3 Oversikt over budsjettforslaget

Programkategori 13.10 Administrasjon m.m.

Innledning

Kommunal- og regionaldepartementets administrasjon skal være et utviklingsorientert og effektivt faglig sekretariat for den politiske ledelsen og bistå med politikkutvikling. Dette skal skje gjennom kunnskapsutvikling og faglig kompetente ansatte, gode rutiner for saksbehandling og samordning med andre departementer, resultatorientert styring av virksomheten i departementet og underliggende etater samt målrettet formidling av politikk og regelverk. Departementet skal være en profesjonell forvalter av lover, regler og tilskuddsordninger.

Ansvar og arbeidsoppgaver

Programkategorien omfatter drift og administrasjon av departementet på kap. 500, post 1 Driftsutgifter og kap. 500, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Videre dekkes utgifter til felles forsknings- og utredningsoppgaver innenfor departementets fagområder under kap. 500, post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag og kap. 500, post 50 Forskningsprogrammer under Forskningsrådet.

Omtale av valgordning og gjennomføring av valg til Stortinget, kommunestyrer og fylkesting (tidligere kap. 502 Valgutgifter) er flyttet til programkategori 13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

Utfordringer og mål

De viktigste utfordringene for administrasjonen er knyttet til en fortløpende forbedring av styringssystemene, vedlikehold og utvikling av kompetanse og kunnskap, samt effektiv bruk av de økonomiske ressursene. Departementet har fokus på et godt arbeidsmiljø og reduksjon av sykefraværet, god internkontroll og bruk av ny teknologi. Det er et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn.

Departementet har etatsstyringsansvar for Husbanken, Statens bygningstekniske etat, Husleietvistutvalget og Kompetansesenter for distriktsutvikling. Departementet forvalter statens eierinteresser i Kommunalbanken AS.

Det arbeides kontinuerlig med å videreutvikle styringssystemene, inkludert bruk av risikoanalyser og evalueringer, for bedre måloppnåelse og resultatorientering. Arbeid med god økonomistyring og internkontroll skal sikre effektiv drift både av departementet og virksomhetene.

Sektoransvar og ansvar som øverste forvaltningsmyndighet krever langsiktig og framtidsrettet planlegging som tar hensyn til forandringer i sektorpolitikken, samt god innsikt i samspilleffekter med andre sektorers virkemidler. Forvaltningen må innhente og benytte ny kunnskap som kan bidra til politikkutviklingen på ansvarsområdet.

Departementet legger stor vekt på å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere. Departementets kompetansestrategi 2008–2012 skal bidra til å vedlikeholde, utnytte og utvikle den enkeltes kompetanse i et langsiktig og helhetlig perspektiv.

Departementet har samordningsansvar på flere områder, særlig innen kommunesektoren og distrikts- og regionalpolitikken. Det er nødvendig med bredt samarbeid med andre departementer og statlige virksomheter for å sikre helhetlig tilnærming og best mulig måloppnåelse.

Kommunikasjon er viktig for å formidle de politiske målene og resultatene. Informasjonsformidling og dialog med brukere og samarbeidspartnere er en sentral oppgave for departementet.

Meldinger og proposisjoner 2009–2010

I stortingsperioden 2009–2010 har departementet, utover de faste budsjettproposisjonene, utarbeidet følgende proposisjoner og meldinger:

• Prop. 21 S Om auka låneramme i Husbanken

• Prop. 115 L Endringer i burettslagslova mv.

• Prop. 122 L Endringer i plan- og bygningsloven (byggesaksdelen)

• Prop. 124 S Kommuneproposisjonen 2011

• Prop. 152 L Endringar i kommuneloven (møteoffentlegheit)

• Meld. St. 7 Gjennomgang av særlovshjemler for statlig tilsyn med kommunene

Nærmere omtale av departementets arbeid på fagområdene inngår under programkategoriene 13.50 til 13.80.

Budsjettforslaget på programkategori 13.10 Administrasjon m.m.

Utgifter under programkategori 13.10 fordelt på kapitler

Programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

Innledning

Regjeringen ønsker å gi folk reell frihet til å velge hvor de vil bo, sikre likeverdige levekår og ta ressursene i hele landet i bruk. Regjeringen vil opprettholde et spredt bosettingsmønster som sikrer verdiskaping i hele landet og tar vare på viktige kulturelle og historiske verdier som er sentrale for egenarten i landet. I St.meld. nr. 25 (2008–2009) Lokal vekstkraft og framtidstru – Om distrikts- og regionalpolitikken presenterer regjeringen hovedinnholdet i distrikts- og regionalpolitikken for de kommende årene. Regjeringen vil styrke lokal og regional vekstkraft i områder med lav økonomisk vekst, lang avstand til større markeder, ensidig næringsstruktur og stagnasjon eller nedgang i folketallet. Regjeringen vil fremme en balansert utvikling mellom by og land som møter levekårsutfordringer i alle deler av landet. Regjeringen vil legge til rette for å styrke og utnytte verdiskapings- og kompetansemiljøene i hele landet for å fremme innovasjon og verdiskaping i byene og distriktene. Nettopp samspillet mellom by og land er viktig for norsk næringsutvikling.

For 2011 foreslås bevilgningen under programkategori 13.50 satt til 2 778,1 mill. kroner, en reell videreføring fra 2010. Bevilgningen til de ordinære virkemidlene, utenom kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift, foreslås satt til 2 081,8 mill. kroner. Siden 2005 har regjeringen økt bevilgningen med 743 mill. kroner, en vekst på 55,5 pst.

Ansvar og arbeidsoppgaver

Kommunal- og regionaldepartementet har ansvar for utvikling og oppfølging av regjeringens distrikts- og regionalpolitiske mål. De distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene under programkategori 13.50 utgjør en ekstrainnsats for å nå disse målene. Samtidig er innsatsen på andre områder viktig for å nå målene, herunder kommuneøkonomien, samferdselssektoren, høyere utdanning, forskning, helse, justis og landbruk. Innenfor flere sektorer er det etablert virkemidler som er begrunnet i distrikts- og regionalpolitiske mål. Sentrale virkemidler er blant annet differensiert arbeidsgiveravgift, virkemidler innenfor tiltakssonen1 for Nord-Troms og Finnmark, distriktstilskuddet i inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner, ulike typer næringsstøtte og tiltak for å sikre likeverdige tjenestetilbud. Disse ordningene er presentert i vedlegg 1.1.

Hoveddelen av de distrikts- og regionalpolitiske midlene under programkategori 13.50 overføres til fylkeskommunene, som har ansvar for å fremme verdiskaping og regional utvikling i sine områder. Fylkeskommunene fordeler en del av midlene videre til programmer og tiltak i regi av blant annet Innovasjon Norge, Selskapet for industrivekst (SIVA), Forskningsrådet, kommuner og regionråd ut fra regionale utfordringer, mål og strategier. Prioriteringer skjer i samråd med regionale partnerskap innenfor rammen av nasjonale mål og føringer for bevilgningen. Fylkeskommunene skal også se innsatsen i sammenheng med andre virkemidler for regional utvikling.

Kommunene har en viktig rolle i arbeidet med å utvikle interessante arbeidsplasser og attraktive lokalsamfunn. Det er derfor viktig at de har et tydelig engasjement for lokal samfunns- og næringsutvikling. Kommunale næringsfond og kommunens ansvar for lokal samfunnsutvikling er grunnlaget for kommunenes innsats på området.

De nasjonale virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet har viktige oppgaver i utvikling og drift av tjenester, programmer med videre for å fremme entreprenørskap, innovasjon og næringsutvikling. Forskningsrådet skal bidra til at det regionale næringslivet tar i bruk forskning for å stå best mulig rustet i konkurransen om utvikling av nye produkter og nye markeder. SIVA skal legge til rette for infrastruktur og utvikle nettverk for å støtte bedrifter i en tidlig fase. Innovasjon Norge skal blant annet bistå med veiledning og finansiering av nye forretningsideer. Virkemiddelaktørene samarbeider også på tvers av enkelte innsatsområder.

I 2009 utgjorde departementets andel av midler til Innovasjon Norge om lag en fjerdedel av selskapets samlede tilskudd. Det tilsvarende tallet for SIVA var om lag to tredjedeler.

Både SIVA og Innovasjon Norge er evaluert i 2010. Evalueringene har undersøkt selskapenes virkemåte og måloppnåelse. Evalueringen av SIVA viser at selskapet når sin overordnede målsetting på en god måte og at balansen mellom aktivitet innen det distriktspolitiske området og sentrale strøk er tilfredsstillende. Evalueringen av Innovasjon Norge sannsynliggjør at selskapet bidrar til økt verdiskaping. Evalueringen sier også at det ikke er behov for store endringer i organisasjonsstrukturen, men at antallet virkemidler bør reduseres. Se Prop. 1 S (2010–2011) Nærings- og handelsdepartementet for nærmere omtale av evalueringene.

Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret) arbeider med å styrke kunnskapsgrunnlaget i distrikts- og regionalpolitikken med særlig vekt på lokalt utviklingsarbeid. Distriktssenteret innhenter og systematiserer erfaringer fra prosjekter og formidler disse tilbake til fylker, kommuner og prosjektledelse.

Utfordringer

Utviklingstrekk i demografi, inntekstnivå og næringsstruktur

Befolkningsutviklingen i 2009 og første halvår 2010 har vært svært positiv i hele Norge. Høy innvandring forklarer mye av veksten. Samtidig må vi tilbake til 1973 for å finne et høyere fødselsoverskudd enn i 2009. Befolkningsveksten har kommet hele landet til gode. I 2009 hadde de mest spredtbygde strøkene i landet befolkningsvekst for første gang siden 1980.

Sentraliseringstempoet har avtatt de siste årene. Den innenlandske nettoflyttingen går imidlertid fortsatt i sentraliserende retning. En årsak til dette er at dagens tjenestesamfunn fører til at de arbeidsplassene som er aktuelle for unge mennesker oftere finnes i sentrale områder.

Vi har en geografisk arbeidsdeling i landet, der byene og distriktene er gjensidig avhengige av hverandre. Hovedkontorer, finansnæringer og tjenesteytende bedrifter med nasjonale og internasjonale markeder er ofte lokalisert i de store byene. Mindre sentrale regioner er viktige som produksjonssted for industriprodukter, råvareproduksjon, vareeksport og for etterspørsel etter private og offentlige tjenester. Det er stor grad av avhengighet og samspill mellom de ulike delene av landet.

Lønnsnivået er i gjennomsnitt høyere i byene og medvirker til at registrert verdiskaping blir høyere i sentrale strøk. Hovedårsaken til dette er den regionale arbeidsdelingen som gjenspeiler forskjellene i næringsstrukturen. Imidlertid finnes det også flere mindre arbeidsmarkeder hvor lønnsnivået er høyt, særlig langs kystområdene på Vestlandet. Forskjeller i yrkesdeltaking vil også medvirke til forskjeller i inntektsnivå.

For en nærmere gjennomgang av utfordringer, se publikasjonen Regionale utviklingstrekk 2010.

Fornyelse av næringslivet i det distriktspolitiske virkeområdet (DPV)2

Arbeid der folk bor er sentralt for frihet til bosetting. Dette er en utfordring i områder med små arbeidsmarkeder dominert av næringer med reduksjon i sysselsettingen og med få muligheter for pendling. Det er derfor viktig å stimulere sysselsettingsmulighetene også i områder med spesielle avstandsutfordringer. Særlig i Nord-Norge er det små arbeidsmarkeder. Industrien og andre konkurranseutsatte næringer er sårbare under internasjonal økonomisk uro på grunn av svikt i etterspørsel. Finanskrisen kan ha strukturvirkninger og vil kunne gi utfordringer på steder med stor konsentrasjon av eksportrettet virksomhet, for eksempel innenfor verftsindustrien og deler av fiskerinæringen.

I områder som er sårbare for nedleggelse av arbeidsplasser eller hvor næringsstrukturen er ensidig, kan det være nødvendig med offentlig innsats for fornyelse av eksisterende bedrifter og for etablering av nye virksomheter. De begrensede ressursene til bedriftsstøtte må benyttes til gode prosjekter for innovasjon og entreprenørskap. Departementet legger samtidig vekt på at distriktsrettede tilskudd og lån benyttes fleksibelt. Dette gjelder i områder hvor det er lite tilgang på risikovillig kapital og utfordringer når det gjelder demografi, sysselsetting og små næringsmiljøer.

Like konkurransevilkår for næringslivet er en forutsetning for at næringslivet i mindre sentrale områder skal overleve og vokse. Det er derfor nødvendig med offentlige finansieringsordninger som kompenserer for ulemper.

Sysselsettingsveksten er størst innen kunnskapsintensive næringer. Disse utgjør en større del av næringsstrukturen i byregionene enn i mindre arbeidsmarkeder. Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal komme med forslag til tiltak for bedre spredning av kompetansearbeidsplasser og statlige arbeidsplasser over hele landet. Utvalget skal også vurdere tiltak som kan sikre rekruttering til kompetansearbeidsplasser i distriktene. Utvalget er ledet av professor Karen Helene Ulltveit-Moe.

Departementet legger vekt på entreprenørskap for å fornye næringslivet og øke tilgangen på arbeidsplasser i det distriktspolitiske virkeområdet. Unge og kvinner er underrepresentert blant etablerere. Departementet ønsker å bidra til å redusere barrierer for å øke andelen unge og kvinnelige etablerere. Støtte til unge gründere kan også påvirke bosettingsvalget til unge.

Som et ledd i den langsiktige politikkutviklingen vil departementet gjennomgå de særskilte virkemidlene i tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark. Gjennomgangen skal blant annet kartlegge utviklingstrekk og undersøke om utfordringene og mulighetene har endret seg siden ordningen ble innført. Videre skal ordningens mål og kostnader beskrives. Det skal gjennomføres en analyse av virkemidlenes betydning i området. Gjennomgangen gjøres for å sikre at midlene blir utnyttet på best mulig måte.

Bruk av kunnskap og FoU i regionale næringsmiljø

Utnyttelse av kunnskap, FoU og kompetanse i næringsmiljøer og bedrifter i alle deler av landet er sentralt for økonomisk og sosial utvikling. Godt samarbeid mellom bedrifter og kunnskapsaktører er viktig. Innovasjon i en kunnskapsøkonomi er et resultat av samspillet mellom bedrifter og omgivelsene. Norge har flere innovasjonsmiljøer som er verdensledende. For å møte internasjonal konkurranse er norsk økonomi avhengig av at de sterke næringsmiljøene utvikles kontinuerlig. På steder med små næringsmiljøer og stor avstand til større sentra er det en utfordring å utvikle nettverk mellom bedrifts-, kunnskaps- og FoU-miljøer. Nettverk er viktig for å utvikle eller fornye virksomheten. Det offentlige bidrar til å styrke utdannings- og forskningsmiljøer på områder som er viktige for næringslivet, koble utdannings- og forskningsmiljøer med næringslivet og styrke utvikling av klynger og nettverk.

Utvikling og anvendelse av forskningsbasert kompetanse er en særlig utfordring i Nord-Norge. Der er det små og unge utdanningsinstitusjoner med varierende grad av relevans for næringslivet og lange avstander mellom institusjonene. Det er en utfordring å stimulere fagmiljøer og styrke samarbeidet mellom kunnskapsmiljøene for å utvikle kunnskap om relevante temaer for utvikling i landsdelen, slik som reiseliv og arktisk teknologi.

Utvikling av attraktive lokalsamfunn og arbeidsmarkedsregioner

Et steds attraktivitet blir påvirket av tilgang på arbeid, bolig, tjenester, kulturopplevelser, friluftsliv samt fysisk og sosialt nærmiljø. Fylkeskommunene og staten kan støtte utviklingsarbeid i kommunene, bidra til å skape attraktive steder og styrke arbeidsmarkedsregioner. Utvikling av infrastruktur, stedsutvikling, kunnskapsmiljø og støtte til næringslivet bidrar til dette. Fylkeskommunene skal samarbeide med kommunene og andre regionale aktører for å identifisere lokale utfordringer og målrette utviklingstiltak. Det er blant annet en utfordring å påvirke bosettingen til innvandrere og unge i etableringsfasen. Disse gruppene er mest mobile og deres etableringssted har stor betydning for balansen i befolkningsutviklingen. Hvor disse gruppene bosetter seg påvirker også lokalisering og utvikling av bedrifter.

Mål og rapportering

Tabell 3.2 viser målene for programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk. Bruk av midler innenfor alle målene skal være geografisk differensiert og i hovedsak skje innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Departementet arbeider løpende med å forbedre mål- og resultatstyringssystemene i form av bedre indikatorer, tallgrunnlag og rapportering, samt ved å inkludere en større del av midlene. Departementet har utviklet felles rapporteringskrav, herunder felles kategorier, for aktiviteter finansiert med de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene. Kategoriene danner grunnlag for departementets målstruktur, se tabell 3.2, og bidrar til at pengebruken kan sammenstilles på tvers av aktører og poster. Fra og med rapporteringsåret 2010 har departementet innført nye krav til fylkeskommunene om resultat- og effektrapportering og indikatorer for tilretteleggende tiltak som er avsluttet.

Midlene på kap. 551, postene 60 og 61 forvaltes av fylkeskommunene og er omtalt som regionale midler. Målrapporteringen på disse postene baseres på fylkeskommunenes og de nasjonale virkemiddelaktørenes rapportering til departementet på gitte tilsagn i 2009. Rapporteringen på kap. 551, post 60 for 2009 inkluderer også Oppland fylkeskommunes andel av posten som inngikk i forsøket Fritt fram på kap. 551, post 64 til og med 2009. Utfyllende oversikt over bruken av midlene i det enkelte fylke i 2009 finnes på departementets nettside. For omtale av tiltak som finansieres på kap. 551, postene 60 og 61, se vedlegg 1.2.

Midlene på kap. 551, post 71, og kap. 552, post 72 forvaltes av departementet og er omtalt som nasjonale midler. Målrapporteringen baseres på de nasjonale virkemiddelaktørenes rapportering på gitte tilsagn i 2009, i tillegg til departementets egne tilsagn. I målrapporteringen omtales tiltak og programmer hvor det har skjedd endringer eller som er nye i 2009/2010. For omtale av tiltak som finansieres på kap. 551, post 71 og kap. 552, post 72, se vedlegg 1.3.

Mange tiltak omtalt på kap. 552, post 72 er også finansiert av fylkeskommunene på kap. 551, postene 60 og 61. Se budsjettforslaget for programkategori 13.50 for nærmere omtale av postene. Flere av tiltakene er i tillegg finansiert av flere departementer (og andre offentlige og/eller private aktører). Resultatrapporteringen skiller ikke systematisk mellom midler fra departementet og fra andre aktører.

Fordeling av bevilgningen på ulike mål under programkategori 13.50 i 2009

83 pst. av midlene under programkategori 13.50 benyttes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. I 2009 ble 44 pst. benyttet i tettstedsregioner og i områder med spredt bosetting (periferi). En relativt stor andel av midlene brukes også i små og mellomstore byregioner. I 2009 ble 15 pst. av midlene benyttet i storbyregioner, hvorav 58 pst. innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Se vedlegg 1.4 for en oversikt over fordelingen av midler etter geografisk sentralitet, arbeidsmål, post og aktør.

Bruk av distriktspolitiske virkemidler utenfor virkeområdet er blant annet knyttet til:

• utvikling av nettverk og samarbeid mellom bedrifter og regionale FoU- og kompetansemiljøer for å fremme innovasjon, fornyelse og entreprenørskap innenfor virkeområdet

• etablererstipendordningen, som er en landsdekkende ordning hvor målet er å stimulere til økt etableringsvirksomhet

Hovedmål 1 Økt verdiskaping, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv

Den næringsrettede innsatsen skal fremme vekst, omstilling og utvikling med utgangspunkt i lokale og regionale behov og muligheter. Fylkeskommunene benytter midlene til blant annet etablererstipend, distriktsrettede investeringstilskudd, distriktsrettede risikolån og annen bedriftsstøtte i regi av Innovasjon Norge. Fylkeskommunene gir også støtte til ulike regionale innovasjonssystemer gjennom blant annet Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådets programmer, samt til regionale og lokale tiltak, slik som kommunale næringsfond. I tillegg finansierer departementet programmer i regi av de nasjonale virkemiddelaktørene.

Det ble i 2009 totalt gitt tilsagn om 1 642 mill. kroner til tiltak under hovedmål 1.

¹ Se vedlegg 1.4 for definisjoner.

Figur 3.2 viser volum, geografisk nedslagsfelt og størrelsesforholdet mellom arbeidsmålene under hovedmål 1. Mellom 40 og 50 pst. av de regionale midlene treffer perifere strøk. I 2009 ble 27 pst. av tilsagnene gitt til tiltak under arbeidsmål 1.1, 46 pst. under arbeidsmål 1.2 og 27 pst. under arbeidsmål 1.3. Direkte bedriftsrettet støtte utgjorde 50 pst. av alle gitte tilsagn under hovedmål 1 i 2009.

Arbeidsmål 1.1 Styrke næringsmiljøer: utvikle lokale og regionale næringsmiljøer og innovasjonssystemer som gir bedre vilkår for innovasjonsbasert verdiskaping

Vekstregioner kjennetegnes ved sterke næringsklynger og innovative miljøer der bedrifter, FoU-miljøer og offentlige aktører samarbeider i nettverk og utgjør et utviklingsmiljø. En god kunnskaps- og innovasjonsinfrastruktur er en avgjørende faktor for økt verdiskaping. Tiltak under arbeidsmålet skal fremme utvikling av infrastruktur innenfor innovasjonsvirksomhet og nettverk mellom bedrifter, FoU-miljøer og offentlige aktører.

Rapport og status

I 2009 ble det på kap. 551, postene 60 og 61 gitt tilsagn om henholdsvis 158,9 og 60,6 mill. kroner. På kap. 551, post 71 og kap. 552, post 72 ble det gitt tilsagn om henholdsvis 35 og 184,9 mill. kroner.

Regionale midler under arbeidsmålet brukes i stor grad til å finansiere aktiviteter som fremmer samarbeid mellom aktører innen næringsliv, forskning og offentlig forvaltning (f.eks. kunnskapsparker). Midler blir videre brukt til næringsrettede klynger og nettverk (f.eks. NCE) og andre virkemidler for regionalt samspill mellom FoU-miljøer og næringsliv (for eksempel VRI, næringshager og inkubatorer). Nettverksaktivitetene bidrar blant annet til at aktører innen samme næring eller verdikjede møtes, til at kompetanse spres på tvers av bedrifter og at det foregår læring i næringen eller verdikjeden. Nettverksaktiviteter er for eksempel konferanser eller bransjeorienterte utredninger. Dette bidrar igjen til økt innovasjon og konkurransedyktighet.

Nedenfor omtales tiltak på kap. 551, post 71 og kap. 552, post 72 hvor det har skjedd vesentlige endringer eller er utført evalueringer i 2009. Avslutningsvis nevnes øvrige tiltak på disse postene. Se vedlegg 1.3 for utfyllende omtale.

Bedriftsnettverk (Innovasjon Norge): Målet med ordningen er å øke bedrifters konkurransekraft og innovasjonsevne gjennom kommersielle og strategiske samarbeid i nettverk. Tjenesten ble etablert i 2008 og lansert for fullt i 2009. Det er stor etterspørsel etter tjenesten og tilbudet treffer bedriftenes behov. Det ble i 2009 gitt støtte til 47 prosjekter, 11 flere enn i 2008. Innovasjon Norge ga i 2009 tilsagn om 7,7 mill. kroner.

NCE – Norwegian Centres of Expertise-programmet (Innovasjon Norge): Målet med programmet er å bidra til økt verdiskaping gjennom å utløse og forsterke innovasjons- og internasjonaliseringsprosesser i næringsklynger med stort potensial for internasjonal vekst. I 2009 ble det tatt opp tre nye NCE-er. Det er nå tolv NCE-er. Det tas sikte på å videreutvikle klyngene, framfor å opprette nye. I 2009 ble det satt i gang 152 innovasjonsprosjekter i NCE-ene, en nedgang fra 175 i 2008. Samtidig har andelen prosjekter med FoU-partnere økt. Klyngene har hatt sterk vekst i antall fellesprosjekter innen utdanning og kompetanseutvikling, fra 48 i 2008 til 84 i 2009. I 2009 ble 16 nye bedrifter med til sammen 268 arbeidsplasser opprettet i klyngene. Dette er en økning fra 14 nye bedrifter i 2008. Econ Pöyry gjennomførte i 2009 en evaluering av de seks første NCE-ene som ble tatt opp i 2006. Evalueringen viser at alle NCE-ene har nådd viktige mål. Den anbefaler økt fokus på FoU i det videre arbeidet. Innovasjon Norge ga i 2009 tilsagn om 52,6 mill. kroner.

VRI – Virkemiddel for regional FoU og innovasjon (Forskningsrådet): Målet med VRI er å utvikle kunnskap om og evne til samhandlings- og innovasjonsprosesser i regionene og å fremme forskningsbasert innovasjon i norsk nærings- og arbeidsliv. Totalt 76 nettverk med i alt 1 805 bedrifter var involvert i VRI i 2009, hvorav 48 pst. er lokalisert innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Ifølge en spørreundersøkelse blant 169 bedrifter er resultatene blant annet forbedret konkurranseevne (53,4 pst.), forbedring av eksisterende produkter (47,6 pst.), utvikling av nye produksjonsprosesser og arbeidsformer (42,9 pst.) og utvikling av nye produkter og tjenester som er introdusert i markedet (35,9 pst.). Det er gjennomført 21 forskningsprosjekter i de 15 VRI-regionene. VRI har i flere fylker bidratt til å utvikle fylkeskommunene som regionale forsknings- og utviklingsaktører. Forskningsrådet ga i 2009 tilsagn om 39 mill. kroner.

Næringshageprogrammet (SIVA): Målet med programmet er å stimulere til utvikling av nye arbeidsplasser i kunnskapsintensive næringer, gjennom å tilby infrastruktur og utviklingsmiljøer til små og mellomstore bedrifter. Gjennomsnittlig støtte til hver næringshage er 0,35 mill. kroner årlig i en fireårsperiode. Av 53 næringshager ligger 48 innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Våren 2010 er det kommet til to nye. Det arbeides med to forprosjekter der det er knyttet desentraliserte «noder» eller underavdelinger til flere av næringshagene. Inneværende programperiode utløper i juni 2011. I tråd med St.meld. nr. 25 (2008–2009) Lokal vekstkraft og framtidstru vil departementet sette i gang et nytt næringshageprogram fra 1. juli 2011. Rammene for det nye programmet vil bygge blant annet på innspill fra SIVA, fylkeskommunene, KS og en høringsrunde blant de mest berørte aktører. SIVA ga i 2009 tilsagn om 21,3 mill. kroner.

Inkubatorprogram for mat- og naturbaserte næringer (SIVA): Målet med programmet er å bidra til flere vekstbedrifter innenfor mat- og naturbaserte næringer. Startåret 2009 ble benyttet til å utvikle programstrategi, drift av piloter og utvalg av miljøer som skal delta videre. Det ble valgt ut seks miljøer som vil motta utviklingstilskudd i fire år. Fire av disse ligger innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. SIVA ga i 2009 tilsagn om 3,4 mill. kroner.

I 2009 ga i tillegg Innovasjon Norge tilsagn til ARENA og Storbyprosjektet. SIVA ga tilsagn til FoU-inkubator, regionalisering, nettverk og kultur- og næringsprosjekter. Forskningsrådet ga tilsagn til Forskningsløft i nord og regionale representanter.

Arbeidsmål 1.2 Videreutvikle etablerte bedrifter: øke innovasjonsevnen og innovasjonstakten i etablerte bedrifter

Tiltak under dette arbeidsmålet omfatter distriktsrettede risikolån, investeringstilskudd og annen bedriftsstøtte der det offentlige overtar noe av risikoen fra de private aktørene. Innsats for å fremme omstilling, nyskaping og innovasjon av etablerte bedrifter er sentralt for å legge til rette for arbeidsplasser der folk bor. Offentlige virkemidler skal ikke kompensere for svak lønnsomhet i enkeltbedrifter eller næringer, men skal senke terskelen for å utvikle bedrifter med vekstambisjoner.

Rapport og status

I 2009 ble det på kap. 551, postene 60 og 61 gitt tilsagn om henholdsvis 545,5 og 129,6 mill. kroner. På kap. 551, post 71 og kap. 552, post 72 ble det gitt tilsagn om henholdsvis 16,6 og 62,2 mill. kroner.

Tabell 3.5 viser at direkte bedriftsstøtte utgjør over 90 pst. av tiltakene på kap. 551, postene 60 og 61. Midlene forvaltes i hovedsak av Innovasjon Norge. Av midlene til direkte bedriftsstøtte utgjør distriktsutviklingstilskudd og tapsfond til distriktsrettede risikolån totalt 64 pst. Nedenfor følger resultater og beskrivelse av et utvalg tiltak under arbeidsmålet.

Distriktsrettede risikolån: Målet med låneordningen er å gjøre det mulig å finansiere prosjekter der tapsrisikoen i utgangspunktet er stor, men hvor det samtidig er realistiske muligheter for å oppnå lønnsomhet i fremtiden. I 2009 søkte nesten dobbelt så mange bedrifter om distriktsrettede risikolån som i 2008. Som følge av dette ga Innovasjon Norge 599 mill. kroner i distriktsrettede risikolån til prosjekter og investeringer som gjelder nyetablering, nyskaping, omstilling og utvikling. Lånebeløpet økte med 286 mill. kroner fra 2008. Økningen i utlån skyldes at Innovasjon Norge, som følge av finansuroen, i større grad ga lån som private banker ikke var villige til å yte. For mange bedrifter dempet dette virkningene av finansuroen. Ordningene har også bidratt til å utløse annen finansiering. Kundeeffektundersøkelser viser at risikolån er et effektivt virkemiddel som i stor grad har utløsende effekt for om aktiviteten/prosjektet blir gjennomført. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse i 2009 viser at 62 pst. av risikolånene gikk til innovasjonsprosjekter, mens 90 pst. av de spurte mener at lånet vil være viktig for bedriftens framtidige lønnsomhetsutvikling. Innovasjon Norge ga i 2009 tilsagn om 158,2 mill. kroner til tapsfond for risikolån (inklusiv 21,8 mill. kroner under arbeidsmål 1.3).

Distriktsutviklingstilskudd: Dette er en tilskuddsordning som kan gis til bedrifter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Tilskudd kan gis som bedriftsutviklingstilskudd og investeringstilskudd. Bedriftsutviklingstilskuddet skal stimulere til prosjekter som styrker kompetanse, eksterne samarbeidsrelasjoner, organisering, produkt- og prosessutvikling eller markedsutvikling. Innovasjon Norge ga i 2009 tilsagn om 279,4 mill. kroner til bedriftsutviklingstilskudd (inklusiv 40,5 mill. kroner under arbeidsmål 1.3). Investeringstilskudd gis til prosjekter med høy innovasjonsgrad, høy risiko og til nyetableringer. Innovasjon Norge ga i 2009 tilsagn om 137,5 mill. kroner til investeringstilskudd (inkl. 36,9 mill. kroner under arbeidsmål 1.3), noe som er 56,7 mill. kroner mindre enn i 2008. Nedgangen skyldes økt vekt på utlån som følge av uroen i finansmarkedet.

Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse viser at distriktsutviklingstilskudd gir viktige bidrag til videreutvikling av etablerte bedrifter. Dette gjelder både for overlevelse, omsetningsutvikling, konkurranseevne og lønnsomhetsutvikling. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse i 2009, som måler tilskudd gitt i 2005, viser at 80 pst. av bedriftene mener at bedrifts- og investeringstilskuddet bidro til å øke omsetningen.

Transportstøtte: Målet med ordningen er å redusere konkurranseulemper for bedrifter i perifere områder som følger av lange transportavstander, vanskelige transportforhold og spredt bosetting. Fylkeskommunene i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms ga i 2009 tilsagn om om lag 16 mill. kroner til transportstøtte.

NyVekst: Målet med tiltaket er å bidra til å realisere vekstpotensialet i nyetablerte små bedrifter innenfor sone 3 og 4 i det distriktspolitiske virkeområdet. Totalt mottok 47 bedrifter støtte i 2009. Interessen for ordningen er moderat, noe som gjenspeiles i at det i 2009 bare ble brukt i underkant av halvparten av midlene det var lagt bevilgningsmessig til rette for. Følgeevalueringen skal i 2010 gi innspill på framtidig innretning. Innovasjon Norge ga i 2009 tilsagn om 34,1 mill. kroner (inkl. 15,3 mill. kroner under arbeidsmål 1.3 og 5,7 mill. kroner på kap. 552, post 72).

På kap. 551, post 71 og kap. 552, post 72 ga Innovasjon Norge også tilsagn til BIT-programmet, Designprogrammet, Kompetanseprogrammet, FRAM kultur og Reiseliv i nord. Forskningsrådet ga tilsagn til ARKTEK. Se vedlegg 1.3 for utfyllende omtale.

Arbeidsmål 1.3 Entreprenørskap: øke omfanget av lønnsomme etableringer

Midlene skal bidra til å skape attraktive arbeidsplasser i hele landet og bedre mulighetene for å skape egne arbeidsplasser nær hjemstedet. Midlene skal benyttes til å fremme kultur for entreprenørskap gjennom hele utdanningsløpet og kommersialisering av kunnskapsbaserte ideer fra høyskole- og universitetsmiljøene. I tillegg skal midlene stimulere til flere lønnsomme bedriftsetableringer og til å utnytte kompetansen i eksisterende næringer til etablering av nye foretak. Innsatsen gjennomføres av lokale, regionale og nasjonale aktører og i regi av EUs territorielle samarbeid, Interreg. Innsatsen skal tilpasses regionale utfordringer.

Rapport og status

I 2009 ble det på kap. 551, postene 60 og 61 gitt tilsagn om henholdsvis 309,2 og 53 mill. kroner. På kap. 552, post 72 ble det gitt tilsagn om 86,4 mill. kroner.

Fylkeskommunene fordeler midler til blant annet etablererstipend gjennom Innovasjon Norge, etablererveiledning/-servicekontor, Ungt Entreprenørskap og Kvinnovasjon.

Midler som fylkeskommunene forvalter selv er først og fremst av tilretteleggende karakter, mens kommuner, regionråd og Innovasjon Norge i stor grad gir direkte bedriftsstøtte, jf. omtale under arbeidsmål 1.2. Også Interregprosjekter bidrar til tilrettelegging for entreprenørskap. Fylkeskommunen støtter tiltak som entreprenørskap i skolen, for eksempel Ungt Entreprenørskap, og ulike former for etablererservice. Nedenfor følger resultater og beskrivelse av to utvalgte tiltak under arbeidsmålet.

Kommunale næringsfond: Tiltaket skal bidra til lokal næringsutvikling. Fondsmidlene brukes til bedriftsrettet støtte til små bedrifter og entreprenører, kompetanseutviklingstiltak for nye og eksisterende virksomheter og tilrettelegging for næringsutvikling og stedsutvikling. Midlene forvaltes hovedsakelig av kommuner. Det ble i 2009 gitt tilsagn om 126,5 mill. kroner til kommunale næringsfond på kap. 551, postene 60 og 61 (inkl. alle arbeidsmålene). For nærmere omtale, se rapport under budsjettforslaget for kap. 551, post 60.

