Del 3
Omtale av særlige temaer

4 Omtale av særlige temaer

4.1 Fornying, organisasjons- og strukturendringer i offentlig sektor

Kommunesektoren

De offentlige tjenestene skal ha høy kvalitet, og ressursene skal utnyttes på en effektiv måte. For å kunne arbeide godt med innholdet i tjenestene, må vi kjenne til hva innbyggerne og mottakerne av de ulike tjenestene mener, og vi må vite mer om ressursbruk og resultater. Resultatmålinger og innbygger-/brukerundersøkelser er derfor en viktig del av fornyingsarbeidet. Rapporteringssystemene StatRes (for staten) og KOSTRA (for kommunene) er utviklet for å få bedre informasjon og oversikt over hvordan ressursene benyttes og hvilke resultater som oppnås. Sommeren 2008 lanserte Kommunal- og regionaldepartementet en ny database på sine nettsider med indekser som sammenfatter data om omfang og kvalitet på velferdstjenester som kommunene har ansvar for. Databasen gir en oversikt over nivået på tjenestene, inntektsnivået og det økonomiske resultatet i de enkelte kommunene sammenlignet med resten av landet. Regjeringen gjennomførte i 2009 en nasjonal innbyggerundersøkelse. I tillegg skal det gjennomføres nasjonale innbygger-/brukerundersøkelser i 2010 og senere.

Staten skal gi kommunesektoren gode rammebetingelser, men fylkeskommuner og kommuner har selv et ansvar for egen utvikling. Kommunesektoren står overfor utfordringer knyttet til demografiske endringer, rekruttering av kvalifisert arbeidskraft og økte forventninger til tjenestekvalitet og dekningsgrader i tjenestene de leverer. For å kunne møte utfordringene, er det behov for et kontinuerlig utviklingsarbeid i kommunesektoren for å forbedre og effektivisere tjenestene og skape enda mer åpne og demokratiske organisasjoner.

Utviklingsarbeidet i kommunal sektor er mer detaljert presentert i Prop. 124 S (2009–2010) Kommuneproposisjonen 2011.

Bolig, bomiljø og bygg

Husbanken har i 2010 utviklet en ny nettside som skal lanseres i 2011. Kunnskapsportalen er en fornyelse av www.husbanken.no og skal føre til at kundene enklere kan skaffe seg informasjon og kunnskap.

Statens bygningstekniske etat utvikler nytt saksbehandlingssystem for sentral godkjenning. Dette vil bidra til mer effektiv saksbehandling i etaten og bedre tjenester til brukerne. Det tilrettelegges for søknader om sentral godkjenning både gjennom ByggSøk-systemet og som elektronisk blankett. Fagsystemet for behandling av søknader ble tatt i bruk 1. juli 2010, samtidig med at ny byggesaksdel i plan- og bygningsloven trådte i kraft. Det vil bli utarbeidet en egen modul for tilsynsvirksomhet. Arbeidet med å legge til rette for obligatorisk sentral godkjenning av uavhengige kontrollforetak fra 1. juli 2011 er startet.

4.2 Anmodningsvedtak

Departementet har ingen anmodningsvedtak i sesjonen 2009–2010.

4.3 Fylkesmannens oppgaver på departementets område

Rollefordeling og oppgaver

Fylkesmannen utfører oppgaver på flere områder som ligger til departementet. Ved å føre tilsyn og behandle klager skal fylkesmannen medvirke til å sikre at det i kommunal virksomhet og i kommunale vedtak blir tatt hensyn til den enkelte innbyggers rettssikkerhet. På departementets område har fylkesmannen ansvar for tverrsektoriell samordning av statlige styringssignaler rettet mot kommunesektoren, og for samordning i forholdet mellom regional statsforvaltning og kommunene. Denne samordningen er viktig for å ta vare på og videreutvikle et levedyktig lokalt folkestyre innenfor rammen av nasjonale mål. Fylkesmannen har viktige roller både som veileder og kontrollør overfor kommunene, særlig knyttet til kommuneøkonomien og ulike juridiske spørsmål. Det er viktig at fylkesmannsembetet opptrer samordnet i kontakten med kommunene. Samordningsansvaret innebærer også at fylkesmannen skal medvirke til at tilbakemeldinger fra kommunene om statlig politikk blir formidlet videre til sentrale myndigheter. Dette er særlig viktig når nye statlige reformer og tiltak iverksettes.

