Del 3
Omtale av særlige tema
5 Informasjonssaker
5.1 Den videre utvikling av forsvarssektoren – Ny langtidsplan
Langtidsplaner vedtatt av Stortinget har i hele etterkrigstiden dannet basis for Forsvarets utvikling. Den siste langtidsplanen (St.prp. nr. 48 (2007–2008) – «Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier») ble vedtatt av Stortinget i 2008. Denne representerte på mange måter avslutningen på den dyptgripende forsvarsreformen som ble innledet med St.prp. nr 45 (2000–2001) – «Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002–2005». En grunnleggende omstilling til et moderne innsatsforsvar er nå gjennomført, og det er lagt et bærekraftig fundament som åpner for at den videre utviklingen kan foregå gjennom mer gradvise justeringer, fremfor hyppige og altomfattende reformer. Det vises også her til regjeringens redegjørelse om videreutvikling av langtidsplanleggingen jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008) kapittel 10.6.
Regjeringen tar sikte på å legge frem en ny langtidsplan for forsvarssektoren for Stortinget våren 2012. Den vedtatte langtidsplanen har først og fremst fokus på perioden 2009–2012, men trekker også opp hovedlinjer, tiltak og mål som strekker seg ut over denne perioden. Det legges derfor opp til at den nye langtidsplanen for forsvarssektoren skal bygge videre på de hovedlinjer som det er bred enighet om på Stortinget, og i større grad enn i tidligere langtidsplaner fokusere på konkrete områder der det foreligger særlige utfordringer og behov.
De store og viktige strukturelle grepene i forsvarsstrukturen er etter regjeringens syn i stor grad gjennomført. Samtidig er det, etter ti år med omfattende reformer, viktig å bygge videre på de løsningene som har vist seg vellykkede og rette fokus mot områder der man ikke fullt ut har oppnådd den ønskede effekt. Videre er den sikkerhetspolitiske situasjonen i rask utvikling. NATO er i endring og sentrale allierte samarbeidspartnere har startet planleggingsarbeidet for nye omfattende reformer i sine forsvar. Dette vil ha stor betydning for Norge og utviklingen av det norske forsvaret. I dag løser Forsvaret svært krevende oppgaver ute. Samtidig har Forsvaret store og strategisk viktige oppgaver i våre nærområder. På begge områder er utfordringene i kontinuerlig utvikling.
En annen utfordring er å sikre effekt av den omfattende moderniseringen av Forsvarets materiell. Dette krever helhetlig tenkning, og her er en langtidsplan erfaringsmessig et egnet verktøy for å bidra til bred politisk forankring av hovedprioriteringer og valg. Det legges derfor bl.a. opp til at innfasing av de nye kampflyene vil utgjøre et sentralt tema i en ny langtidsplan, herunder ambisjonsnivå/antall fly, lokalisering, totalramme for anskaffelsen og en plan for inndekning av anskaffelses- og driftskostnader. Det tas også sikte på å fremlegge en oppdatert og helhetlig redegjørelse av forsvarspolitikken og grunnlaget for denne, i tillegg til samlede mål for forsvarsektorens utvikling på midlere og lengre sikt, herunder strukturelle og økonomiske rammer, samt operativt ambisjonsnivå.
5.2 Utflytting av organisasjonselementer i Forsvaret
I tråd med regjeringens strategi for å styrke lokale og regionale kompetansemiljøer i Forsvaret gjennom å lokalisere sentrale staber og funksjoner ved operative baser ute i landet, er det besluttet utflytting av tre stabselementer som i dag er lokalisert i Oslo.
Sjefen for Forsvarets informasjonsinfrastruktur (sjef INI) med tilhørende stabsfunksjoner flyttes til Jørstadmoen ved Lillehammer og samlokaliseres med Forsvarets kompetansesenter for kommando-, kontroll- og informasjonssystemer (FK KKIS). Flyttingen til Jørstadmoen vil, gjennom ledelsens tilstedeværelse og nærhet til underlagt fagutdanning og operativ styrkeproduksjon, bidra positivt til å styre utviklingen mot et nettverksbasert forsvar, og til å øke Forsvarets operative evne. Denne samlokaliseringen vil legge til rette for en mer effektiv og mer hensiktsmessig innretning av sjef INIs virksomhet. Tiltaket bidrar til ytterligere samling av Forsvarets IKT-ressurser ved Jørstadmoen i tråd med Innst. S. nr. 318 (2007–2008) jf. St.prp. nr. 48 2007–2008). Sjef INIs ansvarsområder, slik disse er omtalt i Prop. 1 S (2009–2010), videreføres som i dag.
Generalinspektøren for Heimevernet (GIHV) med tilhørende stabsfunksjoner flyttes til Terningmoen på Elverum der nærheten til Østerdal garnison og Hærens kompetansesenter, med et betydelig militærfaglig miljø, vil legge til rette for en styrking av HV-stabens faglige virke.
Sjefen for Kystvakten (sjef KV) med tilhørende stabsfunksjoner flyttes og samlokaliseres med én samlet operativ kystvaktledelse til Sortland i Nordland. En helhetlig kystvaktledelse på Sortland, herunder avvikling av Kystvaktens skvadronsledelse ved Haakonsvern, vil legge til rette for synergier innenfor operative, administrative og økonomiske områder. Dette vil gi en enhetlig og effektiv ledelsesstruktur der kystvaktfaglige råd og beslutninger kan foretas i et sterkt faglig miljø, og bidra til regjeringens satsing i nordområdene. Fartøyenes operative aktiviteter vil ikke bli påvirket av tiltaket.
