Del 1
Innledende del

1 Hovedmål og prioriteringer

1.1 Mål og oppgaver i forsvarssektoren

Ved inngangen til 2011 har en rekke NATO-land og andre land Norge samarbeider med redusert sine forsvarsbudsjett. Norge er i en privilegert situasjon, hvor handlefriheten i 2011 til å følge opp regjeringens forsvarspolitikk ikke bare videreføres men økes. Den økte handlefriheten nyttes til å følge opp langtidsplanen for Forsvaret og til tiltak for å ivareta sikkerheten for norske militære styrker i Afghanistan. Regjeringen vil i 2011 særlig prioritere:

• militær tilstedeværelse i nord,

• våre bidrag i Afghanistan,

• etikk og åpenhet i Forsvarets virksomhet,

• oppfølging av veteraner.

Regjeringens forsvarspolitiske hovedmål er et forsvar som er i stand til å møte utfordringer i raskt skiftende omgivelser, og verne om Norges sikkerhet, interesser og verdier. Stortinget behandlet 19. juni 2008 den nye langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2009–2012, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008) «Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier». Stortingets behandling av langtidsplanen viste at det fortsatt er bred politisk enighet om hovedlinjene i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, noe som er viktig i en tid hvor rammebetingelsene endrer seg raskt. De grunnleggende elementene i langtidsplanen er økt operativ evne og balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang. Dette er avgjørende for å oppnå regjeringens forsvarspolitiske hovedmål. Regjeringen understreket derfor i sin politiske plattform og tiltredelseserklæring fra 2009 viktigheten av at langtidsplanen følges, og arbeidet vil fortsatt ha høyeste prioritet.

Norge står i dag overfor betydelige utfordringer både i våre nærområder og internasjonalt. I del I, 2. Tryggingspolitiske rammer og norske hovudprioriteringar er utfordringene beskrevet. Disse utfordringene krever at Forsvaret må være i stand til å løse et bredt spekter av oppgaver både hjemme og ute. Forsvaret skal, innenfor sitt ansvarsområde, og i samarbeid med andre nasjonale myndigheter, bidra til å oppfylle følgende forsvarspolitiske målsettinger:

• alene og sammen med allierte sikre norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser og verdier samt bevare norsk handlefrihet mot militært og annet press,

• gjennom deltakelse i flernasjonale fredsoperasjoner forankret i et klart og utvetydig folkerettslig grunnlag og internasjonalt forsvarssamarbeid, bidra til fred, stabilitet, håndhevelse av internasjonal rett og respekt for menneskerettighetene, samt forebygge bruk av makt fra stater og ikke-statlige aktører mot norsk og internasjonal sikkerhet,

• sammen med allierte bidra til kollektivt forsvar av Norge og andre allierte iht. våre allianseforpliktelser, og til å møte ulike typer anslag og angrep for å sikre norsk og kollektiv sikkerhet,

• bidra til å ivareta norsk samfunnssikkerhet, redde liv og begrense konsekvenser av ulykker, katastrofer, anslag og angrep fra statlige og ikke-statlige aktører.

Langtidsplanen beskriver den videre utviklingen av Forsvaret som er nødvendig for å oppfylle disse forsvarspolitiske målene. Forsvaret skal være et moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhetspolitisk virkemiddel. Den operative strukturen skal utvikles og styrkes med vekt på å kunne bidra til å håndtere utfordringer i nordområdene. Det skal videre være en god balanse mellom reaksjonsevne og utholdenhet slik at Forsvaret er best mulig i stand til å håndtere oppgavene hjemme, samtidig som Forsvaret er engasjert i operasjoner i utlandet. Forsvaret vil også videreføre et nært samarbeid med sivile myndigheter.

Forsvarets oppgaver er innrettet for å kunne håndtere utfordringer i våre nærområder – norsk territorium og tilstøtende områder, og da spesielt i nord – til sjøs, på land og i luften. Evnen til overvåking og etterretning, suverenitetshevdelse og episode- og krisehåndtering er grunnleggende for utformingen av forsvarsstrukturen. Nordområdene er det viktigste satsingsområdet, og Forsvarets tilstedeværelse og evne til suverenitetshevdelse i nord er derfor høyt prioritert. Samtidig er evnen til å bidra til kollektivt forsvar hjemme og ute, og deltakelse i fredsstøttende operasjoner, av vesentlig betydning for utformingen av forsvarsstrukturen. Regjeringen legger fortsatt opp til et aktivt militært internasjonalt engasjement i utlandet, folkerettslig forankret gjennom FN. Summen av de dimensjonerende oppgavene forutsetter et forsvar med tilstrekkelig kvalitet, hvor bl.a. et godt øvings- og treningsnivå, evne til å samvirke med allierte, god reaksjonsevne, utholdenhet, egenbeskyttelse, strategisk mobilitet og deployerbarhet er avgjørende.

Verneplikten er et fundament for Forsvaret, og skal videreutvikles iht. Forsvarets behov. Regjeringen vil opprettholde et forsvar som er forankret i samfunnet, som et grunnlag for å bevare forsvarsviljen og dermed forsvarsevnen.

Personell og kompetanse skal vies stor oppmerksomhet de kommende år, spesielt innenfor ledelse og styring. Regjeringen vil i 2011 legge stor vekt på å videreføre arbeidet med tiltak som kan bidra til å ivareta og videreutvikle personellet, også slik at andelen kvinner i Forsvaret kan øke. Forsvaret skal utvikles som en fortsatt attraktiv arbeidsplass. Gjennom personellpolitikken skal grunnlaget legges for å rekruttere, beholde og videreutvikle både militære og sivile medarbeidere med høy motivasjon og riktig kompetanse tilpasset Forsvarets behov og oppgaver. Videre skal personell og deres familier gis nødvendig oppfølging før, under og etter tjeneste i utlandet. Handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse for perioden 2009–2012 vil aktivt følges opp i hele organisasjonen.

1.2 Den videre utviklingen av Forsvaret 2009–2012

1.2.1 Økonomiske rammer og forutsetninger

Opptrappingen av bevilgningen til å følge opp langtidsplanen for Forsvaret fortsetter i 2011. Dette er viktig i et Europa hvor de fleste land kutter i sine forsvarsbudsjetter. De økonomiske rammene som er beskrevet i langtidsplanen for perioden 2009–2012, innebærer en bevilgningsmessig satsing på forsvarssektoren. I langtidsplanen legges det for disse årene opp til en gradvis opptrapping av forsvarsrammen fra 2008–nivået på 31,54 mrd. kroner til et nivå som ligger 800 mill. 2008-kroner høyere.

Saldert budsjett 2009 ga en økning i bevilgningen til forsvarssektoren på 620 mill. 2009-kroner sammenlignet med saldert budsjett 2008. Av disse var 400 mill. 2009-kroner direkte rettet mot satsinger i langtidsplanen. Bevilgningen til operasjoner i utlandet ble betydelig styrket sammenlignet med saldert budsjett 2008, bl.a. for å kunne opprettholde et høyt nivå på de norske bidragene til operasjonen i Afghanistan. I tillegg ble forsvarsbudsjettet for 2009 ytterligere styrket ifm. behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for budsjettåret 2009 for å muliggjøre Norges deltakelse i FN-operasjonen i Tsjad og i EUs maritime operasjon utenfor Somalia.

Saldert budsjett 2010 ga en ytterligere økning i bevilgningsrammen til forsvarssektoren med 395 mill. 2010-kroner sammenlignet med saldert budsjett 2009. Av disse var 100 mill. 2010-kroner direkte rettet mot satsinger i langtidsplanen, og det er således tilført til sammen om lag 500 mill. kroner av 800 mill. 2008-kroner de første to årene av langtidsperioden. Sammenlignet med saldert budsjett for 2009 ble i tillegg bevilgningen til operasjoner i utlandet styrket bl.a. for fortsatt å opprettholde et høyt nivå på de norske bidragene til operasjonen i Afghanistan og fullføre bidraget til FN-operasjonen i Tsjad. For å kunne videreføre det norske oppdraget i International Security Assistance Force (ISAF) i en mer krevende sikkerhetssituasjon, ble forsvarsbudsjettet ytterligere styrket ifm. behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for budsjettåret 2010.

En grunnleggende forutsetning for den videre omstillingen av forsvarssektoren er fortsatt å omdisponere midler fra lavere til høyere prioritert virksomhet. Sammen med bevilgningsmessig økning vil dette bidra til å opprettholde et nødvendig drifts- og investeringsnivå, og å gjenskape nødvendig balanse mellom struktur, aktivitet og ressurser. Ressursene skal gå til økt trening og øving, samt strukturell fornyelse innenfor den operative strukturen. I tillegg er det nødvendig å investere i infrastruktur for å sikre den videre omstillingen av Forsvaret. De interne ressursfrigjøringstiltakene er omfattende og dekker bl.a.:

• Avvikling av baser og annen infrastruktur iht. forutsetningene i langtidsplanen. Om lag 275 mill. 2008-kroner forventes frigjort ved utgangen av 2012. Isolert til base- og støttevirksomheten vil dette tiltaket innebære at om lag 300 årsverk frigjøres og i overkant av 185 000 kvm bygningsareal avhendes.

• Effektivisering av interne prosesser i forsvarssektoren er gitt et mål om varig å frigjøre 150 mill. 2008-kroner hvert år i perioden 2009–2012, totalt 600 mill. 2008-kroner i 2012. Den enkelte etatsleder er gitt ansvar for og myndighet til å initiere og gjennomføre effektiviseringen.

I tillegg baserer langtidsplanen seg på et årlig materiellinvesteringsnivå som ligger 1,6 mrd. 2008-kroner lavere enn det som var lagt til grunn i forrige planperiode. Det reduserte materiellinvesteringsnivået følger dels av de endringer som Stortinget har vedtatt for den operative strukturen og ambisjonsnivået knyttet til konkrete deler av strukturen, og dels en bevisst prioritering der det planlegges med å ha et nøkternt, men tilstrekkelig teknologisk nivå på flere områder.

Bemanningen i Forsvaret er planlagt å øke noe for å sikre en bedre personellmessig dekning innenfor utvalgte områder samt bidra til tilstrekkelig utholdenhet ifm. deltakelse i operasjoner i utlandet. Langtidsplanens måltall er på noe i overkant av 16 900 årsverk ved utgangen av 2012. Det er planlagt en ytterligere oppbygging etter 2012 med ca. 500 årsverk til om lag 17 400 årsverk når full effekt av base- og interneffektiviseringstiltakene er oppnådd.

Langtidsplanen legger opp til en fortsatt betydelig og omfattende utskifting og modernisering av Forsvarets materiell. Samlet legger planen opp til at ca. 31 mrd. 2008-kroner investeres i materiell i langtidsperioden, noe som utgjør om lag 24 pst. av forutsatt forsvarsramme. Materiellinvesteringsnivået har så langt i perioden vært lavere enn planforutsetningen og samlet investeringsbeløp anslås nå til 30 mrd. 2008-kroner for perioden 2009–2012.

Organisatoriske endringer som skal gjennomføres i planperioden, samt et fortsatt betydelig behov for fornyelse av eiendom, bygg og anlegg (EBA) i forsvarssektoren, medfører at årlig avsetning til EBA-investeringer planlegges økt fra ca. 1,5 mrd. 2008-kroner til 1,65 mrd. 2008-kroner med en total ramme på 6,4 mrd. kroner i planperioden. Etter tre år av perioden anslås samlede EBA-investeringer, inkl. investeringer til ekstraordinært vedlikehold ved festningsverkene, til 6,3 mrd. 2008-kroner for hele langtidsperioden.

1.2.2 Status i det andre gjennomføringsåret

I 2010 har regjeringen fortsatt lagt vekt på å styrke tilstedeværelsen i nord. Gjennomføring av øvelse Cold Response 2010 har bidratt til både nasjonal og alliert tilstedeværelse, og operativ aktivitet i nordområdene. Målrettet satsing på modernisering av Kystvaktens fartøyer har gitt økt kvalitet i løsningen av Kystvaktens primære oppgaver.

Afghanistan er for tiden det sentrale satsingsområdet for Norges deltakelse i utenlandsoperasjoner. Regjeringen har derfor videreført det høye nivået på den militære deltakelsen i Afghanistan i 2010. Regjeringen ønsker å prioritere deltakelse i FN-ledete fredsoperasjoner. Norge har derfor bidratt med et feltsykehus og et brønnborelag i FNs operasjon MINURCAT i Tsjad ut første halvdel av 2010. I tillegg ble Fridtjof Nansen-klasse bidraget til EUs maritime operasjon Atalanta utenfor Somalia avsluttet i februar 2010.

Den gjenstående organisatoriske oppbyggingen av Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan ble fullført i 2010. Dermed er hele den operative ledelsen samlet på Reitan. Øvrig ledelsesstruktur i Forsvaret er også etablert iht. tidligere vedtak.

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) er betydelig endret i 2010. Store deler av FLOs utførende virksomhet er overført til andre driftsenheter i Forsvaret. Det gjelder drift av informasjons- og kommunikasjonstjenester, bruker- og avdelingsvedlikehold samt regionale støttefunksjoner. Den nye organisatoriske innretningen av FLO vil kraftsamle ressursene for anskaffelse og styring av Forsvarets materiell og forsyninger. Styrkeprodusentene har fått et mer helhetlig ansvar for styrkeproduksjon og basedrift, samt operative leveranser. Arbeidet med interne omstillingstiltak for å tilpasse og harmonisere funksjoner i de nye organisasjonsstrukturene i forsvarsgrenene, i øvrige berørte enheter og i FLO, vil fortsette i 2011.

Oppsetningsansvaret for logistikkbasene er overført til de tre forsvarsgrenene i tråd med at også ressursene er overført. Hæren har i tillegg overtatt oppsetningsansvaret for de fellesressursene som understøtter logistikkbasene. Videreutviklingen av logistikkbasene vil fortsette i 2011.

Videreutviklingen av samarbeidet med NAMSA (NATO Maintenance and Supply Agency), for å gi støtte til logistikkunderstøttelse ved operasjoner, fortsetter.

Ytterligere utvikling innenfor kompetanse- og personellstrukturen gjennomføres. Det har vært viktig å følge opp pliktig sesjon for kvinner som ledd i arbeidet med å få opp kvinneandelen i Forsvaret. Iverksettingen av handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse har vært gjennomgående i organisasjonen i 2010. I tråd med Stortingets behandling av Innst. S. nr. 298 (2008–2009) til St.meld. nr. 34 (2008–2009) om ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandsoperasjoner, er det arbeidet med handlingsplanen, samt konkrete tiltak for oppfølging av personellet.

Hæren har videreutviklet brigadekommandoen, foretatt materiellutskiftninger og utvidet modellen for operasjonsspesifikk trening for personell før deltakelse i utenlandsoperasjoner. Hæren har vært den største bidragsyteren til operasjoner i utlandet. Sjøforsvaret vil i begynnelsen av 2011 ha mottatt samtlige Fridtjof Nansen-klasse fartøyer og har i 2010 startet mottak av Skjold-klasse fartøyer. Alle seks fartøyer skal være mottatt i løpet av 2011. Luftforsvaret har i 2010 tatt imot de to siste av i alt fire C-130J transportfly samtidig med fortsatt oppgradering av Bell 412 helikopter og P-3 maritime overvåkingsfly. Luftforsvaret har i 2010 også planlagt å starte innfasing av de nye maritime helikoptrene NH-90. I tillegg har planleggingen av ny kampflykapasitet hatt høy prioritet, herunder utredningen av fremtidig basestruktur for Luftforsvaret. Heimevernet har, sammenlignet med 2009, styrket trening og øving av deler av forsterknings- og oppfølgingsstyrkene.

Arbeidet med Felles integrert forvaltningssystem, Økonomiprosjektet (FIF 2.0) har fortsatt i 2010. FIF 2.0 er nå i full drift og rapporteres som driftsstabilt.

1.2.3 Utfordringer i det videre arbeidet med langtidsplanen 2009–2012

Regjeringen legger opp til et ansvarlig statsbudsjett som sikrer trygghet og bærekraft i offentlige velferdsordninger. Etter en periode med tiltak for å demme opp for finanskrisen må Norge normalisere oljepengebruken. Regjeringen viderefører likevel satsingen på Forsvaret med et stramt, men godt budsjett.

I regjeringsplattformen fra 2009 bekrefter regjeringen at langtidsplanens målsettinger ligger fast, og at planen er styrende for den videre utviklingen av forsvarssektoren. Det er flere forhold som er avgjørende for å realisere den vedtatte langtidsplanen. Særlig gjelder dette det overordnete målet om balanse mellom de ambisjoner som fastsettes for anvendelse av de operative kapasitetene på den ene siden og den underliggende styrkeproduksjon og evne til understøttelse på den andre siden. Balanse mellom ressurser som brukes på personell, materiell, infrastruktur og aktivitetsmidler står også sentralt. Erfaringene hittil i perioden gjør at det meget høye operative nivået, spesielt i utlandet, arbeidet med å møte krav til kvalitet og sikkerhet, og mottak av nytt materiell, legger betydelig press på Forsvarets driftsbudsjett. Dette presset har ført til at sektoren har et noe for høyt driftsnivå sammenlignet med nivået lagt til grunn i langtidsplanen, samt at det i noen grad er en intern skjevfordeling av driftsmidlene. Disse forholdene forsinker i en viss utstrekning de investeringene som er lagt til grunn i langtidsplanen. Slik det redegjøres for i langtidsplanen er derfor målrettet ledelse og styring viktig. Det legges til grunn at det skal sørges for et bærekraftig driftsnivå og hensiktsmessige organisatoriske løsninger.

