanat mat gullet sámegiela hálddašanguvlui. Mihttomearrin lea movttiidahttit háhkamis eanet máhtu sámegielaid birra. Ortnega hálddaša Oarje-Finnmárkku politiijaguovllu politiijameasttir sierra bagadeami vuođul ja politiijaguovllut sáhttet ohcat doarjaga ráddjejuvvon ruđain. Maiddái 2011:s ráddjejuvvojit ruđat dán ortnegii.

Jagi 2011 ovddas lea árvaluvvon juolluduvvot ruhta Sis-Finnmárkku riekteveahkkekantuvrii kap. 470 Friddja riekteveahkki, poasta 72 Earenoamáš riekteveahkkedoaimmat. 2010 doarjaga sturrodat mearriduvvui kantuvrra ohcamuša vuođul 1,4 milj. ruvdnui.

Olgoriikadepartemeanta

Olgoriikadepartemeanta juolluda doarjaga dasa go álgoálbmotáirasat servet riikkaidgaskasaš ovttasbargui davviguovlluin. Doarjja lea oassin Davviguovlluáŋgiruššamis ja juhkkojuvvo ollu iešguđetlágan prošeavttaide, dákko bakte olbmuidgaskasaš ovttasbargui ja álgoálbmotprošeavttaide. Olgoriikadepartemeanta juohká maiddái ruđaid Riddu Riđđu-festiválii, Gáldu – Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddážii ja Sámediggái. Viidáset juolluduvvo doarjja prošeaktaovttasbargui mii čalmmustahttá álgoálbmogiid dili Asias, Sámiráđi riikkaidgaskasaš bargui ja ruhtadeames oasi vuosttaš riikkaidgaskasaš álgoálbmot báikenamaid konferánsa goluin.

Programkategori 01.40 Nasjonale minoriteter

Utgifter under programkategori 01.40 fordelt på kapitler

Inntekter underm programkategori 01.40 fordelt på kapitler

Allmenn omtale

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har ansvaret for samordning av statlig politikk som berører nasjonale minoriteter i Norge. Fagdepartementene har ansvar for å følge opp gjennomføringen av den statlige politikken overfor de nasjonale minoritetene innenfor sine sektorer. Også kommunale og fylkeskommunale myndigheter har en forpliktelse til å bidra til å oppfylle de minoritetspolitiske forpliktelsene Norge har tatt på seg.

Med nasjonale minoriteter forstår vi etniske minoriteter med langvarig tilknytning til Norge. Gruppene jøder, kvener, rom (sigøynere), romanifolket /taterne og skogfinner har alle en historie i Norge som går langt tilbake i tid, og gruppene er anerkjent som nasjonale minoriteter. Når det gjelder avgrensning av minoritetene legger departementet avgjørende vekt på den enkeltes selvidentifisering. Minoritetene kan således ikke avgrenses ut fra hvem den enkelte er etterkommer av. Det utarbeides ikke statistikk over etnisk tilhørighet i Norge, det finnes således ingen eksakte tall på gruppenes størrelse. Departementet antar at det i Norge i dag finnes om lag 1500-2000 personer som oppfatter seg selv som jøder, 10 000-15 000 personer som oppfatter seg å ha tilknytning til den kvenske minoriteten (inkludert personer som foretrekker andre betegnelser på gruppa), om lag 700 personer som oppfatter seg som norske rom, noen få tusen som oppfatter at de hører til romanifolket/taterne, og kanskje noen hundre som oppfatter at de har tilknytning som skogfinner.

Det har de siste årene vært debatt om bruken av betegnelsen kvener, særlig i Øst-Finnmark. En av organisasjonene med tilknytning til minoriteten har uttrykt ønske om at departementet burde omtale gruppa også som «norskfinner». Departementet har andre halvår 2010 påbegynt en dialog med aktuelle organisasjoner og institusjoner om hvilken eller hvilke betegnelser det er ønskelig at staten benytter om denne minoritetsgruppa som helhet, samt hva konsekvensene av en eventuell endring ville være.

Regjeringen vil legge til rette for at personer som tilhører nasjonale minoriteter skal kunne uttrykke, opprettholde og videreutvikle sin identitet, sitt språk og sin kultur. Regjeringen vil også bidra til at personer som tilhører nasjonale minoriteter får anledning til effektiv deltakelse i saker som berører dem. Organisasjoner som representerer de nasjonale minoritetene gir viktige bidrag til utformingen av politikken overfor gruppene.

Norsk politikk overfor nasjonale minoriteter er forankret i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, som bl.a. Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter, Den europeiske pakten for regions- eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten) og FN-konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

Politikken som omhandler nasjonale minoriteter bygger på prinsippet om likeverd og ikke-diskriminering. Minoritetsgrupper kan være sårbare i et demokrati der det er lagt vekt på flertallsstyre. For å fremme reell likestilling kan det derfor være nødvendig å gjennomføre særskilte tiltak for å styrke en eller flere minoritetsgruppers stilling på ulike samfunnsområder.

Som samordningsdepartement skal Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet arbeide for helhet og sammenheng i politikken som berører nasjonale minoriteter, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. For å få til dette ønsker departementet å videreutvikle dialogen med de nasjonale minoritetene om prioriteringer og utforming av tiltak. Videre vil det være viktig å øke kunnskapen om de nasjonale minoritetene, både i forvaltningen og i befolkningen generelt.

Utfordringer, utviklingstrekk og status

Norske myndigheter har forpliktet seg til å legge forholdene til rette slik at personer som tilhører de nasjonale minoritetene skal kunne sikres aktiv deltakelse i alle deler av samfunnslivet, og da særlig i de saker som berører dem, jf. Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter, artikkel 15.

Departementet prioriterer arbeidet med å legge til rette for oppbygging og utvikling av de nasjonale minoritetenes organisasjoner. De nasjonale minoritetene bør selv gis mulighet til å formulere og fremme egne interesser.

Tilskuddsordningen Tilskudd til nasjonale minoriteter er et viktig virkemiddel for å legge til rette for dialogen mellom de nasjonale minoritetene og myndighetene. Formålet med ordningen er å støtte frivillige organisasjoner og andre organisasjoner som har basis i en nasjonal minoritet.

I arbeidet med å forbedre dialogen mellom de nasjonale minoritetene og myndighetene ble Kontaktforum mellom nasjonale minoriteter og sentrale myndigheter etablert i 2003. Kontaktforumet har møte minst en gang i året. Departementet gjennomfører også bilaterale møter med de som ønsker det.

Det legges vekt på god og tett dialog med organisasjonene til de nasjonale minoritetene. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har innført faste møter med Norske Kveners Forbund i forkant av de årlige statsbudsjettprosessene.

Prosess og innhold vedrørende Norges tredje rapport om gjennomføringen av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter har vært ett av hovedtemaene i Kontaktforum mellom nasjonale minoriteter og sentrale myndigheter i 2010. I forbindelse med rapporteringsprosessen er organisasjonene blitt invitert til et informasjonsmøte og et muntlig høringsmøte. Et annet tema under møtene i kontaktforumet i 2010 har vært forumets form og innhold. Organisasjonene er invitert til å komme med forslag til en bedre bruk av kontaktforumet.

Det er varierende kunnskap i forvaltningen, både lokalt og sentralt, om de nasjonale minoritetene og om statens forpliktelser overfor nasjonale minoriteter og de krav disse forpliktelsene stiller til forvaltningen.

Europarådet har pekt på behov for bedre kunnskap i det norske samfunn om de nasjonale minoritetene. Informasjon og økt kunnskap om nasjonale minoriteter og deres kulturuttrykk vil kunne motvirke diskriminering og negative holdninger. Diskriminering av de nasjonale minoritetene omfattes av Likestillings- og diskrimineringsombudets ansvarsområde.

Det er fremdeles slik at diskriminering er et problem for personer som tilhører nasjonale minoriteter. Det gjelder både i kontakt med det offentlige og på det private området. Rom og romani opplever diskriminering bl.a. på boligmarkedet og serverings- og overnattingssteder.

Norge har forpliktet seg internasjonalt til å bevare og styrke de nasjonale minoritetens språk. Minoritetsspråkpakten, som Norge ratifiserte i 1993, er særlig aktuell. Kvensk, romani (romanifolkets språk) og romanes (roms språk) er omfattet av de generelle delene av konvensjonen (art. 1-7). Ansvaret for samordning av regjeringens arbeid med Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten) er lagt til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. I St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining er det understreket at Kulturdepartementet likevel har det overordnede språkpolitiske ansvaret også for samiske og nasjonale minoriteters språk, og at det å verne og styrke disse språkene vil inngå som en del av den nye helhetlige språkpolitikken som er skissert i meldingen. I tråd med dette har Språkrådet, statens fagorgan i språkspørsmål, fått styrket sitt budsjett slik at institusjonens ansvarsområde kan utvides til også å omfatte andre språk enn norsk.

Ministerkomiteen i Europarådet uttalte i 2007 at det er behov for en mer systematisk politikk for styrking av kvensk. I språkmeldingen er det lagt opp til at ulike tiltak kan ses i sammenheng og at man fra sentralt hold, i samarbeid med representanter for kvenene, kan foreta målrettede og strategiske prioriteringer. For å legge grunnlaget for en slik helhetlig tilnærming, arrangerte Kulturdepartementet i juni 2010 i samarbeid med Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet, en konferanse om revitalisering av kvensk språk i Skibotn i Troms.

Kainun instiutti – Kvensk institutt (tidligere Kvæntunet) er det fremste virkemiddelet i arbeidet for å styrke kvensk språk og kultur. Instituttet er lokalisert til Børselv i Porsanger kommune.

St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining peker på betydningen av arbeidet med standardisering av kvensk språk. Normeringsarbeidet under Kainun instiutti – Kvensk institutt har nå kommet så langt at rettskrivingsreglene er på plass. Instituttet melder i sin årsrapport for 2009 at det kvenske språktinget har vedtatt et sett av sentrale og kontroversielle grammatiske trekk, og åpnet for parallelle former for lettere å få aksept for vedtakene. Ved siden av å fullføre selve normeringsarbeidet, vil arbeidet framover også omfatte utvidet informasjonsvirksomhet og utvikling av nettbaserte læremidler.

Det er behov for økt kunnskap om de nasjonale minoritetene. Det foreligger per i dag få offentlige utredninger og relativt lite forskingsmateriale om de nasjonale minoritetene. Forskning vedrørende de nasjonale minoritetene har store etiske utfordringer. Nasjonale minoriteter har gjennom historien vært utsatt for overgrep, samtidig som det er snakk om små grupper som er lette å identifisere. Dialogen mellom forskningsmiljøene og de nasjonale minoritetene må ha som mål å skape tillit, slik at en nærmere plan for forskning om nasjonale minoriteter kan utformes og fastsettes.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har videreført prosjektet Romanikultur, språk og opprinnelse i regi av Norges forskingsråd. Deler av prosjektet forventes avsluttet i 2010.

I Handlingsplan for å bedre levekårene for rom i Oslo, som regjeringen la fram i juni 2009, ble det signalisert at Husbanken i løpet av 2009 skulle gjennomføre en kartlegging av boforholdene til rom i Oslo. Formålet var å bidra til økt kompetanse om gruppens boforhold. Kartleggingen ble på grunn av blant annet forskningsetiske vurderinger skrinlagt.

Mange europeiske land har en større andel nasjonale minoriteter enn Norge og har lengre erfaring med utvikling av politikk overfor gruppene. Deltakelse i internasjonale fora er derfor et viktig grunnlag for arbeidet med å utvikle politikken overfor de nasjonale minoritetene, spesielt på nordisk, men også på europeisk nivå.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet representerer Norge i Europarådets ekspertkomité for romspørsmål (MG-S-ROM) og i ekspertkomiteen for nasjonale minoriteter (DH-MIN). Departementet deltar også etter behov på relevante møter i OSSE, spesielt på møter der spørsmål om rom tas opp.

Som oppfølging av ratifiseringen av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter har Europarådet iverksatt et omfattende program for å overvåke om landene oppfyller forpliktelsene i konvensjonen. Landene må hvert femte år skrive rapport om gjennomføringen av konvensjonen. Europarådets ekspertgruppe vurderer rapporten og sender så en tilbakemelding til den aktuelle staten, som igjen svarer på merknadene fra Europarådet. På grunnlag av dette utarbeider Europarådets ministerråd en resolusjon som inneholder anbefalinger til landets oppfølging av Rammekonvensjonen.

Norge oversendte Europarådet sin tredje rapport om gjennomføringen av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter i juli 2010.

Mål og strategi

Legge til rette for at de nasjonale minoritetene sikres effektiv deltakelse

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil i samråd med de nasjonale minoritetene legge til rette for en bedre bruk av Kontaktforum for nasjonale minoriteter.

