Post 01 Driftsutgifter, post 21 Særskilde driftsutgifter og post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga på post 01 skal dekkje lønn og driftsutgifter i departementet. Løvinga på post 21 dekkjer mellom anna utgifter til drift av den norske UNESCO-kommisjonen og utgreiings- og utviklingsoppgåver i Kunnskapsdepartementet. Løyvinga på post 45 gjeld kjøp av datautstyr, programvare og tenester som blir nytta i utviklinga av IKT-systemet i departementet.

Mål for 2013

Måla for løyvinga over kap. 200 gjeld drift av Kunnskapsdepartementet. Dei faglege måla for departementet er omtalte i dei aktuelle fagkapitla.

Måla for 2013:

• Departementet skal ha eit godt grunnlag for utforming av kunnskapspolitikken.

• Departementet skal sikre at kunnskapspolitikken blir sett i verk.

• Departementet skal ha god dialog med alle relevante aktørar i samfunnet.

Rapport for 2011

Kunnskapsdepartementet har ansvaret for å utvikle og setje i verk den overordna politikken for barnehage, utdanning, livslang læring og forsking. I 2011–12 har departementet i tillegg til dei faste budsjettproposisjonane utarbeidd desse proposisjonane og meldingane til Stortinget:

• Prop. 67 L (2011–2012) Endring i universitets- og høyskoleloven (rapportering til database for vitenskapelig publisering)

• Prop. 84 L (2011–2012) Endringar i opplæringslova og privatskolelova (undervisningskompetanse m.m.)

• Prop. 92 L (2011–2012) Endringer i studentsamskipnadsloven

• Prop. 98 L (2011–2012) Endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager)

• Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis

Kunnskapsdepartementet arbeider kontinuerleg med å forbetre styringa av si eiga verksemd og av underliggjande verksemder og sektoren elles. I dette arbeidet vurderer departementet blant anna korleis arbeidsoppgåvene best kan fordelast mellom departementet og underliggjande forvaltningsorgan. Kunnskapsdepartementet har delegert oppgåver på barnehageområdet til Utdanningsdirektoratet frå 1. januar 2012. Delegeringa styrkjer den statlege kapasiteten for styring og kvalitetsutvikling i barnehagesektoren, og legg til rette for heilskap og samanheng i utdanningsløpet.

I 2010–11 reviderte departementet den nasjonale målstrukturen for universitet og høgskolar, med brei involvering frå sektoren. Departementet gjennomførte i 2011 eit prosjekt om god forvaltning i universitets- og høgskolesektoren. Prosjektet har omfatta både den interne styringa og forvaltninga i verksemdene og organisering og arbeid med styring frå departementet.

Både Kunnskapsdepartementet og andre offentlege verksemder bruker rett som det er oppdragsforsking som fagleg grunnlag for politikkutforminga. For å leggje til rette eit godt rammeverk for slik oppdragsforsking har departementet utarbeidd ny standardavtale for forskings- og utgreiingsoppdrag. Standardavtalen gir eit solid rammeverk for korleis offentlege oppdragsgivarar kan sikre at forskings- og utgreiingsoppdrag blir gjennomførte innanfor anerkjende vitskaplege og etiske prinsipp, at både oppdragsgivar og oppdragstakar får rett til resultata, og at resultata blir offentlege.

Åtaket mot regjeringskvartalet 22. juli 2011 påverka arbeidsvilkåra til departementet. Mellom anna vart det nødvendig å finne andre lokale. Stortinget løyvde 11,9 mill. kroner på kap. 200 post 01 til ekstrautgifter etter bombeåtaket, sjå Innst. 21 S (2011–2012), jf. Prop. 154 S (2010–2011).

Kunnskapsdepartementet har halde fram med det systematiske arbeidet med samfunnstryggleik og beredskap i kunnskapssektoren. Etter at departementet laut flytte ut av regjeringskvartalet som følgje av åtaket 22. juli 2011, vart mykje merksemd retta mot å ta vare på dei tilsette og syte for trygge lokale på den nye lokaliseringa. Kunnskapsdepartementet har elles gjennomført eit seminar om samfunnstryggleik og beredskap for dei underliggjande verksemdene, der mellom anna røynslene frå 22. juli var tema.

Ein mindre del av løyvinga over post 21 gjekk til Den norske UNESCO-kommisjonen. Kommisjonen har halde fast ved dei prioriteringane som tidlegare er gjorde for perioden 2008–12: menneskerettar, utdanning, ytringsfridom og tryggleik for journalistar.

I arbeidet med Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis la Kunnskapsdepartementet stor vekt på eit breitt samarbeid med andre departement, utdanningstilbydarar og partane i arbeidslivet. Gjennom ein open prosess med aktiv deltaking frå desse er det utvikla felles forståing om utfordringar og retning for det vidare arbeidet på dette feltet. Det gir ei solid plattform for framtidige utdanningar til velferdsyrka.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår å flytte 6,5 mill. kroner frå kap. 200 post 21 til kap. 200 post 01. Overføringa gjeld driftsoppgåver som opphavleg var etablerte som prosjekt, men som i dag er ein del av det ordinære arbeidet departementet gjer retta mot sektoren.

Departementet foreslår å flytte 1,5 mill. kroner frå kap. 200 post 21 til kap. 288 post 76 i samband med oppretting av eigen post for tilskott til UNESCO-formål. Midlane til drift av den norske UNESCO-kommisjonen vil framleis bli løyvd over kap. 200 post 21. Forslaget blir nærmare omtalt under kap. 288 post 76.

Departementet nemnde hausten 2012 opp ei ekspertgruppe i spesialpedagogikk. Ekspertgruppa skal gi råd til styresmaktene og fagmiljøa om framtidig utdanning på det spesialpedagogiske området, og korleis ein bør innrette og dimensjonere utdanningane for å dekkje samfunnsbehova i åra som kjem. Ekspertgruppa skal levere tilrådingane sine hausten 2013.

Departementet foreslår at løyvinga over post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3200, post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga gjeld drift av Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet er underlagt Kunnskapsdepartementet og skal medverke til at vedteken politikk for barnehagane og grunnopplæringa blir sett i verk. Gjennom fagleg arbeid, nasjonale utviklingstiltak, juridiske og økonomiske verkemiddel, rettleiing, informasjon og dialog medverkar direktoratet til å sikre at den nasjonale barnehage- og utdanningspolitikken blir sett i verk, gjennomført og utvikla vidare, slik at barn, unge og vaksne i heile landet kan få eit likeverdig og tilpassa tilbod i eit inkluderande fellesskap.

Direktoratet er delegert mynde i forvaltningssaker som gjeld

• embetsstyringa av fylkesmannsembeta på barnehage- og utdanningsområdet

• tilsynsarbeid som følgjer av barnehagelova, opplæringslova, privatskolelova, vaksenopplæringslova kap. 4 Diverse skolar, og folkehøgskolelova

• tolking av barnehagelova, opplæringslova, privatskolelova, vaksenopplæringslova kap. 4 Diverse skolar, og folkehøgskolelova med forskrifter på nasjonalt nivå, og å gi god rettleiing om regelverket for barnehagar og grunnopplæringa

• etatsstyring av statlege skolar som gir grunnopplæring, jf. kap. 222

• tilskott til minoritetsspråklege barn i førskolealderen, eksamensavvikling, privatskolar, folkehøgskolar og andre formål, jf. kap. 225, 227, 228, 229, 231 og 253

• det statlege spesialpedagogiske støttesystemet (Statped), jf. kap. 230

Mål for 2013

Direktoratet vil i 2013 halde fram med arbeidet med å byggje opp den interne kompetanse på barnehageområdet. Eit sentralt mål i 2013 er å sikre eit likeverdig barnehagetilbod av høg kvalitet for alle barn. Direktoratet skal satse vidare på å sikre at kommunane følgjer opp føringane i barnehagelova og rammeplanen, og skal utvikle kvaliteten og metodikken i tilsynet som fylkesmennene gjennomfører. Direktoratet må særskilt vere merksam på korleis kommunane følgjer opp forskrift om likeverdig behandling, rett til plass og pedagogisk bemanning, og styrkje tilsynet med og rettleiinga av kommunane på dette feltet. Direktoratet skal dessutan forvalte og utvikle tiltak som sikrar kompetanseutvikling for tilsette i kommunale og ikkje-kommunale barnehagar, samt styrkje kompetansen til kommunen som barnehagemyndigheit.

Eit anna sentralt mål i 2013 er å auke kunnskapen i og om barnehagar. Direktoratet skal sørgje for tilgjengeleg og relevant statistikk samt dokumentasjon og analyse av god kvalitet på barnehagefeltet. Direktoratet skal arbeide vidare med å etablere eit nasjonalt system for å følgje med på kvaliteten i barnehagesektoren.

Direktoratet skal i 2013 føre vidare arbeidet med kvalitetsutvikling i grunnopplæringa. Departementet viser til omtale av mål og rapportering for oppgåver knytte til kvalitetsutvikling under kap. 226 post 21. Drift av Utdanningsdirektoratet og forvaltningsoppgåvene direktoratet har ansvaret for, sikrar og støttar tiltak som gjeld kvalitetsutvikling i grunnopplæringa.

Direktoratet skal sikre at kommunane og fylkeskommunane følgjer opp føringane i opplæringslova med forskrifter, og skal utvikle kvaliteten og metodikken i tilsyn som blir gjennomførte av fylkesmennene. Direktoratet skal dessutan forvalte og utvikle tiltak som sikrar kompetanseutvikling i sektoren. Direktoratet skal sørgje for tilgjengeleg og relevant statistikk, dokumentasjon og analyse av god kvalitet på grunnopplæringsområdet. Direktoratet har ansvaret for å styre det statlege spesialpedagogiske støttesystemet (Statped) i tråd med måla for verksemda, jf. kap. 230. Direktoratet skal føre vidare satsinga på grunnopplæring for vaksne etter kap. 4A i opplæringslova, jf. kap. 226.

Direktoratet skal leggje til rette for god kontakt og samhandling mellom relevante aktørar for å nå måla for barnehagane og grunnopplæringa.

Direktoratet skal følgje opp tiltak i følgjande stortingsmeldingar:

• St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen

• St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen

• Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap

• Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter

Rapport for 2011

For oppgåver direktoratet har ansvaret for i samband med kvalitetsutvikling og -vurdering i barnehagar og i grunnopplæringa, viser departementet til omtale under kap. 231 post 21 og 226 post 21. Under kap. 226 post 21 blir blant anna arbeidet med kompetanseutvikling, statleg støtte til lokal kvalitetsutvikling, forvaltning og utvikling av læreplanar og nasjonalt kvalitetsutviklingssystem i grunnopplæringa omtalt.

Utdanningsdirektoratet har i 2011 førebudd innlemminga av oppgåver på barnehageområdet, mellom anna ved å gjere seg kjent med sektoren og rekruttere kompetanse. I tillegg har direktoratet sidan 2009 hatt einskilde oppgåver på barnehagefeltet. Desse er omtalte under programkategori 07.30 Barnehagar.

Utdanningsdirektoratet har i 2011 bidrege i arbeidet med fleire stortingsmeldingar og oppfølginga av desse. Stortingets handsaming av Meld. St. 18 (2010–2011) blir følgd opp i eit eige prosjekt med sikte på å etablere eit fleirfagleg, regionalisert Statleg pedagogisk støttesystem (Statped) med felles leiing frå 1. januar 2013, jf. omtale under kap. 230.

Hausten 2010 og gjennom 2011 har Utdanningsdirektoratet gjennomført felles nasjonalt tilsyn med det psykososiale miljøet til elevane. I alt er 106 kommunar og alle fylkeskommunane kontrollerte, til saman 316 grunnskolar og 48 vidaregåande skolar. Opplæringslova § 9a-4 slår fast at skolane aktivt skal drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremme helsa, miljøet og tryggleiken til elevane. Det er skoleleiinga som har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette arbeidet, og resultata frå tilsyna tyder på at skoleleiinga er involvert i dette arbeidet. Når det gjeld lovbrot i samband med kravet om å drive førebyggjande arbeid, viser resultata at majoriteten av lovbrota er knytt til kravet om at skolane skal evaluere planar og rutinar. Resultata som gjeld kravet til individretta arbeid på skolane, indikerer at dei fleste lovbrota er knytte til reglane om enkeltvedtak og til rettane og pliktene til elevane. Det er òg mangelfull informasjon til elevar og foreldre om rettane knytte til enkeltvedtak.

Utdanningsdirektoratet er i gang med å utarbeide ein langsiktig metode for tilsynet der eit hovudmål er å auke læringseffekten av det enkelte tilsynet og i større grad medverke til ei opplæring av høg kvalitet.

På bakgrunn av ein kontroll av årsrekneskapane frå 2010 til alle dei 274 private skolane med rett til statstilskott, har direktoratet i 2011 sett i gang tilsyn ved 18 private skolar med tema økonomi, det psykososiale miljøet til eleven og helse og tryggleik for elevane. Resultata frå tilsyna viser lovbrot for alle dei kontrollerte tilsynstema. Ei av hovudårsakene til lovbrota er at skolane har for svake styringssystem. Utdanningsdirektoratet følgjer opp resultata frå tilsynet overfor skolane der det er funne lovbrot. Direktoratet kontrollerer i tillegg årsrekneskapane til alle dei 274 private skolane årleg.

Metoden for privatskoletilsyn er utvikla løpande i tråd med den auka mengda av tilsyn og tema for tilsyn. Direktoratet har mellom anna laga malar for tilsynet som skal sikre høg kvalitet, samtidig som tilsynsrapporten skal vere forståeleg for lesaren. Det er eit mål å tilpasse det enkelte tilsynet knytt til vurderingar av risiko og vesentlege tilhøve.

Med bakgrunn i at Utdanningsdirektoratet forvaltar ei rad ulike tilskottsordningar, blir det lagt vekt på ei effektiv og god forvaltning av desse ordningane. Frå 2009 er det arbeidd med eit utviklingsprogram for å leggje om ordningane til ei løysing for elektronisk tilskottsforvaltning (ETF). Formålet med ETF er mellom anna å redusere risikoen for feil i utrekningar og utbetalingar, og leggje til rette for betre vurderingar av resultat og effekt i tilskottsforvaltninga. I 2011 har direktoratet sett ETF i produksjon. Hovudtyngda av dei tilskottsordningane som direktoratet har utbetalingsansvaret for, er ført over til ETF. I 2011 er 46 ordningar behandla i ETF og omfattar 4 400 mill. kroner i utbetalt tilskott, 6 600 utbetalingstransaksjonar, 2 250 elevteljingar og søknader samt utbetalingar til 900 tilskottsmottakarar. Erfaringane med ETF gjennom 2011 er positive. I tillegg til at ETF er sett i produksjon, er det òg arbeidd med ei vidareutvikling.

For å få ein meir heilskapleg og systematisk kunnskap om tilstanden på læreplanfeltet har Utdanningsdirektoratet etablert eit informasjonssystem som skal gi opplysningar om korleis læreplanane fungerer i bruk. Informasjonssystemet vart prøvt ut i 2011. Utprøvinga viste at informasjonssystemet kan bidra til å gi ei meir systematisk innsikt i korleis bruken av læreplanane fungerer i sektoren, i tillegg til å styrkje heilskapstenkinga og samordninga på læreplanfeltet i direktoratet. Første ordinære driftsår for informasjonssystemet er 2012, jf. også omtale under kap. 226 post 21.

OECD har i 2010–11 sett nærmare på det norske systemet for vurdering og evaluering og foreslått tiltak for vidare utvikling. Sentrale råd er til dømes å utvikle vidare Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem slik at det framstår som eit samanhengande system, og å halde fram med å byggje opp evaluerings- og vurderingskompetanse blant lærarar, skoleleiingar og skoleeigarar. Utdanningsdirektoratet vil i samarbeid med Kunnskapsdepartementet vurdere kva for tiltak som bør gjennomførast for å følgje opp råda frå OECD.

I fag- og yrkesopplæringa kan det vere ei utfordring å finne løysingar som tilfredsstiller behova for fleksibilitet og raske avgjerder i arbeidslivet, og behova for føreseielegheit i utdanningssektoren. Våren 2011 la ei arbeidsgruppe med representantar for partane i arbeidslivet og utdanningsmyndigheitene fram dei nye retningslinjene for samarbeidet mellom partane. I dei nye retningslinjene for Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) er det slått fast at SRY skal prioritere overordna og prinsipielle problemstillingar og tema, og at dei ni faglege råda skal ha som hovudprioritet spørsmål knytte til utdanningsprogramma dei har ansvaret for. Vidare skal SRY ha meir direkte kontakt og møte med politisk leiing i departementet. SRY skal også i hovudsak fatte vedtak som forpliktar partane, i større grad enn berre å vere eit rådgivande organ overfor utdanningsmyndigheitene.

Direktoratet har i 2011 arbeidd for å auke regelverkskompetansen knytt til grunnopplæring for vaksne gjennom blant anna å informere om temaet på regelverkssamlingar for fylkesmenn, i møte med utdanningsdirektørane og i kontaktmøte med KS. Vidare har direktoratet utarbeidd utkast til rundskriv om den retten vaksne har til grunnskoleopplæring. I samarbeid med Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) har direktoratet utarbeidd eit felles informasjonsbrev til kommunane om høvet til å gi grunnskoleopplæring som ein del av introduksjonsordninga for innvandrarar.

Talet på fråsegner om rettferdsvederlag i 2011 var monaleg høgre enn det totale talet på nye søknader. Den totale restansen var ved årsskiftet 334 saker. Tilsvarande tal for 2010 var 705. Direktoratet nådde målet om at saksbehandlingstida ved utgangen av 2011 ikkje skulle overstige tolv månader.

For å tilpasse kommunikasjonen til brukarane har direktoratet i 2011 blant anna arbeidd med å gjere tekstane på udir.no tydelegare, med meir aktive setningar og mindre byråkratisk språk. Direktoratet har også teke i bruk sosiale medium i større grad enn tidlegare. Direktoratet har fått gjennomgåande positive tilbakemeldingar frå brukarane på dette arbeidet.

Eit opplegg for å auke kunnskapen hos skoleeigarar og skoleleiarar om førebygging av alvorlege skolehendingar vart starta i 2009. Det blir gjennomført av Politidirektoratet i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Ei undersøking som vart gjennomført våren 2012, viser at 67 pst. av skolane i landet har utarbeidd beredskapsplanar, og at 31 pst. av skolane har gjennomført øvingar. Undersøkinga syner at det er større merksemd på andre generelle førebyggjande tiltak, til dømes trivsel og sosialpedagogisk kompetanse. Politiet held fram med arbeidet, som også er utvida til å omfatte fagskolar, folkehøgskolar, høgskolar og universitet.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2012.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan nyttast under post 70, og post 70 Tilskott til læremiddel o.a., kan overførast, kan nyttast under post 21

Mål for 2013

Løyvingane på postane 21 og 70 må ein sjå i samanheng. Målet er å medverke til at elevar og lærlingar får eit opplæringstilbod av høg kvalitet.

Løyvinga på post 21 er knytt til oppdrag, jf. kap. 3220 post 01 Inntekter frå oppdrag. Løyvinga på post 70 skal medverke til at det blir utvikla og produsert læremiddel der det ikkje er grunnlag for kommersiell produksjon. Dette gjeld læremiddel for smale fag og/eller små elevgrupper, inkludert nynorske parallellutgåver, særskilt tilrettelagde læremiddel og læremiddel for språklege minoritetar. Utviklinga av læremiddel skal skje i samsvar med prinsippa om tilpassa opplæring og universell utforming, og ein skal ta vare på det fleirkulturelle perspektivet.

Rapport for 2011

Utdanningsdirektoratet har gitt tilskott til utvikling og produksjon av læremiddel til smale fag / små elevgrupper, særskilt tilrettelagde læremiddel og læremiddel til minoritetsspråklege elevar.

For Vg1, Vg2 og Vg3 innanfor yrkesfaglege og studieførebuande utdanningsprogram er det gitt tilskott til både basisutgivingar, parallellutgåver på nynorsk og fellesspråklege utgivingar.

Når det gjeld barnehagebarn, elevar og lærlingar med behov for særskilde tilretteleggingar, er det gitt tilskott til læremiddel for opplæring i barnehagen, i grunnskolen og i vidaregåande opplæring. Det har vore ei sterkare satsing på læremiddel retta mot alternativ, supplerande kommunikasjon og digitale læremiddel.

Det er vidare gitt tilskott til læremiddel for språkstimulering av minoritetsspråklege barn i barnehage samt læremiddel i morsmål og for tospråkleg fagopplæring for minoritetsspråklege elevar i heile grunnopplæringa. Det nordiske ordbokprosjektet LEXIN er ført vidare. Brukarundersøkinga av prosjektet viser at LEXIN blir nytta av mange, og at brukarane er tilfredse med LEXIN som eit læringsverktøy.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2012.

Departementet foreslår at løyvinga over posten kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3220, post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga gjeld drift av Foreldreutvalet for barnehagar (FUB) og Foreldreutvalet for grunnopplæringa (FUG). FUG og FUB har felles sekretariat, og får eitt tildelingsbrev.

FUB er eit sjølvstendig rådgivande organ for departementet i saker som gjeld samarbeidet mellom barnehage og heim. FUB skal stimulere til eit godt samarbeid mellom barnehage og heim, og skal ta i vare interessene til foreldra i barnehagesamanheng. Funksjonstida til det noverande utvalet går ut 31. desember 2014.

FUG er eit sjølvstendig rådgivande organ for departementet i saker som gjeld samarbeid mellom skole og heim. FUG skal stimulere til eit godt samarbeid mellom skole og heim, og skal ta i vare interessene til foreldra i skolesamanheng. Nye medlemmer til FUG vart oppnemnde frå 1. januar 2012. Funksjonstida til det noverande utvalet går ut 31. desember 2015.

Mål for 2013

Hovudmålet for FUB er at samarbeidet mellom barnehage og heim skal medverke til at alle barn i barnehage får eit best mogleg tilbod. Eit godt samarbeid kan medverke til å jamne ut sosiale forskjellar og bidra til ein god overgang frå barnehage til skole.

For å nå dette målet skal Foreldreutvalet for barnehagar i 2013

• vere eit rådgivande organ overfor Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet i saker som gjeld samarbeidet mellom barnehage og heim

• utføre informasjonsarbeid og rettleiing overfor dei tilsette i barnehagane, foreldra og kommunane om verdien av samarbeid med foreldra om arbeidet i barnehagen

• vere i dialog med relevante organisasjonar og institusjonar

Hovudmålet for FUG er at samarbeidet mellom heim og skole skal komme alle elevar til gode, slik at dei får eit best mogleg utbytte av opplæringa. Eit godt samarbeid kan medverke til å jamne ut sosiale forskjellar mellom elevar og til å hindre fråfall. For å nå dette målet skal FUG i 2013

• medverke til å auke læringsutbyttet til elevane gjennom å arbeide for eit godt samarbeid mellom heim og skole

• medverke til å auke kompetansen i heim–skole-samarbeid for dei tilsette i skolen

• medverke til å få fleire foreldre engasjerte i opplæringa

Rapport for 2011

FUB vart oppnemnt i juni 2010, og 2011 har vore det første heile arbeidsåret for utvalet. FUB har hatt eit høgt aktivitetsnivå for å profilere seg overfor ulike aktørar. I tillegg til ordinære utvalsmøte har FUB hatt møte med ulike instansar og organisasjonar. FUB har delteke i fleire arbeids- og referansegrupper, har helde foredrag i ulike fora og levert høringssvar til departementet i ulike samanhenger. FUB har brukt ulike kanalar for å nå ut med informasjon til foreldre og barnehagar, og arrangerte hausten 2011 ein nasjonal foreldrekonferanse. FUB har i samarbeid med FUG og Utdanningsforbundet utarbeidd brosjyren Med spent forventning om overgangen mellom barnehage og skole.

FUG avslutta i 2011 sin førre fireårsperiode. FUG har i tillegg til ordinære utvalsmøte hatt møte med ulike aktørar, delteke i arbeids- og referansegrupper, halde foredrag, levert høringssvar til departementet og arrangert den årlege nasjonale foreldrekonferansen for tillitsvalde foreldre med temaet «Skolen som sosial arena». FUG har brukt ulike kanalar for å nå ut med informasjon til foreldre og skolar, mellom anna om prosjektet Skap dialog, som skal bevisstgjere foreldre om kor viktige dei er for læringa til barna. FUG og KS starta i 2011 planlegginga av eit prosjekt med tverrfaglege beredskapsteam mot mobbing. FUG erfarer at skole og skoleeigar ikkje alltid tek problema til foreldra på alvor.

Både FUB og FUG får mange førespurnader frå foreldre, og gir råd om kva som bør gjerast vidare. På nettstadene ligg mykje informasjon og skoleringsmateriell på fleire språk.

Budsjettforslag 2013

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2012.

Post 01 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Mål for 2013

Målet for løyvinga til dei samiske skolane er mellom anna å halde oppe og utvikle vidare samisk identitet, språk og kultur. Opplæringa ved skolane følgjer Kunnskapsløftet – Samisk.

Rapport for 2011

Sameskolen i Midt-Noreg

Søkinga til elevplassane ved skolen har i nokre år vore svært låg, og i skoleåret 2011–12 hadde skolen ingen faste elevar. Talet på elevar som får fjernundervisning, har derimot auka. I skoleåret 2011–12 fekk 41 elevar fjernundervisning ved skolen mot 29 elevar året før.

Skolen fyller ein funksjon ved det auka tilbodet i fjernundervisning som bidreg til å halde oppe og utvikle sørsamisk identitet, språk og kultur. Skoledrifta blir derfor halden oppe i inneverande skoleår med auka tilbod om fjernundervisning. Departementet har motteke forslag frå Sameskolen i Midt-Noreg til handlingsplan for vidare drift av skolen. Departementet vil på bakgrunn av dette dokumentet og i samråd med Utdanningsdirektoratet vurdere grunnlaget for vidare drift av skolen.

Fjernundervisning

Tilbodet i lulesamisk fjernundervisning ved Drag skole i Tysfjord er flytt til Bodø. I Bodø er det større tilgang på lærarkrefter, noko som sikrar eit betre grunnlag for å gi eit stabilt undervisningstilbod til elevane. Direktoratet har i 2011 kartlagt tilbodet i samisk fjernundervisning, jf. også omtale under kap. 226 post 21.

Samiske vidaregåande skolar

Hausten 2011 hadde Samisk vidaregåande skole i Karasjok 142 fulltidselevar mot 140 elevar året før. Skolen gir også eksternt finansierte kurs. Samisk vidaregåande skole og reindriftsskole i Kautokeino hadde hausten 2011 79 fulltidselevar, mot 88 elevar året før. I tillegg til den ordinære undervisninga gir skolane fjernundervisning i samisk.

Begge skolane er opne for samiske elevar frå heile landet, og dei held fram med ordninga med vertsfamiliar primært for dei yngste tilreisande elevane.

Statsbygg har sett i gang arbeid med ei behovsvurdering for ombygging/nybygg ved dei samiske vidaregåande skolane. Statsbygg har no gjennomført programfasen og levert byggjeprogram, og Kunnskapsdepartementet har på dette grunnlaget gitt Statsbygg i oppdrag å starte forprosjektfasen. Ein rapport om framtidig forvaltningsansvar for dei to samiske vidaregåande skolane vart handsama i Sametinget i 2008. Sametinget vedtok å setje i verk eit utgreiingsarbeid for å vurdere om Sametinget skulle ta over forvaltningsansvaret for skolane. Våren 2012 handsama Sametinget «Sametingsmelding om opplæring og utdanning» (Sametinget 2011). Sametinget slutta seg da til vurderinga i meldinga om at «.. Sametinget ikke skal ta på seg oppgaven med forvaltning av de statlige videregående skolene i Kautokeino og Karasjok eller andre skoler før Sametingets rolle i budsjettsammenheng er blitt styrket og rammeverket for et samisk eierskap til skolene er på plass». Utdanningsdirektoratet har inntil vidare forvaltningsansvaret for skolane.

Rettsvilkårsavtale og ventelønn

I samband med tidlegare nedlegging av statlege skolar og statsinternat i Finnmark er det utbetalt om lag 2,5 mill. kroner i 2011 til tidlegare tilsette ved desse skolane og statsinternata.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår at løyvinga for 2013 blir ført vidare på same nivå som i 2012.

Departementet foreslår at løyvinga over post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3222, post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 50 Tilskott til Sametinget

Mål for 2013

Målet med tilskottet er å medverke til finansiering av utdanningsformål i Sametinget, inkludert utvikling og produksjon av læremiddel for samiske elevar, medrekna spesialpedagogiske læremiddel, læreplanarbeid og -utvikling og tilskott til råd og rettleiing om samisk opplæring. Det er eit høgt prioritert mål for tilskottet at dei samiske elevane skal få raskare og betre tilgang til læremiddel på sitt eige språk.

Rapport for 2011

Sametingsrådet har i 2011 utarbeidd ei sametingsmelding om opplæring og utdanning. Opplæringsmeldinga tek sikte på å avklare og styrkje den rolla Sametinget skal ha i utdanningspolitikken.

Det er stadig stor mangel på samiske lærarar (jf. omtale under kap. 281) og samiske læremiddel. Ei arbeidsgruppe, med representantar frå Sametinget, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, la i 2010 fram ein rapport med forslag til tiltak for meir effektiv utvikling og produksjon av samiske læremiddel. Sametinget har ansvaret for oppfølginga av rapporten. Kunnskapsdepartementet held seg orientert om oppfølginga av rapporten blant anna i jamlege samarbeidsmøte med Sametinget. Sametinget gir informasjon om samiske læremiddel gjennom læremiddelportalen ovttas.no og gjennom Samisk læremiddelsentral.

Resultatet frå tilsyn i 2010 tydde på at det kan vere tilfelle der elevar med rett til opplæring i og på samisk ikkje får korrekt timetal i alle fag, jf. fag- og timefordelinga i Kunnskapsløftet. Ei arbeidsgruppe med representantar frå Sametinget, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet la vinteren 2011 fram ein rapport med tiltak for å møte desse utfordringane. Nye modellar for fag- og timefordelinga har vore ute til høring. Nye modellar for fag- og timefordeling blir fastsette hausten 2012 etter konsultasjon med Sametinget og skal gjelde frå 2013. Hovudfunn frå tilsynet i 2011 er at kommunane får avvik grunna manglande forsvarleg system knytt til den retten samiske elevar har til opplæring i og på samisk. Dette såg ein også i tilsynet frå 2010. Fylkesmannen vil følgje opp resultata frå tilsyna, medrekna tilsynet som blir gjennomført i 2012.

Sametinget og Kunnskapsdepartementet har faste samarbeidsmøte to gonger i halvåret på administrativt nivå, i tillegg til konsultasjonar etter behov og nærmare avtale.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår at løyvinga for 2013 blir ført vidare på same nivå som i 2012.

Post 01 Driftsutgifter og post 21 Særskilde driftsutgifter

Mål for 2013

Hovudmålet for arbeidet til senteret er betre bruk av IKT for auka kvalitet, styrkt læringsutbytte og betre læringsstrategiar i utdanninga. Verkeområdet til senteret er i hovudsak barnehagen, grunnopplæringa og lærar- og førskolelærarutdanninga.

Senter for IKT i utdanninga skal medverke til å realisere og utvikle politikken på IKT-feltet og skal samarbeide med relevante offentlege og private verksemder.

Ei sentral oppgåve er å arbeide for å styrkje digital kompetanse for elevar, lærlingar og studentar uavhengig av deira sosiale bakgrunn og bustad. Senteret skal bidra til innføring og fagleg bruk av IKT i utdanninga ut frå læreplanar og andre styrande dokument, og medverke til at IKT blir ei drivkraft for pedagogisk innovasjon.

Verksemda skal utvikle og spreie kunnskap basert på forsking om bruk av IKT i utdanninga. Senteret skal vurdere ny teknologi, digitale medium og digitale læremiddel og analysere det pedagogiske potensialet deira. Senteret skal fremme digital dømmekraft i sektoren og følgje opp arbeidet med universell utforming av IKT. Senteret skal fremme utvikling av IKT i utdanninga av lærarar og førskolelærarar samt andre tilsette i barnehagane. Senteret skal greie ut om og kvalitetssikre læringsteknologiske løysingar og profesjonelle driftsløysingar for sektoren og sikre utvikling av infrastruktur for IKT i grunnopplæringa. Senteret skal følgje opp arbeidet med ei nasjonal identitetsforvaltning for utdanningssektoren basert på Feide – Felles elektronisk identitet – og delta i arbeidet med identitetsforvaltning i offentleg sektor.

Den samiske læremiddelportalen Ovttas er utvikla i eit samarbeid mellom Sametinget og Senter for IKT i utdanninga. Ovttas er ein digital portal som gjer det lettare å søkje etter, dele, få oversikt over og tilgang til samiske læremiddel. Arbeidet starta våren 2012, med førebels prosjektslutt desember 2012. Det er semje om å forlenge prosjektperioden til juni 2013.

Senteret skal samle og gjere tilgjengeleg informasjon om utdanning og yrke, og gi støtte til val av utdanning og karriere. Den nasjonale utdanningsportalen utdanning.no skal utvikle innovative tenester som er i tråd med satsinga til regjeringa på Digitalt førsteval.

Rapport for 2011

Senteret har i 2011 hatt ein brei prosjekt- og aktivitetsportefølje, samt at meirforbruket i 2010 vart dekt inn i løpet av 2011. Samtidig har senteret formidla forskings- og praksisbasert kunnskap av høg kvalitet om IKT og læring i offentlegheita og til sektoren. Senteret er i normal drift frå og med 2012.

I tillegg har Kunnskapsdepartementet i eigne oppdragsbrev gitt senteret to nye prosjekt: Den virtuelle matematikkskolen, som er forankra i Meld. St. 22 (2010–2011), og utvikling av ein digital læringsressurs i samband med stemmerettsjubileet i 2013 og grunnlovsjubileet i 2014. I tillegg har senteret fleire nasjonale og internasjonale prosjekt med ekstern finansiering. Senteret har vidare rulla ut Feide til stadig fleire kommunar, og utdanning.no viser stabil vekst i talet på brukarar.

I samarbeid med Utdanningsdirektoratet har senteret arbeidd med å utvikle eit rammeverk for grunnleggjande dugleikar. Rammeverket inkluderer ei beskriving av korleis den grunnleggjande dugleiken i bruk av digitale verktøy bør bli forstått.

Senteret har i 2011 samarbeidd nært med Utdanningsdirektoratet, dei nasjonale sentra innanfor opplæring og UNINETT. Senteret har òg knytt til seg ei rekkje internasjonale samarbeidspartnarar (EU, European Schoolnet (EUN), International Association for the Evaluation of Academic Achievement (IEA)).

Senteret har etablert eit fast samarbeidsråd med universitets- og høgskolesektoren om tenesteutvikling.

Senteret lanserte saman med Sametinget den samiske læremiddelportalen ovttas.no, som gir oversikt over nord-, lule-, sørsamiske og norske trykte og digitale læremiddel for samiske lærarar og førskolelærarar.

Gjennom formidling på nettsidene til IKT-senteret, nettenesta Utdanning.no og Samisk læremiddelteneste ovttas.no har senteret bidrege til å nå måla til regjeringa om digitalt førsteval. Utdanning.no har dobla talet på besøk sidan 2008 til 1,3 millionar unike besøkjarar i 2011. Senteret gjennomførte ei kartlegging om effektivisering av informasjonsutveksling for studiedata og tenesteutvikling i høgre utdanning.

Senteret har ført vidare etablering av Feide. Status per 2011 er at 17 fylke (det vil seie 90 pst. av elevane i vidaregåande opplæring) har implementert Feide, medan det for grunnskolen er 144 kommunar som har implementert tenesta (25 pst. av elevane i grunnskolen). Senteret har vore aktivt overfor tenestetilbydarar, og tilfanget av tenester med Feide-pålogging har auka med om lag 30 i 2011 og 2012.

Innanfor personvern og informasjonssikkerheit har senteret i 2011 utført ei omfattande kartlegging og utprøving i samarbeid med skoleeigarane. Kartlegginga og utprøvinga har lagt vekt på korleis skoleeigarar kan gjennomføre risikovurderingar av IKT-system. Indikatorar for digital kompetanse er utvikla vidare gjennom fleire prosjekt, både nasjonalt og internasjonalt. Dette inkluderer utvikling av den longitudinelle kartleggingsundersøkinga, Monitor, og spørsmål til kartleggingsprøve i digital kompetanse for Utdanningsetaten i Oslo. Senteret starta også arbeidet med utvikling av nasjonal kartleggingsprøve i digital kompetanse på 4. trinn på oppdrag frå Utdanningsdirektoratet.

I samarbeid med Utdanningsdirektoratet og Universitetet i Oslo har senteret bidrege til indikatorutvikling knytt til digitale dugleikar og bruk av IKT i klasseromma i den internasjonale studien International Computer and Information Literacy Study, leidd av IEA. Senteret har også medverka til indikatorutvikling gjennom deltaking i prosjektet Survey of Schools: ICT and Education, ei europeisk undersøking om bruk av IKT i skolen leidd av EUN.

Senteret deltek i EU-prosjektet Innovative Technologies for an Engaging Classroom (iTEC), leitt av European Schoolnet. iTEC bidreg til å forme klasserom for framtida gjennom å planleggje og gjennomføre undervisningsopplegg med IKT som blir testa og evaluert i stor skala på europeiske ungdomsskolar.

Vidare er Nordic Journal of Digital Literacy (NJDL) ein viktig del av det arbeidet senteret gjer med å formidle kunnskap. Universitets- og høgskolerådet har oppjustert NJDL frå nivå 1 (ordinære publiseringskanalar) til nivå 2 (leiande på fagområdet).

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår å redusere inntektsløyvinga til IKT-senteret over kap. 3224 post 01 med 930 000 kroner. Utgiftsløyvinga blir foreslått redusert tilsvarande.

Departementet foreslår at løyvinga over post 01 kan overskridast mot tilsvarande meir-inntekter under kap. 3224, post 01, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 01 Driftsutgifter

Mål for 2013

Målet med løyvinga er å finansiere gjennomføringa av sentralt gitt eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring, samt den sentralt gitte delen av fag- og sveineprøva innanfor yrkesfaga.

Ordninga er heimla i forskrift til opplæringslova § 3-26 og Kunnskapsløftet om gjennomføring av eksamen i grunnskolen og vidaregåande opplæring. Løyvinga dekkjer kostnader til trykking, pakking og distribusjon av eksamensoppgåver, Kopinor-avgift, språkvask, nemndsamlingar, sensorskolering osv. Løyvinga dekkjer også utgifter til sensur og klagesensur, som er kostnader til lærarar som har teke på seg oppdrag med å vere sensorar ved sentralt gitt eksamen. Midlane blir utbetalte via Fylkesmannen.

Rapport for 2011

Våren 2011 vart det avlagt om lag 76 000 eksamenar i grunnskolen og om lag 173 000 i vidaregåande opplæring; av desse var 27 000 privatistar. Totalt var det om lag 3 100 sensorar som deltok i vurderingsarbeidet. Totalt vart om lag 62 pst. av eksamenssvara leverte elektronisk i Prøvegjennomføringssystemet (PGS).

Evalueringa av eksamen i nokre utvalde fag våren 2011 vart som tidlegare gjennomført som ein kombinasjon av ei kartlegging og ei fagleg evaluering. Evalueringa hadde fire overordna tema:

• førebuingsdagen

• hjelpemiddelordninga

• den moglegheita elevane har til å vise kompetansen sin på eksamen

• korleis sensorane vurderer kompetansen på eksamen

Som ei følgje av resultata frå evalueringa i utvalde samfunnsfag vil eksamen i samfunnsøkonomi bli endra til ein todelt modell for hjelpemiddelbruk frå våren 2013, det vil seie at del 1 av eksamen blir gjennomført utan hjelpemiddel.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2012.

