Del 1
Innledende del

1 Innledning og sammendrag

1.1 Hovedoppgaver og mål

Kommunal- og regionaldepartementet har hjerte for hele landet. Departementet har ansvar for områder som påvirker folks hverdag i betydelig grad. Departementet har et overordnet ansvar for kommunal sektor og for å sikre et inkluderende lokaldemokrati. Departementet har videre et overordnet ansvar for å støtte opp om og tilrettelegge for attraktive arbeidsplasser og lokalsamfunn i hele Norge, slik at alle skal ha valgfrihet til å bo der de ønsker uansett om det er i by eller bygd.

Kommunal- og regionaldepartementet har også et overordnet ansvar for at alle skal kunne bo godt og trygt. Departementet forvalter viktige virkemidler i fattigdomsbekjempelsen knyttet til framskaffelse av boliger til vanskeligstilte, herunder bostedsløse. Departementet stimulerer også til en bærekraftig og varig kvalitet i boliger, bygg og bygde omgivelser.

1.2 Hovedprioriteringer – budsjettforslaget oppsummert

1.2.1 Programkategori 13.10 Administrasjon m.m.

Området omfatter utgiftene til drift av departementet, samt felles forskning og utredning på departementets områder. Det blir foreslått en bevilgning på 177,9 mill. kroner i 2012. Det er en videreføring av nivået i 2011.

1.2.2 Programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

Regjeringen ønsker å gi folk reell frihet til å velge hvor de vil bo, sikre likeverdige levekår og ta ressursene i hele landet i bruk. Regjeringen vil opprettholde et spredt bosettingsmønster, sikre verdiskaping i hele landet og ta vare på viktige kulturelle og historiske verdier som er sentrale for egenarten i landet. I St.meld. nr. 25 (2008–2009) Lokal vekstkraft og framtidstru – Om distrikts- og regionalpolitikken presenterer regjeringen hovedinnholdet i distrikts- og regionalpolitikken. Regjeringen vil styrke lokal og regional vekstkraft i områder med lav økonomisk vekst, lang avstand til større markeder, ensidig næringsstruktur og stagnasjon eller nedgang i folketallet. Regjeringen vil fremme en balansert utvikling mellom by og land. Regjeringen vil legge til rette for å fremme verdiskaping i byene og distriktene ved å bidra til å styrke innovasjons- og kompetansemiljøene i hele landet.

Regjeringen legger vekt på å føre en distrikts- og regionalpolitikk som bidrar til utvikling av

• arbeidsplasser der folk bor, samtidig som verdiskapingspotensialet knyttet til nærings- og kompetansemiljøer i alle deler av landet blir utløst

• gode og likeverdige tjeneste- og velferdstilbud i alle deler av landet

• bygder og tettsteder som er attraktive for bosetting

Innsats på flere sektorområder er viktig for å nå målene i distrikts- og regionalpolitikken, herunder kommuneøkonomien, samferdselsområdet, høyere utdanning, forskning, helse og landbruk. Eksempler på tiltak er differensiert arbeidsgiveravgift, virkemidler i tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark, regionalpolitiske tilskudd i inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner, ulike typer næringsstøtte og ulike tiltak for å sikre likeverdige tjenestetilbud i hele landet. I tillegg til disse virkemidlene er lokaliseringspolitikken viktig, dvs. hvor statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon er eller blir lokalisert.

For 2012 foreslår regjeringen at bevilgningen under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk blir satt til 2 686,4 mill. kroner, en nedgang på om lag 92 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2011. Dette må ses i lys av budsjettsituasjonen. Regjeringen foreslår en mindre reduksjon i de regionale utviklingsmidlene og en reduksjon i kompensasjonsmidlene for økt arbeidsgiveravgift i Nordland og Troms. Siden 2005 har regjeringen økt bevilgningen til de ordinære virkemidlene utenom kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift med 718 mill. kroner. Dette utgjør en nominell vekst på 53,6 pst.

Hoveddelen av bevilgningen vil i 2012 gå til tiltak som skal bidra til verdiskaping og samfunnsutvikling. Departementet bidrar gjennom å styrke næringsmiljøer, videreutvikle etablerte bedrifter og legge til rette for økt entreprenørskap. Innsatsen for å styrke attraktiviteten for bosetting og for lokalisering av bedrifter i små byer og tettsteder videreføres. Departementet vil videreføre arbeidet med kvinner, unge og innvandrere som prioriterte grupper i distrikts- og regionalpolitikken. Fylkeskommunene forvalter hoveddelen av midlene.

