Post 1 Driftsutgifter

Posten dekker lønn og drift av departementet. Kommunal- og regionaldepartementet hadde 185 årsverk i 2010. Det foreslås en bevilgning på 152,9 mill. kroner i 2012. Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3500, post 1, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Sikkerhet og beredskap

Departementets krisehåndteringsplan revideres årlig, blant annet på bakgrunn av erfaringer fra interne beredskapsøvelser, ledelsens gjennomgang eller etter konkrete uønskede hendelser. Planverket revideres også etter innspill fra tilsyn.

Departementet har evaluert egen krisehåndteringsevne og planverk etter hendelsene 22. juli 2011, og skal som følge av dette revidere deler av planverket. Departementet vurderer løpende deltakelse ved de større, sentrale nasjonale øvelser.

Departementet arbeider videre med etablering av et styringssystem for informasjonssikkerhet (ISMS) i samarbeid med 12 andre departementer og Departementenes servicesenter for å øke systemenes robusthet og styrke informasjonssikkerheten.

Internasjonalt arbeid

Departementet følger løpende opp internasjonale forpliktelser samt deltakelse på internasjonale samarbeidsarenaer for å ivareta Norges interesser på ansvarsområdet. Eksempler på dette er deltagelse i FN-organisasjonen UN Habitat, det nordiske samarbeidet (norsk formannskap i 2012), Barentssamarbeidet og EUs Interregprogrammer for perioden 2007–2013. Departementet er med i seks EØS-spesialutvalg og representerer Norge i Europarådets komité for lokalt og regionalt demokrati.

Post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres

Bevilgningen dekker forsknings- og utredningsvirksomhet på alle departementets ansvarsområder. Midlene skal dekke departementets behov for statistikk/data, forskningsprosjekter og forskningsformidling. Dette skal underbygge og gi grunnlag for faglige og politiske beslutninger. Forskningsresultater som departementet finansierer blir publisert på regjeringens nettsider, www.regjeringen.no.

Rapport

For 2010 og 2011 ble det årlig bevilget 9 mill. kroner.

Midlene benyttes blant annet til følgende prosjekter:

• avslutning av strategisk instituttprogram ved Norsk institutt for by- og regionforskning innenfor utvikling av regionaløkonomiske modeller, databaser og bostedsvalg

• utlysning av ny strategisk instituttsatsning (2011–2015) knyttet til regionaløkonomiske modeller og bostedsvalgsforskning

• utvikling av kommunale organisasjonsdata

• gjennomføring av en undersøkelse om kommune- og fylkestingsvalget 2011

• kunnskap om energibruk og utslipp knyttet til energibruk i bygninger

• analyse av innføring av universell utforming i eksisterende bygg for ulike bygningstyper

• utredninger til arbeidet med stortingsmelding om bygningspolitikk

• utredninger og evalueringer til boligutvalgets arbeid

• evaluering av boligtilskudd til utleieboliger

• gjennomgang av tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark

Flere av prosjektene er under gjennomføring.

Budsjettforslag 2012

Det foreslås en bevilgning på 9 mill. kroner for 2012.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen benyttes til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold i departementet, blant annet på utstyrs- og systemsiden på IT-området. Det foreslås en bevilgning på 1 mill. kroner i 2012.

Post 50 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd

Midlene skal bidra til langsiktig kunnskapsoppbygging innenfor departementets ansvarsområder. Forskningsrådet mottar tilskudd fra i alt 16 departementer. Det er utviklet et felles mål- og resultatstyringssystem for departementenes tildelinger av midler til Norges forskningsråd. Forskningsrådet har følgende overordnede mål:

1. økt kvalitet, kapasitet og relevans i norsk forskning i hele landet

2. god ressursutnytting og formålstjenlig arbeidsdeling, samhandling og struktur i forskningssystemet

3. forskningens resultater tas i bruk i næringsliv, samfunnsliv og forvaltning i hele landet

For nærmere omtale av systemet og målene, se kap. 5, forskning og utvikling i Prop. 1 S (2011–2012) Kunnskapsdepartementet.

Programmet Demokrati, styring og regionalitet (DEMOSREG) er et 10-årig forskningsprogram som ble startet i 2005. Første fase i programmet ble avsluttet i 2010. Programmet skal stimulere til økt kunnskap om lokale og regionale konsekvenser av nasjonale og internasjonale utviklingstrekk når det gjelder samfunnsdeltakelse, bosetting, tjenestetilgjengelighet, næringsutvikling og identitet. De viktigste temaene er strukturendringer, politikk- og styringsutforming og konsekvenser i skjæringsfeltet mellom ulike sektorer, territorielle enheter og geografiske nivåer. Programmet skal stimulere til nye teoretiske grep og økt innsikt med særlig vekt på politikk og styringsrelevant forskning.

Programmet Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) er det største samfunnsvitenskapelige forskningsprogrammet i Norge. Hovedmålet for programmet er at det skal gi ny kunnskap av høy vitenskapelig kvalitet om velferdssamfunnets grunnlag, virkemåter og prosesser. Programmet dekker et stort tematisk felt, og har inklusjon og eksklusjon som sentrale perspektiver. Blant prioriterte forskningsoppgaver i VAM er temaene sosial ulikhet og fattigdom, helse og funksjonsevne, aldring, arbeidsmarked og yrkesliv, internasjonal migrasjon, familie og samfunn, velstandsutvikling og oppslutning om organisering og styring av velferdssamfunnet. Dette er et handlingsrettet program, og det forventes at forskningen skal gi kunnskap som kan anvendes i utformingen av politikk og i forvaltningen av offentlige ordninger. Fra 2011 ble programmet utvidet til å omfatte boligspørsmål for å synliggjøre at boligpolitikken er en viktig del av velferdspolitikken.

Rapport 2010 og 2011

De fleste prosjektene i DEMOSREG I er avsluttet og resten av prosjektene i første programperiode avsluttes i 2011. Prosjektene er blant annet relatert til spørsmål omkring kommunal organisering og tjenesteproduksjon, kommuneplanlegging, offentlig styring, særlig flernivåstyring og demokratisk deltakelse. Andre tema er innovasjonspolitikk og kunnskapsregioner, spørsmål knyttet til regionale transformasjonsprosesser og problemstillinger knyttet til økende mobilitet og forholdet mellom sentrum og periferi. Det er presentert resultater fra flere prosjekter. For eksempel ble resultater fra prosjektet Den krevende borger: Utfordringer for kommunesektorens organisering og tjenesteyting presentert på en lokaldemokratikonferanse i januar. Undersøkelsene viste blant annet at nordmenn har høyere tillit til lokale folkevalgte enn til stortingspolitikerne, og at innbyggerne er mer tilfreds med lokalpolitikerne i mindre kommuner enn i større.

I 2010 er det opprettet nytt programstyre for ny programfase 2011–2014. Med utgangspunkt i ny programplan ble inntil 45 mill. kroner utlyst i 2010. Det ble også utlyst en ekstrabevilgning til DEMOSREG på 6,5 mill. kroner øremerket forskning på flyttemotiver og bostedsvalg. Av dette beløpet ble 5 mill. kroner finansiert over kap. 552, post 21. I 2010 har det vært gjennomført tre formidlingskonferanser, og det arbeides med to populærvitenskapelige rapporter som oppsummerer resultatene fra prosjektene i DEMOSREG I.

I juni 2011 ble det lyst ut midler i VAM til tre prioriterte temaer. Bolig var ett av temaene med tittelen Boligens, bostedets og flytteprosessers betydning for inklusjon og eksklusjon. Forskningen skal belyse spørsmål som kan forklare faktorer bak geografisk mobilitet og samspillet mellom flyttemønstre og sosial og økonomisk utvikling. De øvrige temaene i utlysningen er Velferdsstatens tjenester og Velstand og oppslutning om velferdssamfunnet: Rikdommens paradokser? Det er presisert i utlysningen at prosjektene gjerne kan belyse flere av områdene. Videre vil et sammenlignende perspektiv, gjerne fra flere nordiske land, bli tillagt stor vekt. Kommunal- og regionaldepartementet har bidratt med 5 mill. kroner til VAM-programmet.

Budsjettforslag 2012

Det foreslås en bevilgning på 15 mill. kroner i 2012, hvorav 10 mill. kroner til DEMOSREG-programmet, fase II og 5 mill. kroner til VAM-programmet.

Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

Mål

Bevilgningen skal bidra til å realisere nasjonale og fylkeskommunale mål for regional utvikling tilpasset regionale forutsetninger.

Tildelingskriterier og forvaltning

Rammene til fylkeskommunene blir fastsatt etter objektive kriterier og skjønnsmessige forhold. Den objektive fordelingen skal ivareta både distriktspolitiske og regionalpolitiske mål. Samlet sett gir fordelingen av midlene en klar distriktsprofil.

Størstedelen av midlene fordeles etter en objektiv, distriktspolitisk komponent. Fylkeskommunene får tildelt midler etter folketallet innenfor de enkelte sonene av det distriktspolitiske virkeområdet, med vekting av sonene etter distriktspolitisk prioritet. En regionalpolitisk komponent gir alle fylkeskommunene 9 mill. kroner i minstetildeling.

Rammene til kommunale næringsfond og omstilling fastsettes etter skjønnsmessige forhold. Fordelingen av de kommunale næringsfondene skjer etter de objektive kriteriene. Midlene til omstilling fordeles etter innspill fra fylkeskommunene. Rammen for Interreg IV A, inkludert ENPI, for perioden 2007–2013, er fastlagt i samråd med fylkeskommunene og sjablongmessig fordelt med samme sum til deltakerfylkene i de ulike programmene.

I særskilte situasjoner er omstillingsbehovet så stort at virkemiddelapparatet, fylkeskommunene og kommunene gjennom ordinære budsjetter ikke har nødvendige ressurser til å bistå i tilstrekkelig grad. En ekstrainnsats fra staten kan da være nødvendig.

Følgende kriterier skal legges til grunn for når det kan være aktuelt med en statlig ekstrainnsats, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2006–2007):

Reduksjonen i den direkte sysselsettingen i hjørnesteinsbedriften/næringen bør være meget betydelig over en treårs periode, og reduksjonen bør som hovedregel utgjøre minst 15 pst. av den totale sysselsettingen i kommunen. I absolutte tall bør nedleggelsen som et minimum ligge på 150 personer. I helt særskilte tilfeller bør det imidlertid vurderes om en kan gå noe lavere på små og isolerte steder.

Rapport

For 2010 ble det bevilget 1 488,8 mill. kroner på posten. Departementet fordelte 175 mill. kroner til kommunale næringsfond, 92 mill. kroner til ordningen NyVekst, 69 mill. kroner til Interreg og 66 mill. kroner til omstilling i fylkeskommunene. Endelig størrelse og fordeling av midler på tiltak og forvaltere er avhengig av fylkeskommunenes prioritering.

I saldert budsjett 2011 ble bevilgningen økt til 1 552,4 mill. kroner. Departementets tildeling til kommunale næringsfond ble økt til 225 mill. kroner og omstillingsmidler ble redusert til 61 mill. kroner. Tildelingen til Interreg ble økt til 71 mill. kroner. I Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011 ble det bevilget 10 mill. kroner øremerket Verran kommune. Midlene er lagt til rammen som er tildelt Nord-Trøndelag fylkeskommune. Tabell 3.7 viser fordelingen av bevilgningen på posten i perioden 2009–2011.

¹ Beløpene avviker fra bevilgningstallene fordi fylkeskommunene kan disponere bevilgningen over flere år. Tallene for 2006–2010 viser fylkeskommunenes endelige årlige fordeling på forvaltere, inkludert Opplands andel av kap. 551, post 60 som inngikk i forsøket Fritt fram på kap. 551, post 64. Tallene for 2011 er planlagt fordeling og kan avvike fra endelig fordeling. Omstillingsmidler for 2010 er foreløpig plassert på fylkeskommunene.

Figur 3.6 viser en oversikt over fylkeskommunenes delegering av forvaltning av midler til ulike forvaltere under Regjeringen Stoltenberg II.

Fylkeskommunene fordelte til sammen 1 539 mill. kroner til ulike forvaltere i 2010. Fylkeskommunene er den største forvalteren på budsjettposten, og forvaltet i 2010 til sammen 668 mill. kroner, inklusiv 82 mill. kroner til Interreg. Fylkeskommunene gir tilsagn til programmer og prosjekter i regi av Forskningsrådet, SIVA og Ungt Entreprenørskap, og til tilretteleggende prosjekter regionalt og lokalt. Andelen fylkeskommunene har delegert til kommuner og regionråd som forvalter kommunale og regionale næringsfond har økt siden 2006. I 2010 tildelte fylkeskommunene 214 mill. kroner til kommunale og regionale næringsfond, 39 mill. kroner mer enn departementet satte av til ordningen.

Andelen til Innovasjon Norge er blitt gradvis redusert siden 2006. Nominelt har tildelingen imidlertid økt i perioden. Innovasjon Norge bruker midlene primært til distriktsutviklingstilskudd, etablererstipend og distriktsrettede risikolån.

I 2010 ble det gitt tilsagn om 1 405 mill. kroner. Beløpet avviker fra fylkeskommunenes fordelte midler fordi forvalterne kan disponere midlene over flere år. For nærmere omtale av og rapportering på bruken av midlene i 2010 vises det til vedlegg 1.2 og fylkesrapporteringen på departementets hjemmeside.

Rapporteringen fra fylkeskommunene er i stor grad aktivitetsorientert. For 2010 er det innført et nytt system for resultatrapportering for avsluttede prosjekter. På sikt vil dette danne grunnlag for en forbedret resultatrapportering. I alt 160 prosjekter som ble startet og avsluttet i 2010 har levert rapport. Disse beløper seg til i alt 53 mill. kroner eller tre pst. av alle innrapporterte midler over kap. 551, postene 60 og 61. Dette antallet og tilsvarende beløp forventes å øke de kommende årene fordi kravet til resultatrapportering ble innført for midler tildelt i 2010, og prosjekter sjelden startes og avsluttes samme år.

Departementet vurderer rapporteringen for 2010 for kommunale og regionale næringsfond som bedre enn fjorårets, men fremdeles ikke tilfredsstillende. Departementet mangler rapportering for om lag 5,7 pst. av rammen fylkeskommunene har tildelt til kommunale og regionale næringsfond. Kommuner og regionråd som forvalter midler på vegne av fylkeskommunene, vil ikke få utbetalt nye midler i 2011 før rapporteringen for 2010 er kontrollert og gjennomgått.

Budsjettforslag 2012

Det foreslås en bevilgning på 1 501 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 51,4 mill. kroner (3,3 pst.) fra 2011. Bevilgningen inkluderer om lag 45 mill. kroner som skal dekke administrasjons- og gjennomføringskostnader ved ordninger i regi av Innovasjon Norge som finansieres på kap. 551, post 60, på linje med finansieringen av gjennomføringskostnader ved programmer på kap. 552, post 72. For nærmere omtale, se Prop. 1 S (2010–2011) Nærings- og handelsdepartementet. Fylkeskommunene, KS, Innovasjon Norge og Kommunal- og regionaldepartementet har blitt enige om en avtale for hvilke aktiviteter som dekkes av administrasjons- og gjennomføringskostnadene. Midler til å dekke omtalte administrasjons- og gjennomføringskostnader på kap. 551, post 60 overføres direkte fra Kommunal- og regionaldepartementet til Innovasjon Norge.

Tildelingen til kommunale næringsfond videreføres på samme nivå som i 2011 med 225 mill. kroner. Midlene skal gjøre kommunene bedre i stand til å legge til rette for økt vekst, verdiskaping og sysselsetting. Departementet forutsetter at midlene til kommunale næringsfond tas i bruk ved at midlene i sin helhet tildeles kommuner og regionråd. Bevilgningen må ses i sammenheng med satsingene Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) og Førstelinje for utvikling av næringsliv i kommunene (FUNK).

Et nytt og forsterket tiårig næringshageprogram ble satt i gang 1. juli 2011. Sammen med SIVA skal fylkeskommunene utforme regionale programmål, beslutte antall og struktur på næringshagene i fylket, og velge hvilke næringshager som skal inngå i programmet. SIVA finansierer inntil 50 pst. av utviklingsressursen per næringshage via det nasjonale næringshageprogrammet. Fylkeskommunene, eventuelt i kombinasjon med kommuner og andre, forutsettes å finansiere 25 pst. og de aktuelle bedriftene de resterende 25 pst.

Post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres

Mål

Midlene skal bidra til å nå de samme målene som for kap. 551, post 60. Det legges vekt på utvikling av næringsliv og arbeidsplasser i områder som ikke fikk gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift, eller som fikk gjeninnført ordningen med en høyere sats enn før 2004.

Tildelingskriterier

Den fylkesvise fordelingen av kompensasjonsmidlene tar utgangspunkt i avgiftsøkningen for privat sektor. Beregningsgrunnlaget for differensiert arbeidsgiveravgift ble i 2007 endret fra å følge arbeidstakers bostedsadresse til å følge virksomhetens adresse. Dette gir et restbeløp som fordeles til fylkeskommunene med kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet etter de samme objektive kriteriene som på kap. 551, post 60. Restbeløpet skal benyttes til bredbåndsutbygging i områder uten full bredbåndsdekning eller uten tilstrekkelig kapasitet, som ellers ikke vil bli utbygd av kommersielle aktører. Etter avtale med departementet kan det også gis støtte til andre infrastruktur- og næringstiltak, herunder mobildekning.

Rapport

Totalrammen til nye tiltak i 2010 var på 674,4 mill. kroner, inkludert en tilsagnsfullmakt på 100 mill. kroner som først kom til utbetaling i 2011. Restbeløpet i 2010 var 108,6 mill. kroner. Tabell 3.8 viser fordelingen mellom kompensasjonsmidler og restbeløpet.

Bevilgningen til nye tiltak i 2011 var 696,3 mill. kroner, inkludert en tilsagnsfullmakt på 100 mill. kroner som først kommer til utbetaling i 2012. Av disse utgjorde restbeløpet 128,8 mill. kroner. I tillegg ble det overført kr 200 000 på posten fra 2010 til 2011 på grunn av avrundingsfeil fra budsjettåret 2009. Dette beløpet er lagt til rammen for restbeløpet.

I 2011 er andelen til Nordland og Troms om lag 56 pst. av den totale bevilgningen til kompensasjon for avgiftsøkning. I Nordland og Troms er det kun Bodø og Tromsø kommuner som har fått gjeninnført ordningen med en høyere sats enn før 2004. Departementet legger til grunn at Nordland og Troms fylkeskommuner i større grad bruker midler på tiltak utenfor byene Bodø og Tromsø. Rapporteringen for 2010 viser at Nordland har fulgt oppfordringen. I 2010 ble henholdsvis 25 pst. og 70 pst. av rammen til Nordland og Troms brukt på tiltak i kommunene Bodø og Tromsø. I 2009 var andelene henholdsvis 34 pst. og 65 pst. De to kommunenes andel av fylkenes befolkning er henholdsvis 20 og 43 pst.

Restbeløpet har fra 2007 blitt prioritert til økt bredbåndsdekning. Andre infrastruktur- og næringstiltak har også blitt støttet etter godkjenning fra departementet. Agderfylkene, Sogn og Fjordane, Hordaland og Nord-Trøndelag har fått godkjenning til å bruke av restbeløpet til å utbedre mobildekningen i fylkene. Nord-Trøndelag har også fått godkjenning til å bruke av restbeløpet for å legge trekkrør for fiber i forbindelse med pågående veiprosjekter.

¹ Beløpene kan avvike fra bevilgningstallene fordi fylkeskommunene kan disponere bevilgningen over flere år. Tallene for 2007–2010 viser fylkenes endelige fordeling til forvalterne. Tallene for 2011 er planlagt fordeling og kan avvike fra endelige fordeling.