Et viktig element i langtidsplanen er å etablere vedvarende balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang ved utgangen av 2012. Ved utgangen av 2010 – altså halvveis i langtidsperioden – er arbeidet med å nå målsettingene i langtidsplanen godt i rute. Samlet sett styrkes Forsvarets operative evne gradvis, bl.a. ved innfasing av en rekke nye kapasiteter og ved personelloppbygging på prioriterte områder. Utviklingen er i hovedsak som lagt til grunn i langtidsplanen. Også balansen mellom forsvarssektorens drifts- og investeringskostnader er langt på vei i tråd med langtidsplanens forutsetninger, til tross for noe for høye driftskostnader og til tross for at mer løpende operative krav forbundet med norske militære bidrag, spesielt til Afghanistan, ligger betydelig over det nivå som ble lagt til grunn da langtidsplanen ble utarbeidet. Gjenstående hovedutfordringer i siste halvdel av langtidsperioden er særlig disse høye driftskostnadene og de løpende krav til norske ISAF-bidrag pga. økte sikkerhetsutfordringer. I tillegg kommer den ovennevnte styringsmessige utfordringen som knytter seg til mest mulig effektiv bruk av tildelte driftsmidler, herunder ved å rette opp de fordelinger av driftsmidler og årsverk som ikke er i tråd med langtidsplanens grunnlag. Budsjettforslaget for 2011 er bygget på at deler av disse utfordringene vil bli møtt på en hensiktsmessig måte og at tilhørende gevinster av dette arbeidet vil bli hentet ut. Med dette som utgangspunkt vil Forsvaret i 2011 komme nærmere de forutsatte utviklingsbaner for drift og investering som ligger til grunn for langtidsplanen, og forsvarssektoren vil ved utgangen av 2011 samlet sett ha beveget seg ytterligere i riktig retning av å kunne realisere hovedmålene i langtidsplanen.

1.3 Økonomiske rammer for 2011

Regjeringens budsjettforslag for 2011 legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 39 248,6 mill. kroner og en inntektsramme på 4 664,9 mill. kroner.

Bevilgningen til å følge opp langtidsplanen og norske bidrag i Afghanistan foreslås styrket. Fordi Norges bidrag til FN-operasjonen i Tsjad og EUs maritime operasjon utenfor Somalia ble avsluttet i 2010 og at større investeringer i NATO-infrastruktur er avsluttet vil likevel bevilgningen til Forsvaret totalt sett bli reelt redusert med netto 101 mill. kroner (0,26 pst.) sammenlignet med saldert budsjett 2010.

1.4 Hovedprioriteringer i 2011

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2011 er innrettet mot å følge opp den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2009–2012, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008).

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2011 styrker samlet sett handlefriheten til oppfølging av langtidsplanen med i overkant av 300 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2010.

75 mill. kroner av styrkingen er en økning av bevilgningsrammen. Bevilgningen vil dermed være økt med 575 mill. kroner av de 850 mill. 2010-kroner som det i langtidsplanen ble forutsatt skal tilføres Forsvaret innen utgangen av 2012. I tillegg frigjøres, i tråd med langtidsplanens forutsetning, 233 mill. kroner i 2011 gjennom effektiviseringstiltak og reduksjon i utgifter til personell som ble innvilget søknad om sluttpakke i perioden 2000–2005.

Forsvaret vil i 2011 drifte en større struktur enn i 2010. Dette skyldes innfasing og klargjøring av nye Fridtjof Nansen- og Skjold-klasse fartøyer, kystvaktfartøy, transportfly, NH-90 helikoptre og nytt materiell i Hæren. Disse nye kapasitetene vil gi betydelige bidrag til moderniseringen av Forsvaret. I tillegg er utviklingen i Afghanistan blitt langt mer krevende enn tidligere og har ført til betydelige økninger i utgifter for å ivareta sikkerheten. Dessuten vil Forsvaret også håndtere miljø- og sikringstiltak ifm. avhending av kystartillerifort og eksplosivrydding av skyte- og øvingsfelt.

Avsetningene til materiellinvesteringer har i 2009 og 2010 vært lavere enn det var lagt opp til i langtidsplanen. For å kunne følge opp ambisjonene i langtidsplanen, prioriterer regjeringen i 2011 å øke avsetningen til materiellinvesteringer. Langtidsplanen forutsetter en ytterligere opptrapping i kommende år.

I tillegg prioriterer regjeringen å opprettholde et høyt nivå på de norske bidragene til Afghanistan-operasjonen, og samtidig dekke økte utgifter pga. en vanskeligere og mer uforutsigbar sikkerhetssituasjon i Afghanistan. Hærens budsjett foreslås kompensert for identifiserte merutgifter til operasjonen i Afghanistan ved å forskyve enkelte investeringsprosjekter fra 2011 til 2012. Dette kan bl.a. gjelde prosjekter som data/støttesystem i Forsvarets informasjonssystem, nytt radarvarslingssystem, ny grensestasjon til grensevakten i nord samt forlegninger på Setermoen og Jørstadmoen.

For å kunne prioritere tilrettelegging for et nødvendig aktivitetsnivå i 2011, vil det gjennomføres en rekke tiltak for å redusere løpende kostnader. Disse tiltakene omfatter bl.a. ytterligere innstramminger i Forsvarets reisevirksomhet og frigjøring av overflødig eiendom, bygg og anlegg.

Budsjettforslaget legger for øvrig opp til å fortsette arbeidet med å frigjøre ressurser. Full økonomisk effekt av tiltakene vil først kunne nås etter 2012. Planlagt intern ressursfrigjøring skal, sammen med den forutsatte bevilgningsmessige opptrappingen i vedtatt langtidsplan, bidra til å sikre et nødvendig driftsutgiftsnivå, herunder ressurser til trening og øving, strukturell fornyelse av operativ struktur og nødvendige infrastrukturinvesteringer.

I 2011 vil regjeringen vektlegge følgende:

• Norsk militær tilstedeværelse i nord. Det overordnete målet for regjeringens satsing i nord, som Forsvaret er en viktig del av, er å sikre fortsatt politisk stabilitet og en bærekraftig utvikling. Militær tilstedeværelse i nordområdene er et sentralt sikkerhetspolitisk virkemiddel som skal bidra til å opprettholde stabilitet og forebygge ulike krisesituasjoner, og er en del av regjeringens nordområdesatsing. Suverenitetshevdelse og overvåking skal fortsatt være blant Forsvarets høyest prioriterte oppgaver. Evnen til myndighetsutøvelse til havs bedres ved innfasing av nye fartøyer og materiell. Den historiske avtalen om delelinjen mellom Norges og Russlands havområder i nord, vil være et betydningsfullt bidrag til det overordnete målet om stabilitet og bærekraftig utvikling, og kan på sikt medføre økt aktivitet for Forsvaret i nordområdene.

• Et fortsatt høyt nivå på norske bidrag til internasjonal fred og stabilitet, basert på en FN-ledet verdensorden. Dette gjøres gjennom aktive bidrag til samarbeid og operasjoner i regi av FN, NATO og EU. Den operative situasjonen for ISAF i Afghanistan er blitt mer krevende og er inne i en viktig fase. Det norske bidraget til denne operasjonen vil derfor ha høy prioritet i 2011.

• Fortsette å styrke oppfølgingen av Forsvarets personell før, under og etter utenlandsoperasjoner. Regjeringen vil legge frem en handlingsplan med flere tiltak, både når det gjelder økt anerkjennelse og bedre oppfølging. Handlingsplanen vil favne berørte samfunnssektorer.

• Videre utvikling av Hæren og felleskapasiteter med spesiell vekt på å videreføre kompetansen som er bygget opp ila. langtidsperioden innenfor kritiske områder som er nødvendige i operasjoner hjemme og ute. Trening og øving av forsterknings- og oppfølgingsstyrken i Heimevernet vil øke til 38 pst. i 2011.

• Legge til rette for allierte øvelser og trening i Norge, samt sikre mottak av allierte styrker, som en vesentlig del av evnen til forsvar av eget territorium. Ved alliert forsvar på eller utenfor norsk territorium, vil de norske styrkene inngå i en større NATO-styrke. Norsk militær aktivitet og tilstedeværelse er også et premiss for at allierte styrker kan øve i nordområdene, for derved hurtig å kunne settes inn ved en gitt krisesituasjon. Militær tilstedeværelse i nordområdene skal derfor fortsatt gis høy prioritet, herunder ved gjennomføring av en fellesoperativ øvelse i Nord-Norge med alliert deltakelse.

• Fortsette videreutvikling av Forsvarets øverste ledelse og styrkingen av arbeidet med en helhetlig personellpolitikk der utviklingen av kompetanse, tilrettelegging for økt kvinneandel og mangfold i Forsvaret. Handlingsplan for holdninger, etikk og ledelse videreutvikles og lokale tiltaksplaner implementeres i løpet av 2011.

• Styrking av lederengasjementet innenfor området forebyggende sikkerhet. Forebyggende sikkerhet skal gis nødvendig oppmerksomhet i virksomhetsstyringen, herunder at forebyggende sikkerhet er en del av virksomhetenes styringssystemer.

• Fortsette arbeidet med å ta vare på, synliggjøre og videreutvikle kulturvirksomheten i Forsvaret.

• Styrking av arbeidet med forsvarlig forvaltning og virksomhetsstyring i Forsvaret, herunder tiltak rettet for styrket kompetanse og mer effektiv og balansert bruk av tildelte midler.

Driftsbudsjettet

Regjeringens forslag innebærer at handlingsrommet på drift for oppfølging av langtidsplanen er totalt styrket med i overkant av 300 mill. kroner i 2011, fordelt med 75 mill. kroner i bevilgningsøkning og, i tråd med langtidsplanens forutsetning, om lag 230 mill. kroner gjennom effektiviseringstiltak og reduksjon i utgifter til personell som ble innvilget søknad om sluttpakke. Norges bidrag til operasjonen i Afghanistan foreslås i tillegg faktisk styrket, gjennom bevilgningsøkning og effektivisering, med 77 mill. kroner, bl.a. som følge av en forverret sikkerhetssituasjon. Reduserte driftsutgifter knyttet til at Norges bidrag til FN-operasjonen i Tsjad og EUs maritime operasjon utenfor Somalia ble avsluttet i 2010 fører likevel til at driftsbudsjettet totalt sett reduseres reelt med 154 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2010.

Norske styrker i utlandet

Forsvaret vil videreføre betydelige bidrag til operasjoner i utlandet. Afghanistan vil fortsatt være Norges hovedinnsatsområde, der Norge har lederansvaret for ISAFs stabiliseringslag i Faryab provins. Hovedfokuset blir å styrke afghanernes egen evne til å ivareta stabilitet og sikkerhet. I 2011 bidrar Norge til NATOs støttefond for den afghanske hæren (ANA Trust Fund) med 10 mill. US dollar.

I tillegg vil Norge i 2011, som i forutgående år, bidra med stabspersonell og observatører til FN-operasjoner i Midt-Østen, Afghanistan og Sudan samt NATO- og EU-ledete operasjoner på Balkan.

Det vises til del II, kapittel 1792 Norske styrker i utlandet for nærmere omtale av regjeringens bevilgningsforslag for operasjoner i utlandet.

Hæren

Hovedaktivitetene i Hæren vil i 2011 være å følge opp langtidsplanens mål for kompetanseutvikling, styrkeproduksjon og operative kapasiteter. Å levere kapasiteter til bidrag til operasjoner i utlandet vil også ha høy prioritet. Telemark bataljon, kjernen i Hærens hurtige reaksjonsstyrke, utnyttes maksimalt som bidragsyter til ISAF i 2011.

For å bedre den operative virksomheten er Hæren i perioden 2006 til 2011 styrket med i overkant av 1 100 årsverk (om lag 50 pst.). I tillegg kommer overføringen av om lag 900 årsverk fra Forsvarets kompetansesenter for logistikk og Forsvarets logistikkorganisasjon. For 2011 foreslås Hærens budsjett styrket gjennom reell bevilgningsøkning og intern ressursfrigjøring. Den samlete faktiske styrkingen er på 206 mill. kroner sammenlignet med 2010. Hæren kompenseres for identifiserte merutgifter knyttet til bidrag til utenlandsoperasjoner, bl.a. til operasjonsspesifikk trening av styrker som skal deployeres. Det legges til rette for at Hæren kan øke antallet årsverk i brigaden i Nord Norge i 2011. Personelloppbyggingen forutsettes å fortsette etter 2011. Det vises til del II, kapittel 1731 Hæren for nærmere omtale av regjeringens bevilgningsforslag for Hæren.

Sjøforsvaret

Marinen

De nye Fridtjof Nansen- og Skjold-klasse fartøyene er sentrale kapasiteter i moderniseringen av Forsvaret og er viktige for nordområdesatsingen. I begynnelsen av 2011 forventes alle fem fregatter å være overtatt av Forsvaret. Også Skjold-klassen er under innføring, og alle seks fartøyer forventes å være på plass i løpet av 2011. Langtidsplanen legger opp til en gradvis økt bemanning og styrking av Sjøforsvarets budsjett for å sikre at fartøyene kan tas i bruk, og seile hjemme og ute.

For 2011 foreslås Marinens budsjett styrket gjennom reell bevilgningsøkning og intern ressursfrigjøring. Denne faktiske styrkingen er på 81 mill. kroner sammenlignet med 2010. Den samlede styrkingen vil muliggjøre en økning av Sjøforsvarets samlede aktivitet sammenlignet med 2010-nivå, og som ledd i nordområdesatsingen prioriteres aktivitet knyttet til Fridtjof Nansen- og Skjold-klasse fartøyer.

For å kunne ta den nye strukturen i bruk som planlagt, herunder mottak og drift av NH-90 helikoptre, forutsettes fortsatt økt ressurstilførsel i kommende år. Det vises til del II, kapittel 1732 Sjøforsvaret for nærmere omtale av regjeringens bevilgningsforslag for Sjøforsvaret.

Kystvakten

Som et ledd i nordområdesatsingen og Forsvarets suverenitetshevdelse, er bevilgningene til Kystvakten økt gjennom flere år. For 2011 foreslås Kystvaktens budsjett styrket gjennom reell bevilgningsøkning og intern ressursfrigjøring. Denne faktiske styrkingen er på 47 mill. kroner sammenlignet med 2010. Fartøystrukturen er modernisert, og Kystvakten vil i 2011 disponere 14 fartøyer. Dette er en økning på ett fartøy sammenlignet med status ved inngangen til 2010. Som følge av interne prioriteringer i Forsvaret og for å prioritere Kystvaktens tilstedeværelse i nordområdene, vil likevel ett fartøy i den indre kystvakt i Sør-Norge ikke patruljere i 2011. Budsjettforslaget legger til rette for at den totale seilingsaktiviteten for øvrig, kan opprettholdes på 2010-nivå. De nye kystvaktfartøyene har samlet sett og hver for seg betydelig bedre egenskaper og kapasiteter enn de fartøyene som erstattes, bl.a. ved at de nye fartøyene løser hele spennet av Kystvaktens oppgaver. Det vises til del II, kapittel 1790 Kystvakten for nærmere omtale av regjeringens bevilgningsforslag for Kystvakten.

Luftforsvaret

Regjeringen legger i 2011 vekt på at trening og øving i Luftforsvaret skal prioritere løsning av oppdrag i nordområdene, bl.a. med opprettholdt evne til å håndtere eventuelle krenkelser på en troverdig måte. Ressurser til kampflysystemene og maritime overvåkingsfly foreslås derfor prioritert. I tillegg legges det opp til oppbemanning ifm. innføringen av de nye C-130J transportflyene og støtte til operasjoner i utlandet. Luftforsvaret vil levere helikopterbidrag til ISAF-operasjonen i hele 2011. Innføringen av C-130J transportfly ferdigstilles, testprogrammet av NH-90 maritime helikoptre fortsetter og pågående oppgraderinger av P-3 maritime overvåkingsfly gjennomføres.

For 2011 foreslås Luftforsvarets budsjett styrket gjennom reell bevilgningsøkning og intern ressursfrigjøring. Den samlede faktiske styrkingen er på 89 mill. kroner sammenlignet med 2010. Aktiviteten med kampfly, maritime overvåkingsfly og fly for bl.a. elektronisk krigføring (DA-20) videreføres, med vekt på nordområdene for den flyoperative virksomheten.

Det vises til del II, kapittel 1733 Luftforsvaret for nærmere omtale av regjeringens bevilgningsforslag for Luftforsvaret.

Aktiviteten for redningshelikoptertjenesten vil videreføres i 2011 på samme nivå som i 2010. Det vises til del II, kapittel 1791 Redningshelikoptertjenesten for nærmere omtale av regjeringens bevilgningsforslag for denne tjenesten.

Heimevernet

Heimevernet ivaretar ansvar for Forsvarets territorielle funksjon og deltar i sivil-militært samarbeid. Kvalitetsreformen, som skal sikre et moderne og relevant Heimevern, videreføres i 2011. For 2011 foreslås Heimevernets budsjett faktisk styrket med 8 mill. kroner sammenlignet med 2010. Regjeringen foreslår, i tråd med forutsetningene i langtidsplanen, å prioritere en fortsatt økning av treningen av områdestrukturen. Budsjettforslaget legger til rette for at treningen av denne delen av heimevernsstrukturen vil kunne økes fra 20 pst. i 2010 til 38 pst. i 2011. Dessuten legges det opp til at om lag 90 pst. av innsatsstyrken skal trenes i 2011. For å kunne styrke prioritert aktivitet, er det besluttet gjennomført enkelte kostnadsreduserende tiltak som bl.a. mindre justering av Heimevernets organisasjon. Det vises til del II, kapittel 1734 Heimevernet for nærmere omtale av regjeringens bevilgningsforslag for Heimevernet.