Ett av tiltakene i Handlingsplan for å bedre levekårene for rom i Oslo er etableringen av et samråd mellom rom og norske myndigheter. I samrådet vil ulike problemstillinger som opptar rom bli drøftet. Oslo kommune og aktuelle departementer og faginstanser vil bli invitert til å delta i samrådet etter behov. Det ble avholdt et første samråd mellom rom og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet på den internasjonale romdagen 8. april 2010.

Et godt møte med det offentlige

Tiltakene i Handlingsplan for å bedre levekårene for rom i Oslo er utformet med sikte på å bidra til å gjøre allerede etablerte offentlige ordninger, for eksempel innen utdanning, sysselsetting, helse og bolig, mer tilgjengelig for rom.

I tråd med handlingsplanen etablerte Oslo kommune en veiledningstjeneste for rom høsten 2009. Veiledningstjenesten finansieres med tilskudd fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, jf. kap. 1540, post 60.

For å bistå veiledningstjenesten og for å øke kompetansen og kunnskapen om rom hos kommunale og statlige etater/virksomheter har Oslo kommune etablert en referansegruppe med tilknytning til veiledningstjenesten. Møtene i referansegruppen vil være et forum hvor veiledningstjenesten vil kunne informere om egen virksomhet og hvilke problemstillinger tjenesten møter på i sitt arbeid med å bistå rom. Referansegruppen vil samtidig kunne gi råd og tilbakemelding på hvordan veiledningstjenesten fungerer. Referansegruppen består av representanter for rom, relevante departementer og relevante offentlige etater/myndigheter med ansvar for blant annet bolig, arbeid, sosiale tjenester, skole og helse. Det ble avholdt et første møte i referansegruppen i mai 2010.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil i samråd med Oslo kommune, rom og Arbeids- og velferdsetaten utrede spørsmålet om å utvikle voksenopplæringsprosjektet til også å kunne tilby mer yrkesrettet opplæring for å kvalifisere rom for lønnet sysselsetting. Flere arbeidsforberedende tiltak vil kunne bli vurdert for personer fra romgruppen, for eksempel bedre tilrettelagt bruk av kvalifiseringsprogrammet.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil i samarbeid med veiledningstjenesten for rom ta initiativ til at det utvikles kompetansehevende kurs og seminarer om roms kultur og levesett. Målgruppen vil være ansatte i arbeids- og velferdsforvaltningen, Husbanken, lokale boligkontor, primærhelsetjenesten, skolesektoren osv. Rom vil være viktige dialogpartnere og ressurspersoner i utviklingen og gjennomføringen av kursene/seminarene.

Innsats mot diskriminering av nasjonale minoriteter

Tiltak mot diskriminering og rasisme rettet mot samer, nasjonale minoriteter og innvandrergrupper blir av myndighetene sett i sammenheng. Diskrimineringsloven og diskrimineringsombudsloven er viktige instrumenter for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering for de nasjonale minoritetene.

Regjeringen la i april 2009 fram Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering 2009–2012. Innsatsen i planen er rettet mot å bekjempe den diskriminering som særlig innvandrere og deres barn, samer og nasjonale minoriteter kan oppleve. Planen har særlig fokus på arbeidsliv, offentlig tjenesteyting, barnehage/skole/utdanning, boligmarked og på diskriminering ved utesteder. Et av hovedmålene med handlingsplanen er å bidra til en god implementering av de nye aktivitets- og rapporteringspliktene i diskrimineringslovgivningen. Et annet hovedmål er å øke kunnskapen om art, omfang og årsaker til diskriminering for å kunne sette i verk mer treffsikre tiltak.

Fremme bevaring og utvikling av nasjonale minoriteters språk

Kvensk språk ble i 2005 anerkjent som et eget språk i Norge. Departementet vil arbeide videre med å utvikle en politikk for å beskytte og fremme kvensk språk. Arbeidet vil skje i samarbeid med kvenske miljøer. En slik prioritering vil være i tråd med rekommandasjoner fra Europarådet angående Norges oppfølging av minoritetsspråkpakten, og med de målsetninger som er skissert i St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har bidratt til finansieringen av Storfjord språksenter, sammen med Troms fylkeskommune, Storfjord kommune og Sametinget. Storfjord språksenter har aktiviteter i forhold til kvensk, finsk og samisk språk.

Konferansen om revitalisering av kvensk språk, som ble avholdt i Skibotn i juni 2010, vil danne et viktig grunnlag for et mer helhetlig og systematisk språkstyrkingsarbeid. Oppfølgingen vil skje i nært samarbeid med representanter fra kvenene, alle de aktuelle departementene og representanter for relevante fagmiljøer.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil i dialog med de nasjonale minoritetene drøfte innholdet og betydningen av de merknadene som framkommer av rapporten fra Europarådets ekspertkomité og anbefalingene fra Europarådets ministerkomité til Norges fjerde rapport om oppfølingen av minoritetsspråkpakten.

Kulturdepartementet vil følge opp det som er uttalt i språkmeldingen om å vurdere hva som skal til for å videreutvikle og styrke den kvenske avisen Ruijan Kaiku, og i samarbeid med NRK vurdere hva som kan gjøres for å få til et bedre radiotilbud på kvensk enn hva som er tilfelle i dag.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Kulturdepartementet vil fortsette dialogen med romanifolket og rom angående utvikling av språktiltak overfor romani og romanes. Behovet for en slik dialog om utforming av tiltak for vern og utvikling av romani og romanes er også understreket i språkmeldingen.

Utvikle et godt kunnskapsgrunnlag om de nasjonale minoritetene

Prosjektet «Romani/taterfolket – fra barn til voksen» ble avsluttet i 2009, og det er utarbeidet en sluttrapport fra prosjektet Taterfolket fra barn til voksen. Et skole- og kulturprosjekt. Erfaringer fra prosjektet er gode og banebrytende. Gjennom de fem årene prosjektet har vart, har det vært lagt betydelig vekt på å opparbeide tillit mellom partene, og det har vært satset på utstrakt informasjon og veiledning til barnehager og skoler. Formålet med prosjektet har vært å synliggjøre romanifolkets/taternes kultur i barnehagen og skolen, samt å identifisere miljøfaktorer som er av betydning for romanielevers og -førskolebarns trivsel i skolen og barnehagen. Det er lagt vekt på å finne tiltak som gjør det mulig for folk av romani-/taterslekt å videreføre sin reisekultur uten at barna mister eller forringer sin skolegang. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) har fått ansvar for videreføring av prosjektet. Det er laget en ny prosjektbeskrivelse, og Dronning Maud Minnes Høgskole viderefører tiltak for barnehagen og Høgskolen i Sør-Trøndelag viderefører tiltak for skolen. Taternes Landsforening er fortsatt involvert i arbeidet. Hensikten med oppfølgingen er å spre erfaringene fra prosjektet, slik at de kan nyttes av flere. Det er laget et temahefte «Om tatere som minoritet i et flerkulturelt samfunn. Kulturformidling i barnehage og skole».

Utdanningsdirektoratet utvikler en brosjyre om nasjonale minoriteter som er tenkt som informasjon til bl.a. lærere. Brosjyren skal omhandle ulike sider ved språk og kultur for våre fem nasjonale minoriteter.

For mange rom er reising en viktig del av deres kultur. Erfaringer viser at roms seminomadiske livsstil gir særlige utfordringer når det gjelder rombarnas rett og plikt til grunnopplæring. Kunnskapsdepartementet vil, i tråd med Handlingsplan for å bedre levekårene for rom i Oslo, ta initiativ til at et utredningsarbeid blir igangsatt for nærmere å avklare forholdet mellom norsk og internasjonal rett på opplæringsområdet.

Helhet og sammenheng i politikken for nasjonale minoriteter, nasjonalt og internasjonalt

Dialogen mellom ulike sektorer og mellom ulike nivå i forvaltningen har vist seg viktig for å få en helhetlig utvikling av politikken overfor nasjonale minoriteter. Et eksempel på dette er dialogen mellom departementet og Oslo kommune om situasjonen for rom. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil i samtaler med Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) drøfte hvordan man kan organisere et nærmere samarbeid om kommunenes arbeid med nasjonale minoriteter.

Det nordiske samarbeidet på embetsmannsnivå og deltakelse i ekspertgrupper i Europarådet og i OSSE-sammenheng vil bli videreført.

Tildelinger over andre departementers budsjett

Det tildeles midler til nasjonale minoriteter over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets, Kulturdepartementets og Kunnskapsdepartementets budsjetter.

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet gir tilskudd til opplæring i finsk som andrespråk i grunnskolen og videregående opplæring. Målet med tilskuddet til grunnskolen er å bidra med finansiering til kommuner og private skoler i Troms og Finnmark slik at det blir gitt opplæring i finsk som andrespråk i samsvar med rettighetene som framgår av § 2-7 i opplæringsloven, og å medvirke til å styrke lærernes kompetanse i finsk. Det er videre et mål å gi opplæring i finsk som andrespråk til elever i videregående opplæring med kvensk-finsk bakgrunn som ønsker det. Det gis tilskudd til fylkeskommuner og private videregående skoler som gir slik opplæring. Læreplan i finsk som andrespråk omtaler både finsk og kvensk språk og kultur.

Kunnskapsdepartementet gir også tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Barn som tilhører nasjonale minoriteter er omfattet av tilskuddsordningen. Nærmere omtale av tilskuddsordningen finnes i Prop. 1 S (2010–2011) for Kunnskapsdepartementet.

Kulturdepartementet

Over Kulturdepartementets kap. 326 Språk-, litteratur og bibliotekformål, post 55 Norsk kulturfond ytes det tilskudd til periodiske publikasjoner. Ruijan Kaiku mottok 1 mill. kroner i tilskudd under denne posten i 2009. I 2010 har Ruijan Kaiku blitt tildelt 0,75 mill. kroner under denne posten, samt 0,25 mill. kroner fra litteraturordningen Mosaikk. Tilskuddsordningene forvaltes av Norsk kulturråd. I 2011 foreslås det over Kulturdepartementes budsjett et tilskudd på 1 mill. kroner til Ruijan Kaiku, og avisens tilskudd flyttes til kap. 326, post 78 Ymse faste tiltak, direkte under Kulturdepartementet. Det tildeles også midler til avisen over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett.

Kulturdepartementet tildelte ved årsskiftet 2009/2010 et tilskudd på 430 000 kroner til et prosjekt i regi av Kvenlandsforbundet med formål å utvikle og utprøve en metode for alfabetisering av personer med kvensk eller kvenfinsk talemålsgrunnlag og for å bygge opp et nettverk av kvenske språkbrukere med ulik geografisk tilhørighet. Det er lagt vekt på den overføringsverdi prosjektet kan ha for den delen av revitaliseringsarbeidet som dreier seg direkte om å sikre at kvensk kan opprettholde og helst styrke sin posisjon som et språk i levende bruk blant språkbrukere flest.

Kulturdepartementet har i 2009 også tildelt Taternes Landsforening 300 000 kroner til å videreføre sitt språkprosjekt Romani hvor de arbeider med innsamling, oversettelse og skriftliggjøring av taterspråk/romani i Norge. Departementet har også tidligere støttet prosjektet.

Samlet tilskudd til Kvensk institutt under Kulturdepartementets budsjett var i 2010 kommet opp i 4,678 mill. kroner. Tilskuddet finansierer blant annet et arbeid med normering av kvensk som skjer gjennom Kvensk språkråd etablert i 2007 og Kvensk språkting etablert i 2008. Det arbeides også i samarbeid med Universitetet i Tromsø med utvikling av en elektronisk ordbok for kvensk. Museer spiller, sammen med arkiver og biblioteker, en viktig rolle i arbeidet med å presentere ulike kunnskapskilder og informasjon. For museene har dette arbeidet to hovedmål:

• Å legge til rette for at minoritetene skaffer og produserer kunnskap om seg selv, slik at de kan bevare, utvikle og uttrykke sin kultur.

• Å produsere og formidle kunnskap om nasjonale minoriteter og bidra til at alle får bedre kunnskap om de nasjonale minoritetene.

Flere museer arbeider kontinuerlig med dokumentasjon, formidling og forskning knyttet til de nasjonale minoritetene. Romaniavdelingen ved Glomdalsmuseet er sentral for arbeidet med romanifolkets/taternes språk, historie og kultur. Vadsø museum – Ruija Kvenmuseum, som er slått sammen med Varanger museum IKS, arbeider med dokumentasjon og spørsmål om kvensk kultur. Norsk Skogfinsk Museum er basert på samlingene til Gruetunet og Finnetunet. Jødisk museum i Oslo arbeider med dokumentasjon, forskning og formidling av kunnskap om jødisk kultur, tradisjon og historie.

