1 Bakgrunnsmateriale for budsjettforslaget på programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

1.1 Omtale av tiltak innenfor den brede distriktspolitikken

Innledning

Omtalen skal vise statlig innsats og tiltak over tid som er viktige med tanke på å nå distrikts- og regionalpolitiske mål. Utvalget av tiltak og ordninger er basert på en kartlegging av relevante statlige tiltak.

Det gis en oversikt over tiltak som i hovedsak er knyttet til det distriktspolitiske virkeområdet. Videre gis det en oversikt over viktige ordninger som bare gjelder i Finnmark og Nord-Troms.

En rekke statlige ordninger som dekker hele landet er også viktige for å nå de distrikts- og regionalpolitiske målene. Det gjelder eksempelvis veitiltak, høyere utdanning, forskning og utvikling, arbeidsmarkedstiltak og overføringer til kommunene. Disse er likevel ikke tatt med i oversikten, ettersom det er problematisk å skille ut distrikts- og regionalpolitiske deler fra helheten.

For 2012 foreslår regjeringen at det bevilges 2 686 mill. kroner under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk. Dette må ses i sammenheng med omfanget av den brede distriktspolitikken, som for 2012 beløper seg til 36 530 mill. kroner. Innenfor denne rammen utgjør provenytapet av den differensierte arbeidsgiveravgiften mer enn 35 prosent og tiltak innenfor næringspolitikken mer enn 34 prosent. Regjeringen foreslår, som i de foregående år, at den største veksten skal komme innenfor infrastruktur.

De omtalte tiltakene er delt i to kategorier:

• Kategori A: Tiltak og ordninger som har distriktspolitiske mål som begrunnelse, eller som favoriserer distriktsområder utover kompensasjon for å oppnå like tilbud.

• Kategori B: Tiltak og ordninger som skal utjevne og kompensere for å oppnå like resultater mellom grupper og områder, eller som er lokalisert til distriktsområder på grunn av gitte forhold og er særlig viktige for næringsutvikling, sysselsetting, lokal økonomi eller bosetting. Under kategori B er bare tiltak med bevilgninger på over 10 mill. kroner tatt med.

Spesielle tiltak for Finnmark og Nord-Troms

Tabell 1.1 viser en oversikt over viktige ordninger i tiltakssonen som bare gjelder for Finnmark og Nord-Troms. De viktigste ordningene er innenfor skatte- og avgiftspolitikken. To andre store ordninger er ettergivelse av utdanningslån og tillegg i barnetrygden. Den mest omfattende ordningen i Finnmark og Nord-Troms er fritaket for arbeidsgiveravgift, som kommer inn under den samlede summen for differensiert arbeidsgiveravgift i tabell 1.2.

På flere politikkområder er det etablert særordninger for Nord-Norge. Dette kommer i tillegg til de ordningene som er presentert i tabell 1.1 (se tabell 1.3). Innenfor flere sektorer er dessuten Nord-Norge gitt særskilt prioritet ved disponeringen av ordinære virkemidler. Landsdelen er også prioritert ved bruken av de distriktspolitiske virkemidlene under Kommunal- og regionaldepartementet.

Økonomisk politikk

Tabell 1.3 viser fordelen av fritak for merverdiavgift på strøm, av småkommunetilskuddet, distriktstilskuddet og Nord-Norge-tilskuddet samt av regionaltilskuddet i kommuneøkonomien. For nærmere beskrivelse av postene under kap. 571 og kap. 572, se omtale under programkategori 13.70.

Næringspolitikk

Størstedelen av tabell 1.4 viser tilskuddsordninger til landbruket. Viktige tiltak rettet mot fiskerinæringen er også tatt med.

Landbruk er tradisjonelt en av de viktigste næringene i distriktene. I de årlige jordbruksoppgjørene blir det forhandlet om størrelsen på tilskuddene til landbruket. En del tilskudd innenfor landbruket har distriktspolitisk begrunnelse, for eksempel pristilskudd for melk og distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær, veksthusgrønnsaker og poteter. Disse tilskuddene går derfor inn under kategori A.

Infrastruktur

Tabell 1.5 viser flere tiltak som skal medvirke til å redusere ekstrakostnader som følger av avstandsulemper. I tillegg til tiltakene omtalt i tabellen er samferdselsbudsjettet generelt, særlig riksveibevilgningene, et vesentlig virkemiddel for å redusere distriktenes avstandsulemper.

Helse, oppvekst og omsorg

Det overordnede helsepolitiske målet er at helsetjenestetilbudet skal være likeverdig uavhengig av bosted, alder, kjønn og sosial status. Dette blir sikret gjennom midler til spesialisthelsetjenesten og gjennom kommuneøkonomisystemet.

Viktige tiltak er tilskudd som skal medvirke til å styrke stabiliteten og rekrutteringen til allmennlegetjenesten og andre helsetjenester i distriktene. I tillegg blir det gitt egne tilskudd til apotek i utkantkommuner for å sikre tilgang på medisiner.

Levekår, offentlige tjenester og miljøvern

Tabell 1.7 viser ordninger som i hovedsak er knyttet til kulturtilbudet i distriktene og i landsdeler utenfor det sentrale Østlandet, men gjelder også offentlige tjenester som arbeidsmarkedstiltak, ungdomstiltak og miljøverntiltak.

Generelle landsdekkende ordninger, som arbeidsmarkedstiltak, er ikke tatt med i denne oversikten.

