1 Bakgrunnsmateriale for budsjettforslaget på programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

1.1 Omtale av tiltak innenfor den brede distriktspolitikken

Innledning

Omtalen skal vise statlig innsats og tiltak over tid som er viktige med tanke på å nå distrikts- og regionalpolitiske mål. Utvalget av tiltak og ordninger er basert på en kartlegging av relevante statlige tiltak.

Det gis en oversikt over tiltak som i hovedsak er knyttet til det distriktspolitiske virkeområdet. Videre gis det en oversikt over viktige ordninger som bare gjelder i Finnmark og Nord-Troms.

En rekke statlige ordninger som dekker hele landet er også viktige for å nå de distrikts- og regionalpolitiske målene. Det gjelder eksempelvis veitiltak, høyere utdanning, forskning og utvikling, arbeidsmarkedstiltak og overføringer til kommunene. Disse er likevel ikke tatt med i oversikten, ettersom det er problematisk å skille ut distrikts- og regionalpolitiske deler fra helheten.

For 2011 foreslår regjeringen at det bevilges 2 778,1 mill. kroner under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk. Dette må ses i sammenheng med omfanget av den brede distriktspolitikken, som for 2011 beløper seg til 34 392,2 mill. kroner.

De omtalte tiltakene er delt i to kategorier:

• Kategori A: Tiltak og ordninger som har distriktspolitiske mål som begrunnelse, eller som favoriserer distriktsområder utover kompensasjon for å oppnå like tilbud.

• Kategori B: Tiltak og ordninger som skal utjevne og kompensere for å oppnå like resultater mellom grupper og områder, eller som er lokalisert til distriktsområder på grunn av gitte forhold og er særlig viktige for næringsutvikling, sysselsetting, lokal økonomi eller bosetting. Under kategori B er bare tiltak med bevilgninger på over 10 mill. kroner tatt med.

Spesielle tiltak for Finnmark og Nord-Troms

Tabell 1.1 viser en oversikt over viktige ordninger i tiltakssonen som bare gjelder for Finnmark og Nord-Troms. De viktigste ordningene er innenfor skatte- og avgiftspolitikken. To andre store ordninger er ettergivelse av utdanningslån og tillegg i barnetrygden. Den mest omfattende ordningen i Finnmark og Nord-Troms er fritaket for arbeidsgiveravgift, som kommer inn under den samlede summen for differensiert arbeidsgiveravgift i tabell 1.2.

På flere politikkområder er det etablert særordninger for Nord-Norge. Dette kommer i tillegg til de ordningene som er presentert i tabell 1.1 (se tabell 1.3). Innenfor flere sektorer er dessuten Nord-Norge gitt særskilt prioritet ved disponeringen av ordinære virkemidler. Landsdelen er også prioritert ved bruken av de distriktspolitiske virkemidlene under Kommunal- og regionaldepartementet.

Økonomisk politikk

Tabell 1.3 viser fordelen av fritak for merverdiavgift på strøm, av småkommunetilskuddet, distriktstilskuddet og Nord-Norge-tilskuddet, samt av regionaltilskuddet i kommuneøkonomien. For nærmere beskrivelse av postene under kap. 571 og kap. 572, se omtale under programkategori 13.70.

Næringspolitikk

Størstedelen av tabell 1.4 viser tilskuddsordninger til landbruket. Viktige tiltak rettet mot fiskerinæringen er også tatt med.

Landbruk er tradisjonelt en av de viktigste næringene i distriktene. I de årlige jordbruksoppgjørene blir det forhandlet om størrelsen på tilskuddene til landbruket. En del tilskudd innenfor landbruket har distriktspolitisk begrunnelse, for eksempel pristilskudd for melk og distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær, veksthusgrønnsaker og poteter. Disse tilskuddene går derfor inn under kategori A.

Infrastruktur

Tabell 1.5 viser flere tiltak som skal medvirke til å redusere ekstrakostnader som følger av avstandsulemper. I tillegg til tiltakene omtalt i tabellen er samferdselsbudsjettet generelt, særlig riksveibevilgningene, et vesentlig virkemiddel for å redusere distriktenes avstandsulemper.

Helse, oppvekst og omsorg

Det overordnede helsepolitiske målet er at helsetjenestetilbudet skal være likeverdig uavhengig av bosted, alder, kjønn og sosial status. Dette blir sikret gjennom midler til spesialisthelsetjenesten og gjennom kommuneøkonomisystemet.

Viktige tiltak er tilskudd som skal medvirke til å styrke stabiliteten og rekrutteringen til allmennlegetjenesten og andre helsetjenester i distriktene. I tillegg blir det gitt egne tilskudd til apotek i utkantkommuner for å sikre tilgang på medisiner.

Levekår, offentlige tjenester og miljøvern

Tabell 1.7 viser ordninger som i hovedsak er knyttet til kulturtilbudet i distriktene og i landsdeler utenfor det sentrale Østlandet, men gjelder også offentlige tjenester som arbeidsmarkedstiltak, ungdomstiltak og miljøverntiltak.

Generelle landsdekkende ordninger, som arbeidsmarkedstiltak, er ikke tatt med i denne oversikten.

1.2 Tiltak finansiert på kap. 551, postene 60 og 61 og rapportering for 2009

Her gis det en oversikt over de mest sentrale tjenestene og tiltakene som Kommunal- og regionaldepartementet finansierer på kap. 551, postene 60 og 61. For fylkesrapporter, se departementets nettside.