Post 60 Tilskott til landslinjer

Mål for 2013

Målet med tilskottsordninga er å medverke med finansiering til fylkeskommunar med landslinjer slik at elevar frå heile landet kan få eit nasjonalt tilbod i små og/eller kostbare kurs i vidaregåande opplæring. Tilskottet går til drift av landslinjene og innkjøp av utstyr.

Rapport for 2011

Kapasiteten i skoleåret 2011–12 var på 1 450 heilårsplassar. Kapasitetsutnyttinga samla for alle landslinjene var på om lag 89 pst. hausten 2011 og om lag 85 pst. våren 2012.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2012.

Post 62 Tilskott til dei kommunale sameskolane i Snåsa og Målselv

Mål for 2013

Målet med tilskottsordninga er mellom anna å halde oppe og utvikle samisk identitet, språk og kultur. Opplæringa ved skolane følgjer Kunnskapsløftet – Samisk.

Rapport for 2011

Hausten 2011 hadde skolen i Snåsa ti elevar, som er same elevtal som året før. I tillegg fekk ni elevar fjernundervisning. Skolen i Målselv hadde hausten 2011 13 elevar, mot 22 elevar året før. I tillegg fekk 22 elevar fjernundervisning.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2012.

Post 63 Tilskott til samisk i grunnopplæringa, kan overførast

Under denne posten er det tre tilskottsordningar: ei ordning for samisk i grunnskolen, ei ordning med samiske studieheimlar for lærarar i grunnskolen og ei ordning for samisk i den vidaregåande opplæringa.

Mål for 2013

Målet med tilskottsordninga er å medverke med finansiering til kommunar, fylkeskommunar og private skolar som tilbyr samiskopplæring i samsvar med §§ 6-2 og 6-3 i opplæringslova. Opplæringa skal følgje læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk. Elevane skal ha opplæring i samisk som førstespråk (samisk 1) eller samisk som andrespråk (samisk 2 / samisk 3). Målet med tilskottet er òg å styrkje kompetansen i samisk for lærarar i grunnskolen.

Rapport for 2011

Tabellen under viser at det i dei siste åra har vore nedgang i talet på grunnskoleelevar som vel samisk som førstespråk og samisk som andrespråk.

Forbruk til studieheimlar på posten har vore på om lag same nivå i dei siste åra.

Ved teljedato 2. mai 2012 var det i alt 302 elevar/lærlingar som fekk opplæring i samisk i vidaregåande opplæring ved fylkeskommunale og private vidaregåande skolar. Dette er ein auke samanlikna med året før, da 228 elevar/lærlingar fekk opplæring i samisk.

Tilskottsordninga har vorte evaluert. Evalueringa viser mellom anna at det er store forskjellar mellom tilskottsmottakarane med omsyn til det talet på årstimar som tilskottsmodellen bereknar, og det talet på faktiske årstimar som er rapportert i GSI. Direktoratet har utarbeidd eit forslag til nye modellar for berekning av tilskott. Modellane er under vurdering i departementet og har vorte presenterte for Sametinget og Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår å redusere løyvinga på posten noko grunna nedgang i elevtal og endringar i gruppesamansetjinga. Det blir foreslått ei samla løyving på 52,9 mill. kroner på posten i 2013.

Post 64 Tilskott til opplæring av unge asylsøkjarar og barn av asylsøkjarar

Mål for 2013

Målet med tilskottet er å medverke med finansiering til kommunar slik at unge asylsøkjarar og barn av asylsøkjarar samt einslege mindreårige asylsøkjarar får grunnskoleopplæring, jf. opplæringslova § 2-1, 2. ledd. Tilskottet skal nyttast til opplæring av barn og unge i grunnskolealderen og ungdom i alderen 16–18 år som ikkje har utdanning tilsvarande norsk grunnskole.

Under denne posten er det to tilskottsordningar. Tilskottssats for opplæring av unge asylsøkjarar og barn av asylsøkjarar i statlege asylmottak er i 2013 sett til 75 446 kroner per barn per skoleår, og sats for opplæring i omsorgssenter er sett til 164 182 kroner per barn per skoleår.

Rapport for 2011

Hausten 2011 fekk 1 427 barn i grunnskolealderen og 140 i aldersgruppa 16–18 år busette i mottak opplæring. 129 einslege mindreårige asylsøkjarar i omsorgssenter fekk opplæring. Våren 2012 fekk 1 457 barn i grunnskolealderen og 108 i aldersgruppa 16–18 år busette i mottak opplæring. 73 einslege mindreårige asylsøkjarar i omsorgssenter fekk opplæring.

Budsjettforslag for 2013

Talet på asylsøkjarar varierer mykje frå år til år. Budsjettet for 2013 finansierer opplæring for hausten 2012 og våren 2013, dette fordi tilskottet blir betalt ut etterskottsvis ut frå talet på elevar i opplæring. Hausten 2012 er det venta eit snitt på 1 538 som får opplæring i mottak, og 69 som får opplæring i omsorgssenter. Tilsvarande tal for våren 2013 er 1 461 i mottak og 71 i omsorgssenter.

Departementet foreslår ei samla løyving på om lag 125 mill. kroner på posten i 2012.

Post 66 Tilskott til leirskoleopplæring

Mål for 2013

Målet med tilskottsordninga er å stimulere kommunane til å gi alle elevar eit leirskoleopphald i løpet av grunnskolen. Tilskottet skal medverke til å dekkje lønnsutgifter til lærarane. Midlar til leirskoleopphald er innlemma i rammetilskottet og må finansierast av kommunane.

Rapport for 2011

Tal frå Grunnskolens informasjonssystem (GSI) viser at 10,2 pst. av alle elevane i grunnskolen planla å reise på leirskole i skoleåret 2011–12. Dette talet har lege på om lag ti pst. sidan 2001. Ettersom grunnskolen til saman utgjer ti år, og om lag ti pst. planlegg å reise på leirskole kvart år, tyder dette på at dei aller fleste elevane får tilbod om leirskoleopphald i løpet av grunnskolen.

Departementet vil følgje utviklinga i talet på elevar som får tilbod om å reise på leirskole.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår at løyvinga for 2013 blir ført vidare på same nivå som i 2012.

Post 67 Tilskott til opplæring i finsk

På denne posten er det tre tilskottsordningar: ei ordning for opplæring i finsk som andrespråk i grunnskolen, ei ordning for opplæring i finsk som andrespråk i vidaregåande opplæring og ei ordning for finske studieheimlar i grunnskolen.

Mål for 2013

Målet med tilskottet til grunnskolen er å medverke med finansiering til kommunar og private skolar i Troms og Finnmark som gir elevar med kvensk-finsk bakgrunn opplæring i finsk som andrespråk i samsvar med dei rettane som går fram av § 2-7 i opplæringslova. Det er òg eit mål å styrkje kompetansen i finsk for lærarar i grunnskolen. Det er vidare eit mål å gi opplæring i finsk som andrespråk til elevar og lærlingar med kvensk-finsk bakgrunn i vidaregåande opplæring, og det blir gitt tilskott til fylkeskommunar og private skolar som gir slik opplæring.

Rapport for 2011

Tabellen under viser nedgang i talet på grunnskoleelevar med finsk som andrespråk i dei siste åra.

Forbruk til studieheimlar på posten har vore på om lag same nivå i dei siste åra.

Ved teljedato 2. mai 2012 var det i alt 22 elevar som fekk opplæring i finsk i vidaregåande opplæring. Dette er ein nedgang samanlikna med året før, da 25 elevar fekk opplæring i finsk.

Tilskottsordninga har vorte evaluert. Evalueringa viser mellom anna at det er store forskjellar mellom tilskottsmottakarane med omsyn til det talet på årstimar som tilskottsmodellen bereknar, og det talet på faktiske årstimar som er rapportert i GSI. Direktoratet har utarbeidd eit forslag til nye modellar for berekning av tilskott. Modellane er under vurdering i departementet og har mellom anna vorte presenterte for Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår å redusere løyvinga på posten noko grunna nedgang i elevtalet. Departementet foreslår å løyve om lag 8 mill. kroner på posten i 2013.

Post 68 Tilskott til opplæring i kriminalomsorga

Mål for 2013

Målet med tilskottsordninga er å medverke med finansiering til fylkeskommunane slik at det blir gitt opplæring på grunnskolenivå til innsette eller lauslatne som ikkje har fullført grunnskolen, og vidaregåande opplæring til innsette eller lauslatne som har rett til og ønskjer det. Det er vidare eit mål å leggje til rette for god opplæring i dei eigne soningseiningane for barn og unge, som er under etablering som forsøk. Mange har kort soningstid eller sit i varetekt. For å motivere flest mogleg til å ta opplæring, og for at slike fangegrupper skal ha eit opplæringstilbod, er det også eit mål at det blir gitt kortare kurs, med ei primær målsetjing om kurs eller delkurs som er knytte til kompetansemål frå Læreplanverket for Kunnskapsløftet og opplæring i grunnleggjande dugleikar.

Rapport for 2011

Det er no etablert opplæring i alle dei 51 fengsla regjeringa har sagt det skal vere opplæring i. I tillegg er det oppfølgingsklasser ti stader i landet. I 2011 var talet på opplæringsplassar 1 942 (592 på deltid og 1 183 på heiltid). Talet på registrerte elevar gjennom året var 7 923 i 2011, mot 8 949 i 2010. Endringa i elevtal må sjåast i samanheng med type innsette. Gruppa av innsette er i dag meir krevjande enn tidlegare, og innsatsen per elev, mellom anna gjennom alternative straffeformer, har vorte høgre. Mellom anna har det vore ei sterk auke i delen innsette med utanlandsk bakgrunn. Talet på eksamenar (970) var på om lag same nivå som året før, medan talet på kompetansebevis (531) viste ein nedgang på 27 pst. Talet på lærekontraktar som er inngåtte, har hatt ein sterk auke frå året før (82 i 2011 mot 53 i 2010).

Skolane arbeider også meir med å leggje til rette for opplæring og rådgiving overfor innsette med korte dommar. Det skjer ved realkompetansevurdering, korte arbeidskvalifiserande kurs, rådgiving og planlegging av utdanning etter avslutta soning. 1 589 innsette har gjennomført korte arbeidskvalifiserande kurs. Dette er meir enn ei dobling frå året før.

For å få ei betre oppfølging av straffedømde etter avslutta soning er prosjektet Tilbakeføring gjennom utdanning og arbeid (tilsvarande KrAmi i Sverige) etablert i Rogaland og Troms under leiing av Fylkesmannen i Hordaland. Dette er eit samarbeid mellom utdanningsstyresmaktene, kriminalomsorga, NAV, kommunane og frivillige organisasjonar. Prosjektet vil bli vidareført ut 2013. Det skal utarbeidast ein sluttrapport.

Budsjettforslag for 2013

Det er eit auka budsjettbehov knytt til prosjekt for etablering av forsøk med soningseiningar for barn og unge i Bergen og Oslo. Dette er soning som finn stad utanfor dei ordinære fengsla. Det er viktig å leggje til rette for at desse gruppene får ei opplæring som er tilpassa føresetnadene og behova deira. I tillegg er soningskapasiteten ved Hustad fengsel utvida med seks plassar i 2012. På denne bakgrunnen foreslår departementet å auke løyvinga på posten med 6,4 mill. kroner.

Post 69 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereforma

Målet med tilskottsordninga er å kompensere kommunane for meirutgifter til investeringar i skolebygg i samband med skolestart for seksåringar. Den samla investeringsramma var fastsett til 5 182,9 mill. kroner. Ordninga med kompensasjon for investeringar i skolebygg vil halde fram til 2017. Per 31. desember 2012 er samla restgjeld på 973,1 mill. kroner, og per 31. desember 2013 vil restgjelda vere på 760,8 mill. kroner. Investeringskompensasjonen er basert på den effektive renta på ni månaders statskassevekslar per 1. juli kvart år, med eit tillegg på 0,5 prosentpoeng. I 2012 var rentesatsen for ordninga 2,92 pst., og for 2013 er han fastsett til 1,95 pst.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår at løyvinga på posten blir redusert med 15,6 mill. kroner i høve til saldert budsjett for 2012.

Post 70 Tilskott til opplæring av lærlingar og lærekandidatar med særskilde behov

Mål for 2013

Målet med tilskottsordninga er å stimulere lærebedrifter til å gi lærlingar og lærekandidatar med særskilde behov høve til å oppnå ei fagutdanning eller delar av ei fagutdanning. Særskilde behov viser her til manglande evne til å få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet. I tillegg skal tilskottsordninga stimulere lærebedrifter til å gi kandidatar som er omfatta av forsøksordninga med praksisbrev, høve til å oppnå praksisbrev. Dette skal styrkje sjansen for ungdommane til å jobbe i det ordinære arbeidslivet.

Rapport for 2011

Tabellen under viser at talet på søknader har auka vesentleg i dei siste åra.

Søknader om tilskott for lærekandidatar, som vart innlemma i ordninga frå hausten 2007, utgjorde i 2011 om lag 63 pst. av søknadene. Retningslinjene for tilskottsordninga vart endra frå 1. januar 2011 for å svare på den auka søknadsmengda og sikre ei likeverdig behandling av søkjarane til tilskottsordninga. Endringa har ført til at alle godkjende søknader i 2011 fekk utbetalt tilskott.

Budsjettforslag for 2013

For å stimulere lærebedrifter til å teikne fleire lærekontraktar med minoritetsspråklege, foreslår departementet å opne for at tilskottet også kan nyttast til lærlingar og lærekandidatar med utfordringar knytte til kort butid i landet og svake norskdugleikar. Departementet foreslår derfor å auke løyvinga på posten med 6 mill. kroner.

Post 71 Tilskott til utvikling av musikk- og kulturskolane

Mål for 2013

Målet med tilskottsordninga er å medverke til å utvikle musikk- og kulturskoletilbodet i kommunane ved å stimulere til aktivitet og utvikling av gode modellar for innhald, organisering og samarbeid lokalt. Tilskottsmottakar er Norsk kulturskoleråd, og målgruppa er musikk- og kulturskolar som gjennomfører prosjekt for å utvikle musikk- og kulturskoletilbodet i kommunane.

Rapport for 2011

Følgjande større nasjonale/regionale prosjekt har fått støtte i 2011:

Kulturskolefokus og KOM i fokus er prosjekt som har som mål å utvikle kulturskolen som kunst- og kulturfagleg ressurssenter i kommunen i samarbeid med andre delar av skole- og kultursektoren. Prosjekta er treårige, og dei har i 2011 vore gjennomførte i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Finnmark og Agder-fylka. Representantar for universitets- og høgskolemiljøa i dei aktuelle fylka er med i referansegruppene for prosjekta. Integrert i programma er eit eige program for kulturskoleleiarane, Gehørbasert Ledelse, som er skreddarsydd for desse leiarane i den omstillingsprosessen dei kommunale kulturskolane er inne i. Dette programmet blir støtta med betydelege beløp av KS.

I tillegg har midlane vore brukte til Kulturskoledagene (etterutdanning for kulturskolelærarar), Ungdommens musikkmesterskap (UMM), Musikkteknologi og lokale utviklingsmidlar. I samarbeid med Noregs musikkhøgskole er det etablert ein årleg forskingskonferanse med vekt på kulturskolerelatert forsking, og det er arrangert Kulturskolenes lederkonferanse med leiarar frå skole- og kulturfeltet. Til saman bidreg desse tiltaka til fagleg utvikling for tilsette i skoleslaget og representerer nødvendige møteplassar for tilsette på yrkesfeltet og utdanningsfeltet. Det er òg etablert eit Nasjonalt fagforum for visuelle kunstfag, dans og teater.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår at løyvinga for 2013 blir ført vidare på same nivå som i 2012.

Post 72 Tilskott til internasjonale utdanningsprogram og organisasjonar

Mål for 2013

Gjennom EØS-avtalen deltek Noreg i alle EU-programma på området utdanning og opplæring. Midlane på denne posten skal dekkje bidraget frå Noreg til Cedefop, utgifter til nasjonal ekspert ved Cedefop og nasjonal drift av Det europeiske ungdomsparlamentet (EUP). Tilskottet skal medverke til at Noreg tek del i forpliktande samarbeid på tvers av landegrensene for å oppnå internasjonalisering av norsk utdanning. Hovudformålet for samarbeidsaktivitetane er å utvikle kvaliteten, den interkulturelle dialogen og den europeiske dimensjonen i utdanningssystema i deltakarlanda.

Kontingent til Cedefop

Cedefop er EUs utviklings- og informasjonssenter for yrkesopplæring. Aktivitetane som er underlagde Cedefop, har som målsetjing å auke kunnskapen om og kompetansen innanfor grunnleggjande yrkes- og profesjonsopplæring på alle nivå og auke kvaliteten på og tilgangen til etter- og vidareutdanning. Det blir utbetalt kontingent til Cedefop, med fråtrekk for kostnader knytte til den nasjonale eksperten, etter fastsett regelverk.

Nasjonal ekspert

Den nasjonale eksperten er tilsett ved Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), og det er EU som disponerer eksperten etter avtale. Tilskott blir utbetalt til SIU for å dekkje utgifter til den nasjonale eksperten etter fastsett regelverk.

Det europeiske ungdomsparlamentet

Det europeiske ungdomsparlamentet (EUP) er ei parlamentssamling for ungdom frå over 30 land i Europa der globale og europeiske spørsmål blir diskuterte. Noreg har delteke i dei årlege sesjonane med ti ungdommar og to vaksne sidan EUP vart oppretta i 1987. Tilskottet til EUP skal dekkje utgifter til deltaking i EUP og drift av ein nasjonal komité. Ein del av løyvinga skal dekkje utgifter til informasjon om EUP, uttak av deltakarskolar og deltaking i nasjonale og internasjonale sesjonar i EUP.

Budsjettforslag for 2013

Kunnskapsdepartementet betaler ein fast årleg kontingent til Det europeiske språksenteret i Graz. For å samle kontingentar til internasjonale organisasjonar innanfor grunnopplæringa foreslår Kunnskapsdepartementet å flytte 400 000 kroner frå kap. 226 post 21 til kap. 225 post 72.

Det blir derfor foreslått å auke løyvinga på posten med 400 000 kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 226 post 21.

Departementet foreslår ei samla løyving på 5,3 mill. kroner i 2013.

Post 73 Tilskott til studieopphald i utlandet

Mål for 2013

Målet med tilskottsordninga er å leggje til rette for at ungdom frå Noreg kan få skolegang og studieopphald i utlandet. Dette skal gi dei betre kunnskap om kultur og språk i andre land og auka identitetsforståing. I tillegg skal ordninga gi fransklærarar frå Noreg høve til fagleg og kulturell oppdatering gjennom studieopphald i Frankrike.

Rapport for 2011

I 2011 gjekk 60 elevar frå Noreg på dei treårige franske vidaregåande skolane. Det kom inn 68 nye søknader for hausten 2011, og 22 elevar fekk plass. Noreg har kvart år høve til å sende 22 elevar per årskull til dei tre skolane.

I 2011 vart det gitt tyske stipend til 15 elevar fordelte på fem heilstipend og ti delstipend. Det var også ein norsk følgjelærar med delstipendiatane.

Hausten 2011 gjekk 80 elevar på United World Colleges (UWC) fordelte på to årskull. Det kom inn 135 nye søknader for hausten 2011, og 22 elevar fekk plass. Noreg har kvart år høve til å sende 40 elevar per årskull til skolane.

I 2011 vart 24 søknader om gruppereise til Frankrike godkjende. Desse stipenda har ført til at 392 elevar frå grunnskolen og den vidaregåande skolen fekk reise saman med 45 lærarar på studieopphald og skoleutveksling i Frankrike med støtte frå Trollstipend. Individuelle Trollstipend vart gitte til 22 lærarar.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår at løyvinga for 2013 blir ført vidare på same nivå som i 2012.

Post 74 Tilskott til organisasjonar

Mål for 2013

Målet med tilskottsordninga er å stimulere offentlege, private og frivillige organisasjonar til å setje i verk tiltak som på ulike måtar bidreg til å nå måla for grunnopplæringa, jf. omtale av måla i kategoriinnleiinga. Tilskottet skal gå til drift av organisasjonane. Hovuddelen av midlane blir lyst ut. Kunnskapsdepartementet vil i 2013 revidere retningslinjene for tilskottsordninga. Midlane for 2013 vil bli lyste ut i tråd med reviderte retningslinjer.

Rapport for 2011

I 2011 er det gitt tilskott til Norsk kulturskoleråd, Det norske hageselskap, Landslaget for nærmiljøskolen, Noregs Mållag, Rådet for folkemusikk og folkedans, Kristent Pedagogisk Forum, Dissimilis kultur- og kompetansesenter, Norsk handverksutvikling, International Baccalaureate Organization, Elevorganisasjonen, Landslaget for norskundervisning, Friluftsrådenes Landsforbund, Magasinett og Pirion, Foreningen Norden, Landslaget Fysisk Fostring i Skolen, Seanse, Fellesrådet for kunstfag i skolen (med medlemsorganisasjonar) og Samarbeidsforum for estetiske fag (med medlemsorganisasjonar).

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår å auke løyvinga på posten med 5,5 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 226 post 21. I tillegg blir det foreslått å auke løyvinga på posten med ytterlegare 1 mill. kroner.

Tilskott til Fellesrådet for kunstfag i skolen (FKS) og Samarbeidsforum for estetiske fag (SEF) med tilhørande medlemsorganisasjonar, samt tilskott til Seanse, er frå andre halvdel av 2011 samla på budsjettet til Kunnskapsdepartementet etter flytting av midlar frå budsjettet til Kulturdepartementet, jf. Prop. 1 S (2011–2012). Departementet foreslår at midlar til desse organisasjonane, i 2012 totalt om lag 6,8 mill. kroner, blir øyremerkte også i 2013. Det blir òg foreslått at 1 mill. kroner på posten blir øyremerkt til Newtonrom. Departementet vil i 2013 evaluere tilskottet til Newtonrom.

Kunnskapsdepartementet foreslår at resterande midlar på posten blir lyste ut.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast

Mål for 2013

Tilstandsvurderinga av grunnopplæringa viser at grunnopplæringa har mange sterke sider, og at måloppnåinga har vorte betre dei siste åra. Framleis er det likevel behov for å føre vidare tiltak som er sette i gang, og ta nye grep for å styrkje kvaliteten i grunnopplæringa. Målet med midlane på posten er å medverke til kvalitetsutvikling i grunnopplæringa slik at sektormåla blir nådde, jf. omtale i kategoriinnleiinga.

For å nå desse vil departementet i 2013 prioritere kompetanseutvikling for tilsette i sektoren, statleg støtte og stimulering av lokal kvalitetsutvikling, forvaltning og utvikling av læreplanverket og eit nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. Desse tiltaka er òg omtalte i strategiar og tiltak for grunnopplæringa under kategoriinnleiinga.

Omtala av rapport, mål og budsjettforslag under kap. 226 post 21 må sjåast i samanheng med omtala av rapport, mål og budsjettforslag under kap. 220 post 01. Drift av Utdanningsdirektoratet og generelle oppgåver direktoratet er delegert, sikrar og støttar tiltak som gjeld kvalitetsutvikling i grunnopplæringa.

Rapport for 2011

Kompetanseutvikling i grunnopplæringa

Skoleeigarane har ansvaret for å sikre nødvendig kompetanseutvikling for sine tilsette i grunnopplæringa, jf. § 10-8 i opplæringslova. Det er likevel nødvendig med statleg støtte til kompetanseutvikling i sektoren til dømes ved endringar i kompetansekrav, implementering av reformer og oppfølging av avdekte nasjonale behov. Staten har etablert eit system for kompetanseutvikling med tre hovudelement: eit varig system for vidareutdanning for lærarar, etterutdanning på nasjonalt prioriterte område og rektorutdanning.

Vidareutdanning

Gjennom strategien Kompetanse for kvalitet er det etablert eit varig system for vidareutdanning for å styrkje den faglege, fagdidaktiske og pedagogiske kompetansen til lærarar i grunnskolen og vidaregåande opplæring. Strategien dekkjer viktige fag og område med særleg nasjonale behov for vidareutdanning. Strategien er utforma i samarbeid med Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag, Skolenes Landsforbund, Skolelederforbundet, KS og Nasjonalt råd for lærerutdanning. Vidareutdanninga består av individuelle opplegg på høgskole- og universitetsnivå som gir studiepoeng. Strategien inneber at lærarane får frigjort tid til å studere, ved at det blir gitt tilskott til skoleeigaren til å dekkje vikarutgifter. Sidan 2008 har samla deltaking av lærarar i vidareutdanning (kurs med 30 eller 60 studiepoeng) auka med nesten 30 pst.

Om lag 1 500 lærarar deltok i studieåret 2011–12. Målet var 2 500. Hausten 2011 utforma partane eit nytt strategidokument: Kompetanse for kvalitet. Strategi for etter- og videreutdanning 2012–2015, der partane vart einige om nasjonalt prioriterte fag og område. For å auka deltakinga vart partane òg samde om ein ny finansieringsmodell: Staten dekkjer halvparten, medan skoleeigaren og læraren dekkjer ein firedel kvar. Tidlegare dekte staten og skoleeigaren 40 pst. kvar og læraren 20 pst. Deltakarevalueringa for studieåret 2010–11 syner at lærarane er svært tilfredse med undervisninga, godt over halvparten av lærarane omtalte vidareutdanninga som «i stor grad» forskingsbasert, praktisk, relevant og godt tilrettelagd. 373 kommunar, alle fylkeskommunane og 86 private skolar har rapportert at dei har delteke i etter- og vidareutdanning med statleg støtte i 2011. Dei prioriterte faga i strategien er norsk/samisk, matematikk, engelsk, leseopplæring, yrkesfaglege programfag, andrespråkspedagogikk, rådgiving, mat og helse, kroppsøving, musikk, kunst og handverk og tilbod for lærarar på vidaregåande skole.

Som følgje av lågare deltaking i vidareutdanning i 2011–12 enn planlagd vart det i 2011 omdisponert 60 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett til gjennomføring av tiltak i Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter og kompetanseutviklingstiltak i prosjektet Ny GIV.

Etterutdanning

Gjennom fylkesmennene er det tildelt midlar til etterutdanning av lærarar, rådgivarar og aktørar innanfor fag- og yrkesopplæringa på prioriterte område. Etterutdanning er ulike former for kompetanseutvikling som ikkje gir studiepoeng til deltakarane. I 2011 fordelte fylkesmennene midlar til gjennomføring av etterutdanning i leseopplæring, rekneopplæring, vurdering, klasseleiing og fag- og yrkesopplæringa. Skoleeigarane rapporterer òg om ein sterk eigeninnsats når det gjeld midlar til etterutdanning. Dei har rapportert om totalt 153 200 kursdeltakarar på etterutdanning i 2011. Mange lærarar var med på fleire kurs. Om lag 24 700 deltok i leseopplæring, 15 400 i rekneopplæring og 40 500 i vurdering. Fylkeskommunane rapporterer i tillegg at over 13 000 instruktørar og faglege leiarar i verksemdene har delteke i etterutdanning. I samband med Ny GIV-prosjektet vart det gjennomført kompetanseheving for rundt 600 lærarar i både ungdomsskolar og vidaregåande skolar våren 2011. 1 350 lærarar fullførte tilsvarande skolering hausten 2011 / våren 2012. Skoleringa la vekt på opplæring i dei grunnleggjande dugleikane i lesing, skriving og rekning. Det vart òg undervist i tema som læringsmiljø, motivasjon, klasseleiing og vurdering. Evalueringa viser at lærarane er særs nøgde med det faglege innhaldet og med sitt eige utbytte av skoleringa, både for arbeidet med Ny GIV-elevane og i anna undervisning. Vidare fekk 380 medarbeidarar i oppfølgingstenesta og NAV kompetanseheving hausten 2011. Evaluering av tilbodet viser at 75 pst. av deltakarane vurderte samlingane som bra eller svært bra.

Det er i perioden 2010–12 gitt støtte til etterutdanning og hospitering i fem fylke for lærarar på yrkesfaglege utdanningsprogram samt for faglege leiarar og instruktørar i lærebedriftene. Formålet er å bidra til ei meir praktisk og relevant opplæring for elevane og lærlingane og dermed motverke fråfallet i vidaregåande opplæring. Ordninga blir evaluert og sluttrapport ferdigstilt i desember 2012.

I 2011 vart det òg tildelt midlar til lærarutdanningsinstitusjonane til tiltak knytte til rettleiing av nyutdanna lærarar. Midlane vart nytta i samanheng med midlar frå kap. 231 til rettleiing av nyutdanna førskolelærarar.

Rektorutdanning

I 2011 vart rektorutdanninga tilbode av seks universitet og høgskolar. 400 personar starta opp hausten 2011. Tilbakemeldingane på utdanninga har vore positive. Skoleeigarar har vist aukande interesse for å velje ut kandidatar, samt studiestad dei ønskjer at kandidatane deira skal studere ved. Det har vore ein sterk vekst i søkninga til det nasjonale rektorprogrammet sidan oppstarten hausten 2009. Talet på søkjarar er nesten tredobla frå 2009 til 2011, og den sterkaste veksten var i 2011. Rektorprogrammet blir følgjeevaluert, og departementet vil vurdere opplæringa når sluttevalueringa ligg føre i 2014.

Statleg støtte til lokal kvalitetsutvikling

Løyvinga finansierer statleg støtte til lokal kvalitetsutvikling i skolen. Dette gjeld ulike statlege kvalitetsutviklingsprogram og stimuleringstilskott.

Rettleiarkorpset er eit tilbod til skoleeigarar og skolar som treng rettleiing for å betre læreprosessane i skolen, og tilbodet er ført vidare. I perioden januar 2011–juni 2012 gav rettleiarkorpset tilbod om rettleiing i sju fylke. Det vart inngått avtalar med 29 skoleeigarar med til saman 97 skolar. Det er etablert rettleiarkorps med 49 rettleiarar frå heile landet. Erfaringane frå rettleiinga i prosjektet syner at det engasjementet skoleeigarane viser i utviklingsarbeidet ved skolane, og den vekta dei legg på systematisk arbeid, er svært viktig.

Arbeidet med Skole- og kommuneutviklingsprosjektet (SKUP) for å støtte kommunar med svake elevresultat er ført vidare. Skolane er valde ut på grunnlag av resultata på nasjonale prøver. Målet er å betre elevresultata gjennom å støtte kommunane med skoleutvikling. Utviklingsarbeidet skal ha eit langsiktig perspektiv utover prosjektperioden (2011–12). Trinn 2 av prosjektet starta hausten 2011, og 20 kommunar deltek i hovudtilbodet, som er eit organisasjonsutviklingsprogram.

Bedre læringsmiljø (2009–2014) vart i 2010 etablert som den nasjonale strategien på læringsmiljøfeltet. Bedre læringsmiljø er konsentrert rundt arbeidet med nettressursar, oppfølging av resultat frå felles nasjonalt tilsyn og oppfølging av Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter. Vidare er det sett i gang lokale utviklingsprosjekt hos 50 skoleeigarar og 112 skolar og formidla forskingsbasert kunnskap. Evalueringar viser at Bedre læringsmiljø blir brukt som kjelde til kunnskap og som praktisk hjelpemiddel. Hausten 2011 kjende 80 pst. av skoleleiarane og 90 pst. av skoleeigarane til satsinga.

Manifest mot mobbing vart underteikna i 2010 av sentrale nasjonale partar for perioden 2010–14, og dette arbeidet er ført vidare. Våren 2012 hadde om lag 330 kommunar underteikna lokale manifest. I 2011 vart det gjennomført ei kampanje retta mot digital mobbing. Målet med kampanjen er å skape lokalt engasjement i kvar kommune. Vidare vart ein rettleiar om arbeid mot mobbing send til alle grunnskolar.

Heilskapleg skoledag (2009–2012) er eit utviklingsprosjekt som prøver ut tre modellar for god samanheng mellom skolen og skolefritidsordninga (SFO). Målsetjinga er at SFO støttar opp under utviklinga av eit godt læringsmiljø og fagleg læring i skolen. Innhaldet i den utvida skoledagen i prosjektet er både fagleg styrking, leksehjelp, fysisk aktivitet, sunne måltid og kulturelle aktivitetar. Totalt deltek ni skolar i seks kommunar i prosjektet i skoleåret 2010/2011. Prosjektet blir evaluert. Evalueringa så langt viser at innsatsen i SFO får større anerkjenning. Kompetansen i SFO har auka, og samarbeidet mellom skolen og SFO har auka noko. Elevar er i hovudsak nøgde med den hjelpa dei får til lekser på skolen, og foreldre er positive til at SFO skal støtte læringsarbeidet i skolen. Når det gjeld leksehjelp på desse skolane, peiker evalueringa på eit tydeleg behov for avklaringar av kva tilbodet om leksehjelp skal vere, at ein er bevisst kva for elevar ein rekrutterar, kompetanse og ansvars- og rollefordelinga mellom dei tilsette ved skolen og SFO. Evalueringa er eit godt supplement til evalueringa av den generelle ordninga med åtte timar leksehjelp på 1.–4. trinn.

Forsøk med arbeidslivsfag som eit alternativ til språkleg fordjuping på ungdomstrinnet omfatta i 2011 82 kommunar og 135 skolar. Tilbodet om arbeidslivsfag har hatt betydeleg innverknad på rekrutteringa til fordjupingsfaga, som på nokre av forsøksskolane er vorten avvikla. To tredelar av elevane i arbeidslivsfaget er gutar. Evalueringa av forsøket syner at skoleleiarar er entusiastiske, og at faget er ønskt av både lærarar, elevar og foreldre. Sluttevalueringa av dei skolane som har delteke i prosjektet fram til no, kjem hausten 2013 og vil vere eit grunnlag for å vurdere framtida til faget. Forsøksperioden er imidlertid utvida frå 2013 til 2016, og alle kommunar kan no starte med forsøk med arbeidslivsfag, men utan økonomisk kompensasjon.

Vurdering for læring (2009–2014) er eit prosjekt for å styrkje vurderingspraksis og vurderingskultur. Departementet prioriterar auka kvalitet på vurderingsarbeidet i skolen høgt. Undervegsrapportar frå 2011 syner at det er stor variasjon i kor langt den enkelte skoleeigar, skole og lærebedrift har komme, og korleis utviklingsarbeidet er gjennomført. Mange peiker på at det tek lang tid å endre holdningar, kultur og praksis. Arbeidet med vurdering er komplekst. For å sikre at vurderingsforskrifta blir brukt riktig i sektoren, har Utdanningsdirektoratet gjennomført seminar i alle fylka og utvikla rettleiingsmateriell, inkludert ein ny nettstad. Samarbeid med elevorganisasjonane er også vesentleg.

Forsøk med praksisbrev vart ført vidare i 2011. Evalueringa har vist at ordninga fungerer godt som ein alternativ veg inn i ordinær lærlingordning etter toårig praksisbrev for eit stort fleirtal av kandidatane. Per 2012 tilbyr 15 av 19 fylke praksisbrev, men ikkje som eit opplæringstilbod ein kan søkje på. Departementet vil vurdere korleis praksisbrevet eventuelt skal inngå i den samla strukturen i samband med ei stortingsmelding om Kunnskapsløftet som skal leggjast fram i 2013.

Utprøving av ordninga gjennomgåande dokumentasjon for fag- og yrkesopplæringa vart sluttført i 2011. Dokumentasjonen skulle vere eit tillegg til vitnemål og fag- og sveinebrev og gi lærebedrifter og arbeidsgivarar informasjon om læringsaktivitetar elevane og lærlingane har delteke i. Evalueringa gir ikkje eit klart grunnlag for å vurdere innføring av gjennomgåande dokumentasjon. Frå aktørane i lærebedriftene blir det gitt få signal om at det er behov for innføring av slik dokumentasjon. Departementet vil derfor vurdere om og korleis ordninga eventuelt skal førast vidare.

Prosjekta Språkløftet og Utviklingsprosjektet i skoler med mer enn 25 prosent minoritetsspråklige elever vart avslutta i 2011. Evalueringa viser at midlane er nytta til tiltak rundt språkstimulering og språklæring. Samarbeidet mellom skole og barnehage har vore blant dei mest vellykka tiltaka.

GNIST (2009–14) er eit samarbeid mellom utdanningsmyndigheitene og partane i sektoren. Formålet er å nå felles målsetjingar om auka status og rekruttering til læraryrket samt betre kvalitet i lærarutdanningane, lærarprofesjonen og skoleleiinga. Betra kvalitet i lærarutdanningane er eit av formåla bak reforma av grunnskolelærarutdanninga (GLU), jf. omtale under programkategori 07.60. Betra kvalitet i lærarprofesjonen blir målt blant anna gjennom deltaking frå lærarane og oppfatninga deira av vidareutdanningssystemet. Rekrutteringskampanjen Har du det i deg? vart gjennomført også i 2011, i tillegg vart det bestemt å føre vidare kampanjen i 2012 og 2013. I 2011 arrangerte GNIST-sekretariatet møte og konferansar med det nasjonale og dei fylkesvise partnarskapane og deltok på seks utdanningsmesser. GNIST Indikatorrapport 2011 viser framgang for statusen til læraryrket samt auka rekruttering til lærarutdanningane: I perioden 2008–11 har talet på kvalifiserte førstevalssøkjarar vakse med 54 pst. for femårig integrert lærarutdanning, 46,6 pst. for faglærarutdanningane og 46,2 pst. for allmennlærar- og grunnskolelærarutdanningane.

I 2011 vart det gitt stimuleringstilskott for kulturskolar, i alt 210 prosjekt. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringa (KKS) mottek rapportar frå prosjekta. Fleire prosjekt er vurderte til å ha nasjonal interesse med stor overføringsverdi, og desse blir følgde opp spesielt. Evaluering av tildelingane i 2010 og 2011 vil vere klar i løpet av 2012.

Læreplanar

Utdanningsdirektoratet har ansvaret for å forvalte læreplanverket og justere læreplanane ved behov. I 2011 vart arbeidet med å betre informasjonssystemet for læreplanar for fag, revidering av læreplanar for gjennomgåande fag for grunnopplæringa og utvikling av eit rammeverk for grunnleggjande dugleikar prioritert. Rammeverket for grunnleggjande dugleikar skal brukast som eit verktøy for å utarbeide læreplanar for fag. For å støtte sektoren i implementeringa av læreplanane er det utarbeidd rettleiingar til læreplanane for fag. I 2011 gjennomførte direktoratet ei kartlegging av kjennskap til og bruk av rettleiingane i sektoren. Ein konklusjon var at rettleiingane var lite kjende og lite brukte i sektoren. Resultata frå kartlegginga vil vere eit grunnlag når rettleiingane blir reviderte i 2013.

Våren 2012 vart det fastsett åtte læreplanar i valfag for ungdomstinnet som ei oppfølging av Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter. Målet med valfaga er auka motivasjon og meistring for elevane. Læreplanane i dei åtte valfaga tok til å gjelde frå skoleåret 2012–13. Det er også utarbeidd rettleiingar om korleis skolane kan ta i bruk dei nye læreplanane.

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem omfattar internasjonale undersøkingar, eit samanhengande nasjonalt prøve- og vurderingssystem, brukarundersøkingar, utdanningsstatistikk og forsking og evaluering. Når det gjeld formidling av informasjon frå systemet til sektoren, er nettstaden Skoleporten eit sentralt verktøy.