1.2 Tiltak finansiert på kap. 551, postene 60 og 61 og rapportering for 2010

I dette vedlegget gis en alfabetisk oversikt over utvalgte tiltak som Kommunal- og regionaldepartementet finansierer over kap. 551, postene 60 og 61. For fylkesrapporter, se departementets nettside. Flere av tiltakene er finansiert av flere departementer (og andre offentlige og/eller private aktører). Aktiviteter og resultater skiller ikke systematisk mellom midler fra departementet og fra andre kilder.

Bredbånd, mobil og IKT-tiltak (fylkeskommunene)

Målet er å bedre den digitale infrastrukturen i områder der kommersielle aktører ikke finner dette lønnsomt. Hoveddelen av midlene kommer fra et øremerket tilskudd til bredbåndsutbygging. Tilskuddet er i hovedsak fordelt til fylkeskommunene etter de samme kriteriene som ligger til grunn for tilskuddet til regional utvikling. Tilskudd kan gis til prosjekter som gir bedre bredbåndsdekning i det distriktspolitiske virkeområdet.

Status for dekningsgrad på nasjonal basis:

• Dekningsgrad med høy kapasitet (25/1 Mbit/s): 54,8 pst.

• Dekningsgrad med normal kapasitet (8/1 Mbit/s): 77,1 pst.

• Dekningsgrad med grunnleggende bredbåndskapasitet (640/128 kbit/s): 99,7 pst.

I tillegg er det gitt støtte til prosjektet Digitale Distriktsagder – mobildekning. Målet for prosjektet er at Agder skal ha mobildekning langs trafikkerte veier og der folk bor. I tillegg skal fastboende ha tilbud om bredbånd, mobilt eller via kabel.

Distriktsutviklingstilskudd (Innovasjon Norge)

Målet er å motivere bedrifter til å gjennomføre prosjekter som ikke ville blitt realisert i samme grad uten offentlige lån og/eller tilskudd. Prosjektene skal styrke kompetanse, eksterne samarbeidsrelasjoner, organisering, produkt- og prosessutvikling eller markedsutvikling. Det legges vekt på at tilskuddene skal bidra til entreprenørskap, innovasjon og omstilling. Innovative prosjekter med gode nasjonale og/eller internasjonale vekstmuligheter prioriteres høyt.

Distriktsutviklingstilskudd kan gis til bedrifter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Tilskudd gis til utviklingsprosjekter (bedriftsutviklingstilskudd mv.) og fysiske investeringer (investeringstilskudd).

Målgruppen er små og mellomstore bedrifter, normalt med inntil 100 ansatte. Støtte kan innvilges både til nyetableringer og til etablerte bedrifter.

Distriktsrettede risikolån (Innovasjon Norge)

Målet er å finansiere prosjekter der risikoen i utgangspunktet er stor, og hvor Innovasjon Norges medvirkning har betydning for om prosjektet kan gjennomføres. Samtidig skal det være realistiske muligheter for å oppnå lønnsomhet i framtiden.

Målgruppen er små og mellomstore bedrifter, normalt med inntil 100 ansatte. Risikolån kan innvilges til nyetableringer og etablerte bedrifter. Midlene skal benyttes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Etablererstipend (Innovasjon Norge)

Målet er å stimulere til økt etableringsvirksomhet for å skape varige og lønnsomme arbeidsplasser. Stipendet kan gis i utviklings-, etablerings- og/eller i markedsintroduksjonsfasen. Målgruppen er bedriftsetablerere i alle deler av landet, men med særlig vekt på etablerere innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Fra 2011 har etablererstipend endret navn til etablerertilskudd.

Interreg – EUs territorielle samarbeid (fylkeskommunene og Kommunal- og regionaldepartementet)

Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. Norge har deltatt i samarbeidet siden 1996. Programmet er godt innarbeidet i det norske regionale utviklingsarbeidet. Det statlige bidraget for programperioden 2007–2013 er på om lag 730 mill. kroner, og finansieres innenfor de årlige bevilgningene på kap. 551, post 60 og kap. 552, post 72.

Norge deltar i elleve Interreg-programmer innenfor tre ulike kategorier:

• fire grenseregionale programmer langs grensen til Finland, Sverige og Danmark (Nord, Botnia–Atlantica, Sverige–Norge og Øresund–Kattegat–Skagerrak)

• tre transnasjonale programmer (Østersjøen, Nordsjøen og Nordlige Periferi)

• fire interregionale programmer (ESPON, Interact, Interreg IVC og URBACT II)

I tillegg deltar Norge i et grenseregionalt samarbeid med Russland innenfor rammen av EUs nabo- og partnerskapsinitiativ (ENPI).

For mer informasjon, se www.interreg.no.

Kommunale og regionale næringsfond (kommuner og regionråd)

Målet med tiltaket er å bidra til utvikling av lokalt næringsliv. Midlene skal sette kommunene i stand til å legge til rette for økt vekst, verdiskaping og sysselsetting basert på lokale fortrinn og potensial. Fondsmidlene benyttes til bedriftsrettet støtte til entreprenører og små bedrifter, samt kompetanseutviklingstiltak for nye og eksisterende virksomheter (tilretteleggende tiltak).

Målgruppen er næringssvake kommuner.

NyVekst – støtteordning for nyetablerte vekstbedrifter i distriktene (Innovasjon Norge)

Målet er å utløse og realisere potensialet i nyetablerte eller unge bedrifter med vekstpotensial i nasjonale og internasjonale markeder.

Bedriftene har mottatt støtte i form av driftsstøtte, herunder lønn og andre driftsutgifter med inntil 1 mill. euro over tre år. Støtte kan gis i inntil fem år. Ordningen ble etablert i 2008.