Distriktsutviklingstilskudd (Innovasjon Norge)

Målet er å motivere bedrifter til å gjennomføre prosjekter som ikke ville blitt realisert i samme grad uten offentlige lån og/eller tilskudd. Prosjektene skal styrke kompetanse, eksterne samarbeidsrelasjoner, organisering, produkt- og prosessutvikling eller markedsutvikling. Det legges vekt på at tilskuddene skal bidra til nyskaping og omstilling. Gode innovative prosjekter med internasjonale vekstmuligheter er spesielt høyt prioritert.

Distriktsutviklingstilskudd kan gis til bedrifter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Tilskudd gis til bedriftsutviklingsprosjekter (bedriftsutviklingstilskudd) og til delfinansiering av fysiske investeringer (investeringstilskudd).

Målgruppen er små og mellomstore bedrifter, normalt med inntil 100 ansatte. Støtte kan innvilges både til nyetableringer og til etablerte bedrifter i alle bransjer.

Distriktsrettede risikolån (Innovasjon Norge)

Målet med låneordningen er å finansiere prosjekter der risikoen i utgangspunktet er stor og hvor Innovasjon Norges medvirkning har betydning for om prosjektet kan gjennomføres. Samtidig skal det være realistiske muligheter for å oppnå lønnsomhet i framtiden.

Målgruppen er små og mellomstore bedrifter, normalt med inntil 100 ansatte. Støtte kan innvilges til nyetableringer og etablerte bedrifter i alle bransjer. Midlene skal benyttes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Innovasjon Norge har tilsvarende ordninger for mer sentrale strøk, finansiert over Nærings- og handelsdepartementets budsjett.

Etablererstipend (Innovasjon Norge)

Målet med stipendet er å stimulere til økt etableringsvirksomhet for å skape varige og lønnsomme arbeidsplasser. Stipendet kan gis i utviklings- og/eller etableringsfasen.

Målgruppen er bedriftsetablerere i alle deler av landet, men med særlig vekt på etablerere innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Interreg – EUs territorielle samarbeid

For omtale av programmet, se vedlegg 1.3.

Kommunale næringsfond (kommuner og regionråd)

Målet med tiltaket er å bidra til utvikling av lokalt næringsliv. Midlene skal sette kommunene i stand til å legge til rette for økt vekst, verdiskaping og sysselsetting, basert på lokale fortrinn og potensial. Fondsmidlene benyttes til bedriftsrettet støtte til små bedrifter og entreprenører, samt kompetanseutviklingstiltak for nye og eksisterende virksomheter (tilretteleggende tiltak).

Målgruppen er næringssvake kommuner.

NyVekst – støtteordning for nyetablerte vekstbedrifter i distriktene (Innovasjon Norge)

Målet med støtteordningen er å bidra til å utløse og realisere vekstpotensialet i nyetablerte eller unge bedrifter med vekstpotensial i nasjonale og internasjonale markeder.

Bedriftene mottar støtte i form av driftsstøtte, herunder lønn og andre driftsutgifter med inntil 1 mill. euro over tre år. Støtte kan gis i inntil fem år. Ordningen ble etablert i 2008.

Målgruppen er små vekstbedrifter som er yngre enn fem år, har færre enn 50 ansatte og som er lokalisert innenfor det distriktspolitiske virkeområdets sone 3 og 4. Ambisjonen er at 40 pst. av midlene skal gå til vekstbedrifter ledet av kvinner.

Omstilling – statlig ekstrainnsats i omstillingsområder (Sogn og Fjordane fylkeskommune)

Fra tid til annen er omstillingsbehovet så stort at virkemiddelapparatet, fylkeskommunene og kommunene gjennom ordinære budsjetter ikke har nødvendige ressurser til å bistå i tilstrekkelig grad. En ekstrainnsats fra staten kan da være nødvendig.

Regjeringen har vedtatt at følgende kriterier skal legges til grunn for når det kan være aktuelt med en statlig ekstrainnsats:

Reduksjonen i den direkte sysselsettingen i hjørnesteinsbedriften/næringen bør være meget betydelig over en treårs periode, og reduksjonen bør som hovedregel utgjøre minst 15 prosent av den totale sysselsettingen i kommunen. I absolutte tall bør nedleggelsen som et minimum ligge på 150 personer. I helt særskilte tilfeller bør det imidlertid vurderes om en kan gå noe lavere på små og isolerte steder.

Regional omstilling (Innovasjon Norge)

Regional omstilling er en ekstraordinær innsats med varighet på inntil seks år i utpekte kommuner/regioner hvor hjørnesteinsvirksomhet bygges ned og forårsaker et betydelig tap av arbeidsplasser. Målet er å sette kommunene/regionen i stand til å arbeide målrettet med omstilling av egen kommune/region. Det er fylkeskommunen som gir kommuner/regioner omstillingsstatus.

Transportstøtte (fylkeskommunene)

Målet med ordningen er å redusere de konkurransemessige ulemper som følger av lange transportavstander, vanskelige transportforhold og spredt bosetting for bedrifter som ligger i perifere områder.

Transportstøtte gis til enkeltbedrifter og beregnes som en prosentvis andel av den totale transportkostnaden for hver enkelt forsendelse. Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms fylkeskommune ga i 2009 tilsagn til om lag 16 mill. kroner til transportstøtte.

1.3 Omtale av tiltak finansiert på kap. 551, post 71 og kap. 552, post 72 og rapportering for 2009

Her gis det en oversikt over tiltakene som finansieres på kap. 551, post 71 og kap. 552, post 72. Tiltakene forvaltes i hovedsak av Kommunal- og regionaldepartementet og virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet.