Etablererstipend (Innovasjon Norge): Målet med stipendet er å stimulere til økt etableringsvirksomhet for å skape varige og lønnsomme arbeidsplasser. Stipendet kan gis i utviklings- og etableringsfasen. Målet er at minst 40 pst. av stipendene skal gå til kvinner. Kvinneandelen var i 2009 om lag 40 pst. Om lag 25 pst. gis til unge etablerere under 35 år. Innovasjon Norge ga i 2009 tilsagn om 116,3 mill. kroner (inkl. 7 mill. kroner under arbeidsmål 1.2).

Nedenfor omtales tiltak på kap. 552, post 72 hvor det har skjedd vesentlige endringer eller er utført evalueringer i 2009. Avslutningsvis nevnes øvrige tiltak på posten. Se vedlegg 1.3 for utfyllende omtale.

Industriinkubatorprogrammet (SIVA): Målet med programmet er å stimulere til knoppskyting og nyskaping med utgangspunkt i en stor morbedrift eller en dominerende næring på et sted. I 2009 ble det tatt opp to nye inkubatorer i programmet og det arbeides med opptak av inntil to nye inkubatorer i 2010. Ved utgangen av 2009 var det 30 bedrifter/prosjekter med 412 ansatte inne i programmet. SIVA ga i 2009 tilsagn om 12,6 mill. kroner.

Unge i fokus, mentortjenesten for unge (Innovasjon Norge): Målet med satsingen er å få flere unge til å etablere egen bedrift. Pilotordningen med mentortjenesten ble avsluttet i 2009. I 2010 blir mentortjenesten introdusert i flere fylker. Høyskolesatsinger er satt i gang. Innovasjon Norge ga i 2009 tilsagn om 6,6 mill. kroner, se for øvrig omtale under prioriterte målgrupper.

FORNY – Program for kommersialisering av FoU-resultater (Forskningsrådet): Målet med programmet er økt verdiskaping gjennom kommersialisering av forskningsresultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner. I 2009 ble midlene benyttet til infrastrukturtiltak og utvikling av kommersialiseringsprosjekter ved høyskolene. I overgangsåret 2010 bevilget departementet 5 mill. kroner til FORNY. Forskningsrådet ga i 2009 tilsagn om 14,5 mill. kroner.

Innovasjon Norge ga i tillegg tilsagn til Inkubatorstipend (inklusiv arbeidsmål 1.2), FUNK – Førstelinje for utvikling av næringsliv i kommunene og Kvinner i fokus. SIVA ga i tillegg tilsagn til Kvinnovasjon. Departementet ga tilsagn til Ungt Entreprenørskap.

Strategier og tiltak 2011

Fylkeskommunene har hovedansvaret for prioriteringen av midlene innenfor dette hovedmålet. Innenfor fylkeskommunenes rammer øker departementet tildelingen til kommunale næringsfond med 50 mill. kroner. Departementet forutsetter at midlene til kommunale næringsfond tas i bruk ved at midlene i sin helhet tildeles kommuner eller regionråd.

Innenfor de nasjonale rammene vil tilbudene av tjenester, programmer og andre satsinger i store trekk bli videreført. Det er lagt vekt på å styrke/videreføre satsinger av stor strategisk betydning, med langsiktige forpliktelser og hvor etterspørselen og resultatene er gode. Departementet prioriterer derfor midler til et nytt næringshageprogram i 2011. Bevilgningen til tjenesten Bedriftsnettverk dobles for å styrke næringslivets innovasjons- og konkurranseevne. Mentortjenesten for unge under Ung gründer vil i 2011 bli utvidet.

Innovasjon Norge har startet arbeidet med å introdusere tilbudet i Nord-Norge. Etter hvert vil flere fylker bli inkludert. Midlene vil i hovedsak bli benyttet i det distriktspolitiske virkeområdet. Målet er å gjøre tjenesten landsdekkende. Innovasjon Norge skal levere mentortjenesten i samarbeid med stiftelsen Connect.

Hovedmål 2 Gode lokale og regionale rammebetingelser

Utvikling av lokal infrastruktur og kompetanseheving er viktig både for næringslivet og for befolkningen. I områder med utfordringer knyttet til befolkningsnedgang og sårbare næringsmiljøer kan det være behov for spesielle infrastruktur- og kompetanseutviklingsprosjekter.

Det ble i 2009 totalt gitt tilsagn om 328 mill. kroner til prosjekter under hovedmål 2.

¹ Under hovedmål 2 utgjør de nasjonale midlene på kap. 552, post 72 bare 0,7 mill. kroner under arbeidsmål 2.1. Disse er inkludert i de regionale midlene i figuren og spredt på alle sentralitetsnivåene.

Figur 3.3 viser volum, geografisk nedslagsfelt og størrelsesforholdet mellom arbeidsmålene under hovedmål 2. Om lag 15 pst. av de regionale midlene under henholdsvis arbeidsmål 2.1 og 2.2. treffer mellomstore byregioner. I 2009 ble 25 pst. av tilsagnene gitt under arbeidsmål 2.1 og 75 pst. under arbeidsmål 2.2.

Arbeidsmål 2.1 Kompetanse: styrke grunnlaget for kompetanseheving i befolkningen og i samfunns- og arbeidslivet

Andelen av befolkningen med høyere utdanning er lavere i perifere områder enn i sentrale strøk. Spredt lokalisering av utdanningsinstitusjoner har virket positivt for tilførselen av kompetanse til offentlige og private virksomheter i alle deler av landet. Det er også behov for utvikling av annen kompetanse enn formalkompetanse. Bevilgningene under programkategori 13.50 kan benyttes til utvikling av kompetansetiltak og utdanningstilbud utenfor større byområder tilpasset lokale behov og regionale utfordringer.

Rapport og status

I 2009 ble det på kap. 551, postene 60 og 61 gitt tilsagn om henholdsvis 44,2 og 36 mill. kroner. På kap. 552, post 72 ble det gitt tilsagn om 0,7 mill. kroner.

Midler til tiltak under dette arbeidsmålet forvaltes i hovedsak av fylkeskommunene. Støtte gis for eksempel til tiltak for utvikling og markedsføring av nye og eksisterende kompetansetilbud. Midlene benyttes også til kompetansehevingstiltak, informasjonstiltak og støtte til gjennomføring av rekrutteringsdager, yrkesmesser og forskningsdager.

Kompetansehevende tiltak gjennomført av fylkeskommunene er blant annet rettet mot samhandling mellom utdanningssektoren og næringslivet. Nord-Trøndelag fylkeskommune bruker eksempelvis midler til å utvikle kurs i kultur- og naturbasert nyskaping basert på stedenes egenart. Hordaland har som innsatsområde å øke samhandlingen mellom næringsliv, skole og kunnskapssituasjoner og har styrket tilbudet til ungdom som ønsker fagopplæring og lærlingplasser. Rapportene fra fylkeskommunene viser at noen fylker i økende grad gir støtte til stipendiater ved universiteter og høyskoler. Nordland og Troms har satset på realfag. Evalueringer gjennomført i Troms for perioden 2006–2009 viser at skoler som har deltatt i prosjektet har gjennomført ekstra satsinger på realfag i etterkant. Møre og Romsdal fylkeskommune har sammen med NAV kartlagt kunnskapsbehovet i næringslivet i fylket og samarbeider i den forbindelse med skolene for å legge til rette for et bedre tilpasset undervisningsopplegg.

Departementet bidrar på kap. 552, post 72 med midler til prosjektet Etablering av regionalt senter for likestilling og mangfold, i regi av KUN senter for kunnskap og likestilling og Likestillingssenteret. Målet er å bidra til at likestilling blir et virkemiddel i regionalt utviklingsarbeid. Prosjektet ble evaluert i 2010. Se Prop. 1 S (2010–2011) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet for omtale av evalueringen. Departementet ga i 2009 tilsagn om 0,7 mill. kroner til prosjektet.

Arbeidsmål 2.2 Infrastruktur: styrke fysisk infrastruktur og redusere avstandsulemper i områder med få innbyggere og små markeder

I områder med få innbyggere og små markeder kan det være vanskelig å få finansiert lokale infrastrukturtiltak gjennom brukerbetaling alene eller gjennom markedet på andre måter. Bevilgningen under programkategori 13.50 kan benyttes til realisering av grunnlagsinvesteringer for næringsutvikling, for eksempel til vannforsyning, kommunale veier, kaianlegg, bredbåndsutbygging og andre lokale infrastrukturtiltak som kan fremme regional utvikling.

Rapport og status

I 2009 ble det på kap. 551, postene 60 og 61 gitt tilsagn om henholdsvis 97,2 og 149,9 mill. kroner til tiltak under arbeidsmål 2.2.

Fylkeskommunene forvalter om lag 90 pst. av midlene under arbeidsmål 2.2 på kap. 551, postene 60 og 61 i 2009. Disse benyttes i hovedsak til transportinfrastruktur og bredbånd. Totalt ble det brukt 66 mill. kroner på kap. 551, postene 60 og 61 til bredbåndstiltak, hvorav 8,7 mill. kroner på kap. 551, post 60 og 57,4 mill. kroner på kap. 551, post 61. Bruk av regionale midler på vannforsyning og annen kommunal næringsrettet infrastruktur utgjorde 73,1 mill. kroner i 2009.

Gjennom en egen tildeling på kap. 551, post 61 har samtlige fylkeskommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet fått midler øremerket for bredbånd og eventuelle andre infrastruktur- og næringstiltak etter søknad. Utbedring av riks- og fylkesveger samt tiltak for bedring av kollektivtrafikken er støttet som et ledd i tilretteleggingen for næringslivet. Rapportene fra fylkeskommunene viser at en stor andel av midlene er benyttet til fysisk infrastruktur for å tilrettelegge for aktiviteter innenfor reiseliv, som er et satsingsområde i mange fylker.

Status for bredbåndsutbygging: Regjeringen har siden 2006 bevilget mer enn 850 mill. kr til utbygging av bredbånd over hele landet. Ved inngangen av 2010 var 99,9 pst. av husholdningene bosatt i et område med bredbåndsdekning. Det norske bredbåndsmarkedet er fortsatt kjennetegnet av sterk vekst i markedet for mobilt bredbånd. Markedet for fast bredbånd preges av at andelen som velger større kapasitet gjennom kabel-TV og fibernett øker. I mange områder av landet, spesielt utenfor tettstedene og i områder med store avstander, er utbyggingskostnadene for høye til at kommersielle aktører investerer i infrastruktur som kan dekke næringslivets og husholdningenes behov. Rådgivningsselskapet Nexia anslo i 2009 at inntil 30 pst. av husholdningene er bosatt i slike områder. God kapasitet har stor betydning for innovasjonsevne, verdiskaping og bedrifters lokalisering, men også tilgangen til tjenester som offentlig og privat sektor tilbyr.

Strategier og tiltak 2011

Kompetansehevingstiltak og utvikling av lokal infrastruktur er viktig for både næringslivet og befolkningen for øvrig. Tiltak under dette hovedmålet er hovedsakelig finansiert av midler som fylkeskommuner og kommuner forvalter. Tiltak i 2011 vil derfor være avhengig av fylkeskommunale prioriteringer. Departementet vil fortsatt stimulere til økt bredbåndsutbygging i samarbeid med fylkeskommunene.

Hovedmål 3 Utvikle attraktive regioner og sentra

I tillegg til arbeidsplasser må alle steder tilby tjenester av høy kvalitet, gode møteplasser og godt bomiljø. Tiltak under hovedmål 3 skal bidra til å styrke attraktiviteten for bosetting og for lokalisering av bedrifter i små byer og tettsteder. Dette må skje gjennom videreutvikling av lokalt tjenestetilbud og fysisk stedsutvikling. Hoveddelen av tiltakene under hovedmål 3 finansieres gjennom midler som overføres til fylkeskommunene. Fylkeskommuner og kommuner vurderer selv hvor det er behov for en ekstrainnsats for å styrke lokal tjenesteproduksjon, stedsutvikling og profilering av områder for tilflytting.

Det ble i 2009 totalt gitt tilsagn om 381,7 mill. kroner til tiltak under hovedmål 3.

Figur 3.4 viser volum, geografisk nedslagsfelt og størrelsesforholdet mellom arbeidsmålene under hovedmål 3. Om lag halvparten av de regionale midlene treffer perifere strøk. Om lag 44 mill. kroner er fordelt til storbyregioner, av dette gikk om lag en tredjedel til Tromsø-regionen. Det er som regel distriktskommuner i storbyomlandet som er tildelt midlene. I 2009 ble 14 pst. av tilsagnene gitt under arbeidsmål 3.1 og 86 pst. under arbeidsmål 3.2.

Arbeidsmål 3.1 Tjenester: god tilgang til grunnleggende lokale tjenester til befolkningen i områder med få innbyggere og små markeder

Gode offentlige og private tjenester er sentralt for at folk skal ha reell frihet til å bosette seg der de ønsker. Tiltak under dette arbeidsmålet er i hovedsak rettet mot å opprettholde et godt tilbud av dagligvarebutikker i områder med små markeder, og støtte utvalgte utviklingsprosjekter for å bedre andre typer offentlig eller privat tjenestetilbud i utsatte områder.

Rapport og status

I 2009 ble det på kap. 551, postene 60 og 61 gitt tilsagn om henholdsvis 28 og 8,3 mill. kroner. På kap. 552, post 72 ble det gitt tilsagn om 17,2 mill. kroner.

Hoveddelen av tilsagnene ble gitt av fylkeskommuner, kommuner og regionråd. Deler av midlene ble benyttet til å utvikle lokale tjenester som ulike typer nærbutikker og privat tjenestetilbud. Midlene ble også brukt til å utvikle offentlige tiltak, for eksempel innen folkehelse og idrett. Nord-Trøndelag fylkeskommune har eksempelvis støttet utbygging av et regionalt motorsportsanlegg i Verdal. Mange prosjekter som er knyttet til samisk kultur blir plassert innenfor denne kategorien.

Nedenfor omtales tiltak på kap. 551, post 71 og kap. 552, post 72 hvor det har skjedd vesentlige endringer eller er utført evalueringer i 2009. Se vedlegg 1.3 for utfyllende omtale.

MERKUR – Merkantilt kompetanseprogram for utkantbutikker: Programmet skal bidra til et godt dagligvaretilbud i distriktene. Midlene benyttes i hovedsak til kompetansehevende tiltak rettet mot butikker med lavt kundegrunnlag. Omsetningsutviklingen for MERKUR-butikkene viser samme utvikling som for dagligvarehandelen generelt. Dette er positivt siden mange MERKUR-butikker ligger i områder med befolkningsnedgang. MERKUR har de siste årene lagt sterkere vekt på butikkens rolle som allsidig tjenesteleverandør og samlingsplass i bygda, og rapporterer om gode resultater på dette feltet.

Fra og med 2010 er MERKUR Bok integrert i det ordinære MERKUR-programmet. MERKUR Bok har vært et treårig forsøk rettet mot bokhandlere i distriktsområder. Om lag 700 butikker og 70 bokhandlere er eller har vært med i programmet. Departementet ga i 2009 tilsagn om 9 mill. kroner til MERKUR-programmet og 2,5 mill. kroner til MERKUR Bok.

Utviklings- og investeringsstøtte: I 2009 ble det bevilget 5 mill. kroner til utviklingstilskudd til dagligvarebutikker i utkantstrøk. I 2010 har departementet startet arbeidet med å etablere en investeringsstøtte for utkantbutikker. Mentor AS skal forvalte ordningen. Mentor AS forvalter også MERKUR. Regelverk og innretning er under utarbeidelse. Arbeidet er omfattende, men midlene vil bli lyst ut høsten 2010. Departementet har i 2010 satt av 15 mill. kroner til utviklings- og investeringsstøtte til utkantbutikker.

Forsøk med gratis ferje: I mars 2010 startet departementet forsøk med to gratis ferjestrekninger. Formålet med forsøket er å få bedre kunnskap om hvilken betydning gratis ferje kan ha for små øysamfunn, med vekt på virkninger for næringsliv og innbyggere. Ferjestrekningene er Daløy–Haldorneset i Solund kommune i Sogn og Fjordane og Grytøy, Sandsøy og Bjarkøy i Bjarkøy kommune i Troms. Forsøkene er utarbeidet i tett samarbeid med Troms og Sogn og Fjordane fylkeskommuner.

Erfaringene med gratis ferje våren og sommeren 2010 viser at det var flere reisende enn tilsvarende periode i 2009. Det var stor økning i trafikken i Troms. Forsøket skal evalueres.

Arbeidsmål 3.2 Stedsutvikling og profilering: gjøre mindre sentra og små og mellomstore byer mer attraktive og aktuelle som bosted og som lokaliseringssted for bedrifter

Det er en utfordring for småsamfunn, bygdesentra og småbyer å være attraktive for tilflytting og lokalisering av virksomheter. Tiltakene under dette arbeidsmålet omfatter utviklingsprosjekt på mindre steder, som opprusting av kommunesentra, møtesteder for befolkningen, og profilering overfor utflyttet ungdom, potensielle tilflyttere og turister. For å motvirke skjev geografisk alders- og kjønnsfordeling blir det lagt vekt på tiltak rettet mot unge i etableringsfasen.

Rapport og status

I 2009 ble det på kap. 551, postene 60 og 61 gitt tilsagn om henholdsvis 223,4 og 69,3 mill. kroner. På kap. 552, post 72 ble det gitt tilsagn om 35,6 mill. kroner.

Hoveddelen av tilsagnene ble gitt av fylkeskommunene. Rapporteringen viser at stedsutviklingstiltak i stor grad er rettet mot å ruste opp sentrumsområder. Ulike former for fysisk oppgradering har vært prioritert, for eksempel opprusting av Pilegrimsleden i Oppland og stedsutvikling på flere steder i Møre og Romsdal. Mange fylker prioriterer reiseliv. Hedmark fylkeskommune har gjennom et Interregprosjekt støttet naturturisme i Rogen og Femund nasjonalpark. I Telemark har fylkeskommunen støttet profilering av Grenlandsområdet gjennom en film om regionen. Buskerud fylkeskommune støtter et tilflyttingsprosjekt i Hallingdalen. Andre eksempler på profileringstiltak er tilflyttingsprosjekter og lokale festivaler. Mange fylkeskommuner støtter også idrettsarrangementer for å profilere regionen.

Nedenfor omtales tiltak på kap. 552, post 72 hvor det har skjedd vesentlige endringer eller er utført evalueringer i 2009. Se vedlegg 1.3 for utfyllende omtale og øvrige tiltak.

Småsamfunnspiloter: Departementet gjennomførte i perioden 2006–2009 en nasjonal småsamfunnssatsing rettet mot områder med spesielt lange avstander til regionale sentra, sårbar næringsstruktur og vedvarende nedgang i folketallet. Pilotprosjektene dekker et bredt spekter av temaer som næringsutvikling, attraktive steder og gode tjenestetilbud. I perioden 2006–2009 fikk 49 prosjekter støtte og det ble til sammen gitt tilsagn om 142,5 mill. kroner. Småsamfunnssatsingen ble avsluttet i 2009. Resultatene vil bli dokumentert i en håndbok for lokalt utviklingsarbeid på Distriktssenterets nettsider og i en sluttrapport høsten 2010 som gjennomføres av Norsk senter for bygdeforskning. Håndboken gir en grundig veiledning til lokale prosjekteiere basert på de erfaringer som er samlet gjennom fire år med småsamfunnssatsing. Departementet ga i 2009 tilsagn om 19,5 mill. kroner til småsamfunnspiloter (inkl. 2,5 mill. kroner under arbeidsmål 1.3).

BLEST – Bolyst og engasjement i småbyer og tettsteder: Programmet ble gjennomført av Husbanken og hensikten var å bistå kommunene med å gjøre utvalgte steder mer attraktive for bosetting og næringsliv. I 2009 ble elleve prosjekter startet. Siste år i programperioden var 2009 og de fleste prosjektene avsluttes i 2010. Kommunene rapporterer om økt forståelse blant politikere, innbyggere og administrasjon om verdien av stedsutvikling. En evaluering utført av Asplan Viak i 2010 viser at programmet har skapt betydelig medvirkning og engasjement i deltakerkommunene samt at programmet har vært avgjørende for å ferdigstille flere tettstedsprosjekter. Departementet ga i 2009 tilsagn om 6 mill. kroner.

Omdømmearbeid: Departementet har siden 2008 arbeidet for å styrke kommunenes kompetanse innen omdømmearbeid. Målet er at distriktskommunene skal tiltrekke seg flere unge og folk i etableringsfasen. Distriktssenteret fikk i 2009 ansvar for gjennomføring og videreutvikling av omdømmeskolen, en inspirasjonsturné og nettsider. Kommunene har vist stor interesse for tiltakene. En evaluering av omdømmeskolen blir ferdigstilt i løpet av høsten 2010. Distriktssenteret har brukt 2,3 mill. kroner på dette arbeidet.

Kulturbasert nærings- og stedsutvikling: Departementet har siden 2006 styrket kulturbasert nærings- og stedsutvikling gjennom blant annet finansiering av piloter. I 2009 støttet departementet ti kulturbaserte næringsprosjekter for å styrke stedsidentitet og attraktivitet med unge som prioritert målgruppe. I 2010 gjennomførte departementet en felles utlysning for Bolystsatsingen og for piloter innenfor kulturbasert stedsutvikling. I utvelgelsen av piloter ble det vektlagt at en del av pilotene skulle ha kulturbasert stedsutvikling som tematikk. Kulturbaserte nærings- og stedsutviklingspiloter blir integrert i Bolystsatsingen fra og med 2011. Departementet ga i 2009 tilsagn om 11,4 mill. kroner.

Bolyst: Departementet etablerte i 2010 en tilskuddsordning hvor målet er at kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet blir mer attraktive å bo i og flytte til. Målet skal nås gjennom å støtte lokale, regionale og nasjonale pilotprosjekter som skal fremme attraktive lokalsamfunn. Departementet skal samle og formidle kunnskap fra pilotprosjekter om hva som påvirker valg av bosted. Distriktssenteret vil få en sentral rolle i dette arbeidet. I 2010 lyste departementet ut 31,7 mill. kroner til bolystpiloter og piloter innen kulturbasert nærings- og stedsutvikling. Departementet ga tilskudd til 35 prosjekter med tematisk og geografisk bredde.

Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK): Målet er at flere kommuner skal arbeide kontinuerlig for å øke lokalsamfunns attraktivitet. Dette skal oppnås gjennom tettere samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner. For nærmere omtale av programmet, se budsjettforslaget på kap. 552, post 62. Hver fylkeskommune er tildelt én mill. kroner til planlegging og konkretisering. De øvrige midlene for 2010 tildeles fylkeskommunene etter søknad. Søknadene vurderes etter i hvilken grad tilskuddet er egnet for å nå resultatmålene. Oslo kommune er ikke med i satsingen.

Strategier og tiltak 2011

Departementet legger opp til en økning til Bolyst i 2011. I St.meld. nr. 25 (2008–2009) Lokal vekstkraft og framtidstru ble det lagt vekt på at satsingen på Bolyst bør være langsiktig for å kunne oppnå resultater.

I 2011 legger departementet opp til å gi støtte til fylkeskommuner til et prøveprosjekt som vil gi ungdom med stor avstand til kjøreskoler mulighet til førerkortopplæring. Midlene skal benyttes til å administrere ordningen og til økte utgifter til skoleskyss i forbindelse med opplæringen. Midlene skal ikke benyttes til undervisningskostnader.

Departementet legger opp til å videreføre MERKUR-programmet og utviklings- og investeringsstøtteordningene for dagligvarebutikker i utkantstrøk. Satsingen for å styrke arbeidet med lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) videreføres.

Departementet tar sikte på at forsøket med gratis ferjer på to ferjesamband skal gå over tre år fra og med 2010.

Tverrgående satsinger og spesielle temaer

Under omtales tiltak og programmer som dekker flere av hovedmålene.

Verdiskapingsprogrammet for naturarven

Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet startet i 2008 et verdiskapingsprogram for naturarven. Programmet forvaltes av Direktoratet for naturforvaltning og skal støtte regionale og lokale utviklingsprosjekter i tilknytning til verneområder i hele landet. Hensikten er å få fram gode eksempler på hvordan store naturverdier/verneområder kan inngå i lokal verdiskaping. Det er stor variasjon i temaer og geografi mellom de 12 pilotene som er valgt ut. Prosjektene skal bidra til økonomisk, kulturell, miljømessig og sosial verdiskaping. Et eksempel er prosjektet Magiske og verdifulle opplevelser i nordtrøndersk natur, med opplevelsesturisme i tilknytning til fugletitting, samisk kultur og tradisjoner samt rovdyropplevelser.

I 2009 ga Kommunal- og regionaldepartementet tilsagn på 5 mill. kroner. Innsatsen ble i 2010 styrket med ytterligere 5 mill. kroner. Samlet bevilgning fra Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet er 25 mill. kroner. Det tas sikte på at verdiskapingsprogrammet skal vare til og med 2012.

Interreg – EUs territorielle samarbeid

Norge deltar i EUs territorielle samarbeid (Interreg) i programperioden 2007–2013. Interreg er godt innarbeidet i det norske regionale utviklingsarbeidet. Prosjektdeltagelse bidrar til å løse regionale utfordringer og fremmer utvikling gjennom samarbeid over landegrensene. Arbeidet styrker nettverk og bidrar til læring om blant annet virkemidler og arbeidsmåter, samt fornying av norsk politikk både nasjonalt og regionalt. Så langt i perioden har norske partnere fra lokalt, regionalt og nasjonalt nivå deltatt i om lag 270 prosjekter innenfor områder som næringsutvikling, kultur, kompetanse, infrastruktur og IKT, områdeutvikling og miljø/klima. På oppdrag fra departementet startet International Research Institute of Stavanger (IRIS) våren 2010 en vurdering av Interregs betydning for norsk regionalt utviklingsarbeid. Studien skal se på hvordan Interregprosjekter blir fulgt opp i fylkeskommunenes utviklingsarbeid og hvilke faktorer som spiller inn for at resultatene blir fulgt opp utover prosjektenes interne mål. IRIS skal levere sin rapport våren 2011. Det ble i 2009 gitt tilsagn om 121,1 mill. kroner til Norges deltakelse i Interregprogrammene, hvorav 87 mill. kroner på kap. 551, post 60 og 34 mill. kroner på kap. 552, post 72.

Statlig ekstrainnsats i omstillingsområder

Fylkeskommunene har hovedansvaret for omstillingsarbeidet i eget fylke. Innovasjon Norge er rådgiver, pådriver og kvalitetssikrer. Med ujevne mellomrom er imidlertid omstillingsbehovet så stort at virkemiddelapparatet, fylkeskommunene og kommunene ikke har nødvendige ressurser til å bistå i tilstrekkelig grad. En ekstrainnsats fra staten kan da være nødvendig. Det forutsettes at de ordinære virkemidlene nyttes fullt ut slik at den statlige ekstrainnsatsen kan gi maksimal effekt. Regjeringen fastla i 2006 kriterier for når statlig ekstrainnsats kan være aktuelt, jf. St.prp. nr. 1 (2006–2007). Det er gjennomført flere evalueringer av kommuner/regioner som har vært gjennom store omstillingsutfordringer (blant annet Årdal, Åmot, Ål, Evje og Hornnes kommune og HALD-regionen). Resultatene er gjennomgående positive. Eksempelvis hadde Åmot kommune et mål om å etablere 170 nye arbeidsplasser og fikk et resultat på 155 arbeidsplasser.

Departementet har siden 2002 hatt forvaltningsansvaret for midler på Forsvardepartementets budsjett på kap. 1795, post 60 Omstilling i forsvaret. Midlene forvaltes av fylkeskommunene og tildeles kommuner hvor omstilling i Forsvaret har store konsekvenser. I perioden 2009–2012 mottar Porsanger kommune omstilingsmidler på kap. 1795, post 60. I 2009 og 2010 ble det årlig bevilget 1,5 mill. kroner.

Prioriterte målgrupper – kvinner, unge og innvandrere

Kvinner, ungdom og innvandrere er prioriterte målgrupper for distrikts- og regionalpolitikken. Departementet legger vekt på tiltak som kan påvirke bostedsvalg og bidra til entreprenørskap. I tillegg skal distrikts- og regionalpolitikken bidra til likestilling. Målgrupperettede tiltak er tiltak som er rettet mot kvinner, ungdom (18–35 år) eller innvandrere spesielt.

Departementets mål er at 40 pst. av de næringsrettede midlene skal gå til kvinner innen 2013. Næringsrettede midler omfatter i denne sammenheng direkte bedriftsrettede midler og tiltak. Innsatsen skal bidra til å nå regjeringens mål om at kvinner skal utgjøre minst 40 pst. av nye entreprenører. Virkemiddelaktørene skal arbeide for å øke kvinneandelen innenfor relevante programmer og tjenester, både gjennom egne tiltak, og ved å sette måltall for kvinneandel innenfor næringsrettede midler. Fylkeskommunen oppfordres til å samarbeide med Innovasjon Norge om å sette måltall for kvinneandelen innenfor de bedriftsrettede virkemidlene for å bidra til målet om 40 pst.

Under rapporteres det både på departementets mål om at 40 pst. av de næringsrettede midlene skal gå til kvinner og på kvinner, unge og innvandrere som prioriterte grupper innenfor distrikts- og regionalpolitikken.

Rapport og status

Nasjonalt arbeid med målgrupper (kap. 551, post 71 og kap. 552, post 72):

Innovasjon Norge utarbeidet i 2008 måltall for systematisk å øke andelen kvinner i sine programmer fram mot 2013. Andelen kvinner som er mottakere av Innovasjon Norges bedriftsrettede virkemidler på kap. 552, post 72 var 24 pst. i 2007, økte i 2008 til 43 pst. og gikk ned i 2009 til 38 pst. Innovasjon Norge forventer at det tar noe tid å stabilisere kvinneandelen på over 40 pst. Satsingen Kvinner i fokus i regi av Innovasjon Norge (nå Kvinner i næringslivet) har bidratt til konkrete tiltak rettet mot kvinner og til å øke andelen kvinner i Innovasjon Norges øvrige programmer. Innenfor ARENA-programmet har kvinneandelen i styringsgruppene økt fra 33 pst. i 2008 til 36 pst. i 2009.

Fra 2009 gjelder SIVAs kvinnesatsing (Kvinnovasjon) også for inkubatorprogrammene, i tillegg til satsingen i næringshagene. Andelen nye bedrifter med kvinner i ledende stillinger økte fra 23 pst. i 2008 til 30 pst. i 2009 i SIVAs programmer.

Forskningsrådets VRI-program involverer kvinner på alle nivåer og i alle aktiviteter og prosesser. Kvinneandelen innen samhandlingsaktivitetene mellom bedrifter og FoU-institusjoner økte fra 33 pst. i 2008 til 39 pst. i 2009. Innen forskningsprosjektene var kvinneandelen 35 pst. i 2009.

Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA samarbeider om å øke entreprenørskap blant kvinner. De har i fellesskap finansiert innspilling av 16 filmer om kvinner som har lykkes med egen bedrift og avholdt en konferanse om tematikken entreprenørskap blant kvinner.

I 2009 ga Innovasjon Norge tilsagn om 6,6 mill. kroner til Unge i fokus (nå Ung gründer). Departementet ga i 2009 tilsagn om 8 mill. kroner til organisasjonen Ungt Entreprenørskap.

Regionalt arbeid med målgrupper (kap.551, postene 60 og 61):

Av midler på kap. 551 postene 60 og 61 gikk 24 pst. av den næringsrettede innsatsen til kvinnerettede prosjekter.

Siden 2009 har fylkeskommunene blitt oppfordret til i større grad å prioritere kvinner og unge i forvaltningen av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene. I tillegg er innvandrere en prioritert målgruppe. Om lag to tredjedeler av fylkeskommunene har satt måltall for andel kvinner, i hovedsak for etablererstipend og bedriftsrettede virkemidler. Det er fylkeskommunenes ansvar å følge opp egne måltall.

Fylkeskommunene selv bevilger i hovedsak midler til tiltak der det i mindre grad er relevant å tilordne målgrupper, som for eksempel midler til fysisk infrastruktur (hovedmål 2) og stedsutviklingstiltak (hovedmål 3). Flere fylkeskommuner viser til departementets prioriterte målgrupper i styringsdialogen med andre forvaltere, slik som Innovasjon Norge og kommunene. Fylkeskommunene synliggjør prioriteringen av målgruppene gjennom omtale i ulike plan- og styringsdokumenter. Prioriteringen av målgrupper er ofte knyttet til entreprenørskap, kompetanse, kultur, stedsutvikling og omstilling.

Eksempler på fylkeskommunenes tiltak rettet mot målgruppene er Ungt Entreprenørskap, Global Future, Female Future, Kvinnovasjon, Women in Business (Interreg IV A Østersjøen-Kattegat-Skagerak) og ulike informasjons- og veiledningstiltak. I tillegg rapporterer fylkeskommunene på tiltak rettet mot de tre målgruppene innenfor næringsutvikling, kompetanse og stedsutvikling.

Kvinner er en høyt prioritert målgruppe på kap. 551, postene 60 og 61. Kvinneandelen for tiltakene på kap. 551, post 60 som Innovasjon Norge forvalter økte fra 27 pst. i 2008 til 32 pst. i 2009. Andelen kvinnerettede prosjekter har økt mest for distriktsrettede risikolån, fra 19 pst. i 2008 til 31 pst. i 2009. Kvinneandelen på etablererstipendene var om lag 40 pst. i 2009. Enkelte fylkeskommuner gir føringer knyttet til kjønnsbalanse i styrene i næringshager, inkubatorer og kunnskapsparker og i prosjektene som gjennomføres i deres regi.

Noen fylkeskommuner gir også føringer knyttet til unge. Etablererstipendene har relativt høy andel unge mottakere og om lag 25 pst. av stipendene gis til etablerere under 35 år.

Tabell 3.13 viser en svak økning av midler brukt til kvinner som målgruppe fra 2008 til 2009. I samme periode var nedgangen i midler brukt til unge som målgruppe relativt stor. Når det gjelder innvandrere som målgruppe er midlene til denne gruppen omtrent uendret. Det er store fylkesvise variasjoner når det gjelder målgruppene. I Vestfold blir bare 8,5 pst. av midlene brukt på kvinner som målgruppe, mens tilsvarende tall for Sogn og Fjordane er 23,5 pst. Det er også store variasjoner mellom fylkene når det gjelder unge og innvandrere. Tallrapporteringen fra fylkeskommunene for målgrupper er basert på skjønnsmessige vurderinger gjort av fylkeskommunene selv.

Strategier og tiltak 2011

Oppfølgingen av målgruppene fortsetter i 2011. For 2011 legger departementet opp til at:

• Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA skal videreføre arbeidet for å nå målet om at 40 pst. av de næringsrettede virkemidlene når kvinner.

• Mentortjenesten for unge under Ung gründer utvides.