Målgruppen er små vekstbedrifter yngre enn fem år med færre enn 50 ansatte og som er lokalisert innenfor det distriktspolitiske virkeområdets sone 3 og 4. Målet er at 40 pst. av midlene skal gå til vekstbedrifter ledet av kvinner.

Fra 2011 tilbyr ikke Innovasjon Norge NyVekst til nye kunder, men følger opp forpliktelser overfor eksisterende kunder.

Omstilling – statlig ekstrainnsats i omstillingsområder (fylkeskommunene)

I særskilte situasjoner er omstillingsbehovet så stort at virkemiddelapparatet, fylkeskommunene og kommunene gjennom ordinære budsjetter ikke har nødvendige ressurser til å bistå i tilstrekkelig grad.

I 2010 ble det ikke tildelt statlige midler til ekstrainnsats i omstillingsområder.

Regional omstilling (fylkeskommunene og Innovasjon Norge)

Regional omstilling er en ekstraordinær innsats med varighet på inntil seks år i utpekte kommuner/regioner hvor hjørnesteinsvirksomhet bygges ned og forårsaker et betydelig tap av arbeidsplasser. Målet er å sette kommunene/regionen i stand til å arbeide målrettet med omstilling av egen kommune/region. Det er fylkeskommunen som gir kommuner/regioner omstillingsstatus. Totalt er det bevilget 73,6 mill. kroner fra kap. 551, post 60.

Stedsutvikling og profilering (fylkeskommunene, kommuner og regionråd)

Målet med tiltak innen stedsutvikling og profilering er å gjøre mindre sentra og små og mellomstore byer mer attraktive og aktuelle både som bosted og som lokaliseringssted for bedrifter.

Tjenesteutvikling (fylkeskommunene, kommuner og regionråd)

Målet med tjenesteutvikling er å gi god tilgang til grunnleggende tjenester til befolkningen i områder med få innbyggere og små markeder. Dette omfatter tiltak som legger til rette for utvikling av daglige tjenester (både offentlige og private) på mindre steder, som støtte til utvikling av dagligvarebutikker og utviklingsprosjekter for offentlig tjenesteproduksjon (velferdstjenester).

Transportstøtte (fylkeskommunene)

Målet er å redusere konkurransemessige ulemper som følger av lange transportavstander, vanskelige transportforhold og spredt bosetting for bedrifter som ligger i perifere områder.

Transportstøtte gis til enkeltbedrifter og beregnes som en prosentvis andel av den totale transportkostnaden for hver enkelt forsendelse.

Utvikling av utdanningstilbud og kompetanseheving (fylkeskommunene, kommuner og regionråd)

Målet med tiltak innen utvikling av utdanningstilbud og kompetanseheving er å styrke grunnlaget for kompetanseheving i befolkningen og i samfunns- og arbeidslivet.

Øvrig infrastruktur (fylkeskommunene, kommuner og regionråd)

I tillegg til å støtte bredbåndsutbygging, bruker fylkeskommunene også midler til annen infrastruktur. Dette omfatter investeringer i vannverk, kommunale næringsarealer og havner. Målet er å styrke fysisk infrastruktur og redusere avstandsulemper i områder med få innbyggere og små markeder.

1.3 Omtale av tiltak finansiert på kap. 551, post 71 og kap. 552, post 62 og 72 og rapportering for 2010

Nedenfor gis en alfabetisk oversikt over tiltak som finansieres over kap. 551, post 71 og kap. 552, postene 62 og 72. Tiltakene forvaltes i hovedsak av Kommunal- og regionaldepartementet og virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Flere av tiltakene finansieres av flere departementer. Tabellene under oppgir både tilsagnsbeløp under programkategori 13.50, og totalt tilsagnsbeløp fra samtlige departementer. I tillegg er flere tiltak finansiert av fylkeskommunene på kap. 551, postene 60 og 61, og andre offentlige og/eller private aktører. Aktiviteter og resultater skiller ikke systematisk mellom midler fra departementet og fra andre aktører.

Tiltak med en årlig tildeling på 0,5 mill. kroner eller mindre er ikke omtalt. Dette gjelder Grensetjänsten Morokulien og Regional planlegging og utvikling i Østersjøregionen (VASAB).

ARENA-programmet (Innovasjon Norge)

I programmet samarbeider bedrifter og kunnskapsmiljø for å forsterke og videreutvikle relasjonene seg i mellom. Dette skal bidra til å øke innovasjonsevnen i enkeltbedriftene og i næringsklyngen de er del av. ARENA tilbyr opplæring til ledelsen eller ansatte i infrastrukturtiltak, utviklingsprosesser, analyser og kartlegging, med flere.

Programmet har felles sekretariat med Norwegian Centres of Expertise-programmet og er eid av Innovasjon Norge og Forskningsrådet.

Målgruppen er klynger av bedrifter innenfor et avgrenset geografisk område og som har felles tilhørighet til en næringssektor, en verdikjede, et kompetanseområde eller et markedsområde. En evaluering av programmet ferdigstilles høsten 2011.

Barentssekretariatet (Kommunal- og regionaldepartementet)

Barentssekretariatet skal utvikle det norsk-russiske samarbeidet i nord gjennom å fremme samarbeidsprosjekter på tvers av grensene mellom Norge og Russland. Det skal også være et kompetansesenter på norsk-russiske relasjoner og på grenseregionalt samarbeid.