ARENA-programmet (Innovasjon Norge)

Målet med nettverksprogrammet er å stimulere til økt innovasjon, basert på samspill og samarbeid mellom næringsaktører, FoU- og utdanningsaktører samt offentlige virkemiddelaktører.

Programmet tilbyr opplæring til ledelsen eller ansatte, infrastrukturtiltak (utvikling av tilbud fra og tilgang til kunnskapsinstitusjoner, tjenestetilbud, såkornfinansiering, samferdsel, mv.), gjennomføring av workshop og seminarer, etablering av faste møteplasser, tilrettelegging av utviklingsprosesser, kommunikasjonstiltak, analyser og kartlegging samt initiering av innovasjonsprosesser.

Programmet har felles sekretariat med Norwegian Centre of Expertise-programmet og er eid av Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet.

Målgruppen er klynger av bedrifter som befinner seg innenfor et avgrenset geografisk område og har felles tilhørighet til en næringssektor, en verdikjede, et kompetanseområde eller et markedsområde.

ARKTEK (Forskningsrådet)

Målet med tiltaket er å skape grunnlag for økt innovasjon og verdiskaping gjennom samarbeid på tvers av fylkene og praktisk erfaringsutveksling mellom teknologi- og entreprenørbedrifter i Nord-Norge, hvor arktisk teknologi står sentralt. Satsingen skal bidra til å kvalifisere og styrke bedriftenes posisjon til å kunne ta større oppdrag i forbindelse med store utbyggingsprosjekter ved at små bedrifter etablerer større konsortier/nettverk. Programmet går fra 2009–2011 og har et samlet budsjett på 12,5 mill. kroner. Satsingen er utviklet i samarbeid mellom bedriftene og Forskningsrådet, SIVA og Innovasjon Norge.

Målgruppen er teknologi- og entreprenørbedrifter.

Barentssekretariatet (Kommunal- og regionaldepartementet)

Barentssekretariatet skal utvikle det norsk-russiske samarbeidet i nord gjennom å fremme grenseoverskridende samarbeidsprosjekter mellom Norge og Russland. Det skal også være et kompetansesenter på norsk-russiske relasjoner og på grenseregionalt samarbeid.

Barentssekretariatets arbeidsoppgaver kan deles i tre:

Prosjektfinansiering: Årlig tildeles det midler til rundt 200 prosjekter, fra små prosjekter på kr 5000–10 000 og opp til prosjekter med totalbudsjett på flere millioner kroner, på vegne av Utenriksdepartementet.

Ressurssenter: Barentssekretariatet driver informasjonsvirksomhet om nordområdene overfor sentrale miljøer utenfor regionen; Stortinget, regjeringen, næringslivet, organisasjoner og lignende via nyhetstjenesten BarentsObserver.com.

Barentssamarbeidet: Barentssekretariatet er ressurs- og kompetansesenter for de ulike organene innenfor Barentssamarbeidet.

Prosjektstøtte bevilges over Utenriksdepartementets budsjett. For 2009 var støtten 35 mill. kroner. Driftkostnadene var 12,2 mill. kroner, hvorav 2,8 mill. kroner på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. I dette beløpet inngår 0,5 mill. kroner til ivaretagelse av den russiske delen i Interregprosjektet Nordlige Maritime Korridor.

Bedriftsnettverk (Innovasjon Norge)

Målet med nettverkstjenesten er å øke konkurransekraften og innovasjonsevnen i bedrifter gjennom strategisk samarbeid.

Tjenesten skal utfylle de eksisterende nettverksprogrammene NCE og ARENA og stiller ikke krav om samlokalisering. Tjenesten skal imøtekomme behovet som små og mellomstore bedrifter har for å etablere kommersielt strategisk samarbeid med andre bedrifter. Støtten baseres på sterke og forpliktende samarbeidsrelasjoner samt konkrete prosjekter.

Målgruppen for tjenesten er små og mellomstore bedrifter innen alle sektorer, bransjer og landsdeler.

BIT – Bransjerettet IT-program (Innovasjon Norge)

Målet med nettverksprogrammet er å øke verdiskapingen i små og mellomstore bedrifter gjennom effektiv anvendelse av IKT og elektronisk samhandling i verdikjeden. Gjennomføringen er basert på et samarbeid mellom bedrifter, bransjeorganisasjoner og Innovasjon Norge. Den primære målgruppen for programmet er små og mellomstore bedrifter. Den sekundære målgruppen er IKT-leverandører og fagmiljøer.

BLEST – Bolyst og engasjement i småbyer og tettsteder (Husbanken)

Målet med programmet var å bidra til å gjøre utvalgte steder mer attraktive for bosetting og lokalisering av bedrifter. BLEST støttet kommunene i utviklingen av fysiske og sosiale møteplasser og bidro til å sette i gang nye stedsutviklingsprosesser. Følgeforskning ga kunnskap om innsatsfaktorer, kommunalt utviklingsarbeid og lokalpolitisk engasjement. Programperioden var 2006–2009.

Målgruppen for programmet var småbyer og tettsteder med rundt 5000 og maksimalt 15 000 innbyggere i senteret.

Bolyst (Kommunal- og regionaldepartementet)

Målet er å legge til rette for at kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet blir mer attraktive å bo i og flytte til. Målet skal nås gjennom å støtte lokale, regionale og nasjonale pilotprosjekter som skal fremme attraktive lokalsamfunn. I tillegg skal departementet samle og formidle kunnskap fra pilotprosjekter om hva som påvirker valg av bosted.

