Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga gjeld drift av Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet er underlagt Kunnskapsdepartementet og skal medverke til at vedteken politikk for grunnopplæringa blir sett i verk. Direktoratet fremmer kvalitetsutvikling i heile grunnopplæringa. Gjennom fagleg arbeid, juridiske og økonomiske verkemiddel, rettleiing, informasjon og dialog medverkar direktoratet til å sikre at den nasjonale utdanningspolitikken blir sett i verk og gjennomført, slik at barn, unge og vaksne i heile landet kan få ei likeverdig og tilpassa opplæring i eit inkluderande fellesskap. Direktoratet følgjer prinsippet om universell utforming i sitt arbeid. Verksemda medverkar til at den nasjonale utdanningspolitikken blir utvikla gjennom dokumentasjon og analyse av sektoren. Direktoratet utfører forvaltningsoppgåver knytte til grunnopplæringa. Direktoratet er delegert mynde i forvaltningssaker som gjeld

• embetsstyringa av fylkesmannsembeta på utdanningsområdet, jf. Prop. 1 S (2010–2011) for Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet

• tilsynsarbeid som følgjer av opplæringslova, privatskolelova, vaksenopplæringslova kap. 4 Diverse skolar og folkehøgskolelova

• tolking av opplæringslova, privatskolelova, vaksenopplæringslova kap. 4 Diverse skolar og folkehøgskolelova med forskrifter på nasjonalt nivå, og å gi god rettleiing om regelverket for grunnopplæringa

• etatsstyring av statlege skolar som gir grunnopplæring, jf. kap. 222

• tilskott til eksamensavvikling, privatskolar, folkehøgskolar og andre formål, jf. kap. 225, 227, 228, 229 og 253

• det statlege spesialpedagogiske støttesystemet (Statped), jf. kap. 230

Mål for 2011

Hovudprioriteringane for arbeidet til Utdanningsdirektoratet i 2011 er knytte til målet om ei grunnopplæring med høg kvalitet og til sektormåla som er nemnde under kategoriinnleiinga.

Direktoratet skal leggje til rette for god kontakt og samhandling mellom relevante aktørar for å nå dei måla som er sette for grunnopplæringa.

Direktoratet skal følgje opp tiltak i St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen og St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja.

Direktoratet skal halde fram med arbeidet med oppfølginga av NOU 2009: 18 Rett til læring med det formålet å sikre betre læring for barn, unge og vaksne med særskilde behov.

Kunnskapsdepartementet skal leggje fram ei melding om ungdomstrinnet våren 2011. Direktoratet vil få ansvaret for å følgje opp tiltak i meldinga.

Direktoratet har ansvaret for å utvikle og vidareutvikle tiltak for å få fleire til å fullføre vidaregåande opplæring. Direktoratet skal i 2011 satse vidare på at lærarar og skoleleiarar får relevant kompetanseutvikling av høg kvalitet. Direktoratet har ansvaret for det rettleiarkorpset som skal gi rettleiing til skoleeigarar og skolar som treng hjelp for å komme i gang med å betre læreprosessane i skolen. Gjennom satsinga Betre læringsmiljø(2009–2014) skal direktoratet rettleie og støtte skoleeigarar og skolar i arbeidet med å sikre alle elevar eit godt læringsmiljø. Direktoratet skal òg medverke til at opplæringa innanfor dei yrkesfaglege utdanningsprogramma blir meir relevant for elevane.

Direktoratet skal føre vidare satsinga på grunnopplæring for vaksne etter kap. 4A i opplæringslova. Direktoratet skal arbeide vidare med å betre forståinga for vaksnes rett til grunnopplæring, medrekna rett til realkompetansevurdering. Direktoratet skal òg halde fram med arbeidet med å styrkje tilsynet med rettane til vaksne etter opplæringslova, og sørgje for tilgjengeleg og relevant statistikk, dokumentasjon og analyse av god kvalitet på vaksenfeltet.

Tilbakemelding frå det nasjonale tilsynet i 2009 viser framleis svak etterleving av regelverket. Direktoratet skal følgje opp desse resultata, mellom anna gjennom dialog med skoleeigarane og KS om korleis kommunane betre kan etterleve regelverket. Målet er å skape ei einskapleg forståing av regelverket og utvikle effektive metodar for risikobasert tilsyn og bruk av indikatorar. Lukking av avvik er ei prioritert oppgåve på tilsynsområdet i 2011.

Direktoratet skal gjennom fylkesmennene gjennomføre det nasjonale tilsynet med det psykososiale skolemiljøet til elevane som vart starta opp i 2010. Tilsynet skal sjåast i samanheng med plikta til skolane til å drive eit systematisk skolemiljøarbeid og plikta til skoleeigarane til å ha eit forsvarleg system for vurdering og oppfølging. Vidare skal det samiske tilsynet som vart starta opp i 2009, følgjast opp og førast vidare, jf. kap. 223.

Rapport for 2009

Rapporteringa på kap. 220 for 2009 må ein sjå saman med rapporteringa for kap. 226, som gjeld oppgåver direktoratet har ansvaret for knytte til kvalitetsutvikling og -vurdering i grunnopplæringa.

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa

I 2009 har direktoratet arbeidd med å etablere eit varig system for vidareutdanning av lærarar. Det har vore variasjon i søkninga til dei ulike faga og variasjonar mellom fylka. Direktoratet har i 2009 følgt opp arbeidet med Kompetanse for kvalitet. Strategi for vidareutdanning av lærarar gjennom erfaringssamlingar med fylkesmennene og aktørane i universitets- og høgskolesektoren, og ved regelmessige møte med partane bak strategien. Direktoratet har òg informert om og motivert til deltaking i ordninga gjennom skriftleg informasjon til sektoren og informasjon på nettet. Direktoratet starta i 2009 opp arbeidet med å utvikle eit rapporteringssystem for bruk av midlar til vidareutdanning, og eit arbeid med evaluering og kompetansekartlegging.

Direktoratet har gitt midlar til skoleeigarar til etterutdanning av lærarar og rådgivarar og starta i 2009 opp eit arbeid med å utvikle eit rapporteringssystem for bruk av midlane til etterutdanning.

Det vart i 2009 lyst ut ein anbodskonkurranse om ei nasjonal skoleleiarutdanning.

I samband med utvidinga av mandatet til Foreldreutvalet for grunnopplæringa (FUG) frå 1. januar 2009, jf. kap. 221, har direktoratet i 2009 samarbeidd med FUG om å samle inn informasjon om ulike ordningar for foreldresamarbeid i vidaregåande opplæring, og har blant anna på bakgrunn av det innsamla materialet sendt forslag om endring i forskrift til opplæringslova kap. 20 og forskrift til privatskolelova kap. 4 om Foreldresamarbeid. Forskrifta er vedteken med verknad frå 1. august 2010.

Kvalitetsvurdering, dokumentasjon og analyse av grunnopplæringa

Utdanningsdirektoratet har ansvaret for å forvalte og føre vidare det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet (NKVS). I 2009 fullførte Agderforskning og Danmark sin Pædagogiske Universitetsskole første del av evalueringa: Evaluering av NKVS som konstruksjon – implementering, bruk og effekt av systemet. Sluttrapporten viser at holdningar til, erfaringar med og bruk av dei ulike delane av systemet er endra i positiv retning blant skoleeigarar, rektorar og lærarar i grunnopplæringa frå 2006 til 2009. Dette gjeld forståing for NKVS som både system og reiskap for lokal kvalitetsvurdering.

Forvaltningsoppgåver knytte til grunnopplæringa

Det nasjonale regelverket for grunnopplæringa skal medverke til at den enkelte eleven får ei trygg opplæring av god kvalitet. Tilsynsverksemda til fylkesmennene har i dei siste åra dokumentert manglande etterleving av regelverket. Tema for det felles nasjonale tilsynet i 2009 var organisering av elevar i grupper, sett i samanheng med kravet om tilpassa opplæring og krav til eit forsvarleg system. 67 pst. av kommunane og 29 pst. av dei private skolane hadde avvik. For tilsyn med rettane til samiske elevar etter opplæringslova blir det vist til omtale under kap. 223.

Utdanningsdirektoratet har på bakgrunn av erfaringar frå tilsyn sett i gang eit utviklingsarbeid for ytterlegare å styrkje effekten av tilsynet, mellom anna gjennom eit meir målretta og effektivt informasjonsarbeid og rettleiing om regelverket generelt. Rettleiingsverksemda er innretta slik at det direkte understøttar prioriterte område for tilsyn. Direktoratet starta i 2009 arbeidet med å konkretisere ein modell for utveljing og prioritering av tilsynstema og tilsynsobjekt som skal sikre større treffsikkerheit ut frå vurderingar av risikoen og av kva som er vesentleg.

Det vart i 2009 gjennomført pilottilsyn med vaksnes rett til grunnskole og vidaregåande opplæring etter kap. 4A i opplæringslova. Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA) og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (FMNT) førte tilsyn med ein fylkeskommune og to kommunar, og det vart avdekt til saman ti større og mindre avvik. Avvika var mellom anna knytte til at det ikkje fanst eit tilfredsstillande forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskrifta blir oppfylte, manglar ved sakshandsaminga i samband med inntak og avslag, samt at enkeltvedtak om spesialundervisning ikkje var i samsvar med krava i opplæringslova. Fristen for å rette opp avvika var våren 2010. Våren 2010 gjennomførte FMOA og FMNT tilsyn med ytterlegare ein fylkeskommune og to kommunar. Avvika som vart avdekte i dette tilsynet, var til dels like dei som vart avdekte i dei kommunane der det vart ført tilsyn i 2009. Fristen for å rette opp avvika er sett til hausten 2010.

Utdanningsdirektoratet har lagt ein plan både for å betre regelverkskompetansen hos skoleeigar, og for å betre kunnskapen om rettane til opplæring for vaksne i målgruppa. Det er mellom anna utarbeidd ein rettleiar om regelverk knytte til minoritetsspråklege elevar og opplæringssituasjonen til vaksne. På bakgrunn av forslag frå direktoratet har Kunnskapsdepartementet fastsett eit nytt kap. 4 i forskrift til opplæringslova om Individuell vurdering i grunnopplæring særskild organisert for vaksne. Utdanningsdirektoratet har i 2009 arbeidd med å forbetre registreringa av data om vaksne i VIGO. VIGO er ein sentral database for søkjarar til vidaregåande opplæring i skole og bedrift, fagskoleutdanning eller vaksenopplæring. Arbeidet skal medverke til ei meir lik oppfatning av og ein betre kvalitet på data om vaksne i vidaregåande opplæring.

I 2009 starta direktoratet ein gjennomgang av dei rettleiingane til læreplanverket for Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet – Samisk som vart utarbeidde i 2009, for å vurdere om vaksne som målgruppe for opplæringa er tekne hand om i rettleiingane.

Tilsynet med private skolar vart overført frå fylkesmannsembeta til direktoratet 1. august 2009. Direktoratet har sidan overføringa utarbeidd ein ny og meir effektiv metode for å kunne kontrollere måten dei private skolane forvaltar statstilskottet på, og har gjennomført tilsyn med ti private skolar der det vart avdekka avvik som må rettast opp i.

Utdanningsdirektoratet har myndigheit til å behandle søknader om godkjenning etter privatskolelova. Per 1. januar 2009 hadde direktoratet om lag 75 søknader til behandling. Våren 2009 kom det inn om lag 20 søknader om etablering av nye skolar etter privatskolelova. Hovuddelen av søknadene var behandla ferdig før 1. juli 2009. Utdanningsdirektoratet gav i 2009 godkjenning for åtte nye private skolar (alle grunnskolar) etter privatskolelova. Direktoratet har vidare avslått fire søknader og behandla nærmare 60 søknader om driftsendringar. Desse søknadene har mellom anna vore knytte til endringar av opplæringstilbod, læreplanar, høgre elevtal og skolepengar.

Hausten 2009 gjennomførte TNS Gallup på oppdrag frå Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet ei undersøking om godkjenning av skolar etter forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skolar m.v. Undersøkinga følgde opp ei tilsvarande kartlegging frå 2007. Kartlegginga i 2009 viser at det har vore ein auke i talet på godkjende skolar frå 50 pst. i 2007 til 68 pst. i 2009. Resultatet av undersøkinga gir grunnlag for det vidare arbeidet med å sikre alle elevar eit godt skolemiljø.

I Noreg har det heldigvis sjeldan vore alvorlege skolehendingar der til dømes elevar eller andre har komme med truslar eller faktisk hatt med våpen på skolen. Nokre hendingar ved norske skolar har likevel illustrert at det òg her er naudsynt å fokusere på førebuande arbeid på dette området. Hausten 2009 vart det starta eit samarbeid mellom Politidirektoratet og Utdanningsdirektoratet for å auke kunnskapen hos skoleeigarar og skoleleiarar om førebygging av alvorlege skolehendingar. Ei evaluering viser at 84 pst. av alle ungdomsskolar og 77 pst. av alle vidaregåande skolar fekk besøk av politiet. 54 pst. av kombinerte barne- og ungdomsskolar og 22 pst. av reine barneskolar fekk òg besøk. Ved 91 pst. av dei skolane som fekk besøk, meiner skoleleiarane at dei har fått betre innsikt i problemstillingar knytte til alvorlege hendingar.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår å redusere løyvinga på posten med 2 mill. kroner som følgje av frigjorde midlar etter at direktoratet flytta til nye lokale. Vidare blir det foreslått å auke løyvinga med om lag 0,8 mill. kroner i samband med flytting av lønsmidlar frå kap. 230 Kompetansesenter for spesialundervisning. Departementet foreslår ei løyving på om lag 227,8 mill. kroner i 2011.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan nyttast under post 70, og post 70 Tilskott til læremiddel o.a., kan nyttast under post 21

Løyvingane på post 21 Særskilde driftsutgifter og post 70 Tilskott til læremiddel o.a. må ein sjå i samanheng. Løyvinga på post 21 er knytt til oppdrag. Løyvinga på post 70 skal medverke til at det blir utvikla og produsert læremiddel der det ikkje er grunnlag for kommersiell produksjon. Dette kan omfatte læremiddel for smale fag og/eller små elevgrupper, særskilt tilrettelagde læremiddel og læremiddel for språklege minoritetar.

Kyrkje, utdannings- og forskingskomiteen bad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2008–2009) departementet om å gå gjennom nivået på og kriteria for tildeling av tilskottet, og om å gå gjennom korleis behova for utvikling av læremiddel samsvarer med tildelinga.

Rambøll har på oppdrag frå departementet evaluert ordninga og konkluderer med at tilskottsordninga blir forvalta i tråd med målsetjinga. Det vil seie at det blir utvikla og produsert trykte, elektroniske og kombinerte læremiddel der det ikkje er marknadsmessig grunnlag for dette, og saksgangen i og praktiseringa av ordninga blir vurdert å vere i tråd med retningslinjene frå departementet og i samsvar med den interne instruksen frå Utdanningsdirektoratet.

Rapporten understrekar òg det store behovet på områda språklege minoritetar og særskilt tilrettelagde læremiddel. Utdanningsdirektoratets eigne kartleggingar viser òg at det framleis er store behov for læremiddel innan smale fag og små elevgrupper, særleg i små yrkesfag.

Rapport for 2009

Det er gitt tilskott til produksjon av læremiddel for Vg1, Vg2 og Vg3 (basis-, parallell- og fellesspråklege utgivingar) innanfor yrkesfaglege og studieførebuande utdanningsprogram. Om lag 70 pst. av tilskottet gjekk til parallellutgåver på nynorsk.

Det er vidare gitt støtte til multifunksjonelle læremiddel for grunnskolen og vidaregåande opplæring, læremiddel for elevar med behov for stor grad av individuell tilpassing og til læremiddel for hørselshemma elevar.

Det er òg gitt tilskott til læremiddel i morsmål og til tospråkleg fagopplæring for elevar frå språklege minoritetar. Det nordiske ordbokprosjektet LEXIN-N er ført vidare.

Læremidla skal i den grad det er mogleg, ha universell utforming og ta vare på det fleirkulturelle perspektivet. Det er utvikla både trykte og digitale læremiddel innanfor alle områda.

Samarbeid med faggrupper knytte til ulike målgrupper og fagområde er ført vidare.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår å auke løyvinga med om lag 1,6 mill. kroner i 2011 for å medverke til auka produksjon av læremiddel.

Post 01 Driftsutgifter

Målet med løyvinga er å finansiere gjennomføringa av sentralt gitt eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring samt den sentralt gitte delen av fag- og sveineprøva innanfor yrkesfaga.

Ordninga er heimla i forskrift til opplæringslova § 3-26 og Kunnskapsløftet om gjennomføring av eksamen i grunnskolen og vidaregåande opplæring. Løyvinga dekkjer kostnader til trykking, pakking og distribusjon av eksamensoppgåver, Kopinoravgift, språkvask, nemndsamlingar, sensorskolering m.v. Løyvinga dekkjer også utgifter til sensur og klagesensur, som er kostnader til lærarar som har teke på seg oppdrag med å vere sensorar ved sentralt gitt eksamen. Midlane blir utbetalte via fylkesmannen.

Våren 2010 vart det avlagt om lag 75 000 eksamenar i grunnskolen og om lag 165 000 i vidaregåande opplæring. Totalt var det nesten 2 900 sensorar som deltok i vurderingsarbeidet. Totalt vart om lag 50 pst. av eksamenssvara leverte elektronisk i PGS.

Kvart år blir det gjennomført evaluering av eksamen i nokre utvalde fag, og for 2010 skal eksamen i norsk i vidaregåande opplæring evaluerast, herunder eksamen i norsk som andrespråk for språklege minoritetar.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår å samle alle løyvingane til eksamen og nasjonale prøver på kap. 225 post 01. Det blir derfor foreslått å flytte 20 mill. kroner til prøvegjennomføringssystema frå kap. 226 post 21 til kap. 225 post 01. Grunna auke i talet på eksamenar foreslår departementet vidare å auke løyvinga med 2 mill. kroner i 2011.

Post 60 Tilskott til landslinjer

Målet med tilskottsordninga er å medverke til å gi elevar frå heile landet eit nasjonalt tilbod i små og/eller kostbare kurs i vidaregåande opplæring. Tilskottet går til drift av landslinjene og innkjøp av utstyr.

Kapasiteten i skoleåret 2009–10 var på 1 430 heilårselevplassar. Kapasitetsutnyttinga samla for alle landslinjene var på om lag 83 pst. hausten 2009 og om lag 82 pst. våren 2010.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår at løyvinga for 2011 blir ført vidare på same nivå som i 2010.

Regjeringa vil vurdere å innføre ei ny ordning for finansiering av nye landslinjetilbod frå 2012. Det blir vurdert å inkludere landslinjeordninga i trekk- og korreksjonsordninga for statlege og private skolar. Dette inneber at nye landslinjetilbod blir finansiert gjennom trekk i rammetilskottet til fylkeskommunane, og at kostnadane i hovudsak blir fordelt til fylkeskommunane med elevar på landslinjene. Det blir lagt opp til at fylkeskommunane skal bli høyrt før endeleg vedtak om nye landslinjetilbod blir fatta. Regjeringa vil komme nærmare tilbake til dette i samband med kommuneproposisjonen for 2012.

Post 63 Tilskott til samisk i grunnopplæringa, kan overførast

Under denne posten er det tre tilskottsordningar: ei ordning for samisk i grunnskolen, ei ordning med samiske studieheimlar for lærarar i grunnskolen og ei ordning for samisk i den vidaregåande opplæringa.

Målet med tilskottsordninga er å medverke med finansiering til kommunar, fylkeskommunar og private skolar som tilbyr samiskopplæring i samsvar med §§ 6-2 og 6-3 i opplæringslova. Opplæringa skal følgje læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk. Elevane får opplæring i samisk som førstespråk (Samisk 1) eller samisk som andrespråk (Samisk 2/Samisk 3).Tilskottet kan òg utbetalast til kommunar som ønskjer å styrkje kompetansen i samisk for lærarar i grunnskolen.

Tabellen under viser at det i dei siste åra har vore ein liten nedgang i talet på grunnskoleelevar som vel samisk som førstespråk og samisk som andrespråk.

Talet på tildelte studieheimlar har vore på om lag same nivå i dei siste åra. Våren 2010 fekk i alt 250 elevar/lærlingar opplæring i samisk i vidaregåande opplæring ved fylkeskommunale og private vidaregåande skolar. Dette er ein auke i høve til 2009, da 242 elevar/lærlingar fekk opplæring i samisk.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår å auke løyvinga på posten med om lag 0,4 mill. kroner som følgje av endring i gruppesamansetjinga.

Post 64 Tilskott til opplæring av unge asylsøkjarar og barn av asylsøkjarar

Målet med tilskottet er å medverke med finansiering til kommunar slik at unge asylsøkjarar og barn av asylsøkjarar samt einslege mindreårige asylsøkjarar får grunnskoleopplæring, jf. opplæringslova § 2-1, 2. ledd. Tilskottet skal nyttast til opplæring av barn og unge i grunnskolealderen og ungdom i alderen 16–18 år som ikkje har utdanning tilsvarande norsk grunnskole.

Under denne posten er det frå og med 2009 to tilskottsordningar. Tilskottssats for opplæring av unge asylsøkjarar og barn av asylsøkjarar i statlege asylmottak er i 2011 sett til 70 978 kroner per barn per skoleår, og sats for opplæring i omsorgssenter er sett til 154 457 kroner per barn per skoleår.

Talet på asylsøkjarar varierer mykje frå år til år. I 2011 er det venta eit gjennomsnittleg belegg ved mottak og omsorgssenter på om lag 16 500 personar, ein nedgang frå 2010. Budsjettet for 2011 løyver midlar til opplæring hausten 2010 og våren 2011. Dette fordi tilskottet blir betalt ut etterskottsvis ut frå talet på elevar i opplæring. Hausten 2010 er det venta eit snitt på 1 763 som får opplæring i mottak, og 153 som får opplæring i omsorgssenter. Tilsvarande tal for våren 2011 er 1 684 i mottak og 116 i omsorgssenter.

Hausten 2009 mottok 1 677 asylsøkjarar i mottak opplæring. Av desse var 1 280 barn i grunnskolealderen og 397 i aldersgruppa 16–18 år. 241 einslege mindreårige asylsøkjarar i omsorgssenter fekk opplæring.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår ei samla løyving på om lag 142 mill. kroner på posten i 2011. Dette utgjer ein reduksjon i løyvinga på 119,6 mill. kroner frå saldert budsjett for 2010.

Post 66 Tilskott til leirskoleopplæring

Målet med tilskottsordninga er å stimulere kommunane til å gi alle elevar eit leirskoleopphald i løpet av grunnskolen. Tilskottet skal medverke til å dekkje lønnsutgifter til lærarane. Midlar til leirskoleopphald for elevane er lagde inn i rammetilskottet til kommunane.

Tal frå Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) viser at om lag 10,5 pst. av alle elevane i grunnskolen planla å reise på leirskole i skoleåret 2009–10. Dette talet har lege på om lag ti pst. sidan 2001. Ettersom grunnskolen til saman utgjer ti år, og om lag ti pst. planlegg å reise på leirskole kvart år, tyder dette på at dei aller fleste elevane får tilbod om leirskoleopphald i løpet av grunnskolen.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår at løyvinga i 2011 blir ført vidare på same nivå som i 2010.

Post 67 Tilskott til opplæring i finsk

Under denne posten er det tre tilskottsordningar: ei ordning for opplæring i finsk som andrespråk i grunnskolen, ei ordning for opplæring i finsk som andrespråk i vidaregåande opplæring og ei ordning for finske studieheimlar i grunnskolen.

Målet med tilskottet til grunnskolen er å medverke med finansiering til kommunar og private skolar i Troms og Finnmark som gir elevar med kvensk-finsk bakgrunn opplæring i finsk som andrespråk i samsvar med dei rettane som går fram av § 2-7 i opplæringslova. Tilskottet kan òg utbetalast til kommunar som ønskjer å styrkje kompetansen i finsk for lærarar i grunnskolen. Det er vidare eit mål å gi opplæring i finsk som andrespråk til elevar og lærlingar med kvensk-finsk bakgrunn i vidaregåande opplæring som ønskjer det, og det blir gitt tilskott til fylkeskommunar og private skolar som gir slik opplæring.

Tabellen under viser ein nedgang i talet på grunnskoleelevar med finsk som andrespråk i dei siste åra.

Talet på tildelte studieheimlar har vore på om lag same nivå i dei siste åra. I vidaregåande opplæring vart det våren 2010 gitt opplæring i finsk til 19 elevar, mot 23 elevar året før.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår å redusere løyvinga på posten med om lag 1,2 mill. kroner som følgje av nedgangen i talet på elevar.

Post 68 Tilskott til opplæring i kriminalomsorga

Om ordninga

Målet med tilskottsordninga er å medverke med finansiering til fylkeskommunane slik at det blir gitt opplæring på grunnskolenivå til innsette eller lauslatne som ikkje har fullført grunnskolen, og vidaregåande opplæring til innsette eller lauslatne som har rett til og ønskjer det. Mange har kort soningstid eller sit i varetekt. For å motivere flest mogleg til å ta opplæring, og for at slike fangegrupper skal ha eit opplæringstilbod, er det også eit mål at det blir gitt kortare kurs, med ei primær målsetjing om kurs eller delkurs som er knytte til kompetansemål frå Læreplanverket for Kunnskapsløftet og opplæring i grunnleggjande dugleikar.

Rapport for 2009

Det er no etablert opplæring i alle dei 51 fengsla regjeringa har sagt det skal vere opplæring i. I tillegg er det oppfølgingsklasser ti stader i landet. I 2009 var talet på opplæringsplassar 1 584. Om lag 10 000 personar tok del i ei eller anna form for opplæring i løpet av 2009.

Fleire enn før tok eksamen og kompetansebevis (1 170 i 2009 mot 1 100 i 2008 og 678 i 2008). Det vart også avlagt fleire eksamenar enn tidlegare innanfor vidaregåande opplæring (frå 829 i 2008 til 844 i 2009). Talet på lærekontraktar som er inngått, har dobla seg i høve til året før (28 i 2009). Det er også ein auke i talet på elevar som har gjennomført fagprøve (frå 17 i 2008 til 27 i 2009). I tillegg har heile 1 212 innsette gjennomført korte arbeidskvalifiserande kurs som gir kompetanse for arbeidslivet. Talet på lærarar har også halde fram med å auke frå 2008 til 2009.

Skolane arbeider no i større grad med å leggje til rette for opplæring og rådgiving overfor innsette med korte dommar. Det skjer ved realkompetansevurdering, korte arbeidskvalifiserande kurs, rådgiving og planlegging av utdanning etter avslutta soning. I 2009 vart det gjennomført 212 realkompetansevurderingar. Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, har hatt ansvaret for eit nasjonalt prosjekt om realkompetansevurdering. Rapporten Din tur til å bevise (2007–09) viser mellom anna til at alle tilsette i skolane etter avslutta prosjektperiode har auka kunnskapen sin om realkompetanse som metode. Fylkesmannen i Hordaland vil gjennomføre ein toårig plan for oppfølging av realkompetansevurdering ved alle skolane i fengsla.

For å få ei betre oppfølging av straffedømde etter avslutta soning er prosjektet Tilbakeføring gjennom utdanning og arbeid (tilsvarande KrAmi i Sverige) etablert i Rogaland og Troms under leiing av Fylkesmannen i Hordaland. Dette er eit samarbeid mellom utdanningsstyresmaktene, kriminalomsorga, NAV, kommunane og frivillige organisasjonar. Prosjektet skal avsluttast i 2012.

Budsjettforslag for 2011

Justisdepartementet etablerte Nye Halden fengsel i 2010. I budsjettet for 2010 vart det løyvd 26,3 mill. kroner over kap. 225 post 68 til følgjekostnader til drift av opplæringstilbodet og kostnader til utstyr og investeringar. Kostnadene på 4 mill. kroner til utstyr og investeringar var eingongskostnader. Kunnskapsdepartementet foreslår på denne bakgrunnen å redusere løyvinga i 2011 med 4 mill. kroner.

Post 69 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereforma

Målet med tilskottsordninga er å kompensere kommunane for meirutgifter til investeringar i skolebygg i samband med skolestart for seksåringar. Den samla investeringsramma var fastsett til 5 182,9 mill. kroner.

Ordninga med kompensasjon for investeringar i skolebygg vil halde fram til 2017. Per 31. desember 2010 er samla restgjeld på 1 397,8 mill. kroner, og per 31. desember 2011 vil restgjelda vere på 1 185,5 mill. kroner.

Investeringskompensasjonen er basert på den effektive renta på ni månaders statskassevekslar per 1. juli kvart år, med eit tillegg på 0,5 prosentpoeng. I 2010 var rentesatsen for ordninga 2,02 pst., og for 2011 er han fastsett til 2,83 pst.

Budsjettforslag for 2011

På grunn av endringa i rentesatsen foreslår departementet at løyvinga på posten blir auka med 7 mill. kroner i 2011 i høve til saldert budsjett for 2010.

Post 70 Tilskott til opplæring av lærlingar og lærekandidatar med særskilde behov

Målet med tilskottsordninga er å stimulere lærebedrifter til å gi lærlingar og lærekandidatar med særskilde behov høve til å oppnå ei fagutdanning eller delar av ei fagutdanning. Særskilde behov viser her til manglande evne til å få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet. I tillegg skal tilskottsordninga stimulere lærebedrifter til å gi kandidatar som er omfatta av forsøksordninga med praksisbrev, høve til å oppnå praksisbrev. Dette skal medverke til å styrkje høvet for ungdommane til å jobbe i det ordinære arbeidslivet.

Talet på søknader har auka vesentleg i dei siste åra. Søknader om tilskott for lærekandidatar, som vart innlemma i ordninga frå hausten 2007, utgjer om lag 40 pst. av søknadene.

Budsjettforslag for 2011

På bakgrunn av den auka søknadsmengda foreslår departementet å styrkje løyvinga med 10 mill. kroner.

Post 71 Tilskott til utvikling av musikk- og kulturskolane

Målet med tilskottsordninga er å medverke til å utvikle musikk- og kulturskoletilbodet i kommunane ved å stimulere til aktivitet og utvikling av gode modellar for innhald, organisering og samarbeid lokalt. Tilskottsmottakar er Norsk kulturskoleråd, og målgruppa er musikk- og kulturskolar som gjennomfører prosjekt for å utvikle musikk- og kulturskoletilbodet i kommunane.

I 2009 vart det gitt tilskott til regionale prosjekt gjennom Kulturskolefokus i seks fylke. Desse prosjekta er retta inn mot kulturskolen fagleg og organisatorisk. Vidare er det gitt tilskott til utvikling av kulturskolen som ressurssenter gjennom treårige regionale nettverksprogram som Kreativt Oppvekstmiljø (KOM!) og KOM i FOKUS i til saman fem fylke. Andre tiltak var Kulturskoledagene i Sola med 550 kulturskolelærarar og -leiarar, IKT utviklings- og informasjonsarbeid, utvikling av heilskapleg leiarprogram for leiarar i kulturskolane, barne- og ungdomssymfoniorkester med deltaking av 165 barn/ungdommar frå heile landet, fylkesutstillingar innanfor visuelle kunstfag, nettbasert etterutdanning i musikkteknologi og Ungdommens Musikkmesterskap med 250 av landets fremste unge utøvarar innanfor klassisk musikk.

Utviklingsmidlane er også brukte til fagkoordinatorar innanfor kunstfaga og samarbeid med Den kulturelle skolesekken. Dei lokale utviklingsmidlane vart i 2009 fordelte til 37 kommunar etter søknad.

For omtale av 40 mill. kroner i øyremerkt stimuleringstilskott for kulturskolar og kulturtilbod, sjå omtale under kap. 226.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2010.

Post 72 Tilskott til internasjonale utdanningsprogram

Gjennom EØS-avtalen deltek Noreg i alle EU-programma på området utdanning og opplæring.

Midlane på denne posten skal dekkje bidraget frå Noreg til Cedefop, utgifter til nasjonal ekspert ved Cedefop og nasjonal drift av Det europeiske ungdomsparlamentet (EUP). Tilskottet skal medverke til at Noreg tek del i forpliktande samarbeid på tvers av landegrensene for å oppnå internasjonalisering av norsk utdanning. Hovudformålet for samarbeidsaktivitetane er å utvikle kvaliteten, den interkulturelle dialogen og den europeiske dimensjonen i utdanningssystema i deltakarlanda.

Kontingent til Cedefop

Cedefop er EUs utviklings- og informasjonssenter for yrkesopplæring. Aktivitetane som er underlagde Cedefop, har som målsetjing å auke kunnskapen og kompetansen innanfor grunnleggjande yrkes- og profesjonsopplæring på alle nivå og auke kvaliteten på og tilgangen til etter- og vidareutdanning. Det er utbetalt kontingent til Cedefop, med fråtrekk for kostnader knytt til den nasjonale eksperten, etter fastsett regelverk.

Nasjonal ekspert

Den nasjonale eksperten er tilsett ved Senter for internasjonalisering av høgare utdanning (SIU), og det er EU som disponerer eksperten etter avtale. Tilskott blir utbetalt til SIU for å dekkje utgifter til den nasjonale eksperten etter fastsett regelverk.

Det europeiske ungdomsparlamentet (EUP)

Det europeiske ungdomsparlamentet (EUP) er ei parlamentssamling for ungdom frå over 30 land i Europa der globale og europeiske spørsmål blir diskuterte. Noreg har delteke i dei årlege sesjonane med ti ungdommar og to vaksne sidan EUP vart oppretta i 1987. Tilskottet til EUP skal dekkje utgifter til deltaking i EUP og drift av ein nasjonal komité. Ein del av løyvinga skal dekkje utgifter til informasjon om EUP, uttak av deltakarskolar og deltaking i nasjonale og internasjonale sesjonar i EUP.

Budsjettforslag for 2011

På grunn av endring i kontingenten til Cedefop og valutakursane foreslår departementet at posten blir styrkt med 1,6 mill. kroner i høve til saldert budsjett for 2010.

Post 73 Tilskott til studieopphald i utlandet

Målet med tilskottsordninga er å leggje til rette for at ungdom frå Noreg kan få skolegang og studieopphald i utlandet. Dette skal gi dei betre kunnskap om kultur og språk i andre land og auka identitetsforståing. I tillegg skal ordninga gi fransklærarar frå Noreg høve til fagleg og kulturell oppdatering gjennom studieopphald i Frankrike.

Hausten 2009 gjekk 55 elevar frå Noreg på dei treårige franske vidaregåande skolane. Det kom inn 57 nye søknader for hausten 2009, og 20 elevar fekk plass. Noreg har kvart år høve til å sende 22 elevar per årskull til dei tre skolane.

I 2009 vart det gitt tyske stipend til 17 elevar fordelte på fem heilstipend og tolv delstipend. Det var også ein norsk følgjelærar med delstipendiatane.

Hausten 2009 gjekk 78 elevar på UWC fordelte på to årskull. Det kom inn 113 nye søknader for hausten 2009, og 40 elevar fekk plass. Noreg har kvart år høve til å sende 40 elevar per årskull til skolane.

I 2009 vart individuelle Trollstipend gitt til ni lærarar. 559 elevar frå grunnskolen og den vidaregåande skolen reiste saman med 56 lærarar på studieopphald og skoleutveksling med støtte frå Trollstipend.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2010.

Post 74 Tilskott til organisasjonar

Målet med tilskottsordninga er å stimulere offentlege og frivillige organisasjonar til å setje i verk tiltak som på ulike måtar medverkar til kvalitetsutvikling og betre læringsmiljø i opplæringa i tråd med strategiar og tiltak, slik dei er formulerte i programkategori 07.20 og i kap. 226.

Disponeringa av tilskottet blir fastsett i departementet ut frå føringar for løyvinga, faglege vurderingar og i høve til den totale løyvinga på posten.

I 2009 er det gitt tilskott til Norsk kulturskoleråd, Det norske hageselskap, Landslaget for nærmiljøskolen, Noregs Mållag, Rådet for folkemusikk og folkedans, Kristent Pedagogisk Forbund, Dissimilis kultur- og kompetansesenter, Norsk handverksutvikling, International Baccalaureate Organization, Elevorganisasjonen, Landslaget for norskundervisning, Friluftsrådets Landsforbund, Foreningen Norden, Magasinett og Pirion og Landslaget for fysisk fostring i skolen.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2010.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast

Rapport for 2009

Kompetanseutvikling for lærarar og skoleleiarar

Kompetanseutvikling for lærarar

Vidareutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet. Strategi for vidareutdanning av lærarar er i sitt andre år. Departementet prioriterer fagområde innanfor strategien i samarbeid med partane. Studiet skal gi kunnskap i faget og fagdidaktisk kompetanse, korleis det kan undervisast i det enkelte fag, korleis dei grunnleggjande dugleikane kan styrkjast i arbeidet med faget og korleis faget kan inngå i relevante tverrfaglege samanhengar.

Rambølls aktivitetsrapportering om etter- og vidareutdanning gir eit svært positivt inntrykk av deltakinga til lærarane. 4 531 lærarar deltok i vidareutdanning i 2009–10. 1 438 deltok i vidareutdanning med statleg støtte, medan 3 093 deltok i vidareutdanning som er sett i gang av skoleeigarane. Dei alle fleste lærarane er svært godt eller godt nøgde med korleis skolen har lagt til rette for deltaking, og dei er i stor grad tilfredse med det faglege og fagdidaktiske innhaldet. Svært mange lærarar rapporterer at dei vil forandre på si eiga undervisning som følgje av vidareutdanninga.