Prosjektstøtte bevilges over Utenriksdepartementets budsjett. For 2010 var støtten 36 mill. kroner. Driftkostnadene var 12,6 mill. kroner, hvorav 2,8 mill. kroner på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Bedriftsnettverk (Innovasjon Norge)

Bedriftsnettverkstjenesten skal stimulere små og mellomstore bedrifter til å etablere kommersielle, strategiske samarbeid om konkrete forretningsmessige prosjekter med andre bedrifter.

Støtten baseres på sterke og forpliktende samarbeidsrelasjoner samt konkrete prosjekter. Tjenesten skal utfylle de eksisterende nettverksprogrammene NCE og ARENA, og stiller ikke krav om samlokalisering.

Målgruppen for tjenesten er små og mellomstore bedrifter innen alle sektorer, bransjer og landsdeler.

BIT – Bransjerettet IT-program (Innovasjon Norge)

Målet med nettverksprogrammet er å øke verdiskapingen i små og mellomstore bedrifter gjennom effektiv anvendelse av IKT og elektronisk samhandling i verdikjeden. Gjennomføringen er basert på et samarbeid mellom bedrifter, bransjeorganisasjoner og Innovasjon Norge. Den primære målgruppen for programmet er små og mellomstore bedrifter. Den sekundære målgruppen er IKT-leverandører og fagmiljøer.

Bolyst (Kommunal- og regionaldepartementet)

Målet er å legge til rette for at kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet blir mer attraktive å bo i og flytte til. Målet skal nås gjennom å støtte lokale, regionale og nasjonale pilotprosjekter som skal fremme attraktive lokalsamfunn. I tillegg skal departementet samle og formidle kunnskap fra pilotprosjekter om hva som påvirker valg av bosted.

Tilskuddsordningen hadde en ramme på 31,7 mill. kroner i 2010, og 35 prosjekter fikk støtte. I tillegg ble det gitt tilsagn på 0,75 mill. kroner til Forum for kultur og næringsliv i 2010. Målgruppen er offentlige aktører og andre virksomheter med prosjekter som kan bidra til attraktive lokalsamfunn, for eksempel fylkeskommuner, kommuner og organisasjoner.

Designprogrammet (Innovasjon Norge)

Målet er å få flere bedrifter til å bruke profesjonelle designere i produktutviklings- og markedsstrategier. Designprogrammet tilbyr bedrifter designrådgiving og formidling av profesjonell designkompetanse innen industridesign og produktdesign, identitetsdesign og emballasjedesign.

Målgruppen er bedrifter som tidligere ikke har brukt profesjonelle designtjenester. Bransjene maritim industri, reiseliv og mat- og treindustrien ble prioritert i perioden 2006–2010.

FORNY – Kommersialisering av FoU-resultater (Forskningsrådet)

Målet er å øke verdiskaping gjennom kommersialisering av forskningsresultater. Aktivitetene skal bidra til å bringe ideer fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner ut til markedet gjennom etablering av nye selskaper eller lisensiering av teknologi til eksisterende bedrifter.

Målgruppen er universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og universitetssykehus. Kommunal- og regionaldepartementets midler har gått til høyskoler. FORNY ble avsluttet i 2010, og erstattet av FORNY2020. Departementet finansierer ikke det nye programmet.

Forskningsløft i nord (Forskningsrådet)

Forskningsløft i nord er en strategisk satsing på kunnskapsinfrastruktur i regi av Forskningsrådet. Målet er å styrke og videreutvikle kunnskapsmiljøer i Nord-Norge gjennom langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom gode forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og næringsliv innenfor reiseliv og arktisk teknologi. Programmet går fra 2009–2013 med mulighet for ytterligere tre år. Årlig budsjett er 35 mill. kroner. Målgruppen er næringsliv og FoU-miljøer.

Forsøk med gratis ferje (Kommunal- og regionaldepartementet)

Det pågår et forsøk med gratis ferje på strekningene Daløy–Haldorneset i Sogn og Fjordane og Grytøy–Sandsøy–Bjarkøy i Troms. Forsøket varer fra 2010 til 2013. Målet er å bedre kunnskapen om betydningen gratis ferje kan ha for små øysamfunn, med vekt på virkninger for blant annet bosetting og næringsliv. Erfaringene med gratis ferje våren og sommeren 2010 viser at det var flere reisende enn tilsvarende periode i 2009. Forsøket skal evalueres.

FoU-inkubatorprogrammet (SIVA)

Målet med programmet er å bidra til utvikling av nye forsknings- og/eller kunnskapsbaserte bedrifter med stort vekstpotensial.

Programmet gir nyoppstartede kunnskapsbaserte bedrifter tilbud om faglig rådgiving, kompetansenettverk og lokaler med husleie tilpasset bedriftens økonomiske evne. Typiske vertsmiljøer for inkubatorene er forskningsparkene ved universitetene og kunnskapsparkene ved de regionale høyskolene. SIVA har også utviklet en distriktsrettet ordning der inkubatorbedriftene kan være lokalisert i næringshager, men ellers ha samme tilgang på faglig rådgiving og kompetansenettverk som andre inkubatorbedrifter.

Målgruppen for programmet er nye forsknings- og kunnskapsbaserte bedrifter med vekstpotensial. Programmet gjennomføres i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet.

Siste år for inneværende programperiode er 2011. Det arbeides med et opplegg for en ny inkubatorsatsing gjennom SIVA.

FUNK – Førstelinje for utvikling av næringsliv i kommunene (Innovasjon Norge)

Prosjektet ble avsluttet i 2010. Arbeidet vil bli en del av Innovasjon Norges øvrige virksomhet og vil fokusere på rekruttering av nye kommuner, kompetanseheving og nettverk.