Figur 3.7 gir en oversikt over fylkeskommunenes delegering av midler til ulike forvaltere på kap. 551, post 61. I 2010 forvaltet fylkeskommunene og andre forvaltere henholdsvis 508,6 mill. kroner og 194,4 mill. kroner, totalt 703 mill. kroner.

Det ble i 2010 gitt tilsagn om 690 mill. kroner. Beløpet avviker fra fylkeskommunenes fordeling av midler i 2010 da forvalterne kan disponere midlene over flere år. Det ble brukt 156,7 mill. kroner av dette til bredbåndsutbygging, mobil og IKT. For nærmere omtale av og rapportering på bruken av midlene vises det til vedlegg 1.2 og fylkesrapporteringen på departementets hjemmeside.

Budsjettforslag 2012

Det foreslås en bevilgning på 628,6 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 67,7 mill. kroner (9,7 pst.) fra 2011. Bevilgningen inkluderer midler til å dekke tilsagnsfullmakter på 100 mill. kroner som allerede er disponert i 2011, men som først kommer til utbetaling i 2012. Det foreslås i tillegg en tilsagnsfullmakt på 100 mill. kroner i 2012, jf. forslag til romertallsvedtak IV. Disse midlene kommer først til utbetaling i 2013. Departementet disponerer derfor 628,6 mill. kroner til nye tilsagn i 2012. Posten er underlagt et system med tilsagnsfullmakter. For forklaring av budsjetteringssystemet, se boks 3.6 under programkategori 13.80.

I lys av budsjettsituasjonen og en vesentlig sterkere sysselsettingsvekst og folketallsutvikling i Bodø og Tromsø sammenlignet med andre kommuner som ikke fikk gjeninnført redusert arbeidsgiveravgift, reduseres bevilgningen til Nordland og Troms fylkeskommuner i 2012.

Departementet legger til grunn at Nordland og Troms fylkeskommuner i stor grad bruker midlene på tiltak utenfor byene Bodø og Tromsø. Det vil si i distriktene i de to kommunene samt andre kommuner i fylkene. Departementet ber Troms om å øke sin andel av bevilgningen til tiltak utenfor Tromsø sentrum.

Post 71 Nordområdetiltak, kan overføres

Posten opphørte fra og med 2011. Bevilgningen på posten er overført til kap. 552, post 72 til nordområdetiltak.

Rapport

Stortinget bevilget 50 mill. kroner i 2009 til etablering av NordNorsk Reiseliv AS. Departementet har delegert forvaltningen av midlene til Finnmark fylkeskommune som forvalter midlene på vegne av de tre eierne (Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner). Midlene ble først stilt til disposisjon for NordNorsk Reiseliv AS i 2010. Tilsagnsperioden er ut 2011. På grunn av sen etablering av selskapet og sen oppstart forlenger departementet tilsagnsperioden med to år.

I 2010 ble det bevilget 50 mill. kroner til følgende aktiviteter:

• Forskningsløft i nord: 35 mill. kroner til videreføring av fem igangsatte prosjekter.

• Reiseliv i Nord: 10 mill. kroner. Prosjektet arbeider for tiden med åtte delprosjekter for å styrke det innovasjonsrettede arbeidet i landsdelen med vekt på regionale næringsklynger og kunnskapsintensive næringer knyttet til regionale fortrinn.

• Unge entreprenører: 5 mill. kroner til økt entreprenørskap og nyskaping blant unge. Av dette gikk 4 mill. kroner til Innovasjon Norges satsing på unge, Ung gründer, som blant annet omfatter rådgivingstjeneste for unge entreprenører, og 1 mill. kroner til Ungt Entreprenørskap.

Post 21 Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres

Mål

Målet med bevilgningen er å utvikle ny kunnskap som grunnlag for nasjonal politikkutvikling gjennom evalueringer og utredninger. Det er også et mål å spre kunnskap, bidra til kompetanseoppbygging og gjennomføre informasjonstiltak overfor virkemiddelaktører, fylkeskommuner og andre. Bevilgningen kan også nyttes til kjøp av forvaltningstjenester som sekretariatsbistand, forvaltning av tilskuddsordninger, samt dekking av medlemskapsutgifter.

Rapport

For 2010 ble det bevilget 11,4 mill. kroner. Bevilgningen inkluderte midler til vurdering av Interregs betydning for regionalt utviklingsarbeid og delfinansiering av Utenriksdepartementets utredning av EØS-avtalen etter 15 år. Det ble gjennomført utredninger til bruk i NOU 2011: 3 Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet. Det ble også gjennomført flere utredninger om virkemiddelforvaltningen, blant annet med sikte på å forbedre resultatrapporteringen.

For 2011 ble det bevilget 13 mill. kroner. I forbindelse med Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011 ble det gitt en tileggsbevilgning på 3 mill. kroner. Behovet for evalueringer og utvikling av ny kunnskap har vært særlig stor i 2011 da ny stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken skal legges fram i 2012. Det er gjennomført opplæringstiltak for å bedre rapporteringen av resultater av virkemiddelbruken.

For oversikt over prosjekter som ble finansiert i 2010 og 2011, se vedlegg 1.4.

Budsjettforslag 2012

Det foreslås en bevilgning på 15,5 mill. kroner. Dette er en økning på 2,5 mill. kroner (19,2 pst.).

Bevilgningen skal brukes til forsknings-, utrednings- og evalueringsprosjekter som oppfølging av kunnskapsbehov beskrevet i St.meld. nr. 25 (2008–2009) Lokal vekstkraft og framtidstru. Bevilgningen skal og finansiere tiltak for å fornye rapporteringssystemer under programkategori 13.50. Prosjekter som bidrar til å utdype NOU 2011: 3 Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet vil prioriteres, som spørsmål knyttet til tilgjengelighet av offentlige og private tjenester, studier av landets bo- og arbeidsmarkedsregioner, samt erfaringer med utlokalisering av statlige arbeidsplasser. Departementet vil initiere prosjekter som faglig underlag for kommende dialog mellom Norge og EU om distrikts- og regionalpolitikken. Bevilgningen skal også bidra til å finansiere knutepunktfunksjonen for norsk deltagelse i det EU-finansierte FoU-programmet ESPON. Bevilgningen omfatter også 4 mill. kroner til administrasjon av MERKUR-programmet og investerings- og utviklingsstøtten til dagligvarebutikker i distriktene. Dette er en økning på 2 mill. kroner som overføres fra kap. 552, post 72. Økningen i administrasjonsbevilgningen skyldes økt bevilgning til MERKUR-programmet, jf. omtale under kap. 552, post 72.

For 2012 er bl.a. følgende prosjekter planlagt:

• oppdatering av bo- og arbeidsmarkedsregioner (BA-regioner)

• følgeevaluering av handlingsplanen for Entreprenørskap i utdanningen (2010–2014)

• evaluering av tilsynsutflyttingene

• verktøy for å vurdere tjenester etter tilgjengelighet

Post 62 Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK), kan overføres

Posten er ny i 2011. Tilskuddsordningen Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) som startet i 2010 ble i 2011 omdisponert fra kap. 552, post 72 til kap. 552, post 62.

Mål

Målet med ordningen er å styrke det langsiktige arbeidet i kommunene med å utvikle attraktive lokalsamfunn. Dette skal oppnås gjennom følgende resultatmål:

• Enda flere kommuner skal bli sterkere utviklingsaktører og bygge opp attraktive lokalsamfunn.

• Initiativ fra innbyggere, bedrifter, entreprenører, ildsjeler og frivillige organisasjoner skal være godt integrert i lokalt utviklingsarbeid.

• Fylkeskommunene skal få bedre kapasitet og kompetanse til å bygge opp under kommunenes arbeid med lokalsamfunnsutvikling.

• Fylkeskommunene har oversikt over aktuelle utviklingsprogram og samordner faglig og økonomisk støtte til kommunene fra ulike hold slik at virkemidler til lokale utviklingstiltak er mer effektiv.

Tildelingskriterier

Fylkeskommunene er ansvarlig for satsingen og gjennomføring av tiltakene. Planlegging, konkretisering og iverksetting av tiltak skjer i samarbeid med kommunene og andre samarbeidspartnere. Innsatsen tar utgangspunkt i utfordringene i det enkelte fylke og skal bygge videre på etablerte strategier i de enkelte regioner og kommuner.

Midlene tildeles fylkeskommunene etter søknad, vurdert etter i hvilken grad tiltaket er egnet for å nå målene med ordningen.

I tildeling av midler vil tiltak innen følgende områder bli vektlagt:

• utvikling av samarbeid mellom fylkeskommuner og kommuner for å utvikle felles plangrunnlag, kommuneplanens samfunnsdel i kommunene eller annen regional/lokal utviklingsplanlegging

• utvikling av arbeidsformer for mobilisering av innbyggere, bedrifter, entreprenører, ildsjeler og frivillige organisasjoner i kommunene

• utvikling av arbeidsformer og metodikk for samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner

• utvikling av arbeidsformer og metodikk mellom kommuner (partnerskapsavtaler, regionråd, interkommunalt samarbeid etc.)

• utvikling og bruk av konkrete verktøy for å drive prosesser og gjennomføre utviklingstiltak i kommunene

Midlene kan brukes til frikjøp av stillingsressurser både i fylkeskommuner og kommuner, til samlinger, utviklingsverksteder og nettverksarbeid med fylkeskommunene og kommuner/regionråd. Midlene skal ikke brukes til fysiske investeringer eller til faste driftskostnader i andre virksomheter eller organisasjoner.

Oppfølging og kontroll

Det er igangsatt en følgeevaluering som gjennomføres av Telemarksforskning og Arbeidsforskningsinstituttet. Evalueringen avsluttes i 2014. Fylkeskommunene skal rapportere årlig gjennom rapporteringssystemet for distrikts- og regionalpolitikken.

Rapport

I 2010 lå ordningen på kap. 552, post 72. For rapportering for 2010, se vedlegg 1.3.

For 2011 er det etter søknad fra fylkeskommunene tildelt 29,5 mill. kroner til utviklingstiltak i fylker og kommuner. Utviklingsmidlene for 2011 er brukt til

• å styrke fylkeskommunenes og kommunenes samarbeid om tiltak som for eksempel næringsutvikling med økt vekst og ringvirkninger av olje/gruveetableringer i regioner i Finnmark, utvikling av attraktive steder i Hedmark der fylkeskommunen og ti kommuner samarbeider om fysisk stedsutvikling og kulturrelaterte tiltak, som etablering av ressurssenter for å ta vare på de historiske trebyene i Vest-Agder, og utvikling av seilskutebyen Svelvik i Vestfold

• å utvikle mer langsiktige og systematiske arbeidsformer for å utvikle attraktive kommuner og regioner, gjennom å bygge opp plankompetanse og videreutvikle kommuneplanen som utviklingsverktøy i elleve av landets fylkeskommuner

• å styrke kommunenes utviklingskompetanse gjennom samlinger, kurs og videreutdanning i samarbeid med høyskoler, universitet og andre aktører i de fleste av landets fylkeskommuner

Budsjettforslag 2012

Det foreslås en bevilgning på 30 mill. kroner i 2012.

Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres

Mål

Bevilgningen benyttes til gjennomføring av større nasjonale satsinger for regional utvikling og til programmer og prosjekter som bidrar til nye metoder for, eller ny kunnskap om, regional utvikling.

Tildelingskriterier og forvaltning

Under gis en omtale av generelle føringer for tildelingen av støtte.

Midlene benyttes på områder der det er hensiktsmessig og kostnadseffektivt med nasjonale fellesløsninger for regional utvikling. Det skal legges vekt på tiltakenes regionale forankring og forventede betydning for lokal og regional næringsutvikling. Bevilgningen skal i hovedsak benyttes til tidsbegrensede og tematisk avgrensede utviklingstiltak. Det er utarbeidet overordnede retningslinjer for bruk av midler på posten. Midler til departementets tiltak innenfor regjeringens nordområdestrategi finansieres over denne posten.

I forvaltningen av kap. 552, post 72 skal kvinner, unge og innvandrere prioriteres. Virkemiddelaktørene skal sette måltall for kvinneandelen innenfor forvaltningen av de næringsrettede midlene og tiltakene. Dette skal bidra til å nå målet om at 40 pst. av de næringsrettede midlene skal gå til kvinner innen 2013, jf. omtale av prioriterte grupper under programkategori 13.50.

Nedenfor følger en kort omtale av virkemiddelaktørenes forvaltning av midler på posten, og tildelingskriterier og forvaltning for noen utvalgte programmer/tilskuddsordninger. Utvidet omtale finnes i vedlegg 1.3.

Departementet har delegert forvaltningen av hoveddelen av midlene til Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Virkemiddelaktørene forvalter ulike programmer/tilskuddsordninger. Det er angitt nærmere tildelingskriterier og retningslinjer for de ulike programmene/tilskuddsordningene som virkemiddelaktørene forvalter. Administrasjons- og gjennomføringskostnader som påløper ved selve forvaltningen av en ordning (tjenester/tiltak/program) dekkes innenfor ordningens rammer. Virkemiddelaktørene skal rapportere årlig hvor stor andel av bevilgningen som er brukt til å dekke administrasjons- og gjennomføringskostnader. For nærmere omtale av aktørenes roller, se omtale av ansvar og arbeidsoppgaver. Midlene til virkemiddelaktørene overføres i sin helhet, og ubenyttet ramme kan omdisponeres til andre tiltak innenfor det samme formålet uavhengig av hvilket år rammen er gitt.

Bolyst er en søknadsbasert tilskuddsordning som departementet forvalter i samarbeid med fylkeskommunene. Se nærmere omtale av mål og målgrupper for ordningen i vedlegg 1.3. Det viktigste tildelingskriteriet er kvalitet på prosjektet, herunder god forankring og gjennomføringsevne. I tillegg blir det vurdert hvorvidt prosjektet er nytenkende og har overføringsverdi. Fylkeskommunene har en viktig rolle i oppfølgingen av prosjektene, mens Distriktssenteret har en viktig rolle i kompetansebygging og erfaringsformidling. Innenfor Bolyst kan departementet tildele direkte bedriftsstøtte innenfor EØS-regelverkets bestemmelser for bagatellmessig støtte. Nærmere prioriteringer og krav for tilskuddsordningen Bolyst er nedfelt i egne retningslinjer.

Bevilgningen inkluderer også midler til Interregs transnasjonale og interregionale programmer, se vedlegg 1.3 for nærmere omtale.

Oppfølging og kontroll

Departementet og virkemiddelaktørene skal følge felles rapporteringskrav som gjelder for aktiviteter finansiert med de distrikts- og regionalpolitiske midlene. For alle avsluttede prosjekter under tilskuddsordninger i regi av departementet skal det på sikt også rapporteres på de samme indikatorene for resultater og effekter som på kap. 551, postene 60 og 61.

Departementet følger opp SIVA, Innovasjon Norge og Forskningsrådet gjennom egne oppdragsbrev ved tildeling av midler, rapportering og styringsmøter. En del resultater vil først kunne måles flere år etter at programmet eller tiltaket er gjennomført. Virkemiddelaktørene vurderer derfor resultater av midlene i enkeltprogrammer gjennom egne undersøkelser eller evalueringer. Departementet gjennomfører evalueringer av egne tilskuddsordninger. For omtale av evalueringer og undersøkelser som er gjort i 2010, se omtale under Mål og rapportering under programkategori 13.50.

Distriktssenteret har en sentral rolle i oppfølgingen av både tilskuddsordningen Bolyst og Verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker. Distriktssenteret innhenter erfaringer og resultater og formidler disse gjennom sin kunnskapsbase. Sammen med midtveis- og sluttrapportering fra pilotene vil dette utgjøre evalueringen av Bolyst.

Rapport

For 2010 ble det bevilget 428,5 mill. kroner på posten. Bevilgningen ble blant annet benyttet til opprettelse av programmene Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK), Bolyst og investerings- og utviklingstøtte til dagligvarebutikker i distriktsområder. I tillegg ble rammene til MERKUR-programmet, Bedriftsnettverk og Verdiskapingsprogrammet for naturarven styrket.

I saldert budsjett 2011 ble bevilgningen på posten økt til 459,8 mill. kroner. Virkemiddelaktørene forvalter den største andelen av midlene på posten. Økningen bidro blant annet til en styrking av Næringshageprogrammet og Bolyst. I tillegg styrket departementet Næringshageprogrammet med ytterligere 10 mill. kroner gjennom omdisponeringer innenfor posten, jf. Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011. Videre økte bevilgningen til Bedriftsnettverk, Ung gründer, og Ungt Entreprenørskap.

Figur 3.8 viser fordelingen av bevilgningen på kap. 552, post 72 siden 2006 på forvalter. Innovasjon Norge er den største forvalteren av midler på posten.

¹ Rammene inkluderer ubenyttede midler overført mellom år. Det ble overført 3,5 mill. kroner fra 2009 til 2010, og 9,5 mill. kroner fra 2010 til 2011. Kr 500 000 ble omdisponert fra posten til kap. 554, post 1 i St.prp. nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009. Tallene for 2011 er planlagt fordeling og kan avvike fra endelig fordeling.

Det ble i 2010 gitt tilsagn om 453,9 mill. kroner på posten. Nedenfor er en oversikt over tiltak i 2010 og 2011 fordelt på forvalter etter rapporterte gitte tilsagn i 2010 og tildelt ramme i 2011 (inklusive ubenyttede midler overført fra 2010). Størrelsen på gitte tilsagn kan avvike fra bevilgningstallene for 2010, da virkemiddelaktørene kan disponere bevilgningen over flere år. En kort beskrivelse av det enkelte program og den enkelte satsingen finnes i vedlegg 1.3, samt kapitlet Mål og rapportering.

• Innovasjon Norge (172,7 mill. kroner i 2010, 167,8 mill. kroner i 2011):

  NCE, ARENA, Inkubatorstipend, Kvinner i næringslivet, Ung gründer, NyVekst, Bedriftsnettverk, Designprogrammet, BIT, HøyVekst, Førstelinje for utvikling av næringslivet i kommunene (FUNK), Kompetanseprogrammet, Regional omstilling, Kultur og opplevelser, analyse, evaluering, økt entreprenørskap og nyskaping blant unge i nord og Reiseliv i Nord.

• Forskningsrådet (45,2 mill. kroner i 2010, 75,2 mill. kroner i 2011):

  FORNY, VRI, Forskningsløft i Nord, regionale representanter

• SIVA (78,3 mill. kroner i 2010, 81 mill. kroner i 2011):

  Industriinkubatorer, FoU-inkubatorer, Næringshager, Kvinnovasjon, Industriinkubatorprogrammet i Nord-Norge, Regionalisering og nettverk, Kultur og næring og Inkubatorprogram for mat- og naturbaserte næringer.

• Kommunal- og regionaldepartementet (106,8 mill. kroner i 2010, 104,6 mill. kroner i 2011):

  Bolyst, Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK), utviklings- og investeringsstøtte, MERKUR, Ungt Entreprenørskap, Verdiskapingsprogrammet for naturarven, Digitale Distriktsagder, prøveprosjekt med gratisferjer, prøveprosjekt med førerkortopplæring, Inn på tunet, Regionale senter for likestilling og mangfold, Grensetjänsten Morokulien og Aurland naturverkstad.

• Interreg, tilrettelegging for internasjonalt samarbeid og samarbeid i nærområdene (41,6 mill. kroner i 2010, 38,7 mill. kroner i 2011):

  Sápmi5, Østersjøen, Nordsjøen, Nordlig Periferi, Interreg IV C, ESPON, URBACT II, Interact, Nordsjøkommisjonen og Nordsjøprogrammets felles årskonferanse, interreg.no, Barentssekretariatet (inkludert Nordlige Maritime Korridor), Nordisk atlantsamarbejde (NORA) og Komiteen for regional planlegging og utvikling i Østersjøregionen (VASAB).

