Del 3
Omtale av særlige temaer

4 Omtale av særlige temaer

4.1 Sektorovergripende miljøvernpolitikk

Kommunal- og regionaldepartementet vil i 2012 bruke om lag 80 mill. kroner på miljørelaterte tiltak. Departementets miljørelaterte tiltak er i hovedsak relatert til boliger, bomiljø og bygg. Miljøhandlingsplanen for bolig- og byggsektoren 2009–2012 Bygg for framtida blir fulgt opp videre. Her inngår blant annet å formidle kunnskap om energi- og andre miljøkrav i den nye plan- og bygningsloven. Det er et viktig mål å redusere energibruken i boliger og bygninger. Fra og med 1. juli 2011 ble ny byggteknisk forskrift obligatorisk. Kravene til energiforsyning er skjerpet. Det er innført forbud mot å installere oljekjel til bruk som hovedvarmekilde (grunnlast). Det er også innført krav om at bygninger over 500 m² skal være tilrettelagt slik at 60 pst. av varmebehovet kan dekkes av annet enn direktevirkende elektrisitet eller fossilt brensel.

Kommunal- og regionaldepartementet vil bidra i samarbeidsprogrammene Framtidens byer og Lavenergiprogrammet også i 2012. Videreutvikling av energikravene gis høy prioritet. Krav til energiforsyning og -effektivitet bidrar til reduksjoner i bruk av energi, og mindre bruk av fossilt brensel i bygg. Regjeringen tar sikte på å fremme en melding til Stortinget om bygningspolitikken i 2012. Viktige temaer i meldingen vil blant annet være energieffektivisering i bygg og hvordan byggsektoren bedre kan ivareta miljøhensyn.

Grønne energikommuner

Grønne energikommuner har vært et samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet og KS. Programperioden var 2007–2010. 21 kommuner og 1 fylkeskommune deltok i programmet.

Målet med Grønne energikommuner har vært å få kommunene til å satse på energisparetiltak, bioenergi og å få ned klimagassutslippene. Gjennom faglig, administrativ og økonomisk støtte har man forsøkt å løfte energiplanleggingen til et strategisk nivå i kommunene. Erfaringene fra programmet skal være inspirasjon og kilde til læring for kommuner over hele landet gjennom læringsnettverkene i Livskraftige kommuner. KS er i sluttfasen med å samle erfaringene i en avslutningsrapport.

4.2 Fornying, organisasjons- og strukturendringer i offentlig sektor

Kommunesektoren

De offentlige tjenestene skal ha høy kvalitet, og ressursene skal utnyttes på en effektiv måte. For å kunne arbeide godt med innholdet i tjenestene, må vi kjenne til hva innbyggerne og mottakerne av de ulike tjenestene mener, og vi må vite mer om ressursbruk og resultater. Resultatmålinger og innbygger-/brukerundersøkelser er derfor en viktig del av fornyingsarbeidet. Rapporteringssystemene StatRes (for staten) og KOSTRA (for kommunene) er utviklet for å få bedre informasjon og oversikt over hvordan ressursene benyttes og hvilke resultater som oppnås. Siden 2008 har Kommunal- og regionaldepartementet på sine nettsider publisert en database med indekser som sammenfatter data om omfang og kvalitet på velferdstjenester som kommunene har ansvar for. Databasen gir en oversikt over nivået på tjenestene, inntektsnivået og det økonomiske resultatet i de enkelte kommunene sammenlignet med resten av landet. Regjeringen gjennomførte i 2009 en nasjonal innbyggerundersøkelse. Del 2 av undersøkelsen ble gjennomført i 2010, hvor brukerne av tjenestene ble spurt om konkrete forhold ved tjenestene (informasjon, kommunikasjon, tilgjengelighet, kvalitet, kompetanse osv.).

Staten skal gi kommunesektoren gode rammebetingelser, men fylkeskommuner og kommuner har selv et ansvar for egen utvikling. Kommunesektoren står overfor utfordringer knyttet til demografiske endringer, rekruttering av kvalifisert arbeidskraft og økte forventninger til tjenestekvalitet og dekningsgrader i tjenestene de leverer. For å kunne møte utfordringene, er det behov for et kontinuerlig utviklingsarbeid i kommunesektoren for å forbedre og effektivisere tjenestene og skape enda mer åpne og demokratiske organisasjoner.

