Post 01 Driftsutgifter

Forsvarsdepartementets driftsbudsjett for 2011, justert for budsjettekniske endringer, er redusert med 5,6 mill. kroner.

Nedenfor følger tekniske endringer som gir reell endring ift. saldert budsjett 2010:

Tildelingen på post 01 dekker Forsvarsdepartementets ordinære interne driftsutgifter som lønn og godtgjørelser, reiser i inn- og utland, representasjon, kompetanseoppbygging, utgifter til husleie og vedlikehold og drift av bygningsmassen. I forslaget er det innarbeidet en rammeoverføring på 4 mill. kroner til Nasjonal sikkerhetsmyndighet for å ivareta departementets bidrag til flytting av Norwegian Computer Emergency Response Team (NorCERT).

I 2011 videreføres organisasjonsutviklingskonseptet «Det gode departement», som beskriver Forsvarsdepartementets virksomhetsidé og målområder. Dette innebærer bl.a. at det skal utarbeides et ledelsesutviklingsprogram i Forsvarsdepartementet. Programmet legger vekt på å utvikle en god strategisk ledelse, som står samlet om, og aktivt bidrar til løpende og effektiv styring, for å nå de målsettinger som er definert innenfor Forsvarsdepartementets satsningsområder, samt tilrettelegge for å videreutvikle ledelsen på alle nivåer i alle deler av sektoren.

Posten omfatter i tillegg alle utgifter til Norges delegasjon til NATO, Forsvarsdepartementets spesialutsending til den norske ambassaden i Washington og en stilling som assisterende forsvarsråd i EU-delegasjonen.

Under Forsvarsdepartementets driftsutgifter er det også avsatt midler til forvaltningsoppdrag som Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) utfører for Forsvarsdepartementet. I 2011 er det satt av 19,5 mill. kroner til slike oppdrag, og midlene skal bl.a. dekke aktiv representasjon i internasjonale fora og forvaltningsmessige utredninger.

Post 73 Forskning og utvikling

Forsvarsdepartementets støtte til sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning og utvikling for 2011 planlegges videreført på samme nivå som i 2010. Forsvarsdepartementets mål er å støtte forskning som kan bidra til et allment godt norsk kunnskapsnivå, og informert debatt om viktige sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål. Støtte til kortvarige prosjekter og langsiktig kompetanseoppbygging, bl.a. gjennom doktorgrads- og postdoktorgradsstipendier, videreføres også i 2011. Forsvarsdepartementet viderefører støtten til forskningsprogrammet «NATO i en endret verden» ved Institutt for forsvarsstudier i samarbeid med Universitetet i Oslo. Av en støtte på ca. 6,7 mill. kroner over en femårsperiode vil programmet motta om lag 0,6 mill. kroner i 2011. Prosjektet vil bl.a. understøtte og belyse prosessen i NATO mht. å oppdatere og tilpasse sitt strategiske konsept, dvs. grunnlaget for alliansens rolle og relevans.

Forskningsprosjektene som ble foreslått ifm. St.meld. nr. 36 (2006–2007) «Økt rekruttering av kvinner til Forsvaret» og St.meld. nr. 34 (2008–2009) om ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandsoperasjoner videreføres med 5 mill. kroner. Som et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 34 (2008–2009) ble det i 2010 satt i gang forskning og etterundersøkelser knyttet til veteraner. I 2011 tas det sikte på å starte opp ytterligere forskningsprosjekter knyttet til personell før, under og etter utenlandsoperasjoner, jf. omtale under del III, 5. Informasjonssaker.

Post 01 Driftsinntekter

Posten er videreført på samme nivå som saldert budsjett 2010 og gjelder utleie av konferanse- og selskapslokale på Akershus festning. Inntektene skal dekke Forsvarsdepartementets merutgifter til renhold mv.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter utgifter knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av forsvarssektorens EBA, inkludert de nasjonale festningsverkene, hvor driften tidligere har vært budsjettert på kapittel 1795. I tillegg omfatter posten utgifter til miljøtiltak og oppdrag som gjennomføres for andre virksomheter.

For 2011 foreslås det bevilget 2 608,6 mill. kroner. Posten er reelt økt med 39,3 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010 for å styrke vedlikeholdet av de nasjonale festningsverkene og gjennomføringen av miljøtiltak. Bevilgningen forutsetter at krav til driftsinntekter på kapittel 4710, post 01 nås. Nedenfor følger tekniske endringer som gir reell endring ift. saldert budsjett 2010:

Ivaretakelse av forsvarssektorens EBA

For 2011 er utgifter til ivaretakelse av festningsverkene budsjettert til 125 mill. kroner. Dette er en reell økning på 15 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010 og er et bidrag til å nå den nasjonale målsettingen om ordinært vedlikeholdsnivå for forsvarssektorens kulturminner innen 2020.

I tillegg er den brukerbetalte husleien reelt økt med 20 mill. kroner for å styrke vedlikeholdet og bidra til å bedre tilstanden i sektorens bygningsmasse.

Miljøtiltak

Utgifter til miljøaktiviteter økes reelt med 23 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010.

Tilbakeføring og miljøsanering av skyte- og øvingsfelt

Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål videreføres i 2011 med fjerning av anlegg og rydding av eksplosivrester. For 2011 foreslås det avsatt 52 mill. kroner til formålet.

Som følge av Forsvarets endrede behov for skyte- og øvingsfelt, gjennomføres nødvendig miljøsanering av 14 utrangerte skyte- og øvingsfelt for å klargjøre disse for avhending. Miljøsaneringen startet i 2009 og planlegges gjennomført i perioden frem til 2013. For 2011 foreslås det avsatt 14 mill. kroner til dette formålet.

Miljøsanering av forurenset sjøbunn

Ved marinebasen i Ramsund har forurensing på land lekket ut i sjøen. Kildene er dels fjernet og dels sikret mot videre utlekking, og det forberedes oppstart av opprydding av sjøbunnen i 2011. For 2011 foreslås det avsatt 13 mill. kroner til dette formålet.

Post 46 Ekstraordinært vedlikehold

Posten omfatter utgifter til ekstraordinært vedlikehold av de nasjonale festningsverkene for å kunne oppnå en akseptabel tilstandsgrad innen 2020. Istandsetting av festningsmurer og bygninger som utgjør personfare, og tiltak for å hindre ytterligere verdiforringelse og tap av kulturverdier, vil fortsatt prioriteres. Posten er videreført på samme reelle nivå som i saldert budsjett 2010.

Post 47 Nybygg og nyanlegg

Utgiftspost 47 er en brutto ramme til investeringsformål. Posten er reelt redusert med 131,4 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010.

Bevilgningen til eiendom, bygg og anlegg vil i 2011 primært bli benyttet til gjennomføring av prosjekter knyttet til realisering av omstillingsprosessen som ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008). Som et viktig ledd i nordområdesatsingen, vil regjeringen styrke Hærens virksomhet i Indre Troms. Det gjennomføres derfor fortsatt investeringer i eiendom, bygg og anlegg for å understøtte den økte aktiviteten i nordområdene.

Videre vil bevilgningen i 2011 bli benyttet til tiltak for å oppgradere og fornye eksisterende EBA og infrastruktur slik at disse oppfyller nye og endrede krav i lover og forskrifter. I tillegg vil en rekke prosjekter som er påkrevd ifm. regjeringens økte satsing på anskaffelse av nytt materiell, også bli gjennomført i 2011.

En stor del av bevilgningen til eiendom, bygg og anlegg vil i 2011 bli benyttet til å videreføre allerede igangsatte prosjekter. Bevilgningen vil i hovedsak bli benyttet til å bygge forlegninger, administrasjons- og stabsanlegg samt utdannings- og øvingsanlegg.

I denne proposisjonen legges det ikke frem nye prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner.

Status og fremdrift i pågående prosjekter over 500 mill. kroner

Gråfjell – Regionfelt Østlandet

Prosjektet Regionfelt Østlandet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2001– 2002) til St.prp. nr. 55 (2001–2002). I feltet øves skarpskyting, manøvrering og samvirke.

En mindre del av Regionfelt Østlandet ble tatt i bruk i 2005. Angrepsfelt sør ble åpnet i mai 2007. Med unntak av arbeidet med videreføring av angrepsfelt nord og noen kortholdsbaner avsluttes bygge- og anleggsarbeidene i 2010.

I grunnervervet for Regionfelt Østlandet er kontantoppgjøret avsluttet. Det pågår en jordskifteprosess for de partene som ønsker makeskifte som erstatningsform. Etter planen skal skifteplanen være vedtatt ved årsskiftet 2010/11. Deretter kommer etterfølgende skjønn som vil omfatte støyulemper og eventuell ankebehandling.

Post 01 Driftsinntekter

Posten er ny for 2011 hvor det budsjetteres med samlede driftsinntekter for Forsvarsbygg på 3 448,3 mill. kroner. Kravet til driftsinntekter er en kombinasjon av inntekter fra utleievirksomheten inkludert kapitalelement (avskrivninger), inntekter fra oppdragsfinansierte aktiviteter og driftsinntekter fra de nasjonale festningsverkene. Det henvises til omtalen under kapittel 1710 post 01.

Post 47 Salg av eiendom

Posten omfatter netto inntekter fra salg av fast eiendom. For 2011 foreslås et inntektskrav på 153,2 mill. kroner. Posten er videreført på samme relle nivå som saldert budsjett 2010.

Post 51 Tilskudd til Forsvarets forskingsinstitutt

Regjeringen foreslår en basisfinansiering av FFI for 2011 på 163,8 mill. kroner. Korrigert for priskompensasjon er nivået på basisfinansieringen av FFI videreført på samme reelle nivå i 2011 som i saldert budsjett 2010.

For 2011 vil FFI videreføre inndelingen av sin prosjektportefølje i fem satsingsområder: innføring av nettverksbasert forsvar, militære operasjoner, terrorisme og samfunnssikkerhet, forsvar og sikkerhet i nordområdene samt transformasjon, konseptutvikling og eksperimentering.

Instituttet skal støtte opp under Forsvarsdepartementets målsetting om styrket internasjonalt materiellsamarbeid og økt kjøp av standardiserte produkter til erstatning for egenutvikling av teknologi. FFI skal fortsatt være forsvarssektorens sentrale forskningsinstitusjon.

En vesentlig del av FFIs virksomhet finansieres av basisbevilgningen. Denne er en viktig forutsetning for instituttets langsiktige kompetanseoppbygging og dets evne til å kunne ha en selvstendig rådgivende rolle overfor Forsvarsdepartementet. Basisfinansieringen forventes å utgjøre den samme andel av instituttets inntekter i 2011 som i 2010.

I samsvar med etablerte prosedyrer for innrapportering av nettobudsjetterte virksomheters kontantbeholdning, er det utarbeidet tre standardtabeller med nøkkeltall og kommentarer til FFIs regnskapstall for 2007, 2008 og 2009, jf. vedlegg 3 til denne proposisjonen.

Post 01 Driftsutgifter

Posten er nominelt redusert med 105,7 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010, og dekker ulike fellesutgifter i tilknytning til Forsvarsdepartementet som beskrevet under. Justert for tekniske endringer er posten reelt redusert med 5,4 mill. kroner. Endringen skyldes i hovedsak ferdigstilt aktivitet, og ingen budsjettmessig svekkelse for de aktivitetene som finansieres over kapitlet.

Nedenfor følger tekniske endringer som gir reell endring ift. saldert budsjett for 2010:

Forsvarsattachéer og militærrådgivere

Attachéordningen er under kontinuerlig vurdering, og forsvarsattachéenes lokalisering og sideakkreditering endres etter behov. Etter gjensidig enighet mellom Norge og Sverige vil attachéstillingen i Sverige avvikles i løpet av 2011. Attachéstillingen i Spania vil også avvikles ila. 2011, ettersom fregattprosjektet er i sluttfasen. Fordelingen av forsvarsattachéer med sideakkrediteringer fremkommer av tabellen under.

Militærmisjonen i Brussel

Militærmisjonen i Brussel (MMB) er regjeringens militære representasjon ved NATO-hovedkvarteret. Misjonen ivaretar Norges interesser og stedlig militær representasjon i både NATO og EU. MMB spiller en sentral rolle ifm. Forsvarsdepartementets og Forsvarets beslutningsprosesser knyttet til håndteringen av militærfaglige spørsmål overfor NATO og EU. MMB har også en administrativ støttefunksjon for alle norske militære stillinger i Belgia der utgiftene dekkes over kapittel 1719, post 01, samt for enkelte andre norske stillinger i NATOs kommandostruktur. Organisasjon og bemanning i MMB videreføres i 2011 omtrent på samme nivå som i 2010.