Budsjettforslag 2012

Det foreslås en bevilgning på 484,1 mill. kroner. Dette er en økning på 24,4 mill. kroner (5,3 pst.) fra 2011. Under gis en omtale av større endringer i 2012.

Næringshageprogrammet under SIVA skal skape utviklingsmuligheter i distriktene gjennom samlokalisering og synergivirkninger for næringsvirksomhet. Nytt tiårig næringshageprogram ble igangsatt fra 1. juli 2011. Hovedmålet for programmet er å bidra til økt verdiskaping gjennom å legge til rette for utvikling av kunnskapsarbeidsplasser i distriktene. Nyskaping og innovasjon står sentralt. Fylkeskommunene og SIVA velger sammen ut deltakende næringshager, definerer regionale programmål og bidrar med finansiering. Næringshagene skal i hovedsak etableres innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Unntak skal avklares med departementet.

SIVAs FoU-inkubatorprogram er evaluert og viser gode resultater. Fra og med 2012 videreføres tiltaket gjennom en ny og mer fleksibel inkubatorsatsing der de ulike inkubatorprogrammene kommer inn under samme paraply. Målet med satsingen er økt verdiskaping gjennom bedre utnyttelse av gode ideer fra FoU-, nyskapings- og industrimiljøer. Alle inkubatorprogrammene bygger på samme metode og kompetansebase. Det nye konseptet innebærer økt profesjonalisering av inkubatorlederne gjennom utvikling av kompetanseverktøy og nasjonale støttetjenester, større grad av nettverk mellom miljøene og tydeligere krav til de enkelte inkubatorene. Innholdet i satsingen vil bli nærmere spesifisert i tilskuddsbrev til SIVA for 2012. Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet vil i samarbeid med SIVA arbeide videre med utforming og innhold i et sammenslått program.

MERKUR-programmet og tilskuddsordning for utviklings- og investeringstøtte til utkantbutikker forvaltes av Mentor AS. Administrasjonskostnader dekkes over kap. 552, post 21. Ordningen ble etablert i 2010 og videreføres i 2012. Se nærmere omtale under vedlegg 1.3. Fra og med 2012 legges det opp til en utvidelse av tilbudet til også å gjelde drivstofftilgang. Det foreslås en overføring fra Samferdselsdepartementet til Kommunal- og regionaldepartementet på 21,2 mill. kroner, knyttet til at den planlagte ordningen for kompensasjon til distriktene for forskjeller i drivstoffpriser likevel ikke vil bli innført, jf. Prop. 1 S (2011–2012) Samferdselsdepartementet. Midlene som var planlagt benyttet til denne ordningen foreslås i stedet benyttet til å styrke MERKUR-programmet i 2012. Midlene skal i hovedsak styrke drivstofftilgangen i distriktene. Dette kan gjøres gjennom å etablere eller opprettholde drivstoffanlegg i tilknytning til dagligvarebutikker, eller gjennom å støtte etablering av nye, mobile drivstoffanlegg. Det vil bli utarbeidet nye kriterier for ordningen før utlysning. Av de 21,2 mill. kronene flyttes 2 mill. kroner i administrasjonskostnader fra kap. 552, post 72 til kap. 552, post 21.

Departementet foreslår også å åpne for at noe av disse midlene kan brukes til en generell styrking av MERKUR-programmet, der noe av midlene kan brukes til å utvikle nye konsepter for hvordan dagligvarebutikker i distriktene kan styrke sin stilling som sentral tjenesteleverandør. I tillegg blir det igangsatt et prøveprosjekt der noen butikker prøver ut butikken som sosial arena for innbyggerne.

Verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker er nytt fra 2012. Målet er økt verdiskaping og næringsutvikling i avgrensede landskaps- og identitetsområder med særskilte natur- og kulturverdier. Verdiskaping skal i denne sammenheng forstås som sosial, kulturell, miljømessig og økonomisk verdiskaping. Lokale og regionale parker er en samarbeidsmodell for bygdeutvikling og bærekraftig bruk av områder i Norge med viktige natur- og kulturverdier. Parkene skal fremme helhetlig steds- og næringsutvikling, samt levende bygdesamfunn i bygder og bynære områder med slike verdier. Dette skal gjøres gjennom bærekraftig bruk av natur- og kulturverdiene som ressurs.

Målgruppen er aktører i landskaps- og identitetsområder som har særskilte natur- og kulturverdier, og som har konkrete planer for verdiskaping i tilknytning til parken. Midlene skal dekke utviklingsaktiviteter for verdiskaping og næringsutvikling i parkene. Tilskudd vil kunne gis til parker som er godkjent etter nasjonalt kriteriesett. Det vil bli utarbeidet tildelingskriterier for tilskudd, og ordningen vil bli evaluert. Departementet vil vurdere om deler av midlene også skal kunne gis som tilskudd til kandidater som er i en forprosjektfase. Tilskuddsordningen er søknadsbasert og forvaltes av departementet. Vurderingen av søknadene vil bli gjort i samarbeid med andre aktører.

Kommunal- og regionaldepartementet etablerer i 2012 en årlig kåring, Statens pris for attraktiv stad, for å fremheve og hedre kommuner og/eller andre aktører som har vist vilje og evne til å skape et levende og attraktivt sted for å bo, arbeide, drive næring og besøke. Kåringen skal bidra til å løfte fram forbilder som kan inspirere andre til innsats. Departementet vil gi en påskjønnelse til aktører som har involvert offentlige, private og frivillige krefter til gjennomføring av tiltak som har ført til kvalitetsmessig og estetisk opprustning av et sted. Opprustningen skal ha ivaretatt og videreutviklet stedets egenart på en nyskapende og bærekraftig måte blant annet gjennom god utforming av de fysiske omgivelsene. Tiltakene skal ha bidratt til å øke stedets attraktivitet og folks opplevelse av trivsel, tilhørighet og stolthet for stedet. Kåringen skjer via en jury og prisen vil i 2012 være på kr 250 000. Mottakere av prisen kan være kommuner, fylkeskommuner, organisasjoner, virksomheter eller andre som har bidratt vesentlig til de kvaliteter som belønnes. Prisen skal gå til videreutvikling av stedet. Distriktssenteret skal administrere arbeidet med ordningen i samarbeid med Husbanken.

Departementet foreslår følgende fordeling etter forvalter og tiltak. Endringer er gitt i forhold til saldert budsjett 2011:

• Innovasjon Norge (152,8 mill. kroner): Midlene går til en videreføring av ARENA, Bedriftsnettverk, NCE, HøyVekst, Regional omstilling, Førstelinje for utvikling av næringslivet i kommunene (FUNK), Kvinner i næringslivet, Kultur og opplevelser, Kompetanseprogrammet, Ung gründer, Designprogrammet og NyVekst-programmet. Tildelingen til analyser, evalueringer og profilering reduseres med 1 mill. kroner til 5,4 mill. kroner.

• Forskningsrådet (40,2 mill. kroner): VRI og regionale representanter videreføres.

• Nordområdetiltak – Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Ungt Entreprenørskap (41 mill. kroner): Tildelingen til økt entreprenørskap og nyskaping blant unge i nord (Innovasjon Norge) økes med 1 mill. kroner til 5 mill. kroner. Tiltakene Forskningsløft i nord og Ungt Entreprenørskap i nord, videreføres. Tildelingen til Reiseliv i Nord (Innovasjon Norge) på 10 mill. kroner fases ut.

• SIVA (83,3 mill. kroner): Næringshageprogrammet økes i 2012 med 15 mill. kroner til 40 mill. kroner. Bevilgningen styrkes som følge av etableringen av et nytt tiårig næringshageprogram fra 1. juli 2011. Tildelingen til Industri-inkubatorprogrammet Nord-Norge på 2,7 mill. kroner avsluttes. Øvrige midler går til gjennomføring av SIVAs inkubatorsatsing, Kvinnovasjon og Regionalisering og nettverk.

• Kommunal- og regionaldepartementet (127,6 mill. kroner): Det etableres et Verdiskapingsprogram for lokale og regionale natur- og kulturparker med 10 mill. kroner. En del av midlene til ordningen vil gå til organisasjonen Norske Parker. I tillegg etableres Statens pris for attraktiv stad 2012 på kr 250 000. Tilskuddet til Ungt Entreprenørskap økes med 2 mill. kroner til 12 mill. kroner. MERKUR-programmet og utviklings- og investeringsstøtten til dagligvarebutikker økes med 19,2 mill. kroner til 43,2 mill. kroner, i hovedsak som følge av utvidelse av tilbudet til også å gjelde drivstoffanlegg. Departementet går inn med kr 250 000 til Nasjonalt program for leverandørutvikling. Øvrige midler går til en videreføring av Verdiskapingsprogrammet for naturarven, Inn på tunet, prøveprosjekt med gratisferjer (ferjesambandene Daløy–Haldorneset og Grytøy, Sandøy og Bjarkøy, prøveprosjekt med førerkortopplæring, Grensetjänsten Morokulien (0,25 mill. kroner), videre-/ etterutdanningstilbudet Samplan (KS, 0,35 mill. kroner), nettverksarbeid og seminarer (herunder støtte til Dyrøyseminaret og Vågåseminaret, og kunnskapsformidling til fylkeskommunene, 0,5 mill. kroner), og bidrag til OECD Leed (0,25 mill. kroner). Bevilgningen til Bolyst reduseres med 5 mill. kroner til 42 mill. kroner i 2012.

• Interreg og tilrettelegging for internasjonalt regionalpolitisk samarbeid og samarbeid i nærområdene (39,2 mill. kroner): Hoveddelen av midlene går til en videreføring av Interreg-programmene Østersjøen, Nordsjøen, Nordlig Periferi, Interreg IV C, ESPON, URBACT II og Interact. Videre dekkes støtte til VASAB (30 000 Euro), Barentssekretariatet (2,8 mill. kroner), Nordisk atlantsamarbejde (NORA 0,55 mill. kroner) og Østersjøkonferanse (inntil 1 mill. kroner). Midlene kan videre brukes til konferanser, utredninger, informasjons- og samarbeidstiltak, også etter søknad.

Post 1 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker lønn og øvrige driftsutgifter. Deler av bevilgningen skal bidra til å utvikle ny kunnskap, kompetanseoppbygging og til å gjennomføre informasjonstiltak.

Rapportering

I saldert budsjett for 2010 ble det bevilget 26 mill. kroner til drift av senteret. I saldert budsjett 2011 ble bevilgningen økt til 26,7 mill. kroner.

Distriktssenteret gjennomførte Omdømmeskolen høsten 2010. Langsiktige effekter av Omdømmeskolens kull 2008 og 2010 blir evaluert i 2011. I 2010 sluttførte Distriktssenteret arbeidet med å videreutvikle nettsiden www.distriktssenteret.no, herunder kunnskapsbasen. Kunnskapsbasen er Distriktssenterets sentrale verktøy for faktaopplysninger, resultater fra prosjekter i lokalsamfunnene og relevante utredninger. Trafikken på nettsiden har vært stabil.

Som et ledd i kunnskapsutviklingen fikk Distriktssenteret gjennomført en rekke utredninger i 2010. Noen eksempler er Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram, Evaluering av omdømmeskolens kull 2009 og Langtidseffekter av omstillingsprogram. Utredningene er tilgjengelige på nettsiden til Distriktssenteret. Mange av utredningene er gjennomført i samarbeid med aktører som Innovasjon Norge, Husbanken og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Distriktssenteret har laget en oversikt over alle Bolyst-prosjektene som ble iverksatt i 2010 og vil følge dette arbeidet tett framover. Distriktssenteret trappet i 2010 opp samarbeidet med fylkeskommunene. Første halvår 2011 er det avholdt flere introduksjonsmøter med fylkeskommunene og det er gjennomført hospiteringsopphold i noen fylkeskommuner.

Som en del av arbeidet med formidling av erfaringer fra lokalt utviklingsarbeid var Distriktssenteret i 2010 og våren 2011 med på å arrangere konferanser for å formidle erfaringer til prosjektledere, kommuner og fylkeskommuner. Dette vil være en viktig del av arbeidet til virksomheten også i 2012.

Budsjettforslag 2012

Det foreslås en bevilgning på 27,2 mill. kroner. Dette er en økning på kr 500 000 (1,9 pst.) fra 2011. Bevilgningen på posten skal dekke oppgaver innen omdømmearbeid, utvikling av kunnskapsbasen samt innkjøp av nødvendige tjenester innen forskning og utredning. Distriktssenteret skal også involveres i arbeidet med Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK), Bolyst og Verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker. Distriktssenteret skal ha hovedansvar for administreringen av Statens pris for attraktiv stad 2012.

Departementet foreslår at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekt på kap. 3554, post 1, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 1 Diverse inntekter

Det blir ikke budsjettert med inntekter på posten.

Post 21 Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet, kan overføres

Post 21 er knyttet til kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet. Kjøp av data og ulike tjenester knyttet til drift av inntektssystemet blir finansiert over posten.

Midlene blir også brukt til å utvikle inntektssystemet, initiere øvrig forskning og innhente kunnskap, hovedsaklig innenfor det kommunaløkonomiske området. Drift av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) blir finansiert over posten.

Posten kan brukes til å finansiere utredninger og større utviklingsprosjekter, herunder utredningsstillinger i departementet knyttet til tidsbegrensede prosjekter.

Ved framleggelsen av nytt inntektssystem for kommunene i 2010 ble det varslet at kostnadsnøklene i inntektssystemet skal gjennomgås om lag hvert fjerde år. Det skal også legges fram ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunene. Det er derfor behov for et mer kontinuerlig analyse- og utredningsarbeid i tilknytning til inntektssystemet.

Budsjettforslag 2012

Det foreslås en bevilgning på 13,8 mill. kroner. Dette er en økning på 5 mill. kroner i forhold til 2011. 3 mill. kroner av økningen er finansiert ved et trekk i innbyggertilskuddet for kommunene (kap. 571, post 60), mens 2 mill. kroner er overført fra kap. 571, post 64 for å dekke sekretariatsutgifter for programmet Saman om ein betre kommune.

Post 60 Innbyggertilskudd

Når det samlede rammetilskuddet for kommunene er bestemt, fastsettes innbyggertilskuddets størrelse ved at summen av øvrige tilskudd i inntektssystemet (postene 21 og 61–67) trekkes fra samlet rammetilskudd. Innbyggertilskuddet er altså differansen mellom samlet rammetilskudd og summen av øvrige tilskudd i inntektssystemet.

En mindre del av innbyggertilskuddet til kommunene blir gitt en særskilt fordeling, presentert i tabell C-k i Grønt hefte, mens hoveddelen av innbyggertilskuddet blir fordelt som et likt beløp per innbygger til alle kommuner.

Etter at innbyggertilskuddet er fordelt per innbygger blir tilskuddet justert for hver enkelt kommune etter følgende faktorer:

1. omfordeling gjennom utgiftsutjevningen basert på kostnadsnøklene for kommunene

2. omfordeling gjennom korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler

3. omfordeling gjennom inntektsgarantiordningen (INGAR), for systemendringer, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd, befolkningsendring, endringer i regionalpolitiske tilskudd og endringer i kriteriedata

4. trekk/tillegg i rammetilskuddet som følge av skatteutjevning på grunnlag av løpende skatteinngang.

Alle disse justeringene inngår i et null-sum-spill og påvirker derfor ikke kommunenes samlede innbyggertilskudd, kun fordelingen av tilskuddet mellom kommunene.

Budsjettforslag 2012

Det foreslås at 105,3 mrd. kroner bevilges over post 60 Innbyggertilskudd i 2012.

Tilskudd med særskilt fordeling (Tabell C-k)

Innenfor innbyggertilskuddet (post 60) er det midler som ikke fordeles etter inntektssystemets øvrige kriterier, men er gitt en særskilt fordeling. I 2012 blir blant annet midler til inndelingstilskuddet til kommuner som har sluttet seg sammen og midler til kvalifiseringsprogrammet gitt en særskilt fordeling. Kommuner som ved innføringstidspunktet anslås å ha høyere kostnader knyttet til samhandlingsreformen enn det fordeling etter kostnadsnøklene fanger opp, får kompensasjon for dette fordelt i tabell C-k. Fullstendig oversikt over midler som gis særskilt fordeling i 2012 finnes i tabell C-k i Grønt hefte.

Kostnadsnøkkelen for kommunene

Kostnadsnøkkelen er et sett med objektive kriterier, med tilhørende vekting, som sier noe om variasjonene i utgiftsbehov mellom kommunene. Gjennom utgiftsutjevningen fordeler kostnadsnøkkelen tilskudd til kommunene etter deres varierende behov. For at kommunene skal kunne levere de tjenestene de er pålagt, og kunne tilby innbyggerne gode og likeverdige tjenester uavhengig av bosted, må kostnadsnøkkelen på en best mulig måte fange opp ufrivillige kostnadsforskjeller ved å tilby tjenester mellom landets kommuner.

Fra og med 2012 endres kostnadsnøkkelen for kommunene i forbindelse med samhandlingsreformen. Fra 2012 innføres det 20 pst. kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten, og kommunene får betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter fra første dag. Midlene til disse formålene overføres til kommunene som rammetilskudd og inkluderes i utgiftsutjevningen i inntektssystemet. Regjeringen la i kommuneproposisjonen 2012 fram forslag til delkostnadsnøkkel for kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter, og Stortinget ga tilslutning til forslaget ved behandlingen av posisjonen.

I forhold til kostnadsnøkkelen som ble vist i kommuneproposisjonen 2012 er det gjort noen mindre tekniske justeringer i sammenvekting av de ulike delkostnadsnøklene. Dette skyldes endringer i de faktiske beløpene som overføres i forbindelse med samhandlingsreformen, og andre saker i statsbudsjettet som påvirker vektingen mellom de ulike sektorene. Delkostnadsnøkkelen for kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter har nå fått en større andel av den samlede kostnadsnøkkelen, fordi beløpet som overføres er økt i forhold til kommuneproposisjonen. I tillegg er sektorvektene til barnehage og grunnskole korrigert for endringer i rammetilskuddet knyttet til disse sektorene. For barnehage er sektorvekten justert for korrigert innlemmet beløp knyttet til økt antall heltidsplasser i 2010, nominell videreføring av makspris, økt likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager og antatt økning i etterspørselen etter barnehage på grunn av endringen i kontantstøtteordningen fra 1. august 2012. Sektorvekten for grunnskole er justert på grunn av at midler til frukt og grønt til skoler med ungdomstrinn skal fordeles etter kostnadsnøkkel og innføringen av 1,5 timer valgfag i ungdomsskolen fra og med 2012.

Tabell 3.10 viser nye sektorandeler i 2012, og hvilke beløp det er korrigert for. Andelen er beregnet ut fra beregnet utgiftsbehov i 2011, om lag 197 mrd. kroner.

Departementets forslag til kostnadsnøkkel for kommunene er vist i tabell 3.11.

Delkostnadsnøkkel barnehage

Fra og med 2011 ble store deler av de øremerkede midlene til barnehager innlemmet i rammetilskuddet for kommunene, og inkludert i utgiftsutjevningen i inntektssystemet for kommunene (jf. Prop. 1 S (2010–2011) Kommunal- og regionaldepartementet). Det ble laget en egen delkostnadsnøkkel for barnehager som midlene fordeles etter i inntektssystemet (jf. Prop. 124 S (2009–2010) Kommuneproposisjonen 2011). Delkostnadsnøkkelen bygger på analyser utført av Senter for økonomisk forskning, og består av kriteriene barn 1–2 år uten kontantstøtte, antall barn 3–5 år og antall innbyggere med høyere utdanning.