Utflyttingene vil styrke lokale fag- og kompetansemiljøer og legge til rette for økte karrieremuligheter innenfor avgrensede geografiske områder der Forsvaret allerede er etablert. Utflyttingen av de sentrale stabselementene fra Oslo er også i samsvar med en desentralisert lokalisering av tilsvarende sjefsnivåer på samme nivå i Forsvaret, og vil bidra til at Forsvarets ledelseselementer blir tydelige, synlige og til stede i større deler av landet.
Samlokalisering og effektivisering forventes å frigjøre årsverk som kan omdisponeres til andre viktige satsingsområder. Utflyttingen fra Oslo vil også frigjøre lokaler i et presset område, og avdelinger som i dag sitter i leide kontorlokaler kan flytte inn i Forsvarets egne bygg.
Det legges til grunn at flyttingene gjennomføres snarest mulig, og senest innen utgangen av 2012.
5.3 Nasjonalt kompetansesenter for helikoptre
Regjeringen informerte i forrige budsjettproposisjon om forstudien for mulig etablering av et nasjonalt kompetansesenter i Norge. Studien er utarbeidet av industrien med støtte fra Nærings- og handelsdepartementet og Forsvarsdepartementet, etter et initiativ fra Thales Norge AS. Hensikten er å få til et forpliktende samarbeid mellom helikoptermiljøene i Norge for å bygge kompetanse og for å få økt verdiskapning. Det er utarbeidet flere delrapporter, men det er spesielt innenfor simulatortrening og logistikk at industrien ser for seg å etablere ny virksomhet.
Arbeidet med forstudien er sluttført og overlevert Forsvarsdepartementet. Forsvarsdepartementet vil vurdere funn og anbefalinger i forstudien opp mot andre muligheter nasjonalt og internasjonalt før det tas endelig stilling til videre oppfølging. Forsvarsdepartementets og Forsvarets deltakelse i en eventuell neste fase vil også bli vurdert.
Forsvarsdepartementet vil informere Stortinget på egnet måte så snart vurderingene er gjennomført.
5.4 Lokalisering av helikopterdetasjement NH-90 i Sør-Norge
Stortinget har gjennom behandling av Innst. S. nr. 318 (2007–2008) lagt til grunn at Bardufoss flystasjon skal utvikles som hovedbase for Forsvarets fremtidige helikopterstruktur. Det ble videre forutsatt at det skulle etableres et detasjement i Sør-Norge med nødvendig geografisk nærhet for å understøtte Kystvakten og fregattvåpenet.
Et helikopterdetasjement med lokalisering på Sola, Flesland eller Haakonsvern orlogsstasjon har vært vurdert opp mot operative behov, styrkeproduksjon, personell, flytekniske forhold, logistikk og vedlikehold, EBA, miljø (inkl. støy) og økonomi. Det er også vurdert eventuelle synergieffekter med en mulig etablering av et nasjonalt kompetansesenter for helikopter i Norge. Et evt. samarbeid med det tunge helikoptertekniske miljøet på Sola og med det planlagte nasjonale kompetansesenteret for helikoptre, forutsetter ikke at NH-90 detasjementet samlokaliseres.
Operasjoner med NH-90 fra fregatter og kystvaktfartøyer er avhengig av et detasjement med en funksjonell geografisk lokalisering ift. fartøyene. Tett og fortløpende samvirke mellom NH-90 og fartøy vil gi optimal styrkeproduksjon, og anses helt nødvendig for å kunne hente ut optimal effekt av helikopterets integrering i fregattens våpensystem.
Haakonsvern er valgt som beste alternativ for lokalisering av detasjement. Foruten å være det beste styrkeproduksjonsmessige alternativet, vil Haakonsvern i særlig grad redusere behovet for dublering av teknisk utrustning og delelager.
Nødvendig infrastruktur for etablering av detasjementet på Haakonsvern er beregnet å koste ca. 280 mill. kroner. Etableringen på Haakonsvern vil ha de klart laveste driftskostnadene grunnet nærheten til fartøyene, og gi de laveste totalkostnadene i et 20-årsperspektiv. Både detasjement og hovedbase kan etableres innenfor den avsatte investeringsrammen. Samfunnsøkonomisk anses Haakonsvern å være tilnærmet likt som for de alternative lokaliseringene.
Detasjementet på Haakonsvern vil operere seks NH-90 med total bemanning på ca. 60 personer. Fra hovedbasen på Bardufoss vil det opereres åtte NH-90 med total bemanning på ca. 340 personer.
Helikopterdetasjementet på Haakonsvern planlegges operativt i løpet av 2014.
5.5 Nordisk samarbeid
Det nordiske forsvarssamarbeidet er inne i en positiv utvikling. Etableringen av samarbeidsstrukturen Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO) i november 2009 er et uttrykk for dette. Innenfor denne rammen ser de nordiske landene på muligheter for samarbeid innenfor hele spekteret av militære aktiviteter. Nordisk forsvarssamarbeid er et supplement, og ikke et alternativ, til landenes medlemskap i NATO og EU, og de nordiske lands ulike sikkerhetspolitiske forankring fremstår ikke som noen hindring for et tettere samarbeid. Formålet er å styrke landenes forsvar gjennom samarbeid som gir merverdi i form av mer effektiv ressursutnyttelse og økt operativ evne. Dette vil styrke de nordiske lands evne til å bidra til FN, NATO og EU.