Dei internasjonale undersøkingane er viktige for å vurdere kvaliteten på norsk grunnopplæring samanlikna med andre land, og utviklinga over tid av det faglege nivået til elevane. Noreg deltek for tida i desse internasjonale undersøkingane: PISA (OECD), TALIS (OECD), PIRLS (IEA), TIMSS (IEA), TIMSS Advanced (IEA), TEDS-M (IEA) og ICILS (IEA).

Resultata frå TEDS-M (IEA) vart lagde fram våren 2012. Undersøkinga er retta mot lærarstudentar i 16 land og skal kartleggje korleis lærarstudentane er førebudde på å undervise i matematikk. Resultata viser at dei norske allmennlærarane, både med og utan ekstra matematikk, presterer svakare enn nesten alle dei andre landa når det gjeld matematikk på ungdomstrinnet, og markant under det internasjonale gjennomsnittet totalt. For å betre kunne komme i møte dei utfordringane som viser seg i grunnopplæringa, er det sett i gang ei større reform av lærarutdanningane, jf. omtale under programkategori 07.60.

Nasjonal karakterstatistikk og nasjonale prøver kan ikkje eintydig tolkast som endringar i faglege dugleikar frå eitt elevkull til eit anna. Det skyldast at prøvene ikkje har eit felles utgangspunkt som endringar over fleire år kan samanliknast med.

Det samanhengande nasjonale prøve- og vurderingssystemet består i hovudsak av nasjonale prøver og obligatoriske kartleggingsprøver. Dei nasjonale prøvene gir styringsinformasjon til nasjonale utdanningsmyndigheiter, skolar og skoleeigarar og blir nytta som eit pedagogisk verktøy for læraren. Dei obligatoriske kartleggingsprøvene og anna prøve- og kartleggingsmateriell skal avdekkje behov for oppfølging og tilrettelegging på elev- og skolenivå. I skoleåret 2011–12 er det gjennomført nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og rekning og på 8. trinn i engelsk. Prøva i engelsk på 5. trinn måtte avlysast grunna tekniske problem. Resultata frå nasjonale prøver viser at det er relativt store skilnader mellom fylka i elevane sitt meistringsnivå, jf. omtale i kategoriinnleiinga. Det er vidare gjennomført obligatoriske kartleggingsprøver i talforståing og reknedugleik på 2. trinn, i lesedugleik på 1., 2. og 3. trinn og i lesing og rekning som grunnleggjande dugleik på Vg1. Det er utvikla frivillige kartleggingsprøver i talforståing og reknedugleik på 1. og 3. trinn, i engelsk på 3. trinn og i engelsk på Vg1.

Utviklinga av kvalitetsvurderingssystemet i fag- og yrkesopplæringa er ført vidare. Systemet skal bestå av informasjon om gjennomføring, læringsmiljø, kvaliteten på opplæringa i lærebedriftene og overgangen til arbeidsmarknaden for nyutdanna fagarbeidarar, jf. St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja. I 2011 ble Program for forskning på fag- og yrkesopplæringen sett i verk. Forskinga skal konsentrere seg om desse seks hovudtema: læringsmiljøet, innhald og vurdering, kvalitetsarbeid, gjennomføring og fråfall, fagopplæringa som inngangsport til arbeidslivet og eit heilskapleg kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringa.

Formålet med brukarundersøkingane er at elevar, lærlingar, lærarar og føresette skal kunne gi tilbakemelding om læringsmiljøet på skolen eller i lærebedrifta. Resultata frå brukarundersøkingane blir brukte av skolar, skoleeigarar og den statlege utdanningsadministrasjonen. Det blir arbeidd kontinuerleg for å auke deltakinga i brukarundersøkingane. Elevundersøkinga er obligatorisk å gjennomføre på 7. og 10. trinn i grunnskolen og for elevar på Vg1 i vidaregåande opplæring. I tillegg tilbyr Utdanningsdirektoratet brukarundersøkingar for lærarar, foreldre, lærlingar og instruktørar i lærebedrift.

I 2010–11 gjennomførte åtte av 19 fylkeskommunar Lærlingundersøkinga. Svarprosenten i målgruppa varierer frå 21 pst. til 69 pst. mellom dei ulike fylka. Analysen av undersøkinga viser at lærebedriftene i liten grad bruker undersøkinga i arbeidet sitt, hovudsakleg fordi dei ikkje kjenner til ho. Fylkeskommunaneer dei som i størst grad har brukt Lærlingundersøkinga, men også her er det variasjonar mellom fylkeskommunane i kor aktivt dei nyttar ho. Analysen viser òg at spørjeskjemaet blir oppfatta som for omfattande og lite relevant av opplæringskontora og lærebedriftene. Departementet legg opp til ein revisjon før neste undersøking.

Fleire forskings- eller evalueringsprogram om grunnopplæringa blir heilt eller delvis finansierte over kapitlet. Dette gjeld evalueringa av Kunnskapsløftet og ei rekkje mindre kartleggingar, evalueringar og forskingsbaserte analysar. Vidare gjeld dette forskingsprogramma Utdanning2020 og PRAKUT og undersøkinga PIAAC, jf. omtale under programkategori 07.50 Vaksenopplæring m.m. Det overordna målet for utdanningsforskinga er å medverke til å heve kvaliteten i utdanninga gjennom meir og betre kunnskap om utdanningsektoren.

Den forskingsbaserte evalueringa av Kunnskapsløftet skal mellom anna gi kunnskap om korleis reforma blir implementert. Hausten 2011 vart det starta opp ei evaluering av Ny GIV. Evalueringa skal både kartleggje gjennomføringa av tiltak og dokumentere og forklare effektane av tiltaka for gjennomføringa av vidaregåande opplæring. Sluttevalueringa skal vere klar i 2013. I forskingsprogrammet Utdanning2020 tek fleire av prosjekta for seg overgangen mellom ungdomstrinnet og vidaregåande opplæring og mellom vidaregåande opplæring og arbeidsliv eller høgre utdanning. PRAKUT er eit forskingsprogram som skal styrkje den praksisnære forskinga om barnehagen, grunnopplæringa og lærarutdanningane. Ved den siste utlysinga i 2011 vart det løyvt 72 mill. kroner til sju prosjekt, og fire av desse er retta mot grunnopplæringa. Kunnskapssenteret for utdanning vart i 2011 oppretta som ei avdeling i Noregs forskingsråd, jf. omtale under programkategori 07.50 Vaksenopplæring m.m. Senteret har i hovudoppgåve å halde oversikt over og formidle nasjonal og internasjonal utdanningsforsking slik at kunnskapen kjem til nytte i barnehagar, skolar, høgre utdanningsinstitusjonar og i den offentlege forvaltninga.

Budsjettforslag for 2013

Kunnskapsdepartementet foreslår ei løyving på om lag 1 160 mill. kroner over kap. 226 post 21 i 2013.

Kompetanseutvikling

Kompetansen til lærarane er den viktigaste faktoren for læringa til elevane. Departementet vil derfor føre vidare satsinga på kompetanseutvikling for lærarar og skoleleiarar gjennom strategien Kompetanse for kvalitet 2012–2015. Det vil bli nytta om lag 350 mill. kroner til vidareutdanning og til rektorutdanning. Departementet vil tildele midlar for at dei om lag 1 850 deltakarane som starta opp hausten 2012, skal fullføre, samt at nye 1850 deltakarar kan starte opp hausten 2013. Dersom det blir fleire søkjarar kan det vere aktuelt å omprioritere midlar til dette. Departementet legg opp til at tildelinga til rektorutdanninga blir ført vidare på same nivå som i 2012 med 400 deltakarar.

Departementet vil nytte om lag 80 mill. kroner til ein eigen strategi for ungdomstrinnet. Av desse er 50 mill. kroner omprioritert frå etterutdanning. Strategien omhandlar ei satsing på kompetanseutvikling i klasseleiing, lesing, skriving og rekning. Målet er at alle skolar med ungdomstrinn skal delta i satsinga i løpet av dei neste fem åra. Skolebasert kompetanseutvikling skal prøvast ut i eit utval kommunar i skoleåret 2012–13, og fullskalatilbod vil bli gitt frå skoleåret 2013–14. Satsinga inneber at midlar som tidligare er tildelte kommunar og fylkeskommunar til etterutdanning på prioriterte område, no blir nytta til denne kompetanseutviklinga.

Departementet vil føre vidare arbeidet med å betre gjennomføringa i vidaregåande opplæring gjennom satsinga Ny GIV, og vil bruke om lag 185 mill. kroner på dette formålet. Ny GIV må òg sjåast i samanheng med løyvinga på kap. 226 post 60. Midlane skal blant anna nyttast til å lette overgangen mellom ungdomstrinnet og vidaregåande opplæring for elevane, til etterutdanning for 1 600 lærarar på ungdomstrinnet og i vidaregåande opplæring og til vidareutdanningstilbod for om lag 50 tilsette i den fylkeskommunale oppfølgingstenesta (OT) og NAV. I tillegg blir det nytta midlar til prosjektleiing i kommunane og fylkeskommunane. I 2013 vil aktiviteten bli trappa opp, og alle kommunane i landet skal delta i satsinga, som da vil nå tilnærma alle skolar med ungdomstrinn og om lag 6 000 nye elevar. Departementet vil nytte noko av den ressursen dei kommunale prosjektleiarane i Ny GIV representerar til gjennomføringsstrategien for ungdomstrinnet frå 2013. Eit viktig tiltak for betre gjennomføring er at opplæringa innanfor dei yrkesfaglege utdanningsprogramma blir meir yrkesretta og meir relevant for elevane. Departementet vil derfor satse særskilt på auka yrkesretting og relevans i faga norsk, matematikk og engelsk.

Det vil i 2013 bli nytta midlar innanfor ramma av Ny GIV til å kompensere Hedmark fylkeskommune for å oppretthalde kvaliteten på tilbodet om opplæring ved Tyrilistiftelsen og Fossumkollektivet i Hedmark fylke – dvs. vidareføre talet på stillingar knytt til tilbodet om opplæring på same nivå som i dag. Kompensasjonen gjeld den delen av tilbodet som er utover det som er fylkeskommunane sitt ansvar etter opplæringslova. Departementet vil samstundes arbeide med å finne ei varig løysing på problema knytte til finansieringa. Når det gjeld situasjonen for 2012, vil ei tilsvarande løysing bli lagt fram i omgrupperingsproposisjonen til Kunnskapsdepartementet for 2012.

Departementet foreslår å løyve om lag 30 mill. kroner til utvikling av kompetanse i opplæring av minoritetsspråklege barn, unge og vaksne frå barnehage og grunnopplæring; herunder vaksenopplæring og høgre utdanning. Dette inneber mellom anna satsing på andrespråksdidaktikk, vaksenpedagogikk, kunnskap om fleirspråklegheit og fleirkulturell pedagogikk. Både tilsette, leiarar og eigarar av barnehagar og skolar samt lærarutdannarar vil bli omfatta av satsinga. I hovudsak vil midlane gå til etterutdanning, men det vil òg bli sett av midlar til vidareutdanning. Departementet tar sikte på at satsinga vil gå over fleire år. I 2013 vil midlane bli nytta til kompetanseheving av universitets- og høgskolesektoren, skole- og barnehagebasert etterutdanning og kompetanseheving av skoleeigar og barnehageansvarleg.

Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap dokumenterer store utfordringar i den evna utdanningssystemet har i å møte mangfaldet av barn, unge og vaksne med behov for eit tilpassa opplæringstilbod. Det viktigaste grepet er å byggje eit lag rundt læraren. Den kommunale PP-tenesta er heilt sentral i denne samanhengen. Mange PP-tenester rundt i landet har utfordringar i både kapasitet og kompetanse. Departementet meiner ein systematisk kompetanse- og utviklingsstrategi er nødvendig for å møte begge desse utfordringane. Departementet vil nytte midlar til omstilling av Statped og til eit kompetanseutviklingstilbod for tilsette i PP-tenesta.

Som eit ledd i oppfølginga av Samfunnskontrakten for flere læreplasser blir det foreslått løyvd midlar til hospitering mellom skole og arbeidsliv for tilsette i vidaregåande skole og i lærebedrifter, jf. samla omtale av satsinga innanfor fag- og yrkesopplæringa under.

Rettleiing av nyutdanna lærarar skal sikre ein god overgang mellom utdanning og yrke og rekruttere og halde på fleire dyktige lærarar i skolen. Departementet inngikk i 2009 ein avtale med KS om at alle nyutdanna lærarar skal få rettleiing. Departementet vil føre vidare dette tiltaket.

Departementet vil føre vidare utviklinga av kompetanseutviklingsmateriell for opplæring om rasisme, intoleranse og demokratiforståing.

Statleg støtte til lokal kvalitetsutvikling

Satsinga på kvalitetsutvikling i sektoren gjennom statlege støttetiltak blir ført vidare i 2013, og departementet vil samla nytte om lag 260 mill. kroner til dette formålet. Dette omfattar skoleutviklingsaktørar, statlege skoleutviklingsprogram og -prosjekt samt statlege stimuleringstilskott.

Det er eit sentralt mål å auke gjennomføringa i fag- og yrkesopplæringa, der berre 60 pst. av elevane fullfører og består. Departementet vil nytte om lag 30 mill. kroner til tiltak i dei yrkesfaglege utdanningsprogramma, jf. Samfunnskontrakt for flere læreplasser. Løyvinga vil omfatte hospitering for lærarar i vidaregåande skole og faglege leiarar og instruktørar i lærebedrifter, ekstra tilskott til lærebedrifter som tek inn lærlingar med kort butid i Noreg, jf. omtale under kap. 225 post 70, midlar til forsøk med vekslingsmodellar og til forsøk med forsterka Vg3 i skole og tiltak i samarbeid med partane i arbeidslivet for auka status og betre rekruttering i fag- og yrkesopplæringa.

Rettleiarkorpset skal gi rettleiing til skoleeigarar og skolar for å styrkje læringsresultata og læringsmiljøet på skolane. Departementet vil føre vidare tiltaket i 2013. I samband med rettleiarkorpset vil òg erfaringane frå SKUP-prosjektet bli førte vidare.

Departementet vil føre vidare dei fem overordna målsetjingane for GNIST-partnarskapen: heva status for læraryrket, betre kvalitet i lærarprofesjonen, betre kvalitet i skoleleiinga, betre kvalitet i lærarutdanninga og auka rekruttering til lærarutdanninga og læraryrket. Målet med kampanjen Har du det i deg? i 2013 er auka søking til lærarutdanningane og heva status til læraryrket. Særskilte delmål er å rekruttere fleire menn og fleire med minoritetsbakgrunn til lærarutdanningane. Dei midlertidige engasjementa i dei fylkesvise GNIST-partnarskapane skal støtte gjennomføringa av satsingsområda for ungdomstrinnet.

Lektor II-ordninga blir ført vidare. Ordninga inneber at yrkesaktive i industri og anna arbeidsliv blir knytte til opplæring på fagområde der skolen ser nytta av å få tilført kompetanse. Målsetjinga er å skape motivasjon hos elevane ved å gi ei meir praktisk tilnærming til faget, samt betra rekruttering til realfaga. Ei evaluering av ordninga skal vere ferdig i 2014.

Det arbeidet læraren gjer som leiar av klassa, er den faktoren som har størst betydning for læringsmiljøet. Departementet vil styrkje klasseleiing og gode relasjonar mellom elevane og mellom lærar og elev gjennom satsinga Bedre læringsmiljø(2009–2014). Bedre læringsmiljø og satsinga på kompetanseutvikling i klasseleiing som oppfølging av Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter blir sette i samanhang. Innsatsen mot krenkjande handlingar som mobbing, rasisme og diskriminering held fram, mellom anna gjennom Manifest mot mobbing. Departementet vil dele ut HM Dronning Sonjas skolepris til ein skole som utmerkjer seg i arbeidet for inkludering og likeverd, og Benjaminprisen til ein skole som arbeider aktivt mot rasisme og diskriminering.

Departementet arbeider for å gjere karriererettleiinga betre. Tilskottet til partnarskapa for karriererettleiing skal medverke til å vidareutvikle partnarskapa og sikre tilgang til karriererettleiing for ungdom og vaksne i alle fylke, mellom anna gjennom oppretting av karrieresentre.

Elevar og lærlingar lærer best når dei forstår kva dei skal lære, får tilbakemeldingar på kvaliteten på arbeidet, får vite korleis dei kan forbetre seg og er deltakande i sitt eige læringsarbeid. Satsinga Vurdering for læring(2012–2014) skal bidra til at skoleeigarar, skolar og lærebedrifter utviklar vidare ein vurderingspraksis og ein vurderingskompetanse som har læring som mål. Vurdering er eit arbeid som er krevjande og som føreset høg fagleg kompetanse, godt utvikla fagleg skjønn og omfattande kollegasamarbeid, og som samstundes skal sikre ein rettvis og likeverdig praksis. I 2013 blir den siste puljen av kommunar med i satsinga. Departementet vil òg etablere klare reglar for vurdering ved lokalt gitt eksamen i grunnopplæringa. Arbeidet med å vidareutvikle vurderingskompetansen i skolane skjer i nært samarbeid med Elevorganisasjonen.

Mellom 25 og 30 pst. av elevane på ungdomstrinnet får karakteren 1 eller 2 til avgangsprøva i matematikk på 10. trinn, og det er framleis for få som vel realfagleg fordjuping i vidaregåande opplæring. Departementet vil føre vidare arbeidet med å auke rekrutteringa til utdanning, forsking og yrkesval innanfor realfaga, og for å styrkje resultata i grunnopplæringa gjennom strategien Realfag for framtida og læringsressursen den virtuelle matematikkskolen. Løyvinga gjeld vidare satsinga på natur, miljø og berekraftig utvikling i grunnopplæringa gjennom Den naturlige skolesekken og strategien Kunnskap for en felles framtid, ein ny strategi for utdanning for berekraftig utvikling for perioden 2012–15.

Sidan 2010 er det årleg løyvd eit stimuleringstilskott på 40 mill. kroner til kulturskolar og kulturskoletilbod. Det blir foreslått å løyve ytterlegare 33,8 mill. kroner frå 2013. Samla skal midlane nyttast til å innføre ein veketime med kulturskoletilbud i skole/SFO-tida frå hausten 2013. Hovuddelen av midlane vil bli løyvd over rammetilskottet til kommunane. 40 mill. kroner blir derfor foreslått flytta frå kap. 226 post 21 til kap. 571 post 60 på budsjettet til Kommunal- og regionaldepartementet. For meir omtale, sjå strategiar og tiltak under 07.20.

Prosjekta Språkløftet og Utviklingsprosjektet for skoler med mer enn 25 prosent minoritetsspråklige elever vart avslutta i 2011, men tiltak på skoleområdet blir følgde opp for perioden 2012–16 med eit skoleutviklingsprogram for å løyse samansette utfordringar på enkelte skolar i Groruddalen og i bydel Søndre Nordstrand. Midlane skal gå til styrkt skoleleiing, auka kvalitet i undervisninga og betre samarbeid med føresette. Det skal i 2013 setjast i gang følgjeforsking som del av prosjektet.

Utdanningsdirektoratet har i 2012 kartlagt tilbodet i samisk fjernundervisning. Departementet vil føre vidare løyvinga til samisk fjernundervisning for elevar som bur i delar av landet der det er vanskeleg å gi ordinær samiskopplæring.

Vidare skal det nyttast midlar til utvikling av læremiddel for kvensk-finsk opplæring, samt for å leggje betre til rette opplæring som kan komme rom- og romanielevar til gode.

Departementet vil styrkje arbeidet med å leggje til rette for god implementering av regelverket mellom anna gjennom rettleiing av skoleeigarar i sentrale reglar i opplæringslova. For å nå flest mogleg skolar og skoleeigarar skal det arrangerast fylkesvise samlingar. Arbeidet med å betre forståinga for den retten vaksne har til grunnopplæring blir ført vidare. Målet er at fleire vaksne blir rekrutterte til og fullfører grunnskole og/eller vidaregåande opplæring. Det skal i 2013 utarbeidast eit forslag til nasjonale retningslinjer for realkompetansevurdering.

Læreplanar

Departementet vil fastsetje reviderte læreplanar for norsk, samfunnsfag, naturfag, engelsk og matematikk og sju nye læreplanar i valfag for ungdomstrinnet. Departementet vil, med bakgrunn i sluttrapporten, vurdere om arbeidslivsfaget skal innførast på ungdomstrinnet som alternativ til andre framandspråk.

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem

Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet blir utvikla vidare i 2013, og departementet vil tildele om lag 190 mill. kroner til dette formålet. I tillegg blir midlar til systemet løyvde over kap. 220 post 01. Løyvinga blir nytta til drift og utvikling av Skoleporten og brukarundersøkingar, statistikk og indikatorar, prøveutvikling, gjennomføring av nasjonale prøver og kartleggingsprøver og deltaking i internasjonale undersøkingar. Eit kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringa er under utvikling. Departementet vil òg støtte fylkeskommunane i deira arbeid med statistikk og analyse.

I 2013 kjem ein forskingsrapport om nasjonale prøver som system. Den kommande stortingsmeldinga om Kunnskapsløftet som er planlagd fremma våren 2013, vil mellom anna ta føre seg Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. Det vil vere aktuelt å sjå på heilskap og samanheng mellom elementa i systemet og moglege forslag til vidare utvikling med bakgrunn i kunnskap om utfordringar eller manglar.

Resultat frå PISA (OECD) (dugleikar i lesing, matematikk og naturfag for 15-åringar) blir presenterte hausten 2013. Ei ny runde med deltaking i TALIS (OECD) (kartlegging av lærarar og rektorar på ungdomstrinnet) blir gjennomført hausten 2013. Noreg skal i 2013 òg delta i International Computer and Information Literacy Study (ICILS). Studien vart initiert av IEA i 2009. Formålet med ICILS er å undersøke IKT-kompetansen til elevane, med vekt på deira evne til å utforske, skape og kommunisere ved hjelp av digitale verktøy heime, på skolen og i samfunnet for øvrig.

For å kunne møte utfordringane i grunnopplæringa vil den langsiktige satsinga på utdanningsforsking halde fram i 2013 gjennom programma Utdanning2020 og PRAKUT. Utdanning2020 vil frå 2013 inkludere forsking på spesialundervisning. Tilgangen til norsk og internasjonal utdanningsforsking vil bli styrkt gjennom Kunnskapssenteret for utdanning. Ei ny eining for psykometrisk forsking ved Universitetet i Oslo vart oppretta i 2012. Eininga skal medverke til nasjonal kompetanseutvikling innan pedagogiske målingar og til å utvikle og formidle kunnskap til utdanningssektoren. Den omfattande evalueringa av Kunnskapsløftet vil vere ferdigstilt i 2012. Funna blir følgde opp i stortingsmeldinga om Kunnskapsløftet. Vidare vil departementet i 2013 nytte midlar til følgjeevaluering av det nye tilskottet til auka lærartettleik, jf. kap. 226 post 62.

Anna

Løyvinga på kapitlet blir òg nytta til tidsavgrensa prosjekt i den sentrale utdanningsadministrasjonen og til tilskott til offentlege aktørar som blir involverte i kvalitetsutvikling i grunnopplæringa. Etter kunngjering blir ein mindre del av posten tildelt private aktørar. Dette gjeld organisasjonar som driv antimobbeprogram.

Utdanningsdirektoratet får fullmakt til å vurdere disponeringa av midlane på posten i samarbeid med departementet, innanfor ramma som er foreslått over.

Kunnskapsdepartementet foreslår å flytte følgjande løyvingar frå kap. 226 post 21 til budsjettområda til andre departement:

• Ei løyving på 2 mill. kroner til Senter for problemadferd og innovativ praksis blir foreslått flytt til kap. 854 post 72 under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

• Ei løyving på 500 000 kroner til Fylkesmannen i Hordaland for ivaretaking av oppgåver innanfor grunnopplæring i kriminalomsorga blir foreslott flytt til kap. 1510 post 01 under Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet.

• 40 mill. kroner blir foreslått flytt til kap. 571 post 60 under Kommunal- og regionaldepartementet til ein veketime med kulturskoletilbud i skole/SFO-tida.

I tillegg foreslår departementet at løyvinga på kap. 226 post 21 blir redusert med om lag 26 mill. kroner på grunn av flyttingar av løyvingar til andre postar på Kunnskapsdepartementet sitt budsjett. Dette gjeld følgjande:

• Løyvinga på 300 000 kroner til deltaking i internasjonalt samarbeid blir foreslått flytt til kap. 288 post 21.

• Løyvingane til diverse organisasjonar på 5,5 mill. kroner blir foreslått flytt til kap. 225 post 74.

• Løyvinga til kontingent til Det europeiske språksenteret i Graz på 400 000 kroner blir foreslått flytt til kap. 225 post 72.

• Løyvinga til Murmanskskolen på 660 000 kroner blir foreslått flytt til kap. 227 post 60.

• Løyvinga til NAROM AS på 7,4 mill. kroner blir foreslått flytt til post 70.

• Løyvingane til utviklingsprosjekt på 2 mill. kroner til ulike organisasjonar blir foreslått flytte til post 72.

• Løyvinga til ulike barnehageformål på 10 mill. kroner blir foreslått flytt til kap. 231 post 21.

Post 50 Nasjonale senter i grunnopplæringa

Dei nasjonale sentra skal bidra til at den nasjonale utdanningspolitikken blir sett i verk og gjennomført slik at barn, unge og vaksne kan få ei likeverdig og tilpassa opplæring av høg kvalitet i eit inkluderande fellesskap. Sentra skal hjelpe universitets- og høgskolesektoren og lærarutdanningsinstitusjonane i arbeidet med satsingar på kompetanseutvikling. Fagleg styring og oppfølging av sentra er delegert til Utdanningsdirektoratet. Sentra har fått delegert ansvaret for dei nasjonale strategiplanane. Det er oppretta åtte nasjonale senter innanfor sentrale fagområde i grunnopplæringa: fleirkulturell opplæring, naturfag, matematikk, leseopplæring og leseforsking, nynorsk, framandspråk, kunst og kultur, skriveopplæring og skriveforsking.

Mål for 2013

Dei nasjonale sentra skal innanfor fagområda sine støtte sektoren med lokal kvalitetsutvikling gjennom læreplanrelatert verksemd, formidling og rettleiing samt kompetanseutvikling. Departementet vil arbeide for at alle sentra er til nytte for målgruppa og at sentra skal utviklast vidare.

Rapport for 2011

Arbeidet med fagstyring og utvikling av verksemdene er ført vidare. I oppdragsbrevet for 2011 og 2012 fastsette Utdanningsdirektoratet mål, resultatkrav og prioriteringar i samsvar med statlege satsingar. Det er gjennomgåande høg aktivitet frå sentra mot sektoren. Sentra har vist stor fleksibilitet og løyst oppdraga med høg fagleg kvalitet trass i kapasitetsutfordringar. Det er større medvit i sentra om å ta i bruk strategiar som sikrar landsdekkjande verksemd som nettbaserte tenester, nettverksbygging og regional aktivitet. Dei nasjonale sentra er sentrale aktørar i arbeidet med nasjonale satsingar på lesing, realfag, rekning og matematikk, tiltaksplan for nynorsk og tiltaksplan for programfag innanfor framandspråk, samt oppfølging av Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter og Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap.

Budsjettforslag for 2013

I 2013 skal det etablerast eit nasjonalt senter for læringsmiljø og adferdsforsking som oppfølging av Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap. For tre av sentra skal målgruppa utvidast til å inkludere pedagogisk-psykologisk teneste, og departementet foreslår derfor å auke løyvinga på posten med 3 mill. kroner. Kunnskapsdepartementet foreslår ei samla løyving på 62,2 mill. kroner på posten.

Post 60 Tilskott til kommunar og fylkeskommunar

Mål for 2013

Målet for løyvinga er å styrkje satsinga på tettare oppfølging av elevar med svake grunnleggjande dugleikar på obligatoriske kartleggingsprøver i Vg1, og elevar med svake grunnleggjande dugleikar og høgt fråvær allereie på ungdomstrinnet. Tilskottet skal inngå som eit element i Ny GIV-satsinga.

Rapport for 2011

I tråd med St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja har departementet for åra 2009, 2010 og 2011 gitt ei eiga løyving for tettare oppfølging av elevar i vidaregåande opplæring som har svake resultat. Ein suksessfaktor ser ut til å knytte seg til tette relasjonar mellom lærar og elev og tett oppfølging av den einskilde. Midlane blir gitte for å styrkje kapasiteten i sektoren til å leggje til rette for overgangen mellom ungdomstrinnet og vidaregåande skole, og i vidaregåande opplæring. Rapportar frå fylkeskommunane viser stort mangfald i dei lokale tiltaka. Tiltak som kan nemnast, er utarbeiding av tiltaksplanar, etterutdanningstilbod for rektorar, lærarar og rådgivarar, etablering av regionale rettleiingssenter og samarbeid mellom ulike skoleslag, tolærarordning, ekstra gruppedeling og tilsetjing av miljøarbeidarar. Av individretta tiltak kan nemnast identifisering, kartlegging og oppfølging av einskilde elevar både i grunnskolen og i vidaregåande opplæring, styrking av skolehelsetenesta, sommarskole, innføringskurs, førebuande kurs for minoritetsspråklege elevar og alternative læringsarenaer. Dei fleste fylkeskommunane rapporterer at dei har nytta ei eller anna form for kartlegging av læringsresultata til elevane, i tillegg til fråvær, også frå ungdomstrinnet. Fylkeskommunane rapporterer at få tiltak har eksistert lenge nok til at dei kan seie noko sikkert om effektar av dei. Tilskottsordninga skal sjåast i samanheng med Ny GIV.

Budsjettforslag for 2013

Kunnskapsdepartementet foreslår å føre vidare løyvinga på same nivå som i 2012.

Post 62 Tilskott for auka lærartettleik

Mål for 2013

Departementet foreslår å opprette ei fireårig tilskottsordning som eit forsøk med auka lærartettleik på ungdomstrinnet frå hausten 2013. Målet med tilskottsordninga er å styrkje lærartettleiken ved skolar som har ein gjennomsnittleg gruppestorleik på over 20 elevar per lærar på ungdomstrinnet og med resultat under snittet for landet. Dette skal bidra til å støtte opp under desse skolane sitt arbeid med tilpassa opplæring, å gjere opplæringa på ungdomstrinnet meir praktisk, variert og relevant og å styrke dei grunnleggjande dugleikane. Det er og eit mål å sjå om tiltaket kan bidra til å redusere behovet for spesialundervisning. Tilskottet skal gå til kommunar med skolar som skoleåret 2011–12 hadde ein gjennomsnittleg gruppestørrelse på over 20 elevar per lærar på ungdomstrinnet, og som har grunnskolepoeng under snittet for landet.

Tilskottet skal vere søknadsbasert. Kommunane med skolar som er omfatta av ordninga må søke første året og må deretter årleg søke om å få vidareført midlane i fireårsperioden. Kommunane må årleg rapportere på bruk av midlane. Kommunane vil bli tildelte midlar til eit eller fleire årsverk per skole ut frå storleiken på dei skolane som blir omfatta av tilskottet. Det vil bli lagt til grunn at midlane skal gå til å auke lærartettleiken ved desse skolane ut over ressursnivået slik det er før tildeling av midlar.

Departementet vil utarbeide retningslinjer for tilskottet med føringar for mellom anna søknad, rapportering og føresetnader for tildeling av midlar.

Departementet vil foreslå ei endring i opplæringslova for Stortinget som gir heimel til å forskriftsfeste eit forholdstal mellom talet på elevar og talet på lærarar. Den fireårige tilskottsordninga skal nyttast til å hauste erfaring og kunnskap om effekten av auka lærarressursar. Dette kan vere eit grunnlag for å eventuelt seinare forskriftsfeste eit forholdstal mellom talet på lærarar og talet på elevar.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår å løyve 157 mill. kroner til ei fireårig tilskottsordning som eit forsøk med auka lærartettleik på ungdomstrinnet frå hausten 2013. Midlane på posten blir lyste ut og tildelte etter søknad til kommunar med skolar som er omfatta av formålet med tilskottet.

Post 70 Tilskott til NAROM

Mål for 2013

NAROM AS skal bidra til rekruttering til norsk romverksemd samt skape større interesse for real- og teknologifaga. Senteret skal òg arbeide med å få ein posisjon for Noreg innanfor internasjonalt samarbeid om romopplæring.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår å flytte løyvinga til NAROM AS, på 7,4 mill. kroner, til ein eigen post, jf. kap. 226 post 21.

Post 71 Tilskott til vitensenter

Mål for 2013

Målet med tilskottet er å medverke til å utvikle regionale vitensenter som eit tilbod til elevar, studentar, lærarar og foreldre samt allmenta. Eit vitensenter skal vere eit populærvitskapleg opplevings- og læringssenter for teknologi, naturvitskap og matematikk der besøkjarane lærer ved å eksperimentere. Saman skal dei regionale vitensentra utgjere eit heilskapleg nasjonalt tilbod. Vitensentra er eit viktig verkemiddel for å styrkje holdningar til og kunnskap i realfag, og for rekruttering til eit kompetanseområde Noreg treng både no og i framtida. Sentra skal vere ei støtte og gi verktøy til skolane og lærarane i opplæringa og skal bidra til mellom anna oppfølging av nasjonale strategiar, slik som realfagsstrategien. Tilbodet er mellom anna knytt til læreplanar i realfag og kan medverke til ei praktisk tilnærming til faga. Åtte vitensenter er omfatta av Vitensenterprogrammet: Jærmuseet, Nordnorsk vitensenter, Norsk Teknisk Museum, Vilvite – Bergen Vitensenter, Vitenlaben Grenland, Vitensenteret i Trondheim, Vitensenteret innlandet og Inspiria Science Center.

Rapport for 2011

I 2011 fekk åtte regionale vitensenter statleg støtte. Besøkstala i 2011 var på totalt 697 367, ein auke på 107 709 besøkande frå 2010. Dette utgjer meir enn ei tredobling frå 2003, da talet på besøkjarar var 225 000.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår at løyvinga på posten blir auka med 8,8 mill. kroner.

Post 72 Tilskott til utviklingsprosjekt i grunnopplæringa

Mål for 2013

Målet med tilskottsordninga er å støtte private og frivillige organisasjoner til å setje i verk prosjekt som på ulike måtar bidreg til å nå måla for grunnopplæringa, jf. omtale av sektormåla i kategoriinnleiinga. Prosjekta skal ha overføringsverdi / nasjonal verdi. Tilskottet skal gå til prosjektstønad, og prosjekta skal vere tidsavgrensa. Kunnskapsdepartementet vil i 2013 lage retningslinjer for tilskottsordninga. Midlane vil bli lyste ut i tråd med dei nye retningslinjene.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår å løyve 2 mill. kroner til organisasjonar som driv ulike utviklingsprosjekt som er relevante for grunnopplæringa. Departementet vil løyve 2 mill. kroner på posten mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 226 post 21. Midlane på posten blir lyste ut og tildelte etter søknad.

Post 60 Tilskott til Moskvaskolen og Murmanskskolen

Mål for 2013

Målet med tilskottsordninga er å gi elevar frå Noreg med kompetanse i russisk høve til å ta Vg3 ved Moskvaskolen og Murmanskskolen (Norsk-russisk vidaregåande skole i Murmansk). Tilskottet til Moskvaskolen skal nyttast til å dekkje pliktene til Akershus fylkeskommune i høve til avtalen med Det statlege russiske vitskapsakademiet om driftsstønad til Moskvaskolen. Tilskottet til Murmanskskolen går til Troms fylkeskommune og skal nyttast til drift av Murmanskskolen.

Rapport for 2011

I skoleåret 2011–12 var det fem elevar frå Noreg som tok Vg3 ved Moskvaskolen. Talet på elevar har i dei siste åra svinga frå null til elleve elevar, noko som skyldast svingingar i etterspurnaden frå elevar frå Noreg etter skoleplassar ved skolen.

Troms fylkeskommune har i dei siste åra drive Murmanskskolen som eit forsøk etter opplæringslova. Frå skoleåret 2012–13 er skolen godkjend for permanent drift.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår at løyvinga til Moskvaskolen for 2013 blir ført vidare på same nivå som i 2012.

Frå skoleåret 2012–13 er Murmanskskolen godkjend for permanent drift. Departementet forslår derfor å flytte løyvinga frå kap. 226 post 21 til kap. 227 post 60 slik at løyvinga på posten aukar med om lag 660 000 kroner.

Post 61 Tilskott til vaksenopplæring i Andebu kommune

Mål for 2013

Målet med tilskottsordninga er å sikre at vaksne som bur ved Stiftelsen Signo i Andebu kommune, får vaksenopplæring dersom dei har behov for det.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår at løyvinga for 2013 blir ført vidare på same nivå som i 2012.

Post 62 Tilskott til Fjellheimen leirskole

Mål for 2013

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at barn, unge og vaksne med psykisk utviklingshemming eller lærevanskar kan få eit opphald ved Fjellheimen leirskole.

Rapport for 2011

Talet på deltakarar ved leirskolen i 2011 var totalt 947 personar. Resultatkravet som er fastsett i retningslinjene for tilskottet, er 900 per år.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår at løyvinga for 2013 blir ført vidare på same nivå som i 2012.

Post 70 Tilskott til Den franske skolen i Oslo

Mål for 2013

Noreg har inngått ein avtale med Frankrike som forpliktar Noreg til å gi eit årleg tilskott til Den franske skolen i Oslo, mot at Frankrike legg til rette for opplæring av lærlingar frå Noreg. Målet med tilskottsordninga er å styrkje samarbeidet med Frankrike, og å styrkje stillinga til det franske språket i Noreg.

Rapport for 2011

I skoleåret 2011–12 hadde Den franske skolen i Oslo 244 elevar på barnetrinnet, 180 elevar på ungdomstrinnet og 56 elevar i vidaregåande opplæring, totalt 480 elevar. Dette er ein svak vekst frå skoleåret 2010–11 (477 elevar) og skoleåret 2009–10 (476 elevar). I 2011 og 2012 er det til saman seks lærlingar frå Noreg som får opplæring innanfor restaurant- og matfaget i Frankrike.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår at løyvinga for 2013 blir ført vidare på same nivå som i 2012.

Post 71 Tilskott til internatdrifta ved Krokeide vidaregåande skole

Mål for 2013

Målet med tilskottsordninga er å medverke til drifta av internatet ved Krokeide vidaregåande skole og det sosialmedisinske hjelpeapparatet ved skolen, slik at vaksne som treng eit særskilt opplegg under skolegangen, kan få eit tilfredsstillande tilbod som kvalifiserer dei for arbeidslivet.

Rapport for 2011

I 2011 var det totalt 163 elevar ved internatet, 80 elevar om våren og 83 elevar om hausten. Våren 2012 var det totalt 88 elevar, ein auke på åtte elevar i høve til våren 2011.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår at løyvinga for 2013 blir ført vidare på same nivå som i 2012.

Post 72 Tilskott til Røde Kors Nordisk United World College

Mål for 2013

United World Colleges (UWC) er ein internasjonal organisasjon som arbeider for å fremme fred og forståing gjennom utdanning. Røde Kors Nordisk United World College i Fjaler i Sogn og Fjordane (RKNUWC) er ein av ti UWC-skolar på fem kontinent. Skolen fører elevane fram til ein IB-eksamen. Målet med tilskottsordninga er å medverke til finansiering av Røde Kors Nordisk United World College, slik at dei nordiske landa kan halde fram med å ha ein UWC-skole plassert i Noreg.

Rapport for 2011

I skoleåret 2011–12 hadde RKNUWC 202 elevar frå 94 land. 27 pst. av elevane kom frå nordiske land, fire pst. frå Nord-Amerika, åtte pst. frå Vest-Europa, 14 pst. frå Afrika, 19 pst. frå Asia, ti pst. frå Aust- og Sentral-Europa og ti pst. frå Latin-Amerika.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår at løyvinga for 2013 blir ført vidare på same nivå som i 2012.