Fylkesmannen har en lovfestet rolle som samordner av statlig tilsynsvirksomhet rettet mot kommunene, jf. kommuneloven kapittel 10 A. Praktiske forhold rundt tilsyn og tilsynenes bruk av reaksjoner skal samordnes, blant annet for å legge til rette for vurdering og diskusjon om de påleggene som tilsynene gir. Det er et mål å unngå at tilsyn på en sektor gir utilsiktede konsekvenser for andre sektorer.

Fylkesmannen har ansvar for å fordele skjønnstilskudd. Det er gitt rom for variasjon i fylkesmannens arbeid med tildeling av skjønnsmidler, slik at tildelingene kan tilpasses de lokale forholdene i hvert fylke. Innenfor dette rommet har departementet gitt retningslinjer for å sikre nødvendig samordning. Fylkesmannen skal stimulere til lokalt omstillings- og fornyingsarbeid og medvirke til å skape kultur for omstilling i kommunene. Gjennom skjønnsmidlene kan fylkesmannen finansiere prosjekter i både interkommunalt samarbeid og i enkeltkommuner.

Fylkesmannen skal veilede kommunene i økonomisk planlegging og forvaltning. Kommuner i ROBEK (Register om betinget godkjenning og kontroll) og andre kommuner som har økonomisk ubalanse og store innsparingskrav skal utarbeide en forpliktende og realistisk plan for å oppnå balanse. Fylkesmannen skal veilede disse kommunene spesielt og følge opp at planene etterleves. Embetene skal ha tilstrekkelig kompetanse for å kunne bistå kommunene i spørsmål om kommuneregnskapet og det arbeidet som skjer i regi av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk. Fylkesmannen skal bidra til veiledning overfor kommunene ved innrapportering av økonomi- og tjenestedata, og har også en viktig oppgave med å stimulere til bruk av KOSTRA-data som styringsinformasjon. I forbindelse med informasjonsarbeidet knyttet til rapporteringsfristene i KOSTRA, vil det være viktig for fylkesmannen å bidra til at kommunene rapporterer mest mulig komplett innen hovedfristen 15. februar. Fylkesmannen har videre en viktig oppgave i å veilede kommunene i regelverket om avvikling av stortingsvalg og kommune- og fylkestingsvalg.

Fylkesmannen behandler klagesaker og enkelte saker i første instans med hjemmel i plan- og bygningsloven, boliglovene og ekspropriasjonsloven. Sakene har stor betydning for byggevirksomheten i kommunene, og de angår enkeltmenneskers rettsstilling direkte.

Fylkesmannen har ansvar for å ivareta og formidle nasjonale mål for bygningspolitikken. Fylkesmannen skal bidra til å sikre at saksbehandling og vedtak i kommunene tar hensyn til den enkeltes krav om informasjon, rettssikkerhet og likebehandling, og at de ellers er i overensstemmelse med god forvaltningsskikk. Fylkesmannen skal i 2011 prioritere å informere om ny plan- og bygningslov. Fylkesmannen skal videre arbeide for en god og effektiv byggeprosess og for god kvalitet i det bygde miljø ut fra hensynene til klimautfordringene og nye energikrav, samt prinsippene om universell utforming.

Ved Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 45 (2007–2008) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling ble det vedtatt en hjemmel for å innføre frist for klageinstansens behandling av klager i byggesaker, og det er gitt signal om en saksbehandlingsfrist på tolv uker. Selve fristlengden skal fastsettes i forskrift. Før det innføres en slik frist gis fylkesmennene tid til å bygge ned restanser i behandlingen av klager i byggesaker. I revidert budsjett 2010 ble fylkesmennene gitt en engangsbevilgning på 5,5 mill. kroner til dette arbeidet, jf. Prop. 125 S (2009–2010).

Det er et mål at bostedsløse skal tilbys trygge og gode boligløsninger framfor bruk av midlertidige botilbud. Mange frivillige aktører har både kompetanse og ressurser som kan komme dette arbeidet til nytte, og fylkesmannen skal legge til rette for samarbeid mellom kommuner og frivillige aktører. Gjennom arbeidet med å bekjempe og forebygge bostedsløshet har fylkesmenn sammen med Husbanken arrangert kommunenettverk for blant annet erfaringsutveksling. Dette arbeidet fortsetter i 2011.