Barnehagesektoren har vært i stor endring de siste årene. Som varslet i kommuneproposisjonen for 2012 har departementet foretatt en ny vurdering av delkostnadsnøkkelen for barnehage med endelige KOSTRA-tall for 2010 og regnskapstall fra private barnehager for 2010. I likhet med resultatene fra analysene på 2009-tall, presentert i kommuneproposisjonen for 2012, skiller heller ikke resultatene på 2010-tall seg vesentlig fra analysene dagens kostnadsnøkkel bygger på. Dagens delkostnadsnøkkel er også på 2010-tall den modellen som på en best mulig måte fanger opp variasjonene i kommunenes utgifter til barnehage. Det foreslås derfor ingen endringer i delkostnadsnøkkelen for barnehage fra og med 2012.

Det er grunn til å tro at både økt grad av likebehandling, retten til barnehageplass og endringen i kontantstøtteordningen fra 1. august 2012 kan gi endringer i både kostnader og etterspørsel etter barnehageplass. Siden sektoren stadig er i endring, vil det fortsatt være nødvendig å følge med på utviklingen framover og vurdere behovet for endringer i delkostnadsnøkkelen.

Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler

I utgiftsutjevningen i inntektssystemet er det en korreksjonsordning basert på antall elever i statlige og private skoler. Ordningen omfordeler midler mellom kommunene da antall elever i statlige og private skoler varierer mellom kommuner. For nærmere omtale vises det til Grønt hefte.

Inntektsgarantiordningen (INGAR)

Inntektsgarantiordningen er en garantiordning som sikrer kommunene mot brå fall i rammetilskuddet fra et år til det neste. Ordningen er utformet slik at ingen kommuner skal ha en beregnet vekst per innbygger i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn kr 300 under beregnet vekst på landsbasis. Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets kommuner. Endringer som omfattes av inntektsgarantiordningen er systemendringer, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd, befolkningsendring, endringer i regionalpolitiske tilskudd og endringer i kriteriedata.

Endringer i skjønn, veksttilskudd, skatteinntektene, skatteutjevningen og saker med særskilt fordeling omfattes ikke av inntektsgarantitilskuddet.

Skatteutjevning

Skatteutjevningen i inntektssystemet omfordeler inntekter ved at skattesterke kommuner får et trekk i rammetilskuddet, mens skattesvake kommuner får et tillegg i rammetilskuddet på grunnlag av kommunens skatteinngang. Utjevningen beregnes fortløpende ti ganger i året basert på siste opplysninger om skatteinngangen. Skatteutjevningen dokumenteres på Kommunal- og regionaldepartementets internettsider.

I 2012 får kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet et trekk på 60 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får kompensert 60 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. For å skjerme kommuner med lave skatteinntekter, får kommuner med skatteinntekter under 90 pst. av landsgjennomsnittet en tilleggskompensasjon på 35 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og 90 pst. av landsgjennomsnittet. Tilleggskompensasjonen er finansiert ved et likt trekk per innbygger for alle landets kommuner.

Post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge

Distriktstilskudd Sør-Norge tildeles kommuner i Sør-Norge som har en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 120 pst. av landsgjennomsnittet, som ligger i sone IV eller sone III i det distriktspolitiske virkeområdet, og som ikke mottar Nord-Norge- og Namdalstilskudd eller småkommunetilskudd. Alle kommuner i sone IV kan få tilskudd, mens kommuner innenfor sone III får tilskudd dersom den samfunnsmessige utviklingen (målt ved distriktsindeksen) er svak.

Distriktstilskudd Sør-Norge fordeles med én sats per kommune og én sats per innbygger. Satsene for 2012 er prisjustert. Tilskuddet beregnes ut fra folketallet per 1. januar 2011.

Budsjettforslag 2012

Det foreslås at 360,8 mill. kroner bevilges på posten i 2012.

Post 62 Nord-Norge- og Namdalstilskudd

Inntektssystemet skal bidra til å støtte opp under viktige regionalpolitiske mål som å sikre bosetting og levedyktige lokalsamfunn i alle deler av landet. Som et ledd i distrikts- og regionalpolitikken ønsker regjeringen at kommuner i Nord-Norge skal sikres muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud og ha høyere kommunal sysselsetting enn kommuner ellers i landet. Satsene for Nord-Norge- og Namdalstilskudd til kommunene for 2012 er prisjustert, og beregnes med utgangspunkt i folketallet per 1. januar 2011. Tabell 3.13 viser satsene for Nord-Norge- og Namdalstilskuddet for kommuner i 2012.

Budsjettforslag 2012

Det foreslås at 1 392,3 mill. kroner bevilges på posten i 2012.

Post 63 Småkommunetilskudd

Småkommunetilskuddet blir gitt til kommuner som har færre enn 3200 innbyggere og som samtidig har gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 120 pst. av landsgjennomsnittlig skatteinntekt i samme periode. Kommuner i tiltakssonen (alle kommuner i Finnmark og sju kommuner i Nord-Troms) får tilskudd etter forhøyet sats. Tilskuddet beregnes med utgangspunkt i folketallet per 1. januar 2011. Satsen for småkommunetilskuddet er prisjustert.

Budsjettforslag 2012

Det foreslås at 895 mill. kroner bevilges på posten i 2012.

Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64

Kommunal- og regionaldepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner etter skjønn. For en nærmere omtale av skjønnstilskuddet vises det til kommuneproposisjonen for 2012. I forhold til det nivået på skjønnstilskuddet som ble varslet i kommuneproposisjonen for 2012 er det foretatt enkelte endringer. For å finansiere sekretariatskostnader for programmet Saman om ein betre kommune er det overført 2 mill. kroner fra kap. 571, post 64 Skjønnstilskudd til post 21. Det er videre overført 11 mill. kroner fra post 60 Innbyggertilskudd til post 64 for å finansiere utvidelsen av antall kommuner som deltar i programmet.

Bevilgningen til skjønnstilskuddet til kommunene foreslås videre økt med 50 mill. kroner til dekning av ekstraordinære utgifter til psykososial oppfølging i kommunene som følge av terroranslagene 22. juli 2011. Helse- og omsorgsdepartementet vil i samråd med Kommunal- og regionaldepartementet fastsette fylkesrammer for fordeling av disse midlene. Fylkesmannen fordeler fylkesrammen til kommuner med særlige behov som følge av terroranslagene.

Prosjektskjønnsrammen er også styrket med 19 mill. kroner som er overført fra post 60 Innnbyggertilskudd for å finansiere videreutvikling og implementering av et nytt valgadministrativt datasystem til bruk i alle landets kommuner ved gjennomføring av valg.

Det foreslås et samlet skjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuner i 2012 på 2 520 mill. kroner.

Skjønnstilskuddet til fylkeskommunene er nærmere beskrevet under kap. 572, post 64.

Budsjettforslag 2012

Det samlede skjønnstilskuddet til kommunene i 2012 foreslås satt til 2 111 mill. kroner. Basisrammen utgjør om lag 1 026 mill. kroner.

Innenfor skjønnsrammen er det satt av 400 mill. kroner til kommuner som tapte mer enn kr 100 per innbygger på endringene i inntektssystemet i 2011. Kompensasjonen vil ligge fast inntil neste revisjon av kostnadsnøkkelen. Det legges opp til en revisjon av kostnadsnøkkelen om lag hvert fjerde år.

100 mill. kroner av skjønnsrammen fordeles til inntektssvake kommuner i Sør-Norge. Departementet fastsetter fylkesrammer på grunnlag av kommunenes inntektsnivå, hvor man holder kommuner som mottar regionalpolitiske tilskudd utenfor fordelingen. Fylkesmannen fordeler fylkesrammene videre til kommunene.

Innenfor skjønnsrammen ligger kompensasjon for økt sats for differensiert arbeidsgiveravgift. Denne er oppjustert fra 2011 til 2012 med 3,5 pst. og utgjør 382 mill. kroner i 2012.

Innenfor skjønnsrammen holder departementet igjen 70 mill. kroner til ekstraordinære hendelser som oppstår i løpet av budsjettåret.

Innenfor skjønnsrammen ligger også tilskudd til utviklings- og utredningsprosjekter (prosjektskjønn). For 2012 foreslår departementet å sette av 84 mill. kroner til prosjektskjønnet. Kriteriene for tildeling av prosjektskjønn er uendret fra 2011.

Kriterier for prosjektskjønn 2012

Kommunal- og regionaldepartementet kan gi tilskudd til utviklings- og fornyelsesprosjekter i kommuner og fylkeskommuner. Prosjektene skal ha læringseffekt også for andre kommuner og fylkeskommuner. Det kan ikke gis tilskudd til ordinær omstilling og omorganisering i enkeltkommuner/-fylkeskommuner. Det kan heller ikke gis tilskudd til rene utredningsoppdrag.

Tilskudd kan primært gis på grunnlag av søknader fra kommuner og/eller fylkeskommuner, samt til prosjekter som gjennomføres i samarbeid med, eller initiert av KS. Søknader fra flere kommuner og samarbeidspartnere prioriteres framfor søknader fra enkeltkommuner/-fylkeskommuner.

Departementet kan selv initiere utviklingsprosjekter eller utviklingsprogrammer i et utvalg kommuner/fylkeskommuner. Som hovedregel skal samtlige kommuner/fylkeskommuner inviteres til å delta i slikt utviklingsarbeid.

Departementet kan i særlige tilfeller gi tilskudd til prosjekter i kommuner/fylkeskommuner som gjennomføres av andre departementer.

Dersom tilskudd gis til andre enn kommuner, fylkeskommuner, KS eller øvrige departementer, må det gå klart fram at søker opptrer på vegne av nærmere angitte kommuner/fylkeskommuner, at disse vil delta i utviklingsarbeidet og dra nytte av tiltaket.

Noen av midlene vil benyttes til forskningsbasert evaluering av forsøk, større utviklingsprosjekter og lovreformer.

Særskilte prosjekter

Forsøk med elektronisk valg

Departementet startet i 2008 e-valg 2011-prosjektet. Målsettingen for forsøket er å etablere en sikker elektronisk valgløsning for stortings-, kommunestyre- og fylkestingsvalg som gir bedre tilgang for å stemme for alle velgergrupper. Løsningen skal sikre en rask valggjennomføring med effektiv ressursbruk i kommunene, samt legge til rette for utøvelse av direktedemokrati. Dagens høye troverdighet til valggjennomføring, basert på prinsipp om hemmelig valg, skal opprettholdes.

Gjennom forsøket skal det gis et beslutningsgrunnlag til Stortinget for å vurdere om løsningen for elektronisk stemmegivning skal innføres på landsbasis og eventuelt tidsperspektiv for dette.

Det er etablert en løsning for elektronisk stemmegivning i 10 forsøkskommuner ved lokalvalget i 2011 samt et fullstendig valgadministrativt datasystem i de samme forsøkskommunene. Dette inkluderer løsning for opptelling av stemmesedler ved scanning og løsning for elektronisk avkryssing i manntall i valglokalet på valgdagen(e). Prosjektet skal også planlegge for en full innføring av den valgadministrative løsningen i Norge i 2013.

Forsøket er blitt fulgt av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), som et ledd i deres arbeid med å utvikle en metodologi for observasjon av elektronisk stemmegivning. En rapport fra OSSE ventes å foreligge i løpet av høsten 2011. Forsøket blir også bredt evaluert av både norske og internasjonale forskningsmiljøer. Rapportene fra evalueringen vil ferdigstilles tidlig høst 2012, og vil ligge til grunn for departementets endelige vurdering av forsøket og forslag om oppfølging. Prosjektet er nærmere beskrevet i St.prp. nr. 68 (2008–2009) Kommuneproposisjonen 2010 og i Prop. 124 S (2009–2010) Kommuneproposisjonen 2011. Informasjon om prosjektet er gjort tilgjengelig på www.e-valg.dep.no.

Prosjektbudsjett

Det foreslås et prosjektbudsjett for 2012 på 37 mill. kroner. Dette dekker statens prosjektkostnader for avslutning av prosjektet og evaluering av forsøket. Kostnadene dekkes på kap. 571, post 64. I tillegg kommer lønnsmidler til prosjektmedarbeidere i departementet som dekkes på kap. 579, post 1 Valgutgifter.

Budsjettet for 2012 er høyere enn meldt i Prop. 115 S (2011–2012) Kommuneproposisjonen 2012. Dette skyldes at leveransen av løsningen er forsinket, noe som påvirker utbetalingstidspunkt og testing samt ferdigstilling av nødvendige endringer. Forbruket i 2011 forventes tilsvarende å bli lavere enn budsjettert.

Av tabell 3.16 fremgår det at det at det foreslås en budsjettramme for 2012 inkludert usikkerhetsavsetninger på totalt 43 mill. kroner. Dette inkluderer usikkerhetsavsetninger, slik at prosjektet med 85 pst. sannsynlighet ikke vil overskride dette beløpet (P85). Styringsrammen for prosjektet i 2012 er 37 mill. kroner, noe som tilsvarer P50-anslaget for prosjektet. Styringsrammen for prosjektet anslås samlet til 185 mill. kroner. Inkludert usikkerhetsavsetninger anslås prosjektets totalkostnad til 195 mill. kroner.

Prosjektets kostnadsoverslag er basert på en usikkerhetsanalyse utført i samsvar med den metodikken Finansdepartementet har utviklet for kvalitetssikring av større statlige investeringsprosjekter. Usikkerhetsanalysen er gjennomført av Det Norske Veritas.

Innføring av valgadministrativt system

Det foreslås at det i 2012 settes av 19 mill. kroner av prosjektskjønnsrammen til innføring av et valgadministrativt system til valget høsten 2013. Midlene skal blant annet dekke utgifter knyttet til videreutvikling og implementering av et nytt valgadministrativt datasystem til bruk i alle landets kommuner ved gjennomføring av valg, herunder lønnsutgifter.

Det er bred politisk enighet om å utvikle et slikt system. Blant annet pekte Riksvalgstyret etter valget i 2009 særlig på at det er viktig at det etableres et system som gjør det mulig med kretsvis innrapportering av data og valgresultater fra alle kommuner. I Innst. 1 S (2009–2010) uttaler Fullmaktskomiteen at den «[…] regner med at departementet følger opp riksvalgsstyrets synspunkter». Et slikt system skal sikre en god administrativ, kostnadseffektiv og korrekt valggjennomføring og valgoppgjør. Det skal gi full offentlig kontroll over alle deler av valgprosessen ved at systemet eies, forvaltes og driftes av det offentlige. Det er risikoreduserende at alle kommuner bruker samme system, blant annet vil en redusere risiko for at det oppstår feil i manntallet. Et felles system gir bedre muligheter enn i dag for formidling av resultat og statistikk, blant annet til media, forskere, og for evaluering av valg.

Post 66 Veksttilskudd

Kommuner med høy befolkningsvekst kan på kort og mellomlang sikt finne det vanskelig å tilpasse tjenestetilbudet til en voksende befolkning, og det kan være problematisk å finansiere de nødvendige investeringene uten at det går på bekostning av tjenestetilbudet. Veksttilskuddet tildeles kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst som er mer enn 75 pst. over gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på landsbasis. I tillegg må kommunene ha skatteinntekter under 140 pst. av landsgjennomsnittet. Tilskuddet tildeles som en fast sats per nye innbygger ut over vekstgrensen. Satsen for 2012 er prisjustert og er kr 43 773.

Budsjettforslag 2012

Det foreslås at 81,8 mill. kroner bevilges på post 66 Veksttilskudd i 2012.

Post 67 Storbytilskudd

De største byene har særlige utfordringer knyttet til urbanitet. Det er derfor innført et eget storbytilskudd som omfatter de fire største byene; Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

Tilskuddet fordeles med et likt beløp per innbygger. Satsen per innbygger for tilskuddet i 2012 er kr 329.

Budsjettforslag 2012

Det foreslås en samlet bevilgning på 381,4 mill. kroner for 2012.

Post 90 Forskudd på rammetilskudd

I forslag til romertallsvedtak III bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 350 mill. kroner i 2012 som forskudd på rammetilskudd til kommunene for 2013.

Post 90 Tilbakeføring av forskudd

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2010–2011) fikk Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å gi inntil 350 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd for 2012 til kommuner i 2011. På grunn av usikkerhet knyttet til skatteinngang og skatteutjevning for siste utbetalingstermin i 2011 er det på nåværende tidspunkt ikke mulig med sikkerhet å angi størrelsen på utbetalt forskudd på rammetilskudd i 2011. Det fremmes derfor ikke bevilgningsforslag på denne posten.

Post 60 Innbyggertilskudd

Når det samlede rammetilskuddet til fylkeskommunene er bestemt, fastsettes innbyggertilskuddet til fylkeskommunene ved at summen av øvrige tilskudd i inntektssystemet (postene 62–65) trekkes ut fra samlet rammetilskudd.

Innbyggertilskuddet er altså differansen mellom samlet rammetilskudd og summen av øvrige tilskudd i inntektssystemet.

En mindre del av innbyggertilskuddet blir gitt en særskilt fordeling presentert i tabell C i Grønt hefte, mens hoveddelen av innbyggertilskuddet blir fordelt som et likt beløp per innbygger til alle fylkeskommuner. Etter at innbyggetilskuddet er fordelt per innbygger blir tilskuddet justert for hver enkelt fylkeskommune etter følgende faktorer:

1. omfordeling gjennom utgiftsutjevningen basert på kostnadsnøklene for fylkeskommunene

2. omfordeling gjennom korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler

3. omfordeling gjennom inntektsgarantiordningen (INGAR), for systemendringer, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd, befolkningsnedgang, endring i regionalpolitiske tilskudd og endringer i kriteriedata

4. trekk/tillegg i rammetilskuddet som følge av skatteutjevning på grunnlag av skatteinntekter

Alle disse justeringene inngår i et null-sum-spill og påvirker derfor ikke fylkeskommunenes samlede innbyggertilskudd, kun fordelingen av tilskuddet mellom fylkeskommunene.

Budsjettforslag 2012

Det foreslås at 26,7 mrd. kroner bevilges over post 60 Innbyggertilskudd i 2012.

Kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene

Det er ikke gjort endringer i kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene fra 2011 til 2012.

Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler

Innbyggertilskuddet korrigeres for antall elever i statlige og private skoler da fylkeskommunene ikke har finansieringsansvar for disse skoleplassene. Gjennom korreksjonsordningen reduseres innbyggertilskuddet til fylkeskommuner med mange elever i statlige og private skoler til fordel for andre fylkeskommuner. For nærmere omtale vises det til Berekningsteknisk dokumentasjon (Grønt hefte).

Inntektsgarantiordningen (INGAR)

INGAR er en garantiordning som sikrer fylkeskommunene mot brå fall i rammetilskuddet fra et år til det neste. Ordningen er utformet slik at ingen fylkeskommuner skal ha en beregnet vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn kr 100 under beregnet vekst på landsbasis i kroner per innbygger (før finansiering av selve overgangsordningen). Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets fylkeskommuner. Endringer som omfattes av inntektsgarantiordningen er systemendringer, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd, befolkningsnedgang og endringer i kriteriedata.

Endringer i skjønn, skatteinntektene, skatteutjevningen og saker med særskilt fordeling omfattes ikke av inntektsgarantitilskuddet.

Tilskudd med særskilt fordeling

Innenfor innbyggertilskuddet (post 60) ligger det midler som ikke fordeles etter inntektssystemets øvrige kriterier, men er gitt en særskilt fordeling. Dette gjelder blant annet midler til ferge og vei i forbindelse med forvaltningsreformen, midler til Oslo for finansiering av den delen av barnevernet som ble statliggjort for de øvrige fylkeskommunene, midler til fagskoler m.m. Fullstendig oversikt over midler med særskilt fordeling for fylkeskommunene i 2012 finnes i tabell C-fk i Grønt hefte.

Skatteutjevning

Skatteutjevningen skal utjevne forskjeller mellom fylkeskommunenes skatteinntekter. Det inntektsutjevnende tilskuddet beregnes fortløpende ti ganger i året på grunnlag av siste informasjon om skatteinngangen. Beregningen av skatteutjevningen dokumenteres på Kommunal- og regionaldepartementets internettsider for løpende skatteutjevning.