I det første studieåret i strategiperioden vart det kjøpt studieplassar ved 57 vidareutdanningstilbod i dei nasjonalt prioriterte faga ved 21 institusjonar. For studieåret 2010–11 er talet på tilbod auka, slik at det til saman er 91 tilbod. Auken i tilbod kjem hovudsakleg fordi det i mange fag blir utvikla planar for påbyggingsstudium som skal gjennomførast og gi kompetanse opp til 60 studiepoeng. Dette gjeld matematikk, leseopplæring, fysikk, kjemi, rettleiing og dei praktisk-estetiske faga. I tillegg er det utvikla planar for fire nye tilbod innanfor yrkesfaglege programområde. Fylkesmennene er tildelt midlar til å dekkje statens del av vikarutgiftene. Fylkesmennene har fordelt plassar etter søknad frå skoleeigarane.

Etter studiestart hausten 2009 var meir enn 1 300 studentar som får dekt ein del av vikarmidla frå staten registrerte. Tilbodet frå hausten 2010 skulle dekkje opptil 2 500 deltidsstudentar, men det er registrert færre deltakarar enn ønskt, om lag 1 650 påmelde deltakarar, for studieåret 2010–11. Det er om lag tre firedelar som har søkt på dei statleg frikjøpte studieplassane, medan om lag ein firedel søkjer på andre sjølvvalde studiestader. Vel 300 skoleeigarar har søkt om midlar. 260 av desse er kommunar og fylkeskommunar, medan om lag 40 er private. Som følgje av at det er registrert færre deltakarar enn ønskt, er dei attverande midlane omdisponerte til utvikling av etterutdanningstilbod.

Talet på studieplassar som blir nytta i kvart fag varierer, og det er også variasjonar i oppslutninga mellom fylka. Begge åra har det vore høgst oppslutning om tilboda i rettleiing og leseopplæring. Det har også vore relativt godt samsvar mellom søkning og tilbod om plassar i engelsk, matematikk, norsk og nokre av dei yrkesfaglege studietilboda. Det har begge åra vore låg søkning til dei praktisk-estetiske faga.

Utdanningsdirektoratet har lagt føringar på det arbeidet fylkesmennene gjer innanfor vidareutdanninga, og har i tillegg følgt opp arbeidet gjennom dialog med dei partane som har underskrive strategien, og gjennom erfaringssamlingar med fylkesmennene og aktørane i universitets- og høgskolesektoren. Direktoratet har utvikla eit rapporteringssystem for bruken av midlane, og vil også gjennomføre ei deltakarevaluering av studietilboda.

Det ser ut som om strategien tilfredsstiller ønsket om kvalitet i vidareutdanninga. Lærarane får tid til å studere ved at det blir gitt tilskott til skoleeigaren til dekning av vikarutgifter. Dette sikrar også at elevane får god opplæring medan læraren deltek på vidareutdanning. Strategien dekkjer viktige fag og område der det er særleg behov for vidareutdanning. Talet på deltakarar er likevel lågare enn ein kunne ønskje seg, og denne utfordringa blir diskutert med partane.

Gjennom fylkesmennene er det òg tildelt midlar til skoleeigarane til etterutdanning av lærarar, rådgivarar og til aktørar innanfor fag- og yrkesopplæringa på nokre prioriterte område. Det er vidare utvikla etterutdanningstilbod på dei prioriterte områda. I samsvar med Prop. 1 S (2009–2010) for Kunnskapsdepartementet er løyvinga til etterutdanning vesentleg redusert i 2010 i takt med oppbygginga av det varige systemet for vidareutdanning.

Det vart òg tildelt midlar til lærarutdanningsinstitusjonane i 2009 til tiltak knytte til rettleiing av nyutdanna lærarar, og det vart gitt ei særskild tildeling til rettleiarutdanning hausten 2009. To arbeidsgrupper har arbeidd med rammer både for ei nasjonal rettleiarutdanning og for vilkåra for å få på plass rettleiing for nyutdanna lærarar frå hausten 2010. Staten har i ein avtale med KS teke på seg oppgåva med å sørgje for at det blir utdanna rettleiarar med ei rettleiingsutdanning på inntil 30 studiepoeng, noko som er svært viktig for å få til god rettleiing av nyutdanna ved dei einskilde skolane.

Utdanningsdirektoratet tildelte i 2009 midlar til 13 lærarutdanningsinstitusjonar til etterutdanning i entreprenørskap og innovasjon. Ungt Entreprenørskap er tildelt midlar både i 2009 og i 2010 til arbeid på deira felt, i år med særskild vekt på inkludering av fag- og yrkesopplæringa.

Skoleleiarutdanning

Det vart i 2009 lyst ut ein anbodskonkurranse om ei nasjonal skoleleiarutdanning. Av ni tilbydarar er det gjennomført forhandlingar med seks av dei, og det er inngått kontrakt med fire tilbydarar. Dei fire tilbydarane har starta opp skoleleiarutdanning med 220 deltakande rektorar. I 2010 er det planlagt at kapasiteten skal utvidast med 500 nye skoleleiarar. Målgruppa er i hovudsak nytilsette rektorar, men også andre skoleleiarar med rektorfunksjonar kan søkje på utdanninga. Det er også oppretta ei ressursgruppe som skal støtte Utdanningsdirektoratet i arbeidet med å utvikle og forbetre rektorutdanninga.

Statleg støtte til lokal kvalitetsutvikling

Løyvinga over kap. 226 finansierer ei rekkje former for støtte til lokal kvalitetsutvikling, både verkemiddel som kjem heile sektoren til gode, og verkemiddel som er retta inn mot spesifikke skoleeigarar eller skolar.

Statlege utviklingsaktørar

Det er oppretta to hovudtypar av statlege utviklingsaktørar: nasjonale senter og rettleiingskorps. Formålet med begge utviklingsaktørane er å støtte den lokale kvalitetsutviklinga i sektoren.

Dei nasjonale sentra skal innanfor sine avgrensa fagområde støtte sektoren med lokal kvalitetsutvikling gjennom læreplanrelatert verksemd, formidling og rettleiing, samt kompetanseutvikling. Det er oppretta åtte senter innanfor sentrale fagområde i grunnopplæringa. Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking vart etablert i 2009. Direktoratet har ansvaret for den faglege styringa av sentra, og kan delegere oppgåver til dei. Arbeidet med fagstyring og utvikling av sjølve verksemdene er ført vidare i 2009 og 2010. Mellom anna har direktoratet fastsett nye og einskaplege mandat for dei nasjonale sentra. I tillegg skal dei nasjonale sentra fungere som ein ressurs i samband med gjennomføring av nasjonale satsingar, og har fått delegert ansvaret for dei nasjonale strategiplanane. Realfag, naturligvis, Likeverdig opplæring i praksis! og Språk åpner dører vart avslutta i 2009, medan Tiltaksplan for Nynorsksenteret 2009–2012 og Tiltaksplan for programfag innen fremmedspråk 2009–2013 er førte vidare. Strategien Realfag for framtida 2010–2014 er lansert.

Arbeidet med å etablere rettleiarkorps som skal støtte skoleeigarar og skolar med særlege behov for kvalitetsutvikling, er ført vidare. I 2009 og 2010 er det gjennomført eit pilotprosjekt i Vest-Agder og Hordaland som igjen skal leggje grunnlaget for å etablere eit landsdekkjande tilbod om rettleiarkorps. I prosjektet er tilbodet definert gjennom avtalar, og det er utvikla eit skoleringstilbod for rettleiarane, som også er rekrutterte frå dei aktuelle fylka. Fleire skoleeigarar og skolar uttrykkjer at rettleiinga har resultert i endring eller planar om endring av verksemda. Rettleiarkorps er ei vidareutvikling av den statlege satsinga Kunnskapsløftet – fra ord til handling. Formålet med denne satsinga har vore å styrkje evna i sektoren til å vurdere eigne resultat og gjennomføre endringsprosjekt i tråd med måla i Kunnskapsløftet. Til saman 82 kommunar har i perioden 2006–10 gjennomført 100 prosjekt der om lag 270 skolar, 40 barnehagar og 110 kompetansemiljø har vore med. Det er utvikla tre verktøy for skoleutvikling i programmet som er gjorde tilgjengelege gjennom nettportalen Skoleporten. Evalueringar viser at programmet har ført til at skolane i større grad har vorte lærande organisasjonar med auka evne til å forbetre sin eigen praksis. Samstundes har deltaking i programmet til no i mindre grad ført til endringar av sjølve undervisninga ved skolane.

Vitensentra skal òg medverke til betre kvalitetsutvikling i sektoren. Vitensentra blir omtalte under kap. 226 post 71.

I Innst. S. nr. 12 (2008–2009) bad kyrkje-, utdannings-, og forskingskomiteen regjeringa om å vurdere permanent drift av Senter for samisk i opplæringa som eit nasjonalt kompetansesenter ved Samisk høgskole. Det er i 2010 tildelt midlar for å føre senteret vidare som eit prosjekt. Kunnskapsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet tek sikte på å føre vidare tildelinga på same nivå i 2011. I løpet av prosjektperioden i 2010 og 2011 vil det bli vurdert om tildelinga til senteret bør førast vidare frå og med 2012. I vurderinga vil det bli teke særleg omsyn til senteret sitt samarbeid med institusjonar med ansvar for sør- og lulesamisk. I 2009 vart det løyvd midlar til samiske utviklingstiltak, mellom anna vidareutvikling av fjernundervisning og kompetanseutvikling i samisk. I tillegg samarbeider fylkesmennene i Troms og Finnmark om læremiddel- og kompetanseutvikling i finsk som andrespråk. Det er mellom anna oppretta ein ny nettstad som samlar alle læringsressursar for opplæring i faget. Fylkesmennene i Finnmark og Troms arrangerer årlege seminar for lærarar som underviser i finsk som andrespråk.

Statlege utviklingsprogram

Det er oppretta eller vidareført fleire statlege utviklingsprogram som skal medverke til at sektoren si evne til lokal kvalitetsutvikling blir styrkt:

Betre læringsmiljø (2009–2014) er den nasjonale satsinga for arbeid med læringsmiljø. Gjennom strategien er det utvikla og samla rettleiing og materiell som skolar og skoleeigarar kan bruke i arbeidet sitt med å sikre elevane retten til eit godt fysisk og psykososialt læringsmiljø. Rettleiinga gjeld både praktisk arbeid med læringsmiljø og forståing og oppfølging av regelverket, jf. også at tema for felles nasjonalt tilsyn 2010 og 2011 er det psykososiale læringsmiljøet til elevane. Innanfor satsinga er det gitt tilskott til Olweus-programmet, LP-modellen, PALS, Zero og Connect, som alle er utviklingsprogram for betre læringsmiljø. Manifest mot mobbing, Dronning Sonjas skolepris for likeverdig og inkluderande opplæring og Benjaminprisen mot rasisme og diskriminering inngår også som ledd i strategien. Departementet har sett i gang eit arbeid med å vurdere fordelinga og bruken av midlar til arbeid med læringsmiljø og korleis statlege utdanningsstyresmakter meir effektivt kan støtte arbeidet til skoleeigarane og skolane med utvikling av læringsmiljøet.

Heilskapleg skoledag (2009–2012) er eit utviklingsprosjekt som skal prøve ut tre modellar for ein god samanheng mellom skolen og skolefritidsordninga (SFO). Målsetjinga er at skolefritidsordninga støttar opp under utviklinga av eit godt læringsmiljø og fagleg læring i skolen. Innhaldet i den utvida skoledagen er både fagleg styrking, leksehjelp, fysisk aktivitet og sunne måltid. Totalt deltek ni skolar i prosjektet i 2010. Prosjektet skal bli evaluert. Utviklingsprosjektet skal medverke til at utvidinga av timetalet for 1.–7. trinn frå hausten 2010 med ein veketime og innføringa av tilbod om til saman åtte veketimar gratis leksehjelp for elevane på 1.–4. trinn blir utnytta effektivt. I tillegg er det sett av 40 mill. kroner til eit øyremerkt stimuleringstilskott for kulturskolar og kulturtilbod som del av Kulturløftet II, og som vil bli ført vidare. Midlane skal nyttast til modellforsøk og utviklingstiltak, og målgruppa er kommunar, kulturskolar, organisasjonar og institusjonar.

Program for skolebibliotek (2009–2013) skal fremme lesedugleiken til elevane gjennom utvikling av skolebiblioteket som læringsressurs. Det er utvikla rettleiing i informasjonskompetanse tilpassa læreplanen for alle trinn og tilbod om etter- og vidareutdanning innanfor skolebibliotekkunnskap.

Det er oppretta eller vidareført fleire statlege utviklingsprogram innanfor rådgiving og karriererettleiing. Partnarskap for karriererettleiing skal utvikle modellar for karrieresenter baserte på lokale tilhøve, og det er oppretta karrieresenter i alle fylke. Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk har fått i oppdrag å etablere ei nasjonal koordinerande eining for karriererettleiing frå 2011. Eininga vil òg koordinere midlane til partnarskapa. Vidare er ein individuell utviklingsplan for utdannings- og yrkesrettleiing utvikla og prøvd ut i tre fylke. I tillegg har 15 skolar utvikla og prøvd ut ulike modellar for sosialpedagogisk rettleiing gjennom prosjektet God sosialpedagogisk rettleiing, som skal auke kvaliteten på rettleiinga. Noreg deltek dessutan i tre internasjonale ekspertnettverk som omhandlar karriererettleiing.

Forsøk med arbeidslivsfag er ei utprøving på ungdomstrinnet i utvalde kommunar. Formålet med forsøket er å utvikle den meir praksisorienterte delen av opplæringa. Utprøvinga vart utvida i 2010 med 76 kommunar og ca. 120 skolar. Forsøket skal evaluerast undervegs.

Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis! gjekk ut i 2009. Nokre av tiltaka skal førast vidare etter at planperioden er over. Det gjeld mellom anna prosjekta Språkløftet og Utviklingsprosjektet i skolar med meir enn 25 pst. minoritetsspråklege elevar, som dessutan inngår i satsinga i Groruddalen og Søndre Nordstrand i Oslo. Samarbeidet med Sverige om digitale læringsressursar for morsmålsopplæringa er ført vidare. Ein nettstad vart publisert i 2009 og vil fram til hausten 2010 vere under utvikling.

Arbeidet med Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring (2008–2010) og den vidare satsinga på likestilling i grunnopplæringa er omtalt i kap. 7.

I tillegg blir ein del mindre utviklingstiltak i sektoren finansierte over kap. 226.

Statleg tilskott til tettare oppfølging i vidaregåande opplæring

I revidert nasjonalbudsjett i 2009 vart det løyvd 35 mill. kroner til auka gjennomføring av vidaregåande opplæring. Av desse vart 32 mill. kroner tildelt som tilskott til fylkeskommunane for å følgje opp fagleg svake elevar på første trinn i vidaregåande opplæring. Rapportar frå fylkeskommunane viser stor breidd i dei lokale tiltaka som er finansierte av midlane. Av overordna tiltak kan nemnast utarbeiding av tiltaksplanar, etterutdanningstilbod for rektorar, lærarar og rådgivarar, etablering av regionale rettleiingssenter og samarbeid mellom ulike skoleslag. Nokre fylke har valt å styrkje bemanninga med tolærarordning, ekstra gruppedeling og tilsetjing av miljøarbeidarar. Av individretta tiltak kan nemnast identifisering, kartlegging og oppfølging av einskilde elevar både i grunnskolen og i vidaregåande skole, styrking av skolehelsetenesta, sommarskole, innføringskurs, førebuande kurs for minoritetsspråklege elevar, alternative læringsarenaer, praksisbrevordning og utvida bruk av lærekandidatordninga. Dei fleste fylka rapporterer at dei har nytta ei eller anna form for kartlegging av læringsresultata til elevane, i tillegg til fråvær, også frå ungdomsskolen.

Løyvinga vart ført vidare i 2010. 35 mill. vart fordelte til fylkeskommunar for å medverke til tettare oppfølging av elevar med svake resultat.

Læreplanar

Utdanningsdirektoratet har ansvaret for å forvalte læreplanverket og justere læreplanane ved behov. Departementet meiner at mindre og hyppigare justeringar er å føretrekkje framfor store endringar som blir gjennomførte gjennom ei læreplanreform. Direktoratet har gjennomgått læreplanar i fellesfag i vidaregåande opplæring for å vurdere om kompetansemåla lett lèt seg tilpasse opplæringa i dei ulike utdanningsprogramma, særleg for dei yrkesfaglege utdanningsprogramma. Justeringane av læreplanane i fellesfaga norsk, matematikk, engelsk, naturfag og samfunnsfag er fastsette med verknad frå inneverande skoleår.

Kunnskapsløftet legg til grunn at lokal dekomponering av kompetansemåla i læreplanane og val av lærestoff skal medverke til tilpassa opplæring i tråd med lokale forhold og prioriteringar. Lokalt læreplanarbeid vil også stimulere til diskusjon om faga og auka profesjonalisering blant lærarar. Samstundes viser evalueringar at sentrale styresmakter bør kunne gi langt meir rettleiing i korleis læreplanane kan omsetjast til praktisk undervisning. Derfor er det utvikla ei generell rettleiing for lokalt læreplanarbeid, og fagspesifikke rettleiingar i norsk, matematikk og kroppsøving. Til skolestart 2010 vil rettleiingar i faga samfunnsfag, naturfag, framandspråk, engelsk, samisk som andrespråk, finsk som andrespråk, morsmål for språklege minoritetar og grunnleggjande norsk for språklege minoritetar liggje føre. Rettleiing i samisk som førstespråk og faget mat og helse blir etter planen klare i løpet av 2010.

Forum for norskfaget har vore under etablering våren 2010. Forumet skal vera eit organ for kunnskaps- og erfaringsutveksling i arbeidet med gjennomføringa av læreplanane i norsk. Departementet har dessutan sett i gang eit forsøk i 2010–12 for å hauste røynsler med opplæring i framandspråk på 6.–7. trinn. Arbeidet med førebels læreplan er sett i gang i 2009.

Kvalitetsvurdering og forsking

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem består av internasjonale undersøkingar, eit samanhengande nasjonalt prøve- og vurderingssystem, brukarundersøkingar, utdanningsstatistikk, forsking og evaluering og statleg tilsyn med sektoren. Når det gjeld formidling av informasjon frå systemet til sektoren, er nettstaden Skoleporten eit sentralt verktøy.

Dei internasjonale undersøkingane er viktige både for å vurdere kvaliteten på norsk grunnopplæring i eit internasjonalt perspektiv og for å kunne følgje med på utviklinga av det faglege nivået til elevane. Dei fleste av studiane er trendstudiar, noko som gjer at ein kan samanlikne den faglege kompetansen til ulike elevkull i absolutt forstand. Nasjonal karakterstatistikk og nasjonale prøver kan ikkje eintydig tolkast som absolutte endringar i faglege dugleikar frå eitt elevkull til eit anna. Noreg deltek for tida i følgjande undersøkingar:

• PISA (OECD) testar dugleikar i lesing, matematikk og naturfag for 15-åringar kvart tredje år. PISA vart sist gjennomført i 2009 med hovudvekt på lesing, og resultata blir presenterte i desember 2010.

• PIRLS (IEA) testar lesedugleik på 4. og 5. trinn kvart femte år.

• TIMSS (IEA) testar 4. og 8. trinn i matematikk og naturfag kvart fjerde år. Neste test i både TIMSS og PIRLS vil bli gjennomført i 2011.

• TIMSS Advanced vart gjennomført i 2008, og resultata vart lagde fram hausten 2009. Denne studien testa matematikk og fysikk på høgste nivå i vidaregåande opplæring.

• TEDS-M (IEA) er ein ny studie retta mot lærarstudentar i 16 land, og skal kartleggje korleis lærarstudentane er førebudde på å undervise i matematikk. Resultata frå studien vil bli lagde fram i løpet av 2010.

• I tillegg har Noreg òg delteke i TALIS (OECD), som er ein survey retta mot lærarar og rektorar på ungdomstrinnet i 23 land. Resultata frå den første undersøkinga vart lagde fram i september 2009.

Det samanhengande nasjonale prøve- og vurderingssystemet består primært av nasjonale prøver og obligatoriske kartleggingsprøver. Formålet med nasjonale prøver er å gi styringsinformasjon til skolar og skoleeigarar, men skal også komme til nytte for den einskilde eleven si pedagogiske utvikling i samarbeid mellom lærar, elev og føresette. Formålet med obligatoriske kartleggingsprøver og anna prøve- og kartleggingsmateriell er å avdekkje behov for oppfølging og tilrettelegging på elev- og skolenivå. I skoleåret 2009–10 er det gjennomført nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing på norsk, rekning og engelsk. Det er vidare gjennomført obligatoriske kartleggingsprøver i talforståing og reknedugleik på 2. trinn, lesing på 1., 2. og 3. trinn og rekning som grunnleggjande dugleik på Vg1. Direktoratet har òg utvikla kartleggingsprøver til frivillig bruk i talforståing og reknedugleik på 3. trinn.

Formålet med brukarundersøkingane er at elevar, lærlingar, lærarar og føresette skal kunne gi tilbakemelding om læringsmiljøet på skolen eller i lærebedrifta si. Resultata frå undersøkingane blir brukte av skolar, skoleeigarar og den statlege utdanningsadministrasjonen i styringa av sektoren. Elevundersøkinga er vorten gjennomført i grunnskolen kvar vår sidan 2002. I 2009 svarte fleire enn 333 000 elevar frå og med 5. trinn til og med Vg3 på undersøkinga. Elevundersøkinga er obligatorisk å gjennomføre for skoleeigarane ved 7. og 10. trinn i grunnskolen og for elevar på Vg1 i vidaregåande opplæring. I tillegg tilbyr Utdanningsdirektoratet sektoren brukarundersøkingar retta mot lærarar, foreldre, lærlingar og instruktørar i lærebedrift. 9 000 lærarar og 48 000 foreldre har i 2009 gjennomført desse undersøkingane. Ti fylkeskommunar nytta i 2009 lærlingundersøkinga, og seks av desse nytta instruktørundersøkinga. Det blir arbeidd for å auke deltakinga også i desse brukarundersøkingane.

Når det gjeld utdanningsstatistikk, er Utdanningsdirektoratet delegert ansvar for utvikling og oppfølging av Grunnskolens Informasjonssystem (GSI), statistikk om vidaregåande opplæring og vaksne med rett til grunnopplæring og nasjonal vitnemålsdatabase (NVB). Ansvaret blir delt med Statistisk sentralbyrå (SSB) og forskjellige representantar for sektoren. Det blir gjennomført eit kontinuerleg arbeid med å forbetre statistikkgrunnlaget og leggje til rette for utvikling av fleire indikatorar på tilstanden i sektoren. I samråd med fylkeskommunane, SSB og KS er det starta eit arbeid med å utvikle og forbetre indikatorar for vidaregåande opplæring og for vaksne i grunnopplæringa. Direktoratet har ført vidare samarbeidet med fylkeskommunane om utvikling av ein sentral database for søkjarane til vidaregåande opplæring i skole eller lærebedrift, fagskoleutdanning eller vaksenopplæring (VIGO).

Fire sentrale forskings- eller evalueringsprogram om grunnopplæringa blir heilt eller delvis finansierte over kap. 226. Forskingsprogrammet Utdanning 2020 skal betre kunnskapsgrunnlaget for politikkutforming, forvaltning, profesjonsutdanning og profesjonsutøving gjennom utdanningsforsking på høgt vitskapleg nivå. Forskingsprogrammet PRAKUT 2010–2014 skal heve kvaliteten på den praksisnære utdanningsforskinga og styrkje kompetansen i lærarutdanningane. PIAAC er ei internasjonal undersøking av vaksne sine dugleikar som er under utvikling. Begge desse forskingsprogramma og PIAAC blir nærmare omtalte under programkategori 07.50. Den forskingsbaserte evalueringa av reforma Kunnskapsløftet gir god kunnskap om korleis skoleeigarar og skolar implementerar elementa i reforma. I tillegg finansierer kap. 226 ei rekkje mindre kartleggingar, evalueringar og forskingsbaserte analysar av ulike sider av grunnopplæringa, blant anna basert på nasjonale prøver og Elevundersøkinga. Hovudresultata blir presenterte i den årlege publikasjonen Utdanningsspeilet, som blir utarbeidd av Utdanningsdirektoratet. Forsking og evaluering er dessutan styrkte gjennom etablering av eit Kunnskapssenter for utdanning frå 2011. Senteret skal ha oversikt over nasjonal og internasjonal utdanningsforsking. Senteret blir nærmare omtalt under programkategori 07.50.

Statleg tilsyn med grunnopplæringa er også eit kjerneelement i nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, men blir omtalt under kap. 220.

Det er sett i gang eit arbeid for å utvikle eit kvalitetsvurderingssystem i fag- og yrkesopplæringa basert på statistikk om gjennomføring, kunnskap om læringsmiljøet, vurderingar av kvaliteten på opplæringa i lærebedriftene og vurderingar av sysselsetjingssituasjonen for nyutdanna fagarbeidarar og vurderinga til bedriftene av deira dugleik, jf. St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja.

For å vidareutvikle grunnlaget for sjølve kvalitetsvurderingssystemet er vitskapleg kompetanse om pedagogiske målingar styrkt gjennom særskild institusjonsstønad. Vertsinstitusjonen skal medverke til kompetanseutvikling og formidling mot ulike brukargrupper og dermed styrkje grunnlaget for nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. Støtta blir nærmare omtalt under programkategori 07.50.

Prosjektet Betre vurderingspraksis skal styrkje vurderingskulturen i skolen, blant anna på grunnlag av informasjon frå kvalitetsvurderingssystemet. Prosjektet vart avslutta i 2009. Departementet vil vurdere korleis arbeidet med å styrkje vurderingskulturen i grunnopplæringa skal førast vidare på grunnlag av erfaringane frå prosjektet. Auka kvalitet på vurderingsarbeidet i skolen er høgt prioritert. I forskrifta til opplæringslova er det derfor vedteke eit nytt felles kapittel for grunnskole og vidaregåande opplæring om individuell vurdering. For å sikre at forskrifta blir forstått og brukt riktig i sektoren, har Utdanningsdirektoratet gjennomført seminar i alle fylke og utvikla rettleiingsmateriell, inkludert ein ny nettstad, Vurdering for læring.

Mål for 2011

Sjølv om grunnopplæringa har mange sterke sider, viser tilstandsvurderinga av sektormåla at måloppnåinga ikkje er tilstrekkeleg høg innanfor sentrale område. Det er derfor tydeleg behov for å føre vidare tiltak som er sette i gang, og ta nye grep for å medverke til at måloppnåinga i grunnopplæringa aukar.

Å satse vidare på at lærarar og skoleleiarar aukar kompetansen sin, er eit sentralt mål i 2011. Departementet legg opp til å bruke om lag 400 mill. kroner på kompetanseutvikling. I tillegg kjem midlar til kompetanseutvikling gjennom Ny GIV. Departementet og partane som samarbeider om strategien Kompetanse for kvalitet har vurdert satsinga og gjort endringar som skal medverke til større fleksibilitet lokalt, styrkje samarbeidet med dei nye lærarutdanningsregionane og forenkle søknads- og opptaksprosedyrane slik at fleire lærarar lettare vil få høve til å nytte tilbodet. Departementet vil i samarbeid med partane drøfte andre verkemiddel for å auke deltakinga. Departementet legg opp til at tildelinga til etterutdanningstilbod for lærarar blir styrkt i tråd med satsinga Ny GIV. Satsinga blir omtalt samla i programkategorien. Styrkinga vil gjelde etterutdanningstilbod for lærarar på ungdomstrinnet og yrkesretting i vidaregåande opplæring. Departementet legg opp til at tildelinga til skoleleiarutdanninga for rektorar blir ført vidare på same nivået som i 2010.

Satsinga på etter- og vidareutdanning for lærarar og skoleleiarar inngår i GNIST – partnarskap for ei heilskapleg lærarutdanning, jf. nærmare omtale i programkategori 07.60 Høgre utdanning og fagskoleutdanning. Ein viktig del av satsinga er å føre vidare arbeidet med rekruttering til lærarutdanninga og til sjølve grunnopplæringa, inkludert personar med anna utdanning og yrkesbakgrunn. Departementet legg opp til å bruke om lag 15 mill. kroner til dette arbeidet i 2011.

Å forbetre den lokale kapasiteten til kvalitetsutvikling i sektoren gjennom statlege støttetiltak er også eit sentralt mål i 2011. Evalueringar viser store variasjonar i skoleeigarane si evne til kvalitetsutvikling, samstundes som føresetnadene for å drive effektiv kvalitetsutvikling er svært ulikt fordelte i sektoren. Departementet legg opp til å tildele om lag 290 mill. kroner til statlege støttetiltak i 2011. Dette finansierer mellom anna dei nasjonale sentra, rettleiarkorps, dei nasjonale strategiane og dei statlege utviklingsprogramma, som til dømes Betre læringsmiljø. Satsinga på tettare oppfølging av elevar med svake dugleikar bli styrkt, og det skal prøvast ut samarbeidsmodellar mellom kommunane og fylkeskommunane om elevar med svake faglege føresetnader. Dessutan skal det vurderast korleis rådgiving og karriererettleiing kan styrkjast. I tillegg legg departementet opp til å bruke 40 mill. kroner til eit øyremerkt stimuleringstilskott for kulturskolar som del av Kulturløftet II. I 2009 vart det sett ned eit utval som skulle vurdere samarbeidet mellom kulturskolen, grunnskolen og SFO og komme med forslag til korleis ulike kulturskoleaktivitetar kan knytast til skoledagen. Utvalet la fram rapporten i september 2010. Departementet vil i løpet av hausten 2010 vurdere korleis forslaga kan følgjast opp, inkludert korleis stimuleringstilskottet skal bli fordelt.

Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet vil bli utvikla vidare. Arbeidet med innføring av eit kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringa vil bli ført vidare. Systemet blir utarbeidd i samråd med partane i arbeidslivet og fylkeskommunane. Informasjonen frå systemet skal gjerast tilgjengeleg på nettstaden Skoleporten. Departementet legg opp til å tildele om lag 170 mill. kroner til utvikling og drift av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. I tillegg blir midlar til nasjonalt kvalitetsvurderingssystem løyvd over kap. 220.

Arbeidet med kvalitetsutvikling i grunnopplæringa krev særskild kompetanse på prioriterte område. Løyvinga blir derfor òg nytta til tidsavgrensa prosjekt i den sentrale utdanningsadministrasjonen.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår å auke løyvinga på kap. 226 post 21 med 165 mill. kroner til tiltak for betre gjennomføring i vidaregåande opplæring.

Fornyings- administrasjons- og kyrkjedepartementet utarbeida i 2010 nye retningslinjer for finansiering av oppgåver lagde til fylkesmannsembeta. Det blir derfor foreslått å flytte 21,6 mill. kroner til rettleiing og tilsyn i regi av fylkesmennene frå kap. 226 post 21 til kap. 1510 post 01 på budsjettet til Fornyings- administrasjons- og kyrkjedepartementet.

Departementet foreslår å samle midlane til gjennomføring av eksamen på ein post, kap. 225 post 01. Det blir derfor foreslått å flytte 20 mill. kroner frå kap. 226 post 21 til kap. 225 post 01.

Løyvinga til tettare oppfølging av elevar med svake grunnleggjande dugleikar i vidaregåande opplæring blir foreslått flytta frå kap. 226 post 21 til kap. 226 post 60 Tilskott til kommunar og fylkeskommunar.

Det blir foreslått at tilskottet til vitensentra blir løyvd over ein eigen post, og at 23 mill. kroner blir flytta frå kap. 226 post 21 til kap. 226 post 71 Tilskott til vitensenter.

Kunnskapsdepartementet foreslår ei løyving på om lag 1 137 mill. kroner på posten i 2011.

Post 60 Tilskott til kommunar og fylkeskommunar

Målet med løyvinga er å styrkje satsinga på tettare oppfølging av elevar med svake grunnleggjande dugleikar på obligatoriske kartleggingsprøver i Vg1, og elevar med svake grunnleggjande dugleikar og høgt fråvær allereie på ungdomstrinnet. Tilskottet inngår i satsinga Ny GIV. Til dømes kan tilskottet brukast til sommarskole, ekstra støtte i ein intensiv periode eller leksehjelp. Formålet med tilskottet er å styrkje kapasiteten i sektoren til tilrettelegging for overgangen mellom ungdomstrinnet og vidaregåande opplæring og dermed medverke til å auke gjennomføringa av vidaregåande opplæring.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår å flytte det statlege tilskottet til tettare oppfølging i vidaregåande opplæring frå kap. 226 post 21 til ein eigen tilskottspost på same kapittel.

Departementet foreslår at det blir løyvd 35 mill. kroner på posten i 2011, mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 226 post 21. Dette inneber at tilskottet blir ført vidare på same nivå som året før.

Post 71 Tilskott til vitensenter

Målet med tilskottet er å medverke til å utvikle regionale vitensenter som eit tilbod for skoleverk (elevar, studentar, lærarar, foreldre) og allmenta på deira område. Eit vitensenter er eit populærvitskapleg opplevings- og læringssenter for teknologi, naturvitskap og matematikk der besøkjarane lærer ved å eksperimentere. Saman skal dei regionale vitensentra utgjere eit heilskapleg nasjonalt tilbod. Vitensentra er eit viktig verkemiddel for å styrkje holdningar til og kunnskap i realfag, og for rekruttering til eit kompetanseområde Noreg treng både no og i framtida.

Vitensenterprogrammet (VITEN) vart starta opp i 2003 og vart lagt inn under realfagssatsinga. Vitensenterprogrammet er ført vidare for perioden 2010–14 som del av den nye realfagsstrategien Realfag for framtida. Arbeidet med utvikling av sentra og forvaltninga av tilskottet er lagt til Noregs forskingsråd.

I 2009 fekk åtte regionale vitensenter statleg støtte. Besøkstala auka med vel 100 000 til 520 000 besøkande i 2008. I 2009 auka talet til 597 300 besøkande. Dette utgjer meir enn ei dobling frå 2003, da talet på besøkjarar var 225 000.

Den statlege finansieringa utgjer ein del av den samle finansieringa av arbeidet til vitensentra. I 2009 var denne delen på om lag 20 pst. Også privat næringsliv og kommunar og fylkeskommunar mederkar, medan den største delen midlar er eigne inntekter frå verksemda ved sentra.

Budsjettforslag for 2011

Kunnskapsdepartementet har gått gjennom ordninga, slik det var varsla i Prop. 1 S (2009–2010) for Kunnskapsdepartementet. Departementet foreslår å flytte det statlege tilskottet til vitensentra frå kap. 226 post 21 til ein egen tilskottspost på same kapittel. Departementet tek sikte på å utarbeide retningslinjer for tilskottet med verknad frå 1. januar 2011.

Kunnskapsdepartementet foreslår på denne bakgrunnen at det blir løyvd om lag 23 mill. kroner på posten i 2011, mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 226 post 21. Dette inneber at tilskottet blir ført vidare på same nivå som året før.

Post 60 Tilskott til Moskvaskolen

Målet med tilskottsordninga er å gi elevar frå Noreg med kompetanse i russisk høve til å ta Vg3 ved Moskvaskolen. Tilskottet skal nyttast til å dekkje pliktene til Akershus fylkeskommune i høve til avtalen med Det statlege russiske vitskapsakademiet om driftsstønad til Moskvaskolen.

I skoleåret 2009–10 var det ingen elevar frå Noreg som tok Vg3 ved Moskvaskolen. Dette skyldast svingingar i etterspurnaden frå elevar frå Noreg etter skoleplassar ved skolen. Tala har i dei siste åra svinga frå null til elleve elevar, og dette er første året utan norske elevar. Tilskottet skal nyttast til å dekkje pliktene til Akershus fylkeskommune i høve til samarbeidsavtalen, irekna administrasjon, utstyr og pedagogisk personale, og blir derfor ikkje rekna ut frå elevtal og satsar per elev.

Kunnskapsdepartementet viser til merknad frå kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen i Innst. 12 S (2009–2010) vedrørande støtte til Murmansk-skolen. Støtta til Murmansk-skolen er ført vidare også i 2010, løyvd over kap. 226 post 21.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår å løyve 1,3 mill. kroner på posten i 2011.

Post 62 Tilskott til Fjellheimen leirskole

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at barn, unge og vaksne med psykisk utviklingshemming eller med lærevanskar kan få eit opphald ved Fjellheimen leirskole.

Talet på deltakarar ved Fjellheimen leirskole i 2009 var totalt 1 012 personar. Ordinga vart evaluert av Utdanningsdirektoratet i 2008, og med bakgrunn i denne har departementet revidert retningslinjene for tilskottet. Mellom anna er modellen for utbetaling av tilskottet endra. Det er og opna for at tilskottet kan nyttast til alle kostnader ved drift av leirskolen, inkludert kapitalkostnader.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2010.

Post 70 Tilskott til Den franske skolen i Oslo

Noreg har inngått ein avtale med Frankrike som forpliktar Noreg til å gi eit årleg tilskott til Den franske skolen i Oslo, mot at Frankrike i eige land legg til rette for opplæring av lærlingar frå Noreg. Målet med tilskottsordninga er å styrkje samarbeidet med Frankrike, og å styrkje stillinga til det franske språket i Noreg.

I skoleåret 2009–10 hadde Den franske skolen i Oslo 263 elevar på barnetrinnet, 160 elevar på ungdomstrinnet og 53 elevar i vidaregåande opplæring, totalt 476 elevar. Dette ligg på same nivå som i skoleåret 2008–09, etter ein auke frå skoleåret 2007–08 på 29 elevar. I 2009 og 2010 er det til saman ni lærlingar frå Noreg som får opplæring innanfor restaurant- og matfaget i Frankrike.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2010.