Post 73 Tilskott til opplæring i Kenya

Mål for 2013

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at misjonærbarn frå Noreg i Kenya kan få god undervisning lokalt i staden for å måtte bu på skoleinternat langt frå foreldra. Tilskottet skal bidra til at misjonærskolane i Kenya skal kunne drive desentralisert undervisning for barneskoleelevar og ha ei samarbeidsordning med internasjonale skolar for ungdomsskoleelevar. Misjonærskolen er eigd av Norsk Luthersk Misjonssamband.

Rapport for 2011

Hausten 2011 fekk ein elev på barnetrinnet og fire elevar på ungdomstrinnet undervisning lokalt i Kenya. Våren 2012 fekk seks elevar på barnetrinnet og tre elevar på ungdomstrinnet undervisning lokalt i Kenya.

Budsjettforslag for 2013

Skolen i Etiopia vart lagd ned frå 1. januar 2011. Det blir derfor ikkje lenger gitt tilskott til denne skolen. På den bakgrunnen foreslår departementet å redusere løyvinga på posten med om lag 1,5 mill. kroner.

Post 74 Tilskott til Signo og Briskeby

Mål for 2013

Målet med tilskottsordninga er at Signo og Briskeby skal få ekstra tilskott som gjer at skolane kan halde oppe eit tilbod med høg kvalitet til målgruppene sine. Desse skolane er frå hausten 2012 godkjende som private skolar for funksjonshemma elevar. Dei var tidlegare ein del av det statlege pedagogiske støttesystemet (Statped) og fekk driftstilskott over kap. 230 post 01. Skolane får tilskott etter privatskolelova over kap. 228 post 75. I samband med revidert nasjonalbudsjett vart det vedteke at skolane skal få eit ekstra tilskott som gjer at dei får tilskott på same nivå som tidlegare.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår å løyve 40 mill. kroner på posten, jf. omtale under kap. 230 post 01. Forslaget inkluderer 4,3 mill. kroner i forventa ekstra utgifter til arbeidsgivardel til Statens pensjonskasse etter at skolane vart godkjende etter privatskolelova, jf. merknad frå Finanskomiteen i Innst. 375 S (2011–2012), der komiteen ber departementet om å vurdere pensjonskostnadene til skolane.

Post 70 Private grunnskolar, overslagsløyving

Om ordninga

Private grunnskolar som er godkjende etter privatskolelova, får tilskott med 85 pst. av tilskottssatsen. Posten omfattar tilskott til gratis frukt og grønt for elevar ved private grunnskolar med ungdomstrinn og kombinerte skolar med barne- og ungdomstrinn. Posten omfattar også tilskott til gratis leksehjelp for elevar på 1.–4. trinn.

Budsjettforslag for 2013

På bakgrunn av oppdaterte elevtal, nye satsar, innføring av valfag på 9. trinn og innføring av kulturskoletilbod i skole/SFO foreslår departementet å auke løyvinga på posten med 102,6 mill. kroner frå saldert budsjett 2012.

Post 71 Private vidaregåande skolar, overslagsløyving

Om ordninga

Dei private vidaregåande skolane får 85 pst. av tilskottssatsen.

Budsjettforslag for 2013

På bakgrunn av oppdaterte elevtal og nye satsar foreslår departementet å auke løyvinga på posten med 67 mill. kroner. Tidlegare har løyvinga på posten inkludert eit ekstra tilskott til Kongshaug Musikkgymnas. Departementet foreslår å avvikle dette tilskottet på bakgrunn av omsynet til lik handsaming av skolar. Denne endringa inneber isolert sett ein reduksjon av løyvinga på posten på 3,2 mill. kroner.

Post 72 Private skolar godkjende etter kap. 4 i vaksenopplæringslova, overslagsløyving

Om ordninga

Vaksenopplæringslova slår fast at satsane for tilskott til desse skolane skal reknast ut frå tilskottsgrunnlaget, som tilsvarer kostnader per elev i offentleg skole. Satsane til desse skolane er knytte til tre av satsane for private vidaregåande skolar. Unntak frå dette er Norsk Yrkesdykkerskole. Dei tre satsane er knytte til utdanningsprogram for studiespesialisering, idrettsfag, og musikk, dans og drama. Vidaregåande skolar godkjende etter kap. 4 i vaksenopplæringslova får 75 pst. av tilskottssatsane.

Budsjettforslag for 2013

Norsk lydskole, Oslo kunstfagskole, Film- og TV-akademiet og Westerdals School of Communication har fått godkjent delar av tilboda sine som høgskolestudium. Desse utdanningane er organiserte under dei juridiske einingane Westerdals høyskole AS og NISS Høyskole AS. Departementet foreslår på denne bakgrunnen å overføre 22,4 mill. kroner til kap. 260 post 70. I samband med revidert nasjonalbudsjett 2012 vart Bårdar Akademiet AS overført til kap. 276 med halvårsverknad på bakgrunn av at skolen har vorte fagskole. Departementet foreslår at tilskottet blir overført med heilårsverknad, og at posten blir redusert med 12,5 mill. kroner. På bakgrunn av oppdaterte elevtal og nye satsar samt overføring av midlar til kap. 260 og kap. 276, foreslår departementet å redusere løyvinga på posten med 27,3 mill. kroner.

Post 73 Private grunnskolar i utlandet, overslagsløyving

Om ordninga

Skolane får tilskott etter same grunnlag som private grunnskolar i Noreg, men satsen blir høgre sidan desse skolane ikkje er omfatta av ordninga med kompensasjon for meirverdiavgift. Posten omfattar tilskott til gratis frukt og grønt for elevar ved private grunnskolar med ungdomstrinn og kombinerte skolar med barne- og ungdomstrinn. Posten omfattar også tilskott til gratis leksehjelp for elevar på 1.–4. trinn, samt avrekning mellom Norge og Sverige for svenske elevar i norske skolar i utlandet og norske elevar ved svenske private grunnskolar i utlandet.

Budsjettforslag for 2013

På bakgrunn av oppdaterte elevtal, nye satsar, innføring av valfag på 9. trinn og innføring av kulturskoletilbod i skole/SFO foreslår departementet å auke løyvinga på posten med 8,5 mill. kroner.

Post 74 Private vidaregåande skolar i utlandet, overslagsløyving

Om ordninga

Skolane får tilskott etter same grunnlag som private vidaregåande skolar i Noreg, men satsen blir høgre sidan desse skolane ikkje er omfatta av ordninga med kompensasjon for meirverdiavgift.

Budsjettforslag for 2013

På bakgrunn av oppdaterte elevtal og nye satsar foreslår departementet å auke løyvinga på posten med 2,1 mill. kroner.

Post 75 Private skolar for funksjonshemma elevar, overslagsløyving

Om ordninga

For grunnskolar og vidaregåande skolar for funksjonshemma elevar blir driftsutgifter dekte 100 pst. ved statstilskott etter ein normalsats per elev, jf. privatskolelova § 6-1, fjerde ledd. Skolane får i tillegg statstilskott til husleigeutgifter på same nivå som i 2003, jf. Innst. O. nr. 80 (2002–2003).

Budsjettforslag for 2013

Det er godkjent to nye skolar som får tilskott etter denne posten. Det gjeld Signo grunn- og vidaregåande skole og Briskeby vidaregåande skole. På bakgrunn av dette, samt oppdaterte elevtal og nye satsar, foreslår departementet å auke løyvinga på posten med 22,7 mill. kroner.

Post 76 Andre private skolar, overslagsløyving

Om ordninga

Posten omfattar tilskott til Sørlandet Seilende Skoleskibs Institution (MS Sjøkurs) og Unge Sjømenns Kristelige Forening (MS Gann). Skolane får tilskott per elev etter sats for utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon. Skolane får 85 pst. av tilskottssatsen. I tillegg får desse skolane eit fast tilskott som blir prisjustert kvart år.

Budsjettforslag for 2013

På bakgrunn av oppdaterte elevtal og nye satsar foreslår departementet å auke løyvinga på posten med 1,7 mill. kroner.

Post 77 Den tyske skolen i Oslo, overslagsløyving

Om ordninga

Gjeldande avtale mellom Noreg og Tyskland om Den tyske skolen i Oslo vart godkjend av Stortinget 19. november 2009, jf. Innst. 43 S (2009–2010) og St.prp. nr. 92 (2008–2009) Om samtykke til inngåelse av en avtale mellom Norge og Tyskland om omgjøring av Den tyske skolen i Oslo – Max Tau til en tysk-norsk bikulturell skole. Utdanningsdirektoratet godkjende hausten 2010 Den tyske skolen i samband med den nye avtalen. Tilskottet til Den tyske skolen i Oslo er regelstyrt. Tilskottet blir rekna ut på same måte som tilskottet til private skolar som er godkjende etter privatskolelova, men med 54,4 pst. av tilskottssatsen. Hausten 2011 var det 226 elevar ved Den tyske skolen i Oslo.

Budsjettforslag for 2013

På bakgrunn av oppdaterte elevtal og nye satsar foreslår departementet å auke løyvinga på posten med 1,5 mill. kroner.

Post 78 Kompletterande undervisning

Om ordninga

Tilskottsordninga medverkar til finansiering av kompletterande undervisning i norsk, samfunnsfag og religion, livssyn og etikk (RLE) for elevar ved utanlandske eller internasjonale grunnskolar.

Tilskottsordninga vart evaluert i 2006. Ein av konklusjonane var at det er vanskeleg å dokumentere at elevar som får opplæring i regi av foreldre eller i gruppeundervisning, får opplæring av tilfredsstillande kvalitet, og at midlane blir brukte etter intensjonen. På denne bakgrunnen vart tilskottsordninga lagt om frå og med skoleåret 2010–11 slik at berre verksemder, det vil seie godkjende norske private grunnskolar i utlandet, svenske skolar i utlandet, nettskolar og internasjonale eller utanlandske grunnskolar i Noreg, kan få tilskott. Vi viser til Innst. S. nr. 355 (2008–2009), St.prp. nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009 og Innst. 12 S (2009–2010), Prop. 1 S (2009–2010) for Kunnskapsdepartementet.

Rapport for 2011

Det vart innført ei overgangsordning for foreldre- og gruppeundervisning, det vil seie at tilskottet til slik undervisning vart redusert med ein tredel kvart skoleår i tre år frå og med hausten 2010, slik at tilskottet er heilt avvikla frå og med skoleåret 2012–13. Kunnskapsdepartementet la til grunn at fleire elevar ville velje nettskole når tilskottet til foreldre- og gruppeundervisning vart redusert. Søknads- og elevtala for skoleåra 2010–11 og 2011–12 stadfester at endringa har ført til auka oppslutning om undervisningstilboda til nettskolane.

For skoleåret 2011–12 kom det inn i alt 98 søknader om tilskott til kompletterande undervisning. Av 87 innvilga søknader gjaldt 45 av desse søknadene foreldreundervisning, og 29 søknader gjaldt undervisning i grupper. Dette var ei halvering av søkjartalet for desse to søkjargruppene samla i høve til tilsvarande tal for skoleåret 2009–10. Vidare var det i skoleåret 2011–12 seks søknader frå godkjende svenske skolar i utlandet, fem søknader frå internasjonale skolar i Noreg, og to søknader frå nettskolar. Dei to nettskolane hadde i alt 1 523 elevar hausten 2011. Dette var ein auke på 65 pst. eller 599 elevar i høve til hausten 2009. Elevtalet hausten 2011 var 1 274 elevar ved Globalskolen og 249 elevar ved Norskskolen, og elevane budde i 99 forskjellige land.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår at løyvinga i 2013 blir auka med om lag 13,4 mill. kroner for å møte den auka oppslutninga om undervisningstilboda til nettskolane. Posten har i dag stikkordsfullmakta «overslagsløyving», som gjer det mogleg å justere løyvinga etter aktivitetsnivå. I og med at elevane ikkje har rett til kompletterande undervisning, foreslår departementet å fjerne stikkordsfullmakta og gjere ordninga om til ei rammestyrt ordning.

For å sikre at tilskottet til kompletterande undervisning skal haldast innanfor gjeldande budsjettramme, vil Kunnskapsdepartementet endre retningslinjene for ordninga slik at tilskottet kan avkortast høvesvis for den einskilde tilskottsmottakaren dersom det samla timetalet det blir søkt om tilskott for, overstig løyvinga på posten. I tillegg vil departementet vurdere endringar i berekningsreglane for nettskolar. Dei nye retningslinjene vil vere gjeldande frå 1. januar 2013.

Post 79 Toppidrett

Om ordninga

Målet med tilskottet er å medverke til at dei skolane som er omfatta av ordninga, kan leggje betre til rette for at toppidrettsutøvarar kan kombinere trening med vidaregåande opplæring. Ordninga gjeld skolar som i tillegg til godkjenninga etter privatskolelova er godkjende som toppidrettsgymnas av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Ordninga omfattar følgjande skolar: NTG i Bærum, Geilo, Kongsvinger, Lillehammer og Tromsø, Wang i Oslo, Moss og Stavanger, og Telemark toppidrettsgymnas. Det blir gitt eit fast tilskott til kvar av desse skolane. Det er ein føresetnad at skolane har elevar på tilbodet om særskild tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett. Dersom det blir fleire godkjende skolar med tilbod om slik opplæring, og som samtidig blir godkjende av NIF, vil dei ikkje automatisk bli omfatta av ordninga med særskilt toppidrettstilskott. Tilskottsposten blir prisjustert kvart år. Nærmare informasjon om tilskott per skole ligg på www.utdanningsdirektoratet.no.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2012.

Post 80 Privatskoleorganisasjonar

Om ordninga

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at privatskoleorganisasjonane kan drive med samordningsoppgåver for medlemsskolane sine. Tilskott blir gitt til privatskoleorganisasjonar som har private skolar med rett til statstilskott som medlemmer.

I 2011 fekk fem privatskoleorganisasjonar tilskott ut frå at dei til saman hadde 232 godkjende medlemsskolar.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2012.

Post 81 Elevutveksling til utlandet

Om ordninga

Statstilskott etter privatskolelova kan ikkje nyttast til elevutveksling til utlandet. Denne tilskottsordninga gjeld for utveksling til utlandet for elevar i private vidaregåande skolar med rett til statstilskott. Skolane kan søkje om støtte til administrasjon, oppfølging av og tilrettelegging for elevutveksling. Tilskottet kan bli gitt til godkjende samarbeidsprosjekt mellom norske private vidaregåande skolar med rett til statstilskott og utanlandske skolar. Følgjande private vidaregåande skolar er godkjende for å kunne bli tildelte slikt tilskott: Danielsen videregående skole i Bergen, Heltberg Private Gymnas i Oslo og Drottningborg videregående skole i Grimstad. I 2012 fekk kvar av skolane eit basistilskott på 100 000 kroner. Resten av tilskottsmidlane vart fordelte etter talet på elevar innanfor ordninga. Skolane fekk tilskott for totalt 74 elevar for skoleåret 2011–12.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2012.

Post 01 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Mål for 2013

I 2013 skal Vea – Statens fagskole for gartnarar og blomsterdekoratørar halde fram med arbeidet med å utvikle ei fagskoleutdanning med god kvalitet, auke talet på studentar gjennom fleksible og tilpassa studieopplegg, heve kompetansen hos tilsette og utvikle fagleg samarbeid med nasjonale og internasjonale miljø.

Rapport for 2011

Tal for opptak hausten 2011, med teljedato 1. oktober 2011, viser at Vea samla har 156 elevar og studentar som tek utdanning på heiltid og deltid ved Vea.

I skoleåret 2011–12 er det to heiltidsstudentar på fagskolenivå. Det er 58 deltidsstudentar på fagskolenivå.

I skoleåret 2011–12 var det 76 deltidsstudentar og 13 heiltidsstudentar som tok vaksenopplæring på vidaregåande nivå. Sju elevar i vidaregåande opplæring gjekk på fylkeskjøpte plassar.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår at løyvinga i 2013 blir ført vidare på same nivå som i 2012.

Departementet foreslår at løyvinga over post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3229, postane 02 og 61, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 01 Driftsutgifter, post 21 Særskilde driftsutgifter og post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvingane gjeld

• drift av Statped, inkludert ventelønn og lønn etter rettsvilkårsavtalen for overtalige

• utvikling, produksjon og distribusjon av spesialpedagogiske læremiddel

• drift av Utdanningsdirektoratets råd for inkluderande opplæring

• prosjektretta støtte til organisasjonar for funksjonshemma. Desse midlane blir tildelte etter søknad og gitte kriterium. Midlane for 2013 vil kunngjerast med offentleg utlysing

• utgifter til nasjonal koordinator i Utdanningsdirektoratet for European Agency for Development in Special Needs Education, internasjonalt samarbeid m.m.

Mål for 2013

Statped skal arbeide etter følgjande mål i 2013:

• Tenesteyting: Statped er ein tydeleg og tilgjengeleg ytar av spesialpedagogiske tenester til kommunar og fylkeskommunar. Statped gir tenester på både individ- og systemnivå, og alle kommunar og fylkeskommunar får likeverdig tilgang til tenester frå Statped.

• Kunnskapsspreiing: Statped har spisskompetanse innanfor spesialpedagogiske fagområde og er ein bidragsytar til kunnskaps- og kompetansespreiing på desse områda.

• Kompetanseutvikling: Statped har ein strategi for prioritering av område for forskings- og utviklingsarbeid og er ein samarbeidspartnar for universitet og høgskolar.

Statped skal frå 1. januar 2013 vere organisert som ei verksemd med ei sentral leiing og fire fleirfaglege regionsenter: Statped Nord, Statped Midt, Statped Vest og Statped Sørøst. Det blir også etablert eit avdelingskontor i Kristiansand under Statped Sørøst. I 2013 blir det særleg viktig å få den nye organiseringa til å fungere. Statped må ta vare på og utvikle spisskompetansen sin i den nye strukturen, samtidig som det blir viktig å etablere nye arbeidsmåtar som sikrar fleirfagleg tenesteyting.

Statped skal i 2013 sørgje for å lage ein plan for arbeidet med å etablere formålstenlege system og rutinar for å sikre at alle kommunar og fylkeskommunar får likeverdig tilgang til tenestene til Statped. Statped skal i større grad enn tidlegare arbeide systemretta mot PP-tenestene i dei respektive regionane og gjere sitt til å skape eit godt samarbeid med kommunane når det gjeld utnytting og utvikling av kompetanse i kvar region. Statped må også sørgje for å etablere samarbeidsrelasjonar til aktuelle helseføretak og institusjonar. Statped skal vidare lage ein plan for arbeidet med å få på plass gode avtalar med universitet og høgskolar.

I samband med omorganiseringa av Statped er det særleg viktig at Statped gir god og tydeleg informasjon til skolesektoren om tenestene og kompetansen til Statped, og sørgjer for at denne informasjonen er godt tilgjengeleg.

Statped skal i 2013 utvikle og implementere ein ny modell for tilbodet om deltidsopplæring i og på teiknspråk etter opplæringslova § 2-6. Statped skal også utarbeide ein ny strategi for rettleiing og støtte til kommunar når det gjeld opplæring av døvblinde.

Rapport for 2011

Statped har i hovudsak arbeidd på to område: å yte spesialpedagogiske tenester overfor kommunar og fylkeskommunar og å utvikle, formidle og byggje opp spesialpedagogisk kompetanse. Tabellen nedanfor viser fordelinga av dei ca. 840 årsverka i Statped. Fordeling av tenestene frå Statped harmonerer med folketalet, og ein kan derfor ikkje påvise geografiske skeivskapar, men små og mellomstore kommunar nyttar Statped etter måten meir enn store (by-)kommunar. Ei forklaring på dette er at dei største kommunane sjølve har brei kompetanse i si eiga PP-teneste.

Tenesteyting

Kommunar og fylkeskommunar kan søkje om tenester frå Statped på dei områda der dei ønskjer å heve sin eigen kompetanse. Dei fleste tenestene frå Statped er gratis, og vedtak frå Statped om å yte tenester til enkeltbrukarar vil som hovudregel blir rekna som enkeltvedtak om spesialundervisning etter forvaltningslova og opplæringslova. Frå 2008 har det systematisk vorte samla dokumentasjon for verksemda til Statped som heile, utifrå årsrapportane til dei sjølvstendige kompetansesentra. Tenesteproduksjonen i Statped har hatt om lag same profil i 2011 som året før, men likevel slik at systemretta tiltak og tenester har fått ein noko større plass og merksemd. Dette kjem mellom anna til syne i saker der tenester blir gitte til grupper av kommunar der kompetansebygging for å gjere dei meir sjølvhjelpne er eit viktig mål. Fleire av sentra melder om søknader om tenester til nye brukargrupper, og at det er ei utfordring å prioritere innsatsen. Det er også ei utfordring for Statped å utvikle gode samarbeidsformer med andre tenesteytarar som arbeider med same målgrupper som Statped.

Tabellen nedanfor viser at innretninga på tenesteytinga frå Statped har vore stabil, og at det ikkje er gjennomført større dreiing og endringar i drifta. Dette er i samsvar med dei føringane som er gitte om at Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap skal danne grunnlaget for omorganisering. Statped har i 2011 i tillegg til tenesteytinga i stor grad medverka i arbeidet med omstillinga.

Det er i 2010 og 2011 gjennomført ei brukarkartlegging av tilfredsheit hos brukarar, skolar/barnehagar og pedagogisk-psykologisk teneste (PP-teneste). Kartlegginga er utført av Oxford Research på oppdrag frå Utdanningsdirektoratet. Det kom i 2011 svar frå 73 til 97 pst. av brukarsakene ved dei sentra som var med i kartlegginga. Resultata frå begge år syner at brukarar, skole/barnehage og PP-teneste er godt nøgde med gjennomføringa av og kvaliteten på dei tenestene sentra gir. På ein skala frå 1 til 5 skårar i 2011-undersøkinga generell tilfredsheit 4,5, medan fagleg kvalitet ligg på 4,1.

Den statlege spesialundervisninga i Noreg vart omorganisert i 1992, da fleire statlege spesialskolar vart avvikla eller overførte til andre forvaltningsnivå. Fleire spesialskolar vart også omgjorde til statlege spesialpedagogiske kompetansesenter. Unntaket var at staten framleis skulle behalde dei statlege skolane for hørselshemma. I handsaminga av Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap vart det bestemt at dei statlege skolane for hørselshemma i Bergen, Oslo og Holmestrand skal avviklast etter skoleåret 2013–14. Den statlege skolen for hørselshemma i Trondheim og den statlege skolen for døvblinde i Oslo skal førast vidare. Tabellen nedanfor viser at 97 elevar fekk opplæring på heiltid ved desse skolane hausten 2011. Det har vore ein nedgang i talet på heiltidselevar i dei siste åra, og dei fleste hørselshemma elevane får no opplæringstilbod i bustadkommunen/heimefylket. Nokre av desse får opplæring på deltid ved dei statlege skolane, samtidig som dei er elevar ved kommunale eller fylkeskommunale skolar. I 2011 var det 207 elevar som fekk eit slikt tilbod på deltid.

Kompetanseutvikling

Det andre av hovudoppdraga til Statped er å utvikle kompetanse og formidle kunnskap om brukarar med behov for særskild hjelp og støtte i opplæringa. Statped formidlar kunnskap til kommunar og fylkeskommunar, PP-teneste, barnehagar, skolar, vaksenopplæring og til den einskilde læraren/førskolelæraren. Arbeidsform er rettleiing, skolering, kurstiltak, film- og læremiddelarbeid m.m. Kompetanseutvikling skjer ofte i eit samarbeid med universitet, høgskolar og andre forskingsmiljø ved at Statped-sentra inngår samarbeidsavtalar, for eksempel om felles forskingsprosjekt. Fram til omorganiseringa av Statped er gjennomført, er dei ulike sentra definerte som eigne verksemder som i stor grad sjølve organiserer arbeidet sitt med forsking og utvikling. Arbeidet blir som oftast finansiert gjennom eigen, men til ein viss grad også ekstern finansiering. Den strategiske tilnærminga til arbeidet er godt forankra ved det enkelte kompetansesenteret, men kartlegginga viser samtidig at det ikkje finst ein formalisert heilskapleg strategi for forskings- og utviklingsarbeidet i Statped som heile.

Budsjettforslag for 2013

Kunnskapsdepartementet foreslår ei samla løyving på om lag 687 mill. kroner over kap. 230 postane 01, 21 og 45.

Briskeby og Signo er frå hausten 2012 godkjende som private skolar for funksjonshemma elevar. Desse skolane får etter dette tilskott på kap. 228 post 75 og kap. 227 post 74 og får ikkje lenger tilskott over kap. 230. Departementet foreslår på denne bakgrunnen å redusere løyvinga på post 01 med 56,8 mill. kroner. Kap. 230 omfattar framleis arbeid som Signo og Briskeby gjer som kompetansesenter med mellom anna støtte og rettleiing til kommunar og fylkeskommunar. Etter at denne verksemda vart skilt frå skoleverksemda, får Signo og Briskeby plikt til å betale arbeidsgivardel til Statens pensjonskasse. Post 01 er auka med 2,7 mill. kroner for å ta høgde for denne utgifta, jamfør merknad frå Finanskomiteen i Innst. 375 S (2011–2012), der komiteen ber departementet om å vurdere pensjonskostnadene til skolane. Samla er posten redusert med 54,1 mill. kroner som følgje av flyttinga av Signo og Briskeby.

Departementet foreslår at løyvinga over post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3230, post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 51

Midlane blir nytta til forsking, utviklingsarbeid, kartleggingar, utgreiingar, kompetansetiltak, rekrutteringstiltak, informasjons- og erfaringsspreiing i barnehagesektoren og utviklingsbehov som oppstår gjennom året. Delar av løyvinga dekkjer utgifter til lønn og administrasjon i departementet og Utdanningsdirektoratet knytte til drift av prosjektet GLØD.

Mål for 2013

Målet med løyvinga i 2013 er å medverke til å auke kvaliteten i barnehagane gjennom å føre vidare satsinga på kompetanse og rekruttering. Kompetansetiltaka vil medverke til at regjeringas mål om likeverdig og høg kvalitet i alle barnehagar blir nådd, og gjere det lettare for barnehagane å oppfylle formålsparagrafen til barnehagen. Midlane skal òg medverke til å styrkje kunnskapsgrunnlaget gjennom forsking, undersøkingar og kunnskapsoversikter.

Rapport for 2011

I 2011 vart det nytta om lag 131 mill. kroner til kompetanseutvikling og rekrutteringstiltak over post 21. I tillegg vart det løyvt midlar til kvalitetsfremmande tiltak over post 51 og 63. Samla vart det nytta om lag 143 mill. kroner til kvalitetstiltak i 2011 over kap. 231.

Av midlane til kompetanseutvikling på post 21 vart 43 mill. kroner nytta til lokale kompetansetiltak i den nasjonale kompetansestrategien for å auke kompetansen til dei tilsette i barnehagen. Om lag 18 mill. kroner vart nytta til forsking og kunnskapsinnhenting over post 21. 5 mill. kroner av desse midlane vart tildelte forskingsprogrammet Utdanning2020. Til kompetanseutvikling for minoritetsspråklege studentar/assistentar vart det tildelt om lag 1,5 mill. kroner. Desse midlane vart tildelte Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) og nytta til fire klasser for tospråklege assistentar etter den modellen Høgskolen i Oslo og Akershus har for kompetanseheving av assistentar, KOMPASS. Rolla til NAFO var å tildele midlane til fire høgskolar, og å leie og følgje opp kompetansetiltaket.

Samla vart det nytta om lag 15 mill. kroner over post 21 til oppfølging av Strategi for rekruttering av førskolelærere til barnehagen (2007–2011). Av dei midlane som vart brukte til rekruttering, vart om lag 8 mill. kroner nytta til arbeidsplassbasert førskolelærarutdanning. Midlane vart nytta til 135 studieplassar. Til rettleiingsprogrammet for nyutdanna førskolelærarar vart det nytta 3,5 mill. kroner. Det vart tildelt om lag 1,8 mill. kroner til utvalde fylkesmenn i pressregionar for å leggje til rette for målretta rekrutteringstiltak til førskolelærarutdanninga og til barnehagane. Midlane gjekk til regionale rekrutteringstiltak i samarbeid med sentrale aktørar. Tiltaka i rekrutteringsstrategien har medverka til auka breidd og mangfald i utdanningstilbodet. Fleire nyttar seg av moglegheitene til å utdanne seg til førskolelærar gjennom ulike etter-, vidare- og arbeidsplassbaserte utdanningstilbod.

Det vart i 2011 nytta om lag 4,3 mill. kroner til barnehagetiltak i regjeringas handlingsplan Likestilling 2014. Tiltaka har omfatta drift av likestillingsteam i alle fylke, og kompetanseheving i praktisk likestillingsarbeid for dei tilsette i barnehagane. Dette gjeld oppretting av og arbeid i rekrutteringsteam og demonstrasjonsbarnehagar og nasjonale erfaringskonferansar. Rekrutteringsteama dekte alle fylka, og dei fleste hadde forankring på ein høgskole. Demonstrasjonsbarnehagane hadde nådd målet om 20 pst. tilsette menn, og også desse var spreidde i ulike delar av landet. Dette har gitt lokal forankring og kontinuitet på eit område som krev langsiktig satsing.

Fylkesmennene vart i 2011 tildelte 23,5 mill. kroner til særskilde oppgåver på barnehagefeltet. Midlane vart nytta til informasjon, rettleiing, utviklingstiltak og kommunale nettverk. Fylkesmannsembeta har rettleidd og informert kommunane løpande gjennom året. Dei har halde samlingar og kurs for kommunen som barnehagemyndigheit om nasjonale føringar, lov og regelverk på barnehagefeltet. Dette har gjort sitt til å auke kompetansen hos kommunen som barnehagemyndigheit. 7,3 mill. kroner vart tildelte via Fylkesmannen for å stimulere aktørane i sektoren til å setje i verk særskilde utviklingstiltak for å betre språkforståinga blant minoritetsspråklege barn i førskolealderen, og for å styrkje innsatsen for utvikling av fleirkulturell praksis i barnehagen.

Kunnskapsdepartementet oppretta hausten 2011 ei særskild leiarutdanning på masternivå for styrarar i barnehagar. Som følgje av stor interesse for studiet vedtok Stortinget i samband med revidert statsbudsjett for 2011 å løyve om lag 2,3 mill. kroner til å auke studiekapasiteten med 60 plassar, jf. Innst. 420 S (2010–2011) og Prop. 120 S (2010–2011). Totalt vart om lag 13 mill. kroner nytta til leiarutdanninga for styrarar i 2011.

Budsjettforslag for 2013

Regjeringa ønskjer å føre vidare og styrkje arbeidet med kompetanseheving og rekruttering. Kompetansen til personalet i barnehagen er avgjerande for kvaliteten på tilbodet. Mangelen på pedagogar og låg formell kompetanse til mange av assistentane i barnehagane krev vidare satsing for å rekruttere fleire pedagogar og for å heve kompetansen til tilsette i barnehagen. Departementet foreslår derfor å styrkje satsinga på kompetanseheving, og foreslår å auke løyvinga med 20 mill. kroner til ei mellombels ordning med etter- og vidareutdanningstiltak for assistentar. Satsinga må sjåast i samanheng med den nye kompetansestrategien som er varsla.

Leiarutdanninga for styrarar vart utlyst frå Utdanningsdirektoratet som konkurranse med forhandlingar i 2010. Fem utdanningsinstitusjonar vart valde som tilbydarar av utdanninga, som er eit prøveprosjekt. Prosjektet blir gjennomført med to kull studentar/styrarar. Det første kullet starta hausten 2011, og det andre kullet startar i januar 2013. Delar av midlane vil gå til dei private institusjonane Dronning Mauds Minne Høgskole og Handelshøyskolen BI.

Departementet vil halde fram med å fordele midlar til etter- og vidareutdanning for ufaglærte assistentar. Dei private høgskolane Dronning Mauds Minne Høgskole og NLA Høgskolen vil vere blant tilskottsmottakarane, i tillegg til dei offentlege høgskolane som deltek i satsinga.

Delar av løyvinga på kap. 226 post 21 har i dei siste åra vore nytta til barnehageformål. For å synleggjere løyvingane til barnehageformål foreslår departementet å auke løyvinga på kap. 231 post 21 med 10 mill. kroner, mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 226 post 21.

Post 50 Tilskott til samiske barnehagetilbod

Sametinget forvaltar tilskott til samiske barnehagar, barnehagar med samiske avdelingar, barnehagar med tilbod om samisk språkopplæring og prosjekt og utviklingsarbeid i barnehagar. Sametinget og Kunnskapsdepartementet har faste samarbeidsmøte på administrativt nivå, i tillegg til konsultasjonar etter behov og nærmare avtale.

Mål for 2013

Formålet med tilskotta er å leggje til rette for at samiske barn skal få utvikle samisk språk og kultur i barnehagen.

Rapport for 2011

I 2011 mottok Sametinget om lag 13,8 mill. kroner i tilskott til samiske barnehagetilbod. I 2011 er det registrert 33 samiske barnehagar og 28 norskspråklege barnehagar som gir samisk tilbod til høvesvis 823 barn og 91 barn. Om lag 70 pst. av dei samiske barnehagane ligg i Finnmark fylke. 68 pst. av barna har tilbod i Finnmark, 21 pst. i Troms, tre pst. i Nordland, to pst. i Nord-Trøndelag, ein pst. i Sør-Trøndelag og fire pst. i Oslo og Akershus. Dei siste åra har det vore ein nedgang i talet på barn som får eit samisk barnehagetilbod. Sametinget skal i samband med si eiga melding om barnehagar drøfte problemstillinga.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2012.

Post 51 Forsking, kan nyttast under post 21

Midlane blir nytta til forsking i og om barnehagar. Løyvinga på posten må sjåast i samanheng med løyvinga til kompetanseutvikling på post 21.

Løyvinga blir forvalta av Noregs forskingsråd gjennom ulike forskingsprogram.

Mål for 2013

Målet er å få eit betre kunnskapsgrunnlag for barnehagepolitikken. Tilskottet skal medverke til å styrkje forskinga i og om barnehagar.

Rapport for 2011

Dei fleste prosjekta i forskingsprogrammet PraksisFoU vart avslutta i 2011, og endelege resultat frå dei fleste barnehageprosjekta låg føre i 2011 eller tidleg i 2012. PraksisFoU skulle fremme forskings- og utviklingsarbeid i lærarutdanningane, betre samanhengen mellom yrkesutdanning og yrkesutøving, og medverke til at forskingsbasert kunnskap vart teken i bruk. I alt inneheldt programmet 13 prosjekt som retta seg mot barnehagen. Prosjekta omhandlar tema som innhaldet i barnehagen, læring og utvikling, barnehagen som organisasjon, førskolelærarutdanninga, livslang læring, overgangen mellom barnehage og skole, og barn med nedsett funksjonsevne i barnehagen. På bakgrunn av prosjekta er det skrive 65 artiklar i nasjonale og internasjonale fagtidsskrift. I tillegg kjem ei stor mengd rapportar, bøker og populærvitskaplege artiklar. Rapporten Funn i praksis – ny kunnskap om barnehage frå Forskingsrådet i 2012 presenterer mange av resultata i tillegg til å gi ei meir detaljert oversikt over publikasjonane frå dei forskjellige prosjekta.

Dette er første gong Forskingsrådet har gjennomført ei samla programsatsing overfor forsking på barnehage og førskolelærarutdanning. PraksisFoU har dermed vore med på å skape nettverk og nye forskingsmiljø på eit relativt ungt forskingsfelt.

I 2011 vart det fordelt om lag 15 mill. kroner over kap. 231 post 21 og 51 til barnehageforsking gjennom programma PRAKUT (2010–2013) og Utdanning2020 (2009–2018).

I 2011 nytta departementet om lag 10 mill. kroner til PRAKUT, der 7,5 mill. kroner vart løyvde over post 51. PRAKUT er næmare omtalt under programkategori 07.50 Vaksenopplæring m.m. Eitt av fire forskingsområde i PRAKUT er læring i barnehagar. Der er omsorg, leik og læring samt leiing sentrale komponentar.

Utdanning2020 er eit tiårig forskingsprogram for utdanningssektoren – frå barnehage til doktorgradsutdanning, jf. nærmare omtale under programkategori 07.50. Over kap. 231 post 21 vart det i 2011 løyvt 5 mill. kroner til Utdanning2020.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2012.

Post 60 Driftstilskott til barnehagar, overslagsløyving

Ordinært driftstilskott til barnehagar

Målet med tilskottet har vore å medverke til å nå måla om full barnehagedekning, lågare foreldrebetaling og god kvalitet i barnehagane. Tilskottet vart innlemma i rammetilskottet til kommunane frå 1. januar 2011.

Rapport for 2011

Ein mindre del av løyvinga på kap. 231 post 60 vart halden utanfor innlemminga i rammetilskottet til kommunane i 2011 for å ta høgd for at nokre utbetalingar av driftstilskott for 2010 først ville bli gjennomførte i 2011. Det vart i 2011 utbetalt om lag 52 mill. kroner i driftstilskott til barnehagar.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår at attverande løyving på 10 mill. kroner på kap. 231 post 60 blir overført til kap. 571 post 60 på budsjettet til Kommunal- og regionaldepartementet.

Lønnstillegg til førskolelærarar i Finnmark og Nord-Troms

Lønnstillegget til førskolelærarar i Finnmark og Nord-Troms vart avvikla frå 1. januar 2012.

Rapport for 2011

Om lag 16,3 pst. og 10,4 pst. av styrarane og dei pedagogiske leiarane i Finnmark og Troms var utan godkjend utdanning ved utgangen av 2011 mot 14,1 pst. og 12,1 pst. i 2010. Mangelen på pedagogiske leiarar og styrarar utan godkjend utdanning varierer sterkt mellom dei ulike fylka. Delen pedagogiske leiarar og styrarar utan godkjend utdanning var i 2011 lågare både i Finnmark og Troms enn han til dømes var i Akershus, Oslo og Rogaland. Lønnstillegget utgjorde i 2011 10 000 kroner per år i full stilling. Om lag 206 000 kroner vart nytta til dette formålet i 2011.

Post 61 Investeringstilskott, overslagsløyving

Investeringstilskottet for nye barnehageplassar vart avvikla frå 1. januar 2012.

Rapport for 2011

Det vart i 2011 utbetalt om lag 81 mill. kroner i investeringstilskott til nye barnehageplassar. Tilskottet medverka til utbygging av om lag 7 040 nye heiltidsplassar, og det gav nær 5 600 fleire barn barnehageplass i 2011.

Budsjettforslag for 2013

Søknadsfristen for å få investeringstilskott til plassar oppretta i 2011 er innan utgangen av 2012. Det vil derfor vere behov for å løyve midlar på posten i 2013 for å ta høgd for eit etterslep av uhandsama søknader om investeringstilskott knytte til etableringa av barnehageplassar i 2011. Departementet foreslår å løyve 10 mill. kroner i 2013 for å dekkje etterslepet.

Post 63 Tilskott til tiltak for å betre språkforståinga blant minoritetsspråklege barn i førskolealder

Tilskottet skal medverke til at kommunane kan utforme tiltak for å betre språkforståinga blant minoritetsspråklege barn i førskolealderen både i og utanfor barnehagen, og skal samstundes motivere kommunane til å rekruttere fleire minoritetsspråklege barn til barnehagen. Tilskottet går mellom anna til å finansiere tospråklege assistentar i barnehagen og kompetanseutvikling for dei tilsette innanfor fleirkulturell praksis og tospråkleg utvikling hos barna. Tilskottet blir delt ut til kommunane ut frå talet på minoritetsspråklege barn som går i barnehage.