Fylkeskommuner med skatteinntekter under 120 pst. av landsgjennomsnittet, får kompensert 90 pst. av differansen mellom egen skatt og referansenivået på 120 pst. Skatteutjevningen finansieres ved et likt trekk per innbygger for alle fylkene.

Post 62 Nord-Norge-tilskudd

Inntektssystemet skal bidra til å støtte opp under viktige regionalpolitiske mål som å sikre bosetting og levedyktige lokalsamfunn i alle deler av landet. Som et ledd i distrikts- og regionalpolitikken ønsker regjeringen at fylkeskommuner i Nord-Norge skal sikres muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn fylkeskommuner ellers i landet. Regjeringen ønsker også å bidra til en høy fylkeskommunal sysselsetting i et område med et konjunkturavhengig næringsliv. Fylkeskommuner i Nord-Norge får derfor et eget tilskudd. Nord-Norge-tilskuddet blir utbetalt som én sats per innbygger for hver fylkeskommune. Satsen er prisjustert for 2012. Tabell 3.18 viser satsene for Nord-Norge-tilskuddet for fylkeskommuner i 2012.

Budsjettforslag 2012

Det foreslås at 555,8 mill. kroner bevilges over post 62 til Nord-Norge-tilskudd.

Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64

Den samlede fordelingen av skjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuner er beskrevet under kap. 571, post 64 Skjønnstilskudd til kommunene.

Den samlede skjønnsrammen til fylkeskommunene er for 2012 satt til 409 mill. kroner. Innenfor skjønnsrammen ligger kompensasjonen for økt sats for differensiert arbeidsgiveravgift. Denne er oppjustert fra 2011 til 2012 med 3,5 pst. og utgjør 68 mill. kroner i 2011.

Post 90 Forskudd på rammetilskudd

I forslag til romertallsvedtak III bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 50 mill. kroner i 2012 som forskudd på rammetilskudd til fylkeskommunene for 2013.

Post 90 Tilbakeføring av forskudd

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2010–2011) fikk Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å gi opptil 50 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd for 2012 i statsbudsjettet for 2011. Fram til oktober 2011 er det ikke utbetalt forskudd på rammetilskuddet for 2011. Det fremmes derfor ikke forslag om tilbakeføring av forskudd i 2012.

Samlet vekst i rammeoverføringene til kommunesektoren

Tabell 3.19 viser tilskudd gjennom inntektssystemet i 2011 før og etter korreksjoner for endringer i oppgaver og endringer i regelverk, og før og etter innlemminger av øremerkede tilskudd. Tabellen viser også forslag til bevilgning i 2012 fordelt på de ulike postene i rammetilskuddet. Kolonne 1 viser tildelingen i 2011 til kommuner og fylkeskommuner. Kolonne 2 viser den samme tildelingen korrigert for oppgaveendringer mv. Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer er å gjøre tallstørrelsen for 2011 og 2012 sammenlignbare. Oppgaveendringene det er korrigert for, er nærmere omtalt nedenfor. Kolonne 3 viser regjeringens forslag til bevilgning for 2012.

Kolonne 4 og 5 viser faktisk og korrigert vekst i rammeoverføringene fra 2011 til 2012. Faktisk og korrigert vekst i rammeoverføringene må ses i sammenheng med endret sammensetning av de frie inntektene med redusert andel av inntekter fra skatt.

Endringer i oppgavefordeling mellom ulike forvaltningsnivåer, regelendringer, innlemming av øremerkede tilskudd mv.

I budsjettet for 2012 vil det som tidligere år bli gjort en rekke korrigeringer i rammetilskuddet for endringer i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåer, regelendringer, innlemminger av øremerkede tilskudd mv. For nærmere omtale av korreksjonene viser vi til Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2011–2012) fra Kommunal- og regionaldepartementet (Grønt hefte).

Innlemming/ uttrekk og korreksjoner i rammetilskuddet til kommunene (alle tall i 2012-kroner)

Innlemming av driftstilskudd til barnehager

Driftstilskuddet til barnehager ble fra 1. januar 2011 innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. En del av bevilgningen ble imidlertid holdt utenfor innlemmingen for å ta høyde for at det på grunn av etterslep og klagesaker ville bli utbetalt noe driftstilskudd for 2010 i 2011. Det foreslås å holde tilbake om lag 10 mill. kroner på kap. 231, post 60 til klagebehandling i 2012. Beløpet som foreslås overført til kommunerammen er 75,5 mill. kroner.

Uttrekk av midler til ny tilskuddsordning til Andebu kommune

I statsbudsjettet for 2012 foreslår Kunnskapsdepartementet å opprette en ny tilskuddsordning til Andebu kommune på kap. 227, post 61 for å dekke utgifter til voksenopplæring til beboere ved Signos bosenter i kommunen. I den forbindelse trekkes 2 mill. kroner fra rammetilskuddet til kommunene.

Samhandlingsreformen – kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter

Fra og med 1. januar 2012 får kommunene medfinansieringsansvar for medisinske opphold og konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten og betalingsansvar fra dag 1 for utskrivningsklare pasienter som blir liggende på sykehus. I forbindelse med kommunal medfinansiering overføres i alt 5 007 mill. kroner fra de regionale helseforetakene til rammetilskuddet til kommunene. Som følge av betalingsansvaret for utskrivningsklare pasienter overføres det 560 mill. kroner fra de regionale helseforetakene til rammetilskuddet til kommunene. Det vises til nærmere omtale i kapittel 2, og i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon.

Korrigering av rammetilskuddet som følge av nominell videreføring av maksimalpris for foreldrebetaling i barnehager – helårseffekt av endring i 2011

Stortinget vedtok ved behandling av statsbudsjettet for 2011 å videreføre maksimalgrensen for foreldrebetaling i barnehage på samme nominelle nivå som i 2010. I statsbudsjettet for 2012 kompenseres kommunene for helårseffekten av tiltaket med 142,3 mill kroner.

Korrigering av rammetilskuddet som følge av nominell videreføring i 2012 av maksimalpris for foreldrebetaling i barnehager

Kunnskapsdepartementet foreslår å føre videre maksimalgrensen for foreldrebetaling i barnehage på samme nominelle nivå som i 2011, det vil si kr 2 330 per måned. Det foreslås å bevilge 240,6 mill. kroner over rammetilskuddet til kommunene til dette formålet i 2012.

Korrigering av rammetilskuddet som følge av økt likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager – helårseffekt av endring i 2011

Stortinget vedtok ved behandling av statsbudsjettet for 2011 å øke minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 88 til 91 pst. fra 1. august 2011. I statsbudsjettet for 2012 kompenseres kommunene for helårseffekten av tiltaket med 133,7 mill kroner.

Korrigering av rammetilskuddet som følge av økt likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager – endring i 2012

Kunnskapsdepartementet foreslår å øke minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 91 til 92 pst. fra 1. august 2012. Det er foreslått å bevilge 28,5 mill. kroner til formålet i 2012. Dette vil bevilges over kommunenes rammetilskudd.

Korrigering av rammetilskuddet for faktisk aktivitetsvekst i barnehagene i 2010

Beløpet som ble innlemmet i kommunenes rammetilskudd for 2011 inkluderte midler til drift av barnehageplasser opprettet i 2010. Bevilgningsbehovet knyttet til plasser etablert i 2010 ble basert på et anslag. Det viser seg at det ble etablert flere plasser i 2010 enn det som ble lagt til grunn i budsjettet for 2011. Som følge av dette foreslås det å øke rammetilskuddet med 44 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2011, slik at kommunene kompenseres med 19,7 mill. kroner i forhold til bevilgningsøkningen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011.

Korrigering av rammetilskuddet som følge av omlegging av kontantstøtten

Det foreslås å legge om kontantstøtteordningen, slik at ordningen avvikles for toåringer fra 1. august 2012. Fra samme tidspunkt innføres det aldersdifferensierte satser for ettåringer. Satsen for barn i alderen 13–18 måneder foreslås økt til kr 5 000 per måned, mens for barn i alderen 19–23 måneder foreslås det at dagens sats på kr 3 303 per måned videreføres. Som kompensasjon for økt barnehageetterspørsel som følge av omleggingen foreslås det å øke rammetilskuddet til kommunene med 91,9 mill. kroner i 2012.

Korrigering av rammetilskuddet som følge av innføring av valgfag i ungdomsskolen

Kunnskapsdepartementet la 29. april 2011 fram Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter. Meldingen legger opp til at opplæringen skal være mer praktisk, variert og utfordrende. I meldingen blir det varslet at det tas sikte på å gi tid til valgfag, tilsvarende 1,5 timer per uke i hvert årstrinn. Det skal være rom for lokale tilpasninger, og valgfagene skal ha mål for elevenes kompetanse. KD foreslår at det bevilges 66,8 mill. kroner til innføring av valgfag på 8. trinn fra høsten 2012. Kommunenes merutgifter i 2012 som følge av forslaget er beregnet til 64,6 mill. kroner, og det foreslås at kommunene kompenseres for dette gjennom en økning i rammetilskuddet. Det tas sikte på å utvide tilbudet til 9. og 10. trinn fra henholdsvis høsten 2013 og høsten 2014. De totale kostnadene er anslått til i overkant av 470 mill. kroner.

Redusert verdi av kriteriet for psykisk utviklingshemmede i inntektssystemet – overføring av midler fra rammetilskuddet til toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester

I det nye inntektssystemet for kommunene fra 2011 er vekten til kriteriet for psykisk utviklingshemmede redusert. En mindre del av det samlede rammetilskuddet kan dermed knyttes til dette kriteriet, noe som igjen får konsekvenser for utmåling av tilskudd til ressurskrevende tjenester fra 2012. Mekanismen for utmåling av tilskuddet til ressurskrevende tjenester er slik at dette tilskuddet øker tilsvarende reduksjonen i verdien av kriteriet for psykisk utviklingshemmede. Økningen i tilskuddet til ressurskrevende tjenester er anslått til 236,5 mill. kroner. Som følge av kommunenes økte inntekter fra toppfinansieringsordningen foreslås det å redusere rammetilskuddet til kommunene med 236,5 mill. kroner.

Korrigering av rammetilskuddet som følge av bortfall av fakturering av skatteetatens produksjon av dokumenter for skatteoppkrevere

De kommunale skatteoppkreverne har ansvaret for fellesinnkrevingen av inntekts- og formuesskatt og avgifter til folketrygden, mens det er staten ved skatteetaten som fastsetter hvor mye skatt og folketrygdavgift som skal betales. Til bruk i skatteinnkrevingen bestiller skatteoppkreverne en del dokumenter fra skatteetaten, for eksempel betalingskort for restskatt, terminoppgaver og meldinger om påleggstrekk. Etter gjeldende ordning faktureres skatteoppkreverne månedlig for de produksjons- og portoutgiftene som utskriving og forsendelse av dokumentene gir.

Per år faktureres det for om lag 26 mill. kroner. Fra og med 2012 dekker skatteetaten disse dokumentutgiftene, og skatteoppkreverne får en utgiftsreduksjon på om lag 26 mill. kroner. Rammetilskuddet til kommunene for 2012 vil bli redusert tilsvarende denne utgiftsreduksjonen.

Korrigering av rammetilskuddet for bevilgning til ekstraordinære utgifter til psykososial oppfølging i kommunene

For å dekke ekstraordinære utgifter til psykososial oppfølging i kommunene som følge av terroranslagene 22. juli 2011 er skjønnsrammen til kommunene styrket med 50 mill. kroner for 2012.

Korrigering av rammetilskuddet som følge av økt antall elever i statlige og private skoler

Som en følge av at antall elever i statlige og private skoler øker, blir rammetilskuddet til kommunene redusert med om lag 27,2 mill. kroner.

Innlemming/ uttrekk og korreksjoner i rammetilskuddet til fylkeskommunene (alle tall i 2012-kroner)

Korrigering av rammetilskuddet som følge av økt antall elever i statlig og privat videregående opplæring

Som en følge av at antall elever i statlig og privat videregående opplæring øker, blir rammetilskuddet til fylkeskommunene redusert med om lag 49,6 mill. kroner.

Korrigering av rammetilskuddet som følge av lovendringer vern mot menneskehandel

Forslag til nye regler i barnevernloven om midlertidig plassering av barn utsatt for menneskehandel i institusjon uten samtykke har vært på høring, og vil bli fremmet for Stortinget. Lovendringene innebærer at disse barna får et særlig tilrettelagt institusjonstilbud som gir nødvendig vern mot menneskehandel. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 572, post 60, Innbyggertilskudd med 8,5 mill. kroner til Oslos merutgifter som følge av lovendringen. Departementet viser også til omtale under kap. 855, post 01 Statlig forvaltning av barnevernet.

Momskompensasjon for bompengefinansierte vegprosjekter – trekk i fylkeskommunenes inntektsrammer

Det foreslås å trekke ut 125 mill. kroner av fylkeskommunenes rammetilskudd for 2012. Ved en feil ble det i det økonomiske oppgjøret ved iverksettingen av forvaltningsreformen fra 2010, ikke tatt hensyn til at fylkeskommunene kan kreve kompensasjon for merverdiavgift for investeringer finansiert med bompenger. Beløpet som foreslås trukket ut tilsvarer anslått merverdiavgift i 2009 knyttet til bompengeprosjekter som ville vært kompensasjonsgivende for fylkeskommunene. Uttrekket fordeles prosentvis mellom fylkeskommunene etter faktisk forbruk av bompenger på fylkesveger i 2010. Fylkeskommunene vil ikke bli trukket for merverdiavgiftskompensasjonen som er gitt i 2010 og 2011.

Post 60 Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning

Siden 2008 har Kommunal- og regionaldepartementet hatt ansvaret for toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet.

Mål

Formålet med ordningen er å sikre at tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparatet, får et best mulig tilbud uavhengig av kommunens økonomiske situasjon.

Med ressurskrevende tjenestemottaker menes en person med store hjelpebehov som mottar omfattende helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Dette kan blant annet gjelde personer med psykisk utviklingshemming, fysisk funksjonshemmede, personer med rusmiddelproblemer og mennesker med psykiske lidelser.

Kommunene har ansvaret for å gi helse- og omsorgstjenester til dem som har krav på dette i henhold til sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. Tjenestene finansieres i hovedsak gjennom kommunenes frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd). Behovet for ressurskrevende tjenester varierer betydelig mellom kommuner. Det har foreløpig vært vanskelig å finne objektive kriterier som kan fange opp denne kostnadsvariasjonen. Inntil det blir utviklet gode nok kriterier, vil det være behov for en egen tilskuddsordning for ressurskrevende tjenester, som et supplement til kommunenes frie inntekter.

Tildelingskriterier

I 2011 får kommunene kompensert 80 pst. av egne netto lønnsutgifter ut over innslagspunktet på kr 895 000. Netto lønnskostnader er lønn til ansatte og tilhørende sosiale kostnader, fratrukket øremerkede tilskudd og tilskudd gjennom inntektssystemet. Tilskuddsordningen gjelder for personer under 67 år.

Fylkesmennene er i retningslinjene for fordeling av skjønnstilskuddet for 2012 bedt om å ta hensyn til kommuner som har spesielt høye kostnader knyttet til særlig ressurskrevende tjenester, hvor dette ikke fanges tilstrekkelig opp gjennom inntektssystemet og toppfinansieringsordningen.

Rapport

Toppfinansieringstilskuddet for 2011 til de kommunene som tilfredsstilte kriteriene for tilskudd ble fordelt av Helsedirektoratet i juli 2011. Det ble utbetalt om lag 4 655 mill. kroner. Dette er en nominell økning på 496 mill. kroner sammenliknet med tilskuddet for 2010. Foreløpige tall for 2011 viser at det var 5742 ressurskrevende tjenestemottakere som var omfattet av ordningen. Dette er en økning på 215 tjenestemottakere eller 3,6 pst. i forhold til 2010. For utgiftene ut over innslagspunktet per tjenestemottaker er det en realøkning på 3,9 pst.

Toppfinansieringstilskuddet for ressurskrevende tjenester er en overslagsbevilgning. Utbetalingene i 2011 ble 155 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2011. Det har vært en sterk utgiftsvekst i toppfinansieringsordningen de siste årene. Veksten flatet noe ut i 2010.

Helsedirektoratet gjorde i rundskrivet for 2010-rapporteringen enkelte presiseringer for å redusere eventuelle uklarheter. Det ble for 2010 også satt strengere krav til omfanget av kommunerevisors kontroll. Helsedirektoratet stilte i 2010 videre krav til at kommunene også skulle rapportere inn vedtakstimer for den enkelte tjenestemottaker, noe som har styrket direktoratets muligheter til å føre ytterligere kontroll. Dette har også blitt fulgt opp i rundskrivet for 2012.

Budsjettforslag for 2012

Det budsjetteres med 5 350,2 mill. kroner i 2012, som er en økning på 850 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2011. Forslaget til bevilgning for 2012 tar hensyn til faktisk utbetalt tilskudd i 2011 på 4 655 mill. kroner. Det er videre lagt til grunn en økning i antall tjenestemottakere på 4,2 pst. og en reell vekst i utgifter per tjenestemottaker på 0,8 pst. fra 2011 til 2012. Dette er basert på veksten i antallet tjenestemottakere og realveksten i utgifter per mottaker fra 2009 til 2010.

Fra 2011 er det foretatt endringer i inntektssystemet for kommunene som vil påvirke toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester i 2012. Ved beregning av netto lønnsutgifter, som er grunnlaget for utmåling av kompensasjonen til kommunene, trekkes det fra verdien av kriteriene for psykisk utviklingshemmede under 16 år og psykisk utviklingshemmede 16 år og over. Fra og med 2011 er kriteriet for psykisk utviklingshemmede under 16 år falt bort, og kriteriet for psykisk utviklingshemmede 16 år og over er vektet ned i inntektssystemet. Isolert sett vil dette føre til at kommunene vil få kompensert et høyere beløp enn tidligere i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester, når de i 2012 skal søke om refusjon for en andel av netto lønnsutgifter for 2011. Økningen i tilskudd er beregnet til 236,5 mill. kroner. Rammetilskuddet til kommunene er korrigert for dette forholdet ved at det er trukket ut et tilsvarende beløp, jf. tabell 3.20 med påfølgende omtale.

Kompensasjonsgraden foreslås videreført på 80 pst. i 2012. Innslagspunktet foreslås justert opp med anslått lønnsvekst i kommunesektoren for 2011 på 4,25 pst. Innslagspunktet blir derfor på kr 935 000 for 2012.

Post 70 Garantiprovisjon

Kommunalbanken betalte fra 1996 garantiprovisjon til staten av bankens innlån. Dette var begrunnet med at staten garanterte for lån som banken hadde tatt opp. Ved omdanningen til aksjeselskap 1. november 1999 ble ordningen med statsgaranti avviklet for nye innlån. Kommunalbanken betalte garantiprovisjon for lån som var tatt opp før 1. november 1999 fram til gjelden forfalt i mars 2009. Siste innbetaling av garantiprovisjon var derfor i regnskapsåret 2010.

Post 85 Aksjeutbytte

Avkastningskravet for Kommunalbanken fastsettes for en periode på tre år. For perioden 2010–2012 er avkastningskravet satt til 10 pst. Avkastningskravet defineres som den forventede avkastningen eieren kunne ha oppnådd ved en alternativ plassering med tilsvarende risiko. Et avkastningskrav på 10 pst. er i godt samsvar med avkastningen Kommunalbanken AS har hatt de siste årene. Kravet er stilt i forhold til den avkastningen selskapet har etter skatt på egenkapitalen.

Aksjeutbytte settes til en gitt andel av den verdijusterte egenkapitalen, maksimalt 75 pst. av årsresultatet etter skatt. Prosentsatsen bør utgjøre om lag halvparten av det normerte avkastningskravet.