Opplærings- og treningstiltak i Afghanistan, Balkan, m.m.

Den norske militære innsatsen i Afghanistan vil i 2011 bli dreid ytterligere i retning av opplæring, trening og veiledning av afghanske sikkerhetsstyrker. Støtte til den afghanske hæren er fortsatt NATOs høyeste prioritet, noe som også gjenspeiles i Forsvarsdepartementets prioriteringer for 2011. Materielldonasjoner til andre land vil også kunne bli aktuelt i 2011.

FN-relatert virksomhet

Det er en klar ambisjon å styrke norske militære bidrag til FNs fredsoperasjoner. Fredsoperasjoner er ett av FNs mest sentrale og etterspurte virkemidler for å ivareta internasjonal fred og sikkerhet gjennom et bredt spekter av virkemidler som går utover tradisjonelle militære aktiviteter. FNs såkalte integrerte, multidimensjonale operasjoner representerer en unik tilnærming der FN samordner militær, humanitær og utviklingsrettet innsats.

Forsvarsdepartementet vil også i 2011 bidra i arbeidet med å bedre FNs evne til å planlegge og lede militære operasjoner, bl.a. i den årlige sesjonen til spesialkomiteen for fredsbevarende operasjoner. Det vil bli arbeidet aktivt for å nominere godt kvalifisert personell til ledende stillinger sentralt i FN.

Forsvars- og sikkerhetssektorreform

Forsvars- og sikkerhetssektorreform (FSSR) omfatter et bredt spekter av virkemidler for å bistå i reform av militære styrker, herunder å bistå mottakerlandene i å ivareta egen sikkerhet og myndighetsutøvelse, samt bidra til å bringe militære styrker under sivil og demokratisk kontroll. FSSR er i dag et avgjørende virkemiddel for å sikre demokratisk utvikling i unge og skjøre demokratier og er samtidig helt nødvendig for å sikre varig fred i tidligere konfliktområder. Samarbeidet og bidragene som gis innenfor rammen av FSSR er et supplement til de militære styrkebidrag som Norge stiller i ulike operasjoner i utlandet. Støtte til FSSR skal først og fremst bidra til å fremme stabilitet og demokratisk utvikling i tidligere konfliktområder, og i stater i overgang fra et autoritært til et demokratisk styresett. Samtidig skal tiltakene bidra til å utvikle et sterkere NATO ved å forberede potensielle medlemmer for NATO-medlemskap og/eller partnerskap.

Ved de norske bidragene til FSSR prioriteres i all hovedsak NATOs partnerland og potensielle fremtidige allierte. I tillegg bidrar Norge til FNs økende arbeid innenfor sikkerhetssektorreform (SSR). I 2011 vil bidraget til FNs SSR-enhet i Kongo videreføres. Sammen med de nordiske landene og afrikanske partnere støtter også Forsvarsdepartementet Den afrikanske union (AU) og dens ambisjon om selv å kunne forestå krisehåndtering på det afrikanske kontinent (jf. omtale av afrikansk kapasitetsbygging i del III, 5. Informasjonssaker).

Norsk militærmanual

Forsvarets høgskole (FHS) vil i 2012 sluttføre arbeidet med utviklingen av en norsk militærmanual. Militærmanualen vil fungere som et bindeledd mellom anvendelse av militærmakt og folkerettslige prinsipper i operasjoner. Den skal også bidra til å gi offiserer og soldater praktisk trening i å vurdere overordnete politiske intensjoner i sammenheng med jus og militærmakt. Manualen vil gi uttrykk for et omforent norsk syn på hvordan folkeretten skal forstås og gi aktuelle norske politiske føringer.

Forsvarsbygg

Forsvarsbygg utfører en rekke oppgaver for Forsvarsdepartementet som ikke er finansiert gjennom husleie, ekstraordinært vedlikehold eller investeringer i eiendom, bygg og anlegg. Disse oppgavene knytter seg bl.a. til juridiske tjenester, beskyttelse og sikring, helhetlig gjennomføringsplanlegging og forskning og utvikling på miljøsanering i myr.

Hav- og miljøkartlegging i nordområdene

Forsvarets forskingsinstitutt utfører hav- og miljøkartlegging i nordområdene, bl.a. på oppdrag fra Forsvarsdepartementet.

Elektromagnetisk felt og reproduksjonshelse

Universitetet i Bergen har fått økonomisk støtte til å gjennomføre et forskningsprosjekt om elektromagnetisk felt og reproduksjonshelse. Prosjektet er en oppfølging av tidligere forskning på denne problematikken i Sjøforsvaret, og avsluttes i løpet av 2011.

Støtte til analyse-, plan- og utviklingsarbeid i Forsvarsdepartementet

Videreutviklingen av forsvarssektorens langtidsplanleggingsprosess fortsetter i samsvar med behandlingen av Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008). Det legges opp til at utviklingen av forsvarssektoren skal skje gjennom et mer kontinuerlig strategisk og langsiktig utviklingsarbeid med utgangspunkt i Forsvardepartementet. I denne sammenheng initierer departementet i økende grad selv utredninger og analyser, både internt og fra eksterne fagmiljøer. Departementet trekker også i enkelte tilfeller inn ekstern ekspertise for å støtte utvikling av metoder og verktøy, samt kvalitetssikring av arbeid.

Post 43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet

Posten vil bli benyttet til dekning av uforutsette utgifter som trenger rask avklaring og videreføres på samme nominelle nivå i 2011 som saldert budsjett 2010.

Post 71 Overføring til andre

Nasjonalt opplysningskontor i tilfelle krig og annen væpnet konflikt

I tråd med Genèvekonvensjonene III og IV av 12. august 1949 om hhv. behandling av krigsfanger og beskyttelse av sivile i krigstid, samt Tilleggsprotokoll I av 1977 til Genèvekonvensjonene, har statspartene en plikt til å opprette og drifte et nasjonalt opplysningskontor. Opplysningskontoret skal opprettes straks etter fiendtlighetens åpning eller okkupasjon, og skal motta og videresende opplysninger om krigsfanger og beskyttede personer som befinner seg i statens makt. Norges Røde Kors har fra 2007 påtatt seg dette ansvaret på vegne av Norge gjennom avtale med Forsvarsdepartementet.

Det årlige tilskuddet, som også inkluderer utgifter til å delta i øvelser med aktiviteter knyttet til det nasjonale opplysningskontoret, videreføres i 2011 på samme nivå som saldert budsjett 2010, begrenset oppad til 0,5 mill. kroner.

Støtte til forsvarsrelaterte organisasjoner

Forsvarsdepartementet bidrar til en rekke organisasjoner som støtter opp om Forsvarets oppgaver og bidrar til å styrke befolkningens kunnskap om, og forståelse for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Den aktivitet som organisasjonene yter skal være et supplement til Forsvarets måloppnåelse. I tillegg til denne overordnete rammen for tildelingene vektlegges også ulike prioriterte områder. Forsvarsdepartementet har derfor utarbeidet nye retningslinjer og kriterier for tildeling av drifts- og prosjektstøtte. Tildelingskriteriene er tilgjengelige på departementets internettsider. Organisasjonene må opplyse om konkrete organisasjonsmessige forhold når de søker om enten drifts- eller prosjektstøtte. Det forutsettes at organisasjonene evner å utvikle seg i tråd med den generelle samfunnsutviklingen, og Forsvarets endrede struktur. Det settes høye krav til realistiske ambisjonsnivå og forsvarlig forvaltning av tildelte midler.

Enkelte av organisasjonene som tildeles midler direkte fra Forsvarsdepartementet mottar også støtte fra Forsvaret.

Forsvarsdepartementet har også i 2010 avholdt ressursdialoger med organisasjonene som mottar driftsstøtte. Denne årlige dialogen med organisasjonene er viktig for departementets oppfølging av de tildelte midler. I tillegg utgjør møtene en nyttig videreutvikling av samarbeidet mellom organisasjonene og departementet.

Forsvarsdepartementet har i de siste to årenes ressursdialoger gjort organisasjonene oppmerksom på at det må påregnes en fremtidig vridning på tildelingens innretning. Prosjektposten har de siste årene blitt noe økt for i større grad å kunne støtte aktivitetsbasert virksomhet, samt gode tiltak og aktiviteter hos organisasjoner som ikke mottar driftsstøtte. På denne måten kan midlene fordeles til flere organisasjoner og arbeidsområder, i tillegg til at Forsvarsdepartementet lettere kan kontrollere og føre oversikt over de tildelte midler. Dette er bl.a. i tråd med tidligere Statskonsult, nå DIFI, sin anbefaling ifm. evalueringen av tilskuddsordningen i 2006.

Det er ønskelig at de organisasjonene som de senere år har mottatt driftsstøtte også i større grad skal stimuleres til aktivitetsbasert virksomhet. Dette for å gi mer dynamikk og styrke muligheten til oversikt over tildelte midler. På denne bakgrunn legges det opp til at prosjektstøtten økes ytterligere i fremtiden, mens driftsstøtten videreføres på et redusert nivå.

For 2011 planlegges det med at driftsstøtten videreføres på 2010-nivå, mens de fleste organisasjonene fra 2012 vil måtte forvente et betydelig kutt i den årlige driftsstøtten som et ledd i å komme til en mer aktivitetsstyrt fordeling mellom drifts- og prosjektstøtte.

For budsjettåret 2010 har de forsvarsrelaterte organisasjonene vært en viktig ressurs for Forsvarets måloppnåelse. Organisasjonene har medvirket til at bl.a. veteranarbeid har hatt et kontinuerlig fokus. Organisasjonene har også sørget for informasjon om Forsvaret, og norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk i diverse fora over hele landet. Flere organisasjoner bidrar også ifm. rekruttering til Forsvaret.

Forsvarsdepartementet vil fortsette å utvikle dialogen og samhandlingen med de forsvarsrelaterte organisasjonene i 2011.

Post 78 Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett

Posten videreføres på nominelt samme nivå ift. saldert budsjett 2010.

Posten dekker Norges bidrag til driftsbudsjettene i NATO og omfatter drift av kommandostruktur, overvåkings- og kommunikasjonssystemer, herunder også driftskostnadene knyttet til NATO Airborne Early Warning (NAEW-samarbeidet), øving av NATO-styrker, pensjonsutbetalinger og den fellesfinansierte delen av NATO-ledete operasjoner. Videre dekker posten Norges tilknytning til materiellsamarbeidet innenfor rammen av det forsvarspolitiske samarbeidet i EU.

I tillegg dekker posten bl.a. den norske andelen av kostnader til bruk og drift av C-17-flyene i det multinasjonale samarbeidet for strategisk lufttransportkapasitet, samt kostnader ved NATO Airlift Management Agency (NAMA). Personellkostnader knyttet til norske stillinger ved Heavy Airlift Wing (HAW) i dette samarbeidet, belastes på kapittel 1725.

Post 01 Driftsutgifter

Posten reduseres nominelt med 49,8 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010. Denne reduksjonen skyldes i hovedsak budsjettekniske endringer bl.a. som følge av gjennomførte organisasjonsendringer knyttet til Forsvarets logistikkorganisasjon, at Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø oppnår full operativ status, samt at den fellesoperative øvelsen Cold Challenge 2011 er mindre enn den fellesoperative øvelsen Cold Response 2010.

Nedenfor følger tekniske endringer som gir faktisk endring ift. saldert budsjett 2010:

Ut over den reelle budsjettmessige endringen kommer effekter av interneffektivisering, og innsparinger på reise- og kursvirksomheten, slik at den faktiske reduksjonen av kapitlet vil være 136,6 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010.

Forsvarets høgskole

Forsvarets høgskole (FHS) skal levere utdannings- og kursvirksomhet til forsvarssektoren, herunder stabsutdanning, masterutdanning og sjefskurs, og skal være en tung bidragsyter til doktrineutvikling, samt være sentral i forsknings- og utviklingsvirksomheten (FoU) i Forsvaret. I tillegg skal FHS håndtere og analysere data fra militære operasjoner gjennom Senter for militære erfaringer. FHS har ansvaret for koordinering av utdanningsvirksomheten i Forsvaret, herunder voksenopplæringen, og vil arbeide videre med å utvikle god faglig synergi og kostnadsbesparende løsninger mellom de ulike utdannings- og kurstilbudene, samt styrke sammenhengen mellom bachelor- og masternivåene. I 2011 vil ytterligere tiltak for å implementere programmet for holdninger, etikk og ledelse i utdanningen bli iverksatt. FHS skal støtte avdelingene i Forsvaret ifm. implementeringen av helhetlig konsept for lederutvikling. FHS fortsetter arbeidet med å bygge opp et kompetansemiljø innenfor gender og integrere genderperspektivet i Forsvarets operasjoner. Aktivitetsnivået til voksenopplæringen videreføres i 2011.