Mål for 2013

Målet er at minoritetsspråklege barn i førskolealderen skal få betre språkforståing.

Rapport for 2011

Totalt vart om lag 119 mill. kroner nytta over posten i 2011. Om lag 115 mill. kroner av desse vart fordelte til kommunane. KOSTRA-tal for 2011 viser at om lag 10 700 barn fekk tilbod om særskild språkstimulering utover det ordinære arbeidet med språkutvikling i barnehagen. Det tilsvarande talet i 2010 var 9 600 barn. Av dei som fekk tilbod i 2011, gjekk om lag 8 100 barn i offentlege barnehagar mot 7 300 barn i 2010, og om lag 2 600 barn i private barnehagar mot 2 300 barn i 2010. Totalt var det i 2011 i overkant av 1 100 fleire barn som fekk tilbod om særskild språkstimulering samanlikna med 2010.

3 mill. kroner vart tildelte NAFO og Høgskolen i Oslo og Akershus for pilotprosjektet TOSPASS, om samanhengen mellom det å ha tospråklege assistentar i barnehagen og den norskspråklege utviklinga hos dei minoritetsspråklege barna. Prosjektet omfattar fem barnehagar, og blir avslutta i 2012 med ei evaluering. I tillegg vart NAFO tildelt 1 mill. kroner til vidareutvikling av nettressursen morsmål.no.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2012.

Post 64 Tilskott til mellombelse lokale, overslagsløyving

Tilskottet til mellombelse lokale vart avvikla frå 1. januar 2012.

Rapport for 2011

Tilskottet har medverka til auka utbygging av barnehageplassar. Rapportering frå kommunane per 20. september 2010 viser at 34 pst. av kommunane nytta mellombelse lokale i 2010. Totalt var det om lag 9 800 faste plassar i mellombelse lokale per 20. september 2010. I 2011 vart det utbetalt totalt om lag 17 mill. kroner i tilskott til faste plassar i mellombelse lokale.

Budsjettforslag for 2013

Søknadsfristen for å få tilskott til mellombelse lokale til plassar oppretta i 2011 er innan utgangen av 2012. Det vil derfor vere behov for å løyve midlar på posten i 2013 for å ta høgd for eit etterslep av uhandsama søknader om tilskott til mellombelse lokale knytte til etableringa av barnehageplassar i 2011. Departementet foreslår å løyve 6,5 mill. kroner i 2013 for å dekkje etterslepet.

Post 70 Tilskott

Mål for 2013

Noreg deltek i EUs program for livslang læring, Action Programme in the field of Lifelong Learning 2007–2013 (LLP). Målet med norsk deltaking er å fremme større mobilitet i heile utdanningssektoren. Mobilitet skal medverke til å utvikle kvaliteten, den interkulturelle dialogen og den europeiske dimensjonen i utdanningssystemet. Gjennom deltaking i programmet får norske aktørar sjansen til å samarbeide med elevar, studentar og tilsette ved utdanningsinstitusjonar frå dei fleste landa i Europa, anten ved sjølve å reise utanlands eller ved at elevar, studentar og tilsette frå lærestader i Europa kjem til Noreg.

LLP dekkjer heile utdanningsløpet frå barnehage til vaksenopplæring og består av fire sektoraktivitetar: Comenius, Erasmus, Leonardo da Vinci og Grundtvig. Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er nasjonal koordinator for programmet.

Rapport for 2011

Comenius er eit program for samarbeid mellom barnehagar, grunnskolar og vidaregåande skolar i europeiske land. Programmet gir økonomisk støtte både til personar og til institusjonar. Talet på søknader med norsk deltaking auka frå 146 i 2010 til 159 i 2011, medan talet på godkjende søknader heldt seg stabilt, slik det har vore i heile programperioden. 92 søknader vart godkjende i 2011. Den årlege prosentdelen søknader som blir innvilga (utteljingsprosent), har dermed falle i dei siste åra og var på 58 pst. i 2011. Talet på deltakarar held seg òg nokolunde stabilt. I 2011 deltok 1 876 personar i utveksling gjennom Comenius-partnarskap, noko som var ein nedgang på to pst. frå 2010, men ein auke på sju pst. frå 2008. 53 pst. av søknadene i 2011 kom frå grunnskolar, 42 pst. frå vidaregåande skolar, og fem pst. frå barnehagar og andre institusjonar. Tema for Comenius-partnarskapane er i hovudsak språk, europeisk dimensjon og borgarskap, kulturarv, miljøspørsmål, interkulturell utdanning, kunnskap om andre land, aktivt medborgarskap og helse.

Erasmus er EUs program for samarbeid innanfor høgre utdanning. Programmet gir økonomisk støtte til institusjonar slik at både studentar, vitskapleg tilsette og andre tilsette ved institusjonane får moglegheit til å studere eller arbeide i Europa. I alt 55 norske høgre utdanningsinstitusjonar har tilgang til deltaking i Erasmus’ mobilitetsaktivitetar. I studieåret 2010–11 var det 1 529 Erasmus-studentar frå Noreg som reiste utanlands. Dette var ein auke på 13 pst. samanlikna med førre studieåret og ein auke på 33 pst. samanlikna med første året i programperioden. Til saman har om lag 5 500 Erasmus-studentar frå Noreg reist utanlands sidan 2007–08. Samstundes har talet på Erasmus-studentar til Noreg auka jamt i denne perioden, frå 2 847 i 2007–08 til 4 281 i 2010–11, ein auke på 50 pst. Noreg tek dermed imot langt fleire utvekslingsstudentar gjennom Erasmus enn vi sender ut, noko som òg er tilfellet for ein del andre vesteuropeiske land. I studieåret 2010–11 var det 615 vitskapleg tilsette og andre tilsette som reiste utanlands til ein annan institusjon. Dette er ein auke på ni pst. frå førre studieår, medan auken frå oppstartsåret 2007–08 er på 27 pst. I 2010–11 var det 660 vitskaplege tilsette og andre tilsette som kom til Noreg gjennom Erasmus, ein auke på 47 pst. frå 2007–08.

Leonardo da Vinci er eit program for samarbeid innanfor fag- og yrkesopplæringa i EU. Programmet legg til rette for kompetanseutvikling gjennom utplassering i bedrifter eller i yrkesfaglege utdanningsinstitusjonar i europeiske land. Mange norske utdanningsinstitusjonar og bedrifter bruker ordninga som eit verkemiddel for å auke rekrutteringa innanfor ulike fag, fremme lærelyst og motivasjon, og førebu norske elevar og lærlingar på arbeid ved fleirkulturelle arbeidsplassar. Det er ei god geografisk og fagleg spreiing blant søkjarane. I 2011 mottok programmet 80 søknader mot 92 året før. Samstundes auka talet på deltakarar frå 801 i 2010 til 920 i 2011, ein auke på 15 pst. Sidan oppstartsåret 2008 har talet på deltakarar auka med 36 pst. Dei norske programdeltakarane var i 2011 utplasserte i til saman 260 mottakarinstitusjonar i 27 partnarland i Europa.

Grundtvig er EUs program for samarbeid mellom institusjonar og organisasjonar som legg til rette for læring blant vaksne. Gjennom økonomisk støtte gjer ordninga det mogleg å samarbeide med andre europeiske land for å lære meir om læring blant vaksne. Etter at det i 2010 vart rapportert om ein nedgang i talet på søknader til Grundtvig-partnarskapen, var det i 2011 ein auke i søkinga på 50 pst. I 2011 var det 36 søknader mot 24 året før, og dette er det største talet på søknader sidan programmet starta opp i 2007. I 2011 var det 228 deltakarar gjennom Grundtvig-partnarskapane. Dette er ein auke på seks pst. frå 2010, men det årlege deltakartalet har heldt seg nokolunde stabilt i programperioden

Alle dei fire sektoraktivitetane i LLP medverkar til å stimulere den faglege utviklinga til institusjonane, elevane, dei tilsette og studentane. Dette byggjer opp under det at den norske utdanningspolitikken legg vekt på internasjonalisering som eit viktig verkemiddel. Språkkompetanse og kulturkunnskap er svært viktig for at næringslivet og samfunnet skal kunne fungere i ein open verdsøkonomi, og for at nyutdanna personale skal vere kvalifisert for eit stadig meir internasjonalt samfunns- og næringsliv.

Budsjettforslag for 2013

Kontingenten for 2013 er berekna til om lag 234,1 mill. kroner. Vidare er det sett av 8,3 mill. kroner som skal dekkje kostnadene for fem norske nasjonale ekspertar under LLP. Departementet foreslår ei løyving på 242,4 mill. kroner. Endringa frå 2012 kjem i hovudsak av ein auke i kontingenten.

Post 70 Tilskott til folkehøgskolar

Mål for 2013

Målet med tilskottet er å fremme allmenndanning og folkeopplysning gjennom å medverke til at det kan opprettast og drivast folkehøgskolar.

Om ordninga

Folkehøgskolane er eit supplement til den læringa som finn stad gjennom det ordinære utdanningssystemet og i arbeidslivet. Tilskottet er tredelt. Basistilskottet er likt for kvar folkehøgskole. Elevtilskottet blir fastsett på grunnlag av gjennomsnittleg elevtal for dei siste tre åra før det føregåande året. Tilskott til husleige blir fordelt etter innstilling frå Folkehøgskolerådet. I tillegg får fire folkehøgskolar der ein stor del av elevane har redusert funksjonsevne, eit særskilt tilskott for desse elevane. Folkehøgskolane gir tilbod om langkurs på 16,5 veker eller meir og kortkurs på minst tolv timar. Føresegner om kursordningar, elevrapportering, tilskottsmodell m.m. er gitt i forskrifta til folkehøgskolelova. Nordnorsk Pensjonistskole og Norsk senter for seniorutvikling er godkjende som folkehøgskoleliknande tiltak, og får tilskott etter folkehøgskolelova.

Rapport for 2011

Elevtalet på langkurs har auka med 6,6 pst. frå 2010 til 2011. Talet på deltakarar på kortkurs viser ein nedgang på heile 10,6 pst. frå 2010 til 2011.

Budsjettforslag for 2013

Folkehøgskolane har dei siste åra hatt ei auke i aktiviteten og departementet foreslår derfor å auke løyvinga med 10 mill. kroner.

Post 71 Tilskott til Folkehøgskolerådet

Folkehøgskolerådet er ein interesseorganisasjon for folkehøgskolane. Både Norsk Folkehøgskolelag og Noregs Kristelege Folkehøgskolelag har medlemmer i rådet. I tillegg har rådet eit fast sekretariat. Tilskottet medverkar til at Folkehøgskolerådet kan ta hand om fellesoppgåver for folkehøgskolane og koordineringsoppgåver for Utdanningsdirektoratet. Vidare er det eit mål å medverke til at Folkehøgskolerådet kan fremme kunnskap om og utvikling innanfor skoleslaget. Rådet har i tråd med oppdrag i tilskottsbrevet gitt innstilling til fordeling av husleigetilskott, og har dessutan avlasta departementet og Utdanningsdirektoratet ved å gi råd og rettleiing til skolane.

Frå 2012 inkluderer tilskottet finansiering av ei stilling som internasjonal sekretær som er overført frå kap. 226 post 21.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2012.

Post 72 Tilskott til nordiske folkehøgskolar

Tilskottet medverkar til at det kan drivast nordisk folkehøgskoleverksemd. Tilskottet går til dekning av utgifter til norske lærarressursar ved Nordiska folkhögskolan i Kungälv og til norsk deltaking på kursa ved Den Nordiske Folkehøgskolen i Genève. Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2012.

Post 70 Tilskott til studieforbund

Mål for 2013

Tilskottet til studieforbund skal medverke til at studieforbunda og medlemsorganisasjonane deira kan tilby fleksibel og brukartilpassa opplæring for vaksne.

I samsvar med vaksenopplæringslova skal studieforbunda drive opplæringsaktivitet på grunnlag av desse overordna måla:

• medverke til å halde ved like og styrkje demokratiet og leggje grunnlaget for ei berekraftig utvikling ved å engasjere og utvikle aktive medborgarar

• gjere det mogleg for menneske å påverke sin eigen livssituasjon

• kjempe mot utstøyting og medverke til inkludering

• medverke til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle og slik møte behov i eit samfunn og arbeidsliv i stadig endring

• styrkje det kulturelle mangfaldet og auke deltakinga i kulturlivet

• vere ein sjølvstendig arena for læring og eit supplement til offentlege utdanningstilbod for vaksne

Ein mindre del av tilskottet kan nyttast til å refundere kostnader til opplæring i samisk språk som blir gjennomført av godkjende studieforbund eller nettskolar, jf. forskrift til samelova om rett til opplæring i samisk.

Rapport for 2011

Ifølgje offisiell statistikk frå Statistisk sentralbyrå (SSB) rapporterte 20 av dei 22 godkjende studieforbunda om til saman 42 600 kurs med rett til tilskott i 2011. Kursa hadde til saman 470 700 deltakarar, og dei fleste deltok på kurs innanfor estetiske fag og handverksfag. Dei tre største studieforbunda står som mottakarar av 58 pst. av det statlege tilskottet. SSB opplyser om at grunna endringar i innrapporteringa kan ikkje statistikken for aktiviteten i 2011 utan vidare samanliknast med tal frå tidlegare år. Med utgangspunkt i grunnlagsdata frå SSB har Vox laga ein oversikt med samanliknbare tal. Vox oppgir at det frå 2010 til 2011 var ein samla auke på seks pst. i talet på kurs. Talet på kortare kurs, som ikkje vart rekna med i den gamle tilskottsordninga, auka med 52 pst. i same periode, medan talet på lengre kurs auka med to pst. Nokre kurs utmerkjer seg med svært høgt timetal og få deltakarar.

Studieforbunda skal i årsmeldinga si rapportere på dei seks overordna måla som er fastsette i vaksenopplæringslova. Av 22 godkjende studieforbund er det tre som ikkje har levert årsmelding for 2011, og ytterlegare seks som ikkje har rapportert på måla. Dei 13 studieforbunda som har rapportert på måla, har gjort dette ulikt. Nokre viser til formålet sitt og til handlingsplanar knytte til måla. Andre prioriterer enkeltmål. Fleire studieforbund gir døme på korleis valet av kursemne og målgrupper medverkar til å nå dei ulike måla. Nokre knyter òg deltakarstatistikk til enkeltmål. Rapporteringa for 2011 viser at dei overordna måla er generelle og dels går over i kvarandre. I samarbeid med studieforbunda arbeider Vox med å vidareutvikle rapporteringa.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår å løyve 189,1 mill. kroner over posten i 2013.

Post 71 Tilskott til nettskolar

Fellesorganet for nettskolane, Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF), skal gi ein samla rapport om oppnådde resultat i utviklingsarbeidet. Frå 2012 skal NFF òg gi ei fagleg vurdering av bruk og fordeling av det årlege tilskottet. NFF innstiller til Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, som forvaltar løyvinga over kap. 254 post 71.

Mål for 2013

Tilskottet skal medverke til at nettskolane kan

• utvikle fjernundervisning som opplæringsmetode

• gi tilgang til fleksibel, kvalitetssikra opplæring for å møte behova til den einskilde i samfunns- og arbeidsliv

• utvikle opplæringstilbod som er lagde til rette for den einskilde ut frå føresetnader og behov

Rapport for 2011

Frå 2011 vart halvparten av tilskottet fordelt etter søknad til utviklingstiltak i nettskolane. Grunnlaget for å rapportere normerte timar frå nettskolane fell derfor bort. NFF tok i 2011 initiativet til å gjennomgå rapporteringa til Statistisk sentralbyrå (SSB) slik at ho gir grunnlag for statistikk på individnivå. Normerte timar vart erstatta med rapportering knytt til årstimar og studiepoeng for ulike utdanningar. Overgangen resulterte i eit brot i statistikken frå 2011, og forseinka publisering av den offentlege statistikken. Førebelse tal viser at dei godkjende nettskolane rapporterte om 14 800 fullførte kurs og til saman 19 600 studentar i 2011.

Etter ein utlysings- og søknadsprosess tildelte Vox i 2011 om lag 6,7 mill. kroner til utviklingsprosjekt i nettskolane. Alle søkjarane fekk midlar til minst eitt prosjekt i 2011. Ein førebels rapport frå NFFtyder på at den nye tilskottsordninga for nettskolar er godt motteken av skolane. Nettskolane rapporterer om gode resultat i samsvar med dei måla dei sette for utviklingsprosjekta sine. Dei rapporterer òg at prosjekta truleg har overføringsverdi til andre nettskolar og styrkjer samarbeidet med andre utdanningsinstitusjonar.

Budsjettforslag for 2013

Tilskottet til nettskolane var fram til 2012 knytt til deltaking og aktivitet hos tilskottsmottakarane. I tillegg lyste derfor departementet i ein periode ut om lag 1 mill. kroner til pedagogisk utviklingsarbeid i nettskolane over kap. 258 post 21. Ettersom tilskottet over kap. 254 post 71 frå 2012 går til utvikling av metodar og kvalitet i fjernundervisninga, foreslår departementet derfor å slå saman tilskottsmidlane. Departementet foreslår å flytte 1 mill. kroner frå kap. 258 post 21 til kap. 254 post 71. Departementet foreslår å løyve 15,2 mill. kroner over posten i 2013.

Post 72 Tilskott til Studiesenteret Finnsnes

Mål for 2013

Tilskottet skal medverke til drift av Studiesenteret Finnsnes slik at det kan tilby kurs og andre vaksenopplæringstiltak som alternativ eller supplement til opplæring ved andre institusjonar. Aktivitetane ved studiesenteret skal særleg vere innretta mot behova i industri og næringsliv i ytre Midt-Troms, og skal medverke til å styrkje kontakten mellom utdanningsinstitusjonar, næringsliv og offentleg forvaltning.

Rapport for 2011

Studiesenteret Finnsnes hadde i 2011 åtte desentraliserte høgskolestudium i samarbeid med Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Finnmark. I tillegg til profesjonsstudia tilbydde senteret òg fleire vidareutdanningskurs. Ved årsskiftet 2010–11 fekk Studiesenteret Finnsnes løyvt midlar frå Sparebank1 Nord-Norge til eit doktorgradsprosjekt for å drive regional komparativ forsking i eit nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Prosjektet finansierer tre doktorgradsstipendiatar som har vore tilsette ved studiesenteret sidan 1. november 2011.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2012.

Post 73 Tilskott til vaksenopplæringsorganisasjonar

Mål for 2013

Tilskottet skal medverke til drift av fellesorgana for nettskolane og studieforbunda, Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF) og Voksenopplæringsforbundet (VOFO). Organisasjonane skal utføre fellesoppgåver for medlemsorganisasjonane og fremme kunnskap om og utvikling av fagområda.

Tilskottsforvaltninga er delegert til Vox. Tilskottet blir fastsett etter årleg søknad, årsmelding og revidert årsrekneskap frå institusjonane.

Rapport for 2011

20 av dei godkjende studieforbunda er medlemmer i VOFO, fellesorganet for studieforbunda. VOFO har i 2011 arbeidd med fleire saker knytte til iverksetjinga av ny vaksenopplæringslov av 2009 og forskrift. Kursadministrasjonsprogram for studieforbunda (KAS/KursAdmin) vart testa ut av studieforbunda mot slutten av 2011, og VOFO tek sikte på at all rapportering av aktivitet i studieforbunda for 2012 skal skje gjennom dette programmet. VOFO deltek i fleire nettverk og prosjekt om frivillig arbeid og læring blant vaksne, både nasjonalt og internasjonalt.

14 av dei 15 godkjende nettskolane er medlemmer i NFF. Organisasjonen har til saman 37 medlemmer. I tillegg til nettskolane er mellom anna fleire av høgskolane og universiteta medlemmer i NFF. I 2011 har NFF særleg arbeidd med oppgåver som følgjer av endra retningslinjer for tilskott til nettskolane etter ny vaksenopplæringslov av 2009. Det gjeld mellom anna nytt grunnlag for rapportering og statistikk. NFF har medverka i utforminga av kriteria og utlysinga av tilskottet og har ansvaret for å gi ei samla vurdering til Vox av oppnådde resultat i utviklingsprosjekta til nettskolane i 2011. NFF er engasjert i fleire norske, nordiske og europeiske utviklingsprosjekt om fjernundervisning.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår å flytte 1,4 mill. kroner i tilskotts- og utviklingsmidlar frå kap. 258 post 21 til kap. 254 post 73. Departementet foreslår å auke løyvinga til VOFO med 1 mill. kroner. I denne løyvinga inngår tilskotta til Læringsdagene og reisestipend til tilsette i studieforbund. Departementet foreslår òg å auke løyvinga til NFF med 0,4 mill. kroner. Midlane skal gå til utviklingsarbeid. Departementet foreslår å løyve 11,6 mill. kroner over posten i 2013.

Post 70 Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter

Mål for 2013

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) kan drive forsking, dokumentasjon, undervisning og formidling på områda holocaust, folkemord, minoritetsspørsmål og menneskerettar. Tilskottet skal særleg medverke til at senteret kan tilby eit godt opplæringstilbod om fred og menneskerettar for barn og unge.

Rapport for 2011

Utstillingane ved HL-senteret har i 2011 hatt om lag 6 000 besøk, medan 5 000 personar har vore til stades ved foredrag, konsertar og andre arrangement ved senteret.

HL-senteret har i 2011 vidareutvikla undervisningsopplegga sine, har teke imot klasser frå ungdomsskolar og vidaregåande skolar, og har halde kurs for studentar og lærarar. Til saman 5 500 elevar frå grunnopplæringa deltok i undervisningsopplegg ved HL-senteret i 2011.

På oppdrag frå Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Utanriksdepartementet gjennomførte HL-senteret hausten 2011 holdningsundersøkinga Antisemittisme i Norge? I rapporten frå undersøkinga konkluderer HL-senteret med at stereotypiske holdningar om jødar eksisterer i det norske samfunnet.

Noregs forskingsråd har løyvt midlar til HL-senterets prosjekt Demokratiets institusjoner i møte med en nazistisk okkupasjonsmakt: Norge i et komparativt perspektiv. Prosjektet starta i 2011 og skal etter planen vare i fire år.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2012.

Post 71 Falstadsenteret

Mål for 2013

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Falstadsenteret kan drive eit opplærings- og dokumentasjonssenter om fangehistorie frå den andre verdskrigen, og fremme kunnskap om demokrati, humanitær folkerett og menneskerettane. Tilskottet skal særleg medverke til at senteret kan tilby eit godt opplæringstilbod om fred og menneskerettar for barn og unge.

Rapport for 2011

I 2011 deltok vel 5 000 skoleelevar, konfirmantar, studentar og lærarar på undervisningsopplegg, kurs og seminar ved Falstadsenteret. Senteret tilbyr òg spesialtilpassa pedagogiske opplegg for målgrupper med særskilde behov. Til saman vitja om lag 11 500 personar Falstadsenteret i 2011. I løpet av året vart det utvikla nye undervisningstilbod og nettressursar til bruk i undervisning og formidling. Delar av fotosamlinga ved senteret er gjorde tilgjengelege på Internett.

Forskingsprosjektet Krigsgraver søker navn vart sluttført i 2011 med offisiell lansering av databasen krigsgraver.no. Målet med prosjektet var å identifisere flest mogleg av sovjetiske krigsfangar som døydde i Noreg i 1941–45. Falstadsenteret skal framover drifte og vidareutvikle databasen.

Internasjonalt intervjuprosjekt vart òg avslutta i 2011. Målet var å spore opp og intervjue norske og utanlandske personar som sat i tyske fangeleirar i Noreg under okkupasjonen. 26 personar vart intervjua i løpet av 2011.

I samarbeid med Program for lærerutdanning ved NTNU og Det europeiske Wergelandsenteret er det sett i gang arbeid med å utvikle ei fagleg plattform for undervisning om menneskerettar.

Budsjettforslag for 2013

På oppmoding frå Kunnskapsdepartementet kjøpte Statsbygg i 2011 Kommandantboligen på Falstad. Eigedommen skal disponerast av Falstadsenteret gjennom ein leigeavtale med Statsbygg. I samband med revidert nasjonalbudsjett 2012 fekk Falstadsenteret ein auke i løyvinga med 315 000 kroner for å kompensere for auka husleige som følgje av kjøpet, jf. Innst. 420 S (2011–2012). Departementet foreslår å føre auken vidare i 2013.

Post 72 Stiftelsen Arkivet

Mål for 2013

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Stiftelsen Arkivet er eit informasjons- og dokumentasjonssenter om krigshistoria, folkeretten og menneskerettane, og er eit senter for demokrati og fredsskapande arbeid. Tilskottet skal særleg medverke til at stiftelsen kan tilby eit godt opplæringstilbod om fred og menneskerettar for barn og unge.

Rapport for 2011

Stiftelsen Arkivet hadde meir enn 10 000 besøk i 2011. Til saman 8 000 elevar, studentar og lærarar har i 2011 vore med på ulike undervisningsopplegg ved senteret, med tema som rasisme, menneskerettar, barn i krig og mobbing.

Stiftelsen Arkivet sette hausten 2010 i gang eit internt prosjekt med sikte på å utvikle historieformidlinga i Gestapokjellaren. Dette prosjektet var sentralt i 2011, og ei ny permanent utstilling vart opna i oktober same år.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2012.

Post 73 Nansen Fredssenter

Mål for 2013

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Nansen Fredssenter kan tilby kurs og opplæring for å fremme arbeidet for fred, forsoning og menneskerettane som eit alternativ eller supplement til opplæring ved andre institusjonar. Tilskottet skal særleg medverke til at senteret kan tilby eit godt opplæringstilbod om fred og menneskerettar for barn og unge.

Rapport for 2011

Senteret har halde fram med arbeidet med konflikthandtering nasjonalt og internasjonalt, har arbeidd vidare med eit forsoningsprosjekt på Vest-Balkan, og har vore aktivt i ulike diasporamiljø i Noreg. Senteret har jamleg besøk av grupper frå Balkan som ledd i forsoningsprosjektet.

Aktivitetane ved Nansen Fredssenter har i stor grad vore retta mot elevar og studentar med flyktningbakgrunn. Senteret har stått bak fleire foredrag, opne møte, konferansar, samlingar og seminar. Til saman har om lag 1 100 barn og unge delteke på aktivitetar gjennomført i regi av Nansen Fredssenter. Senteret har òg arrangert fagseminar for å ta opp utfordringar og dilemma i fredsarbeid, og har halde fram med dialogseminar for deltakarar frå krigsramma område.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2012.

Post 74 Narviksenteret

Mål for 2013

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Narviksenteret kan fremme kunnskap om og forståing for fred og menneskerettar gjennom dokumentasjon og formidling av mellom anna krigs- og okkupasjonshistoria til Nord-Noreg. Tilskottet skal særleg medverke til at senteret kan tilby eit godt opplæringstilbod om fred og menneskerettar for barn og unge.

Rapport for 2011

Narviksenteret har i 2011 drive formidlingsaktivitet i form av mellom anna seminar, foredrag, artiklar og turar til kamparenaer frå den andre verdskrigen. Til saman har om lag 2 400 barn og unge delteke på slike aktivitetar i regi av senteret.

I juni 2011 arrangerte Narviksenteret i samarbeid med Nordland Røde Kors Krigsminnemuseum ein internasjonal forskarkonferanse om dei jugoslaviske fangane i Noreg under den andre verdskrigen. Under konferansen offentleggjorde Riksantikvaren fredinga av den såkalla Serber-leiren ved Øvre Jernvann i Narvik.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2012.

Post 75 Det europeiske Wergelandsenteret

Mål for 2013

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Det europeiske Wergelandsenteret (EWC) kan vere eit ressurssenter for opplæring i interkulturell forståing, menneskerettane og aktivt medborgarskap.

Rapport for 2011

Det europeiske Wergelandsenteret (EWC) vart etablert som eit samarbeid mellom Noreg og Europarådet i 2008. EWC tilbyr opplæring til ulike målgrupper innanfor utdanningsfeltet, til dømes lærarutdannarar, lærarar, rektorar, forskarar og politikkutformarar. Til saman deltok om lag 800 personar i seminar, kurs, konferansar og andre opplæringsaktivitetar i regi av senteret. EWCs tenester er tilgjengelege for alle dei 47 medlemslanda i Europarådet.

EWC samarbeider nært med Europarådet i fleire prosjekt. I samband med Europarådets opplæringsprogram for lærarutdannarar, Pestalozzi-programmet, vart det i 2011 arrangert to seminar, Schools as Intercultural Communities og From Division to Diversity: Educational Challenges related to Past and Present. Vidare har EWC medverka med ekspertise til publikasjonar og i fleire ekspertgrupper.

I løpet av 2011 har EWC utvikla og sett i verk ein opplæringsmodell basert på ei heilskapleg skoletilnærming til opplæring i menneskerettar og demokratisk medborgarskap. Opplæringsmodellen byggjer på erfaringar frå opplæringsseminaret The Summer Academy, som kvart år finn stad i Polen med deltakarar frå fleire europeiske land.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2012.

Post 76 Raftostiftelsen

Mål for 2013

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Raftostiftelsen kan tilby eit godt opplæringstilbod om menneskerettane for elevar, studentar, lærarar og andre grupper. Løyvinga skal medverke til at stiftelsen kan sørgje for kvalitetssikring, ivaretaking og vidareføring av kunnskap, kompetanse og kontaktnett som er bygde opp gjennom åra.

Rapport for 2011

Raftostilftelsen opna i februar 2011 nye undervisningslokale kalla Rettighetstanken, som vil gjere stiftelsen i stand til å ta imot fleire skoleelevar. Stiftelsen lanserte ein ny undervisningsportal for å marknadsføre undervisningstilbodet til skolar, lærarar og elevar. I 2011 deltok om lag 2 800 skoleelevar i Raftostiftelsens tilbod til grunnskolen.

I 2011 oppretta Raftostiftelsen eit permanent samarbeid med praktisk-pedagogisk utdanning ved Universitetet i Bergen. Kvart år vil samfunnsdidaktikkstudentane gjennom Raftostiftelsen få kunnskap om metodikk for undervisning om menneskerettar.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2012.

Post 01 Driftsutgifter og post 21 Særskilde driftsutgifter

Mål for 2013

Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk skal vere eit kompetansepolitisk fagorgan underlagt Kunnskapsdepartementet. Vox har ansvaret for å forvalte tilskott til vaksenopplæring, jf. kap. 254, tilskott til freds- og menneskerettssentra, jf. kap. 255, Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA), jf. kap. 257, løyvinga til dei regionale partnarskapane for karriererettleiing, jf. kap. 226 post 21, og nokre av dei prosjektmidlane som blir løyvde over kap. 258 post 21.

På oppdrag frå Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har Vox ansvaret for dei faglege og pedagogiske tilhøva i opplæringa i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar. Vox forvaltar òg prosjektmidlar frå Arbeidsdepartementet knytte til reduksjon av ufrivillig deltid.

Vox arbeider for å auke deltakinga blant vaksne i samfunns- og arbeidsliv gjennom å heve kompetansenivået hos vaksne. I dei seinare åra har Vox lagt særleg vekt på opplæring i grunnleggjande dugleikar og læring blant vaksne. Det har òg særleg vore arbeidd med eit effektivt og heilskapleg system for vurdering av realkompetanse, og utvikling av god og relevant karriererettleiing. Desse er hovudmåla for Vox i 2013:

• Vox skal medverke i arbeidet med å utvikle kompetansepolitikken.

• Vox skal ha oppdatert kunnskap om kompetansebehova i samfunnet, både nasjonalt og internasjonalt, og formidle denne.

• Vox skal medverke til høgre kompetanse blant vaksne.

• Vox skal forvalte og utvikle tilskottsordningar på ein god måte.

Rapport for 2011

Vox har òg i 2011 komme med kompetansepolitiske innspel til departementet. I 2011 er det lagt særleg vekt på å kommunisere med andre statlege verksemder og etatar for å gi bidrag til politikkutforminga.

Ein ny statistikkbank vart lansert i april 2011. Den nye løysinga gjer det mellom anna mogleg for brukaren å lage eigne tabellar og figurar av datamaterialet i statistikkbanken. Etter lanseringa og ut året var talet på besøkjarar i statistikkbanken meir enn firedobla samanlikna med talet på besøkjarar i den gamle statistikkbanken i heile 2010.

Vox har medverka til å formidle kunnskap knytt til kompetansepolitikken, mellom anna gjennom foredrag, innlegg på seminar og publisering av rapportar og faktaark. I 2011 oppretta Vox ei teneste med elektroniske nyheitsbrev for dei ulike fagfelta Vox arbeider med.

Som bidrag til høgre kompetanse blant vaksne har Vox i 2011 lagt stor vekt på spreiing av rammeverket for grunnleggjande dugleikar til nye tilbydarar, særleg i samarbeid med NAV og justissektoren. Vox har ført vidare arbeidet for å auke kompetansen hos lærarar som underviser vaksne, men ifølgje Vox kan det verke som om kommunane i liten grad prioriterer kompetanseutvikling for desse lærarane.

Som sekretariat for Nasjonalt fagskoleråd har Vox førebudd, lagt til rette for og følgt opp møte i rådet. Sekretariatet handsamar saker knytte til høringar, utgreiingsarbeid og oppnemningar til utval og arbeidsgrupper. I 2011 har det òg vore arbeidd med etableringa av ein studentorganisasjon for fagskolestudentar.

Nasjonal eining for karriererettleiing vart oppretta i Vox frå 1. januar 2011. Eininga har etablert kontakt med sentrale aktørar og er i dialog med aktuelle samarbeidspartnarar innanfor karriererettleiing. Det er òg sett i verk arbeid for å styrkje kunnskapsgrunnlaget om karriererettleiing. Vox har forvalta tilskottet til dei fylkesvise partnarskapane for karriererettleiing, og i 2011 vart 28 mill. kroner likt fordelte mellom desse.

Frå november 2011 held Vox til i nye lokale i Oslo sentrum.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår å redusere inntektskravet over kap. 3256 post 02 med 1 mill. kroner. Forslaget har bakgrunn i at ein stadig større del av læringsmateriellet og andre publikasjonar blir gjord gratis tilgjengeleg digitalt. Departementet foreslår å redusere utgiftsløyvinga over kap. 256 post 01 tilsvarande. Departementet foreslår å løyve 49,4 mill. kroner over post 01 og 16 mill. kroner over post 21 i 2013.

Departementet foreslår at løyvinga over post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3256, post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 70

Mål for 2013

Løyvinga skal nyttast til å utvikle programmet slik at fleire vaksne med svake grunnleggjande dugleikar kan få opplæring, og slik at opplæringa skal halde høg kvalitet. Det er eit mål å utvikle programmet vidare slik at ulike bransjar og grupper av arbeidstakarar med svake grunnleggjande dugleikar kan delta i programmet.

Løyvinga skal òg kunne nyttast til forsøk som kan gjere Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) betre i stand til å svare på kompetansebehova i arbeidslivet.

Rapport for 2011

Sidan 2009 har Vox samarbeidd med fengsel i ulike delar av landet om tilpassa opplæring i grunnleggjande dugleikar for innsette. På grunnlag av desse prosjekta utarbeidde Vox i 2011 rapportar og andre ressursar om tilrettelegging av praksisnær opplæring for grupper av vaksne som står utanfor arbeidslivet. Det er òg starta opp samarbeidsprosjekt med kriminalomsorga for at soningsdømde utanfor fengselet skal få tilpassa og praksisnær opplæring i grunnleggjande dugleikar som kan medverke til tilbakeføring til samfunnet.

Vox publiserte i 2011 den første rapporten om effektar av BKA-opplæring frå utviklings- og samarbeidsprosjektet med Posten AS om opplæring i grunnleggjande dugleikar. Gjennom svar på spørjeskjema og i fokusgrupper rapporterer deltakarane at dei har fått betre grunnleggjande dugleikar i lesing, skriving, rekning og IKT etter å ha delteke på kurset.

Delar av løyvinga har vore lyste ut som stipend til vidareutdanning i undervisning i grunnleggjande dugleikar for vaksne. Målgruppa er lærarar som underviser i BKA.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2012.

Post 70 Tilskott, kan overførast

Mål for 2013

Tilskottsordninga skal medverke til å styrkje grunnleggjande lese-, skrive-, rekne- og IKT-dugleikar blant vaksne arbeidstakarar og arbeidssøkjarar. Bedrifter og offentlege verksemder kan søkje om tilskott både til motivasjonsarbeid og til opplæring i grunnleggjande lesing, skriving, rekning og IKT.

Det er eit prioritert mål at opplæringa skal nå vaksne med svake grunnleggjande dugleikar. Opplæringa skal halde høg kvalitet og vere tilpassa behova til dei vaksne, slik at ho gir ein positiv effekt for den einskilde.

Det er eit mål at ulike bransjar er representerte i programmet, særleg dei som sysselset arbeidskraft med låg utdanning og er konjunkturutsette bransjar, samt at programmet skal nå små og mellomstore verksemder.

Ein mindre del av løyvinga skal gå til å utvikle gode modellar for samarbeid mellom NAV, fylkeskommunar og verksemder, slik at fleire arbeidssøkjarar kan få opplæring i grunnleggjande dugleikar.

Rapport for 2011

Kunnskapsdepartementet gav i 2011 Proba Samfunnsanalyse i oppdrag å evaluere effektane av BKA. Evalueringa byggjer på spørjeundersøkingar retta mot deltakarar og verksemder, men manglar ved kontaktinformasjonen førde til færre respondentar enn forventa. Dette gjeld særleg for kursdeltakarane. Med desse atterhalda er evalueringa i hovudsak positiv om effektane av BKA-opplæringa. Verksemdene som har hatt BKA-kurs opplyser at kursdeltakarar gjer ein betre jobb som følgje av kurset, at dei skriv og les meir og betre, at dei har fått større sjølvtillit og er mindre redde for å gjere feil, og at dei har betre moglegheit til å ta fagbrev eller anna opplæring. Deltakarane i undersøkinga rapporterer sjølve om hovudsakleg positive effektar av å delta på BKA-kurs, sjølv om dei gjennomgåande er mindre positive enn arbeidsgjevarane. Om lag 60 pst. av verksemdene i undersøkinga ville ikkje ha gjennomført opplæringa utan tilskottet frå BKA.

Kunnskapsdepartementet vil i samarbeid med Vox følgje opp evalueringa av BKA.

I 2011 lyste Vox ut 81,3 mill. kroner i BKA-tilskott. Det kom inn 408 søknader med omsøkt beløp på til saman 193,8 mill. kroner. Det er ein auke på 30,2 mill. kroner eller 18,5 pst. frå 2010. I samband med revidert nasjonalbudsjett i 2011 fekk BKA ei tilleggsløyving på 10 mill. kroner, jf. Innst. 420 S (2010–2011), slik at det til saman vart tildelt 91,3 mill. kroner i tilskott til opplæring i grunnleggjande dugleikar i bedrifter og offentlege verksemder i 2011. I tildelinga vart søknader med hovudformål opplæring i lesing og skriving prioriterte. Eit fleirtal av kursa kombinerte opplæring i fleire dugleikar.

Talet på registrerte kursdeltakarar har auka kvart år sidan BKA vart etablert i 2006. Til saman er det no registrert 27 800 innmelde deltakarar.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2012.

Post 01 Driftsutgifter og post 21 Særskilde driftsutgifter, kan nyttast under post 01

Mål for 2013

Departementet vil nytte løyvinga over kap. 258 til tiltak for livslang læring, og til statistikk, dokumentasjon, analysar og forsking som kan medverke til politikkutvikling på heile ansvarsområdet til departementet, med særskild prioritering av læring blant vaksne. Målet er mellom anna å kartleggje kompetansebehova i framtida.