Tilskuddsordningen har en ramme på 31,7 mill. kroner i 2010 og 35 prosjekter fikk støtte dette året.

Målgruppen er alle offentlige og private aktører og virksomheter med konkrete prosjekter som kan bidra til bolyst, f.eks. fylkeskommuner, kommuner, organisasjoner og ildsjeler.

Designprogrammet (Innovasjon Norge)

Målet med programmet er å få flere bedrifter til å bruke profesjonelle designere i produktutviklings- og markedsstrategier og dermed øke deres verdiskaping og innovasjonsevne. Designprogrammet tilbyr bedrifter designrådgivning og formidling av profesjonell designkompetanse innen industridesign og produktdesign, identitetsdesign og emballasjedesign.

Målgruppen for programmet er bedrifter som tidligere ikke har brukt profesjonelle designtjenester. Bransjene maritim industri, reiseliv, mat- og treindustrien prioriteres fra 2006 til 2010.

FORNY – Kommersialisering av FoU-resultater (Forskningsrådet)

Målet med programmet er å bidra til økt verdiskaping gjennom kommersialisering av forskningsresultater. Aktivitetene skal bidra til å bringe ideer fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner ut til markedet gjennom etablering av nye selskaper eller lisensiering av teknologi til eksisterende bedrifter. Programmet består av ulike finansielle virkemidler.

Målgruppen for programmet er universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og universitetssykehus.

Forskningsløft i nord (Forskningsrådet)

Forskningsløft i nord er en strategisk satsing på kunnskapsinfrastruktur i regi av Forskningsrådet. Målet er å styrke og videreutvikle kunnskapsmiljøer i Nord-Norge gjennom langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom gode forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og næringsliv innenfor reiseliv og arktisk teknologi. Programmet går fra 2009–2013 med mulighet for ytterligere tre år. Årlig budsjett er 35 mill. kroner. Målgruppen er næringsliv og FoU-miljøer.

Forsøk med gratis ferje (Kommunal- og regionaldepartementet)

Det er startet forsøk med gratis ferje på strekningene Daløy–Haldorneset i Sogn og Fjordane og Grytøy–Sandsøy–Bjarkøy i Troms. Forsøket varer fra 2010 til 2013. Målet med forsøksordningen er å få bedre kunnskap om betydningen gratis ferje kan ha for små øysamfunn, med vekt på virkninger for blant annet bosetting og næringsliv. Departmentet ga tilsagn om 2,08 mill. kroner i 2010. Erfaringene med gratis ferje våren og sommeren 2010 viser at det var flere reisende enn tilsvarende periode i 2009. Det var stor økning i trafikken i Troms. Forsøket skal evalueres.

FoU-inkubatorprogrammet (SIVA)

Målet med programmet er å bidra til utvikling av nye forsknings- og/eller kunnskapsbaserte bedrifter med stort vekstpotensial.

Programmet gir nyoppstartede kunnskapsbaserte bedrifter tilbud om faglig rådgivning, kompetansenettverk og lokaler med husleie tilpasset bedriftens økonomiske evne. Typiske vertsmiljøer for inkubatorene er forskningsparkene ved universitetene og kunnskapsparkene ved de regionale høyskolene. SIVA har også utviklet en distriktsrettet ordning der inkubatorbedriftene kan være lokalisert i næringshager, men ellers ha samme tilgang på faglig rådgivning og kompetansenettverk som andre inkubatorbedrifter.

Målgruppen for programmet er nye forsknings- og kunnskapsbaserte bedrifter med vekstpotensial.

Siste år for inneværende programperiode er 2011. Det arbeides med et opplegg for en ny inkubatorsatsing gjennom SIVA.

FUNK – Førstelinje for utvikling av næringsliv i kommunene (Innovasjon Norge)

Målet er å gjøre norske kommuner til enda bedre støttespillere for entreprenører og lokalt næringsliv gjennom å etablere et første kontaktpunkt mellom entreprenører, bedrifter og kommuner.

Programmet skal styrke kommunenes kompetanse innen entreprenørskap og småskala næringsutvikling. Videre skal programmet stimulere til interkommunalt samarbeid, nettverksbygging og erfaringsutveksling.

Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet er oppdragsgiver for Innovasjon Norge. Målgruppen er entreprenører og bedrifter med utviklingsplaner. Kvinner og unge er prioritert.

Grensetjänsten Morokulien (Kommunal- og regionaldepartementet)

Morokulien er et grense- og myndighetsoverskridende samarbeid for å lette økonomisk aktivitet og vekst, på begge sider av den svensk-norske grensen. Grensetjänsten ble etablert i 2002.

Formålet med Grensetjänsten er å informere borgere og bedrifter ved grensen om hvilke regler og retningslinjer som gjelder ved aktivitet som går over grensen. Dette kan være arbeidstakere som arbeider i nabolandet, arbeidsgivere (bedrifter og offentlige virksomhet) som benytter arbeidskraft fra nabolandet, svenske og norske borgere som skifter bosted over landegrensen m.m. Grensetjänsten bistår også i forbindelse med arbeidsformidling og rekruttering.

Målgruppen er innbyggere og næringsvirksomhet langs den svensk-norske grensen.

HøyVekst (Innovasjon Norge)

Målet med programmet er å bidra til at bedrifter med stort potensial for internasjonal vekst skal lykkes. Programmet er landsdekkende og rettet mot unge bedrifter med høyt kunnskapsnivå og stort verdiskapingspotensial. Bedriftene som deltar følges opp over en periode på minimum to år. Et kundeteam skal sørge for at bedriften får tilgang til alle relevante offentlige tjenester. Det legges opp til individuelle utviklingsløp med høy grad av fleksibilitet og skreddersøm der man gjør bruk av hele Innovasjon Norges tjenestetilbud, inkludert utekontorene, samt kobler bedriftene opp mot interne og eksterne ressursmiljøer.