Den geografiske nærheten til våre nordiske naboland, og likhet i språk og kultur, innebærer at samarbeid på mange områder er formålstjenelig både hjemme og ute. Felles materiellanskaffelser vil kunne redusere kostnadene og samtidig danne grunnlaget for besparelser innenfor drift og vedlikehold. En høyere grad av materiell- og systemlikhet vil også gjøre samarbeid innenfor utdanning, trening og øving mer hensiktsmessig og lette samarbeid i operasjoner i utlandet. De nordiske land vil sammen kunne stille mer substansielle bidrag til operasjoner i utlandet i regi av FN, NATO eller EU enn det som vil være tilfelle om hvert land bidrar hver for seg.
Norge har formannskapet i NORDEFCO i 2010. Formannskapet overtas av Sverige i 2011. En sentral målsetting er å styrke det nordiske samarbeidet i operasjoner. Det arbeides med å styrke det eksisterende samarbeidet i ISAF i Afghanistan. Norge, Sverige og Finland samarbeider også i en av EUs stridsgrupper. Videre arbeides det med å stille et mulig felles militært styrkebidrag til en FN-operasjon, primært i Afrika. Det pågår også et nordisk samarbeid for å støtte afrikansk kapasitetsbygging i Øst-Afrika, jf. pkt. 5.6.
Det arbeides også med å styrke kapabilitetssamarbeidet. Med basis i erfaringer høstet i ISAF arbeides det med å utvikle felles nordiske logistikkløsninger. Det søkes aktivt etter nye muligheter for å styrke det allerede omfattende nordiske materiell- og industrisamarbeidet. Fellesprosjektet mellom Norge og Sverige for utvikling og anskaffelse av et nytt artillerisystem (Archer) er et eksempel på dette. I tillegg til selve materiellanskaffelsen legges det opp til et samarbeid om utdanning, trening og logistikk. Den finske anskaffelsen av det norske, bakkebaserte luftvernsystemet NASAMS II gir gode muligheter for samarbeid også på disse områdene.
Sverige og Finland vil innen kort tid knytte seg opp til NATOs felles luftovervåkingssystem via Norge. Dette samarbeidet kommer også NATO til gode og legger grunnlaget for et utvidet luftoperativt samarbeid mellom Norge, Sverige og Finland. Allerede i dag utnyttes den geografiske nærheten mellom landene for felles kampflytrening. I mai 2010 ble det undertegnet en nordisk sikkerhetsavtale som gjør det mulig å utveksle gradert nasjonal informasjon. Det arbeides med en avtale som skal regulere opphavsrettigheter ifm. forsknings- og utviklingssamarbeid, og forenklede prosedyrer for grensekryssing av militært personell og materiell mellom de nordiske land.
5.6 African Capacity Building
I løpet av de senere årene har det oppstått en økt erkjennelse av den klare sammenhengen mellom utvikling, stabilitet og sikkerhet i land og samfunn der det er behov for demokratisering og økonomisk utvikling. Varig stabilitet og utvikling forutsetter sikkerhet. Som en konsekvens blir sikkerhetssektorreform (SSR) og kapasitetsbygging viet stadig større oppmerksomhet. Helhetlig tilnærming gjennom kompletterende sivile og militære bidrag, slik det fokuseres på i Afghanistan, anses hensiktsmessig også i andre regioner hvor Norge er involvert.
De nordiske forsvarsministrene vedtok i mai 2008 å innlede et samarbeid om støtte til kapasitetsbygging i Øst-Afrika. Kapasitetsbygging omfatter tiltak for å bistå mottakerlandene med å bygge opp egne operative kapasiteter innenfor sikkerhetssektoren (forsvar, politi, kystvakt, osv.). Bakgrunnen for samarbeidet er et felles ønske om å støtte oppbygningen av afrikansk sikkerhetsinfrastruktur i regi av Den afrikanske union (AU). AU har etablert en regional sikkerhetsstruktur med fem regionale underorganisasjoner (nord, øst, sør, sentrum og vest). De regionale organisasjonene har bl.a. som ambisjon å bygge opp reaksjonsstyrker på brigadenivå, som etter hvert skal dekke behovet for styrkebidrag til fredsoperasjoner i egen region eller i andre deler av Afrika i regi av FN og AU. De regionale organisasjonene har både sivile og militære komponenter, og er satt opp iht. prinsipper om helhetlig tilnærming til krisehåndtering og konfliktforebyggende arbeid. Det nordiske samarbeidet fokuserer på støtte til Øst-Afrika og den østlige brigaden, Eastern African Standby Brigade (EASBRIG) og EASBRIG Coordination Mechanism (EASBRICOM).
Siden august 2009 har de nordiske land hatt militære rådgivere stasjonert ved EASBRICOM i Nairobi i Kenya. Her har man opprettet det nordiske senteret Nordic Advisory andCoordination Staff (NACS). Norge stiller i denne sammenheng med en maritim rådgiver som bistår EASBRICOM i utviklingen av regionale løsninger for å møte utfordringer i utøvelsen av suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse, samt trusler knyttet til den østafrikanske kystsonen og Det indiske hav. Piratvirksomhet, smugling, menneskehandel og illegalt fiske er blant de utfordringene man ønsker å håndtere gjennom å bygge kapasitet og samarbeid regionalt. Norge bistår også med sivile komponenter gjennom programmet Training for Peace i regi av UD, og har norsk politi stasjonert ved EASBRICOM. De øvrige nordiske landene leder tilsvarende tiltak for kapasitetsbygging innenfor landstyrker, utdanning og trening, samt logistikkstøtte.