Rapport for 2011

I samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet starta Kunnskapsdepartementet hausten 2011 ei utprøving med modellar for vidaregåande opplæring på arbeidsplassen for ufaglært arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren og i barnehagesektoren. Etter ein søknadsprosess vart Hedmark, Hordaland, Nord-Trøndelag, Rogaland og Vestfold fylkeskommunar valde ut til å delta i utprøvinga. Saman med lokale verksemder arbeider fylka med å utvikle modellar for vidaregåande opplæring på arbeidsplassen. Fylkeskommunane er sjølve ansvarlege for utprøvingsprosjekta i fylka sine, medan Vox har ansvaret for oppfølginga på nasjonalt nivå. Utprøvinga skal etter planen avsluttast i løpet av 2013.

Forsøka med vidaregåande opplæring for arbeidssøkjarar blir finansierte over kap. 258 post 21. Forsøka skal medverke til å utvikle opplæringsmodellar på vidaregåande nivå som kan byggje på og kombinerast med dei tilboda vaksne kan få gjennom arbeidsmarknadsopplæringa. Fylkeskommunane, NAV og lokale opplæringstilbydarar har saman utarbeidd lokale modellar for opplæring, og per november 2011 var det til saman hundre arbeidssøkjarar som deltok i denne opplæringa. Forsøka blir forvalta av Utdanningsdirektoratet og skal etter planen vare ut 2012.

Departementet medverkar til å finansiere Statistisk sentralbyrås (SSB) gjennomføring av Eurostat-undersøkinga Adult Education Survey (AES). Eit grundig utviklingsarbeid starta opp i 2011, medan intervjuundersøkinga vart gjennomført i 2012. AES vil gi nyttig informasjon om læring blant vaksne i Noreg, og statistikken frå undersøkinga kan samanliknast med den tilsvarande undersøkinga i 2007 og med statistikk frå dei fleste andre landa i Europa.

Utdanningsforskingsprogrammet Utdanning2020 vart i 2011 delvis finansiert over posten. Departementet har òg arrangert samlingar i Nasjonalt forum for utdanningsforsking for å medverke til å samle forskarar og utveksle kunnskap og erfaringar på feltet.

Vox samarbeider med Arbeids- og velferdsdirektoratet om å utvikle ein opplæringspakke for rettleiarar i NAV om grunnleggjande dugleikar. Formålet er å gi medarbeidarar i NAV betre kompetanse om grunnleggjande dugleikar for å betre kunne kartleggje behova til brukarane.

Den nasjonale eininga for karriererettleiing ved Vox forvaltar tilskottsmidlane til kompetanseheving av tillitsvalde. Formålet med tilskottet er at tillitsvalde skal kunne rettleie om opplæring og kompetanseheving, slik at fleire arbeidstakarar deltek i livslang læring. Tilskottsmidlane for 2011 var på om lag 1 mill. kroner og vart lyste ut gjennom dei fylkesvise partnarskapane for karriererettleiing. Midlane for 2011 vart fordelte mellom tre prosjekt i Trøndelag, Nordland og Østfold.

Ein mindre del av løyvinga er gjennom Vox fordelt til utviklingsarbeid i studieforbunda og nettskolane, mellom anna til fusjonering av studieforbunda. Midlane vart lyste ut på Vox’ nettsider eller gjennom vaksenopplæringsorganisasjonane VOFO og NFF, sjå kap. 254 post 73.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår å løyve 5,4 mill. kroner på post 01 i 2013.

Departementet foreslår å samle utgiftene til ei rammeavtale med Statistisk sentralbyrå ved å flytte 1,3 mill. kroner frå kap. 281 post 01 til kap. 258 post 01.

Departementet foreslår å løyve 47,6 mill. kroner på post 21 i 2013.

Departementet foreslår å flytte 1 mill. kroner i utviklingsmidlar til nettskolane frå kap. 258 post 21 til kap. 254 post 71. Vidare foreslår departementet å flytte 1,4 mill. kroner i tilskotts- og utviklingsmidlar til studieforbunda og nettskolane frå kap. 258 post 21 til kap. 254 post 73. Departementet foreslår òg å flytte 1 mill. kroner frå kap. 258 post 21 til kap. 288 ny post 76 til ny tilskottsordning for UNESCO-formål.

For å auke kvaliteten i vaksenopplæringa vil departementet setje av 20 mill. kroner over fire år for å utvikle tiltak som skal stimulere til meir etter- og vidareutdanning blant lærarar i vaksenopplæringa.

Tilskottsmidlar til kompetanseheving av tillitsvalde skal medverke til at tillitsvalde kan gi rettleiing om opplæring og kompetanseutvikling. Departementet foreslår å auke løyvinga til dette formålet med 0,5 mill. kroner, slik at det samla tilskottet i 2013 blir på 1,5 mill. kroner. Tilskottsmidlane blir lyste ut og forvalta av Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk.

Departementet foreslår å auke rammeløyvinga til Utdanning2020 over posten med 2 mill. kroner til om lag 4 mill. kroner i 2013. I tillegg vil den årlege satsinga på 5 mill. kroner til forsking på læring hos vaksne gjennom Utdanning2020 halde fram også i 2013.

Departementet vil føre vidare forsøka med vidaregåande opplæring på arbeidsplassen for ufaglærte tilsette i helse- og omsorgssektoren og i barnehagesektoren.

Som ei oppfølging av Meld. St. 30 (2010–2011) Fordelingsmeldingen vil departementet vurdere ei vidareføring av forsøka med vidaregåande opplæring for arbeidssøkjarar. Ei slik vidareføring vil bli sett i samanheng med forsøk knytte til moglegheiter for arbeidslause til å avleggje fagbrev, som er eitt av tiltaka i meldinga. Departementet vil vurdere korleis dei nye forsøka eventuelt kan supplere dei forsøka som alt er i gang, på best tenlege vis.

Etter ein anbodskonkurranse i 2012 fekk Proba Samfunnsanalyse i oppdrag å evaluere forsøka med utprøving av nye modellar for vidaregåande opplæring. Departementet vil i 2013 følgje opp arbeidet med evalueringa.

Departementet vil arbeide vidare med å utvikle statistikk på vaksenopplæringsfeltet, jf. Innst. 192 S (2009–2010) og St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja.

Departementet vil la delar av løyvinga gå vidare til Vox til utvikling av kunnskapsbasert og fleksibel vaksenopplæring.

Departementet har ute ei høring om behovet for og organiseringa av eit system for analyse og formidling av kompetanseframskrivingar i Noreg. Dette arbeidet vil bli ført vidare i 2013.

Post 50 Statlege universitet og høgskolar og post 70 Private høgskolar

Mål for 2013

Måla for den høgre utdanningssektoren samla sett er gitt i kategoriinnleiinga.

Rapport for 2011

Stortinget løyvde til saman om lag 25 mrd. kroner til universitet og høgskolar i 2011 over kap. 260 post 50 og 70. Nedanfor følgjer eit oversyn over resultata av den totale løyvinga til sektoren, innanfor dei fem sektormåla.

For rapportering for 2011, sjå òg tabellar i vedlegg 2 og 3.

Mål: Utdanning av høg internasjonal kvalitet

Kapasitet i utdanninga

Talet på søkjarar til høgre utdanning har auka monaleg i dei siste åra. Tal frå Samordna opptak (SO) våren 2011 viste ein auke på 5 200 søkjarar samanlikna med 2010. I tillegg var det stigning i talet på søkjarar gjennom lokale opptak. Departementet har særleg engasjert seg i auka rekuttering til helse-, lærar-, realfags- og teknologiutdanningane, og vi ser ei større søkning til desse utdanningane i dei siste åra. Gjennom budsjettet for 2011 tildelte departementet midlar til om lag 2 200 nye studieplassar. Det medverka til at institusjonane kunne møte den auka tilgangen på studentar hausten 2011.

I 2011 var det i snitt om lag 2,1 søkjarar per utlyst studieplass. Det er framleis slik at lærestader i og nær dei større byane har best søkning. Lærestader i Oslo har om lag tre førstevalssøkjarar for kvar plass. Ved fleire lærestader i dei nordlegaste fylka var det i 2011 kring ein søkjar per plass.

Hausten 2011 var det registrert om lag 218 000 eigenfinansierte studentar i høgre utdanning, ifølgje tal frå Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Det er ein auke på om lag 11 000 studentar frå 2010. Auken kan sjåast i samanheng med veksten i ungdomskulla og regjeringa si tildeling av nye studieplassar frå 2009.

Talet på uteksaminerte kandidatar har stige. I 2011 vart det uteksaminert litt over 2 000 fleire kandidatar enn året før. Det har samanheng med oppretting av fleire studieplassar, auka studentopptak og betre gjennomstrøyming. Fleirtalet av masterkandidatane blir uteksaminerte frå universiteta. Dette talet er stigande, men òg talet på masterkandidatar frå høgskolane har vakse. Om lag 7 900 kandidatar på mastergradsnivå vart uteksaminerte frå universiteta i 2011. Frå høgskolane kom om lag 1 300 masterstudentar. Det vart uteksaminert om lag tolv kandidatar i snitt for kvart masterprogram i 2011 ved universiteta. Tilsvarande tal for høgskolane var ni. Talet på kandidatar for kvart masterstudium varierer mykje frå lærestad til lærestad.

Det blir årleg oppretta mange nye studietilbod ved universitet og høgskolar. I 2011 var dette talet likevel mindre enn året før. I tillegg vart fleire tilbod vedteke avvikla i 2011 enn i 2010. Talet på program med registrerte studentar har halde seg relativt stabilt i dei siste åra. Dette tyder på at ikkje alle program som er vedtekne oppretta, blir sette i gang. Ein netto auke i talet på studieprogram tyder likevel på eit behov for meir fagleg konsentrasjon. Om lag 60 pst. av studentane er på ordinære studieprogram; av desse er høvesvis 46 pst. på bachelor- og 15 pst. på masterprogram. Talet på bachelor- og mastergradsprogram aukar, medan talet på årskurs og korte program går litt ned.

Kvalitet i utdanninga

Talet på studiepoeng per student har stige i dei siste åra. Studentar ved høgskolane tek fleire studiepoeng enn studentar ved universiteta. Fleire studentar enn tidlegare gjennomfører dessutan studia sine i samsvar med avtalt utdanningsplan. I 2011 vart 86,1 pst. av planlagde studiepoeng avlagde, mot 83,6 pst. i 2008. Dette er tal som tek omsyn til at mange studentar tek utdanning på deltid.

Omlegging i DBH frå aggregerte data til individdata gir nye studenttal som er betre eigna til å måle gjennomføring, fråfall og flytting mellom institusjonane. 41 pst. av dei studentane som vart tekne opp på ei bachelorutdanning i 2008, hadde avlagt graden tre år etter ved same institusjon. Av masterstudentane hadde 36 pst. fullført graden ved same institusjon to år etter opptak. 30 pst. av bachelorstudentane og 47 pst. av masterstudentane var framleis registrerte som studentar ved same institusjon. Det kan vere ulike grunnar til at studentar ikkje fullfører på normert tid eller sluttar på eit studium. Departementet arbeider vidare med å få fram meir fullstendige tal. For sektoren under eitt bør ein likevel framleis kunne vente ei forbetring.

Kandidatundersøkingar tyder på at relevansen i norsk høgre utdanning i hovudsak er god. Mellom anna svarer mange kandidatar at dei får relevant jobb etter endt utdanning. Det er òg svært låg arbeidsløyse blant kandidatar frå høgre utdanning. I dei siste åra har departementet likevel lagt vekt på tiltak som kan styrkje relevansen i utdanningane. Institusjonane skal frå 2011 ha etablert Råd for samarbeid med arbeidslivet for blant anna å formalisere samarbeidet med andre samfunnsaktørar, og er i ferd med å implementere kvalifikasjonsrammeverket.

Forskingsbasert utdanning medverkar til auka kvalitet, relevans og internasjonalisering av studia. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) har starta eit arbeid med å analysere korleis FoU-basert utdanning er realisert i den praktiske undervisninga og rettleiinga. I 2011 vart òg det første senteret for framifrå utdanning (SFU) etablert i Noreg. FoU-basert utdanning er sentralt i dette arbeidet.

I den siste Kvalitetsbarometerundersøkinga frå NOKUT framgår vurderingar frå både studentar og fagleg tilsette. Fagleg tilsette gir den mest positive vurderinga av den faglege og pedagogiske kompetansen til lærargruppa, innhald og arbeidsformer i studia, og i sluttvurderinga av studentane. Studentane på si side gir gjennomgåande svak vurdering av undervisning, rettleiing og eksamensformer. Seminar med lærar, forelesingar og individuelt skriftleg arbeid blir vurderte som dei mest læringseffektive arbeidsformene.

Internasjonalisering av utdanninga

Departementet legg stor vekt på internasjonale fellesgradar som kvalitetsfremmande tiltak. Talet på internasjonale fellesgradar ved norske universitet og høgskolar har auka frå 15 i 2009 til 31 i 2011. Meir enn halvparten av alle fellesgradane er eit resultat av EUs program for utdanningssamarbeid, Erasmus Mundus. Utlysingar i 2012 i oppfølginga av St.meld. nr. 14 (2008–2009) Internasjonalisering av utdanning vil venteleg gi ein vidare auke i talet på fellesgradar.

Frå 2008 til 2011 har det vore ein auke i talet på engelskspråklege utdanningstilbod. Slike tilbod er viktige for å trekkje til seg utanlandske studentar. I 2011 vart det gitt tilbod om meir enn 200 engelskspråklege mastergradsutdanningar ved norske lærestader.

Talet på innreisande utvekslingsstudentar som tek delar av utdanninga i Noreg og får ho innpassa i graden ved institusjonen i heimlandet, har auka frå om lag 4 800 til nesten 6 000 i perioden 2008–10. I dei siste åra har dei fleste utvekslingsstudentane komme frå Tyskland, følgde av dei frå Frankrike og Spania.

Talet på studentar med utanlandsk statsborgarskap aukar. Dette er ei samansett gruppe der nokre har varig opphald i Noreg, medan andre er i landet for å ta utdanning. I perioden 2008–11 har talet på utanlandske studentar stige frå 13 500 til 17 800, og utgjer no om lag åtte pst. av den totale studentmassen. Delen varierer likevel mykje mellom lærestadene frå eit par pst. til om lag 20 pst. I 2011 er russarar og svenskar dei største gruppene med utanlandsk statsborgarskap, følgde av tyskarar og kinesarar.

Talet på utreisande utvekslingsstudentar frå Noreg aukar. I 2011 var det nesten 5 600 studentar som tok delar av utdanninga ved ein utanlandsk lærestad gjennom samarbeidsavtalar med utenlandske partnarar. Studentar ved statlege vitskaplege høgskolar reiser i størst grad ut, færrast ved statlege og private høgskolar. I tillegg tek ein stor del studentar delstudium i utlandet utanfor samarbeidsavtalar. I perioden 2011–12 fekk over 8 000 studentar støtte gjennom Lånekassen til å ta delstudium i utlandet.

I 2011 var det om lag 14 000 norske studentar som tok ein heil grad ved ein utanlandsk lærestad. Den største enkeltgruppa er medisinstudentane, følgde av studentar i økonomi og administrasjon.

Samla tyder indikatorane at norsk høgre utdanning blir stadig meir internasjonal, noko som òg var ambisjonen i St.meld. nr. 14 (2008–2009).

Samarbeid, arbeidsdeling og fagleg konsentrasjon (SAK)

SAK-strategien vart etablert etter utgreiinga til Stjernø-utvalet, jf. NOU 2008: 3 Sett under ett, som eit svar på utfordringane knytte til institusjonsstruktur og samhandlingsmønster i universitets- og høgskolesektoren. Strategien omfattar tiltak og prosessar som skal skape meir profilerte institusjonar og robuste fagmiljø og gi høgre kvalitet og større mangfald i utdanning og forsking, men med utgangspunkt i frivillige prosessar, og ikkje sentralt styrte strukturreformer.

Departementet har støtta SAK-prosessane med særskilde løyvingar som skal stimulere til utvikling og kvalitetsheving i universitets- og høgskolesektoren, basert på frivillige prosessar og lokalt eigarskap.

Mål- og resultatstyring ligg til grunn når resultata av tiltak og prosessar innanfor SAK-strategien skal vurderast og følgjast opp. Det er òg nødvendig å evaluere strategien for å kunne måle framdrift og resultat av dei prosessane institusjonane har teke initiativ til. Desse prosessane har oftast langsiktige mål. Departementet legg derfor eit breitt og langsiktig perspektiv til grunn ved vurderinga av tiltaka, og vil sjå på utviklinga over fleire år. Av same grunn vil vurderinga ikkje vere avgrensa til tiltak som har fått særskilde løyvingar under SAK-strategien, men òg inkludere andre tiltak som har gitt positive resultat når det gjeld profilering, etablering av robuste fagmiljø og ei meir slagkraftig kunnskapsforvaltning i sektoren regionalt og nasjonalt.

Evaluering av SAK

Som i andre land går utviklinga i Noreg mot færre og større utdanningsinstitusjonar. Departementet vil peike på at SAK-midlane har medverka til finansiering av fleire større regionale prosessar i sektoren. Nokre prosessar har ført til positive resultat, medan andre enno ikkje har ført heilt fram til målet. I tillegg har midlane medverka til SAK-prosessar på tvers av institusjonar innanfor ulike fagområde. I dokumentet Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2011 har departementet vurdert SAK-strategien nærmare.

I statsbudsjettet for 2011 vart det løyvt til saman 50 mill. kroner i SAK-midlar. Eit tilsvarande beløp vart løyvt i budsjetta for 2010 og 2012. Hovuddelen av midlane vart fordelte til større regionale SAK-prosessar der fleire institusjonar er involverte.

Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus slo seg saman 1. januar 2011 og fekk midlar for å utvikle den nye institusjonen, som blir ein av dei største i Noreg. Det vart òg gitt midlar til fusjonsprosessen mellom Universitetet for miljø- og biovitskap og Noregs veterinærhøgskole og fusjonsprosessen mellom NLA Høgskolen, Høgskolen i Staffeldtsgate og Mediehøgskolen Gimlekollen. Dei tre private høgskolane har vedtak om fusjon frå 1. januar 2013.

Både høgskolane i Gjøvik, Hedmark og Lillehammer og høgskolane i Buskerud, Vestfold og Østfold fekk SAK-midlar i 2011. I begge prosessane var det mål om å slå seg saman i 2013, og midlane vart nytta til å greie ut prosessane fram mot fusjon. Høgskolane i Vestfold og Buskerud har sidan gjort vedtak om fusjon. Dei andre institusjonane vart i løpet av våren 2012 einige om at det ikkje er grunnlag for fusjon på det noverande tidspunktet, men vil på ulike måtar halde fram med det regionale SAK-arbeidet.

Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder gjennomførte våren 2011 eit omfattande utgreiingsarbeid om eit nærmare forpliktande samarbeid, eventuelt fusjon. Det er styrevedtak om ein vidare treårig samarbeidsavtale som tek utgangspunkt i fagleg samarbeid på nærmare definerte område. Dei to institusjonane skal utvikle eit felles Råd for samarbeid med arbeidslivet og ein pilotversjon av ein felles samfunnskontrakt. Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark fekk midlar for å leggje grunnlaget for vidare samarbeid i 2011. Begge institusjonane har styrevedtak om å vurdere grunnlaget for ein mogleg fusjon.

Institusjonane som inngår i Midt-norsk nettverk (Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, Dronning Mauds Minne Høgskole for førskolelærerutdanning, høgskolane i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Molde, Volda og Ålesund) og UH-nett Vest (Universitetet i Bergen og høgskolane i Bergen, Sogn og Fjordane, Stord/Haugesund og Volda), rapporterte at SAK-midlane som vart gitte i 2011, har medverka til meir samarbeid om utdanning, forsking og administrasjon. Midt-norsk nettverk har etablert eit samarbeid om lærarutdanning, og eit samarbeid om helse- og sosialfaga er i positiv utvikling. UH-nett Vest er ei samanslutning av fleire faglege nettverk på Vestlandet, mellom anna TeknoVest, som medverkar til arbeidsdeling i teknologiutdanningane i landsdelen.

Universitets- og høgskolerådet (UHR) vart tildelt SAK-midlar for å koordinere nasjonale prosessar i samband med innføringa av ny rammeplan for ingeniørutdanninga og leggje til rette for samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon innanfor ulike fagområde. UHRs fakultetsmøte for humaniora er i gang med eit prosjekt for å sjå på arbeidsdeling mellom institusjonane.

Departementet meiner at SAK-strategien og løyvingane knytte til denne har medverka til aktivitet som samla sett har ført til ein sektor som viser vilje til omstilling og nytenking. Sjølv om ikkje alle prosessane isolert sett har nådd dei måla som opphavleg vart sette, vurderer departementet at institusjonane i sektoren arbeider godt med å gjennomføre SAK-strategien i tråd med intensjonane. Sjå òg rapport under måla for høvesvis forsking, formidling og organisering.

Bygg

Bygningar og lokale utgjer ein stor kostnad for universitet og høgskolar. Alle institusjonane som sjølve forvaltar eigedommane, har aktivert bygningsmassen i rekneskapane for å synleggjere kostnadene og gi betre informasjonsgrunnlag for framtidig investeringsbehov. Aktiveringa viste at universitet og høgskolar forvaltar ein stor formue for samfunnet. Samtidig er store delar av eigedommane gamle, og dette vil i åra framover gjere det krevjande å halde oppe verdien av desse eigedommane.

I alt disponerer universitets- og høgskolesektoren 3,2 mill. kvm. Av dette vart om lag 0,8 mill. kvm leigde av Statsbygg, om lag 0,7 mill. kvm av private og stiftingar, og om lag 1,7 mill. kvm er sjølvforvalta bygg. Dei institusjonane som sjølve forvaltar eigedommane sine, er Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, Universitetet i Tromsø, Universitetet for miljø- og biovitskap, Noregs handelshøgskole, Noregs idrettshøgskole og Noregs veterinærhøgskole.

I 2011 var sju ordinære byggjeprosjekt og fleire kurantprosjekt under oppføring i universitets- og høgskolesektoren. Sjå vedlegg 2 tabell 2.14 og 2.15 for oversikt over dei prosjekta som er sette i gang, og som held fram i 2013, og tabellane 2.17, 2.18 og 2.19 for prosjekt i planleggingsfasen.

I 2011 vart det stilt ferdig eit kurantprosjekt, nybygget for studentorganisasjonen ved Universitetet i Stavanger. Bygget skal medverke til å fremme det sosiale miljøet blant studentane på Ullandhaug.

Kunnskapsdepartementet og Statsbygg stilte i 2011 ferdig ein landsverneplan for bygningar og anlegg under ansvarsområdet til Kunnskapsdepartementet. Landsverneplanen skal danne grunnlaget for forvaltning av dei kulturhistoriske eigedommane i sektoren. I planen er det foreslått å frede eller gi annan vernestatus til 293 bygningar. Riksantikvaren sluttbehandlar no landsverneplanen. Underliggjande institusjonar som forvaltar bygningar i landsverneplanen, må lage forvaltningsplanar for bygningane etter at planen er endeleg fastsett.

Mål: Forsking, fagleg og kunstnarleg utviklingsarbeid av høg internasjonal kvalitet

Forskarutdanning

Noreg er eit av dei landa i verda som har satsa tyngst på forskarrekruttering i dei ti siste åra, og ligg no på eit høgt internasjonalt nivå når det gjeld omfanget av doktorgradsutdanninga. I nordisk samanheng nærmar både Noreg og Danmark seg nivået for avlagde doktorgradar i Finland og Sverige. Desse to landa ligg i verdstoppen når det gjeld doktorgradstettleik.

Det vart avlagt 1 329 doktorgradar i Noreg i 2011 – det høgste talet nokon gong. Auken var på tolv pst. frå året før. Talet på doktorgradar per år er no dobbelt så høgt som for ti år sidan. Det viser at opptrappinga av talet på stipendiatstillingar på 2000-talet har gitt gode resultat. I alt 18 universitet og høgskolar tildelte doktorgradar i 2011. Dei fire eldste universiteta stod for 85 pst. av dei nye doktorgradane.

Framleis er medisin det største fagområdet for nye doktorgradar, men dei prioriterte fagområda matematikk, naturvitskap og teknologi (MNT-fag) stod for over 70 pst. av veksten i avlagde doktorgradar i 2011. Det er på desse områda etterspurnaden etter kompetanse på doktorgradsnivå er størst utanfor akademia. Fleire doktorgradar i MNT-fag er viktig for å auke kunnskapsintensiteten i næringslivet.

Gjennomstrøyminga i doktorgradsutdanninga var tidlegare for dårleg. Institusjonane har i dei seinare åra følgt doktorgradsstudentane mykje tettare opp enn før. Det har ført til at fleire fullfører doktorgradsutdanninga, og at fleire fullfører raskare. Tida for gjennomføring ligg likevel høgre enn normert tid som er sett til fire år. Norsk forskarutdanning vart evaluert av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) i 2011–12. Evalueringa slår fast at forskarutdanninga held høg kvalitet. Finansieringa og organiseringa er god, og utdanninga gir kandidatane gode moglegheiter for karriere. Omfanget av utdanninga er dobla på under ti år utan merkbart fall i kvaliteten. Dette har vore mogleg grunna standardisering, merksemd mot kvalitet og effektivitet, og ved at ein større del av forskarane deltek i utdanninga enn tidlegare. Evalueringa viser at doktorgradsutdanninga har vorte langt viktigare for institusjonane og prioriteringane deira. Å tilby god doktorgradsutdanning er prestisjefylt. Samstundes medverkar dette til at fleire institusjonar vil tilby doktorgradsutdanning, og at denne blir spreidd.

Gjennomføringa av utdanninga har vorte noko betre i dei siste 20 åra. Om lag 80 pst. fullfører innan ti år. Det er berre små endringar i gjennomsnittleg alder ved disputas, og kandidatane er framleis relativt gamle, kring 37–38 år. Når det gjeld både fullføring og disputasalder, er det store skilnader mellom fagområda. Matematisk-naturvitskaplege fag har høgst gjennomføring og lågast disputasalder, medan det er omvendt innanfor samfunnsvitskap.

Rekrutteringa til utdanninga er stort sett god, men med nokre utfordringar i MNT-fag. Gode arbeidsvilkår for stipendiatar gir likevel Noreg eit fortrinn i rekrutteringa. Trass i dette er det kvaliteten på forskingsmiljøa, og korleis kandidatane er integrerte i forskingsmiljøa, som avgjer om Noreg evnar å trekkje til seg og halde på dei beste kandidatane. Utanlandske medlemmer i komitéar som har vurdert norske doktorgradsavhandlingar meiner at 60 pst. av avhandlingane held framifrå eller høg kvalitet, og at dei òg er gode i internasjonal samanheng.

Kvalitet i forskinga

Noregs forskingsråd sørgjer for at norske forskingsmiljø jamleg blir evaluerte av internasjonale fagpanel for å sjå norsk forsking i ein internasjonal samanheng. Gjennom dei siste fem åra er det gjennomført 14 fagevalueringar, og dei viser at det er mange gode fagmiljø i dei fleste disiplinar. Nokre av desse miljøa ligg heilt i verdstoppen. Samtidig peiker evalueringane på at omfanget av norsk forsking i fleire disiplinar er mindre enn i dei andre nordiske landa. Andre utfordringar er at mange fagmiljø er små og fragmenterte, og at dei er for lite internasjonalt orienterte. Nasjonale forskingssatsingar er vesentlege for å byggje forskargrupper og heve kvaliteten i forskinga. Forskingsrådet har i dei siste ti åra etablert fleire senterordningar som skal medverke til å konsentrere og spisse norsk forsking for å auke kvaliteten, mellom anna Senter for framifrå forsking (SFF), sjå omtale av dei ulike satsingane under kap. 285 Noregs forskingsråd.

Vitskaplege publikasjonar er den viktigaste kanalen for forskarane når det gjeld å kommunisere resultata av forskinga til andre forskarar. Talet på publiseringspoeng ved universitet og høgskolar gjekk opp med nesten ti pst. frå 2010 til 2011. Publiseringa voks dermed igjen kraftig, etter ei utflating i 2010. Publiseringsmønsteret er stabilt over tid. Dette gjeld både fordelinga på bøker, bokkapittel og artiklar, og delen publisering på det høgste kvalitetsnivået. Ei samanlikning mellom dei nordiske landa viser at talet på vitskaplege artiklar frå Noreg voks langt raskare enn talet på artiklar frå Danmark, Finland og Sverige på 2000-talet.

Noregs forskingsråd

Verkemidla frå Forskingsrådet skal fremme kvalitet i norsk forsking, og å sikre at det blir forska på relevante område for samfunnet. Det å oppnå tildelingar frå Forskingsrådet er jamt over eit teikn på kvalitet i forskinga, og medverkar til meir strategisk miljø- og kompetansebygging. I 2011 mottok sektoren 2,24 mrd. kroner frå Forskingsrådet. Nivået i kroneverdi var om lag det same som året før. Tildelinga tilsvarte om lag ni pst. av statstilskottet til universitet og høgskolar. Universiteta stod for 91 pst. av tildelinga. Over tid har sektoren sin del av den samla tildelinga frå Forskingsrådet minka. Det heng saman med større satsing i Forskingsrådet på verkemiddel retta mot næringslivet.

Deltakinga frå universiteta og høgskolane i Verkemiddel for regional FoU og innovasjon (VRI) har gått noko ned.Deltakinga frå institusjonene i Regionale forskingsfond (RFF) har hatt ein markert auke i 2011. Den to år gamle ordninga er i ferd med å bli godt innarbeidd, er godt forankra regionalt og sentralt, og har utløyst ein omfattande aktivitet. Programma Strategiske høgskoleprosjekt (SHP) og Praksisrettet utdanningsforskning (PraksisFoU/PRAKUT) har vore viktige for å styrkje forsking på kompetanseområde som høgskolane har eit spesielt ansvar for, og for å styrkje kvaliteten i profesjonsfaga. Ei evaluering av SHP frå 2010 viser at satsinga har vore svært vellykka. Programmet har auka merksemda om FoU og har styrkt forskingskvaliteten og -kompetansen ved høgskolane. Midlane gjennom desse programma medverkar til å stimulere til betre samspel mellom næringsliv, offentleg sektor og forskingsmiljø. Sjå òg kap. 285 og 281 post 50.

Forsking i realfag, teknologi og livsvitskap

Rapporten Baklengs inn i fremtiden? (2005) frå Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag viste ei negativ utvikling for matematiske, naturvitskaplege og teknologiske fag (MNT-fag) i sentrale FoU-indikatorar i perioden 1995–2001. Samla har likevel MNT-faga halde oppe sin del av driftsutgiftene til FoU gjennom 2000-talet, etter eit fall gjennom heile 90-talet. Delen ekstern FoU-finansiering har auka, og var i 2009 nesten 50 pst. Det er særskilt delen FoU-finansiering frå Forskingsrådet som har auka, medan finansieringa frå næringslivet har gått tilbake. Talet på FoU-årsverk i MNT-fag har vakse med nærmare 50 pst. i perioden 2001–09, etter ein tilbakegang føregåande åtteårsperiode. Veksten har nesten utelukkande komme i form av rekrutteringsstillingar og andre mellombelse forskarstillingar.

Den nasjonale strategien frå regjeringa for bioteknologi, nanovitskap og -teknologi er viktig i styrkinga av forskingsinnsatsen til desse fagområda, der etikk og regelverk, næringsverksemd og tverrfaglege satsingsområde er sentrale i satsinga på Noregs bioøkonomi.

Internasjonalisering av forsking

Norsk forsking er i dag langt meir internasjonalt orientert enn for 10–15 år sidan. Delen internasjonalt samforfatta vitskaplege publikasjonar er ein sentral indikator på internasjonalt forskingssamarbeid. I snitt er om lag halvparten av artiklane ved universitet og vitskaplege høgskolar samforfatta, men det er store variasjonar mellom institusjonane og over tid. Talet på artiklar med internasjonalt samforfattarskap har vakse kraftig i løpet av dei siste åra, med nesten ei dobling frå 2 100 til 4 000 artiklar i perioden 2004–10.

Midlar frå EUs rammeprogram for forsking er den største utanlandske kjelda til finansiering av forsking ved norske universitet og høgskolar. Deltaking i internasjonalt forskingssamarbeid og internasjonale forskingsprogram som til dømes EUs sjuande rammeprogram er viktig både for å auke kvaliteten i norsk forsking og for å kunne samanlikne norsk forsking med forskinga i andre land. Universiteta og høgskolane henta i 2011 ut 257 mill. kroner frå rammeprogramma for forsking. Universiteta mottok 93 pst. av EU-midlane som gjekk til sektoren. Institusjonane hadde per mars 2012 fått tilslag på 19 pst. av drygt 1 800 søknader om støtte frå EUs sjuande rammeprogram. Noreg ligg blant dei ti landa med høgst suksessrate i sjuande rammeprogram, men bak land som Danmark og Sverige. Det tyder på at det framleis er potensial for å auke tilslagsprosenten.

Forskingsrådet har òg vedteke ein internasjonal strategi med mål om å integrere og støtte eit internasjonalt perspektiv, samarbeid og mobilitet som eit vesentleg element i alle satsingar, tiltak og program.

Samarbeid, arbeidsdeling og fagleg konsentrasjon (SAK)

Både norske og internasjonale evalueringar peiker på at det sjølv blant relativt store utdannings- og forskingsinstitusjonar er for mange små og fragmenterte fagmiljø i Noreg. Dersom norske institusjonar skal lykkast med å auke omfanget på og heve kvaliteten i forskinga og medverke til å løyse globale og samfunnsmessige utfordringar, er det nødvendig å styrkje SAK-arbeidet. Det er òg viktig at institusjonane ser SAK i eit nordisk og internasjonalt perspektiv.

Rapporteringa frå institusjonane om SAK-arbeidet viser at det er oppslutning om auka samarbeid. Det blir teke mange initiativ som samla legg eit grunnlag for vidare kvalitetsutvikling når det gjeld å utvikle felles FoU-prosjekt på tvers av institusjonar eller ved å utvikle forskarskolar. I 2011 tildelte departementet mellom anna midlar til SAK-prosessar knytte til fornybar energi og livsvitskap. UH-nett Vest nytta i 2011 SAK-midlar til å etablere ein forskarskole i musikk (Grieg Research School) og til å greie ut ein forskarskole i helse- og sosialfag. Sjå òg rapport under måla for høvesvis utdanning, formidling og organisering.

Infrastruktur for forsking

Høg kvalitet på forskingsinfrastruktur, som moderne vitskapleg utstyr, avanserte laboratorium og infrastruktur for samling og handsaming av data, er ein føresetnad for at universitet og høgskolar skal kunne drive med utdanning og forsking på internasjonalt nivå. Det gjer det òg mogleg å hevde seg i den internasjonale konkurransen om forskingsmidlar og rekruttering av dei beste.

I EUs rammeprogram for forsking er investeringar i forskingsinfrastruktur ein grunnpilar for utviklinga av internasjonalt forskingssamarbeid. Det er etablert eit europeisk vegkart for storskala forskingsinfrastruktur, ESFRI. Noreg deltek eller har interesser i 21 av 44 prosjekt på vegkartet, og er vertskap for prosjekta ECCSEL (European Carbon Dioxide Capture and Storage Laboratory Infrastructure), ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, SIOS (Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System) og CESSDA (Council of European Social Science Data Archives).

Noregs forskingsråd har utarbeidd Norsk vegkart for forskingsinfrastruktur. Vegkartet gjer store og nasjonalt viktige forskingsinfrastrukturar synlege og skal vere ein rettleiar for framtidige investeringar som allereie er i utvikling eller planlagd. Ved å lyfte fram investeringsklare prosjekt som er grundig vurderte og kvalitetssikra, men som heilt eller delvis manglar finansiering, fungerer vegkartet òg som rettleiar for offentlege eller private finansieringskjelder av forskingsinfrastruktur. Det vart i 2011 innvilga 100 mill. kroner til avansert vitskapleg utstyr, eInfrastruktur og databaser, og elleve storskala forskingsinfrastrukturprosjekt med samla tilsegn på 400 mill. kroner. Nokre av felta som kan investere i ny moderne infrastruktur, er mellom anna hjerneforsking, tungrekningskapasitet, materialforsking, bioinformatikk og databasar for språkforsking, samfunnsvitskap og marin forsking.

Mål: Formidling, innovasjon og verdiskaping

Universitet og høgskolar som samfunnsaktørar

Samfunnsrolla til institusjonane var eit hovudtema i styringsdialogen i 2011. Den politiske merksemda om dette har ført til at samfunnsrolla og samhandlinga med omgivnadene er mykje tydelegare profilert og innlemma i strategiane og verksemda til universiteta og høgskolane. Dei nordnorske institusjonane har hatt eit felles pilotprosjekt organisert gjennom Rådet for høgre utdanning i Nord-Noreg. Dei har komme fram til felles overordna mål for å møte behovet for kompetanse og kunnskap i landsdelen.

Høgskolane i Volda, Ålesund og Molde har i fellesskap samarbeidd om å utvikle samfunnsrolla si. Arbeidet med å utvikle ulike modellar for slikt samarbeid i Mørealliansen vart støtta av SAK-midlar frå departementet. Sjå òg rapport under måla for høvesvis utdanning, forsking og organisering.

Institusjonane har i 2011 arbeidd for å opprette Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). RSA skal sikre eit meir formalisert samarbeid mellom institusjonane og arbeidslivet og betre forankringa i organisasjonen for samarbeidet med andre aktørar. Det første råda skal gjere, er derfor å utvikle ein strategi for samarbeid med arbeidslivet. Institusjonane har komme ulikt langt i etableringa av RSA, og det er òg for tidleg å sjå resultata av dei etableringane som er gjorde. Departementet vil følgje dette vidare opp i styringsdialogen med institusjonane.

Formidling

Universitet og høgskolar formidlar resultat frå forsking i mange kanalar, i stort omfang og til ulikt publikum. Det finst ikkje ei total oversikt over omfanget av formidling i sektoren, men talet på registrerte formidlingsbidrag stig. I dokumentasjonssystemet CRISTIN er det registrert 20 000 ulike formidlingsbidrag i 2011 – 3 000 fleire enn året før. Intervju i media, og deretter konferansebidrag og foredrag, er dei mest vanlege formene for formidling. Sjølv om formidling ikkje gir utteljing i finansieringa av universitet og høgskolar, er det ikkje noko som tyder på at institusjonane og dei einskilde forskarane forsømmer slike aktivitetar. Fleire institusjonar premierer dessutan formidling i dei interne budsjettmodellane.

Ope tilgjengeleg forsking

Meir enn 2 800 vitskaplege artiklar frå norske universitet og høgskolar var i 2011 ope tilgjengelege i fulltekst, 44. pst. fleire enn året før. Det inneber at lesaren har gratis tilgang til artiklane på Internett. Totalt er om lag seks pst. av artiklane frå sektoren i 2011 ope tilgjengelege. Fleire institusjonar og Forskingsrådet har vedteke ein politikk for open tilgang som krev at forskarane lagrar kopi av artiklane sine i eit ope digitalt arkiv, så sant utgivarane tillèt det. Nokre institusjonar har òg sett av midlar til å dekkje kostnadene for forskarar som ønskjer å publisere i tidsskrift med open tilgang. Delen ope tilgjengelege artiklar vil derfor venteleg halde fram med å auke frå eit lågt nivå i dag.

Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet

Omfanget av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) gir ein indikasjon på i kva grad institusjonane er etterspurde FoU-aktørar og attraktive leverandørar av etter- og vidareutdanning. Inntekter frå BOA som del av totale driftsinntekter har gått noko ned ved universitet og statlege høgskolar. Inntekter frå Forskingsrådet og forskingsfinansiering frå EU er ikkje medrekna. I 2011 utgjorde BOA-inntektene for dei statlege institusjonane 1,9 mrd. kroner, eller 5,9 pst. av dei totale driftsinntektene. Sjå tabell 2.13 i vedlegg 2. Delen BOA-inntekter varierer mykje frå institusjon til institusjon.