Målet har vært å styrke kommunene som næringspolitiske aktører ved at kommunene skal bli mer bevisste, kompetente, samspillende og effektive i næringsutviklingsarbeidet.

Programmet har bidratt til å styrke kommunenes kompetanse innen entreprenørskap og småskala næringsutvikling. Videre har programmet stimulert til interkommunalt samarbeid, nettverksbygging og erfaringsutveksling.

Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet har også bidratt med midler til prosjektet. Målgruppen er entreprenører og bedrifter med utviklingsplaner.

Føreropplæring i tilknytning til videregående skole, prøveprosjekt (Kommunal- og regionaldepartementet)

Målet er at trafikkopplæring for elever i distriktene blir mer tilgjengelig, effektiv og billigere for elever med lang avstand til kjøreskole, gjennom reduserte tids- og transportkostnader. Midlene skal ikke benyttes til å dekke undervisningskostnader. Opplæringen skal gjennomføres utenom ordinær skoletid.

Skolene må ligge innenfor det distriktspolitiske virkeområdet, og skolen må ha så stor avstand til nærmeste føreropplæringstilbud at opplæringen er en utfordring.

HøyVekst (Innovasjon Norge)

Målet er at flere bedrifter basert på forretningsideer med høyt kunnskapsnivå og stort potensial skal lykkes utover den første etableringsfasen. Programmet skal bidra til å realisere vekstpotensialet og styrke gjennomføringsevnen til bedrifter med stort potensial for internasjonal vekst. Programmet er landsdekkende. Bedriftene som deltar følges opp over en periode på om lag to år. Rådgiverne skal bidra til framdrift og minimere risiko, og sørge for at gründeren får tilgang på kompetanse. Det legges opp til individuelle utviklingsløp med høy grad av fleksibilitet og skreddersøm der man tar i bruk hele Innovasjon Norges tjenestetilbud, inkludert utekontorene, samt kobler bedriftene opp mot interne og eksterne ressursmiljøer.

Industriinkubatorprogrammet (SIVA)

Målet er å stimulere til knoppskyting og nyskaping med utgangspunkt i en stor morbedrift eller en dominerende næring på et sted. Målgruppen for programmet er vekstbedrifter i sfæren rundt større industribedrifter. Morbedriften etablerer sammen med SIVA og andre aktører (kommuner, næringsliv, forskningsinstitusjoner) et selskap med formål om å tilby lokaliteter og bistand i oppstart av ny virksomhet. Inkubatoren har tilgang på relevant kompetanse i oppstartsledelse og kommersialisering. SIVA bidrar med midler til etablering og drift av inkubatorene samt tilgang på nasjonale og internasjonale nettverk.

Inkubatorprogram for mat- og naturbaserte næringer (SIVA)

Målet er å bidra til flere vekstbedrifter innenfor mat- og naturbaserte næringer. Programmet tilbyr inkubatortjenester, herunder faglig støtte, nettverk og rådgiving om finansiering. Målgruppen er bedrifter med vekstambisjoner som vil utvikle mat- og naturbaserte forretningsideer fram til kommersiell næringsvirksomhet, gjerne med nasjonalt eller internasjonalt potensial.

Programmet startet i 2009.

Inkubatorstipend (Innovasjon Norge)

Målet er å stimulere til økt etablering av konkurransedyktige, framtidsrettede og nyskapende virksomheter. Målgruppen for stipendet er personer og bedrifter lokalisert i en godkjent inkubator.

Inkubatorstipend kan gis til etablerere i SIVAs inkubatorer. Stipendet kan også benyttes i sammenheng med andre inkubatorer som er godkjent av Innovasjon Norge.

Inn på tunet-løftet (Kommunal- og regionaldepartementet)

Inn på tunet tilbyr tilrettelagte tjenester på gårdsbruk til utdannings-, oppvekst-, helse- og omsorgssektoren. Inn på tunet-løftet er en treårig satsing i regi av Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Formålet er å forankre og styrke Inn på tunet i kommunenes plan- og strategiarbeid, for å finne gode samarbeidsformer og modeller i tjenesteutviklingen på tvers av sektorer. Tiltaket skal bidra til å styrke kommunenes kompetanse om Inn på tunets tilbud og tjenester, og gi økt verdiskaping for landbruket.

Interreg – EUs territorielle samarbeid (fylkeskommunene og Kommunal- og regionaldepartementet)

For omtale av Interreg, se vedlegg 1.2.

Kompetanseprogrammet (Innovasjon Norge)

Målet med programmet er å øke deltakerbedriftenes langsiktige konkurransekraft, lønnsomhet og fornyingsevne. Kompetanseprogrammet er landsdekkende og tilbyr opplæring i bedriftsutvikling, strategi, ledelse, innovasjon og internasjonalisering.

Kompetanseprogrammet består hovedsakelig av kompetansetjenestene FRAM og NAVIGATOR. FRAM skal øke bedriftenes langsiktige konkurransekraft, lønnsomhet og innovasjonsevne. NAVIGATOR fokuserer på internasjonalisering.

Målgruppen for programmet er små og mellomstore bedrifter med vekstambisjoner. Det legges vekt på bedrifter med internasjonalt potensial, etablerere, kvinner og unge. Tjenestene leveres hovedsakelig via Innovasjon Norges distriktskontorer.

Kultur og opplevelser (Innovasjon Norge)

Satsingen skal bidra med tiltak som profesjonaliserer og styrker lønnsomheten i kulturnæringene og kulturbasert næringsliv.