Kommunal- og regionaldepartementet vil i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet og andre relevante aktører starte evaluering av Ungt Entreprenørskap i 2010.

Budsjettforslaget under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

Utgifter under programkategori 13.50 fordelt på kapitler

Det legges opp til en reell videreføring fra 2010 av bevilgningen under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk.

Se kapittelet Mål og rapportering for nærmere omtale av målene for programkategori 13.50, rapportering på virkemiddelbruken på postene fordelt på geografi, formål, arbeidsmål og prioriteringer i 2011. Oversikt over virkeområdet finnes på www.regionalpolitikk.no.

Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping

				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 2009	Saldert budsjett 2010	Forslag 2011
60	Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling	1 344 200	1 488 800	1 552 350
61	Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres	631 659	674 400	696 300
64	Utviklingsmidler til Oppland fylkeskommune	70 650
71	Nordområdetiltak, kan overføres	50 000	50 000
	Sum kap. 551	2 096 509	2 213 200	2 248 650

Felles for kap. 551, postene 60 og 61

Det er felles retningslinjer for bruken av midlene på kap. 551, postene 60 og 61. Midlene overføres i sin helhet til fylkeskommunene som tilskudd uten tilbakebetaling. Det vil si at ubenyttet ramme kan omdisponeres til andre tiltak innenfor det samme formålet uavhengig av hvilket år rammen er gitt. Fylkeskommunene prioriterer bruken av midlene innenfor rammen av nasjonale føringer og gjeldende retningslinjer. Fylkeskommunene har fullmakt til å fastsette hvilket år et tilsagn skal gis, hvor lenge tilsagnet skal gjelde og behandle søknader om forlengelse av tilsagn.

Kvinner, unge og innvandrere er prioriterte målgrupper i distrikts- og regionalpolitikken. Fylkeskommunene oppfordres derfor til å prioritere disse og til å sette måltall for kvinneandelen innenfor forvaltningen av de bedriftsrettede midlene og tiltakene. Dette skal bidra til departementets mål om at 40 pst. av de næringsrettede midlene under programkategori 13.50 skal gå til kvinner innen 2013. For en nærmere beskrivelse av fylkeskommunenes arbeid med målgrupper vises det til kapittelet Prioriterte målgrupper.

Forvaltning

Departementet forventer at fylkeskommunene forvalter virkemidlene i forpliktende partnerskap med kommuner, næringsliv, virkemiddelaktører, private organisasjoner, FoU- og utdanningsinstitusjoner, Sametinget og samiske næringsorganisasjoner der dette er hensiktsmessig samt eventuelle andre aktører.

Fylkeskommunene kan delegere forvaltningsansvaret til andre aktører, herunder kommunene, regionråd og det nasjonale virkemiddelapparatet (Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet). Innovasjon Norge har ansvaret for å forvalte midlene til direkte bedriftsstøtte. Kommuner og regionråd kan også tildele direkte bedriftsstøtte i henhold til EØS-regelverkets bestemmelser for bagatellmessig støtte.

Departementet åpner for at fylkeskommunene i begrenset omfang kan delegere forvaltningsansvaret til ikke-heleide offentlige selskaper. Nærmere omtale, samt fylkeskommunenes ansvar i slike tilfeller, vil bli gitt i tilskuddsbrev til fylkeskommunene.

Fra 2011 kan fylkeskommunene benytte inntil fem pst. av midlene de selv forvalter på kap. 551, postene 60 og 61 til delvis dekning av gjennomføringskostnader ved forvaltning av midlene.

Nærings- og handelsdepartementet har sendt forslag om presiseringer og endringer i lov om Innovasjon Norge på høring. Det foreslås blant annet å tydeliggjøre enkelte paragrafer i loven, slik at loven uttrykkelig hjemler en distriktsrettet garantiordning. Avsetning til og trekk på tapsfond vil følge samme modell som for risikolån. I henhold til lov om Innovasjon Norge § 10 og selskapets vedtekter § 19 og 20 om flertallskrav i foretaksmøtet er det eierne som må avklare om en distriktsrettet garantiordning skal tillegges selskapet. Fylkeskommunene vil være ansvarlige for å drøfte eventuelle garantirammer med Innovasjon Norge.

Oppfølging og kontroll

Fylkeskommunene skal følge de felles rapporteringskrav som gjelder for aktiviteter finansiert ved de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene. Fra og med rapporteringsåret 2010 er det også innført nye krav til resultat- og effektrapportering på kap. 551, postene 60 og 61, herunder indikatorer for tilretteleggende tiltak som er avsluttet. Departementet vil vurdere hensiktsmessig resultat- og effektrapportering for kommunale næringsfond på bakgrunn av en evaluering av kommunale næringsfond som settes i gang i 2010.

Fylkeskommunene skal ha den konkrete kontrollen med tilskuddsforvaltningen. Dette gjelder også der forvaltningsansvaret er lagt til andre aktører. Fylkeskommunene skal i den årlige rapporteringen til departementet rapportere om vesentlige merknader fra fylkesrevisjonen til virkemiddelbruken og hvordan fylkeskommunene følger opp disse. Departementet har i 2010 startet en gjennomgang av fylkeskommunens forvaltning av midlene på kap. 551, postene 60 og 61. Rapporten skal foreligge mot slutten av 2010.

Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

Mål

Bevilgningen skal bidra til å realisere nasjonale og fylkeskommunale mål for regional utvikling tilpasset regionale forutsetninger.

Tildelingskriterier og forvaltning

Rammene til fylkeskommunene blir fastsatt etter objektive og skjønnsmessige kriterier. Den objektive fordelingen skal ivareta både distriktspolitiske og regionalpolitiske mål. Samlet sett gir fordelingen av midlene en klar distriktsprofil.

Størstedelen av midlene fordeles etter en objektiv, distriktspolitisk komponent. Fylkeskommunene får tildelt midler etter befolkning innenfor det distriktspolitiske virkeområdet vektet etter distriktspolitisk prioritet. En regionalpolitisk komponent gir alle fylkeskommunene et fast beløp (bunnplanke). En garantisum til sentralfylkene gir sammen med bunnplanken et minstebeløp.

Rammene til kommunale næringsfond og omstilling fastsettes etter skjønnsmessige kriterier. Rammen for Interreg IV A for perioden 2007–2013 er fastlagt i samråd med fylkeskommunene.

Fylkeskommunene og de regionale partnerskapene har ansvar for tildelingen av midler til ordningen NyVekst. Fra og med 2011 vil fylkeskommunene også ha ansvar for tildelingen av midler til inkubatorstipend i regi av Innovasjon Norge, som tidligere ble finansiert på kap. 552, post 72. Nivået på tildelingene avhenger av fylkeskommunenes prioriteringer.

Departementet vil i samarbeid med Innovasjon Norge og fylkeskommunen vurdere anbefalingene fra følgeevalueringen av NyVekst, som avsluttes i september 2010.

Rapport

For 2009 ble det bevilget 1 314,2 mill. kroner på posten. Departementet tildelte 62 mill. kroner til ordningen NyVekst, 145 mill. kroner til kommunale næringsfond og 50 mill. kroner til omstilling i fylkeskommunene. Endelig størrelse og fordeling av midler på tiltak og forvaltere er avhengig av fylkeskommunenes prioritering. Midler til Interreg IV A for inneværende periode (2007–2013) er sjablongmessig fordelt med samme sum til deltakerfylkene i de ulike programmene.

I saldert budsjett 2010 ble bevilgningen økt til 1 488,8 mill. kroner. Departementets tildeling til NyVekst økte til 92 mill. kroner, kommunale næringsfond til 175 mill. kroner og omstillingsmidler til 66 mill. kroner.

Tabell 3.14 Fordelingen av bevilgningen på kap. 551, post 60 til fylkeskommunene i perioden 2008–2010

			(i 1 000 kr)
	2008	20092	2010
Østfold	18 820	19 360	20 820
Akershus	16 440	16 440	17 440
Oslo	10 500	10 500	11 500
Hedmark	68 510	73 330	81 270
Oppland1	61 650	65 064	75 560
Buskerud	27 090	28 770	31 080
Vestfold	10 500	10 500	11 500
Telemark	54 770	57 400	61 520
Aust-Agder	26 380	29 750	32 590
Vest-Agder	29 890	33 200	35 180
Rogaland	25 160	27 210	34 220
Hordaland	68 850	75 020	79 140
Sogn og Fjordane	81 080	121 310	98 360
Møre og Romsdal	110 100	120 720	131 250
Sør-Trøndelag	74 470	79 200	85 440
Nord-Trøndelag	93 540	98 040	107 940
Nordland	235 790	248 680	261 560
Troms	158 470	164 410	178 170
Finnmark	121 490	130 360	134 260
Totalt	1 293 500	1 409 264	1 488 800

¹ Opplands andel av kap. 551, post 60 inngikk i forsøket Fritt fram på kap. 551, post 64 til og med 2009 og er tatt med i tabellen for sammenligning. Tallene for Oppland i perioden 2008–2009 omfatter ikke midler som har andre kilder enn programkategori 13.50. Forsøket Fritt fram ble avsluttet 31.12.2009.

² I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2009 ble det gitt 30 mill. kroner i ekstraordinære midler til omstilling til Høyanger kommune (Sogn og Fjordane). Bevilgningene er inkludert i tabellen.

¹ Beløpene avviker fra bevilgningstallene fordi fylkeskommunene kan disponere bevilgningen over flere år. Tallene for 2005–2009 viser fylkeskommunenes endelige årlige fordeling på forvaltere, inkludert Opplands andel av kap. 551, post 60 som inngikk i forsøket Fritt fram på kap. 551, post 64. Tallene for 2010 er planlagt fordeling og kan avvike fra endelig fordeling. Omstillingsmidler for 2010 er foreløpig plassert på fylkeskommunene.

Figur 3.5 viser en oversikt over utviklingen i fylkeskommunenes fordeling av midlene til ulike forvaltere under Regjeringen Stoltenberg II.

Fylkeskommunene fordelte til sammen 1 418 mill. kroner til ulike forvaltere i 2009. Innovasjon Norge er den største forvalteren på budsjettposten med en tildeling på 610 mill. kroner. Innovasjon Norges andel blir primært benyttet til distriktsrettede risikolån, distriktsutviklingstilskudd og etablererstipend. Andelen er blitt noe redusert siden 2005. Nominelt har bevilgningen imidlertid økt i perioden. Siden 2007 har Innovasjon Norge gitt tilsagn for mer midler enn det som er bevilget fra fylkeskommunene. Dette betyr at Innovasjon Norge også har disponert ubenyttede midler fra tidligere år.

Fylkeskommunene har siden 2005 økt andelen de selv forvalter. Fylkeskommunen gir for øvrig tilsagn til programmer og prosjekter i regi av Forskningsrådet, SIVA og Ungt Entreprenørskap. De gir også direkte tilsagn til tilretteleggende prosjekter regionalt og lokalt. Andelen fylkeskommunene har bevilget til kommunale næringsfond har også økt siden 2005.

I 2009 ble det gitt tilsagn om 1 534,7 mill. kroner. Beløpet avviker fra fylkeskommunenes fordelte midler da forvalterne kan disponere midlene over flere år. For nærmere omtale av og rapportering på bruken av midlene i 2009 vises det til fylkesrapporteringen på departementets hjemmeside.

Departementet mener at rapporteringen for 2009 ikke er tilfredsstillende når det gjelder å overholde frist og kvalitet på rapporteringen. Departementet mangler rapportering på om lag 20 pst. av rammen fylkeskommunene har tildelt til kommunale og regionale næringsfond. Kommuner og regionråd som forvalter midler på vegne av fylkeskommunene vil ikke få utbetalt nye midler i 2010 før tallrapportene for 2009 er godkjent. Departementet vil i 2011, på bakgrunn av førundersøkelsen til evaluering av kommunale næringsfond, vurdere endringer i rapporteringen på kommunale og regionale næringsfond.

Budsjettforslag 2011

Det foreslås en bevilgning på 1 552,35 mill. kroner. Dette er en økning på 63,55 mill. kroner (4,3 pst.) fra 2010. Bevilgningen inkluderer en rammeoverføring på 20,5 mill. kroner fra kap. 2421, post 70 under Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Midlene skal dekke gjennomføringskostnader ved ordninger i regi av Innovasjon Norge som finansieres på kap. 551, post 60, på linje med finansieringen av gjennomføringskostnader ved programmer på kap. 552, post 72. For nærmere omtale, se Prop. 1 S (2010–2011) Nærings- og handelsdepartementet. Kommunal- og regionaldepartementet vil gå i dialog med fylkeskommunene og Innovasjon Norge om forvaltningen av midlene. Midlene vil i 2011 bli overført direkte til Innovasjon Norge.

Bevilgningen inkluderer også 2,15 mill. kroner til Troms fylkeskommune for Norges deltakelse i delprogrammet Sápmi under Interreg IV A Nord. Midlene til deltakelsen ble fram til 2007 forvaltet av Sametinget og ble til og med 2010 bevilget på kap. 552, post 72.

Tildelingen til kommunale næringsfond økes fra 175 mill. kroner til 225 mill. kroner. Midlene skal gjøre kommunene bedre i stand til å legge til rette for økt vekst, verdiskaping og sysselsetting. Den økte bevilgningen må ses i sammenheng med arbeidet for å styrke lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) og arbeidet med Førstelinje for utvikling av næringsliv i kommunene (FUNK). Departementet forutsetter at midlene til kommunale næringsfond tas i bruk ved at midlene i sin helhet tildeles kommuner og regionråd.

Post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres

Mål

Midlene skal bidra til å nå de samme målene som på kap. 551, post 60. Det legges vekt på utvikling av næringsliv og arbeidsplasser i områder som ikke fikk gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift, eller som fikk gjeninnført ordningen, men med en høyere sats enn før 2004.

Tildelingskriterier

Den fylkesvise fordelingen av kompensasjonsmidlene tar utgangspunkt i avgiftsøkningen for privat sektor. Som følge av at beregningsgrunnlaget for differensiert arbeidsgiveravgift ble endret fra å følge arbeidstakers bostedsadresse til å følge virksomhetens adresse i 2007, har det oppstått et restbeløp på posten som departementet disponerer.

Rapport

Totalrammen til nye tiltak i 2009 var på 631,6 mill. kroner, inkludert en tilsagnsfullmakt på 100 mill. kroner som først kom til utbetaling i 2010. Restbeløpet i 2009 var 83 mill. kroner. Tabell 3.15 viser fordelingen mellom kompensasjonsmidler og restbeløpet.

Bevilgningen til nye tiltak i 2010 var 674,4 mill. kroner, inkludert en tilsagnsfullmakt på 100 mill. kroner som først kommer til utbetaling i 2011. Av disse utgjorde restbeløpet 108,6 mill. kroner. Hovedårsaken til økningen i restbeløpet fra 2009 er at 25 mill. kroner ble tilbakeført fra kap. 551, post 71 Nordområdene til kap. 551, post 61.

I tillegg ble det overført 0,7 mill. kroner på posten fra 2009 til 2010, i hovedsak på grunn av tilbakebetalt transportstøtte. Dette beløpet er i 2010 satt av til mindre utredningsoppdrag, blant annet til beregningen av kompensasjonsmidlene og konferanser med fylkeskommunene.

Tabell 3.15 Fordelingen av bevilgningen på kap. 551, post 61 til fylkeskommunene i perioden 2008–2010

						(i 1000 kr)
	2008		2009		2010
	Kompensasjon for kostnadsøkning	Tillegg til bredbånd og annen infrastruktur samt næringstiltak (restbeløp)	Kompensasjon for kostnadsøkning	Tillegg til bredbånd og annen infrastruktur samt næringstiltak (restbeløp)	Kompensasjon for kostnadsøkning	Tillegg til bredbånd og annen infrastruktur samt næringstiltak (restbeløp)
Østfold		560		300		400
Hedmark	9 115	8 801	11 600	4 400	11 300	5 800
Oppland	3 333	8 801	4 500	4 500	3 900	5 800
Buskerud	1 779	3 178	2 400	1 700	2 600	2 200
Telemark	2 449	7 181	3 200	3 800	3 500	5 000
Aust-Agder	2 217	2 455	2 800	1 500	2 500	2 000
Vest-Agder	2 118	2 873	2 800	1 800	3 300	2 400
Rogaland	8 864	3 229	9 200	1 600	11 700	2 200
Hordaland	34 636	8 281	42 600	4 500	48 300	5 900
Sogn og Fjordane	24 875	9 769	33 300	5 400	36 100	7 100
Møre og Romsdal	49 722	13 354	72 300	7 600	77 400	10 000
Sør-Trøndelag	8 782	9 473	11 800	4 800	13 200	6 300
Nord-Trøndelag	752	11 745	1 100	6 100	1 300	8 000
Nordland	136 079	33 003	151 100	16 800	147 600	21 900
Troms	180 142	20 678	199 900	10 600	203 100	13 900
Finnmark		14 505		7 400		9 700
Kommunal- og regionaldep.	1 000					693
Totalt	465 863	157 887	548 600	83 000	565 800	109 293

I 2010 utgjør andelen til Nordland og Troms 62 pst. av den totale bevilgningen til kompensasjon for avgiftsøkning. I Nordland og Troms er det kun Bodø og Tromsø som har fått gjeninnført ordningen med en høyere sats enn før 2004. Med de utfordringene som landsdelen for øvrig står overfor oppfordrer departementet Nordland og Troms fylkeskommuner til å bruke midlene på tiltak som i større grad gir ringvirkninger ut over byene Bodø og Tromsø. Dette er et ledd i regjeringens nordområdestrategi. Rapporteringen for 2009 indikerer at Nordland har fulgt oppfordringen. Troms har i mindre grad fulgt opp dette. I 2009 ble henholdsvis 34 pst. og 65 pst. av rammen til Nordland og Troms brukt på tiltak i kommunene Bodø og Tromsø. I 2008 var andelene henholdsvis 42 pst. og 62 pst.

Restmidlene har fra 2007 blitt prioritert til økt bredbåndsdekning, men også andre infrastruktur- og næringstiltak har blitt støttet etter godkjenning fra departementet. Agderfylkene og Nord-Trøndelag har fått godkjenning til å bruke restmidler til utbedring av mobildekningen i fylkene. Nord-Trøndelag har også fått godkjenning til å bruke restmidler til å legge trekkrør for fiber i forbindelse med pågående veiprosjekter.

¹ Beløpene kan avvike fra bevilgningstallene fordi fylkeskommunene kan disponere bevilgningen over flere år. Tallene for 2007–2009 viser fylkenes endelige fordeling til forvalterne. Tallene for 2010 er planlagt fordeling og kan avvike fra endelige fordeling.

Det ble i 2009 gitt tilsagn om 529,3 mill. kroner. Beløpet avviker fra fylkeskommunenes fordelte midler i 2009 da forvalterne kan disponere midlene over flere år. 57,4 mill. kroner av dette ble brukt til bredbåndsutbygging. For nærmere omtale av og rapportering på bruken av midlene vises det til fylkesrapporteringen på departementets hjemmeside.

Budsjettforslag 2011

Det foreslås en bevilgning på 696,3 mill. kroner. Dette er en økning på 21,9 mill. kroner (3,2 pst.) fra 2010. Bevilgningen inkluderer midler til å dekke tilsagnsfullmakter på 100 mill. kroner som allerede er disponert i 2010, men som først kommer til utbetaling i 2011. Det foreslås i tillegg en tilsagnsfullmakt på 100 mill. kroner i 2011, jf. forslag til romertallsvedtak IV. Disse midlene kommer først til utbetaling i 2012. Departementet disponerer derfor 696,3 mill. kroner til nye tilsagn i 2011.

I Nordland og Troms er det kun Bodø og Tromsø som har fått en høyere sats i arbeidsgiveravgiften enn før 2004. Bodø og Tromsø har, som store byområder i det distriktspolitiske virkeområdet, større forutsetninger for vekst enn andre områder. Departementet oppfordrer Nordland og Troms fylkeskommuner til å bruke bevilgningene på tiltak som har ringvirkninger utover byene Bodø og Tromsø.

Restmidlene skal benyttes til bredbåndsutbygging i områder som ellers ikke vil bli utbygd av kommersielle aktører. Etter avtale med departementet kan det også gis støtte til andre infrastruktur- og næringstiltak, herunder mobildekning. Midlene skal benyttes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Post 64 Utviklingsmidler til Oppland fylkeskommune

Forsøket Fritt fram ble avsluttet 31.12.2009 og posten opphørte fra og med 2010. Tilskudd til Oppland for regional utvikling bevilges fra 2010 på kap. 551, post 60.

Rapport

For 2009 ble det tildelt totalt 74 mill. kroner på posten. Av disse ble 68,4 mill. kroner tildelt over departementets budsjett. For nærmere omtale av og rapportering på bruken av midlene i 2009, se Prop. 1 S (2009–2010) Kommunal- og regionaldepartementet og fylkesrapporteringen for Oppland på departementets hjemmeside.

Post 71 Nordområdetiltak, kan overføres

Posten opphører fra og med 2011. Bevilgningen på posten er overført til kap. 552, post 72 til nordområdetiltak.

Rapport

Posten var ny i 2009. I 2009 ble det bevilget 100 mill. kroner til følgende aktiviteter:

• Forskningsløft i nord (Forskningsrådet): Det ble tildelt 35 mill. kroner til fem prosjekter; Verdiskaping for turister, reiselivsnæringen og destinasjoner, Jordobservasjon, Avfallshåndtering, Kaldt-klima teknologi og Sensorteknologi. Alle større kompetansemiljøer i landsdelen deltar i ett eller flere av disse prosjektene.

• Markedsføring og profilering av Nord-Norge (NordNorsk Reiseliv AS): Det ble tildelt 50 mill. kroner til markedsføring og profilering av Nord-Norge. Midlene ble tildelt på slutten av året og aktiviteten kommer først i gang i 2010.

• Prosjekt reiseliv i nord (Innovasjon Norge): Det ble tildelt 7,5 mill. kroner til tiltak for å øke kompetansen i reiselivsbedrifter, utvikling av markedskompetanse og en strategisk planprosess for de tre nordligste fylkene.

• Strategisk næringsrettet satsing i Nord-Norge innenfor arktisk teknologi – ARKTEK (Forskningsrådet): Det ble tildelt 7,5 mill. kroner til prosjektet som sammen med bevilgningen for 2008 har gått til etablering av seks bedriftsnettverk.

I 2010 er det bevilget 50 mill. kroner til følgende aktiviteter:

• Forskningsløft i nord: 35 mill. kroner til videreføring av de fem igangsatte prosjektene.

• Reiselivs- og destinasjonsutvikling: 10 mill. kroner innenfor prosjektet reiseliv i nord.

• Unge entreprenører: 5 mill. kroner til økt entreprenørskap og nyskaping blant unge. Av dette går 4 mill. kroner til Innovasjon Norges ungdomssatsing Ung gründer, som blant annet omfatter rådgivningstjeneste for unge, og 1 mill. kroner til Ungt Entreprenørskap.

Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 2009	Saldert budsjett 2010	Forslag 2011
21	Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres	10 241	11 400	13 000
62	Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling, kan overføres			30 000
72	Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres	418 285	428 500	459 750
	Sum kap. 552	428 526	439 900	502 750

Post 21 Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres

Mål

Målet med bevilgningen er å utvikle ny kunnskap som grunnlag for nasjonal politikkutvikling gjennom evalueringer og utredninger. Det er også et mål å spre kunnskap, bidra til kompetanseoppbygging og gjennomføre informasjonstiltak overfor virkemiddelaktører, fylkeskommuner og andre.

Rapport

For 2009 ble det bevilget 11 mill. kroner. Sentrale prosjekter som ble finansiert er:

• studier basert på regional innovasjonsstatistikk samt videreutvikling av statistikken

• forskning om bostedsvalg i regi av Forskningsrådet, herunder bostedsvalg for ulike grupper, i ulike livsfaser og i ulike regiontyper

• evaluering av kap. 551, post 60, inkludert forslag til utvikling av et effektindikatorsystem

• kartlegging av lokale prosjekter som har skapt bolyst og god inkludering av tilflyttere

• oversikt over regionalpolitikk i Norge og Europa i regi av University of Strathclyde

For 2010 er det bevilget 11,4 mill. kroner til blant annet følgende prosjekter:

• prosjekter om flytting og folks flyttemotiver i regi av Forskningsrådet

• Interregs betydning for regionalt utviklingsarbeid

• følgeevaluering av satsingen på lokal samfunnsutvikling i kommunene

• utredning om norske fjellregioner

• lokalisering av offentlige kompetansearbeidsplasser

• gjennomgang av fylkeskommunenes forvaltning av kap. 551, postene 60 og 61 og av fylkeskommunens delegering av forvaltningsansvaret til selskaper som ikke er offentlig heleide

• medfinansieringen av forskningsprosjektet om et kunnskapsbasert Norge i regi av Handelshøyskolen BI

• oversikt over regionalpolitikk i Norge og Europa i regi av University of Strathclyde

• Samplan (etter- og videreutdanning i samfunnsplanlegging)

Videre ble midlene brukt til utvikling av ulike analyse- og rapporteringsverktøy, samt tiltak for forsknings- og kunnskapsformidling.

Budsjettforslag 2011

Det foreslås en bevilgning på 13 mill. kroner. Dette er en økning på 1,6 mill. kroner (14 pst.). Veksten skyldes omdisponering av midler for å dekke administrasjons- og gjennomføringskostnader av MERKUR-programmet fra kap. 552, post 72. Bevilgningen på posten skal brukes til forsknings-, utrednings- og evalueringsprosjekter som oppfølging av kunnskapsbehov beskrevet i St.meld. nr. 25 (2008–2009) Lokal vekstkraft og framtidstru. Bevilgningen skal blant annet finansiere tiltak for å avklare forvaltningsprinsipper for regionale utviklingsmidler og forbedre rapporteringsrutiner under programkategori 13.50. Departementet vil initiere prosjekter som faglig underlag for kommende dialog mellom Norge og EU om distrikts- og regionalpolitikken, samt medfinansiere Utenriksdepartementets arbeid med EØS-avtalen. For øvrig vektlegges langsiktige samfunnsutfordringer, deriblant spørsmål relatert til tilgjengelighet av offentlige og private tjenester, demografiske utviklingstrekk og nyskaping i perifere områder.

Bevilgningen skal også bidra til å finansiere formidling av aktuelle regionalfaglige forskningsresultater, prosjektet Et kunnskapsbasert Norge i regi av Handelshøyskolen BI og knutepunktfunksjonen for norsk deltagelse i det EU-finansierte FoU-programmet ESPON (tjenesten lyses ut for tre nye år).

Post 62 Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling, kan overføres

Posten er ny i 2011. Midlene er omdisponert fra kap. 552, post 72 til en videreføring av satsingen som startet i 2010.

Mål

Målet med posten er å styrke det langsiktige arbeidet i kommunene med å utvikle attraktive lokalsamfunn. Målet skal oppnås gjennom følgende resultatmål:

• Flere kommuner skal arbeide kontinuerlig for å bygge attraktive lokalsamfunn.

• Initiativ fra innbyggere, bedrifter, entreprenører, ildsjeler og frivillige organisasjoner skal i større grad integreres i kommunenes utviklingsarbeid.

• Fylkeskommunene skal få bedre kapasitet og kompetanse til å være en støttespiller for kommunene.

• Virkemidler til lokale utviklingstiltak skal benyttes mer effektivt.

Tildelingskriterier

Fylkeskommunene er ansvarlig for satsingen og gjennomføring av tiltakene. Planlegging, konkretisering og iverksetting av tiltak skal skje i samarbeid med kommunene og andre samarbeidspartnere. Innsatsen tar utgangspunkt i utfordringene i den enkelte region og skal bygge videre på etablerte strategier i de enkelte regioner og kommuner. Satsingen skal også bidra til samordning av det lokale og regionale utviklingsarbeidet i fylkeskommunene.

Midlene tildeles fylkeskommunene etter søknad, vurdert etter i hvilken grad tiltaket er egnet for å nå resultatmålene i satsingen. Midlene skal også bidra til kompetanseheving og utvikling innen ett eller flere av områdene under:

• samarbeidsformer mellom fylkeskommuner og kommuner, blant annet i planleggingsarbeid, og mellom kommuner (partnerskapsavtaler, regionråd, interkommunalt samarbeid osv.)

• arbeidsformer for mobilisering av innbyggere, bedrifter, entreprenører, ildsjeler og frivillige organisasjoner i kommunene

• konkrete verktøy for å drive prosesser og gjennomføre utviklingstiltak i kommunene

Midlene kan brukes til frikjøp av stillingsressurser både i fylkeskommuner og kommuner, samt til samlinger, utviklingsverksteder og nettverksarbeid med fylkeskommunene og kommuner/regionråd. Tilskuddet skal ikke brukes til fysiske investeringer eller til faste driftskostnader i andre virksomheter eller organisasjoner.

Oppfølging og kontroll

Det er igangsatt en følgeevaluering som skal måle resultater av satsingen. Fylkeskommunene skal rapportere årlig gjennom Rapp13.50.

Budsjettforslag 2011

Det foreslås en bevilgning på 30 mill. kroner i 2011. Midlene skal gå til konkrete tiltak i kommunene i arbeidet med å utvikle attraktive lokalsamfunn.

Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres

Mål

Bevilgningen benyttes til gjennomføring av større nasjonale satsinger for regional utvikling og til programmer og prosjekter som bidrar til nye metoder for, eller ny kunnskap om, regional utvikling.

Tildelingskriterier og forvaltning

Midlene benyttes på områder der det er hensiktsmessig med nasjonal koordinering, hvor nasjonale fellesløsninger for regional utvikling vil være kostnadseffektivt og der en enkelt region vil ha begrenset kapasitet og kompetanse til å gjennomføre aktuelle satsinger. Det skal legges vekt på tiltakenes regionale forankring og forventede betydning for lokal og regional næringsutvikling. Bevilgningen skal i hovedsak benyttes til tidsbegrensede og tematisk avgrensede utviklingstiltak.

I forvaltningen av kap. 552, post 72 skal målgruppene kvinner, unge og innvandrere prioriteres. Virkemiddelaktørene skal sette måltall for kvinneandelen innenfor forvaltningen av de næringsrettede midlene og tiltakene. Dette skal bidra til departementets mål om at 40 pst. av de næringsrettede midlene under programkategori 13.50 skal gå til kvinner innen 2013, jf. kapittelet Prioriterte målgrupper.

Størstedelen av bevilgningen forvaltes av de nasjonale virkemiddelaktørene (Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet). For nærmere omtale av aktørenes roller, se kapittelet om ansvar og arbeidsoppgaver. Midlene til virkemiddelaktørene gis som tilskudd uten tilbakebetaling, det vil si at ubenyttet ramme kan omdisponeres til andre tiltak innenfor det samme formålet uavhengig av hvilket år rammen er gitt.

Bolyst er en søknadsbasert tilskuddsordning som departementet forvalter. Målet for ordningen er nærmere omtalt under kapittelet Mål og rapportering samt vedlegg 1.3. Målgruppen er alle offentlige og private aktører og virksomheter med konkrete prosjekter som kan bidra til bolyst, for eksempel fylkeskommuner, kommuner, organisasjoner og ildsjeler. De viktigste tildelingskriteriene er kvalitet på prosjektet, herunder god forankring og gjennomføringsevne. I tillegg blir det vurdert hvorvidt prosjektet er nytenkende og har overføringsverdi. Det blir også lagt vekt på at det skal være god geografisk spredning mellom pilotprosjektene. Fylkeskommunen og Distriktssenteret skal være med i kvalitetssikringen av prosjektene. For mer informasjon, se omtale av ordningen på departementets nettside.

MERKUR-programmet forvaltes av Mentor AS. I 2010 etablerte departementet en ny tilskuddsordning for utviklings- og investeringstøtte til utkantbutikker. Mentor AS skal forvalte denne tilskuddsordningen også. Regelverket for utviklings- og investeringstøtten skal utarbeides i samarbeid mellom departementet og Mentor AS.

Oppfølging og kontroll

Departementet og virkemiddelaktørene skal følge de felles rapporteringskrav som gjelder for aktiviteter finansiert av de distrikts- og regionalpolitiske midlene. For alle avsluttede prosjekter under tilskuddsordninger i regi av departementet, skal det på sikt også rapporteres på de samme indikatorene for resultater og effekter som på kap. 551, postene 60 og 61.

Departementet følger opp SIVA, Innovasjon Norge og Forskningsrådet gjennom egne oppdragsbrev ved tildeling av midler, rapportering og styringsmøter. En del effekter vil ofte kunne måles først flere år etter at programmet eller tiltaket er gjennomført. Virkemiddelaktørene vurderer derfor effekter av midlene i enkeltprogrammer gjennom egne undersøkelser eller evalueringer.

Departementet gjennomfører evalueringer av egne tilskuddsordninger. Distriktssenteret har en sentral rolle i oppfølgingen av tilskuddsordningen Bolyst gjennom innhenting av erfaringer og resultater samt formidling av disse gjennom sin kunnskapsbase. Sammen med midtveis- og sluttrapportering fra pilotene vil dette utgjøre evaluering av ordningen.

Rapport

For 2009 ble det bevilget 407,7 mill. kroner på posten. Bevilgningen ble blant annet benyttet til et nytt verdiskapingsprogram for naturarven, initiert av Miljøverndepartementet. Programmet har særlig betydning for fjellområdene. I tillegg økte rammene til NyVekst, småsamfunnssatsingen, entreprenørskap blant unge, NCE, VRI og Førstelinje for utvikling av næringslivet i kommunene (FUNK).

¹ Rammene inkluderer ubenyttede midler overført mellom år. Det ble overført 1,23 mill. kroner fra 2007 til 2008 og 3,5 mill. kroner fra 2009 til 2010. Kr 500 000 ble omdisponert fra posten til kap. 554, post 1 i St.prp. nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009. Tallene for 2010 er planlagt fordeling og kan avvike fra endelig fordeling

I saldert budsjett 2010 ble bevilgningen på posten økt til 428,5 mill. kroner. Økningen bidro blant annet til en styrking av innsatsen innenfor hovedmål 3 Attraktivitet med etableringen av tre nye tilskuddsordninger: Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK), Bolyst og investeringstøtte til detaljhandel. Videre økte bevilgningen til MERKUR, verdiskapingsprogrammet for naturarven og bedriftsnettverk.

Figur 3.7 viser at Innovasjon Norge forvalter den største andelen av midlene. Andelen økte fra 2008 til 2009 grunnet en overføring av midler for å dekke gjennomføringskostnader hos Innovasjon Norge fra Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Økningen i departementets andel fra 2009 til 2010 skyldes i hovedsak den økte innsatsen på hovedmål 3. I tillegg ble rammen til virkemiddelaktørene redusert noe i 2010. Dette skyldes først og fremst utfasing av Storbyprosjektet, der programperioden løp ut, samt redusert bevilgning til FORNY og næringshageprogrammet i overgangsåret til ny programperiode.

Det ble i 2009 gitt tilsagn om 431 mill. kroner. Nedenfor er en oversikt over tiltak i 2009 og 2010, samt rapporterte gitte tilsagn i 2009 og tildelt ramme i 2010 (inklusive ubenyttede midler overført fra 2009), fordelt på forvalter. Størrelsen på gitte tilsagn kan avvike fra bevilgningstallene for 2009, da virkemiddelaktørene kan disponere bevilgningen over flere år. En kort beskrivelse av det enkelte program og den enkelte satsingen finnes i vedlegg 1.3, samt kapittelet Mål og rapportering.