Felleskapasiteter

Forsvarets sanitet (FSAN) leverer felles sanitetsressurser til operasjoner i utlandet og ifm. krisesituasjoner. FSAN leverer dessuten sanitetstjenester nasjonalt, både til daglig drift og til utdanning, trening og øvingsaktivitet. FSAN vil i 2011 prioritere økning i tilsetting av antall overleger, og i økt grad bidra i FoU-aktiviteter rettet mot personell før, under og etter utenlandsoperasjoner. Det vises til del II, kapittel 1720 Felles ledelse og kommandoapparat for nærmere omtale av regjeringens bevilgningsforslag for FSAN.

Sjef Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) forutsettes å kunne videreføre aktivitet i hovedsak på 2010-nivå. Forsvaret legger opp til noe styrking av CIS TG (Communication Information System Task Group) og kan dermed bedre gi støtte til planlagte styrkebidrag i 2011. Prioriteringen av CIS TG gjennomføres ved å omfordele noe ressurser fra annen aktivitet. Det vises til del II, kapittel 1720 Felles ledelse og kommandoapparat for nærmere omtale av regjeringens bevilgningsforslag for INI.

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) skal i 2011 prioritere forsvarlig forvaltning, sikre høy aktivitet innenfor materiellinvesteringer og levere operative kapasiteter iht. de overordnete kravene som er satt. Disse prioriteringene innebærer å tilpasse øvrig aktivitet til en stram budsjettramme. Det vises til omtalen av status i omstillingen av FLO under punkt 1.2.2 Status i det andre gjennomføringsåret. Omstillingen av FLO medfører en rekke tekniske justeringer mellom kapitler og poster i forsvarsbudsjettet, som er innarbeidet i foreliggende forslag til budsjett. Det vises til del II, kapittel 1740 Forsvarets logistikkorganisasjon for nærmere omtale av regjeringens bevilgningsforslag for FLO.

Øving og trening

Opprettholdelse av nasjonal kompetanse i ledelse og planlegging av fellesoperative og multinasjonale operasjoner er avgjørende for Forsvarets evne til å operere effektivt. I 2011 vil Forsvaret derfor legge særlig vekt på øving av Forsvarets operative ledelse/operative hovedkvarter, planlegging og gjennomføring av fellesoperativ øving i multinasjonal kontekst samt øving og samtrening med sivile myndigheter. Trening og øving for deltakelse i besluttede og pågående operasjoner skal gis høyeste prioritet, herunder tilstrekkelig trenings- og utdanningstid forut for deployering i utlandet. Dette vil sikre godt trente styrker tilgjengelig for innsats hjemme og ute.

Øvelser og annen relevant militær tilstedeværelse i Nord-Norge, sammen med utenlandsk militær trening, skal være med å understøtte nasjonal satsing i nordområdene. Vinterøvelsen Cold Challenge 2011, som gjennomføres i Nord-Norge med deltakelse av nasjonale, allierte og eventuelt partnerlands avdelinger, er av særlig betydning. Samtidig er norsk deltakelse på øvelser i utlandet viktig for å sikre flernasjonale og realistiske øvingsrammer for norske styrker.

Dedikert nasjonal vertslandsstøtte til utenlandsk trening er med på å legge forholdene best mulig til rette for slik virksomhet. Dette inkluderer trening og øving av innmeldte kapasiteter til NATO Response Force, samt drift av kompetansesenteret for vinteroperasjoner (Centre of Excellence – Cold Weather Operations). Alliert treningssenter har hovedsete og infrastruktur på Porsangmoen, en underavdeling med infrastruktur i Åsegarden, samt dedikert infrastruktur på Evenes flystasjon. Dette innebærer at hovedtyngden av landbasert alliert trening er samlet i Nord-Norge.

Følgende virksomhet og fellesoperative øvelser nasjonalt er prioritert i 2011:

• Cold Challenge 2011. Øvelsen gjennomføres sammen med utvalgte utenlandske styrker som en fellesoperativ øvelse med vekt på landstyrker. Formålet er å samøve relevant struktur og personell for å oppnå god kompetanse og interoperabilitet i taktiske fellesoperasjoner både nasjonalt og med allierte.

• CAX (Computer Assisted Exercise). Formålet er å øve hovedkvarter og operasjonelt nivå i høyintensitet militær suverenitetshevdelse og gjennomføres i tilknytning til øvelse Gram.

• Gram. Formålet er å styrke Forsvarets operative ledelses evne til nasjonal krise- og episodehåndtering.

• Gemini. Formålet er å videreutvikle et godt samarbeid mellom Forsvaret og andre aktuelle statlige og sivile aktører i kontraterror-operasjoner.

Konseptutvikling og eksperimentering (Concept Development & Experimentation – CD&E) er viktig for utviklingsaktivitetene i NATO. Dette er en metodikk for å understøtte endring. CD&E vil, der det er naturlig, innarbeides som en del av øvings- og treningsvirksomheten.

Etterretningstjenesten

Etterretningstjenesten er regulert ved Lov av 20. mars 1988 nr. 11 om Etterretningstjenesten. Budsjettkapitlet til Etterretningstjenesten styrkes i 2011. Budsjettet dekker både drift og investeringer.

Investeringer

Regjeringen vektlegger også i 2011 gjennomføringen av betydelige investeringer for å videreføre moderniseringen av Forsvaret. Den totale foreslåtte investeringsrammen er 9 989,6 mill. kroner og fordeler seg med 8 131,9 mill. kroner til materiellinvesteringer og 1 857,8 mill. kroner til investeringer i eiendom, bygg og anlegg.

Materiellinvesteringer

Materiellinvesteringsrammen for 2011 foreslås økt med 462,9 mill. kroner. Dette innebærer en reell økning på 301,9 mill. kroner i 2011 sammenlignet med 2010.

Hoveddelen av materiellinvesteringsmidlene vil i 2011 gå med til å videreføre prosjekter der leveransene allerede er påbegynt.

Innenfor landsystemer vil det i 2011 bli utbetalinger ifm. anskaffelsen av landbasert, indirekte ildstøtte (artilleri). For øvrig vil det fortsatt være aktivitet knyttet til å forbedre sikkerheten for personell i operasjoner i utlandet og landstyrkenes evne til å operere under ulike forhold.

Programområdet sjøsystemer vil også i 2011 kreve betydelige midler, særlig i tilknytning til leveranse av Fridtjof Nansen- og Skjold-klasse fartøyer, nye helikoptre til Kystvakten og fregattene, samt videre oppdatering av ULA-klassen. Det er videre planlagt vesentlige utbetalinger til sjømålsmissiler og lettvektstorpedoer.

Anskaffelsen av nye transportfly vil også i 2011 bli den største investeringen innenfor program luftsystemer. Oppgraderingen av F-16 kampfly og forberedelsene knyttet til anskaffelse av F-35 kampfly fortsetter.

Den største investeringen for programområde nettverksbasert forsvar er prosjektet for satellittilgang.

Investeringer innenfor programområdet logistikksystemer vil også i 2011 omfatte anskaffelse av etableringsmateriell og sanitetsutstyr, hovedsakelig til operasjoner i utlandet. Videre vil vesentlige utbetalinger i 2011 være knyttet til anskaffelse av bergningsmateriell, vann- og drivstoffdistribusjonsmateriell samt flysikkerhetsmateriell til de flyplassene Forsvaret har operatøransvar for. I tillegg oppgraderes ABC søke- og påvisningspanservognene for å bedre vognenes kapasitet og beskyttelse.

Innenfor programområdet spesialstyrkerog soldatsystemer utgjør anskaffelse av bekledning og utrustning de klart største investeringene.

I 2011 planlegges det oppstart av et prosjekt for anskaffelse av et nytt forskningsfartøy til forsvarssektoren, jf. redegjørelse i del II, kapittel 1760.

Det vises til del II, kapittel 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg for nærmere omtale av regjeringens bevilgningsforslag vedrørende materiellinvesteringer.

Investeringer i eiendom, bygg og anlegg

Bevilgningen til eiendom, bygg og anlegg (EBA), inkl. NATO-infrastruktur har en samlet ramme på 1 857,8 mill. kroner i 2011.

Som et viktig ledd i den omfattende nordområdesatsingen vil regjeringen styrke Hærens virksomhet i Indre Troms. Det gjennomføres derfor betydelige investeringer i EBA for å understøtte den økte aktiviteten i dette området. Videre vil bevilgningen i 2011 i stor grad bli benyttet til:

• tiltak i eksisterende EBA for å ivareta krav i lover og forskrifter,

• EBA ifm. regjeringens økte satsing på anskaffelse av nytt materiell, samt tiltak i skyte- og øvingsfelt,

• å videreføre allerede igangsatte prosjekter. I hovedsak omfatter dette bygging av forlegninger, administrasjons- og stabsanlegg samt utdannings- og øvingsanlegg.

Det fremmes ikke nye prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner i denne proposisjonen.

Det vises til del II, kapittel 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg for nærmere omtale av regjeringens bevilgningsforslag vedrørende EBA-investeringer.

Samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver

Regjeringen legger vekt på styrket sivil og militær samfunnssikkerhet. Innenfor rammen av totalforsvarskonseptet skal Forsvaret yte støtte til det sivile samfunnssikkerhetsarbeidet. Forsvaret kan på forespørsel yte bistand til politiet iht. bistandsinstruksen (Instruks for Forsvarets bistand til politiet). For å sikre en enhetlig behandling av bistandsanmodninger vil det også vurderes etablert prosedyrer for Forsvarets bistand til andre offentlige myndigheter enn politiet.

Det er en forutsetning at Forsvaret bidrar med utgangspunkt i tilgjengelige kapasiteter, kompetanse og de ressurser som er etablert for å løse Forsvarets dimensjonerende oppgaver. Det er i utgangspunktet sivile ressurser som skal nyttes til å håndtere sivile samfunnssikkerhetsutfordringer, og det er først når disse ressursene ikke strekker til (eksempelvis personellmessig, materiellmessig eller kompetansemessig), at bistand fra Forsvaret kan vurderes.

Forsvarets bidrag til samfunnssikkerhet kommer også til syne gjennom daglig løpende virksomhet ved bl.a. Kystvakten, grensevakten, Heimevernet og ved luftovervåking.

Totalforsvar og sivil-militært samarbeid

Totalforsvaret omfatter den gjensidige støtten mellom Forsvaret og sivile myndigheter i forebygging av kriser og innenfor beredskapsplanlegging, krisehåndtering og konsekvenshåndtering. Totalforsvaret favner både forsvarssektorens bidrag til samfunnssikkerhet i fred og Forsvarets behov for sivil støtte i krig eller når krig truer. Forsvaret vil fortsatt være helt avhengig av bred sivil støtte knyttet til håndtering av sikkerhetspolitiske kriser og krig. Slik støtte er nødvendig ved håndtering av sikkerhetspolitiske kriser nasjonalt, ved mottak av allierte styrker, og når Forsvaret skal kunne bidra til kollektivt forsvar og sikkerhet i utlandet.

Totalforsvarskonseptet er rettet mot en best mulig utnyttelse av samfunnets samlede ressurser, og er avgjørende for å kunne forebygge og håndtere kriser i hele krisespekteret. Konseptet vil bli videreutviklet i 2011.

Forsvarsdepartementet skal, i samarbeid med Justis- og politidepartementet og andre berørte departementer, foreta en nødvendig oppdatering av totalforsvarsplanverket som følge av en utredning om gjeldende ordninger og mekanismer innenfor totalforsvaret og sivil-militært samarbeid som sluttføres i 2010. Ytterligere løpende revisjonsarbeid vil bli videreført i 2011.

CBRN-vern

Forsvaret må ha et pålitelig og godt organisert vern mot masseødeleggelsesvåpen, dvs. kjemiske, biologiske og radiologiske midler, samt atomvåpen (CBRN-vern). Dette vernet må være i stand til å møte sannsynlige utfordringer for Forsvaret på norsk territorium, og gi en tilstrekkelig beredskap mot CBRN-hendelser ved operasjoner i utlandet. For å videreutvikle arbeidet med CBRN-vern i forsvarssektoren, herunder avklare ansvarsforhold og klargjøre ambisjonsnivå, er det fastsatt et overordnet regelverk for CBRN-vern. Implementeringen av regelverket videreføres i 2011. Som del av dette skal det arbeides for å styrke det sivil-militære samarbeidet med tanke på gode samarbeidsrutiner og best mulig utnyttelse av samfunnets samlede ressurser innenfor CBRN-vern.

Det vil i videreutviklingen av Forsvarets CBRN-vern legges vekt på forbedringer av materiell, organisasjon og kompetanse. Det er planlagt anskaffelser innenfor personlig CBRN-vern i perioden 2012–2016. Videre vil arbeidet med å forbedre de nasjonale kapasitetene innenfor varsling, deteksjon og rapportering av CBRN-hendelser bli prioritert. Forsvarets CBRN-vern koordineres med og tilpasses NATOs virksomhet der det er relevant, herunder NATOs nye helhetlige policy for CBRN-vern og hindring av spredning av masseødeleggelsesvåpen. Forsvarets forskningsinstitutt har en omfattende forskningsaktivitet, inkl. internasjonalt samarbeid, innenfor hele fagområdet CBRN-vern.

Personell og kompetanse

Den reviderte handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse for perioden 2009–2012 gir retning for videre arbeid med implementering av tiltakene i planen. Planen har et særlig fokus på utvikling av lokale handlingsplaner der effekten av arbeidet kan synliggjøres og evalueres. Det skal i 2011 etableres et etisk råd for forsvarssektoren.

Den planlagte dreiningen av personellstrukturen vil bli videreført i 2011 i tråd med Stortingets behandling av Innst. S. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008). I tillegg er det satt i gang et arbeid med en ytterligere dreining av personellstrukturen, der målsettingen er å øke antall personell i den operative strukturen med ca. 400 personell og samtidig redusere antall stillinger i stabs- og støttestrukturen. Denne utviklingen er nødvendig for å styrke de operative avdelingene og samtidig bidra til å gjøre en større del av personellkorpset mer tilgjengelig for operasjoner hjemme og ute.

Organisasjonskulturen er et fundament for understøttelse av sektorens utvikling, oppgaveløsning og resultater, og for å påvirke den enkeltes holdninger og verdier. Forsvarssektorens ledere som rollemodeller er en viktig faktor når det gjelder påvirkning av organisasjonskulturen. E-læringsprogram for holdninger, etikk og ledelse er pålagt gjennomført av alle ansatte, og er i så måte et viktig verktøy. En viktig del av dette arbeidet er å styrke en sunn profesjonskultur innenfor de ulike fagområder, som bidrag til at personellet er seg bevisst de komplekse krav dagens virksomhet innebærer.

Målsettingen for langtidsperioden er at Forsvaret skal ha en systematisk og målrettet utvikling og styring av personell og kompetanse. Forsvaret skal fortsette rendyrkingen av militær kompetanse, ved at sivil kompetanse, der det er mulig, ivaretas av sivilt ansatte og uansett tilføres fra sivile utdanningsinstitusjoner. I 2011 vil det fortsatt være fokus på arbeidet med å få på plass et system for kompetansestyring, gjennom bl.a. fagmyndighetenes utvikling av et karriere- og sertifiseringssystem. Dette arbeidet er ressurskrevende, men vil gi stor effekt gjennom muliggjøring av kompetansegapanalyser. Disse vil kunne styrke evnen til å planlegge, gjennomføre og evaluere tiltak for å sikre at virksomheten og den enkelte medarbeider har nødvendig kompetanse for å nå definerte mål.

Forsvarets virksomhet stiller høye krav til helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Forsvaret skal i all sin virksomhet ivareta HMS-aspektet, også der hvor lovgivningen helt eller delvis ikke gjelder.

Bruk av IKT i forvaltningen reiser personvernmessige utfordringer, også i forsvarssektoren. Forsvaret er i tillegg i en særskilt situasjon da det i en del av Forsvarets informasjonssystemer også håndteres sikkerhetsgradert informasjon. I disse systemene må hensynet til den enkeltes personvern balanseres ift. de krav som stilles for håndtering av sikkerhetsgradert informasjon. Forsvarsdepartementet har et økt fokus på personvern for å bedre kompetanse, kultur og forståelse i Forsvaret, slik at systematiske tiltak skal bidra til at hensynet til personvern blir ivaretatt på en god og hensiktsmessig måte. Forsvarsdepartementet har igangsatt et arbeid for å se nærmere på personvernutfordringer i forsvarssektoren, og vil iverksette tiltak for å bedre situasjonen dersom dette skulle vise seg å være nødvendig.

Forsvarets helseregister har nå anskaffet og tatt i bruk en teknisk løsning som Forsvarsdepartementet mener tilfredsstiller lovkravet til kryptering av personidentifiserende kjennetegn, jf. helseregisterlovens § 8 tredje ledd. Løsningen ivaretar den langsiktige målsettingen om adskillelse og kryptering av personidentifiserende kjennetegn i retningslinjene fra Helse– og omsorgsdepartementet. Samtidig har registerets IT-arkitektur blitt modernisert og således gitt registeret bedre funksjonalitet.

Regjeringen viderefører arbeidet med å styrke veteranenes rettigheter og kår. Regjeringen la i mai 2009 frem St.meld. nr. 34 (2008–2009) om ivaretakelse av personell før, under og etter deltakelse i utenlandsoperasjoner. I 2010 vil ambisjonene i meldingen bli konkretisert gjennom en egen handlingsplan utarbeidet i tett samhandling mellom involverte departementer, etater og veteran- og arbeidstakerorganisasjonene. Denne handlingsplanen planlegges fremlagt i 2011.

I 2011 vil regjeringen legge vekt på økt satsing på forskning, en evaluering av Forsvarets avdelinger som betjener veteraner og et pilotprosjekt i en forsvarskommune om ivaretakelse av veteraner. En rekke tiltak er allerede igangsatt i 2010 og vil bli videreført i 2011. Bl.a. settes det av midler til forskning og utvikling på psykiske belastningsskader og fremoverskuende studier av personell som deltar i utenlandsoperasjoner. Videre vil forberedelser før utreise og en bedring av hjemkomstfasen på kort og lengre sikt være i fokus. Tiltak for å øke anerkjennelse for personell som har tjenestegjort på vegne av den norske stat, vil videreutvikles og nye tiltak implementeres i 2011.