Programkategori 01.50 Konkurransepolitikk

Utgifter under programkategori 01.50 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 01.50 fordelt på kapitler

Allmenn omtale

Fornynings-, administrasjons- og kirkedepartementet har det overordnede ansvaret for gjennomføringen av de sektorovergripende virkemidlene i konkurransepolitikken. Dette innebærer blant annet:

• Utforming, forvaltning og håndhevelse av den norske konkurranseloven, pristiltaksloven og EØS-konkurranseloven med forskrifter, samt lov om offentlige anskaffelser og lov om offentlig støtte med forskrifter m.m.

• Kompetanse til å fatte vedtak om tvangslisens etter patentlovens bestemmelser for å kunne utnytte en oppfinnelse kommersielt uten tillatelse fra patenthaveren. Formålet med systemet er å hindre at patenthavere misbruker patentrettigheter.

• Deltakelse i arbeidet med utvikling av nytt EØS-relevant konkurranseregelverk i EU og innlemmelse av nytt EØS-regelverk i norsk rett. Deltakelse i overvåkningsorganenes håndhevelse av EØS-avtalens konkurranseregler i enkeltsaker. Behandling av klager på Konkurransetilsynets vedtak.

• Etatsstyring av Konkurransetilsynet, herunder også av sekretariatet til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA).

• Å sørge for at det blir lagt tilstrekkelig vekt på konkurransehensyn innenfor andre politikkområder.

Det er i hovedsak Konkurransetilsynet som står for den daglige utøvingen av konkurransepolitikken gjennom håndhevelse av konkurranseloven med tilhørende forskrifter. I det følgende er det i all hovedsak departementet sitt arbeid på det konkurransepolitiske området som skal omtales. Arbeidet til Konkurransetilsynet er omtalt under kap. 1550 Konkurransetilsynet.

Direktoratet for forvaltning og IKT har en viktig rolle i kompetansehevingen på anskaffelsesområdet gjennom et styrket kompetansetilbud for offentlige anskaffelser. Virksomheten til direktoratet er omtalt under kap. 1560 Direktoratet for forvaltning og IKT.

Konkurranseloven

Formålet med konkurranseloven er å fremme konkurranse for effektiv bruk av samfunnets ressurser, med særlig vekt på forbrukernes interesser. Viktige trekk ved konkurranseloven er at:

• Loven forbyr samarbeid som begrenser konkurransen mellom foretak og forbyr foretak å utnytte en dominerende stilling på en utilbørlig måte. Forbudsbestemmelsene i konkurranseloven er harmonisert med de tilsvarende bestemmelsene i EØS-avtalen artikkel 53 og 54.

• Loven pålegger Konkurransetilsynet å gripe inn mot foretakssammenslutninger som tilsynet finner at vil føre til eller forsterke en vesentlig innskrenking av konkurransen. Meldeplikten for foretakssammenslutninger gir Konkurransetilsynet mulighet til å oppdage slike potensielt konkurransebegrensende fusjoner og oppkjøp av foretak.

• Loven pålegger Konkurransetilsynet å påpeke konkurransebegrensende virkninger av offentlige tiltak, eventuelt ved å fremme forslag med sikte på å styrke konkurransen og lette adgangen for nye konkurrenter.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet er klageorgan for Konkurransetilsynets vedtak etter konkurranseloven.

EØS-konkurransereglene for foretak

EØS-avtalens konkurranseregler setter forbud mot konkurransebegrensende samarbeid og utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling. Forbudsbestemmelsene kommer til anvendelse dersom forholdet kan påvirke samhandelen mellom EØS-land merkbart, og kan komme til anvendelse parallelt med de tilsvarende bestemmelsene i konkurranseloven. Bestemmelsene håndheves av Kommisjonen eller EFTAs overvåkningsorgan (ESA) eller Konkurransetilsynet.

EØS-avtalen fastsetter også regler for tilsyn med foretakssammenslutninger. Foretakssammenslutninger som har en EØS-dimensjon (omsetning over visse terskelverdier), behandles enten av Kommisjonen eller ESA.

Reglene om offentlige anskaffelser

Offentlige anskaffelser spiller en stor rolle for bruken av ressurser i offentlig sektor, og er et viktig marked for næringslivet. I 2008 utgjorde samlet innkjøp av varer og tjenester i offentlig sektor ca. 307 mrd. kroner (ekskl. oljesektoren). Reglene om offentlige anskaffelser skal bidra til at offentlige midler utnyttes best mulig gjennom kostnadseffektive anskaffelser, samtidig som allmennheten skal ha tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. Regelverket er et prosessuelt rammeverk som blant annet stiller krav til konkurranse, god forretningsskikk, likebehandling av leverandørene og at prosessene er forutsigbare, gjennomsiktige og etterprøvbare.

God etterlevelse av reglene skal gi effektive offentlige anskaffelser, og det offentlige må opptre profesjonelt og sørge for at man får mest mulig igjen for fellesskapets penger. På den måten kan man frigjøre ressurser som kan brukes til mer velferd og økt verdiskapning til det beste for fellesskapet. Gjennom å være en krevende innkjøper, kan en også sikre andre samfunnshensyn, som sosiale og miljømessige hensyn.

Reglene om offentlig støtte

Hovedregelen i EØS-avtalen artikkel 61 er at offentlig støtte til næringslivet er forbudt. Forbudet mot offentlig støtte er imidlertid ikke absolutt, og det er gitt en rekke unntak fra det generelle forbudet mot offentlig støtte. I 2009 ble det totalt tildelt om lag 25 mrd. kroner i statsstøtte, hvorav om lag 4,1 mrd. kroner av dette utgjør støtte til finansinstitusjoner under finanskrisen. I praksis er det vedtatt ulike regelverk som setter betingelser for når ulike støttetiltak kan være forenlig med EØS-avtalen. Et tiltak som innebærer offentlig støtte iht. EØS-avtalen kan dermed godkjennes, men støttegiver må notifisere støtten til EFTAs overvåkingsorgan (ESA). ESA må videre godkjenne støttetiltaket før det kan iverksettes.

Det alminnelige gruppeunntaket oppgir derimot en liste over visse tiltak som anses som forenlig støtte, og som er forhåndsgodkjent av ESA. Støtte som oppfyller vilkårene i gruppeunntaket kan dermed tildeles uten at ESA (eller Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet) foretar en kontroll av om støtten faktisk er i tråd med EØS-avtalen, og kan være av stor praktisk betydning for offentlige støttegivere. Det alminnelige gruppeunntaket omfatter støtte til bl.a. investeringer i små- og mellomstore bedrifter, kvinnelig entreprenørskap, miljøbeskyttelse og forskning, utvikling og innovasjon. Det skal imidlertid sendes en melding til ESA 20 dager etter iverksettelse eller tildeling av støtten.

Det er støttegiver (departement, fylkeskommune eller kommune) som har ansvar for at støtte er gitt i samsvar med regelverket, og for å notifisere støtten eller melde støtten til ESA i etterkant når det er påkrevd. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har ansvaret for å koordinere informasjon av ny støtte til ESA og kan gi råd og veiledning om hvordan notifikasjonen/melding om bruk av gruppeunntak bør utformes.

Sensommeren 2010 hadde ESA 15 norske notifikasjoner og 20 norske klagesaker til behandling.

Departementet har dessuten ansvar for å sikre at norske interesser blir ivaretatt ved utforming av nye regler om offentlig støtte i EU-kommisjonen.

Hovedlinjer i konkurransepolitikken

Ved utforming og håndhevelse av konkurranseregelverket og ved utforming av andre offentlige regler og tiltak som påvirker konkurransen legger myndighetene rammene for hvor det skal være konkurranse og hvorledes konkurransen skal virke på ulike områder.

I en markedsøkonomi bidrar konkurranse til at ressursene blir utnyttet bedre, markedsaktørene blir mer effektive og dermed mer konkurransedyktige på internasjonale markeder. Konkurranse gir forbrukerne et bedre tilbud av varer og tjenester med god kvalitet og rimelige priser enn det som ville vært tilfelle med markedsaktører som ikke måtte konkurrere.

For å løse problemer knyttet til svikt i markeder som for eksempel forurensing, naturlig monopol som i kraftnettet og produksjon av kollektive goder som veier, er det påkrevd med annen offentlig styring og kontroll enn tilsyn med markedene. Markedene alene tar heller ikke tilstrekkelig hensyn til fordeling av velferd. Innenfor viktige områder som helse, omsorg og utdanning vil Regjeringen bygge på fellesskapsløsninger. Finanskrisen har også vist nødvendigheten av å ha et effektivt tilsyn med og offentlig regulering av aktørene i særskilte markeder.

I mange markeder trenger en ikke iverksette særskilte tiltak for å nå særlige samfunnsmål. I slike markeder blir sunn konkurranse fremmet gjennom konkurranseloven. I tillegg bidrar reglene om offentlig anskaffelser til å stimulere konkurransen.

På en del områder er det påkrevd å iverksette offentlige tiltak for å fremme ulike samfunnsmål. Offentlige tiltak kan gjennomføres for å korrigere markedssvikt uten stor innvirkning på konkurransen. En avgift på forurensinger er et eksempel på korrigering av svikt i markedet. I andre tilfeller blir det iverksatt tiltak som griper inn i markeds- og konkurranseforholdene. Det kan for eksempel være konsesjonsordninger som skal sikre at aktørene i markedet har tilstrekkelige kvalifikasjoner, men som gjør det vanskeligere å etablere seg for nye konkurrenter. Her setter både konkurranseloven og de offentlige reguleringene rammer for konkurransen. Konkurransemyndighetene skal peke på konkurranseskadelige virkninger av offentlige reguleringer og foreslå tiltak som kan avgrense de skadelige virkningene.

I mange konkurransesaker vil virkningene være små for den enkelte forbruker og større for den næringsdrivende. I utøvingen av konkurransepolitikken må myndighetene derfor være særlig oppmerksomme på avveiningen mellom hensyn til forbrukerne opp mot næringshensyn, og at de offentlige tiltakene må ligge innenfor rammene av konkurransereglene i EØS-avtalen og EØS-regelverket om offentlige anskaffelser og offentlig støtte.

Sunne markeder blir best sikret gjennom en streng konkurranselov og et effektivt tilsyn fra konkurransemyndighetene. Konkurranseloven og EØS-konkurranseloven skal motvirke handlinger som hindrer markedsmekanismene å fungere, slik som misbruk av markedsmakt, konkurransebegrensende avtaler mellom foretak og foretakssammenslutninger som fører til konkurransebegrensende strukturendringer i markedet. Sammen med regelverket for offentlig støtte til næringslivet og regelverket for offentlige anskaffelser skaper dette en helhetlig konkurransepolitikk.

Utfordringer og utviklingstrekk

Videreutvikling av lover og forskrifter

Konkurranseloven

I St.prp. nr. 1 (2008–2009) Fornyings- og administrasjonsdepartementet ble det informert om at Regjeringen ville styrke innsatsen for å bekjempe karteller og motvirke konkurransekriminalitet. Som ledd i dette arbeidet, ba departementet Konkurransetilsynet om å utarbeide et forslag til lovendringer for å styrke håndhevelsen av konkurranseloven. Dette resulterte i et forslag fra tilsynet om endringer i reglene om lempning i konkurranseloven med tilhørende forskrift.

Lempningsordningen i konkurranseloven § 31 ble innført for å gi tilstrekkelig motiv for deltakere i et ulovlig kartell til å hjelpe myndighetene med å avsløre slike virksomheter, og bryte ut av kartellet. Foretak som tilstår deltakelse i et kartell overfor Konkurransetilsynet, har krav på at sanksjonen blir nedsatt eller at den faller bort i sin helhet. Siden lovbruddet består i ulovlig samarbeid med andre foretak, vil tilståelsen samtidig gi informasjon om brudd på regelverket fra de andre involverte foretakene. Uten slike tilståelser og tips fra ansatte, konkurrenter eller kjøpere er det krevende å oppdage et kartellsamarbeid.

Det er viktig å ha effektive regler som kan medvirke til å avsløre slik kartellvirksomhet. På denne bakgrunn sendte Fornyings- og administrasjonsdepartementet i desember 2008 på høring et utkast for å styrke regelverket knyttet til lempning. Det materielle innholdet tilsvarte forslaget som ble utarbeidet av Konkurransetilsynet. Det gikk blant annet ut på å gi lempning i personstraff, anonymitet for tipsere og begrenset innsyn i lempningssøknader. I høringen påpekte justismyndighetene at utvidelsen av lempningsordningen på straffeområdet reiser prinsipielle strafferettslige spørsmål. Departementet legger derfor bort spørsmålet om en utvidelse av lempningsordningen, til det eventuelt blir gjennomført en gjennomgang av konkurranseloven.