Forsvarets sanitet

Forsvarets sanitet (FSAN) yter helse- og veterinærtjenester til Forsvarets personell og avdelinger i tjeneste nasjonalt, i operasjoner i utlandet og ifm. nasjonale og internasjonale krisesituasjoner. Videreutviklingen av Forsvarets medisinske kapasiteter fortsetter i 2011. Bl.a. leveres aeromedisinske team til evakuering med helikopter i ISAF og til strategisk luftevakuering ifm. ulykker, katastrofer og hendelser nasjonalt og i utlandet. I 2011 prioriteres tilsetting av overleger, og FSAN vil i økt grad bidra i FoU-aktiviteter rettet mot personell før, under og etter utenlandsoperasjoner. Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk vil i 2011 videreføre psykiatrikapasiteten for å følge opp personell fra operasjoner i utlandet etter hjemkomsten. Samarbeidet med andre lands sanitetstjenester videreføres.

Forsvarets informasjonsinfrastruktur

Forsvarets informasjonsinfrastuktur (INI) skal bidra til å sikre Forsvarets evne til helhetlig styring og ledelse innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Sjef INI har det overordnete ansvaret for Forsvarets utvikling mot et nettverksbasert forsvar, herunder konseptutvikling og eksperimentering (Concept Development & Experimentation). Arbeidet med å utvikle Forsvaret i nettverksbasert retning til støtte for operasjoner og styrkeproduksjon fortsetter. Informasjonsinfrastrukturen skal muliggjøre organisering av Forsvarets ressurser i samvirkende nettverk, fra strategisk til stridsteknisk nivå, både nasjonalt og internasjonalt, med allierte styrker og partnere, samt med relevante sivile instanser. Norske styrker i operasjoner nasjonalt og i utlandet skal kunne utveksle informasjon og samordne aktiviteter med eksterne aktører og lokale myndigheter, FN-organer, regionale organisasjoner, ikke-statlige organisasjoner og andre. Informasjonsinfrastrukturen skal videreutvikles med moderne og kostnadseffektive IKT-løsninger, for å muliggjøre en helhetlig forvaltning og sikre fortsatt effektivisering i Forsvaret. Styrkeproduksjon av kommando-, kontroll- og informasjonssystemenheten (Communication and Information System Task Group (CIS TG)) prioriteres i 2011. Denne kapasiteten er viktig for å gjøre Forsvarets avdelinger i stand til å møte utfordringer knyttet til å løse flere oppgaver på ulike geografisk adskilte steder samtidig. Trening og øving for INIs operative leveranser prioriteres spesielt høyt. Flytting av sjef INI omtales i del III, 5. Informasjonssaker.

Forsvarets operative hovedkvarter

Forsvarets operative kommandostruktur ledes av sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og utgjør forsvarssjefens utøvende operative ledd. I tråd med behandlingen av Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008) ble FOH etablert på Reitan 1. august 2009. Den organisatoriske oppbyggingen av FOH på Reitan ble ferdigstilt i 2010. Byggeprosjektet for FOHs kommandoplass er planlagt ferdigstilt i 2011. Alliert treningssenter (ATS) tilrettelegger for utenlandske enheter som trener i Norge. Senteret er underlagt FOH og er lokalisert til Porsangmoen, med dedikert infrastruktur på Åsegarden og Evenes. Virksomheten videreføres på samme nivå som i 2010. Centre of Excellence/Cold Winter Operations (COE/CWO) er akkreditert til NATO og ledes fra FOH. Senteret er etablert på Terningmoen.

Sjef FOH er rådgiver for forsvarssjefen i operative forhold, og utøver, på vegne av forsvarssjefen, operativ kommando over tildelte styrker for å løse pålagte oppdrag i Norge og i utlandet. Dette innebærer bl.a. ansvar for å koordinere øvingsvirksomheten i Forsvaret, herunder et spesielt ansvar knyttet til planlegging og gjennomføring av fellesoperative øvelser og tilrettelegging for utenlandsk trening og øving i Norge.

I 2011 skal FOH gjennomføre fire prioriterte øvelser. Øvelse Cold Challenge 2011 er Forsvarets høyest prioriterte øvelse i 2011. De fellesoperative øvelsene Cold Challenge og Cold Response planlegges gjennomført annethvert år.

Post 01 Driftsinntekter

Korrigert for tekniske endringer knyttet til endret innretning av Forsvarets logistikkorganisasjon er posten reelt videreført ift. saldert budsjett for 2010.

Post 01 Driftsutgifter

Posten er økt nominelt med 29,9 mill. kroner i 2011. Posten er reelt økt med 26,5 mill. kroner sammenlignet med 2010. Budsjettøkningen skyldes kostnader knyttet til flytting av Norwegian Computer Emergency Response Team (NorCERT) til nye lokaler. Dette er en del av Norges bidrag til utbyggingen av programmet, og hvor de øvrige kostnadene skal dekkes over budsjettet til Nærings- og handelsdepartementet.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er et direktorat administrativt underlagt Forsvarsdepartementet. NSM rapporterer til Forsvarsdepartementet for oppgaveløsning i militær sektor og til Justis- og politidepartementet i sivile forhold. Forsvarsdepartementet er etatsstyrende departement, og gir formelle oppdrag til NSM i samråd med Justis- og politidepartementet.

NSM skal, etter Lov av 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven), kontrollere og koordinere sikkerhetstiltak i tilknytning til forebyggende sikkerhetstjeneste. Ansvaret omfatter alle tiltak for å sikre skjermingsverdig informasjon og objekter mot sikkerhetstruende virksomhet. Ansvaret omfatter så vel offentlig forvaltning og de deler av privat sektor som gjennom sin virksomhet må håndtere sikkerhetsgradert informasjon, eller som ved særskilt vedtak, er omfattet av sikkerhetsloven.

NorCERT er en del av NSM. NorCERT bidrar gjennom løpende operativ virksomhet med effektive tiltak mot internettrusler og -angrep mot virksomheter med viktige samfunnsfunksjoner. Samtidig etablerer NorCERT nettverk og kompetanse som beredskap på mulige fremtidige alvorlige IKT-anslag mot Norge. Varslingssystem for digital infrastruktur (VDI) er en del av NorCERT, og yter en tjeneste som reduserer sårbarheten til sentrale aktører i norsk næringsliv. NSM er i tillegg også sertifiseringsmyndighet for sikkerhet i IT-produkter og -systemer. NorCERT vil i 2011 flytte inn i nye lokaler. Dagens lokaler tilfredsstiller ikke kravene til fysisk arbeidsmiljø og er ikke hensiktsmessige når det gjelder løsing av NorCERTs oppgaver. Målrettede angrep mot kritisk IKT-infrastruktur har økt de seneste årene. NSM fikk i 2009 oppdrag om å utarbeide et koordinert forslag til strategi for et nasjonalt Cyber Defence i forlengelsen av regjeringens retningslinjer for å styrke informasjonssikkerheten 2007–2010 og internasjonale forpliktelser på området. NSMs forslag til strategi for cybersikkerhet ble sendt på alminnelig høring våren 2010. Strategiforslaget trekker opp hovedlinjer for videreutvikling av tiltak for helhetlig sikring av samfunnskritisk IKT-infrastruktur mot alvorlige trusler og hendelser. Justis- og politidepartementet og Forsvarsdepartementet vil i samråd med relevante aktører vurdere innholdet i strategiforslaget og de uttalelsene som kom i høringsrunden.

NorCERT er forutsatt brukerfinansiert. Det er prinsipielle betenkeligheter knyttet til å ta brukerbetaling fra private virksomheter underlagt sikkerhetsloven siden NSM har tilsynsansvar for disse. Regjeringen tok opprinnelig sikte på å se på finansieringsordningen og andre forhold knyttet til NSMs oppgaver, sammenholdt med NSMs tilsynsoppgaver, i 2010. Det er imidlertid naturlig å se disse spørsmålene i sammenheng med behandlingen av forslaget til ny strategi for cybersikkerhet. Regjeringen tar derfor sikte på å ferdigstille vurderingen om finansieringen av NSM først i 2011.

Forsvarsdepartementet og Justis- og politidepartementet nedsatte i 2007 en arbeidsgruppe som blant annet skulle se nærmere på etatsstyringen og oppgaveporteføljen til NSM. Gruppen leverte sin rapport våren 2010. Arbeidsgruppens rapport inneholder blant annet forslag til tiltak for å styrke koordineringen mellom departementene i etatsstyringen. Rapporten er nå til behandling i Forsvarsdepartementet og Justis- og politidepartementet.

Post 01 Driftsinntekter

Inntektene relaterer seg i all hovedsak til næringslivets tilskudd til drift av NorCERT. Posten er reelt videreført på samme nivå som saldert budsjett 2010.

Post 01 Driftsutgifter

Posten økes nominelt med 197,9 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010. Denne økningen skyldes i hovedsak budsjettekniske endringer bl.a. som følge av gjennomførte organisasjonsendringer knyttet til Forsvarets logistikkorganisasjon, samt overflytting av Forsvarets veteransenter Bæreia fra kapittel 1795. I forslaget er det også innarbeidet reduserte utgifter knyttet til avgangsstimulerende tiltak for personell som har sluttet i Forsvaret.

Nedenfor følger tekniske endringer som gir faktisk endring ift. saldert budsjett 2010:

Ut over tekniske og reelle budsjettmessige endringer kommer effekter av interneffektivisering, og innsparinger på reise- og kursvirksomheten, slik at den faktiske reduksjonen av kapitlet vil være 15,5 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010. Men i dette ligger at posten er midlertidig redusert med 50 mill. kroner som følge av forsert utrangering av EBA.

Forsvarsstaben

Forsvarsstaben har på vegne av forsvarssjefen gjennomførings- og oppfølgingsansvaret for de oppdrag etaten pålegges av Forsvarsdepartementet. Forsvarsstaben har også operative funksjoner for å kunne ivareta evnen til helhetlig gjennomføring, styring og oppfølging av operativ virksomhet. I 2011 skal Forsvarsstaben forestå gjennomføringen av den vedtatte fornyelsen av Forsvarets organisasjon og den overordnete styringen og utviklingen av Forsvarets felles integrerte forvaltningssystem. Videre skal arbeidet med å forbedre Forsvarets styrings- og kontrollmekanismer prioriteres.

Avdelinger under Forsvarsstaben

Vernepliktsverket (VPV) har det koordinerende ansvaret for rekrutteringsvirksomheten i Forsvaret og rekrutterer kvinner og menn til tjeneste og utdanning i hele totalforsvaret. I tillegg har VPV ansvaret for å forvalte alle vernepliktige mannskaper og befal. VPV gjennomfører innledende søknadsbehandling og har ansvar for felles opptak og seleksjon til Forsvarets grunnleggende utdanninger. VPV vil også i 2011 prioritere arbeidet med implementering og kvalitetssikring av ny, todelt sesjonsordning og pliktig sesjon for kvinner.

Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) har i 2010 endret navn fra Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST). FSA er underlagt sjef Forsvarsstaben. FSA innehar bl.a. en sentral stabsfunksjon for forebyggende sikkerhetstjeneste i Forsvaret og ivaretar det overordnete ansvar for utøvelsen av forbyggende sikkerhetstjeneste i Forsvaret i medhold av sikkerhetsloven med underliggende forskrifter. Forsvarsdepartementet har fastsatt en instruks for sikkerhetstjenesten i Forsvaret. Instruksen fastsetter FSAs oppgaver nærmere. Forsvarsdepartementet har gitt Forsvarssjefen i oppdrag å implementere instruksen.

Regional støttefunksjon i Oslo var tidligere en del av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og ble overflyttet til Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT) 1. mai 2010. Budsjettildelingen er lagt til kapittel 1725 slik at kapittel 1795 kun omhandler kulturvirksomheten i Forsvaret.

For øvrige fellesinstitusjoner under kapitlet, vil aktiviteten i 2011 videreføres på 2010-nivå.