Regjeringen inngikk i mars 2011 en samarbeidsavtale med KS og hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden, Saman om ein betre kommune. Avtalen legger rammene for et femårig utviklingsprogram hvor deltakerkommunene vil få bistand til sitt utviklingsarbeid innenfor rammene av programmet. Målet er at programmet skal bidra til nasjonal fornying gjennom å generere kunnskap og synliggjøre gode eksempler som kan komme alle landets kommuner til gode. Saman om ein betre kommune bygger på Kvalitetskommuneprogrammet som ble avsluttet i 2010. Programmet tar tak i noen av de viktigste utfordringene i kommunesektoren – sykefravær, kompetanse/rekruttering, heltid/deltid og omdømme. Programmet skal støtte opp om det gode utviklingsarbeidet lokalt, og programmets hovedaktivitet vil bestå av lokale prosjekter innenfor temaene i programmet.

Utviklingsarbeidet i kommunal sektor er mer detaljert presentert i Prop. 115 S (2010–2011) Kommuneproposisjonen 2012.

Bolig, bomiljø og bygg

Husbanken har lansert nye nettsider i 2011, som gjør det enklere for kommuner og byggenæringen å finne informasjon og kunnskap.

Direktoratet for byggkvalitet utvikler nytt saksbehandlingssystem for sentral godkjenning. Direktoratet lanserte i 2011 nettsiden «Byggeregler på ett sted», der alt veiledningsmateriale til forskriftene til plan- og bygningsloven er samlet.

Husleietvistutvalget satte i 2010 i gang en vesentlig oppgradering av sine nettsider. Oppgraderingen skal ferdigstilles i 2011. Blant annet skal det bli lettere for publikum å finne frem til tidligere avgjørelser gjennom en forbedret søkefunksjon i Husleietvistutvalgets base over tidligere avgjørelser.

4.3 Fylkesmannens oppgaver på departementets område

Rollefordeling og oppgaver

Fylkesmannen utfører oppgaver på flere områder som ligger til departementet. Ved å føre tilsyn og behandle klager, skal fylkesmannen medvirke til å sikre at det i kommunal virksomhet og i kommunale vedtak blir tatt hensyn til den enkelte innbyggers rettssikkerhet. På departementets område har fylkesmannen ansvar for tverrsektoriell samordning av statlige styringssignaler rettet mot kommunesektoren, og for samordning i forholdet mellom regional statsforvaltning og kommunene. Denne samordningen er viktig for å ta vare på og videreutvikle et levedyktig lokalt folkestyre innenfor rammen av nasjonale mål. Fylkesmannen har viktige roller både som veileder og kontrollør overfor kommunene, særlig knyttet til kommuneøkonomien og ulike juridiske spørsmål. Det er viktig at fylkesmannsembetet opptrer samordnet i kontakten med kommunene. Samordningsansvaret innebærer også at fylkesmannen skal medvirke til at tilbakemeldinger fra kommunene om statlig politikk blir formidlet videre til sentrale myndigheter. Dette er særlig viktig når nye statlige reformer og tiltak iverksettes.

Fylkesmannen har en lovfestet rolle som samordner av statlig tilsynsvirksomhet rettet mot kommunene, jf. kommuneloven kapittel 10 A. Praktiske forhold rundt tilsyn og tilsynenes bruk av reaksjoner skal samordnes, blant annet for å legge til rette for vurdering og diskusjon om de påleggene som tilsynene gir. Det er et mål å unngå at tilsyn på en sektor gir utilsiktede konsekvenser på andre sektorer.

Fylkesmannen har ansvar for å fordele skjønnstilskudd. Det er gitt rom for variasjon i fylkesmannens arbeid med tildeling av skjønnsmidler, slik at tildelingene kan tilpasses de lokale forholdene i hvert fylke. Innenfor dette rommet har departementet gitt retningslinjer for å sikre nødvendig samordning. Fylkesmannen skal stimulere til lokalt omstillings- og fornyingsarbeid og medvirke til å skape kultur for omstilling i kommunene. Gjennom skjønnsmidlene kan fylkesmannen finansiere prosjekter i både interkommunalt samarbeid og i enkeltkommuner.