Det nordiske samarbeidet om kapasitetsbygging i Afrika er forankret i regjeringens politiske plattform. Gjennom dette ønsker regjeringen å styrke det nordiske samarbeidet, samtidig som den norske innsatsen for konfliktforebygging og konfliktløsning styrkes.
5.7 Industrielt samarbeid
Regjeringen fører en bred og aktiv næringspolitikk for å øke den nasjonale verdiskapningen. Forsvaret investerer årlig for om lag 7 mrd. kroner i materiell, og foretar omfattende kjøp av varer og tjenester fra norsk næringsliv. Det er derfor viktige næringspolitiske aspekter ved Forsvarets virksomhet.
Regjeringen la i 2007 frem en egen strategi for de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser (St.meld. nr. 38 (2006–2007) «Forsvaret og industrien – strategiske partnere»). Blant tiltakene i strategien er økt fokus på industrielt samarbeid i tilknytning til forsvarsanskaffelser. Ved anskaffelser fra utlandet skal det industrielle samarbeidet bidra til at oppdrag som går til bedrifter utenfor landet, også kommer norsk forsvarsindustri til gode. Dette skal hjelpe forsvarsbedrifter i Norge til markedsadgang på det internasjonale forsvarsmarkedet. I tillegg skal det bidra til å opprettholde kompetanse på forsvarsteknologi gjennom avtaler om industrisamarbeid mellom norske og utenlandske leverandører.
I perioden 2005 og frem til i dag er det inngått kontrakter med utenlandske leverandører med gjenkjøpsforpliktelser for til sammen 9 mrd. kroner. Som følge av gjenkjøpsordningen mottar norske bedrifter nærmere 3 mrd. kroner årlig fra utenlandske leverandører, enten i form av bidrag til industrielle samarbeidsprosjekter eller som kjøp av produkter og tjenester. Ordningen omfatter årlig om lag 130 bedrifter i de fleste av landets fylker. En stor andel av disse bedriftene er små- og mellomstore bedrifter. Sammenlignet med andre støtteordninger for industrien i Norge, er tilskuddene gjennom gjenkjøpsordningen den viktigste næringslivsstøtten for den forsvars- og sikkerhetsrelaterte industrien i Norge.
Gjenkjøpsavtalene, eller avtaler om industrielt samarbeid, bidrar således til å opprettholde og styrke industriens kompetanse, kapasitet og markedsmuligheter, og er blitt et betydelig industripolitisk virkemiddel som gjennom en målrettet innretting har ført til varig verdiskapning for industrien i Norge, bl.a. gjennom økte eksportmuligheter. I perioden 2005 og frem til i dag har verdien av norsk eksport av forsvarsmateriell økt fra 2,9 mrd. kroner (2005) til 4,8 mrd. kroner (Utenriksdepartementets eksportstatistikk for 2009), dvs. en økning på 64 pst.
En grunnleggende premiss for regjeringens strategi for å styrke samarbeidet mellom industrien og Forsvaret, er at samarbeidet skal baseres på Forsvarets behov for materiell, varer og tjenester. Anskaffelsene til modernisering av Forsvaret skal således både ivareta Forsvarets behov og bidra til videreutvikling av norsk forsvarsindustri og -teknologi. Dette vil igjen bidra til å sikre virksomheter og øke vår nasjonale verdiskapning.
5.8 Avinor AS og Forsvaret
Avinor AS og Forsvaret er i ferd med å inngå en ny overordnet samarbeidsavtale, jf. Prop. 1 S (2009–2010). Den nye samarbeidsavtalen vil bidra til å videreføre det langsiktige og strategiske samarbeidet mellom Forsvaret og Avinor AS, samt sikre effektiv bruk av felles samfunnsmessige ressurser innenfor gjeldende regelverk. Forsvaret trenger ikke lenger eie så store areal på lufthavnene som tidligere, samtidig som Avinor AS trenger mer areal som følge av økt trafikk og nye myndighetspålagte krav. Regjeringen vil derfor vurdere nærmere om areal som Forsvaret ikke lenger har behov for å eie, og som er viktig for at Avinor skal kunne drive lufthavnene, bør selges eller leies ut direkte til Avinor.
5.9 Forskning på HR-området
Forsvarsdepartementet igangsatte i 2008 forskning på Human Resources (HR)-området for å rekruttere og beholde flere kvinner i Forsvaret, jf. St.meld. nr. 36 (2006–2007). Pågående forskningsprosjekter vedrørende årskull og kultur og holdninger vil fra 2011 være integrert i et forskningsprogram innenfor militærsosiologi, med vekt på økt personell- og kompetansemessig mangfold i forsvarssektoren. Dette programmet innebærer at det i tiden fremover, i tillegg til at den igangsatte forskningen videreføres, vil bli identifisert og igangsatt ny forskning på HR-området. Denne forskningen skal systematiseres, formidles og på sikt omsettes til tiltak. Med bakgrunn i Stortingets behandling av Innst. S. nr. 298 (2008–2009) til St.meld. nr. 34 (2008–2009) om ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandsoperasjoner, skal det også utvikles et forskningsprogram som skal gi økt kunnskap om området. Et forskningsprosjekt som skal gi økt innsikt i veteraners helse- og livssituasjon er påbegynt i 2010 og vil bli utvidet fra 2011.