NATO-stillinger

NATO har de senere årene gjennomført en endring av strukturen, herunder ved en viss reduksjon i størrelsen. Tilnærmet alle de norske stillingene i NATOs reviderte struktur ble bemannet i løpet av sommeren 2010. Norge har, i tillegg til de andre stillingene i NATO, også konkurrert seg til stillingen som leder for NATO Defence College i Roma, og er nå bredt representert på alle nivå i organisasjonen.

Særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastninger

Kompensasjonsordningen for personell som har pådratt seg psykiske belastningsskader etter operasjoner i utlandet i perioden 1978 og frem til 1. januar 2010, jf. pkt. 1.4 Personellpolitikk, videreføres i 2011.

Post 50 Overføringer Statens Pensjonskasse

Posten gjelder utgifter til førtidspensjonering av sivile før Folketrygden overtar ansvaret. Korrigert for priskompensasjon foreslås posten redusert med 59 mill. kroner i 2011 ift. saldert budsjett 2010. Reduksjonen skyldes at et større antall førtidspensjonerte sivile kommer inn under folketrygdsordningen grunnet alder.

Post 70 Renter låneordning

Posten gjelder utgifter til rentestønad for å dekke differansen mellom utlånsrenten i Befalets låneordning og markedsrenten, samt utbetalinger av garantiansvar. Posten foreslås videreført på 2010-nivå.

Post 01 Driftsutgifter

Korrigert for tekniske endringer knyttet til endret innretning av Forsvarets logistikkorganisasjon er posten reelt videreført ift. saldert budsjett for 2010.

Post 01 Driftsutgifter

Posten økes nominelt med 727,2 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010. For å bedre den operative virksomheten er Hæren betydelig styrket siden 2006. En del av denne styrkingen nyttes til forbedret operasjonsspesifikk trening forut for operasjoner i utlandet. Regjeringen legger opp til å videreføre det styrkede nivået på øving og en ytterligere styrking av bemanningen tilknyttet brigaden i Nord-Norge.

Nedenfor følger tekniske endringer som gir faktisk endring ift. saldert budsjett 2010:

Ut over den reelle budsjettmessige styrkingen av kapitlet på 170,4 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010, kommer effekter av interneffektivisering, base- og strukturtiltak i tråd med langtidsplanen og innsparinger på reise- og kursvirksomheten, slik at den faktiske styrkingen av kapitlet vil være 205,6 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010.

Overordnete oppgaver

Hæren produserer avdelinger og trener personell for å bidra med styrker både nasjonalt og i utlandet i fred, krise og krig. I 2011 vil Hæren være engasjert i løpende oppdrag nasjonalt og stille bidrag til pågående operasjoner i utlandet, hovedsakelig i Afghanistan. Hærens styrkebidrag til operasjoner i utlandet løser hele spennet av oppgaver fra regulære stridsoppdrag til vakt og sikring, overvåking, opplæring, mentorering og utførelse av støttefunksjoner. Ambisjonene videreføres på 2010-nivå. Operasjonene i Afghanistan har utviklet seg til mer høyintense, og de norske styrkene er for tiden i stridskontakt flere ganger i uken. Dette kan forventes å vedvare i tiden som kommer. Hæren er en vesentlig bidragsyter til operasjoner i utlandet. Pga. operasjonenes art har deler av Hærens personell over tid hatt en større belastning enn personell fra de øvrige styrkeprodusentene. Av den grunn vil Forsvaret benytte personell fra de øvrige styrkeprodusentene til å ivareta stillinger og funksjoner som ikke stiller de samme krav til landmilitær kompetanse. Dette bidrar til en bedre spredning av så vel kompetanse som belastning. Dette vil også understøtte behovet for å gjenoppbygge kompetanse og styrke brigaden personellmessig.

Kjernen i Hærens virksomhet er evnen til å gjennomføre taktiske samvirkeoperasjoner i hele konfliktspekteret i en fellesoperativ ramme. Brigaden er rammeverket for å levere bidrag til pågående operasjoner i utlandet, og samtidig utdanne og stille godt trente styrker tilgjengelig for nasjonal innsats, og i beredskap for krise og krig. Hæren ivaretar også grensevakten samt vakt og sikring av kongehuset.

Organisasjon og styrkestruktur

Hovedtrekkene i Hærens organisasjon vil bli videreført i 2011. Hæren videreutvikles bl.a. som følge av de omorganiseringer som har vært gjennomført de siste to år og en personellmessig styrking knyttet til brigadesystemet i Nord-Norge.

Hæren vil i hovedsak være konsentrert til Indre Troms, Østerdalen og på Sessvollmoen.

Brigaden utvikles mot en robust struktur basert på enheter med vervede mannskaper og mannskaper inne til førstegangstjeneste. Videreutviklingen av brigadekommandoen som det høyeste taktiske kommandonivå i Hæren, videreføres.

Panserbataljonen og Telemark bataljon videreføres som mekaniserte bataljoner. 2. Bataljon på Skjold fortsetter utviklingen mot en lettpansret oppsetning.

Grensevakten videreutvikles som en moderne, effektiv organisasjon for grenseovervåking, herunder for å bidra til å dekke de krav som stilles til Schengenavtalens yttergrense og Norges forpliktelser iht. Grenseavtalen av 1949.

Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte (FKL) videreutvikles på Sessvollmoen for å kunne levere felleskapasiteter innenfor operativ logistikk, forvaltningssystemer og virksomhetsprosesser.

Investeringer innenfor Hæren vil fortsatt primært være rettet mot moderniseringen av brigadens avdelinger, jf. kapittel 1760, post 45. Prosessen for anskaffelse av Archer rørartilleri er igangsatt. Samlet vil anskaffelsene bidra til å styrke Hærens evne til forflytning og egenbeskyttelse.

Hæren overtok i 2010 vedlikeholds- og støttefunksjoner fra Forsvarets logistikkorganisasjon, og ble dermed gitt et mer helhetlig ansvar for sin virksomhet. Den landbaserte logistikkbasen vil bli videreutviklet for å kunne vektlegge de fellesoperative aspekter, slik at ressursene i størst mulig grad benyttes på tvers av styrkeprodusentene.

Personell, utdanning og kompetanse

Hærens omstilling fortsetter i 2011. Hovedutfordringen blir å implementere endringer i ledelses-, støtte- og styringsstrukturen samtidig som omstillingsprosessen videreføres og leveranser opprettholdes. I 2011 vil Hæren arbeide videre med å tilpasse organisasjon og personelloppsett til de oppgaver og oppdrag Hæren skal løse. For å sikre en bærekraftig balanse mellom ressurser og oppgaver fokuseres det på rekruttering av nytt personell og tidligere ansatte, samt på å beholde eksisterende personell. Innfasing av strukturerte karriere- og tjenesteplaner er et viktig element for å gi forutsigbarhet og trygghet for de ansatte, deres familier og pårørende. Hæren vil også intensivere arbeidet for å systematisere erfaringslæringen. Rekrutteringsarbeidet bygger videre på de gode resultatene fra 2010, og det er særlig viktig å motivere personell til videre tjeneste og utdanning i Forsvaret for å kunne realisere fremtidig vekst.

Arbeidet med å sikre en bedre samordning av utdanningsinstitusjonene mellom de ulike nivåene vil fortsette. I 2011 vil Hæren prioritere å kvalitetssikre utdanning og kompetanseheving gjennom å evaluere grunnleggende befalsutdanning, evaluere seleksjonskriterier og prioritere sertifisering og dokumentasjon.

Post 01 Driftsinntekter

Korrigert for tekniske endringer knyttet til endret innretning av Forsvarets logistikkvirksomhet er posten reelt videreført ift. saldert budsjett for 2010.

Post 01 Driftsutgifter

Posten økes nominelt med 123,6 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010, og regjeringen følger opp innfasing av Sjøforsvarets nye struktur.

Innfasing av Fridtjof Nansen- og Skjold-klasse fartøyer gir et svært moderne og styrket sjøforsvar med betydelig operativ slagkraft og bedret evne til tilstedeværelse i nord. Budsjettøkningen vil muliggjøre en styrking av Sjøforsvarets samlede aktivitet i Nord-Norge ift. 2010-nivå, med prioritet til innfasingen av nye fregatter og Skjold-klasse fartøyer.

Nedenfor følger tekniske endringer som gir faktisk endring ift. saldert budsjett 2010:

Ut over den reelle budsjettmessige endringen av kapitlet på 57,3 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010, kommer effekten av interneffektivisering i tråd med langtidsplanen og innsparinger på reise- og kursvirksomheten, slik at den faktiske styrkingen av kapitlet vil være 80,7 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010.

Overordnete oppgaver

Sjøforsvaret skal styrkeprodusere og stille maritime kapasiteter til beredskap og innsats nasjonalt og i utlandet i hele spekteret fra fred til væpnet konflikt. Sjøforsvarets kapasiteter skal hevde suverenitet og suverene rettigheter, utøve myndighet og støtte opp om ivaretakelsen av norske interesser. Tilstedeværelse av Sjøforsvarets styrker bidrar til å skape stabilitet, troverdighet og forutsigbarhet. Aktiviteten i Sjøforsvaret vil også i 2011 understøtte regjeringens nordområdesatsing.

Gjennom trening og deltakelse i øvelser, nasjonalt og internasjonalt, bygges kompetanse for effektivt å utnytte Sjøforsvarets kapasiteter i løsning av gitte oppgaver, selvstendig eller i samarbeid med andre.

Andre halvår 2011 vil ett mineryddingsfartøy stå på beredskap som del av NATO Response Force (NRF). Økt aktivitet i Fridtjof Nansen- og Skjold-klasse fartøyer vil øke den samlede øvings- og seilingsaktiviteten i Sjøforsvaret ift. 2010.

Organisasjon og styrkestruktur

Sjøforsvarets utvikling frem mot 2012 vil preges av fortsatt innfasing av Fridtjof Nansen-klassen, Skjold-klassen og NH-90 maritime helikoptre. De fire første Fridtjof Nansen-klasse fartøyer er levert, og det siste fartøyet er planlagt overtatt i begynnelsen av 2011. Tre fartøyer av Skjold-klassen er planlagt levert i 2010. De tre siste fartøyene forventes levert i 2011. Oppdatering av minerydderfartøyer og Ula-klasse undervannsbåter fortsetter i 2011. Videre er Sjøforsvarets struktur planlagt styrket med anskaffelse av nytt logistikkfartøy etter inneværende langtidsperiode, jf. Stortingets behandling av Innst. S. nr. 370 (2008–2009) til St.prp. nr. 70 (2008–2009) «Om investeringar i Forsvaret.»

Som ledd i oppfølgingen av langtidsplanen for perioden 2009–2012 vil Task Group-konseptet videreutvikles rundt det taktiske, sjøbaserte ledelseselementet (Commander Norwegian Task Group – CNORTG), kampsystemene og integrert logistikk. Marinejegerkommandoen organiseres med ledelse og innsatsstyrker lokalisert til Haakonsvern. Avdelingen for styrkeproduksjon med tilhørende stabs- og støtteelement videreføres i Ramsund.

Med økningen i antall overflatefartøyer styrkes Sjøforsvarets operative kapasitet i løpet av 2011, men prioritering av innfasingen av den nye strukturen vil gi noe lavere aktivitet innenfor enkeltvåpen. De nye fartøyene vil oppnå full operativ kapasitet med en betydelig slagkraft når de er fullt utrustet, testet og besetningene ferdig utdannet. I den forbindelse er innfasing av NH-90 helikoptre og nytt sjømålsmissil spesielt viktig. Det vises i denne sammenheng til etableringen av et detasjement med NH-90 fra helikopterhovedbasen på Bardufoss, jf. del III, 5. Informasjonssaker.

Sjøforsvaret overtok i 2010 vedlikeholds- og støttefunksjoner fra Forsvarets logistikkorganisasjon, og ble dermed gitt et mer helhetlig ansvar for sin virksomhet. Logistikkbasen vil bli videreutviklet for å kunne vektlegge fellesoperative hensyn slik at ressursene i størst mulig grad skal kunne benyttes på tvers av styrkeprodusentene.

Regjeringen foreslår at vedtak fra Innst. S. nr. 318 (2007–2008) om å flytte Sjøforsvarets rekruttutdanning til Bergen og nedlegge Madla leir blir omgjort og at Sjøforsvarets rekruttutdanning videreføres på Madla, jf. omtale i Del I, 1. Hovedmål og prioriteringer.