Rammen til fylkeskommunene for regional utvikling på kap. 551, post 60 foreslås satt til om lag 1 501 mill. kroner. Kommunene har en viktig rolle i arbeidet med å bidra til å utvikle attraktive arbeidsplasser og lokalsamfunn. Departementet foreslår derfor å videreføre tildelingen til kommunale og regionale næringsfond i 2012 på samme nivå som i 2011.

Det er etablert et nytt næringshageprogram fra 1. juli 2011. Departementet foreslår å øke tildelingen til programmet til totalt 40 mill. kroner i 2012, en dobling sammenlignet med 2010.

Departementet legger vekt på å tilrettelegge for økt entreprenørskap for å fornye næringslivet og øke antall arbeidsplasser i det distriktspolitiske virkeområdet. Mentortjenesten for unge under programmet Ung gründer, en tjeneste for unge etablerere, videreføres i 2012. I tillegg økes tildelingen til entreprenørskap og nyskaping blant unge i nord og Ungt Entreprenørskap.

Departementet foreslår å bevilge 10 mill. kroner i 2012 til den nye tilskuddsordningen Verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker. Målet er økt verdiskaping og næringsutvikling i avgrensede landskaps- og identitetsområder med særskilte natur- og kulturverdier. Statens pris for attraktiv stad på kr 250 000 er ny i 2012. Prisen skal framheve og hedre kommuner og andre aktører som har gjennomført tiltak for å skape et levende og attraktivt sted å bo, drive næring og besøke. Det foreslås videre å øke bevilgningen til MERKUR-programmet med 21,2 mill. kroner for i hovedsak å styrke tilgang til drivstoffanlegg i Distrikts-Norge. Dette vil bidra til at drivstoff blir mer tilgjengelig og butikkene får et mer solid driftsgrunnlag. Departementet oppretter også en ny ordning for å stimulere til bygging av utleieboliger i distriktskommuner. Departementet vil legge fram en ny stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken høsten 2012.

1.2.3 Programkategori 13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

Kommunesektoren har et bredt ansvar for sentrale velferdstjenester bl.a. innen oppvekst, utdanning, helse og omsorg. Innenfor rammen av nasjonalt regelverk har kommuner og fylkeskommuner mulighet til å foreta tilpasninger og prioriteringer i tjenestetilbudet i tråd med lokale behov. Kommuner og fylkeskommuner er også viktige demokratiske arenaer og har i tillegg viktige roller som myndighetsutøvere og samfunnsutviklere.

Kommunesektoren har fått et betydelig økonomisk løft under denne regjeringen. Fra 2005 til 2011 anslås realveksten i de samlede inntektene til vel 49 mrd. kroner. Det tilsvarer en årlig gjennomsnittlig realvekst på 2,7 pst. Halvparten av inntektsveksten har kommet som frie inntekter.

Inntektsveksten har vært en nødvendig forutsetning for utbygging av det kommunale tjenestetilbudet. Den gjennomsnittlige aktivitetsveksten i kommunesektoren i perioden 2005–2010 var 3,4 pst. per år. I denne perioden økte sysselsettingen i kommunesektoren med nesten 70 000 personer, tilsvarende 46 000 årsverk. Parallelt med sysselsettingsveksten har det vært en betydelig vekst i kommunesektorens investeringer. Oppgradering av den kommunale bygningsmasse og infrastruktur innebærer en bedre hverdag for innbyggere og ansatte.

Regjeringens budsjettpolitikk legger til rette for en balansert økonomisk utvikling der hensynet til konkurranseutsatte næringer ivaretas, samtidig som vi sørger for at petroleumsformuen kan bli til glede både for nåværende og framtidige generasjoner. Konkurranseutsatte virksomheter er nå sårbare for fall i eksportprisene og en sterkere krone. I denne situasjonen er det viktig at budsjettpolitikken ikke øker presset på pengepolitikken, kronekursen og konkurranseutsatt industri.

Innenfor en samlet budsjettramme er kommunesektoren prioritert. Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2012 på 5 mrd. kroner, tilsvarende 1,4 pst. Av veksten er 3,75 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,3 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2011 i revidert nasjonalbudsjett 2011. Regjeringens budsjettopplegg legger til rette for et fortsatt høyt aktivitetsnivå i kommunesektoren. Enkelte tiltak innen barnehage, barnevern, skole, helse, omsorg og samferdsel blir særskilt styrket.