Kartlegging av bostedsløse i 2008 viste at bruken av midlertidig botilbud har økt med 6 pst. siden 2005. Samtidig viste kartleggingen at det er i underkant av 400 barn som er bostedsløse sammen med sine foreldre i Norge. Rundt 15 pst. av barnefamiliene oppholder seg på ulike midlertidige botilbud. Kommunal- og regionaldepartementet viser til ny lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen hvor det framgår at fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunen oppfyller sine plikter etter lovens kapittel 4, herunder § 27 Midlertidig botilbud. Det framgår av lovens formålsbestemmelse at loven skal medvirke til at utsatte barnefamilier og unge skal få et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Regjeringen og KS inngikk i 2007 en ny samarbeidsavtale om boligsosialt arbeid. Avtalen er gjeldende ut 2010. Målet med avtalen er å bidra til å utvikle rammebetingelser og tiltak som bidrar til at personer som ikke selv er i stand til det, skal få hjelp til å skaffe seg og beholde en bolig. Ett av formålene er å sette boligsosiale problemstillinger på dagsorden hos politisk og administrativ ledelse i kommunene, og det arrangeres derfor årlige konferanser for målgruppen.

Fylkesmannen skal samordne bidragene fra statlige myndigheter i arbeidet med regional utvikling. Viktige områder for samordningen er utvikling av næringsvirksomhet og tjenestetilbud av ulike slag, i tillegg til miljø- og naturforvaltning. Fylkesmannen skal sørge for at statlige organer deltar aktivt i arbeidet med regional planlegging.

Arbeid fylkesmennene har gjort for departementet i 2009

Fylkesmannsembetene rapporterer årlig om saksbehandling utført på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet på utvalgte områder. Departementet vil her presentere resultatene fra rapporteringen for 2009 på følgende områder:

• behandling av kommunale budsjettvedtak

• godkjenning av kommunale låneopptak

• godkjenning av kommunale garantier

• lovlighetskontroll

• klagesaksbehandling i byggesaker

Rapportering fra fylkesmennenes behandling av kommunebudsjetter mv.

Fylkesmannens kontroll med kommunale budsjetter og godkjenning av kommunale låneopptak er betinget av forhold som er angitt i kommuneloven. Kommunene kan med statlig godkjenning stille garanti for andres forpliktelser etter kommuneloven § 51. Det er imidlertid ikke adgang til å stille garanti for andres forpliktelser knyttet til næringsvirksomhet. Fylkesmannen skal godkjenne alle garantivedtak over kr 500 000, herunder påse at formålet er lovlig, at kommunene vil ha økonomisk bæreevne til å påta seg forpliktelsen og at det ikke er begått formelle feil.

Fylkesmannen har også i 2009 hatt som en viktig oppgave å rettlede kommunene om rapportering av KOSTRA-data innen fristen 15. februar. Dette gjelder også rapportering med sikte på publisering av konserntall (kommuner, kommunale foretak og samarbeider). Selv om det fremdeles er en del av kommunenes foretak og interkommunale samarbeider som ikke rapporterer, har tallene fra 2009 vist en forbedring i antall som rapporterer.

Fylkesmannen har i 2009 hatt som oppgave å ha ekstra oppmerksomhet på kommuner i en økonomisk vanskelig situasjon. Flere av kommunene som har vært i økonomisk ubalanse over lengre tid eller som har ekstra store innsparingskrav, har søkt om forlenget inndekning av underskudd, med hjemmel i kommuneloven § 48 nr. 4.

Lovlighetskontroll

Etter kommuneloven § 59 nr. 1 skal fylkesmannen kontrollere lovligheten av avgjørelser truffet av folkevalgt organ eller av den kommunale administrasjonen dersom minst tre medlemmer av kommunestyret ber om lovlighetskontroll. Fylkesmannen kan også selv ta initiativ til lovlighetskontroll, jf. kommuneloven § 59 nr. 5. Våren 2009 ble det vedtatt en lovendring som innebærer at også avgjørelser om møter skal holdes for åpne dører, jf. kommuneloven § 31, og avgjørelser om habilitet kan være gjenstand for lovlighetskontroll etter kommuneloven § 59.