Post 71 Tilskott til internatdrifta ved Krokeide vidaregåande skole

Målet med tilskottsordninga er å medverke til drifta av internatet ved Krokeide vidaregåande skole og det sosialmedisinske hjelpeapparatet ved skolen, slik at vaksne som treng eit særskilt opplegg under skolegangen, kan få eit tilfredsstillande tilbod som kvalifiserer dei for arbeidslivet.

I 2009 var det totalt 159 elevar ved internatet, 77 elevar om våren og 82 elevar om hausten. Våren 2010 var det totalt 93 elevar ved internatet, ein auke på 19 elevar i høve til våren 2009.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2010.

Post 72 Tilskott til Røde Kors Nordisk United World College

United World Colleges (UWC) er ein internasjonal organisasjon som arbeider for å fremme fred og forståing gjennom utdanning. Røde Kors Nordisk United World College i Fjaler i Sogn og Fjordane (RKNUWC) er ein av ti UWC-skolar på fem kontinent. Skolen fører elevane fram til ein International Baccalaureate (IB)-eksamen. Målet med tilskottsordninga er å medverke til finansiering av Røde Kors Nordisk United World College, slik at dei nordiske landa kan halde fram med å ha ein UWC-skole plassert i Noreg. I ei stadig meir globalisert verd er det viktig å leggje til rette for auka forståing mellom folk frå ulike land.

Skoleåret 2009–10 hadde RKNUWC 200 elevar frå 84 land. 30 pst. av elevane kom frå nordiske land, fire pst. frå Nord-Amerika, ti pst. frå Vest-Europa, ti pst. frå Afrika, 24 pst. frå Asia, elleve pst. frå Aust- og Sentral-Europa og elleve pst. frå Latin-Amerika.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2010.

Post 73 Tilskott til opplæring i Kenya og Etiopia

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at misjonærbarn frå Noreg i Kenya og Etiopia kan få god undervisning lokalt i staden for å måtte bu på skoleinternat langt frå foreldra. Tilskottet skal bidra til at misjonærskolane i Kenya og Etiopia skal kunne drive desentralisert undervisning for barneskoleelevar og ha ei samarbeidsordning med internasjonale skolar for ungdomsskoleelevar. Misjonærskolane er eigde av Norsk Luthersk Misjonssamband.

Hausten 2009 fekk seks elevar på barnetrinnet og fem elevar på ungdomstrinnet undervisning lokalt i Etiopia. I same periode fekk tre elevar på barnetrinnet og ein elev på ungdomstrinnet undervisning lokalt i Kenya. Våren 2010 fekk seks elevar på barnetrinnet og fem elevar på ungdomstrinnet undervisning lokalt i Etiopia. I Kenya fekk tre elevar på barnetrinnet og ein elev på ungdomstrinnet undervisning lokalt i same periode.

Budsjettforslag for 2011

Norsk Luthersk Misjonssamband har oppgitt at løyvinga i 2009 var for høg, og løyvinga vart justert ned i tråd med dette, jf. Innst. 36 S (2009–2010) og Prop. 36 S (2009–2010). Departementet foreslår på denne bakgrunnen å redusere løyvinga med om lag 1,1 mill. kroner i 2011.

Post 70 Private grunnskolar, overslagsløyving

Private grunnskolar som er godkjende etter privatskolelova, får tilskott med 85 pst. av tilskottssatsen.

Kunnskapsdepartementet hadde i 2010 ein gjennomgang av modellen for utrekning av tilskott til private grunnskolar. Gjennomgangen vart gjort i samarbeid med privatskoleorganisasjonane. Konklusjonen frå gjennomgangen av tilskottsmodellen var at det finst modellar som betre kan fange opp kostnadsstrukturen i den offentlege skolen, og at regjeringa ville vurdere dette nærmare, jf. Prop. 1 S (2009–2010) for Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsdepartementet har utforma ein ny modell for utrekning av satsar til private grunnskolar. Den nye modellen reknar ut satsar ved hjelp av ein regresjonsmodell som tek omsyn til kostnadsnivået i alle kommunane i landet, i motsetning til dagens modell, som baserer seg på data frå eit utval av kommunar. Slik blir kostnadsstrukturen i den offentlege skolen fanga opp på ein betre måte, og modellen blir mindre sårbar for feilføringar og endringar i KOSTRA. Departementet foreslår at ein ny modell blir innført frå og med budsjettet for 2011. Forslaget til løyving er basert på utrekningar etter den nye modellen. Alle private grunnskolar får auka tilskott som følgje av omlegginga av modellen. Forslaget er siste del av oppfølginga av oppmodingsvedtak nr. 545, 14. juni 2007 i Innst. O. nr. 88 (2006–2007), jf. Ot.prp. nr. 37 (2006–2007):

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om tilskuddsordningene når gjennomgangen av utregningsmodellen er gjennomført.»

Budsjettforslag for 2011

I budsjettet for 2010 vart det løyvd midlar til å auke undervisningstimetalet frå 1. til 7. trinn med éin veketime frå hausten 2010 og å innføre åtte timar gratis leksehjelp frå 1. til 4. trinn. Departementet foreslår at heilårseffekten av desse tiltaka blir lagd inn i budsjettet for 2011. Den nye tilskottsmodellen inneber at løyvinga til dei private grunnskolane blir styrkt med 42,8 mill. kroner. På bakgrunn av ny tilskottsmodell, oppdatert elevtalsprognose og nye satsar for 2011 foreslår departementet å auke løyvinga på posten med om lag 117 mill. kroner.

Post 71 Private vidaregåande skolar, overslagsløyving

Dei private vidaregåande skolane får 85 pst. av tilskottssatsen. Posten omfattar eit årleg tilskott til Kongshaug Musikkgymnas som kjem i tillegg til det skolen får etter privatskolelova, jf. St.prp. nr. 1 (2003–2004) for Utdannings- og forskingsdepartementet. I 2011 vil skolen få 3,1 mill. kroner i særskilt tilskott.

Budsjettforslag for 2011

På bakgrunn av oppdatert elevtalsprognose og nye satsar for 2011 foreslår departementet å auke løyvinga på posten med 89,1 mill. kroner.

Post 72 Private skolar godkjende etter kap. 4 i vaksenopplæringslova, overslagsløyving

Vaksenopplæringslova kap. 4 tro i kraft 1. juli 2010 samtidig som kap. 6A i privatskolelova vart oppheva. Skolar som 30. juni 2010 var godkjende og i drift etter kap. 6A i privatskolelova, vart flytte over til kap. 4 i vaksenopplæringslova.

Vaksenopplæringslova slår fast at satsane for tilskott til desse skolane framleis skal reknast ut frå tilskottsgrunnlaget, som tilsvarer kostnader per elev i offentleg skole. Satsane til desse skolane er knytte til tre av satsane for private vidaregåande skolar. Unntak frå dette er Norsk Yrkesdykkerskole. Dei tre satsane er knytte til utdanningsprogram for studiespesialisering, idrettsfag, og musikk, dans og drama. Vidaregåande skolar godkjende etter kap. 4 i vaksenopplæringslova får 75 pst. av tilskottssatsane.

Følgjande skolar låg i budsjettet for 2010 under kap. 6A i privatskolelova, men fekk godkjenning etter fagskolelova i løpet av 2010: Designinstituttet, Fagskolen for bok og papir, Kunstskolen i Rogaland og Regnbuen bibelskole. Tilskottet til desse skolane er foreslått flytt til kap. 276 Fagskoleutdanning.

Budsjettforslag for 2011

På bakgrunn av at fire tidlegare 6A-skolar har fått godkjenning etter fagskolelova, oppdatert elevtalsprognose og nye satsar for 2011 foreslår departementet å redusere løyvinga på posten med om lag 5,7 mill. kroner til om lag 196,1 mill. kroner.

Post 73 Private grunnskolar i utlandet, overslagsløyving

Forvaltninga av ordninga vart overført frå Fylkesmannen i Oslo og Akershus til Utdanningsdirektoratet f.o.m. 1. januar 2010. Skolane får tilskott etter same grunnlag som private grunnskolar i Noreg, men satsen blir høgre sidan desse skolane ikkje er omfatta av ordninga med kompensasjon for meirverdiavgift. Satsane til desse skolane blir påverka av den nye modellen for utrekning av satsar til private grunnskolar som blir foreslått innført frå og med budsjettet 2011, jf. omtale under post 70.

Budsjettforslag for 2011

I budsjettet for 2010 vart det løyvd midlar til å auke undervisningstimetalet frå 1. til 7. trinn med éin veketime frå hausten 2010 og å innføre åtte timar gratis leksehjelp frå 1. til 4. trinn. Departementet foreslår at heilårseffekten av desse tiltaka blir lagd inn i budsjettet for 2011. På bakgrunn av ny tilskottsmodell, oppdatert elevtalsprognose og nye satsar for 2011 foreslår departementet å auke løyvinga på posten med 1,7 mill. kroner til om lag 79,8 mill. kroner.

Post 74 Private vidaregåande skolar i utlandet, overslagsløyving

Forvaltninga av ordninga vart overført frå Fylkesmannen i Oslo og Akershus til Utdanningsdirektoratet f.o.m. 1. januar 2010. Norske private vidaregåande skolar i utlandet får statstilskott med 85 pst. av same grunnlag som for elevar i private vidaregåande skolar i Noreg, men satsen blir høgre sidan desse skolane ikkje er omfatta av ordninga med kompensasjon for meirverdiavgift.

Budsjettforslag for 2011

På bakgrunn av oppdatert elevtalsprognose og nye satsar for 2011 foreslår departementet å auke løyvinga på posten med om lag 2 mill. kroner til om lag 22,1 mill. kroner.

Post 75 Private skolar for funksjonshemma elevar, overslagsløyving

For grunnskolar og vidaregåande skolar for funksjonshemma elevar blir driftsutgifter dekte 100 pst. ved statstilskott etter ein normalsats per elev, jf. privatskolelova § 6-1 fjerde ledd. Skolane får i tillegg statstilskott til husleigeutgifter på same nivå som i 2003, jf. Innst. O. nr. 80 (2002–2003).

Departementet har med verknad frå 1. august 2010 fastsett forskriftsføresegner for tilskottsordninga for desse skolane. Blant anna er det innført krav til dokumentasjon av funksjonshemminga til eleven. Det er ikkje gjort endringar i satsane til desse skolane.

Budsjettforslag for 2011

På bakgrunn av oppdatert elevtalsprognose og nye satsar for 2011 foreslår departementet å auke løyvinga på posten med 18,6 mill. kroner til 178,9 mill. kroner.

Post 76 Andre private skolar, overslagsløyving

Posten omfattar tilskott til Sørlandets Maritime Videregående skole (M/S Sjøkurs) og Rogaland videregående sjøaspirantskole (M/S Gann). Skolane får tilskott per elev etter sats for utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon (TIP). Skolane får 85 pst. av tilskottssatsen. I tillegg får desse skolane eit fast tilskott som blir prisjustert kvart år.

Budsjettforslag for 2011

M/S Sjøkurs og M/S Gann har hatt ein auke i utgiftene til skoledrift i dei seinare åra. Årsaka til auken er blant anna innkjøp av nye båtar som gir større utgifter til mannskap med meir. På bakgrunn av auka utgifter til drift foreslår departementet å auke løyvinga på posten med 4 mill. kroner i 2011, fordelte på 1,5 mill. kroner til M/S Sjøkurs og 2,5 mill. kroner til M/S Gann. I tillegg foreslår departementet å auke løyvinga på posten med 1,2 mill. kroner på bakgrunn av nye elevtalsprognosar og nye satsar for 2011. Samla foreslår departementet å auke løyvinga på posten med 5,2 mill. kroner til 40,8 mill. kroner.

Post 77 Den tyske skolen i Oslo, overslagsløyving

Ny avtale mellom Noreg og Tyskland om Den tyske skolen i Oslo vart godkjend av Stortinget 19. november 2009, jf. Innst. 43 S (2009–2010) og St.prp. nr. 92 (2008–2009). Utdanningsdirektoratet har hausten 2010 godkjent Den tyske skolen i høve til den nye avtalen, og tilskott etter ny avtale tro i kraft etter denne godkjenninga. Med den nye avtalen er tilskottet til Den tyske skolen i Oslo regelstyrt. Tilskottet blir rekna ut på same måte som tilskottet til private skolar som er godkjende etter privatskolelova, men med 54,4 pst. av tilskottssatsen. Satsane til grunnskoledelen av skolen blir påverka av den nye modellen for utrekning av satsar til private grunnskolar som blir foreslått innført frå og med budsjettet 2011, jf. omtale under post 70. Hausten 2009 var det 221 elevar ved Den tyske skolen i Oslo.

Budsjettforslag for 2011

På bakgrunn av ny tilskottsmodell, oppdatert elevtalsprognose og nye satsar for 2011 foreslår departementet å auke løyvinga på posten med 0,9 mill. kroner til 10,8 mill. kroner.

Post 78 Kompletterande undervisning, overslagsløyving

Tilskottsordninga medverkar til finansiering av kompletterande undervisning i norsk, samfunnsfag og religion, livssyn og etikk (RLE) for elevar ved utanlandske eller internasjonale grunnskolar. Forvaltninga av ordninga vart overført frå Fylkesmannen i Oslo og Akershus til Utdanningsdirektoratet f.o.m. 1. januar 2010.

Hausten 2009 kom det inn 187 søknader. 133 søknader gjaldt foreldreundervisning og 40 gjaldt undervisning i grupper. Elevane held til i 46 ulike land. Det vart gitt 20 avslag i 2009. Vidare var seks søknader frå godkjende svenske og norske skolar, seks søknader var frå internasjonale skolar, og ein søknad var frå Globalskolen. Globalskolen er ein nettskole og har 924 elevar frå 96 forskjellige land.

Tilskottsordninga vart evaluert i 2006. Ein av konklusjonane var at det er vanskeleg å dokumentere at elevar som får opplæring i regi av foreldre eller i gruppeundervisning, får opplæring av tilfredsstillande kvalitet, og at midlane blir brukte etter intensjonen. På denne bakgrunnen vart tilskottsordninga lagt om frå og med skoleåret 2010–11 slik at berre verksemder (internasjonale og utanlandske skolar og nettskolar) kan få tilskott, jf. St.prp. nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009 og Prop. 1 S (2009–2010) for Kunnskapsdepartementet. Det er innført ei overgangsordning for foreldre- og gruppeundervisning, det vil seie at tilskottet til slik undervisning blir redusert med ein tredel kvart skoleår i tre år frå og med hausten 2010, slik at tilskottet er heilt avvikla frå og med skoleåret 2012–13.

Kunnskapsdepartementet legg til grunn at fleire elevar vil velje nettskole når tilskottet til foreldre- og gruppeundervisning blir redusert.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2010.

Post 79 Toppidrett

Målet med tilskottet er å mederke til at dei skolane som er omfatta av ordninga, kan leggje betre til rette for at toppidrettsutøvarar kan kombinere trening med vidaregåande opplæring.

Ordninga gjeld skolar som i tillegg til godkjenninga etter privatskolelova er godkjende som toppidrettsgymnas av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Ordninga omfattar følgjande skolar: NTG i Bærum, Geilo, Kongsvinger, Lillehammer og Tromsø, Wang i Oslo, Moss og Stavanger, og Telemark toppidrettsgymnas. Det blir gitt eit fast tilskott til kvar av desse skolane. Det er ein føresetnad at skolane har elevar på tilbodet om særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett. Dersom det blir fleire godkjende skolar med tilbod om slik opplæring, og som samtidig blir godkjende av NIF, vil dei ikkje automatisk bli omfatta av ordninga med særskilt toppidrettstilskott.

Ordninga vart lagd om i budsjettet for 2010, frå eit tilskott per elev til NTG og Wang, avgrensa oppover til 815 elevar, til eit tilskott per skole. Omlegginga inkluderte fleire skolar i ordninga, og løyvinga på posten vart styrkt med 10 mill. kroner. Hausten 2009 var siste halvår med toppidrettstilskott for talet på elevar avgrensa til maksimalt 815 elevar. Denne hausten vart det gitt tilskott for 807,7 elevar i høve til elevteljing.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2010.

Post 80 Privatskoleorganisasjonar

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at privatskoleorganisasjonane kan drive samordningsoppgåver for medlemsskolane sine. Tilskott blir gitt til privatskoleorganisasjonar med medlemsskolar som er godkjende etter privatskolelova. I 2010 fekk fem organisasjonar tilskott ut frå at dei til saman hadde 232 godkjende medlemsskolar.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår å føre vidare løyvinga på same nivå som i 2010.

Post 81 Elevutveksling til utlandet

Statstilskott etter privatskolelova kan ikkje nyttast til elevutveksling til utlandet. Denne tilskottsordninga gjeld for utveksling til utlandet for elevar i private vidaregåande skolar med rett til statstilskott. Skolane kan søkje om støtte til administrasjon, oppfølging av og tilrettelegging for elevutveksling. Tilskottet kan bli gitt til godkjende samarbeidsprosjekt mellom norske private vidaregåande skolar med rett til statstilskott og utanlandske skolar. Følgjande private vidaregåande skolar er godkjende for å kunne bli tildelte slikt tilskott: Danielsen videregående skole i Bergen, Heltberg Private Gymnas i Oslo og Drottningborg videregående skole i Grimstad. I 2009 fekk kvar av skolane eit basistilskott på 100 000 kroner. Resten av tilskottsmidlane vart fordelt etter talet på elevar innanfor ordninga.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår å føre vidare løyvinga på same nivå som i 2010.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga på posten går til drift av Statens fagskole for gartnarar og blomsterdekoratørar (Vea). Skolen har tre ulike fagskoletilbod: eittårig botanisk design, toårig grøn fagskole samt park og hagedrift, som er eit treårig nettstøtta deltidsstudium. Skolen kan framleis gi tilbod på vidaregåande nivå for elevar frå ulike fylke når fylkeskommunen betaler for det, jf. kap. 3229 post 61. I tillegg gir skolen tilbod om vaksenopplæring på vidaregåande nivå.

Mål for 2011

Skolen er i ein omstillingsfase, og det er viktig å halde fram arbeidet med å utvikle ein fagskole med godt fagleg tilbod.

Kompetanseutviklingsprogrammet for dei tilsette som starta hausten 2005 med sikte på fagskoleutdanning, skal halde fram.

Skolen skal i 2011 arbeide for å auke studenttalet gjennom fleksible og tilpassa studieopplegg. Skolen skal også utvikle fagleg samarbeid med nasjonale og internasjonale miljø.

Rapport for 2009

Skolen hadde i skoleåret 2008–09 ni studentar på heiltidstilbod på fagskolenivå, mens det i skoleåret 2009–10 var fire heiltidsstudentar. For skoleåret 2008–09 var det 19 studentar som deltok på deltidstilbod på fagskolenivå, for skoleåret 2009–10 var det 23 studentar som deltok på deltidstilbod på fagskolenivå.

Skolen hadde ti elevar på vidaregåande nivå i skoleåret 2008–09, mens det i skoleåret 2009–10 var tolv elevar på vidaregåande nivå.

Når det gjeld vaksenopplæring, var det 29 deltidsstudentar og 15 heiltidsstudentar som deltok i skoleåret 2008–09, mens tilsvarande tal for skoleåret 2009–10 vart 38 deltidsstudentar og ni heiltidsstudentar.

I skoleåret 2008–09 vart det gjennomført to modular innanfor fagskoleutdanninga Grønn fagskole med til saman 15 studentar på deltid. I skoleåret 2009–10 var det gjennomført ein modul innanfor fagskoleutdanninga Grønn fagskole med til saman ni studentar.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2010.

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga gjeld større utstyrsinnkjøp og vedlikehald ved Statens fagskole for gartnarar og blomsterdekoratørar (Vea).

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2010.

Post 01 Driftsutgifter, post 21 Særskilde driftsutgifter og post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga gjeld

• drift av Statped med 13 statlege kompetansesenter og kjøp av tenester frå to private institusjonar, inkludert ventelønn og lønn etter rettsvilkårsavtalen for overtalige

• Utdanningsdirektoratets råd for inkluderande opplæring

• midlar som vil bli sette av på kapitlet til oppfølginga av NOU 2009: 18 Rett til læring (Midtlyngutvalet). prosjektretta støtte til organisasjonar for funksjonshemma

• utgifter til nasjonal koordinator i Utdanningsdirektoratet for European Agency for Development in Special Needs Education, internasjonalt samarbeid m.m.

• utvikling, produksjon og distribusjon av spesialpedagogiske læremiddel

Mål for 2011

Statped skal arbeide mot følgjande mål i 2011:

• å yte spesialpedagogiske tenester av god kvalitet til rett tid på individ- og systemnivå, på område der ein ikkje kan forvente at kommunane har kompetanse

• å sikre skole- og miljøtilbod for hørselshemma elevar i grunnskole og vidaregåande opplæring etter avtale med oppdragsgivar

• å syte for mest mogleg lik tilgang på tenester i alle landsdelar

• å utvikle høg spesialpedagogisk kompetanse og formidle dokumentert kunnskap

Utvalet for betre læring for barn, unge og vaksne med særskilde behov (Midtlyngutvalet) leverte 2. juli 2009 NOU 2009: 18 Rett til læring. Rapporten vart send ut til høring hausten 2009. Utvalet har hatt eit omfattande mandat, og har blant anna gjort ein gjennomgang av kva plass spesialundervisninga har i norsk skole. Utvalet har vurdert i kor stor grad vi har eit system som sikrar tidleg intervensjon for barn, unge og vaksne med særskilde behov, og har komme med fleire forslag til tiltak som skal sikre tidleg innsats og livslang læring for denne gruppa. Departementet vil komme tilbake til korleis rapporten skal følgjast opp, i ei stortingsmelding i løpet av 2011.

Statped består i dag av 13 verksemder som er spreidde på enda fleire plassar. Midtlyngutvalet foreslo at Statped skulle samlast i fire regionsenter (Nord, Vest, Midt og Søraust), og at desse sentra skulle vere fleirfaglege. Departementet er einig i at det er naudsynt å få større og færre einingar i Statped. Det er framfor alt viktig for at kompetansen i Statped skal bli utnytta og utvikla vidare på best mogleg vis. Barn, unge og vaksne som brukar Statpeds tenester har oftast komplekse vanskar som det trengst samansett kompetanse for å møte. Det er derfor uheldig at kvart senter arbeider med delar av problemstillingar som bør sjåast som eit heile. Brukarane treng koordinerte tenester med breitt samansett kompetanse. Fleirfaglege regionsenter vil kunne leggje til rette for at Statpeds tenester blir best mogleg tilpassa behova til brukarane. Samtidig må den nye strukturen syte for at spisskompetansen i Statpedsystemet blir teke vare på.

Statpeds verksemder skal derfor organiserast som regionsenter som er fleirfaglege. Det vil gjere det mogleg for leiinga av regionsentra å styrkje heilskapen i kompetansen og tenestetilbodet slik at sentra kan utviklast og gi best moglege tenester til brukarane. Det er viktig at kompetansen og behova i ein region blir sette under eitt, slik at kompetansen i Statped blir utnytta på best mogleg vis. Det kan vere aktuelt med ulike løysingar for ulike regionar, og det kan bli naudsynt å leggje opp til å gjennomføre endringar i ulike fasar. Kompetansesentra Møller og Trøndelag er i gang med ei samanslåing etter eige initiativ. Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake til konkrete løysingar for ei slik samorganisering i stortingsmeldinga som blir lagd fram i 2011.

Rapport for 2009

Statped har utført oppdraget sitt med ein tenesteprofil forankra i dei to hovudområda tenesteyting og utvikling av kompetanse og formidling av kunnskap.

Statped har hatt føringar om å prioritere områda tidleg innsats, betre gjennomføring i vidaregåande opplæring, kompetanseutvikling i PP-tenesta, forskingsbasert kunnskap, samt utvikling av Statped som eit nasjonalt nettverk og som ein meir synleg aktør i opplæringssektoren.

Verksemda til Statped har omfatta både individ- og systemretta arbeid. Tenesteytinga har hatt søkjelyset retta mot å fremme inkluderande opplæring og god spesialpedagogisk praksis.

Kommunane har ansvaret for å utarbeide individuelle planar for brukarar med behov for langvarige og omfattande tenester frå fleire instansar, og Statped har teke del i dette arbeidet omkring fleire brukarar. På fleire område har verksemdene i Statped eit nært samarbeid med spesialisthelsetenesta. I dette samarbeidet er det framleis utfordringar når det gjeld avklaringar av ansvarsforhold og tenesteyting.

Fleire av sentra melder om søknader om tenester til nye brukargrupper, og at det er ei utfordring med prioriteringar av innsatsen og utvikling av samhandlingsformer i høve til ansvarsområda til andre tenesteytarar.

Tenesteproduksjonen i Statped har hatt om lag same profil i 2009 som året før. Tabellen under viser prosentvis fordeling av ressursar i dei siste åra, fordelt på ulike vanskeområde.

Tabellen under viser prosentvis fordeling av ressursar i dei siste åra, fordelt på ulike typar tenester.

Tilbakemeldingar frå dei einskilde kompetansesentra viser at kommunar, brukarar og foreldre gir gode tilbakemeldingar på tenestene frå sentra, det vil primært seie tenester innanfor områda rettleiing i barnehagar og skolar, observasjonar/utgreiingar, kurs for brukarar, foreldre/føresette og fagpersonar og skole- og miljøtilbod for hørselshemma. Det vil bli arbeidd vidare med utvikling av eit felles system for evaluering av tenester frå verksemdene i Statped. Det er òg under innføring eit nytt fagsystem for tenesteregistrering og rapportering.

Dei fleste hørselshemma elevane får opplæringstilbod i bustadkommunen/heimfylket. Ved kompetansesentra for hørselshemma var det ved utgangen av 2009 87 elevar som fekk opplæring på heiltid på grunnskoleområdet, og 63 innanfor vidaregåande opplæring. Deltidsopplæring (under tolv veker) omfatta 194 grunnskoleelevar og tolv elevar i vidaregåande opplæring. Kompetansesentra har samarbeidd med kommunane om tilrettelegging av opplæringa og drive deltidstilbod, elevkurs, rettleiing og nettverksarbeid samt kurs for foreldre og fagpersonar. Opplæringa til foreldra omfattar særleg programma Se mitt språk og Hør mitt språk, og mange foreldre får òg opplæring i bruk av norsk med støtte i teikn og teikn til tale.

Det er vorte starta opp eit arbeid med utgreiing av ei mogleg samordning av opplæringa for foreldra til synshemma barn, hørselshemma barn, og foreldra til barn som treng Alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK).

Som ei forsøksordning vil opplæringa for foreldre til hørselshemma barn frå skoleåret 2010–11 bli opna for andre foreldre dersom dei vil ha nytte av kursa.

Det arbeidet Statped gjer med tenester, kompetanseutvikling og formidling av kunnskap om tidleg språkutvikling for barn som har forseinka eller avvikande språkutvikling, er ført vidare. Det same gjeld tenester og kompetansetiltak knytte til matematikkvanskar, minoritetsspråklege, multifunksjonshemma og erverva hjerneskadar.

Utvikling, produksjon og distribusjon av særskilt til rettelagde læremiddel er ført vidare i regi av Statped. Det er framleis læremiddel for synshemma og hørselshemma elevar som har det største omfanget. Produksjonen har også i 2009 vore lågare enn etterspurnaden. For dei same elevgruppene har Statped medverka i tilrettelegginga av eksamensoppgåver og nasjonale prøver.

Arbeidet med programma Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen (PALS) og Læringsmiljø og pedagogisk analyse (LP-modellen) er ført vidare.

Statped deltek i forskingsarbeid; dette skjer etter avtalefesta samarbeid med universitet og høgskolar både nasjonalt og internasjonalt. Statped er òg bidragsytar i samband med utdanningstilbod på universiteta og høgskolane innanfor det spesialpedagogiske området. Etter oppdrag er fleire av Statpeds kompetansesenter engasjerte i internasjonale bistandsprosjekt.

Verksemdene i Statped har på oppdrag teke del i arbeidet med oppfølginga av rapporten NOU 2009: 18 Rett til læring frå Utvalet for betre læring for barn, unge og vaksne med særskilde behov (Midtlyngutvalet).

Budsjettforslag for 2011

Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet utarbeida i 2010 nye retningslinjer for finansiering av oppgåver delegert til fylkesmannsembeta. Det blir derfor foreslått å flytte 10,2 mill. kroner til oppfølging av spesialundervisning og tilpassa opplæring frå kap. 230 post 01, til kap. 1510 post 01 på budsjettet til Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet. Vidare foreslår departementet å flytte lønsmidlar tilsvarande ei stilling frå kap. 230 post 01 til kap. 220 post 01. Departementet foreslår ei løyving på kapitlet på om lag 700 mill. kroner i 2011.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 51

Midlane blir nytta til forsking, utviklingsarbeid, kartleggingar, utgreiingar, kompetansetiltak, rekrutteringstiltak, informasjons- og erfaringsspreiing i barnehagesektoren og utviklingsbehov som oppstår gjennom året.

Mål for 2011

Målet med løyvinga i 2011 er å medverke til å auke kvaliteten i barnehagane og styrkje kunnskapsgrunnlaget gjennom forsking, undersøkingar og kunnskapsoversikter.

Rapport for 2009

Om lag 65 mill. kroner vart nytta til kompetanseutvikling over post 21 i 2009. I tillegg vart det løyvd midlar til dette formålet over post 51 og post 63. Samla vart om lag 80 mill. kroner nytta til kompetanseutvikling og rekrutteringstiltak i 2009. Av desse midlane vart om lag 29 mill. kroner tildelte fylkesmennene til fordeling til kompetanseutvikling i barnehagesektoren. Første delrapport frå evalueringa av Kompetanse i barnehagen – Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren (2007−2010) syner at midlane som blir forvalta av fylkesmennene, når dei aller fleste kommunane i landet, og at det vart nytta meir midlar til kompetanseutvikling i 2009 enn åra før. Noregs forskingsråd vart tildelt 13 mill. kroner over post 21 til praksisretta forskings- og utviklingsarbeid (PraksisFOU), jf. omtale under post 51.

Totalt vart om lag 18 mill. kroner over post 21 nytta til oppfølging av Strategi for rekruttering av førskolelærere til barnehagen (2007−2011). I tillegg vart det løyvd midlar til dette formålet over kap. 226 post 21. Om lag 13 mill. kroner vart nytta til arbeidsplassrelatert førskolelærarutdanning for barnehageassistentar. Til rettleiingsprogrammet for nyutdanna førskolelærarar vart det nytta 2 mill. kroner. Dessutan vart om lag 2,5 mill. kroner tildelte fylkesmenn i pressregionar for å leggje til rette for målretta rekrutteringstiltak til førskolelærarstudium og til barnehagane i samhandling med aktørar regionalt. Det vart i tillegg nytta midlar til rekruttering og gjennomstrøyming av tospråklege førskolelærarstudentar, jf. omtale under post 63. Tiltaka i rekrutteringsstrategien har medverka til ein auke i talet på pedagogar i barnehagen.

Vidare vart Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) tildelt midlar til språkstimulering og fleirkulturell pedagogikk, jf. omtale under post 63.

I tillegg til ordinære midlar til fylkesmennene vart embeta tildelte vel 13,5 mill. kroner til særskilde oppgåver på barnehagefeltet. Midlane vart nytta til informasjon, rettleiing, utviklingstiltak og kommunale nettverk.

Det vart vidare nytta om lag 3,6 mill. kroner i 2009 til barnehagetiltaka i Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring (2008–2010).

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår å auke løyvinga på posten til kvalitetstiltak med 25 mill. kroner i 2011. Midlane vil i hovudsak bli nytta til ein rekrutteringskampanje for førskolelærarutdanninga, vidareutdanning for assistentar, tiltak for læringsmiljøet i barnehagen, vidareutdanning for fagarbeidarar og til å styrkje tilsynskapasiteten til fylkesmennene og kommunen som lokal barnehagemyndigheit.

Det nyoppretta Foreldreutvalet for barnehagar (FUB) skal ha felles sekretariat med foreldreutvalet for grunnopplæringa. Det er derfor foreslått å redusere løyvinga på posten med 3,4 mill. kroner, mot ein tilsvarande auke på kap. 221 post 01.

Post 50 Tilskott til samiske barnehagetilbod

Formålet med tilskottet er å leggje til rette for at samiske barn skal få utvikle samisk språk og kultur i barnehagen. Sametinget forvaltar tilskott til samiske barnehagar, tilskott til språktiltak i norskspråklege barnehagar med samiske barn og midlar til informasjons-, rettleiings- og utviklingsarbeid.

Rapport for 2009

Sametinget vart i 2009 tildelt om lag 13 mill. kroner i tilskott til samiske barnehagetilbod. 37 barnehagar med 789 barn fekk tildelt særskilt tilskott til samiske barnehagar i 2009. I tillegg fekk 34 norskspråklege barnehagar med til saman 94 barn tilskott til samisk opplæring. Det har vore ein nedgang frå 2008 til 2009 i talet på samiske barnehagar som får særskilt samisk tilskott. Dette skyldast at færre barnehagar oppfyller kriteria for tilskottet. Samstundes har talet på barnehagar som får tilskott til opplæring i samisk språk i norskspråklege barnehagar, auka.

Sametinget har arrangert fleire nettverksmøte som arena for informasjon, kompetanseheving, rettleiing og nettverksbygging for barnehagetilsette. Åtte prosjekt og utviklingsarbeid med vekt på å få fram pedagogisk materiell til bruk i barnehagar har fått tilskott frå Sametinget. Sametinget og Kunnskapsdepartementet har samarbeidd om tiltak for auka kompetanse og for rekruttering av førskolelærarar til barnehagane.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2010.

Post 51 Forsking, kan nyttast under post 21

Midlane blir nytta til forsking i og om barnehagar. Løyvinga på posten må sjåast i samanheng med løyvinga til kompetanseutvikling på post 21.

Størsteparten av løyvinga blir forvalta av Noregs forskingsråd gjennom ulike forskingsprogram.

Mål for 2011

Målet med løyvinga for 2011 er å styrkje forskinga i og om barnehagar.

Rapport for 2009

Forskingsprogrammet PraksisFOU skal fremme forskings- og utviklingsarbeid i lærarutdanningane, betre samanhengen mellom yrkesutdanning og yrkesutøving og medverke til at forskingsbasert kunnskap blir teken i bruk. I 2009 vart det løyvd om lag 15,8 mill. kroner til PraksisFOU, der om lag 2,8 mill. kroner vart løyvde over post 51. I alt inneheld programmet 13 prosjekt som rettar seg mot barnehagen. Prosjekta omhandlar tema som innhaldet i barnehagen, læring og utvikling, barnehagen som institusjon, førskolelærarutdanning, livslang læring, overgangen mellom barnehage og skole og barn med nedsett funksjonsevne i barnehagen. Dei fleste prosjekta er inne i sin avsluttande fase. Endelege resultat frå barnehageprosjekta vil liggje føre i 2010–11. PraksisFOU blir i 2010 avløyst av PRAKUT (praksisrettet utdanningsforskning) – eit nytt praksisretta forskingsprogram som tek sikte på å skaffe til vegar ny praksisrelevant kunnskap og stimulere til kvalitet i FoU-verksemda i lærarutdanningane.

Utdanning 2020 er eit tiårig forskingsprogram om utdanningssektoren – frå barnehage til doktorgradsutdanning. Programmet finansierer forsking om undervisning og læring, styring, leiing og organisering og utdanning i samspel med arbeids- og samfunnsliv. Utdanning 2020 skal styrkje utdanningsforskinga ved å fremme forsking på eit høgt vitskapleg nivå og betre kunnskapsgrunnlaget for politikkutforming, forvaltning, profesjonsutdanning og profesjonsutøving. I 2009 vart det løyvd 2,5 mill. kroner til programmet over post 51.

I tillegg er om lag 1,7 mill. kroner nytta til ulike tiltak for å fremme forsking i og om barnehagar.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2010.

Post 60 Driftstilskott til barnehagar, overslagsløyving

Til denne posten hører fire tilskottsordningar: ordinært driftstilskott, tilskott til drift av barnehagar på Svalbard, tilskott til tiltak for barn av nykomne flyktningar og tilskott til lønnstillegg for førskolelærarar i Finnmark og Nord-Troms.

Ordinært driftstilskott til barnehagar

Det ordinære driftstilskottet har vore nytta til å nå måla om full barnehagedekning, lågare foreldrebetaling og god kvalitet i barnehagane. Driftstilskottet har vore øyremerkt og har vorte gitt til alle godkjende barnehagar. Tilskottet har vorte tildelt på grunnlag av det faktiske talet på barn i barnehagen, alderen til barna og avtalt opphaldstid per veke.

Rapport for 2009

Driftstilskottet har, saman med dei andre statlege tilskotta, vore viktig for å stimulere til auka utbygging av barnehageplassar og medverkar også til at barnehagane kan gi eit tilbod av god kvalitet til låg pris. Det vart i 2009 utbetalt om lag 17 877 mill. kroner i driftstilskott til barnehagar. Desse midlane gjekk i hovudsak til ordinært driftstilskott. Midlane medverka til at om lag 10 100 nye heiltidsplassar vart etablerte, noko som gav rom for om lag 8 300 fleire barn i barnehage. Totalt hadde om lag 270 000 barn plass i barnehage i 2009.