Fylkesmannen skal veilede kommunene i økonomisk planlegging og forvaltning. Kommuner i ROBEK og andre kommuner som har økonomisk ubalanse og store innsparingskrav skal utarbeide en forpliktende og realistisk plan for å oppnå balanse. Fylkesmannen skal veilede disse kommunene spesielt og følge opp at planene etterleves. Fylkesmennene har en viktig oppgave i å veilede kommunene om økonomibestemmelsene i kommuneloven, herunder regelverket for årsbudsjett og årsregnskap, finansforvaltning, låneopptak, garantistillelser med videre. Fylkesmannen skal bidra til veiledning overfor kommunene ved innrapportering av økonomi- og tjenestedata, og har også en viktig oppgave med å stimulere til bruk av KOSTRA-data som styringsinformasjon. I forbindelse med informasjonsarbeidet knyttet til rapporteringsfristene i KOSTRA vil det være viktig for fylkesmannen å bidra til at kommunene rapporterer mest mulig komplett innen hovedfristen 15. februar. Fylkesmannen har videre en viktig oppgave i å veilede kommunene i regelverket om avvikling av stortingsvalg og kommune- og fylkestingsvalg.

Fylkesmannen behandler klagesaker og enkelte saker i første instans med hjemmel i plan- og bygningsloven, boliglovene og ekspropriasjonsloven. Fylkesmannen er en viktig rettssikkerhetsinstans for innbyggerne i klagesaker der kommunene fatter rettslig bindende vedtak. Sakene har stor betydning for byggevirksomheten i kommunene, og de angår ofte enkeltmenneskers rettsstilling direkte. Fylkesmannen ivaretar og formidler de nasjonale målene for bygningspolitikken. Fylkesmannen skal bidra til å sikre at saksbehandling og vedtak i kommunene er i samsvar med plan- og bygningsloven, forvaltningsloven og god forvaltningsskikk. Fylkesmannen skal i 2012 prioritere å nå målet om at saksbehandlingstiden ikke skal overskride tolv uker. Fylkesmannen skal også arbeide for god kvalitet i det bygde miljø ut fra hensynene til klimautfordringene og nye energikrav, samt prinsippene om universell utforming.

Byggesaksdelen av ny plan- og bygningslov og forskrifter knyttet til denne trådte i kraft 1. juli 2010. Ved Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 45 (2007–2008) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling ble det vedtatt en hjemmel for å innføre frist for klageinstansens behandling av klager i byggesaker. Tidspunkt for ikraftsetting av tidsfrist for klageinstansens behandling av klager i byggesaker og fristlengden vil bli vurdert i løpet av 2011.

Det er et mål at bostedsløse skal tilbys langsiktige boligløsninger framfor midlertidige botilbud. Kommunal- og regionaldepartementet viser til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen hvor det framgår at fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunen oppfyller sine plikter etter lovens kapittel 4, herunder § 27 midlertidig botilbud. Det framgår av lovens formålsbestemmelse at loven skal medvirke til at utsatte barnefamilier og unge skal få et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Regjeringen og KS har inngått en ny samarbeidsavtale om boligsosialt arbeid i 2011. Avtalen er en videreføring av samarbeid mellom regjeringen ved Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og politidepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet og KS om boligsosialt arbeid. Målet med avtalen er å bidra til å utvikle rammebetingelser og tiltak som bidrar til at personer som ikke selv er i stand til det, skal få hjelp til å skaffe seg og beholde en bolig.

Fylkesmannen gir Husbanken faglig assistanse i behandlingen av søknader om investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser for å sikre kvaliteten på prosjektene. Fylkesmannen vurderer blant annet om omsorgsplassene skal benyttes til personer med behov for heldøgnsomsorg, og om plassene vil være tilrettelagt for beboere med demens og kognitiv svikt, slik det går fram av Demensplan 2015.

Fylkesmannen skal samordne bidragene fra statlige myndigheter i arbeidet med regional utvikling. Viktige områder for samordningen er utvikling av næringsvirksomhet og tjenestetilbud av ulike slag, i tillegg til miljø- og naturforvaltning. Fylkesmannen skal sørge for at statlige organer deltar aktivt i arbeidet med regional planlegging.