Bokbransjen i Norge har i en årrekke samarbeidet om priser og andre forretningsvilkår gjennom såkalte bokavtaler. Adgangen til prissamarbeidet i bokomsetningen hviler i dag på to unntak fra konkurranseloven, begrunnet i antatte kulturpolitiske virkninger.

Evaluering av Bokavtalen ble gjennomført av Telemarksforskning for Kultur- og kirkedepartementet i 2009. Evalueringen så på Bokavtalens litteraturpolitiske effekt i forhold til den forutgående Bransjeavtalen av 1998. Evalueringsrapporten ble lagt fram i mai 2009 og ble i juli sendt på bred høring med frist 1. oktober. Resultatet både fra denne evalueringen og Konkurransetilsynets rapport Konkurransen i Norge (2009) er flertydig.

Bokbransjens sentrale aktører ga i høringen av evalueringsrapporten uttrykk for at de mener fastprisordningen bidrar til at hele verdikjeden, herunder forfattere, forlag og bokhandler, kan fremme et bredt litterært tilbud generelt og ny norsk litteratur spesielt.

Etter at bokhandlerne mistet eneretten til salg av skolebøker til grunnskolen og fastprisperioden ble innskrenket fra 2005, står bransjen nå overfor store utfordringer med etablering av et marked for elektroniske bøker. En eventuell full avvikling av systemet med faste priser vil også kreve en stor systemomlegging.

Ut fra en samlet vurdering mener Regjeringen at bransjen i en overgangsperiode har behov for en viss stabilitet i offentlige rammebetingelser. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har sendt på høring et forslag til revidert forskrift som gir unntak for samarbeid om faste priser for skjønnlitteratur og sakprosa fram til 1. januar 2015.

Departementet gjennomførte i 2008 høring av et forslag til forskrift om unntak fra konkurranseloven § 10 slik at busselskap kan samarbeide om fylkeskryssende ekspressbussruter. Etter at saken var sendt på høring, foretok EFTAs overvåkningsorgan (ESA) bevissikring hos flere ekspressbusselskap i Norge. Arbeidet med forskriften ble derfor utsatt i påvente av ESAs undersøkelser. I en pressemelding i november 2009 gjorde ESA det kjent at det ikke var funnet brudd på EØS-regleverket. Departementet begynte våren 2010 behandling av klagen av 2007 fra selskapene som Konkurransetilsynet hadde pålagt å opphøre med å samarbeide om ekspressbussruta mellom Bergen og Stavanger, «Kystbussen». Spørsmålet om innføring av en eventuell unntaksforskrift for samarbeid om fylkeskryssende ekspressbussruter vil derfor ses i sammenheng med klagebehandlingen i departementet. Departementet tar sikte på å avslutte behandlingen i løpet av høsten 2010.

Reglene om offentlige anskaffelser

Reglene om offentlige anskaffelser må være i samsvar med Norges internasjonale forpliktelser. Samtidig er det et visst spillerom i den konkrete utformingen av de norske reglene. Myndighetene skal sørge for riktig og hensiktsmessig utforming og fortolkning av regelverket, og følge opp det internasjonale samarbeidet om offentlige anskaffelser i EØS og WTO.

I Prop. 1 S (2009–2010) Fornyings- og administrasjonsdepartementet ble Stortinget informert om at Regjeringen hadde satt ned et offentlig utvalg for å utrede og anbefale hvordan et nytt EU-direktiv om håndhevelse av reglene om offentlige anskaffelser bør gjennomføres i norsk rett. Utvalget leverte sin utredning NOU 2010:2 Håndhevelse av offentlige anskaffelser 16.4.2010, med forslag til endringer i reglene om offentlige anskaffelser. Utredningen er sendt på høring, med høringsfrist 20.9.2010. Det tas sikte på å legge fram et lovforslag for Stortinget i 2011.

Reglene om offentlig støtte

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har utvidet sine retningslinjer for offentlig støtte til også å gjelde støtte til kringkasting, til utbygging av bredbånd og regionalstøtte til store investeringsobjekter.

Høsten 2009 tok ESA også inn to nye kapitler i sine retningslinjer med det formål å få mer effektive og forutsigbare prosesser. Disse retningslinjene er ikke prosessuelt bindende for ESA, men ESA vil bestrebe seg på å følge dem. Retningslinjene om forenklet prosedyre nedfeller tre notifikasjonstyper som kan vurderes raskt med en forenklet prosedyre.

I ESAs Retningslinjer for beste praksis for statsstøtteprosedyrer legges det blant annet vekt på å styrke pre-notifikasjonsfasen. Dette betyr at ESA ønsker kontakt med støttegiver før formell notifikasjon sendes. På denne måten kan ESA gi veiledning i utformingen av notifikasjonen, og dermed forkorte saksbehandlingstiden for den formelle behandlingen.

Internasjonalt arbeid

På konkurranseområdet er departementet ansvarlig for å forberede saker og å utforme og framføre norske posisjoner både ved håndhevelsen av regelverket i enkeltsaker og ved utviklingen av nytt regelverk. Departementet er også ansvarlig for å sikre at nytt regelverk blir innlemmet i EØS-avtalen gjennom vedtak i EØS-komiteen og gjennomføre EØS-avtalens konkurranseregler i norsk rett. Konkurransemyndighetene deltar derfor både i EU-, EØS- og EFTA-fora for å ivareta norske interesser, både direkte i enkeltsaker og ved utvikling av EØS-relevant regelverk.

Departementet har ansvaret for å klargjøre og samordne norske interesser og for å påvirke premissene for og det konkrete innholdet i forslag til nytt EØS-relevant regelverk. Det skjer ved høringer og møter med norske foretak og myndigheter, deltakelse i Kommisjonens og ESAs rådgivende komiteer og arbeidsgrupper, samarbeid med andre lands myndigheter og gjennom skriftlige kommentarer eller muntlig kontakt med overvåkningsorganene.

Departementet deltar også i WTO-forhandlingene om en ny avtale om offentlige anskaffelser (GPA-avtalen). I tillegg til Norges arbeid i WTO, deltar departementet i arbeidet gjennom EFTA med bilateralt å forhandle fram handelsavtaler med andre land. Departementet har ansvaret for bestemmelsene i handelsavtalene om konkurranse og offentlige anskaffelser.

Videre er konkurransemyndighetene sentrale i arbeidet med å sikre norske interesser i enkeltsaker (notifikasjons- og klagesaker om offentlig støtte og klagesaker om offentlige anskaffelser).

Konkurransemyndighetenes deltakelse i OECD har en annen karakter enn i EØS-sammenheng. Arbeidet munner ikke ut i bindende normer eller vedtak. Viktige temaer som har vært behandlet i 2010 er smart grids og fornybar energi, rettferdig rettergang, konkurranse og foretaksstyring, standarder og standardisering og internasjonalt samarbeid om håndhevelsen av konkurranseregler.

De nordiske konkurransemyndighetene har årlige konferanser der både departement og tilsyn deltar og drøfter saker av felles interesse.

Mål og strategier

Konkurransemyndighetene skal føre en aktiv konkurransepolitikk for å sikre gode og rimelige varer og tjenester til forbrukerne og fremme effektiv ressursbruk.

For å oppnå dette, arbeider departementet mot disse hovedmålene:

• Konkurranseloven, EØS-konkurranseloven, regelverket for offentlige anskaffelser og regelverket for offentlig støtte skal utvikles og håndheves i samsvar med internasjonale regler og plikter slik at de blir effektive virkemidler for å fremme konkurranse.

• Reglene for offentlige anskaffelser skal sikre at offentlige midler utnyttes best mulig gjennom kostnadseffektive innkjøp, samtidig som allmennheten ska ha tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte, blant annet ved å ta miljø- og samfunnsansvar.

• Regelverket for offentlig støtte skal hindre tildeling av ulovlig støtte og motvirke skadelig støtte.

• Det skal oppnås en riktig avveining mellom konkurransehensyn og andre samfunnshensyn som bidrar til å fremme Regjeringens politikk på ulike områder.

• Norske interesser skal tas hensyn til når ESA håndterer klager og notifikasjoner etter regelverket om offentlig støtte.

• Etatsstyringen av Konkurransetilsynet skal ha klare mål, gi tydelig rollefordeling mellom departement og tilsyn, og en resultatoppfølging som sikrer en effektiv utøving av konkurransepolitikken og håndhevelse av lovene.

Departementet og Konkurransetilsynet skal sammen arbeide for å oppnå ovennevnte mål. Konkurransetilsynet står for den utøvende delen av konkurransepolitikken gjennom håndhevingen av konkurranseloven. Departementet skal bidra til å oppnå målene gjennom løpende regelverksutvikling og ved å påpeke konkurransebegrensende effekter av offentlige tiltak. Departementet skal videre dersom det ved gjennomføringen av offentlige tiltak ikke er tatt hensyn regelverket om offentlig støtte, påpeke dette og gi råd og veiledning om regelverket om offentlig støtte.

Prioriterte områder 2011

Konkurransekriminalitet

Forebygging og avdekking av konkurransekriminalitet er en av kjerneoppgavene til konkurransemyndighetene, og avdekking av ulovlig prissamarbeid, anbudssamarbeid og markedsdeling er en oppgave med høy prioritet for Konkurransetilsynet. Internasjonale studier tyder på at ulovlig kartellvirksomhet kan føre til priser som ligger 15–40 % over det nivået en ville hatt med sunn konkurranse. Kartell fører til økte kostnader, dårligere produkter og svakere vekst og innovasjonsevne i økonomien på lang sikt.

Forbygging og avdekking av konkurransekriminalitet fikk ytterligere aktualitet i forbindelse med den internasjonale finanskrisen. For at regjeringens tiltak mot virkningene av finanskrisen skulle få mest mulig effekt var det viktig at aktørene som konkurrerer om offentlige oppdrag konkurrerer på en effektiv måte. Det vises i denne sammenheng til Konkurransetilsynets rapportering under kap. 1550 Konkurransetilsynet.

Konkurransemyndighetene vil fortsatt ha særlig fokus på forebygging og avdekking av konkurransekriminalitet i 2011.

Dagligvaremarkedene

Tilsyn med dagligvaremarkedene er en prioritert oppgave for konkurransemyndighetene. Gjennom blant annet effektiv konkurranse på detalj- og grossistleddet sikres norske forbrukere matvarer av god kvalitet til relativt sett lave priser.

Tidlig i 2010 nedsatte regjeringen et utvalg som skal utrede styrkeforholdene i verdikjeden for mat. Utredningens formål er å beskrive konsekvenser utviklingen i matvarekjeden har hatt og vil kunne ha framover. Effektiv ressursbruk er et overordnet formål for utredningen, og utvalget skal foreslå tiltak som kan ivareta forbrukernes interesser og mulighetene for tilfredsstillende kontroll.

Håndhevelse av anskaffelsesreglene

Reglene om offentlige anskaffelser skal være så gode som mulig, og håndhevelsessystemet må være utformet slik at det sikrer god etterlevelse.

Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) er et uavhengig organ som håndterer klager over brudd på anskaffelsesregelverket. Nemnda skal sikre at leverandørene har tilgang på rask og rimelig klagebehandling på et lavt konfliktnivå, samt medvirke til økt kompetanse og rettsavklaringer på området. I 2007 ble håndhevelsen skjerpet ved at nemnda fikk anledning til å fastsette overtredelsesgebyr ved ulovlige direkte anskaffelser. Se for øvrig omtalen under kap. 1550 Konkurransetilsynet og omtalen nedenfor av NOU 2010:2 Håndhevelse av offentlige anskaffelser.

De siste årene har det vært en sterk vekst i antall nye saker til Klagenemnda for offentlige anskaffelser, samtidig som deler av sakene har blitt vesentlig mer komplekse som følge av at nemnda fikk kompetanse til å ilegge gebyr for ulovlig direkte anskaffelser. I flere år har det derfor vært nødvendig å øke budsjettrammen til Klagenemnda for offentlige anskaffelser ved til dels betydelige tilleggsbevilgninger gjennom året. Dette gjaldt også i 2010. I NOU 2010:2 Håndhevelse av offentlige anskaffelser foreslår et flertall blant annet at nemndas gebyrmyndighet legges til domstolene og at nemndas rolle som rådgivende organ rendyrkes. På denne bakgrunn er nemndas framtidige rolle uavklart. Videre vil departementet vurdere å endre kravene til saksbehandlingstid. Nemndas budsjettramme er som følge av ovennevnte ikke endret.