Budsjettforslag for 2011

Saldert budsjett for 2010 utgjer om lag 19 678 mill. kroner. Meirbehovet knytt til heilårseffekten av plassar som vart etablerte i 2009 og 2010, er 407,5 mill. kroner. Barnehagane må vidare få kompensasjon for meirutgifter som følgje av at maksimalprisen blir ført vidare på same nominelle nivå som i 2010. Det gir eit meirbehov på 234 mill. kroner. Vidare gir forventa pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren eit meirbehov på om lag 602,5 mill. kroner. Totalt er det foreslått å auke løyvinga med 1 244 mill. kroner i 2011.

Frå 1. januar 2011 vil det ordinære driftstilskottet til barnehagar bli innlemma i rammetilskottet til kommunane, jf. Innst. 345 S (2009–2010) og Prop. 124 S (2009–2010). Det er derfor foreslått å overføre om lag 20 782 mill. kroner frå posten til kap. 571 post 60 på budsjettet til Kommunal- og regionaldepartementet.

Ein del av post 60 som blir nytta til barnehagetilbod til barn av asylsøkjarar, blir halden utanfor rammeoverføringa sidan det er eit mindretal av kommunane som har statlege asylmottak og gir eit barnehagetilbod til barn av asylsøkjarar. Midlar til barnehageplassar for barn av asylsøkjarar er frå 2011 foreslått innlemma i vertskommunetilskottet, som Justis- og politidepartementet har ansvaret for. Det er derfor foreslått å redusere løyvinga på posten med 27,7 mill. kroner mot ein tilsvarande auke på kap. 490 post 60 på budsjettet til Justis- og politidepartementet.

Det vil i 2011 vere behov for midlar på posten for å handtere klager på driftstilskott for tidlegare år og etterslep ved handsaming av søknader om driftstilskott for 2010. 83 mill. kroner blir derfor haldne utanfor overføringa til kap. 571 post 60.

Tilskott til drift av barnehagar på Svalbard

Tilskottet skal medverke til at barnehageeigarar på Svalbard kan gi eit tilbod av god kvalitet med låg foreldrebetaling til dei som ønskjer barnehageplass.

Rapport for 2009

Det vart i 2009 utbetalt om lag 10,5 mill. kroner i driftstilskott til barnehagane på Svalbard. 133 barn gjekk i barnehage i den norske busetnaden på Svalbard ved utgangen av 2009. Dekningsgraden for barn i alderen eitt til fem år vart med det om lag 94 pst.

Budsjettforslag for 2011

I og med at det ordinære driftstilskottet frå 2011 vil bli innlemma i rammetilskottet til kommunane, og Svalbard ikkje er ein del av inntektssystemet, tek Justis- og politidepartementet over ansvaret for tilskottsordninga frå Kunnskapsdepartementet frå 1. januar 2011. Det er foreslått å redusere løyvinga på posten med 10,8 mill. kroner, mot ein tilsvarande auke på kap. 480 post 50 på budsjettet til Justis- og politidepartementet.

Tilskott til tiltak for barn av nykomne flyktningar

Målet med tilskottet er å gjere kommunar og private barnehageeigarar i stand til å gi barn av nykomne flyktningar eit barnehagetilbod når familien skal etablere seg i busetjingskommunen etter opphald i mottak. Ordninga gjeld også for barn av personar som har fått opphald på humanitært grunnlag. Barn av asylsøkjarar er ikkje omfatta av ordninga. Tilskottet omfattar eit barnehagetilbod på 15 timar per veke i åtte månader.

Rapport for 2009

Det vart i 2009 utbetalt om lag 16,6 mill. kroner til dette formålet. 475 barn vart omfatta av ordninga i 2009. Dette er ein auke på 92 barn frå 2008.

Budsjettforslag for 2011

Det ordinære driftstilskottet vil bli innlemma i rammetilskottet til kommunane frå 2011. Tilskott til tiltak for barn av nykomne flyktningar er ikkje eit tilskott som alle kommunar gir tilbod om, og det er derfor halde utanfor rammeoverføringa. Frå 1. januar 2011 blir tilskottet ført over til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og vil inngå i ordninga med integreringstilskott. Det er foreslått å redusere løyvinga på posten med 17,9 mill. kroner, mot ein tilsvarande auke på kap. 821 post 60 på budsjettet til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Lønnstillegg til førskolelærarar i Finnmark og Nord-Troms

Formålet med tilskottet er å betre tilgangen på pedagogisk personale i Finnmark og Nord-Troms. Løyvinga dekkjer lønnstillegg til styrarar og pedagogiske leiarar med godkjend utdanning i barnehagar og barnehageadministrasjonar i alle kommunane i Finnmark og sju kommunar i Nord-Troms.

Rapport for 2009

Om lag 9,8 pst. av styrarane og dei pedagogiske leiarane i Finnmark var utan godkjend utdanning ved utgangen av 2009, mot 12,5 pst. i 2008. Tilsvarande tal for Troms var 14,2 pst. ved utgangen av 2009 og 14,4 pst. i 2008. Dette er ei positiv utvikling, særleg for Finnmark.

Lønnstillegget utgjorde 20 000 kroner per år i full stilling. Om lag 550 000 kroner vart nytta til dette formålet i 2009.

Budsjettforslag for 2011

Det ordinære driftstilskottet vil bli innlemma i rammetilskottet til kommunane frå 2011. Lønnstillegget til pedagogisk personale i Finnmark og Nord-Troms er halde utanfor rammeoverføringa. Mangelen på førskolelærarar er lågare i Finnmark og Nord-Troms enn andre stader i landet, noko som gjer at det er mindre behov for dette tilskottet. Departementet foreslår derfor å redusere lønnstillegget frå 20 000 kroner til 10 000 kroner per år for tilsette i full stilling.

Post 61 Investeringstilskott, overslagsløyving

Tilskottsordninga er eit viktig verkemiddel for å stimulere til utbygging av nye barnehageplassar, og skal medverke til at kommunane kan oppfylle retten til barnehageplass. Investeringstilskottet er eit eingongstilskott til etablering av nye barnehageplassar. Tilskottet dekkjer delar av anleggskostnadene ved nybygg, tilbygg eller ombygging og reduserer dermed finansieringsbehovet ved etablering av nye plassar.

Rapport for 2009

Investeringstilskottet medverka til utbygging av om lag 10 100 nye heiltidsplassar, og det gav nær 8 300 fleire barn barnehageplass i 2009. Til saman vart det utbetalt om lag 193 mill. kroner i investeringstilskott i 2009.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår å løyve 53 mill. kroner i investeringstilskott til nye barnehageplassar i 2011. I utrekninga av løyvingsbehovet er det lagt til grunn at 3 420 fleire barn vil få plass i ein permanent barnehage i 2011. Vidare legg departementet til grunn at det ved inngangen til 2011 vil vere eit etterslep av uhandsama søknader om investeringstilskott knytt til etableringa av barnehageplassar i 2010. Departementet foreslår derfor å løyve 29 mill. kroner til investeringstilskott til plassar etablerte i 2010.

Departementet legg til grunn at nokre barn som fekk fast plass i mellombelse lokale i 2008, 2009 eller 2010, vil bli flytte over i permanente lokale i 2011. Løyvingsbehovet knytt til dette utgjer 55 mill. kroner. Departementet foreslår at maksimalsatsane for investeringstilskottet blir førte vidare på same nominelle nivå som i 2010. Totalt er det foreslått å løyve 137 mill. kroner på posten i 2011.

Post 62 Tilskott til tiltak for barn med nedsett funksjonsevne i barnehage

Tilskottsordninga har medverka til at barn med nedsett funksjonsevne har kunna dra nytte av opphald i barnehagen. Barn med nedsett funksjonsevne kan trenge særskild tilrettelegging av fysiske og personalmessige forhold. Ei slik tilrettelegging vil ofte føre med seg ekstra kostnader for barnehageeigaren. Det har derfor vorte gitt eit ekstra tilskott frå staten til tiltak for barn med nedsett funksjonsevne i barnehagen.

Rapport for 2009

I 2009 vart det tildelt om lag 823,5 mill. kroner i tilskott til kommunane. Tilskottet vart nytta til ekstra ressursar i barnehagar som gav barn med nedsett funksjonsevne eit barnehagetilbod. Ordninga omfatta 8 850 barn i 2009.

Budsjettforslag for 2011

Frå 1. januar 2011 vil tilskottet til tiltak for barn med nedsett funksjonsevne i barnehage bli innlemma i rammetilskottet til kommunane. Det er derfor foreslått å overføre om lag 881 mill. kroner til kap. 571 post 60 på budsjettet til Kommunal- og regionaldepartementet. Ein del av post 62 er nytta til tiltak for barn med nedsett funksjonsevne på Svalbard, og i og med at Svalbard ikkje er ein del av inntektssystemet, blir desse midlane ikkje innlemma i rammetilskottet til kommunane. Departementet foreslår at midlane til tiltak for barn med nedsett funksjonsevne på Svalbard blir innlemma i Svalbardbudsjettet, som Justis- og politidepartementet har ansvaret for. Det er derfor foreslått å redusere løyvinga på posten med 424 000 kroner, mot ein tilsvarande auke på kap. 480 post 50 på budsjettet til Justis- og politidepartementet.

Post 63 Tilskott til tiltak for å betre språkforståinga blant minoritetsspråklege barn i førskolealder

Tilskottet skal medverke til at kommunane kan utforme tiltak for å betre språkforståinga blant minoritetsspråklege barn i førskolealderen. Barnehagen er ein god arena for integrering og språkopplæring. I tillegg skal ordninga medverke til at minoritetsspråklege barn går i barnehage, og at kommunane utarbeider heilskaplege tiltak på tvers av tenestetilboda. Tilskottet blir delt ut til kommunane ut frå talet på minoritetsspråklege barn som går i barnehage.

Rapport for 2009

KOSTRA-tal for 2009 syner at om lag 9 300 minoritetsspråklege barn i barnehage fekk tilbod om særskild språkstimulering utover det ordinære arbeidet med språkutvikling i barnehagen. Dette er ein auke på vel 200 barn frå 2008.

Totalt vart om lag 111 mill. kroner nytta over posten i 2009. Om lag 103 mill. kroner vart fordelte til kommunane. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) ved Høgskolen i Oslo fekk tildelt vel 3 mill. kroner til kompetanseutviklingsprogram og utviklingsprosjekt i eit utval fylke og barnehagar for barnehageåret 2009–10. Rambøll har på oppdrag frå departementet gjennomført ei evaluering av kompetanseutviklingsprosjektet til NAFO i perioden 2005–09. Evalueringa konkluderer med at denne langsiktige kompetansestrategien har vore vellykka både gjennom å auke kompetansen til dei tilsette i barnehagane og ved å utvikle samarbeidsstrukturar mellom universitets- og høgskolesektoren og fylkesmennene.

Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Oslo fekk tildelt totalt 1,7 mill. kroner for å utvikle og starte ei vidareutdanning i fleirspråkleg utvikling. Utdanninga er retta mot førskolelærarar/pedagogar som har kompetanse på området fleirkulturell pedagogikk, språkutvikling og språkstimulering, og vil medverke til å utvikle spisskompetanse på området. Studiet startar hausten 2010 og blir avslutta våren 2011. Sju fylke, som til saman har over 70 pst. av innvandrarbefolkninga i landet, fekk totalt om lag 2 mill. kroner til språkstimulering. Desse midlane skal uavkorta gå til kompetansetiltak for dei tilsette i barnehagane. Det vart i tillegg tildelt 1 mill. kroner til eit nettverk av høgskolar til eit prosjekt som starta i 2007 med det formålet å auke rekrutteringa og gjennomstrøyminga av tospråklege førskolelærarstudentar.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2010.

Post 64 Tilskott til mellombelse lokale, overslagsløyving

Tilskottet til faste plassar i mellombelse lokale er eit sentralt verkemiddel for å auke kapasiteten i barnehagesektoren og skal medverke til at kommunane kan oppfylle retten til barnehageplass. Tilskottet blir gitt ved nyetablering av plassar i både kommunale og ikkje-kommunale barnehagar.

Storleiken på tilskottet er avhengig av opphaldstida til barnet. Satsen for heiltids- og deltidsplassar er høvesvis 20 000 kroner og 10 000 kroner. Berre ordinære barnehagar godkjende i samsvar med barnehagelova kan få tilskottet.

Rapport for 2009

Tilskottet har medverka til auka utbygging av barnehageplassar. Rapportering frå kommunane per 20. september 2009 syner at om lag 36 pst. av kommunane nytta mellombelse lokale i 2009. Totalt var det nær 10 900 faste plassar i mellombelse lokale per 20. september 2009. Dette utgjer ein auke på 2,8 pst. frå året før. Totalt vart det utbetalt om lag 47 mill. kroner i tilskott til faste plassar i mellombelse lokale i 2009.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår å løyve 20 mill. kroner til nye barnehageplassar i mellombelse lokale i 2011. Det er lagt til grunn at om lag 1 470 barn vil få fast plass i mellombelse lokale etablerte i 2011. Vidare legg departementet til grunn at det ved inngangen til 2011 vil vere eit etterslep av søknader om tilskott til mellombelse lokale etablerte i 2010. Løyvingsbehovet i samband med dette utgjer om lag 10,5 mill. kroner.

Departementet foreslår at satsane for tilskottet blir førte vidare på same nominelle nivå som i 2010. Totalt foreslår departementet å løyve om lag 30,5 mill. kroner på posten i 2011.

Post 65 Skjønnsmidlar til barnehagar

Målet med skjønnsmidlane har vore å kompensere for dei auka netto meirutgiftene til kommunane som følgje av maksimalpris, kommunal plikt til likeverdig handsaming av ikkje-kommunale barnehagar og drift av nye barnehageplassar. Skjønnsmidlane er statlege midlar som har vorte overførte til kommunane og er øyremerkte barnehagedrift.

Rapport for 2009

Skjønnsmidlane medverka til at om lag 10 100 nye heiltidsplassar vart oppretta i 2009. Totalt vart det utbetalt om lag 4 902 mill. kroner i skjønnsmidlar i 2009.

Departementet gjennomførte i 2010 ein kontroll av korleis kommunane hadde brukt skjønnsmidlar tildelte i 2008, og fann ikkje grunnlag for reaksjonar.

Budsjettforslag for 2011

Saldert budsjett på posten for 2010 er om lag 5 805,5 mill. kroner. Meirbehovet på posten som følgje av at maksimalprisen er foreslått vidareført på same nominelle nivå som i 2010 er 29,5 mill. kroner netto. Meirbehovet ved å kompensere kommunane for meirutgifter til plassar som vart etablerte i 2009 og 2010, er totalt 223 mill. kroner. Det er vidare eit meirbehov knytt til heilårseffekten av auken i minimumstilskottet til ikkje-kommunale barnehagar i 2010 frå 85 til 88 pst. på 115 mill. kroner.

Departementet foreslår å auke løyvinga med 92,5 mill. kroner som følgje av at ein i 2011 held fram med opptrappinga av økonomisk likeverdig behandling av kommunale og ikkje-kommunale barnehagar. Samstundes tek departementet sikte på å auke minimumsplikta i forskrifta frå 88 pst. til 91 pst. frå 1. august 2011.

Justering for forventa pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren i 2011 gir eit meirbehov på om lag 185,2 mill. kroner. Departementet foreslår å auke løyvinga med om lag 645,2 mill. kroner nominelt samanlikna med 2010.

Frå 1. januar 2011 vil skjønnsmidlane bli innlemma i rammetilskottet til kommunane. Totalt er det foreslått å overføre om lag 6 438,5 mill. kroner til kap. 571 post 60 på budsjettet til Kommunal- og regionaldepartementet. Ein del av midlane på post 65 som blir nytta til barnehagetilbod til barn av asylsøkjarar, er halden utanfor rammeoverføringa sidan det er eit tilbod som ikkje alle kommunar gir. Justis- og politidepartementet tek over ansvaret for desse midlane frå 1. januar 2011, og dette tilskottet blir ein del av vertskommunetilskottet for statlege asylmottak. Det er foreslått å redusere løyvinga på posten med 12,5 mill. kroner mot ein tilsvarande auke på kap. 490 post 60 på budsjettet til Justis- og politidepartementet.

Post 70 Tilskott

Om ordninga

Noreg deltek i EUs program for livslang læring, Action Programme in the field of Lifelong Learning 2007–13 (LLP).

LLP dekkjer heile utdanningsløpet frå barnehage til vaksenopplæring, og består av fire sektoraktivitetar: Comenius (barnehage, grunnskole og vidaregående opplæring), Erasmus (høgre utdanningsinstitusjonar), Leonardo da Vinci (fag- og yrkesopplæring) og Grundtvig (vaksenopplæring).

Målet med norsk deltaking i programmet er å etablere moglegheiter for mobilitet i heile utdanningssektoren, slik at dette medverkar til å utvikle kvaliteten, den interkulturelle dialogen og den europeiske dimensjonen i heile utdanningssystemet. Norske aktørar får her sjansen til å samarbeide med elevar, studentar, instruktørar, lærlingar, lærarar og utdanningsinstitusjonar frå dei fleste landa i Europa.

Noreg har to medlemmer i den europeiske programkomiteen for LLP. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) er nasjonalkontor for programmet.

Rapport for 2009

LLP gjekk i 2009 inn i sitt tredje år. Som i tidlegare år vart nye tiltak føydde til programmet, denne gongen gjaldt det fleire og nye tiltak i Grundtvig-programmet.

I skolesamarbeidet Comenius vart 94 multilaterale eller bilaterale barnehage- og skolepartnarskap (med norsk deltaking) for perioden 2008–10 godkjende i 2009. 68 pst. av søknadene gjekk gjennom (utteljingsprosent). Fleirtalet av Comenius-partnarskapa dreier seg om språk og kulturforståing. Talet på søknader til partnarskap og utteljingsprosent er stabilt. At det samla talet innvilga partnarskap er noko lågare i år enn i fjor, skyldast at satsane auka i 2009, og kvart partnarskap blir dermed dyrare. Det er vidare ein betydeleg auke i talet på søknader til etterutdanningsstipend.

Nærmast alle norske høgskolar og universitet som er kvalifiserte, deltek i Erasmus. Erasmus-institusjonar har nå fått det såkalla Erasmus University Charter, som er inngangsbilletten til å søkje om midlar i programmet. Erasmus-mobiliteten hadde ein merkbar nedgang både i 2006–07 og 2007–08. For studieåret 2008–09 ser trenden ut til å vere broten, og vi ser nok ein gong at aktiviteten aukar. For innkommande Erasmus-studentar til Noreg har tala vore positive kvart einaste år. Når det gjeld talet på studentar som Noreg sender ut, er det òg ein auke der etter fleire år med nedgang.

I Leonardo da Vinci-programmet er det tre typar tiltak innanfor fag- og yrkesopplæring: partnarskapsprosjekt, vidareutviklingsprosjekt og mobilitetsprosjekt. Det er stor interesse for ordninga med partnarskapsprosjekt, og blant søkjarane er det brei geografisk, institusjonell og fagleg representasjon. I 2009 var det 38 søknader, som inkluderer mobilitet for minimum 384 personar, ein auke på tolv søknader samanlikna med i 2008. 19 av 38 søknader vart innvilga, der to blir koordinerte av norske deltakarar. I 2009 søkte elleve prosjekt om midlar i vidareutviklingsprosjekt, fem vart godkjende. Det var 20 fleire søknader til mobilitetsprosjekt og 780 fleire deltakarar i 2009 enn i 2008. For første gong var det søkjarar med spesielle behov og frå underrepresenterte grupper. Det er stor oversøkning i programmet, og dette gir grunn til å konstatere at interessa for denne typen prosjekt blant norske organisasjonar er aukande. Søknadstala viser ein auke på nesten 70 pst. for deltakarar i åra 2007–09.

Innanfor Grundtvig gjeld alle søknadene toårige partnarskap mellom organisasjonar som legg til rette for vaksnes læring. I løpet av 2009 har 60 Grundtvig-partnarskap vore i aktivitet i Noreg, derav 21 med prosjektstart hausten 2009. Hovudtyngda av partnarskapane var òg i 2009 retta mot utfordringar knytte til språkleg og kulturelt mangfald, noko som samsvarer godt med prioriteringane i programmet. Sidan starten av programmet har det jamt over i dei siste åra vore ein auke i mobilitet, noko som har medverka til å utvikle kvaliteten og styrkt den interkulturelle dialogen.

Budsjettforslag for 2011

Kontingenten for 2011 er berekna til om lag 175,7 mill. kroner. Vidare er det sett av 7,8 mill. kroner som skal dekkje kostnadene for fem norske nasjonale ekspertar under LLP. Departementet foreslår ei løyving på 183,5 mill. kroner i 2011. Endringa frå 2010 skyldast i hovudsak endring i valutakurs.

Post 70 Tilskott til folkehøgskolar

Om ordninga

Folkehøgskolane er eit supplement til den læringa som finn stad gjennom det ordinære utdanningssystemet og i arbeidslivet.

Målet med tilskottet er å fremme allmenndanning og folkeopplysning gjennom å medverke til at det kan opprettast og drivast folkehøgskolar.

Tilskottet er tredelt. Basistilskottet er likt for kvar folkehøgskole. Elevtilskottet blir fastsett på grunnlag av gjennomsnittleg elevtal for dei siste tre åra før det føregåande året. Tilskott til husleige blir fordelt etter innstilling frå Folkehøgskolerådet. I tillegg får fire folkehøgskolar, der ein stor del av elevane har redusert funksjonsevne, eit særskilt tilskott for desse elevane.

Ein skil mellom langkurs på 16,5 veker eller meir og kortkurs på minst tolv timar. Føresegner om kursordningar, elevrapportering, tilskottsmodell med vidare er gitt i forskrifta til folkehøgskolelova.

Under post 70 er det to tilskottsordningar – folkehøgskolar og folkehøgskolar med stor del av funksjonshemma elevar. Tilskott til folkehøgskolar (77 skolar) skal medverke til at det kan bli etablert og drive folkehøgskolar. Tilskott til folkehøgskolar med stor del av funksjonshemma elevar (fire skolar) skal medverke til å dekkje meirutgifter skolane har til desse elevane. Nordnorsk Pensjonistskole og Norsk senter for seniorutvikling er godkjende som folkehøgskoleliknande tiltak, og får tilskott etter folkehøgskolelova.

Departementet godkjende hausten 2009 Setesdal folkehøgskole. Setesdal folkehøgskole er godkjend for inntil 40 elevplassar og starta opp i skoleåret 2010–11. Det er sjeldan at nye folkehøgskolar blir godkjende; av dei eksisterande skolane vart dei siste to godkjende i 1991. Setesdal folkehøgskole starta opp hausten 2010, og representerer eit nyskapande tilbod innanfor motorsport. Skolen vil dermed gi eit tilbod til ei ungdomsgruppe som elles har svært få skoletilbod.

Rapport for 2009

Det er fastsett eit normtal for elevtalet ved den einskilde skolen. Elevtalet på langkurs har auka med 9,5 pst. frå 2008 til 2009. Talet på deltakarar på kortkurs viser ein auke på 12,8 pst. frå 2008 til 2009.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår ei løyving på om lag 653,7 mill. kroner 2011.

Post 71 Tilskott til Folkehøgskolerådet

Folkehøgskolerådet er ein interesseorganisasjon for folkehøgskolane. Både Norsk Folkehøgskolelag og Noregs Kristelege Folkehøgskolelag har medlemmer i rådet. I tillegg har rådet eit fast sekretariat.

Tilskottet medverkar til at Folkehøgskolerådet kan ta hand om fellesoppgåver for folkehøgskolane og koordineringsoppgåver for Utdanningsdirektoratet. Vidare er det eit mål å medverke til at Folkehøgskolerådet kan fremme kunnskap om og utvikling innanfor skoleslaget. Rådet har i tråd med oppdrag i tilskottsbrevet gitt innstilling til fordeling av husleigetilskott, og har dessutan avlasta departementet og Utdanningsdirektoratet ved å gi råd og rettleiing til skolane.

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2010.

Post 72 Tilskott til nordiske folkehøgskolar

Tilskottet medverkar til at det kan drivast nordisk folkehøgskoleverksemd. Tilskottet går til dekning av utgifter til norske lærarressursar ved Nordiska folkhögskolan i Kungälv og til norsk deltaking på kursa ved Den Nordiske Folkehøgskolen i Genève.

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2010.

Post 70 Tilskott til studieforbund

Tilskott til studieforbund medverkar til at studieforbunda og medlemsorganisasjonane deira kan tilby fleksibel og brukartilpassa opplæring for vaksne.

I forskrifta til vaksenopplæringslova blir det fastsett ei ny tilskottsordning for studieforbunda. Den nye tilskottsordninga inneheld tre element: grunntilskott, opplæringstilskott og tilretteleggingstilskott. Det første elementet er nytt, mens dei to siste i stor grad liknar ordninga slik ho var, med tilskott til studiering og tilskott til særlege målgrupper. Eit vesentleg mål med grunntilskottet er å sikre studieforbunda eit fast årleg beløp til delvis dekning av utgifter til mellom anna medarbeidaropplæring, pedagogisk utviklingsarbeid, administrasjon og drift. Ein viss del av opplæringstilskottet kan nyttast til administrasjon. Departementet og Vox vil i overgangsperioden følgje med på verknadene av den nye lova og forskrifta.

Studieforbunda skal kvart år sende årsmelding og rekneskap med revisormelding til Vox, og rapportere til Vox og Statistisk sentralbyrå om gjennomført studieaktivitet. Vox gjennomfører kvart år tilsyn ved eit utval av studieforbunda.

21 studieforbund var godkjende med rett til statstilskott i 2009. Tabell 4.10 syner at det har vore ein jamn nedgang i aktiviteten dei seinare åra.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2010.

Post 71 Tilskott til fjernundervisning

Tilskottsordninga medverkar til at frittståande fjernundervisningsinstitusjonar kan gi eit variert og landsomfattande tilbod. Den nye tilskottsordninga, som går fram av forskrifta til vaksenopplæringslova, legg vekt på utvikling av metodar og kvalitet i fjernundervisninga. Aktivitetsbasert tilskott fell bort ved utgangen av 2011 etter ein overgangsperiode på to år.

Fjernundervisningsinstitusjonane skal kvart år sende årsmelding og rekneskap med revisormelding til Vox. Vox gjennomfører kvart år tilsyn ved eit utval av fjernundervisningsinstitusjonane.

Fjernundervisningsinstitusjonane rapporterte i 2009 om lag 18 376 fullførte kurs. Det var ein nedgang på 8,8 pst. i høve til 2008. I 2009 var det 2 8 normerte kurstimar. Dette var ein nedgang på 4,6 pst. samanlikna med 2008.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2010.

Post 72 Tilskott til Studiesenteret Finnsnes

Tilskottet skal medverke til drift av studiesenteret slik at det kan tilby kurs og andre vaksenopplæringstiltak som alternativ eller supplement til opplæring ved andre institusjonar. Aktivitetane ved studiesenteret skal vere særleg innretta mot behova i industri og næringsliv i ytre Midt-Troms og skal medverke til å styrkje kontakten mellom utdanningsinstitusjonar, næringsliv og offentleg forvaltning.

Studiesenteret Finnsnes har i 2009 gitt fleire studietilbod i samarbeid med Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Finnmark. Samla rapporterer Studiesenteret om 217 studentar i skoleåret 2009–10. Det toårige forskings- og mastergradsprosjektet i samarbeid med Universitetet i Tromsø starta hausten 2008 med sju studentar. Masterstudentane tek del i forskingsprosjektet Forutsetninger for regional vekst og utvikling, og Studiesenteret har i 2009 lagt til rette for studie- og arbeidsplassar for desse i forskingsperioden.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2010.

Post 73 Tilskott til vaksenopplæringsorganisasjonar

Tilskottet skal vere med på å sikre drifta av fellesorgana for studieforbunda og fjernundervisningsinstitusjonane, Voksenopplæringsforbundet (VOFO) og Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF). Organisasjonane skal utføre fellesoppgåver for medlemsorganisasjonane, og fremme kunnskap om og utvikling av fagområda.

VOFO er interesseorganisasjonen til studieforbunda og har regionkontor i fylka. Hovudmålet er å styrkje rammevilkåra til studieforbunda i arbeidet med å gi læringstilbod til vaksne.

NFF er ein medlems- og interesseorganisasjon for institusjonar som tilbyr fjernundervisning og fleksibel utdanning, og eit fellesorgan for offentleg godkjende nettskolar.

I samband med ny vaksenopplæringslov starta VOFO utviklinga av eit nytt kursadministrasjonsprogram for studieforbunda og etablerte VOFO Kvalitetsweb. VOFO er engasjert i fleire prosjekt og nettverk for vaksnes læring nasjonalt og internasjonalt. På oppdrag frå departementet fordeler dei reisestipend til medarbeidarar i studieforbund og er sekretariat for Læringsdagane for vaksne. Ein del av løyvinga er øyremerkt VOFO i Finnmark.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2010.

Post 70 Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) kan drive forsking, undervisning og formidling på områda holocaust, folkemord, minoritetsspørsmål og menneskerettar.

Senteret hadde i 2009 tre mellombelse utstillingar som supplerte og utdjupa tema i den permanente utstillinga: Norske folketyper, Villa Wannsee – Melancholy Grandeur og I de forsvunnes fotspor.

HL-senteret har inngått samarbeid med Forsvarsmuseet og Politihøgskolen om ei permanent utstilling på Kongsvinger festning som byggjer på resultata frå forskingsprosjektet Nordmenn i Waffen SS. Utstillinga skal rettast mot allmenta, men skal òg inngå i politiopplæringa.

Utgreiingsprosjektet Livsfaseriter – religions- og livssynspolitiske utfordringer vart avslutta i 2009. Ei rekkje andre prosjekt vart førte vidare i 2009.

Senteret tok imot om lag 6 000 elevar frå ungdoms- og vidaregåande skole i 2009. Det er ein auke på om lag 30 pst. i høve til året før. Bibliotekverksemda auka med om lag 250 boktitlar frå 2008, slik at den registrerte samlinga hadde om lag 3 700 titlar i 2009. Senteret gav ut tre publikasjonar i 2009.

HL-senteret var i 2009 vertskap for to store internasjonale forskingskonferansar: Towards an integrated Perspective on Nazi Politics of Mass Murder og Families and Memories. Den første var i samband med at Noreg hadde formannskapen i Task Force for International Cooperation on Holocaust Education, ITF. HL-senteret er medlem av den norske delegasjonen.

Budsjettforslag for 2011

HL-senteret er ein viktig aktør i det pågåande arbeidet med å kjempe mot antisemittiske holdningar og fordommar mot minoritetar. Dette arbeidet nyt no stor merksemd, og det er viktig å ha tilstrekkelege ressursar til å arbeide vidare med dette. Ei styrking av løyvinga set senteret i stand til å utføre arbeidet sitt på ein tilfredsstillande måte, der informasjons- og formidlingsaspektet blir teke godt vare på. Etter forslag frå regjeringa gav Stortinget HL-senteret ei ekstraløyving på 2 mill. kroner i samband med revidert nasjonalbudsjett i 2010, jf. Innst. 350 S (2009–2010) og Prop. 125 S (2009–2010). Departementet foreslår å føre denne auken vidare også i 2011.

Post 71 Falstadsenteret

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Stiftelsen Falstadsenteret kan drive eit opplærings- og dokumentasjonssenter innanfor fangehistorie frå andre verdskrigen samt humanitær folkerett og menneskerettane. Falstadsenteret tilbyr opplæring, dokumentasjon og kunnskapsformidling for å fremme respekt for menneskerettane.

Falstadsenteret hadde om lag 12 000 besøkjarar i 2009, og 5 000 av desse var elevar, studentar og andre som tok del i undervisningsopplegg ved senteret. Senteret hadde i 2009 fem mellombelse utstillingar og har òg gjennomført ulike kurs og seminar.

Dokumentasjons- og forskingsarbeidet i 2009 var i hovudsak knytt til det treårige forskingsprosjektet Painful Heritage i samarbeid med NTNU Vitenskapsmuseet. Prosjektet handlar mellom anna om registrering av krigskulturminne og identifikasjon av austeuropeiske krigsgraver. På oppdrag frå Kulturdepartementet gjennomfører Falstadsenteret eit toårig prosjekt, Krigsgraver søker navn. Dette inngår i prosjektet Painful Heritage, og har som mål å identifisere sovjetiske krigsfangar og tvangsarbeidarar som er gravlagde på norsk jord.

I samarbeid med Vitenskapsmuseet vart det i 2009 gjennomført arkeologiske undersøkingar på det tidlegare leirområdet rundt Falstadbygningen og i Falstadskogen. Hensikta var å lokalisere moglege restar etter bygningar og finne ukjende graver i Falstadskogen. Vidare arbeid med undersøkingane vil kunne knytast til Painful Heritage.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2010.

Post 72 Stiftelsen Arkivet

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Stiftelsen Arkivet speler rolla si som informasjons- og dokumentasjonssenter om krigshistoria, folkeretten og menneskerettane og er eit senter for fredsskapande arbeid.

Senteret hadde i 2009 om lag 10 000 besøkjarar, og 5 900 av desse var skoleelevar. Om lag 8 900 elevar, studentar og lærarar har dessutan teke del i ulike undervisningsopplegg.

Samarbeidet mellom forskingsprosjektet Compassioni og Universitetet i Agder og EU-prosjektet Sharing European Memories vart ført vidare i 2009. Samarbeidet med Robben Island-museet i Sør-Afrika om utvekslingsprogrammet av omvisarar held òg fram. Arkivet har utvikla vidare forskingssamarbeidet med Documentation Center of Cambodia og har innleidd eit formelt samarbeid med Forum för levande historia i Stockholm.

Stiftelsen har eit bibliotek med to avdelingar. Den eine avdelinga er retta mot okkupasjonshistoria og har om lag 4 000 titlar, medan den andre er fredsbiblioteket med om lag 1 000 titlar.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2010.

Post 73 Nansen Fredssenter

Norsk Fredssenter og Nansen Dialog oppretta i 2010 eit felles senter, Nansen Dialog Norsk Fredssenter, under stiftelsen Nansenskolen. Senteret vil bruke kortnamnet Nansen Fredssenter. Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Nansen Fredssenter kan tilby kurs og opplæring for å fremme arbeidet for fred og menneskerettane som eit alternativ eller supplement til opplæring ved andre institusjonar.

Norsk Fredssenter hadde i 2009 eit aktivt år med mange og ulike aktivitetar, mellom anna eigne kurs og seminar for vaksne for å fremme arbeidet for fred og menneskerettane.

Om lag 1 200 personar har i 2009 fått kjennskap til arbeidet til Fredssenteret gjennom deltaking på seminar, forelesingar og opne møte. Nokre av høgdepunkta var ope møte på Litteraturhuset i Oslo våren 2009, Sri Lanka – hva nå?, samlingar med den somaliske gruppa G10 og første skandinaviske samling for unge afghanarar på Lillehammer i desember.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2010.

Post 74 Narviksenteret

Nordnorsk fredssenter og Nordland Røde Kors Krigsminnemuseum oppretta formelt 1. januar 2010 stiftelsen Narviksenteret, ein nordnorsk stiftelse for historieformidling, menneskerettane og fredsbygging. Narviksenteret er ein uavhengig og ideell stiftelse, og senteret har som visjon å medverke til fredsbygging gjennom kunnskap.

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Narviksenteret kan drive dokumentasjon og formidling med basis i krigs- og okkupasjonshistoria til Nord-Noreg, under dette fangehistoria spesielt.

Narviksenteret er den einaste institusjonen i Nord-Noreg med dokumentasjon og formidling av lokal krigshistorie som arbeidsområde og har stor støtte i lokalmiljøet. I 2009 vart kontakten og samarbeidet med skoleverket styrkt, både regionalt og lokalt. Så godt som alle vidaregåande skolar vart besøkte av stiftelsen.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2010.

Post 75 Det europeiske Wergelandsenteret

Målet med tilskottsordninga er å gjere Det europeiske Wergelandsenteret til eit velfungerande ressurssenter for opplæring i interkulturell forståing, menneskerettane og aktivt medborgarskap. Senteret er organisert som ein stiftelse og er oppretta i samarbeid med Europarådet. Senteret skal støtte opp om det arbeidet som Europarådet og Noreg gjer på feltet.

Senteret skal drive med forsking om opplæring i interkulturell forståing, menneskerettane og aktivt medborgarskap og tilby etter- og vidareutdanning for lærarar og lærarutdannarar. Vidare skal senteret spreie informasjon og vere eit knutepunkt for relevante aktørar på feltet.

Senteret er lokalisert i Oslo og er ope for alle land som er medlemmer i Europarådet. Arbeidsspråket er engelsk.

Det europeiske Wergelandsenteret vart offisielt opna i mai 2009 med ein stor konferanse i Oslo. Temaet var Building bridges: education for intercultural understanding, human rights and democratic citizenship, from policy to practice. Ein stor del av arbeidet i 2009 gjekk med til å bemanne og etablere senteret. Det er lagt ned mykje arbeid i å utvikle nettressursar til senteret, for på den måten å gjere arbeidet til senteret tilgjengeleg for eit breitt publikum på eit tidleg tidspunkt. Det vart arrangert to EWC-Pestalozzi-seminar i 2009. Det første seminaret vart gjennomført i september med temaet Training history teachers to deal with the Image of Other in history lessons. Det deltok 20 lærarar frå 13 forskjellige land. Det andre seminaret vart gjennomført i november, med 27 deltakarar frå 17 ulike land. Temaet var Democratic Governance of Schools.