Personell, utdanning og kompetanse

Sjøforsvaret vil i 2011 fokusere på rekruttering, kompetanseutvikling og omskolering, samt målrettede tiltak for å beholde stadig tjenestegjørende personell for å bygge opp den kapasiteten de nye fartøyene som mottas representerer. I den nye strukturen øker behovet for spesial- og fagkompetanse, og Sjøforsvaret vil i 2011 prioritere å heve erfarings- og kompetansenivået, og styrke kontinuiteten på lavere nivå.

Sjøforsvarets skoler ivaretar det grunnleggende utdanningsbehovet til sentrale deler av Sjøforsvaret, inkl. Kystvakten. Virksomheten er modernisert, rettet inn mot ny struktur, og tilpasset gjeldende befalsordning. Samlingen av utdanningsvirksomheten i Bergen har økt Sjøforsvarets muligheter til å skape og opprettholde et moderne utdanningstilbud basert på et solid kompetansegrunnlag innenfor alle relevante områder.

Trening og øving i Sjøforsvaret skal i 2011 videreutvikle alle våpnene i Sjøforsvaret. Evnen til å lede og operere i en sammensatt maritim styrke vil bli vektlagt med fortsatt fokus på Norwegian Task Group (NORTG). Konseptet skal videreutvikles rundt ledelseselementet, kampsystemene og integrert logistikk. Dette vil øke NORTGs evne til å understøtte nasjonal krisehåndtering og øke evnen til å understøtte relevante maritime styrkebidrag til operasjoner i utlandet. Trening og øving av nye og oppgraderte strukturelementer vil være et viktig bidrag til å etablere og opprettholde fartøyene på et tilfredsstillende operativt nivå, herunder spesielt øving og trening tilknyttet testing og kvalifisering av Fridtjof Nansen- og Skjold-klasse fartøyer.

Post 01 Driftsinntekter

Korrigert for tekniske endringer knyttet til endret innretning av Forsvarets logistikkvirksomhet er posten reelt videreført ift. saldert budsjett for 2010.

Post 01 Driftsutgifter

Posten økes nominelt med 243,3 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010. Aktiviteten med kampfly, maritime overvåkingsfly og fly for bl.a. elektronisk krigføring (DA-20) videreføres, med nordområdene som hovedfokus for den flyoperative virksomheten. Luftforsvaret vil ferdigstille innføringen av C-130J transportfly, fortsette testprogrammet av NH-90 maritime helikoptre og gjennomføre pågående oppgraderinger av P-3 maritime overvåkingsfly.

Nedenfor følger tekniske endringer som gir faktisk endring ift. saldert budsjett 2010:

Ut over den reelle budsjettmessige endringen av kapitlet på 45,2 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010 kommer effekten av interneffektivisering i tråd med langtidsplanen og innsparinger på reise- og kursvirksomheten, slik at den faktiske styrkingen av kapitlet vil være 88,5 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010.

Overordnete oppgaver

Luftforsvarets hovedoppgave er å styrkeprodusere luftmilitære kapasiteter til egen og Forsvarets fellesoperative styrkestruktur, og å stille styrker på beredskap for luftovervåking, myndighetsutøvelse og suverenitetshevdelse, nasjonalt og i utlandet. Deler av den luftoperative strukturen er tilgjengelig på kort varsel for operasjoner hjemme og ute. Luftforsvaret bidrar også i 2011 til pågående operasjoner i utlandet, bl.a. med helikopterbidraget (Norwegian AeromedicalDetachment – NAD) i Afghanistan. Luftforsvaret viderefører også i 2011 oppdrag mht. ressurs- og miljøoppsyn over havområdene, samt søke- og redningsoperasjoner.

Trening og øving i Luftforsvaret i 2011 vil fortsatt ha betydelig fokus på løsning av oppdrag i nordområdene, der evnen til bl.a. å håndtere evt. krenkelser på en troverdig måte opprettholdes, samt operasjoner i utlandet. Luftforsvaret prioriterer derfor ressurser til kampflysystemene og maritime overvåkingsfly. I tillegg prioriterer Luftforsvaret oppbemanning til de nye C-130J transportflyene frem mot full operativ kapasitet, samt mottak av nye maritime helikoptre (NH-90).

Organisasjon og styrkestruktur

Den fremtidige lokaliseringen av generalinspektøren for Luftforsvaret med tilpasset stab, som midlertidig er lokalisert til Rygge flystasjon, vil bli vurdert og sett i sammenheng med Luftforsvarets fremtidige basestruktur. Denne vil bli vurdert ifm. gjennomføring av kampflyprosjektet.

Gjennom oppgraderinger vil F-16 fortsatt videreutvikles som kampflysystem, inntil fremtidige kampfly er operative. Innfasingen av nye transportfly av typen C-130J vil ferdigstilles med full operativ kapasitet i 2011. Med dette styrkes evnen til taktisk luftmobilitet både nasjonalt og i operasjoner i utlandet. Innfasingen av de nye transportflyene og de nye maritime helikoptrene av typen NH-90, som skal understøtte Fridtjof Nansen-klasse fartøyer og Kystvakten, er sentrale oppgaver i 2011. Operativ testing og evaluering av NH-90-helikoptrene blir gjennomført ved Bardufoss flystasjon. Dagens Lynx-helikoptre utfases ifm. innføringen av nye kystvakthelikoptre.

Et detasjement med NH-90 fra helikopterhovedbasen på Bardufoss etableres på Haakonsvern. Se omtale i del III, 5. Informasjonssaker.

Oppgraderingen av de maritime patruljeflyene P-3 fortsetter i 2011. Kontroll- og varslingssystemet videreutvikles, og må ses i sammenheng med NATOs plan for integrasjon av det moderne og enhetlige kommando- og kontrollsystemet, ACCS (Air Command and Control System).

Luftforsvaret overtok i 2010 vedlikeholds- og støttefunksjoner fra Forsvarets logistikkorganisasjon, og ble dermed gitt et mer helhetlig ansvar for sin virksomhet. Logistikkbase Luft vil bli videreutviklet for å kunne vektlegge fellesoperative hensyn, slik at ressursene i størst mulig grad benyttes på tvers av styrkeprodusentene.

Personell, utdanning og kompetanse

I 2011 vil Luftforsvaret fokusere på arbeidet innenfor ledelse og lederutvikling med utgangspunkt i Helhetlig lederutviklingskonsept, Forsvarets grunnsyn på ledelse, samt den reviderte handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse. I tillegg vil en mer systematisk og profesjonell tilbakemelding på den enkeltes lederskap implementeres i hele organisasjonen, sammen med en ny og utvidet prosess for lederutvelgelse. I 2011 vil luftvernet videreutvikles og styrkes gjennom tilførsel av personell. Dette vil øke den operative tilgjengeligheten. Videre skal omorganisering, økning av antall årsverk og bedre nyttiggjøring av kompetansen blant personell som er inne til førstegangstjeneste, bidra til at eksisterende materiellpark blir utnyttet mer effektivt, samt øke Luftforsvarets reaksjonsevne. For å sikre utvikling av nødvendig teknisk kompetanse og tilgang på personell for å understøtte driften av C-130J og NH-90, vil det i 2011 satses videre på utdanning av teknisk og operativt personell til disse systemene, samt til Bell 412 transporthelikoptre.

Post 01 Driftsinntekter

Korrigert for tekniske endringer knyttet til endret innretning av Forsvarets logistikkvirksomhet på ca. 21,0 mill. kroner er posten reelt økt med 40 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2010. Inntektene relateres til samhandlingen med Rygge sivile lufthavn og samhandlingsavtale med AVINOR.

Post 01 Driftsutgifter

Posten økes nominelt med 46,6 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010. Heimevernet (HV) bygger videre på kvalitetsreformen med vekt på godt trente og utstyrte styrker. Prioriteringen av øvingsaktivitet for innsatsstyrkene videreføres. Regjeringen legger, i tråd med den opptrappingen som er forutsatt i langtidsplanen, opp til å trene om lag 38 pst. av forsterknings- og oppfølgingsstyrkene i 2011. Kurs- og kompetansevirksomhet for befal og spesialister tilpasses øvrig aktivitet i 2011.

Nedenfor følger tekniske endringer som gir faktisk endring ift. saldert budsjett 2010:

Ut over den reelle budsjettmessige styrkingen av kapitlet på 1,3 mill. kroner kommer interneffektivisering og effekter av base- og strukturtiltak i tråd med langtidsplanen, slik at den faktiske styrkingen av kapitlet vil være 8,1 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010. Interne kostnadsreduserende tiltak i HV vil samtidig gjøre det mulig å styrke prioritert aktivitet, herunder ved betydelig økt budsjettildeling til HVs fortsterknings- og oppfølgingsstyrker.

Overordnete oppgaver

Heimevernet skal ha evne til å beskytte viktig infrastruktur, støtte nasjonal krisehåndtering, forsterke militær tilstedeværelse i landet etter behov og støtte det sivile samfunnet basert på det moderniserte totalforsvarskonseptet. HV har et territorielt ansvar og skal kunne forsterke annen militær virksomhet i utsatte områder. Videre skal HV ivareta andre typer spesielle oppdrag, så som forsterket grensevakt, styrkebeskyttelse, sikring av nasjonale styrker og mottak av allierte forsterkninger. HV har også en rolle ifm. sivil samfunnssikkerhet og bistand ved sivile kriser, og skal etter anmodning kunne yte bistand til sivile myndigheter iht. bistandsinstruksen. Bistanden omfatter i første rekke vakthold og sikring av viktige objekter og infrastruktur.

Trening og øving i HV skal danne grunnlag for konsept- og organisasjonsutvikling og materiellanskaffelser. HV skal videreføre det høye nivået på treningen av innsatsstyrken og styrke treningen av forsterknings- og oppfølgingsstyrkene. Gjennom implementering av forutsetningen i kvalitetsreformen legger regjeringen med dette budsjettforslaget til rette for trening av 38 pst. av forsterknings- og oppfølgingsstyrkene i 2011. Regjeringens ambisjon i langtidsplanen om 50 pst. årlig trening av områdestrukturen fra og med 2012 ligger fast, slik at den samlede områdestrukturen fra da av skal trenes over en to-årsperiode.

Organisasjon og styrkestruktur

HV vil fortsatt være mobiliseringsbasert og organisert i distrikter med innsatsstyrker, forsterkningsstyrker og oppfølgingsstyrker. Styrkene vil ha høy reaksjonsevne. En styrke på totalt 45 000 personell videreføres. Styrken vil bestå av inntil 5 000 i innsatsstyrken, ca. 25 000 i forsterkningsstyrken og ca. 15 000 i oppfølgingsstyrken.

Heimevernet gjør justeringer i sin organisasjon for å frigjøre ressurser til høyere prioritert aktivitet, herunder opptrening av forsterknings- og oppfølgingsstyrkene. HVs skole og kompetansesenter videreføres på Dombås, og HVs seks- måneders befalsutdanning på Porsangmoen videreføres og videreutvikles innenfor de rammer som er gitt i langtidsplanen, jf. Stortingets behandling av Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008).

Luftheimevernet videreføres som en integrert del av baseforsvaret ved Luftforsvarets baser, men kan i tillegg benyttes til å løse det samme oppgavespekter som styrkene i landheimevernet. Sjøheimevernet videreføres og videreutvikles med en gruppe i hver landsdel. Fartøyene av Reine-klassen videreføres som en kapasitet for styrkeproduksjon og operativ evne med en betydelig seilingsaktivitet.

HV overtok i 2010 støttefunksjoner fra Forsvarets logistikkorganisasjon, og ble dermed gitt et mer helhetlig ansvar for sin virksomhet.

Flytting av Generalinspektøren for Heimevernet omtales i del III, 5. Informasjonssaker.

Personell, utdanning og kompetanse

Produksjon av befal i forsvarsgrenene skal tilfredsstille HVs behov for befal i den operative strukturen. Kompetanseutvikling i HV fortsetter som tidligere i regi av HVs skole- og kompetansesenter på Dombås. For å opprettholde kompetansenivået og videreføre kvalitetsreformen i HV videreutvikles trening og øvelser. Krisehåndtering er et prioritert område i 2011. Samarbeidet med sivile myndigheter, som politi, fylke og kommuner, er i denne sammenhengen viktig. Regjeringen vil fortsette ordningen med frivillige heimevernssoldater for deltakelse i operasjoner i utlandet. Rekruttering av frivillige HV-soldater til enheter som kan løse oppdrag i utlandet, vil bidra til å redusere slitasjen på personell i forsvarsgrenene, og gi HV verdifull kompetanse.