Kommunalbanken AS hadde et resultat etter skatt for 2010 på 741 mill. kroner. Utbytte for regnskapsåret 2010, som utbetales i 2011, var 164,7 mill. kroner.

Utbytte for 2011, som bevilges på statsbudsjettet 2012, foreslås satt til 194 mill. kroner. Bevilgningsforslaget bygger på gjeldende avkastningskrav og retningslinjer for aksjeutbytte.

Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning

Mål og tildelingskriterier

Bostøtten skal sikre husstander med lav inntekt og høye boutgifter en egnet bolig. Støtten skal hjelpe vanskeligstilte både til å etablere seg og til å beholde boligen de har. Bostøtten er det viktigste økonomiske virkemidlet på det boligsosiale området.

Alle som er over 18 år kan få bostøtte. Unntaket er studenter uten barn, samt militært og sivilt tjenestepliktige, som får annen offentlig boligstøtte. Boligen må gi mulighet til hvile og matlaging, samt ha eget bad og toalett.

Oppfølging og kontroll

Søknadene blir først gjennomgått og kontrollert av kommunen der søker bor. Deretter kontrollerer Husbanken at data i søknaden stemmer overens med opplysninger i en rekke offentlige registre. Husbanken er også klageinstans for ordningen.

Husbanken arbeider aktivt med kontroll og oppfølging av ordningen for å sikre at bostøttemidlene går til dem som har krav på ytelsen. Det innebærer også etterkontroll av inntekt og formue når ligningen for søknadsperioden foreligger.

Rapport

I mars 2011 ble det bevilget 318,5 mill. kroner til ekstraordinær bostøtte med utgangspunkt i høye energipriser vinteren 2010–2011, jf. Prop. 61 S (2010–2011) Ekstra utbetaling til mottakarar av bustøtte som hjelp til å dekkje høge energiutgifter. Den ekstraordinære utbetalingen gikk til om lag 125 000 husstander som mottok ordinær bostøtte for februar måned. Hver husstand mottok 2 500 kroner, med tillegg av 100 kroner for hvert medlem ut over det første.

I 2011 er samlet bevilgning til bostøtte 3 770 mill. kroner etter justeringen i revidert budsjett, jf. Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011. Bevilgningen er basert på forutsetninger om at gjennomsnittlig 130 000 mottakere vil motta gjennomsnittlig bostøtte på kr 26 000 årlig i 2011. I bevilgningen inngår ekstrabevilgningen beskrevet over.

1. juli 2009 ble bostøtten styrket både gjennom økte ytelser til dem som fikk støtte før omleggingen og ved at det ble åpnet for nye grupper av mottakere (St.prp. nr. 11 (2008–2009) Ei styrkt bustøtte). Effekten av endringene ble evaluert av Fafo og NOVA høsten 2010, og rapporten forelå tidlig i 2011 (NOVA Rapport 2/11). Evalueringen bekrefter at bostøtten etter reformen når fram til vesentlig flere og til grupper som tidligere var utelukket fra ordningen. Rapporten viser imidlertid også at bostøtten i mindre grad nådde fram til barnefamilier og andre store husstander enn forventet før omleggingen.

I budsjettet for 2011 ble det vedtatt endringer i bostøtten som vil øke ytelsene til store husholdninger med høye boutgifter. Det ble gjort ved å øke boutgiftstakene for store husholdninger, og størst økning fikk de største husholdningene. Endringene trådte i kraft 1. juli 2011.

Forslag til en ny lov om bostøtte har vært ute på allmenn høring sommeren 2011, og departementet vil legge fram en proposisjon for Stortinget om saken i denne stortingsperioden.

Budsjettforslag 2012

For å redusere avkortingen i bostøtten som følge av veksten i trygder og pensjoner, foreslås det at innslagspunktene for progressiv opptrapping av egenandelen i 2012 blir oppjustert i takt med veksten i minstepensjonene. Fra 2010 til 2011 vil veksten i lignet inntekt for minstepensjonister bli på nær kr 7 000. Det gir et nytt innslagspunkt for unge uføre på kr 192 000 og på kr 156 000 for andre. En minstepensjonist i privat bolig ville uten justering få en årlig avkorting i bostøtten med kr 3 126, eller med 45 pst. av økningen i minstepensjonene på kr 7 000. Med regulering av innslagspunktet vil de få en avkorting på kr 833 som utgjør 12 pst. av veksten i minstepensjonen.

Samtidig foreslås det at minste egenandel økes med kr 1 200 til kr 17 800 for alle mottakere. Forslaget om å øke egenandelen innebærer at den laveste boutgift som gir rett til bostøtte vil øke med kr 1 200 til kr 22 300 for mottakere i kommunale boliger og til kr 23 000 for mottakere i privateide boliger. Bostøtten blir redusert for alle mottakere av bostøtte, og med kr 960 per år for mottakere i kommunalt eide boliger og med kr 840 for mottakere i privateide boliger.

Det foreslås at de nye satsene gjelder fra 1. juli 2012, samtidig som nye ligningsdata legges til grunn for beregningen.

Den samlede bevilgningen til bostøtte i 2012 foreslås satt til 3 250 mill. kroner. Det er da lagt til grunn at i gjennomsnitt 128 000 husstander vil motta kr 25 200 i bostøtte i 2012.

Post 21 Kunnskapsutvikling og -formidling

Mål

Bevilgningen benyttes til forskning, utredninger og formidling av kunnskap for å utvikle bolig- og bygningspolitikken. Det er også et mål å øke fagkunnskapen blant sentrale aktører i bolig- og byggsektoren.

Rapport

Utredninger til boligutvalget har vært prioritert. I 2010 ble det videre gjennomført konferanser for opplæring og informasjon om nytt bygningsregelverk. Noen sentrale aktører på miljø- og energifeltet har fått støtte. Det er også gjennomført en utredning om boligetablering i distriktene. I 2011 er det igangsatt flere utredninger som omhandler leiemarkedet og en utredning om boligbygging.

Budsjettforslag 2012

Det foreslås en bevilgning på 4,6 mill. kroner til departementets forsknings- og utredningsvirksomhet for å utvikle bolig- og bygningspolitikken. Departementet vil ved behov benytte midler til arbeidet med den planlagte boligmeldingen og til innhenting av FoU som oppfølging av meldingen til Stortinget om bygningspolitikk.

Post 61 Husleietilskudd

Mål

Tilskuddet skal bidra til at leietakere i tidligere regulerte boliger i Oslo og Trondheim, som er i en vanskelig økonomisk situasjon, kan beholde boligen etter at husleiereguleringen ble avviklet 1. januar 2010.

Tildelingskriterier

Kriteriene er at leietakeren har fylt 67 år før 1. januar 2010 eller har bodd i den regulerte boligen siden før 1. januar 1990. Tilskuddet skal sikre en sum til livsopphold på om lag kr 7 000 per måned for leietakere som bor alene og om lag kr 11 000 for par. For husstander med tre eller flere personer legges det til kr 2 500 per person. Det gis en kompensasjon for oppvarming på kr 500 i måneden.

Det blir ikke gitt tilskudd ved formue over kr 250 000. Inntekter ved utleie av hybel vil gi avkorting i tilskuddet på 50 pst. av leieinntekten. I Oslo gis det ikke tilskudd for den delen av husleien som overstiger kr 14 500 i måneden. I Trondheim gis det ikke tilskudd for den delen av husleien som overstiger kr 11 000 i måneden.

Oppfølging og kontroll

Husbanken videretildeler midlene fra posten til Oslo og Trondheim kommune. Kommunene administrerer tilskuddet og rapporterer til Husbanken. Kommunene sørger for nødvendig informasjon til brukerne. Tilskuddet er en overgangsordning og behovet skal vurderes på nytt etter fem år (innen utgangen av 2014).

Rapport

I 2010 ble det utbetalt om lag 6,3 mill. kroner i husleietilskudd til husstander i Oslo, hvorav staten dekket om lag 3,1 mill. kroner. Det var ved utgangen av året 123 husstander som mottok tilskudd i Oslo. I løpet av første halvår 2011 sank antall mottakere til 95. Det ble utbetalt 2,4 mill. kroner i husleietilskudd i første halvår 2011.

Trondheim kommune ble inkludert i ordningen med husleietilskudd i forbindelse med Stortingets tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i juni 2010. Det ble ikke utbetalt tilskudd i Trondheim i 2010 eller i første halvår 2011.

Forbruket på posten har så langt vært langt lavere enn lagt til grunn da ordningen ble innført i 2010. Dette skyldes at den faktiske etterspørselen har vært betydelig lavere enn forutsatt i budsjetteringen av posten.

Budsjettforslag 2012

Det foreslås en bevilgning på 3,4 mill. kroner, som skal dekke statens del av utgiftene til husleietilskuddet i Oslo og Trondheim kommune.

Post 70 Boligetablering i distriktene (ny)

Mål

Tilskuddet skal bidra til utviklingen av attraktive lokalsamfunn gjennom å stimulere til økt tilbud av ulike typer boliger i kommuner med små og usikre boligmarkeder og/eller mangel på boliger. Tilskuddet er en treårig ordning for utvalgte kommuner.

Tildelingskriterier

Tilskuddet skal tildeles kommuner. Kommunen kan bruke tilskuddet til oppføring og rehabilitering/ombygging av boliger for utleie til personer som ønsker å prøvebo i kommunen. Kommunen kan også videretildele tilskuddet til selskaper, stiftelser og lignende for etablering av utleieboliger til samme formål, og til privatpersoner som er tilflyttere til kommunen. Formålet med tilskuddet til privatpersoner er å redusere risikoen for tap ved investering i bolig. Tilskuddet skal primært benyttes til oppføring av bolig, men kan i særlige tilfeller gis til rehabilitering/ombygging av brukt bolig.

Tilskuddet skal kunngjøres, og Husbanken skal behandle kommunenes søknader ut fra gitte kriterier. Detaljerte søknadskriterier vil bli lagt ut på Husbankens nettsider. Det vil bli etablert nærmere retningslinjer og kriterier for oppfølging av tilskuddet. 10-12 kommuner skal tildeles tilskudd. Disse skal inngå en avtale med Husbanken om samarbeid for økt boligetablering.

Tilskuddet skal benyttes i det distriktspolitiske virkeområdet. Kriterier for å rangere kommunenes søknader vil blant annet knyttes til boligmarkedet og utviklingstrekk i kommunen. Kommunalt engasjement er en viktig suksessfaktor for å lykkes i arbeidet med boligetablering. I tillegg skal kriteriene bidra til å identifisere kommuner hvor boligmarkedet er til hinder for næringsutvikling eller rekruttering av nøkkelkompetanse i privat og offentlig sektor.

Tilskuddet kan ikke kombineres med tilskudd til etablering eller tilpasning (jf. post 75), tilskudd til utleieboliger for vanskeligstilte (jf. post 76), eller investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser (jf. kap. 586, post 64).

Maksimal tilskuddsutmåling og reglene for ordningen må utformes i tråd med begrensninger i EØS-regelverket. I de tilfeller hvor tilskuddet videretildeles til privatpersoner skal ikke tilskuddet overstige 20 pst. av godkjente prosjektkostnader, og maksimalt tilskudd er kr 600 000.

Oppfølging og kontroll

Husbanken tildeler tilskudd basert på søknad fra kommunene. Kommunene administrerer tilskuddet og rapporterer til Husbanken om bruk av midlene. Husbanken foretar en etterkontroll for å sikre at midlene er brukt i tråd med tildelingskriteriene. Forsøksordningen skal evalueres. Evaluering skal bidra til å samle og formidle erfaringer om arbeidet, og vurdere effekten av tilskuddsmidlene.

Budsjettforslag 2012

Regjeringen foreslår at det opprettes en treårig forsøksordning med et nytt tilskudd som skal stimulere til økt tilbud av ulike typer boliger i kommuner med små og usikre boligmarkeder. Det foreslås en bevilgning på 20 mill. kroner i 2012.

Post 72 Program for reduserte byggekostnader, kan overføres

2009 var siste året i Byggekostnadsprogrammet og det er derfor ikke gitt nye tilsagn etter det. Det ble overført kr 600 000 til 2010, for å ferdigstille de siste prosjektene og formidle resultater fra programmet. Departementet viser til Prop. 1 S (2010–2011) Kommunal- og regionaldepartementet for mer rapportering om Byggekostnadsprogrammet.

Byggekostnadsprogrammet ble økonomisk og administrativt avsluttet i 2010. Direktoratet for byggkvalitet har fått ansvar for å følge opp resultater og kompetanse fra programmet.

Post 74 Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, kan overføres

Mål

Tilskuddsordningen skal bidra til å forbedre det fysiske og sosiale miljøet i områder med opphoping av problemer knyttet til dårlige levekår, slik at innbyggerne får økt trygghet, trivsel og livskvalitet.

Tildelingskriterier

Tilskuddet gis til tiltak i områder i Groruddalen, Bergen og Trondheim (nytt fra 2012) hvor dårlige levekår er dokumenterte utfordringer. Tilskuddet skal bidra til å forbedre bomiljøet og løse lokale utfordringer i boligområder. Det skal videre bidra til miljøvennlige og universelt utformede boligområder gjennom å øke kvaliteten i både bygninger og uteområder. Tilskuddet kan også bevilges til informasjons- og kompetansetiltak.

Oppfølging og kontroll

Husbanken gir detaljerte føringer for bruken av tildelte midler gjennom tilskuddsbrev. Det skal rapporteres på hvert tiltak. Videre er det utviklet et felles statlig–kommunalt rapporteringssystem for hele Groruddalssatsingen, hvor dette tilskuddet inngår.

Rapport

I perioden 2007–2010 ble det årlig bevilget 43 mill. kroner til denne satsingen, og hele tilskuddet gikk til tiltak i Groruddalen innenfor området bolig-, by-, og stedsutvikling. I 2011 ble ordningen utvidet til også å omfatte områder i Bergen med dårlige levekår. Det ble bevilget 46 mill. kroner, hvorav 43 mill. kroner gikk til satsingen i Groruddalen og 3 mill. kroner til satsingen i Årstad bydel i Bergen.

Husbankens satsing i Groruddalen gjennomføres innenfor to hovedstrategier:

1. områdeløft som er en helhetlig, ekstraordinær satsing innenfor geografisk avgrensede områder med spesielle utfordringer (28 mill. kroner i 2010)

2. utvikling av gode boliger og boområder ved tildeling av bomiljøtilskudd (15 mill. kroner i 2010)

Det utarbeides årsmeldinger for Groruddalssatsingen med mer spesifikk rapportering på enkeltområder.

Groruddalsatsingen har blitt følgeevaluert av Econ Pöyry og effektevaluert av Agenda Kaupang i samarbeid med Asplan Viak. Følgeevalueringen av den helhetlige områdesatsingen har vist følgende hovedtendenser:

• Områdeløftet har skapt entusiasme, fått til gode samarbeid og utviklet lokale møteplasser og lokal ledelseskapasitet.

• Områdeløftet har hatt utfordringer knyttet til forankring.

• Ekstra bevilgninger har vært avgjørende for områdeløftet.

I løpet av årene 2007–2009 gikk om lag 75 pst. av midlene til områdesatsing, som møteplasser, forbedring av bygninger og uteområder, samt styrking av sentra og stasjonsnære områder. Om lag 24 pst. av tiltakene rettet seg mot deltakelse, medvirkning og lokal ledelseskapasitet. En liten del av denne satsingen har vært rettet direkte mot tiltak som bedre omdømme, lokal stedsidentitet og trygge bo- og nærmiljøer.

Effektevalueringen viser at stadig flere benytter seg av bomiljøtilskuddet. Bydelene har spilt en viktig rolle som informasjonsformidler om bomiljøtilskuddet. I fortsettelsen er det viktig at Husbanken og de andre involverte etterstreber at alle potensielle søkere får informasjon om ordningen og at alle har like muligheter til å få veiledning og bistand i søkeprosessen.

Arbeidet med områdeløft i Bergen er behandlet i bystyret. Det er etablert en intern styringsgruppe som har kontakt med beboere, velforeningen, idrettslaget, andre lag og organisasjoner. Kommunen har utarbeidet en handlingsplan for 2011 med mål om å bidra til økt engasjement hos beboere for sitt nærområde, bygge opp en generell tillit i området og utvikle et sosialt og offentlig nettverk som fremmer deltagelse og sikrer tilgang til samfunnets felles ressurser for beboere i Årstad.

Budsjettforslag 2012

Det foreslås en bevilgning på 47,5 mill. kroner, hvorav 40 mill. kroner skal gå til satsingen innenfor programområde 3A i Groruddalen, 6 mill. kroner til styrking av arbeidet med områder i Bergen med dårlige levekår og 1,5 mill. kroner til oppstart av områderettet arbeid i områder i Trondheim med dårlige levekår.

Post 75 Tilskudd til etablering og tilpasning av bolig

Mål

Tilskudd til etablering og tilpasning av bolig skal bidra til etablering i egen bolig og til å sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet.

Tildelingskriterier

Tilskuddet blir gitt til etablering i egen bolig og til tilpasning av boliger for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, etter streng økonomisk behovsprøving. Etter samtykke fra Husbanken kan midler tildelt en kommune avsettes i tapsfond for å sikre kommunen mot økonomiske tap i forbindelse med utlån av startlån.

Tilskudd til etablering administreres av kommunene og gis til enkeltpersoner for oppføring, kjøp eller refinansiering av egen bolig. Tilskuddsutmålingen avhenger av boligbehov, husstandens økonomi og muligheter for andre offentlige støtteordninger som for eksempel bostøtte.

Tilskudd til boligtilpasning formidles også av kommunene. Tilskuddet kan dekke godkjente utbedringskostnader.

Husbanken gir også tilskudd til enkeltpersoner til utredning og prosjektering av boliger som skal dekke spesielle boligbehov, blant annet for personer med nedsatt funksjonsevne. I tillegg gir Husbanken tilskudd til tilstandsvurdering av borettslag, sameier og lignende, samt til prosjektering av og investering i heis i eksisterende boligbygg og til drift av kriseboliger.

Oppfølging og kontroll

Kommunene rapporterer elektronisk til Husbanken om vedtak og avslag på søknader om tilskudd til etablering.

Kommunene rapporterer til Husbanken om tilskudd til tilpasning.

Rapport

Posten omfattet til og med 2010 formålene for kap. 581, postene 75 og 76. For rapportering på tilskudd til utleieboliger, se post 76.

I 2010 ble 413,9 mill. kroner fordelt til kommunene for videretildeling til enkeltpersoner, hvorav 367,3 mill. kroner gikk til tilskudd til etablering og 46,6 mill. kroner gikk til tilskudd til tilpasning av boliger. Husbanken ga i tillegg tilskudd til utredning og prosjektering for 8 mill. kroner, tilskudd til tilstandsvurdering for 6 mill. kroner og til prosjektering av heis for 5 mill. kroner.

I 2011 er bevilgningen på til sammen 399,6 mill. kroner. Per første halvår 2011 var 368,3 mill. kroner fordelt til kommunene for videretildeling til enkeltpersoner, hvorav 314,6 mill. kroner til tilskudd til etablering og 53,7 mill. kroner til tilskudd til tilpasning av boliger. Kommunene står fritt til å omfordele de videretildelte tilskuddsmidlene mellom de to ordningene etter behov. Fordelingen av midlene ovenfor er foreløpige, tallene for den endelige fordelingen kan dermed avvike noe fra det som er oppgitt ovenfor. Kommunene rapporterer på bruk av midlene innen første kvartal 2012. Husbanken ga i tillegg tilskudd til utredning og prosjektering for 5,4 mill. kroner, tilskudd til tilstandvurdering for 3,9 mill. kroner og til prosjektering av heis for 0,5 mill. kroner per første halvår 2011. Tabell 3.26 viser fordelingen av tilskudd etter formål i perioden 2008–2010.