Ny kompensasjonsordning for personell som har pådratt seg psykiske belastningsskader etter operasjoner i utlandet i perioden 1978 og frem til 1. januar 2010, er iverksatt. For 2010 ble det gitt en økning på 50 mill. kroner til denne ordningen. Dette videreføres i 2011 og er i samsvar med innføringen av kompensasjonsordningen og de estimater man har med tanke på samlet kompensasjon, jf. Stortingets behandling av Innst. O. nr. 113 (2008–2009) til Ot.prp. nr. 67 (2008–2009). I tråd med forutsetningene planlegges etablert en klagenemnd i løpet av 2011. Det er iverksatt tiltak for å presisere og forenkle saksbehandlingen etter den særskilte kompensasjonsordningen. Det arbeides videre med å utvikle ordningen.

Gjennom Stortingets behandling av Innst. O. nr. 113 (2008–2009) til Ot.prp. nr. 67 (2008–2009) gis veteraner rett til ett års oppfølging fra Forsvaret. Likevel kan alle veteraner til enhver tid ta kontakt med Forsvaret, dersom de opplever helseplager som kan relateres til tjeneste i Forsvaret, for å få råd og veiledning. Det bør imidlertid presiseres at veteraner fra utenlandsoperasjoner alltid vil følges opp av relevante aktører som helsevesenet, Statens pensjonskasse og NAV. Det er meget viktig at oppfølgingen av veteraner oppleves som god, profesjonell og sømløs. Det pågående arbeidet med handlingsplan som følger opp Stortingets behandling av Innst. S. nr. 298 (2008–2009) til St.meld. nr. 34 (2008–2009) skal ivareta nødvendig kompetanseoverføring mellom Forsvaret og disse aktørene. Forsvaret vil videre fullføre et arbeid som skal beskrive, analysere og evaluere dagens system for ivaretakelse av personell fra utenlandsoperasjoner, herunder forslag til plassering av roller, ansvar og myndighet.

Forsvaret vil styrke sin ressursbruk for å oppfylle forpliktelsene ifm. kvinner, fred og sikkerhet, jf. FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325. Dette innebærer en mer systematisk og helhetlig anvendelse av et kjønnsperspektiv i operasjoner, fra ledelse til soldatnivået. For å kunne beskytte kvinner og styrke deres deltakelse i fredsarbeid er det nødvendig at kompetansen innenfor kjønnsperspektivet er gjennomgående i styrkebidragene og at dedikerte ressurser settes av til dette arbeidet. Det er videre nødvendig at kjønnsperspektivet reflekteres i operativ planlegging, i utdanningen fra befalskolen til høyskolenivået og i den operasjonsspesifikke treningen forut for utenlandsoperasjonene.

Den fortsatte satsingen på å øke antall kvinner i Forsvaret, videreføres i tråd med Stortingets behandling av Innst. S nr. 31 (2006–2007) til St.meld. nr. 36 (2006–2007) om økt rekruttering av kvinner. Det forventes at bl.a. sesjonsplikt for kvinner og annet målrettet rekrutteringsarbeid over tid gir resultater. Det må i større grad også settes inn tiltak for å beholde kvinnene i organisasjonen. Her vil fremtidige forskningsresultater gi verdifulle innspill til hvordan Forsvaret bør gå frem. Et annet satsingsområde vil være å rekruttere flere kvinner til internasjonale stillinger og til operasjoner i utlandet, spesielt operative funksjoner. Dette vil også styrke implementeringen av et genderperspektiv i operasjonene.

Forsvarsdepartementet har foretatt en gjennomgang av status for implementering av tiltak i tråd med Stortingets behandling av Innst. S. nr. 31 (2006–2007) til St.meld. nr. 36 (2006–2007). I den forbindelse vil flere tiltak bli justert og nye tiltak iverksatt for å øke rekrutteringen av, og evnen til å beholde, kvinnelige ansatte.

Verneplikten

Ny sesjonsordning, med todeling av klassifiseringsprosessen og sesjonsplikt for både kvinner og menn, skal ha en vesentlig høyere kvalitet enn i dag. Gevinsten over tid vil være betydelig for alle parter. Forsvaret får redusert frafall før og under førstegangstjenesten. Den vernepliktige får raskere tilbakemelding om tjenestested, og har større mulighet til å få innfridd egne ønsker. Samtidig er dette et viktig tiltak også for å øke kvinneandelen i Forsvaret.

Antallet vernepliktige til førstegangstjeneste i 2011 videreføres på samme nivå som i 2010. Forsvaret skal utvikle et målbart kvalifiseringssystem for vernepliktige mannskaper i førstegangstjeneste. Systemet vil inneholde krav til utdanning, praksis og ferdigheter for de ulike stillinger og kategorier. Videre vil det fastslås hvilke kvalifikasjoner de vernepliktige har fått gjennom førstegangstjenesten. Med dette systemet vil den enkelte bli sikret mer meritterende tjeneste, samtidig som vedkommende blir godt rustet til å ta del i totalforsvaret.

Bedre kvalitet på sesjonsordningen og et kvalifiseringssystem for førstegangstjenesten er vesentlige bidrag for å heve statusen og forutsigbarheten for de vernepliktige som gjennomfører førstegangstjenesten. Dette, sammen med videreutviklingen av etablerte statushevende tiltak, vil sikre at verneplikten fremstår som attraktiv og relevant.

Vernepliktig akademisk befal ordningen (VAB) vil i 2011 bli justert ved at flere kategorier blir omfattet av ordningen, at personellet får grad og lønn gjennom hele tjenesteløpet og at ordningen gjøres spesielt attraktiv for leger, som anses som en kritisk kompetanse.

Videreføring av Sjøforsvarets rekruttutdanning på Madla

Gjennom behandling av Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008) vedtok Stortinget at Sjøforsvarets og Luftforsvarets rekruttutdanning ved KNM Harald Haarfagre skulle avvikles og at Madla leir skulle nedlegges. Sjøforsvarets rekruttutdanning skulle flyttes til Bergen og Luftforsvarets rekruttutdanning flyttes til Kjevik.

Ved fornyet gjennomgang og kvalitetssikring av forutsetningene for vedtakene viser Forsvarsdepartementets nye beregninger at kostnaden for en eventuell flytting til Haakonsvern er høyere enn tidligere beregnet. Dette skyldes at behovet for antall rekrutter til Sjøforsvaret er større enn tidligere lagt til grunn, samt at det gjennom forprosjekteringen er identifisert høyere kostnader knyttet til bygg og anlegg.

Nedleggelse av Sjøforsvarets rekruttutdanning på Madla og etablering av ny rekruttskole i Bergen har en etableringskostnad på 542 mill. kroner. Dette er vesentlig dyrere enn å videreføre aktiviteten på Madla, der oppgradering over en 20-års periode vil koste 173 mill. kroner. Tiltaket vil dermed ikke være lønnsomt for Forsvaret. På denne bakgrunn foreslås det at Sjøforsvarets rekruttutdanning ved Madla videreføres.

I lys av dette vil det også bli iverksatt en ytterligere gjennomgang av forutsetningene for flyttingen av Luftforsvarets rekruttutdanning fra Madla til Kjevik.

2 Tryggingspolitiske rammer og norske hovudprioriteringar

2.1 Tryggingspolitiske prioriteringar i 2011

Regjeringa er oppteken av at Noreg viser vilje og evne til å ta ansvar for å tryggje stabilitet og menneskerettar i andre område av verda. Dette hindrar samstundes at konfliktar spreier seg, og kan hende utviklar seg til truslar i våre eigne område. Ved å bidra militært til fleirnasjonale operasjonar med eit klart mandat frå FN støttar vi opp om folkeretten og legitimiteten til organisasjonar som er viktige for Noreg. Dei siste åra har Noreg bl.a. stilt med eit feltsjukehus og eit brønnborelag til FN sin operasjon i Tsjad, og Noreg har gjort ein viktig jobb saman med EU for å stanse piratangrep i Aden-bukta. For å følgje opp målsettinga i Soria-Moria-erklæringa vil regjeringa på sikt vurdere eit nytt norsk militært bidrag til FN.

Afghanistan representerer framleis ei av våre viktigaste tryggingspolitiske utfordringar. Den NATO-leia operasjonen International Security Assistance Force (ISAF) er basert på eit mandat frå FN, som slår fast at situasjonen i landet utgjer ein trussel mot internasjonal fred og tryggleik og at den militære innsatsen i Afghanistan framleis er heilt nødvendig for å leggje til rette for politisk, økonomisk og sosial utvikling i landet. Ein sentral del av strategien til ISAF og dei afghanske styresmaktene er å gjere Afghanistan i stand til å sikre eigen tryggleik og utvikling. I takt med at afghanarane sjølv tar ansvar for eigen tryggleik, vil den internasjonale innsatsen ta ei meir støttande rolle. Noreg vil også i 2011 yte viktige bidrag i Afghanistan.

NATO er Noreg sitt primære tryggingspolitiske ankerfeste, og vi har ei grunnleggande interesse av at samarbeidet blir underbygd og forsterka. Alliansen er i ferd med å revidere sitt strategiske konsept. Konseptet skal etter planen bli vedteke på NATO sitt toppmøte i Lisboa i november i år, og Noreg er aktiv i prosessen. Det er avgjerande at NATO også i framtida skal kunne ha hovudansvaret for å handtere medlemslanda sine tryggingsutfordringar. Noreg arbeider derfor for at alliansen sine kjerneoppgåver får ein tydeleg omtale i det nye konseptet. Ein like viktig prosess er reforma av NATOs styrkar og struktur (NATO reform). Alliansen står overfor omfattande utfordringar. Det er stort behov for anvendelege ressursar for at transformasjon av NATO sine styrkar og strukturar kan halde fram. Samstundes gjer finanskrisa at dei fleste allierte i dag står overfor store økonomiske utfordringar. Dei europeiske landa kuttar kraftig i forsvarsbudsjetta, og ubalansen mellom USA og Europa blir forsterka. USA har dessutan auka sitt fokus på utfordringane i Asia, og dei europeiske landa må derfor i større grad ta ansvar for eigen tryggleik.

Fleirnasjonalt samarbeid blir eit stadig viktigare tryggings- og forsvarspolitisk verkemiddel. Regjeringa arbeider derfor for å auke samarbeidet med utvalde nære allierte innanfor bl.a. ramma av den såkalla nordsjøstrategien, og då særskilt Storbritannia, Tyskland, Nederland og Danmark. Hovudmålsettinga er å styrke den felles operative evna ved å gå saman om å utvikle og skaffe fram forsvarsmateriell, og samarbeide om logistikk, trening, øving og operativ verksemd. Nordsjøstrategien gjer det mogleg for Noreg å oppretthalde og skaffe kapasitetar som det vil vere vanskeleg å få tilgang til på eiga hand.

Nordområda er eit viktig satsingsområde for regjeringa, og Noreg står her overfor vedvarande tryggingspolitiske utfordringar. Klimaendringane kan bidra til å forsterke desse utfordringane. Forsvaret har ei sentral rolle i å støtte opp om norske interesser i nord, bl.a. ved overvaking, hevding av suverenitet, utøving av myndigheit og handtering av episodar og kriser. Verksemda er ein del av normaltilstanden, og bidrar både til regional stabilitet og til Noreg sine langsiktige interesser og prioriteringar. I utgangspunktet er Noreg førebudd på å løyse utfordringane i nord på eiga hand. Samstundes er det viktig å ha ei multilateral ramme kring dei største utfordringane, ikkje minst innanfor ramma av NATO.

Eit godt samarbeid med Russland er heilt grunnleggjande for å kunne handtere felles utfordringar i nord. Tilhøvet mellom Russland og Noreg er godt. Avtalen om delelinja vitnar om at samarbeidet held fram i positiv retning. Samstundes er utviklinga i russisk tryggingspolitikk i stor grad prega av at landet er ei stormakt. I nord kjem dette til uttrykk bl.a. gjennom auka russisk militær aktivitet. Utviklinga er ingen trussel mot Noreg, men syner at Russland framleis legg stor vekt på den militærstrategiske rolla til dette området. Det er ei utfordring at Russland ikkje etterlever CFE-avtalen og at det er krefter på russisk side som ser auka tryggleik for noen som redusert tryggleik for andre.

Den nordiske dialogen er ein stadig viktigare del av norsk merksemd mot nærområda. På forsvarssida har det utvikla seg eit omfattande samarbeid, både med omsyn til kapasitetsbygging, operasjonar og tryggleikssektorreform. I Afghanistan samarbeider dei nordiske landa innanfor ramma av ISAF. Som del av ein breiare regional dialog om nærområda våre arbeider vi også for å trekkje Storbritannia, Tyskland og Polen saman med dei baltiske landa inn i samarbeidet.

2.2 Internasjonale utviklingstrekk

Dei mange oppgåvene til Forsvaret i fred, krise og krig følgjer direkte av dei ulike og breitt samansette tryggingsutfordringane som Noreg i dag står overfor, både heime og ute. Vi lever i ei verd som blir stadig meir kompleks og er i raskare endring enn nokon gong. Interetniske konfliktar og regional ustabilitet er framleis ei tryggingspolitisk utfordring. Samstundes har asymmetriske truslar blitt meir framtredande. Dei seinaste åra har dessutan den geopolitiske balansen endra seg.

Globaliseringa gjer at nasjonale grenser ikkje lenger er avgjerande for dialog og samarbeid mellom statar og menneske. Kulturar og styresett er meir gjensidig avhengige, og dermed også meir sårbare. Den globale finanskrisa er ei påminning om kor nært samanvevd verda er. Utfordringar langt vekke kan raskt få konsekvensar for oss og nærområda våre. I denne samanheng utgjer spreiing av masseøydeleggingsvåpen og ballistisk våpenteknologi ein aukande trussel. Utviklinga kan få omfattande globale følgjer, men også alvorlege konsekvensar for den regionalestabiliteten i Midt-Austen og Asia. Særleg urovekkande er aktiviteten i Iran og Nord-Korea knytt til utvikling av denne typen våpen. Denne utviklinga er også noko av bakgrunnen for den aukande merksemda internasjonalt om missilforsvar. Vi ser og auka fokus på bruken av verdsrommet for militære føremål. I tillegg er truslar mot cyberdomenet (cyberangrep) og energisektoren tryggleiksutfordringar som blir stadig viktigare delar av trusselbildet.

Endringane i det geopolitiske systemet er sentrale for utviklinga framover. USA er framleis det landet som har størst påverknad på resten av verda, særleg med omsyn til militærmakt. Det er likevel slutt på den perioden då dei vestlege landa med USA i leiinga dominerte med ideen om ei verd basert på vestleg-liberalt demokrati og kapitalisme. USA og dei vesteuropeiske landa si relative makt minkar, både politisk og økonomisk. Kina, EU, Russland og India ønskjer og å spele ei sentral rolle. Den fremste årsaka til den geopolitiske dreiinga er at det økonomiske og politiske tyngdepunktet i verda gradvis flyttar seg mot Asia. Kina sin frammarsj som økonomisk makt har gått raskare enn venta. India har også vokse fram som stormakt med globale ambisjonar. Russland har igjen fått ny sjølvtillit og står på nytt fram som ei regional stormakt. Landet har også ambisjonar om å reise seg som internasjonal makt. Dei siste ti åra har EU vore i sterk utvikling, sjølv om Europa for tida slit med store økonomiske utfordringar. Samstundes ser vi ein meir inkluderande amerikansk utanrikspolitikk. Det har medverka til ei positiv styrking av det transatlantiske samarbeidet, og vonleg vil det også føre til eit betre tilhøve mellom USA og andre stormakter.

Den stadig aukande konkurransen om strategiske ressursar og råvarer, kan vere ei kjelde til indre nasjonal uro og rivalisering mellom statar. Klimaendringar kan og føre til intern uro og i verste fall konflikt, spesielt i dei delar av verda som er mest ustabile og dårlegast stilte. Ei anna bekymringsfull utfordring er interetniske motsetnader og religiøs radikalisme. Vi har fleire døme på at denne typen konfliktar har kravd både sivil og militær internasjonal innsats, under leiing av FN, NATO eller EU. Framveksten av fleire stormakter aukar faren for rivalisering mellom maktene, og for bruk av eller truslar om bruk av militærmakt mot mindre statar sin tryggleik og suverenitet.

Summen av dei tryggingsrelaterte utfordringane understrekar behovet for folkerett og kollektiv tryggleik. I ei global verd der skiljet mellom utfordringar heime og ute blir viska ut, er ein internasjonal rettsorden viktigare enn nokon gong. FN er det tydelegaste utrykket for folkeretten, og tryggleiksrådet er i dag det einaste organet som kan gje legitimitet til fredsoperasjonar. NATO på si side er den klaraste garantisten for felles tryggleik, og er vital for Noreg.

2.3 Norsk politikk framover

2.3.1 Afghanistan

ISAF vil også i 2011 vere NATO og Noreg sitt viktigaste internasjonale militære engasjement. Ein sentral del av NATO sin strategi i Afghanistan er å byggje opp kapasiteten til den afghanske hæren og politiet, for å gradvis setje landet i stand til sjølv å ta hand om eigen tryggleik (transition). På Kabul-konferansen i juli 2010 vart det vedteke eit nytt rammeverk for overføring av dette ansvaret. Tempoet i den vidare overføringa av ansvaret til dei afghanske styresmaktene avheng av dei afghanske tryggingsstyrkane si evne til å gjennomføre sjølvstendige operasjonar. Målsettinga er at tryggingsansvaret for heile landet skal vere overført innan utgangen av 2014. ISAF vil stegvis dreie den militære innsatsen frå ei partnering-rolle, der allierte og afghanske styrkar opererer side om side i felt, og over til ei meir støttande rolle. ISAF sitt fokus vil vere på trening, rettleiing og utdanning av afghanske styrkar. NATO sine stabiliseringslag (PRTs) skal gradvis bli støtte- og rådgivingsorgan for lokale afghanske styresmakter, med større vekt på dei sivile oppgåvene.