Senteret starta eit arbeid med utvikling av sommarskole i samarbeid med det polske utdanningsdepartementet og Polsk senter for utdanning og utvikling. Sommarskolen vart for første gong gjennomført sommaren 2010, og skal etter planane finne stad også i 2011. Hovudtemaet er Democracy at School.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2010.

Post 76 Raftostiftelsen

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Raftostiftelsen kan tilby eit godt utdanningstilbod om menneskerettane for elevar, studentar, lærarar og andre grupper. Stiftelsen har i dei siste åra særleg arbeidd med å vidareutvikle formidlings- og undervisningsarbeidet. Løyvinga vil sikre at stiftelsen har evne til profesjonell kvalitetssikring, ivaretaking og vidareføring av kunnskap, kompetanse og kontaktnett som er bygde opp gjennom åra. Undervisning står sentralt i kjerneverksemda til stiftelsen. Stiftelsen er lokalisert i Bergen.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår å løyve 2 mill. kroner til Raftostiftelsen i 2011.

Post 01 Driftsutgifter og post 21 Særskilde driftsutgifter

Mål for 2011

Vox skal vere eit fagorgan for kompetansepolitikken. Måla for 2011:

• Vox skal medverke i arbeidet med å utvikle kompetansepolitikken.

• Vox skal ha oversikt over og formidle relevant og oppdatert kunnskap om det kompetansepolitiske området, nasjonalt og internasjonalt.

• Vox skal medverke til høgre kompetanse blant vaksne.

• Vox skal medverke til gode og relevante ordningar for karriererettleiing og realkompetansevurdering, og å forvalte tilskott til karrieresentra, jf. kap. 226.

• Vox skal forvalte og utvikle tilskottsordningar.

• Vox skal vere sekretariat for nasjonalt fagskoleråd.

Rapport for 2009

Vox har styrkt kunnskapsgrunnlaget ved mellom anna å ha gjennomført ei undersøking om deltaking i opplæring blant personar med låg utdanning. Vox har lansert ein statistikkbank som er ein nettressurs for feltet vaksnes læring. Saman med Statistisk sentralbyrå og VIGO, ein sentral database for søkjarar til vidaregåande opplæring, har Vox teke del i eit arbeid leidd av Utdanningsdirektoratet med å utvikle nye kravspesifikasjonar for innrapportering av statistikk frå fylkeskommunane om vaksne i grunnopplæringa.

Vox har sett i gang eit samarbeid med Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Vestfold om vidareutdanning for lærarar i mellom anna grunnleggjande dugleikar. Vox samarbeider òg med NAV og lokale opplæringsinstitusjonar i eit prosjekt for å få unge vaksne tilbake i utdanning og i prosjekt retta mot arbeidslause. Saman med Kunnskapsdepartementet, Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet, Utdanningsdirektoratet og Integrerings- og mangfaldsdirektoratet arbeider Vox for å få meir kunnskap om vaksne innvandrarar og deira bruk av data og digital kompetanse.

Hausten 2009 fekk Vox ansvaret for eit toårig prosjekt for å få ei betre samordning mellom dei som har det formelle ansvaret for realkompetansevurdering, og andre aktørar og partane i arbeidslivet. Vox har arbeidd med å gjere BKA-programmet meir kjent i arbeidslivet. Vox har òg arbeidd for å standardisere rettleiingar, testar og pedagogiske verktøy. På oppdrag frå Arbeidsdepartementet har Vox arbeidd for fagleg og pedagogisk utvikling av norsk og samfunnskunnskap for innvandrarar.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår at løyvinga til administrasjon av BKA-programmet på 6 mill. kroner blir flytt frå kap. 257 post 21 til kap. 256 post 01. Departementet foreslår ei samla løyving på 60,4 mill. kroner i 2011.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 70

Mål for 2011

For 2011 er det eit prioritert mål at opplæringa skal nå enda fleire vaksne med svake grunnleggjande dugleikar. Opplæringa skal halde høg kvalitet og vere tilpassa behova til dei vaksne, slik at ho gir ein positiv effekt for den einskilde.

Det er eit mål at det blir utvikla gode modellar for samarbeid mellom NAV, fylkeskommunar og verksemder, slik at fleire arbeidssøkjarar kan få opplæring i grunnleggjande dugleikar.

Det er eit mål at fleire bransjar er representerte i programmet, særleg dei som sysselset arbeidskraft med låg utdanning og er konjunkturutsette bransjar, samt at programmet skal nå små og mellomstore verksemder.

Departementet legg opp til ei evaluering av programmet, jf. kap. 258.

Rapport for 2009

Ettersom størsteparten av løyvinga frå 2011 er overført til post 70, blir det ein samla rapport for 2009 under post 70.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår å løyve 5 mill. kroner på post 21 til utviklingsarbeid.

Post 70 Tilskott, kan overførast

Rammeverket som er utarbeidd for grunnleggjande dugleikar for vaksne, ligg til grunn for alle kurs innanfor BKA. Utviklingsarbeidet blir finansiert over post 21.

Rapport for 2009

I 2009 var det 4 553 deltakarar på kurs, 85 pst. av dei hadde vidaregåande skole eller lågare som høgste fullførde utdanning.

Programmet har styrkt innslaget av lesing og skriving og kvardagsmatematikk, slik føringane frå departementet var. Opplæring i skriving og lesing føreset meir tidkrevjande rekruttering, mindre grupper og meir langvarig innsats, noko som gjer opplæringa meir kostbar per deltakar.

Det er utforma tiltak innanfor programmet som rettar seg spesifikt mot område der ein veit av erfaring at grupper med låg formell utdanning er tilsette. Samarbeidet med HSH, hovedorganisasjonen for handel og tenester i Noreg, er ført vidare. Det er i tillegg etablert eit programarbeid med Byggenæringens Landsforening for å stimulere til fleire søknader frå byggjenæringa. I desember 2009 inngikk Vox ein større samarbeidsavtale med Posten Noreg AS for å styrkje deltakinga i ein bransje med mange lågt utdanna.

Programmet er i framgang når det gjeld å få i gang opplæring i mindre verksemder. Dette er langsiktig og ressurskrevjande arbeid. Vegen til mindre verksemder går ofte gjennom tilbydarar, næringsforeiningar og bransjeforeiningar. Søknadene i 2010 inneheld mange gode eksempel på at ein søknad omfattar fleire mindre verksemder. Det er ikkje sannsynleg at desse enkeltvis ville ha søkt seg til BKA.

Frå 2009 har det vore ein klar auke i kvalifiserte søknader og i samla omsøkt beløp.

Vox har etablert ei ordning med kontaktpersonar i alle fylke. Desse informerer om programmet, arrangerer søkjarseminar og gir rettleiing i søkjeprosessen. Kontaktpersonane er presenterte på heimesida til Vox. Dei har jamlege møte med Vox.

Overgangen til elektronisk innsøking i 2009 førte til at kvaliteten på søknadene som kom inn ved hovudutlysinga, vart klart betre. Mengda kvalifiserte søknader auka, sjølv om mengda søknader ikkje gjorde det. Saman med rettleiande satsar har den elektroniske innsøkinga vore eit viktig bidrag til å gjere programadministrasjonen meir effektiv. Vox arbeider med å forenkle søknadsprosessane og å standardisere tilbodet ytterlegare.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår å løyve 81,3 mill. kroner til programmet på post 70.

Post 01 Driftsutgifter

Mål for 2011

Departementet vil nytte løyvingane under post 01 for å få fram analysar, forsking, dokumentasjon og utgreiingar som kan medverke til ei kunnskapsbasert politikkutvikling på heile ansvarsområdet til departementet.

Forskingsprogrammet Utdanning 2020 vil bli ført vidare i 2011.

Rapport for 2009

Senter for økonomisk forskning AS har på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet levert tre rapportar om konsekvensane av fråfall i vidaregåande opplæring både for den einskilde og for samfunnet.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet gjennomført ein analyse av effekten av lekser. Rapporten er basert på norske data frå den internasjonale undersøkinga TIMSS 2007 i matematikk og naturfag.

Desse rapportane og andre utgreiingar og rapportar har medverka til eit godt grunnlag for kunnskapsbasert politikkutvikling på viktige område for departementet.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2010.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan nyttast under post 01

Mål for 2011

Departementet vil nytte løyvinga til tiltak for livslang læring, statistikk, dokumentasjon samt forsking, som kan medverke til politikkutvikling på ansvarsområdet til departementet, med særskild prioritering av vaksnes læring. Målet er mellom anna å kartleggje framtidas kompetansebehov.

Departementet har gitt Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, i oppdrag å etablere ein nasjonal funksjon for karriererettleiing frå 1. januar 2011.

Departementet vil vidareføre forsøka med utvikling av opplæringsmodellar som er tilpassa vaksne arbeidssøkjarar som ikkje har fullført vidaregåande opplæring.

Departementet legg opp til ei evaluering av Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA).

Det er eit mål for departementet å vidareutvikle statistikk på vaksenfeltet, jf. Innst. 192 S (2009–2010) og St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja.

Departementet vil fordele delar av løyvinga vidare til Vox til utvikling av kunnskapsbasert og fleksibel vaksenopplæring.

Ein mindre del av løyvinga vil gå til studieforbunda og nettskolar som prosjektstøtte. Ein mindre del vil òg kunne bli nytta som tilskott til studieforbund som har vedteke samanslåing i samsvar med overgangsordningane i ny lov om vaksenopplæring.

Rapport for 2009

Løyvinga har gått til prosjekt og utgreiingar retta mot opplæring i eit livslangt læringsperspektiv, som omfattar unge og vaksne i og utanfor det ordinære utdanningssystemet.

Kunnskapsdepartementet er saman med Arbeidsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet oppdragsgivar for to forskingsprosjekt i SSB som skal gi auka forståing for endringar i tilbod og etterspurnad etter kompetent arbeidskraft. Det gjeld eit prosjekt om substitusjon av arbeidskraft og eit prosjekt om korleis ulike faktorar driv val av høgre utdanning.

NIFU STEP og Fafo samarbeidde om ein grundig analyse av marknaden for etter- og vidareutdanning i Noreg. Rapporten beskriv tilbodet av slik utdanning ved fagskolar, høgskolar og universitet, samt etterspurnaden etter slik utdanning frå arbeidsgivarar og arbeidstakarar.

NIFU STEP stilte òg ferdig ein synteserapport frå prosjektet Rammevilkår for kompetanseinvesteringar, som vurderer livslang læring og arbeidsrelatert opplæring i eit internasjonalt perspektiv.

Vox har gjennomført fleire prosjekt i 2009. Midlane har mellom anna vorte brukte til utgreiingar om karriererettleiing og realkompetanse, til prosjekt om opplæring i fengsel, og realkompetansevurdering og yrkesprøving i kriminalomsorga. eit kartleggingsprosjekt om studieforbund, og utvikling av hefte i praktisk rekning. Vox har òg vidareført informasjonskampanjen om BKA retta mot varehandelen, samt styrkt vox.no som informasjonskanal.

Ein del av løyvinga er fordelt vidare til pedagogisk utviklingsarbeid og særlege målgrupper hos studieforbunda og nettskolane gjennom Vox.

Departementet har ein avtale med Nasjonalt folkehelseinstitutt om å kartleggje omfanget av språkvanskar hos barn. Prosjektet byggjer på Mor og barn-studien.

Departementet har invitert fylkeskommunane til å delta i eit prosjekt for å utvikle opplæringsmodellar tilpassa vaksne arbeidssøkjarar som ikkje har fullført vidaregåande opplæring. Oppland fylkeskommune, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Finnmark fylkeskommune og Oslo kommune er valde ut til å delta. Formålet er at målgruppa får eit heilskapleg og tilpassa opplæringstilbod som fører fram til fag- eller sveinebrev. Det er ein føresetnad at deltakarane heile tida er disponible for arbeidsmarknaden, og at opplæringa kan kombinerast med arbeid dersom vedkommande kjem tilbake i arbeid før opplæringa er avslutta.

Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket (EQF) vart i mars 2009 innlemma i EØS-avtalen. I oktober etablerte Kunnskapsdepartementet eit koordinerande prosjekt med deltakarar frå organisasjonar og institusjonar med sikte på å utarbeide eit samla nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Prosjektet har mandat til 2011.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2010.

Post 50 Statlege universitet og høgskolar og post 70 Private høgskolar

Mål for 2011

Dei statlege universiteta og høgskolane er statlege forvaltningsorgan med særskilde fullmakter. Institusjonane blir styrte gjennom mål- og resultatstyring med integrert risikostyring. Måla for institusjonane er utforma på eit overordna nivå, og institusjonane utformer i tillegg sine eigne mål og styringsparametrar tilpassa storleiken på og eigenarten til institusjonen. Den faglege delen av måla frå departementet gjeld òg for dei private høgskolane som er omfatta av universitets- og høgskolelova.

Departementet har sett følgjande mål for universiteta og høgskolane:

• Universitet og høgskolar skal tilby utdanning av høg internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innanfor forsking, fagleg og kunstnarleg utviklingsarbeid og erfaringskunnskap.

• Universitet og høgskolar skal oppnå resultat av høg internasjonal kvalitet i forsking, fagleg og kunstnarleg utviklingsarbeid.

• Universitet og høgskolar skal medverke til å spreie og formidle resultat frå forsking og fagleg og kunstnarleg utviklingsarbeid og medverke til innovasjon og verdiskaping basert på desse resultata. Universitet og høgskolar skal òg leggje til rette for at tilsette og studentar kan delta i samfunnsdebatten.

• Universitet og høgskolar skal organisere og drive verksemda på ein slik måte at samfunnsoppdraget blir best mogleg teke hand om innanfor ramma av disponible ressursar.

• Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Tromsø og Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet har eit særskilt ansvar for å byggje opp, drive og halde ved like museum med vitskaplege samlingar og utstillingar for publikum.

Rapport for 2009 for tidlegare kap. 271, 272 og 275

På tidlegare kap. 271, 272 og 275 vart det i 2009 samla sett løyvd om lag 22,6 mrd. kroner. Av dette utgjorde den langsiktige og strategiske løyvinga over postane 50 og 70 samla sett om lag 13,8 mrd. kroner, ein auke på 857 mill. kroner samanlikna med 2008. Den resultatbaserte utteljinga for utdanning over post 51 og post 71 utgjorde samla sett om lag 5,3 mrd. kroner, som var ein auke på 172 mill. kroner samanlikna med 2008, og som speglar ein auke i avlagde studiepoeng i sektoren. Den resultatbaserte utteljinga for forsking og dei strategiske forskingsmidlane over postane 52 og 72 utgjorde samla sett om lag 3,5 mrd. kroner.

Mykje av rapporteringa for tidlegare kap. 271, 272 og 275 går fram av Rapport for 2009 i kategoriinnleiinga. Tilstandsvurdering i kategoriinnleiinga gir òg eit bilete av resultata for 2009 for universitets- og høgskolesektoren. Rapporteringa nedanfor er derfor ei oversikt over enkelte andre tiltak i 2009.

For å betre rekrutteringa til læraryrket løyvde Stortinget i 2006 midlar til oppretting av 500 studieplassar innanfor allmennlærar-, førskolelærar-, faglærar-, yrkesfaglærar- og praktisk-pedagogisk utdanning. Midlane til plassane er førte vidare, og dei siste plassane er fullt utbygde i 2011. Det har medverka til å halde oppe opptakskapasiteten på desse plassane ved universiteta og ved dei statlege og dei private høgskolane. Søkninga til lærarutdanninga har hatt ei positiv utvikling i dei siste to åra, blant anna på grunn av rekrutteringsarbeidet til partnarskapen GNIST. Departementet held i samarbeid med sektoren fram med arbeidet med å utvikle lærarutdanning av høg kvalitet og relevans, og å auke rekrutteringa til utdanninga.

Odontologiutdanninga ved Universitetet i Tromsø vart starta opp i 2004 og vil vere fullt utbygd i 2012. Bakgrunnen for oppbygging av odontologiutdanninga i Tromsø var det behovet ein såg for ulike personellgrupper innanfor helse- og omsorgssektoren, mellom anna i odontologi. Tilbodet har medverka til å møte dette behovet.

For å opprette visuell kunstutdanning i Nord-Noreg vedtok Stortinget i 2006 etablering av 15 studieplassar i denne studieretninga ved tidlegare Høgskolen i Tromsø. Midlane er førte vidare ved Universitetet i Tromsø, og det vart i 2009 teke opp ni studentar ved dette studiet.

Universitetet i Tromsø starta i 2008 bachelorutdanning i luftfartsfag. Dei første studentane frå 2008 og 2009 får undervisning ved Trafikkhögskolan (TFHS) ved Lunds universitet i Sverige. Stortinget vedtok i 2009 å gi løyving til ei offentleg finansiert trafikkflygarutdanning ved Universitetet i Tromsø. Hausten 2010 tek universitetet opp tolv studentar på bachelorutdanning i luftfartsfag, og neste kull blir teke opp våren 2011.

I 2008 vart det oppretta 270 stipendiatstillingar ved universiteta, 15 ved dei vitskaplege høgskolane og 62 ved høgskolane. Midlar til heilårsverknad vart løyvd i 2009 og innebar at stillingane kunne førast vidare. I tillegg vart det løyvd ytterlegare stipendiatstillingar i 2009. Da vart satsen auka til 800 000 kroner. Som ei følgje av nye tildelingar av stipendiatstillingar etter 2005 vil talet på avlagde grader halde fram med å auke. Universitet og høgskolar har no meir enn 3 000 øyremerkte rekrutteringsstillingar frå Kunnskapsdepartementet. På sektornivå er alle dei øyremerkte rekrutteringsstillingane i bruk hausten 2009. Stipendiatstillingane har medverka til å auke forskingskapasiteten ved institusjonane.

Dei regionale komiteane for medisinsk og helsefagleg forsking (REK) fekk nye og meir omfattande oppgåver i tråd med den nye helseforskingslova, som vart sett i verk 1. juli 2009. Det vart løyvd midlar til universiteta som bidrog til å dekkje auka utgifter til dette.

Etableringa av mettingsdykkarutdanninga, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2006–2007) for Kunnskapsdepartementet, vart sett i gang som eit spleiselag mellom staten og oljeselskapa. Etableringa har komme i store finansieringsproblem fordi investeringane har vorte vesentleg dyrare enn opphavleg planlagt. Departementet har bedt Høgskolen i Bergen i samarbeid med oljeselskapa om å finne ei løysing på den naudsynte restfinansieringa. Dersom dette ikkje fører fram, vil departementet komme tilbake til Stortinget med saka.

Lokala til Samisk høgskole hadde ikkje tilstrekkeleg standard til å drive utdanning og forsking, og nytt Samisk vitskapsbygg vart ferdigstilt våren 2009. Samisk vitskapsbygg i Kautokeino er ei samlokalisering av fleire samiske institusjonar som vart ferdigstilte i november 2009. Kostnaden var om lag 20 mill. kroner under styringsramma. Følgjande institusjonar er no samla i Samisk vitskapsbygg: Samisk høgskole, Samisk arkiv, avdelingskontoret for Sametinget, Gáldu – Kompetansesenter for urfolks rettigheter, Studentsamskipnaden og International Centre for Reindeer Husbandry.

Arkeologisk museum i Stavanger vart 1. januar 2009 innlemma i Universitetet i Stavanger, og museet fekk dermed status som universitetsmuseum. Innlemminga har medverka til å integrere museet i FoU-arbeidet til universitetet.

Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø fusjonerte 1. januar 2009. Institusjonane arbeidde i 2009 for å etablere éin felles institusjon fagleg og administrativt.

Våren 2009 fekk Høgskolen i Bodø akkreditert den fjerde doktorgradsutdanninga ved institusjonen, og søkte deretter om akkreditering som universitet. Den faglege komiteen som har vurdert søknaden, og styret i NOKUT, har konkludert med at høgskolen fyller dei fastsette kriteria for akkreditering som universitet. Kunnskapsdepartementet vil behandle søknaden om endring av institusjonskategori når denne er motteken.

Handelshøyskolen BI og Misjonshøgskolen vart akkrediterte som vitskaplege høgskolar frå 1. juni 2009. Dei har dermed fått rett til å opprette nye bachelorstudium. Handelshøyskolen BI har òg fått rett til å opprette masterstudium i økonomiske fag og leiing, og Misjonshøgskolen masterstudium i teologi.

Budsjettforslag for 2011 for post 50–70

Statens pensjonskasse har varsla dei statlege institusjonane i sektoren om at arbeidsgivardelen av pensjonspremien blir redusert frå 13 til 11,15 pst. frå 2010 til 2011. Kostnadsreduksjonen for desse institusjonane utgjer til saman om lag 300 mill. kroner for 2011 samanlikna med 2010.

Kunnskapsdepartementet foreslår å føre vidare satsinga på samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) i universitets- og høgskolesektoren med 50 mill. kroner i 2011. Departementet vil leggje vekt på samarbeid som fører til ytterlegare konsentrasjon og arbeidsdeling, jf. nærmare omtale under Strategiar og tiltak i kategoriinnleiinga. Departementet vil komme tilbake til fordelinga av midlane i 2011.

Nye studieplassar er avgjerande for at studiestadene skal kunne ta imot den kommande auken i talet på søkjarar og halde oppe kvaliteten i høgre utdanning. Kunnskapsdepartementet foreslår derfor å auke kap. 260 med 74,3 mill. kroner. Det blir foreslått å fordele om lag 375 studieplassar til lærarutdanningane, om lag 200 studieplassar til helse og sosialfag, om lag 190 studieplassar til rettsvitskap og om lag 260 studieplassar til realfag og teknologi. Det blir vidare foreslått fordelt om lag 1 140 frie studieplassar som universiteta og høgskolane kan bruke på andre fagområde.

Ved fordelinga av midlane til studieplassar til dei enkelte institusjonane vil departementet mellom anna ta omsyn til rekrutteringsgrunnlaget til ulike studietilbod og kva moglegheiter universiteta og høgskolane har for å auke opptakskapasiteten på kort sikt.

Enkelte av studieplassane innanfor dei særskilte fagområda nemnd ovanfor vil departementet tildele med gitt lengde og innplassering i gjeldande kategori for studiet. Dette gjeld studieplassar der det er eit særskilt nasjonalt behov for fleire kandidatar i yrket og der departementet set aktivitetskrav. Dei resterande plassane innanfor dei særskilte fagområda vil departementet tildele som uspesifiserte plassar. Midlane til plassane vil bli tildelte i kategori D og vil trappast opp over fire år. Departementet vil leggje til grunn at institusjonane opprettar minst så mange plassar som dei er tildelte innanfor eit fagområde, og at styret ved dei enkelte institusjonane avgjer korleis dei fordelar plassane.

Dei om lag 1 140 frie studieplassane vil departementet foreslå at universiteta og høgskolane sjølve kan bruke i tråd med eigne strategiar, for å spisse fagprofilen i fag der det er god rekruttering og eit nasjonalt og regionalt behov. Departementet vil leggje til grunn at òg midlane til desse plassane blir tildelte i kategori D og blir trappa opp over fire år.

Departementet foreslår på bakgrunn av dette å auke post 50 med 70,6 mill. kroner og post 70 med 3,7 mill. kroner. I tillegg kjem om lag 1,6 mill. kroner til om lag 20 studieplassar ved Universitetssenteret på Svalbard, jf. kap. 280 post 71. For omtale av utgiftene til Lånekassen, sjå kap. 2410 post 50 og post 70. Departementet vil komme med nærmare omtale av fordelinga i Orientering om forslag til statsbudsjettet 2011 for universiteter og høgskoler.

Kunnskapsdepartementet foreslår å føre vidare den offentleg finansierte trafikkflygarutdanninga ved Universitetet i Tromsø med 24 plassar i 2011 og i den samanhengen auke løyvinga til universitetet med 10 mill. kroner.

Det er sett ambisiøse mål for dei nye grunnskolelærarutdanningane, jf. Innst. S. nr. 185 (2008–2009) og St.meld. nr. 11 (2008–2009) Læreren. Rollen og utdanningen. Dei nye grunnskolelærarutdanningane skal medverke til å betre dei grunnleggjande dugleikane og dei faglege resultata til elevane. Fagleg og pedagogisk dyktige lærarar er utpeikte som ein av dei viktigaste faktorane for å betre det utbyttet elevane har av skolen. For å kunne nå måla for dei nye grunnskolelærarutdanningane må det vere eit godt økonomisk grunnlag ved dei institusjonane som skal utvikle og drive desse nye utdanningane. Kunnskapsdepartementet foreslår derfor at dei nye grunnskolelærarutdanningane frå 2011 blir innplasserte i kategori D i finansieringssystemet for universitet og høgskolar. Det vil innebere ein auke på 16 000 kroner per studieplass samalikna med allmennlærarutdanninga. Dei institusjonane som tek opp studentar i desse utdanningane, får samla auka grunnløyvinga med 13 mill. kroner i 2011, og får ei vidare opptrapping til om lag 114 mill. kroner fram mot 2014. Innplasseringa vil òg gi høgre utteljing samanlikna med allmennlærarutdanninga når det blir avlagt studiepoeng. For 2011 foreslår departementet å fordele auken i grunnløyvinga mellom institusjonane ut frå talet på registrerte studentar hausten 2010 i dei nye utdanningane. Dette talet vil vere klart i løpet av oktober, og departementet vil derfor fordele midlane i endeleg tildelingsbrev til institusjonane.

Kunnskapsdepartementet foreslår å løyve 469,7 mill. kroner i 2011 til utstyr og inventar til fem byggjeprosjekt under oppføring. Byggjeprosjekta ved høgskolane i Oslo og i Sogn og Fjordane og ved Universitetet i Bergen er planlagde å stå ferdige til studiestart hausten 2012. Departementet foreslår at midlar til utstyr og inventar til desse prosjekta blir løyvde i 2011, høvesvis 106,5 mill. kroner, 53,7 mill. kroner og 164,5 mill. kroner. Nybygg for Høgskolen i Bergen er planlagt ferdigstilt til studiestart hausten 2014. Departementet legg opp til ei samla utstyrsramme til prosjektet på 340 mill. kroner fordelte over tre år, og foreslår ei løyving på 85 mill. kroner i 2011. For fase ein av restaurering og ombygging av Sentrumsbygningane ved Universitetet i Oslo legg departementet opp til ei samla utstyrsramme på 80,2 mill. kroner fordelte over to år, og foreslår ei løyving på 60 mill. kroner i 2011.

I 2011 er det 200 år sidan Universitetet i Oslo vart etablert. Det blir foreslått ei startløyving på 45 mill. kroner i 2011 til andre fase i restaureringa av sentrumsbygningane ved universitetet over budsjettet til Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet. Fase to av prosjektet har ei godkjend kostnadsramme på 371,8 mill. kroner (prisnivå juli 2011). Det er behov for løyving til utstyr og inventar på om lag 15 mill. kroner i framtidige statsbudsjett.

Kunnskapsdepartementet foreslår å auke den resultatbaserte utteljinga knytt til utdanning med om lag 190 mill. kroner i 2011, fordelte med om lag 175 mill. kroner over post 50 og om lag 15 mill. kroner over post 70. Auken kjem i hovudsak som følgje av auka studentopptak hausten 2009, mellom anna på grunn av oppretting av fleire studieplassar i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2009. Det er òg ein auke i talet på registrerte studentar totalt i sektoren frå 2008 til 2009.

Den resultatbaserte utteljinga knytt til forsking utgjer om lag 1,4 mrd. kroner i 2011. På bakgrunn av dei oppnådde resultata på indikatorane for forskingsinsentiva foreslår departementet å auke post 50 med 828 000 kroner og redusere post 70 tilsvarande.

Stortinget løyvde 40 mill. kroner frå og med 2006 til ei ordning for små driftsmidlar til forskarar i universitets- og høgskolesektoren. Forskingsrådet har vore ansvarleg for fordelinga til dei einskilde universiteta og høgskolane. Ordninga er evaluert i 2010, og Forskingsrådet har i si vurdering konkludert med at midlane bør tildelast direkte til institusjonane. Ordninga støttar enkeltforskarar utanom dei store forskingssatsingane. Midlane famnar alle universitet og høgskolar med ti eller fleire årsverk i førstestilling, til saman 37 statlege institusjonar og åtte private institusjonar. Kunnskapsdepartementet foreslår å føre vidare midlane og halde fast ved dei kriteria som hittil er lagde til grunn for fordeling av midlane. For å forenkle søknadsprosessane for ordninga foreslår departementet å leggje midlane inn i rammene til institusjonane over kap. 260. Forslaget inneber dermed å overføre 40 mill. kroner frå kap. 285 Noregs forskingsråd til kap. 260 Universitet og høgskolar, fordelte med om lag 38,2 mill. kroner på post 50 og om lag 1,8 mill. kroner på post 70.

Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet foreslår å etablere eit større nasjonalt system for forskingsinformasjon, CRISTIN (Current Research Information System in Norway). CRISTIN skal medverke til å auke verdien av forskinga ved å leggje til rette for at forskinga i fleire sektorar blir sett i samanheng. Publikasjonsdatabasen Norsk vitenskapsindeks (NVI) inngår i CRISTIN og skal mellom anna nyttast i finansieringssystemet for universitets- og høgskolesektoren, helsesektoren og instituttsektoren. Stortinget vedtok i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2010 at seks stillingar og oppgåvene knytte til konsortieavtalar mot universitets- og høgskolesektoren skal overførast frå ABM-utvikling til CRISTIN, jf. Innst. 350 S (2009–2010) og Prop. 125 S (2009–2010). Departementet foreslår å leggje drift og administrative tenester for CRISTIN til Universitetet i Oslo, med heimel i lov om universitet og høgskolar, § 1-4 fjerde ledd. Kostnaden ved etablering av CRISTIN vil vere om lag 19,2 mill. kroner, og departementet foreslår at midlane i 2011 blir løyvde over kap. 281 post 01. Kunnskapsdepartementet foreslår derfor å redusere ramma til universitet og høgskolar med om lag 7,7 mill. kroner. Det inneber ein reduksjon i ramma på om lag 7,4 mill. kroner over kap. 260 post 50 og 219 000 kroner over kap. 260 post 70. I tillegg blir det foreslått ei rammeoverføring på 3 mill. kroner frå Helse- og omsorgsdepartementets kap. 732 postane 72, 73, 74 og 75 og ei rammeoverføring på 4,5 mill. kroner frå Kulturdepartementets kap. 325 post 01 til kap. 281 post 01. I samband med flytting av oppgåver frå ABM-utvikling blir det i tillegg foreslått ein auke på om lag 37,2 mill. kroner på kap. 281 post 01 og ein tilsvarande auke på kap. 3281 post 02, til finansiering av lisens- og konsortieavtalar mot universitets- og høgskolesektoren. Kunnskapsdepartementet foreslår å fordele midlane til CRISTIN over kap. 281 post 01 i 2011, jf. omtale under kap. 281.

I budsjettet for 2010 vart det løyvd 20 mill. kroner til eit klimaforskingssenter ved Universitetet i Bergen. Midlane blir i 2010 tildelte frå Kunnskapsdepartementet via Forskingsrådet. Departementet foreslår at midlane blir tildelte direkte til Universitetet i Bergen.

Det er for 2011 lagt til grunn 23 mill. kroner i husleigekompensasjon for byggjetrinn II av samlokaliseringa av Kunsthøgskolen i Oslo. Kunnskapsdepartementet foreslår å løyve 16,5 mill. kroner i husleigekompensasjon for bygg for lærarutdanninga ved Høgskolen i Vestfold. Kunnskapsdepartementet føreset at høgskolen finansierer resterande kostnader til husleige innanfor eksisterande budsjettramme.

Odontologiutdanninga ved Universitetet i Tromsø vart etablert i 2004 og er framleis under opptrapping til ho blir ferdig utbygd i 2012. Utdanninga har eit årleg opptak på 40 studieplassar. For å føre vidare oppbygginga foreslår departementet å auke løyvinga til universitetet med om lag 4,4 mill. kroner frå 2011.

Midlar til vidareutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehage, 150 studieplassar i førskolelærarutdanning og 150 deltidsstudieplassar i barnehagepedagogikk blir i dag tildelte over kap. 281 post 01. Departementet foreslår at løyvingane blir lagde inn i rammene til dei aktuelle institusjonane. Dermed vil post 50 auke med om lag 26,8 mill. kroner og post 70 auke med om lag 3,5 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 281 post 01.

Det vart oppretta om lag 4 200 studieplassar i 2009 over budsjettet til Kunnskapsdepartementet. Vidareføring og opptrapping av desse plassane inneber ein auke til om lag 8 900 studieplassar i 2011. Kunnskapsdepartementet foreslår ein auke i løyvinga på kap. 260 post 50 med om lag 142,2 mill. kroner og ein auke i løyvinga på kap. 260 post 70 med om lag 2,7 mill. kroner til opptrapping med nye kull i 2011.

Vidare foreslår departementet å flytte om lag 3,7 mill. kroner i midlar til einskilde tiltak som tidlegare vart tildelte over kap. 281 post 01, inn i rammene til institusjonane på kap. 260 post 50 og post 70.

Kunnskapsdepartementet foreslår ei samla løyving på om lag 25 mrd. kroner over kap. 260 i 2011, fordelt med om lag 24,2 mrd. kroner til universitet og statlege høgskolar over post 50 og om lag 880 mill. kroner til private høgskolar over post 70. Dette omfattar både den langsiktige og strategiske løyvinga og den resultatbaserte utteljinga knytt til utdanningsinsentiva og forskingsinsentiva.

Post 71 Tilrettelegging av studium i utlandet

Posten omfattar tilskott til Fulbright-programmet og Association of Norwegian Students Abroad (ANSA).

Målet med tilskottet er å leggje til rette for studium i utlandet for studentar og forskarar.

Rapport for 2009

Tilskottet til Johan Jørgen Holsts minnefond vart gitt over kap. 270 post 71 i 2009, og rapport blir derfor gitt her. Frå 2011 blir tilskottet gitt over kap. 280 post 50.

I 2009 vart det løyvd 5,7 mill. kroner til Fulbright-programmet over dette kapitlet. Løyvinga har gått til stipendprogrammet og medverka til å støtte særleg kvalifiserte søkjarar i studium på master- og doktorgradsnivå i USA, og tilsvarande studentar frå USA som vil studere i Noreg. Det er om lag 45 norske studentar i året som får stipend over dette programmet for å studere i USA.

Det vart løyvd 61 000 kroner til Johan Jørgen Holsts minnefond og 5,1 mill. kroner til ANSA i 2009. Løyvinga til ANSA har gått til informasjonstiltak retta mot norske studentar i utlandet og til utgifter til tilrettelegging for studium i utlandet.

Budsjettforslag for 2011

Den norske auken av tilskottet til Fulbright Foundation over kap. 281 post 01 har ført med seg ein permanent auke til programmet på amerikansk side. Departementet foreslår at den norske auken òg blir gjord permanent, og at 1 mill. kroner i tråd med dette blir flytta frå kap. 281 post 01 til kap. 270 post 71. Departementet foreslår dermed ei samla løyving til Fulbright Foundation på om lag 7 mill. kroner i 2011.

Departementet foreslår òg å føre vidare løyvinga til ANSA med om lag 7,6 mill. kroner i 2011.

Departementet foreslår dermed å løyve om lag 14,7 mill. kroner over kap. 270 post 71 i 2011.

Post 74 Tilskott til velferdsarbeid

Posten omfattar tilskott til det generelle velferdsarbeidet til studentsamskipnadene og tilskott til landsomfattande interesseorganisasjonar for studentar. Tilskottet til ANSA vart flytta frå post 74 til post 71 i 2010.

Målet med tilskottsordninga er å leggje til rette for studentvelferd ved utdanningsinstitusjonane, og fremme interessene til studentane. Velferdsarbeidet til studentsamskipnadene skal supplere det generelle velferdstilbodet elles i samfunnet og vere ein integrert del av det heilskaplege læringsmiljøet ved utdanningsinstitusjonane.

Rapport for 2009

Tilskottet til samskipnadene blir gitt som grunntilskott og tilskott per student. For 2009 vart det ikkje løyvd øyremerkte tilskott til studentbarnehagar, men det vart teke særskilt omsyn til studentbarnehagane i tråd med tidlegare fordelingsnøkkel. Samla vart det utbetalt om lag 68 mill. kroner i 2009. Av desse vart det utbetalt om lag 62,1 mill. kroner til 26 studentsamskipnader (inkludert ANSA) med om lag 200 000 medlemmer. I tillegg vart det utbetalt om lag 3,7 mill. kroner til landsomfattande interesseorganisasjonar for studentar.

Det vart utbetalt om lag 2,3 mill. kroner for kjøp av gjennomgang av aktiviteten og økonomien ved studentsamskipnadene. Rapporten frå denne gjennomgangen låg føre hausten 2009, og departementet er i gang med å vurdere tiltak for å følgje han opp. Sjå omtale under tilstandsvurdering og strategiar og tiltak i kategoriinnleiinga.

Studentsamskipnaden i Narvik er i ein vanskeleg økonomisk situasjon, og departementet arbeider med ei løysing for sikring av studentvelferda til studentane i Narvik.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår at ein ved utrekninga av tilskott for 2011 til studentsamskipnadene skal føre vidare ordninga frå 2009 i høve til studentbarnehagar. Departementet foreslår å løyve 70,2 mill. kroner over kap. 270 post 74 i 2011.

Post 75 Tilskott til bygging av studentbustader, kan overførast

Målet med tilskottsordninga er å sikre bygging av studentbustader og medverke til å sikre ein rimeleg bustadsituasjon for studentar. Studentbustadene skal vere eit supplement til den private bustadmarknaden.