Post 01 Driftsinntekter

Korrigert for tekniske endringer knyttet til endret innretning av Forsvarets logistikkvirksomhet er posten reelt videreført ift. saldert budsjett for 2010.

Post 01 Driftsutgifter

Posten er nominelt økt med ca. 52,7 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010. Korrigert for tekniske endringer er den reelle økningen 22,5 mill. kroner. Utover den reelle budsjettmessige økningen kommer effekter av interneffektivisering i tråd med langtidsplanen på kapitlet på 4,2 mill. kroner, slik at den faktiske styrkingen av kapitlet vil være 26,7 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010.

Etterretningstjenesten (E-tjenesten) er regulert ved Lov av 20. mars 1998 nr. 11 om Etterretningstjenesten. Oppgavene omfatter innsamling av relevant og oppdatert etterretningsinformasjon og gjennomføring av analyser til støtte for utformingen av norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk, samt å opprettholde et godt situasjonsbilde som grunnlag for norske myndigheters beslutninger. For å kunne løse denne oppgaven, i tillegg til å støtte forsvarsplanleggingen og norske styrker som deltar i operasjoner i utlandet, har E-tjenesten blitt styrket de senere årene, og foreslås ytterligere styrket i 2011.

E-tjenesten skal betjene militære brukere og støtte oppdrag i utlandet der Norge er engasjert. I tillegg skal tjenesten holde Forsvarsdepartementet og andre berørte departementer orientert om relevante endringer i den militære og politiske situasjonen i norsk interesseområde. Bidrag til kampen mot internasjonal terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen utgjør en sentral del av E-tjenestens aktiviteter.

For å ivareta oppdragene som er tillagt tjenesten vektlegges høy faglig kompetanse tilpasset det nye trusselbildet, samt videreutvikling av tjenestens tekniske nivå. Det sammensatte og til dels uklare trusselbildet, sammen med en rask teknologisk utvikling spesielt på kommunikasjonssiden, vil også i fremtiden være en utfordring for å tilfredsstille kravene til en moderne og effektiv tjeneste. Dette gjør det nødvendig å iverksette og videreføre tiltak for å modernisere tjenesten, samt foreta en videre forskyvning av ressurser fra lavere til høyere prioriterte oppgaver.

Som et ledd i arbeidet med å styrke og formalisere samarbeidsmekanismene mellom E-tjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ble det ved årsskiftet 2007/2008 etablert en felles analyseenhet mellom tjenestene, i første omgang for en prøveperiode på to år. Evalueringen av felles analyseenhet er utsatt til årsskiftet 2010/2011 etter anbefaling fra Koordinerings- og rådgivningsutvalget for etterretnings- og sikkerhetstjenestene (KRU). Årsaken ligger i behovet for å vinne mer erfaring med felles utarbeidelse av dyptgående temarapporter. I tillegg er det ønskelig at de nye sjefene ved de to tjenestene skal få virke en tid før evalueringen foretas. Som følge av dette forlenges prøveperioden til evalueringen er foretatt.

Post 01 Driftsutgifter

Posten reduseres nominelt med 704,1 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010. I all hovedsak reduseres kapitlet som resultat av tekniske endringer mot andre kapitler ifm. avviklingen av overordnet horisontal samhandel og omorganiseringen av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Reelt er kapitlet redusert med 104,4 mill. kroner bl.a. for å styrke annen prioritert aktivitet i Forsvaret. FLO vil i 2011 levere operative kapasiteter iht. de kravene som er satt. Reduksjonen innenfor kapitlet inkluderer avvikling av, og reduksjoner i, ordninger hvor personell i Forsvaret kan reise gratis. Denne tilpasningen bringer Forsvaret mer i tråd med de generelle ordningene i staten for øvrig. Ingen rettighetsreiser berøres. I tillegg reduseres kapitlet også mht. utrangering av eiendomsmasse og endringer i personellstrukturen.

Nedenfor følger tekniske endringer som gir faktisk endring ift. saldert budsjett 2010.

Ut over den reelle budsjettmessige reduksjonen på kapitlet med 104,4 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010 kommer effekter av interneffektivisering og innsparinger på reise- og kursvirksomheten, slik at den faktiske reduksjonen av kapitlet vil være 53,5 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010.

Kapittel 1740 omfatter den bevilgningsfinansierte delen av FLO og dekker utgifter til konsernstab, drift av eiendommer, bygg og anlegg (EBA), oppdrag knyttet til forvaltning av Forsvarets materiell (fagmyndighet), Forsvarets uniformsutsalg og FLO/Transport inkl. rettighetsreiser for samtlige soldater og befal i sektoren.

FLO vil overfor styrkeprodusentene i tillegg fakturere logistikktjenester for omlag 2,75 mrd. kroner på bakgrunn av inngåtte leveranseavtaler. Dette er i hovedsak tungt vedlikehold og forsyningstjenester i direkte tilknytning til den daglige styrkeproduksjonen i Forsvaret. Tjenestene finansieres som horisontal samhandel med andre kapitler hvor driftsutgifter utgiftsføres hos brukerne og inntektsføres på utgiftskapitlet 1740. FLO omsetter også hovedtyngden av investeringsmidlene som tildeles over kapittel 1760.

Overordnete oppgaver

Sjef FLO ivaretar på vegne av forsvarssjefen fagmyndighetsrollen innenfor logistikk. FLOs hovedoppgaver er å ivareta eierskapsforvaltning av Forsvarets materiell, prosessforvaltning og logistikkberedskap. Videre skal FLO fremskaffe materiellkapasiteter gjennom investeringsprosjekter og gjennomføre driftsanskaffelser samt levere vedlikeholds-, forsynings- og rådgivningstjenester.

Organisasjon og styrkestruktur

Det er i 2010 gjort store endringer i FLOs organisering, jf. behandlingen av Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008), samt Budsjett-innst. S. nr. 7 (2008–2009) til St.prp. nr. 1 (2008–2009) og Innst. 7 S (2009–2010) til Prop. 1 S (2009–2010). Dette gjelder drifts- og produksjonsmiljøer innenfor FLO/IKT, FLO/Produksjon og de regionale støttefunksjoner, samt tilbakeføring av første til tredje linjes vedlikehold (bruker- og avdelingsvedlikeholdet) til største bruker. Etter omorganiseringen er FLO organisert i sju divisjoner, hhv. Landkapasiteter, Maritime kapasiteter, Luftkapasiteter, IKT-kapasiteter, Felleskapasiteter, Vedlikehold og Forsyning. I tillegg til FLO/Stab støttes sjef FLO av en dedikert investeringsstab.

Personell, utdanning og kompetanse

FLOs behov for kompetanse og utdanning vil som følge av omstruktureringen, i langt større grad være rettet mot personell med høyere utdanningsnivå, og dermed rekruttering av militære og sivile arbeidstakere med gjennomført høgskoleutdanning eller tilsvarende. Dette for bedre å kunne ivareta behov for profesjonalitet, investeringsevne, fagmyndighet og ivaretakelse av eierskapsforvaltning. FLO vil i 2011 fortsette arbeidet med å tilpasse den nye organisasjonen, også som en følge av intern omfordeling av årsverk i Forsvaret for å nå målsettingene i langtidsplanen om et forsvar i langsiktig balanse.

Som personellmessige satsingsområder vil FLO understøtte arbeidet med oppfølgingen av handlingsplan for holdninger, etikk og ledelse, forsterkning av familiepolitikken og økt kvinneandel. Familiepolitikken i FLO skal videreføres og forsterkes slik at man sikrer at personell og deres familier følges opp før, under og etter deltakelse i utenlandsoperasjoner. Bl.a. budsjetteres det med skolering av FLOs familiekoordinatorer.

Avhending av langtidslagret stasjonært kystartilleri

Ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 342 (2000–2001) til St.prp. nr. 45 (2000–2001) vedtok Stortinget å utfase 15 kystartillerianlegg. Forutsetningen var at strukturen foreløpig skulle videreføres til 2010, basert på langtidslagring for mobiliseringsforsvaret, og anleggene ble lagt i «møllpose».

Ved behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2005–2006), jf. St.prp. nr. 1 (2005–2006) besluttet Stortinget at langtidslagret kystartilleri (LLKA) skulle demilitariseres og tas ut av strukturen fra 1. januar 2006. Avhendbart materiell og eiendom, bygg og anlegg er i det alt vesentlige ute av strukturen.

Avhending av langtidslagret kystartilleristruktur startet opp i 2010, jf. Prop. 125 S (2009–2010). Prosjektet skal være avsluttet innen utgangen av 2013. Kostnadsrammen for totalprosjektet er 207,2 mill. kroner, hvorav 118,1 mill. kroner er materiellrelaterte kostnader som skal dekkes på kapittel 1740, post 01. For 2011 foreslås det avsatt 33,6 mill. kroner til avhending av LLKA.

Post 01 Driftsinntekter

Korrigert for tekniske endringer knyttet til endret innretting av Forsvarets logistikkorganisasjon er posten reelt videreført ift. saldert budsjett for 2010.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker gjennomføringskostnader til materiellanskaffelsesprosjekter i Forsvaret, og gjenspeiler den prosjektporteføljen som til enhver tid er til gjennomføring. Korrigert for budsjettekniske endringer er posten reelt redusert med 22 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2010. Ut over den reelle budsjettmessige endringen kommer effekter av interneffektivisering, og innsparinger på reise- og kursvirksomheten, slik at den faktiske reduksjonen av kapitlet vil være 8,5 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010.

Post 44 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert andel

Posten dekker de nasjonale utgiftene knyttet til gjennomføring av NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge og til forhåndsfinansiering av NATO-prosjekter når dette er nødvendig. Posten er reelt redusert med 30 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2010. Reduksjonen skyldes i hovedsak at arbeidene knyttet til informasjonsinfrastruktur ved Joint Warfare Centre (JWC) nærmer seg ferdigstillelse.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Posten omfatter utgifter knyttet til investeringer i materiell til Forsvaret. I tillegg omfatter posten utgifter til markedsføring av norskprodusert materiell som Forsvaret anvender eller planlegger å anskaffe overfor utenlandske myndigheter, samt bidrag fra Forsvarets personell med brukerinnsikt og som referansekunder.

Posten er reelt økt med 302 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2010. Dette bringer materiellinvesteringsnivået nærmere det nivået som er lagt til grunn i langtidsplanen.

Post 48 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel

Posten dekker utgifter til NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. For autoriserte prosjekter forskutteres utgifter på grunnlag av prognoser for forbruk. Utgiftene refunderes fra NATO og inntektsføres på kapittel 4760, post 48. Refusjon fra NATO på prosjekter som er prefinansiert over kapittel 1760, post 44, vil også bli inntektsført på kapittel 4760, post 48. Posten er reelt redusert med 75 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2010. Reduksjonen skyldes i hovedsak at arbeidene knyttet til informasjonsinfrastruktur ved Joint Warfare Centre (JWC) nærmer seg ferdigstillelse.

Sørreisa – etablering av nytt IKT-system for utøving av luftkommando og kontroll ved CRC Sørreisa

NATO-prosjektet for å etablere et AirControl Centre – Recognized Air Picture Centre – Sensor Fusion Post (ARS) på Sørreisa går inn i siste fase med anskaffelse av nytt kommando- og kontrollsystem. De bygningstekniske arbeidene er tidligere fullført. NATO-prosjektet skal erstatte NATO Air Defence Ground Environment System (NADGE) gjennom etablering av et moderne IKT-system kalt Air Command and Control System (ACCS). Prosjektet har tidligere vært omtalt i St.prp. nr. 1 (2004–2005). Kontrakten for IKT-leveransen ble signert sommeren 2009 og utløser økonomiske forpliktelser for deltakernasjonene frem til 2016. Leveransen til ARS Sørreisa vil tidligst starte i 2011–2012.

Stavanger – etablering av Joint Warfare Centre (JWC)

Våren 2006 ble første trinn i byggearbeidene for det permanente nybygget til JWC godkjent av NATO. Grunnarbeidene startet sommeren 2006, og hele bygget (13 000 kvm) ble ferdig i mai 2009. Inkludert grunnleggende IKT-systemer, der Norge er prosjektansvarlig, forventes bygget å være klart til drift i 2011. Prosjektet er høyt prioritert av NATO, og alliansen stiller derfor store forventninger til fremdriften. Hele prosjektet er kostnadsberegnet til 815 mill. kroner. Av dette beløpet er den nasjonalfinansierte andelen (post 44) 170 mill. kroner. Disse utgiftene skal i hovedsak dekke merverdiavgift til Norge.