Noreg er pådrivar for å overføre ansvaret for tryggleiken i Faryab provins, der vi har leiaransvaret for NATO sitt stabiliseringslag (PRT Meymaneh). Regjeringa vidarefører vårt høge militære bidrag i 2011 på om lag same nivå som i 2010, men den norske militære innsatsen i 2011 vil bli ytterlegare dreidd i retning av opplæring og rettleiing av afghanske tryggingsstyrkar. Norske styrkebidrag må og sjåast i samanheng med det fleirnasjonale samarbeidet i Nord-Afghanistan. Samarbeidet med Tyskland, USA og dei nordiske landa vil vere særskilt viktig i 2011. Det er viktig at vi er fleksible og i stand til å kunne justere innretninga på det norske styrkebidraget, slik at vi står godt rusta til å møte krevjande og raskt skiftande utfordringar. For at vi på sikt skal kunne avslutte vårt militære engasjement i Afghanistan, er det avgjerande at vi tilpassar det norske styrkebidraget i takt med NATO sin strategi og tryggingssituasjonen.

2.3.2 NATO og transatlantisk samarbeid

For regjeringa er det ei sentral målsetting at NATO held fram som det viktigaste forumet for dialog mellom USA og Europa om tryggingspolitiske spørsmål. USA vil halde fram med å vere Noreg sin viktigaste allierte, og det transatlantiske samarbeidet er av avgjerande verdi. Den sitjande amerikanske administrasjonen har gjort fleire endringar i amerikansk tryggings- og utanrikspolitikk, og har vist vilje og initiativ til å vidareutvikle NATO som det viktigaste forumet for transatlantiske konsultasjonar og kontakt.

I samband med revideringa av alliansen sitt strategiske konsept arbeider Noreg for at NATO framleis skal vere ein effektiv og truverdig forsvarsallianse, med hovudansvaret for å ta hand om medlemslanda sine tryggingsutfordringar. Utvidinga av NATO har ført til at alliansen har fått eit mye større geografisk ansvarsområde, og nye tryggingsutfordringar gjer det viktig for NATO å sikre rolla som garantist for tryggleiken til alle medlemslanda. Ein tydeleg omtale av NATO sine kjerneoppgåver er derfor ein prioritet. Gjennom det såkalla nærområdeinitiativet har Noreg vore aktiv i å fremme synspunkt om at NATO skal vere meir synleg i medlemslanda og kunne ivareta pliktene i artikkel 5 i Atlanterhavspakta. Den gjensidige forpliktinga for medlemslanda til å komme kvarandre til unnsetning i tilfelle væpna angrep, eller trussel om angrep, ligg fast. Samstundes må artikkel 5 gjerast meir truverdig gjennom øvingar og forsterknings- og beredskapsplanlegging.

Oppgåva med å sikre tryggleiken heime står ikkje i motsetnad til å bidra ute. Tvert om bidrar evna til å sikre tryggleiken i alliansen sine nærområde til evna til ta på seg oppgåver ute. Pr. i dag tyder det at NATO må kunne sikre tryggleiken til kjerneområda til alliansen, og i tillegg handtere ISAF-operasjonen. For å sikre anvendelege ressursar til dei ulike oppgåvene må transformasjonen av alliansen halde fram. I lys av dei økonomiske utfordringane blir det endå viktigare for alliansen å fokusere på prioriterte kapasitetar. NATO treng kapasitetar som kan dekke heile krisespekteret, også operasjonar med høg intensitet. Det omfattar også NATO sin styrke for rask utrykking (Nato Response Force – NRF) som garanterer støtte til dei medlemslanda som blir trua. Alliansen må i tillegg kunne handtere nye tryggingsutfordringar, som til dømes angrep på datasystem og truslar mot energitryggleiken. Regjeringa legg vekt på at eit missilforsvarssystem i Europa må auke tryggleiken for alle medlemslanda i alliansen og vere retta mot reelle truslar.

Dagens operasjonar, ikkje minst i Afghanistan, krev at NATO har eit tett samarbeid med sivile aktørar. Ei såkalla overgripande tilnærming (Comprehensive Approach) er i aukande grad naudsynt for å løyse aktuelle tryggingspolitiske problemstillingar.

I tillegg til arbeidet med eit nytt strategisk konsept, er det ein viktig prosess i gang for å reformere samarbeidet og strukturane i NATO. Som del av dette skal NATO sitt hovudkvarter, ulike byrå, kommandostruktur og militære kapasiteter gjerast meir moderne og effektivt. Noreg har saman med fleire allierte vore pådrivar i denne prosessen. Dette er avgjerande av ressursomsyn og for å kunne gjennomføre dei politiske måla i nytt strategisk konsept.

Alliansen fører vidare og styrker arbeidet med å byggje partnarskap og samarbeid med ikkje-allierte land og andre internasjonale organisasjonar. Partnarskapa styrker NATO si evne til å møte alle former for tryggingspolitiske utfordringar heime og ute. Dei støttar og opp under NATO sine operasjonar, ikkje minst i Afghanistan der mange ikkje-allierte land gjev betydelege bidrag. Det er viktig at landa blir førebudde på ei tettare tilknyting til alliansen. Noreg støttar aktivt denne prosessen, og bidrar bl.a. til tryggleiksektorreform (FSSR) i tidlegare konfliktområde og nye demokrati. Landa på Vest-Balkan er dei største mottakarane av norsk støtte.

Noreg har eit særleg fokus på å styrke alliansen sitt samarbeid med Russland i NATO–Russland-rådet (NRC). Det første formelle utanriksministermøtet i NRC etter konflikten i Georgia blei halde i Brussel desember 2009. Sidan den gong har det vore gradvis framgang i samarbeidet. Arbeidsplanen for 2010 er på plass og har fokus på fire område: logistikk, kamp mot terrorisme, søk og redning og kamp mot piratverksemd. I tillegg er komitéstrukturen endra og effektivisert, og det er starta opp eit arbeid med ei felles trusselvurdering knytt til Afghanistan, terrorisme, piratverksemd, ikkje-spreiing og naturkatastrofar.

2.3.3 Rustningskontroll og tillitsskapande tiltak

Den nye START-avtalen om kjernefysisk nedrustning mellom USA og Russland frå april 2010 er viktig. Avtalen bidrar til å redusere kjernevåpenarsenalet til om lag 1 500 atomstridshovud på kvar side, og den bidrar dessutan til å betre tilhøvet mellom dei to kjernevåpenmaktene. Begge landa signaliserte samstundes vilje til å gjere ytterlegare reduksjonar i framtida. Avskrekking og kjernevåpna si rolle er og sentrale spørsmål i arbeidet med eit nytt strategisk konsept for alliansen. Frå norsk side blir det lagt vekt på å oppretthalde alliansen sine kjerneoppgåver og alliert solidaritet, men samstundes redusere kjernevåpna si rolle. Ytterlegare reduksjonar i alliansen sine kjernevåpen må plasserast i ei brei nedrustningsramme, og baserast på gjensidige tiltak som omfattar alle statar. Det er og viktig for Noreg at vi får kutt i sub-strategiske kjernefysiske våpen, og dessutan auka transparens.

I desember 2007 valde Russland å suspendere sin etterleving av den reviderte CFE-avtalen om reduksjon av konvensjonelle styrkar i Europa. Det har vore gjort fleire forsøk på å ta opp att forhandlingane, utan at dette har lukkast. I 2009 gjorde USA eit forsøk på å forhandle direkte med Russland på vegne av alle landa i NATO, men heller ikkje det førde fram. Inntil vidare er NATO-landa samde om å fortsette å oppfylle krava i avtalen, men heile avtaleverket er under press. For Noreg er det viktig å få på plass ein ny avtale som framleis inneheld klare avgrensingar for flankeområda. Det avgrensar storleiken på dei russiske militære styrkane i norske nærområde og er viktig for norsk forsvarsplanlegging.

Tilhøvet mellom NATO og Russland har vore nokså kjølig etter konflikten i Georgia i august 2008. Den nye russiske militærdoktrinen definerer både utvidinga av NATO og dei amerikanske planane om missilforsvar som ein trussel mot russisk tryggleik. Russland har teke opp att store militære hær- og luftøvingar i NATO sine nærområde. Den russiske øvingsaktiviteten har auka behovet for alliert øvingsverksemd i bl.a. Baltikum. Samstundes er det avgjerande at denne utviklinga ikkje resulterer i auka spenning mellom alliansen og Russland. Vi har den siste tida sett nokre teikn til betring i samarbeidet i NATO–Russland-rådet (NRC). Det er viktig med ei open haldning til Russland, og ein bør vurdere nye tillitsskapande tiltak.

Noreg og Russland har på militær side utarbeidd årlege bilaterale tiltaksplanar. I juni i år gjennomførte Noreg og Russland for første gong på fleire år ei større felles marineøving. Tiltaksplanen inneheld også fleire møte mellom norske og russiske avdelingar, og mellom militære leiarar på høgt nivå. Til dømes har Kystvakta eit godt samvirke med russiske samarbeidspartnarar. Regjeringa har ei klar målsetting om å ytterlegare auke det militære samvirket med Russland, og det er eit mål å styrker kontakten og samarbeidet med forsvarsleiinga i Moskva.

2.3.4 FN sine fredsoperasjonar

I samsvar med FN-pakta har FN og Tryggingsrådet ansvar for å setje i verk kollektive tiltak for global fred og tryggleik. FN rår over eit breitt spekter verkemiddel innanfor konfliktløysing, der fredsoperasjonar er blant dei mest sentrale og etterspurde verkemidla organisasjonen har. I dag tenestegjer 123 000 personar i 15 fredsoperasjonar. 86 000 av personellet er militært. Dagens konfliktar er i mange tilfelle interne og set andre krav til operativ innsats enn konfliktar mellom statar. Operasjonane har blitt meir komplekse. FN sine såkalla integrerte operasjonar utgjer ei særeigen tilnærming der FN samordnar militær, humanitær og utviklingsretta innsats.

Det er ei stor utfordring for FN at det er eit aukande gap mellom dei omfattande mandata frå Tryggingsrådet og dei ressursane som medlemslanda tilbyr. Manglande styrkebidrag frå vestlege land er eit problem. Motstanden i vertslanda mot FN-operasjonar er dessutan aukande. Det ser vi til dømes hos styresmaktene i Tsjad og Kongo. Regjeringa i Sudan har også til dels vore lite villeg til å samarbeide med FN. Denne utviklinga er ei utfordring for legitimiteten til FN. Skal FN lukkast med å skape varig fred og stabilitet, må verksemda samordnast med andre internasjonale aktørar og vere solid forankra hos nasjonale styresmakter. Sist, men ikkje minst, må alle medlemslanda bidra aktivt dersom FN skal lukkast.

Regjeringa er oppteken av å delta i FN-leia fredsoperasjonar. Frå mai 2009 til mai 2010 har Noreg stilt med eit militært feltsjukehus og eit brønnborelag til FN-operasjonen i Tsjad og Den sentralafrikanske republikken (MINURCAT). Bidraget var det første norske landmilitære bidraget til FN i Afrika på 17 år, og er ei konkretisering av regjeringa sin ambisjon om å prioritere deltaking i FN-operasjonar. Noreg har hausta ros frå FN og andre land for denne viktige innsatsen.

2.3.5 Nærområda våre

Regjeringa vidarefører sin aktive satsing i nord, i tråd med Nordområdestrategien. For 2011 vil det og bli lagt stor vekt på å vere til stades militært i dei nordlege havområda for å kunne hevde suverenitet og utøve myndigheit. For å auke den operative evna hos fregattane og Kystvakta fortsetter innfasinga av dei nye NH-90-helikoptra i 2011. Arbeidet med å styrke og vidareutvikle grensevakta ved Garnisonen i Sør-Varanger held fram, i tråd med målsettinga i regjeringsdokumentet «Nye byggesteiner i nord» frå 2009. Hensikta er å ivareta overvakinga av, og hevdinga av suverenitet langs den norsk-russiske grensa på ein mest mogleg effektiv måte.

Eit godt samarbeid med Russland er heilt grunnleggjande for å kunne handtere felles utfordringar i nord. Noreg og Russland har utvikla ein god dialog og eit konstruktivt samarbeid. Når avtalen om delelinja mellom Noreg og Russland er ratifisert, vil Noreg ha eit klart avgrensa havområde der vi har jurisdiksjon på same måte som i andre delar av norsk økonomisk sone. Avtalen legg også grunnlag for å vidareføre og styrke samarbeidet mellom våre to land i nord.

Samstundes kan vi ikkje sjå heilt bort frå Russland sine forsterka ambisjonar som stormakt. Utslaga av denne utviklinga ser vi også i nord, mellom anna ved eit auka militært nærvær. Russland har styrka den maritime verksemda, og teke opp att patruljeringa med langtrekkande bombefly langs norskekysten. Dei har også lagt om øvingsmønsteret, og vi kan forvente fleire større øvingar i våre nærområde i framtida. Det styrka militære nærværet utgjer ikkje nokon militær trussel mot Noreg, men det syner at Russland framleis legg stor vekt på den militærstrategiske verdien av dette området.

Vi ser i dag også auka merksemd mot Arktis. Ikkje minst skuldast denne interessa klimaendringar, som gjer at regionen kan bli tilgjengeleg for auka aktivitet med omsyn til olje og gass, fiskeri og transport. Den militærstrategiske rolla til Arktis er framleis stor. Trass i utviklinga er det lite som tyder på at vi får eit auka spenningsnivå i regionen. Alle polarstatane er samde om å leggje Havrettstraktaten til grunn når ein skal avklare uteståande spørsmål i Arktis. Dei største utfordringane er venta å vere knytt til sjøtryggleik, miljøberedskap og berekraftig utvikling. Dette vil få konsekvensar for Forsvaret sin aktivitet i området. Innanfor ramma av Arktisk råd er dei fem arktiske kystlanda bl.a. i ferd med å inngå avtale om søk og redning.

Noreg er i utgangspunktet førebudd på å løyse utfordringane med å handheve myndigheit i nord på eiga hand. Synleg militært nærvær med tilpassa kapasitetar gir viktige signal om Noreg si evne og vilje til å ta hand om norske interesser. Nærværet bidrar til stabile tilhøve i nordområda. Skulle Noreg bli råka av meir omfattande truslar eller eit angrep med militære midlar i nord, vil allierte måtte støtte i handteringa av situasjonen. Frå norsk side vil det framleis bli lagt stor vekt på fleirnasjonalt militært nærvær i nord i form av at allierte land og partnarland tek del i øving og trening. Det har dei siste åra vore aukande interesse i alliansen for nordområda. Blant anna utfører allierte politimessig overvaking for å handheve suverenitet i luftrommet over Island og i Baltikum.

2.3.6 Norden og Baltikum

Det nordiske samarbeidet er ein viktig del av norsk satsing på nærområda. Dagens tryggingspolitiske situasjon legg til rette for eit ytterlegare samspel. Ei slik utvikling kan gje stor meirverdi i form av auka operativ evne og betre kostnadseffektivitet. Det nordiske samarbeidet utgjer derfor eit viktig tilskot til samarbeidet i NATO og med nære allierte, utan at det kan erstatte alliansen si betyding for den norske tryggleiken.

Dei nordiske landa har ulik tilknyting til EU og NATO. Den nordiske dialogen er derfor viktig for Noreg sitt forhold til EU. Sverige og Finland har eit tett samarbeid med NATO som del av alliansen sitt program for partnarsamarbeid, og ved å delta i NATO sine operasjonar. Eit tettare nordisk forsvarssamarbeid på tvers av ulike medlemskapsband er framtidsretta, og er dessutan i tråd med føringar både i NATO og EU.

Den nordiske dialogen på forsvarsområdet utviklar seg stadig. Samarbeidet har det siste året blitt omorganisert, og er no samla i ein organisasjon: Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO). Det er sett i gang fleire prosjekt med sikte på felles innkjøp av materiell. Ambisjonen er å leggje eit grunnlag for samarbeid om både vedlikehald, utdanning, trening og øving. Dei nordiske landa har dessutan eit samarbeid om operasjonar, med hovudtyngda på NATO sin pågåande operasjon i Afghanistan. Noreg har formannskapet i 2010 og vil ha eit særleg fokus på operasjonar. Det blir arbeidd for å få på plass eit felles nordisk bidrag til ein operasjon under FN-leiing. Innanfor tryggleikssektorreform har dei nordiske landa eit samarbeid med dei baltiske landa om reformarbeid på Vest-Balkan og i Ukraina. Noreg har dessutan eit særs godt operasjonssamarbeid med Latvia, ikkje minst i Nord-Afghanistan.

2.3.7 EU

EU har dei seinare åra styrka si evne til å opptre samla på det forsvarspolitiske området, ikkje minst ved å ha utvikla kompetanse til avgrensa krisehandteringsoperasjonar. Lisboa-traktaten tok til å gjelde 1. desember 2009. Samstundes blei nemninga ESDP (European Security and Defence Policy) endra til CSDP (Common Security and Defence Policy). Det er oppretta ei ny stilling som EU sin høgrepresentant for utanriks- og tryggingspolitikk. Denne etableringa inneber at utanrikspolitikk og krisehandtering blir samla under ei leiing. EU si nye utanriksteneste, TheEuropean External Action Service (EEAS), vil stå til høgrepresentanten sin disposisjon.