Arbeid fylkesmennene har gjort for departementet i 2010

Fylkesmannsembetene rapporterer årlig om saksbehandling utført på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet på utvalgte områder. Departementet vil her presentere resultatene fra rapporteringen for 2010 på følgende områder:

• behandling av kommunale budsjettvedtak

• godkjenning av kommunale låneopptak

• godkjenning av kommunale garantier

• lovlighetskontroll

• klagesaksbehandling i byggesaker

Rapportering fra fylkesmennenes behandling av kommunebudsjetter mv.

Fylkesmannens kontroll med kommunale budsjetter og godkjenning av kommunale låneopptak er betinget av forhold som er angitt i kommuneloven. Kommunene kan med statlig godkjenning stille garanti for andres forpliktelser etter kommuneloven § 51. Det er imidlertid ikke adgang til å stille garanti for andres forpliktelser knyttet til næringsvirksomhet. Fylkesmannen skal godkjenne alle garantivedtak over kr 500 000, herunder påse at formålet er lovlig, at kommunene vil ha økonomisk bæreevne til å påta seg forpliktelsen og at det ikke er begått formelle feil.

Fylkesmannen har også i 2010 hatt som en viktig oppgave å rettlede kommunene om rapportering av KOSTRA-data innen fristen 15. februar. Dette gjelder også rapportering med sikte på publisering av konserntall (kommuner, kommunale foretak og samarbeider). Selv om det fremdeles er en del av kommunenes foretak og interkommunale samarbeider som ikke rapporterer, har tallene fra 2010 vist en forbedring i antall som rapporterer.

Fylkesmannen har i 2010 hatt som oppgave å ha ekstra oppmerksomhet på kommuner i en økonomisk vanskelig situasjon. Flere av kommunene som har vært i økonomisk ubalanse over lengre tid eller som har ekstra store innsparingskrav, har søkt om forlenget inndekning av underskudd, med hjemmel i kommuneloven § 48 nr. 4.

Lovlighetskontroll

Etter kommuneloven § 59 nr. 1 skal fylkesmannen kontrollere lovligheten av avgjørelser truffet av folkevalgt organ eller av den kommunale administrasjonen dersom minst tre medlemmer av kommunestyret ber om lovlighetskontroll. Fylkesmannen kan også selv ta initiativ til lovlighetskontroll, jf. kommuneloven § 59 nr. 5. Våren 2009 ble det vedtatt en lovendring som innebærer at også avgjørelser om møter skal holdes for åpne dører, jf. kommuneloven § 31, og avgjørelser om habilitet kan være gjenstand for lovlighetskontroll etter kommuneloven § 59.

Behandling av klage på byggesaker etter plan- og bygningsloven

I 2010 viser tall fra prosjektet systematisk sammenligning (SYSAM) at fylkesmennene behandlet 4314 klagesaker etter plan- og bygningsloven, en reduksjon fra 2009 der det ble behandlet 4693 klagesaker.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2010 var 3,7 måneder, en økning fra 3,4 måneder i 2009. Ved utgangen av 2010 var restansen totalt 1846 saker, også dette en økning fra året før, da det ved utgangen av 2009 ble rapportert om 1545 restanser totalt. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i de ulike embetene i 2010 varierte fra 1,6 til 9,0 måneder. Ni embeter oppfylte ikke målkravet om tre måneders saksbehandlingstid i 2010, mot tolv embeter i 2009.

4.4 Kjønns- og likestillingsperspektivet

Distrikts- og regionalpolitikk

Det vises til egen omtale av målgrupper under Programkategori 13.50.

Kommunesektoren

Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken

Regjeringen er opptatt av å rette opp den skjeve kjønnsrepresentasjonen i norske kommunestyrer. I perioden 2007–2011 var kvinneandelen 37,5 pst. Bare 23 pst. av landets ordførere er kvinner, 23 pst. kvinner leder de tyngste kommunale styrene, rådene og utvalgene, og 23 pst. av toppkandidatene på listene var kvinner. Utviklingen i retning av lik representasjon av kvinner og menn i kommunestyrene har imidlertid gått sakte de siste årene, og det kan tyde på en stagnasjon i utviklingen mot kjønnsbalanse i lokalpolitikken.