Forskningsprogrammene på HR- og veteranområdene ledes fra Forsvarsdepartementet med involvering fra underlagte etater.
5.10 Økt mangfold i Forsvaret
Forsvarssektoren er avhengig av et styrket mangfold blant sitt personell for å utvikle organisasjonen ytterligere, og for å skape nødvendig fleksibilitet i oppgaveløsningen. Mangfoldsbegrepet skal forstås bredt. I utviklingen mot styrket mangfold kan det være mye å lære av praksis fra andre samfunnssektorer, og det er viktig å få perspektiver fra personer og organisasjoner som representerer et slikt mangfold, f.eks. organisasjoner som representerer etniske minoriteter. Arbeidet for å bedre kompetansen og sette inn effektive tiltak vil intensiveres. Det holdningsskapende arbeidet vil fortsette, bl.a. gjennom Handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse (HEL). Spesielt styrkes arbeidet mot mobbing og trakassering. Gode eksempler på ledere som bidrar til mangfold og sunne holdninger i sektoren, skal fremheves. En ledelse som ivaretar mangfold i praksis, legger grunnlaget for en bedret oppgaveløsning i Forsvaret.
6 Sektorovergripende miljøpolitikk
Forsvarssektorens system for miljøstyring skal bidra til at miljø- og samfunnsansvar veier tungt i alle plan- og beslutningsprosesser. Sentralt i miljøstyringssystemet er forpliktelse til kontinuerlig forbedring av miljøpåvirkningen. Miljøvernarbeidet i forsvarssektoren omfatter både forebygging av forurensning og opprydding etter tidligere tiders forurensning. Det skal tas hensyn til det ytre miljøet ved alle deler av virksomheten i Norge og ved operasjoner i utlandet. Forsvarssektoren skal ha god oversikt og kontroll med virksomheten, herunder innsatsfaktorer og produkter som kan føre til større miljøpåvirkninger. Det skal årlig utarbeides en miljøredegjørelse og et miljøregnskap som beskriver sektorens utfordringer på miljøområdet og gjennomførte og planlagte tiltak.
Miljø- og samfunnsansvar i forsvarssektorens anskaffelser
Det er økende oppmerksomhet i sektoren på etiske og miljømessige krav ved alle kategorier anskaffelser. Sektoren skal, som en stor og krevende kunde av varer og tjenester, stimulere leverandører til å utvikle og prioritere løsninger som er miljøvennlige og etisk forsvarlige. Det skal derfor stilles krav til miljø og etiske forhold ved alle anskaffelser. Det er gjennomført tiltak for å forbedre sektorens kompetanse om miljø- og samfunnsansvar ved anskaffelser. Kompetansen innenfor dette området videreutvikles. Etiske krav til handel med forsvarssektoren er innarbeidet i anskaffelsesregelverket, noe som innebærer at krav til grunnleggende menneske- og arbeidstakerrettigheter skal ivaretas av leverandører til forsvarssektoren i alle ledd av produksjonen. Det skal ved anskaffelser legges vekt på å fremme miljø- og energieffektivitet, og forsvarssektoren skal være en aktiv bruker av miljømessige gode løsninger. Forsvaret har fem Debio-godkjente kjøkken for økologisk mat, og arbeidet med å øke andelen økologisk mat til 15 pst. i Forsvarets spisemesser skal videreføres.
Bevaring av naturens mangfold og friluftsliv
Forsvaret påvirker naturen i de områdene som brukes, og virksomheten må derfor bygge på en kunnskapsbasert forvaltning der integrering av hensynet til naturverdiene inngår i planlegging, utvikling og drift. Forsvarssektorens forvaltningsområder er kartlagt for biologisk mangfold, og årlig overvåking og oppdatering gjennomføres etter en systematisk metode gjennom oppsynssystem for biologisk mangfold. Kartlegging og overvåking skal bidra til å danne et godt grunnlag for kunnskapsbasert forvaltning. Prosjekter for tilbakeføring og miljøsanering av Hjerkinn skytefelt og 14 andre skyte- og øvingsfelt videreføres. Det skal gjennomføres tiltak i skyte- og øvingsfeltene for bl.a. å sikre avløp av tungmetaller, fjerning av infrastruktur og revegetering av naturskade.
Bevaring og bruk av kulturminner
Kulturminnevern skal reflekteres ved planlegging og gjennomføring av militære aktiviteter, og ved utbyggings-, videreutviklings- og oppryddingstiltak. Ved større øvelser utarbeider Forsvaret øvingskart med informasjon om bl.a. sårbare områder og kulturminner slik at skade på kulturminner unngås. Arbeidet med arkeologiske registreringer og skjøtselstiltak i skyte- og øvingsfelt, herunder innspill til forvaltningsplaner for ivaretakelse av kulturminner, videreføres.
Rent hav og vann og et giftfritt samfunn
Arbeidet med å redusere avrenning av farlige stoffer til vann og vassdrag og tiltak for miljøsanering av forurenset grunn og i forurensede sjøsedimenter videreføres.