Ambisjonen er å gradvis utvikle CSDP til ein felles forsvarspolitikk. Det er samstundes klart at det er langt fram til dette blir ein realitet. EU vil framleis vere ein mellomstatleg organisasjon, og vetoretten og krav om semje vil framleis gjelde for tryggings- og forsvarspolitikken. NATO vil også i framtida vere garantisten for det kollektive forsvaret av medlemslanda. Interne utfordringar og finanskrisa gjer det uvisst om EU sin relative betyding som tryggingspolitisk aktør vil vere aukande i åra framover.

Noreg er det landet utanfor EU som på mange område har det næraste samarbeidet innanfor CSDP. Tilknytinga er basert på rammeverk om samarbeid mellom EU og NATO, og bilaterale avtalar mellom EU og Noreg. Det blir viktig for Noreg å vidareføre samarbeidet i lys av endringane i Lisboa-traktaten. Noreg deltar i den nordiske innsatsstyrken (Nordic Battle Group), under leiing av Sverige. Styrken stod i beredskap første halvår 2008 og skal stå i beredskap på nytt første halvår 2011. Det norske bidraget er på til saman 150 soldatar og består av ulike mindre støtteavdelingar, bl.a. ei eskortetropp. Noreg inngjekk i mars 2006 ein samarbeidsavtale med det europeiske forsvarsbyrået (EDA), og er framleis det einaste ikkje-EU-landet som har ein slik avtale. Noreg deltar i samarbeid innanfor alle EDA sine hovudområde, det vil seie utvikling av kapabilitetar, forsking og utvikling, materiell, industri og marknad.

Noreg stiller med avgrensa, men viktige bidrag til EU-leia operasjonar. Som del av det internasjonale samfunnet sin kamp mot piratverksemd bidrar ulike land til antipiratoperasjonen på omgang. Noreg har bidratt til operasjon Atalanta utanfor Somalia, som var EU sin første militære maritime operasjon. Noreg deltok med fregatten KNM Fridtjof Nansen i seks månader fram til februar 2010, og har også stilt med stabsoffiserar til det svenske kommandofartøyet fram til august 2010. Piratverksemda i internasjonalt farvatn er ein trussel mot det internasjonale samfunnet. Særleg utanfor kysten av Somalia utgjer verksemda ein stor trussel mot både internasjonal skipsfart og dei humanitære forsyningane til Somalia. I tillegg til EU sin innsats bidrar ei rekke fleirnasjonale og nasjonale maritime operasjonar til å hindre piratverksemda i området, bl.a. NATO sin operasjon Ocean Shield. Situasjonen rundt Afrikas horn blir fulgt nøye, og vi kan ikkje utelukke at vi i framtida på nytt kan bli bedt om å bidra til å møte desse utfordringane.

3 Rapport for verksemda 2009

3.1 Forsvarsdepartementet

2009 var det første året i den nye langtidsplanen for forsvarssektoren «Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier» gjeldande for perioden 2009–2012. Den nye langtidsplanen legg eit grunnlag for ein balanse mellom oppgåver, struktur og ressursar i Forsvaret gjennom eit økonomisk løft og intern kostnadseffektivisering. Forsvarsdepartementet gjekk i den nye planen samtidig vidare med den omfattande og nødvendige omlegginga av Forsvaret i tråd med den føregåande langtidsplanen for 2005–2008, med dei justeringane som blei nedfelt i regjeringserklæringa for 2009–2013.

Hovudprioriteringane for 2009 var:

• å styrke nærværet i nord og å gjennomføra ei større fellesoperativ øving med alliert deltaking,

• å vidareføra den militære deltakinga i Afghanistan på eit høgt nivå,

• å leggje til rette for auka bidrag til FN-leia operasjonar,

• å vidareutvikle Forsvarets øvste leiing,

• å fortsetja utviklinga av Hæren og styrkinga av felleskapasitetar,

• å styrke personellpolitikken og veteranane sine rettigheitar, å styrke økonomistyringa og forvaltninga, og

• å gjennomføra vedtekne base- og strukturtiltak.

Departementet følgde og i 2009 opp forsvarssektoren gjennom eit overordna målbilete som definerte mål- og resultatkrav for året.

Forsvarsdepartementet fullførte i 2009 arbeidet med St.meld. nr. 34 (2008–2009) om ivaretaking av personell før, under og etter deltaking i utanlandsoperasjonar. Meldinga fekk brei tilslutning då ho vart lagt fram for Stortinget 8. mai 2009. Hausten 2009 starta arbeidet med regjeringa sin handlingsplan for å konkretisere og følgje opp satsingsområda frå stortingsmeldinga. Dette arbeidet held fram med full styrke i 2010 i tett samarbeid med veteran- og arbeidstakarorganisasjonane. Arbeidet med å styrkje rettane til veteranar heldt fram i 2009 og resulterte i endringar i Lov om personell i Forsvaret. Desse endringane lovfestar rett til oppfølging og skadebot for personar som blir skadd frå og med 1. januar 2010. Vidare blei ei særskild kompensasjonsordning etablert for personell som har fått psykisk skade før 1. januar 2010 og tilbake til 1. januar 1978. Ordninga vart formelt stadfesta gjennom ei eiga forskrift. Desse tiltaka gjer eit styrkt etter- og skadebotsvern for norsk personell som har gjort, og i framtida vil gjere, teneste i utanlandsoperasjonar.

Arbeidet med St.meld. nr. 33 (2008–2009) om kulturverksemda i Forsvaret frem mot 2020 blei sluttført i 2009, og lagt fram for Stortinget 24. april 2009. Meldinga har som føremål å synleggjere og lyfte fram kulturverksemda i Forsvaret.

I november 2009 blei avtalen om eit felles nordisk samarbeid, NORDEFCO (Nordic Defence Cooperation), skrive under av dei nordiske forsvarsministrane.

Avtalen samlar alt noverande og framtidig nordisk forsvarssamarbeid i ein felles leiingsstruktur. NORDEFCO har to hovudfunksjonar, operativt retta samarbeid og samarbeid om utvikling av kapabilitetar. NORDEFCO erstattar såleis dei tidlegare tre søylene for det nordiske forsvarssamarbeidet; operasjonar (Nordic Coordinated Arrangements for Military Peace Support (NORDCAPS)), materiellsamarbeid (Nordic Armament Cooperation (NORDAC)) og samarbeid om utvikling av kapabilitetar (Nordic Supportive Defence Structures (NORDSUP)). Omstruktureringa er innleiinga på ei heilskapleg og koordinert utvikling av det nordiske samarbeidet innan forsvarssektoren, og vil hjelpe til å gjere samarbeidet meir fokusert og effektivt.

Ein eigen proposisjon om investeringar i Forsvaret med forslag om godkjenning av kostnadsrammer for fire nye prosjekt for eigedom, bygg og anlegg og to materiellprosjekt blei behandla i Stortinget i juni 2009. Vedtaka i Stortinget betydde mellom anna at prosjekta for anskaffing av artillerisystemet Archer til Hæren og bygginga av eit nytt logistikkfartøy til Sjøforsvaret blei godkjent.

Regjeringa gjekk hausten 2008 inn for å erstatte F-16 med nye kampfly av typen F-35, jf. St.prp. nr. 36 (2008–2009). Proposisjonen blei behandla og godkjend den 8. juni 2009, jf. Innst. S. nr. 299 (2008–2009). Basert på innstillinga blei det starta opp ein forhandlingsprosess for anskaffing av F-35 kampfly.

3.2 Økonomiske rammer

Stortinget vedtok ei utgiftsramme for forsvarsbudsjettet for 2009 på 33 458,3 mill. kroner. Endringar gjennom året gjorde at budsjettet vart auka til 34 604,4 mill. kroner, dvs. ei auke på om lag 1 146 mill. kroner.

Inni aukinga låg m.a. tilleggsløyvingar til konkrete operasjonar i utlandet på totalt 505 mill. kroner, 300 mill. kroner til feltsjukehus i Tsjad, 155 mill. kroner til antipiratoperasjon utanfor Somalia, 30 mill. kroner til forlenging av helikopterbidraget i Afghanistan og 20 mill. kroner som bidrag til ein ingeniørskule i Afghanistan.

Vidare vart det tilleggsløyvd 88 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehald av Forsvarets festningsverk. I tillegg til dette tilkom lønns- og soldatkompensasjonar på 151,3 mill. kroner, auka inntekter på 375,4 mill. kroner og dekking av Forsvarets meirutgiftar på 12 mill. kroner i samband med bistand til politiet ved utdelinga av Nobels fredspris den 10. desember 2009. Vidare vart det gjort tekniske justeringar av forsvarsramma med netto 14,3 mill. kroner.

Endringar i løyvinga er vist i detalj i tabell 3.1 Endringar i løyvinga 2009.

Ut over dei nemnde endringane i løyvingar hadde forsvarssektoren til disposisjon overførte midlar frå 2008 på til saman 739 mill. kroner. Av dette utgjorde 128 mill. kroner overføringar på driftspostane, og 611 mill. kroner overføringar på investeringspostane.

3.3 Forsvarets måloppnåing

3.3.1 Leveransar

For 2009 var det strategiske sektormålet innanfor leveranseområdet å «etablere og bruke operativ evne». Utviklingsplanen i den nye langtidsplanperioden 2009–2012 blei i 2009 i all hovudsak realisert i tråd med dei mål som var sette, men med noko forseinking i strukturutviklinga av Sjø- og Luftforsvaret. Etableringa av eit moderne innsatsforsvar, som er tryggingspolitisk relevant ift. situasjonen i nærområda og med evne til å yte substansielle bidrag til internasjonal fred og tryggleik, held fram som planlagt.

Forsvarssjefen gjer årleg ei vurdering av Forsvarets operative evne, der operativ evne er definert som den til ei kvar tid tilgjengelege struktur si evne til å løyse Forsvarets oppgåver opp mot ambisjonsnivået slik det går fram av St.prp. nr. 48 (2007–2008). Vurderinga for 2009 er at den operative evna i stort er etablert og vidareført på same nivå som for 2008. Den operative evna vil auke i tida framover, i takt med at nye kapasitetsleveransar som Fridtjof Nansen-klasse og Skjold-klasse fartøy, transportfly og NH-90 helikopter, oppnår full operativ status. Betydelege delar av forsvarsstrukturen har allereie fått betra operativ evne, til dømes Kystvakta, kampflya, Orion maritime patruljefly og Telemark bataljon.

Operasjonar og beredskap nasjonalt

Operasjonar og dagleg verksemd nasjonalt

Med operasjonar og dagleg verksemd nasjonalt meinast ein fredsoperativ verksemd knytt til Forsvarets oppgåver, til dømes overvaking, myndigheitsutøving og nasjonal episode- og krisehandtering. Evna til å gjennomføre desse oppgåvene var i 2009 samla sett vurdert som svært god til god, sjølv om verksemda var noko prega av enkelte manglar som følgje av endringar i strukturen og forseinka levering av nytt materiell.

Forsvaret har gjennom heile perioden levert styrkar med høg kvalitet og god operativ evne til å løyse nasjonale oppgåver og til å gjennomføre internasjonal krisehandtering og operasjonar i utlandet. Aktiviteten i nordområda blei auka frå 2008 og har vore tilfredsstillande ved at Forsvaret har ytt svært gode bidrag til samfunnstryggleik og sentrale samfunnsoppgåver gjennom Kystvakta, søkje- og redningstenesta, eksplosivrydding og anna støtte.

Forsvarets overvaking av norsk jurisdiksjonsområde blei utført av eit vidt spekter av kapasitetar i 2009, med prioritet til verksemda i nord. Samarbeid med andre statlege etatar bidrog til betre situasjonsoversikt og dermed meir kosteffektiv bruk av Forsvarets ressursar. Evna til å sikre eit godt grunnlag for nasjonale avgjerder var god, og blir betra dei kommande åra ved innføringa av nye fartøy og helikopter. Evna til nasjonal handtering av episodar og kriser blei vurdert som god, men med enkelte manglar. Denne oppgåva omfattar også evna til raskt å kunne bringe inn og understøtte allierte styrkar. Forsvarets evne til ivaretaking av samfunnstrygginga og sentrale samfunnsoppgåver blei vurdert som svært god, og dette blei løyst med kapasitetar og kompetanse som er etablerte for å løyse Forsvarets andre oppgåver.

Suverenitetshevding og myndigheitsutøving blei teken hand om på ein svært god måte. Hæren løyste dette i utgangspunktet gjennom grensevakta, som ved behov kan forsterkast av spesialstyrkar, andre hæravdelingar og Heimevernets innsatsstyrkar. Kystvaktas maktmiddel var tilstrekkelege til å handtere desse oppgåvene i sjøterritoriet.

Hans Majestet Kongens Garde og Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) løyste sine oppdrag på ein god måte. Heimevernet si oppbygging av ny organisasjon og struktur heldt fram gjennom 2009, og strukturen blei vurdert som delvis operativ. Utfordringane var knytt til rekruttering til innsatsstyrkane, og eit forbigåande lågt treningsnivå av mannskapa i forsterknings- og oppfølgingsstyrkane. Sjøforsvarets evne til å løyse sine oppgåver vil gradvis bli betra ved tilførsel av nye Fridtjof Nansen-klasse og Skjold-klasse fartøy, nye kystvaktfartøy og NH-90 helikopter. Luftforsvaret løyste sin del av oppgåvene ved å oppretthalde F-16 kampfly på beredskap, og operasjonar med dei maritime overvakingsflya. Luftforsvaret hadde ei redusert evne til å støtte kystvaktfartøya med Lynx helikopter, men dette vil bli betre ved innføring av dei nye NH-90 helikoptra.

Totalforsvar, beredskap, sivilt-militært samarbeid og Forsvarets bidrag til ivaretaking av samfunnssikring

Totalforsvarskonseptet og dei underliggjande sivil-militære ordningar og mekanismar skal bidra til ei mest mogleg formålstenleg krisehandtering i heile krisespekteret. Forsvarsdepartementet og Justis- og politidepartementet har i 2009 starta ein felles gjennomgang av desse ordningane.

Beredskapssystem for forsvarssektoren blei revidert og oppdatert i 2009. Revisjonen vart koordinert med sivil sektor, og vil bidra både til styrka totalforsvar og auka samfunnstrygging i samband med handtering av større kriser i framtida.

Det er iverksett eit arbeid med å etablere eit eige forum for informasjonsutveksling innanfor maritim overvåking og situasjonsforståelse med medlemmer frå Forsvaret og andre statlege etater.

Forsvarssektoren bidrog breitt til ivaretaking av den totale samfunnstrygginga i 2009. Forutan dei meir permanente og generelle oppgåvene, som redningsteneste, kystvakt og liknande, bidrog alle forsvarsgreiner med støtte til det sivile samfunn. Til dømes bidrog Forsvaret med store personellressursar ved handteringa av oljeutsleppet frå skipet Full City ved Langesund sommaren 2009, og Forsvaret bidrog vesentleg til trygginga ved tildelinga av Nobels fredspris til president Obama i desember 2009. Vidare støtta Forsvaret politiet med å uskadeliggjere eksplosiv, Heimevernet har støtta med vakthald og sikring etter raset ved Namsos i mars 2009 og har gjennomført tryggingsoppdrag etter eit steinras på Lovund i september. Heimevernet har også delteke ved fleire leiteaksjonar i 2009. Forsvarssektoren har deltatt i sivil-militære samordningsfora, så som Sentralt totalforsvarsforum, der fokus i 2009 var sivilt-militært samarbeid utanfor Noreg og handteringa av aktuelle hendingar som pandemi og oljeforureining.

Forsvarets støtte til sivile myndigheiter i andre land blei vidareført i 2009, med hovudfokus på Afghanistan, Vest-Balkan og Ukraina.

Forsking innanfor forsvarssektoren sitt forskingsmiljø har og nytteverdi for det samla samfunnstryggingsarbeidet, mellom anna rettar ein i forskinga merksemd mot ikkje-spreiing av masseøydeleggingsvåpen og beskyttelse av samfunnet.

Vern mot kjemiske-, biologiske-, radiologiske- og atomvåpen (CBRN)

Det blei og i 2009 arbeidd for å betre og vidareutvikle Forsvarets vern mot kjemiske, biologiske og radiologiske midlar, likeeins atomvåpen (CBRN-vern). Forsvarssjefen iverksette i 2009 eit overordna direktiv for CBRN-vern, som i tillegg til å avklare ansvar og roller, stiller krav til Forsvarets CBRN-vern. Forsvarets CBRN-vern kan på fleire områder bli betre. Grunnen er til ein viss grad manglar på moderne materiell, men er og ein konsekvens av prioriteringar. Det er kjøpt eit mindre tal nye vernedrakter som er prioriterte til utanlandsoperasjonar og reaksjonsstyrkar.

Noreg, gjennom Forsvarsdepartementet, hadde i perioden august 2008 til august 2009 vervet som europeisk delformannskap i NATOs Senior Defence Group on Proliferation (DGP). DGP arbeider i hovudsak med å utforme alliert policy for ikkje-spreiing og vern mot CBRN-truslar, og då spesielt truslar mot allierte styrkar i operasjonar i utlandet. Prioriterte område for Noreg i perioden var å betre det sivil-militære samarbeidet, å arbeide for å hindre spreiing av masseøydeleggingsmidlar til sjøs, å få fastsett ein policy for NATOs arbeid for CBRN-vern og å hindre spreiing av masseøydeleggingsvåpen

Objekttrygging

Forsvaret planla og øvde i 2009 på trygging av objekt som vil vere viktige i krise og krig. Formålet var både å øve Forsvarets objekttrygging i ein krigs- eller tryggingspolitisk situasjon der Forsvaret har ansvaret for objekttrygginga, og å øve Forsvarets objekttrygging som del av bistanden til politiet. Det blei arbeidd med utfyllande forskrifter til reglane i tryggingslova om førebyggjande objekttrygging.