NOU 2010:2 Håndhevelse av offentlige anskaffelser foreslår endringer i reglene om håndhevelse av anskaffelsesregelverket. Formålet med de nye reglene er økt etterlevelse av anskaffelsesreglene, blant annet ved å gi leverandørene bedre mulighet til å gripe inn før offentlige kontrakter inngås. Forslaget til nye regler retter seg særlig mot håndhevelse av ulovlige direkte anskaffelser. Utvalgsflertallet foreslår at det fortsatt skal være domstolene som formelt håndhever brudd på anskaffelsesreglene, med Klagenemnda for offentlige anskaffelser som et supplerende og rådgivende lavterskeltilbud. Nemndas rolle som rådgivende organ rendyrkes, ved at klagenemndas gebyrmyndighet legges til domstolene. I tillegg til nødvendige regelendringer som følger av det nye EU-direktivet om håndhevelse, har utvalget også vurdert og foreslått endringer i øvrige anskaffelsesregler som direkte eller indirekte berøres av direktivet. Herunder har utvalget kommentert noen uheldige sider ved bestemmelsen om innsyn i tilbud i den nye offentlighetsloven og bestemmelsen om lovlighetskontroll av saker som gjelder offentlige anskaffelser som følger av kommuneloven. I forbindelse med oppfølgingen av utvalgets merknad til offentlighetsloven, vil departementet også vurdere merknaden fra flertallet i næringskomiteen i Innst.S. nr. 348 (2008–2009), om tilgang til offentlige protokoller om inngåtte anskaffelser. Det tas sikte på å legge fram et lovforslag for Stortinget i 2011.

En offensiv innkjøpspolitikk

I St.meld. nr. 36 (2008–2009) Det gode innkjøp framgår det at gode regler om innkjøp og et godt håndhevelsessystem ikke alene er nok for å unngå brudd på anskaffelsesregelverket og for å få til vellykkede og effektive anskaffelser. Innkjøpsfaglig kompetanse, økt lederforanking og bedre organisering er også vesentlig.

Gjennom etableringen av Direktoratet for forvaltning og IKT, med en egen avdeling for offentlige anskaffelser, la regjeringen i 2008 grunnlaget for et nasjonalt kompetansesenter for offentlige anskaffelser og arbeidet med å sikre bedre, enklere og sikrere innkjøp ble intensivert.

Direktoratet for forvaltning og IKT skal arbeide for at offentlige oppdragsgivere gjennomfører kostnadseffektive, miljøriktige og kvalitetsrettede anskaffelser i overensstemmelse med anskaffelsesregelverket. Dette skal blant annet gjøres gjennom å gi opplæring og veiledning om anskaffelser, ved å utvikle tilbud som kan hjelpe ledere å organisere og styre anskaffelsesområdet og gjennom å videreutvikle og styrke innkjøpsnettverk.

Effektive offentlige anskaffelser kan frigjøre ressurser som kan brukes til mer velferd og økt verdiskapning til det beste for fellesskapet. Direktoratet skal utarbeide og iverksette et arbeid som skal bidra til at det offentlige tar ut effektiviseringspotensialet når anskaffelser planlegges, gjennomføres og følges opp.

Departementet utreder effektiviseringspotensialet ved økt samordning av offentlige anskaffelser. På bakgrunn av denne utredningen vil regjeringen vurdere organisatoriske tiltak for økt samordning av anskaffelser.

Bruk av elektroniske løsninger er et viktig effektiviseringstiltak som kan redusere tidsbruken ved offentlige anskaffelser, øke konkurransen og legge til rette for anskaffelser som er mer gjennomsiktige og som lettere kan etterprøves. En rapport fra Senter for statlig økonomistyring (2006) viser at gjennom økt bruk av ehandel i anskaffelsesprosessen vil samfunnet kunne spare opptil 4 mrd. kroner i løpet av en tiårsperiode. Regjeringen vil derfor gjennomføre en sterkere satsing på elektroniske handelsløsninger, slik som innføring av obligatorisk elektronisk fakturaløsning, økt satsing på støttetjenester og økt sentral finansiering av e-handelsplattformen.

Departementet skal følge med på utviklingen i EU og tendensen med at anskaffelsesregelverket brukes som et instrument for å fremme andre politiske hensyn enn dem anskaffelsesregelverket opprinnelig var ment å ivareta. Departementet skal kritisk vurdere hvordan hensynet til mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser kan balanseres opp mot andre hensyn. Departementet skal også ha et særlig fokus på å følge utviklingen i EU når det gjelder anskaffelse av sosiale tjenester.

Frivillig sektor gjør en uvurderlig innsats gjennom leveranser av tjenester innen helse-, sosial- og omsorgssektoren. Regjeringen vil igangsette et arbeid med en generell gjennomgang av rammevilkårene for denne sektoren. Arbeidets form og innhold må vurderes nærmere.

Programkategori 01.60 Forvaltningsutvikling og IKT-politikk

Utgifter under programkategori 01.60 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 01.60 fordelt på kapitler

Allmenn omtale

Forvaltningsutvikling og utvikling i den offentlige tjenesteproduksjonen er av stor betydning for utviklingen av offentlig sektor og for opprettholdelsen av velferdstilbudet. Samfunnet endrer seg raskt og det stilles stadig nye krav til forvaltningens utforming og virkemåte. Forvaltningen har gjennomgått omfattende endringer de senere årene, men behov for effektivisering, utvikling og anvendelsen av ny teknologi vil stille forvaltningen overfor kontinuerlige endringsbehov.

I de kommende årene vil statlige virksomheter utnytte de teknologiske mulighetene i stor skala for å understøtte formåls- og kostnadseffektiv drift. Stadig mer av samhandlingen mellom de ulike forvaltningsnivåene og mellom offentlige virksomheter og næringsliv vil skje med digitaliserte løsninger. Den digitale informasjonsflyten vil stille stadig sterkere krav til samordning, samvirke og samorganisering mellom myndigheter, tjenesteutøvere og andre interessenter. Dette vil utfordre tradisjonelle måter å organisere forvaltningens oppgaveløsning på og bidra til forvaltningsutvikling. Hensynet til effektiv ressursbruk vil sannsynligvis også øke behovet for mer samordnende tilnærminger til utvikling, forvaltning og drift av nye systemløsninger.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil legge til rette for denne utviklingen og bidra til å dekke de samordningsbehovene som følger av dette i offentlig sektor. De enkelte fagdepartementene må anvende de teknologiske mulighetene som redskap for organisasjons- og tjenesteutvikling i egen sektor, i tråd med generelle forvaltningspolitiske prinsipper. I tillegg vil de enkelte sektorene tilpasse utvikling av organisasjonsformer, tjenester og tekniske løsninger på en måte som ivaretar hensyn og behov i en større forvaltningspolitisk sammenheng, blant annet slik at behovet for kommunikasjon på tvers kan ivaretas. Nyskapende og effektiv bruk av IKT i offentlig sektor vil også bidra til at Norge får en konkurransedyktig IKT-næring med stor verdiskaping.

Utfordringer og utviklingstrekk

Norge har en velfungerende og omstillingsdyktig offentlig sektor. Samfunnet endrer seg raskt, og statsforvaltningen har også tilpasset seg og endret seg mye de siste tiårene. Framover møter vi flere utfordringer som setter krav til forvaltningen, blant annet:

• Det er nødvendig å redusere bruken av oljepengene i henhold til handlingsregelen om at den skal tilsvare realavkastningen av Statens Pensjonsfond – Utland. På lang sikt indikerer Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivning at andelen eldre vil øke fra i overkant av 20 til 40 per 100 personer i arbeidsfør alder i 2060. Denne utviklingen vil medføre økt etterspørsel etter arbeidskraft i pleie- og omsorgssektoren. Perspektivmeldingen pekte på at med denne utviklingen kan det i 2060 oppstå et inndekningsbehov i statsbudsjettet på 60 mrd. kroner. Disse utviklingstrekkene vil blant annet gjøre det nødvendig å legge økt vekt på effektivisering av forvaltningen.

• Ofte er det komplekse og usikre sammenhenger mellom offentlig innsats og resultatene av denne innsatsen. Bedre kunnskap om hva som er treffsikre virkemidler, er en stor utfordring for forvaltningen.

• Innbyggere, næringsliv og frivillig sektor forventer et godt møte med det offentlige og høy kvalitet på det offentlige tjenestetilbudet. I økende grad finner dette møtet sted på internett. Nettbaserte elektroniske tjenester utgjør stadig viktigere del av tjenestetilbudet.

• En undersøkelse fra 2009 viser at 1,3 millioner nordmenn har problemer med å fylle ut offentlige skjema, og 500 000 nordmenn hadde vanskeligheter med å forstå det siste brevet de fikk fra det offentlige. Forvaltningen må kommunisere bedre med innbyggerne. Et klart og godt språk gjør det enklere for innbyggerne å ivareta sine demokratiske rettigheter. Et godt språk vil også redusere antall henvendelser til forvaltningen. Dette sparer både myndigheter og innbyggerne for tid og ergrelser.

• Offentlig forvaltning kjøper inn varer og tjenester for mer enn 307 mrd. kroner i året (eksl. oljesektoren). Dette er fellesskapets midler som skal brukes på en best mulig måte. Det er nødvendig med økt profesjonalisering av offentlige anskaffelser.

IKT er en drivende faktor i samfunnsutviklingen. Teknologien endrer seg i stadig hurtigere tempo, og det samme gjør bruksområdene og bruksomfanget. Samtidig har Norge behov for å legge til rette for nye næringer når oljen tar slutt og effektiviteten og produktiviteten i eksisterende næringer må øke dersom landet skal opprettholde og styrke sin konkurranseevne. Dette skaper en del utfordringer for utviklingen av en helhetlig IKT-politikk. Det gjelder blant annet på områder som utbredelse av høykapasitets bredbånd, digitalisering av innhold og medier, digitalisering av forretningsprosesser, informasjonssikkerhet og personvern, elektronisk identifikasjon, opphavsrett, helse, kompetanse og utdanning, miljø, standardisering, inkludering og demokratiutvikling. En IKT-politikk for digital verdiskaping skal understøtte og bidra til næringsutvikling og sysselsetting i hele landet. Kreativ bruk av IKT er blitt en vesentlig faktor i utviklingen av tjenesteytende næringer. IKT-bransjen er en av de største næringene i Norge med betydelig potensial for verdiskaping. Godt samspill med departementer som ivaretar regelverk og har virkemiddelapparat på de ulike områdene, vil være avgjørende for politikkutviklingen på dette området. En nasjonal IKT-politikk bør også ta hensyn til den internasjonale utviklingen, bl.a. i EU, som i mai i år har lagt fram og vedtatt en felles IKT-politikk – European Digital Agenda. Norge vil delta i oppfølgingen av den europeiske digitale agendaen gjennom etablerte samarbeidsmekanismer med EU.

Mål og strategier

I Innst.S. nr. 321 (2008- 2009) om Ei forvaltning for demokrati og fellesskap sluttet Stortinget seg til at forvaltningen skal fremme demokrati og rettssikkerhet og stå for faglig integritet og effektivitet. Å virkeliggjøre disse verdiene krever et målrettet arbeid i statsforvaltningen når det gjelder effektiv organisering, gode arbeidsformer og kompetanseheving hos ledere og medarbeidere. God og gjennomtenkt forvaltningsutvikling på tvers av sektorer krever et faglig sterkt forvaltningspolitisk apparat som kan kartlegge utviklingstrekk, peke på områder der det trengs forbedringer og medvirke til fornying av offentlig sektor. Direktoratet for forvaltning og IKT er en viktig del av det forvaltningspolitiske apparatet. I tillegg til å generere, forvalte og spre kunnskap på sitt fagfelt ivaretar direktoratet også viktige forvaltnings- og driftsoppgaver, slik som felles offentlig eID (MinID), Minside, Norge.no og Offentlig elektronisk postjournal.

Regjeringen vil forsterke, forbedre og fornye velferdsordningene. Det betyr at vi skal være kritiske til ressursbruken og lete etter nye måter å løse og organisere velferdsoppgavene på. Bedre bruk av ressursene i offentlig sektor vil gjøre det mulig å produsere det samme omfanget av tjenester med mindre arbeidsinnsats. Dette vil bidra til å lette finansieringen av velferdsordningene. Et aktivt effektiviseringsarbeid og kartlegging av produktivitetsutviklingen i offentlig sektor er viktig for å sikre et best mulig offentlig tjenestetilbud.

Fornying av offentlig sektor skal skje gjennom forbedret bruk av teknologi, utnytting av beste praksis, en mest mulig hensiktsmessig organisering, utvikling av de ansattes kompetanse og bedre bruk av deres talenter, ideer og evne til å finne gode løsninger.

NAV-reformen, pensjonsreformen og samhandlingsreformen har vært og er tre viktige nyere reformer. Regjeringen vil fortsette med et systematisk arbeid for å identifisere fornyings- og effektiviseringsmuligheter. Som fagdepartement for fornyingspolitikken i Norge har Fornyings, – administrasjons- og kirkedepartementet et spesielt ansvar for å identifisere områder for fornying og effektivisering av offentlig sektor.