Målgruppen er bedrifter med internasjonale vekstambisjoner.

Industriinkubatorprogrammet (SIVA)

Målet med programmet er å stimulere til knoppskyting og nyskaping med utgangspunkt i en stor morbedrift eller en dominerende næring på et sted. Målgruppen for programmet er vekstbedrifter i sfæren rundt større industribedrifter. Morbedriften etablerer sammen med SIVA og andre aktører (kommuner, næringsliv, forskningsinstitusjoner) et selskap med formål om å tilby lokaliteter og bistand i oppstart av ny virksomhet. Inkubatoren har tilgang på relevant kompetanse i oppstartsledelse og kommersialisering. SIVA bidrar med midler til etablering og drift av inkubatorene samt tilgang på nasjonale og internasjonale nettverk.

Inkubatorprogram for mat- og naturbaserte næringer (SIVA)

Målet med programmet er å bidra til flere vekstbedrifter innenfor mat- og naturbaserte næringer. Programmet tilbyr inkubatortjenester, herunder faglig støtte, nettverk og rådgivning om finansiering. Målgruppen er bedrifter med vekstambisjoner som vil utvikle mat- og naturbaserte forretningsideer fram til kommersiell næringsvirksomhet, gjerne med nasjonalt eller internasjonalt potensial.

Programmet startet i 2009.

Inkubatorstipend (Innovasjon Norge)

Målet med stipendet er å stimulere til økt etablering av konkurransedyktige, framtidsrettede og nyskapende virksomheter i godkjente inkubatorer. Målgruppen for stipendet er personer og bedrifter lokalisert i en godkjent inkubator.

Inkubatorstipendordningen ses i sammenheng med SIVAs inkubatorprogrammer. Stipendet kan også benyttes i sammenheng med andre godkjente offentlige og private inkubatorer.

Interreg – EUs territorielle samarbeid

Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. Programmet er godt innarbeidet i det norske regionale utviklingsarbeidet, og Norge har deltatt i samarbeidet siden 1996. Inneværende programperiode strekker seg fra 2007–2013.

Norge deltar i elleve Interregprogrammer innenfor tre ulike kategorier:

• fire grenseregionale programmer langs grensen til Finland, Sverige og Danmark (Nord, Botnia–Atlantica, Sverige–Norge og Øresund–Kattegat–Skagerrak)

• tre transnasjonale programmer (Østersjøen, Nordsjøen og Nordlige Periferi)

• fire alleuropeiske programmer (ESPON, Interact, Interreg IVC og URBACT II)

I tillegg deltar Norge i et grenseregionalt samarbeid med Russland innenfor rammen av EUs nabo- og partnerskapsinitiativ (ENPI).

Det statlige bidraget for programperioden 2007–2013 er på om lag 730 mill. kroner og finansieres innenfor de årlige bevilgningene på kap. 551, post 60 og kap. 552, post 72.

Norske aktører deltar i prosjekter som avspeiler viktige samfunnsutfordringer i den enkelte region, som utkant- og avstandsproblemer, tilgang til tjenestetilbud i småsamfunn, et mer effektivt transportsystem, innbyggernes tilgang til informasjonssamfunnet samt utfordringer for små og mellomstore bedrifter. For de grenseregionale programmene er hoveddelen av prosjektene knyttet til attraktivitet og næringsutvikling, mens for de transnasjonale programmene (samarbeid med land i en større felles region) er innovasjon, kompetanseutvikling og klima/miljø de mest sentrale temaene. Interregdeltakelsen bidrar i tillegg til at norske aktører får erfaring med deltakelse i større prosjekter, noe som er med på å styrke strategisk tenkning og handlemåte. Se nærmere oversikt på www.interreg.no.

Kompetanseprogrammet (Innovasjon Norge)

Målet med programmet er å øke deltakerbedriftenes langsiktige konkurransekraft, lønnsomhet og fornyingsevne. Kompetanseprogrammet er landsdekkende og tilbyr opplæring i bedriftsutvikling, strategi, ledelse, innovasjon og internasjonalisering.

Kompetanseprogrammet består av kompetansetjenestene FRAM og NAVIGATOR. FRAM skal å øke bedriftenes langsiktige konkurransekraft, lønnsomhet og innovasjonsevne. NAVIGATOR fokuserer på internasjonalisering. Tjenestene i programmet omfatter blant annet:

• felles rådgiversertifisering og rådgiverbase

• felles kvalitetssikringssystem

• felles økonomiske og administrative rutiner

• felles dokumentasjon

Målgruppen for programmet er små og mellomstore bedrifter med vekstambisjoner. Bedrifter med internasjonalt potensial prioriteres. I tillegg legges det vekt på etablerere, kvinner og unge.

Ulike aktiviteter er igangsatt for å øke kvinneandelen i FRAM. Andelen i 2009 er om lag 40 pst. Dette er en økning på 5 pst. fra 2008.

Kultur og opplevelser (Innovasjon Norge)

Satsingen skal bidra med tiltak som bidrar til å profesjonalisere og styrke lønnsomheten i kultur- og kulturbasert næringsliv.

Målgruppen for satsingen er små og mellomstore bedrifter og entreprenører med vekstambisjoner, nettverk og klynger innen kulturnæringene (primært innen film, musikk, arkitektur, design og dataspill) og kulturbasert næringsliv (herunder samarbeid mellom kulturnæringer og tradisjonelle næringer).