Målgruppen er små og mellomstore bedrifter og entreprenører med vekstambisjoner, nettverk og klynger innen kulturnæringene (primært innen film, musikk, arkitektur, design og dataspill) og kulturbasert næringsliv (herunder samarbeid mellom kulturnæringer og tradisjonelle næringer).

Kultur og næringssatsing (SIVA)

Tiltaket er en ekstrainnsats for å styrke kulturbasert næringsutvikling ved utvikling av verktøy og metoder for kulturbasert næringsutvikling utenfor de store byene. Hoveddelen av aktiviteten er knyttet til bransjerettede nettverk på tvers av næringshagene.

Kvinner i næringslivet (Innovasjon Norge)

Programmet Kvinner i fokus endret navn til Kvinner i næringslivet i 2010. Det overordnede målet er å øke verdiskaping og innovasjon gjennom å styrke kvinners deltakelse og posisjon i næringslivet som gründere, i ledelse og i styrer.

Programmet omfatter tiltak for mobilisering av kvinner i næringslivet gjennom Innovasjon Norges eksisterende tjenestetilbud, og noen særskilte ordninger rettet mot kvinner (Fyrtårn, Ledermentor, m.fl.). Innovasjon Norge jobber for å øke kvinneandelen og andelen ressurser som når kvinner. Fyrtårn skal bygge nettverk og synliggjøre deltakerne som forbilder for andre kvinnelige gründere. Ledermentor er et utviklingsprogram for kvinnelige ledere og består av både fellessamlinger og personlig oppfølging. Midlene ble også brukt til kunnskapsprosjekter og delfinansiering av prosjekter innenfor reiseliv og NCE. I 2010 ble det lagt vekt på rekruttering av flere kvinner til reiselivs-, kultur- og maritim næring, samt til programmene FRAM og ARENA/NCE.

Målgruppen er kvinner som har potensial til å starte opp og utvikle vekstbedrifter, eller som ønsker å utvikle seg til/som ledere eller styremedlemmer.

Kvinnovasjon (SIVA)

Målet med programmet er å øke antall kvinner som etablerer bedrifter med vekstambisjoner i næringshagemiljøene, FoU-inkubatorene og industriinkubatorene.

Tilbud og tiltak innen mobilisering, samhandling, nettverk, mentorordning, profilering og kompetansebygging prioriteres. Arbeidet gjennomføres av de enkelte miljøene som søker SIVA om midler til å gjennomføre aktiviteter. Flere utviklingsmiljøer samarbeider på tvers av programmene. Det legges vekt på samspill med andre aktører som jobber for å øke entreprenørskap blant kvinner. Midlene skal ikke brukes til direkte bedriftsstøtte.

Målgruppen er bedrifter med vekstambisjoner, hovedsakelig etablert av kvinner.

LUK – Lokal samfunnsutvikling i kommunene (Kommunal- og regionaldepartementet)

Målet med satsingen er å gjøre kommunene bedre til å planlegge, mobilisere, samarbeide og gjennomføre utviklingsprosjekt for å utvikle mer attraktive lokalsamfunn. Satsingen skal bedre kompetansen og kapasiteten til å drive kontinuerlig utviklingsarbeid i kommunene. Dette skal skje gjennom å utvikle et tettere samarbeid både mellom fylkeskommuner og kommuner, og mellom kommuner. I tillegg skal fylkeskommunenes rolle som samordner, aktiv rådgiver og støttespiller overfor kommuner med utviklingsbehov styrkes. Satsingen startet i 2010. Det legges opp til at satsingen varer til 2015.

MERKUR – Merkantilt kompetanseprogram for utkantbutikker (Mentor AS)

MERKUR-programmet forvaltes av Mentor AS.

Målet er å sikre innbyggerne i distriktene tilgang til en nærliggende dagligvarebutikk med god kvalitet. Programmet arbeider for at dagligvarebutikkene kan få tilleggstjenester som øker lønnsomheten i butikken og som gir innbyggerne i lokalsamfunnet bedre tjenester. Programmet skal også bidra til å øke forståelsen i lokalsamfunnet for dagligvarebutikkens rolle og betydning.

Butikkdriverne som deltar i programmet deltar på kurs for å styrke den butikkfaglige kompetansen, øke antall tjenester i butikken og fokusere sterkere på lokalsamfunnsutvikling. Kompetansetiltakene består av seminarer, besøk av MERKUR-konsulenter i butikken og kundeundersøkelser med videre. Dagligvarebutikkene blir fulgt opp gjennom egne programmer. MERKUR samarbeider for eksempel med Posten og Norsk Tipping for å legge til rette for tilleggstjenester. MERKUR-programmet jobber også med kommunale myndigheter for å utvikle et bedre samarbeid mellom dagligvarebutikkene og lokalsamfunnet.

Fra 2012 vil programmet også sikre tilgang til drivstoffanlegg.

NCE – Norwegian Centres of Expertise (Innovasjon Norge)

Målet er å øke verdiskaping gjennom å utløse og forsterke samarbeidsbaserte innovasjons- og internasjonaliseringsprosesser i tolv utvalgte internasjonalt orienterte næringsklynger med størst potensial for internasjonal vekst.

Programmet tilbyr faglig og finansiell støtte til gjennomføring av langsiktige og målrettede utviklingsprosesser i utvalgte næringsklynger. Støtten fra programmet skal stimulere til samarbeid mellom aktørene, akselerere gjennomføringen av viktige utviklingsprosesser og prosjekter samt koordinere og målrette privat og offentlig innsats for å utvikle klyngen. Programmet er utviklet i felleskap med Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA.