• Innovasjon Norge (203,4 mill. kroner i 2009, 164,3 mill. kroner i 2010): NCE, ARENA, Inkubatorstipend, Regional omstilling, Kvinner i næringslivet (tidligere Kvinner i fokus), Ung gründer (tidligere Unge i fokus), NyVekst, Bedriftsnettverk, Designprogrammet, BIT, HøyVekst, Førstelinje for utvikling av næringslivet i kommunene (FUNK), Kompetanseprogrammet, Regional omstilling, Kultur og opplevelser, analyse, evaluering, profilering og gjennomføringskostnader.

• Forskningsrådet (49,5 mill. kroner i 2009, 45,2 mill. kroner i 2010): FORNY, VRI, regionale representanter.

• SIVA (68,2 mill. kroner i 2009, 68,5 mill. kroner i 2010): Industriinkubatorer, FoU-inkubatorer, næringshager, Kvinnovasjon, Industriinkubatorprogrammet i Nord-Norge, Regionalisering og nettverk, Kultur og næring og Inkubatorprogram for mat- og naturbaserte næringer.

• Husbanken (6 mill. kroner i 2009): BLEST

• Distriktssenteret (2,22 mill. kroner i 2009): Omdømmeskolen, nettstedet RY, forprosjekt i forbindelse med oppretting av profileringsportal, inspirasjonsturné

• Kommunal- og regionaldepartementet (67,7 mill. kroner i 2009, 113,53 mill. kroner i 2010): Småsamfunn (utviklingsprosjekter), MERKUR (herunder utviklings- og investeringsstøtte), MERKUR bok, satsing på lokal utvikling i kommunene (LUK), Bolyst, Ungt Entreprenørskap, Verdiskapingsprogrammet for naturarven, Regionale senter for likestilling og mangfold, Aurland naturverksted, Inn på tunet, prøveprosjekt med førerkortopplæring, prøveprosjekt med gratisferjer, Digital Mobil Agder, Grensetjänsten Morokulien

• Interreg, tilrettelegging for internasjonalt samarbeid og samarbeid i nærområdene (37 mill. kroner i 2009, 40,51 mill. kroner i 2010): Sápmi, Østersjøen, Nordsjøen, Nordlige Periferi, Interreg IV C, ESPON og URBACT II, Interact, Barentssekretariatet (inkludert Nordlige Maritime Korridor), Nordisk atlantsamarbejde (NORA), VASAB

Budsjettforslag 2011

Det foreslås en bevilgning på 459,75 mill. kroner. Dette er en økning på 31,25 mill. kroner (7,3 pst.) fra 2010. Det er omdisponert 30 mill. kroner til satsingen på lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) til ny post 62 i 2011. Videre er 50 mill. kroner omdisponert fra kap. 551, post 71, som avvikles fra og med 2011. Departementet foreslår følgende fordeling etter forvalter og tiltak. Endringer er gitt i forhold til saldert budsjett 2010:

• Innovasjon Norge (153,8 mill. kroner): Bedriftsnettverk økes fra 5 mill. kroner til 10 mill. kroner. Ung gründer økes fra 12 mill. kroner til 17 mill. kroner. Tildeling til NyVekst reduseres på grunn av lavere etterspørsel etter midler enn antatt. Tildeling til inkubatorstipend og BIT avsluttes. Programmene må i tilfelle tilføres midler innenfor rammen av fylkeskommunale midler. Tildeling til gjennomføringskostnader reduseres. Øvrig midler går til en videreføring av ARENA, NCE, HøyVekst, Regional omstilling, Førstelinje for utvikling av næringslivet i kommunene (FUNK), Kvinner i næringslivet, Kultur og opplevelser, IN-kompetanse, Designprogrammet, analyse, evaluering, profilering og gjennomføringskostnader.

• Forskningsrådet (40,2 mill. kroner): VRI og regionale representanter videreføres. Støtte til FORNY avsluttes.

• Nordområdetiltak – Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Kommunal- og regionaldepartementet (50 mill. kroner): Tiltakene forskningsløft i nord (Forskningsrådet, 35 mill. kroner), reiseliv og destinasjonsutvikling i nord (Innovasjon Norge, 10 mill. kroner) og økt entreprenørskap og nyskaping blant unge i nord (Innovasjon Norge, 4 mill. kroner, Ungt Entreprenørskap, 1 mill. kroner) videreføres.

• SIVA (71 mill. kroner): Næringshageprogrammet økes fra 20 mill. kroner til 25 mill. kroner. Dagens næringshageprogram forlenges fram til 30. juni 2011. Tildelingen til næringshager styrkes til etablering av et nytt program fra 1. juli 2011. Satsingen på kultur og næring avsluttes. Øvrige midler går til en videreføring av FoU-inkubatorprogrammet, Industriinkubatorprogrammet i Nord-Norge, industriinkubatorer, Kvinnovasjon, Regionalisering og nettverk og Inkubatorprogram for mat- og naturbaserte næringer.

• Kommunal- og regionaldepartementet (106,39 mill. kroner): Bolyst (inklusive formålet kulturbasert næringsutvikling) økes fra 32 mill. kroner til 47 mill. kroner. Videre økes Ungt Entreprenørskap fra 8 mill. kroner til 10 mill. kroner. Øvrige midler går til en videreføring av utviklings- og investeringsstøtte til dagligvarebutikker, Verdiskapingsprogrammet for naturarven, Inn på tunet (1 mill. kroner), prøveprosjekt med gratisferjer (ferjesambandene Daløy–Haldorneset og Grytøy, Sandøy og Bjørkøy, 3 mill. kroner), prøveprosjekt med førerkortopplæring (2 mill. kroner), Grensetjänsten Morokulien (0,25 mill. kroner), regionale sentre for likestilling og mangfold (KUN senter for kunnskap og likestilling, 0,69 mill. kroner), utdanningstilbudet Samplan (KS, 0,35 mill. kroner) og bidrag til OECD Leed (0,25 mill. kroner). MERKUR videreføres, men 2 mill. kroner til administrasjons- og gjennomføringskostnader ved MERKUR-programmet er omdisponert til kap. 552, post 21.

• Interreg og tilrettelegging for internasjonalt regionalpolitisk samarbeid og samarbeid i nærområdene (38,36 mill. kroner): 2,15 mill. kroner er omdisponert til kap. 551, post 60 til deltakelse i delprogrammet Sápmi under Interreg IV A Nord. Hoveddelen av midlene går til en videreføring av Interreg-programmene Østersjøen, Nordsjøen, Nordlige Periferi, Interreg IV C, ESPON, URBACT II og Interact. Videre dekkes støtte til VASAB, Barentssekretariatet (inklusive Nordlige Maritime Korridor, 2,8 mill. kroner), Nordisk atlantsamarbejde (NORA, kr 550 000) og Østersjøkonferanse i 2012 (Østlandssamarbeidet eller Interreg IV B Østersjøen, inntil 1 mill. kr). Midlene kan også brukes til konferanser, utredninger, informasjons- og samarbeidstiltak, også etter søknad.

Programkategori 13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

Innledning

Kommunesektoren har ansvaret for sentrale velferdstjenester og skal tilby tjenester av høy kvalitet, tilpasset innbyggernes og lokalmiljøets behov. Kommunene skal, innenfor det nasjonale regelverket, ha mulighet til å foreta tilpasninger og prioriteringer for å finne lokale løsninger på utfordringene i nærmiljøet. Dette danner grunnlaget for et levende lokaldemokrati.

Kommuner og fylkeskommuner er viktige demokratiske arenaer og forvalter en stor del av fellesskapets ressurser. I tillegg er sektoren en viktig arbeidsgiver, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og tjenestetilbyder. Kommunesektorens inntekter utgjør om lag 18 pst. av bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge, og én av fem sysselsatte er ansatt i kommunal sektor.

Kommuner og fylkeskommuner er sentrale aktører i samfunnsutviklingen og skal gi innbyggerne gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse, samtidig som den enkeltes rettssikkerhet ivaretas. Rammestyring med rom for lokale prioriteringer og tilpasninger er et overordnet prinsipp når staten skal innrette ordninger og virkemidler rettet mot kommunesektoren.

Kommunesektoren må løse sine oppgaver innenfor gjeldende økonomiske rammer og gjeldende regelverk. Rammefinansiering gjennom inntektssystemet er hovedfinansieringsmodellen for kommunesektoren. Rammefinansiering stimulerer til effektiv ressursutnyttelse ved at kommunene skaper mest mulig tjenester for hver krone.

En sterk og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. Regjeringen har i perioden 2006–2010 gitt kommunene et betydelig økonomisk løft. Regjeringen legger opp til fortsatt vekst i kommunesektorens inntekter i 2011. Det vil legge til rette for videreføring av det høye aktivitetsnivået i kommunesektoren.

Ansvar og arbeidsoppgaver

Kommuner og fylkeskommuner har et selvstendig ansvar for blant annet barnehager, grunnskolen, pleie- og omsorgssektoren, helsetjenester, videregående opplæring, samferdsel og tekniske tjenester. Virksomheten finansieres av skatteinntekter og gebyrer/egenbetaling fra innbyggerne i kommunen, samt rammetilskudd og øremerkede tilskudd fra staten. Rammetilskuddet bevilges over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett (kap. 571 og kap. 572) mens øremerkede tilskudd bevilges på de ulike departementenes budsjetter. Innlemmingen av barnehagetilskuddene i 2011 vil styrke rammefinansieringen av kommunal sektor ved at andelen av sektorens inntekter som kommer fra øremerkede tilskudd mer enn halveres.

De enkelte fagdepartementer har sektoransvar for sine områder overfor kommunesektoren, mens Kommunal- og regionaldepartementet har ansvar for å samordne den statlige styringen.

Mål og rapportering

Departementets hovedmål og arbeidsmål for 2011 er gjengitt i tabell 3.16. Regjeringen la 11. mai fram Prop. 124 S (2009–2010) Kommuneproposisjonen 2011. I kommuneproposisjonen 2011 er det gitt en bred presentasjon av regjeringens politikk, hvilke utfordringer kommunesektoren har og hvilke forventninger regjeringen har til kommunesektoren. Der ble det også gitt en fyldig rapportering av resultater i kommunal sektor, bl.a. om økonomi og tjenesteyting. Videre er det rapportert om disponering av tilskudd fra departementet til utviklingsprosjekter i kommunesektoren i 2009 (prosjektskjønnsmidler kap. 571, post 64), samt om utredningsprosjekter innen fornying og omstilling i kommunesektoren hvor departementet har bidratt med finansiering. Av den grunn er både omtalen av mål, strategier, tiltak og rapporteringen kortfattet i denne proposisjonen.

Rapportering på aktiviteter i 2009 og 2010 i denne proposisjonen er basert på hovedmålene i fjorårets budsjettproposisjon, Prop. 1 S (2009–2010).

Mål og rapportering for valgsaker er flyttet fra programkategori 13.10 til programkategori 13.70 da bevilgningen til valg er flyttet fra 13.10 til 13.70.

Mål for 2011

Hovedmål 1 Et styringsdyktig lokalt folkestyre med aktiv deltakelse fra innbyggerne

Kommuner og fylkeskommuner er selvstendige, folkevalgte forvaltningsnivåer. Departementet har et ansvar for å bidra til at kommunesektoren har et godt og framtidsrettet lov- og regelverk rundt sin virksomhet, og kommuneloven står her i en særstilling. Kommuner og fylkeskommuner er viktige demokratiske arenaer. Nærhet til kommunale beslutninger gir innbyggerne mulighet til å påvirke prioriteringene, både gjennom valg og mellom valg. En hensiktsmessig oppgavefordeling mellom kommuner, fylkeskommuner og staten danner grunnlaget for et godt tjenestetilbud i hele landet. Endringer i kommunestruktur skal bygge på lokale initiativer.

Arbeidsmål 1.1 Bidra til å utvikle og styrke lokaldemokratiet

Strategier og tiltak

Som et ledd i oppfølgingen av lokaldemokratimeldingen tar departementet sikte på å fremme en lovproposisjon våren 2011, etter høring høsten 2010. I høringsnotatet blir det foreslått å innføre krav om kvalifisert flertall for å endre tallet på kommunestyrerepresentanter og fylkestingsrepresentanter. Det blir videre foreslått å innføre lovbestemmelser knyttet til kommunestyrets og fylkestingets behandling av både delegasjonsreglementet og innstillingsinstituttet. Høringsnotatet inneholder også en alternativ ordning for dannelse av kommuneråd og fylkesråd.

Spørsmålet om nedsatt stemmerettsalder har vært diskutert ved ulike anledninger og ble reist på nytt under arbeidet med St.meld. nr. 33 (2007–2008) Eit sterkt lokaldemokrati. Som tiltak for å styrke politisk deltakelse og engasjement blant ungdom foreslo regjeringen derfor å gjennomføre forsøk med å sette ned stemmerettsalderen til 16 år. I 2011 skal det gjennomføres forsøk i 20 kommuner og Longyearbyen lokalstyre om nedsatt stemmerettsalder til 16 år ved kommunestyrevalget. Departementet vil, som en del av evalueringen av forsøket, få utarbeidet en rapport om nasjonal og internasjonal kunnskap om ungdoms politiske engasjement generelt og redusert stemmealder spesielt. Det vil også bli utarbeidet en forsøksforskrift, i samarbeid med kommunene, i god tid før forsøket i september 2011.

Departementet har i samarbeid med KS utviklet en lokaldemokratidatabase, hvor det skal legges inn data om hvordan innbyggerne og kommunestyremedlemmene i kommunen opplever lokaldemokratiet i egen kommune.

Departementet vil starte arbeidet med valg av fagmiljø og plan for faglig og praktisk gjennomføring av ny lokaldemokratiundersøkelse som skal gjennomføres etter valget 2011.

Det tas sikte på å starte opp et prosjekt knyttet til utprøving av deltakende budsjettering i enkelte kommuner.

Arbeidsmål 1.2 Forvalte og videreutvikle kommuneloven

Strategier og tiltak

Et hensiktsmessig og framtidsrettet lov- og regelverk er en grunnleggende forutsetning for kommunesektorens virksomhet. Kommuneloven står her i en særstilling.

Det er viktig at kommunene har tilstrekkelige og hensiktsmessige modeller for interkommunalt samarbeid. På bakgrunn av undersøkelsen Universitetet i Agder gjennomfører om interkommunalt samarbeid etter kommuneloven § 27, jf. rapportering på mål for 2010, vil departementet foreta en nærmere vurdering av reglene for § 27-samarbeid.

Departementet tar videre sikte på å følge opp høringsnotatet om ny modell for interkommunalt samarbeid, samkommunen, som er ute på høring med frist 1. oktober. Regjeringen vil ta endelig stilling til en eventuell lovfesting i etterkant av høringen.

Departementet er i gang med en kartlegging av bruken av kommuneloven § 59 om lovlighetskontroll. På grunnlag av kartleggingen vil departementet foreta en evaluering av kommuneloven § 59 og vurdere om lovlighetskontrollinstituttet virker etter sin hensikt.

Arbeidsmål 1.3 Bidra til en hensiktsmessig oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene

Strategier og tiltak

Fordelingen av oppgaver mellom staten, fylkeskommunene og kommunene skal ivareta hensynene til lokalt selvstyre og deltakelse, hensynet til innbyggerne og hensynet til øvrige nasjonale mål. Den konkrete oppgavefordelingen må bygge på en avveining mellom disse hensynene.

Regjeringen har i St.meld. nr. 12 (2006–2007) Regionale fortrinn – regional framtid formulert følgende prinsipper for oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene:

• Lokale og folkevalgte organer bør ha ansvaret for oppgaver som krever lokalpolitisk og regionalpolitisk skjønn.

• Oppgaver bør legges på lavest mulige effektive nivå.

• Oppgaver relatert til samfunnsutvikling regionalt skal legges til folkevalgt regionalt nivå.

• Oppgaver som krever samordning bør legges til samme forvaltningsnivå.

• Det bør være samsvar mellom ansvar og finansiering av oppgaver.

• Staten bør i hovedsak ha ansvaret for standardiserte og regelorienterte oppgaver og kontrolloppgaver.

• Staten bør ha ansvaret for oppgaver som i særlig grad gjør krav på sentrale beslutninger og som forutsetter et nasjonalt helhetsgrep for god oppgaveløsning.

Prinsippene er generelt utformet, og i den praktiske anvendelse vil de kunne trekke i ulike retninger. Flere prinsipper kan være relevante for én og samme oppgave og indikere at både stat og kommunesektor kan være egnet til å ivareta oppgaven. Selv om prinsippene ikke gir entydige svar om plassering av oppgaver og ansvar, angir de sentrale vurderingstemaer ved behandling av konkrete saker om plassering av oppgaver.

Kommunal- og regionaldepartementet legger prinsippene til grunn i sin rolle som samordner av statlige tiltak og politikk overfor kommunesektoren.

Arbeidsmål 1.4 Aktiv oppfølging av lokalt initierte inndelingssaker

Strategier og tiltak

Som utgangspunkt for aktiviteten knyttet til inndeling på kommune- og fylkesnivå ligger prinsippet om frivillighet, dvs. at ingen kommuner eller fylkeskommuner skal inngå i en sammenslåing mot sin egen vilje. Ved lokalt initierte prosesser både på kommune- og fylkesnivå vil departementet aktivt følge disse opp ved å bistå og informere kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn i sammenslutningsprosessen. Departementet vil i tillegg behandle søknader om dekking av nødvendige engangskostnader ved sammenslåing og besvare spørsmål om størrelsen på inndelingstilskudd m.m.

Departementet vil sammen med fylkesmannen i Nord-Trøndelag bistå i prosessen mot en sammenslåing av kommunene Mosvik og Inderøy fra 1. januar 2012.

Departementet vil oppdatere gjeldende rundskriv for inndelingsloven (H-01/07).

Hovedmål 2 En åpen, effektiv og tillitskapende kommunal forvaltning

Kommunesektoren forvalter på vegne av innbyggerne en stor del av fellesskapets ressurser og betydelig offentlig myndighet. Åpenhet, rolleklarhet og god egenkontroll er viktig for å sikre innbyggernes tillit til kommunesektoren og en riktig bruk av ressursene. Effektiv ressursbruk, god økonomistyring og lokal tilpasning må til for at kommuner og fylkeskommuner skal gi et godt tilbud til innbyggerne.

Arbeidsmål 2.1 Legge til rette for gjennomsiktighet og styring gjennom informasjonen i KOSTRA

Strategier og tiltak

KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. På bakgrunn av informasjon om ressursinnsats, tjenester og demografi, publiser SSB nøkkeltall om enkeltkommuner, kommunegrupper og sektoren samlet.

Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for rapporteringsforskriften og skal vurdere regelverket ut fra fremtidige behov. Departementet skal forvalte rapporteringsregelverket og utforme kravene til innholdet i regnskapsrapporteringen for å få fram relevant, pålitelig og sammenlignbar styringsinformasjon innenfor en ramme av fornuftig rapporteringsbyrde for kommunesektoren. Hensikten er at kommunene, fylkeskommunene, staten og andre skal ha tilgang på styringsinformasjon som kan brukes i utvikling av tjenestene og synliggjøring av resultater i kommunesektoren.

Arbeidsmål 2.2 Bidra til høy effektivitet og god kvalitet i tjenestetilbudet i kommunesektoren

Strategier og tiltak

Kvalitetskommuneprogrammet har vært regjeringens viktigste satsing på kvalitetsutvikling i kommunene i perioden 2007–2010. 138 kommuner har deltatt i programmet som er forankret i en avtale fra oktober 2006 mellom staten, kommunesektoren og arbeidstakerorganisasjonene. Gjennom Kvalitetskommuneprogrammet har regjeringen sammen med KS og de ansattes organisasjoner lagt til rette for et forpliktende samarbeid om kvalitetsutvikling og reduksjon av sykefraværet innen omsorg og oppvekst. Tilbakemeldingen fra de involverte deltakerne tyder på at involvering av ansatte, særlig i førstelinje, folkevalgte og tillitsvalgte, har bidratt til gode prosesser og økt kvalitet i mange av deltagerkommunene.

Kvalitetskommuneprogrammet ble avsluttet første halvår 2010, men det er viktig at erfaringene fra Kvalitetskommuneprogrammet nyttiggjøres og videreutvikles. Departementet vil i samarbeid med kommunesektoren og arbeidstakerorganisasjonene komme tilbake til hvordan erfaringene og intensjonene i programmet kan videreføres. Spesielt viktig er betydningen av ledelse, politisk engasjement samt trepartssamarbeid for å lykkes i kvalitetsheving og redusert sykefravær.

Det er behov for fortsatt fokus på god økonomistyring og utnyttelse av ressursene i kommunene. Departementet vil fortsette arbeidet med å synliggjøre resultater i sektoren for å bidra til læring og erfaringsoverføring kommunene imellom. Når det gjelder effektivitet i tjenesteytingen tas det i samarbeid med Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi sikte på å utvikle et opplegg der kommunene på en enkel måte kan sammenligne resultater i egen kommune med resultater i andre kommuner.

Arbeidsmål 2.3 Bidra til styrket egenkontroll og en tillitskapende forvaltning i kommunesektoren

Strategier og tiltak

Departementet mener det er viktig å opprettholde høy tillit til kommunal sektor. Kommuner og fylkeskommuner må bevisstgjøres nødvendigheten av verdier som åpenhet, rolleklarhet, etisk bevissthet og at de må arbeide aktivt for å unngå misligheter og uetiske forhold. Departementet ønsker derfor å videreføre ordningen med årlige etikksamlinger med et stort innslag av folkevalgte, hvor aktuelle etikkspørsmål vil bli diskutert. Departementet tar videre sikte på å bidra med innhold til etikkportalen på KS’ nettsider. Målet er at denne portalen skal inneholde godt, relevant og oppdatert stoff om etikk i kommunesektoren, slik at den kan være et nyttig verktøy for kommuner og fylkeskommuner.

Departementet vil fortsette arbeidet med å følge opp rapporten fra arbeidsgruppen som kom med 85 ulike tilrådninger for å styrke arbeidet i kontrollutvalgene, revisjonene og administrasjonssjefenes internkontroll. Departementet har vurdert tilrådingene og vært i dialog med organisasjonene på feltet om oppfølgingen av arbeidsgruppens tilrådinger. Departementet har bestilt en veileder rettet mot kontrollutvalgene, og gitt støtte til et prosjekt i regi av KS om å utarbeide et idéhefte om internkontroll i kommunene.

Departementet tar sikte på å sende ut et høringsnotat med forslag til enkelte endringer i regelverket rundt kontrollutvalg og kommunal revisjon, delvis på bakgrunn av tilrådningene fra den nevnte arbeidsgruppen.

Hovedmål 3 Statlig rammestyring som gir lokalt handlingsrom

Kommunal- og regionaldepartementet har som samordningsdepartement et ansvar for at statens styring av kommunesektoren er samordnet, helhetlig og konsistent. Prinsippene for statlig styring legger til grunn rammefinansiering, rammepregede lover og dialog mellom forvaltningsnivåene. Statens styring må balanseres mellom hensynet til likeverdig tjenestetilbud og kommunesektorens behov for å kunne foreta lokale prioriteringer. Kommuner og fylkeskommuner skal ha frihet til å organisere sitt arbeid på en måte som er tilpasset lokale forhold og utfordringer.

Rammefinansiering gjennom inntektssystemet og skatteinntekter gir rom for lokale prioriteringer som sikrer en effektiv ressursbruk. Departementet arbeider for en rettferdig ressursfordeling og at kommunesektoren skal ha inntektsrammer som står i forhold til de oppgaver sektoren er satt til å løse. En rettferdig fordeling av inntektsrammene er en forutsetning for et likeverdig tjenestetilbud i alle deler av landet.

Arbeidsmål 3.1 Samordne statens styringsvirkemidler for å sikre lokalt handlingsrom

Strategier og tiltak

Departementet har et nært samarbeid med de ulike fagdepartementene for å vurdere statlige tiltak med konsekvenser for kommunesektoren. Målet er å sikre at statlige tiltak overfor kommunesektoren er i overensstemmelse med generelle retningslinjer for arbeidsdelingen mellom forvaltningsnivåene og med prinsippene for statlig styring av kommunesektoren. Departementets veileder for arbeid med reformer i kommunal sektor og retningslinjer for framtidig regelverk rettet mot kommunesektoren, er viktige grunnlagsdokumenter i dette arbeidet. I tillegg er deltakelse i blant annet tverrdepartementale arbeidsgrupper og dialog i tilknytning til enkeltsaker sentralt.

Departementet arbeider videre med å tilrettelegge for et best mulig beslutningsgrunnlag og implementering av saker av betydning for kommunesektoren, gjennom koordineringsansvaret for dialogen mellom regjeringen og kommunesektoren ved KS i konsultasjonsordningen. Konsultasjonsordningen er regjeringens hovedarena for formell dialog med kommunesektoren representert ved KS. Ordningen legger til rette for en samordnet diskusjon om makroøkonomiske forhold og enkeltsaker i det økonomiske opplegget for kommunesektoren i statsbudsjettet. Departementet har satt ut et utredningsoppdrag våren 2010 med sikte på å få mer kunnskap om avtaler mellom staten og kommunesektoren som styringsvirkemiddel. Bruk av bilaterale avtaler mellom enkeltdepartementer og KS i konsultasjonsordningen skal ha særskilt fokus i dette arbeidet.

Departementet skal utarbeide en stortingsmelding om forholdet mellom staten og kommunesektoren. Et hovedtema i meldingen vil være utviklingen i statlig styring og prinsippene for statens styring av kommuner og fylkeskommuner. Både juridiske, økonomiske og pedagogiske virkemidler vil bli belyst og drøftet. Meldingen vil også ta opp utviklingen i rapportering, tilsyn og kontroll. Et annet hovedtema vil være de interne ansvarslinjene i kommunene og kravene til egenkontroll (kontrollutvalg, revisjon og administrativ internkontroll). Meldingen skal etter planen legges fram våren 2011.

Arbeidsmål 3.2 Drifte og utvikle inntektssystemet for å oppnå rettferdig inntektsfordeling og regionalpolitiske mål

Strategier og tiltak

Gjennom drift og utvikling av inntektssystemet skal departementet sørge for en effektiv og rettferdig fordeling av rammetilskuddet til kommunesektoren, samtidig som regionalpolitiske målsetninger ivaretas.

Ulikhetene mellom kommuner og mellom fylkeskommuner er til dels store når det gjelder etterspørsel etter kommunale tjenester og kostnadene ved å tilby disse. Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommuner og fylkeskommuner i prinsippet få full kompensasjon for ufrivillige kostnads- og etterspørselsulemper. I Kommuneproposisjonen 2011 ble det presentert en ny kostnadsnøkkel for utgiftsutjevningen for kommunene samt endringer i øvrige elementer i inntektssystemet for kommunene. Disse endringene vil bli satt i verk fra 2011. Gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet tas det hensyn til at skatteinntektene varierer mellom landets kommuner, og midler blir omfordelt fra skattesterke til skattesvake kommuner.

Arbeidsmål 3.3 Sørge for forutsigbare økonomiske rammebetingelser for kommunesektoren

Strategier og tiltak

En sterk og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. Regjeringen legger opp til fortsatt vekst i kommunesektorens inntekter i 2011. Det vil legge til rette for videreføring av det høye aktivitetsnivået i kommunesektoren. Kommunesektoren skal kompenseres for nye statlige pålegg og reformer.

I kommuneproposisjonen 2011 la regjeringen opp til en vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2011 på mellom 4 og 5 mrd. kroner. Det ble varslet at mellom 2½ og 3 mrd. kroner av den samlede veksten er frie inntekter.

Regjeringen legger nå opp til vekst i samlede inntekter på 5,7 mrd. kroner, hvorav 2,75 mrd. kroner er frie inntekter. Gjennom konsultasjonsordningen vil staten drøfte med kommunesektoren tiltak som kommuner og fylkeskommuner kan realisere innenfor den foreslåtte inntektsrammen. Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2011 er nærmere beskrevet i kapittel 2.

Hovedmål 4 Frie, direkte og hemmelige valg

Valgordningen og gjennomføring av valg skal baseres på prinsipper om frie, direkte og hemmelige valg. Kommunal- og regionaldepartementet har det overordnede ansvaret for å sikre en korrekt gjennomføring av valg på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå. Departementet forvalter og utvikler regelverket på valgområdet. Det er et mål at tilliten til valgordningen og valggjennomføringen opprettholdes. Nasjonale og internasjonale krav forutsetter et ensartet regelverk og rutiner rundt valgavviklingen.

Arbeidsmål 4.1 Sørge for en valgordning som har tillit i befolkningen

Strategier og tiltak

Departementet vil ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 invitere internasjonale valgobservatører. Uavhengig observasjon og vurdering av valggjennomføringen vil bidra til å skape tillit til valgordningen og er nyttig i arbeidet med å stadig forbedre valgordning og valggjennomføring.

Departementet vil også selv evaluere valget i 2011 for å se om det er noen elementer som kan gjøres bedre eller om det er behov for endringer i lovverket.

OSSE stilte i sin rapport om valget i 2009 spørsmål ved klagebehandling og godkjenning av valg i Norge. For å få et best mulig grunnlag for å vurdere eventuelle endringer har departementet bedt Venezia-kommisjonen (Europarådets rådgivende organ i konstitusjonelle spørsmål) om å gå gjennom og vurdere de norske reglene og forholdet til våre internasjonale forpliktelser.

Departementet vil vurdere å gå gjennom personvalgordningen ved valg til Stortinget.

Departementet vil også vurdere å utrede behovet for en beredskapshjemmel i valgloven. Til dette arbeidet hører også en vurdering av om gjeldende regler for omvalg i dagens valglov er tilstrekkelige.

Arbeidsmål 4.2 Sørge for en valggjennomføring i samsvar med lovgivningen

Strategier og tiltak

Opplæring av sentrale valgmedarbeidere er en prioritert oppgave for departementet. Foruten å gi støtte til opplæringsarrangementer arrangert av Valgforum, kommuner og fylker, vil departementet også arrangere en egen valgkonferanse våren 2011.

Forslaget om en ny valgenhet ble sendt på bred høring sommeren 2010. Regjeringen vil ta endelig stilling til organisering av valgarbeidet på statlig nivå, og ev. etablering av en sentral valgenhet etter endt høringsfrist.

Departementet vil også fullføre arbeidet med å utvikle et valgadministrativt system som etter planen skal brukes av alle landets kommuner. Systemet er planlagt testet ut i et utvalg kommuner ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011.

Arbeidsmål 4.3 Sørge for god tilgjengelighet for velgerne

Strategier og tiltak

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som trådte i kraft 1. januar 2009, pålegger valgmyndighetene å sikre tilgjengelighet for alle, uavhengig av funksjonsevne. Departementet vil fortsette å ha et høyt fokus på dette området og arbeide med å informere kommunesektoren om de nye kravene.

Departementet arbeider med å videreutvikle ny design- og utstyrsløsning for valglokaler som ble testet ved valget i 2009. Løsningen har stort fokus på universell utforming og tilgjengelighet for alle, og departementet ønsker å gjøre løsningen tilgjengelig for alle kommuner før valget i 2011.

Som en del av designløsningen arbeider departementet også med utvikling av ny design på stemmesedlene. Stemmesedlene skal bli lettere å forstå for velgerne, samtidig som stemmesedlene som brukes ved ulike valg vil bli mer like og gjenkjennelige.

Departementet arbeider med å utvikle et system for elektronisk stemmegivning. I dette arbeidet har tilgjengelighet for alle stått sentralt, og flere velgergrupper har vært tatt med på råd. Systemet skal etter planen testes ut i 10 utvalgte kommuner i 2011 og vil bidra til bedre tilgjengelighet for velgere der.

Arbeidsmål 4.4 Sørge for at velgerne gis nødvendig informasjon om valg

Strategier og tiltak

Informasjonsbehovet er stort både hos velgerne og valgmedarbeiderne i kommunene og fylkeskommunene foran hvert valg. For å informere alle velgerne ved valget i 2011 vil det bli gjennomført en rekke informasjonstiltak, blant annet en landsomfattende informasjonskampanje med tiltak som tv-, kino- og radioreklame, internettside og husstandsbrosjyre.

I 2011 skal det i tillegg gjennomføres forsøk i 20 kommuner og Longyearbyen lokalstyre om nedsatt stemmerettsalderen til 16 år ved kommunestyrevalget. Det tas også sikte på å gjennomføre forsøk med elektronisk stemmegivning (e-valg) i 10 kommuner. Disse forsøkene vil medføre behov for økt informasjonsvirksomhet, spesielt i de kommunene forsøkene gjennomføres. Også i øvrige kommuner antas det å være nødvendig med noe informasjonsvirksomhet om forsøkene da velgere antas å ha behov for å vite om de er berørt av forsøkene eller ikke.

Rapportering på mål for 2010

Målstrukturen under kapittel 13.70 er blitt betydelig endret fra 2010 til 2011. Departementet ser det derfor som mest hensiktsmessig å rapportere på hovedmålene for 2010.

Hovedmål 1 En hensiktsmessig oppgavefordeling og kommune- og fylkesinndeling

Rapport og status

Som utgangspunkt for aktiviteten knyttet til inndeling på kommune- og fylkesnivå ligger prinsippet om frivillighet, det vil si at ingen kommuner eller fylkeskommuner skal inngå i en sammenslåing mot sin egen vilje. Ved lokalt initierte prosesser både på kommune- og fylkesnivå vil departementet aktivt følge disse opp.

Departementet har lagt til rette for at kommuner og fylkeskommuner som slår seg sammen skal få dekket 100 pst. av sine nødvendige engangskostnader, tidligere dekket staten 40–60 pst. av denne typen kostnader. Inndelingstilskuddet er også justert slik at det tar hensyn til alle regionalpolitiske tilskudd slik at kommuner som slår seg sammen vil kompenseres for netto nedgang i samlede regionalpolitiske tilskudd. Kommuner som får høyere arbeidsgiveravgift som følge av sammenslåing, kompenseres også for dette gjennom inndelingstilskuddet.

Departementet har bistått Mosvik og Inderøy kommune i en prosess med sikte på sammenslåing fra 1. januar 2012.

Hovedmål 2 En demokratisk og effektiv lokalforvaltning

Rapport og status

Staten skal gi kommunesektoren gode rammebetingelser, men kommuner og fylkeskommuner har selv hovedansvaret for egen utvikling. Kommunal- og regionaldepartementet skal bistå kommunene i utviklingsarbeidet. Et viktig satsingsområde i fornyingsarbeidet er systematisk arbeid med kvaliteten i de kommunale tjenestene.