Tidligere virksomheter har medført forurensning til sjø, og det gjennomføres omfattende opprydding av forurensede bunnsedimenter ved Forsvarets tidligere marinebaser. I Marvika er det de siste årene gjennomført omfattende miljøsanering av sjøsedimenter. I Ramsund har kilder på land medført utlekking av miljøgifter til sjø. Kildene er enten fjernet eller sikret mot videre utlekking, og det forberedes oppstart av opprydding av sjøbunnen i 2011. Tiltaket er ventet å gå over en periode på to år, med påfølgende overvåkingsperiode på ti år. Tiltaket vil medføre en betydelig forbedring av miljøtilstanden,
Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål ble videreført i 2010 med fjerning av skyteanleggene for kavaleriet ved Haukberget og eksplosivrydding. Tiltakene med tilbakeføring av skyteanleggene og rydding av eksplosivrester videreføres i 2011. Som følge av Forsvarets endrede behov for skyte- og øvingsfelt, gjennomføres nødvendig miljøsanering av 14 utrangerte skyte- og øvingsfelt for å klargjøre disse for avhending. Miljøsaneringen startet i 2009 og planlegges gjennomført i perioden frem til 2013. Det er i tillegg et større antall utrangerte skyte- og øvingsfelt som må klareres for mulige blindgjengere før de kan miljøsaneres og avhendes.
Forsvarssektorens virksomheter skal ha kontroll med bruk, håndtering og avhending av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Det skal fortsatt arbeides aktivt for å erstatte helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige stoffer.
Kildesortering av alle typer avfall skal forbedres med målsetting om å redusere andelen blandet avfall kombinert med målsettingen om å øke andelen avfall som går til gjenvinning. Forsvaret ble medlem i Grønt Punkt i 2010, og vil gjennom medlemskapet arbeide for bruk av riktig og tilstrekkelig emballasje og økt grad av innsamling og gjenvinning.
Et stabilt klima og ren luft
Klimautfordringene har høy oppmerksomhet i forsvarssektoren. Hovedutfordringen er å oppnå betydelige og samtidig kostnadseffektive reduksjoner i utslipp av klimagasser. Arbeidet med energiledelse, iverksetting av energiøkonomiserende tiltak og en planmessig overgang fra bruk av fossil energi til fornybar energi i bygningsmassen har siden 2006 medført en målt reduksjon i energiforbruket på om lag 80 GWh. Det planlegges med et samlet redusert forbruk på 15 pst. i perioden 2006–2010. Det er identifisert et ytterligere effektiviseringspotensial på 90 GWh i energiforbruket frem til 2014. Arbeidet med å redusere energiforbruket og konvertere til fornybar energi videreføres. Det skal planlegges for innfasing av bygg som tilfredsstiller standarder til lavenergibygg og passivbygg.
Det skal stilles skjerpede krav til sektorens administrative kjøretøyer for redusert drivstofforbruk, utslipp av klimagasser og lokal forurensning. Arbeidet med aktiv tilrettelegging for innfasing av ladbare kjøretøyer skal intensiveres parallelt med økt tilbud i markedet av kjøretøyer med lavt og/eller ingen utslipp. Det skal stilles krav til energibruk og utslipp av klimagasser og lokal forurensning ved alle anskaffelser.
7 Oppfølging av § 1a i likestillingsloven
Rapporteringen i Forsvarsdepartementet og underliggende etater er i dag noe ulik. Forsvarsdepartementet vil derfor utarbeide spesifikke krav til rapporteringen med virkning fra rapporteringsåret 2010, som tilfredsstiller de ulike rapporteringskrav og gir sammenlignbar rapportering for hele sektoren.
7.1 Forsvarsdepartementet
Likestillingsarbeid i Forsvarsdepartementet inngår som en naturlig del av, og integreres i, departementets daglige virksomhet. Pr. 31. desember 2009 var 313 personer tilsatt i Forsvarsdepartementet. Totalt sett har det vært en økning i andelen av kvinner i departementet fra 31,6 pst. i 2008 til 33,9 pst. i 2009.
Kvinneandelen på sivil side utgjorde 43,6 pst. i 2009, mot 45,3 pst. i 2008. På militær side utgjorde kvinneandelen 9,1 pst. i 2009 mot 5,4 pst. i 2008. De militære utgjør ca. en tredjedel av de ansatte i Forsvarsdepartementet. Samlet sett har kvinneandelen steget med 2,3 prosentpoeng selv om prosentandelen på sivil side har gått noe ned.
Det var 15 pst. kvinner i lederstillinger i Forsvarsdepartementet i 2009 mot 14 pst. i 2008. Det er imidlertid ingen kvinner på toppledernivå pr. 31. desember 2009.
For å øke kvinneandelen i Forsvarsdepartementet ønsker Forsvarsdepartementet å rekruttere og beholde kvinner på alle nivåer og funksjoner i organisasjonen, med spesielt fokus der kvinneandelen er lav. Departementet benytter moderat kvotering av kvinner til lederstillinger. Alle ledere med personalansvar har ansvar for å påse at likestillingsaspektet vurderes ved rekruttering til Forsvarsdepartementet og ved interne tilsettinger.
Departementet har utarbeidet en livsfasepolitikk som gjelder alle ansatte. Denne viser at arbeidsgiver gir rom for at arbeidstaker har ulike behov i ulike faser av sitt yrkesaktive liv. Det blir gitt individuell tilrettelegging, i særlig grad for småbarnsforeldre, gravide, langtidssyke og eldre arbeidstakere.