Målgruppen for programmet er bedrifter i godt utviklede næringsklynger. Programmets sekundære målgruppe er aktører som direkte bidrar til å utvikle klyngen, blant annet FoU-institusjoner og utdanningsmiljøer. Programmet har tiltak for å stimulere til økt deltakelse blant kvinner. En evaluering av programmet ferdigstilles høsten 2011.

NordNorsk Reiseliv AS (Kommunal- og regionaldepartementet)

Som en del av regjeringens nordområdesatsing ble det i 2009 bevilget 50 mill. kroner til etablering av NordNorsk Reiseliv AS til profilering og markedsføring av landsdelen i utlandet. Midlene forvaltes av Finnmark fylkeskommune på vegne av de tre nordlige fylkeskommunene.

Nordisk atlantersamarbeid (NORA) (Kommunal- og regionaldepartementet)

NORA er en grenseregional komité under Nordisk Ministerråds regionalpolitiske samarbeidsprogram. NORA finansieres av Nordisk Ministerråd supplert med et nasjonalt bidrag fra samarbeidets fire deltakere: Færøyene, Grønland, Island og Norge.

NORA skal bidra til å styrke samarbeidet i regionen, blant annet ved å styrke samarbeidet mellom næringsvirksomheter og FoU-organisasjoner. NORA støtter også samarbeidsprosjekt innenfor områdene marine ressurser, IKT, turisme, transport, sjøsikkerhet og annet regionalt samarbeid.

NyVekst – støtteordning for nyetablerte vekstbedrifter i distriktene (Innovasjon Norge)

For omtale av tiltaket, se vedlegg 1.2.

Næringshageprogrammet (SIVA)

Målet er økt verdiskaping gjennom å legge til rette for utvikling av kunnskapsarbeidsplasser i distriktene. Dette gjøres gjennom å tilby infrastruktur og utviklingsmiljøer til personer med høy kompetanse.

Gjennom samlokalisering av små foretak i et profesjonelt, faglig og sosialt miljø skal næringshagene bidra til vekst. Hver næringshage har et utviklingsselskap som tar seg av fellesoppgaver for bedriftene: Profilering, nettverksbygging og tiltak for kompetanseheving.

Målgruppen for programmet er kunnskapsbaserte bedrifter i distriktene.

Programmet skulle etter planen avsluttes 31. desember 2010, men ble forlenget til 30. juni 2011. Fra 1. juli 2011 er det startet opp en ny tiårig programperiode.

Omdømmearbeid (Distriktssenteret)

Målet er å styrke kommunenes kompetanse på omdømmearbeid. Gjennom langsiktig omdømmearbeid kan kommunene bedre synliggjøre hvilke muligheter som finnes og slik tilrekke seg flere unge folk i etableringsfasen. Distriktssenteret gjennomførte i 2010 en omdømmeskole og en inspirasjonsturné i 2009 og 2010 for kommuner som ønsker å sette omdømme på dagsorden.

Oppgaven ble overført fra departementet i 2009. Fra 2010 inngikk omdømmearbeid i den totale bevilgningen til Distriktssenteret.

Regionale representanter (Forskningsrådet)

Målet er at de regionale representantene skal legge til rette for samarbeid mellom bedrifter og forskningsmiljøer, og synliggjøre forskningsresultater i regionene. Forskningsrådet har 13 regionale representanter.

Regionalt senter for likestilling og mangfold (Kommunal- og regionaldepartementet)

Målet for prosjektet er at sentrene skal omsette nasjonalt likestillingsarbeid til lokal og regional praksis, og bidra til at likestilling blir et virkemiddel i det regionale utviklingsarbeidet. Stiftelsen KUN og Likestillingssenteret gjennomfører prosjektet. I løpet av prosjektperioden 2006–2011 er det etablert to sentre, i Hamar og Steigen, som dekker hhv. Hedmark og Oppland og de fem nordligste fylkene.

Målgruppen for prosjektet er de som kommer inn under likestillingsloven, det vil si offentlige myndigheter samt virksomheter og organisasjoner innen arbeids- og samfunnsliv, på regionalt og lokalt nivå.

Regionalisering og nettverk (SIVA)

Målet med bevilgningen er å utvikle samarbeidet mellom de ulike innovasjonsselskapene i SIVAs portefølje samt å styrke samarbeidet mellom SIVA og fylkeskommunene. Departementet har lagt vekt på at SIVAs nettverk og kompetanse også kan være et virkemiddel for fylkeskommunene i deres rolle som regional utviklingsaktør.

Reiseliv i Nord (Innovasjon Norge)

Målet med tiltaket Reiseliv i Nord er å styrke innovasjon, konkurransekraft og lønnsomhet for reiselivsnæringen i de tre nordligste fylkene. Utvikling og profilering innen reiseliv i nordområdene skal gis et felles løft i regi av Innovasjon Norge.

Storbyprosjektet (Innovasjon Norge)

Prosjektperioden for Storbyprosjektet gikk ut 2009, men noen aktiviteter og fellesprosjekter fortsatte også i 2010. Målet med prosjektet var å styrke storbyregionenes innovasjonsevne og samspillet mellom storbyer og omland.

Prosjektet ble ledet av Innovasjon Norge i nært samarbeid med Forskningsrådet, SIVA og KS.