Kvalitetskommuneprogrammet har vært regjeringens viktigste satsing på kvalitetsutvikling i kommunene i perioden 2007–2010. 138 kommuner har deltatt i programmet som er forankret i en avtale fra oktober 2006 mellom staten, kommunesektoren og arbeidstakerorganisasjonene. Aktivitetene i programmet har primært vært rettet mot pleie- og omsorgssektoren og oppvekstsektoren (skole, skolefritidsordning og barnehage). Arbeidet ble konsentrert om to hovedområder – kvalitetsforbedrende tiltak i møtet med innbyggeren og tiltak for å redusere sykefraværet. Tolv av kommunene ble valgt ut særskilt for å prøve ut tiltak som kan bidra til å redusere sykefraværet. Våren 2010 ble det arrangert fem regionale sykefraværskonferanser for å spre erfaringene fra sykefraværsarbeidet.

Kvalitetskommuneprogrammet er evaluert av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), i samarbeid med Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og International Research Institute of Stavanger (IRIS).3 Evalueringen viser at prosjektene spenner vidt tematisk og omfangsmessig, både på tvers av sektorer og formål. I evalueringen kommer det fram at det lokale samarbeidet mellom partene vurderes som vellykket, og som en viktig premiss for å oppnå gode resultater i arbeidet med å utvikle kvaliteten i tjenestene og redusere sykefraværet. Samarbeidet lokalt gjennom kvalitetskommuneprogrammet ser også ut til å ha bidratt til å forsterke en lokal samarbeidskultur i kommunene. Det har imidlertid vist seg krevende å få til lærings- og erfaringsoverføring mellom kommunene gjennom mindre nettverk. Sluttrapporten fra programmet, som forelå i juni 2010, gir en oppsummering av aktiviteten i programmet.

Departementet fikk i desember 2009 overlevert rapporten fra en arbeidsgruppe som skulle foreslå tiltak for å styrke arbeidet i kontrollutvalgene, revisjonene og administrasjonssjefenes internkontroll. God egenkontroll i kommunene er viktig for å sikre effektiv og riktig bruk av ressursene. Arbeidsgruppen kom med 85 ulike tilrådninger rettet mot kommunestyret, kontrollutvalget, administrasjonssjefen, organisasjoner og staten. Arbeidsgruppen la hovedvekten på å styrke den administrative internkontrollen i kommunene. Departementet etablerer i samarbeid med KS en nettportal med etikk og tillitskapende forvaltning som tematisk overbygning. Målet er å understøtte kommunenes arbeid for å sikre høy etisk standard og en tillitskapende forvaltning. Initiativet har bakgrunn i tilrådningene fra 2008 fra en arbeidsgruppe som skulle vurdere behovet for et kompetanseorgan for etikk i kommunesektoren.

Departementet arrangerer høsten 2010 en samarbeidskonferanse om etikk og eierskap. Konferansen er et samarbeidsprosjekt med KS, KS Eierforum og Kommunesektorens etikkutvalg. Formålet med samarbeidskonferansen er å samle folkevalgte, kommunale ledere og andre som arbeider med etikk i ulike sammenhenger til erfaringsutveksling og inspirasjon til fornyet innsats på etikkfeltet.

Universitetet i Agder gjennomfører i 2010 en empirisk undersøkelse av interkommunale samarbeid organisert etter kommuneloven § 27. Undersøkelsen skal blant annet kartlegge omfanget av denne type samarbeid, hvor mange kommuner som deltar i denne type samarbeid, hvilke oppgaver det samarbeides om og hvordan deltakerkommunene vurderer muligheter og begrensninger som ligger i regelverket som ramme for samarbeidet.

Samarbeid om kommunale lovpålagte oppgaver som omfatter myndighetsutøvelse, må etter dagens regelverk skje i en vertskommunemodell. Departementet sendte i april 2010 ut et høringsnotat med forslag til en ny modell for interkommunalt samarbeid, samkommunemodellen. Modellen legger til rette for at kommunene kan samarbeide på tvers av flere sektorer. Etter denne modellen oppretter kommunene et felles, politisk folkevalgt organ, samkommunestyret, som i motsetning til vertskommunemodellen ikke har særskilt tilknytning til én kommune. Samkommunen vil være et eget rettssubjekt som løser oppgaver på vegne av de samarbeidende kommunene. Regjeringen vil ta endelig stilling til en eventuell lovfesting i etterkant av høringen.

Departementet har startet forberedelsene av forsøk med stemmerett for 16-åringer ved kommunestyrevalget i 2011, og valgt ut 20 kommuner og Longyearbyen lokalstyre til å delta i forsøket.

Departementet har i samarbeid med KS utviklet en lokaldemokratidatabase, hvor det skal legges inn data om hvordan innbyggerne og kommunestyremedlemmene i kommunen opplever lokaldemokratiet i egen kommune.

I juni 2009 fikk Institutt for samfunnsforskning i oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet å gjennomføre et utredningsprosjekt med fokus på anvendelse av ulike modeller for bruk av elektronisk demokrati (e-demokrati) i kommune-Norge. Utgangspunktet for prosjektet er seks kommuneprosjekter som de siste årene har mottatt økonomisk støtte fra departementet. På bakgrunn av dette arbeidet er det også utarbeidet en veileder med konkrete anbefalinger til kommunens arbeid med lokalt e-demokrati.

Gjennom satsingen Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i perioden 2007–2011, bidrar departementet til å sette i verk ulike tiltak i 22 utvalgte kommuner for å styrke rekrutteringen av kvinner til kommunestyrene, ordførervervet og lederverv i utvalg, styrer og råd. En del av tiltakene er rettet mot å få kvinner til å fortsette i lokalpolitikken. Prosjektet blir evaluert med tanke på å systematisere erfaringene med hvilke tiltak og strategier som er mest effektive for å øke kvinneandelen i lokalpolitikken. Gode erfaringer skal spres til kommunene. Departementet har hvert år i prosjektperioden arrangert en konferanse for prosjektkommunene. Her blir evalueringer av prosjektkommunene presentert sammen med ny forskningsbasert kunnskap om hva som kan styrke kvinneandelen.

I St.meld. nr. 33 (2007–2008) Eit sterkt lokaldemokrati foreslo departementet at det før neste lokalvalg blir utarbeidet et informasjonsopplegg for lokalpartiene med informasjon om hvilken rolle listeplassering og stemmetillegg spiller når lokalpartiene skal sette opp listene sine. Departementet har i samarbeid med valgforskere utarbeidet et slikt veiledningshefte. Dette er sendt ut til alle lokalpartier som stilte liste ved forrige lokalvalg. I tillegg har departementet sendt ut noen eksemplarer av informasjonsbrosjyren til partiene sentralt.

I 2010 var det 100 år siden kvinner fikk allmenn stemmerett ved kommunestyrevalg på lik linje med menn, og samtidig den samme mulighet til å erobre kommunale verv, som folkevalgte representanter. Departementet markerte dette viktige lovvedtaket våren 2010 med en nasjonal konferanse.

Ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning ble fastsatt 9. juni 2009 og trådte i kraft 1. juli 2010. Forskriften regulerer kommunenes og fylkeskommunenes plassering av ledig likviditet og forvaltning av gjeldsporteføljen. Tidsintervallet mellom fastsettelsen og ikrafttredelsen skulle gi kommunesektoren tid til å innrette seg etter det nye regelverket. Alle kommuner og fylkeskommuner skal nå ha fastsatt og vedtatt nytt finansreglement i tråd med kravene i den nye forskriften.

Hovedmål 3 Statlig rammestyring som gir rom for lokalpolitisk skjønn

Rapport og status

Kommunal- og regionaldepartementet har et ansvar for å samordne statlige tiltak som berører kommuner og fylkeskommuner. Bruken av statlige styringsvirkemidler skal være harmonisert for å gi sektoren forutsigbare økonomiske rammebetingelser og et hensiktsmessig regelverk. Rammestyring og bruk av veiledning og dialog er ønskelig. Departementet har utarbeidet en veileder om Statlig styring av kommunesektoren til bruk i arbeidet med tiltak og reformer (H-2186). Rammefinansiering gjennom inntektssystemet er hovedfinansieringsmodellen for kommunesektoren. Rammefinansiering bidrar samlet sett til den mest effektive ressursbruken, er administrativt lite krevende og gir rom for lokalt tilpassede løsninger basert på lokale utfordringer og behov. En forutsetning for rammestyring er at kommunesektoren selv bidrar til å følge opp nasjonalt fastsatte mål.

I 2010 sluttførte departementet et større lovsamordningsarbeid, og i Meld. St. 7 (2009–2010) Gjennomgang av særlovshjemler for statlig tilsyn med kommunene presenteres resultatene av en samlet gjennomgang av de statlige tilsynshjemlene rettet mot kommunene. Målet med samordningen har vært å få til et helhetlig og forutsigbart tilsynsregelverk på tvers av ulike sektorer.

I kommuneproposisjonen for 2007 la regjeringen fram en opptrappingsplan for oppretting av ubalansen i kommuneøkonomien. Realveksten i kommunesektorens inntekter har vært om lag 41 mrd. kroner fra og med 2006 til og med 2010, tilsvarende 15 pst. Om lag halvparten av veksten har vært frie inntekter. For 2010 anslås den reelle inntektsveksten til 7 mrd. kroner, hvorav om lag halvparten er frie inntekter.

Kommunesektorens netto driftsresultat i 2009 ble 3 pst. av driftsinntektene. Det er en klar forbedring fra 2008 da netto driftsresultat var 0,4 pst. Forbedringen av resultatet i 2009 skyldes bl.a. sterkere vekst i frie inntekter enn i 2008, sterk nedgang i finansutgifter, lavere lønns- og prisvekst enn opprinnelig anslått og moderat vekst i sysselsetting og driftsutgifter. Nedgangen i finansutgifter er knyttet til lavt rentenivå og betydelige kursgevinster på verdipapirer. Disse kursgevinstene kan ikke forventes videreført i 2010. Det er derfor behov for fortsatt effektivisering i kommunesektoren, både for å opprettholde nivået på netto driftsresultat og for å kunne tilby flere og bedre tjenester ut over det som følger av den demografiske utviklingen.

Hovedmål 4 En rettferdig ressursfordeling

Rapport og status

En rettferdig inntektsfordeling er en forutsetning for at kommunene og fylkeskommuner skal kunne tilby likeverdige tjenestetilbud. Rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner fordeles gjennom inntektssystemet. Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommuner og fylkeskommuner i prinsippet fullt ut kompenseres for utgifter ved tjenesteytingen som de selv ikke kan påvirke, mens inntektsutjevningen delvis utjevner forskjeller i skatteinntekter mellom kommuner og mellom fylkeskommuner.

Utgiftsutjevningen bygger på en kostnadsnøkkel som beskriver kostnads- og etterspørselsforhold i kommunesektoren. For at kommunesektoren skal kunne levere de tjenestene den er pålagt, og kunne tilby innbyggerne likeverdige tjenester uavhengig av bosted, må kostnadsnøkkelen på en best mulig måte fange opp de ulike kostnadene ved å tilby tjenester i landets kommuner og fylkeskommuner. Det er derfor nødvendig å oppdatere kostnadsnøkkelen i takt med endringer i befolkningen, levekår og ufrivillige kostnadsforskjeller ved å tilby kommunale tjenester.

I kommuneproposisjonen 2011 la regjeringen fram forslag til ny kostnadsnøkkel for kommunene. Oppdaterte analyser og modeller, samt bedre datagrunnlag, gjør at det nye forslaget til kostnadsnøkkel for kommunene på en bedre måte enn dagens nøkkel fanger opp de faktiske forskjellene i etterspørsel og kostnader ved å tilby velferdstjenester. Dette ga grunnlag for å justere de regionalpolitiske elementene i inntektssystemet. Det ble derfor foreslått å redusere småkommunetilskuddet og Nord-Norge- og Namdalstilskuddet noe.

De største byene har særlige utfordringer knyttet til urbanitet. Det ble derfor foreslått å innføre et eget storbytilskudd som omfatter de fire største byene; Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Som en konsekvens at dette ble hovedstadstilskuddet foreslått avviklet.

Forskjeller i inntektsnivå er den viktigste forklaringsfaktoren for ulikt tjenestetilbud. For å sikre en jevnere fordeling av inntekter mellom landets kommuner og utjevne uønskede forskjeller i tjenestetilbudet mellom kommunene, foreslår regjeringen å redusere skattens andel av samlede inntekter for kommunene til 40 pst.

Samlet sett betyr det nye inntektssystem en mer rettferdig fordeling av inntektene mellom kommunene.

I tillegg til rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner forvalter Kommunal- og regionaldepartementet de øremerkede midlene til ressurskrevende tjenester. Konsulentene Fürst og Høverstad har i 2009 på oppdrag fra departementet utredet de bakenforliggende årsakene til den sterke utgiftsøkningen i ordningen. Årsakene til utgiftsveksten er knyttet til flere forhold. Blant annet var lønnsveksten i kommunene høyere enn det som det var budsjettert med. I tillegg viste utredningen at kommunene har blitt mer bevisste i sin rapportering og at omfanget av tjenestemottakere og tjenestetilbud har økt. Det har også vært noe feilrapportering fra kommunene.

I toppfinansieringsordningen for 2010 har Helsedirektoratet gjennomgått regelverket for ordningen. Helsedirektoratet har foretatt ytterligere klargjøringer og presiseringer i rundskrivet og veiledningen til kommunene knyttet til de forholdene som Fürst og Høverstad peker på som mulige kilder til misforståelse. Helsedirektoratet har også stilt strengere krav til omfanget av revisjonen av refusjonskravene fra kommunene. I tillegg har Helsedirektoratet i 2010 stilt krav om at kommunene skal rapportere antall utførte tjenestetimer til den enkelte tjenestemottaker. På denne måten vil Helsedirektoratet kunne kontrollere ressursinnsatsen i kroner opp mot ressursinnsatsen i tildelte timer. Dette muliggjør en mer målrettet oppfølging av kommunenes innrapporteringer og gir dermed Helsedirektoratet muligheter for bedre kontroll.

Hovedmål 5 Et konkurransedyktig lånemarked for kommunesektoren

Rapport og status

Departementet har gjennom eierskapet i Kommunalbanken AS ansvar for å bidra til konkurranse om utlån slik at kommuner, fylkeskommuner, kommunale og interkommunale selskaper sikres lån med gode betingelser. Etter kjøpet av KLPs andel på 20 pst. av banken i 2009 er Kommunalbanken nå et statsaksjeselskap. Kjøpet kom som følge av at KLP kjøpte opp Kommunekreditt Norge AS. Kommunalbanken AS hadde i 2009 en kraftig økning i utlån og markedsandelen steg fra 40,8 pst. til 46,7 pst. Konkurransen ble utover i 2010 større, spesielt fra kapitalmarkedet. Banken utnyttet det ustabile kredittmarket første halvår i 2009, og tilbakekjøpte egne obligasjoner med gevinst, slik at egenkapitalen i selskapet økte. En høyere egenkapital gir banken mulighet til å gi mer i utlån. EU har etter finanskrisen vurdert å skjerpe reglene for kapitalkrav. Dette vil i så fall medføre et økt kapitalbehov.

Hovedmål 2 En rettferdig valgordning og rasjonell gjennomføring av valg (under programkategori 13.10 i 2010)

Rapport og status

Ved valget i 2009 ble det for første gang gjennomført valgobservasjon i Norge i regi av Organisasjonen for Samarbeid og Sikkerhet i Europa (OSSE). I sin rapport pekte OSSE på enkelte forhold i regelverk og rutiner som bør vurderes endret. Departementet har, i tett samarbeid med OSSE, vurdert de forhold som er påpekt i rapporten. Departementet har evaluert gjennomføringen av stortingsvalget i 2009 og sendt ut et høringsnotat som inneholder forslag til enkelte endringer i valgloven. I høringsnotatet er også OSSEs synspunkter bredt omtalt, og departementet har lagt opp til å fremme enkelte endringer basert på deres tilbakemeldinger. Høringsfristen for forslagene var 1. september.

Departementet har i samarbeid med Skattedirektoratet videreført arbeidet med omleggingen av prosedyrene for etablering og oppdatering av manntallet, slik at en sikrer manntallets innhold for kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011.

Arbeidet med etableringen av et statlig eid og drevet system for elektronisk stemmegivning er under utvikling. Departementet var i mars vertskap for en workshop om e-stemmegivning i regi av Europarådet.

Departementet arbeider også med å utvikle et statlig eid og drevet valgadministrativt system, som skal sikre kvaliteten på valggjennomføringen. Departementet tar sikte på at kommunene og fylkeskommunene vil få tilgang til et felles administrasjonssystem som vil bidra til å effektivisere valggjennomføringen. Departementet tar sikte på at systemet skal prøves ut i noen kommuner ved valget i 2011.

Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) har på oppdrag fra departementet utarbeidet en rapport der en har utredet mulige modeller for organisering av valgarbeidet på statlig nivå. Rapporten ble sendt på høring med frist 1. september 2010 for å avgi uttalelse.

Departementet har i samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB) startet forberedelsene for gjennomføring av rapportering av resultater ved valget i 2011 (valgnattdatabasen).

Budsjettforslag under programkategori 13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

Utgifter under programkategori 13.70 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.70 fordelt på kapitler

Inntektssystemet for kommunesektoren

Kommunesektorens frie inntekter anslås til om lag 265 mrd. kroner i 2011, og er inntekter som kommuner og fylkeskommuner kan disponere fritt, uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør sammen med momskompensasjonen om lag 80 pst. av kommunesektorens samlede inntekter.

Nivået på frie inntekter avhenger av pris- og lønnsvekst, vekst i frie inntekter, innlemming/ uttrekk av tilskudd, satsinger over rammetilskuddet og korreksjon av rammetilskuddet for oppgaveendringer. Når nivået på samlede frie inntekter for kommunene i 2011 er anslått, kommer man fram til størrelsen på det samlede rammetilskuddet ved å trekke anslaget for skatteinntekter fra nivået på samlede frie inntekter.

Gjennom inntektssystemet fordeles rammetilskuddet til kommuner og til fylkeskommuner. Det overordnede formålet med utgiftsutjevningen og skatteutjevningen i inntektssystemet er å sikre utjevning av de økonomiske forutsetningene for å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud over hele landet.

Fordelingen av rammetilskuddet gjennom inntektssystemet er presentert i vedlegg til Prop. 1 S (2010–2011) Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2010–2011) Grønt hefte (H-2249).

Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene i prinsippet fullt ut kompenseres for variasjoner i kostnader ved tjenesteytingen, som de selv ikke kan påvirke. Kostnadsnøkkelen er den mekanismen i inntektssystemet som i praksis sørger for dette, og som fordeler tilskudd til kommunene etter deres varierende behov. Gjennom kostnadsnøkkelen og et oppdatert sett med kriteriedata beregnes utgiftsbehovet for den enkelte kommune.

Rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner blir utbetalt gjennom ti årlige terminbeløp.

Gjennom skatteutjevningen i inntektssystemet utjevnes delvis forskjeller i skatteinntekter. Det inntektsutjevnende trekket/tilskuddet fordeles i hvert av de ti terminbeløpene.

Endringer i inntektssystemet for kommunene

Regjeringen fremmet i Prop. 124 S (2009–2010) Kommuneproposisjonen 2011 forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene.

I kommuneproposisjonen for 2010 foreslo regjeringen en ny kostnadsnøkkel for kommunene. Oppdaterte analyser og modeller, samt et forbedret datagrunnlag, gjør at det nye forslaget til kostnadsnøkkel for kommunene bedre fanger opp de faktiske forskjellene i etterspørsel og kostnader ved å tilby velferdstjenester enn dagens nøkkel. Dette gav grunnlag for å gjøre justeringer i de regionalpolitiske elementene i inntektssystemet. Det ble derfor foreslått å redusere småkommunetilskuddet og Nord-Norge- og Namdalstilskuddet noe.

De største byene har særlige utfordringer knyttet til urbanitet. Det foreslås derfor å innføre et eget storbytilskudd som omfatter de fire største byene; Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Som en konsekvens av dette foreslås hovedstadstilskuddet avviklet. Den delen av hovedstadstilskuddet som er begrunnet i Oslos ansvar for den delen av barnevernet som ble statliggjort i 2002 overføres fra post 65 til post 60 Innbyggertilskuddet og gis en særskilt fordeling i tabell C i Grønt hefte. Størrelsen på bevilgningen til barnevern i Oslo blir ikke påvirket av at den flyttes fra post 65 til post 60.

Det er store variasjoner i skattegrunnlag mellom kommunene, noe som skaper store forskjeller i inntektsnivå. Forskjeller i skattegrunnlag blir, i motsetning til forskjeller i utgiftsbehov, kun delvis utjevnet gjennom skatteutjevningen. Forskjeller i inntektsnivå er den viktigste forklaringsfaktoren for ulikt tjenestetilbud. For å sikre en jevnere fordeling av inntekter mellom landets kommuner og utjevne uønskede forskjeller i tjenestetilbudet mellom kommunene, foreslo regjeringen i Kommuneproposisjonen 2011 å redusere skattens andel av samlede inntekter for kommunene fra 45 pst. til 40 pst. Reduksjonen i skatt vil bli overført til innbyggertilskuddet, og fordeles med et likt beløp per innbygger.

Innenfor skjønnsrammen er det satt av 400 mill. kroner til kommuner som taper mer enn kr 100 per innbygger på endringene i inntektssystemet som ble vedtatt ved behandlingen av Kommuneproposisjonen 2011. Midlene fordeles direkte av Kommunal- og regionaldepartementet. Det legges opp til en revisjon av kostnadsnøklene om lag hvert fjerde år. Tapskompensasjonen gjennom skjønnstilskuddet vil ligge fast inntil neste revisjon av kostnadsnøkkelen. Nærmere omtale av utformingen av tapskompensasjonen er presentert i Grønt hefte.

I inntektssystemet for kommunene vil skatteutjevningen trappes opp fra 59 pst. i 2010 til 60 pst. i 2011. Skatteutjevningen er omtalt under kap. 571, post 60 Innbyggertilskuddet.

Stortinget gav ved behandlingen av Kommuneproposisjonen 2011 tilslutning til endringene i inntektssystemet.

Om de enkelte tilskuddene som blir fordelt gjennom inntektssystemet

Det samlede rammetilskuddet til kommunene for 2011 blir bevilget over syv ulike poster på kap. 571 i statsbudsjettet:

• post 60 Innbyggertilskudd

• post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge

• post 62 Nord-Norge og Namdalstilskudd

• post 63 Småkommunetilskudd

• post 64 Skjønnstilskudd

• post 66 Veksttilskudd

• post 67 Storbytilskudd

Det samlede rammetilskuddet til fylkeskommunene for 2011 blir bevilget over tre ulike poster på kap. 572 i statsbudsjettet:

• post 60 Innbyggertilskudd

• post 62 Nord-Norge-tilskudd

• post 64 Skjønnstilskudd

Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 2009	Saldert budsjett 2010	Forslag 2011
21	Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet, kan overføres	10 499	8 300	8 500
60	Innbyggertilskudd	49 460 759	50 600 896	94 841 757
61	Distriktstilskudd Sør-Norge	310 661	329 278	334 646
62	Nord-Norge- og Namdalstilskudd	1 384 069	1 441 246	1 340 040
63	Småkommunetilskudd	964 791	1 017 153	877 362
64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64	1 673 000	1 731 000	2 097 000
65	Hovedstadstilskudd	300 000
66	Veksttilskudd	218 492	189 300	116 996
67	Storbytilskudd			363 100
90	Forskudd på rammetilskudd	142 134
	Sum kap. 571	54 464 405	55 317 173	99 979 401

Endringer som ikke fremgår av tabellen: Da Stortinget behandlet Prop. 125 S (2009-2010) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2010, ble post 60 økt med 7,3 mill. kroner til 50 608,196 mill. kroner.

Post 21 Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet

Post 21 er knyttet til kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet. Kjøp av data og ulike tjenester knyttet til drift av inntektssystemet blir finansiert over post 21.

Midlene fra post 21 blir også brukt til å initiere forskning og innhenting av kunnskap, hovedsaklig innenfor det kommunaløkonomiske området. Drift av Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) blir finansiert over post 21.

Det legges også til grunn at posten kan brukes til å finansiere utredninger og større utviklingsprosjekter innenfor departementets ansvarsområde, herunder utredningsstillinger i departementet knyttet til tidsbegrensede prosjekter. Arbeidsfellesskapet Kommunepartner vil i 2011 motta kr 200 000 i tilskudd fra posten til å utarbeide en veileder for rutiner, rapportering, overvåking og kontroll innenfor kommunenes finansforvaltning.

For 2011 foreslår departementet en bevilgning på 8,5 mill. kroner på denne posten, noe som tilsvarer en videreføring av nivået fra 2010.

Post 60 Innbyggertilskudd

Når det samlede rammetilskuddet for kommunene er bestemt fastsettes innbyggertilskuddets størrelse ved at summen av øvrige tilskudd i inntektssystemet (postene 61–67) trekkes fra samlet rammetilskudd. Innbyggertilskuddet er altså differansen mellom samlet rammetilskudd og summen av øvrige tilskudd i inntektssystemet.

En mindre del av innbyggertilskuddet til kommunene blir gitt en særskilt fordeling, presentert i tabell C-k i Grønt hefte, mens hoveddelen av innbyggertilskuddet blir fordelt som et likt beløp per innbygger til alle kommuner.

Etter at innbyggetilskuddet er fordelt per innbygger blir tilskuddet justert for hver enkelt kommune etter følgende faktorer:

1. omfordeling gjennom utgiftsutjevningen basert på kostnadsnøklene for kommunene

2. omfordeling gjennom korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler

3. omfordeling gjennom inntektsgarantiordningen (INGAR), for systemendringer, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd, befolkningsnedgang, endringer i regionalpolitiske tilskudd og endringer i kriteriedata

4. trekk/tillegg i rammetilskuddet som følge av skatteutjevning på grunnlag av løpende skatteinngang

Alle disse justeringene inngår i et null-sum-spill og påvirker derfor ikke kommunenes samlede innbyggertilskudd, kun fordelingen av tilskuddet mellom kommunene.

Det foreslås at 94,8 mrd. kroner bevilges over post 60 Innbyggertilskuddet i 2011

Tilskudd med særskilt fordeling (Tabell C-k)

Innenfor innbyggertilskuddet (post 60) finnes det midler som ikke fordeles etter inntektssystemets øvrige kriterier, men er gitt en særskilt fordeling. Dette gjelder midler til oppgaver få kommuner har, midler til forsøk m.m. I 2011 blir blant annet midler til inndelingstilskuddet til kommuner som har sluttet seg sammen, midler til frukt og grønt i skolen og midler til kvalifiseringsprogrammet gitt en særskilt fordeling. Fullstendig oversikt over midler som gis særskilt fordeling i 2011 finnes i tabell C-k i Grønt hefte.

Kostnadsnøkkelen for kommunene

Kostnadsnøkkelen er et sett med objektive kriterier, med tilhørende vekting, som sier noe om variasjonene i utgiftsbehov mellom kommunene. Kostnadsnøkkelen fordeler, gjennom utgiftsutjevningen, tilskudd til kommunene etter deres varierende behov. For at kommunene skal kunne levere de tjenestene de er pålagt, og kunne tilby innbyggerne gode og likeverdige tjenester uavhengig av bosted, må kostnadsnøkkelen på en best mulig måte fange opp de ulike ufrivillige kostnadsforskjeller ved å tilby tjenester i landets kommuner.

Regjeringen la i kommuneproposisjonen 2011 fram forslag til ny kostnadsnøkkel for kommunene fra og med 2011, og Stortinget ga sin tilslutning til endringen ved behandlingen av Kommuneproposisjonen 2011. Det legges opp til en oppdatering av kostnadsnøkkelen om lag hvert fjerde år. For nærmere omtale vises det til Prop. 124 S Kommuneproposisjonen 2011 og Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2010–2011), Grønt hefte.

Tabell 3.17 Kostnadsnøkkel for kommunene i 2011

Kriterium	Vekt
Innbyggere 0–2 år	0,0084
Innbyggere 3–5 år	0,0934
Innbyggere 6–15 år	0,2944
Innbyggere 16–22år	0,0212
Innbyggere 23–66 år	0,0952
Innbyggere 67–79 år	0,0455
Innbyggere 80–89 år	0,0692
Innbyggere 90 år og over	0,0463
Basiskriteriet	0,0233
Sonekriteriet	0,0133
Nabokriteriet	0,0133
Landbrukskriteriet	0,0031
Innvandrere 6–15 år, ekskl. Skandinavia	0,0085
Norskfødte med innvandrerforeldre 6–15 år, ekskl. Skandinavia	0,0009
Flyktninger uten integreringstilskudd	0,0040
Dødelighetskriteriet	0,0458
Barn 0–15 år med enslig forsørger	0,0115
Fattige	0,0062
Uføre 18–49 år	0,0039
Opphopningsindeks	0,0119
Urbanitetskriteriet	0,0153
Psykisk utviklingshemmede 16 år og over	0,0460
Ikke-gifte 67 år og over	0,0435
Barn 1–2 år uten kontantstøtte	0,0575
Innbyggere med høyere utdanning	0,0184
Sum	1,0000

Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler

I utgiftsutjevningen i inntektssystemet er det en korreksjonsordning basert på antall elever i statlige og private skoler. Ordningen tar hensyn til at antall elever i statlige og private skoler varierer mellom kommuner. For nærmere omtale vises det til Grønt hefte.

Inntektsgarantiordningen (INGAR)

Inntektsgarantiordningen er en garantiordning som sikrer kommunene mot brå fall i rammetilskuddet fra et år til det neste. Ordningen er utformet slik at ingen kommuner skal ha en beregnet vekst per innbygger i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn kr 300 under beregnet vekst på landsbasis. Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets kommuner. Endringer som omfattes av inntektsgarantiordningen er systemendringer, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd, befolkningsnedgang, endring i regionalpolitiske tilskudd og endringer i kriteriedata.

Endringer i skjønn, veksttilskudd, skatteinntektene, skatteutjevningen og saker med særskilt fordeling omfattes ikke av inntektsgarantiordningen.

Skatteutjevning

Skatteutjevningen i inntektssystemet omfordeler inntekter ved at skattesterke kommuner får et trekk i rammetilskuddet, mens skattesvake kommuner får et tillegg på rammetilskuddet som følge av utjevningen. Utjevningen beregnes fortløpende, ti ganger i året, basert på siste opplysninger om skatteinngangen. Skatteutjevningen dokumenteres på Kommunal- og regionaldepartementets internettsider for løpende skatteutjevning.

Regjeringen la i kommuneproposisjonen 2009 opp til en opptrapping av den symmetriske delen av skatteutjevningen fra 55 til 60 pst. over 3 år fra 2009 til 2011. I 2011 er denne opptrappingen gjennomført, og den symmetriske delen av skatteutjevningen vil da være 60 pst. I 2011 får derfor kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet et trekk på 60 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet, mens kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får kompensert 60 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. For å skjerme kommuner med lave skatteinntekter, får kommuner med skatteinntekter under 90 pst. av landsgjennomsnittet en tilleggskompensasjon på 35 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og 90 pst. av landsgjennomsnittet.

Post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge

Distriktstilskudd Sør-Norge tildeles kommuner i Sør-Norge som har en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 120 pst. av landsgjennomsnittet, som ligger i sone IV eller sone III i det distriktspolitiske virkeområdet, og som ikke mottar Nord-Norge- og Namdalstilskudd eller småkommunetilskudd. Alle kommuner i sone IV kan få tilskudd, mens kommuner innenfor sone III får tilskudd dersom den samfunnsmessige utviklingen er svak.

Distriktstilskudd Sør-Norge gis med én sats per kommune og én sats per innbygger. Satsene for 2011 er prisjustert. Tilskuddet beregnes ut fra folketallet per 1. januar året før budsjettåret.

Det foreslås at 334,6 mill. kroner bevilges til post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge i 2011.

Tabell 3.18 Satser for distriktstilskudd Sør-Norge 2011

Sats	Sone IV	Sone III
Per kommune (1 000 kr)	3 393	510–2 545
Per innbygger (kr)	797	120–597

Post 62 Nord-Norge- og Namdalstilskudd

Med innføringen av en ny oppdatert kostnadsnøkkel vil kommunene på en bedre måte enn tidligere få kompensert for utgifts- og etterspørselsforhold som påvirker kommunenes kostnader. Dette betyr at også utfordringene for kommunene i Nord-Norge og Namdalen fanges bedre opp i kostnadsnøkkelen, og at behovet for et særskilt tilskudd til disse kommunene er noe redusert. Stortinget sluttet seg ved behandlingen av Kommuneproposisjonen 2011 til at det særskilte tilskuddet til kommuner i Nord-Norge og Namdalen reduseres med 10 pst. i forhold til 2010. Reduksjonen vil bli gjennomført ved at satsen per innbygger for Nord-Norge- og Namdalstilskuddet reduseres med 10 pst.

Satsene for Nord-Norge- og Namdalstilskudd til kommunene for 2011 er prisjustert og beregnes med utgangspunkt i folketallet per 1. januar året før budsjettåret. Tabell 3.19 viser satsene for Nord-Norge- og Namdalstilskuddet for kommuner i 2011.

Det foreslås at 1 340 mill. kroner bevilges til post 62 Nord-Norge- og Namdalstilskudd i 2011.

Tabell 3.19 Satser for Nord-Norge- og Namdalstilskuddet 2011

Kommuner i:	Kroner per innbygger
Nordland og Namdalen	1 453
Troms (utenfor tiltakssonen)	2 787
Tiltakssonen i Troms	3 284
Finnmark	6 806

Post 63 Småkommunetilskudd

I den nye kostnadsnøkkelen som ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av kommuneproposisjonen 2011 blir smådriftsulemper bedre ivaretatt i utgiftsutjevningen. Det gir grunnlag for å redusere nivået på småkommunetilskuddet. Satsen for småkommunetilskuddet reduseres med 1 mill. kroner i forhold til 2010. Satsen for småkommunetilskuddet er prisjustert.

Småkommunetilskuddet blir gitt til kommuner som har færre enn 3200 innbyggere, og som samtidig har gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 120 pst. av landsgjennomsnittlig skatteinntekt i samme periode. Kommuner i tiltakssonen (alle kommuner i Finnmark og sju kommuner i Nord-Troms) får tilskudd etter forhøyet sats. Tilskuddet beregnes med utgangspunkt i folketallet per 1. januar året før budsjettåret.

Det foreslås at 877,4 mill. kroner bevilges til post 63 Småkommunetilskudd i 2011.

Tabell 3.20 Satser for småkommunetilskuddet 2011

	(i 1 000 kr)
Område	Beløp per kommune
Kommuner i tiltakssonen (Finnmark og Nord-Troms)	10 479
Øvrige kommuner	4 839

Post 64 Skjønnstilskudd

Kommunal- og regionaldepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner etter skjønn. For en nærmere omtale av skjønnstilskuddet vises det til Kommuneproposisjonen 2011. Det samlede skjønnstilskuddet for kommuner og fylkeskommuner for 2011 vil utgjøre 2 504 mill. kroner.

Tabell 3.21 Skjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuner 2011

	(1 000 kr)
Kommunene	2 097 000
Fylkeskommunene	407 000
Total skjønnsramme	2 504 000

Skjønnstilskuddet til fylkeskommunene er nærmere beskrevet under kap. 572, post 64.

Det samlede skjønnstilskuddet til kommunene i 2011 foreslås satt til 2 097 mill. kroner. Basisrammen utgjør om lag 1 026 mill. kroner.