Samla for sektoren kom 65 pst. av BOA-inntektene frå bidrag og 35 pst. frå oppdrag. Ei mogleg forklaring er at det eksisterer ei arbeidsdeling i forskingssystemet der institutta tek hovudtyngda av oppdraga innanfor forsking. Næringslivet er den viktigaste kjelda til BOA-inntekter, dessutan aukar finansiering frå stiftingar. Omfanget av BOA-inntekter må sjåast i samanheng med målet om meir samfunnsorienterte institusjonar. Sektoren burde ha potensial for å auke BOA-inntektene igjen.

Kommersialisering av forskingsresultat

Omfanget av mottekne forretningsidear, lisensieringskontraktar som er inngåtte, nye etablerte føretak, registrerte patent og patentsøknader dannar eit bilete på innovasjonskrafta til norske universitet og høgskolar og ved TTO-ane (Technology Transfer Offices). Talet på patentsøknader og lisensieringskontraktar som er inngåtte, har auka frå 2010 til 2011. Delen mottekne forretningsidear og nye etablerte føretak har gått noko ned, men den samla nedgangen skriv seg frå ei justering av ein betydeleg vekst frå 2009 til 2010.

Departementet har òg ført vidare eit breitt verkemiddelapparat for å nå dei måla regjeringa har for forsking, utdanning og innovasjon. Det omfattar mellom anna program i Noregs forskingsråd som FORNY2020, VRI, RFF og Skattefunn, samt større merksemd kring immaterielle rettar. Sjå òg kap. 285 og 281 post 50.

Mål: Organisering, drift og ressursforvaltning

Mål- og resultatstyring

Rapporten Handlingsrom for kvalitet (2010) etterlyste mellom anna tydelegare styringssignal frå departementet og ein styringsdialog meir prega av eit langsiktig perspektiv, strategisk utvikling og profilen til den einskilde institusjonen.

I 2010–11 vurderte departementet i samarbeid med ei referansegruppe frå sektoren mål- og resultatstyringa og dei måla og styringsparametrane som departementet set for universitet og høgskolar. På bakgrunn av dette arbeidet har departementet frå 2012 innført ein revidert målstruktur for sektoren. Departementet har delegert til institusjonane å fastsetje verksemdsmål som gir eit tydeleg bilete av profilen, satsingane og utfordringane til institusjonen. Sjå òg omtale i kategoriinnleiinga.

Økonomistyring

Statlege universitet og høgskolar mottok om lag 33,9 mrd. kroner i driftsinntekter i 2011. Dei samla inntektene har auka 6,4 pst. frå 2010 til 2011. Dette er om lag på samme nivå som frå 2009 til 2010. Om lag 83 pst. av inntektene er løyving til statsoppdraget frå Kunnskapsdepartementet og andre departement og statlege etatar. Sjå tabell 3.11 i vedlegg 3, som viser inntekter etter inntektskjelde.

Statlege universitet og høgskolar er nettobudsjetterte institusjonar. Avsetningane gir handlingsrom til større investeringstiltak, vedlikehald, og tiltak som går over fleire år. Dei økonomiske avsetningane til planlagde tiltak i framtidige budsjettår var ved utgangen av 2011 på om lag 3,1 mrd. kroner, ein auke på 0,7 mrd. kroner frå 2010. Avsetningane utgjer med dette 12,5 pst. av løyvinga frå Kunnskapsdepartementet i 2011. Av dette var avsetningar til utsett verksemd på 1,1 mrd. kroner i 2011. Det må mellom anna sjåast i samanheng med dei nye studieplassane som vart oppretta hausten 2011. Nivået har likevel ikkje auka frå 2010. Det er ein auke på om lag 600 mill. kroner i delen av avsetningane som går til strategiske formål og til større investeringar i 2011, mellom anna på grunn av utstyrsløyvingar og avsetningar til byggjeprosjekt. Institusjonane nyttar fullmakta til å setje av midlar til strategisk utvikling av verksemda, og til investeringar og vedlikehald i dei sjølvforvaltande institusjonane. Den avsette kapitalen gjer det òg mogleg for institusjonane å møte dei utfordringane som den auka konkurransen innanfor forsking og høgre utdanning utgjer. Sjå tabell 3.12 i vedlegg 3, som viser forholdet mellom kontantbehaldning, påkomne kostnader og avsetningar.

Ei kartlegging departementet har gjennomført, viser at om lag ein tredel av institusjonane har innført langtidsbudsjett, og fleire arbeider med dette.

Private høgskolar som mottek løyving over budsjettet til Kunnskapsdepartementet, hadde om lag 2,3 mrd. kroner i bokførte inntekter i 2011. Løyvinga frå staten utgjorde om lag 883 mill. kroner, ein auke på 50 mill. kroner frå 2010. For nokre av dei private høgskolane viser rekneskapane svak soliditet. Departementet har i tilskottsbrevet for 2012 sett som vilkår at desse institusjonane utarbeider ein langsiktig plan for å byggje opp tilstrekkeleg eigenkapital, slik at studentane ikkje risikerer at studietilbodet blir avvikla, eller at løyvingane frå staten blir nytta til andre formål enn dei er løyvde til.

Økonomiforvaltning

Departementet gjennomførte i 2011 eit utgreiingsprosjekt som vurderer tiltak som kan medverke til betre kvalitet og meir effektiv økonomiforvaltning. Rapporten God forvaltning og veien dit vart utarbeidd av PricewaterhouseCoopers på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet. Undersøkinga har hatt særleg merksemd på forvaltning av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet, lønn og rekneskap. Dette er forvaltningsområde der det er gjennomført større endringar i dei siste åra. Konklusjonen i rapporten er at forvaltninga er rimeleg god og i positiv utvikling, men med moglegheiter til forbetring. Departementet arbeider vidare med oppfølginga av rapporten.

Det er i 2011 òg gjennomført ei sjølvevaluering ved institusjonane av organisering og oppfølging av innkjøpsområdet som viser at dei framleis har utfordringar på dette området. Departementet har bedt institusjonane lage ein tiltaksplan for oppfølging.

Administrativ SAK

Departementet har i styringsdialogen oppfordra institusjonane til administrativt samarbeid for å få ei meir effektiv ressursutnytting og betre kvalitet i forvaltninga. Sjå òg rapportering om SAK under måla for høvesvis utdanning, forsking og formidling.

Kunsthøgskolen og dei statlege vitskaplege høgskolane i Oslo er små institusjonar og har avgrensa moglegheit til å utvikle kompetanse innanfor breidda av administrative oppgåver. Departementet har i 2010 og 2011 tildelt midlar til eit samarbeid på det administrative området mellom Noregs musikkhøgskole, Kunsthøgskolen i Oslo og Arkitektur- og designhøgskolen. Institusjonane er framleis i prosess for å få til konkrete løysingar, og departementet har ein aktiv dialog med dei for å få framgang i prosessen.

I Bergen og i Trøndelag har dei statlege institusjonane sett i gang prosjekt for felles system for innkjøp. Prosjektet inneber deling av kompetanse og løysingar mellom institusjonane der Universitetet i Bergen og Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet har teke eit særskilt ansvar for kvar sin region. Prosjektet fekk SAK-midlar i 2011 og er godt i gang.

Universiteta i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø har eit administrativt samarbeid innanfor økonomiforvaltning og IKT-system.

Arbeidsmiljø og personale

Universitet og høgskolar arbeider generelt godt med utvikling av personalpolitikken. Det har i 2011 vore ei større merksemd ved institusjonane på behovet for å styrkje generell kompetanse og også karriererettleiing for tilsette i rekrutteringsstilling. Dette er fordi ein stor del av denne gruppa skal ha sin framtidige karriere utanfor universiteta og høgskolane. Til no har 13 institusjonar signert retningslinjene for rekruttering og arbeidstilhøve for fagleg personale (Charter and Code for researchers) som er utvikla i EU, og Universitetet i Oslo og Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet fyller allereie krava.

Undersøkinga av tidsbruken som Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) gjennomførte blant dei fagleg tilsette i universitets- og høgskolesektoren i 2011, viste at forholdet mellom tid nytta til forsking og til undervisning har halde seg rimeleg stabilt sidan innføringa av Kvalitetsreforma. Delen tid som er gått med til administrasjon, har minka frå 17 pst. i 2000 til tolv pst. i 2010.

Likestilling mellom kjønna

Universitet og høgskolar skal medverke til eit mindre kjønnsdelt arbeidsliv. I 2011 utgjorde kvinner 51 pst. av dei tilsette ved statlege og private høgre utdanningsinstitusjonar. Kvinnedelen blant det faglege personalet har auka i alle stillingskategoriane i dei siste åra, og på mange fagområde er kvinnedelen som heilskap god. Det er likevel slik at delen kvinner blir lågare dess høgre ein kjem i stillingsstrukturen. Særleg kvinnedelen av professorstillingar er framleis for låg. Det er eit potensial for å auke talet på kvinner i toppleiarstillingar, både faglege og administrative. Kvinner er framleis sterkt underrepresenterte i faglege stillingar, og særleg toppstillingar, på einskilde fagområde som matematikk, natur- og teknologifag (MNT-fag). Kvinner er i noko større grad enn menn mellombels tilsette i faglege stillingar og i støttestillingar, mens det er omvendt i administrative stillingar.

Mellombels tilsette

Mellombelse tilsettingar er ei utfordring for sektoren. I 2011 vart 19,6 pst. av årsverka i undervisnings- og forskarstillingar, 17 pst. av dei administrative årsverka og 14 pst. av årsverka i støttestilling utførte av personale utan fast tilsetjing. Dette talet er høgre enn i arbeidslivet elles. Den største gruppa er mellombels tilsette i forskarstillingar på universiteta. Dette har nær samanheng med kravet om at institusjonane skal innhente finansiering på tidsavgrensa prosjekt frå eksterne kjelder. Nesten like stor er gruppa av lærarar og lektorar. Dei fleste av desse er tilsette ved høgskolane, og årsakene er fleire, alt frå at dei er tilsette utan formelle kvalifikasjonar, til at dei er tilsette i eit vikariat for dei som er i permisjon. Når det gjeld administrative stillingar, er det vanskeleg å sjå nokon klar grunn til at tala er høgre enn i arbeidslivet elles. Delen tilsette i mellombels stilling er noko høgre blant kvinner enn blant menn, med 20,5 pst. mot 18,8 pst. i 2011. I etatsstyringsdialogen i 2011 stilte departementet krav til institusjonane om at dei skulle gå gjennom rutinane sine med omsyn til å tilsetje i mellombels stilling, og fekk tilbakemelding om at dei ville ta fatt i utfordringa.

Mål: Universitetsmusea

Riksrevisjonen har ved fleire høve peikt på for dårleg sikring og bevaring av samlingane ved universitetsmusea. Gjennom fleire år har musea motteke ekstra løyvingar frå Kunnskapsdepartementet for å betre situasjonen. Delen av samlingane med tilfredsstillande sikring og bevaring har auka, særleg gjennom leige av eksterne magasinlokale. Framleis er det stor variasjon mellom musea når det gjeld status for sikring og bevaring.

Alle dei fem universitetsmusea er i prosess med tanke på nybygg eller omfattande rehabilitering. Universitetsmusea er ein viktig arena for profilering av universiteta mot eit breiare publikum. Over 1,3 millionar personar besøkte universitetsmusea i 2011, om lag like mange som i dei to førre åra. Digitalisering av samlingane er ein føresetnad for store delar av verksemda ved universitetsmusea.Det varierer mykje mellom musea kor stor del av samlingane som er digitaliserte. Universitetsmusea er i ulik grad integrerte i strategiane til universiteta, men det har vore ei klar betring i dei siste åra. Universitetsmusea ligg på nivå med universiteta elles når det gjeld publisering per faglege stilling. Dei har sett ambisiøse mål for å auke omfanget av og heve kvaliteten på forskinga. Alle musea deltek i prosjekt under den nasjonale FoU-strategiske satsinga for universitetsmusea. Programmet vart oppretta i 2009, og midlane blir fordelte gjennom Forskingsrådet, jf. kap. 281 post 50. Programmet medverkar til å styrkje forskinga ved universitetsmusea og til å styrkje forskarrekrutteringa i museumsfaga.

Budsjettforslag for 2013 for post 50 og 70

Kunnskapsdepartementet foreslår ei samla løyving på om lag 27,5 mrd. kroner over kap. 260 i 2013, fordelte med om lag 26,4 mrd. kroner til universitet og statlege høgskolar over post 50, og om lag 1,1 mrd. kroner til private høgskolar over post 70. Dette omfattar både den langsiktige og strategiske løyvinga og den resultatbaserte utteljinga knytt til utdanningsinsentiva og forskingsinsentiva.

Utdanning

Det vart i budsjetta for 2009, 2011 og i 2012 løyvt midlar til høvesvis 4 200, 2 200 og 1 000 nye studieplassar. Når dei i 2017 er fullt opptrappa med nye kull, vil det innebere over 22 000 nye plassar. Kunnskapsdepartementet foreslår å løyve om lag 290 mill. kroner over kap. 260 i 2013 for å føre vidare desse studieplassane med opptrapping for nye kull. Det inneber ein auke i løyvinga på om lag 278,2 mill. kroner på kap. 260 post 50, og om lag 11,9 mill. kroner på kap. 260 post 70. Sjå òg kap. 280 post 71. Departementet legg til grunn at universiteta og høgskolane medverkar til å fylle dei plassane som er oppretta, og til å møte regionale og nasjonale behov på område med særskilde behov, som innanfor lærarutdanninga, MNT-faga og helsefaga.

Frå budsjettet for 2011 vart dei nye grunnskolelærarutdanningane innplasserte i kategori D i finansieringssystemet for universitet og høgskolar. Finansiering av den auka grunnløyvinga skjer over fire år, parallelt med opptrapping av nye kull i dei nye utdanningane. For 2013 inneber det ein auke i løyvinga på om lag 26 mill. kroner på kap. 260 post 50 og om lag 1 mill. kroner på kap. 260 post 70.

Det har vore ein kraftig auke i talet på søkjarar til ingeniør- og teknologiutdanningane, parallelt med at regjeringa dei siste åra har prioritert meir forsking i desse faga. Regjeringa foreslår å styrkje teknologi- og ingeniørmiljøa ved universitet og høgskolar med ei eingangsløyving på om lag 27 mill. kroner over kap. 260 post 50 til investeringar i vitskapleg utstyr. Departementet foreslår å fordele midlane på bakgrunn av talet på registrerte studentar i teknologi- og ingeniørfag.

Den resultatbaserte utteljinga knytt til utdanning aukar med 260,5 mill. kroner i 2013, fordelte med 236 mill. kroner over post 50 og 24,5 mill. kroner over post 70. Auken kjem i hovudsak som følgje av større studentopptak, og av at dei nye grunnskolelærarutdanningane frå 2013 gir resultatbasert utteljing i kategori D i utdanningsinsentiva.

Anthon B. Nilsen Utdanning AS eig fleire skolar som har fått tilskott etter kap. 4 i vaksenopplæringslova: Westerdals School of Communication AS, Norsk lydskole AS, Film- og TV-akademiet AS og Oslo Kunstfagsskole AS. Fleire av utdanningane ved desse skolane er frå 2011 akkrediterte på høgskolenivå og er organiserte under dei juridiske einingane Westerdals Høyskole AS og NISS Høyskole AS. Midlar vart flytte frå kap. 228 post 72 til kap. 260 post 70 i statsbudsjettet for 2012. For 2013 foreslår Kunnskapsdepartementet å flytte ytterlegare 22,4 mill. kroner frå kap. 228 post 72 til kap. 260 post 70 i tråd med at høgskoletilbodet blir bygt opp, samstundes med at vaksenopplæringstilbodet blir bygt tilsvarande ned. Sjå òg kap. 228 post 72.

Forsking

Den resultatbaserte utteljinga til forsking utgjer om lag 1,53 mrd. kroner i 2013. Dei resultata som institusjonane har oppnådd på indikatorane for forskingsinsentiva i 2011, inneber ein reduksjon på om lag 3 mill. kroner for dei statlege institusjonane over post 50, og ein tilsvarande auke for dei private over post 70.

I tiltakspakken for arbeid vart det i 2009 oppretta 57 stipendiatstillingar i MNT-fag, jf. Innst. S. nr. 139 (2008–2009) og St.prp. nr. 37 (2008–2009). Bakgrunnen for tilleggsløyvingane i tiltakspakken var den daverande finanskrisa, og tiltaka var såleis midlertidige. Ordinær tilsetjingsperiode for ein stipendiatstilling er fire år. Kunnskapsdepartementet meiner det er viktig at institusjonane kan føre vidare desse stillingane innanfor MNT-faga. Departementet foreslår derfor innanfor ramma på kap. 260 post 50 å oppretthalde stillingane ved dei institusjonane som fekk midlar til dei i 2009.

Kavli Institute for Systems Neuroscience (KISN) ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet er eit av dei mest framifrå forskingsmiljøa i Noreg. Kunnskapsdepartementet foreslår ei løyving til senteret på 12,5 mill. kroner frå 2013 gjennom tildelinga til Noregs forskingsråd. Sjå kap. 285 post 52.

I tillegg foreslår regjeringa å auke løyvinga til Senter for klimadynamikk (SKD) ved Bjerknessenteret med 5 mill. kroner. Dette er eit internasjonalt leiande klimaforskingsmiljø ved Universitetet i Bergen og med Havforskingsinstituttet, Nansensenteret og Uni Research som jamstilte partnarar. Løyvinga blir gitt gjennom tildelinga til Universitetet i Bergen over kap. 260 post 50.

Nordområdesenteret ved Handelshøgskolen i Bodø vart etablert i 2007, og inngår som ei viktig eining ved Universitetet i Nordland. Verksemda til Nordområdesenteret fell innanfor tre hovedområde: forsking, utdanning og kunnskaps- og kompetanseformidling retta mot næringsliv og politiske miljø. Som ei oppfølging av Meld. S. 7 (2011–2012) Nordområdene – visjon og virkemidler foreslår regjeringa ei grunnløyving til Universitetet i Nordland på 10 mill. kroner frå 2013 for å sikre langsiktig og stabil drift ved Nordområdesenteret.

Eit internasjonalt ekspertutval har i 2012 vurdert vikingsamlingane ved Kulturhistorisk museum på Bygdøy og mogleg flytting av skipa til Bjørvika. Utvalet tilrådde ikkje flytting av skipa. Ekspertutvalet peika like fullt på behovet for snarlege tiltak for å sikre og bevare vikingskipa og tilhørande samlingar der dei i dag er lokaliserte. Regjeringa foreslår derfor ei løyving på 30 mill. kroner over tre år til Universitetet i Oslo for å setje i verk slike tiltak.

Bygg

Regjeringa foreslår 18,5 mill. kroner i startløyving for rehabilitering av Urbygningen ved Universitetet for miljø- og biovitskap. Stortinget har vedteke å fusjonere og samlokalisere Universitetet for miljø- og biovitskap og Noregs veterinærhøgskole på Ås, jf. Innst. S. nr. 176 (2007–2008) og St.prp. nr. 30 (2007–2008) Framtidig lokalisering og organisering av Noregs veterinærhøgskole. Ved ferdigstilling vil Urbygningen vere eit bygg for studiefasilitetar ved det nye universitetet. Samla kostnadsramme for prosjektet er 368,6 mill. kroner (per juli 2013). Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget med forslag til utstyrsløyving.

Regjeringa foreslår 940,5 mill. kroner i 2013 til vidareføring og avslutning av sju ordinære byggjeprosjekt i universitets- og høgskolesektoren. Sjå Prop. 1 S (2012–2013) for Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet, kap. 1580 post 33 og kap. 2445 post 33.

Sjå tabell 2.14 i vedlegg 2 for oversikt over ordinære byggjeprosjekt under oppføring i 2013. To kurantprosjekt blir førte vidare i 2013, jf. tabell 2.15.

Regjeringa foreslår å løyve 147,5 mill. kroner til utstyr og inventar til tre igangsette byggjeprosjekt. Nybygg for Høgskolen i Bergen skal etter planen vere stilt ferdig til studiestart hausten 2014. Departementet har fordelt løyvinga over tre år og foreslår å løyve siste del på 87,8 mill. kroner i 2013. For fase to av rehabilitering og ombygging av sentrumsbygningane ved Universitetet i Oslo legg departementet til grunn ei samla utstyrsramme på 15,5 mill. kroner og foreslår å løyve heile beløpet i 2013. For nytt teknologibygg ved Universitetet i Tromsø legg departementet opp til ei samla kostnadsramme på 85,5 mill. kroner (per 2012) og foreslår ei løyving på om lag 44,2 mill. kroner i 2013.

Kunnskapsdepartementet foreslår å løyve om lag 20 mill. kroner i husleigekompensasjon for nybygg for sjukepleiarutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og om lag 5,4 mill. kroner for nytt sentralbygg ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Beløpa vil bli lagde inn i budsjettrammene til institusjonane. Departementet føreset at institusjonane dekkjer resterande kostnader til husleige innanfor eksisterande rammer.

Kunnskapsdepartementet foreslår å auke ramma til Universitetet i Nordland med 5 mill. kroner frå 2013, når Kunnskapssenteret i Mo i Rana står ferdig. Kunnskapssenteret er eit samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Narvik og Rana kommune, og omfattar mellom anna felles undervisningslokale, bibliotektenester og IKT-infrastruktur for støtte til fleksible studietilbod. Utvikling av felles IKT-infrastruktur vil bli sett i samanheng med nasjonalt eCampus-prosjekt i regi av UNINETT AS. Sjå kap. 280 post 72.

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK)

Kunnskapsdepartementet foreslår å føre vidare satsinga på samarbeid, klarare arbeidsdeling og fagleg konsentrasjon (SAK) med 50 mill. kroner i 2013. Det er framleis behov for spissing og konsentrasjon for å sikre ei god kvalitetsutvikling i sektoren, sjå omtale under Strategiar og tiltak i kategoriinnleiinga. Midlane vil kunne bli fordelte til både statlege og private høgre utdanningsinstitusjonar, eller til Universitets- og høgskolerådet (UHR). Midlane vil spesielt bli prioriterte til fusjonar, til SAK-prosessar som har tydelege mål om eller kan vise til resultat når det gjeld arbeidsdeling og konsentrasjon, og til SAK-samarbeid om nasjonalt viktige utdanningar med behov for kvalitetslyft.

Kunnskapsdepartementet vil på ulike måtar leggje til rette for, stimulere og medverke til kvalitetsheving i sektoren gjennom å følgje dei ulike SAK-prosessane i tett dialog med institusjonane og fagmiljøa.

Departementet vil følgje opp SAK-strategien gjennom den rapporteringa om SAK som institusjonane gir i dei årlege rapport- og plandokumenta. Dei krava departementet stiller i tildelingsbreva til institusjonane om rapportering på SAK, understrekar at styret og leiinga ved institusjonane har ansvaret for å følgje opp SAK-tiltak og for å sikre at SAK blir prioritert i strategiane.

Andre saker

Statens pensjonskasse har varsla dei statlege institusjonane i sektoren om at arbeidsgivardelen av pensjonspremien vil bli redusert frå 12,09 pst. til 12,03 pst. frå 2012 til 2013. Dette inneber ein viss kostnadsreduksjon for institusjonane i 2013 samanlikna med året før. Nivået på pensjonspremien i 2013 svarer framleis om lag til den kompensasjonen som vart lagd inn i rammene til institusjonane ved overgangen til nettobudsjettering.

Regjeringa oppretta Barentsinstituttet i 2006 med formål om å styrkje forsking på forholdet mellom aust og vest i den nordlege delen av Europa. Instituttet vart lagt til Universitetet i Tromsø i 2010. Kunnskapsdepartementet foreslår å leggje løyvinga på 5 mill. kroner inn i ramma til universitetet på kap. 260 post 50, mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 281 post 01.

I samsvar med St.meld. nr. 18 (2001–2002) Om høyere kunstutdanning tildelte Kunnskapsdepartementet midlar til eit nasjonalt talentutviklingsprogram i musikk ved Noregs musikkhøgskole første gong i 2004. Departementet foreslår å leggje midlane til programmet på 4 mill. kroner inn i ramma til Noregs musikkhøgskole på kap. 260 post 50, mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 281 post 01.

Barratt Due musikkinstitutt har motteke eit særskilt årleg tilskott for talentutviklingstilbodet sitt. Departementet foreslår å leggje tilskottet på 7,2 mill. kroner inn i rammeløyvinga til musikkinstituttet på kap. 260 post 70, mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 281 post 70.

Kunnskapsdepartementet viser til Innst. 320 S (2010–2011) og Prop. 74 S (2010–2011) Økonomiske og administrative konsekvenser av overføring av Rettsmedisinsk institutt fra Universitetet i Oslo til Nasjonalt folkehelseinstitutt. Overføringa inneber flytting av administrative tenester frå universitetet til Folkehelseinstituttet frå 2011, og dei to partane er samde om ei ytterlegare overføring knytt til vitskaplege bistillingar. Departementet foreslår på bakgrunn av dette å redusere løyvinga til Universitetet i Oslo over kap. 260 post 50 med 0,7 mill. kroner mot ein tilsvarande auke av løyvinga til Folkehelseinstituttet over kap. 710 post 01 under Helse- og omsorgsdepartementet.

Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) er mellom anna rådgivande og koordinerande instans for dei sju regionale komiteane for medisinsk og helsefagleg forskingsetikk (REK). Det er behov for å styrkje arbeidet for å kvalitetssikre og harmonisere forvaltningspraksisen i dei regionale komiteane. Kunnskapsdepartementet foreslår derfor å styrkje det nasjonale sekretariatet gjennom overføring av oppgåver frå dei sju regionale komiteane for medisinsk og helsefagleg forskingsetikk. Departementet foreslår på bakgrunn av dette å redusere løyvinga til dei fire universiteta med medisinmiljø over kap. 260 post 50 med totalt 2,1 mill. kroner, mot ein tilsvarande auke på kap. 284 post 01.

I statsbudsjettet for 2009, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2008–2009) og St.prp. nr. 1 (2008–2009), løyvde regjeringa midlar til fleksible utdanningstilbod for tospråklege lærarar ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Bergen og Universitetet i Agder. Kunnskapsdepartementet foreslår å overføre midlane til rammene til institusjonane, og auke løyvinga på kap. 260 post 50 med 1,47 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 281 post 01.

Departementet foreslår å flytte 103 000 kroner til drift av sekretariatet for arbeid med politiattestar inn i ramma til Høgskolen i Oslo og Akershus over kap. 260 post 50, mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 281 post 01.

Post 71 Tilrettelegging for internasjonal mobilitet

Posten omfattar midlar til Fulbright-programmet og Association of Norwegian Students Abroad (ANSA).

Mål for 2013

Målet med tilskottet er å medverke til internasjonal mobilitet for studentar og forskarar.

Rapport for 2011

I 2011 vart det løyvt 7 mill. kroner til Fulbright-programmet over dette kapitlet. Løyvinga har gått til stipendprogrammet og medverka til å støtte særleg kvalifiserte søkjarar i studium på master- og doktorgradsnivå i USA, og tilsvarande studentar og forskarar frå USA som vil studere i Noreg. Om lag 60 norske studentar fekk i 2010–11 stipend over dette programmet for å studere eller forske i USA.

Det vart løyvt 7,6 mill. kroner til ANSA i 2011. Løyvinga har gått til informasjonstiltak retta mot norske studentar i utlandet og utgifter til tilrettelegging for studium i utlandet og studentvelferd for norske studentar i utlandet.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår å løyve om lag 15,6 mill. kroner over kap. 270 post 71 i 2013. Beløpet omfattar ei løyving til Fulbright Foundation på om lag 7,4 mill. kroner i 2013 og å føre vidare løyvinga til ANSA med om lag 8,2 mill. kroner.

Post 74 Tilskott til velferdsarbeid

Posten omfattar tilskott til det generelle velferdsarbeidet til studentsamskipnadene og tilskott til landsomfattande interesseorganisasjonar for studentar.

Mål for 2013

Målet med tilskottsordninga er å medverke til studentvelferd ved utdanningsinstitusjonane og å fremme interessene til studentane.

Rapport for 2011

Velferdsarbeidet til studentsamskipnadene skal supplere det generelle velferdstilbodet elles i samfunnet og vere ein integrert del av det heilskaplege læringsmiljøet ved utdanningsinstitusjonane. Studentvelferda er organisert gjennom dei 24 studentsamskipnadene ved lærestadene i landet. Studentsamskipnadene varierer i storleik når det gjeld både talet på utdanningsinstitusjonar dei skal betene, talet på studentar, tilsette og omsetning.

Tilskottet til samskipnadene blir gitt som grunntilskott og tilskott per student. For 2011 vart det ikkje løyvt øyremerkte tilskott til studentbarnehagar, men det vart teke særskilt omsyn til studentbarnehagane i tråd med tidlegare fordelingsnøkkel. Samla vart det utbetalt om lag 75,2 mill. kroner over posten i 2011. Av dette var om lag 69,7 mill. kroner tilskott til 24 studentsamskipnader, med totalt om lag 200 000 medlemmer. Dette inkluderte 5 mill. kroner til studentsamskipnadene til styrking av velferdstilbodet etter 22. juli 2011. Fleire av studentsamskipnadene har på bakgrunn av dette auka kapasiteten sin når det gjeld helse- og rådgivingstilbodet.

I tillegg til helse- og rådgivingstenester driv studentsamskipnadene velferdstilbod som kantine, bokhandel, idrett, studentbustader, barnehage mv. Tilskottet blir gitt til drift av studentsamskipnadene slik at dei kan gi studentane rimelege velferdstilbod. Det vart utbetalt om lag 4,3 mill. kroner til landsomfattande interesseorganisasjonar for studentar. Vidare vart det utbetalt 563 000 kroner til Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning for ein analyserapport av undersøkinga Eurostudent IV. Vidare vart det utbetalt 660 000 kroner til stiftinga av ein studentorganisasjon for fagskolestudentane, Organisasjon for norske fagskolestudenter, sjå òg tilstandsvurdering av fagskolar i kategoriinnleiinga.

På oppdrag frå Kunnskapsdepartementet har Statistisk sentralbyrå gjennomført ei levekårsundersøking blant studentar, basert på samanlikning mellom 2005 og 2010. Resultatet frå undersøkinga Levekår blant studenter 2010 blir presentert i to ulike rapportar. Den første rapporten vart lagd fram i november 2011, og viser mellom anna at talet på studentar med avbrot i studia har gått ned. Fleire studentar planlegg å fullføre ei utdanning på meir enn fire år, og studentane er noko meir til stades ved studiestaden. 95 pst. av studentane trivst svært bra eller bra ved studiestaden sin, om lag same prosentdel som i 2005. Undersøkinga gir òg eit bilete av helsesituasjon, buforhold og nærmiljø, hushaldning, familiesituasjon og sosial kontakt, fritidsvanar og organisasjonstilknyting, økonomi og finansiering og studium og arbeid. Den neste rapporten, som kjem i desember 2012, vil utdjupe den økonomiske situasjonen til studentane og arbeid ved sida av studia.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår å løyve 74,8 mill. kroner over kap. 270 post 74 i 2013. Departementet foreslår at ein ved utrekninga av tilskott til studentsamskipnadene for 2013 skal føre vidare ordninga frå 2009 når det gjeld studentbarnehagar, som inneber at alle samskipnader som har barnehagar, får ekstra tilskott.

Tilskott til landsomfattande interesseorganisasjonar for studentar vil bli gitt etter søknad. Departementet foreslår frå og med 2013 at mindre studentorganisasjonar, der medlemmene òg er representerte gjennom andre større landsomfattande organisasjonar, og der det ikkje er særlege interesser som skal fremmast, til dømes utanlandske studentar i Noreg, ikkje får tilskott over denne posten.

Kunnskapsdepartementet har gjennomført ein brei gjennomgang av studentsamskipnadslovgivinga og vurdert alternative styringsmodellar for studentvelferda som kan styrkje grunnlaget for god økonomisk drift av studentvelferdstenestene. Sett i lys av den økonomiske situasjonen ved nokre studentsamskipnader og behovet for å sikre likeverdig og robust studentvelferd i heile landet, har departementet vurdert at det er behov for å gjere endringar i lovgivinga. Regjeringa la på bakgrunn av dette våren 2012 fram forslag endringar i studentsamskipnadslovgivinga. Endringane vart vedtekne 12. juni 2012 og trer i kraft 1. januar 2013.

Post 75 Tilskott til bygging av studentbustader, kan overførast

Posten omfattar midlar til studentsamskipnadene, og i særskilde tilfelle studentbustadstiftingar, for bygging av studentbustader. Husbanken forvaltar tilskottsordninga for Kunnskapsdepartementet.

Mål for 2013

Målet med tilskottsordninga er å sikre bygging av studentbustader og medverke til å sikre ein rimeleg bustadsituasjon for studentar. Studentbustadene skal vere eit supplement til den private bustadmarknaden.

Rapport for 2011

Regjeringa har i dei siste åra gitt tilsegn om tilskott til bygging og rehabilitering av om lag 1 000 studentbustader årleg; i 2011 for 1 054 hybeleiningar. Den faktiske auken i studentbustader vil likevel variere noko frå år til år, avhengig av mellom anna oppføringstakt. Auken var på om lag 670 hybeleiningar frå 2010 til 2011, medan auken var på 1 573 einingar frå 2009 til 2010. På grunn av omstrukturering og sal av bustader vil ikkje auken alltid samsvare med oppføringa av nye bygg per år. I 2011 vart 1 222 hybeleiningar stilte ferdig. Ved utgangen av 2011 disponerte studentsamskipnadene 32 995 hybeleiningar.

Budsjettforslag for 2013

Det er eit mål for regjeringa at alle skal kunne ta høgre utdanning. Derfor er studentbustader eit viktig tiltak. Kunnskapsdepartementet tek sikte på å finansiere om lag 1 000 nye hybeleiningar i 2013, og foreslår derfor å løyve om lag 250,2 mill. kroner over kap. 270 post 75 i 2013. Departementet vil kunngjere invitasjonen til å søkje om tilskott til studentbustader for 2013 i oktober 2012 i ei pressemelding. Departementet følgjer oppføringa av studentbustader tett, og vurderer no at òg Bodø er å rekne som pressområde. Den øvre kostnadsramma i pressområda Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger, Drammen, Kristiansand og Bodø frå 2013 er 700 000 kroner per hybeleining, der 250 000 kroner er fast statstilskott. Den øvre kostnadsramma i landet elles er 600 000 kroner per hybeleining, der 200 000 kroner er fast statstilskott.

Departementet vil inn mot 2014 vurdere regelverk knytt til oppføring av studentbustadene, inkludert nivå på kostnadsramme og tilskott.

Departementet føreset at husleiga for bustader for studentar med nedsett funksjonsevne ikkje skal vere høgre enn det andre studentar betaler for ei hybeleining tilpassa éin person. Departementet understrekar at det er viktig at kvar studentsamskipnad har eit tilfredsstillande tilbod til studentar med nedsett funksjonsevne.

Post 72 Anna fagskoleutdanning

Posten omfattar tilskott til 16 fagskolar. Desse fagskolane har godkjende utdanningstilbod i fag som mellom anna kunst og film, design, kristent livssyn, byggfag og jordbruk. Dei skil seg med det frå dei tekniske og helse- og sosialfaglege fagskoletilboda. I tillegg har dei i større grad eit nasjonalt nedslagsfelt. Skolane låg tidlegare under kap. 6A i privatskolelova og har sidan fått akkreditering som fagskoleutdanning.

Tilskottsordninga for fagskolar under kap. 276 post 72 er rammestyrt, og tilskott til den einskilde fagskole blir gitt som vidareføring av det tilskottet skolen tidlegare fekk under anna tilskottsordning før godkjenning som fagskole.

Mål for 2013

Målet med tilskottsordninga er å medverke til gode utdanningstilbod på fagskolane med tilskott over posten.

Rapport for 2011

I 2011 var det 14 fagskolar som fekk tilskott over posten, og dei hadde til saman 678 studentar hausten 2011. Dei 14 fagskolane er geografisk spreidde, med ein fagskole i høvesvis Hordaland, Møre og Romsdal, Nordland, Rogaland og Østfold, to fagskolar i Vest-Agder, tre i Oslo og fire i Akershus.

I budsjettet for 2011 vart tilskottet til 13 fagskolar, som låg under tidlegare kap. 6A i privatskolelova, teke ut av rammetilskottet til fylkeskommunane og lagt til kap. 276 post 72 på budsjettet til Kunnskapsdepartementet. Tilskottet til den fjortande skolen vart samtidig overført frå kap. 228 Tilskott til private skolar o.a. til kap. 276 post 72.

I tillegg til midlar i rammetilskottet til fylkeskommunane og over budsjettet til Kunnskapsdepartementet blir det løyvt midlar til fagskoleutdanning innanfor helse- og sosialfag over kap. 761 post 60 Kommunale kompetansetiltak under Helse- og omsorgsdepartementet. Sjå òg omtale av fagskoleutdanning i kategoriinnleiinga.

Budsjettforslag for 2013

Kunnskapsdepartementet foreslår ei løyving på om lag 71,2 mill. kroner i 2013. Forslaget inneber ei vidareføring av tilskottet til dei fagskolane som fekk tilskott i 2012. I tillegg blir tilskottet til Bårdar Akademiet flytt frå kap. 228 post 72 til kap. 276 post 72. Sjå tabell 2.21 i vedlegg 2 for oversikt over forslag til fordeling av tilskott mellom fagskolane over kap. 276 post 72.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfattar løyving til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT).

Mål for 2013

NOKUT skal vere eit anerkjent kvalitetssikringsorgan på høgt internasjonalt nivå. NOKUT skal vere ein kvalitetsutviklar som medverkar til å styrkje kvaliteten i utdanninga. NOKUT skal gi allmenta informasjon om kvalitet og kvalitetsutvikling i høgre utdanning og fagskoleutdanning. NOKUT skal òg vere godkjenningsorgan for utanlandsk utdanning.

Departementet vil i løpet av 2012 vere i dialog med NOKUT om å setje nye mål for verksemda, eller å justere styringsparametrane slik at dei betre speglar den aktiviteten NOKUT driv.

Rapport for 2011

Ei ny forskrift om tilsyn med kvaliteten i høgre utdanning vart fastsett i januar 2011 på bakgrunn av ei brei høring i sektoren. Med dette er alle føresegner som gjeld tilsyn med studium og institusjonar som omfattar høgre utdanning, samla i ei forskrift. Forskrifta skildrar verkemidla til NOKUT, og korleis ein kan søkje om akkreditering av studium og institusjonar. Den nye forskrifta har medverka til enklare og tydelegare arbeid med tilsyn.

NOKUT har stor pågang av søknader om nye utdanningstilbod. Særleg gjeld dette fagskoletilbod, men òg nye studium på master- og doktorgradsnivå. Fleire nye institusjonar søkjer om å få opprette studium på bachelornivå og i mindre emne. Den nye organisasjonsstrukturen med ei samla avdeling for all tilsynsaktivitet har saman med innføring av søknadsfristar og koordinert sakshandsaming i nokon grad medverka til meir effektiv, lik og kvalitetssikra sakshandsaming. Samtidig er det ei utfordring å handtere den store mengda søknader.