For å få en mer balansert representasjon av kvinner og menn til kommunestyrene, har departementet satt i gang prosjektet Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken. Departementet bruker om lag 20 mill. kroner på satsingen som strekker seg over hele valgperioden, fra høsten 2007 til og med 2011. 22 kommuner er utvalgt på bakgrunn av søknader der de har skissert ulike tiltak for å øke kvinneandelen i kommunestyrene sine og spesielt i ledervervene. Tiltakene utstillingskommunene prøver ut spenner vidt og retter seg både mot partiene og måten rekrutteringen og nomineringen til valglistene skjer på, mot arbeidsvilkårene til de folkevalgte, mot å synliggjøre kvinnelige politikere i lokalmedia og mot kvinnene selv og deres motivasjon for å stille til valg. Variasjonen gjør det mulig å få vurdert effekten av mange ulike tiltak samtidig.

Tiltakene og hvilke effekter disse har på representasjonen av kvinner i kommunestyrene og i ledervervene spesielt, vil bli evaluert av en gruppe valg- og lokaldemokratiforskere ved Uni Rokkansenteret. Sluttevalueringen skal foreligge vinteren 2012, når lokalvalgsresultatet fra 2011 og konstitueringen etterpå foreligger. Våren 2012 vil det bli arrangert en konferanse der resultatene fra evalueringen vil bli presentert i sin helhet. Evalueringen vil danne grunnlaget for å vurdere behovet for ytterligere tiltak for å fremme kjønnsbalansen i kommunestyrene og i ledervervene spesielt.

Bolig, bomiljø og bygg

Husbanken skal sørge for at det finnes god og relevant informasjon om de boligsosiale ordningene på sine nettsider. Husbanken skal videre støtte opp om kommunenes informasjonsarbeid slik at flest mulig i målgruppen er kjent med hvilke muligheter som finnes.

De bygde omgivelsene bør planlegges og utformes slik at alle kan bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Både Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet har sentrale roller i dette arbeidet, jf. omtale under programområde 13.80, hovedmål 4.

For å bidra til at også fremmedspråklige skal kunne fremme sine saker for Husleietvistutvalget, ble Husleietvistutvalgets brosjyre oversatt til seks fremmedspråk i 2010 (engelsk, spansk, arabisk, somali, farsi og urdu). Videre tilbys partene hjelp til å utforme klager og tilsvar, og Husleietvistutvalget betaler for tolkehjelp i meklingsmøtene.

4.5 Orientering om likestilling i virksomhetene

Likestillingsloven § 1a, diskrimineringsloven § 3a, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 3 og arbeidsmiljølovens kap. 13 inneholder krav til offentlige myndigheter og offentlige virksomheter om å redegjøre for likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt eller er planlagt iverksatt for å fremme likestilling.

Tabell 4.5 gir en tilstandsrapport om likestillingssituasjonen for Kommunal- og regionaldepartementet og underliggende virksomheter. For nærmere beskrivelse av hver enkelt virksomhet vises det til departementets og de underliggende virksomhetenes årsrapporter.

4.6 Anmodningsvedtak

Departementet har ingen anmodningsvedtak i sesjonen 2010–2011.

4.7 Omtale av lønnsvilkår o.a. til ledere i heleide statlige virksomheter

Kommunalbanken AS

Administrerende direktør Petter Skouen mottok kr 1 940 000 i lønn i 2010. I tillegg mottok han variabel lønn og annen godtgjørelse på kr 560 000, som blant annet inkluderer bonus og bilgodtgjørelse. Administrerende direktør omfattes av en felles insentivordning som kan gi variabel lønn på opptil tre månedslønner inkludert feriepenger.

Beregnet pensjonskostnad utgjorde kr 436 000. Administrerende direktør inngår i bankens kollektive pensjonsordning med ytelsesnivå på 66 pst. uten begrensning på 12G. Beløpet inkluderer årets avsetninger for driftspensjonsordningen over 12G.

Administrerende direktør har en etterlønnsavtale utover oppsigelsestiden tilsvarende ett års kontantlønn.