Innenfor skjønnsrammen er det satt av 400 mill. kroner til kommuner som taper mer enn kr 100 per innbygger på endringene i inntektssystemet. Midlene fordeles direkte av departementet. Kompensasjonen vil ligge fast inntil neste revisjon av kostnadsnøkkelen. Det legges opp til en revisjon av kostnadsnøkkelen om lag hvert fjerde år.

100 mill. kroner av skjønnsrammen fordeles til inntektssvake kommuner i Sør-Norge. Departementet fastsetter fylkesrammer på grunnlag av kommunenes inntektsnivå, hvor man holder kommuner som mottar regionalpolitiske tilskudd utenfor fordelingen. Fylkesmannen fordeler fylkesrammene videre til kommunene.

Innenfor skjønnsrammen ligger kompensasjon for økt sats for differensiert arbeidsgiveravgift. Denne er oppjustert fra 2010 til 2011 med 3,5 pst. og utgjør 368,8 mill. kroner i 2011.

Innenfor skjønnsrammen holder departementet igjen 74 mill. kroner til ekstraordinære hendelser som oppstår i løpet av budsjettåret. Dette beløpet er 10 mill. kroner lavere enn det som ble varslet i Kommuneproposisjonen 2011. Disse midlene er overført til rammen for prosjektskjønn som derfor er økt fra 119 mill. kroner til 129 mill koner.

Innenfor skjønnsrammen ligger også tilskudd til utviklings- og utredningsprosjekter. For 2011 foreslår departementet å sette av 129 mill. kroner til prosjektskjønnet. Kriteriene for prosjektskjønnet er uendret fra 2010.

Kriterier for prosjektskjønnet 2011

Kommunal- og regionaldepartementet kan gi tilskudd til utviklings- og fornyelsesprosjekter i kommuner og fylkeskommuner. Prosjektene skal ha læringseffekt også for andre kommuner og fylkeskommuner. Det kan ikke gis tilskudd til ordinær omstilling og omorganisering i enkeltkommuner/-fylkeskommuner. Det kan heller ikke gis tilskudd til rene utredningsoppdrag.

Tilskudd kan primært gis på grunnlag av søknader fra kommuner og/eller fylkeskommuner, samt til prosjekter som gjennomføres i samarbeid med, eller er initiert av, KS. Søknader fra flere kommuner og samarbeidspartnere prioriteres framfor søknader fra enkeltkommuner/-fylkeskommuner.

Departementet kan selv initiere utviklingsprosjekter eller utviklingsprogrammer i et utvalg kommuner/fylkeskommuner. Som hovedregel skal samtlige kommuner/fylkeskommuner inviteres til å delta i slikt utviklingsarbeid.

Kommunal- og regionaldepartementet kan i særlige tilfeller gi tilskudd til prosjekter i kommuner/fylkeskommuner som gjennomføres av andre departementer.

Dersom tilskudd gis til andre enn kommuner, fylkeskommuner, KS eller øvrige departementer, må det gå klart fram at søker opptrer på vegne av noen bestemt angitte kommuner/fylkeskommuner, at disse vil delta i utviklingsarbeidet og dra nytte av tiltaket.

Noen av midlene vil benyttes til forskningsbasert evaluering av forsøk, større utviklingsprosjekter og lovreformer.

Særskilt prosjekt forsøk elektronisk valg

Departementet startet i 2008 e-valg 2011-prosjektet som tar sikte på å etablere en sikker elektronisk valgløsning for stortings-, kommunestyre- og fylkestingsvalg som gir bedre tilgang for å stemme for alle velgergrupper. Løsningen skal sikre en rask valggjennomføring med effektiv ressursbruk i kommunene, samt legge til rette for utøvelse av direktedemokrati. Dagens høye troverdighet til valggjennomføring, basert på prinsipp om hemmelig valg, skal opprettholdes.

Stortinget stilte seg ved behandlingen av statsbudsjettet for 2008 «… positiv til at det igangsettes prosjekt der det arbeides for å tilrettelegge for elektronisk stemmegivning med sikte på å gjennomføre forsøk ved ordinære valg i 2011», jf. Budsjett-innst. S. nr. 5 (2007–2008) fra kommunal- og forvaltningskomiteen.

Gjennom forsøket skal det gis et beslutningsgrunnlag til Stortinget for å vurdere om løsningen for elektronisk stemmegivning skal innføres på landsbasis og eventuelt tidsperspektiv for dette.

Prosjektet skal anskaffe og prøve ut en løsning for elektronisk stemmegivning i enkelte forsøkskommuner ved lokalvalget i 2011. Prosjektet skal samtidig anskaffe og prøve ut et fullstendig valgadministrativt datasystem i de samme forsøkskommunene. Prosjektet skal også planlegge for en eventuell full innføring av løsningen i Norge på lengre sikt.

Prosjektet ble nærmere beskrevet i St.prp. nr. 68 (2008–2009) Kommuneproposisjonen 2010 og i Prop. 124 S (2009–2010) Kommuneproposisjonen 2011. Informasjon om prosjektet er gjort tilgjengelig på www.e-valg.dep.no.

Prosjektbudsjett

Forslaget til prosjektbudsjett for 2011 dekker alle statens kostnader knyttet til system, drift, innføring, opplæring og konsulenttjenester. Det dekker også pilotkommunenes ekstrakostnader ved forsøket, inkludert kommunenes personellkostnader til én person dedikert til forsøket.

Kostnadene dekkes på kap. 571, post 64. Lønnsmidler til prosjektmedarbeiderne i departementet dekkes på kap. 579, post 1 Valgutgifter. I 2011 er det budsjettert med 88 mill. kroner til prosjektet.

Budsjettet for 2011 er høyere enn meldt i Prop. 1 S (2009–2010) og Prop. 124 S (2009–2010) Kommuneproposisjonen 2011. Dette skyldes at leveransen av løsningen er forsinket, noe som påvirker utbetalingstidspunket. Forbruket i 2010 forventes å bli tilsvarende lavere enn budsjettert. Forsinkelsen fører også til at en utbetaling etter garantitidens utløp i størrelsesorden 1 mill. kroner blir forskjøvet til 2013.

Tabell 3.22 Foreløpig anslag for e-valg 2011

	Behov 2011 Mill. kroner	Prosjektet samlet (2008–2013) Mill. kroner
Mai 2010 (P85) (Kommuneproposisjon 2011)	74	206
Sept. 2010 (P50)1	78	184
Sept. 2010 (P85)1	88	199

¹ P50 og P85 er overslag gitt med henholdsvis 50 og 85 pst. sannsynlighet for at forbruket ikke blir høyere enn dette.

Av tabell 3.22 fremgår det at det foreslås en budsjettramme for 2011 inkludert usikkerhetsavsetninger på totalt 88 mill. kroner. Dette inkluderer usikkerhetsavsetninger, slik at prosjektet med 85 pst. sannsynlighet ikke vil overskride dette beløpet (P85). Styringsrammen for prosjektet i 2011 er 78 mill. kroner, noe som tilsvarer P50-anslaget for prosjektet. Styringsrammen for prosjektet samlet anslås til 184 mill. kroner. Inkludert usikkerhetsavsetninger anslås prosjektets totalkostnad til 199 mill. kroner. Dette er om lag 7 mill. kroner lavere enn hva som ble anslått i kommuneproposisjonen for 2011.

Prosjektets kostnadsoverslag er basert på en usikkerhetsanalyse utført i samsvar med den metodikken Finansdepartementet har utviklet for kvalitetssikring av større statlige investeringsprosjekter. Usikkerhetsanalysen er gjennomført av Det Norske Veritas, som Kommunal- og regionaldepartementet har engasjert som ekstern kvalitetssikrer av prosjektet.

Post 66 Veksttilskudd

Kommuner med høy befolkningsvekst kan på kort og mellomlang sikt finne det vanskelig å tilpasse tjenestetilbudet til en voksende befolkning, og det kan være problematisk å finansiere de nødvendige investeringene uten at det går på bekostning av tjenestetilbudet. Veksttilskuddet tildeles kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst som er mer enn 75 pst. over gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på landsbasis. I tillegg må kommunene ha skatteinntekter under 140 pst. av landsgjennomsnittet. Tilskuddet tildeles som en fast sats per nye innbygger ut over vekstgrensen. Satsen for 2011 er prisjustert, og er kr 42 395.

Det foreslås at 117 mill. kroner bevilges til post 66 Veksttilskudd i 2011.

Post 67 Storbytilskudd

De største byene har særlige utfordringer knyttet til urbanitet. Regjeringen foreslo derfor i kommuneproposisjonen 2011 å innføre et eget storbytilskudd som omfatter de fire største byene; Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Ved behandlingen av kommuneproposisjonen 2011 sluttet Stortinget seg til forslaget.

Tilskuddet fordeles med et likt beløp per innbygger. Satsen per innbygger for tilskuddet i 2011 er kr 319. Det foreslås en samlet bevilgning på post 67 på 363,1 mill. kroner for 2011.

Post 90 Forskudd på rammetilskudd

I forslag til vedtak bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 350 mill. kroner i 2011 som forskudd på rammetilskudd til kommunene for 2012, jf. forslag til romertallsvedtak III.

Programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg

Innledning

Regjeringen vil at alle skal bo godt og trygt og at det bygde miljø utformes ut fra hensynet til en bærekraftig utvikling. En god bolig er en ramme for et godt og meningsfylt liv, for god helse og for å skape et godt hjem for barn og voksne. Boligen er en viktig forutsetning for å kunne delta i en rekke samfunnsaktiviteter. Boligen er et grunnleggende velferdsgode og boligpolitikken er en sentral del av statens velferdspolitikk.

Regjeringen ønsker å legge til rette for et velfungerende boligmarked. Det offentlige har et ansvar for at alle har tilgang til god informasjon om boligmarkedet, en balansert lovregulering og tilgang til boligfinansiering i hele landet.

Personer eller husstander som ikke på egen hånd kan skaffe seg eller beholde egen bolig, skal få nødvendig bistand av kommunene. Flest mulig av dem som ønsker det skal kunne etablere seg i egen eid bolig. Boligsosialt arbeid, herunder innsatsen for å forebygge og bekjempe bostedsløshet, er fortsatt høyt prioritert.

Regjeringen ønsker en bygningspolitikk som er effektiv og helhetlig overfor bygge- og eiendomsnæringen, kommuner og husholdninger. Byggeprosessen skal være mest mulig miljøvennlig, effektiv og brukervennlig, samtidig som den skal bidra til god kvalitet og få byggfeil. Bygninger med lavt energibruk er et viktig bidrag til lavere klimautslipp. De bygde omgivelsene bør planlegges og utformes universelt slik at alle kan bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Regjeringen ønsker å bidra til attraktive steder med gode levekår gjennom stedsutvikling, områdeløft og god byggeskikk.

Ansvar og arbeidsoppgaver

De bolig- og bygningspolitiske målene skal nås ved hjelp av økonomiske og juridiske virkemidler, gjennom støtte til forskning og utredning, veiledning og informasjon, gjennom finansiering, igangsetting av gode prosjekter og tiltak som øker kompetansen i sektoren.

Departementet har tre underliggende virksomheter på bolig- og bygningsområdet: Husbanken, Statens bygningstekniske etat og Husleietvistutvalget.

Husbanken

Husbanken er viktig for gjennomføringen av boligpolitikken og forvalter økonomiske virkemidler som bostøtte, tilskudd og lån. Lånerammen for 2010 er på 15 mrd. kroner. I tillegg bidrar Husbanken med kunnskapsutvikling, rådgiving og kompetanseoverføring til kommuner og andre aktører.

Det boligsosiale arbeidet er en kjerneoppgave for Husbanken. Husbanken skal støtte kommunene i deres arbeid med å løse de boligsosiale utfordringene lokalt, blant annet gjennom økonomiske virkemidler og kunnskapsutvikling. Samarbeid med andre statlige velferdsaktører, frivillig sektor og brukerorganisasjoner er viktig.

Husbanken skal stimulere til bærekraftig kvalitet i boliger og bygg gjennom informasjon, støtte til forsøksprosjekter og til kompetansebygging hos sentrale aktører. Viktige temaer er miljø og energi, universell utforming, god byggeskikk og områdeutvikling. Husbanken skal samarbeide med andre statlige aktører som har oppgaver og ansvar innenfor de aktuelle temaene. Virkemidlene er grunnlån og kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet.

Departementet vil i 2011 opprette regionale råd i Husbanken. Rådene skal være bindeledd mellom Husbanken regionalt og andre aktører – spesielt kommunene.

Husbanken forvalter også virkemidler innenfor andre politikkområder. Dette gjelder investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger (Helse- og omsorgsdepartementet), ordningene med rentekompensasjon for investeringer i skole- og svømmeanlegg (Kunnskapsdepartementet) og kirkebygg (Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet), lån til barnehager og tilskudd til studentboliger (Kunnskapsdepartementet).

Statens bygningstekniske etat

Statens bygningstekniske etat er rådgivende organ for Kommunal- og regionaldepartementet og sentral myndighet på det byggtekniske området. Etaten er et kompetansesenter for bygningssaker og utøvende faginstans innen byggesak og bygningsteknikk. Etaten bistår departementet faglig innen bygningsteknikk, miljø, helse og sikkerhet, og bygningsforskriftene generelt.

Statens bygningstekniske etat skal ha oversikt over hvordan regelverket virker og være faglig bindeledd mellom næringen og kommunene, samt mellom relevante fagmyndigheter. Etaten bidrar til å sikre et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag i byggsektoren og driver informasjonsarbeid overfor kommunene, byggenæringen og andre brukere av regelverket.

Etaten har ansvar for ordningen med sentral godkjenning av foretak med ansvarsrett i byggesaker, samt ByggSøk, som er det nasjonale systemet for elektronisk kommunikasjon i plan- og byggesaker. Etaten er tilsynsmyndighet for produkter som skal inngå i byggverk og deltar i internasjonalt myndighetsarbeid i byggsektoren.

Etaten er engasjert i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid på byggområdet. Det utarbeides grunnlag for standarder, godkjenninger og harmoniserte tekniske krav etter de felles europeiske reglene på byggområdet.

Husleietvistutvalget

Husleietvistutvalget er et tvisteløsningsorgan som kan behandle alle typer tvister om leie av bolig i Oslo, Akershus, Bergen og Trondheim etter husleielovene av 1939 og 1999. Ordningen er obligatorisk i områdene der det er opprettet Husleietvistutvalg, jf. lovendring fra 1. juli 2006. Forliksrådet behandler dermed ikke saker som kan avgjøres av Husleietvistutvalget. Utvalget er et lavterskeltilbud for utleiere og leiere om tvisteløsning med kort saksbehandlingstid og lave kostnader. Tvisteløserne har spesialkompetanse innen husleierett og konfliktmekling. Advokat er ikke nødvendig for å bringe inn en sak for Husleietvistutvalget.

Utfordringer

Bostedsløshet

Arbeidet med å forebygge og bekjempe bostedsløshet krever utstrakt samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Mange bostedsløse trenger et helhetlig tilbud for å kunne skaffe seg en bolig og bli boende.

Særlig sårbare grupper er barnefamilier og unge som av ulike årsaker opplever bostedsløshet. I tillegg til å rette innsatsen mot disse gruppene, vil regjeringen fortsatt støtte opp om arbeidet med å bekjempe bostedsløshet blant personer som kommer ut fra fengsel og institusjoner for rus eller psykiatri. Personer som sliter med rusmiddelavhengighet og/eller psykiske problemer utgjør en stor andel av de bostedsløse. For denne gruppen er det behov for bedre overgang fra institusjon til bolig. Dette krever godt samarbeid mellom kommunene, spesialisthelsetjenesten og Husbanken.

Øke effektiviteten av de statlige virkemidlene

Effektivt boligsosialt arbeid er krevende, både for kommuner og andre aktører som skal bidra til en tryggere og mer stabil bosituasjon for vanskeligstilte på boligmarkedet. Særlig krevende er det at gode løsninger ofte krever samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. De viktigste statlige virkemidlene som skal hjelpe kommunene er bostøtte, startlån og boligtilskudd. Undersøkelser viser at potensialet disse ordningene gir, ofte ikke blir fullt utnyttet. Gjennom økt informasjon om ordningene og velfungerende metoder kan flere få den hjelpen de har behov for.

Husbanken har gjennom de siste årene fått en styrket rolle som støttespiller for kommunene i det boligsosiale arbeidet. En strategisk og målrettet tilnærming mot kommuner som sliter med store boligsosiale utfordringer skal øke resultatene på politikkområdet.

God implementering av ny plan- og bygningslov

Byggesaksdelen av ny plan- og bygningslov er iverksatt i 2010. Loven skal sikre at hensynet til universell utforming, miljøvern og god kvalitet står sentralt i byggevirksomheten. Det legges opp til mer uavhengig kontroll, og det forventes at kommunene skal føre mer tilsyn med byggetiltak for å redusere byggfeil og øke seriøsiteten i byggenæringen. Bestemmelsene om uavhengig kontroll iverksettes i 2011 og alle kontrollforetak må ha sentral godkjenning. Det er viktig at det etableres et tilstrekkelig antall kvalifiserte foretak slik at kontrollen kan gjennomføres på en hensiktsmessig måte.

Regjeringen legger vekt på at regelverket skal gi ønskede effekter. Informasjon og kompetansebyggende tiltak blant aktørene er fortsatt viktig.

Klima-, energi- og miljøutfordringen i bolig- og byggsektoren

Skal klima- og miljømålene i samfunnet nås må bolig- og byggsektoren bidra i betydelig grad. Fortsatt brukes om lag 40 pst. av energien i samfunnet i denne sektoren. Energiforbruket i norske husholdninger har flatet ut de senere årene. På lang sikt bør det imidlertid være realistisk å halvere energibruken i sektoren, som i dag er på om lag 80 TWh/år.

I miljøhandlingsplanen for bolig- og byggsektoren 2009–2012 utpekes også bruk av helse- og miljøfarlige stoffer, inneklima og byggavfall som viktige utfordringsområder for byggevirksomheten. I tillegg har sektoren en utfordring i å møte forventede økte klimabelastninger på bygg.

Statens bygningstekniske etat og Husbankens virkemidler anvendes for å møte disse utfordringene. Forbildeprosjekter og støtte til forskning og utvikling, sammen med energi- og miljøkrav i byggteknisk forskrift (TEK10), er viktig for å øke kompetansen til aktørene i sektoren.

Universell utforming – tilgjengelige boliger og bygg

Norge universelt utformet 2025 – Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009–2013 er retningsgivende for arbeidet i 2011. Samfunnsmessig likestilling krever fysisk tilrettelegging av det bygde miljø. Plan- og bygningsloven er viktig for å gjøre diskriminerings- og tilgjengelighetsloven operativ for publikumsbygg. Utfordringen gjelder særlig tilrettelegging av eksisterende bygningsmasse. Det er viktig å sørge for informasjon og opplæring om nye krav til universell utforming. I ny plan- og bygningslov er det hjemmel til å innføre forskrifter der bestemte bygningskategorier skal oppgraderes til å være universelt utformet innenfor fastsatte tidsfrister. Oppgradering av eksisterende publikumsbygg har store kostnader. Det er nødvendig å skaffe mer kunnskap om tilgjengelighetsstandarden og å utrede konsekvensene av krav til universell utforming i eksisterende bygningsmasse.

Mål og rapportering

Regjeringens overordnede mål er at alle skal bo godt og trygt. Tabell 3.27 viser hovedmål og arbeidsmål for programkategori 13.80.

Hovedmål 1 Et velfungerende boligmarked

Regjeringens mål er at alle skal bo godt og trygt. Da må boligmarkedet fungere best mulig. Kommunal- og regionaldepartementets virkemidler for et velfungerende boligmarked er primært lover og forskrifter, kunnskap og kommunikasjon, og tilgang til boligfinansiering.

Tiltak under dette hovedmålet finansieres i hovedsak over følgende budsjettposter:

• kap. 581, post 21 Kunnskapsutvikling og -formidling, forvaltes av departementet

• kap. 585, post 1 Driftsutgifter, forvaltes av Husleietvistutvalget

• kap. 587, post 1 Driftsutgifter, forvaltes av Statens bygningstekniske etat

• kap. 2412, post 90 Lån fra Husbanken, forvaltes av Husbanken

Status for boligmarkedet

Fra 2002 til og med 2006 økte antall igangsatte boliger hvert år, og i tre år lå antallet stabilt over 31 000 boliger. Høye priser på omsatte boliger var den viktigste drivkraften for boligbyggere til å sette i gang med nye prosjekter. I 2008 falt imidlertid aktiviteten til 25 824 boliger, og nedgangen fortsatte i 2009. Antall igangsatte boliger var 19 700 i 2009.

Boligprisene har økt siden den økonomiske krisen tidlig på 1990-tallet. Fra 2003 til 2007 økte boligprisene med mellom 8,2 pst. og 13,7 pst. årlig (Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)). I 2008 falt prisene med 1,1 pst., men i 2009 begynte boligprisene igjen å øke. I gjennomsnitt lå bruktboligprisene 10,8 pst. høyere i første kvartal 2010 enn på samme tid i 2009.

Mens prisene på brukte boliger falt med 1,1 pst. i 2008, økte leieprisene samme år med 4,6 pst. I 2009 økte leieprisene med ytterligere 8,2 pst. Statistikk fra SSB viser at større tettsteder har høyere leie enn mindre steder. De som leier i Oslo og Akershus har de høyeste husleiene i landet.

Som følge av uroen i finansmarkedene falt boligrentene mot slutten av 2008. Renten på boliglån fra private banker nådde en topp i oktober 2008, da den var på om lag 8,9 pst. Rentene fortsatte å falle utover i 2009, men mot slutten av året og i begynnelsen av 2010 har Norges Bank igjen økt styringsrentene.

En annen følge av uroen i finansmarkedet var at de private bankene strammet inn sin utlånspraksis betraktelig. Resultatet var at mange boligbyggere og -kjøpere ikke fikk lån i private banker. Dette førte til en stor økning i etterspørsel etter husbanklån. Etterspørselen etter startlån i kommunene har vært høyere i 2009 og 2010 enn tidligere år.

Arbeidsmål 1.1 God informasjon om og balansert lovregulering av boligsektoren

For å kunne gjennomføre en målrettet og god boligpolitikk er informasjon om situasjonen på boligmarkedet viktig for både staten og kommunene. Husbanken arbeider sammen med andre etater og institusjoner for å bedre informasjonen om boligmarkedet generelt og om de vanskeligstilte spesielt. God informasjon om lovgivningen på boligområdet er viktig for rasjonelle valg på boligmarkedet og det gir eiere og leiere kunnskap om rettigheter og plikter. Slik informasjon kan også forebygge konflikter. Husleietvistutvalget bistår med informasjon, veiledning og besvarer spørsmål fra utleiere og leiere i hele landet.

En balansert lovregulering av rettigheter og plikter for eiere av boliger i borettslag og eierseksjonssameier skal bidra til botrygghet. Regler om oppsigelsesvern og vern mot urimelige leiekrav i husleieloven skal bidra til trygghet for leiere. Avhendingsloven, boligoppføringsloven og eiendomsmeglingsloven skal bidra til trygg eiendomsomsetning.

Rapport og status

Utviklingen på boligmarkedet gir en indikasjon på den økonomiske utviklingen i Norge generelt. Den internasjonale finanskrisen synliggjorde behovet for pålitelig statistikk og indikatorer som raskt kan fange opp endringene i boligmarkedet. Etter initiativ fra Boligprodusentenes Forening er det etablert et boligbarometerprosjekt, som med utgangspunkt i data fra Boligprodusentenes medlemsbedrifter raskere skal fange opp relevante utviklingstrekk i boligmarkedet.

Som følge av ny byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK10) vil Husbanken utarbeide en ny veileder for grunnlån med nye krav til universell utforming og miljø.

For å få økt kunnskap om tilgjengelighet i boligmassen er det etablert et heisprosjekt med deltakelse fra Norsk Heiskontroll, Statistisk sentralbyrå, Statens Kartverk, Statens bygningstekniske etat og Husbanken. Målet er å koble Heiskontrollens database over bygg med heis sammen med Statistisk sentralbyrås opplysninger om bygg og boliger.

Den særskilte husleiereguleringen i Oslo og Trondheim falt bort 1. januar 2010. Samtidig opprettet staten og Oslo kommune en egen behovsprøvd tilskuddsordning for leietakere i de tidligere husleieregulerte boligene. I første halvår 2010 fikk 141 personer husleietilskudd i Oslo, jf. omtale under kap. 581. En lignende ordning ble etablert i Trondheim 1. juli 2010, jf. Prop. 125 S (2009–2010) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2010. Etter at all særskilt husleieregulering nå er opphevet, er det enda viktigere at de som leier i pressområder kan få prøvd om leiefastsettelsen er i samsvar med husleielovens bestemmelser. Dette vil kunne skje ved kontakt med Husleietvistutvalget, som i løpet av 2010 har utvidet sitt virkeområde fra Oslo og Akershus til også Bergen og Trondheim.

Det er vedtatt nødvendige tilpasninger i lovverket for å forebygge problemer med såkalte lavinnskuddsborettslag, jf. Prop. 115 L (2009–2010) Endringer i burettslagslova mv. Når loven trer i kraft 1. januar 2011, vil det bli forbud mot etablering av nye lavinnskuddsborettslag. Det blir også forbud mot at personer eller selskaper kan inngå avtale med utbygger om kjøp av framtidige borettslagsboliger, dersom de etter loven ikke har rett til å bosette seg i boligen. Den nye loven vil også sikre kjøpere bedre informasjon om pris- og kostnadsutviklingen i borettslag. Videre vil det bli stilt minstekrav til tilbydere av sikringsordninger for borettslaget mot tap som følge av betalingsmislighold fra andelseier.

Strategier og tiltak

Husbanken skal etablere en ny og forbedret nettside – Kunnskapsportalen. Portalen skal være tilgjengelig fra januar 2011. Boligsosialt arbeid, miljøvennlige boliger og universell utforming har prioritet. Innholdet rettes mot kommuner og byggebransjen, og utvikles i nær dialog med disse.

Departementet vil følge opp lovarbeidet om lavinnskuddsborettslag med enkelte forskrifter. Gjennom forskrift skal blant annet minstekravene i sikringsordninger mot tap av felleskostnader i borettslag fastsettes.

Arbeidsmål 1.2 God finansiering av boliger i hele landet

Regjeringen ønsker stabil boligbygging i hele landet. Husbankens rolle er å supplere det private kredittmarkedet der det er behov, samt bidra til at det bygges boliger med bærekraftige kvaliteter. Husbanken skal føre en god praksis for låneforvaltningen og fokusere på kredittrisiko i sin långiving.

Rapport og status

Igangsettingen av nye boliger falt i 2008 med 20 pst. på grunn av finanskrisen. Antallet ble ytterligere redusert med om lag 24 pst. til 19 700 boliger i 2009. Det var nedgang i 15 fylker. Husbanken ga tilsagn om grunnlån til 5413 boliger i 2009, en oppgang på mer enn 50 pst. sammenlignet med året før. Dette illustrerer hvordan Husbanken supplerer det ordinære kredittmarkedet i mer restriktive tider.

Grunnlån til utbedring av eksisterende boligmasse skal være et alternativ til nybygging i kommuner med betydelig fraflytting. Kommuner med betydelig netto fraflytting er i hovedsak lokalisert på Vestlandet, i Midt-Norge og i Nord-Norge.

Utbedringsaktiviteten som alternativ til nybygging er spesielt høy i Finnmark. Totalt ga Husbanken grunnlån til utbedring til om lag 4450 boliger i 2009, hvorav om lag 480 boliger, eller om lag 11 pst., ligger i Finnmark.

Det ble i 2008 startet opp et forsøksprosjekt med lik deling av realiserte tap på startlån. 15 kommuner deltar i forsøksordningen. Forsøksordningen avsluttes i 2011 og skal evalueres i etterkant.

Strategier og tiltak

Departementet undersøker nå hvordan boligmarkedet hindrer etablering i distriktskommuner, samt strategier og tiltak for å motvirke dette. Undersøkelsen skal være ferdig innen utgangen av 2010. Videre skal regjeringens boligutvalg blant annet vurdere hvilke utfordringer som er gjeldende i forhold til boligbehov for vanskeligstilte både i sentrale strøk og i områder med lavt folketall, jf. boks 3.3.

Husbanken skal gjennom grunnlånet tilby finansiering i hele landet tilpasset den lokale situasjonen. Dette innebærer å avstemme behovene for å supplere det lokale kredittilbudet, samtidig som låntakere ikke tar opp lån de ikke kan betjene.

Husbanken skal fremme startlånet som virkemiddel for kommunene i hele landet. Videre skal informasjon om Husbankens virkemidler løftes fram i møter med kommuner, NAV, banker og andre aktører. En kartlegging viser at fraflyttingskommunene preges av utfordringer som nedgang i igangsetting av nye boliger, lav sikkerhet i investering i nybygg, samt integreringsutfordringer.

Hovedmål 2 Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet

Trygge boforhold legger til rette for gode oppvekstvilkår for barn og ungdom, samtidig som det gir voksne et viktig fundament for aktiv deltagelse i samfunnslivet. Boligsosialt arbeid er en viktig del av fattigdomsbekjempelsen.

Tiltak under dette hovedmålet finansieres i hovedsak over følgende budsjettposter:

• kap. 580, post 70 Bostøtte, forvaltes av Husbanken og kommunene

• kap. 581, post 21 Kunnskapsutvikling og -formidling, forvaltes av departementet

• kap. 581, post 75 Tilskudd til etablering og tilpasning av bolig, forvaltes av Husbanken og kommunene

• kap. 581, post 76 Tilskudd til utleieboliger, forvaltes av Husbanken

• kap. 581, post 78 Boligsosialt kompetansetilskudd, forvaltes av Husbanken

• kap. 2412, post 1 Driftsutgifter, forvaltes av Husbanken

• kap. 2412, post 21 Spesielle driftsutgifter, forvaltes av Husbanken

• kap. 2412, post 90 Lån fra Husbanken, forvaltes av Husbanken og kommunene

Den sosiale boligpolitikken skal sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge, trygg alderdom, forebygging av bostedsløshet, rusomsorg, kriminalitetsforebygging, integrering og inkludering i samfunnet.

Det boligsosiale arbeidet utføres på flere forvaltningsnivåer. Departementet setter overordnede boligsosiale mål og legger til rette for at kommunene har handlingsrom til å møte lokale utfordringer. Departementet skal sikre juridiske rammevilkår, gi økonomisk støtte til prioriterte formål og legge til rette for kompetansehevende tiltak.

Husbanken skal sette kommunene og deres samarbeidspartnere i best mulig stand til å gjennomføre en helhetlig og lokalt tilpasset politikk for vanskeligstilte på boligmarkedet. For å lykkes i dette arbeidet skal Husbanken koordinere det statlige arbeidet, og involvere andre statlige aktører og KS. Husbanken samarbeider også med frivillig sektor og brukerorganisasjoner. Kommunene skal sørge for at den enkelte husstand får tilbud om en god bolig og hjelp til å bli boende.

Politikkområdet som omfattes av hovedmål 2 har også betydning for andre satsingsområder. Det vises blant annet til Handlingsplan mot fattigdom, jf. Prop. 1 S (2010–2011) Arbeidsdepartementet, Opptrappingsplanen på rusfeltet, jf. Prop. 1 S (2010–2011) Helse- og omsorgsdepartementet, Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen og Mål for inkludering, jf. Prop. 1 S (2010–2011) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Arbeidsmål 2.1 Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet

Bostedsløse defineres som personer som mangler tak over hodet kommende natt (uteliggere), eller som er henvist til akutt eller midlertidig boalternativ (inkludert hos venner, kjente eller slektninger) eller som er i institusjon eller under kriminalomsorgen og skal utskrives/løslates innen to måneder og ikke har egen eid eller leid bolig. Av de registrerte bostedsløse i Norge er kun et fåtall uteliggere (om lag 2 pst.).

Bostedsløshet er en situasjon som ofte krever bistand fra ulike offentlige instanser for å kunne løses. Samordning og forankring av tiltak er derfor viktig i arbeidet med å bekjempe bostedsløshet.

Rapport og status

Den siste kartleggingen av bostedsløse ble gjennomført av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) i 2008. Kartleggingen viste at antall bostedsløse har økt noe siden 2005 og at andelen bostedsløs ungdom og de som er bostedsløse med barn har økt, jf. omtale i Prop. 1 S (2009–2010) Kommunal- og regionaldepartementet.

På tross av et økt antall bostedsløse ved siste telling, viser tall fra KOSTRA (2007 sammenliknet med 2008) at andelen opphold i midlertidig botilbud blant dem som kommer ut fra fengsel har gått ned. Det er også færre som har oppholdt seg mer enn tre måneder i midlertidig botilbud.

Fra og med rapporteringsåret 2009 har det vært en forenkling i KOSTRA slik at rapporteringen på midlertidig bolig ikke kan sammenlignes med tidligere år. Det rapporteres nå på antall husstander i midlertidig botilbud og antall husstander i natthjem. Forenklingen vil på sikt øke kvaliteten på rapporteringen fra kommunene. Tall fra KOSTRA for 2009 viser at det var 2904 husstander i midlertidig botilbud i alt, og 741 husstander oppholdt seg der lenger enn 3 måneder. Totalt var det 1327 husstander som benyttet natthjem i 2009. Det var totalt 131 husstander med barn som benyttet midlertidig botilbud i 2009. 29 av disse oppholdene hadde en varighet på mer enn 3 måneder.

Departementet viser til ny lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen hvor det framgår at fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunen oppfyller sine plikter etter lovens kapittel 4, herunder § 27 midlertidig botilbud. Det framgår av lovens formålsbestemmelse at loven skal medvirke til at utsatte barnefamilier og unge skal få et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Husbanken har etablert flerårige samarbeidsavtaler med kommuner med store boligsosiale utfordringer i alle regioner. Det ble i 2009 inngått 35 samarbeidsavtaler med kommuner med store boligsosiale utfordringer, der kommunene selv ønsker å satse aktivt og målrettet. Husbankens satsing mot bostedsløs ungdom er en integrert del av den strategiske kommunesatsingen. Det utvikles metoder for å hjelpe ungdom i overgangen fra barnevernstiltak til egen bolig og annen vanskeligstilt ungdom. Satsingen inngår i dialogen Husbanken har med kommuner, fylkesmenn, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Kriminalomsorgen.

Antall begjæringer om utkastelser og faktiske utkastelser indikerer hvordan situasjonen for bostedsløse utvikler seg. I 2009 økte antall begjæringer om utkastelser og antall utkastelser etter en nedgang i 2008. Andelen utkastelser i forhold til begjæringer falt likevel i 2009. Det tyder på at færre av sakene fører til faktiske utkastelser. Det kan skyldes at leier i større grad har klart å betale seg ut av problemet, enten ved egen eller ved offentlig hjelp. Varslingsrutinene etablert mellom namsmenn og sosialkontor, i tillegg til utleieres varsling av sosialkontorene, kan ha bidratt til færre utkastelsessaker.