Rapport for 2009

Ved utgangen av 2009 disponerte studentsamskipnadene totalt 30 750 hybeleiningar, ein auke på 303 hybeleiningar i høve til 2008. I ordinær fordeling 2009 gav departementet tilsegn om 227,9 mill. kroner til 964 nye hybeleiningar og rehabilitering av hybeleiningar. I samband med tiltakspakken for arbeid, jf. Innst. S. nr. 139 (2008–2009) og St.prp. nr. 37 (2008–2009) Tiltak for arbeid, vart det gitt ei ekstraløyving i 2009 på 75 mill. kroner til bygging av studentbustader. Kunnskapsdepartementet gav tilsegn om støtte til 321 nye hybeleiningar i tiltakspakken for arbeid. Vidare gav departementet tilsegn om 76,5 mill. kroner til 306 nye hybeleiningar gjennom bruk av tilsegnsfullmakta for 2009. I sum vart det gitt tilsegn om støtte til 1 591 hybeleiningar i 2009. Dekningsgraden var 16 pst. ved utgangen av 2009. Departementet endra finansieringsmodellen for studentbustadbygging i statsbudsjettet for 2008, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008) og St.prp. nr. 1 (2007–2008) for Kunnskapsdepartementet. I statsbudsjettet for 2009, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2008–2009) og St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Kunnskapsdepartementet, vart kostnadsramma ytterlegare auka med inntil 100 000 kroner når behovet for auke av ramma er knytt til miljø- og energifremmande tiltak samt universell utforming. Tiltaket har medverka til å nå målet om at alle skal ha lik rett til utdanning uavhengig av økonomisk og sosial situasjon.

Budsjettforslag for 2011

Det er eit mål for regjeringa at alle skal kunne ta utdanning. Derfor er studentbustader eit viktig tiltak. For at studentsamskipnadene skal kunne byggje studentbustader med god kvalitet med omsyn til miljø og energi samstundes som bustadene har god tilgjengelegheit for alle, foreslår departementet at den ordinære kostnadsramma aukar med 100 000 kroner i heile landet. Søknad om økt ramme til miljø- og energifremmande tiltak samt universell utforming vil såleis bortfalle, og studentsamskipnadene får dermed frigitt tid til bustadbygging. Den øvre kostnadsramma i pressområda Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Drammen blir 700 000 kroner per hybeleining, der 250 000 kroner er fast statstilskott. Den øvre kostnadsramma i landet elles blir 600 000 kroner per hybeleining, der 200 000 kroner er fast statstilskott.

Departementet har som føresetnad at husleiga på bustader for funksjonshemma studentar ikkje skal vere høgre enn det andre studentar betaler for ei hybeleining tilpassa éin person. Departementet understrekar at det er viktig at kvar studentsamskipnad har eit tilfredsstillande tilbod til studentar med nedsett funksjonsevne.

Kunnskapsdepartementet legg opp til å finansiere om lag 1 000 nye hybeleiningar i 2011, og foreslår derfor å løyve om lag 235 mill. kroner over kap. 270 post 75 i 2011.

Post 70 Teknisk fagskoleutdanning og post 72 Annan fagskoleutdanning

Rapport for 2009

På kap. 276 vart det samla sett løyvd 359 mill. kroner i 2009. Av dette utgjorde løyvinga over post 70 Teknisk fagskoleutdanning 325,5 mill. kroner og løyvinga over post 72 Anna fagskoleutdanning om lag 33 mill. kroner. Midlane på kap. 276 post 72 gjaldt dei ti skolane (tidlegare 6A-skolar) som hadde søkt tilknyting til fagskolelova.

Stortinget vedtok ein auke til fagskoleutdanning over budsjettet til Kunnskapsdepartementet på 15,2 mill. kroner i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2009, jf. Innst. S nr. 355 (2008–2009) og St.prp. nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjett for 2009. Sjå òg omtale under tilstandsvurdering og rapport i kategoriinnleiinga.

I tillegg blir det løyvd midlar til helse- og sosialfagleg fagskoleutdanning over kap. 761 post 60 Tilskott til omsorgstenester under Helse- og omsorgsdepartementet. For 2009 var løyvinga på 50 mill. kroner.

Budsjettforslag for 2011

I samband med forvaltningsreforma vart ei gruppe fagskolar, som alle tidlegare låg under kap. 6A i privatskolelova, overførte til fylkeskommunane, på lik linje med dei tekniske fagskolane. Denne gruppa fagskolar har eit nasjonalt nedslagsfelt og er økonomisk sårbare. Gruppa omfattar 13 skolar med godkjende utdanningstilbod innanfor ulike fag som kunst og film, kristent livssyn, design, byggfag og jordbruk, og skil seg såleis frå dei tekniske og helse- og sosialfaglege fagskoletilboda. Kommunal- og regionaldepartementet og Kunnskapsdepartementet ønskjer å sikre den vidare drifta til desse fagskolane, og foreslår derfor å opprette ei ny tilskottsordning på kap. 276 post 72. Tilskottsordninga vil gjelde dei skolane som låg under tidlegare kap. 6A i privatskolelova, og som har meldt overgang til fagskolelova. Det inneber at midlane til 13 fagskolar blir tekne ut av rammetilskottet til fylkeskommunane, og at tilskott til desse skolane vil bli gitt over budsjettet til Kunnskapsdepartementet, sjå òg Prop. 1 S (2010–2011) for Kommunal- og regionaldepartementet. I tillegg blir tilskottet til ein slik fagskole foreslått flytta frå kap. 228 Tilskott til private skolar o.a. til kap. 276.

Kunnskapsdepartementet foreslår å løyve om lag 55,2 mill. kroner til fagskolar over kap. 276 post 72 i 2011.

For å få ei samla oversikt over talet på fagskolestudentar tek departementet sikte på etablere eit eins opplegg for ein sentral fagskolestatistikk.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfattar løyving til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT). NOKUT er eit statleg forvaltningsorgan som er fagleg uavhengig, og som skal kontrollere og medverke til å utvikle kvaliteten ved norske universitet, høgskolar og fagskolar. NOKUT handsamar òg enkeltsøknader om generell godkjenning av utanlandsk utdanning.

Det er sett følgjande mål for verksemda til NOKUT i 2011:

NOKUT skal vere eit anerkjent kvalitetssikringsorgan på høgt internasjonalt nivå. NOKUT skal vere ein kvalitetsutviklar som medverkar til å styrkje kvaliteten i utdanninga. NOKUT skal vidare gi allmenta informasjon om kvalitet og kvalitetsutvikling i høgre utdanning og fagskoleutdanning og godkjenning av utanlandsk utdanning.

Rapport for 2009

I 2009-budsjettet tildelte departementet 48,1 mill. kroner over kap. 281 post 01 til NOKUT. Dette inkluderte ein auke på 6 mill. kroner til tiltak for å følgje opp Utvalet om godkjenning og godskriving av utanlandsk utdanning (Brautasetutvalet).

For å medverke til å sikre kvaliteten og stimulere til utvikling av utdanningane har NOKUT lagt auka vekt på å styrkje dialogen med partane.

Departementet byrja i 2009 andre trinn i oppfølginga av evalueringa av NOKUT, og har vurdert endringar i forskriftene om NOKUTs verksemd og oppgåver. Forslag til endra forskrift om kvalitetssikring i høgre utdanning og fagskoleutdanning tro i kraft 1. februar 2010. Det har vore viktig å leggje vekt på rolla til NOKUT som bidragsytar til kvalitetsutviklinga i norsk utdanning på tertiærnivå for å finne den rette balansen mellom denne rolla og rolla som kontrollør.

For å følgje opp forslag frå Brautasetutvalet har NOKUT mellom anna oppretta eit informasjonssenter som vart opna våren 2010, og arbeidd med å utvikle GSU-lista (Generell studiekompetanse for utanlandske søkjarar).

Budsjettforslag for 2011

NOKUT skal vidareføre arbeidet med den andre runden av evaluering av kvalitetssikringssystem.

NOKUT fekk i 2008 i oppdrag frå departementet å starte evaluering av førskolelærarutdanninga. NOKUT vil sluttføre evalueringa av førskolelærarutdanninga i løpet av hausten 2010. Departementet vil da vurdere nærmare oppfølging av denne utdanninga.

Departementet foreslår å auke løyvinga til NOKUT med 6,1 mill. kroner for å føre vidare og styrkje rolla som kvalitetssikrar og kvalitetsutviklar og dei pågåande evalueringane. Departementet vil i samarbeid med NOKUT vurdere ei betre arbeidsdeling på felta analyse og utgreiing. Auken er òg knytt til at NOKUT får fleire søknader om godkjenning av utanlandsk utdanning enn tidlegare. I samband med revidert nasjonalbudsjett for 2010 vart inntektsløyvinga til NOKUT over kap. 3280 auka med 2 mill. kroner med ein tilsvarande auke i utgiftsløyvinga. Dette blir foreslått ført vidare frå og med 2011, jf. kap. 3280. Departementet foreslår på bakgrunn av dette ei løyving til NOKUT på om lag 57,2 mill. kroner i 2011. Dette omfattar midlane til vidare oppfølging av Brautasetutvalet.

Post 21 Særskilde driftsutgifter

Frå statsbudsjettet for 2010 omfattar posten løyvingane til Samordna opptak (SO), Noregsuniversitetet (NUV), BIBSYS og Artsdatabanken. Desse er statlege forvaltningsorgan som administrativt er lagde til høvesvis Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø og Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet. Sams for verksemdene er at dei er felles administrative einingar for sektoren eller handsamar meir langvarige nasjonale fellesoppgåver som skal medverke til utvikling av høg kvalitet i sektoren.

Følgjande mål gjeld for dei ulike einingane:

SO skal koordinere opptak til høgre utdanning i ein nasjonal opptaksmodell. SO skal administrere og utvikle den nasjonale vitnemålsdatabasen i vidaregåande opplæring.

NUV skal medverke til å gjere høgre utdanning meir tilgjengeleg, ved å gi alle studentar tilgang til relevant utdanning uavhengig av tid, stad og alder.

BIBSYS skal medverke til å sikre universitet og høgskolar gode og kostnadseffektive bibliotektenester gjennom samarbeid om bibliotekfaglege fellessystem.

Artsdatabanken skal utvikle tenester og produkt som gir samfunnet oppdatert og lett tilgjengeleg informasjon om biologisk mangfald, og som sikrar eit vitskapleg grunnlag for miljøforvaltninga.

Rapport for 2009

SO vart tildelt 23,8 mill. kroner i 2009. Verksemda har arbeidd etter hovudformålet å leggje til rette for og gjennomføre eit effektivt studentopptak ved hjelp av den nasjonale opptaksmodellen. I 2009 vart det nye regelverket for opptak til høgre utdanning, som mellom anna følgde av Kunnskapsløftet, implementert. Ved hjelp av nettbasert informasjon, elektronisk søknad og elektronisk dokumentasjon har SO medverka til meir effektivt studentopptak. Søkjarane finn i tillegg lettare informasjon om dei ulike studiealternativa.

NUV vart tildelt 22,4 mill. kroner i 2009. NUV har medverka til utvikling av fleksible utdanningstilbod ved universitet og høgskolar. I 2009 fekk 21 prosjekt støtte. Fagområda som fekk størst utteljing, var helse- og sosialfag og realfag, med 5 mill. kroner kvar. Vidare vart resultata frå den første IKT-monitoren for høgre utdanning presenterte. NUV har òg arbeidd med å følgje opp tilrådingane frå evalueringa av organet.

BIBSYS driv biblioteksystemet BIBSYS for biblioteka på universitet og høgskolar, og for Nasjonalbiblioteket og fagbibliotek i Noreg. Det er i stor grad ei brukarfinansiert ordning. Departementet tildelte 3 mill. kroner til BIBSYS i 2009. Ei viktig sak for BIBSYS har vore innkjøp av eit nytt biblioteksystem for å medverke til meir effektive bibliotektenester.

Artsdatabanken vart tildelt 20,8 mill. kroner frå departementet i 2009, inkludert ei eingongstildeling på 1 mill. kroner. I 2009 presenterte Artsdatabanken Naturtypar i Noreg (NiN). Dette er eit vitskapleg grunnlag for ei ny heilskapleg naturtypeinndeling i Noreg, og det blir eit sentralt verktøy for handsaminga av den nye naturmangfaldlova. Vidare vart Artsnamnebasen lansert, med 120 000 vitskaplege og 21 500 norske namn. Artsdatabanken har ført vidare arbeidet med rapporteringsverktøyet Artsobservasjonar, og det er lagt inn 1,8 millionar nye artsfunn i 2009. I den nettbaserte karttenesta Artskart er det no registrert 8,2 millionar artsfunn. Denne tenesta gjer tilgjengeleg data frå 66 ulike databasar, mellom anna frå universitetsmusea og fleire forskingsinstitutt. I tillegg er arbeidet med ny raudliste for truga og sårbare artar godt i gang. Ny raudliste vil bli lagd fram hausten 2010.

Budsjettforslag for 2011

SO har eit omfattande behov for vedlikehald, opprydding og langsiktig vidareutvikling av IT-systema sine. For å lette overgangen til elektroniske løysingar og medverke til varige innsparingar for søkjarar og institusjonar foreslår departementet å auke løyvinga til SO med 2 mill. kroner til 28,2 mill. kroner i 2011.

Departementet foreslår å føre vidare løyvinga til NUV med 23,1 mill. kroner i 2011 for å medverke til vidare utvikling av fleksibel utdanning.

BIBSYS medverkar til å hjelpe biblioteka i sektoren med å bytte ut eit forelda biblioteksystem. Innføringa av det nye systemet krev omstillings- og endringsprosessar, og departementet foreslår å løyve 2 mill. kroner til dette formålet i 2011. Departementet foreslår dermed ei samla løyving på 5,1 mill. kroner i 2011.

Artsdatabanken tilbyr tenester for å auke formidlinga av naturvitskapleg forsking ved universiteta. Kapasiteten på IKT-sida er så kritisk at det er vanskeleg for Artsdatabanken å handtere etterspørselen frå universiteta. Departementet foreslår å auke løyvinga til Artsdatabanken med 2 mill. kroner til 22,4 mill. kroner i 2011.

Departementet foreslår ei samla løyving på om lag 78,8 mill. kroner over kap. 280 post 21.

Post 50 Senter for internasjonalisering av høgre utdanning

Departementet foreslår å opprette ein ny post 50 Senter for internasjonalisering av høgre utdanning. Tilskottet skal gå til Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU), som har fem hovudarbeidsområde: programdrift, profilering av Noreg som studie- og forskingsland overfor utlandet, informasjon og kommunikasjon, kompetansebygging og rådgiving. Departementet foreslår at posten omfattar den tidlegare løyvinga over kap. 281 post 51 og tildelinga SIU tidlegare har motteke over kap. 226 post 21.

Det er sett følgjande mål for SIU:

• SIU skal motivere og stimulere utdannings- og forskingssektoren til å leggje vekt på internasjonalisering som verkemiddel for auka kvalitet i utdanning og forsking.

• SIU skal sørgje for god og brei deltaking i dei programma senteret forvaltar, og medverke til at ulike aktørar bruker program og ordningar aktivt som verkemiddel for dei internasjonale strategiane og måla sine.

• SIU skal medverke til å auke Noregs evne til å konkurrere om gode studentar og forskarar ved å profilere Noreg som studie- og forskingsland i utlandet.

Rapport for 2009

SIU har ein stor programportefølje, og det er i all hovudsak god søkning til dei programma som SIU forvaltar. For omtale av resultata for til dømes EUs program for livslang læring (LLP) og Erasmus Mundus, sjå kap. 252 og kap. 281 post 73.

SIU arbeider aktivt med dei ulike programma som institusjonen forvaltar og har tiltak for å auke kunnskapen om og deltakinga i programma. I hovudsak verker det som om deltakinga i programma er god, men det er framleis rom for auka deltaking i og meir kunnskap om fleire av programma. SIU legg stor vekt på kvalitet i programforvaltninga og vart ISO-sertifisert i 2009.

SIU har ei viktig rolle som samarbeidspartnar og rådgivar for universitet og høgskolar i arbeidet for auka internasjonalisering i høgre utdanning.

SIU medverker i arbeidet med internasjonalisering og internasjonalt samarbeid, mellom anna gjennom informasjon, analyse, utgreiing og rådgiving. SIU har ei viktig rolle i oppfølginga av St.meld. nr. 14 (2008–2009) Internasjonalisering av utdanning og av det bilaterale samarbeidet med til dømes Argentina, Brasil, Chile, Canada og USA.

Departementet viser til oppmodingsvedtak nr. 298, 27. april 2009, jf. Innst. S. nr. 202 (2008–2009) og St.meld. nr. 14 (2008–2009) Internasjonalisering av utdanning:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at virksomheten til Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) blir gjenstand for en evaluering tilsvarende den som ble foretatt for NOKUTs virksomhet.»

Ei gruppe leidd av NIFU STEP har i 2010 evaluert SIU på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet. I rapporten gir gruppa SIU i hovudsak gode tilbakemeldingar, samtidig som ho gir forslag om korleis institusjonen kan utviklast vidare. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om oppfølging av evalueringsrapporten.

Frå 2010 har SIU fått utvida oppgåver med å vere eit sørvis- og kompetansesenter òg for skolar og skolestyresmakter. SIU skal arbeide for å auke norsk deltaking i tilgjengelege program på grunnopplæringsområdet.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår ei løyving på om lag 45,2 mill. kroner i 2011. Det er ei vidareføring av løyvinga som tidlegare vart gitt over kap. 281 post 51, og tilskottet på 2,3 mill. kroner frå kap. 226 post 21 til oppgåvene på grunnopplæringsområdet. Det er vidare overført 325 000 kroner frå kap. 285 post 52 knytt til at SIU frå 2011 tek over forvaltninga av ei stipendordning for norske studentar ved College of Europe, som er ein uavhengig høgre utdanningsinstitusjon for europastudium.

Post 71 Tilskott til UNIS

Departementet foreslår å opprette ein ny post 71 Tilskott til UNIS. Posten vil omfatte tilskottet til Universitetssenteret på Svalbard AS (UNIS), som tidlegare vart gitt over kap. 281 post 74.

UNIS er eit statsaksjeselskap, der Kunnskapsdepartementet forvaltar eigarinteressene. Målet med tilskottet er å medverke til at UNIS tilbyr høgre utdanning og driv forsking av høg internasjonal kvalitet med utgangspunkt i at Svalbard ligg i eit høgarktisk område. Emna det blir undervist i, inngår i ordinære studieløp fram til grader på bachelor-, master- og doktorgradsnivå ved eit av fastlandsuniversiteta. Slik fungerer UNIS som ein arktisk feltstasjon for fastlandsuniversiteta som spesialiserer seg på grunnforsking og utdanning innanfor dei høgarktiske disiplinane. Det er naudsynt at UNIS og universitet og høgskolar utviklar samarbeidet vidare. Studia ved UNIS skal ha ein internasjonal profil, og det er eit mål at om lag halvparten av studentane er utanlandske. Tilskottet skal medverke til at talet på studentårsverk ved UNIS utgjer om lag 170 heilårsekvivalentar i 2011, året sett under eitt.

Rapport for 2009

Det vart tildelt 83,7 mill. kroner over budsjettet til Kunnskapsdepartementet i 2009, inkludert 1,5 mill. kroner til 20 nye studieplassar frå revidert nasjonalbudsjett for 2009. UNIS er ei aktiv og utoverretta verksemd, som leverer utdanning og forsking av høg kvalitet, som har eit både nasjonalt og internasjonalt nedslagsfelt. Gjennom dette har UNIS fått ein vesentleg plass på kunnskapsplattforma Svalbard. Studentar og tilsette ved UNIS utgjer ein stadig viktigare del av lokalsamfunnet. UNIS har ein stram økonomi, men har sett i verk tiltak slik at verksemda gjekk med overskott på om lag 1,7 mill. kroner i 2009. Studentaktiviteten i 2009 var 119 studentårsverk, mot 127 i 2008. 35 pst. av studentane var norske. 43 pst. av studentane var kvinner.

Budsjettforslag for 2011

Kunnskapsdepartementet foreslår ei løyving på om lag 97,2 mill. kroner i 2011. Det omfattar òg om lag 3,2 mill. kroner til vidareføring av studieplassar tildelte i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2009. Vidare omfattar det om lag 1,6 mill. kroner til 20 nye studieplassar frå 2011.

Post 72 Tilskott til UNINETT

Departementet foreslår å opprette ein ny post 72 UNINETT. Posten vil omfatte tilskottet til UNINETT AS, som tidlegare vart gitt over kap. 281 post 75. UNINETT AS er eit statsaksjeselskap, der Kunnskapsdepartementet forvaltar eigarinteressene. Tilskottet skal medverke til å utvikle eit landsomfattande elektronisk datanett og avanserte tenester for forsking og utdanning, i samspel med internasjonale forskingsnett i Europa og verda elles. Målet er at IKT skal vere eit viktig verkemiddel for å nå måla om best mogleg forsking, utdanning og formidling.

Rapport for 2009

Det vart i 2009 tildelt om lag 21,8 mill. kroner til UNINETT AS over budsjettet til Kunnskapsdepartementet. I 2009 har utbygginga av forskingsnettet halde fram, med gigabitkapasitet til universiteta og høgskolane, noko som inneber at målet om gigabitkapasitet til heile universitets- og høgskolesektoren snart er nådd. Denne infrastrukturen har no vorte så kritisk for brukarane at det er naudsynt å halde fram med utbygging for å sikre tilgang og møte stadig aukande kapasitetskrav.

Gigacampusprogrammet – eit teknologilyft for å ruste opp kvaliteten på og tilgangen til campusnett i universitets- og høgskolesektoren – vart ført vidare, finansiert gjennom auka tenesteavgift frå brukarane.

Budsjettforslag for 2011

UNINETT AS driv kontinuerleg vidareutvikling av forskingsnettet og satsar på ny teknologi.

UNINETT AS har utvikla eCampus, eit program for utbygging av ny og moderne IKT-infrastruktur i sektoren. Programmet inneber utbygging av ein felles overordna arkitektur med standardiserte løysingar og felles grensesnitt. Tiltaket skal medverke til å effektivisere investeringane i IKT ved universitet og høgskolar gjennom å få på plass standardiserte løysingar. Det overordna målet er å gjere tilgjengeleg eksisterande utdanningstilbod og læringsressursar. For å vidareføre verksemda foreslår departementet ei løyving på om lag 23,2 mill. kroner i 2011. I tillegg blir det foreslått eit tilskott på om lag 3,5 mill. kroner over kap. 281 post 01 for å stimulere til vidare utvikling knytt til oppstart av eCampus.

Post 73 Tilskott til NORDUnet AS, kan overførast

Departementet foreslår å opprette ein ny post 73 Tilskott til NORDUnet AS. Posten vil omfatte tilskottet til NORDUnet AS, som tidlegare vart gitt over kap. 281 post 76.

Dei nasjonale nettverksorganisasjonane eig NORDUnet AS, og selskapet er underlagt dansk lov. UNINETT AS forvaltar dei norske interessene i selskapet. Kostnadene knytte til samarbeidet i NORDUnet AS blir delte mellom medlemslanda etter brutto nasjonalprodukt.

Tilskottet skal medverke til at NORDUnet AS skal sikre felles nettverksinfrastruktur for dei nordiske universitets- og høgskolesektorane, samt knyte dei til internasjonale nett og nett-tenester. Målet med tilskottet er tilgang til det nordiske samarbeidet om ein IKT-struktur i verdsklasse.

Rapport for 2009

Det vart tildelt om lag 19 mill. kroner til NORDUnet AS over budsjettet til Kunnskapsdepartementet i 2009.

NORDUnet AS har i dei siste åra gjennomført ei omfattande nettverksoppgradering, som vart fullført etter planen i 2009. Det nordiske stamnettet har operert meir enn tilfredsstillande i 2009 med berre mindre problem som ikkje har ført til tenesteavbrot. NORDUnet AS etablerte i 2009 eit nytt transatlantisk samband, i samarbeid med internasjonale partnarar. Desse kopla Island til det nordiske forskingsnettet og resten av verda med gigabitkapasitet. Dette gjer det òg mogleg for høghastigheitssamband til Grønland og Færøyane, og det gir NORDUnet AS tilgang til den grøne jordvarmeenergien på Island for eventuell utplassering av nordisk datamaskinutstyr.

Budsjettforslag for 2011

For å føre vidare aktiviteten foreslår Kunnskapsdepartementet ei løyving på om lag 19,6 mill. kroner i 2011.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfattar tilskott til ulike tiltak og prosjekt innanfor mellom anna realfag og entreprenørskap, maritim utdanning, lærarutdanning, kunstnarleg utvikling, internasjonalisering og nordområdestrategi, forsking og formidling og dokumentasjon, statistikk og analyse knytt til universitets- og høgskolesektoren. I 2009 vart òg tilskotta til felleseiningane Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga, Samordna opptak, Noregsuniversitetet, Artsdatabanken og BIBSYS fordelte over kap. 281 post 01. Einingane er i år omtalte under kap. 280, som tilskotta vart flytte til i 2010.

Målet med midlane som blir løyvde over posten, er å medverke til kvalitetssikring og -utvikling, samordning av prioriterte område og andre fellestiltak for å nå sektormåla.

Rapport for 2009

Realfag og entreprenørskap

Departementet tildelte i 2009 om lag 36 mill. kroner til tiltak innanfor realfag og entreprenørskap over kap. 281 post 01, medrekna 20,8 mill. kroner til drift av Artsdatabanken.

Kunnskapsdepartementet fastsette i 2009 i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet ein Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen – fra grunnskole til høyere utdanning 2009–2014. Entreprenørskap, innovasjon og nyskaping har i dei siste ti åra fått fotfeste i høgre utdanning. Gjennom det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket er det stilt krav til at alle studentar gjennom studia sine skal få kjennskap til innovasjon og nyskapingsprosessar. Rapporteringa viser tydeleg auka mangfald i slike utdanningstilbod, men framleis er ikkje omfanget og breidda av slike utdanningar tilfredsstillande.

Nasjonalt senter for realfagsrekruttering (RENATE-senteret) speler ei viktig rolle som ressurssenter for utdanningssektoren i arbeidet med å nå regjeringas mål om fleire kandidatar med realfagleg kompetanse. Renate-senteret er i gang med ei rekkje prosjekt. Dei største og mest profilerte er ENTER-prosjektet og rollemodellbyrået Alpha. ENTER-prosjektet fekk våren 2010 internasjonal merksemd gjennom tildeling av prisen Global Best Awards for beste europeiske prosjekt for samarbeid mellom utdanning og næringsliv.

Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (NAROM) skal medverke til å sikre rekrutteringa til norsk romverksemd og auke interessa for teknologi- og realfaga. Det vart i 2009 gjennomført 56 tiltak innanfor opplæring, seminar og ekskursjonar der 2 370 studentar, lærarar og elevar frå alle utdanningsnivå deltok.

Maritim strategi

Departementet tildelte 18,5 mill. kroner i 2009 til utdanningsinstitusjonar med maritimorienterte utdanningar som ledd i den maritime strategien til regjeringa, Stø kurs. Tilskottet har medverka til ulike kompetanseutviklingstiltak for lærarar, auka erfaringsutveksling og samarbeid, tilpassing av bachelor- og masterstudium, professor II- og lektor II-stillingar og stipendordningar for utanlandske studentar.

Lærarutdanning

Departementet tildelte i 2009 om lag 100 mill. kroner til ulike tiltak innanfor lærarutdanning. Midlane har lagt grunnlaget for å styrkje rekrutteringa og utvikle kvalitet og relevans i utdanning og forsking innanfor lærarutdanning.

Eit breitt samansett utval har utarbeidd forslag til forskrift til rammeplan for dei nye grunnskolelærarutdanningane og nasjonale retningslinjer for faga. Eit forslag vart sendt ut til høring hausten 2009. Det regionale samarbeidet og ansvarsdelinga i dei nye grunnskolelærarutdanningane har vorte stimulerte gjennom ei tildeling på 22,4 mill. kroner. Sjå òg omtale i tilstandsvurderinga i kategoriinnleiinga.

Den nasjonale satsinga på å auke kvaliteten i praksisopplæringa i lærarutdanninga (PIL) har medført eit systematisk utviklingsarbeid og god erfaringsutveksling mellom dei partane som er med i prosjektet. Det er sett i gang utvikling av vidareutdanning for å kvalifisere rettleiarar for nyutdanna og nytilsette lærarar og ei nasjonal satsing på dette feltet.

Finansieringa gjennom Utdanningsdirektoratet av det treårige prosjektet for å utvikle modellar for samarbeid mellom utdanningsinstitusjonane og skole- og barnehageeigarar er avslutta, og erfaringar frå prosjektet vil no bli spreidde.

Departementet har sett i verk fleire tiltak for på lengre sikt å betre rekrutteringa til samiske språk og samisk lærarutdanning.

Kunstutdanning og kunstnarleg utviklingsarbeid

Departementet tildelte i 2009 om lag 28 mill. kroner til tiltak innanfor kunstutdanning og kunstnarleg utviklingsarbeid.

Program for kunstnarleg utviklingsarbeid er ein parallell til doktorgradsprogram og skal føre fram til kompetanse som førsteamanuensis. I 2009 tildelte departementet om lag 17 mill. kroner til stipendiatstillingar, drift av programmet og prosjektstøtte. Ei sjølvevaluering av stipendprogrammet frå 2008 viser at arbeidet til stipendiatane held høg fagleg kvalitet. Dei som har fullført programmet, er jamt over tilsette i stillingar med høg fagleg relevans for den kunstnarlege profilen deira.

Oppgåva med å utbetale stipendmiddel til institusjonane vart frå 1. januar 2009 overført til Kunsthøgskolen i Bergen, som er operatør for programmet. Ramma til drift og prosjektstøtte blir no sett under eitt, for å auke den økonomiske fleksibiliteten til programmet.

I samband med evalueringa av finansieringssystemet for universitet og høgskolar foreslo departementet at kunststipendiatar skal gi utteljing tilsvarande doktorgrader. Endringa vil gjelde dei som fullfører programmet frå og med 2010, med budsjettverknad frå 2012.

Det er òg mellom anna tildelt midlar for å føre vidare talentutviklingsprogrammet i musikk ved Noregs musikkhøgskole, utdanningstilbodet Unge Talenter ved Barratt Due musikkinstitutt og eit professorat i biletkunst ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Forsking og formidling

Departementet tildelte om lag 6,6 mill. kroner til forskings- og formidlingstiltak over kap. 281 post 01 i 2009. Tiltaka omfattar utgreiing av Nasjonalt digitalt universitetsmuseum og integrasjonsprosessen mellom Arkeologisk museum i Stavanger og Universitetet i Stavanger. Museet er innlemma i universitetet frå 1. januar 2009. Vidare tildelte departementet prisar for likestilling og utdanningskvalitet til personar som har medverka til å stimulere arbeidet med likestilling og utdanningskvalitet i sektoren. Eit forskingsprogram om forsking og innovasjon vart etablert i regi av Forskingsrådet for å styrkje kunnskapsgrunnlaget for forskings- og innovasjonspolitikken.

Internasjonalt samarbeid

Departementet tildelte 64 mill. kroner i 2009 til tiltak innanfor internasjonalt samarbeid, nordområdestrategien og strategi for auka høgre utdanningssamarbeid med Nord-Amerika, medrekna 40,5 mill. kroner til Nordisk ministerråd knytt til avtale om tilgang til høgre utdanning.

Midlane har mellom anna medverka til oppstart av EnergiCampus Nord. Vidare har det vorte tildelt midlar til Arktisk Universitet, som har medverka til å støtte urfolksnettverket, arbeidet med utvikling av felles mastergrad i nordlege studium mellom norske og russiske miljø og styrking av lærarutveksling i north2north-programmet. Det har òg vore ført vidare tilskott til International Council for Open and Distance Education (ICDE), som har medverka til det internasjonale arbeidet innanfor fjernundervisning og fleksibel læring.

Strategien for auka høgre utdanningssamarbeid med Nord-Amerika gjeld for perioden 2008–11. Så langt viser tiltaka under strategien gode resultat. Hovudtiltaket i strategien er Partnarskapsprogrammet, som gir finansiering til tolv prosjekt over fire år frå 2008. I 2009 vart det i tillegg lyst ut 1,5 mill. kroner i prosjektmidlar til etablering av nye samarbeidsrelasjonar mellom norske og nordamerikanske institusjonar og til styrking av eksisterande samarbeid. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning mottok 73 søknader, og 16 prosjekt fekk støtte. Det er stor interesse blant norske universitet og høgskolar for å samarbeide med institusjonar i Nord-Amerika, og det har vore ein auke i studentmobiliteten sidan lanseringa av strategien. Departementet vil særskilt nemne auken i talet på norske studentar til USA.

Tilskott til organ

Departementet tildelte i 2009 om lag 100 mill. kroner i tilskott over kap. 281 til organ som no får tilskott over kap. 280. For rapportering av tildelinga, sjå omtale under kap. 280.

Dokumentasjon, statistikk og analyse

Departementet tildelte i 2009 om lag 21 mill. kroner til tiltak innanfor dokumentasjon, statistikk og analyse. Tiltaka har medverka til å føre vidare og auke kunnskapsgrunnlaget for sektoren.

Av midlane til tiltak innanfor dokumentasjon, statistikk og analyse tildelte departementet i 2009 om lag 9,5 mill. kroner til Norsk samfunnsvitskapleg datateneste (NSD) for drift av Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). NSD er eit statsaksjeselskap under Kunnskapsdepartementet, medan DBH er eit datavarehus for informasjon om norske universitet og høgskolar som mellom anna inneheld grunnlagsmaterialet for den årlege tilstandsrapporten for universitets- og høgskolesektoren.

Andre tiltak

Departementet tildelte om lag 182 mill. kroner til andre tiltak i 2009. Mellom anna vart det tildelt om lag 115 mill. kroner til oppbygging av nye studieplassar som var løyvde i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2009, jf. Innst. S. nr. 355 (2008–2009) og St.prp. nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2009. Andre tilskott har mellom anna medverka til prosessen med samlokaliseringa av Noregs veterinærhøgskole, Veterinærinstituttet og Universitetet for miljø- og biovitskap på Ås, til å føre vidare oppbygginga av dobbeltkompetanseutdanning for tannlegar, til oppstart av trafikkflygarutdanning ved Universitetet i Tromsø og til operautdanning og oppstart av repetitørutdanning i samarbeid mellom Noregs musikkhøgskole og Kunsthøgskolen i Oslo.

Budsjettforslag for 2011

Kunnskapsdepartementet foreslår å løyve om lag 313,8 mill. kroner til fellestiltak for universitet og høgskolar i 2011. Dette er ein auke på 19,5 mill. kroner i høve til 2010 og er mellom anna knytt til at seks stillingar og tilhørande oppgåver knytte til ABM-utvikling er ført over frå Kulturdepartementet til Kunnskapsdepartementet, jf. budsjettforslaget under Dokumentasjon, statistikk og analyse. Vidare er det ein reduksjon i løyvinga på posten som følgje av at forslag om at tiltak som vart tildelte midlar over kap. 281 post 01 i 2010, får midlar over andre budsjettkapittel frå 2011. I dei tiltaka som er flytte, inngår studieplassar, tilskott til dobbelkompetanseutdanninga i odontologi, enkelte forskingstiltak og styrking av Fulbright Foundation. Samstundes er det overført midlar til kap. 281 post 01 knytte til opprettinga av CRISTIN.

Realfag og entreprenørskap

Departementet foreslår ei samla tildeling på 17,6 mill. kroner til tiltak innanfor realfag og entreprenørskap i 2011.

Midlane vil mellom anna nyttast til å følgje opp tiltak i handlingsplanen for entreprenørskap. Kvalifikasjonsrammeverket for høgre utdanning slår fast at alle kandidatar med høgre utdanning skal ha kompetanse innanfor innovasjon og nyskaping. Dette skal implementerast innan 2012, og tiltaka i handlingsplanen skal medverke til dette. Departementet vil i 2011 òg lyse ut midlar til å utvikle utdanningstilbodet, styrkje kompetansen til fagpersonalet og leggje til rette for etterutdanning i entreprenørskap for lærarar. Vidare vil departementet følgje opp ein ny strategi for teknologi- og realfag – Realfag for framtida – som vart fastsett i 2010. Det vil framleis vere ei prioritert oppgåve å følgje opp NOKUTs evaluering av ingeniørutdanninga. Departementet legg særleg vekt på å styrkje utviklings- og innovasjonskompetanse, pedagogisk kompetanse, internasjonalisering, betre forskingsforankring i utdanningane, kvalitetssikring og sluttkompetanse, rekruttering og opptak. Departementet tek ansvar for oppfølging på nasjonalt nivå, medan institusjonane følgjer opp lokalt. Departementet tek sikte på at ingeniørutdanningane kan starte opp etter revidert rammeplan hausten 2011.

Departementet foreslår at tilskottet til NAROM blir ført vidare med 6 mill. kroner i 2011 på kap. 281 post 01. Det blir òg gitt tilskott til NAROM over kap. 226 post 26.

Maritim strategi

Departementet foreslår å føre vidare tildelinga på 18,5 mill. kroner i 2011 for å halde oppe satsinga på maritim utdanning som ledd i den maritime strategien til regjeringa, Stø kurs. Høgskolen i Vestfold koordinerer i 2010 eit samarbeid mellom dei fire høgskolane som tilbyr høgre maritim profesjonsutdanning. Det blir arbeidd for tydelegare samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) i dei maritime profesjonsutdanningane. Rapporten om maritim profesjonsutdanning, som er utarbeidd av ei arbeidsgruppe nedsett av MARUT (Maritim utvikling), vil bli følgd opp.