Kultur- og næringsprosjekt (SIVA)

Tiltaket er en ekstrainnsats for å styrke kulturbasert næringsutvikling ved utvikling av verktøy og metoder for kulturbasert næringsutvikling utenfor de store byene. Hoveddelen av aktiviteten er knyttet til bransjerettet nettverk på tvers av næringshagene. SIVA ga i 2009 tilsagn om 2,5 mill. kroner.

Kulturbasert nærings- og stedsutvikling – piloter (Kommunal- og regionaldepartementet)

Målet med satsingen har vært å realisere prosjekter av nasjonal interesse og med stort overføringspotensial, hvor kultur brukes som en innsatsfaktor for å styrke lokal identitet og attraktivitet. Midlene har i all hovedsak gått til prosjekter i det distriktspolitiske virkeområdet, og unge har vært en prioritert målgruppe i satsingen.

I løpet av prosjektperioden 2007–2010 har 22 prosjekter fått støtte. Satsingen ble integrert i Bolyst fra og med 2010.

Kvinner i næringslivet (Innovasjon Norge)

Kvinner i næringslivet er den nasjonale ekstrainnsatsen rettet mot kvinner. Programmet Kvinner i fokus endret navn til Kvinner i næringslivet i 2010.

Programmets innhold og innretning ble endret i 2009. Årsaken er ny strategi og handlingsplan, utviklet av Innovasjon Norge, for kvinner som prioritert målgruppe. Strategien legger vekt på å integrere kvinner i alle programmer og at det skal være færre særskilte tiltak for kvinner. Hensikten er fortsatt å styrke kvinners kompetanse, bygge nettverk og synliggjøring.

Innenfor den integrerte satsingen ble kvinner i 2009 særlig prioritert innenfor reiseliv, kulturnæringene, IKT og maritim sektor. De programmene/tjenestene som i 2009 hadde et ekstra kvinnefokus var kompetanseprogrammet FRAM, BIT, ARENA, NCE og OFU/IFU.

Målgruppen er kvinnelige bedriftsetablerere og kvinner i ledelse, samt styrer både i bedrifter og innovasjonsmiljøer.

Kvinnovasjon (SIVA)

Målet med programmet er å øke antall kvinner som etablerer bedrifter med vekstambisjoner i næringshagemiljøene, FoU-inkubatorene og industriinkubatorene. Industriinkubatorene ble inkludert i satsingen i 2009.

Tilbud og tiltak innen mobilisering, samhandling, nettverk, mentorordning, profilering og kompetansebygging prioriteres. Det er utarbeidet en felles profil for tiltaket med logo, nettsted og brosjyre under navnet Kvinnovasjon. Arbeidet gjennomføres av de enkelte miljøene som søker SIVA om midler til å gjennomføre aktiviteter. Midlene kan ikke brukes som direkte bedriftsstøtte.

Flere utviklingsmiljøer samarbeider på tvers av programmene. Det legges vekt på samspill med andre aktører som jobber for å øke entreprenørskap blant kvinner.

Målgruppen er bedrifter med vekstambisjoner, hovedsakelig etablert av kvinner.

LUK – Lokal samfunnsutvikling i kommunene (Kommunal- og regionaldepartementet)

Målet med satsingen er å gjøre kommunene enda bedre til å planlegge, mobilisere, samarbeide og gjennomføre utviklingsprosjekt, der formålet er å utvikle mer attraktive lokalsamfunn. Satsingen skal bidra til å bedre kompetansen og kapasiteten til å drive kontinuerlig utviklingsarbeid i kommunene. Det skal skje gjennom å utvikle et tettere samarbeid både mellom fylkeskommuner og kommuner, og mellom flere kommuner. I tillegg skal fylkeskommunenes rolle som samordner, aktiv rådgiver og støttespiller overfor kommuner med utviklingsbehov styrkes. Satsingen startet i 2010. Det legges opp til at satsingen varer til 2015.

MERKUR – Merkantilt kompetanseprogram for utkantbutikker (Mentor AS)

MERKUR-programmet forvaltes av Mentor AS.

Målet er å sikre innbyggerne i distriktene tilgang til en nærliggende dagligvarebutikk med god kvalitet. Programmet arbeider for at dagligvarebutikkene kan få tilleggstjenester som øker lønnsomheten i butikken og som gir innbyggerne i lokalsamfunnet bedre tjenester. Programmet skal også bidra til å øke forståelsen i lokalsamfunnet om dagligvarebutikkens rolle og betydning.

Butikkdriverne som deltar i programmet gjennomgår et kursopplegg for å styrke den butikkfaglige kompetansen, fokusere sterkere på lokalsamfunnsutvikling og øke antall tjenester i butikken. Disse kompetansetiltakene består av seminarer, besøk av MERKUR-konsulenter i butikken og kundeundersøkelser mv. Dagligvarebutikkene blir fulgt opp gjennom egne oppfølgingsprogrammer. MERKUR samarbeider for eksempel med Posten og Norsk Tipping for å legge til rette for tilleggstjenester. MERKUR-programmet jobber også med kommunale myndigheter for å utvikle et bedre samarbeid mellom dagligvarebutikkene og lokalsamfunnet.

Fra og med 2010 er MERKUR Bok en integrert del av det ordinære MERKUR-programmet. MERKUR blir fullfinansiert av Kommunal- og regionaldepartementet.