Utmålingen av boligtilskudd til utleieboliger kan i særskilte prosjekter økes opp til 40 pst. Dette gjelder for boliger for særlig vanskeligstilte, blant annet for bostedsløse med sammensatte behov. I slike tilfeller må det foreligge en plan for oppfølgingstjenester. I 2009 fikk i alt 836 boliger utmålt høyere tilskudd enn 20 pst. 155 av disse boligene var til bostedsløse.

Husbanken har i 2009 gjennomført 123 arrangementer hvor bostedsløshet har vært tema. I 2009 gikk statens tiltakspris for bostedsløse til Prosjektet FRI i regi av Kirkens Bymisjon Drammen. Prosjektet FRI skal bidra til at løslatte fra fengsel får bolig, et sosialt nettverk og hjelp til å bli boende. FRI fikk prisen fordi de har lykkes i tett oppfølging av tidligere innsatte. Statens tiltakspris for bostedsløse har blitt delt ut siden 2005.

Strategier og tiltak

Bostedsløshet krever løsninger på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. For å få til bedre resultater må samarbeidet på statlig, regionalt og lokalt nivå styrkes. Husbanken skal koordinere den statlige innsatsen og være rådgiver for kommunene.

Et styrket samarbeid på tvers av sektorer skal bidra til at flere bostedsløse får et helhetlig hjelpetilbud slik at de kan få en trygg bosituasjon. I 2011 skal botilbudet til mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer prioriteres. Dette krever blant annet godt samarbeid mellom kommunene, spesialisthelsetjenesten, Helsedirektoratet og Husbanken.

Ved hjelp fra blant andre frivillige organisasjoner og brukerorganisasjoner skal Husbanken videreutvikle samarbeidet med kriminalomsorgen for å bidra til at målene for tilbakeføringsgarantien blir realisert. Mer omtale av tilbakeføringsgarantien i Prop. 1 S (2010–2011) Justis- og politidepartementet.

Unge bostedsløse og bostedsløse barnefamilier er innsatsområder i 2011. Det skal utarbeides regionale planer for å øke innsatsen for unge bostedsløse. Disse planene skal være en integrert del av samarbeidsavtalene som Husbanken har med satsingskommuner. Kunnskap om bostedsløse barnefamilier skal økes for å sikre gode og trygge boforhold.

Arbeidsmål 2.2 Økt boligsosial kompetanse i kommunene

For å kunne møte utfordringene som vanskeligstilte på boligmarkedet står overfor, må kommunene ha innsikt og kompetanse i ulike og komplekse problemstillinger. Økt kompetanse i kommunene kan føre til mer effektiv bruk av statlige virkemidler som bostøtte, startlån og boligtilskudd, og til at flere vanskeligstilte blir møtt med et helhetlig hjelpetilbud. I dette arbeidet er boligsosialt kompetansetilskudd særlig viktig.

Rapport og status

I 2009 og 2010 har Husbanken intensivert innsatsen mot kommuner med store boligsosiale utfordringer. Formålet er at kommunene skal utnytte de økonomiske virkemidlene mer effektivt og å se det boligsosiale i sammenheng med andre velferdsområder.

Boligsosialt kompetansetilskudd skal øke kompetansen på politikkområdet slik at gjennomføringen blir mer målrettet og effektiv. Husbanken har gått gjennom tiltak som har fått støtte fra tilskuddsordningen i perioden 2004 til 2009. Gjennomgangen viser at de aller fleste tiltakene er videreført etter endt finansiering fra Husbanken, enten i ordinær drift, nytt prosjekt eller at det er utviklet ny kunnskap som brukes i det videre arbeidet.

I 2009 gikk 71 mill. kroner av kompetansetilskuddet til 211 kommunale prosjekter innenfor det boligsosiale området.

I handlingsplanen for å bedre levekårene for rom i Oslo, som ble lagt fram av Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2009, var ett av tiltakene at Husbanken i løpet av 2009 skulle kartlegge boforholdene. Grunnet ulike forskningsetiske dilemmaer ved en slik kartlegging, ble det i overensstemmelse med rom besluttet ikke å gjennomføre kartleggingen.

Strategier og tiltak

Husbanken skal også i 2011 arbeide med å øke den boligsosiale kompetansen i kommunene. Arbeidet med å utvikle og følge opp forpliktende boligsosialt samarbeid med kommuner med store utfordringer er viktig. For å lykkes i dette arbeidet arbeider Husbanken aktivt for å forankre politikkområdet i kommuneledelsen og har tett dialog med KS.

Husbanken skal samarbeide med andre velferdsaktører for å sikre at nødvendig informasjon om de statlige virkemidlene som bostøtte, startlån og boligtilskudd er lett tilgjengelig for relevante målgrupper. Målet er at flest mulig av dem som har krav på ytelsen faktisk skal få mulighet til å søke.

Regjeringens samarbeidsavtale med KS om boligsosialt arbeid er inne i sitt siste år. Erfaringene har vært positive hittil og partene har gjennom perioden utvekslet erfaringer om utviklingen på det boligsosiale området. Det har videre blitt arrangert felles konferanser årlig for beslutningstakere i kommunen. Regjeringen vil sammen med KS vurdere videre samarbeid.

Departementet foreslår å integrere boligforskning i forskningsprogrammet «Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM)» fra 2011. VAM-programmet er et program i regi av Forskningsrådet. Formålet er å få fram ny kunnskap om boligspørsmål i et helhetlig velferdsperspektiv. Departementet foreslår i tillegg at det opprettes en egen forskningspost som Husbanken skal forvalte.

Arbeidsmål 2.3 Økt boligsosial aktivitet i kommunene

Husbanken forvalter virkemidler som skal stimulere kommunene til å skaffe flere og mer egnede utleieboliger, og hjelpe prioriterte grupper å etablere seg i egen bolig. Dette gjelder særlig boliger til bostedsløse, flyktninger, personer med nedsatt funksjonsevne og personer med svak økonomi. De økonomiske virkemidlene er bostøtte, tilskudd til utleieboliger, tilskudd til etablering og tilpasning av bolig, boligsosialt kompetansetilskudd, startlån og grunnlån.

Rapport og status

Riksrevisjonens rapport om tilbudet til de vanskeligstilte på boligmarkedet (Dokument 3:8 (2007–2008)) pekte på at de ulike boligvirkemidlene i begrenset grad var samordnet. Riksrevisjonen framholdt at det var behov for bedre kunnskap om husstander som ikke fanges opp av det boligsosiale virkemiddelapparatet. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har i notatet Utenfor de boligsosiale ordningene (2009:1) sett nærmere på boforholdene til dem som på ulike måter ligger på grensene til å få bistand. Det pekes blant annet på at kommunene bør vurdere praktiseringen og organiseringen av det boligsosiale arbeidet. Forpliktende samarbeid med kommuner med store boligsosiale utfordringer er derfor et sentralt tiltak. Den styrkede bostøtten som ble innført 1. juli 2009, er også viktig for å øke måloppnåelsen i det boligsosiale arbeidet.

De boligsosiale virkemidlene – bostøtte, boligtilskudd, startlån

Bostøtteordningen ble betydelig forenklet og styrket fra 1. juli 2009. Ordningen ble styrket både gjennom økte ytelser til eksisterende mottakere, spesielt til barnefamilier, og ved at den ble utvidet til nye målgrupper. Ved tildelingen i juni 2010 var gjennomsnittlig utbetalt bostøtte per husstand åtte pst. høyere enn samme måned året før, altså før omleggingen. Antall mottakere har i samme periode økt med 15 pst., fra 108 679 i juni 2009 til 125 142 i juni 2010. Størst vekst har gruppen som verken mottar trygd eller har barn, som har økt med 60 pst. Den gruppen omfatter mange enslige, yngre mennesker med svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Mange er trolig korttidsmottakere av sosialhjelp. Dette var en viktig målgruppe for utvidelsen av bostøtten.

I 2009 mottok 1788 husstander boligtilskudd til etablering. Dette er en økning fra 2008 på 27 pst. Økningen skyldes dels at gjennomsnittlig tilskudd har falt nesten fire pst. på grunn av lavere boligpriser, men også at beløpet som ble fordelt til kommunene for videretildeling økte fra 388,2 mill. kroner i 2008 til 420,9 mill. kroner i 2009. Det gjennomsnittlige boligtilskuddet til etablering falt fra kr 220 000 til kr 212 000 i perioden 2008–2009. Vel 1350 av husstandene som mottok tilskudd fordeler seg på førstegangsetablerere og gruppen vanskeligstilte, mens 200 tilskudd gikk til husstander med personer med nedsatt funksjonsevne. De resterende tilskuddene fordeler seg på reetablering, flyktninger og bostedsløse.

Det framgår av rapporten Boligeie blant husholdninger med lave inntekter (2008:15) fra NOVA at lavinntektshusholdninger i mindre grad enn andre eier sin egen bolig. For de som bor alene kan det være utfordrende å etablere seg på boligmarkedet, særlig for yngre aleneboende. Startlånet er et viktig virkemiddel for å hjelpe husholdninger som ikke får lån i privat bank til å etablere seg i egen eid bolig. Samlet utlån av startlån fra kommunene økte fra om lag 4 mrd. kroner i 2008 til om lag 4,7 mrd. kroner i 2009. Kommunene utbetalte 7868 startlån i 2009. Det er 1321 flere enn året før. 954 lån gjaldt reetablering, 4702 lån (om lag 60 pst. av lånene) gjaldt unge førstegangs boligetablerere, 345 lån gjaldt funksjonshemmede og 145 lån gjaldt flyktninger. Resten av startlånene gikk til øvrige økonomisk vanskeligstilte. I alt 1112 saker gjaldt refinansiering, noe som utgjør vel 14 pst. av sakene. Om lag 61 pst. av dem som mottok startlån i 2009 var enslige med og uten barn. 41 pst. av startlånene ble i 2009 gitt som topplån i kombinasjon med grunnfinansiering i en privat bank.

Avslagsandelen på søknader om startlån var i 2009 på 37 pst. Totalt antall søknader på startlån var 12 534, hvorav 4666 søknader fikk avslag. Samme person kan søke om startlån i samme kommune flere ganger. Antall husholdninger som har fått avslag er 4209. Dårlig betjeningsevne var hovedårsak til avslag på startlån i 2009.

Husbanken har etablert et samarbeid med Finansnæringens fellesorganisasjon for å gjøre startlånsordningen bedre kjent. Det skal utarbeides et årlig informasjonsskriv til bankene med opplysninger om rammer, eventuelle nye retningslinjer og rammebetingelser, og forslag til tiltak for å øke samarbeidet med kommunene.

Rapporten God praksis med startlån (Rapport 2009-106) fra ECON Pöyry belyser potensielle gevinster for kommunene ved bruk av startlån og illustrerer god bruk gjennom eksempler. Rapporten peker blant annet på at det for kommunen er størst økonomisk gevinst ved startlån dersom kommunen ser de ulike boligsosiale virkemidlene i sammenheng, at kommunen har liten risiko for tap og at det rapporteres om få og små tap.

Andelen som fikk boligtilskudd sammen med startlånet var på 13 pst., mens åtte pst. av husstandene som ble tildelt startlån og tilskudd også var mottakere av statlig bostøtte. Antall husstander med startlån, tilskudd og bostøtte har vært stabilt de siste årene, mens andelen husstander med tilskudd og bostøtte har blitt noe lavere i 2009 sammenlignet med 2008. Dette kan forklares med at flere vanskeligstilte med lav inntekt nå mottar bostøtte og at mange av disse ikke eier boligen de bor i.

Kommuner bør se bruken av startlån i sammenheng med andre virkemidler for å bistå til etablering i egen eid bolig. Husbanken skal aktivt oppfordre kommuner til å benytte virkemidler som startlån til å bistå leietakere i kommunale boliger til å etablere seg i egen eid bolig. Det kan bidra til å redusere ventelister til kommunale boliger, og dermed frigjøre boliger til andre mer vanskeligstilte. Asker er blant de kommunene som jobber målrettet mot leietakere i kommunale boliger. Resultatet har vært at flere har blitt boligeiere og gjennomstrømningen i den kommunale boligmassen har økt. Arbeidet har blant annet ført til færre bostedsløse i kommunen.

Kommunalt disponerte boliger

Regjeringen har et mål om flere og bedre kommunalt disponerte utleieboliger. Regjeringen har derfor prioritert å styrke tilskudd til utleieboliger i 2009 og 2010. Likevel venter mange vanskeligstilte lenge på å få tildelt en kommunal bolig. I følge Riksrevisjonen, jf. Dok 3:8 (2007–2008) er problemet størst i de store kommunene. Tre av fire store kommuner oppgir at det er vanlig å vente i opp til ett år på bolig.

Tall fra KOSTRA viser at antallet kommunalt disponerte boliger stiger jevnt fra år til år, og antall boliger per 1000 innbyggere holder seg konstant rundt 20. I 2009 var 85 pst. av de kommunalt disponerte boligene eid av kommunene selv, fem pst. av boligene var kommunalt innleide boliger og ti pst. var privat innleide boliger med kommunal disposisjonsrett. 1200 boliger ble kjøpt eller bygget av kommunene i 2009.

I 2009 ble det gjort 16 000 tildelinger av kommunale boliger, og av disse var 12 000 husstander som ikke tidligere hadde bodd i kommunal bolig. 31 pst. fikk avslag på sin søknad om kommunal bolig.

29 pst. av de nyinnflyttede husstandene var husstander med behov for tilrettelagte boliger. Videre var 18 pst. av de nyinnflyttede flyktninger, mens 16 pst. av de nyinnflyttede var rusmiddelmisbrukere og/eller personer med psykiske lidelser. I 2009 ble det registrert 5900 nye husstander på venteliste for kommunale boliger. 45 pst. av disse var husstander med behov for tilrettelagt bolig og ytterligere 23 pst. på venteliste var rusmiddelmisbrukere og/eller personer med psykiske lidelser.

I 2009 ga Husbanken tilsagn om boligtilskudd til 2441 utleieboliger. Dette er en økning på 150 pst. sammenlignet med 2008. Økningen skyldes at tilsagnsrammen for boligtilskudd til utleieboliger ble økt i forbindelse med regjeringens tiltakspakke for arbeid, jf. St.prp. nr. 37 (2008–2009) Endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid. Gjennomsnittlig tilskudd til utleieboliger var kr 334 500 i 2009. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig tilskuddsandel på 24 pst. Mange av prosjektene som ble finansiert er kostnadskrevende og inkluderer oppfølgingstjenester, noe som fører til en økt tilskuddsandel. I alt 836 boliger fikk utmålt høyere tilskudd enn 20 pst. Det ble også arbeidet målrettet for å øke antall boliger til flyktninger. I følge en undersøkelse gjort av Perduco (2009) er tilgang på bolig oppgitt som den viktigste hindringen for å bosette flyktninger i norske kommuner. Integrerings- og mangfoldsdirektoratets erfaringer i bosettingsarbeidet støtter dette. I alt ble det gitt tilskudd til 442 boliger til flyktninger i 2009, mot 212 boliger i 2008.

Det ble i første halvår 2010 gitt tilsagn til 461 utleieboliger for vanskeligstilte. Det er en nedgang på 37 pst. sammenlignet med første halvår 2009.

Strategier og tiltak

Bostøtte og tilskudd til utleieboliger er viktig for å stimulere til flere kommunale boliger. Aktiv bruk av fleksibiliteten i utmålingen av tilskudd, med opp til 40 pst. utmåling i prosjekter som kan dokumentere at det vil bli gitt oppfølgingstjenester til brukerne, vil være viktig i dette arbeidet.

Departementet foreslår å dele boligtilskuddsordningen, slik at tilskudd til utleieboliger skilles ut i egen post. Husbanken skal i 2011 prioritere tilskudd til utleieboliger til kommuner som har store boligsosiale utfordringer og som kan vise til netto tilvekst av egnede boliger. Kommunene må kunne vise til hvordan tiltaket bidrar til en mer hensiktsmessig boligmasse som kommer vanskeligstilte på boligmarkedet til gode. Tilskuddet skal særlig gå til:

• boliger for personer med behov for oppfølgingstjenester

• bosetting av flyktninger

• boliger for vanskeligstilte med barn i gode bomiljøer for barn

Husbanken skal utvikle og forbedre statistikk som kan bidra til bedre tildelingsrutiner og resultatrapportering på tilskudd til utleieboliger.

Regjeringen ønsker å styrke kommunenes arbeid med bosetting av flyktninger, særlig enslige mindreårige. For å stimulere kommunene til å framskaffe flere utleieboliger til denne gruppen foreslår regjeringen at tilskudd til utleieboliger styrkes med 31,3 mill. kroner i 2011, som gir en tilsagnsramme på 69,6 mill. kroner. En gjennomsnittlig utmåling på 30 pst. vil anslagsvis gi rom for om lag 160 boenheter. Se nærmere omtale av tilskuddsordningen under budsjettforslaget. For nærmere omtale av bosetting av flyktninger, se Prop. 1 S (2010–2011) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Programkategori 11.05 Integrering og mangfold.

Hovedmål 3 Byggeprosessen skal være god og effektiv

Tilrettelegging for gode og effektive prosesser rundt bygging og drift av bygg er viktig, både ut fra et samfunns-, bedrifts- og privatøkonomisk perspektiv, samt for å skape bygg med god kvalitet. Kjøp av bolig utgjør den største enkeltinvesteringen de fleste husholdninger foretar gjennom livet. Derfor er kontinuerlig forbedring av bygge- og saksbehandlingsprosessene, regelverket og praktiseringen av dette viktig.

Tiltak under dette hovedmålet finansieres i hovedsak over følgende budsjettposter:

• kap. 581, post 21 Kunnskapsutvikling og -formidling, forvaltes av departementet

• kap. 587, post 1 Driftsutgifter, forvaltes av Statens bygningstekniske etat

• kap. 587, post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling, forvaltes av Statens bygningstekniske etat

Arbeidsmål 3.1 Mer brukervennlig og målrettet byggesaksbehandling

Plan- og bygningslovgivningen stiller tekniske krav til byggverk og krav til byggeprosesser, dokumentasjon og søknadsbehandling. Forutsigbar, brukervennlig og effektiv byggesaksbehandling har stor betydning for kommunene, næringen og den enkelte innbygger. Økt bruk av elektronisk plan- og byggesaksbehandling vil kunne gi tidsmessige og økonomiske besparelser for kommune og næring.

Rapport og status

Stortinget vedtok i 2009 ny byggesaksdel i plan- og bygningsloven, jf. Ot.prp. nr. 45 (2007–2008). Sammen med nye byggeforskrifter trådte lovendringen i kraft 1. juli 2010. Kravene til kontroll av bygge- og anleggsarbeid skjerpes. Ordningen med sentral godkjenning legges om, se omtale under arbeidsmål 3.2. Kommunenes tilsynsrolle tydeliggjøres og skjerpes. Videre skjerpes kvalitetskravene til byggverk på flere områder. Det er innført krav om universell utforming av nye publikumsbygg og arbeidsbygg.

Statens bygningstekniske etat har ansvar for formidling og utvikling av regelverk med hjemmel i loven og administrative rutiner. Det er utarbeidet veiledningsmateriell til de nye forskriftene og gjennomført omfattende informasjonskampanjer i form av kurs og konferanser for å gjøre kommunene og næringen i stand til å ta det nye regelverket i bruk.

ByggSøk er et system for elektronisk plan- og byggesaksbehandling, og utvikles og driftes av Statens bygningstekniske etat. Tabell 3.29 viser målt og forventet utvikling i bruk av ByggSøk.

Bruken av ByggSøk økte med om lag 50 pst. i 2009 sammenlignet med 2008. Utviklingstrenden har fortsatt i 2010. Statens bygningstekniske etats brukerundersøkelse støtter den positive effekten av ByggSøk. Det kommer fram at næringen synes ByggSøk gjør det lettere å utarbeide byggesøknader, og kommunene registrerer at søknader utarbeidet ved hjelp av ByggSøk har bedre kvalitet enn tradisjonelle søknader.

I 2009 og 2010 har det blitt arbeidet med å tilpasse ByggSøk til ny plan- og bygningslov. Siden ByggSøk har mange brukere var det viktig å få på plass en oppgradering av systemet innen ikrafttreden av nytt regelverk 1. juli 2010. Mer avanserte funksjoner, samt oppkobling mot andre systemer, kommuner og offentlige registre, vil bli satt i drift i 2010.

Arbeidet med å få flere kommuner til å ta i bruk ByggSøk, og gjennom dette stimulere til mer effektiv saksbehandling, har i 2010 blitt nedprioritert for å få tilpasset ByggSøk til ny plan- og bygningslov. Dette forklarer noe mindre måloppnåelse for elektronisk overføring av saker.

Strategier og tiltak

Hovedprioritet i 2011 er å bidra til god implementering av nytt bygningsregelverk i kommuner og byggenæring. Både kommunene og aktørene i byggenæringen varierer i størrelse, kompetanse og utfordringer. Informasjon og veiledning er derfor en forutsetning for at regelverksendringene skal bli godt implementert og gi ønsket effekt. Statens bygningstekniske etat har et særlig ansvar for å følge opp kommunene, mens informasjon rettet mot næringen vil skje gjennom samarbeid med sentrale bransjeorganisasjoner og tilhørende etablerte informasjonskanaler.

Etter flere år med teknisk utvikling og drift av ByggSøk er systemet nå modent for en permanent driftsløsning. Løsningen må ivareta statens krav om strategisk styring og gi kommunene trygghet for langsiktighet. Statens bygningstekniske etat vil utarbeide en strategisk plan for ByggSøk framover.

Arbeidsmål 3.2 Økt seriøsitet og færre byggfeil i byggenæringen

Rapport og status

Det femårige Byggekostnadsprogrammet er avsluttet. Evalueringer gjort i 2010 viser at programmet har grepet tak i viktige utfordringer for næringen ved å fokusere på bedre kundekompetanse, økt produktivitet, bedre ledelse og ansvarliggjøring i alle ledd. Mer enn 200 virksomheter har deltatt i de 39 prosjektene som er gjennomført. 83 pst. av virksomhetene mener Byggekostnadsprogrammet har vært nyttig for hele næringen. Krav om samarbeid i prosjektene, og prioritering av formidling og implementering av resultater, har bidratt til nye relasjoner innenfor næringen og overfor brukerorganisasjoner og FoU-miljø.

Ordningen for sentral godkjenning av foretak er frivillig for foretakene. Tabell 3.30 viser at det i 2009 var om lag 5500 søknader om fornyelse eller endring av sentral godkjenning, en dobling fra 2008. Det var også en økning i antall førstegangssøknader og en liten nedgang i antall meldinger fra kommuner og andre om manglende dugelighet hos foretakene.

Meldingene fra kommunene følges opp med dokumenttilsyn. For de alvorligste bruddene på regelverket medfører det at foretakene mister sin sentrale godkjenning. Rundt 8400 enkeltsaker er behandlet. I om lag 20 pst. av sakene er det nødvendig å justere eller redusere innholdet i den sentrale godkjenningen, slik at foretakene ikke utfører oppgaver de ikke har kompetanse til å utføre. Antall stedlige tilsyn økes fortløpende.

Den sentrale godkjenningsordningen er selvfinansierende. Drift av ordningen dekkes gjennom innbetalte gebyr fra foretakene. Ordningen ble i 2010 styrket ved en gebyrøkning fra kr 1 400 til kr 1 900 per foretak per år. Det er lagt stor vekt på å oppgradere fagsystemet for sentral godkjenning. Det er investert i nytt IKT-system som skal tilpasses nytt regelverk og moderniseres. Dette vil gi bedre oversikt og mer effektiv saksbehandling. Ordningen med sentral godkjenning av foretak er lagt om etter ny plan- og bygningslov, se også omtale under strategier og tiltak.

Statens bygningstekniske etat er tilsynsmyndighet for byggevaremarkedet. Tilsynet skal sikre gode byggeprodukter og bidra til færre byggfeil. God dokumentasjon av byggevarers egenskaper er en viktig del av dokumentasjonen som kreves i et byggeprosjekt. Etaten har i 2010 prioritert oppfølging av enkelte produktgrupper som representerer personrisiko.

For at bygningsregelverket skal fungere tilfredsstillende er det nødvendig med gode nasjonale og internasjonale standarder. Statens bygningstekniske etat har bidratt i standardiseringskomiteer og med finansiering av sentrale standardiseringsprosjekter i Standard Norge. Dette gir næringen et godt verktøy, og bidrar til kvalitet i både byggeprosesser og byggverk.

Strategier og tiltak

Mange foretak i bygge- og anleggsnæringen må jobbe mer systematisk for å nå målene om økt kvalitet og færre byggfeil. Departementet og Statens bygningstekniske etat vil gi informasjon og veiledning.

Det er i ny plan- og bygningslov vedtatt obligatorisk uavhengig kontroll for prosjektering og utførelse innenfor utvalgte områder fra 2011. Slik kontroll skal utføres av egne sentralt godkjente kontrollforetak. Ordningen med obligatorisk sentral godkjenning av uavhengige kontrollforetak er gitt utsatt iverksettelse til 1. juli 2011, slik at bransjen skal kunne tilpasse seg den nye kontrollordningen. Om lag 15 000 foretak skal ha en individuell vurdering før de kan tildeles godkjenning etter nytt system. Stedlige tilsyn skal videreføres på minst samme nivå som i 2010.

Det er behov for tilpasning til hardere klimaforhold og mer ekstremvær som følge av global oppvarming. Det nye bygningsregelverket ivaretar dette på et overordnet nivå. Klimatilpasningsutvalget legger fram sin innstilling i 2010. Tilrådningene legger grunnlag for nye veiledninger og det kan på sikt også være nødvendig å tilpasse byggtekniske forskrifter. Det er viktig å nå ut til kommunene og næringen med informasjon og ny kunnskap på dette området.

Statens bygningstekniske etat skal videreføre tilsyn med byggevaremarkedet for å sikre at import av byggevarer er underlagt god kontroll. Statens bygningstekniske etat skal også bidra til standardiseringen på prioriterte områder gjennom finansiering til Standard Norge og delta i relevante fora, både nasjonalt og internasjonalt, i arbeidet med standardisering.

Byggekostnadsprogrammet og Byggemiljø (begge samarbeidsprogrammer mellom byggenæringen og staten) er blitt delfinansiert av departementet. Programmene avsluttes i 2010. Statens bygningstekniske etat vil følge opp resultater og kompetanse fra disse programmene.

Arbeidsmål 3.3 Styrket kompetanse og tilsyn i kommunene

Kommunene har plikt til å føre tilsyn i byggesaker. Tilsynet skal sikre at bygg får en tilfredsstillende kvalitet og at tiltak gjennomføres i samsvar med gitte tillatelser og bestemmelser. Tilsyn er et sentralt virkemiddel for å redusere omfanget av byggfeil i Norge.

Rapport og status

Kommunenes tilsyn med at plan- og bygningslovgivningen følges har vist en positiv utvikling de siste årene, men er fortsatt på et lavt nivå. Tall fra Statens bygningstekniske etats brukerundersøkelse i 2009 viser at det nå føres tilsyn i om lag seks pst. av byggesakene i Norge. Én av fire kommuner oppgir at de ikke fører tilsyn, til tross for at regelverket pålegger kommunene tilsynsplikt. Kommunene ser ut til å prioritere tilsyn med utførelse og utførelsesfasen høyere enn de prioriterer tilsyn med prosjektering. Potensialet for å forebygge byggfeil og mangler er imidlertid større i en tidlig fase i prosjekter. Brannsikkerhet er det fagområdet klart flest av kommunene fører tilsyn med. Om lag 50 pst. av kommunene oppgir å ha ført tilsyn med oppfyllelse av krav til brannsikkerhet. Om lag 30 pst. av kommunene oppgir å ha gjennomført tilsyn med krav til brukbarhet og sikkerhet. Krav til bygningers energibruk er det fagområdet som det sjeldnest føres tilsyn med.

KoBE-arbeidet (Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning) i Statens bygningstekniske etat har resultert i en rekke kurs, konferanser, publikasjoner og verktøy for bedre eiendomsforvaltning. Formidlingen skjer også på KoBE-sidene under www.be.no. Her finnes oversikt over 87 ulike tiltak i kommuner og kompetansemiljøer som har fått støtte fra KoBE med til sammen 16,4 mill. kroner siden oppstarten i 2006. Denne innsatsen har ført til økt kompetanse og bevissthet om eiendomsforvaltning i kommunene. Mange kommuner må bedre sin eiendomsforvaltning. Utvikling av kursmateriell med mer til bruk i opplæring av folkevalgte har derfor vært en hovedsatsing i 2010.

Departementet forvalter tivoliloven. Statens bygningstekniske etat har ansvaret for tilsyn. Myndighet til å utøve kontroll, gi pålegg og godkjenne innretninger er delegert til Det Norske Veritas (DNV). Departementet har også det sentrale myndighetsansvaret for sikkerhetskontroll med heisanlegg. Med unntak av i Oslo kommune gjennomføres denne kontrollen av Norsk Heiskontroll etter bemyndigelse av departementet. Sikkerhetsnivået er høyt på begge områder. Det er rapportert to alvorlige hendelser i 2009 i henholdsvis omreisende tivoli og i vannsklie. Det er ikke rapportert om alvorlige hendelser med heis.

Strategier og tiltak

Departementet og Statens bygningstekniske etat vil i 2011 prioritere arbeidet med å implementere det nye bygningsregelverket og økt tilsynsaktivitet i kommunene. Statens bygningstekniske etat skal bidra til at kommunene bygger opp kompetanse ved tilsyn. Hensikten er at omfanget av feil og mangler i boliger, barnehager, skole og andre bygg blir redusert. Statistikk for kommunenes tilsynsvirksomhet, reaksjoner og oppfølging skal innhentes gjennom kommunenes KOSTRA-rapportering.

Med bakgrunn i få tilsyn er kommunenes tilsynsrolle tydeliggjort i ny plan- og bygningslov. Det er innført krav om at kommunen skal ha en strategi for tilsyn som skal inneholde målsettinger for det kommunale tilsynet og prioritering av fagområder. Forskriften gir også tidsavgrensede krav om tilsyn for prioriterte fagområder. For 2011 og 2012 skal tilsyn med avfall og miljøsanering inngå i kommunens prioriterte tilsynsområder. I neste toårsperiode (2013–2014) skal kommunene prioritere tilsyn med at krav til energibruk og universell utforming er oppfylt i tiltakene.

Statens bygningstekniske etat skal følge opp tilsyns- og kontrollordningene for heisanlegg og innretninger i tivoli slik at disse ivaretar et høyt sikkerhetsnivå. KoBE-programmet videreføres i 2011.

Hovedmål 4 Flere miljøvennlige og universelt utformede boliger og bygg på attraktive steder

Det er et hovedmål i bolig- og bygningspolitikken å stimulere til kvalitet i boliger, bygg og bygde omgivelser. Derfor skal det arbeides for lavere energibruk, reduserte klimagassutslipp fra bygg, bruk av flere miljøvennlige byggløsninger samt bedre tilgjengelighet og universell utforming i boliger og bygg. God byggeskikk og økt kunnskap om stedsutvikling skal bidra til attraktive bygde omgivelser. Områdeutvikling skal fremme gode bomiljøer og levekår i storbyene. Et sentralt mål med arbeidet er å øke kunnskapen i bygge- og eiendomsnæringen, i kommuner og hos forbrukerne.

Tiltakene gjennomføres ved lovgivning, økonomiske virkemidler, informasjon og kunnskapsoppbygging. Tiltak under dette hovedmålet finansieres i hovedsak over følgende budsjettposter:

• kap. 581, post 21 Kunnskapsutvikling og -formidling, forvaltes av departementet

• kap. 581, post 74 Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, forvaltes av Husbanken

• kap. 581, post 77 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet, forvaltes av Husbanken

• kap. 587, post 1 Driftsutgifter, forvaltes av Statens bygningstekniske etat

• kap. 587, post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling, forvaltes av Statens bygningstekniske etat

• kap. 2412, post 1 Driftsutgifter, forvaltes av Husbanken

• kap. 2412, post 21 Spesielle driftsutgifter, forvaltes av Husbanken

• kap. 2412, post 90 Lån fra Husbanken, forvaltes av Husbanken

Arbeidsmål 4.1 Økt antall miljøvennlige boliger og bygg

Rapport og status

Mot slutten av 2009 oppnevnte departementet en arbeidsgruppe som skulle gi innspill til tiltak for å øke energieffektiviteten i nye og eksisterende bygg. Arbeidsgruppen leverte sin rapport, Energieffektivisering av bygg – En ambisiøs og realistisk plan mot 2040, 23. august 2010. Rapporten inneholder forslag om initiativer og virkemidler som myndighetene kan ta i bruk, samt tiltak næringen selv kan ta initiativ til for å oppnå vesentlig lavere energibruk i bygg.

Kommunal- og regionaldepartementet utarbeidet i 2009, sammen med berørte departementer, Bygg for framtida – Miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren 2009–2012. Planen har vært styrende for arbeidet under dette arbeidsmålet.

I forbindelse med innføring av nye energikrav i 2007 er det gjort et omfattende informasjonsarbeid. Utredning gjennomført av SINTEF Byggforsk viser at få bygg foreløpig er oppført etter de skjerpede kravene, som først fikk full effekt ved overgangsperiodens utløp i august 2009.

Departementet har fått gjennomført en utredning som har sett på energikravene fra 2007, sammenlignet med kravene i andre europeiske land. Undersøkelsen viser blant annet at Norge har de strengeste minstekrav til isolasjonsevne for enkelte bygningskomponenter i Europa.

1. juli 2010 trådte ny byggteknisk forskrift i kraft. Kravene til energieffektivitet er i hovedsak en videreføring av 2007-kravene. Kravene til energiforsyning er skjerpet. Dette omfatter krav om at bygninger over 500 m² skal være tilrettelagt slik at 60 pst. av varmebehovet kan dekkes av annet enn direktevirkende elektrisitet eller fossilt brensel, samt et forbud mot å installere oljekjel til bruk som hovedvarmekilde (grunnlast). Det er i byggteknisk forskrift også innført krav om at det skal utarbeides avfallsplaner i byggesaker og sortering av avfall på byggeplassene.

Det har blitt gitt støtte til Byggemiljø, et femårig samarbeidsprogram mellom Kommunal- og regionaldepartementet og sentrale aktører i byggenæringen. Byggemiljø har bidratt til å spre kunnskap om sentrale miljøtemaer i byggenæringen. Samarbeidsprogrammet har utviklet godt besøkte nettsider (www.byggemiljo.no) med informasjon om helse- og miljøfarlige stoffer, inneklima, bygningsmaterialer og energi. Programmet avsluttes i 2010.

Lavenergiprogrammet er et samarbeidsprosjekt mellom byggenæringen og myndighetene med tema lavt energibehov og miljøvennlig energiforsyning i bygninger. Husbanken og Statens bygningstekniske etat deltar i programmet. I 2010 har kompetansebygging og -spredning vært prioriterte oppgaver. Det har vært viktig for å få til økt bygging av passivhus og rehabilitering til bedre energistandard.