En viktig strategi er å videreutvikle arbeidet med å få fram og publisere data og informasjon om ressursbruk i staten. Dette vil blant annet være brukerundersøkelser, innbyggerundersøkelsen, StatRes (Statlig ressursbruk og resultater), effektivitetsundersøkelser og annet arbeid som skal legge grunnlag for effektivisering av staten.

Et annet viktig satsingsområde for departementet er brukerretting og brukermedvirkning. Kommunikasjonen mellom forvaltningen og brukerne skal bli klarere og bedre. Brukernes behov skal tillegges stor vekt, og brukerne skal kunne innvirke på hvordan tjenestene utformes. Statsforvaltningens brukere er både enkeltpersoner, frivillige organisasjoner, næringsliv og andre offentlige organer. Viktige elementer i brukerrettingsarbeidet vil blant annet være:

• Arbeidet med å realisere digitalt førstevalg. Digitalt førstevalg betyr at tjenestene skal tilbys digitalt, og at brukerne aktivt må velge manuelle løsninger hvis de foretrekker det.

• Arbeidet med forenkling for innbyggerne og næringsliv gjennom enklere krav til rapportering og myndighetskontakt.

• Arbeidet med å sikre at brukerundersøkelser, som alle statlige virksomheter skal gjennomføre, blir et nyttig redskap i styringen og innretningen av virksomhetene.

• Arbeidet med innbyggerundersøkelser for å identifisere hvordan innbyggere og bedrifter kan få et bedre møte med det offentlige.

• Arbeidet med å videreføre og styrke klart språk i offentlig sektor slik at klarspråksarbeidet kan bli en naturlig del av den ordinære saksbehandlingen.

Regelverket for offentlige innkjøp skal sikre best mulige innkjøp gjennom konkurranse og åpenhet, fremme viktige samfunnshensyn og bidra til miljøvennlige og innovative løsninger. For å gjøre korrekte og gode innkjøp må virksomhetene ha tilstrekkelig kunnskap om regelverk og kompetanse i innkjøpsfag. I St.meld. nr. 36 (2008–2009) Det gode innkjøp la departementet fram forslag om styrket innkjøpskompetanse og utvikling av nettverk for økt profesjonalisering av innkjøpsfunksjonen i offentlig sektor. Direktoratet for forvaltning og IKT har en sentral rolle i dette arbeidet og skal i 2011 videreutvikle kompetanse- og rettledningstilbudet for virksomhetsledere og innkjøpere i statlige og kommunale virksomheter.

En viktig strategi for departementet er å ta i bruk ny teknologi for effektiv saksbehandling og samhandling med innbyggerne. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi skal gjøre det enklere å få informasjon fra staten, og for staten å hente inn informasjon elektronisk fra enkeltpersoner, organisasjoner og virksomheter. IKT legger også til rette for effektiv saksbehandling og informasjonsutveksling mellom offentlige etater innenfor de grensene som hensynet til personvernet setter. Utviklingen av elektronisk ID og bruken av elektronisk signatur er grunnleggende forutsetninger for en rask videreutvikling av en god elektronisk forvaltning og hensiktsmessig elektronisk kommunikasjon internt i staten.

Det er innført krav til statlige virksomheter om bedre samordning av IKT-investeringer. Alle statlige IKT-investeringer skal gjennomføres i samsvar med de statlige arkitekturprinsippene for IKT. Det stilles krav om at det for IKT-prosjekter må vurderes om deler av systemene allerede er utviklet i andre deler av staten, men også hvordan de nye systemene vil fungere sammen med andre IKT-systemer. Blant annet skal felleskomponentene i Altinn, MinSide og felles eID som hovedregel tas i bruk i alle tilfeller der dette passer. For å kunne bruke IKT mer effektivt i staten må statlige etater støtte seg på felleskomponenter, felles arkitekturprinsipper og felles standarder. Disse tiltakene er sammen med eID og elektronisk signatur de viktigste fellestiltakene for IKT-utviklingen i staten.

Kommunene tilbyr i hovedsak de samme primærtjenestene, og de trenger dermed i stor grad de samme elektroniske støttetjenestene. Samarbeid om IKT-løsninger kan være kostnadsbesparende og frigjøre kompetanse og ressurser i kommunene. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Direktoratet for forvaltning og IKT har i samarbeid med KS og Kommunal- og regionaldepartementet startet opp et arbeid som vurderer muligheten for effektivisering og samordning av IKT i kommunal sektor.

For å realisere potensialet for næringsutvikling og verdiskaping som ligger i kreativ bruk av IKT, er det behov for tiltak som påvirker utviklingen i flere sektorer. Tilrettelegging for nye tjenester basert på digitalt innhold, økt satsing på viderebruk av offentlige data, samt bruk av IKT i klimapolitikken vil være prioriterte oppgaver.

IKT påvirker samfunnsdeltakelsen blant annet gjennom bruk av sosiale medium og brukerskapt innhold på Internett. IKT-politikken skal legge til rette for at alle kan mestre det digitale samfunnet. Departementet vil videreføre arbeidet med universell utforming av IKT-løsninger. Trygghet og tillit i elektronisk kommunikasjon og sikring mot identitetstyveri er viktig for at folk og virksomheter kan utnytte IKT fullt ut. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, i samarbeid med Samferdselsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet vil legge til rette for at utbyggere velger å gi tilbud om bredt bredbånd til flest mulig. IKT-forskning og utvikling er også en viktig del av arbeidet for å gi virksomheter, organisasjoner og innbyggere et godt grunnlag for å bruke IKT. Departementet skal utvikle en strategi for IKT-forskning og utvikling.

IKT-politikken er et viktig område for internasjonalt samarbeid og koordinering. Norges innsats er særlig rettet mot arbeidet som skjer i EU og OECD. Vi deltar i flere IKT-programmer som er et av de mest omfattende samarbeidsområdene innen EU/EØS. Det arbeides blant annet med utvikling og spredning av felleseuropeiske elektroniske løsninger gjennom program som CIP og ISA. Det utvikles også analyser og statistikk ved hjelp av tematiske nettverk.

Nye utfordringer krever en forvaltning med høy kompetanse og godt lederskap. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, som ansvarlig for statens arbeidsgiverpolitikk, vil derfor utvikle strategier, retningslinjer og tiltak som støtter virksomhetene i deres arbeid med leder- og medarbeiderutvikling for å bidra til en mer effektiv forvaltning. Utvikling av ledere og medarbeidere i staten er dessuten et av fagområdene for Direktoratet for forvaltning og IKT.

Programkategori 01.70 Personvern

Utgifter under programkategori 01.70 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 01.70 fordelt på kapitler

Allmenn omtale

Personvernreglene beskytter enkeltindividets personlige integritet og privatliv. Det personlige integritetsvernet må ses i sammenheng med andre rettsstatsverdier, så som legalitetsprinsippet, rettssikkerhet og ytringsfrihet. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8 setter også grenser for inngrep i den enkeltes rettssfære.

Det er blitt stadig vanligere å skille mellom personvern og personopplysningsvern, der det tradisjonelle personvernet er uttrykk for vern om den personlige integriteten. Den delen av personvernet som gjelder bruk av personopplysninger, er regulert i personopplysningsloven, som også implementerer et felles EU-regelverk. Inngrep i enkeltindividets personlige integritet skal som hovedregel enten være hjemlet i lov eller være basert på samtykke fra den det gjelder. Bruk av personopplysninger skal alltid undergis en forholdsmessighetsvurdering. Inngrep overfor den enkelte må kunne forsvares ut fra behovet for opplysningene. Noen prinsipper står sentralt i oppbyggingen av personvernlovgivningen:

• Det skal være saklige grunner for innsamling og bruk av personopplysninger. Opplysningene skal samles inn til klart definerte formål, og kan ikke brukes utover dette.

• Registrering av personopplysninger skal i størst mulig grad være basert på frivillig og informert samtykke. Opplysninger i offentlige registre, der registrering er pliktig, skal ha hjemmel i lov.

• Ved innhenting av personopplysninger har alle rett til å få opplyst om det er frivillig eller obligatorisk å gi fra seg personopplysningene, hvilket formål opplysningene skal brukes til og om de vil bli utlevert til andre.

• Den som er ansvarlig for å forvalte de registrerte personopplysningene, skal informere og bistå de registrerte i å få innsyn i opplysningene som er lagret, hva de skal brukes til og hvor de er hentet fra.

• Registrerte personopplysninger skal være korrekte. Uriktige opplysninger skal rettes, slettes eller sperres. Overskuddsinformasjon og opplysninger som ikke lenger er nødvendige for formålet med registreringen, skal slettes.

• Informasjonssikkerhet skal ivaretas.

• Når nye teknologiske løsninger utvikles og tas i bruk, skal det legges vekt på personvernvennlige alternativer.

Utfordringer og utviklingstrekk

Det er viktig å synliggjøre det verdigrunnlaget som personvernhensynene er basert på, og å ivareta personvernet som et selvstendig rettsgode. Personvern må likevel veies og vurderes mot andre samfunnshensyn, som for eksempel kriminalitetsbekjempelse, effektiv helsehjelp og økonomiske hensyn. For at avveiningene skal bli reelle, må personvernhensyn vies oppmerksomhet tidlig i en beslutningsprosess. Det er også viktig å se det enkelte inngrep i et helhetlig perspektiv og vurdere den samlede effekten av eksisterende inngrep i forbindelse med nye.

Personopplysningsloven legger til grunn at et gyldig samtykke til bruk av personopplysninger, skal være frivillig, utrykkelig og informert. I enkelte tilfeller kan selve samtykkesituasjonen undergrave kravene til et gyldig samtykke. Et eksempel på dette er ujevnt styrkeforhold mellom to parter, så som mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Kravet til at et samtykke må være informert, setter grenser for hva det innholdsmessig er mulig å samtykke til, da det i enkelte tilfeller kan være vanskelig eller umulig for enkeltpersoner å overskue hvordan personopplysningene skal brukes. Problemstillingen synliggjør vanskelige grensedragninger mellom når et samtykke er tilstrekkelig hjemmel og når lovhjemmel må ligge til grunn for behandlingen av personopplysninger. Etter dagens lovgivning er det fremdeles gråsoner for når barn kan samtykke på egenhånd, når foreldre skal samtykke, og når de skal gjøre det i fellesskap. På Internett vil kontroll med barn og unges samtykkekompetanse være særlig utfordrende. Såkalte «click- wrap»- samtykker eller implisitte samtykker, som innebærer vide fullmakter for det aktuelle nettselskapet, er utbredt. Slike former for samtykke tilfredsstiller ikke kravene i personopplysningsloven. Denne utviklingen utfordrer prinsippet om at den enkelte selv skal bestemme over bruken av sine personopplysninger.

Forskning krever ofte behandling av personopplysninger. Jo mer sensitive opplysningene er, jo større er faren for å krenke den enkelte. Dette kan for eksempel gjelde innenfor barnevern, kriminalomsorg og helsesektoren. Dersom forskningen baserer seg på en personvernvennlig identitetsforvaltning med for eksempel pseudonyme opplysninger, kan det ofte være mulig å oppnå de samme forskningsresultatene som ved behandlingen av personidentifiserbare data.

Det er en økning i bruk av automatisk overvåkning, og det er grunn til å tro at denne utviklingen vil fortsette i framtiden. Automatisk overvåkning danner i stor grad grunnlag for registrering for formål som kontroll, omsorg og kommersiell utnyttelse. Slike automatiske registreringer medfører at det samles inn store mengder av opplysninger. Teknologi som medfører automatisk opptak av personopplysninger vil kunne løse mange praktiske utfordringer, men må alltid avveies mot de personvernmessige konsekvensene av registrering i et slikt omfang.

IKT kan både understøtte og utfordre personvernet. Økt globalisering utfordrer det enkelte lands jurisdiksjon på personvernområdet. Dette gjelder for eksempel utenlandske nettsteder og nye digitale lagringsmetoder som «Cloud computing». Disse problemstillingene er per i dag ikke avklart internasjonalt, og kan ikke løses på nasjonalt nivå. Det er imidlertid også viktig å synliggjøre teknologiens muligheter for å gi et bedre personvern, og støtte opp om gode personvernløsninger. Norge fremstår som et foregangsland for bruk av IKT i samhandlingen mellom befolkningen og den offentlige forvaltning, og vi kan markere oss ytterligere i positiv retning ved en satsing på personvernfremmende IKT.

Mål og strategier

Hovedmålet er at alle skal ha personvernbeskyttelse i tråd med regelverket om bruk av personopplysninger. Regulatoriske tiltak, Datatilsynets virksomhet og Personvernnemnda som uavhengig overprøvingsinstans for Datatilsynets vedtak, skal sikre en forsvarlig ivaretakelse av personvernet. I arbeidet med å utrede nye forslag til lover og forskrifter skal personvernkonsekvenser vurderes på lik linje med økonomiske og administrative hensyn, jf. utredningsinstruksen. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har utarbeidet en veileder for utredning av personvernkonsekvenser knyttet til utredningsinstruksen.