Økt mangfold gir ny og variert kompetanse, samt bredere erfaringsgrunnlag. For å fremstå troverdig i dagens samfunn er det viktig at Forsvarsdepartementet er en inkluderende arbeidsplass hvor ingen diskrimineres. Forsvarsdepartementet som arbeidsgiver forholder seg til gjeldende lover og regler vedrørende diskriminering i arbeidslivet og samfunnet generelt. Ved utlysning av ledige stillinger blir det opplyst om at Forsvarsdepartementet er en IA-bedrift, som vil legge til rette for personer med nedsatt funksjonsevne ved behov. Personer med flerkulturell bakgrunn oppfordres til å søke. Ledige stillinger blir også lyst ut på nettstedet www.inkludi.no.
7.2 Forsvaret
Forsvaret har som mål å øke kvinneandelen blant tilsatt personell, herunder befal, vervede og sivile, og få flere militære og sivile kvinner inn i ledende stillinger. Det er også en målsetting å øke andelen kvinner i førstegangstjenesten som et virkemiddel for økt rekruttering. Ved utgangen av 2009 var kvinneandelen blant tilsatt militært personell 8,3 pst., det samme som ved utgangen av 2008. Blant sivilt personell var kvinneandelen 30,2 pst. ved utgangen av 2009 mot 30,7 pst. ved utgangen av 2008.
Program for karriere- og personlig utvikling for kvinner som ble iverksatt i 2009 fortsetter og følges opp i 2011, bl.a. i programmene Kvinntopp og Lederutviklingsprogram for sivile (LUPRO). Kvinntopp er hovedsakelig rettet mot militært personell, men har også åpning for sivile lederkandidater.
Pliktig sesjon for kvinner er innført i 2010, og er blant de viktigste tiltakene for å øke kvinneandelen i Forsvaret. Sesjon skal stimulere til rekruttering både til førstegangstjeneste, lærlingordning og befalsutdanning. Dette vil sikre at alle kvinner i aktuelle årskull får informasjon om Forsvaret, og gir dermed mulighet for at de best skikkede og mest motiverte kan rekrutteres. Det forventes at pliktig sesjon for kvinner vil medføre økt kvinneandel også i førstegangstjenesten, noe som på lengre sikt kan bidra til å øke kvinneandelen i Forsvaret generelt gjennom førstegangstjenestens funksjon som rekrutteringsmekanisme. Dette vil kunne bidra til at Forsvaret i større grad gjenspeiler mangfoldet og likestillingen i samfunnet for øvrig.
Regjeringens handlingsplan for gjennomføring av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 (2000) om kvinner, fred og sikkerhet ble lagt frem i 2006. Handlingsplanen har som mål å styrke kjønnsperspektivet i Forsvarets virksomhet, og det arbeides med å innarbeide dette i evaluering og planlegging av operasjoner, trening og utdanning. Norge har med oppstart i 2010 bemannet stillingen som Gender Advisor i ISAF HQ i Afghanistan, og en funksjon som Gender Field Advisor er etablert i den norske PRT i Meymaneh. I 2011 vil begge kontingentsjefer til det norske styrkebidraget til Afghanistan være kvinner.
En egen stilling som koordinator for mangfold og likestilling ble etablert i Forsvarsstaben i 2009 for å styrke arbeidet for mangfold og likestilling, og denne stillingen er også tillagt ansvaret for å innføre et kjønnsperspektiv i alle aspekter av Forsvarets virksomhet. Skoleplasser ved Forsvarets skoler er reservert for kvalifiserte kvinnelige søkere, og opptaksprøvene til Forsvarets skoler er under løpende vurdering. Kvinner som gjennomfører en befalsutdanning skal få tilbud om systematiske lederutviklingsprogrammer og personlige utviklingsprogrammer tidlig i karrieren, og det skal også gis tilbud om leder- og utviklingsprogrammer for sivile kvinner i Forsvaret. Flere kvinner i Forsvaret vil gi et bedre Forsvar. Økt kvinneandel gjør også at Forsvaret i større grad skal kunne dra nytte av de talenter og evner som finnes i den kvinnelige delen av befolkningen.
7.3 Forsvarets forskningsinstitutt
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) sitt primære arbeid er teknologisk forskning, og instituttet rekrutterer en stor del tilsatte fra tradisjonelt mannsdominerte fag. Kvinneandelen er lav, men stigende. Det praktiseres moderat kjønnskvotering ved tilsetting. I arbeidet med sommerstudenter, ca. 50 studenter hver sommer, legges det stor vekt på å rekruttere en stor andel kvinnelige studenter.
FFI har økt kvinneandelen i ledelsen merkbart. FFI fikk i 2009 kvinnelig plansjef og for første gang en kvinnelig forskningssjef. Dette økte andelen kvinner i FFIs ledelse fra tolv pst. til 19 pst. Det er ikke påvist lønnsdifferanser mellom kvinner og menn dersom man sammenstiller utdanning, erfaring, kjønn og alder.
Tallet for kvinnelige forskere med doktorgrad er 21 pst., mens tilsvarende tall for de mannlige forskerne er 33 pst. Kvinnelige forskere har i gjennomsnitt lavere årslønn enn mannlige forskere. Dette tilskrives lavere gjennomsnittsalder og erfaringsnivå. I ingeniørgruppen har kvinnene høyere årslønn enn mennene.