Kommunesektoren forvalter en betydelig del av samfunnets ressurser. De samlede inntektene utgjør om lag 18 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Om lag 20 pst. av de sysselsatte er ansatt i kommunal sektor. Det er derfor viktig at kommunesektoren er gode arbeidsgivere og forvalter ressursene på best mulig måte, slik at innbyggerne kan tilbys tjenester av høy kvalitet. Arbeidet med omstilling og effektivisering av den kommunale virksomheten må fortsatt prioriteres. Kommuner og fylkeskommuner må ha god økonomistyring og tilpasse sitt aktivitetsnivå til inntektsrammene.

Samhandlingsreformen iverksettes fra 2012. Som ledd i reformen overføres det om lag 5,6 mrd. kroner til kommunenes rammetilskudd fra de regionale helseforetakene. Midlene er knyttet til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenester og ansvaret for utskrivningsklare pasienter. I tillegg vil det gis tilskudd over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til oppbygging av et øyeblikkelig hjelp-tilbud i kommunal regi.

Kostnadsnøkkelen for fordeling av rammetilskudd til kommunene er endret i forbindelse med samhandlingsreformen. Ny delkostnadsnøkkel for kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter ble lagt fram i kommuneproposisjonen 2012. I denne proposisjonen er det gjort noen mindre tekniske justeringer i kostnadsnøkkelen.

Skjønnstilskuddet til kommunene foreslås økt med 50 mill. kroner i 2012 til dekning av ekstraordinære utgifter til psykososial oppfølging i kommunene som følge av terroranslagene 22. juli 2011.

De viktigste øvrige prioriteringene i 2012-budsjettet som berører kommuner og fylkeskommuner er:

• nominell videreføring av maksimalpris i barnehage

• opptrapping av minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager

• rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg, det foreslås en investeringsramme på 2 mrd. kroner i 2012

• valgfag innføres i grunnskolen for 8. trinn

• etablering av tilskudd til dagtilbud for demente

• investeringstilskudd til ytterligere 1500 sykehjemsplasser/omsorgsboliger

• rentekompensasjonsordningen for transporttiltak i fylkene, det foreslås en investeringsramme på 2 mrd. kroner i 2012

Kommunesektorens samlede inntekter anslås til om lag 374 mrd. kroner i 2012. Av dette utgjør frie inntekter om lag 285 mrd. kroner. Frie inntekter består av kommunesektorens egne skatteinntekter på om lag 147 mrd. kroner og rammetilskudd på om lag 138 mrd. kroner. Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner bevilges over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, kapittel 571 og 572. Øremerkede tilskudd til særskilte formål bevilges over fagdepartementenes budsjetter. For en nærmere omtale av de enkelte øremerkede bevilgningene vises det til de aktuelle budsjettproposisjonene. I tillegg har kommunene gebyrinntekter (egenbetaling) fra tjenester som kommunene leverer til innbyggerne, bl.a. barnehager, helse- og omsorgstjenester og tekniske tjenester. Det økonomiske opplegget for kommunesektoren er nærmere omtalt i kapittel 2.

1.2.4 Programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg

Regjeringen vil at alle skal bo godt og trygt og ønsker å legge til rette for et velfungerende boligmarked i alle deler av landet. Byggeprosessen skal være mest mulig effektiv og brukervennlig og samtidig bidra til god kvalitet og færre byggfeil. Bygninger med lav energibruk er et viktig bidrag til lavere klimautslipp. De bygde omgivelser bør planlegges og utformes universelt, slik at alle kan bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler.

Boligsosialt arbeid, herunder innsatsen for å forebygge og bekjempe bostedsløshet, er høyt prioritert. Husbankens strategiske arbeid rettet mot kommuner med store boligsosiale utfordringer skal videreføres.

For 2012 foreslår regjeringen at bevilgningen under programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg blir satt til 24 123,9 mill. kroner, eller 7 898,9 mill. kroner utenom Husbankens låneposter.

Regjeringen foreslår en låneramme i Husbanken på 15 mrd. kroner i 2012. Startlån skal hjelpe unge og vanskeligstilte til å etablere seg på boligmarkedet. Startlån skal derfor fortsatt ha høyest prioritet innenfor lånerammen.