Operasjonar i utlandet

Forsvaret har og i 2009 levert bidrag med svært god standard til operasjonar i utlandet i ramma av FN, NATO og EU. Hovudinnsatsområdet var Afghanistan. Det norske bidraget til Afghanistan har gjennom heile 2009 variert mellom 500 og 650 personar. Forsvaret deltok òg med personell til FN sine operasjonar i Afrika, Midt-Austen og Kosovo, i tillegg til NATO sine øvrige operasjonar. Regnskapsførte kostnadar direkte knytta til Noregs deltaking i militære operasjonar i utlandet i 2009, vart postert på kapittel 1792 Norske styrkar i utlandet og var på 1 573 mill. kroner.

Frå 15. mai og ut året bidrog Noreg med eit militært feltsjukehus og eit brønnboringslag til FN-operasjonen United Nations Mission in the Central African Republic and Chad (MINURCAT). Det norske bidraget bestod av om lag 150 personell. Bemanninga på feltsjukehuset omfatta og om lag 20 serbiske offiserar og soldatar.

I Afghanistan bidrog Noreg til den NATO-leda International Security Assistance Force (ISAF)-styrken med mandat frå FNs tryggingsråd. Norske bidrag var i hovudsak konsentrert om tre hovudelementar: eit Provincial Reconstruction Team (PRT) i Meymaneh i Faryab-provinsen i heile 2009, norske bidrag til Operational Mentor and Liaison Team (OMLT) i Meymaneh og i Mazar-e-Sharif i heile 2009 og eit spesialstyrkebidrag i Kabul-området i ein periode på 9 månadar. Frå 1. januar 2009 blei den norske avdelinga (PRT) sitt ansvarsområde utvida til og å omfatte Ghwormach distrikt. Noreg har i 2009 også bidratt med stabspersonell til ISAFs hovudkvarter i Kabul. Dei norske styrkane i Afghanistan har fått svært gode tilbakemeldingar på sin deltaking i alle operasjonar gjennom 2009.

Noreg deltok frå 15. august 2009 i EU sin anti-piratoperasjon Atalanta med fregatten KNM Fridtjof Nansen. Den EU-leia operasjonen fant stad i havområda kring Somalia under mandat av FNs tryggingsresolusjon 1814-eskortering av World Food Program sine fartøy til mottakshamn i Somalia, dessutan FN tryggingsresolusjon 1816 – førebygge og beskytte sivil trafikk mot piratangrep. KNM Fridtjof Nansen tilførte operasjonen ein fleksibel eining med ein dynamisk og hurtig reaksjonsevne.

Fram til august 2009 tok Noreg del i FN-operasjonen i Libanon (United Nations Interim Force in Lebanon – UNIFIL) med fem Civil-Military Cooperation (CIMIC)-personell. I tillegg deltok Noreg med eit antal stabsoffiserar og observatørar i Kosovo Force (KFOR) og United Nations Mission in Kosovo (UNMIK) i Kosovo, sjef og observatørar i United Nations TruceSupervision Organization (UNTSO) i Midt-Austen, United Nations Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA), United Nations Mission in Sudan (UNMIS) i Sudan og dessutan med sjef og fem stabsoffiserar i Multinational Force and Observers (MFO) i Sinai.

Icelandic Air Policing and Surveillance

Luftforsvaret deployerte med tre F-16 kampfly og naudsynt støtte og stabspersonell til Keflavik Air Base på Island i perioden 25. mai til 5. juni for å støtte Islands behov for luftovervaking. NATO-nasjonane er einige om regelbunde å deployere kampfly til Island, for å vise NATOs nærvær etter at USA trakk sine militære styrkar ut av landet.

NATOs Hurtige reaksjonsstyrkar

Noreg deltok med eit minefartøy i Standing NATO Mine Countermeasure Group 1 (SNMCG1) i perioden 31. juli til og med 31. desember 2009 (inngjekk og i NATOResponse Force).

NATO Response Force

Første halvår hadde Sjøforsvaret eit bidrag på 93 personar i samarbeid med Nederland (Landing Force) som innehaldt stabsoffiserar og element frå tre avdelingar i Marinens jegervåpen (MJV): Taktisk båtskvadron (TBS), Minedykkerkommandoen (MDK) og Kystjegerkommandoen (KJK).

Vidare stilte Noreg kapasitet for strategisk sjøtransport (Ro-Ro-skip) og ein eining for Naval Cooperation and Guidance for Shipping (NCAGS).

Andre halvår blei det stilt til disposisjon kapasitet for strategisk sjøtransport (Ro-Ro-skip), eit transportkontroll-team på ti personell, dessutan minefartøy i Standing NATO Mine Countermeasure Group 1 (SNMCG1).

Strategisk sjø- og lufttransport

Noreg deltok i 2009 i vidareutviklinga av dei fleirnasjonale kapasitetane innanfor strategisk sjø- og lufttransport, og utnytta desse kapasitetane gjennom:

• Movement Coordination Centre Europe (MCCE) i Eindhoven i Nederland med 23 medlemsnasjonar. Medlemskapet gjer Noreg aleine ein årlig innsparing på ca. 30 mill. kroner ved å nytte medlemsnasjonanes kapasitetar betre og ved ein meir kosteffektiv koordinering seg imellom.

• Multinational Implementation Arrangement (MIA) med tolv medlemsnasjonar, som i 2009 bestod av elleve transportskip (Ro-Ro). Avtalen sikrar medlemsnasjonane sikker tilgang på strategisk sjøtransportkapasitet.

• Strategic Airlift Interim Solution (SALIS). NATO Maintenance and Supply Agency (NAMSA) forhandla på vegne av 17 deltakarnasjonar fram ein kontrakt for å sikre tilgang til såkalla outsizedcargo lufttransportkapasitet frå 2006 til tentativt 2012. Kontrakta inneber at nasjonane får tilgang på strategisk lufttransport gjennom to fly av typen Antonov 124-100 på fulltidskontrakt, og ytterlegare fire fly som kan bli aktivert ved behov.

• Noreg signerte i 2008 det multilaterale samarbeidet Strategic Airlift Capability (SAC) i NATO for å skaffe alliansen og medlemsnasjonane strategisk lufttransportkapasitet ved kjøp av tre strategiske transportfly av typen C-17. Noregs del er 400 årlege flytimar og flya blir opererte frå flybasen i Papa i Ungarn. Avdelinga er forventa å være fullt operativ frå hausten 2011.

Øvingar og alliert treningsverksemd

I 2009 blei det prioritert øvingar og trening for trygging av kongehuset, for grensevakta, Kystvakta, Heimevernet sine innsatsstyrkar og nasjonal kommandostruktur, likeeins for internasjonale leveransar til FN, ISAF, NATOResponse Force (NRF), EUs operasjon Atalanta og andre. Det blei lagt vekt på å koordinere forsvarsgreinvise aktivitetar for å oppnå synergieffektar. Den høge prioriteringa rundt innføring av nye moderne kapasitetar har i nokon grad gått ut over treningsaktiviteten til Hæren og på områdestrukturen til Heimevernet.

Øvings- og treningsaktiviteten som har vore gjennomført har vore av høg kvalitet, og ift. 2008 har det vore ein auke i øvings- og treningsaktivitetane, inkludert alliert trening i Noreg.

Av dei fire viktigaste fellesoperative øvingane Cold Response, Gemini, Samaritan og Gram (stabsøving), blei sistnemnte avlyst av omsyn til kapasitetsutfordringar i samband med flytting/etablering av Forsvarets operative hovudkvarter (FOH). Cold Response blei gjennomført i Nordland og Sør-Troms med deltaking frå 14 nasjonar, alle forsvarsgreiner og dessutan avdelingar frå einskilde NATO-land. Det var med andre ord stor interesse frå andre land for å delta på øvinga. Målsettinga for øvinga var i hovudsak å øve samarbeid på taktisk nivå, og resultatet var generelt svært tilfredsstillande, med gode tilbakemeldingar frå alle avdelingar som deltok. Mellom anna fekk Brigade Nord øvd samarbeid i eit samla kampsystem. Den omfattande spesialstyrkedelen var ein suksess, og det blir rapportert om at Cold Response no er etablert som ei merkevare innanfor spesialstyrkemiljøet. Øvinga Samaritan blei gjennomført for å øve planverk og prosedyrar ved evakuering av døde og skada personell frå ein landoperasjon i utlandet. Kontraterrorøvinga Gemini blei gjennomført med svært godt resultat for både Forsvarets spesialkommando og politiet.

Spesialstyrkane hadde normal øvingsaktivitet og program. Enkelte øvingar for andre forsvarsgreiner og avdelingar kunne likevel ikkje gjennomførast, hovudsakleg som følgje av at styrkane var engasjerte i operasjonar i utlandet. For Heimevernets innsatsstyrkar, Hans Majestet Kongens Garde og på Garnisonen i Sør-Varanger, blei trening gjennomført i samsvar med planen.

Øving og trening til operasjonar i utlandet blei prioritert, og heldt eit nivå som gjer at ein kan gjennomføre pålagte fleirnasjonale operasjonar.

Forsvarets operative hovudkvarter og styrkar frå Luftforsvaret og Kystvakta deltok i Barents Rescue 2009, i regi av Barentsrådet (BEAC). Øvinga blei gjennomført på Kolahalvøya, under russisk formannskap i BEAC. Øvinga bidrog sterkt til å synleggjere norsk felles sivil-militær redningsteneste for dei andre landa i Barentsregionen.

3.3.2 Økonomi

Det overordna strategiske målet med inneverande langtidsperiode er å oppnå ei meir vedvarande likevekt mellom struktur og aktivitetar på den eine sida, og økonomiske rammer på den andre. Dette skal gjerast ved å frigjere ressursar internt i forsvarssektoren gjennom sterk prioritering på investeringssida, omfordeling samt effektivisering av den interne drifta. På denne måten skal optimal ressursutnytting både i det årlege og det fleirårlege perspektivet sikrast.

Status i rekneskapen for 2009 er tilfredsstillande, og viser eit totalt mindreforbruk godt innanfor krava stilt til statleg verksemd. Til tross for utfordringar knytt til driftsstabilisering av Felles integrert forvaltningssystem (FIF) 2.0, kan det visast til god økonomistyring. Vidareført fokus på langsiktige tiltak i sektoren vil bidra til å skape balanse i tråd med langtidsplanen.

3.3.3 Interne prosessar

Struktur- og organisasjonsutvikling

Forsvarets operative hovudkvarter (FOH) blei oppretta på Reitan ved Bodø. Samstundes blei Forsvarets fellesoperative hovudkvarter på Jåttå, og Landsdelskommando Nord-Norge på Reitan lagde ned. Bømoen leir ved Voss vart lagt ned. Eit nytt konsolidert Alliert treningssenter blei lagt under FOH og etablert med hovudsete på Porsangmoen, samt med infrastruktur også i Åsegarden og på Evenes. I 2009 har Forsvaret sitt nærvær i nord blitt styrka. Generalinspektøren for Hæren med stab vart flytta frå Oslo til Bardufoss. Mobil taktisk landkommando vart avvikla og slått saman med brigadeleiinga.

Generalinspektøren for Sjøforsvaret med stab blei flytta frå Oslo til Bergen. Befalsskulen for Sjøforsvaret blei flytta frå Horten til Bergen og Olavsvern orlogsstasjon i Tromsø blei lagt ned. Sjøforsvaret mottok den fjerde fregatten i Fridtjof Nansen-klassa – KNM Helge Ingstad. Den planlagde innfasinga av Skjold-klasse fartøy er forseinka. Kystvakta mottok eit nytt fartøy, KV Barentshav.

Generalinspektøren for Luftforsvaret med stab blei mellombels flytta frå Oslo til Rygge. Sola flystasjon blei lagt ned som militær flystasjon. Redningshelikoptertenesta etablerte ein sjette base i Florø. Det andre av i alt fire transportfly av typen C-130J blei levert til Luftforsvaret.

Heimevernet (HV) vart omorganisert. Som ein del av strukturendringane vart talet på heimevernsdistrikt redusert frå 13 til 11. Vest-Finnmark Heimevernsdistrikt 17 og Aust-Finnmark Heimevernsdistrikt 18 vart slått saman til Finnmark Heimevernsdistrikt 17. Agder Heimevernsdistrikt 07 og Rogaland Heimevernsdistrikt 08 vart slått saman til Agder og Rogaland Heimevernsdistrikt 08. Heimevernet si utdanningseining på Værnes vart lagt ned. Ei eiga befalsutdanning på seks månader for HV vart vidareført på Porsangmoen.

Sjef Forsvarets informasjonsinfrastruktur (sjef INI) med stab vart etablert for å betre den heilskaplege styringa og utviklinga av Forsvaret sine samla ressursar innanfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Forsvaret førebudde reorganisering av logistikkverksemda for å legge til rette for ein meir effektiv logistikkstøtte i Forsvaret, og klarare styrings- og ansvarslinjer. Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte vart lagt under Hæren.

Materiell- og infrastruktur

Materiellinvesteringar

Materiellinvesteringane (post 45) i Forsvaret skal bidra til å tilpasse framtidig struktur til nye oppgåver og utfordringar, og betre eksisterande struktur der dette er nødvendig. Omfang og framdrift blir tilpassa dei til einkvar tid gjeldande økonomiske rammer og strukturplanar. Ved behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2008–2009) blei det løyvd 7 439 mill. kroner til materiellinvesteringar.

Status og framdrift i dei enkelte kategori 1-materiellprosjekta er omtalt under prosjekta i del II, kapittel 1760, post 45.

Dei største anskaffingane til Hæren i 2009 var pansra kjøretøy av ymse slag, inklusiv lette pansra patruljekjøretøy av typen IVECO, kommando-, kontroll- og informasjonssystem og bru- og ferjemateriell.

Dei største anskaffingane til Sjøforsvaret var nye Fridtjof Nansen-klasse fregattar, og den fjerde fregatten KNM Helge Ingstad blei overtatt av Sjøforsvaret. I tillegg overtok Forsvaret det første kystvaktfartøyet i Barentshavklassa. Det blei inngått kontrakt på nye lettvektstorpedoar.

Dei største anskaffingane til Luftforsvaret var innføringa av nye transportfly, samt tilgang til strategisk lufttransport gjennom NATO (C-17 initiativet). Det blei vidare gjort oppgradering og modernisering av F-16 kampfly, i tillegg til at oppdateringsprogrammet for P-3 maritime overvakingsfly blei vidareført. Innføring av nye handvåpen og beskyttelsesvestar i Forsvaret vart starta i 2008, og vidareført i 2009.

Det blei og starta opp innføring av nytt snøskredredningsmateriell i 2009. Innanfor fellesområdet har tele- og datasamband til Hærens ISTAR-avdelingar hatt prioritet. Utrulling av taktisk datalink og modernisering av sikker plattform for behandling av lågare gradert informasjon har blitt vidareført.

Innanfor logistikkområdet vart det gjort anskaffingar av etableringsmateriell, lettpansra evakueringssystem samt motmidlar mot improviserte sprengladningar. Det vart i tillegg skaffa diverse materiell til avdelingar som tenestegjer i Afghanistan.

Nybygg og nyanlegg

Forsvarsbygg fullførde i 2009 ein rekkje byggjeprosjekt – mellom anna fyrste del av undervisnings- og leiingsbygg på Setermoen, tilpassing av kai på Haakonsvern og fleirbrukshallar på Skjold og Setermoen. Etter Stortingets vedtak ved behandlinga av Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008), blei det og sett i verk eit prosjekt som omfatta innleiande arbeid for å gjere mogleg etablering av Fellesoperativt hovudkvarter (FOH) på Reitan. Dette prosjektet blei ferdigstilt slik at anlegget blei operativt frå august 2009. Forsvarsbygg har i 2009 vidareført arbeid i leirane for dei norske og afghanske styrkane i Meymaneh.

Totalt blei det i 2009 investert 1 550 mill. kroner i Forsvarets eigedom, bygg og anlegg (kapittel 1710, post 47). Dette var noko lågare enn tilgjengeleg ramme. Ei viktig årsak til dette var at Forsvarsbygg i 2009 erfarde at det var store prisskilnader i marknaden i ulike delar av landet. Prisnivået, som framleis er relativt høgt, har ført til at enkelte prosjekt måtte endrast, med den følgje at gjennomføring blei utsett.

Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeid

Utgifter til gjennomføring av fellesfinansierte investeringsprosjekt i Noreg, som over tid blir dekte av NATO gjennom tilsvarande inntekter, utgjorde 152 mill. kroner i 2009 (kapittel 1760, post 48). Samstundes var nasjonale utgifter knytte til fellesfinansierte prosjekt 131 mill. kroner (post 44). Byggjearbeida for nytt Joint Warfare Centre blei utført i samsvar med planen, og ligg innanfor den godkjende kostnadsramma. Låg framdrift i tre NATO-prosjekt førde til reduksjonar i inntekter og utgifter for dei fellesfinansierte investeringspostane.

Forsking og utvikling (FoU)

FoU-aktivitetane som blir finansiert over forsvarsbudsjettet er retta mot tilpassing av teknologi for militære formål, utvikling av konsept for militære operasjonar og understøtting av og tilrettelegging for investeringar. FoU-innsatsen har vore knytt til pågåande og framtidige materiellanskaffingar. FoU-aktivitetar er også grunnlaget for forskingsbasert undervisning ved Forsvarets skular. Forsvarets forskingsinstitutt utfører ein vesentleg del av FoU-aktivitetane.

I 2009 var forskingsinnsatsen mellom anna retta inn mot å støtte arbeidet med anskaffing av nye kampfly, tryggingspolitikk, og støtte til implementering og vidareutvikling av den vedtekne forsvarsstrukturen. Det vart også, med støtte frå Forsvarsdepartementet, gjennomført forsking knytt til operasjonane i Afghanistan. Hovudfokus er erfaringshandtering i Forsvaret og samordning mellom ulike sektorar ift. den norske innsatsen i Afghanistan. I 2009 vart forskinga på årskull vidareført. Målet med denne forskinga er å identifisere målretta rekrutteringstiltak for å motivere både kvinner og menn til teneste i Forsvaret.