Ung Gründer (Innovasjon Norge)

Målet er å gi unge mennesker kunnskap, erfaring og nettverk om entreprenørskap. Ung gründer skal også bidra til at bedrifter som startes av unge utløser sitt vekstpotensial. Målet med programmet er todelt; bygge kultur og kunnskap om entreprenørskap blant unge og redusere unge gründeres usikkerhet i etableringsprosessen. Målgruppen er etablerere i aldersgruppen 18 til 35 år.

I 2010 lyste Innovasjon Norge ut midler til universiteter og høyskoler i distriktene. Et annet tiltak er mentortjenesten for unge. Denne ble startet opp i 2010, og målet er at den i løpet av 2012 skal dekke det distriktspolitiske virkeområdet.

Programmet har endret navn fra Unge i fokus til Ung gründer fra 2010.

Ungt Entreprenørskap (Kommunal- og regionaldepartementet)

Målet er å styrke kvaliteten på og omfanget av entreprenørskapsopplæring i utdanningen. Ungt Entreprenørskap utvikler nettverk, materiell, metoder og støtteapparat for et systematisk og varig samarbeid mellom lokalt arbeids- og næringsliv og utdanningsinstitusjoner i lokalmiljøet. Organisasjonens mål er å utvikle kreativiteten, skapergleden og troen på seg selv hos barn og ungdom.

Ungt Entreprenørskap mottar også midler fra blant annet Nærings- og handelsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, fylkeskommuner og privat næringsliv.

Målgruppen er elever og studenter.

Verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker (Kommunal- og regionaldepartementet)

Programmet er nytt i 2012. Se nærmere omtale av programmet under budsjettforslaget for 2012 på kap. 552, post 72.

Verdiskapingsprogrammet for naturarven (Kommunal- og regionaldepartementet)

Målet med Verdiskapingsprogrammet for naturarven er å bidra til miljømessig, kulturell, sosial og økonomisk verdiskaping i tilknytning til verneområder. Målet er at verneområdene skal bli bedre ivaretatt, og lokal bevissthet og engasjement for naturområdene stimuleres. For mange av prosjektene er reiselivssatsing viktig. I tillegg er det en rekke tiltak rettet inn mot merkevarebygging og omdømmeprosjekter, med naturverdiene som en sentral del.

VRI – Virkemidler for regional innovasjon og FoU (Forskningsrådet)

VRI er Forskningsrådets hovedsatsing på forskning og innovasjon i norske regioner. VRI skal bidra til økt innovasjon og verdiskaping i regionalt næringsliv. Dette skal skje ved å stimulere til økt samhandling mellom FoU-institusjoner, bedrifter og regionale myndigheter.

I arbeidet med regionale forskningsfond har VRI bidratt til å utvikle fylkeskommunene som regionale forsknings- og utviklingsaktører. VRI har i 2010 fått en viktig rolle som komplementær ordning til regionale forskningsfond, for å ivareta samspill- og mobiliseringsaktiviteter, mobilitet mellom næringsliv og akademia og for å styrke kunnskapsgrunnlaget for regional innovasjon og utvikling.

1.4 Oversikt over utredninger finansiert på kap. 552, post 21

Nedenfor gis det en oversikt over de største utredningene som ble finansiert over posten i 2010 og 2011, samt prosjekter med planlagt oppstart i 2011. Oversikten er ikke uttømmende.

Utredninger 2010:

• Gjennomgang av tilskuddsforvaltningen i fylkeskommunene (kap. 551, postene 60 og 61)

• Bruken av ikke-heleide offentlige selskaper i forvaltningen av midler (programkategori 13.50)

• Interregs betydning for norsk regionalt utviklingsarbeid

• EØS-avtalen etter 15 år, delfinansiering av Utenriksdepartementets utredningsarbeid

• BI-prosjekt: Et kunnskapsbasert Norge – prosjekt Sogn og Fjordane og prosjekt Østfold

• Følgeevaluering handlingsplanen Entreprenørskap i utdanningen (EiU)

• Evaluering av tilskuddet til Ungt Entreprenørskap

• Utredning om lokalisering av offentlige kompetansearbeidsplasser

• Utredning om fjellområder og fjellkommuner i Sør-Norge

• Følgeevaluering inkludert utredning av Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK)

• Effekter av kommunale næringsfond, forprosjekt

Utredninger 2011:

• Evaluering av kommunale næringsfond, hovedprosjekt

• Følgeevaluering inkludert utredning av LUK

• Kurs for fylkeskommunene i tilskuddsforvaltning og risikovurdering

• Samfunnsøkonomisk lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene

• To regionale studier (Østfold og Sogn og Fjordane) knyttet til BI-studien Et kunnskapsbasert Norge

• Eksportnæringenes regionale betydning, i dag og i morgen

• Følgeevaluering av handlingsplanen for Entreprenørskap i utdanningen

• Midtveisevaluering av handlingsplanen for mer entreprenørskap blant kvinner

• Studie av innovasjonskrav for bedrifter i det geografiske virkeområdet

• Langsiktige resultater av Tettstedsprogrammet og Utkantprogrammet

• Oversikt over regionalpolitikk i Norge og Europa i regi av University of Strathclyde

• Muligheter for framtidig regionforstørrelse i Norge

I tillegg blir midlene på posten brukt til utvikling av et nytt analyse- og rapporteringsverktøy, administrasjons- og gjennomføringskostnader for MERKUR-programmet, og tiltak for forsknings- og kunnskapsformidling.

1.5 Rapport på de distrikts- og regionalpolitiske midlene i 2010 etter mål, sentralitet og andel innenfor det distriktspolitiske virkeområdet (DPV)