Bostøtten er viktig for å gi vanskeligstilte en økonomisk mulighet til å bosette seg og beholde en egnet bolig. Det foreslås en bevilgning på 3 250 mill. kroner i 2012. Det er da lagt til grunn at i gjennomsnitt 128 000 husstander vil motta kr 25 200 i bostøtte i 2012.

Regjeringen foreslår at det opprettes en ny treårig forsøksordning som skal bidra til boligetablering i distriktene, med en bevilgning på 20 mill. kroner.

Det foreslås at den områderettede innsatsen i Bergen økes til 6 mill. kroner. I tillegg foreslås det å utvide områdesatsingen til å omfatte Trondheim med 1,5 mill. kroner. Virkeområdet for Husleietvistutvalgets kontorer i Bergen og Trondheim foreslås utvidet til Hordaland og Trøndelag.

Regjeringen foreslår utfasing av særfradraget for store sykdomsutgifter, og at fradrag for blant annet utgifter til ombygging av bolig tas ut i 2012. De frigjorte midlene brukes til å styrke eksisterende ordninger, og tilskudd til tilpasning av bolig styrkes derfor med 23 mill. kroner.

Informasjonsarbeidet knyttet til det nye bygningsregelverket i plan- og bygningsloven vil fortsette. Obligatorisk uavhengig kontroll av kritiske områder som fuktsikring, brannsikkerhet og konstruksjoner skal iverksettes 1. juli 2012, som et tiltak for å redusere omfanget av byggfeil og byggskader. Videre tar regjeringen sikte på å legge fram to meldinger til Stortinget i 2012, én om bygningspolitikken og én om boligpolitikken.

1.3 Oversikt over budsjettforslaget

1.3.1 Samlede utgifter under Kommunal- og regionaldepartementet

De samlede utgiftene inklusive lånetransaksjoner under Kommunal- og regionaldepartementet i budsjettforslaget for 2012 øker sammenlignet med saldert budsjett 2011 med om lag 13,7 mrd. kroner fra 156,8 mrd. kroner til 170,5 mrd. kroner. Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner foreslås økt samlet med om lag 11,3 mrd. kroner. Av økningen er om lag 5,6 mrd. korner knyttet til en overføring fra de regionale helseforetakene til kommunenes rammetilskudd som ledd i samhandlingsreformen. Størrelsen på rammetilskuddet for øvrig må ses i sammenheng med det samlede økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2012 som er nærmere omtalt i kapittel 2.

Utgiftene eksklusive rammetilskuddet foreslås økt med rundt 2,4 mrd. kroner. Av denne økningen er om lag 849 mill. kroner knyttet til økte utgifter under toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester fra om lag 4,5 mrd. kroner til 5,35 mrd. kroner. Om lag 1,7 mrd. kroner av økningen er knyttet til utgiftene under programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg. Utgiftene under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk foreslås redusert med om lag 92 mill. kroner.

Figur 1.2 viser utgiftene under departementets programkategorier utenom rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Kap. 551, post 61 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift og kap. 2412, post 90 Lån fra Husbanken er hevet særskilt ut, og utgjør i sum om lag 67 pst. av utgiftene utenom rammetilskuddene.

1.3.2 Utgifter og inntekter fordelt på de ulike budsjettkapitlene

Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på kapitler

1.3.3 Utgifter og inntekter fordelt på postgrupper

Utgifter fordelt på postgrupper

Inntekter fordelt på postgrupper

1.3.4 Overførbare bevilgninger

Under Kommunal- og regionaldepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

2 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

2.1 Kommunesektorens inntekter i 2011

I revidert nasjonalbudsjett 2011 ble realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2011 anslått til om lag 4,5 mrd. kroner, hvorav 0,6 mrd. kroner var frie inntekter. Veksten ble regnet fra regnskapstall for 2010.

Ny informasjon om skatteinngangen trekker i retning av at kommunesektorens skatteinntekter i 2011 vil kunne bli om lag 1 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett 2011.

Pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren i 2011 (deflator) anslås til 3,4 pst., samme anslag som i revidert nasjonalbudsjett 2011.

Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2011 anslås etter dette til 5,5 mrd. kroner, tilsvarende 1,7 pst. For de frie inntektene anslås det en realvekst på 1,6 mrd. kroner, tilsvarende 0,6 pst.

2.2 Kommunesektorens inntekter i 2012

I kommuneproposisjonen 2012 la regjeringen opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 5 og 6 mrd. kroner i 2012. Det ble varslet at mellom 3¾ og 4¼ mrd. kroner av veksten ville være frie inntekter.