Næringssamarbeid og samarbeid med offentlege verksemder nasjonalt og internasjonalt

Forsvaret vidareførte i 2009 næringssamarbeid og samarbeid med offentlege verksemder nasjonalt og internasjonalt. Slike samarbeid er nødvendige for å skaffe til vegs og oppretthalde ulike kapabilitetar for å løyse pålagte oppgåver. Næringslivet deltok i alt frå kompliserte og integrerte prosessar innanfor materiellutvikling, produksjon og drift, til levering av enklare materiell, varer og tenester. Gjennomføring av St.meld. nr. 38 (2006–2007) «Forsvaret og industrien – strategiske partnere» vart vidareført. Fora for tidlig dialog med industrien vart etablert. Prosedyrar for etablering av samarbeidsprosjekt med norsk industri er sett i verk. På Forsvarsdepartementet si nettside er det etablert ei eiga temaside – Forsvaret og industrien – som inneheld mellom anna informasjon om samarbeidsfora, innkjøpsplanar, internasjonalt samarbeid og regelverk. Tiltak for å fremma eksporten er følgt opp. Eksport av forsvarsmateriell og tenester frå norsk industri var i 2009 om lag 4,8 mrd. kroner. Dette er ei auke på ca. 16 pst. frå 2008.

3.3.4 Menneske, læring og utvikling

I inneverande langtidsperiode har personell og kompetanse hatt stor merksemd.

Forsvaret sitt personell var i 2009 gjennom organisatoriske omstillingar. Mellom anna flytta generalinspektørane for Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret med stabar frå Oslo til Bardufoss, Bergen og Rygge. Forsvarets operative hovudkvarter vart oppretta i Bodø.

Tiltak for familiar er ein del av Forsvarets livsfasepolitikk og ivaretaking av personell i samband med operasjonar i utlandet. Forsvaret dreiv i 2009 ein aktiv familiepolitikk og ei rekkje tiltak vart gjennomførd. Til dømes vart familiedirektivet revidert med eiga rettleiing som synleggjer målretta familietiltak og felles ytingar for å støtte alt personell både heime og ute. Barn til familiar der eit familiemedlem er i utanlandsteneste har hatt særskilt fokus, og Forsvaret har omsett ei barnebok frå det danske forsvar til norsk, med mål om å førebyggje stressreaksjonar hos barn, styrke familien og fremje trivsel. Det har og vore aukande interesse for Forsvarets samlivskurs.

Lågt øvingsnivå for deler av mannskapa under førstegongstenesta, kan over tid påverke kvalitet og motivasjon til soldatar og befal, og ramme rekrutteringa. Søknaden til utdanning og verving i Forsvaret var generelt god i 2009. Vernepliktsverket planla og leidde i 2009 felles opptak for befalsskular og krigsskular. Opptaka vart gjennomførde i samarbeid med skulane hos styrkeprodusentane, og vertsavdelingane Luftforsvarets skolesenter Kjevik og Krigsskolen. I tillegg var Vernepliktsverket også til stades og støtta under opptak til utskrive befalskurs og grunnleggjande befalskurs i forsvarsgreinene, og under opptak til jegerteneste i Hæren og Sjøforsvaret.

Det vart gjennomførd fleire konkrete aktivitetar som retta seg mot kvinner:

• Direkte spørsmål og «telemarketing» mot jenter som på sesjon har antyda at dei er interesserte i å ta utdanning i Forsvaret.

• «Jentecamp» for å forberede jentene spesielt før opptaksprosessen.

• Eit eige jenteopptak til grunnleggjande befalsutdanning i Sjøforsvaret har for andre året på rad gjeve gode erfaringar.

• Auka kvinnedel blant rekrutteringsoffiserar og følgjeoffiserar på opptaka gjennom gode erfaringar med at jenter rekrutterar jenter.

I sjølve opptaket til skular i Forsvaret blir moderat kjønnskvotering nytta. I tillegg er det eit kjønnsperspektiv ved opptak til leiar- og mentorprogram.

Ved utgangen av 2009 var 8,3 pst. av befal og verva kvinner, det same talet som ved utgangen av 2008. Det vart og forska på kvinner sine erfaringar i Forsvaret, og gjort funn som vil bli tatt omsyn til i den vidare oppfølginga.

Arbeidet med å oppnå ein meir heilskapleg styring, tverrprioritering og kraftsamling av marknads- og rekrutteringsressursar starta i 2009 og er vidareført i 2010.

Ved utgangen av 2009 hadde forsvarssektoren totalt 19 490 årsverk. Av desse utgjer Forsvaret sine årsverk omtrent 17 000, som var noko høgare enn planlagt. Auka i avdelingsbefal var positiv og bidrog til den planlagde endringa av personell-, alders- og gradstrukturen.

Gjennomgåande hadde Forsvaret i 2009 ein tilfredsstillande kompetansestruktur, sjølv om det innanfor enkelte område blei rapportert om manglar. Det gjaldt spesielt for nokre av avdelingane i Hæren som deltok tungt med personell i operasjonar i utlandet, men også for enkelte miljø i Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Forsvaret sette i gang ei rekkje tiltak for å møte desse utfordringane, mellom anna ved betre karriere- og tenesteplanlegging kombinert med eit betre system for å avdekkje kompetansebehov. Målsettinga er å ha eit kompetansestyringssystem for heile Forsvaret på plass i 2014. Endringa av utdanningsordninga i Sjøforsvaret er eit grep som vart gjort i 2009 for å kunne produsere kompetanse som er betre tilpassa organisasjonen sitt behov. Arbeidet med Vernepliktsverket sitt interesseregister, saman med ein kartlegging av tilgjengeleg personell internt i Forsvaret, skal bidra til ein betre tilgang på personell i utanlandsoperasjonar.

Utgreiinga om å samordne militær og sivil utdanning er utsett til 2010. Det same gjeld for utgreiinga som skal vurdere militære utdanningstilbod som overlappar sivile utdanningstilbod og utgreiinga om potensialet for auka samhandling og felles utdanning mellom dei tre krigsskulane.

Ivaretaking av personell før, under og etter deltaking i utanlandsoperasjonar er grundig omtalt i St.meld. nr. 34 (2008–2009). Arbeidet med å følgje opp og gjennomføre dei skisserte tiltaka i meldinga blei sett i gang straks. Dette held fram i 2010. Tiltaka omfattar mellom anna styrking av Kontor for psykiatri og stressmeistring i Forsvarets sanitet, etablering av uavhengig tilsyn med helsetenester til norsk personell i militære operasjonar i utlandet, styrking av Forsvaret sine helsetenester i utlandet og utarbeiding av ein eigen handlingsplan for oppfølging av veteranar frå Gulf-krigen. Blant tiltaka som vart sett i verk i 2009, vil regjeringa særskilt leggje vekt på arbeidet med å styrke rettane til veteranar. Forsvarets veteransenter på Bæreia vart frå 1. august 2009 sett i full drift, som eit velferds- og rekreasjonssenter for veteranar og deira pårørande.

Forsvarsdepartementet starta i 2009 arbeidet med å utvikle ei ordning for leiarutveljing og leiarutvikling av militære og sivile leiarar i sektoren. I Forsvaret vart arbeidet med heilskapleg leiarutvikling høgt prioritert. Fokus er mellom anna rolleforståing og kompetansebygging om leiing og leiarrolla.

Forsvaret følgde i 2009 opp tiltaka i handlingsplanen for haldningar, etikk og leiing. Planen vart revidert for perioden 2009–2012. Hovudmålet er framleis at alle medarbeidarane i forsvarssektoren skal løyse oppgåvene sine på ein slik måte at folk både heime og ute kan ha tillit til Forsvaret. Den reviderte planen legg særleg vekt på utvikling av lokale handlingsplanar, og har fire tiltaksområde: kunnskap og kompetansebygging, kulturbygging, system og strukturelle hjelpemiddel, og samfunnsansvar. Oppfølging av funn i «Forstudie for forsking på kultur og holdningar i Forsvaret» heldt fram i 2009. Forstudien vart gjennomført av NORUT Tromsø, og målet var å auke sektorens kunnskap og forståing om kultur og haldningar i Forsvaret. Forstudien tilrådde eit program for forsking i Forsvaret. Arbeidet med forskingsprogrammet er sett i gang i 2010.

Velferdstenesta si verksemd er retta mot alt personell i Forsvaret og har trivsel og sosial tryggleik for personellet som mål. Det er lagt vekt på å gje eit attraktivt, breitt og aktuelt aktivitetstilbod til alle målgruppene, og å leggja til rette for eit godt fritidstilbod for Forsvaret si operative verksemd i utlandet. Vidareutviklinga av velferdstenesta er ein kontinuerleg prosess. Det sivil-militære kultursamarbeidet er vidareført på same nivå i 2009 som tidlegare år, og det er starta eit arbeid med å utvikle ein ny langsiktig handlingsplan for sivil-militært kultursamarbeid. Arbeidstidsavgrensingar førte til at fleire tiltak lokalt måtte kansellerast. Det er sett i verk eit arbeid med å betre dette forholdet. Samarbeid mellom velferdstenesta og familiekoordinatorar om vidareutvikling av lokale familietiltak i lys av familiedirektivet og strategisk plan blei starta opp. Velferdstenesta i utanlandsoperasjonar er veletablert og blei vidareført i 2009. Ordninga med differensierte minimumssatsar for velferdstenesta blei også vidareført i 2009.

Som følgje av satsinga på Forsvarets musikk fekk musikken ei påplussing i tildelinga på 7 mill. kroner i 2009 samanlikna med saldert budsjett for 2008. Midlane vart mellom anna nytta til å auke aktiviteten i korpsa gjennom fleire musikalske prosjekt.

Regjeringa vidareførte i 2009 tilskotet til dei frivillige organisasjonane, og styrka delen til prosjektstøtte med over 1 mill. kroner. Som del av dette fekk veteranrelatert arbeid auka drifts- og prosjektstøtte målt mot året før. Den auka prosjektstøtta blei mellom anna nytta til informasjon om forsvars- og tryggingspolitikk.

Verneplikta

Forsvaret sitt behov er styrande for talet på vernepliktige mannskap som blir innkalla og avtener førstegongsteneste. Talet på vernepliktige mannskap i 2009 var, i samsvar med dette behovet, rekvirert styrke på 8 935. Dette var noko mindre enn året før, i hovudsak fordi seks månaders utdanning til Heimevernet blei avslutta. Totalt 30 476 personar blei klassifiserte på sesjon i 2009. Av desse var 3 544 kvinner. Det møtte 11 465 til teneste. Første utdanningsdag (femte dag i tenesta) hadde Forsvaret 9 016 mannskap til militær opplæring, og av dei var 735 kvinner. I 2009 ble 4 551 vernepliktige overført for disponering og tenestegjering i Heimevernet, 214 til politireserven og 2 070 til Sivilforsvaret. Av mannskapa som møtte til førstegongsteneste i 2008, fullførte 8 301 i 2009.

Prosessen og planlegginga for ny todelt sesjonsordning og sesjonsplikt for kvinner vart starta opp i 2009. Sesjonsplikta for kvinner blei sett i verk frå 1. januar 2010.

3.4 Forsvarsbygg, Nasjonalt tryggingsorgan og Forsvarets forskingsinstitutt

3.4.1 Forsvarsbygg

Det er gjennomført tilstandsregistrering for nær alle bygg og anlegg i Forsvarsbygg sin portefølje i perioden 2004–2008. I 2009 er det gjennomført tilstandsregistrering for andre gong av 26 pst. av bygningsmassen. På dei om lag fire åra som har gått sidan første vurdering kunne ein sjå eit fall i tilstandsgrad (TG), og det er difor naudsynt med auka satsing på dette området. Forsvarsbygg gjennomfører i 2010 ein grundig analyse av resultata frå undersøkinga av TG i 2009 på eigedomsmassen for å nå ein akseptabel TG på den samla bygningsmassen.

I 2009 har Forsvarsbygg følgt opp dei forholda som Riksrevisjonen avdekka i 2008. I 2009 har Riksrevisjonen mellom anna merka seg brot på Lov om offentleg anskaffing, mangelfull prosjektstyring og tilhøve knytt til internkontroll og manglar ved føringa av rekneskapa. Forsvarsbygg har som målsetting å forbetre evna til å gjennomføre forsvarleg forvalting ytterlegare ved å vera meir framsynte, og i større grad basere tiltaka på dei forhold som vert avdekka i eigen internkontroll.

Vedlikehald av festningane

Forsvarsbygg har i 2009 gjennomførd kvalitetssikring og justeringar av omlag ti pst. av tilstandsanalysane som vert gjort ved dei nasjonale festningsverka i 2007, for å skaffe seg eit betre grunnlag for å prioritere vedlikehaldstiltak. Kvalitetssikringa har samstundes avdekt nye tilhøve og gjennomsnittleg tilstandsgrad frå analysane i 2007 er difor ikkje betre. Forsvarsbygg har utført ordinært vedlikehald for 35 mill. kroner på festningane i 2009 (kapittel 1795, post 01) og ekstraordinært vedlikehald for 90 mill. kroner (kapittel 1710, post 46). Ein positiv effekt blir likevel først venta i løpet av 2010. Tiltaka var i hovudsak knytt til utbetring og sikring av festningsmurar, og for å hindre ytterlegare reduksjon av kulturminneverdi. Det har vore ei utfordring å skaffe personell med erfaring og kompetanse innanfor vedlikehald av fleire hundre år gamle anlegg. Forsvarsbygg har i 2009 samarbeidt med fleire aktørar utanfor sektoren for å få til nye og gode løysingar og tilbod for allmenta på festningane.

Avhending

I 2009 hadde Forsvarsbygg eit netto resultat på 106,3 mill. kroner frå avhending og sal av grunneigedomar. Resultatet blei lågare enn i 2008, men høgare enn budsjettert. Det blei avhenda om lag 102 000 kvm. Det gjenstår framleis å avhende omlag 400 000 kvm, som er utrangert tidligare. I 2009 blei det satt i verk tiltak for å avhende desse objekta. Effekten kan først ventas i 2010 eller 2011. Tilfanget av ny utrangert EBA var høgt i 2009, omlag 160 000 kvm blei utrangert.

Avhendingsobjekta er jamt over meir krevjande enn tidlegare. I samband med avhending av basar og skyte- og øvingsfelt blei det i 2009 gjennomført fleire rive- og sikringsprosjekt i tillegg til miljøtiltak, jf. omtale i Del III, 6. Sektorovergripande miljøvernpolitikk.

3.4.2 Nasjonalt tryggingsorgan

Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) gjennomførde i 2009 tilsyn etter ein ny tilsynsmetodikk som gjev NSM eit betre bilete av rettstilstanden. Tilsyna tek ressursar frå fleire fagmiljø i NSM, noko som har ført til at andre fagområdar og oppgåver blei gitt lågare prioritet.

NSM har prioritert å redusere sakshandsamingstida for tryggleiksklareringssaker i førsteinstans og klager på slike og sakshandsamingstida på personkontroll. Denne målretta innsatsen gav resultat i form av kortare sakshandsamingstid og færre restansar. Denne prioriteringa førte til at ein til dømes måtte redusere tilsyn med klareringsstyringsmaktene. NorCERT (NorwegianComputer Emergency Response Team) handterte i 2009 betydeleg fleire hendingar enn i 2008. NSM har etablert ein kapasitet for inntrengingstesting av IKT-system, og det blir prioritert å gjere denne kapasiteten kjend for å koma i gong med operative testar. NSM arrangerte i november 2009 den årlege tryggleikskonferansen. Konferansen hadde 321 eksterne deltakarar. NSM arrangerte og SERTIT-konferansen (Sertifiseringsmyndigheten for IT-sikkerhet i produkter og systemer) 10th International Common Criteria Conference (10ICCC) i Tromsø i september. Konferansen hadde 258 deltakarar frå 28 land. Tilbakemeldingane frå konferansedeltakarane var gode. NSM har hatt aukande etterspurnad etter undervisnings- og foredragsbistand samd råd og rettleiing knytt til dei ulike fagområda. NSM prioriterer førespurnadane, og etablerer difor eit system for å vurdere kva for aktørar og prosjekt som bør prioriterast høgst.

3.4.3 Forsvarets forskingsinstitutt

Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) auka i 2009 omsetninga si med 14 pst., eit resultat av auke i oppdragsforskinga. Basistildelinga, som i 2009 utgjorde om lag 21 pst. av FFI sine inntekter, finansierer grunnlagsstudiar og forskingsstrategiske program. I 2009 utgjorde oppdragsforskinga rundt 75 pst. av FFI sitt samla aktivitetsnivå. Oppdraga vart gitt innan eit bredt spekter av fag- og kompetanseområde, mellom anna knytt til kjøp av nytt materiell og forvaltningsoppdrag til FD. Forvaltningsoppdraga omfatta mellom anna støtte til langtidsplanlegginga i Forsvarsdepartementet, og deltaking i internasjonale vitskapelege og teknologiske fora, mellom anna representasjon for Noreg i forskingsprogram og forskingssamarbeid knytt til NATOs Research and Technology Organisation. FFI ga og i betydeleg grad råd om val av teknologiløysingar og operasjonskonsept.

Oppdrag frå sivile kundar i inn- og utland utgjorde i 2009 rundt elleve pst. av aktivitetane ved FFI.

Drifta av FFI har blitt meir effektiv dei siste åra, og dei indirekte driftskostnadane har blitt redusert med fem pst. sidan 2005. Kvaliteten på FFI sine aktivitetar er god. Dette synest ved eit aukande tal på publikasjonar i tidsskrift, aukande mengde foredrag på konferansar og ved ei auka tilfredsheit hos brukarane.