Lærarutdanning

Departementet foreslår ei samla tildeling på om lag 53 mill. kroner til tiltak innanfor førskolelærar- og lærarutdanning. Reduksjonen i høve til 2009 er i hovudsak knytt til at løyvingar til studieplassar innan førskolelærarutdanning, barnehagepedagogikk og pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen er foreslått flytta til kap. 260 post 50 og 70, og løyvinga til Nasjonal forskarskole i lærarutdanning (NAFOL) til kap. 281 post 50.

Departementet vil i 2011 halde fram med satsinga på å gjennomføre reforma i lærarutdanninga, styrkje profesjonsrettinga, heve den faglege kvaliteten i praksisopplæringa, styrkje rettleiinga av nyutdanna lærarar og sikre ei utviklingsorientert og forskingsbasert lærarutdanning.

Departementet vil òg føre vidare tiltak for å betre rekrutteringa til samiske språk og samisk lærarutdanning.

Kunstutdanning og kunstnarleg utviklingsarbeid

Departementet foreslår ei samla tildeling på om lag 31 mill. kroner til tiltak innanfor kunstutdanning og kunstnarleg utviklingsarbeid i 2011.

Midlane vil finansiere Program for kunstnarleg utviklingsarbeid, som omfattar Stipendprogram for kunstnarleg utviklingsarbeid og Prosjektprogram for kunstnarleg utviklingsarbeid. Midlane skal óg finansiere ulike talentprogram ved høvesvis Barratt Due musikkinstitutt og Noregs musikkhøgskole.

Forsking og formidling

Departementet foreslår ei samla tildeling på om lag 6,5 mill. kroner til tiltak innanfor forsking og formidling.

Midlane vil finansiere utdanningskvalitetsprisen og tiltak for å auke delen kvinner i forskinga. I tillegg skal departementet setje i gang ei evaluering av forskarutdanninga, jf. omtale under Strategiar og tiltak i kategoriinnleiinga.

Internasjonalt samarbeid

Departementet foreslår ei samla tildeling på om lag 64 mill. kroner til tiltak innanfor internasjonalt samarbeid, medrekna om lag 40 mill. kroner til Nordisk ministerråd til avtale om tilgang til høgre utdanning.

Forutan midlane til Nordisk ministerråd vil løyvinga gå til tiltak som følgjer opp internasjonaliseringsmeldinga, jf. Innst. S. nr. 202 (2008–2009) og St.meld. nr. 14 (2008–2009) Internasjonalisering av utdanning. Strategien for auka høgre utdanningssamarbeid med Nord-Amerika og tilskottet til International Council for Open and Distance Education (ICDE) blir òg førte vidare. Midlane vil òg bli nytta til oppfølging av ulike internasjonale samarbeidsavtalar. Sjå òg kap. 281 post 73 for omtale av tilskott til internasjonale program.

Tidlegare tilskott til EnergiCampus Nord (ECN) var oppstartsløyvingar til studietilboda i Hammerfest og blir ikkje ført vidare i 2011. Kunnskapsdepartementet legg til grunn at dei samarbeidande institusjonane no vil dekkje drifta innanfor sine eigne rammer.

Dokumentasjon, statistikk og analyse

Departementet foreslår ei samla tildeling på om lag 83 mill. kroner til tiltak innanfor dokumentasjon, statistikk og analyse. Auken i høve til tidlegare år er knytt til oppstart av CRISTIN (Current Research Information System in Norway), overføring av oppgåver frå ABM-utvikling og ein auke i tilskottet til DBH (Database for statistikk om høgre utdanning). Vidare gjeld det midlar til å etablere ein ny nasjonal database for godkjenning av utanlandsk høgre utdanning (NAG). Etableringa er ei oppfølging av Brautasetutvalet, jf. òg kap. 280 post 01.

Frå 2011 foreslår Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet i samråd med sektoren å opprette CRISTIN, som er eit større system for forskingsinformasjon, jf. òg omtale under kap. 260. I 2011 foreslår ein at 19,2 mill. kroner for å finansiere systemet blir tildelte over kap. 281 post 01.

I samband med overføring av oppgåver frå ABM-utvikling til CRISTIN blir det i tillegg foreslått ein auke på om lag 37,2 mill. kroner på kap. 281 post 01 og ein tilsvarande auke på kap. 3281 post 02. Dette er midlar til finansiering av lisens- og konsortieavtalar mot universitets- og høgskolesektoren, som tidlegare vart løyvde over Kulturdepartementets budsjett. Sjå òg kap. 260.

DBH samlar informasjon og lagar statistikk om høgre utdanning, og har i 2010 fått ei rekkje nye oppgåver. Departementet foreslår på det grunnlaget å auke tilskottet til Norsk samfunnsvitskapleg datateneste i 2011.

Andre tiltak

Departementet foreslår om lag 40 mill. kroner til andre tiltak. Dei omfattar mellom anna eCampus, som er eit tiltak for utbygging av ny og moderne IKT-infrastruktur i sektoren. Sjå omtale under kap. 280 post 72.

I tillegg er det tiltak knytte til oppfølging av St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja. Det blir òg foreslått å føre vidare tildelingar til mellom anna fusjonsprosessen mellom Universitetet for miljø- og biovitskap og Noregs veterinærhøgskole, levekårsundersøkinga for studentar og tiltak knytte til studentar med nedsett funksjonsevne i høgre utdanning.

Midlane er vidare knytte til at departementet har sett ned eit utval som skal klargjere korleis forsking og høgre utdanning kan medverke til utvikling av det samiske samfunnet. Utgreiinga skal vurdere dette i eit breitt regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv.

Studiesenteret.no tilbyr tenester for å leggje til rette for desentralisert utdanning. Departementet foreslår å løyve 2 mill. kroner til studiesenteret.no i 2011. Dette er ein auke på 1 mill. kroner i høve til 2010.

Departementet vil òg i løpet av 2011 leggje fram ei stortingsmelding om framtidas helse- og sosialfagsutdanningar for å leggje grunnlaget for å oppdatere innhald i utdanningane og medverke til heilskapleg og effektiv styring, organisering og struktur.

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga over posten går til større investeringar ved universitet og høgskolar. Målet med tilskottet er å medverke til vedlikehald og større utstyrsinnkjøp i sektoren.

Rapport for 2009

Kunnskapsdepartementet tildelte til saman 18 mill. kroner over posten i 2009. Midlane vart fordelte til utstyr ved Universitetet i Agder, Høgskolen i Volda, Høgskolen i Buskerud, Kunsthøgskolen i Oslo, Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Bergen, Kunsthøgskolen i Bergen og Høgskolen i Oslo, og utstyr i samband med integrasjonsprosessen mellom Arkeologisk museum i Stavanger og Universitetet i Stavanger.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår ei løyving på om lag 15,8 mill. kroner over kap. 281 post 45 i 2011. Av dette foreslår departementet om lag 10 mill. kroner til sikring og bevaring av samlingane ved universitetsmusea ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Stavanger og Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet. Departementet vil komme tilbake til fordeling i tildelingsbrev til institusjonane.

Departementet foreslår at resterande del av midlane over posten går til å løyse andre behov for vedlikehald og utstyr i sektoren.

Post 50 Tilskott til Noregs forskingsråd

Posten omfattar tilskott til program og prosjekt i Noregs forskingsråd. Måla med tilskottet er mellom anna å styrkje universitet og høgskolar som innovasjonsaktørar, medverke til meir og betre forsking i høgskolane og i profesjonsfaga, og fremme forsking ved universitetsmusea.

Rapport for 2009

Gjennom Forskingsrådet er det i dei siste åra utvikla fleire satsingar, særleg retta mot høgskolane. Desse programma medverkar til regional utvikling og styrking av profesjonsutdanningane. Dei omfattar mellom anna Verkemiddel for regional FoU (VRI), Strategiske høgskoleprogram (SHP) og FORNY-programmet. Departementet har samla tildelt 56 mill. kroner til desse programma i 2009.

FORNY-programmet medverkar til auka verdiskaping gjennom kommersialisering av forskingsbaserte forretningsidear. Programmet rettar seg i hovudsak mot forsking og utvikling som blir utførte ved universitet, høgskolar, helseføretak og institutt. Forskingsrådet gjennomførte i 2009 ei ekstern evaluering av den tredje programperioden, frå 2002 til 2009. Evalueringa viser at FORNY trefte kommersialiseringsaktivitet i høgteknologiske prosjekt godt, men at resultata samla sett er for svake. Evalueringa har inngått som grunnlag i Forskingsrådets vurdering av korleis aktiviteten bør utviklast vidare og rettast inn i ei ny satsing på kommersialisering av forskingsresultat frå og med 2011. Gjeldande programperiode vart derfor forlengd ut 2010.

Forskingsrådet etablerte i 2009 eit eige FoU-program retta mot universitetsmusea. Programmet medverkar til betre samordning av forsking på natur- og kulturarven. Rekruttering av nye forskarar til desse små og spesialiserte felta er ei viktig målsetjing for programmet. Departementet tildelte 5 mill. kroner til strategisk forsking og fagleg utvikling ved universitetsmusea.

I 2009 vart det over denne posten sett av 8 mill. kroner til eit nytt program som skal føre vidare NFR-programmet Praksisretta FoU i barnehage, grunnopplæring og lærarutdanning. Programmet vart ikkje sett i verk i 2009, og midlane vart mellom anna omdisponerte med 2 mill. kroner til eit forskingsprogram om forsking og innovasjon og 5 mill. kroner til Nasjonal forskarskole i lærarutdanninga (NAFOL). Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet er vertsinstitusjon, og lærarutdanningsinstitusjonar landet over deltek i nettverket.

Departementet tildelte òg 2 mill. kroner til programmet Utdanning 2020 over denne posten. Programstyret har teke initiativ for å styrkje forskinga på fag- og yrkesopplæringa samt barnehageforskinga. Sjå òg omtale under programkategori 07.50.

Budsjettforslag for 2011

Kunnskapsdepartementet foreslår ei løyving på om lag 80,8 mill. kroner over kap. 281 post 50 i 2011. Departementet foreslår å føre vidare tilskottet til VRI, SHP, FORNY, Utdanning 2020 og Praksisrettet utdanningsforskning 2010–2014 (PRAKUT) på om lag same nivå som i 2010. Sistnemnde avløyser forskingsprogrammet Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning (PraksisFOU), som vart avslutta i 2010.

Det nye FORNY-programmet, FORNY 2020, skal forbetre systemet med kunnskapsoverføring og kommersialiseringsaktørar. Programmet skal medverke til å finansiere eit kommersialiseringsapparat knytt til offentleg finansierte forskingsmiljø og stimulere til profesjonalisering, effektivisering og spesialisering av dette. Programmet skal leggje større vekt på dei beste kommersialiseringsmiljøa og skal koordinerast betre med andre offentlege verkemiddel for kommersialisering. Målet er at resultata samla sett medverkar til auka verdiskaping og auka velferd gjennom å utgjere basisen for nye produkt, tenester og kunnskapsintensive næringar.

Departementet foreslår å auke posten med 5 mill. kroner til strategisk forsking og fagleg utvikling ved universitetsmusea og 5 mill. kroner til den nasjonale forskarskolen i lærarutdanninga (NAFOL), mot tilsvarande reduksjon på kap. 281 post 01. Desse løyvingane er vidareføringar av program som vart oppretta i 2009.

Post 51 Senter for internasjonalisering av høgre utdanning

Rapport for 2009

Frå og med budsjettåret 2011 blir tilskottet til Senter for internasjonalisering av høgre utdanning gitt over kap. 280 ny post 50. Rapport for 2009 for tidlegare kap. 281 post 51 går fram under den nye posten.

Post 73 Tilskott til internasjonale program

Tilskottet over posten går til å dekkje medlemskontingenten for å delta i internasjonale utdanningsprogram og andre internasjonale utdanningstiltak av mindre omfang. Målet er å medverke til det internasjonale samarbeidet innanfor høgre utdanning.

Rapport for 2009

I 2009 vart det løyvd 17,7 mill. kroner over kap. 281 post 73 til å dekkje medlemskontingenten for å delta i Erasmus Mundus og andre internasjonale utdanningstiltak av mindre omfang. Erasmus Mundus omfattar fellesgrader på master- og ph.d.-nivå og stipendprogram for studentar og forskarar frå land utanfor EU/EØS.

Samarbeidet i Erasmus Mundus gjekk godt i 2009. Åtte norske høgre utdanningsinstitusjonar deltek i 15 av til saman 150 felles Erasmus Mundus-mastergrader, og dei koordinerer to. I tillegg deltek norske universitet og høgskolar i fire nettverk som skal vise partnarar frå land utanfor Europa at europeisk høgre utdanning er attraktiv.

Det vart òg tildelt midlar til bilateralt samarbeid. Midlane vart mellom anna nytta til å arrangere eit seminar om høgre utdanningssamarbeid mellom Sør-Afrika og Noreg i samband med statsbesøket til Sør-Afrika hausten 2009, til oppretting av ein møteplass for norske universitet og høgskolar som har eller som ønskjer samarbeid med kinesiske institusjonar, og til høgre utdanningssamarbeid med India.

Det vart vidare tildelt midlar til Samisk høgskole for å dekkje drift av hovudkontoret for World Indigenous Nations Higher Education Consortium (WINHEC). Høgskolen sitt driftsansvar går over tre år fram til 2011.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår å løyve 18,8 mill. kroner på post 73 for å dekkje deltakinga i EU-programmet Erasmus Mundus og dei mindre aktivitetane på posten.

Post 74 Tilskott til UNIS

Rapport for 2009

Frå og med budsjettåret 2011 blir tilskottet til UNIS gitt over kap. 280 ny post 71. Rapport for 2009 for tidlegare kap. 281 post 74 går fram av omtale under den nye posten.

Post 75 UNINETT

Rapport for 2009

Frå og med budsjettåret 2011 blir tilskottet til UNINETT gitt over kap. 280 ny post 72. Rapport for 2009 for tidlegare kap. 281 post 75 går fram av omtale under den nye posten.

Post 76 Tilskott til NORDUnet, kan overførast

Rapport for 2009

Frå og med budsjettåret 2011 blir tilskottet til NORDUnet AS gitt over kap. 280 ny post 73. Rapport for 2009 for tidlegare kap. 281 post 76 går fram av omtale under den nye posten.

Post 78 Tilskott til Universitets- og høgskolerådet

Posten omfattar tilskott til Universitets- og høgskolerådet (UHR), som er eit fellesorgan for institusjonsakkrediterte statlege og private institusjonar innanfor høgre utdanning. Tilskottet til UHR skal fremme samordning og arbeidsdeling i universitets- og høgskolesektoren innanfor prioriterte arbeidsområde.

Rapport for 2009

UHR fekk i 2009 eit tilskott på 13,3 mill. kroner, og av dette 4,5 mill. kroner til utgiving av lærebøker.

I 2009 har ein viktig del av arbeidet til UHR vore oppfølging av evalueringa av Kvalitetsreforma, av NOKUTs evaluering av allmennlærarutdanninga og reakkrediteringa av sjukepleiarutdanninga. Vidare har ein stor del av arbeidet til UHR vore å utarbeide og formidle innspel til fleire stortingsmeldingar. UHR har ført vidare arbeidet med oppfølging av bruken av den nye bokstavkarakterskalaen.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår å føre vidare løyvinga på posten med 14,1 mill. kroner i 2011, inklusive 4,7 mill. kroner til utgiving av lærebøker.

Post 79 Ny universitetsklinikk i Trondheim, kan overførast

Stortinget vedtok i 2002 å starte utbygging av ny universitetsklinikk i Trondheim. Formålet med tilskottet er å finansiere universitets- og høgskoleareala i klinikken.

Rapport for 2009

Byggjefase to vart starta i 2005 og omfattar alt som ikkje er fullført i første byggjefase av nybygg, rehabilitering og infrastruktur. Dette gjeld rehabilitering av 1902-bygget, andre fase av Forsyningssenteret, Bevegelsessenteret, Gastrosenteret, Akutten og Hjerte-lungesenteret og Kunnskapssenteret. Sommaren 2010 er det meste ferdigstilt, og universitetsklinikken vart formelt opna i juni 2010.

Universitets- og høgskoleareala i fase to er finansierte over budsjettet til Kunnskapsdepartementet i høve til delen av totalt areal i universitetsklinikken, men avgrensa til maksimalt 1 135 mill. kroner (prisnivå desember 2004), jf. Innst. S. nr. 240 (2004–2005) og St.prp. nr. 65 (2004–2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005. Arealramma for universitets- og høgskoledelen av byggjeprosjektet utgjer 49 500 kvm. I tillegg kjem areal til felles teknisk infrastruktur.

Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet og Høgskolen i Sør-Trøndelag vil samarbeide om eit felles integrert bibliotek for medisin og helsefag i Kunnskapssenteret i universitetsklinikken. Arealet i Kunnskapssenteret aukar med 500 kvm for å kunne realisere eit slikt felles bibliotek. Etter denne auken vil samla arealramme for universitets- og høgskoledelen i universitetsklinikken utgjere 50 000 kvm funksjonsareal. Byggjekostnadene blir finansierte over kap. 260 post 50. Regjeringa ønskjer å stimulere til meir og betre samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i universitets- og høgskolesektoren, og eit felles integrert bibliotek i universitetsklinikken er eit bidrag til eit meir robust fagmiljø og forpliktande samarbeid mellom universitetet og høgskolen.

Kunnskapsdepartementet tildelte om lag 287,1 mill. kroner til utbygginga i 2009. Sjå også omtale av byggjeprosjektet i Prop. 1 S (2010–2011) for Helse- og omsorgsdepartementet, under kap. 732 post 81 Tilskott til regionale helseføretak.

Budsjettforslag for 2011

Arbeidet som står att, er riving, utvendig arbeid og bygging av Kunnskapssenteret, som er venta ferdigstilt i 2013. Kunnskapsdepartementet har i 2010 finansiert byggjekostnadene fram til ferdig bygg i 2013. Kunnskapsdepartementet foreslår på denne bakgrunnen at post 79 blir sett til 0 i 2011.

Post 50 Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt er den offentlege meteorologiske tenesta for sivile og militære formål i Noreg. Oppgåvene til Meteorologisk institutt er mellom anna å varsle vêret, studere klimaet, drive forskings- og utviklingsarbeid og formidle resultata av arbeidet. Varsling av ekstreme vêrtilhøve og dermed sikring av liv og verdiar har aller høgste prioritet. Meteorologisk institutt har òg andre viktige beredskapsoppgåver, mellom anna varsling ved atomulykker som gir utslepp til luft eller hav.

Instituttet lagar vêrvarsel for samfunnet generelt gjennom vêrvarslingssentralane i Tromsø, Bergen og Oslo. I tillegg er observasjonsstasjonar spreidde over heile landet og i Arktis. Instituttet har folk i arbeid på Jan Mayen, Bjørnøya, Hopen og Svalbard. Den aukande aktiviteten i nordområda krev gode vêrmeldingar. Observasjonane frå nordområda er òg med på å dokumentere klimaendringar. Meteorologisk institutt er dessutan aleine om å ha personell på Bjørnøya og Hopen, og sikrar i så måte norsk nærvær.

Mål for 2011

Meteorologisk institutt skal:

• auke kvaliteten på varsla for vêr, hav og miljø.

• utvikle vidare sitt observasjonssystem for vêrvarslings- og klimaformål.

• utføre forsking av høg kvalitet for å betre den offentlege meteorologiske tenesta.

• betre kunnskapen om klimaet i Noreg no, og om klimautviklinga i fortid og framtid.

• vere påliteleg, tilgjengeleg og relevant i all kommunikasjon.

Rapport for 2009

Meteorologisk institutt auka kvaliteten på vêrvarsla sine i 2009, og kan til dømes dokumentere høgre kvalitet på modellberekna bølgjevarsel, vind- og temperaturvarsel. Instituttet vil arbeide vidare med å gjere vêrvarsla betre. Særleg når det gjeld nedbørprognosane, er dette ei svært utfordrande oppgåve.

Det er utført eit stort arbeid med å utvikle formålstenleg IT-verktøy til kvalitetssikring av modellane. For 2009 var det god regularitet i modellkjøringar og IT-system.

Mellom anna for å sikre framleis god regularitet på dette området vart det starta eit forprosjekt for å realisere eit nytt databygg i 2008. I 2009 vart det løyvd 40 mill. kroner til nytt bygg, jf. Innst. S. nr. 139 (2008–2009) og St.prp. nr. 37 (2008–2009), og prosjektering vart starta. Grunnarbeidet byrja i august og vart ferdigstilt i desember. Sjølve bygget er planlagt ferdigstilt i første halvdel av 2011.

Meteorologisk institutt har i 2009 utført forsking av høg kvalitet som har betra den offentlege meteorologiske tenesta. Utbetringane av prognosemodellane er eit resultat av instituttet si eiga forsking, men også av forsking som er utført ved andre samarbeidande institutt.

Medarbeidarane ved instituttet har leiarverv i viktige nasjonale og internasjonale aktivitetar. Meteorologisk institutt er langt framme internasjonalt med å utarbeide detaljerte landsdekkjande kart over temperatur og nedbør for kvart døger. Instituttet har hatt hovudansvaret for klimautgreiingane i den norske oppfølginga av Arktisk råd-prosjektet Arctic Climate Impact Assessment (NorACIA). Det er utarbeidd oversyn over klimautviklinga i norsk Arktis i løpet av dei siste 100 åra, og over klimascenario fram til år 2100. Det er utvikla ein regional klimamodell med fokus på Svalbard-området.

Ved utgangen av 2009 vart det dagleg samla inn observasjonar frå 258 vêrstasjonar og 381 enkle manuelle nedbørstasjonar. Åtte vêrradarar er operative.

Instituttet har inngått ein ny avtale som regulerer samarbeidet med AVINOR om flyvêrtenester fram til utgangen av 2012.

Utviklinga av vêrportalen yr.no gjekk etter planen i 2009. Auken i talet på brukarar heldt fram. Medarbeidarane ved instituttet møtte dessutan publikum i samband med forelesingar, foredrag, presentasjonar eller anna rundt 300 gonger i 2009. Dette kjem i tillegg til dei ordinære presentasjonane av vêret i radio og TV.

Meteorologisk institutt vart for fjerde år på rad kåra til den statsetaten som har best omdømme i Noreg.

Departementet er nøgd med måloppnåinga til Meteorologisk institutt i 2009.

Budsjettforslag for 2011

For at Meteorologisk institutt skal kunne starte bygginga av ein ny vêrradar ved Gednje på Varangerhalvøya, foreslår departementet å auke løyvinga på posten med 10 mill. kroner. Kostnaden ved å byggje vêrradaren er om lag 20 mill. kroner og vil bli finansiert over to år. Med byggjestart i 2011 vil radaren kunne settast i drift sommaren 2012. Når radaren på Varangerhalvøya kjem i drift, vil heile kysten av Finnmark og Troms vere dekt av vêrradarnettet. Vêrradaren på Varangerhalvøya vil medverke til betre varsling av farleg vêr, som til dømes polare lavtrykk, intense byer og plutseleg sterk vind. Betre vêrvarsling i området vil medverke til å betre tryggleiken for ferdsel til havs, både for fiskefartøy og for den aukande skipstrafikken langs kysten og inn mot russisk område. Radaren vil òg medverke til betre varsling av flyvêret i området, og dermed til betre flytryggleik.

Post 72 Internasjonale samarbeidsprosjekt

Målet med ordninga er å medverke til at Meteorologisk institutt kan ta del i internasjonale meteorologiske organisasjonar og prosjekt, og på den måten utvikle og forbetre dei meteorologiske tenestene i Noreg. Mellom anna skjer det mykje internasjonal utveksling av data, kunnskap og metodar. Løyvinga på posten går i hovudsak til å innfri dei forpliktingane Noreg har til å betale kontingentutgifter i samband med norsk deltaking i følgjande internasjonale meteorologiorganisasjonar:

• Den meteorologiske verdsorganisasjonen (WMO)

• Den europeiske organisasjonen for utnytting av meteorologiske satellittar (EUMETSAT)

• Det europeiske senteret for mellomlange vêrvarsel (ECMWF)

• Europeiske samarbeidsprosjekt mellom dei meteorologiske institutta (EUMETNET, ECOMET, EuroGOOS og Hirlam)

Rapport for 2009

I 2009 vart kvaliteten på tenestene frå Meteorologisk institutt auka mellom anna gjennom eit nytt system i WMO for utveksling av data mellom medlemslanda. Vidare oppgraderte ECMWF modellkjøringane sine med høgre horisontal oppløysing. Dette gir eit mykje betre og nøyaktigare grunnlag for varslingstenestene. Meteorologisk institutt legg dessutan forholda til rette for at kommersielle aktørar i Noreg kan bruke produkta frå ECMWF i størst mogleg grad. EUMETNET vart i 2009 omdanna frå eit nettverk til ein Economic Interest Grouping (EIG) underlagd belgisk lov. Samarbeidet i EUMETNET er viktig for vidare utforminga av den meteorologiske strukturen og tenestene i Europa. I 2009 arrangerte instituttet eit møte om dette som førte til ei felles erklæring som fekk namnet Oslo Declaration, og som peiker mot ein meir open datapolitikk, i tråd med norsk politikk på området.

Budsjettforslag for 2011

EUMETSAT planlegg å setje i gang eit program for ein ny generasjon geostasjonære satellittar (Meteosat Third Generation). I 2011 vil det bli teke viktige avgjerder om instrumenteringa og rammene for neste generasjon satellittar i polar bane, noko som er av stor interesse for Noreg. Dette vil sannsynlegvis medverke til auka utgifter til EUMETSAT i åra som kjem. For 2011 legg departementet opp til at det auka finansieringsbehovet blir dekt ved bruk av ca. 4 mill. kroner frå fondsmidlane i EUMETSATs Working Capital Fund. Dette fondet er heimla i EUMETSATs statuttar og består av akkumulert budsjettoverskott. Kvart medlemsland har råderett over sin del.

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2010.

Post 52 Forskingsformål

Forskingsrådet har i oppgåve å fordele midlar til forskingsprosjekt av høg kvalitet og relevans. Forskingsrådet har ei sentral rolle som forskingspolitisk rådgivar og har òg ein viktig møteplassfunksjon. Noregs forskingsråd er slik det viktigaste verkemiddelet regjeringa har for å sikre gjennomføring av forskingspolitikken.

Forskingsrådet har ansvaret for forsking innanfor alle fagområde og har eit breitt spekter av verkemiddel frå grunnforsking til innovasjon. Nokre verkemiddel er retta mot den einskilde forskaren eller verksemda, medan andre støttar senterdanningar og infrastruktur.

Ei av dei viktigaste oppgåvene for Forskingsrådet er å sikre kvalitet og relevans i den forskinga som blir utført, gjennom å nytte nasjonal konkurranse i fordelinga av forskingsmidlar. Dette skjer gjennom at midlane i hovudsak blir tildelte etter konkurranse etter ei vurdering av søknadene i internasjonale fagpanel. Berre dei prosjekta som får best vurdering, blir tildelte støtte. Forskingsrådet har vidare ei viktig rolle i å sjå ulike forskingsområde i samanheng, mellom anna ved å knyte saman anvend forsking og grunnforsking.

Forskingsrådet får løyvingar over budsjetta til 16 ulike departement, og finansierer i 2010 forsking for om lag 6,5 mrd. kroner. Det er utvikla ein felles målstruktur som skal gjelde for tildelingane frå alle departementa til Forskingsrådet. Målstrukturen byggjer opp under dei forskingspolitiske måla som vart presenterte i St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning og handsama i Innst. S. nr. 354 (2008–2009). Dei forskingspolitiske måla og den nye målstrukturen til Forskingsrådet er nærmare omtalte i del III, kap. 5 Forsking og utvikling i statsbudsjettet. Dette kapitlet viser òg den samla satsinga på forsking i statsbudsjettet.

Omtalen under gjeld Kunnskapsdepartementets løyvingar til Forskingsrådet. Løyvingar frå dei største andre departementa er presenterte i del III kap. 5. På grunn av ny målstruktur vil rapportering om korleis Forskingsrådet har nytta løyvingane sine i 2009, relatere seg til ein annan målstruktur enn strukturen som gjeld for 2011.

Løyvingane til forsking over Kunnskapsdepartementets budsjett til Forskingsrådet går i all hovudsak over to kapittel: kap. 285 post 52 og kap. 286 post 50. I tillegg tildeler departementet midlar til basisfinansiering til forskingsinstitutta over kap. 287 post 57 og til forsking om forsking over kap. 287 post 21. Løyvingane til utdanningsforsking over Kunnskapsdepartementets budsjett er omtalte under kap. 226 post 21, kap. 231 postane 21 og 51 og kap. 258 post 21. Særskilde satsingar retta mot universitets- og høgskolesektoren er omtalte under kap. 281 post 50.

Kap. 285 post 52 er Kunnskapsdepartementets løyving til grunnforsking innanfor alle fagområde. Posten dekkjer midlar til den opne konkurransearenaen for framifrå forsking (tidlegare Fri prosjektstøtte), forskingsprogram, vitskapleg utstyr, internasjonaliseringstiltak og strategi- og informasjonsarbeid i Forskingsrådet. Forskingsløyvingane over denne posten er særleg retta inn mot å fremme kvalitet i breidda, det vil seie forsking av god kvalitet uavhengig av fagområde.

Kap. 286 post 50 gjeld overføring frå Fondet for forsking og nyskaping til Noregs forskingsråd, og finansierer m.a. tverrgåande hovudprioriteringar i forskingspolitikken. Nokre av programma til Forskingsrådet blir finansierte med midlar frå både kap. 285 post 52 og kap. 286 post 50.

Mål for 2011

Målstrukturen for tildelingane til Forskingsrådet består av eit overordna mål (visjon), som er operasjonalisert i tre mål, med tilhørande delmål:

Overordna mål

Forskingsrådet skal medverke til at Noreg utviklar seg som kunnskapssamfunn. Noreg skal vere blant dei fremste samfunna når det gjeld å utvikle, dele og ta i bruk ny kunnskap. Forskinga skal skaffe kunnskap som kan auke verdiskaping og velferd, svare på samfunnsutfordringane og utvide grensene for erkjenninga.

Mål 1: Auka kvalitet, kapasitet og relevans i norsk forsking i heile landet

• styrkt forsking på nasjonalt prioriterte område

• styrkt breidd av langsiktig, grunnleggjande forsking og konsentrasjon av ressursar rundt den beste forskinga

• styrkt breidd av forskingsbasert innovasjon og konsentrasjon av ressursar rundt dei beste forskings- og innovasjonsmiljøa

• meir forsking i næringslivet, både i breidd og i spiss

• styrkt forsking i tråd med kunnskapsbehovet til sektorane og forvaltninga

• styrkt utbytte frå internasjonalt forskingssamarbeid

Mål 2: God ressursutnytting og formålstenleg arbeidsdeling, samhandling og struktur i forskingssystemet

• god samanheng mellom nasjonal forskingsinnsats og internasjonalt forskingssamarbeid

• meirverdi gjennom effektiv utnytting av forskingsløyvingane

• dynamisk og effektiv samhandling og arbeidsdeling i forskingssystemet

• ivaretaking av eit strategisk ansvar for forskingsinstitutta

Mål 3: Resultata til forskinga blir tekne i bruk i næringsliv, samfunnsliv og forvaltning i heile landet

• god og tilpassa forskingsformidling til allmenta og gode læringsarenaer mellom føretak, institutt, universitets- og høgskolesektoren, helseføretaka og forvaltninga

• styrkt kommersialisering av forskingsresultat og auka innovasjonsevne og -takt i næringsliv og offentleg sektor

• styrkt kunnskapsgrunnlag i det forskingsstrategiske og rådgivande arbeidet

Den felles mål- og resultatstrukturen er sett i verk frå og med budsjettåret 2010. På basis av desse måla er det også utvikla eit sett med styringsparametrar som er grunnlaget for den rapporteringa Forskingsrådet arbeider fram for departementa. Styringsparametrane er utvikla i forbindelse med tildelingsbreva for 2010. Departementa vil i samarbeid med Forskingsrådet utvikle det nye mål- og resultatstyringssystemet vidare.

Rapport for 2009

Mål 1: Å sørgje for at dei beste forskingsmiljøa får gode vilkår uavhengig av fagområde

Tildeling av midlar utelukkande gjennom kvalitativ konkurranse og utan å ta omsyn til tematiske prioriteringar gjer at dei beste forskingsmiljøa og dei beste forskarane får drive fram forskinga si. På denne måten sikrar ein at forskinga blir prega av høg kvalitet og mangfald.

Forskingsrådet sørgjer for dette gjennom å tildele midlar til verkemiddel som senter for framifrå forsking (SFF), senter for forskingsdriven innovasjon (SFI), yngre framifrå forskarar (YFF), brukarstyrt innovasjonsarena (BIA) og ved å tildele midlar til den opne konkurransearenaen for framifrå forsking (tidlegare fri prosjektstøtte). Ordninga med gåveforsterking er òg open for alle fagområde og bidreg likeins til ein viss grad til dette målet.

Kunnskapsdepartementet tildeler midlar til desse verkemidla over to postar: kap. 286 post 50 og kap. 285 post 52. Tabell 4.12 viser korleis dei ulike verkemidla blir finansierte over Kunnskapsdepartementets budsjett. Fleire av verkemidla får òg midlar frå andre departement. Til saman vart det løyvd 986 mill. kroner til finansiering av slike forskingsprosjekt over desse to kapitla i 2009. Dette utgjer om lag 47 pst. av den samla løyvinga over denne programkategorien frå Kunnskapsdepartementet. Dette er om lag på same nivå som i 2008, da delen var 48 pst.

Tildelinga av midlar gjennom Forskingsrådets opne konkurransearena for framifrå forsking sikrar at det er dei beste forskarane som får midlar – uavhengig av tema. Dette blir sikra ved at vurderinga av kva for prosjekt som skal få støtte, skjer etter nasjonal konkurranse. Dette verkemiddelet utgjer likevel berre ein liten del av den samla løyvinga til forskarinitiert forsking. Slik forsking blir i stor grad finansiert gjennom grunnløyvingane til universiteta og høgskolane. I tillegg er både dei ulike sentersatsingane og fleire program i Forskingsrådet viktige finansieringskjelder for den forskarinitierte forskinga.

Tildelinga til den opne konkurransearenaen for framifrå forsking er samla sett auka med 6 mill. kroner frå 2008 til 2009, og var i 2009 på om lag 454 mill. kroner. Midlane går til alle fagområde, der dei største er biologi og biomedisin og naturvitskap og teknologi. Det vart totalt søkt om midlar til 945 prosjekt, ein auke på ti pst. sidan 2008. Om lag 14 pst. av prosjekta vart tildelte midlar, noko som er på om lag same nivå som året før, da 15 pst. av prosjekta fekk tildelt midlar. Ser ein på søknadsbeløp, er delen på nær elleve pst., også dette på om lag same nivå som året før. Den høge kvaliteten på søknadene og omfanget av søknader viser at verkemiddelet er ein viktig nasjonal konkurransearena som bidreg til kvalitet.

Ordninga yngre framifrå forskarar (YFF) skal gi yngre talentfulle forskarar innanfor alle fagområde ekstra gode rammevilkår, slik at dei kan nå internasjonal toppklasse. Vitskapleg kvalitet på høgt internasjonalt nivå, og at prosjekta er nyskapande, er viktige kriterium for tildeling av midlar. Prosjekta kan vise til mange vitskaplege utgivingar i 2009, mellom anna 264 artiklar i vitskaplege tidsskrift med fagfellevurdering. Tilsvarande produksjon i 2008 var 179 artiklar. Eit anna teikn på høg kvalitet er at gjennom denne ordninga har ein ung norsk forskar nådd opp i konkurransen i den europeiske ordninga European Young Investigators Awards.

Ordninga senter for forskingsdriven innovasjon (SFI) har til formål å byggje opp eller styrkje norske forskingsmiljø som arbeider i tett samspel med innovativt næringsliv, samt å støtte langsiktig forsking som fremmer innovasjon og konkurransekraft i næringslivet. Ordninga starta opp i 2007 med 14 senter, og alle sentra har komme godt i gang med forskingsaktivitetar, det internasjonale samarbeidet og samarbeidet mellom partnarane i senteret. Ordninga legg til rette for at forskingsmiljøa på høgt internasjonalt nivå får samarbeide med verksemder innanfor ulike område, slik at innovasjonsevna i verksemda blir betre. Det skal i løpet av 2010 gjennomførast ei midtvegsevaluering av dei sentra som starta opp i 2007, og ein vil da kunne seie noko meir om korleis ordninga har verka.

Ordninga med senter for framifrå forsking (SFF) er eit av dei mest sentrale tiltaka for å fremme kvalitet og fornying i dei norske forskingsmiljøa. Både dei 13 opphavlege sentra frå 2002 og dei åtte nye sentra som vart etablerte i 2007, har vist stor aktivitet i 2009. Senterordninga har medverka til å få fram forsking i internasjonal toppklasse, og sentra har trekt til seg yngre framifrå forskarar frå inn- og utland. 21 pst. av det vitskaplege personalet er utlendingar.

Ordninga med brukarstyrt innovasjonsarena (BIA) er ein open konkurransearena der fordelinga av midlane blir bestemd ut frå ei vurdering av forskingsinnhald, innovasjonsgrad, samfunnsnytte og verdiskapingspotensial. Kunnskapsdepartementet finansierer berre ein liten del av dette verkemiddelet. Størstedelen blir finansiert over budsjettet til Nærings- og handelsdepartementet, sjå Prop. 1 S (2010–2011) for Nærings- og handelsdepartementet.