Regjeringen legger i denne proposisjonen opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2012 på 5 mrd. kroner, tilsvarende 1,4 pst. Av veksten er 3,75 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,3 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå for 2011 i revidert nasjonalbudsjett 2011.

Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 3 150 mill. kroner til kommunene og 600 mill. kroner til fylkeskommunene. Dette er i tråd med signalene i kommuneproposisjonen.

Regnet i forhold til nåværende anslag på regnskap for 2011 innebærer budsjettforslaget en reell økning i kommunesektorens samlede inntekter på 4 mrd. kroner. Realveksten i de frie inntektene regnet på samme måte anslås til 2,7 mrd. kroner. Det er da tatt hensyn til at skatteanslaget for 2011 er oppjustert med 1 mrd. kroner, jf. pkt. 2.1.

Regjeringens budsjettopplegg for 2012 legger til rette for fortsatt høyt aktivitetsnivå i kommunesektoren. Enkelte tiltak innen barnehage, barnevern, skole, helse og omsorg blir særskilt styrket.

Kommunesektoren må forvalte ressursene på best mulig måte, slik at innbyggerne kan tilbys tjenester av høy kvalitet. Arbeidet med omstilling og effektivisering av den kommunale virksomheten må fortsatt prioriteres. Kommuner og fylkeskommuner må ha god økonomistyring og tilpasse sitt aktivitetsnivå til inntektsrammene.

I tabell 2.1 er realveksten i kommunesektorens inntekter i 2012 dekomponert. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2011 i revidert nasjonalbudsjett for 2011.

Veksten i frie inntekter i 2012 må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) utarbeider anslag for merutgifter for kommunesektoren knyttet til den demografiske utviklingen. Beregningene forutsetter at dekningsgrad, standard og produktivitet i tjenesteytingen er uendret. Beregninger utført av TBU i mars indikerte at kommunesektoren kunne få merutgifter i 2012 på om lag 2,5 mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen. I juni la Statistisk sentralbyrå fram nye befolkningsframskrivninger som viser en høyere befolkningsvekst framover. TBU har foretatt nye beregninger av merutgifter for kommunesektoren på bakgrunn av de nye befolkningsframskrivningene. TBU har oppjustert anslaget på merutgiftene i 2012 knyttet til den demografiske utviklingen til om lag 2,9 mrd. kroner. Dette er utgifter som må dekkes av kommunesektorens samlede inntekter. Departementet anslår at den delen av kommunesektorens merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen som må dekkes av frie inntekter, utgjør om lag 2,5 mrd. kroner.

2.3 Kommunesektorens frie inntekter

Regjeringen legger opp til realvekst i frie inntekter i 2012 på 3,75 mrd. kroner. Det tilsvarer en realvekst på 1,3 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå for kommunesektoren i revidert nasjonalbudsjett 2011.

Veksten i frie inntekter fordeles med 3 150 mill. kroner til kommunene og 600 mill. kroner til fylkeskommunene. Som varslet i kommuneproposisjonen 2012, er 400 mill. kroner av veksten til fylkeskommunene begrunnet i satsing på drift og vedlikehold av det fylkeskommunale vegnettet.

Tabell 2.3 viser anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2011 og 2012. Inntektene i 2011 er anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Det betyr at oppjusteringen av skatteanslaget i 2011 med 1 mrd. kroner er medregnet. Oppjusteringen fordeler seg med 800 mill. kroner på kommunene og 200 mill. kroner på fylkeskommunene.

Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer mv. er å gjøre inntektsnivået i 2011 sammenliknbart med inntektsnivået i 2012. Det er redegjort nærmere for disse korreksjonene i programkategori 13.70 under kap. 571 og 572.

I kommuneproposisjonen 2011 ble det signalisert at skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Som følge av samhandlingsreformen blir det overført om lag 5,6 mrd. kroner fra de regionale helseforetakene til kommunene i form av økt rammetilskudd. Disse midlene holdes utenom beregningsgrunnlaget ved fastsettelsen av skattøren. Den isolerte effekten av dette er at skatteandelen blir noe lavere enn 40 pst.