Behandling av klage på byggesaker etter plan- og bygningsloven

I 2009 viser tall fra prosjektet systematisk sammenligning (SYSAM) at fylkesmennene behandlet 4693 klagesaker etter plan- og bygningsloven, en liten økning fra 2008 og 2007.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2009 var 3,4 måneder, det samme som i 2008. Ved utgangen av 2009 var restansen 1545 saker, en liten nedgang fra 1773 saker ved utgangen av 2008. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i de ulike embetene i 2009 varierte fra 1,4 til 5,8 måneder. Hele tolv embeter oppfylte ikke målkravet på tre måneders saksbehandlingstid i 2009, mot ti embeter i 2008 og åtte embeter i 2007. Foreløpige tall fra første tertial 2010 viser at saksbehandlingstiden er på samme nivå som i 2009, men at antall restanser har gått noe opp.

4.4 Sektorovergripende miljøvernpolitikk

I bolig- og bygningspolitikken er det et mål å stimulere til bærekraftig kvalitet i boliger, bygg og bygde omgivelser. Dette gjøres gjennom juridiske og økonomiske virkemidler, informasjon og kunnskapsoppbygging. Departementet vil i 2011 bruke om lag 90 mill. kroner på miljørelaterte tiltak. Et viktig bidrag fra departementet er oppfølgingen av tiltakene i Bygg for framtida – regjeringens miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren 2009-2012.

Husbanken, Statens bygningstekniske etat og kommunene er viktige samarbeidspartnere i oppfølgingen av tiltak på departementets ansvarsområde. Etatene bidrar med informasjons- og kompetansespredning om bærekraftige kvaliteter i bygg til kommuner, næring og andre aktører i byggsektoren. Økonomiske virkemidler for en mer miljøvennlig bolig- og bygningssektor forvaltes blant annet av Husbanken i form av lån og tilskudd. Det er et utstrakt samarbeid om en rekke satsinger mellom departementene, for eksempel om Framtidens byer og Lavenergiprogrammet. I Lavenergiprogrammet stimuleres det til energiomlegging og energieffektivisering i bygg gjennom kompetanseheving og forbildeprosjekter. Resultatene fra Byggemiljø skal brukes i det videre arbeidet.

Byggeforskriftene ble vesentlig skjerpet mht. reduksjon av energibruk i bygg i 2007. Fra 1. august 2009 gjelder de nye reglene for alle, etter en overgangsfase på 2,5 år. I 2009 og 2010 har implementering og oppfølging av den endrede plan- og bygningsloven vært sentral, særlig arbeidet med å utvikle forskrifter til den nye loven. I byggteknisk forskrift som trådte i kraft 1. juli 2010, er det spesielt fokus på en mer miljøvennlig energiforsyning, i tillegg til enkelte justeringer av energikravene. I 2010 startet arbeidet med en stortingsmelding om bygningspolitikken. Viktige tema er effektive, miljøvennlige og brukervennlige byggeprosesser, bærekraftig kvalitet i nye og eksisterende boliger og bygg, det offentlige som forbilde og forholdet til byggenæringen. Departementet har mottatt innspill fra en arbeidsgruppe som har sett på økt energieffektivisering i bygg, jf. nærmere omtale under programkategori 13.80, arbeidsmål 4.1 Økt antall miljøvennlige boliger og bygg. Oppfølging av dette arbeidet er viktig for å nå mål om passivhusstandard før 2020.

Grønne energikommuner

Grønne energikommuner er et samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet og KS. Programperioden er 2007–2010. 21 kommuner og én fylkeskommune er valgt ut til prosjektet, og disse er knyttet sammen i fem nettverk.

Målet med Grønne energikommuner er å få norske kommuner til å satse på energisparetiltak, bioenergi og å få ned klimagassutslippene. Kommunene som er valgt ut til prosjektet skal gjennom faglig, administrativ og økonomisk støtte i egne nettverk løfte energiplanleggingen til strategisk nivå i kommunene. Erfaringene fra nettverkene skal være inspirasjon og kilde til læring for kommuner over hele landet gjennom læringsnettverkene i Livskraftige kommuner. Deltakerkommunene er nå i gang med å synliggjøre tiltakene og formidle erfaringer opparbeidet så langt i avtaleperioden. Programmet avsluttes ved utgangen av 2010.

4.5 Kjønns- og likestillingsperspektivet

Distrikts- og regionalpolitikk

Det vises til egen omtale av målgrupper under programkategori 13.50.