Programkategori 01.80 Bygge- og eiendomspolitikk

Utgifter under programkategori 01.80 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 01.80 fordelt på kapitler

Allmenn omtale

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har et overordnet ansvar for bygge- og eiendomspolitikken i staten. Dette omfatter blant annet gjennomføring av byggeprosjekter der Statsbygg er byggherre og forvalter av eiendommer innenfor den statlige husleieordningen. Ansvaret omfatter videre forvalter av statens kongelige eiendommer og enkelte eiendommer utenfor husleieordningen, jf. kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål og kap. 1584 Eiendommer utenfor husleieordningen. Departementet har også ansvar for utforming og oppfølging av retningslinjer for håndtering av bygge- og eiendomssaker internt i statsforvaltningen.

Statsbygg er en viktig aktør både som premissleverandør og utøvende virksomhet innenfor bygge- og eiendomspolitikken. En mer detaljert beskrivelse av Statsbyggs virksomhet er gitt under kap. 2445 Statsbygg.

Utfordringer og utviklingstrekk

Utfordringer knyttet til miljø og energi står sentralt innen bygg- og eiendomssektoren. Dette gjelder så vel nybyggprosjekter som forvaltning av eksisterende bygningsmasse.

De fleste statlige eiendommer er bygget med energifleksible varmesystemer, slik at det er mulig å velge ulike energikilder til oppvarming, herunder tilkobling til fjernvarmeanlegg. Det er et mål at statens bygninger i størst mulig grad skal benytte seg av miljøvennlige og fornybare energikilder. Statsbygg har de senere årene koblet en vesentlig andel av statens bygninger til fjernvarmeanlegg. Statsbygg skal videreføre arbeidet med energiøkonomisering i bygningsmassen de forvalter.

De største utfordringene knyttet til bygningers energibruk er å finne i den eksisterende bygningsmassen. Mange av disse bygningene er oppført i en tid med helt andre forutsetninger og krav enn det som gjelder i dag. Statsbygg har derfor et sterkt fokus på energitiltak i eksisterende bygningsmasse.

I tillegg til egen bygningsmasse, er staten også en stor leietaker i markedet. Statens virksomheter skal stille strenge miljø- og energikrav når de inngår eller fornyer sine leiekontrakter i markedet. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil derfor utarbeide egne retningslinjer for statlige virksomheters leie av lokaler i markedet.

I et byggeprosjekt er det en rekke faktorer som påvirker miljøet, blant annet energibruken i byggefasen og gjennom byggets levetid, materialvalg, renholdsrutiner, lokalisering og derigjennom de ansattes og besøkendes reisemåte. Statsbygg har utviklet et eget verktøy på www.klimagassregnskap.no for å beregne et byggs totale klimafotavtrykk.

Med bakgrunn i blant annet regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet, gjennomfører Statsbygg hvert år tiltak med sikte på å nå visjonen om at Norge skal være universelt utformet i 2025. I tillegg til bygningsmessige tiltak, har Statsbygg laget nettstedet Bygg for alle (www.byggforalle.no). Her skal også andre offentlige aktører kunne legge inn informasjon om tilgjengeligheten i bygninger som huser offentlige funksjoner og tjenester. Publikum skal i forkant av et besøk kunne finne informasjon på denne siden om hvordan bygningen er tilrettelagt.

Statsbygg satser mye på å nyttiggjøre seg nye IKT-verktøy i prosjektgjennomføringen, både i prosjekterings- og byggefasen, samt i den løpende forvaltningen av eiendommene. Dette bidrar til utviklingen av nye metoder for beregning av levetidskostnader og effekten av ulike miljøløsninger. Statsbygg stiller i økende grad krav til sine samarbeidspartnere om bruk av elektroniske bygningsinformasjonsmodeller (BIM) og elektronisk informasjonsutveksling basert på åpne internasjonale standarder. Dette er fulgt opp også av andre offentlige byggherrer som Forsvarsbygg og Helseforetakene, og bør etter hvert kunne gjøres til en standard for hele offentlig sektor.

Statsbygg overtok fra 2009 ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold av fengselseiendommene. Det er betydelige utfordringer forbundet med vedlikeholdsetterslepet i fengslene, og arbeidet med å redusere dette vil pågå over mange år. De prioriteringene som gjøres må også ta hensyn til Justisdepartementets plan for framtidig fengselsstruktur.

Mål og strategier

Det overordnede målet for bygge- og eiendomspolitikken er å skaffe funksjonelle lokaler for statlige virksomheter. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil at statens bygge- og eiendomsvirksomhet skal ligge i front på områdene miljø, energi og universell utforming. Dette gjelder både i gjennomføring av byggeprosjekter, så vel nybygg som rehabilitering, og i den løpende forvaltningen av eksisterende bygningsmasse. Målene for disse områdene er omtalt under kap. 2445 Statsbygg. Hovedmål for prosjektgjennomføringen og eiendomsforvaltningen er gjengitt nedenfor.

Hovedmål 1

Byggeprosjektene blir gjennomført i tråd med godkjente økonomiske rammer og avtalt fremdrift.

Strategi

For å lykkes med hovedmål 1 er det viktig å utnytte markedet godt, ha gode anbudsprosesser ved kjøp av både konsulent- og entreprenørtjenester, og en godt utviklet prosjektmetodikk. Som hovedprinsipp ligger gjennomført forprosjekt til grunn for beregning av kostnadsrammene. Dette skal sikre at prosjektene er godt gjennomarbeidet når en gjør vedtak om oppstart, slik at risikoen for avvik blir redusert.

Hovedmål 2

Eiendomsforvaltningen er kostnadseffektiv.

Strategi

For å nå hovedmål 2 må bygningene sikres et verdibevarende vedlikehold. Brorparten av eiendommene som Statsbygg forvalter inngår i den statlige husleieordningen. Denne ordningen danner det økonomiske grunnlaget for et regelmessig vedlikehold. Effektivitet og kvalitet i eiendomsforvaltningen skal sikres gjennom en kombinasjon av innkjøpte vedlikeholdstjenester og eget driftspersonell med inngående kjennskap til bygningene.

Programkategori 01.90 Den norske kirke

Utgifter under programkategori 01.90 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 01.90 fordelt på kapitler

Allmenn omtale

Den offentlige finansieringen av Den norske kirke er delt mellom staten og kommunene. Kommunene har det finansielle ansvaret for drift og vedlikehold av kirker, kirkegårder og andre lokalkirkelige utgifter. Programkategorien omfatter de statlige bevilgningene til Den norske kirke. Tilskudd og regelverk vedrørende tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke hører inn under Kulturdepartementet.

Under programkategorien hører driftsutgiftene til de regionale og sentralkirkelige organer (Kirkerådet, Kirkemøtet, biskopene og bispedømmerådene), prestetjenesten og Det praktisk-teologiske seminar. Kategorien omfatter også tilskudd til kirkelig virksomhet, bl.a. til kirkens trosopplæring, Sjømannskirken og døvemenighetene, samt utgifter til det bygningsmessige vedlikeholdet av Nidaros domkirke og Erkebispegården og utgifter til krigsgravtjenesten. Også Opplysningsvesenets fond hører inn under kategorien.

Departementets hovedoppgaver på det kirkelige området er:

• forvaltningen av det kirkelige lovverk, særlig kirkeloven og gravferdsloven

• etatsansvaret for de regionale og sentralkirkelige organer

• etatsansvaret for prestetjenesten

• etatsansvaret for Nidaros domkirkes restaureringsarbeider

• etatsansvaret for Opplysningsvesenets fond

Utviklingstrekk

Kirkens medlemsutvikling

Endringer i befolkningsstrukturen gjennom innvandring og økende pluralisering har medført at dåp og medlemskap i Den norske kirke ikke er like selvsagt som før. Religiøs tro eller livssyn er i dagens samfunn ikke lenger identisk med kristen tro og kristent livssyn.

Ved inngangen til 2010 var rundt 3,85 mill. personer medlemmer av Den norske kirke. Antallet registrerte medlemmer ved siste årsskifte var ca. 26 000 lavere enn året før. Nedgangen har særlig sammenheng med oppryddingen i medlemsregisteret i forbindelse med kirkevalgene i 2009, da rundt 25 000 personer meldte fra om at de var feilaktig registrert som medlemmer. Også i 2006 ble det gjennomført en opprydding i medlemsregisteret, da ca. 67 000 personer ble strøket fra registeret.

Fra år 2000 og til i dag har antallet registrerte kirkemedlemmer gått ned med 20 000 personer. Når det korrigeres for endringene som skyldes feilregistreringer, har antallet kirkemedlemmer økt noe i løpet av det siste tiåret. Andelen av befolkningen som er medlemmer av Den norske kirke, har imidlertid gått ned. I 1960 var medlemsandelen beregnet til vel 96 % av befolkningen. Ved årtusenskiftet var medlemsandelen sunket til 85 %, mens den ved inngangen til 2010 var på 79,2 %. Den synkende andelen kirkemedlemmer har særlig sammenheng med innvandring og økende innslag av andre trosretninger og livssyn. Det er derfor betydelige geografiske variasjoner med hensyn til medlemsoppslutning. I Oslo er andelen kirkemedlemmer 59,2 % av befolkningen. Gjennomsnittlig andel i resten av landet er 82 %.

Kirkens virksomhet – nøkkeltall

I 2009 ble nær 42 000 barn døpt i Den norske kirke, som var 700 færre enn året før. Andelen døpte av antallet fødte var i 2009 på 68 %. 41 900 av alle 15-åringene ble i 2009 konfirmert i Den norske kirke. Dette er samme antall som i 2008 og tilsvarer 66 % av alle 15-åringene.

Det ble i 2009 utført 10 000 vigsler i Den norske kirke. I tillegg kommer ca. 1 000 kirkelige vigsler i utlandet. De kirkelige vigslene utgjorde etter dette ca. 45 % av alle inngåtte ekteskap i 2009. Det ble forrettet vel 38 000 gravferder i Den norske kirke i 2009. Andelen kirkelige gravferder i forhold til antall døde var på vel 92 %.

Det ble i 2009 avholdt 50 000 gudstjenester på søn- og helligdager. Disse samlet i underkant av 5 millioner deltakere, noe som gir et gjennomsnitt nær 100 deltakere ved hver gudstjeneste. Gudstjenestene på julaften 2009 samlet 560 000 deltakere, dvs. at hver julaftengudstjeneste i gjennomsnitt samlet 250 deltakere. I tillegg til gudstjenestene på søn- og helligdager ble det avholdt vel 17 000 andre typer gudstjenester.

Det samlede antallet gudstjenester har gått ned fra ca. 70 000 i 2005 til 67 000 i 2009. Nedgangen har bl.a. sammenheng med en bedre regulert arbeidstid for prestene, noe som har fordret tilpasninger i gudstjenestefordeling og -frekvens.

I 2009 ble det registrert nær 11 000 konserter og andre kulturarrangement i kirkene. Konsertene og kulturarrangementene hadde til sammen nesten 1,4 mill. besøkende. Dette er en vesentlig økning i forhold til tidligere år. I 2008 ble det registrert rundt 8 200 konserter og kulturaktiviteter.

Arbeidet i menighetene skjer i regi av menighetsrådene, de kirkelige fellesrådene, kirkelig tilsatte og et stort antall frivillige medarbeidere. I 2009 var det registrert ca. 5 500 kirkelig tilsatte under menighetsrådene og de kirkelige fellesrådene, fordelt på ca. 4 200 årsverk. I tillegg kommer de ca. 1 300 statlige prestestillingene, slik at antallet årsverk i Den norske kirke utgjør rundt 5 500. Kirkerådet anslår at godt over 100 000 frivillige medarbeidere er engasjert i gudstjenestearbeid, barne- og ungdomsarbeid, diakonal virksomhet og annet menighetsarbeid. I tillegg kommer ca. 13 200 valgte medlemmer til menighetsrådene. Det frivillige medarbeiderskapet i kirken utgjør en stor del av den samlede frivillige innsatsen i samfunnet.

Kirkeøkonomien

I 2009 ble det over kommunebudsjettene bevilget 2,3 mrd. kroner til kirken lokalt. I tillegg kommer overføringer på 667 mill. kroner til investeringer. Over statsbudsjettet ble det til driften av Den norske kirke utgiftsført 1,6 mrd kroner i 2009, hvorav utgiftene til prestetjenesten var på 895 mill. kroner. De samlede offentlige utgiftene til Den norske kirke var etter dette på 3,9 mrd. kroner i 2009.