Forslag til kommunale og fylkeskommunale skattører for 2012 er fremmet i Prop. 1 LS (2011–2012) Skatter, avgifter og toll. Det foreslås at den kommunale skattøren for personlige skattytere settes til 11,6 pst., som er en økning på 0,3 prosentpoeng fra 2011. Den fylkeskommunale skattøren foreslås satt til 2,65 pst., som er samme sats som i 2011.

Rammetilskudd for 2012 er basert på bevilgningsforslaget på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner.

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 4,2 pst. i 2012, regnet fra anslag på regnskap 2011. Med anslått prisvekst i kommunesektoren i 2012 på 3,25 pst., tilsvarer det en realvekst på 1 pst. Dette utgjør om lag 2,7 mrd. kroner. Det er da tatt hensyn til at skatteinntektene for 2011 er oppjustert med 1 mrd. kroner.

2.4 Samhandlingsreformen

Regjeringen la i april 2009 fram St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen. Ved stortingsbehandlingen av meldingen ble det gitt bred tilslutning til hovedlinjene i reformen. Reformen er nå ytterligere konkretisert ved at Stortinget har vedtatt regjeringens forslag til nytt lovverk, nye økonomiske virkemidler og stortingsmelding om Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015), jf. Prop. 90 L (2010–2011) Lov om folkehelsearbeid, Prop. 91 L (2010–2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. og Meld. St. 16 (2010–2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015).

Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og som er tilpasset den enkelte bruker. Det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, og på brukerinnflytelse. Videre vil avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus være vesentlige deler av samhandlingsreformen. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal styrkes og spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles. Utredning og behandling av hyppig forekommende sykdommer og tilstander skal desentraliseres når dette er mulig. Utredning og behandling av sjeldne sykdommer og tilstander skal sentraliseres der det er nødvendig for å sikre god kvalitet og god ressursutnytting. Reformen skal gjennomføres over tid fra 1. januar 2012. For å nå målene i reformen mener regjeringen at det er nødvendig med et bredt sett av virkemidler. De mest sentrale virkemidlene, som er nærmere beskrevet i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon, er:

• lovpålagt samarbeidsavtale mellom kommuner og regionale helseforetak (kap. 762)

• kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (kap. 732)

• kommunalt betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter (kap. 732)

• ny kommunal plikt til å tilby døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp (kap. 762)

• økt innsats i folkehelsearbeid og forebygging i helse- og omsorgstjenesten (kap. 719)

Kommunal medfinansiering

Midlene som overføres til kommunene fra 2012 for å innføre kommunal medfinansiering, vil bli dekket inn ved en tilsvarende reduksjon i bevilgningen til innsatsstyrt finansiering (ISF). Det har i utformingen av kommunal medfinansiering vært viktig å ta hensyn til enkeltkommuners økonomiske risiko. Kirurgi og fødsler er ikke inkludert i ordningen, og det er lagt inn et tak på om lag kr 30 000 for særlig ressurskrevende enkeltopphold. Videre er nyfødte barn og pasientbehandling med kostbare biologiske legemidler unntatt. Det vil bli utarbeidet ny forskrift om kommunal medfinansiering i tråd med vedtatt modell.

I kommuneproposisjonen for 2012 ble det varslet at beløpet som skulle overføres til kommunene var i størrelsesorden 4,2 mrd. 2010-kroner. Nye beregninger viser at dette beløpet blir i overkant av 5 mrd. kroner. Det er da tatt høyde for analyser basert på ISF-aktiviteten i første tertial 2011, midler til poliklinisk strålebehandling og et ISF-aktivitetsnivå i 2012 som ligger 1,1 pst. over anslått nivå for 2011.

Det foreslås å overføre 5 007 mill. kroner til kap. 571, post 60 Rammetilskudd til kommuner på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, hvorav 55 mill. kroner er knyttet til aktivitetsvekst i 2012. I tillegg inkluderer beløpet 50 mill. kroner som frigjøres i forbindelse med at kommunene får reduserte utgifter til kommunal medfinansiering som følge av opprettelse av nye døgntilbud i kommunene.

Utskrivningsklare pasienter

Det foreslås å flytte 560 mill. kroner fra basisbevilgningen til regionale helseforetak (kap. 732) til kap. 571, post 60, knyttet til kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter fra og med 2012. Beløpet er basert på historiske tall for utskrivningsklare pasienter (2007–2009), og tar utgangspunkt i en betalingssats på kr 4000 i 2012 og 140 000 liggedøgn.