I støttevirksomheten og servicefunksjoner utgjør kvinnene et flertall, og det er også flere kvinner i deltidsstillinger enn menn. Ingen er tilsatt i deltidsstillinger uten etter eget ønske. I støttevirksomheten er kjønnsfordelingen kvinner 62 pst. og menn 38 pst. Arbeidstiden blir tilrettelagt ved spesielle behov iht. FFIs livsfasepolitikk.
Det er svært få ansatte med utenlandsk statsborgerskap. Medarbeidere med innvandrerbakgrunn blir godt ivaretatt og integrert.
FFI benytter moderat kjønnskvotering ved nytilsetting av vitenskapelig ansatte. Rekrutteringen skjer fra tradisjonelt mannsdominerte teknologiske fag, men de senere år har det vært en positiv utvikling med økt kvinneandel av vitenskapelige ansatte.
Ved rekruttering av sommerstudenter er det benyttet kjønnskvotering. FFI markedsfører seg bevisst ved universiteter og høyskoler ved profilering på studiestedene, og bruker ofte kvinnelige informanter fra FFI for å synliggjøre kvinnelige forskere og evt. vekke kvinnelige studenters interesse for FFI.
7.4 Forsvarsbygg
Forsvarsbygg har utformet og praktiserer en HR-strategi og policy som legges til grunn for alle HR-tiltak i virksomheten. Det dreier seg om rekruttering, kompetanseutvikling, praktisering av IA, ledelsesutvikling, seniortiltak m.m.
Ved utgangen av 2009 var kvinneandelen blant Forsvarsbyggs 1 530 tilsatte på 43 pst. Av 119 ledere var 14 pst. kvinner.
Forsvarsbyggs HR-strategi og policy bygger på de grunnleggende prinsippene som gjelder for likestillingsloven, diskrimineringsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Forsvarsbyggs fokus på likestilling og antidiskrimineringstiltak gjenspeiles i Forsvarsbyggs verdier – der bl.a. følgende verdier finnes: helhetlig mangfold, gjensidig tillit og respekt. Forsvarsbygg har en rekrutteringspolitikk som sterkt understreker Forsvarsbyggs målsetting om tverrfaglighet, mangfold og likestilling. Denne intensjonen er uttrykt i alle Forsvarsbyggs stillingsannonser. Det er også tatt inn avsjekkingspunkter i mal for innstilling til stillinger (funksjonsevne, kjønnsaspektet, etnisitet).
Forsvarsbygg har gjennomført mentorprogrammer dedikert for kvinner. Forsvarsbygg har gjennomført to talentprogrammer – og det tredje igangsettes høsten 2010 – med særlig vekt på kjønnsbalanse, dvs. at det vil bli lagt vekt på å få kvinnelige kandidater i de roller og faggrupper som er underrepresentert med kvinner.
Forsvarsbygg var i 2009 en av 12 statlige virksomheter som deltok i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets forsøksprosjekt for rekruttering av flerkulturelle medarbeidere.
Forsvarsbygg har iverksatt tiltak for å holde seniorene lenger i aktivt arbeid og tiltak som skal hindre aldersdiskriminering.
7.5 Nasjonal sikkerhetsmyndighet
Pr. 31. desember 2009 arbeidet det 106 menn og 33 kvinner i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Dette tilsvarer en kvinneandel på 23,7 pst. Det tilsvarende tallet i 2008 var 23,0 pst.
Det var to kvinner blant ledergruppens syv medlemmer ved årsskiftet 2009/2010. Blant de 17 mellomlederne var det imidlertid ingen kvinner. Andelen kvinner blant øvrige ansatte var 26,9 pst. NSM hadde ved årsskiftet 2009/2010 16 militære ansatte. Ingen av disse var kvinner.
Mange av direktoratets fagmiljøer er svært teknisk orientert, og innenfor disse miljøene har det tradisjonelt vært en lav kvinneandel. De to fagavdelingene med mest fokus på teknologi hadde ved årsskiftet 2009/2010 en samlet kvinneandel på 8,6 pst. I de to øvrige fagavdelingene var det 34,2 pst. kvinner. I støtteavdelingene (administrasjon og ledelsens sekretariat) var det 48,1 pst. kvinner.
NSM utlyste 14 stillinger i 2009, og samlet sett var det 52,2 pst. kvinner som søkte stillingene. Det var imidlertid relativt få kvinnelige søkere til de tekniske stillingene.
Likestillingsarbeid inngår som en naturlig del av, og integreres i den daglige virksomheten i NSM. Direktoratet arbeider aktivt med å få til en jevnere kjønnsfordeling.
NSM er en IA-bedrift, og følger de retningslinjer dette medfører.
Samtlige stillingsannonser NSM utlyser inneholder følgende formulering: «Det er et sentralt personalpolitisk mål i NSM at medarbeidere skal ha variert erfaringsbakgrunn. Mangfold i personalet (mht. innvandringsbakgrunn, balansert kjønnssammensetning og alder) ses som et viktig virkemiddel for at virksomheten skal inneha den rette kompetansen.»
NSM søker å legge til rette for personer med nedsatt funksjonsevne. Tiltak iverksettes basert på individuell vurdering. NSM har nylig ansatt en medarbeider med 50 pst. nedsatt funksjonsevne.