Post 75 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet

Norges utgifter til NATOs investeringsprogram for sikkerhet er blitt gradvis redusert frem til 2009 som følge av en økning i antall medlemsland og at den totale budsjettrammen har vært tilnærmet uendret de siste år. Den finansielle situasjonen i NATO, der rammen for 2011 forventes økt vesentlig, medfører imidlertid at posten økes med 7 mill. kroner for 2011.

Post 48 Fellesfinansiert bygg- og anleggsinntekter

Posten er redusert med 75 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2010. Posten gjelder refusjoner fra NATO ifm. NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. Inntektene blir justert hvert år ift. fremdrift og forbruk i autoriserte prosjekter i Norge. Inntektene på post 48 er i hovedsak knyttet til refusjon av utgifter til arbeidene med nytt bygg til Joint Warfare Centre (JWC).

Post 01 Driftsutgifter

Posten økes nominelt med 32,5 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010. Som et ledd i nordområdesatsingen og vektleggingen av evne til suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse, er bevilgningene til Kystvakten økt gjennom flere år. Fartøystrukturen er modernisert, og Kystvakten vil i 2011 disponere 14 moderne fartøyer. For å sikre utnyttelse av de nye fartøyene i ytre kystvakt, og ivareta regjeringens nordområdesatsing, vil ett lavere prioritert fartøy i den indre kystvakten i Sør-Norge ikke patruljere neste år.

Kystvaktens kapasitet er forbedret som følge av moderniseringen, bl.a. ved at de nye fartøyene løser hele spennet av Kystvaktens oppgaver. Ivaretakelsen av disse oppgavene må også ses i sammenheng med Forsvarets øvrige kapasiteter som overvåking og etterretning, maritim luftovervåking og andre fartøyer.

Nedenfor følger tekniske endringer som gir faktisk endring ift. saldert budsjett 2010:

Ut over den reelle budsjettmessige økningen av kapitlet på 8,3 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010 kommer effekten av bl.a. interneffektivisering i tråd med langtidsplanen, innsparinger på reise- og kursvirksomheten og endringer i merverdiavgiftskostnadene, slik at den faktiske styrkingen av kapitlet vil være 47,2 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010.

Overordnete oppgaver

Kystvaktens hovedfunksjon er suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse. I tråd med regjeringens nordområdesatsing prioriteres Kystvaktens aktivitet til de nordlige havområdene. Gjennom flere år er bevilgningene til Kystvakten vesentlig styrket, både til økt drift og for å kunne gjennomføre en betydelig modernisering av strukturen. Satsingen videreføres i 2011, samtidig som det forventes resultater av moderniseringen i form av økt tilstedeværelse og ivaretakelse av Kystvaktens primæroppgaver, spesielt i nordområdene.

For fiskeriene innebærer Kystvaktens bidrag til ressursforvaltningen kontroll gjennom effektiv overvåking, relevant tilstedeværelse og jevnlige inspeksjoner i områder der det foregår fangst og fiske. «Nasjonal strategisk risikovurdering», utarbeidet av Fiskeridirektøren, gir rammer for og prioritering av innsats og ressurskontroll tilknyttet fiskeriene. Disse kommer også til anvendelse for Kystvakten, som prioriterer tiltak mot overfiske i Barentshavet, dumping av fisk, uregistrerte landinger og problemer tilknyttet bi-fangst. I tillegg yter Kystvakten viktige bidrag til redningsberedskap, sjøsikkerhet, oljevernberedskap og til andre sivile oppgaver.

Organisasjon og styrkestruktur

Kystvaktens moderniserte struktur videreføres i 2011. For å sikre utnyttelse av de nye fartøyene i ytre kystvakt, og ivareta regjeringens nordområdesatsing, vil ett lavere prioritert fartøy i den indre kystvakten i Sør-Norge ikke patruljere i 2011. Kystvakten vil i 2011 ha en struktur på 14 fartøyer. Ytterligere ett havgående fartøy planlegges fremskaffet for å nå målsettingen om en struktur på 15 fartøyer. Fire av de ni havgående fartøyene er helikopterbærende og har derfor potensial for et betydelig dekningsområde. Potensialet vil først kunne utnyttes fullt ut når de nye NH-90 maritime helikoptrene er innfaset og operative. Fartøy som opererer i kystnære farvann, er utstyrt med mindre, hurtiggående patruljefartøy som kan operere ut fra moderfartøy for å øke fleksibilitet og rekkevidde, samt redusere reaksjonstid når hendelser inntreffer.

Fornyelsen av kystvaktfartøyene gir multi-rolle-fartøyer som samlet og hver for seg har betydelig bedre egenskaper og kapasiteter enn fartøyene som erstattes, særlig økt overvåkingskapasitet og mobilitet, noe som vil forsterkes ytterligere ved innføring av NH-90 på de helikopterbærende fartøyene. Denne moderniseringen anses nødvendig for at Forsvarets og Kystvaktens primære oppgaver innenfor suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i havområdene under norsk jurisdiksjon skal kunne ivaretas.

Kystvakten vil fortsatt bidra til den nasjonale beredskapen gjennom deltakelse i kystberedskap og aksjonsledelse (KYBAL).

Flytting av sjefen for Kystvakten omtales i del III, 5. Informasjonssaker.

Personell, utdanning og kompetanse

Sjøforsvarets utdanningssystem ivaretar også Kystvaktens personellbehov. Det foregår utveksling av personell mellom Kystvakten og andre deler av Sjøforsvaret, slik at Kystvakten innenfor utdanning, trening og øving må ses i sammenheng med kapittel 1732 Sjøforsvaret. Utdanning, trening og øving i Kystvakten vil også i 2011 fokusere på å videreutvikle kompetansen med tanke på å håndheve norsk jurisdiksjon og løse Kystvaktens oppgaver. Kystvaktens kompetanse er også etterspurt når det gjelder engasjement utenfor landets grenser.

Kystvakten gjennomfører jevnlig øvelser for å opprettholde en tilfredsstillende kompetanse i løsning av oppdrag i fredstid, og for beredskap for kriser og krig nasjonalt og i utlandet. Derfor deltar og bidrar Kystvakten også i fellesoperative øvelser og annen trening med enheter i og utenfor Forsvaret for øvrig.

Post 01 Driftsinntekter

Posten er reelt videreført ift. saldert budsjett 2010.

Post 01 Driftsutgifter

Posten er, for Forsvarets andel av budsjettet for Redningshelikoptertjenesten, reelt videreført på samme nivå ift. saldert budsjett for 2010. Kostnader til drift av Redningshelikoptertjenesten fordeles etter en fastlagt fordelingsnøkkel mellom Justis- og politidepartementet (JD) og Forsvarsdepartementet, og er formalisert i en driftsavtale mellom de to departementene. Dette innebærer for 2011 at JD dekker i overkant av 90 pst. av de budsjetterte utgiftene til operativ og teknisk drift, mens Forsvaret dekker resterende drift, i tillegg til utgiftene knyttet til utdanning av personellet. Forsvaret har driftsansvaret for eiendom, bygg og anlegg.

Oppdrag og organisering

Luftforsvaret utdanner, trener og bemanner nødvendige besetninger for å sikre en tilfredsstillende redningshelikoptertjeneste. Tolv Sea King-helikoptre er organisert i 330 skvadron og støtter redningstjenesten på permanent basis. Hovedoppgaven for 330 skvadron i fredstid er å utføre søke- og redningsoppdrag så hurtig og sikkert som mulig.

I tillegg til ivaretakelse av redningstjeneste skal helikoptrene også i 2011 inngå i statens luftambulansetjeneste og kunne yte transportstøtte ifm. krisehåndtering i norske områder.

Faglig og budsjettmessig ansvar for tjenesten tilligger JD, som setter krav til beredskap og tilgjengelighet. JD fastlegger, sammen med Helse- og omsorgsdepartementet, rammene for bruk av 330 skvadron til luftambulansetjenester.

Søke- og redningsoppdrag innenfor norsk myndighetsområde utføres etter oppdrag fra hovedredningssentralene. Det samme gjelder for luftambulanseoppdrag. Militære oppdrag utføres etter oppdrag fra Forsvarets operative hovedkvarter og koordineres ved behov med hovedredningssentralene eller JD.

Tilstedevakt

Det er tilstedevakt på redningshelikopterbasene Banak, Bodø, Ørland, Sola og Rygge, samt ved detasjementet i Florø. Tilstedevakt betyr at mannskap og lege er til stede døgnet rundt ved basene, og således økes redningsberedskapen vesentlig. Forsvaret har på vegne av JD etablert og påtatt seg driftsansvaret for tilstedevakten, mens kostnadene i sin helhet dekkes over JDs budsjett.

Post 01 Driftsinntekter

Forsvarets inntekter på kapitlet vil balanseres mot de utgifter som belastes Justis- og politidepartementet.

Post 01 Driftsutgifter

Posten reduseres nominelt med 89,6 mill. kroner.

Nedenfor følger tekniske endringer som gir faktisk endring ift. saldert budsjett 2010:

Ut over den reelle budsjettmessige reduksjonen av kapitlet på 150,7 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010, kommer effekten av interneffektivisering, avvikling av bidraget utenfor Somalia (Atalanta) og hjemtrekking av feltsykehuset i Tsjad (MINURCAT), slik at den faktiske endringen av kapitlet er en styrking på 77,3 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010.

Overordnete målsettinger

Deltakelse med militære bidrag i flernasjonale operasjoner i utlandet er et sentralt element i vår sikkerhets- og forsvarspolitikk og tjener flere målsettinger. For det første demonstrerer det vår vilje til å ta medansvar for å sikre stabilitet og sikkerhet i konfliktrammede områder. Videre tjener det vår egen sikkerhet ved å hindre at konflikter sprer seg og evt. utvikler seg til trusler i våre nærområder. Dette bidrar dessuten til at vi støtter opp om FN, opprettholder et godt samarbeid med sentrale NATO-allierte og andre nærstående land, og styrker viktige internasjonale institusjoner. Dette styrker også Norges sikkerhet. Slik deltakelse vil videre bidra til å utvikle Forsvarets operative evne, herunder evne til militært samvirke med allierte og andre samarbeidspartnere. Styrkeproduksjon til flernasjonal krisehåndtering og bidrag til NATO er utfordrende. Særlig logistikk, sambandsstøtte og sanitet er nødvendige, men sårbare kapasiteter. Det vil også i 2011 være fokus på å tilpasse vilkårene for personell i operasjoner i utlandet, slik at tjenesten er attraktiv og innebærer minst mulig belastning for personellet og deres familier. Dette innebærer i større grad å fordele rekrutteringen til utenlandsoperasjoner på alle forsvarsgrener og fellesinstitusjoner, i den hensikt å redusere den høye belastningen på Hæren.

Afghanistan

Hovedtyngden av Norges militære innsats i Afghanistan er i Faryab-provinsen, hvor Norge har hatt lederansvaret for International Security Assistance Force (ISAF) sitt stabiliseringslag (Provincial Reconstruction Team – PRT) i Meymaneh siden høsten 2005. PRT Meymaneh består i dag hovedsakelig av norsk (ca. 300) og latvisk (ca. 120) militært personell. Den norske militære kontingentledelsen, samt hoveddelen av støtteelementet for de norske styrkene, er lokalisert i Mazar-e Sharif. Deler av det norske støtteelementet ligger i Kabul. Norge stiller også med offiserer til det regionale ISAF-hovedkvarteret i Mazar-e Sharif (ISAF Regional Command North), samt med offiserer til de tre ISAF-hovedkvarterene i Kabul.

Norge har siden våren 2006 bidratt med personell til et flernasjonalt treningslag (Operational Mentor and Liaison Team – OMLT) på korps- og brigadenivå for å støtte treningen av den afghanske hærledelsen i Nord-Afghanistan. Norge har også bidratt med et treningslag til støtte for en afghansk infanteribataljon i Faryab siden begynnelsen av 2009. Denne enheten har hittil operert hovedsakelig i Ghowrmach-distriktet, hvor sikkerhetssituasjonen er spesielt utfordrende. Et norsk militært treningslag for afghanske politistyrker (Police Operational Mentor and Liaison Team – POMLT) har operert i Faryab siden sommeren 2010. Norge stiller også personell til ulike fagskoler for den afghanske hæren.