Siden 1996 har kommunene hatt anledning til å sette av midler til å dekke tap på startlån fra de personrettede tilskuddsmidlene de får tildelt. De senere årene har muligheten for slike fondsavsetninger vært strammet inn noe siden mange kommuner har opparbeidet tilstrekkelig store fond. I 2010 ble det satt av om lag 4,2 mill. kroner til dette, mot 3,2 mill. kroner i 2009. Ved utgangen av 2010 utgjorde fondene 331 mill. kroner, mot 335 mill. kroner i 2009. I 2010 ble det trukket 16,8 mill. kroner av fondene til dekning av kommunale tap. For 2009 var tilsvarende tall 15,3 mill. kroner. Systemet for tapsavsetning vil bli evaluert når forsøksordningen med 50/50-tapsdeling mellom kommune og stat på startlån avsluttes i 2011.

Budsjettforslag 2012

Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2011–2012) Skatter, avgifter og toll om utfasing av særfradraget for store sykdomsutgifter. I 2012 tas fradrag for blant annet utgifter til ombygging av bolig ut av ordningen. De frigjorte midlene brukes til å styrke eksisterende ordninger. Tilskudd til tilpasning av bolig styrkes derfor med 23 mill. kroner.

Det foreslås en samlet bevilgning på 435 mill. kroner. Det foreslås at inntil 10 mill. kroner settes av til prosjektering av og investering i heis i eksisterende boligbygg.

Post 76 Tilskudd til utleieboliger, kan overføres

Mål

Tilskudd til utleieboliger skal bidra til å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet.

Tildelingskriterier

Tilskudd til utleieboliger blir tildelt av Husbanken til kommuner, stiftelser og andre aktører som etablerer utleieboliger for vanskeligstilte. Det er en fleksibilitet i utmålingen av tilskuddet basert på økonomien i det enkelte prosjekt. Det kan i særlige tilfeller, og etter gitte kriterier, gis inntil 40 pst. tilskuddsutmåling dersom det foreligger plan for helhetlige oppfølgingstjenester. Dette gjelder kun for et mindre antall boliger for særlig vanskeligstilte, for eksempel bostedsløse, rusmisbrukere mv.

For mer om kriteriene, se www.husbanken.no.

Oppfølging og kontroll

Kommunen skal rapportere årlig på bruk av utleieboliger. For utleieboliger som ikke eies av kommunen foretas det stikkprøvekontroller, og i tillegg sikrer kommunen seg en juridisk rett til å tildele disse boligene til bestemte grupper. Dersom det avdekkes at boligene brukes i strid med vilkårene for tilskuddet, vil Husbanken vurdere å kreve hel eller delvis tilbakebetaling.

Rapport

I 2010 ga Husbanken tilsagn om tilskudd til utleieboliger for 350,3 mill. kroner til 1105 utleieboliger. Den markerte nedgangen i antall boligtilskudd til utleieboliger i 2010 henger sammen med at tilsagnsrammen i 2009 ble økt i regjeringens tiltakspakke for arbeid for å bekjempe arbeidsløshet og dempe virkningene av den internasjonale finansuroen på norsk økonomi, jf. St.prp. nr. 37 (2008–2009) Endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid. Til sammenligning ble det gitt tilsagn til 128 flere utleieboliger i 2010 enn i 2008.

I 2011 er tilsagnrammen for tilskudd til utleieboliger på 404,6 mill. kroner. 69,6 mill. kroner av tilsagnsrammen er øremerket boliger til flyktninger. I første halvår 2011 er det gitt tilsagn om tilskudd for 146,7 mill. kroner til 424 utleieboliger, hvorav 45 mill. kroner og 137 boliger er boliger til flyktninger.

Budsjettforslag 2012

Tilskudd gis til prosjekter som kan vare over flere år, og posten har et budsjetteringssystem med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning, jf. boks 3.6. Det foreslås en tilsagnsramme på 430 mill. kroner. Til dekning av tilsagn gitt i 2009–2011, samt tilsagn som gis i 2012 som kommer til utbetaling i 2012, foreslås det en bevilgning på 425,6 mill. kroner. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 328,5 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Tilskuddet skal bidra til netto tilvekst på nasjonalt nivå, men det er samtidig viktig at de lokale forholdene vurderes i forbindelse med forholdet mellom nye boliger og oppgradering av eksisterende boliger. Husbanken skal overfor kommunene gi føringer om at kommunale leieboliger skal ha god kvalitet og være universelt utformet. Utleieboliger bør være integrert i vanlige bomiljø. Antall samlokaliserte boliger for vanskeligstilte bør være så lavt at normalisering og integrering oppnås. Husbanken skal prioritere tilskudd til utleieboliger til kommuner med store boligsosiale utfordringer.

Post 77 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet, kan overføres

Mål

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet skal bidra til å heve kompetansen innenfor hovedmål 4 i bolig- og bygningspolitikken.

Tildelingskriterier

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet skal gå til prosjekter som bidrar til følgende utviklingsområder:

• kunnskapsutvikling, støtte til forsøksprosjekter og formidling av informasjon om energibruk og miljø- og klimavennlige løsninger i boliger og bygg

• kompetanseutvikling, støtte til forsøksprosjekter og formidling av informasjon om universell utforming, tilgjengelighet og brukbarhet i boliger, bygg og uteområder

• kunnskapsutvikling og formidling av informasjon om bærekraftig byggeskikk

Organisasjoner som arbeider for å sikre personer med nedsatt funksjonsevne gode boforhold kan også få tilskudd.

Oppfølging og kontroll

Husbanken gir detaljerte føringer for bruken av tildelte midler gjennom tilsagnsbrev. Det skal rapporteres på hvert tiltak. Med mindre prosjektene inneholder sensitiv personinformasjon er det en forutsetning at resultatene er offentlige og kan presenteres og videreformidles til alle. Rapporter publiseres på Husbankens nettsider.

Rapport

Post 77 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet ble opprettet i 2010, som følge av delingen av det tidligere kompetansetilskuddet (kap. 581, post 78), jf. omtale i Prop. 1 S (2009–2010) Kommunal- og regionaldepartementet.

I 2010 ga Husbanken tilsagn om kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet til 97 prosjekter på 32,6 mill. kroner. Av disse ble det gitt tilsagn om 14,5 mill. kroner til 42 prosjekter med fokus på universell utforming. 20 av disse prosjektene gjaldt informasjons- og konferansevirksomhet. 11 prosjekter hadde som mål å heve den generelle kompetansen om universell utforming. Fire pilotprosjekt har fått støtte. Det ble også igangsatt seks FoU-prosjekter innenfor universell utforming som samlet har mottatt 6,35 mill. kroner.

55 prosjekter med fokus på energi og miljø fikk samlet tilsagn om kompetansetilskudd på 18,1 mill. kroner. Prosjektene varierer fra konkrete bygge- eller rehabiliteringsprosjekter, til kompetanseutviklingsprosjekter hos utdannings- og forskningsinstitusjoner.

Mer informasjon om prosjektene er tilgjengelig på Husbankens nettsider.

I første halvår 2011 er det gitt tilsagn om kompetansetilskudd for 12,64 mill. kroner til 42 prosjekter.

Budsjettforslag 2012

Tilskuddene gis til prosjekter som kan vare over flere år og posten har et budsjetteringssystem med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning, jf. boks 3.6. Det foreslås en tilsagnsramme på 28 mill. kroner. Til dekning av tilsagn gitt i 2011 og tilsagn som kommer til utbetaling i 2012 foreslås et en bevilgning på 26,7 mill. kroner. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 25,9 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Som en del av oppfølgingen av miljøhandlingsplanen, vil Lavenergiprogrammet, FutureBuilt, NAL | Ecobox’ prosjektdatabase og Næringslivets stiftelse for miljødeklarasjoner støttes i 2012. Husbanken skal videreføre sin støtte på inntil 5 mill. kroner til samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Post 78 Boligsosialt kompetansetilskudd, kan overføres

Mål

Boligsosialt kompetansetilskudd skal bidra til å heve kompetansen innenfor boligsosialt arbeid og boligsosial politikk, samt til å formidle kunnskap om boligmarkedet og offentlig boligpolitikk generelt.

Tildelingskriterier

Boligsosialt kompetansetilskudd skal gå til prosjekter som bidrar til følgende utviklingsområder:

• kunnskapsutvikling om boligsosialt arbeid gjennom blant annet forsøksprosjekter

• boligsosial planlegging og gjennomføring av boligsosial politikk i kommunene

• formidling av kunnskap, gode eksempler, planleggingsverktøy mv. til aktørene på boligmarkedet

• kunnskapsutvikling om boligmarkedet og offentlig boligpolitikk

Oppfølging og kontroll

Husbanken gir detaljerte føringer for bruken av tildelte midler gjennom tilsagnsbrev. Det skal rapporteres på hvert tiltak. Med mindre prosjektene inneholder sensitiv personinformasjon er det en forutsetning at resultatene er offentlige og kan presenteres og videreformidles til alle. Rapporter publiseres på Husbankens nettsider.

Rapport

I 2010 ga Husbanken tilsagn om kompetansetilskudd til 130 boligsosiale prosjekter på totalt 69,5 mill. kroner. Av disse ble det gitt tilsagn om 35,8 mill. kroner til 47 prosjekter som skal bidra til å heve den boligsosiale kompetansen i kommunene. 12,9 mill. kroner av kompetansemidlene gikk til 23 FoU-prosjekter. Videre ble det gitt tilsagn om 13,1 mill. kroner til 29 pilot- og forsøksprosjekter. De resterende 7,7 mill. kroner av kompetansemidlene gikk til prosjekter som skal bidra til å øke den generelle kompetansen innenfor boligsosialt arbeid. Kompetansetilskuddet rettes inn mot kommunene med store boligsosiale utfordringer. 65 av prosjektene ble igangsatt av ulike kommuner, til sammen fikk kommunene tilsagn på om lag 61 pst. av det totale beløpet.

Om lag 17 pst. har gått til FoU-prosjekter. Kriminalomsorgen og frivillige organisasjoner som Kirkens Bymisjon og Blå Kors har også fått tilsagn om kompetansetilskudd til ulike pilot- og forsøksprosjekter. Disse prosjektene er i stor grad samarbeidsprosjekter med de samme kommunene som er med i Husbankens kommunesatsing.

Husbanken støtter Leieboerforeningen i Oslo med et driftstilskudd på inntil 1 mill. kroner i 2011. Departementet viser også til at alle leietakerorganisasjoner skal ha muligheten til å søke om drifts- og prosjektstøtte fra kap. 581, post 78 i 2011.

Mer informasjon om prosjektene er tilgjengelig på Husbankens nettsider.

I første halvår 2011 er det gitt tilsagn om kompetansetilskudd for 14,7 mill. kroner til 35 prosjekter.

Budsjettforslag 2012

Tilskuddene gis til prosjekter som kan vare over flere år og posten har et budsjetteringssystem med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning, jf. boks 3.6. Det foreslås en tilsagnsramme på 77 mill. kroner. Til dekning av tilsagn gitt i 2010 og 2011 foreslås det en bevilgning på 68,5 mill. kroner. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 71,4 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Det foreslås videreføring av støtte til leieboerforeningene.

Post 60 Rentekompensasjon – skole- og svømmeanlegg, kan overføres

Mål

Kunnskapsdepartementet har fagansvaret for ordningen. Målet med ordningen er å sikre at alle elever i grunnskolen og videregående skole får gode læringsforhold. Ordningen skal stimulere kommuner og fylkeskommuner til å bygge nye skoleanlegg, samt rehabilitere og ruste opp eksisterende anlegg. Ordningen omfatter offentlige svømmeanlegg som skolen bruker i sin undervisning.

Tildelingskriterier

Renteutgiftene beregnes med utgangspunkt i et serielån med 20 års løpetid i Husbanken. Kommunene står fritt til å velge om finansiering skal skje med eller uten opptak av lån og de velger fritt hvilken låneinstitusjon som skal benyttes. Ordningen forvaltes av Husbanken, men Husbanken gir ikke lån til disse tiltakene. Rentekostnadene for hele 20-årsperioden blir dekket med utgangspunkt i et tilsvarende lån med flytende rente i Husbanken. Rentekompensasjonen blir i hovedsak utbetalt én gang per år, i desember.

I statsbudsjettet for 2010 ble det åpnet for at kommuner og fylkeskommuner innenfor sin tildelte ramme kan søke på vegne av private grunnskoler og private videregående skoler med rett til statstilskudd.

Rapport

Kommuner og fylkeskommuner har vist stor interesse for ordningen etter at den ble innført i 2002. Opprinnelig hadde ordningen en investeringsramme på 15 mrd. kroner. Hele rammen ble faset inn i løpet av ordningens seks første år. I statsbudsjettet for 2009 ble ordningen utvidet med sikte på en investeringsramme på nye 15 mrd. kroner fordelt over åtte år. I 2009 ble 3 mrd. kroner av rammen faset inn og 2 mrd. kroner i 2010. Hele investeringsrammen ble benyttet i 2009 og 2010. Investeringsrammen for 2011 er på 2 mrd. kroner.

Fra innføringen av ordningen og til og med første halvår 2011 har Husbanken registrert 2021 prosjekter fordelt på 1329 skoler. Husbanken har ikke mottatt søknader på vegne av private grunnskoler eller videregående skoler fram til og med første halvår 2011. Bredbånd inngår i 716 prosjekter og funksjonshemmedes behov er ivaretatt i 1116 prosjekter i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler med videre.

Budsjettforslag 2012

Regjeringen foreslår en investeringsramme på 2 mrd. kroner for 2012, jf. forslag til romertallsvedtak V. Forslaget anslås å medføre et bevilgningsbehov på 70 mill. kroner i 2012. Til sammen foreslås det en bevilgning på 764,5 mill. kroner til kompensasjon for renteutgifter knyttet til investeringer innenfor rammene på 24 mrd. kroner som det er gitt tilsagn om i perioden 2002–2012.

Post 61 Rentekompensasjon – kirkebygg, kan overføres

Mål

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har fagansvaret for ordningen. Målet er at ordningen skal stimulere til sikring og bevaring av kirkene, kirkenes utsmykning og inventar. I 2009 ble det åpnet for at kirker bygd før 1650 kunne motta rentekompensasjon fra denne ordningen.

Tildelingskriterier

Ordningen omfatter alle menighetskirker i Den norske kirke. Fredede og verneverdige kirker har høy prioritet. Søknad kan fremmes av kirkeeier eller kommune på vegne av kirkeeier.

Kompensasjonen beregnes med basis i et serielån i Husbanken med 20 års løpetid, likt som ordningen for skole- og svømmeanlegg. Ordningen forvaltes av Husbanken, men Husbanken gir ikke lån til disse tiltakene.

Rapport

I statsbudsjettet for 2005 vedtok Stortinget å bidra til en ekstraordinær innsats for å sette i stand kirkebygg. For årene 2005 og 2006 ble en investeringsramme på 1 mrd. kroner vedtatt. I 2007 ble investeringsrammen økt med 300 mill. kroner til en total ramme på 1,3 mrd. kroner. I saldert budsjett 2009 ble investeringsrammen økt med 800 mill. kroner og i regjeringens tiltakspakke for arbeid i 2009 med ytterligere 400 mill. kroner til en total ramme på 2 500 mill. kroner. I saldert budsjett 2010 ble det ikke gitt noen ny investeringsramme, men i en egen proposisjon til Stortinget ble det vedtatt en investeringsramme på 500 mill. kroner for 2010, som tilsvarte den udisponerte delen av investeringsrammen i 2009, jf. Prop. 93 S (2009–2010) Endringer i statsbudsjettet for 2010. I saldert budsjett 2011 ble investeringsrammen økt med 400 mill. kroner.

Ved utløpet av første halvår 2011 var det gitt tilsagn for 2 286 mill. kroner. Av 831 registrerte kirkeprosjekter med tilsagn gjaldt 560 prosjekter fredede og verneverdige kirker, 267 prosjekter ordinære kirker og fire prosjekter nybygg og til-/påbygg. I alt 677 kirkeprosjekter er ferdigstilt per første halvår 2011 for i alt 1 323 mill. kroner.

Budsjettforslag 2012

Det foreslås en bevilgning på 68,7 mill. kroner som vil gå til å dekke renteutgifter for investeringsrammene det er gitt tilsagn om i perioden 2005–2011 på 2,9 mrd. kroner.

Post 1 Driftsutgifter

Posten dekker lønn til ansatte, husleie og andre faste driftsutgifter for Husleietvistutvalget. Husleietvistutvalget har kontorer i Oslo, Bergen og Trondheim.

Rapport

I 2010 mottok Husleietvistutvalget 899 nye saker. 745 av sakene kom fra Oslo og Akershus, 121 fra Bergen og 33 fra Trondheim. Sakstallet for Oslo og Akershus ligger på om lag samme nivå som i 2009. Bergenskontoret ble opprettet 1. juni 2010 og Trondheimskontoret 1. oktober 2010, slik at helårseffekten først vil vise seg i 2011. Per første halvår 2011 var 564 av disse sakene avgjort med vedtak av Husleietvistutvalget og det var inngått forlik i regi av Husleietvistutvalget i 174 saker. 152 saker ble avvist eller trukket, enkelte av disse etter at partene hadde inngått utenrettslig forlik, og 9 saker var ikke avsluttet.

I første halvår 2011 ble det mottatt 542 saker, mot 381 på samme tid i 2010, det vil si en økning på 42 pst. Av de mottatte sakene kom 274 fra Oslo, 94 fra Akershus, 93 fra Bergen og 81 fra Trondheim. Av de mottatte sakene er 231 ferdigbehandlet per 30. juni 2011. Av disse ble 101 avgjort, 75 forlikt og 55 trukket eller avvist.

Husleietvistutvalget legger stor vekt på rask saksbehandling og prioriterer spesielt å holde saksbehandlingstiden nede for de sakene der partene ønsker mekling. I 2010 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid for de sakene som ble ferdigbehandlet 24,5 uker for avgjørelser og 12 uker for forlik. Per første halvår 2011 er tallene henholdsvis 18,5 uker og 11,5 uker.

Budsjettforslag 2012

Det forventes at saksmengden i Oslo og Akershus i 2012 vil være på om lag samme nivå som i 2011. Det foreslås at det geografiske virkeområdet utvides til å omfatte hele Hordaland og Trøndelagsfylkene.

Det foreslås en bevilgning på 21,4 mill. kroner for 2012. Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3585, post 1, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 1 Gebyrer

Gebyret for behandling av en sak for Husleietvistutvalget følger rettsgebyret, som nå er kr 860. Posten foreslås budsjettert med gebyrinntekter på kr 900 000 i 2012, noe som tilsvarer gebyr i om lag 1050 saker.

Budsjettforslag 2012

I 2012 er det budsjettert med 0,9 mill. kroner i gebyrinntekter.

Post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag

Tildelingskriterier

For omtale av tildelingskriterier vises det til Prop. 1 S (2009–2010) Kommunal- og regionaldepartementet. Tilskuddene som gis over post 63 er knyttet til omsorgsbolig- og sykehjemsprosjekter som fikk tilskudd over post 60 under Handlingsplan for eldreomsorgen 1998–2003 og Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999–2004.

Rapport

I 2010 ble det utbetalt om lag 1 143 mill. kroner i kompensasjonstilskudd. Bevilgningen for 2011 er på 1 201,4 mill. kroner.

Budsjettforslag 2012

Det foreslås en bevilgning på 1 253,7 mill. kroner.

Post 64 Investeringstilskudd, kan overføres

Mål

Helse- og omsorgsdepartementet har fagansvaret for ordningen. Regjeringen har et mål om å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for alle med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming. Investeringstilskuddet er et sentralt virkemiddel under Omsorgsplan 2015, og for perioden 2008–2015 er målet å gi tilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgnstjenester.