Ny kostnadsnøkkel - særskilt kompensasjon

Kostnadsnøkkelen for fordeling av rammetilskudd til kommunene er endret i forbindelse med samhandlingsreformen. Ny delkostnadsnøkkel for kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter ble lagt frem i kommuneproposisjonen 2012. I denne proposisjonen er det gjort noen mindre tekniske justeringer i kostnadsnøkkelen.

Enkelte kommuner vil kunne ha høyere kostnader ved kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter ved innføringstidspunktet enn det som fordeling etter kostnadsnøkkelen fanger opp. Disse vil i en overgangsperiode på tre år få en kompensasjon ut over det som fordeles gjennom kostnadsnøkkelen. Kompensasjonen vil i 2012 utgjøre 305 mill. kroner og vil gis en særskilt fordeling i inntektssystemet (tabell C). Fordelingen vil ligge fast i overgangsperioden.

Døgnopphold for personer med behov for øyeblikkelig hjelp

I Prop. 91 L (2010–2011) ble det foreslått plikt for kommunene til å sørge for tilbud om døgnopphold for personer med behov for øyeblikkelig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste. Lovbestemmelsen trer først i kraft når innfasingsperioden er gjennomført. Det tas sikte på ikrafttredelse 1. januar 2016. Plikten vil i første omgang omfatte somatikk, men etter hvert vil det vurderes om også psykisk helse og rus skal omfattes. Regionale helseforetak og den enkelte kommune er sammen ansvarlig for å bygge opp tilbud. Den lovpålagte avtalen, som skal inngås mellom kommunen og det regionale helseforetaket, skal blant annet inneholde en beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Driftskostnadene fullfinansieres ved at midler overføres gradvis fra de regionale helseforetakene til kommunene. 50 pst. av midlene skal overføres til kommunene gjennom øremerket tilskudd basert på søknader. Bevilgningen til regionale helseforetak reduseres tilsvarende. De resterende 50 pst. tilføres konkrete prosjekter gjennom krav om direkte bidrag fra de regionale helseforetakene til kommunene. Det er lagt til grunn et måltall i 2015 på om lag 240 000 liggedøgn og en liggedøgnkostnad på kr 4 330 inkludert kapitalkostnader. Kommunene vil kunne søke om investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser på kap. 586, post 64, basert på de kriteriene som gjelder for denne ordningen.

Ved ikrafttredelse av plikten for kommunene i 2016 vil driftsmidlene innlemmes i rammetilskuddet til kommunene. Samlet ramme for tildeling både fra øremerket tilskuddsordning og fra de regionale helseforetakene vil i 2012 være 262 mill. kroner, hvorav halvparten (131 mill. kroner) foreslås bevilget gjennom den øremerkede tilskuddsordningen. I tillegg dekkes 6 mill. kroner til legetjenester over folketrygden. Det vises til nærmere omtale i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon (kap. 761, post 62).

2.5 Helse- og omsorgstjenesten

Dagtilbud for demente

Regjeringen vil styrke innsatsen for personer med demens og deres pårørende gjennom Demensplan 2015, og har et mål om å innføre en lovfestet plikt for kommunene til å tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens når tilbudet er bygget videre ut. Regjeringen foreslår at det bevilges 150 mill. kroner til et eget øremerket stimuleringstilskudd, slik at 5000 flere mennesker med demens kan få et dagaktivitetstilbud deler av uken i 2012. Nødvendig opptrapping av årsverk er dekket innenfor veksten i frie inntekter, og er innenfor måltallet på 12 000 årsverk i omsorgstjenesten innen 2015. Tilskuddet skal innlemmes i inntektssystemet til kommunene når tilbudet er bygget videre ut. Det vises til nærmere omtale i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon.

Investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger

Regjeringen har som mål å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for å dekke behovet for heldøgns helse- og omsorgstjenester. Investeringstilskuddet er et sentralt virkemiddel i Omsorgsplan 2015. For perioden 2008–2015 er målet å gi tilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgnstjenester. Regjeringen foreslår en tilsagnsramme på 1 202 mill. kroner i 2012 til tilskudd til 1500 sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Det vises til nærmere omtale under kap. 586, post 64 og til Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon.

Psykososial oppfølging i kommunene etter hendelsene 22. juli 2011

Skjønnstilskuddet til kommunene (kap. 571, post 64) foreslås økt med 50 mill. kroner i 2012 til dekning av ekstraordinære utgifter til psykososial oppfølging i kommunene som følge av terroranslagene 22. juli 2011. Midlene kommer i tillegg til den foreslåtte veksten i frie inntekter. Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter i samråd med Kommunal- og regionaldepartementet fylkesrammer for fordeling av disse midlene. Fylkesmannen fordeler fylkesrammen til kommuner med særlige behov som følge av terroranslagene.