Helikoptre for medisinsk evakuering er fortsatt helt avgjørende for sikkerheten til norske styrker, samt afghanske og andre allierte styrker som opererer i det samme området som Norge. Regjeringen planlegger derfor å videreføre det norske helikopterbidraget (Norwegian Aeromedical Detachment – NAD) i 2011.

Norge er en stor bidragsyter til støttefondet for den afghanske hæren (ANA Trust Fund). Det tas sikte på at Norge i perioden 2011–2013 vil bidra med totalt 40 mill. US dollar (omlag 260 mill. kroner) til fondet.

Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er i løpet av 2010 blitt stadig mer utfordrende, og vi har sett en økning i opprørsaktivitet også i Nord-Afghanistan. Den økte aktiviteten er delvis et resultat av at afghanske sikkerhetsstyrker og ISAF har økt sin tilstedeværelse og virksomhet i områder hvor opprørerne tidligere ikke har vært utfordret.

En gradvis overføringen av sikkerhetsansvaret til afghanske myndigheter vil være en sentral del av ISAFs innsats i tiden fremover. Som beskrevet i regjeringens Faryab-strategi (utgitt juni 2009), vil regjeringen aktivt legge til rette for en gradvis overføring av ansvaret for sikkerheten i Faryab provins til afghanske sikkerhetsstyrker så snart situasjonen tillater det. Det er aktuelt å starte denne prosessen allerede i 2011. I tråd med ISAFs strategi og NATOs prioriterte styrkebehov vil Norge fokusere den militære innsatsen mot kapasitetsbygging av de afghanske sikkerhetsstyrkene slik at overføring av ansvar kan finne sted. Det langsiktige målet er å vri dagens innsats på partnering og mentorering over på mer institusjonell opplæring av det afghanske forsvaret.

Norsk militær innsats i Afghanistan vil videreføres på omtrent samme nivå i 2011 som i 2010. Det vil samtidig være viktig at Norge har tilstrekkelig fleksibilitet til å tilpasse den militære innsatsen i takt med det pågående arbeidet for å overføre sikkerhetsansvaret til afghanske sikkerhetsstyrker. Norsk militær innsats må også tilpasses den øvrige allierte innsatsen i området. I løpet av 2010 er det gjennomført en betydelig oppbygging av afghanske og amerikanske styrker i Faryab. Hovedkvarteret til en afghansk brigade er flyttet fra Mazar-e Sharif til Meymaneh, og det forventes at denne brigaden i stor grad vil operere i Faryab i tiden fremover. I tillegg er nå en amerikansk hærbataljon, som hovedsakelig driver trening og opplæring av afghansk politi, samt et antall amerikanske helikoptre for transport og medisinsk evakuering, stasjonert i Faryab. Det vil i tiden fremover pågå en prosess for å avklare hvordan det norske militære bidraget bør tilpasses for å bidra til en mest mulig effektiv samlet alliert innsats i Nord-Afghanistan.

Balkan

Norge har bidratt med betydelige styrkebidrag til NATOs operasjoner på Balkan. I løpet av de senere år er bidragene kraftig redusert i takt med nedtrappingen av NATOs nærvær i regionen. Kosovo Force (KFOR) er NATOs eneste operasjon på Balkan. NATOs påbegynte reduksjon av KFOR forventes å fortsette i 2011. Norge bidrar med et mindre antall stabsoffiserer til operasjonen. Dette bidraget videreføres, men vil gradvis trappes ned i takt med reduksjonen av styrken. Regjeringen vil vurdere ytterligere økonomiske bidrag til NATOs støttefond for oppbyggingen av Kosovo Security Force (KSF). Norge vil også videreføre et antall stabsoffiserer ved NATOs hovedkvarter i Sarajevo, Bosnia Hercegovina.

Afrika og FN

Regjeringen har i løpet av de siste årene styrket Norges deltakelse i FN-ledete fredsoperasjoner. I 2011 vil Norge videreføre deltakelse i FN-operasjonen United Nations Mission in Sudan (UNMIS) i Sør-Sudan med et antall stabsoffiserer og militærobservatører. UNMIS vil i tiden fremover få en meget viktig oppgave med å overvåke partenes etterlevelse av fredsavtalen frem mot folkeavstemning i 2011 om Sør-Sudans fremtidige status. Norge vil også videreføre mindre bidrag til United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO), United Nations Mission in Kosovo (UNMIK), United Nations Mission in DR Congo (MONUC) og United Nations Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA), på tilsvarende nivå som i 2010. Forsvarsdepartementet vurderer også muligheten for å kunne stille ytterligere styrkebidrag til FN-ledete operasjoner.

Deltakelse i flernasjonale stående beredskapsstyrker

Forberedelser, trening og øvelser forut for deltakelse i flernasjonale beredskapsstyrker (NATO Response Force – NRF og Nordic Battle Group – NBG) dekkes innenfor forsvarsgrenenes driftskapitler. Innsetting av norske styrker vil alltid forutsette en politisk behandling. Det vil i den forbindelse også tas stilling til finansiering.

NATOs hurtigreaksjonsstyrke (NRF)

NATO har startet implementeringen av det nye konseptet for NRF som ble vedtatt av forsvarsministerne i 2009. Det nye konseptet skal forbedre NRFs evne til hurtig innsetting av forhåndsutpekte NATO-styrker ved oppdukkende kriser. NRF skal også i større grad enn tidligere bidra til å ivareta og uttrykke solidaritet ift. NATOs kjerneoppgaver gjennom økt synlighet og tilstedeværelse i medlemslandene. NRF-strukturen består nå av tre deler:

• Operasjonell kommando og kontrollelement med utgangspunkt i et felles permanent hovedkvarter (Joint Force Commanders), f.eks. fra det regionale hovedkvarteret i Brunssum (Nederland),

• Hurtig utrykningsstyrke (Immediate Response Force – IRF) bestående av et forhåndsutpekt taktisk kommando og kontrollelement samt utvalgte styrker. Denne styrken er på totalt ca. 12 000 soldater,

• Styrkebrønn for nominerte utrykningsstyrker (Response Forces Pool – RFP). Denne styrkebrønnen er ikke tallfestet og vil ha en lavere beredskap og treningsstandard enn den hurtige utrykningsstyrken.

I 2011 vil Norge delta i NRF med et Ro-Ro (Roll on-Roll off) transportskip for hele året, samt et mineryddingsfartøy andre halvår.

Nordisk innsatsstyrke i EU

EU har opprettet et antall innsatsstyrker for militær krisehåndtering. EUs innsatsstyrkekonsept er utarbeidet i nært samarbeid med FN, og EU tar sikte på å benytte styrkene til aktivt å støtte opp under FNs krisehåndteringsevne. Innsatsstyrkene ble erklært fullt operative fra 1. januar 2007, med to innsatsstyrker på beredskap til enhver tid. Norge skal delta i den svensk ledete Nordic Battle Group (NBG) første halvår 2011. Bidraget vil være på 150 soldater, hovedsaklig knyttet til ulike støttefunksjoner.

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres reelt ift. saldert budsjett 2010.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon, herunder Forsvarets musikk, Forsvarets museer og Forsvarets kommandantskap. Forsvarets musikk styrkes med 1 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010 når det tas hensyn til at Norsk Military Tattoo gjennomføres annet hvert år, og ikke i 2011. De seremonielle aktivitetene internt i forsvarssektoren prioriteres og det er satt av midler i 2011 til planlegging av Norsk Military Tattoo 2012.

Nedenfor følger tekniske endringer som gir faktisk endring ift. saldert budsjett 2010:

Posten reduseres nominelt med 34,1 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010. Endringen skyldes hovedsakelig overføring av nasjonale festningsverk og Forsvarets veteransenter på Bæreia til andre budsjettkapitler. Ut over den reelle budsjettmessige reduksjonen av kapitlet på 4,1 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010 kommer effekter av interneffektivisering i tråd med langtidsplanen og andre forhold på 1,6 mill. kroner, slik at den faktiske reduksjonen av kapitlet vil være ca. 2,5 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010.

Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon

Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT) skal koordinere og styrke kulturvirksomheten under forsvarssjefen og er et av forsvarssjefens virkemidler for å ivareta, utvikle og synliggjøre det moderne Forsvaret og den militære profesjonsidentiteten. FAKT skal, gjennom kommandantskapene, museene og musikken, tilby et bredt spekter av tiltak og aktiviteter. FAKT overtok i 2010 ansvaret for tjenesteproduksjon til støtte for virksomheten på Akershus festning, der budsjettildelingen er lagt til kapittel 1725. Som ledd i det helhetlige ansvaret som er tillagt sjef FAKT for å koordinere og styre kulturvirksomheten, vil styret i Forsvarets bevarings- og museumsvirksomhet bli endret til et rådgivende organ for sjef FAKT og gis betegnelsen råd for Forsvarets bevarings- og museumsvirksomhet.

Forsvarets kommandantskap

De nasjonale festningsverkene er viktige minnesmerker og formidlere av forsvarshistorie og har en viktig militær symbolverdi. Det er et potensial for økt militær bruk av festningene, eksempelvis ved seremonier og offisielle markeringer. Dette skal videreføres i 2011 bl.a. gjennom å videreføre ordningen med et plasskommandantskap og en festningskommandant ved enkelte festninger. Gjennom samarbeid med Forsvarsbygg som har forvaltningsansvaret og det koordinerende ansvaret for de ulike kulturelle aktiviteter og næringsvirksomhet på festningene, skal festningskommandantene bidra til å holde festningene i militærhistorisk hevd. Hovedoppgaven er å være Forsvarets kontaktpunkt lokalt, og å profilere Forsvaret ved seremonier og offisielle markeringer.

Forsvarets musikk

Forsvarets musikk er en viktig tradisjonsbærer og representerer den historiske kulturarven som Forsvaret vil videreføre. Forsvarets musikk er også en viktig kulturbygger som gjennom sine opptredener, både i innland og utland, bidrar til å skape, vedlikeholde og utvikle kulturen i Forsvaret. Hovedoppgaven til Forsvarets musikk er å styrke samholdet innad og profilere Forsvaret utad, og anses gjennom sin opptreden som en sentral bidragsyter i byggingen av Forsvarets identitet. I 2011 fortsetter planleggingen av Norsk Military Tattoo i 2012 og grunnlovsjubileet 2014. Forsvarets musikk har ansvaret for alle musikkleveranser ifm. den seremonielle virksomheten for Forsvaret. I 2009 var aktivitetsnivået og forbruket høyere enn de tildelte midler ga rom for, og det var derfor nødvendig med en innsparing i 2010 for å ta igjen overforbruket fra foregående år. I 2011 videreføres satsingen på militærmusikken, med en prioritering av de seremonielle kapasitetene internt i sektoren.

Forsvarets museer

Forsvarets museumsvirksomhet har en sentral rolle i å synliggjøre Forsvarets betydning i samfunnet, og Forsvarets museer er samlet sett blant de fem mest besøkte museer i Norge. Det er behov for å modernisere museets militærhistoriske utstillings- og formidlingsvirksomhet. Det vil i 2011 fokuseres på en samtidsmessig forsvarsformidling gjennom ytterligere digitalisering og fortsatt samarbeid med sivile museer, for å gjøre museets samlinger mer tilgjengelig.

Post 60 Tilskudd til kommuner

Tilskuddet forvaltes av Kommunal- og regionaldepartementet, og bidrar til omstillingsprosjekter i tidligere typiske forsvarskommuner, men hvor Forsvaret nå har trappet ned eller nedlagt sin virksomhet. For 2011 videreføres tilskuddet til Porsanger kommune på 1,6 mill. kroner.

Post 72 Overføringer til andre

Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur

Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur gjennomfører en rekke kulturarrangementer på Akershus festning. Stiftelsen arbeider kontinuerlig med å utvikle nye program, bl.a. innenfor rammen av «den kulturelle skolesekken». Stiftelsen vil bidra i videreutviklingen av bruken av utearealer på Akershus festning for rekreasjon og opplevelse med innovativ kunst og kulturhistorie for barn, ungdom og voksne. Forsvarsdepartementets støtte til stiftelsen for 2011 er 1,8 mill. kroner.

Nordland Røde Kors Krigsminnemuseum

Som nasjonalt og internasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter utvikler og formidler Nordland Røde Kors Krigsminnemuseum i Narvik kunnskap om krigen 1940–1945, med særlig vekt på Nord-Norge. Forsvarsdepartementet viderefører støtten på 0,3 mill. kroner også for 2011.

Post 01 Driftsinntekter

Posten er reelt videreført på samme nivå som saldert budsjett 2010.

Post 86 Militære bøter

Inntektene gjelder militære bøter.