NCE – Norwegian Centre of Expertise (Innovasjon Norge)

Målet med nettverksprogrammet er å bidra til økt verdiskaping gjennom å utløse og forsterke samarbeidsbaserte innovasjons- og internasjonaliseringsprosesser i næringsklynger med størst potensial for internasjonal vekst.

Programmet tilbyr faglig og finansiell støtte til gjennomføring av langsiktige og målrettede utviklingsprosesser i utvalgte næringsklynger. Støtten fra programmet skal bidra til å redusere hindringer for samarbeid mellom aktørene, akselerere gjennomføringen av viktige utviklingsprosesser og prosjekter samt koordinere og målrette privat og offentlig innsats for å utvikle klyngen. Programmet er utviklet i felleskap med Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA.

Målgruppen for programmet er bedrifter i klynger. Programmets sekundære målgruppe er aktører som direkte bidrar til å utvikle klyngen, blant andre FoU-institusjoner og utdanningsmiljøer. Programmet har tiltak for å stimulere til økt deltakelse blant kvinner.

Nordisk atlantersamarbeid (NORA)

NORA er en grenseregional komité under Nordisk Ministerråds regionalpolitiske samarbeidsprogram. Den nordiske forankringen og den prosjektorienterte arbeidsformen gir NORA et godt grunnlag for et nordatlantisk samarbeid, basert på nordiske målsettinger og verdier. NORA skal bidra til å styrke samarbeidet i regionen og utvikle Nordatlanteren til en sterk region med en bærekraftig økonomisk utvikling, blant annet ved å styrke samarbeidet mellom næringsvirksomheter og FoU-organisasjoner på tvers av landegrensene.

NORA finansieres av Nordisk Ministerråd supplert med et nasjonalt bidrag fra samarbeidets fire deltakere: Færøyene, Grønland, Island og Norge.

NORAs komité består av tre medlemmer fra hvert av de fire deltakerlandene. En av Norges representanter oppnevnes av Kommunal- og regionaldepartementet og to etter forslag fra Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag og Vestlandsrådet.

Norges nasjonale bidrag er 500 000 DKK per år over departementets budsjett.

NyVekst – støtteordning for nyetablerte vekstbedrifter i distriktene (Innovasjon Norge)

For omtale av tiltaket, se vedlegg 1.2.

Næringshageprogrammet (SIVA)

Målet er å stimulere til utvikling av nye arbeidsplasser innen kunnskapsintensive næringer i distriktene gjennom å tilby infrastruktur og utviklingsmiljøer til personer med høy kompetanse.

Gjennom samlokalisering av små foretak i et profesjonelt, faglig og sosialt miljø skal næringshagene bidra til vekst. Hver næringshage har et utviklingsselskap som tar seg av fellesoppgaver for bedriftene: profilering, nettverksbygging og tiltak for kompetanseheving.

Målgruppen for programmet er kunnskapsbaserte bedrifter i distriktene. Næringshagene yter også i stor grad bistand til bedrifter og gründere som ikke er fysisk lokalisert i næringshagene, men som er lokalisert i nærheten.

Våren 2010 er det kommet til to nye næringshager og det arbeides med to forprosjekter.

Omdømmearbeid (Distriktssenteret)

Målet er å styrke kommunenes kompetanse på omdømmearbeid. Gjennom langsiktig omdømmearbeid kan kommunene bedre synliggjøre hvilke muligheter som finnes og slik tilrekke seg flere unge folk i etableringsfasen. Distriktssenteret gjennomførte i 2009 en omdømmeskole og en inspirasjonsturné for kommuner som ønsker å sette omdømme på dagsorden.

Reiseliv i Nord (Innovasjon Norge)

Målet med tiltaket Reiseliv i Nord er å styrke innovasjon, konkurransekraft og lønnsomhet for reiselivsnæringen i de tre nordligste fylkene. Utvikling og profilering innen reiseliv i nordområdene skal gis et felles løft i regi av Innovasjon Norge. Til dette prosjektet har departementet bevilget til sammen 12,5 mill. kroner i 2008 og 2009. I 2010 har departementet bevilget 10 mill. kroner til reiseliv og destinasjonsutvikling i nord, som også er i regi av Innovasjon Norge.

Prosjektet har i første aktivitetsår konsentrert seg om å få i gang de tre største aktivitetene i prosjektet; kompetanseløft med rådgivning, markedsundersøkelser i prioriterte markeder samt strategisk plattform for utviklingen av reiseliv i Nord-Norge.

I tillegg har departementet bevilget 50 mill. kroner til profileringsselskapet NordNorsk Reiseliv AS. Midlene disponeres av Finnmark fylkeskommune på vegne av de tre nordligste fylkeskommunene. Dette er en betydelig innsats for å styrke det nordnorske produktet og kvaliteten i opplevelsen på den ene siden, og trafikken til landsdelen på den andre siden.

Regionalt senter for likestilling og mangfold (Kommunal- og regionaldepartementet)

Prosjektet skal bidra til etablering av regionale sentre for likestilling og mangfold. Stiftelsen KUN og Likestillingssenteret gjennomfører prosjektet. Det er etablert to sentre i løpet av prosjektperioden, i Hamar og Steigen. Sentrene dekker Hedmark og Oppland og de fem nordligste fylkene.

De regionale sentrene skal bidra til å omsette nasjonalt likestillingsarbeid til lokal og regional praksis og bidra til at likestilling blir et virkemiddel i det regionale utviklingsarbeidet. Med forankring i nasjonal og regional politikk skal sentrene ha en funksjon som pådriver, iverksetter og veileder for likestillings- og mangfoldsarbeid.