Tildelingskriterier

Målgruppen for tilskuddsordningen er personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, herunder eldre, personer med utviklingshemming og andre med nedsatt funksjonsevne, psykiske og sosiale problemer, rusproblemer og langvarige somatiske sykdommer. Tilskuddet kan gis til oppføring, kjøp, ombygging, utbedring, leie eller annen fremskaffelse av sykehjemsplasser og omsorgsboliger, samt fellesarealer som er nødvendig for å oppnå heldøgnstjenester i eksisterende omsorgsboliger. Tilskuddet kan også gis til bygging av korttidsplasser i sykehjem. Tilskuddet kan kun gis til kommunene.

I 2011 gis tilskuddet ut fra en anleggskostnad på maksimalt 2,222 mill. kroner for en sykehjemsplass eller omsorgsbolig. En sykehjemsplass kan få tildelt maksimalt kr 888 800 per plass (40 pst. av anleggskostnadene) og en omsorgsbolig med fellesareal kan få tildelt maksimalt kr 666 600 per boenhet (30 pst. av anleggskostnadene), jf. Prop 65 S (2010–2011) Styrking av investeringstilskotet til omsorgsbustader og sjukeheimsplassar. Det gis lavere tilskudd til utbedring av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Fellesareal som er nødvendig for å yte heldøgnstjenester i eksisterende boliger kan finansieres med inntil 40 pst. av godkjente anleggskostnader.

Det er et krav i ordningen at omsorgsboligene og sykehjemsplassene er universelt utformet og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsordningen forvaltes av Husbanken. I 2011 er fylkesmannens rolle i søknadsbehandlingen endret. For å sikre at alle kommuner som har behov for å bygge heldøgns omsorgsplasser får mulighet til det, prioriterer fylkesmannen ikke lenger hvilke kommuner som skal få tilskudd. Fylkesmannen skal imidlertid fortsatt gi Husbanken faglig assistanse under søknadsbehandlingen for å sikre kvaliteten på prosjektene og blant annet vurdere spørsmål som gjelder ordningens krav om at omsorgsplassene skal benyttes til personer med behov for heldøgns omsorg, og være tilrettelagt for beboere med demens og kognitiv svikt slik det går fram av Demensplan 2015.

Rapport

I 2010 ga Husbanken tilsagn om investeringstilskudd for 448,1 mill. kroner til 948 boenheter, hvorav 647 omsorgsboliger og 301 sykehjemsplasser. Det ble også gitt tilsagn til bygging av om lag 3100 kvm fellesareal i tilknytning til eksisterende omsorgsboliger slik at det kan ytes heldøgnstjenester i boligene.

Tilsagnsrammen for 2011 er på 1 555,4 mill. kroner etter en økning på 444,4 mill. kroner i Prop. 65 S (2010–2011). Rammen gir rom for at det kan gis tilsagn til 2000 omsorgsplasser i 2011.

Fra ordningens begynnelse i 2008 og til utgangen av første halvår 2011 er det gitt tilsagn til i alt 4425 boenheter, fordelt på 2061 omsorgsboliger og 2364 sykehjemsplasser. Dette utgjør 36,9 pst. av det totale målet om 12 000 plasser. 76 pst. av omsorgsboligene og sykehjemsplassene som har fått tilsagn i perioden gjelder botilbud til eldre over 67 år og 24 pst. til personer under 67 år. 35 pst. av tilsagnene gjelder omsorgsplasser for personer med demens. 83 pst. gjelder etablering av langtidsplasser. Det er videre i samme periode gitt tilsagn til bygging av om lag 29 200 kvm fellesareal.

I forbindelse med behandlingen av Prop. 65 S (2010–2011) ble utmålingen av investeringstilskuddet økt fra 20 til 30 pst. for omsorgsboliger og fra 30 til 40 pst. for sykehjemsplasser og fellesareal. Av hensyn til likebehandling av kommunene ble økningen i tilskuddsandelen gitt tilbakevirkende kraft for alle kommuner som har fått tilsagn om tilskudd i årene 2008–2010. Etterbetaling til kommuner med ferdigstilte byggeprosjekter ble foretatt i juni 2011.

Aktiviteten på investeringstilskuddsordningen var stor i 2008 og 2009 før den falt markert i 2010. Etter endringene som ble gjort i ordningen i forbindelse med Prop. 65 S (2010–2011) er aktiviteten på vei oppover igjen i 2011. Antall forespørsler om tilskudd og søknadsinngangen har økt og antall tilsagn som er gitt per første halvår 2011 er på et høyere nivå enn på samme tid i 2010. Regjeringen fastholder målet om 12 000 omsorgsplasser innen 2015.

I 2011 ble det åpnet for at kommunene selv kan bestemme hvilke aktører de eventuelt ønsker å samarbeide med ved etablering av heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger, jf. Prop. 65 S (2010–2011). Dette kan være både ideelle organisasjoner, boligbyggelag og kommersielle aktører. Tilskuddet blir gitt til kommunen som ansvarlig for tjenesten uavhengig av om kommunen selv bygger plassene, eller om kommunen helt eller delvis framskaffer plassene i samarbeid med andre aktører. Når kommunene samarbeider med andre aktører forutsettes det at regelverket for offentlige anskaffelser følges. Kommunene har ikke anledning til å videretildele tilskuddet.

Budsjettforslag 2012

Tilskuddene gis til prosjekter som kan vare over flere år og posten har et budsjetteringssystem med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning, jf. boks 3.6. Det foreslås en tilsagnsramme på 1 202,25 mill. kroner i 2012 til 1500 omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Til dekning av tilsagn gitt i tidligere år og som vil bli gitt i 2012, og som kommer til utbetaling i 2012, foreslås det en bevilgning på 1 071,9 mill. kroner. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 2 290,2 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Den maksimale anleggskostnaden prisjusteres fra til 2,222 mill. kroner til 2,290 mill. kroner, og de maksimale tilskuddssatsene heves dermed for omsorgsboliger til kr 687 000 og for sykehjemsplasser til kr 916 000. Det legges fra 2012 til grunn at sykehjem og omsorgsboliger som får investeringstilskudd fra Husbanken er tilrettelagt for tilkobling av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og varslingssystemer og annen velferdsteknologi, jf. Prop. 115 S (2010–2011) Kommuneproposisjonen 2012.

Det tas sikte på at lovbestemmelsen om plikt for kommunene til å tilby døgnopphold for personer med behov for øyeblikkelig hjelp skal tre i kraft 1. januar 2016. Kommunene vil kunne søke om investeringstilskudd, basert på kriteriene som gjelder for ordningen, for å bygge opp et slikt tilbud.

Post 1 Driftsutgifter

Posten dekker lønn til ansatte, husleie og andre faste utgifter for Direktoratet for byggkvalitet. Direktoratet har kontor i Oslo og på Gjøvik. På posten bevilges videre utgiftene knyttet til ordningen med sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett. Ordningen med sentral godkjenning skal være selvfinansierende, jf. kap. 3587, post 4 Gebyrer, sentral godkjenning foretak. Posten dekker også kostnadene knyttet til utvikling og drift av ByggSøk.

Budsjettforslag 2012

Det foreslås en bevilgning på posten på 66,5 mill. kroner i 2012, en økning på 10,7 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2011. Av økningen skal 9,6 mill. kroner dekke merkostnader knyttet til flyttingen av avdelingen for sentral godkjenning av foretak med ansvarsrett i byggesaker fra Oslo til Gjøvik.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3587, post 4, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling

Posten skal ivareta kunnskapsutvikling og informasjonsformidling innenfor bygningspolitiske temaer.

Rapport

Bevilgningen på posten var 17 mill. kroner i 2010. Hele bevilgningen ble benyttet, hvorav 2,7 mill. kroner ble benyttet innen miljø og helse, 1,2 mill. kroner innen sikkerhet og brukbarhet, 4,0 mill. kroner til KoBE-programmet (eiendomsforvaltning), 2,2 mill. kroner til faglig utvikling og 6,9 mill. kroner til andre temaer.

For 2011 er bevilgningen på posten 17,5 mill. kroner. Tabell 3.31 viser fordelingen av utbetalingene per første halvår.

Budsjettforslag 2012

Det foreslås en bevilgning på 17,6 mill. kroner. Bevilgningen skal blant annet gå til informasjonsarbeid knyttet til implementering av bygningslovgivning, kompetanseutvikling om bedre eiendomsforvaltning og utvikling av kunnskap som grunnlag for utvikling av regelverk og virkemidler på prioriterte områder. Resultater og kompetanse fra samarbeidsprogrammene med byggenæringen (Byggekostnadsprogrammet og Byggemiljø) skal følges opp videre i 2012.

Post 4 Gebyrer, sentral godkjenning foretak

Gebyret er på kr 1 900 per foretak og dekker alle utgiftene til drift av ordningen med sentral godkjenning av foretak med ansvar for oppgaver i byggevirksomheten. Det skal kompenseres for eventuell merutgift gjennom tiltak på inntektssiden, slik at utgifter og inntekter i ordningen balanserer best mulig, jf. omtale under kap. 587, post 1 Driftsutgifter.

Budsjettforslag 2012

I 2012 er det budsjettert med 30,5 mill. kroner i gebyrinntekter.

Post 1 Driftsutgifter

Posten dekker lønn til ansatte, husleie og andre faste driftsutgifter for Husbanken. Husbanken har hovedkontor i Drammen og regionkontor i Hammerfest, Bodø, Trondheim, Bergen, Arendal og Oslo.

Budsjettforslag 2012

Det foreslås en bevilgning på 324,5 mill. kroner. Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 5312, post 1, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen skal benyttes til forskning, utvikling og kunnskapsformidling innenfor boligsosiale temaer og kvalitetsområder som miljø, energi og universell utforming.

Rapport

Posten er ny i 2011. Midlene på posten skal bidra til kunnskap innenfor boligrelatert utviklingsarbeid, boligpolitiske beslutninger og langsiktig kunnskapsdannelse. I første halvår 2011 er det blant annet igangsatt forskningsoppdrag innenfor temaene bolig og helse, velferdsteknologi, marginaliseringsprosesser og effekter av de boligsosiale virkemidlene. Midlene blir også benyttet til evaluering av en forsøksordning med startlånet, samt utrede erfaringer med passivhus.

Per første halvår 2011 er tolv nye prosjekter på til sammen 8 mill. kroner igangsatt i 2011. 1,5 mill. kroner benyttes også til å følge opp forskningsprogrammet Zero emission building. Utbedring av leiemarkedsstatistikken og videreutvikling av SIFO-modellen finansieres også av disse midlene.

Budsjettforslag 2012

Det foreslås en bevilgning på 12,4 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Posten benyttes til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, blant annet på utstyrs- og systemsiden på IT-området.

Husbanken skal i 2012 ha en helhetlig gjennomgang av infrastrukturen for etatens IKT-systemer. I dette arbeidet vil en vurdering av rasjonaliseringsgevinster fra tidligere IKT-investeringer og eventuelt kommende investeringer, bli behandlet.

Budsjettforslag 2012

Det foreslås en bevilgning på 16,4 mill. kroner.

Post 71 Tap på utlånsvirksomhet

Posten omfatter tap på hovedstol, tap på opptjente, ikke betalte renter og årets renter fra tap, se tabell 3.32.

I 2010 registrerte Husbanken et samlet netto tap på om lag 15 mill. kroner, om lag det samme som i 2009. I første halvår 2011 var det registrert et netto tap på om lag 9 mill. kroner. Det er noe høyere enn tilsvarende tall for samme periode i 2010, men misligholdet er fortsatt lavt. Derfor holdes foreløpig tapsanslag for 2012 på et moderat nivå. Behov for bevilgning på denne posten i 2012 anslås til 19 mill. kroner. Samlet utlånsportefølje vil i gjennomsnitt utgjøre rundt 118 mrd. kroner i 2012, og tapet er dermed anslått til 0,16 promille.

Lån til kommuner og prosjekter med kommunal garanti har høyest sikkerhet. Her har det ikke vært tap de siste fem årene. Det er heller ikke forventet noe tap for denne risikogruppen for perioden 2011–2012.

Tapene på utleielån til aksjeselskaper og stiftelser er avtakende, blant annet som følge av inngåtte fastrenteavtaler og mindre utlånsmasse. Samtidig har tendensen med økt etterspørsel etter utleieboliger fortsatt, slik at det er få utleieselskaper som nå har økonomiske problemer. For øvrig fikk Husbanken i 2010 fire henvendelser fra borettslag med alvorlige betalingsproblemer. Det er også lavinnskuddsboliger blant disse. Husbanken arbeider med å finne løsninger, og tapsrisikoen anses som minimal.

For lån til barnehager uten kommunal garanti er det usikkerhet knyttet til tapsrisikoen i årene som kommer. I 2010 var det imidlertid ingen økning i antall misligholdte lån til barnehager, men Husbanken vil følge utviklingen av denne porteføljen tett.

En større del av Husbankens tap gjelder personkunder, og en stigende andel av disse antas å gjelde tap på startlån/etableringslån. Ved tap på startlån har kommunen tapsrisikoen for de første 25 prosentene av restgjelden på tapstidspunktet, mens staten ved Husbanken har tapsrisikoen for de siste 75 prosentene. Statens del av tap på startlån/etableringslån utgjorde 4,3 mill. kroner i 2010, som er en økning på 1 mill. kroner fra 2009. Det pågår et prøveprosjekt med en 50/50 tapsdeling mellom stat og kommune. Her dekkes tapet likt mellom stat og kommune fra første tapte krone. Prøveprosjektet avsluttes og evalueres i 2011.

Budsjettforslag 2012

Det foreslås en bevilgning på 19 mill. kroner.

Post 72 Rentestøtte

Posten omfatter fra og med 2010 kun eldre særvilkårslån som har én pst. lavere rente enn ordinære lån. Rentestøtten beregnes og bokføres parallelt med opptjente renteinntekter. Restgjelden var per 31.12.2010 på 1 678 mill. kroner og rentestøtten blir således budsjettert til 16 mill. kroner i 2011. Rentestøtten beregnes ved å multiplisere restgjelden med én pst. og ta hensyn til nedbetalingen. Det er mange låneopptak på særvilkår med ulike nedbetalingsprofiler, men for tiden nedbetales låneporteføljen i gjennomsnitt med om lag 180 mill. kroner per år. I første halvår 2011 var Husbankens regnskap belastet med 8,3 mill. kroner i rentestøtte.

Budsjettforslag 2012

Det foreslås en bevilgning på 14 mill. kroner til rentestøtte.

Husbankens låneramme

Husbanken skal supplere kredittmarkedet og gi lån til formål som er samfunnsøkonomisk og fordelingspolitisk ønskelige. Husbanken gir lån til barnehager, startlån til vanskeligstilte på boligmarkedet, samt grunnlån til oppføring av nye boliger eller utbedring av eksisterende boliger. Boliger som får grunnlån må ha miljøkvaliteter og være universelt utformet, være til sosiale formål eller sikre boligbygging i distriktene. Lånene i Husbanken er viktige for å sikre en god boligfordeling i hele landet og for å fremme kvaliteter som miljø og universell utforming. Husbanken skal føre en god praksis for låneforvaltningen og fokusere på kredittrisiko i sin långiving. Husbankens låneramme var 15 mrd. kroner i 2010, og 20 mrd. kroner i 2011.

I 2010 lånte kommunene i overkant av 5,5 mrd. kroner i startlån av Husbanken, en økning på om lag 700 mill. kroner sammenlignet med 2009.

Mot slutten av 2010 økte antall innkomne søknader om grunnlån betydelig og etterspørselen oversteg tilgjengelig ramme. I 2011 ble lånerammen utvidet med 5 mrd. kroner, jf. Prop. 94 S (2010–2011) Auka låneramme i Husbanken. I 2010 ble det i alt gitt tilsagn til boliger for 8,2 mrd. kroner, mot 9,6 mrd. kroner i 2009.

Husbanken gir også lån til barnehager. I 2010 ble 1,2 mrd. kroner gitt i lån til barnehager, mot 2,2 mrd. kroner i 2008 og 1,6 mrd. kroner i 2009.

Samlet låneramme i 2011 er 20 mrd. kroner, etter en økning på 5 mrd. kroner i Prop. 94 S (2010–2011). I første halvår 2011 har Husbanken lånt ut startlån til kommunene for om lag 5,4 mrd. kroner, gitt tilsagn om grunnlån for om lag 9,8 mrd. kroner og lån til barnehager for om lag 705 mill. kroner.

Post 90 Lån fra Husbanken

Regnskapstallet for 2010 var 12 896 mill. kroner mot 12 586 mill. kroner i 2009. I 2010 ble hele tilsagnsrammen på 15 mrd. kroner disponert.

Posten består i tillegg til utbetalinger av lån også av lån til opptjente, men ikke betalte renter fra kundene. Bevilgningen i 2011 er på 15 187 mill. kroner. I første halvår 2011 ble det utbetalt 8 796 mill. kroner. Det er budsjettert med 16 192 mill. kroner på posten i 2012.

Budsjettforslag 2012

Regjeringen foreslår at Husbankens utlånsramme settes til 15 mrd. kroner i 2012, jf. forslag til romertallsvedtak VI. Startlånet er et godt virkemiddel for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet og skal derfor prioriteres innenfor lånerammen i 2012. Videre skal Husbanken vurdere dekningen av barnehager grundig før det gis lån til private aktører, spesielt i kommuner der det er full barnehagedekning.

Det foreslås en bevilgning på 16 192 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke utbetaling av nye lån og utlån til opptjente, ikke betalte renter.

Renter i Husbanken

Husbanken tilbyr, i tillegg til flytende rente, faste renter med henholdsvis tre, fem, ti eller tjue års løpetid. Fra 1. juli 2011 er det innført ny og egen forskrift om Husbankens rente- og avdragsvilkår. Fra denne dato blir blant annet de årlige nominelle renter avrundet med tre desimaler ut fra terminstrukturen i Husbanken. Rentene i Husbanken viser nå en høy grad av stabilitet. Den flytende renten var 2,8 pst. i august 2011, som betyr en økning på bare 0,2 prosentpoeng de siste tolv måneder. Fastrentene var i august 3,0 pst. for tre års fastrente, 3,3 pst. for fem års fastrente, 3,9 pst. for ti års fastrente og 4,2 pst. for 20 års fastrente (før omregning med tre desimaler).

Post 1 Gebyrer m.m.

Etableringsgebyr til dekning av kostnader for etablering av lån, samt dekning av kostnader i forbindelse med stikkprøvekontroller, er kr 600. Forvaltningsgebyr for terminvarsler er satt til kr 30 per betalingstermin. Kundene kan velge mellom to, fire eller tolv forfall i året. Ved inngangen til 2011 forvaltes om lag 63 300 lån. Det var en nedgang på 3100 lån i løpet av 2010. Det gjennomsnittlige lånebeløpet per 31.12.2010 var om lag 1,7 mill. kroner, noe som innebærer en økning på om lag 8 pst. sammenliknet med utgangen av 2009.

Budsjettforslag 2012

Det foreslås en bevilgning på 14,4 mill. kroner.

Post 11 Tilfeldige inntekter

På denne posten blir det inntektsført tilfeldige inntekter, som tilbakebetalte tilskudd og andre tilfeldige inntekter. Det foreslås en bevilgning på 0,5 mill. kroner.

Post 90 Avdrag

Posten omfatter ordinære og ekstraordinære avdrag, tilbakebetaling av opptjente, ikke betalte renter og tap, se tabell 3.34.

Budsjettforslag 2012

Det foreslås en bevilgning på 9 714 mill. kroner.

Post 80 Renter

Posten omfatter mottatte renter fra kunder, beregnet rentestøtte og opptjente ikke betalte renteinntekter, se detaljert oversikt i tabell 3.35.

Budsjettforslag 2012

Det foreslås en bevilgning på 4 349 mill. kroner.