Kommunesektoren

Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken

Regjeringen er opptatt av å rette opp den skjeve kjønnsrepresentasjonen i norske kommunestyrer. I inneværende periode utgjør kvinneandelen 37,5 pst. Bare 23 pst. av landets ordførere er kvinner, 23 pst. kvinner leder de tyngste kommunale styrene, rådene og utvalgene, og 23 pst. av toppkandidatene på listene var kvinner. Utviklingen i retning av lik representasjon av kvinner og menn i kommunestyrene har imidlertid gått sakte de siste årene, og det kan tyde på en stagnasjon i utviklingen mot kjønnsbalanse i lokalpolitikken.

For å få en mer balansert representasjon av kvinner og menn til kommunestyrene, har departementet satt i gang prosjektet Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken. Departementet bruker om lag 20 mill. kroner på satsingen som strekker seg over hele valgperioden, fra høsten 2007 til og med 2011.

22 kommuner er utvalgt på bakgrunn av søknader der de har skissert ulike tiltak for å øke kvinneandelen i kommunestyrene sine og spesielt i lederverv. Tiltakene i «utstillingskommunene» spenner vidt og retter seg både mot partiene og måten rekrutteringen og nomineringen til listene skjer på, mot arbeidsvilkårene til de folkevalgte, mot å synliggjøre kvinnelige politikere i lokalmedia og mot kvinnene selv og deres motivasjon for å stille til valg. Variasjonen gjør det mulig å få vurdert effekten av mange ulike tiltak samtidig.

Tiltakene og hvilke effekter disse har på kjønnsrepresentasjonen vil bli evaluert av en gruppe lokaldemokratiforskere ved Uni Rokkansenteret, nettopp for å systematisere erfaringene med tanke på læring og spredning til resten av kommunesektoren. Videre skal Uni Rokkansenteret se nærmere på kvinnerepresentasjonen over tid og peke på mulige forklaringer på hvorfor kvinner er underrepresenterte i lokalpolitikken. I den forbindelse skal det gjennomføres en undersøkelse av partienes nominasjonskomiteer, en undersøkelse av konstitueringsprosessene og en motivasjonsundersøkelse som omfatter både velgere og sittende kommunestyrerepresentanter. Målet med satsingen er kjønnsbalanse i kommunestyrene ved neste lokalvalg i 2011.

Endringer i kommuneloven – krav om kjønnsbalanse i kommunalt kontrollerte aksjeselskaper

I Ot.prp. nr. 57 (2008–2009) ble det fremmet forslag til nye bestemmelser i kommuneloven, som stiller krav til kjønnsbalanse i styrene i selskaper der kommuner eller fylkeskommuner eier minst to tredeler av selskapet (kommunalt kontrollerte aksjeselskap). Stortinget vedtok lovendringene våren 2009. Lovendringene trådte i kraft 1. januar 2010. For selskaper som allerede var stiftet på ikrafttredelsestidspunktet gjelder det en overgangsordning. For slike selskaper skal styret være sammensatt i samsvar med loven senest 1. januar 2012.

Departementet arbeider videre med å utrede mulighetene for å etablere et tilstrekkelig effektivt system for kontroll med de kommunale aksjeselskapenes styresammensetning.

Bolig, bomiljø og bygg

På oppdrag fra Husbanken har Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) utarbeidet rapporten Etniske minoriteter og forskjellsbehandling i markedet (NIBR rapport 2009:2). Denne viste blant annet til at leiemarkedet har sorteringsmekanismer som bidrar til at grupper med ulik etnisk bakgrunn opplever å ha ulike vilkår i leiemarkedet. Husbanken skal følge opp denne kunnskapen gjennom blant annet å bidra til å skaffe et bredere spekter av boligtyper og -størrelser gjennom tilskudd til utleieboliger, hjelpe kommunene med å avkrefte myten om utleie til etniske minoriteter overfor utleieaktører, og stimulere til økt bruk av blant annet opplæringsverktøyet «Å bo».

Husbanken skal sørge for at det finnes god og relevant informasjon om de boligsosiale ordningene på sine nettsider. De skal videre støtte opp om kommunenes informasjonsarbeid slik at flest mulig i målgruppen er kjent med hvilke muligheter som finnes.

De bygde omgivelsene bør planlegges og utformes slik at alle kan bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Både Husbanken og Statens bygningstekniske etat har sentrale roller i dette arbeidet, jf. omtale under programområde 13.80, arbeidsmål 4.2 Økt antall universelt utformede boliger, bygg og uteområder.