Sentrene skal arbeide i nær kontakt med nasjonale, regionale og lokale myndigheter, virksomheter og organisasjoner innen samfunns- og arbeidsliv. Sentrene skal arbeide for å nå ut til flest mulig for å øke den generelle kunnskapen om betydning av kjønn og mangfold i samfunnet. Sentrenes viktigste målgrupper er de som kommer inn under likestillingsloven, det vil si offentlige myndigheter, samt virksomheter og organisasjoner innen arbeids- og samfunnsliv, på regionalt og lokalt nivå.

Regionalisering og nettverk (SIVA)

Målet med bevilgningen er å utvikle samarbeidet mellom de ulike innovasjonsselskapene i SIVAs portefølje samt å styrke samarbeidet mellom SIVA og fylkeskommunene. Midlene er blant annet benyttet til forsøksvirksomhet for å legge grunnlaget for utvikling av regionale innovasjonsselskaper i tråd med forvaltningsreformen.

Småsamfunnssatsing (piloter) (Kommunal- og regionaldepartementet)

Målet med satsingen har vært å stimulere til tilflytting til distriktene ved å støtte lokale utviklingsprosjekter og ved å formidle gode resultater fra pilotprosjektene. Målgruppen for satsingen har vært lokalsamfunn med lange avstander til regionale sentra, befolkningsnedgang og sårbar næringsstruktur.

I løpet av programperioden (2006–2009) har totalt 49 prosjekter fått støtte på til sammen 142,5 mill. kroner. Den nasjonale småsamfunnssatsingen ble avsluttet i 2009.

Storbyprosjektet (Innovasjon Norge)

Målet med prosjektet er å styrke regional innovasjonsevne og samspillet mellom storbyer og omland.

Prosjektet skal avdekke flaskehalser og muligheter for økt innovasjon og på den bakgrunn identifisere og foreslå pilot- og demonstrasjonsprosjekter som fremmer innovasjon.

Prosjektet ledes av Innovasjon Norge i nært samarbeid med Forskningsrådet, SIVA og KS.

Prosjektperioden for Storbyprosjektet gikk ut 2009, men noen igangsatte aktiviteter og fellesprosjekter løper også i 2010.

Unge i fokus (Innovasjon Norge)

Målet med satsingen er å få flere unge til å vurdere det som et attraktivt alternativ å etablere sin egen bedrift.

Unge gründere er en gjennomgående satsing i Innovasjon Norge og består av utredningsarbeid, pilotprosjekter og tilrettelegging av eksisterende programmer rettet mot unge. Som eksempel har Innovasjon Norge på oppdrag fra departementet utviklet mentorordninger for unge etablerere. I tillegg samarbeider Innovasjon Norge med eksterne aktører som Start Norge, Venture Cup og Ungt Entreprenørskap med flere.

Målgruppen er etablerere i aldersgruppen 18 til 35 år.

Programmet har endret navn til Ung gründer fra 2010.

Ungt Entreprenørskap (Kommunal- og regionaldepartementet)

Målet er å bidra til å videreføre og styrke satsingen på entreprenørskap i utdanning i Norge i omfang og kvalitet. Organisasjonen arbeider med å integrere entreprenørskap på alle utdannelsestrinn gjennom flere aktiviteter og gir unge mulighet til å drive egen bedrift gjennom elev-, ungdoms- og studentbedrifter.

Ungt Entreprenørskap mottar offentlige midler fra blant annet Nærings- og handelsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, fylkeskommuner og privat næringsliv.

Målgruppen er barn, ungdom og studenter. Totalt hadde Ungt Entreprenørskap aktiviteter i 242 av landets kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet, en økning på to kommuner fra 2008.

Verdiskapingsprogrammet for naturarven (Kommunal- og regionaldepartementet)

Målet med Verdiskapingsprogrammet for naturarven er å bidra til miljømessig, kulturell, sosial og økonomisk verdiskaping i tilknytning til verneområder. På denne måten vil verneområdene bli bedre ivaretatt og lokal bevissthet og engasjement for naturområdene stimuleres. Det er en ambisjon at verneverdier skal bidra til en positiv samfunnsutvikling i distriktene.

VRI – Virkemidler for regional innovasjon og FoU (Forskningsrådet)

VRI og regionale forskningsfond er komplementære ordninger, hvor VRI mobiliserer nye aktører til å ta i bruk forskning som de blant annet kan søke regionale forskningsfond om finansiering til. VRI har i 2009 vært preget av høy aktivitet og videreutvikling. Det gjelder både samhandlingsaktivitetene og forskningsprosjektene. VRI hadde et overforbruk i 2009 på 9,4 mill. kroner som vil bli hentet inn i perioden 2010–2013.

I arbeidet med regionale forskningsfond har VRI bidratt til å utvikle fylkeskommunene som regionale forsknings- og utviklingsaktører. VRI har i 2010 fått en viktig rolle som en komplementær ordning til regionale forskningsfond, for å ivareta samspill- og mobiliseringsaktiviteter, mobilitet mellom næringsliv og akademia og for å styrke kunnskapsgrunnlaget for regional innovasjon og utvikling.

I 2009 har syv VRI-regioner hatt fokus på kulturnæringer gjennom de syv bedriftsstyrte innovasjonsprosjektene (BIP) som ble startet opp i 2008. Tre av disse ble avsluttet i 2009.

De regionale forskningsfondene er en aktuell finansieringskilde for deler av VRI-programmet.

1.4 Rapport på de distrikts- og regionalpolitiske midlene i 2009 etter mål, sentralitet og andel innenfor det distriktspolitiske virkeområdet (DPV)