2.6 Skole

Valgfag i ungdomsskolen

Kunnskapsdepartementet la våren 2011 fram Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter. Meldingen legger opp til at opplæringen på ungdomstrinnet skal være mer praktisk, variert og utfordrende. I meldingen blir det varslet at det tas sikte på å gi tid til valgfag, tilsvarende 1,5 timer per uke i hvert årstrinn. Det skal være rom for lokale tilpasninger, og valgfagene skal ha mål for elevenes kompetanse. Kunnskapsdepartementet foreslår at det bevilges i alt 66,8 mill. kroner til innføring av valgfag på 8. trinn fra høsten 2012. Kommunale merutgifter i 2012 er beregnet til 64,6 mill. kroner, og det foreslås at kommunene kompenseres for merutgiftene gjennom en tilsvarende økning av rammetilskuddet. Det tas sikte på å utvide tilbudet til 9. og 10. trinn fra henholdsvis høsten 2013 og høsten 2014. De totale kostnadene til dette formålet er anslått til i overkant av 470 mill. kroner.

Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg

I statsbudsjettet for 2009 ble ordningen med rentekompensasjon for rehabilitering av og investering i skole- og svømmeanlegg utvidet med sikte på en investeringsramme på nye 15 mrd. kroner fordelt over åtte år. I 2012 foreslår regjeringen å fase inn ytterligere 2 mrd. kroner av rammen, noe som har en budsjetteffekt på 70 mill. kroner. Fra utvidelsen av ordningen i 2009 til og med 2012 vil 9 mrd. kroner være faset inn i budsjettet. Ordningen blir forvaltet av Husbanken.

2.7 Barn og unge

Maksimal foreldrebetaling i barnehage

Det er et mål for regjeringen at foreldrebetalingen skal være så lav at alle som ønsker det, skal ha råd til å betale for en barnehageplass. Kunnskapsdepartementet foreslår å føre videre maksimalgrensen for foreldrebetaling på samme nominelle nivå som i 2011. Det er foreslått å styrke rammetilskuddet med 240,6 mill. kroner knyttet til dette formålet i 2012.

Opptrapping av minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager

Regjeringen vil sikre ikke-kommunale barnehager gode driftsvilkår i en rammefinansiert sektor. Kunnskapsdepartementet foreslår derfor å øke minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 91 til 92 pst. fra 1. august 2012. Det er foreslått å bevilge 28,5 mill. kroner til formålet i 2012. Økt tilskudd til ikke-kommunale barnehager vil legge til rette for å utjevne forskjellene i lønns- og arbeidsvilkår mellom ansatte i kommunale og ikke-kommunale barnehager.

Omlegging av kontantstøtten

Det foreslås å legge om kontantstøtteordningen, slik at ordningen avvikles for toåringer fra 1. august 2012 og at det fra samme tidspunkt innføres aldersdifferensierte satser for ettåringer. Satsen for barn i alderen 13–18 måneder foreslås økt til kr 5 000 per måned, mens for barn i alderen 19–23 måneder foreslås det at dagens sats på kr 3 303 per måned videreføres. Som kompensasjon for økt barnehageetterspørsel som følge av omleggingen foreslås det å øke rammetilskuddet til kommunene med 91,9 mill. kroner i 2012.

Kommunalt barnevern

Det er fremdeles et behov for en målrettet økning av kapasiteten i barnevernet i kommuner med særskilte behov. Regjeringen foreslår derfor å øremerke vel 290 mill. kroner til det kommunale barnevernet i 2012, en økning på 50 mill. kroner fra 2011. Økningen vil bli benyttet til 70 nye stillinger i barneverntjenesten og til veiledet praksis av nyutdannede og nytilsatte i barnevernet.

2.8 Samferdsel

Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene

I tråd med St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019, er det innført en rentekompensasjonsordning for transporttiltak i fylkene. Det foreslås en investeringsramme på 2 mrd. kroner i 2012. Ordningen finansieres over Samferdselsdepartementets budsjett og er nærmere beskrevet under kap. 1320 Statens vegvesen i Prop. 1 S (2011–2012) Samferdselsdepartementet.