Det er det kirkelige fellesråd i den enkelte kommune som forvalter de kommunale overføringene og drifter kirkene og kirkegårdene. Fellesrådenes økonomiske situasjon utrykker langt på vei den økonomiske situasjonen for Den norske kirke. I tabell 4.6 er utviklingen i fellesrådenes økonomi fra 2007 til 2009 framstilt på bakgrunn av regnskapstall som er innrapportert til Statistisk sentralbyrå.

Som det går fram av tabellen, økte fellesrådenes samlede inntekter (drifts- og investeringsinntekter) fra 3,6 mrd. kroner i 2007 til 4,3 mrd. kroner i 2009. Fellesrådenes samlede utgifter økte tilsvarende.

Det er særlig investeringsinntekter og -utgifter som har økt i perioden. Fra 2007 til 2009 har investeringsutgiftene økt med 46 %. Veksten skyldes i første rekke utgifter ved nybygg/istandsetting av kirkebygg, jf. nærmere omtale under kap. 1590, post 72. Fra 2008 til 2009 var det ellers en relativt større økning i investeringsutgifter til oppgradering og utvidelse av kirkegårdsanlegg/ gravlunder. Investeringsutgiftene på dette området økte fra 177 mill. kroner i 2008 til 214 mill. kroner i 2009, dvs. med 21 %.

Netto driftsresultat, som viser driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, ble forbedret i 2009 sammenliknet med 2008. Resultatet var 156 mill. kroner i 2009, mot 119 mill. kroner i 2008 og 147 mill. kroner i 2007. 106 mill. kroner av netto driftsresultat ble i 2009 overført til investeringsregnskapet for å dekke investeringsutgifter. Tilsvarende tall var 87 mill. kroner i 2008 og 56 mill. kroner i 2007.

Overføringene fra kommunene er den viktigste finansieringskilden for fellesrådene. Veksten i de kommunale overføringene i 2009 til dekning av fellesrådenes driftsutgifter var på 5,8 %. Til sammenlikning er lønns- og prisveksten for kommunesektoren 2008/2009 beregnet til 3,9 %2. I 2008 økte de kommunale overføringene med 5,5 %. Lønns- og prisutviklingen for kommunesektoren var da noe høyere (6,4 %).

De statlige overføringene til fellesrådene økte med 48 mill. kroner fra 2008 til 2009, dvs. med 18,1 %. Dette har særlig sammenheng med opptrappingen av trosopplæringsreformen.

Fordelt på kommunestørrelse viser regnskapstallene at inntektsøkningen de to siste årene fordeler seg noe ulikt mellom fellesrådene i små og større kommuner. Til fellesråd i kommuner med færre enn 5 000 innbyggere (230 fellesråd), økte de kommunale overføringene med 12,0 % fra 2007 til 2009. De kommunale overføringene til fellesrådene i kommuner med innbyggertall 5 000-10 000 (88 fellesråd), økte med 5,7 %. Til fellesråd i kommuner med flere enn 10 000 innbyggere (108 fellesråd), var økningen disse årene på 12,8 %. Lønns- og prisstigningen for kommunesektoren 2007–2009 er beregnet til 10,5 %.

Av den registerbaserte personellstatistikken for kirken som Statistisk sentralbyrå utarbeider, framgår at antallet årsverk under de kirkelige fellesrådene økte fra 3940 i 2008 til 4048 i 2009, dvs. med 108 årsverk (2,7 %). Statistikken er ikke fordelt på kommunestørrelse. I henhold til registreringer foretatt av den kirkelige arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen KA, har antallet kirkelige årsverk gått noe ned i kommuner med færre enn 5 000 innbyggere, dvs. med 1,5 %, som tilsvarer en nedgang på 12 årsverk.

Mål og strategier

En grunnverdi i det statlige kirkestyret er respekten for Den norske kirke som trossamfunn. De overordnete kirkepolitiske målsettingene er forankret i kirkens selvforståelse som trossamfunn og folkekirke.

Hovedmålet for Den norske kirke, formulert av Kirkemøtet, lyder slik: Den norske kirke skal være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke. I tråd med dette er det en målsetting at Den norske kirke fortsatt kan videreføres som en åpen, inkluderende og landsdekkende folkekirke, med dåpen som medlemskriterium, og med rom for ulike grader av engasjement og ulike teologiske retninger.

Kirkeforliket fra 2008, da det ble inngått en avtale mellom de politiske partiene på Stortinget om vesentlige endringer i statskirkeordningen, representerer en videreutvikling av de kirkepolitiske målsettinger som har ligget fast over lengre tid, og som det har vært bred politisk enighet om. Gjennom en historisk prosess er statskirkeordningen innholdsmessig justert og tilpasset endrete rammebetingelser i samfunnet. Innenfor statskirkeordningens rammeverk er Den norske kirkes selvstyre styrket samtidig som tros- og livssynsfriheten for borgere og tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke er ivaretatt. Denne retningen i kirkepolitikken ligger fast. Departementet ser det som viktig å sikre fortsatt bred enighet i kirkepolitikken, slik at utviklingen framover kan baseres på brede og samlende løsninger.

Oppfølging av kirkeforliket

Med bakgrunn i kirkeforliket foreligger det i Stortinget forslag til endringer i alle de sju grunnlovsparagrafene som i dag omhandler statskirkeordningen, jf. Dokument nr. 12:10 (2007–2008). Grunnlovsendringene er basert på at det i samarbeid med Den norske kirke skal gjennomføres en demokratireform, slik at kirkens organer får en sterkere demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene.

Gjennomføringen av demokratireformen er nært knyttet til de kirkelige valgene. Kirkevalgene i 2009 ble gjennomført med bakgrunn i kirkeforliket og de forutsetninger som demokratireformen trekker opp. Det samme vil gjelde for kirkevalgene i 2011. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere gjennomgang av demokratireformen og oppfølgingen av kirkeforliket etter at evalueringen av valgene i 2011 foreligger.

Kirkerådet vedtok i 2009 en plan for arbeidet med den videre utvikling av kirkeordningen. Denne er fulgt opp gjennom et kirkelig utredningsarbeid som tar opp ulike tema som aktualiseres gjennom kirkeforliket, bl.a. nye ordninger for tilsetting og valg av biskoper og proster.

Etter Stortingets behandling av Meld. St. 13 (2009–2010) Presesfunksjonen i Bispemøtet i Den norske kirke, jf. Innst. S. nr. 330 (2009–2010), er det lagt til rette for å styrke funksjonen som preses i Bispemøtet ved å opprette et tolvte bispeembete, med eget tilsynsområde i Trondheim. Også Bispemøtet vil styrkes i denne forbindelse. De budsjettmessige sidene ved saken er innarbeidet i budsjettopplegget for 2011, jf. kap. 1590, post 01.

Kirkeforliket sier at dagens lovgivning på gravferdsområdet skal videreføres, men at det skal gjøres tilpasninger som ivaretar minoritetene. I tråd med dette har departementet sendt forslag om enkelte endringer i gravferdsloven på høring. Samtidig tas opp enkelte endringer i kirkeloven, bl.a. om adgang for menighetsråd mfl. til å innhente politiattest for tilsatte og frivillige i Den norske kirke, noe som særlig er aktuelt for personer som har ansvar for barn og unge. Lovforslagene skal behandles av Kirkemøtet 2010. Det er tatt sikte på å legge saken fram for Stortinget våren 2011.

Fornying

Fornyingsarbeidet i kirken favner bredt. Dels handler det om endringer i kirkeordningen og kirkens rettslige og organisatoriske rammebetingelser, dels om fornying av kirkens arbeidsformer og innsatsområder.

De endringer som følger av kirkeforliket, vil stå sentralt i de nærmeste årene. Ved siden av kirkeforliket og det reformarbeid som følger av dette, er trosopplæringsreformen blant de mest perspektivrike reformene som er igangsatt i kirken senere tid. Reformen stimulerer til nye arbeidsformer, til økt samarbeid mellom menighetene og generell vitalisering av menighetslivet.

En velfungerende prestetjeneste er en avgjørende forutsetning for opprettholdelsen av en landsdekkende folkekirke. Gjennom prostereformen er forholdene lagt til rette for en styrket ledelse og bedre organisering av tjenesten. Reformen skal videreutvikles i tråd med intensjonene i reformen, til beste for menighetene og den enkelte prest. De rekrutteringsutfordringer som prestetjenesten står overfor, krever særlig oppmerksomhet i tiden framover. Også de siste tiårs endringer i fritidsmønstre, med en stadig økende folketilvekst til fritidssentra/hytter i ferier og helger, utfordrer bispedømmene til nye strategier.

Fornyingsarbeidet i Den norske kirke må i første rekke defineres og iverksettes av kirkens valgte organer. For perioden 2009–2013 har Kirkemøtet vedtatt fem satsingsområder, der fornyingsperspektivet står sentralt:

• Diakoni.

• Kirkemusikk og kultur.

• Barn og unge.

• Gudstjenesteliv.

• Samisk kirkeliv.

På det diakonale området har Kirkemøtet nylig utarbeidet en nasjonal plan, Plan for diakoni i Den norske kirke, som vil være retningsgivende for lokale planer og innsats på området. Tilsvarende er en ny plan for kirkemusikk nylig vedtatt av Kirkemøtet, som bl.a. følger opp den kirkelige kulturmeldingen «Kunsten å være kirke» fra 2005. På kulturområdet representerer kulturrådgiverne i bispedømmene en særlig viktig innsatsfaktor for styrking av kirkens kulturtilbud.

Trosopplæringsreformen retter seg mot alle døpte i aldersgruppen 0–18 år. I et stort antall menigheter er reformen nå under innføring. Reformen er nærmere omtalt under kap. 1590.

Kirkemøtet initierte i 2005 en reformprosess for gudstjenestelivet i Den norske kirke, med formål å øke deltakelsen og involvere flere i arbeidet med gudstjenestene. Det forberedende arbeidet med bl.a. nye liturgier er under sluttføring.

Utviklingen av samisk kirkeliv er en integrert del av kirkens arbeid for øvrig. Gjennom trosopplæringsreformen utvikles opplæringstilbud for samiskspråklige barn og unge, i samiskspråklige menigheter er det tilsatt samiske kirketolker og samiskspråklige prester og det pågår et kontinuerlig arbeid med oversettelse av bibeltekster til samiske språk. Samisk kirkeråd arbeider systematisk med utfordringene på området. Forslag til en samlet strategiplan, som peker på viktige satsingsområder for samisk kirkeliv i årene framover, skal behandles av Kirkemøtet 2011.

Gjennom etableringen av Nidaros pilegrimsgård i 2008 og fem regionale pilegrimskontorer i 2010 er det lagt til rette for fornying av pilegrimstradisjonene.

På det organisatoriske området knytter fornyingsarbeidet seg særlig til de utfordringer som den lokale kirkeforvaltningen står overfor, og som i stor grad har sammenheng med kirkens organisering i et stort antall selvstendige sokn, med kommunene som økonomiske forvaltningsenheter for kirkebygg og kirkegårder. Over tid har det pågått forsøks- og utviklingsarbeid med sikte på å etablere tjenlige organisasjons- og samarbeidsformer på tvers av sokne- og kommunegrenser. Også trosopplæringsreformen og prostereformen påvirker og aktualiserer organisasjonsutviklingen i kirken. Kirkens inndeling i mange selvstendige enheter gir et økende behov for større samordning og utvikling av fellestjenester. For å samordne og effektivisere kirkens bruk av ny teknologi, arbeides det i regi av Kirkerådet og den kirkelige arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen KA med en samlet IKT-strategi for Den norske kirke. Utvikling av kirkens lokale organisering og forvaltning, mer samarbeid og økt bruk av elektroniske tjenester, er viktige innsatsområder i årene framover.

Det pågår et kontinuerlig arbeid med å framskaffe data og forbedre statistikkmaterialet for Den norske kirke. Kunnskap om sektoren og viktige endringer over tid er avgjørende for den videre utviklingen av kirkens organisering og virksomhet.

Budsjettprioriteringer 2011

Budsjettforslaget for 2011 inneholder følgende prioriteringer:

• 72 mill. kroner til demokratireformen og de kirkelige valgene i 2011, inklusive bevilgningen på 6 mill. kroner til formålet i 2010.

• 27 mill. kroner til opptrapping av trosopplæringsreformen.

• 5 mill. kroner til nye prestestillinger.

• 2 mill. kroner til videreføring av særlige rekrutteringstiltak for prestetjenesten.

• Opprettelsen av et tolvte bispeembete.

• 400 mill. kroner i utvidet investeringsramme under rentekompensasjonsordningen for kirkebygg, jf. kap. 582, post 61 under Kommunaldepartementet.

• Videreføring av 10 mill. kroner til sentrale tiltak for sikrings- og dokumentasjonsarbeid overfor kirkebyggene.