Husbanken har gitt støtte til Framtidens byer, som er et samarbeidsprogram mellom staten, de tretten største byene i Norge, KS og organisasjoner fra næringslivet. Programmet skal utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Miljøverndepartementet har koordineringsansvar, mens Kommunal- og regionaldepartementet er medansvarlig for satsingsområdet Stasjonær energibruk i bygg.

Det er gitt støtte til FutureBuilt (tidligere by- og boligutstillingen Drammen–Oslo). Målet for programmet er å utvikle klimanøytrale byområder og bygninger ved å realisere en rekke forbildeprosjekter med lavest mulig klimagassutslipp, som samtidig bidrar til et godt bymiljø.

Husbanken finansierer miljøvennlige boliger og bomiljøer gjennom grunnlånsordningen. Av de 7554 boligene godkjent for grunnlån til oppføring i 2009, tilfredsstiller noe over halvparten (4424 boliger) kvalitetskravene knyttet til miljø og energi. Grunnlån til utbedring ble i 2009 gitt til 2656 boliger der miljø og energi var viktige kvaliteter. I første halvår 2010 ble 1495 boliger med kvaliteter innen miljø og energi godkjent for grunnlån.

Husbanken har inngått intensjons- og samarbeidsavtaler med institusjoner som Enova, SINTEF Byggforsk og Høgskolen i Bergen, samt bedrifter innenfor byggebransjen. Målet er å fremme miljøvennlige boliger med lavt energibruk. Kunnskap om inneklima er vesentlig for riktig bygningsutførelse og blir enda viktigere når bygningene lages som lavenergi- eller passivhus. Statens bygningstekniske etat har oppdatert «Hus og helse», som brukes som lærebok om inneklima.

Strategier og tiltak

Miljøhandlingsplanen Bygg for framtida skal følges opp. Det omfatter blant annet å formidle kunnskap om energikravene og andre miljøkrav i ny plan- og bygningslov og byggteknisk forskrift. Husbanken og Statens bygningstekniske etat vil fortsatt arbeide med oppgaver knyttet til oppfølgingen av miljøhandlingsplanen, blant annet informasjonsformidling og støtte til utrednings- og pilotprosjekter. Framtidens byer og FutureBuilt er arenaer der forbilder med gode miljøkvaliteter kan fremmes.

I august 2010 mottok departementet innspill fra en arbeidsgruppe om økt energieffektivisering i bygg, jf. boks 3.5. Rapporten vil bli vurdert i arbeidet med å skjerpe kravene til energieffektivisering i byggsektoren fram mot 2020 og forslag fra gruppa vil bli drøftet nærmere i stortingsmeldingen om bygningspolitikken. Resultatene fra Byggemiljø skal ivaretas og følges opp av Statens bygningstekniske etat. Oppfølging av miljøutfordringene i bolig- og byggsektoren vil være ett av temaene i den kommende meldingen til Stortinget om bygningspolitikk. Departementet vil også starte arbeidet med ny byggteknisk forskrift.

Departementet og tilknyttede virksomheter vil jobbe med informasjon og økt kompetansespredning om energi- og miljøkvaliteter i bygg. Departementet vil også bidra til utvikling av bedre statistikk på området. Samarbeidet med Lavenergiprogrammet for å spre kompetanse om energikrav og passivhus videreføres.

Statens bygningstekniske etat vil øke aktiviteten på viktige miljøområder som avfall og kjemikalier. Videreutvikling av energikravene gis også høy prioritet.

Departementet og tilknyttede virksomheter vil sette seg inn i EU-direktiver med relevans for bygningers energibruk. Det gjelder i første rekke Bygningsenergidirektivet (EPBD), Fornybardirektivet (RES), Eco-designdirektivet (EuP) og Energitjenestedirektivet (ESD).

Arbeidsmål 4.2 Økt antall universelt utformede boliger, bygg og uteområder

Departementet vil bidra til at boliger, bygninger og uteområder blir mer tilgjengelige. Det skal skje gjennom informasjon og kompetansebygging, juridiske og økonomiske virkemidler.

Universell utforming innebærer at boliger, bygninger og uteområder i størst mulig grad skal kunne brukes uten spesiell tilrettelegging eller spesialløsninger. Manglende tilrettelegging av byggverk hindrer selvstendig livsutfoldelse for mange mennesker. Universell utforming betyr at hovedløsningen skal være inkluderende og kunne brukes av flest mulig på en likestilt måte.

Rapport og status

Den nye plan- og bygningsloven skal bidra til å sikre universell utforming i nye bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten og i nye arbeidsbygg. Det er innført krav til universell utforming i nye forskrifter til loven. Statens bygningstekniske etat har utarbeidet veiledningsstoff til bestemmelsene om universell utforming og tilgjengelighet. Loven har også hjemmel til å gi forskrifter med krav om oppgradering av eksisterende bygninger, anlegg og uteområder til universell utforming. Hjemmelen gjelder byggverk som er rettet mot allmennheten.

Ifølge levekårsundersøkelsen til SSB fra 2007 har antall boliger tilgjengelige for rullestol økt fra sju pst. i 2004 til ti pst. i 2007. Det foreligger data om tilgjengelighetskvaliteter for boliger finansiert gjennom Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Av de 7554 nye boligene som fikk godkjenning om grunnlån til oppføring i 2009 tilfredsstilte 74 pst. kravene til kvaliteter innen universell utforming. Ved utbedring er det mer krevende å få til universell utforming. Av det samlede antall boliger med grunnlån til utbedring tilfredsstiller halvparten krav til kvaliteter innen universell utforming. Samlet hadde i overkant av 35 pst. av boligene med grunnlån livsløpsstandard, som innebærer blant annet tilrettelagt atkomst og tilrettelagte hovedfunksjoner. I første halvår 2010 ble det gitt godkjenning om grunnlån til 1034 boliger som har kvaliteter innenfor universell utforming.

Standard Norge har gitt ut en standard for universell utforming av byggverk og tilliggende uteområder.

En ny handlingsplan, Norge universelt utformet 2025 – regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009–2013, ble lansert i mai 2009. Departementet er involvert i en rekke tiltak under denne planen. Informasjonsprogrammet universell utforming i byggsektoren kan nevnes. Programmet er et samarbeid mellom Statens bygningstekniske etat og Husbanken, og har som hovedmål å øke kunnskap om universell utforming. Det har vært jobbet mot utdanningsinstitusjoner og det undervises nå om universell utforming ved flere universiteter og høyskoler.

Det er også opprettet et kompetanseprogram med målsetting om at politikere og ansatte i kommuner og fylkeskommuner skal ha god kompetanse og rutiner om universell utforming og tilgjengelighet innenfor plan- og bygningslovens virkeområde innen 2014.

Strategier og tiltak

Departementet vil følge opp regjeringens handlingsplan for universell utforming. Planen skal støtte opp under implementering av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og ny plan- og bygningslov. Den skal også bidra til å oppfylle Norges forpliktelser ved ratifiseringen av FN-konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne. Departementet utreder hva det vil koste å oppgradere eksisterende bygg, anlegg og uteområder til universell utforming.

Husbanken skal gjennom grunnlån og tilskuddsordninger bidra til økt tilgjengelighet i boliger. I 2011 skal informasjon og kompetanse om kravene til universell utforming og tilgjengelighet i ny plan- og bygningslov spres til kommunene, byggenæringen og byggeiere. To sentrale tiltak som videreføres er informasjonsprogrammet om universell utforming i byggsektoren rettet mot næringen og kompetanseprogrammet om universell utforming rettet mot ansatte og politikere i kommuner og fylkeskommuner.

Statens bygningstekniske etat og Husbanken bidrar i Statens kartverks arbeid med utvikling av indikatorer for registrering og måling av universell utforming i bygninger for bruk i matrikkelen. Det arbeides med en norsk standard for universell utforming av uteområder. Standarden ventes ferdigstilt i 2010.

En internasjonal konferanse om universell utforming planlegges i Norge i 2012. Departementet er sammen med flere andre departementer involvert i planlegging og finansiering av konferansen.

Arbeidsmål 4.3 Flere steder med god byggeskikk og godt bomiljø

Byggeskikksarbeidet skal bidra til at bygninger og bygningsmiljø får en bærekraftig utforming. Det betyr at hensynet til fysisk og sosialt miljø, ressursbruk og energi, universell utforming og estetikk skal inngå i en helhet.

Rapport og status

Husbanken er et nasjonalt kompetansesenter for byggeskikk og arrangerer kurs og fagdager. Videre er Husbanken sekretariat for juryen for Statens byggeskikkspris. Juryen oppnevnes av Kommunal- og regionaldepartementet for perioder på fire år. Erling Dokk Holm har siden 2009 ledet juryen. Statens byggeskikkspris gikk i 2010 til Gjerdrum ungdomsskole.

I 2009 gikk om lag 3 mill. kroner av kompetansetilskuddet til 18 prosjekter som omhandlet byggeskikk og stedsutvikling. Fokus var på tettstedsutvikling, sentrumsnære boligområder og byutvikling. Et arbeid med å lage en veileder om byggeskikk som blant annet skal ta for seg begrepene estetisk utforming, visuell kvalitet og arkitektur er nå startet opp.

Husbanken har også hatt ansvaret for det fireårige programmet Bolyst og engasjement i småbyer og tettsteder (BLEST). Det ble avsluttet i 2009. Programmet var en satsing for å støtte opp om lokale initiativ for å utvikle attraktive steder, nye arbeidsplasser og gode tjeneste-, kultur- og botilbud. Husbanken evaluerte programmet i 2010. Programmet har bidratt til å sette i gang nye stedsutviklingsprosesser og bidratt positivt til allerede eksisterende prosesser.

Regjeringen og Oslo kommunes felles satsing i Groruddalen har som mål å bidra til en bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprusting og bedre levekår. Innsatsen koordineres av Miljøverndepartementet. Flere departement bidrar sammen med Oslo kommune med finansiering av tiltak. Se Prop. 1 S (2010–2011) Miljøverndepartementet for mer informasjon om satsingen i Groruddalen. Kommunal- og regionaldepartementet har det statlige ansvaret for å støtte opp under programområde 3 Bolig-, by- og stedsutvikling. Det er i perioden 2007–2010 årlig bevilget 43 mill. kroner over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett til tiltaket over kap. 581, post 74 Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling. Lokalt utvikles samarbeid mellom bydeler, beboere, organisasjoner, borettslag, næringsliv og statlige og kommunale instanser for å bedre bokvalitet og levekår i utsatte områder i Groruddalen. Husbanken forvalter ordningen og har satt i gang en følgeevaluering av satsingen. Den vil foreligge i 2011.

Strategier og tiltak

Husbanken skal videreføre sin rolle som nasjonalt kompetansesenter for byggeskikk og bidra til å spre kunnskap om og engasjement i god utforming av omgivelsene. Det skal stimuleres til økt kunnskap både i kommunene og byggenæringen, blant annet gjennom lokale og regionale byggeskikkskurs, nettbasert fjernundervisning og støtte til gode prosjekter. Husbanken skal også videreføre samarbeid med universiteter og høyskoler på ulike fagdisipliner som er knyttet til bolig- og bygningspolitikken, for å gjøre utdanningsinstitusjonene engasjert i og oppdatert på byggeskikksområdet.

Regjeringen vil videreføre tilskuddsposten som har gått til satsingen i Groruddalen. Erfaringer fra denne typen områdesatsinger, både i Norge og internasjonalt, viser at det er behov for langsiktighet for å oppnå resultater. Det tar tid å mobilisere lokalbefolkningen, gjennomføre stedsanalyser, initiere og gjennomføre nødvendige tiltak. Erfaringer viser også at det tar tid å få på plass et sektorovergripende engasjement og forpliktelse fra ulike kommunale og statlige etater. Etatssamarbeidet i områdeløftene i Groruddalssatsingen er det siste året blitt betydelig bedret. En videreføring av områdesatsing i dette området er viktig for at tiltak og prosesser som er satt i gang ikke stopper opp før tilfredsstillende resultater oppnås. Regjeringen foreslår at satsingen i Groruddalen videreføres. I tillegg foreslås det 3 mill. kroner til områdeløft i Bergen kommune. Bergen har fremhevet at det er særskilt store utfordringer i Årstad bydel. Se også omtale av tiltak i Prop. 1 S (2010–2011) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Budsjettforslaget under programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg

Utgifter under programkategori 13.80 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.80 fordelt på kapitler

Under kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak forvalter Kommunal- og regionaldepartementet post 21 Kunnskapsutvikling og -formidling. Husbanken forvalter alle andre budsjettposter som blir omtalt under resultatområdet med unntak av kap. 585 Husleietvistutvalget og kap. 587 Statens bygningstekniske etat.

Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 2009	Saldert budsjett 2010	Forslag 2011
21	Kunnskapsutvikling og -formidling	3 890	5 100	5 200
61	Husleietilskudd		21 500	4 500
72	Program for reduserte byggekostnader, kan overføres	18 300
74	Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, kan overføres	45 832	43 000	46 000
75	Tilskudd til etablering og tilpasning av bolig	874 070	896 100	399 600
76	Tilskudd til utleieboliger, kan overføres			428 800
77	Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet, kan overføres		9 900	20 800
78	Boligsosialt kompetansetilskudd, kan overføres	82 833	79 300	72 100
	Sum kap. 581	1 024 925	1 054 900	977 000

Endringer som ikke framgår av tabellen: Da Stortinget behandlet Prop. 125 S (2009–2010) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2010, ble post 61 redusert med 17,1 mill. kroner til 4,4 mill. kroner og post 75 økt med 41,5 mill. kroner til 937,6 mill. kroner.

Post 21 Kunnskapsutvikling og -formidling

Mål

Bevilgningen benyttes til forskning, utredninger og formidling av kunnskap for å utvikle bolig- og bygningspolitikken. Det er også et mål å øke fagkunnskapen blant sentrale aktører i bolig- og byggsektoren.

Rapport

I 2009 ble bevilgningen brukt til utredninger om bolig- og bygningspolitiske virkemidler, herunder evaluering av utbyggingsavtaler, utredning om god bruk av startlån og konsekvensanalyse av mulige endringer i husleieloven. Det er videre gjennomført informasjons- og opplæringsarbeid om nytt bygningsregelverk. Midlene er også benyttet til formidlingstiltak om miljøforhold i bolig- og byggsektoren, samt oppfølging av handlingsplanen for universell utforming.

Også i 2010 er informasjon og opplæring om nytt bygningsregelverk og oppfølging av miljøhandlingsplanen høyt prioritert. Det er videre gjennomført en sluttevaluering av Byggekostnadsprogrammet. Det gis midler til grunnlagsdata for et offentlig utvalg om boligpolitikken som ble nedsatt 21. mai 2010. I 2009 og 2010 har også noen sentrale aktører på miljø- og energifeltet fått støtte.

Budsjettforslag 2011

Det foreslås en bevilgning på 5,2 mill. kroner til departementets forsknings- og utredningsvirksomhet. I 2011 vil det blant annet bli benyttet midler til informasjonsarbeid om nytt bygningsregelverk og stortingsmelding om bygningspolitikken.

Post 61 Husleietilskudd

Mål

Tilskuddet skal bidra til at leietakere i tidligere regulerte boliger i Oslo og Trondheim, med en vanskelig økonomisk situasjon, skal kunne beholde boligen etter at husleiereguleringen ble avviklet 1. januar 2010.

Tildelingskriterier

Kriteriene er at leietakeren har fylt 67 år før 1. januar 2010 eller har bodd i den regulerte boligen siden før 1. januar 1990. Tilskuddet skal sikre en sum til livsopphold på om lag kr 7 000 per måned for leietakere som bor alene og om lag kr 11 000 for par. For husstander med tre eller flere personer legges det til kr 2 500 per person. Det gis en kompensasjon for oppvarming på kr 500 i måneden.

Det blir ikke gitt tilskudd ved formue over kr 250 000. Inntekter ved utleie av hybel vil gi avkorting i tilskuddet på 50 pst. av leieinntekten. I Oslo gis det ikke tilskudd for den delen av husleien som overstiger kr 14 500 i måneden. I Trondheim gis det ikke tilskudd for den delen av husleien som overstiger kr 11 000 i måneden.

Oppfølging og kontroll

Husbanken videretildeler midlene fra posten til Oslo og Trondheim kommune. Kommunene administrerer tilskuddet og rapporterer til Husbanken om bruk av midlene fra posten. Kommunene sørger for nødvendig informasjon til brukerne. Tilskuddet er en overgangsordning og behovet for tilskuddet skal vurderes på nytt etter fem år.

Rapport

Tilskuddet er nytt i 2010. Per første halvår 2010 er det utbetalt 2,8 mill. kroner i husleietilskudd til 141 mottakere i Oslo kommune.

Budsjettforslag 2011

Det foreslås en bevilgning på 4,5 mill. kroner, som skal dekke statens del av utgiftene til husleietilskuddet i Oslo og Trondheim kommune.

Post 72 Program for reduserte byggekostnader, kan overføres

2009 var det siste året i Byggekostnadsprogrammet og programmet ble formelt avsluttet i 2010.

Rapport

Byggekostnadsprogrammet var et samarbeidsprogram mellom staten og byggenæringen og har vært et viktig initiativ for næringen. Det ble gitt 80 mill. kroner i støtte over en femårsperiode. 39 prosjekter ble støttet og byggenæringen har egenfinansiert i gjennomsnitt 65 pst. av tiltakene/prosjektene. Programmets strategiske fokusområder har vært:

• bedre kundekompetanse

• økt produktivitet

• bedre ledelse og ansvarliggjøring i alle ledd

Høsten 2009 og våren 2010 har det vært informert om resultater fra programmet i alle deler av landet. For nærmere informasjon om prosjekter, se www.byggekostnader.no. Departementet har i 2010 gjennomført en uavhengig evaluering av programmet som sammen med programmets egen evaluering viser at programmet har gitt resultater, jf. omtale under arbeidsmål 3.2.

Post 74 Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, kan overføres

Mål

Tilskuddet kan gis til tiltak i Groruddalen og Bergen som vil forbedre miljøet og de lokale forholdene i boligområder som har særlige utfordringer.

Tildelingskriterier

Tilskuddet gis til tiltak i Groruddalen og områder i Bergen med dokumenterte særskilte levekårsutfordringer. Tilskuddet skal bidra til å forbedre miljøet og de lokale utfordringene i boligområder. Det skal videre bidra til miljøvennlige og universelt utformede boligområder gjennom å øke kvaliteten i både bygninger og uteområder.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsordningen forvaltes av Husbanken. Det er utarbeidet et felles statlig-kommunalt rapporteringssystem for hele Groruddalssatsingen hvor dette tilskuddet inngår. Det vises for øvrig til Prop. 1 S (2010–2011) Miljøverndepartementet.

Rapport

Tilskuddet har i perioden 2007–2010 gått til tiltak i Groruddalen innenfor området bolig-, by- og stedsutvikling. I 2009 ble det bevilget 43 mill. kroner. Satsingen gjennomføres innenfor tre hovedstrategier:

1. helhetlig områdesatsing/områdeløft i et utpekt pilotområde i hver av de fire bydelene i Groruddalen (30 mill. kroner)

2. utvikling av gode boliger og godt bomiljø i hele dalen ved tildeling av bomiljøtilskudd (8 mill. kroner)

3. skape attraktive møteplasser i bydelene (5 mill. kroner)

Det utarbeides årsmeldinger for Groruddalsatsingen med mer spesifikk rapportering på enkeltområder.

Satsingen innenfor bolig-, by- og stedsutvikling følgeevalueres av Econ Pöyry og det er nedsatt en referansegruppe for evalueringen. For å høyne kompetansen i områdesatsingen om prosjektutvikling og -styring er det avholdt kurs og seminarer for sentrale aktører i satsingen innenfor dette temaområdet.

Budsjettforslag 2011

Regjeringen foreslår at formålet utvides til å omfatte levekårsutsatte områder i Bergen, i tillegg til videreføring av innsatsen i Groruddalen. Det er viktig å forebygge utvikling av problemområder som bærer preg av negative levekår og manglende vedlikehold av boliger og uteområder. Hovedsakelig er det et kommunalt ansvar å utvikle gode lokalsamfunn, steder og bomiljøer, men staten kan støtte opp under dette arbeidet ved å bidra med finansiering og kompetanse.

Det foreslås en bevilgning på 46 mill. kroner, hvorav 43 mill. kroner til Groruddalen og 3 mill. kroner til levekårsutsatte områder i Bergen.

Post 75 Tilskudd til etablering og tilpasning av bolig

Posten har endret navn fra Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger. Det opprinnelige tilskuddet deles fra 2011 i to poster, hvor tilskudd til utleieboliger skilles ut i egen post 76 Tilskudd til utleieboliger.

Mål

Tilskudd til etablering og tilpasning av bolig skal bidra til etablering i egen bolig og til å sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet.

Tildelingskriterier

Tilskuddet blir gitt til etablering i egen bolig og til tilpasning av boliger for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne.

Tilskudd til etablering formidles av kommunene og gis til enkeltpersoner for oppføring, kjøp eller refinansiering av egen bolig. Tildelingen gjøres etter streng økonomisk behovsprøving. Tilskuddsutmålingen avhenger av boligbehov, husstandens økonomi og muligheter for andre offentlige støtteordninger som for eksempel bostøtte.

Tilskudd til tilpasning av bolig formidles også av kommunene, og skal bidra til å gjøre boligen bedre egnet til å ivareta behovene til personer med nedsatt funksjonsevne. Tilskuddet kan dekke godkjente utbedringskostnader. Tildelingen gjøres etter streng økonomisk behovsprøving.

Husbanken gir også tilskudd til utredning og prosjektering av boliger som skal dekke spesielle boligbehov, blant annet for personer med nedsatt funksjonsevne. I tillegg gis det tilskudd til tilstandsvurdering av borettslag, sameier og lignende, samt til prosjektering av og investering i heis i eksisterende boligbygg.

Oppfølging og kontroll

Vedtak i kommunene om tilskudd til etablering og avslag på slike søknader skal rapporteres elektronisk til Husbanken. Kommunene skal rapportere en gang i året til Husbanken om tilskudd til utbedring og tilpasning.

Rapport

Posten omfattet til og med 2010 formålene for kap. 581, postene 75 og 76. For rapportering på tilskudd til utleieboliger, se post 76.

I 2009 var tilsagnsrammen på til sammen 1 258,9 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 37 (2008–2009) Endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid. Hele tilsagnsrammen ble benyttet. Av tilsagnsrammen ble 420,9 mill. kroner fordelt til kommunene for videretildeling til enkeltpersoner, hvorav 364,7 mill. kroner til tilskudd til etablering og 56,2 mill. kroner til tilskudd til tilpasning av boliger. Husbanken ga i tillegg tilskudd til utleieboliger på 812,9 mill. kroner, prosjekteringstilskudd på 10,2 mill. kroner, tilskudd til tilstandsvurdering på 7,1 mill. kroner og til prosjektering av heis på 7,8 mill. kroner.

Tabell 3.34 viser fordelingen av boligtilskudd etter formål i perioden 2007–2009, med unntak av tilskudd til utleieboliger.

Tabell 3.34 Tilskudd til etablering, tilpasning og prosjektering 2007–2009

	2007	2008	2009
Tilskudd til etablering	1604	1412	1788
Tilpasningstilskudd	2988	2509	2799
Prosjekteringstilskudd	443	494	549

Kommunene har siden 1996 hatt anledning til å sette av midler til å dekke tap på startlån fra de personrettede tilskuddsmidlene de får tildelt. Muligheten for slike fondsavsetninger har vært strammet inn noe de senere årene, siden mange kommuner har opparbeidet tilstrekkelig store fond. Det ble satt av om lag 3,2 mill. kroner til dette i 2009, mot 2,3 mill. kroner i 2008. Fondene utgjorde 328 mill. kroner ved utgangen av 2009, mot 352 mill. kroner i 2008. Det ble i 2009 trukket 15 mill. kroner av fondene til dekning av kommunale tap. Tilsvarende tall for 2008 var 9,1 mill. kroner. Systemet for tapsavsetning vil bli evaluert når forsøksordningen med 50/50-tapsdeling mellom kommune og stat på startlån avsluttes i 2011.

Tabell 3.35 Tilskudd til etablering 2007–2009

Antall innvilgede tilskudd til etablering, fordelt etter brukergrupper	2007	2008	2009
Flyktninger	60	41	45
Personer med nedsatt funksjonsevne1	226	137	200
Bostedsløse	3	1	7
Personer med svak økonomi	1315	1233	1536
Totalt	1604	1412	1788

¹ Inkluderer funksjonshemmede, utviklingshemmede og personer med psykiske lidelser

I 2010 er tilsagnrammen for boligtilskudd på 819,9 mill. kroner, hvorav 400 mill. kroner skal gå til utleieboliger, jf. omtale under post 76. Det er i første halvår 2010 gitt tilsagn om tilskudd på 413,9 mill. kroner til etablering.

Budsjettforslag 2011

Det foreslås en bevilgning på 399,6 mill. kroner.

Det foreslås at inntil 5 mill. kroner settes av til prosjektering og investering i heis i eksisterende boligbygg.

I 2011 skal det kun unntaksvis, og etter en grundig gjennomgang av låneporteføljen i kommunen, kunne settes av midler til tapsfond til startlån i kommunene.

Post 76 Tilskudd til utleieboliger, kan overføres (ny)

Tilskuddsordningen er skilt ut fra post 75 Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger.

Mål

Tilskudd til utleieboliger skal bidra til å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet.

Tildelingskriterier

Tilskudd til utleieboliger blir tildelt av Husbanken til kommuner, stiftelser og andre aktører som etablerer utleieboliger for vanskeligstilte. Det er en fleksibilitet i utmålingen av tilskuddet. Økonomien i det enkelte prosjekt skal vurderes. Det kan i særlige tilfeller og etter gitte kriterier gis inntil 40 pst. tilskuddsutmåling dersom det foreligger plan for helhetlige oppfølgingstjenester. Dette gjelder kun for et mindre antall boliger for særlig vanskeligstilte, for eksempel bostedsløse, rusmisbrukere mv. For mer om kriteriene, se www.husbanken.no.

Oppfølging og kontroll

Kommunen skal rapportere årlig på bruk av utleieboliger. For utleieboliger som ikke eies av kommunen foretas det stikkprøvekontroller. I tillegg tinglyses det en heftelse på eiendommene om kommunal tildelingsrett for ikke-kommunale utleieboliger. Dersom det avdekkes at boligene brukes i strid med vilkårene for tilskuddet, vil Husbanken vurdere hel eller delvis tilbakebetaling.

Rapport

Husbanken ga i 2009 tilsagn om tilskudd til utleieboliger for 812,9 mill. kroner til 2441 utleieboliger. Den store økningen i antall boligtilskudd til utleieboliger i 2009 henger sammen med at tilsagnsrammen ble økt i regjeringens tiltakspakke for arbeid, jf. St.prp. nr. 37 (2008–2009) Endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid.

Tabell 3.36 Tilskudd til utleieboliger 2007–2009

Antall utleieboliger som er omfattet av innvilgede tilskudd, fordelt etter brukergruppe	2007	2008	2009
Flyktninger	254	212	442
Personer med nedsatt funksjonsevne1	164	173	277
Bostedsløse	30	80	233
Personer med svak økonomi	406	512	1489
Totalt	854	977	2441

¹ Inkluderer funksjonshemmede, utviklingshemmede og personer med psykiske lidelser

I 2010 er tilsagnrammen for boligtilskudd på 819,9 mill. kroner etter en økning på 88,8 mill. kroner i revidert budsjett, jf. Prop. 125 S (2009–2010) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2010. 400 mill. kroner av tilsagnsrammen er forbeholdt utleieboliger. Det er i første halvår 2010 gitt tilsagn om tilskudd for 140,8 mill. kroner til utleieboliger.

Budsjettforslag 2011

Tilskudd til utleieboliger gis til prosjekter som kan vare over flere år, og posten har et budsjetteringssystem med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning, jf. boks 3.6. Det foreslås en tilsagnsramme på 404,6 mill. kroner. Til dekning av tilsagn gitt i 2008, 2009 og 2010, samt tilsagn som gis i 2011 som kommer til utbetaling i 2011, foreslås det en bevilgning på 428,8 mill. kroner. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 342,5 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

I 2011 skal det settes krav om nettotilvekst. Husbanken skal prioritere tilskudd til utleieboliger til kommuner med store boligsosiale utfordringer og som kan vise til nettotilvekst av egnede boliger. Kommunene må kunne vise til hvordan tiltaket bidrar til en mer hensiktsmessig boligmasse som kommer vanskeligstilte på boligmarkedet til gode. Videre skal 69,6 mill. kroner av tilsagnsrammen gå til flyktninger, herunder enslige mindreårige.

Post 77 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet, kan overføres

Mål

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet skal bidra til å heve kompetansen innenfor hovedmål 4 i bolig- og bygningspolitikken.

Tildelingskriterier

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet skal bidra til følgende utviklingsområder:

• kunnskapsutvikling, støtte til forsøksprosjekter og formidling av informasjon om energibruk og miljø- og klimavennlige løsninger i boliger og bygg

• kompetanseutvikling, støtte til forsøksprosjekter og formidling av informasjon om universell utforming, tilgjengelighet og brukbarhet i boliger, bygg og uteområder

• kunnskapsutvikling og formidling av informasjon om bærekraftig byggeskikk

Tilskuddet gis i hovedsak til utviklings- og forsøksprosjekter samt informasjonstiltak. Organisasjoner som arbeider for å sikre personer med nedsatt funksjonsevne gode boforhold kan også få tilskudd.

Oppfølging og kontroll

Husbanken gir detaljerte føringer for bruken av tildelte midler gjennom tilsagnsbrev. Det skal rapporteres på hvert tiltak. Med mindre prosjektene inneholder sensitiv personinformasjon er det en forutsetning at resultatene er offentlige og kan presenteres og videreformidles til alle. Rapporter publiseres på Husbankens nettsider.

Rapport

Post 77 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet ble opprettet i 2010, som følge av delingen av det tidligere kompetansetilskuddet (kap. 581, post 78), jf. omtale i Prop. 1 S (2009–2010) Kommunal- og regionaldepartementet. Det tidligere kompetansetilskuddet omfattet til og med 2009 både boligsosiale tiltak og tiltak innenfor bolig- og byggkvalitet. Det vises derfor til omtale under kap. 581, post 78 for rapportering for 2009.

I første halvår 2010 ga Husbanken tilsagn om kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet til 14 prosjekter på 4,4 mill. kroner.

Budsjettforslag 2011

Tilskuddene gis til prosjekter som kan vare over flere år og posten har et budsjetteringssystem med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning, jf. boks 3.6. Det foreslås en tilsagnsramme på 25,3 mill. kroner. Til dekning av tilsagn gitt i 2010 og tilsagn som kommer til utbetaling i 2011 foreslås det en bevilgning på 20,8 mill. kroner. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 26 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak IV. Som en del av oppfølgingen av miljøhandlingsplanen, vil Lavenergiprogrammet, NAL | Ecobox’ prosjektdatabase og Næringslivets stiftelse for miljødeklarasjoner støttes i 2011. Husbanken skal videreføre sin støtte på inntil 5 mill. kroner til samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Post 78 Boligsosialt kompetansetilskudd, kan overføres

Mål

Boligsosialt kompetansetilskudd skal bidra til å heve kompetansen innenfor boligsosialt arbeid og boligsosial politikk, samt til å formidle kunnskap om boligmarkedet og offentlig boligpolitikk generelt.

Tildelingskriterier

Boligsosialt kompetansetilskudd skal bidra til følgende utviklingsområder:

• kunnskapsutvikling om boligsosialt arbeid gjennom blant annet forsøksprosjekter

• boligsosial planlegging og gjennomføring av boligsosial politikk i kommunene

• formidling av kunnskap, gode eksempler, planleggingsverktøy mv. til aktørene på boligmarkedet

• kunnskapsutvikling om boligmarkedet og offentlig boligpolitikk

Tilskuddet gis i hovedsak til utviklings- og forsøksprosjekter og informasjonstiltak.

Oppfølging og kontroll

Husbanken gir detaljerte føringer for bruken av tildelte midler gjennom tilsagnsbrev. Det skal rapporteres på hvert tiltak. Med mindre prosjektene inneholder sensitiv personinformasjon er det en forutsetning at resultatene er offentlige og kan presenteres og videreformidles til alle. Rapporter publiseres på Husbankens nettsider.

Rapport

Posten omfattet til og med 2009 formålene for kap. 581, postene 77 og 78. Rapporteringen for 2009 inkluderer derfor også tiltak innenfor bolig- og byggkvalitet, som fra og med 2010 er skilt ut i post 77.

I 2009 ga Husbanken tilsagn om kompetansetilskudd på 93,2 mill. kroner til 280 prosjekter. Det ble gitt tilsagn om 30,7 mill. kroner til 109 prosjekter som støtter arbeidet med å forebygge og bekjempe bostedsløshet. I overkant av 80 pst. av prosjektene var tiltak knyttet til boligsosiale prosjekter, som hjelp til å bli boende, boligsosial planlegging og organisering og et godt sosialt bomiljø. Et prosjekt kan være rettet mot flere målgrupper eller temaer. For eksempel er det viktig å inkludere universell utforming og stedsutvikling i prosjekter som omhandler boligsosial planlegging og organisering.

Til sammen elleve pst. av midlene ble gitt til tiltak innenfor innsatsområdene miljø/energi og stedsutvikling, fire pst. til universell utforming og fire pst. innenfor området velfungerende boligmarked. Mer informasjon om de spesifikke prosjektene er tilgjengelig på Husbankens nettsider, www.husbanken.no.

Tabell 3.37 Kompetansetilskudd 2009, antall prosjekter og beløp etter satsingsområder

			(mill. kr)
		Antall saker	Beløp
Kompetansetilskudd i alt		280	93,2
Etter mål1:
Et godt fungerende boligmarked mv.		10	4,5
Boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet		235	88,6
	Bostedsløse	109	30,7
	Andre vanskeligstilte	126	57,9
Bærekraftig kvalitet, god estetikk mv.		37	10,0
	Miljø/energi	19	6,9
	Stedsutvikling	18	3,1
Flere universelt utformede boliger mv.		23	4,5

¹ En sak kan være rettet mot flere ulike målgrupper eller boligkvaliteter. Summen av antall saker eller beløp kan derfor avvike fra samlet beløp tildelt i kompetansetilskudd.

Som det framgår av figur 3.9 har bruk av kompetansetilskuddet økt de siste årene. I 2009 gikk antall prosjekter ned sammenlignet med 2008. Dette er i tråd med målsettingen om å prioritere utvalgte større prosjekter framfor mange små prosjekter.

I første halvår 2010 ga Husbanken tilsagn om boligsosialt kompetansetilskudd til 68 prosjekter på 39,4 mill. kroner.

Budsjettforslag 2011

Tilskuddene gis til prosjekter som kan vare over flere år og posten har et budsjetteringssystem med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning, jf. boks 3.6. Det foreslås en tilsagnsramme på 70 mill. kroner. Til dekning av tilsagn gitt i 2009 og 2010 og tilsagn som kommer til utbetaling i 2011 foreslås det en bevilgning på 72,1 mill. kroner. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 66,4 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak IV. I 2011 vil Leieboerforeningen i Oslo motta midler fra denne posten.