Gåveforsterkingsordninga skal stimulere til privat medfinansiering av langsiktig, grunnleggjande forsking, og fungerer slik at staten bidreg med 25 pst. gåveforsterking for private gåver på 3 mill. kroner eller meir til slik forsking ved eit universitet, ein høgskole med rett til å tildele doktorgrad, Noregs forskingsråd eller Det Norske Videnskaps-Akademi.

Tabellen under viser summen av gåver og gåveforsterking fordelt på mottakarar i 2009.

Gåveforsterkingsordninga hadde i 2009 ei ramme på 80 mill. kroner. I 2009 utbetalte Forskingsrådet 25,1 mill. kroner i gåveforsterking for private gåver på til saman 100,4 mill. kroner. Omfanget av private gåver vil variere frå år til år. I tidlegare år har det vore fleire spesielt store gåver, derfor ser tala for 2009 noko låge ut. Ubrukte midlar innanfor ramma for 2009, 60 mill. kroner, har derfor vorte overførte til bruk for forskingsinfrastruktur. Dersom budsjettramma eitt år viser seg å vere for lita, blir det laga ei køordning, slik at ein gir gåveforsterking så snart det er midlar innanfor ramma. Tilsvarande som i budsjetta for 2009 og 2010 vil regjeringa også for 2011 foreslå at eventuelle ubrukte midlar i ordninga eitt år nyttast til investeringar i forskingsinfrastruktur året etter.

Mål 2: Å følgje opp dei tematiske og teknologiske prioriteringane i forskingsmeldinga

Gjennom handsaminga av den førre forskingsmeldinga, St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje til forskning, jf. Innst. S. nr. 232 (2004–2005) vart det slått fast at dei tematiske områda energi og miljø, hav, mat og helse, og dei teknologiske områda bioteknologi, informasjons- og kommunikasjonsteknologi og nye materialar og nanoteknologi, er viktige prioriteringar i norsk forsking. Noregs forskingsråd følgjer opp dei tematiske og teknologiske prioriteringane og sørgjer for finansiering innanfor målretta verkemiddel. Dette er verkemiddel som har til hovudformål å styrkje forskinga innanfor eitt av dei tematiske eller teknologiske satsingsområda. I tillegg vil det også vere innsats der hovudformålet er eit anna, men der prosjektet likevel fell inn under desse områda. Tabell 4.14 viser kun den målretta innsatsen.

Dei tematiske og teknologiske prioriteringane blir mellom anna følgde opp gjennom Forskingsrådets bruk av løyvingane frå kap. 285 post 52 og kap. 286 post 50. Ser ein på løyvingane frå alle departementa, var om lag 2,8 mrd. kroner brukte til målretta innsats på dei tematiske områda i 2009, og om lag 1 030 mill. kroner vart brukte til målretta innsats på dei teknologiske prioriteringane i St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje til forskning.

Når det gjeld den målretta innsatsen over Kunnskapsdepartementets budsjett, vart om lag 692 mill. kroner brukte til oppfølging av dei tematiske områda i 2009, og om lag 453 mill. kroner til dei teknologiske prioriteringane. Innsatsen fordeler seg på fleire ulike målretta verkemiddel. Desse løyvingane speler slik ei sentral rolle på dei prioriterte områda, særleg innanfor bioteknologi, nye materialar, nanoteknologi og helse.

Over Kunnskapsdepartementets budsjett er dei tematiske områda energi og miljø og helse dei største, og dei som har auka mest.

Temaet helse dekkjer forsking innanfor mange fagområde, samt forsking for næringsretta verksemd og innovasjon. Over Kunnskapsdepartementets budsjett blir temaet helse støtta gjennom open konkurransearena for framifrå forsking, FUGE, NevroNor og EMBL-noden. I tillegg blir det nytta midlar til kommersialisering av FoU-resultat (FORNY). Forskingsrådet har også utarbeidd ein rapport om norske biobankar, Potensial for kommersiell utnyttelse av humane biobanker. Rapporten er ei oppfølging av rapporten Gode biobanker – bedre helse, som kom i 2008. Det har vore eit lavt forbruk av midlane til forsking om årsaker til sjukefråver, global helse og til dels stamceller. Dette skyldast først og fremst forseinkingar i oppstarten av programma.

Temaet energi og miljø dreier seg om utfordringane med å kombinere eit aukande energibehov med målet om reduserte utslepp av klimagass og miljøgifter. I 2009 gjekk i alt 304,4 mill. kroner frå Kunnskapsdepartementets budsjett til målretta forsking på energi og miljø over kap. 285 og kap. 286, noko som er om lag 40 mill. kroner meir enn i 2008. Dette har gitt meir grunnforsking, rekruttering og vitskapleg utstyr på energi- og miljøfeltet. I tillegg kjem energi- og miljøforsking finansiert gjennom den opne konkurransearenaen for framifrå forsking, som ikkje er tematisk målretta. Om lag 24 mill. kroner av den målretta løyvinga frå Kunnskapsdepartementet til energi og miljø er direkte knytte til oppfølging av satsinga på fornybar energi og karbonfangst og -lagring i samband med klimaforliket. Som følgje av midlar frå tiltakspakken for arbeid i 2009, jf. Innst. S nr. 139 (2008–2009) og St.prp. nr. 37 (2008–2009), har Forskingsrådet fått til ei særskild satsing på offshore vindenergi, mellom anna gjennom forskingssentra for miljøvennleg energi (FME) og RENERGI-programmet. Desse midlane gjekk også til å auke tildelinga til NORKLIMA-programmet og slik til meir kunnskap om klimautviklinga, konsekvensar av og tilpassing til klimaendringar.

Sterke nasjonale og globale utfordringar og interesser er knytte til dei polare områda. Det internasjonale polaråret (IPY) og den sterke norske kompetansen på feltet har gjort polarforskinga meir synleg og gitt viktige resultat i form av auka datatilfang, meir kunnskap og større kapasitet. Forskingsrådet har utarbeidd Policydokument for norsk polarforskning 2000–2012. Midlane frå Kunnskapsdepartementet bidreg også på temaområdet Hav, som dekkjer marin og maritim forsking på felt der Noreg òg ligg i internasjonal forskingsfront.

Innanfor dei teknologiske felta er bioteknologi det klart største området. Løyvinga frå Kunnskapsdepartementet fordeler seg ujamt på ulike verkemiddel innanfor prioriteringane, men for alle områda er grunnforskingsprogram, handlingsretta program og store program dei mest sentrale målretta verkemidla. Løyvinga til Simulasenteret (inkludert forskarskolen) er eit av dei viktigaste elementa som byggjer oppunder den teknologiske satsinga IKT. Her blir det også nytta midlar til programma VERDIKT, Kommunikasjon, IKT og medier (KIM) og eVitenskap, og fagkomiteen for teknologifag. Midlar til forsking på bioteknologi blir i hovudsak dekte gjennom det store programmet FUGE, Sars-senteret, EMBL-noden og open konkurransearena for framifrå forsking. For nye materialar og nanoteknologi er NANOMAT det viktigaste verkemiddelet, men også den opne konkurransearenaen for framifrå forsking blir nytta her.

I 2009 fekk Forskingsrådet gjennomført ei evaluering av Simula Research Laboratory, som er ein grunnpilar for IKT-forsking i Noreg. Komiteen som har evaluert Simula, er imponert over utviklinga i senteret sidan evalueringa i 2004 og gir det generelt ei framifrå vurdering. Evalueringsrapporten er send til Noregs forskingsråd, som skal leggje fram vurderinga si av Simula på grunnlag av evalueringa.

Mål 3: Å medverke til god og balansert rekruttering til norsk forsking, med vekt på postdoktornivået

Forskingsrådet bidreg til målet om god og balansert rekruttering gjennom særskilde verkemiddel for rekruttering og gjennom dei prosjekta Forskingsrådet finansierer. Rekrutteringsinnsatsen blir finansiert både av Kunnskapsdepartementet og av andre departement. Dette avsnittet omtaler den rekrutteringa som er finansiert av Kunnskapsdepartementet.

Samanlikna med 2008 har det vore ein auke på 17 pst. i talet på doktorgradsårsverk og ti pst. på postdoktorårsverk. Det vil seie at talet på doktorgradsårsverk har auka mykje meir enn talet på postdoktorårsverk, og at målsetjinga om ei rekruttering med vekt på postdoktornivået ikkje er oppfylt i den grad ein kunne ønskje. Ein god balanse mellom doktorgradsstipend og postdoktorstipend er viktig for å sikre tilstrekkeleg med kandidatar til dei toppstillingane som etter kvart blir ledige mange stader i forskingssystemet. For å sikre gode arbeidstilhøve for unge rekruttar er det også ei viktig målsetjing at flest mogleg blir tilsette som postdoktorar heller enn i andre og kortare former for midlertidige tilsetjingar.

For nokre fagområde er det vanskeleg å rekruttere på postdoktornivå, og nokre gonger må slike stipend gjerast om til doktorgradsstipend for at prosjektet skal kunne gjennomførast. Innanfor den opne konkurransearenaen for framifrå forsking er personlege postdoktorstipend prioriterte.

Delen kvinner blant stipendiatar og postdoktorar finansierte innanfor verkemidla til Kunnskapsdepartementet varierer stort mellom fagområda. Kvinnedelen er 30–45 pst. innanfor MNT-faga og 60 pst. eller høgre innanfor humaniora, samfunnsvitskap, medisin og helse.

Analysane til NIFU STEP viser at stipendiatar finansierte av Forskingsrådet gjennomfører på kortare tid, og at ein større del av dei fullfører innan fem år samanlikna med stipendiatar som blir finansierte direkte over universitets- og høgskolebudsjetta. Ei mogleg forklaring er at stipendiatar med midlar frå Forskingsrådet er knytte til prosjekt og forskargrupper med høg fagleg kompetanse som har vunne fram i ein konkurranse der berre dei beste oppnår finansiering. Dette gir stipendiatane eit godt læringsmiljø.

Fem rekrutteringsstipend er tildelte forsking i og for nordområda: to innanfor samisk forsking, to innanfor den opne konkurransearenaen for framifrå forsking og eitt innanfor romforsking.

Ordninga med nærings-ph.d. starta opp i 2008 og har vorte godt motteken av både næringsliv og akademia. Ordninga vart kraftig trappa opp i 2009 som ein del av tiltakspakken for arbeid og omfattar no alle bransjar og fagområde. I 2009 vart det løyvd midlar til om lag 70 nærings-ph.d.- stillingar over budsjettet til Kunnskapsdepartementet. Ordninga er framleis i ein utviklingsfase, og det har vist seg at det tek lengre tid enn venta å få inn søknader frå næringslivet. Forskingsrådet har sett i verk tiltak for å gjere ordninga meir kjend blant verksemdene og har som mål at talet på nærings-ph.d.-stillingar skal auke framover.

Mål 4: Å syte for hensiktsmessig nasjonal arbeidsdeling og prioritering i samband med store investeringar i vitskapleg utstyr og infrastruktur

For å få nytta ressursane best mogleg er god nasjonal koordinering av investeringar i avansert forskingsinfrastruktur viktig. Det viktigaste grepet Forskingsrådet har gjort for å nå målet om ein slik nasjonal arbeidsdeling, er implementeringa av strategien Verktøy for forsking. Strategien vart vedteken av Forskingsrådet i 2008, og vart i hovudtrekk stadfesta i St.meld. 30 (2008–2009) Klima for forskning. Gjennom denne strategien søkjer Forskingsrådet å få til ei betre samordning av investeringane slik at ressursane blir utnytta best mogleg. I budsjettet for 2009 vart det vedteke at delar av avkastninga frå den auka kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping skulle øyremerkjast til forskingsinfrastruktur for å setje i verk den nye strategien. Desse midlane vart lyste ut i 2009. Forskingsrådets ramme for den første utlysinga til forskingsinfrastruktur var på 500 mill. kroner. Resultata frå utlysinga er svært gode. Tildelingane i kategoriane for avansert vitskapleg ustyr (137 mill. kroner), e-infrastruktur (37 mill. kroner), vitskaplege databasar (65 mill. kroner) og ikkje minst storskala infrastruktur (210 mill. kroner) viser at den nye utstyrsstrategien har fått mange norske forskingsmiljø til å samle seg om felles søknader med gode planar for koordinert drift, godt i tråd med regjeringas ambisjon om betre samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i sektoren.

Måloppnåinga av satsinga på infrastruktur er med andre ord svært god.

Mål 5: Å medverke til styrkt internasjonalisering av norsk forsking

Internasjonalisering av norsk forsking pregar Forskingsrådets arbeid på fleire område. Satsinga på internasjonalisering av norsk forsking famnar blant anna om samarbeid innanfor EU, andre europeiske organisasjonar og bilaterale samarbeid. Forskingsrådet har laga ein internasjonal strategi i 2009 som vart send ut til høring i 2010. Her er eit av hovudmåla at internasjonalt samarbeid skal vere ein integrert del av all verksemd som blir finansiert av Forskingsrådet. I 2009 hadde Forskingsrådet ein samla prosjektportefølje på 6,5 mrd. kroner, der 26 pst. vart vurdert å medverke til internasjonalisering. Dette er ein auke frå 22 pst. i 2007.

Det har vore høg aktivitet knytt til norsk deltaking i EUs sjuande rammeprogram Forskingsrådet informerer og gir råd til aktørane. Forskingsrådet skaper møteplassar, koordinerer aktivitetar og rapporterer resultat frå deltakinga. Arbeidet omfattar i aukande grad aktivitetar og initiativ i randsona av det sjuande rammeprogrammet retta mot å medverke til utviklinga av det europeiske forskingsområdet – European Research Area. Forskingsrådet medverkar òg aktivt i arbeidet med å fylgje opp nye satsingar i EU på bakgrunn av ei grønbok frå 2007 om vidareutviklinga av det felleseuropeiske forskingsområdet. Noregs forskingsråd er nasjonal koordinator for den europeiske mobilitetsportalen EURAXESS, og har vidareutvikla denne portalen i samarbeid med forskingsinstitusjonane, Utlendingsdirektoratet, Skatteetaten og NAV. Eit viktig verkemiddel i Forskingsrådet for auka norsk deltaking i det sjuande rammeprogrammet er prosjektetableringsstøtta (PES), som er midlar som blir gitte i samband med utarbeiding av prosjektsøknader til rammeprogrammet. Denne ordninga har, per utgangen av 2009, gitt løyvingar på til saman 146,2 mill. kroner fordelt på 1 157 prosjekt.

Forskingsrådet har søkt å auke samspelet mellom nasjonale og europeiske satsingar, mellom anna gjennom deltaking i såkalla ERA-NET og initiativ baserte på artikkel 169 i EU-traktaten. Dette inneber koordinering av nasjonale forskingsaktivitetar ved at program med nasjonal finansiering blir knytte saman. Noregs forskingsråd deltek i 28 av 31 aktive ERA-NET med norsk deltaking. Åtte av desse er frå det sjuande rammeprogrammet. Resten er frå det sjette rammeprogrammet. Det er frå norsk side så langt totalt lagt inn 217,5 mill. kroner i felles utlysingar innanfor ERA-NET, og med store bidrag frå særleg RENERGI- og FUGE-programma.

Noregs forskingsråd sette i 2008 i verk tiltak for å styrkje norsk deltaking og utbytte av deltakinga i utlysingane til det nye europeiske forskingsrådet – European Research Council (ERC). Det vart etablert ei ordning med nasjonal finansiering av norske søkjarar som når heilt opp i den europeiske konkurransen men der det ikkje er tilstrekkeleg med midlar innanfor ERC til å tildele midlar. Ordninga gjeld berre den stipendtypen som rettar seg mot yngre forskarar, sjå kategoriinnleiinga for nærmare omtale av dei to ulike ERC-stipendtypane. Denne satsinga vart ført vidare i 2009, og resulterte i at tre søkjarar fekk slikt stipend. Ei ordning for auka norsk utnytting av mobilitetsordningane i det sjuande rammeprogrammet vart òg vidareført.

Auka deltaking av næringslivet står sentralt i det sjuande rammeprogrammet. Forskingsrådet har arbeidd for å fremme norsk deltaking i europeiske initiativ retta mot industrien, både innanfor det sjuande rammeprogrammet og i initiativ som ligg i randsona til rammeprogrammet. Eksempel på desse er teknologiplattformer og store felleseuropeiske teknologiinitiativ, såkalla «Joint Technology Initiatives», som sameiner privat og offentleg finansiering. EU har òg tiltak som skal hjelpe næringsliv og akademia med å omsetje resultat frå forsking og utvikling, mellom anna det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT), sjå kap. 288 post 74.

Det er aukande samarbeid mellom dei nordiske landa og EU og med Europa elles. I 2009 opna Forskingsrådet for søknader frå nordiske forskingsutførande institusjonar finansierte frå Nordisk Ministerråd eller frå forskingsinstitusjonar finansierte frå minst tre nordiske land, inkludert Noreg.

Forskingsrådet har i 2009 følgt opp det bilaterale samarbeidet med dei prioriterte landa USA, Canada, Kina, Japan, India, Russland, Sør-Afrika, Frankrike, Chile, Brasil og Argentina, mellom anna ved å medverke til planlegging og gjennomføring av møte under forskingsavtalane og andre faglege arrangement. Det bilaterale forskingssamarbeidet har òg vorte styrkt gjennom særskilde ordningar som BILAT-ordninga, retta mot dei prioriterte landa, og Internasjonale Stipend (IS), som har eit breiare nedslagsfelt. I 2009 vart eit nytt mobilitetsprogram for inngåande student- og forskarmobilitet frå 57 land (Yggdrasil) etablert, og eit treårig pilotprogram retta mot doktorgradsstipendiatar (Nordic Research Opportunity) oppretta.

Forskingsrådet skal sørgje for eit best mogleg utbytte av den norske medlemskapen i internasjonale grunnforskingsorganisasjonar og anna samarbeid om stor infrastruktur. I 2009 finansierte Forskingsrådet følgjeforsking til CERN-relatert verksemd på i alt 20,5 mill. kroner, fordelte på tre langsiktige prosjekt. Noreg har tilsett ein Industry Liason Officer for å fremme industrikontraktar og teknologioverføring, og industrireturen har i 2009 auka til 22 pst., frå to pst. i 2005. Forskingsrådet har også etablert eit program for synkrotronforsking som bidreg til aktiv utnytting av medlemskapen i ESRF og ei sveitsisk-norsk strålelinje (SNBL).

Mål 6: Å drive systematisk fag- og disiplinevaluering

Forskingsrådet har følgt opp den femårsplanen som er utvikla for gjennomføring av evalueringar. I 2009 vart evalueringane av kjemi og rettsvitskap publiserte.

Fagevalueringane identifiserer mange gode norske forskingsmiljø, men peiker samstundes på at mange av miljøa er for små. Dette gjer at forskinga blir fragmentert. Behovet for ei tydeleg strategisk forskingsleiing blir også understreka i mange av evalueringane.

For oppfølging av fagevalueringane, er det laga ein systematikk med oppnemning av eit oppfølgingsutval eller ein fagplankomité. Det har også vorte vanleg å allokere budsjettmidlar til oppfølging, ofte som strategiske prosjekt som er forankra i institusjonane (ISP). I 2009 vart det utlyst ISP-midlar til oppfølging av fagevalueringane innanfor økonomi, historie og farmasi.

Mål 7: Å arbeide aktivt for likestilling

Det er eit mål at Forskingsrådet skal arbeide aktivt for likestilling. Forskingsrådet vedtok i 2007 eit policydokument for likestilling og kjønnsperspektivet i forsking. Dokumentet gjeld for perioden 2007–12 og inneheld mål for å fremme likestilling utanfor og i eigen organisasjon. I 2009 vart det fokusert på auka kompetanse og profilering internt og eksternt.

I fleire næringsretta program er det sett måltal for kvinnedelen blant prosjektleiarar og stipendiatar. Det er også utarbeidd kjønnsdelt statistikk over prosjektleiarar fordelte på fagområde, den opne konkurransearenaen for framifrå forsking og på doktorgrads- og postdoktorårsverk. Data syner at kjønnsfordelinga på søkjarane er skeiv, særleg på enkelte fagområde og i somme sektorar. Delen kvinnelege prosjektleiarar har auka frå 24 pst. til 26 pst. i løpet av perioden 2005 til 2009.

For dei styra i Forskingsrådet som har fullmakt til å løyve midlar, er delen kvinner 45 pst. Forskingsrådets rullerande handlingsplan for likestilling skal medverke til å betre statistikken og kunnskapen om kjønnsprofilen i verkemidla til og tildelingane frå rådet.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår å redusere løyvinga på kap. 285 post 52 med om lag 29 mill. kroner i høve til saldert budsjett 2010. Reduksjonen er i hovudsak knytt til at løyvinga på 40 mill. kroner til ordninga med små driftsmidlar blir foreslått flytta til programkategori 07.60, sjå nærmare omtale under denne kategorien. Det er samstundes gjort tekniske endringar på posten som inneber ein reduksjon på 20,3 mill. kroner. Dette skriv seg frå at det blir flytt 20 mill. kroner frå kap. 285 post 52 til kap. 260 post 50 som følgje av at klimaforskingssenteret som skal opprettast i Bergen no skal høre inn under Universitetet i Bergen. Det blir òg foreslått flytta 325 000 kroner frå denne posten til kap. 280 post 50 for å samle løyvingane frå Kunnskapsdepartementet til Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) på ein felles post. Departementet foreslår å redusere tildelinga til nærings-ph-d-ordninga med om lag 13,7 mill. kroner på grunn av lågare forbruk enn venta.

Innanfor løyvinga på posten foreslår regjeringa ein auke på 20 mill. kroner til den opne konkurransearenaen for framifrå forsking. Auken må sjåast i samanheng med den styrkinga på minst 40 mill. kroner som regjeringa foreslår innanfor løyvinga på kap. 286 post 50.

Vidare foreslår regjeringa å auke løyvinga til polarforsking med 20 mill. kroner som ei oppfølging av Svalbardmeldinga, Klimaforliket og Nordområdestrategien. Auken vil innebere at det totalt blir ei ramme på minst 45 mill. kroner til eit nytt Polarforskingsprogram, sjå kap. 286 post 50. Forsking knytt til Svalbard skal ha særleg vekt. Mellom anna har infrastruktursatsinga Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS) styrkt Svalbard som ein plattform for norsk og internasjonal polar-, miljø- og klimaforsking. Samstundes er det naudsynt å koordinere forskingsinnsatsen for å unngå overlapp og redusere slitasjen på miljøet. Derfor er 5 mill. kroner av midlane øyremerkte til informasjonsverksemd og fagleg og praktisk forskingskoordinering i regi av Svalbard Science Forum.

Innanfor midlane til polarforskning vil det vere ei særskilt eittårig løyving på 3 mill. kroner til Universitetet i Tromsø og Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) for å utvikle eit klimaøkologisk observasjonssystem for arktiske tundraøkosystem (KOAT).

Vidare er det ein auke på 5 mill. kroner til å finansiere forskingssatsingar knytte til grunnlovsjubileet i 2014.

Post 55 Administrasjon

Administrasjonsløyvinga til Noregs forskingsråd blir finansiert av Kunnskapsdepartementet på vegner av alle departementa. I tillegg til denne løyvinga finansierer Forskingsrådet administrasjonsutgifter som er knytte til dei ulike programma, gjennom å bruke av det einskilde programbudsjettet.

Mål for 2011

Målet med løyvinga er at Forskingsrådet skal ha ei god personal- og økonomiforvaltning som sikrar effektiv utnytting av ressursane i høve til måla i Forskingsrådet.

Rapport for 2009

Løyvingane over posten var på 250,7 mill. kroner i 2009. I tillegg til denne løyvinga finansierer Forskingsrådet dei administrasjonsutgiftene som er knytte til dei ulike programma, gjennom å bruke av det einskilde programbudsjettet. Dei samla administrasjonsutgiftene var dermed på 386 mill. kroner i 2009. Dette utgjorde om lag seks pst. av dei samla løyvingane frå departementa til Forskingsrådet, noko som er på om lag same nivå som i dei to siste åra.

I perioden frå 2004 til 2009 har utgiftene til administrasjon nominelt vakse med 113 mill. kroner, der auken frå 2008 til 2009 var på nær 33 mill. kroner. I hovudsak skriv auken i dei siste åra seg frå nye årsverk, mellom anna knytte til Forskingsrådets oppfølging av klimaforliket og utviding av ordninga med regionale representantar. Forskingsrådet har i dei siste åra prioritert å få på plass gode IKT-løysingar. Systema for søknadshandsaming er no heilelektroniske. På denne måten er samhandlinga med søkjarar og andre brukarar effektivisert og forbetra. Jamlege undersøkingar sidan 2002 syner at brukarane i Forskings-Noreg er godt nøgde med tenestene.

I 2009 var 383,3 årsverk knytte til administrasjonen. Det er ein auke på 9,6 årsverk i høve til 2008. Delen kvinner er på same nivå som i 2008, med om lag 61 pst.

Det har i dei siste åra vore merksemd kring nivået på den likviditeten Forskingsrådet har i Noregs Bank. Tabell 4.16 i vedlegg 4 viser utviklinga i likviditeten for dei tre siste rekneskapsåra.

Likviditeten består i hovudsak av tre element:

• Avsetning til dekning av påkomne kostnader som blir utbetale året etter

• Avsetning av midlar til forskingsaktivitet som er utført, men som ikkje blir utbetalt før året etter (prosjektgjeld til utførte forskingsprosjekt)

• Midlar som er inntektsført i Forskingsrådet men som ikkje fullt ut er sett i aktivitet i det året midlane vart løyvd, altså ei forskyving i bruken av midlane. Denne forskyvinga i bruken av midlane skyldast to forhold:

  • forseinkingar ute i forskingsprosjekta (mellom anna ute ved universiteta og høgskolane) slik at utbetalingane kjem i eit anna tempo enn budsjetteringa hadde lagt opp til

  • at midlar ikkje er fordelte vidare til det einskilde forskingsprosjekt

Merksemda kring overføring av likviditet frå eitt budsjettår til eit anna har vore knytt til dei midlane som er sette av til planlagd forskingsaktivitet. Ved utgangen av 2009 utgjorde dette i underkant av 1 mrd. kroner av Forskingsrådets totale likviditet på vel 2 mrd. kroner. Dette er på om lag same nivå som året før, men langt lågare enn ved utgangen av 2006 og 2007. I 2009 er beløpet i all hovudsak knytt til forseinkingar ute i forskingsprosjekta. Departementet er nøgd med utviklinga, men vil halde fram med å følgje opp Forskingsrådet på dette punktet.

Departementet understrekar at det er naturleg at Noregs forskingsråd har nokon overførte midlar frå år til år. Den viktigaste rolla til Forskingsrådet er å fordele forskingsmidlar vidare ut i forskingssektoren etter nasjonal konkurranse og slik sørgje for kvalitet og relevans i den forskinga som blir utført. Dette krev god planlegging og strenge krav til kvalitetssikring og oppfølging. Gode prosessar krev igjen tid, og frå utlysing av eit program til utbetaling, via søknad og kvalitetsvurdering og tildeling, går det nærmare eitt år.

Som ein del av forvaltningsrevisjonen til Riksrevisjonen av dei handlingsretta programma i Forskingsrådet hadde Riksrevisjonen merknader til styring av og formidling av resultata i desse programma. Forskingsrådet har sett i verk fleire tiltak som oppfølging av desse merknadene. Mellom anna har Forskingsrådet utarbeidd eit styringssystem for verksemda og laga ein kommunikasjonsstrategi.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår at løyvinga til administrasjon av Noregs forskingsråd blir ført vidare på same nivå som i 2010.

Post 50 Fondet for forsking og nyskaping, overføring til Noregs forskingsråd

Mål for 2011

Måla for kap. 286 post 50 er i stor grad overlappande med måla for kap. 285 post 52. For nærmare omtale av måla, sjå derfor dette kapitlet. Eit viktig mål for løyvinga er å gi rom for å finansiere dei overordna forskingspolitiske prioriteringane slik dei er omtalte i St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning.

Rapport for 2009

Måla for kap. 286 post 50 er i stor grad overlappande med måla for kap. 285 post 52. Rapportering om måloppnåing og ei oversikt over kva for mål som gjeld for 2011, er derfor omtalte samla under kap. 285 post 52.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår å auke løyvinga over kap. 286 post 50 med 158,1 mill. kroner. Auken kjem som følgje av auka avkastning frå Fondet for forsking og nyskaping, jf. også kap. 3286 post 85.

Både i 2009 og 2010 vart avkastninga av to tredelar av kapitalauken i fondet øyremerkt til forskingsinfrastruktur. Som følgje av dette blir det ein auke i løyvinga til forskingsinfrastruktur på 136,3 mill. kroner gjennom Forskingsrådet i 2011. Av dette skriv om lag 132 mill. kroner seg frå 2010-innskottet, medan resten er heilårsverknad av 2009-innskottet. Løyvinga skal nyttast både nasjonalt og internasjonalt i tråd med den ansvarsdelinga som gjeld mellom institusjonane og Noregs forskingsråd.

Vidare blir 5,6 mill. kroner av auken foreslått nytta til programmet Utdanning 2020. Denne løyvinga skal liggje fast gjennom heile programperioden. Sjå også omtale under programkategori 07.50. Innanfor løyvinga på posten skal òg den opne konkurransearenaen for framifrå forsking styrkjast med minst 40 mill. kroner slik at den samla auken blir på minst 60 mill. kroner, sjå også omtale på kap. 285 post 52. Departementet foreslår i tillegg at løyvinga skal dekkje ei ny utlysing av ordninga med Senter for forskingsdriven innovasjon (SFI). Innanfor løyvinga skal vidare minst 25 mill. kroner nyttast til i gangsetjing av eit nytt polarforskingsprogram, sjå omtale på kap. 285 post 52.

På grunn av ny rente på dei to første kapitalinnskotta i Fondet for forsking og nyskaping blir overføringa frå fondsavkastninga til Forskingsrådet redusert med 36,6 mill. kroner i 2011, sjå omtale under kap. 3286 post 85.

Post 60 Regionale forskingsfond, tilskott til forsking

Mål for 2011

Dei regionale forskingsfonda skal styrkje forskingsevna gjennom regional forsking og innovasjon. Fonda skal medverke til langsiktig, grunnleggjande kompetansebygging i relevante forskingsmiljø og såleis medverke til auka kvalitet i forskinga. Fonda skal møte FoU-behov i fylka ved å støtte FoU-prosjekt initierte av offentlege og private aktørar.

Rapport for 2009

Dei regionale forskingsfonda vart oppretta 1. januar 2009 med ein fondskapital på 6 mrd. kroner. Avkastninga var i 2010 på 212,4 mill. kroner. Det er etablert følgjande fondsregionar:

Ved behandlinga av statsbudsjetta for 2009 og 2010 slutta Stortinget seg til forslaga frå regjeringa om styring og administrasjon av dei regionale forskingsfonda. Stortinget slutta seg vidare til forslaget om reglar for fordeling av midlane mellom fondsregionane.

Styring og administrasjon av dei regionale forskingsfonda skjer på grunnlag av ein modell for vertskommunesamarbeid som er nedfelt i kommunelova § 28c. Denne modellen blir nytta i anna interkommunalt samarbeid og inneber at dei fylkeskommunane som deltek i samarbeidet, delegerer myndigheit til å forvalte dei regionale forskingsmidlane til ei felles folkevald nemnd. Nemnda blir i ordninga kalla fondsstyre.

Kunnskapsdepartementet fastsette i 2009 retningslinjer for dei regionale forskingsfonda. Retningslinjene gir styringslinjer og omtaler aktørane i ordninga, deira oppgåver og ansvarsområde samt grunnleggjande krav til administrering og styring av midlane i ordninga.

I løpet av 2009 og 2010 har kvar fondsregion oppretta fondsstyre, peikt ut vertsfylkeskommune og etablert eit fondssekretariat. Fondsstyra har lyst ut forskingsmidlar, og dei første tildelingane har skjedd hausten 2010.

Noregs forskingsråd har i samarbeid med fondssekretariata utvikla felles IKT-løysingar for elektronisk søknadsbehandling og levert andre støttetenester til dei regionale fondsstyra.

Budsjettforslag for 2011

Departementet foreslår å løyve 219 mill. kroner på denne posten. Det er 6,6 mill. kroner meir enn løyvinga i 2010. Auken skriv seg frå at fondskapitalen i 2010 har forrenta seg eit heilt år slik at talet på rentedagar blir høgre enn i 2009.

Fem pst. av midlane er sette av til dei tre nordlegaste fylka som ein del av nordområdesatsinga til regjeringa. Om lag 15 pst. av midlane blir fordelte til dei fonda som har best kvalitet på FoU-prosjekta, og til samarbeidsprosjekt mellom fleire fond. Om lag 80 pst. av samla avkastning blir fordelt etter faste kriterium på denne måten: Halvparten blir fordelt mellom fondsregionane som ei lik fordeling per fylke, og halvparten blir fordelt mellom fondsregionane etter folketal.

Til frådrag i samla årleg avkastning kjem midlar som blir tildelte direkte frå Kunnskapsdepartementet til Forskingsrådet. Forskingsrådet skal mellom anna sørgje for kvalitetssikring av søknadsbehandlinga til dei regionale fondsstyra og medverke til læring og erfaringsutveksling mellom dei ulike fondsregionane. Dei regionale representantane til Forskingsrådet skal yte hjelp til fondsstyra i arbeidet deira. Dei årlege meirutgiftene til Forskingsrådet er på om lag 8,7 mill. kroner. Desse utgiftene er trekte frå dei midlane som blir stilte til disposisjon for fondsstyra.

Om lag 15 pst. av den resterande avkastninga skal finansiere forsking i dei fondsregionane som har best kvalitet på prosjekta sine, og samarbeidsprosjekt mellom fondsregionane. Midlane skal fordelast gjennom Forskingsrådet. I 2011 skal midlane nyttast til samarbeidsprosjekt og til eventuell utlysing av regionale problemstillingar i nasjonale forskingsprosjekt.

I dei to første driftsåra skal maksimalt ti pst. av dei midlane som blir tildelte direkte frå Kunnskapsdepartementet til kvar fondsregion, gå til å dekkje administrasjonskostnadene til fylkeskommunane. Omfanget av administrasjonsutgifter skal reduserast til maksimalt sju pst. etter eit par års drift.

Post 95 Fondskapital – Fondet for forsking og nyskaping

Fondet for forsking og nyskaping vart oppretta 1. juli 1999 og har frå 1. januar 2010 ein fondskapital på 77 mrd. kroner. Fondet skal medverke til å oppfylle dei overordna prioriteringane i forskingspolitikken, og midlane blir nytta til mange ulike formål og løyvde på mange ulike budsjettkapittel. Fondet har i dei siste åra vore eit viktig instrument for å styrkje løyvingane til forsking. Framfor alt har midlane gått til satsingar som betrar kvaliteten i norsk forsking.

Departementet foreslår å auke kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping med 3 mrd. kroner frå 1. januar 2011, slik at samla kapital blir 80 mrd. kroner. Dersom renta held seg på same nivå som i dag, vil dette gi ein årleg auke i avkastninga på om lag 100 mill. kroner.

Kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping er plassert som kontolån til staten med ei rente som tilsvarer renta på statsobligasjonar med ti års bindingstid.

Post 96 Fondskapital – Regionale forskingsfond

Regionale forskingsfond vart oppretta frå 1. januar 2009 med ein kapital på 6 mrd. kroner. Kapitalen er plassert som kontolån til staten med ei rente som tilsvarer renta på statsobligasjonar med ti års bindingstid.

Avkastninga skal fordelast til regionale einingar, jf. omtale under post 60.

Post 85 Avkastning – Fondet for forsking og nyskaping

Avkastninga i Fondet for forsking og nyskaping aukar med 167,8 mill. kroner i høve til saldert budsjett 2010. Avkastninga aukar isolert sett med 197,8 mill. kroner som følgje av kapitalauken på 5 mrd. kroner i 2010. Samstundes blir avkastninga frå både det første og det andre kapitalinnskottet redusert med til saman 36,6 mill. kroner. Dette skriv seg frå at det er ti år sidan desse innskotta vart sette inn, slik at det blir fastsett ei ny rente i tråd med renta på statsobligasjonar med ti års bindingstid. I tillegg er det teke omsyn til at kapitalinnskottet frå 2009 på 6 mrd. kroner no får full heilårsavkastning, noko som gir 6,6 mill. kroner meir i avkastning samanlikna med 2010. Avkastninga frå Forskingsfondet vil i 2011 bli fordelt på følgjande måte:

• 765,7 mill. kroner i forskingsløyvingar til universitet og høgskolar over kategori 07.60

• 1 207,6 mill. kroner til Noregs forskingsråd over kap. 286 post 50

• 1 005,8 mill. kroner til Noregs forskingsråd over kap. 285 post 52

• 711 mill. kroner til ulike internasjonale kontingentar over kap. 288, postane 72, 73 og 74

• 35,9 mill. kroner til Noregs forskingsråd over kap. 920 post 50 på budsjettet til Nærings- og handelsdepartementet

Post 86 Avkastning – Regionale forskingsfond

Avkastninga frå regionale forskingsfond blir på 219 mill. kroner i 2011. Dette er ein auke på 6,6 mill. kroner frå 2010 og skriv seg frå at fondskapitalen som vart sett inn i 2009, har forrenta seg eit heilt år slik at talet på rentedagar blir høgre enn i 2009. Løyvinga blir utgiftsført med same beløp på kap. 286 post 60, jf. omtale på denne posten.