Det er viktig å få eit betre bilete av situasjonen for utdanningskvalitet i høgre utdanning og fagskoleutdanning. NOKUT har derfor satsa meir på analysar i 2011 og gav mellom anna ut eit «Kvalitetsbarometer». Barometeret er utvikla ut frå ei elektronisk spørjeundersøking for eit utval fagleg tilsette og studentar ved norske universitet og høgskolar. Dei vart bedne om å vurdere kvalitetsaspekt ved eit studietilbod dei er engasjerte i og kjenner godt. NOKUT ønskjer i tillegg å bruke resultata frå akkrediteringsarbeidet til å analysere og framheve ulike sider ved utdanningskvalitet. Ei vidareutvikling av dette vil vere eit godt verktøy for å vurdere aktuelle tiltak for å betre kvaliteten.

Budsjettforslag for 2013

Eit av hovudmåla for universitets- og høgskolesektoren er utdanning og forsking av høg internasjonal kvalitet. NOKUT har ei sentral rolle i å sikre kvaliteten i norsk høgre utdanning og medverke til vidare kvalitetsheving. NOKUT skal føre tilsyn med om lag 5 000 utdanningstilbod. Vidare skal NOKUT handsame alle søknader om godkjenning frå utdanningsinstitusjonar og enkeltpersonar, søknader frå enkeltpersonar om godkjenning av utanlandsk utdanning i Noreg og søknader om godkjenning av fagskoleutdanning. Talet på søknader frå institusjonar om akkreditering av utdannings- og doktorgradstilbod og talet på søknader om godkjenning av utanlandsk utdanning har auka kraftig i dei siste åra. Til dette kjem at NOKUT i dei seinare åra har fått utvida oppdrag og ansvar knytt til oppfølging av evaluering av kvalitetssikringssystemet og til analyse av kvalitet.

Tilsyn er ein avgjerande del av den samla kvalitetssikringa av norsk høgre utdanning, og Noreg treng eit fungerande og effektivt tilsynsorgan med stor legitimitet i sektoren. Regjeringa foreslår ein auke i løyvinga til NOKUT over kap. 280 post 01 med 10 mill. kroner frå 2013. Dette inneber ei samla løyving til NOKUT i 2013 på 69,3 mill. kroner.

Departementet foreslår at løyvinga over posten kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3280, post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Særskilde driftsutgifter

Løyvinga over posten vart i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2011 flytt til kap. 280 ny post 51 Drift av nasjonale fellesoppgåver. Sjå post 51 for omtale av resultatrapport for 2011, mål og budsjettforslag for 2013.

Post 50 Senter for internasjonalisering av utdanning

Posten omfattar driftsmidlar til Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) og midlar til program og tilskott som SIU forvaltar.

Mål for 2013

Som følgje av endringar i målstrukturen for universitet og høgskolar frå 2012 er òg måla for Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) reviderte, med verknad frå 2013. Ny målstruktur gjer det tydeleg at styret har handlingsrom og sjølvstendig ansvar til å utvikle sin eigen mål- og resultatstyringsmodell som speglar strategiane og utfordringane til institusjonen.

Det er sett følgjande mål for SIU i 2013:

• SIU skal medverke til at internasjonalisering styrkjer kvalitetsutviklinga i norsk utdanning.

• SIU skal medverke til betre samordning og utvikling av arbeidet med internasjonalisering i samarbeid med relevante nasjonale og internasjonale aktørar.

• SIU skal ha ei effektiv forvaltning av verksemda, kompetansen og ressursane i samsvar med sitt samfunnsoppdrag.

Rapport for 2011

Namnet til SIU er i 2011 endra frå Senter for internasjonalisering av høgre utdanning til Senter for internasjonalisering av utdanning, som følgje av at SIU frå 2010 fekk nye oppgåver med å vere eit sørvis- og kompetansesenter for grunn- og vidaregåande skolar og skolestyresmakter. Høgre utdanning er likevel framleis hovudarbeidsfeltet til SIU, noko som er presisert i dei nye vedtektene for SIU frå 2011. Vedtektene slår vidare fast at SIU skal vere det nasjonale programkontoret for internasjonalt utdanningssamarbeid og forvalte program og tiltak på vegner av Kunnskapsdepartementet og andre aktørar.

SIU forvaltar ein stor programportefølje på oppdrag frå Norad, EU-kommisjonen, Utanriksdepartementet, Nordisk Ministerråd, Kunnskapsdepartementet og andre. Rekneskapen viser at utbetaling av tilskott frå SIU til andre aktørar utgjorde 271 mill. kroner i 2011. Det er i all hovudsak god aktivitet og ei positiv utvikling i interesse for og deltaking i dei programma som SIU forvaltar, innanfor både høgre utdanning og grunnopplæringa. SIU legg stor vekt på kvalitet i programforvaltninga.

Kunnskapsdepartementet tildelte SIU ei rammeløyving på 45,2 mill. kroner i 2011. I tillegg fekk SIU midlar over kap. 281 post 01, mellom anna til å styrkje bilateralt samarbeid, medverke til utvikling av internasjonale fellesgradar og oppfølging av Strategien for auka høgre utdanningssamarbeid med Nord-Amerika. For nærmare omtale av tiltak og resultat, sjå kap. 281 post 01. I tillegg vart det i 2011 tildelt midlar til SIU over kap. 281 post 73 Tilskott til internasjonale program, sjå nærmare omtale der. SIU er òg nasjonalt kontor for EUs program for livslang læring (LLP), sjå kap. 252 post 70.

SIU har etter vedtektene ei viktig rolle i å samarbeide med og gi råd og rettleiing til utdanningsinstitusjonar og utdanningsstyresmakter. SIU har i 2011 hatt merksemd på å utvikle vidare dialogen med universitet og høgskolar og å etablere kontakt med fylkeskommunane. SIU har etablert god dialog med Utdanningsdirektoratet på grunnopplæringsområdet. Det har vore ei positiv utvikling av SIU som kompetansesenter, sjølv om dette er eit område som bør utviklast vidare.

SIU har òg sett i verk fleire interne tiltak som oppfølging av evalueringa av SIU, til dømes målgruppeorientert organisasjonsstruktur, ny økonomistyringsmodell og oppgradering på IKT.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår ei løyving på om lag 55,1 mill. kroner til SIU i 2013. Beløpet omfattar mellom anna ein auke på 800 000 kroner knytte til kvalitetssikring av kortare studieopphald i utlandet for elevar i vidaregåande opplæring. Sjå òg programkategori 07.80 Utdanningsstøtte. Om lag halvparten av den samla løyvinga er midlar som SIU utbetaler som tilskott til andre, og midlar til drift av program. Sjå òg kap. 252 post 70 og kap. 281 post 01. Kunnskapsdepartementet og SIU har sett i gang eit arbeid for å gå gjennom ordninga med kunnskap om Noreg ved høgre lærestader i utlandet, og departementet vil komme tilbake til saka.

Post 51 Drift av nasjonale fellesoppgåver

Dei fem organa Samordna opptak (SO), Noregsuniversitetet (NUV), BIBSYS, Artsdatabanken og CRISTIN (Current Research Information System in Norway) er einingar for drift av nasjonale fellesoppgåver som er organiserte etter § 1-4 fjerde ledd i lov om universitet og høgskolar, og som ligg til universitet med status som forvaltningsorgan med særskilde fullmakter. Løyvingane til dei fem organa er samla under denne posten.

Mål for 2013

Studentopptaket gjennom SO til grunnutdanningane ved universitet og høgskolar skal vere effektivt og korrekt.

NUV skal gjere høgre utdanning meir tilgjengeleg og stimulere utviklinga av fleksible studietilbod slik at studentar får tilgang til relevant utdanning uavhengig av tid, stad og livsfase.

BIBSYS skal gi universitet og høgskolar gode og kostnadseffektive bibliotektenester gjennom samarbeid om bibliotekfaglege fellessystem.

Artsdatabanken skal gi samfunnet oppdatert og lett tilgjengeleg informasjon om biologisk mangfald, noko som sikrar eit vitskapleg grunnlag for miljøforvaltninga.

CRISTIN skal gi forskinga auka verdi for samfunnet ved at forsking i fleire sektorar blir sett i samanheng. CRISTIN skal òg dokumentere, presentere og gjere ope tilgjengeleg kvalitetssikra data om vitskapleg publisering i ein felles nasjonal database som grunnlag for finansieringssystema i universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og dei regionale helseføretaka.

Rapport for 2011

Kunnskapsdepartementet tildelte 28,2 mill. kroner til SO i 2011. SO arbeider for å leggje til rette for og gjennomføre eit effektivt og korrekt studentopptak ved hjelp av den nasjonale opptaksmodellen (NOM). SO handterte i 2011 om lag 111 000 søkjarar. IT-systema til SO er sårbare, og det er stort behov for oppgradering. I 2011 vart det gjennomført eit forprosjekt som har kartlagt behova, og det er utarbeidd ein prosjektplan med sikte på å få på plass eit nytt IT-system frå 2015. Sjå òg kap. 281 post 45.

NUV vart tildelt 23,1 mill. kroner frå Kunnskapsdepartementet i 2011. Midlane har medverka til å utvikle og spreie kunnskap om IKT-støtta og fleksibel utdanning ved universitet og høgskolar. Gjennom utlysing fekk prosjekt innanfor eit breitt spekter av fagområde tildelt midlar i 2011. Fleire prosjekt dreier seg om utvikling av generell nettmetodikk og læringsmetodar. NUV har i 2011 drifta og utvikla vidare den juridiske rettleiingstenesta på nett. I tillegg har NUV gjennomført den andre runden i Digital tilstand, ei undersøking som ser på utviklingstrekk i bruk av digitale verktøy og medium (IKT) i høgre utdanning. Rapporten vart lagd fram i 2012. Digital tilstand 2011 viser at studentar og fagleg tilsette i større grad nyttar digitale verktøy og medium, og meir variert i 2011 enn i 2008. Undersøkinga tyder likevel på at det er lite endring i korleis lærestadene arbeider med tilrettelegging og bruk. Mykje av teknologibruken ser ut til å støtte opp under tradisjonell undervisning, og det er eit stykkje igjen før potensialet i teknologien er fullt utnytta.

BIBSYS driv biblioteksystemet BIBSYS for biblioteka på universitet og høgskolar, for Nasjonalbiblioteket og fagbibliotek i Noreg. Det er i stor grad ei brukarfinansiert ordning. Departementet tildelte 5,1 mill. kroner til BIBSYS i 2011. BIBSYS har i 2011 arbeidd for innføring av eit nytt biblioteksystem for å medverke til meir effektive bibliotektenester. BIBSYS har måtta avbryte det pågåande prosjektet med leverandøren, og prosessen er derfor forseinka. BIBSYS vil likevel halde fram arbeidet med å skaffe nytt biblioteksystem.

Artsdatabanken fekk ei tildeling på 22,4 mill. kroner frå departementet i 2011. I 2011 lanserte Artsdatabanken den første nasjonale raudlista for naturtypar; denne er sentral for oppfølging av naturmangfoldloven. Arbeidet med å vurdere økologisk risiko for framande artar vart ført vidare, og danna grunnlaget for ei ny svarteliste i 2012. Artsdatabanken førte òg vidare arbeidet med å kvalitetssikre og leggje til rette artsdata, og gjere dei tilgjengelege i den nettbaserte karttenesta Artskart. Ved slutten av 2011 var det registrert 12,5 mill. artsfunn frå 30 dataeigarar og totalt 95 databasar. Arbeidet med registreringsverktøyet Artsobservasjoner heldt fram, der amatørar har lagt inn 1,2 mill. nye artsfunn i 2011, og ein har arbeidd med å leggje til rette for at òg profesjonelle brukarar kan registrere data.

CRISTIN er eit felles system for informasjon om forsking ved universitet og høgskolar, i helsesektoren og instituttsektoren. CRISTIN vart etablert som permanent organisasjon frå 1. januar 2011 og fekk ei tildeling på 19,2 mill. kroner i 2011. CRISTIN har i løpet av 2011 utarbeidd ein tiltaksplan for open tilgang til vitskaplege artiklar. Den tekniske løysinga for å levere inn fulltekstversjon av artiklar vart forbetra og forenkla. CRISTIN har i 2011 drifta arbeidet med å forhandle med forlag om lisensar og abonnement på tidsskrift og elektroniske ressursar.

Budsjettforslag for 2013

Kunnskapsdepartementet foreslår ei samla løyving på 107,3 mill. kroner over kap. 280 post 51 i 2013.

Departementet foreslår å føre vidare løyvinga til Samordna opptak med om lag 29,8 mill. kroner i 2013. I tillegg foreslår departementet ei løyving på 7 mill. kroner i 2013 over kap. 281 post 45 til vidare investeringar i IKT-systemet, sjå omtale der.

Departementet foreslår å føre vidare løyvinga til Noregsuniversitetet med om lag 24,6 mill. kroner.

Departementet foreslår å redusere løyvinga til BIBSYS med 2 mill. kroner til om lag 3,4 mill. kroner i 2013. Dette er i påvente av avklaringar rundt innføring av nytt biblioteksystem.

Departementet foreslår ei løyving til Artsdatabanken på om lag 25,9 mill. kroner i 2013. Det omfattar ei eingangsløyving på 2 mill. kroner i 2013 til mellom anna utvikling av ArtiPedia, ei nett-teneste med kvalitetssikra og oppdatert informasjon om alle dei 41 000 artane som finst i Noreg.

Departementet foreslår å auke løyvinga til CRISTIN til om lag 23,7 mill. kroner. Auken skriv seg frå at departementet foreslår å flytte løyvinga til Nasjonalbiblioteket på 960 000 kroner frå kap. 281 post 01 til kap. 280 post 51, slik at CRISTIN står for koordinering og utbetaling av desse midlane til Nasjonalbiblioteket.

Post 71 Tilskott til UNIS

Posten omfattar løyving til Universitetssenteret på Svalbard AS (UNIS).

Mål for 2013

UNIS skal tilby høgre utdanning og drive forsking av høg internasjonal kvalitet med utgangspunkt i at Svalbard ligg i eit høgarktisk område.

Rapport for 2011

UNIS vart tildelt om lag 97,2 mill. kroner over budsjettet til Kunnskapsdepartementet i 2011 inkludert ein auke på 1,6 mill. kroner til 20 nye studieplassar. UNIS fekk òg 1 mill. kroner i SAK-midlar for å støtte arbeidet med å utvikle nye samarbeidsavtalar med universiteta og tilpassing av kurs til felles utnytting. UNIS er ei aktiv og utoverretta verksemd, som leverer utdanning og forsking av høg internasjonal kvalitet, og som har nedslagsfelt både nasjonalt og internasjonalt. Gjennom dette har UNIS fått ein vesentleg plass på kunnskapsplattforma Svalbard. I 2011 vart det gjennomført om lag 150 studentårsverk ved UNIS, mot 120 i 2010. 41 pst. av studentane var norske. Studentar og tilsette ved UNIS utgjer ein stadig viktigare del av lokalsamfunnet. UNIS har òg ein stor del finansiering mellom anna frå Noregs forskingsråd og ved samarbeid med næringsliv. Svalbard CO2 Lab er eit prosjekt om forsking på fangst og lagring av CO₂. For å skilje dette prosjektet frå dei andre delane av verksemda vart det skilt ut i eit eige selskap i starten av 2012.

Budsjettforslag for 2013

Kunnskapsdepartementet foreslår ei løyving til UNIS på 112,2 mill. kroner i 2013. Det omfattar 3,4 mill. kroner til vidareføring av nye studieplassar i samband med statsbudsjettet for 2011.

Post 72 Tilskott til UNINETT

Posten omfattar driftstilskott til UNINETT AS.

Mål for 2013

UNINETT AS skal utvikle vidare eit landsomfattande datanett og tilby avanserte tenester for forsking, formidling og utdanning, i samspel med internasjonale forskingsnett i Europa og verda elles.

Rapport for 2011

UNINETT AS fekk i 2011 om lag 23,2 mill. kroner i tilskott til drift over denne posten, i tillegg til 3,5 mill. kroner til vidare utvikling av eCampus over kap. 281 post 01.

eCampus er eit program for utbygging av ny og moderne IKT-infrastruktur i sektoren. Prosjektet inneber utbygging av ein felles overordna arkitektur med standardiserte løysingar og felles grensesnitt. Det skal gjere tilgjengeleg eksisterande utdanningstilbod og læringsressursar. I 2011 er det gjennomført fleire pilotprosjekt og prøvt ut ulike verktøy mellom anna for felles webmøteløysingar for sektoren, løysingar for oversending av store filer og bruk av video og podcast.

UNINETT AS driv kontinuerleg utvikling av forskingsnettet for at det skal ha den same funksjonaliteten og kvaliteten som forskingsnett i resten av verda. UNINETT AS har nådd målet om gigabitkapasitet til alle institusjonane som er med i forskingsnettet. Trafikken i nettet er aukande, delvis på grunn av sterkt stigande bruk av video med høg kvalitet. UNINETT AS har derfor innført ny teknologi som betrar kapasiteten utan at kostnadene stig tilsvarande. Den utbygginga som er i gang av funksjonaliteten i forskingsnettet, bruker teknologi som gir eit framtidsretta forskingsnett med større kapasitet, og som kan betene spesielt krevjande forskingsprosjekt.

Budsjettforslag for 2013

UNINETT AS driv kontinuerleg utvikling av forskingsnettet og utvikling og implementering av nye teknologiske løysingar. For å føre verksemda vidare foreslår departementet ei løyving på om lag 24,8 mill. kroner over kap. 280 post 72. eCampus inneber ei viktig satsing for å leggje til rette for fleksibel og desentralisert utdanning i sektoren, der UNINETT AS samarbeider tett med universiteta og høgskolane i sektoren. Gjennom eCampus blir det etablert ein nasjonal infrastruktur som skal gi universiteta og høgskolane IKT-verkty og IKT-tenester til undervisning, IKT-støtte til forsking og som skal gjere det mogleg å få undervisning tilgjengeleg på internett i nasjonal skala. Kunnskapsdepartementet foreslår derfor ei tilleggsløyving på 15 mill. kroner over kap. 281 post 70 til vidare utvikling av eCampus, jf. kap 281 post 70.

Post 73 Tilskott til NORDUnet AS, kan overførast

Posten omfattar tilskott til NORDUnet AS.

Mål for 2013

NORDUnet AS skal medverke til å sikre felles nettverksinfrastruktur for dei nordiske universitets- og høgskolesektorane, og dessutan knyte dei til internasjonale nett og nett-tenester. Målet med tilskottet er å sikre norsk tilgang til det nordiske samarbeidet om ein IKT-infrastruktur i verdsklasse.

Rapport for 2011

Det vart tildelt om lag 21,3 mill. kroner over budsjettet til Kunnskapsdepartementet i 2011. NORDUnet AS har i dei siste åra gjennomført ei stor nettverksoppgradering. Denne vart fullført i 2011 og gjer at nettverket til NORDUnet AS er på internasjonalt toppnivå. Samarbeidet om NORDUnet AS gir dei nordiske akademiske netta meir kostnadseffektive løysingar enn om kvart land skulle operert aleine. Det gir òg dei nordiske landa tung påverknad når det gjeld utforming av internasjonalt nett og val av tekniske løysingar.

Budsjettforslag for 2013

For å føre vidare aktiviteten foreslår Kunnskapsdepartementet ei løyving på 23,1 mill. kroner i 2013.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttast under post 70

Posten omfattar midlar til ulike tiltak og prosjekt for å fremme og utvikle kvalitet i sektoren og femner om dei fem sektormåla for universitet og høgskolar og målet for fagskoleutdanning. Tiltaka spenner over fleire område som lærarutdanning, velferdsutdanningar, realfag og entreprenørskap, kunstutdanning og kunstnarleg utviklingsarbeid, internasjonalt samarbeid, maritim strategi, likestilling, forsking og formidling og analysar knytte til universitets- og høgskolesektoren og fagskolar. Sidan midlane kan bli tildelte til både statlege og ikkje-statlege aktørar, kan løyvinga nyttast under kap. 281 post 70 Andre overføringar. For post 70 kan løyvinga tilsvarande nyttast under post 01. Sjå òg kap. 281 post 70.

Mål for 2013

Målet med midlane er å medverke til kvalitetssikring og -utvikling, samordning av prioriterte område og andre fellestiltak for å nå måla for universitets- og høgskolesektoren.

Rapport for 2011

Lærarutdanning

Departementet tildelte til saman om lag 44 mill. kroner til ulike tiltak innanfor lærarutdanning i 2011. Det var ein reduksjon samanlikna med 2010 som mellom anna skriv seg frå at midlar til studieplassar innanfor barnehagelærarutdanning og barnehagepedagogikk vart flytte til kap. 260 post 50 og 70, og at midlar til den nasjonale forskarskolen for lærarutdanning vart flytte til kap. 281 post 50.

Midlane har medverka til å føre vidare den nasjonale satsinga på vidareutdanning av rettleiarar for nyutdanna og nytilsette lærarar. Vidare har arbeidet med å utvikle lærarutdanningane for trinn 8–13 kunna halde fram, og departementet har hausten 2012 sendt tre reviderte og to nye forslag til forskrifter om rammeplanar ut til høring. Departementet foreslår mellom anna ein eigen rammeplan for integrert femårig lektorutdanning. Ambisjonen er å ta opp studentar etter dei nye rammeplanane hausten 2013. Ny forskrift om rammeplan for barnehagelærarutdanninga (tidlegare førskolelærarutdanning) er fastsett etter forslag frå eit utval og påfølgjande høring. Ein nasjonal rekrutteringsstrategi for samisk høgre utdanning er fastsett for perioden 2011–14. Arbeidet blir følgt opp gjennom årlege tiltaksplanar.

Ei følgjegruppe for grunnskolelærarutdanningane, oppnemnd i 2010 for fem år, har sekretariat ved Universitetet i Stavanger. Følgjegruppa skal hente data om og analysere utviklinga i dei nye utdanningane og kvart år leggje fram ein rapport til departementet. Den første rapporten kom våren 2011 og den andre våren 2012. Hovudfunna så langt er at det er gjort mykje bra, særleg i samarbeidet med praksisskolane. Dei største utfordringane er svak rekruttering og sårbare fagmiljø ved fleire av institusjonane i distrikta.

Ei nasjonal satsing for å auke kvaliteten i praksis i lærarutdanningane, PIL-prosjektet, vart sluttført i 2011. Ein sluttrapport viste mykje godt utviklingsarbeid og god erfaringsutveksling mellom dei institusjonane som deltok i prosjektet.

NOKUT fekk i oppdrag å lage retningslinjer for, lyse ut og administrere eit Senter for framifrå utdanning som ein pilot innanfor lærarutdanning. Ei internasjonalt samansett ekspertgruppe vurderte åtte søknader frå tolv institusjonar. Status som Senter for framifrå utdanning vart i 2011 tildelt til ProTed (Professional Learning in Teacher Education), eit samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø.

Realfag og entreprenørskap

Departementet tildelte i 2011 om lag 18 mill. kroner til tiltak innanfor realfag og entreprenørskap over kap. 281 post 01.

Regjeringa har som mål å auke talet på kandidatar med realfagleg og teknologisk kompetanse i samsvar med strategiplanen Realfag for framtida. Tal frå Samordna opptak viser at det i dei siste åra har vore ein gradvis auke i talet på søkjarar på dette fagfeltet. I 2011 viser tal frå Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) at det vart utdanna over 6 000 kandidatar i MNT-faga (matematiske, naturvitskaplege og teknologiske fag), det høgste talet som er registrert i dei siste ti åra. Nasjonalt senter for realfagsrekruttering (RENATE-senteret) har spelt ei viktig rolle i det nasjonale arbeidet med å auke rekrutteringa, mellom anna gjennom prosjekta ENT3R og ALFA.

Universitets- og høgskolerådet ved Nasjonalt råd for teknologisk utdanning fekk i oppgåve å støtte arbeidet til institusjonane med å innføre ny rammeplan for ingeniørutdanninga. Det har medverka til nasjonal koordinering, erfaringsutveksling og større vekt på samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon for å leggje til rette for ei forskingsbasert, yrkesretta og integrert ingeniørutdanning med betre rekruttering og gjennomstrøyming.

Det vart tildelt midlar til Noregsuniversitetet, som lyste ut midlar til kompetanseheving og utvikling av studietilbod. Utlysinga var ei oppfølging av tiltak 3 i Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen – fra grunnskole til høyere utdanning 2009–2014. Det vart som ei oppfølging av handlingsplanen òg tildelt midlar til Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning til følgjeforsking av entreprenørskap i utdanning.

Departementet tildelte 6 mill. kroner til Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (NAROM) over kap. 281 post 01. Sjå òg kap. 226 post 70.

Kunstutdanning og kunstnarleg utviklingsarbeid

Departementet tildelte om lag 32,6 mill. kroner til tiltak innanfor kunstutdanning og kunstnarleg utdanning i 2011.

Program for kunstnarleg utviklingsarbeid omfattar to program, stipendprogrammet og prosjektprogrammet for kunstnarleg verksemd. Kunsthøgskolen i Bergen er operatør for programma. Stipendprogrammet omfattar midlar til stipendiatar og er ein parallell til doktorgradsprogram, og skal føre fram til kompetanse som førsteamanuensis ved tilsetjing i universitets- og høgskolesystemet. Prosjektprogrammet for kunstnarleg verksemd omfattar midlar til prosjekt. I 2011 tildelte departementet 21,8 mill. kroner til Program for kunstnarleg utviklingsarbeid, inklusive midlar til programdrift. I samband med evalueringa av finansieringssystemet for universitet og høgskolar vart det vedteke at kunststipendiatar skal gi utteljing tilsvarande doktorgradar. Fire stipendiatar fullførte programmet i 2011, og utteljinga for desse får budsjettverknad i 2013.

Løyvingane til talentutviklingsprogramma i musikk ved høvesvis Noregs musikkhøgskole og Barratt Due musikkinstitutt vart førte vidare med til saman om lag 10,8 mill. kroner, og har medverka til rekruttering og styrking av kvaliteten på utdanninga.

Internasjonalt samarbeid

Departementet tildelte til saman om lag 64 mill. kroner til tiltak innanfor internasjonalt samarbeid over kap. 281 post 01. Sjå elles kap. 280 post 50 om korleis Senter for internasjonalisering av utdanning forvaltar programporteføljen sin.

Om lag 40 mill. kroner gjekk til Nordisk Ministerråd og avtalen om tilgang til høgre utdanning. Det har vore ei jamn stigning i talet på norske studentar som søkjer opptak i andre nordiske land i dei seinare åra. Avtalen går ut i 2012, og det har i 2011 vore ein prosess med dei andre nordiske landa for å forlengje avtalen.

Løyvinga til Barentsinstituttet vart ført vidare med 5 mill. kroner. Tiltak frå internasjonaliseringsmeldinga vart følgt opp med om lag 4,5 mill. kroner og internasjonale samarbeidsprogram og -avtalar vart følgt opp med om lag 12 mill. kroner, jf. nærmare omtale nedanfor.

Som ei oppfølging av St.meld. nr. 14 (2008–2009) Internasjonalisering av utdanning vart det løyvt midlar til utvikling og etablering av internasjonale fellesgradar i 2011. Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) administrerer midlane og gjennomførte første utlysing våren 2012. SIU fekk tretten søknader frå norske universitet og høgskolar, og to prosjekt fekk støtte. Både talet på søknader og prosjekt som fekk støtte, er lågare enn ønskt, og SIU vil sjå på grunnane til dette. Det blir ny utlysing av fellesgradar hausten 2012. Det vart òg utlyst fellesgradar i samarbeid med Frankrike med midlar frå både norsk og fransk side.

Strategien for auka høgre utdanningssamarbeid med Nord-Amerika vart følgt opp. Hovuddelen av midlane vart nytta til Partnerskapsprogrammet for Nord-Amerika og prosjektmidlar til etablering og styrking av samarbeidsrelasjonar mellom norske og nordamerikanske universitet og høgskolar. I 2011 gjekk den første strategien ut, og departementet lanserte ein revidert strategi for perioden 2012–15. I løpet av strategiperioden 2008–11 har det vore ein stor auke i studentmobiliteten mellom Noreg og USA. Det har totalt sett vore ein nedgang i talet på norske studentar i Canada i strategiperioden.

Kunnskapsdepartementet inngjekk i 2008 intensjonsavtalar for samarbeid med dei latinamerikanske landa Argentina, Chile og Brasil. SIU fekk ansvaret for å administrere midlane for oppfølging. Det har vore utfordringar med å utvikle gode samarbeidstiltak, og departementet gav derfor i 2011 SIU signal om å prioritere samarbeidet med Brasil, jf. Brasilstrategien til regjeringa, som vart lagd fram i 2011. Bilateralt samarbeid med India, Kina og Russland er omtalt under kap. 281 post 73.

Tilskottet til International Council for Open and Distance Education (ICDE) vart ført vidare med om lag 2,3 mill. kroner og har medverka til det internasjonale arbeidet innanfor fjernundervisning og fleksibel læring. I 2011 har ICDE lagt til rette for kunnskapsutveksling og kunnskapsutvikling mellom anna gjennom å arrangere konferansar og aktivitetar for medlemmer.

Maritim strategi

Departementet tildelte 18,5 mill. kroner i 2011 for å følgje opp den maritime strategien til regjeringa, Stø kurs. Av desse midlane vart 13,6 mill. kroner nytta til MARKOM2020-prosjektet, medan 4,9 mill. kroner gjekk til fagskolar som tilbyr maritim utdanning.

MARKOM2020 er resultatet av eit samarbeid mellom dei fire høgre utdanningsinstitusjonane innanfor maritim profesjonsutdanning: Universitetet i Tromsø, Høgskolen Stord/Haugesund, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Vestfold. Det er eit utviklingsprosjekt der dei overordna måla er å lyfte utdanninga til eit høgre og meir spesialisert nivå. Samtidig ønskjer utdanningsinstitusjonane å auke interessa for og rekrutteringa til maritim utdanning, i tillegg til å auke attraktiviteten for utdanninga i marknaden.

Likestilling

Det vart tildelt 4,5 mill. kroner til ulike tiltak innanfor likestilling over kap. 281 post 01 i 2011. Midlane har medverka til å fremme kvinner i forsking og likestilling i akademia gjennom Komité for kjønnsbalanse i forsking (Kif) og Likestillingsprisen, som vart tildelt Universitetet i Tromsø.

Forsking og formidling

Det vart løyvt 2 mill. kroner til evaluering av norsk forskarutdanning over kap. 281 post 01. Sjå omtale av hovudresultata frå evalueringa under kap. 260. Etter konsultasjonar med Sametinget oppnemnde Kunnskapsdepartementet i august 2010 eit utval for å greie ut utviklingstrekk, behov og målsetjingar for samisk forsking og høgre utdanning. Utvalet la fram innstillinga si i juni 2012, og rapporten vil bli send ut til høring.

Dokumentasjon, statistikk og analyse

Departementet tildelte om lag 29 mill. kroner til tiltak innanfor dokumentasjon, statistikk og analyse over kap. 281 post 01 i 2011, medrekna Kandidatundersøkelsen 2011 og Strategisk forskningsprogram 2009–11, begge gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og innovasjon. Tiltaka har medverka til å føre vidare og betre kunnskapsgrunnlaget om og for sektoren, mellom anna gjennom drift av Database for statistikk om høgre utdanning (DBH), som er tilknytt Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste. DBH har i 2011 fått i oppdrag frå departementet å drifte og utvikle DBH Fagskolestatistikk som ein database knytt til fagskolesektoren. Det har òg vore nytta midlar til det internasjonale AHELO-prosjektet (Assessment of Higher Education Learning Outcomes), som skal utarbeide ei undersøking som kan brukast til å måle og samanlikne læringsutbytte i høgre utdanning på tvers av landegrenser.

Andre tiltak

Departementet tildelte om lag 37 mill. kroner til andre tiltak i 2011. Summen omfattar mellom anna midlar som har medverka til å føre vidare samorganiseringa av Noregs veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitskap. Det har vore gitt tilskott til å starte arbeidet med å utvikle eCampus, sjå òg kap. 280 post 72. I 2011 starta programmet utprøving og utrulling av eit verktøyknippe blant anna for webmøteløysingar, og verktøy for overføring av filer som er for store til å sende på e-post.

Andre mottakarar av tilskott i 2011 er Studiesenteret.no og stiftelsen Kvinneuniversitetet i Norden. Vidare er det tildelt midlar til mellom anna levekårundersøkinga for studentar, Felles studentsystem, SIMULA, arbeid med statens kulturhistoriske eigedommar, utgreiing av flytting av vikingskipa, og sikring og bevaring av universitetsmusea. Det vart òg tildelt midlar til sikring og bevaring av universitetsmusea over kap. 281 post 45.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår ei samla løyving på om lag 241 mill. kroner på kap. 281 post 01 og post 70 i 2013. Av desse foreslår departementet å løyve om lag 149,5 mill. kroner over post 01 og om lag 91,4 mill. kroner over post 70. Sjå òg kap. 281 post 70. Reduksjonen frå 2012 skriv seg frå at departementet foreslår å flytte til saman om lag 20,3 mill. kroner ut frå kap. 281 post 01 og 70. Det omfattar midlar til fleksibelt utdanningstilbod for tospråklege lærarar, talentutviklingsprogramma i musikk, Barentsinstituttet og til arbeid med politiattestar, som departementet foreslår å leggje inn i ramma til dei aktuelle institusjonane på kap. 260 post 50 og 70. Vidare gjeld det midlar til Nasjonalbiblioteket som departementet foreslår å leggje inn i løyvinga til CRISTIN for utbetaling over kap. 280 post 51, og midlar til rekneskapsføring for Universitets- og høgskolerådet som departementet foreslår å leggje inn i løyvinga til rådet over kap. 281 post 78.

Kvalitet i utdanning

Departementet foreslår å løyve til saman om lag 61,7 mill. kroner over kap. 281 post 01 knytte til kvalitet og entreprenørskap i utdanning i 2013.

Det omfattar midlar til oppfølging av Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis. Midlane skal nyttast til å utvikle felles innhald i dei helse- og sosialfaglege utdanningane, til å få på plass ein handlingsplan for å heve kvaliteten i praksisstudia og til å prøve ut y-vegen i nokre utvalde utdanningar. Målet med midlane er at utdanningane skal endrast slik at kompetansen til kandidatane er i samsvar med den kompetansen helse- og velferdstenestene treng for å gi kvalitativt gode tilbod til heile befolkninga. Departementet foreslår å sette av midlar til å opprette tre nye senter for framifrå utdanning (SFU). Tildelinga til sentera vil vere basert på ei brei og open utlysing, som gode miljø i sektoren kan konkurrere om. Dette understrekar at SFU er ein viktig konkurransearena for å stimulere til styrkt utdanningskvalitet. Gitt tilfredstillande kvalitet, tek departementet sikte på at eit av sentera blir retta inn mot oppfølging av Meld. St. 13 (2011-2012).

Midlane til SFU innanfor lærarutdanning ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø vil bli førte vidare, og det same gjeld følgjegruppe for lærarutdanningsreforma, oppfølging av barnehagelærarutdanninga og lærarutdanninga for ungdomstrinna 8–13 og rettleiing av nyutdanna lærarar.

Det er òg behov for å halde fram med arbeidet med å styrkje rekrutteringa til realfag og følgje opp arbeidet med å auke entreprenørskap i høgre utdanning.

Delar av løyvinga dekkjer utgifter til lønn og administrasjon i departementet og hos andre statlege aktørar til drift av dei ulike utviklingsprosjekta og tiltaka.

Kunstutdanning og kunstnarleg utviklingsarbeid

Departementet foreslår å løyve om lag 31,7 mill. kroner over kap. 281 post 01 for å føre vidare Program for kunstnarleg utviklingsarbeid, inkludert drift av programmet. Det omfattar ei flytting av om lag 2,6 mill. kroner frå kap. 281 post 50 til kap. 281 post 01 for å styrkje prosjektprogrammet for kunstnarleg utviklingsarbeid ytterlegare til om lag 8,6 mill. kroner.

Departementet foreslår å leggje midlane til talentutviklingsprogrammet i musikk ved Noregs musikkhøgskole, 4 mill. kroner, inn i ramma til høgskolen over kap. 260 post 50.

Internasjonalt samarbeid

Departementet foreslår å løye til saman om lag 21 mill. kroner over kap. 281 post 01 til tiltak for å stimulere internasjonalt samarbeid.

Departementet foreslår mellom anna å løyve 4,5 mill. kroner til oppfølging av St.meld. nr. 14 (2008–2009) Internasjonalisering av utdanning. Departementet foreslår vidare å løyve 10 mill. kroner til oppfølging av Strategien for auka høgre utdanningssamarbeid med Nord-Amerika 2012–2015. Hovuddelen av midlane vil bli nytta til Partnerskapsprogrammet for Nord-Amerika, utlysing av prosjektmidlar og møteplassar og andre tiltak for auka samarbeid med Canada. Departementet vil òg følgje opp forpliktingar i samarbeidet med Russland knytte til stipend for russiske studentar og andre bilaterale samarbeidsrelasjonar.

Maritim strategi

Departementet foreslår å løyve 18,5 mill. kroner til MARKOM2020 for å føre vidare samarbeidet mellom dei involverte institusjonane om å utvikle vidare den maritime profesjonsutdanninga i Noreg.

Likestilling

Departementet foreslår ei løyving på 7,4 mill. kroner til likestillingstiltak over kap. 281 post 01. Beløpet omfattar likestillingsprisen på 2 mill. kroner og utteljing i insentivordninga for kvinner i høgre vitskaplege stillingar i matematiske, naturvitskaplege og teknologiske fag på om lag 5,4 mill. kroner.

Andre tiltak

Departementet foreslår ei samla løyving på om lag 9,6 mill. kroner til andre tiltak over kap. 281 post 01. Løyvinga omfattar mellom anna fusjonsprosessen mellom Universitetet for miljø- og biovitskap (UMB) og Noregs veterinærhøgskole (NVH), Felles studentsystem og andre mindre tiltak. Delar av løyvinga dekkjer utgifter til lønn og administrasjon i departementet og hos andre statlege aktørar til drift av dei ulike utviklingsprosjekta og tiltaka.

Studiesenteret.no har fått årlege tilskott over budsjettet til Kunnskapsdepartementet sidan 2008, totalt er det utbetalt om lag 9,3 mill. kroner i perioden 2008–12. Senteret er ikkje ein del av det formelle utdanningstilbodet, men tilbyr tenester for å leggje til rette for desentralisert utdanning. Tilskottet har vore gitt til dekning av driftsutgifter til infrastrukturtenester for høgre utdanning og læremiddelutvikling ved Studiesenteret.no. Departementet kan ikkje sjå at tenestetilbodet frå Studiesenteret.no har medverka til utvikling av fagleg innhald i utdanningar.

Departementet legg til grunn at det er fleire tenestetilbydarar knytte til marknaden for desentraliserte studium, og at universiteta og høgskolane sjølve er dei beste til å vurdere kva for desentraliserte tilbod dei ønskjer å tilby studentane. Vidare er institusjonane sjølve dei beste til å vurdere og prioritere kva for tenestar dei har behov for å kjøpe frå aktuelle tilbydarar i marknaden. Studiesenteret.no er ein av fleire moglege tilbydarar institusjonane kan velje å nytte. Departementet viser vidare til satsinga på eCampus, sjå omtale under kap. 280 post 72 og kap. 281 post 70, som skal medverke til å leggje til rette for fleksibel og desentralisert utdanning i sektoren. Departementet foreslår på bakgrunn av dette å ikkje føre vidare tilskottet til Studiesenteret.no.

Departementet foreslår at løyvinga over post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3281, post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Posten omfattar midlar til investeringar i utstyr og vedlikehald i sektoren.

Mål for 2013

Midlane skal medverke til gode fasilitetar og utstyr i sektoren.

Rapport for 2011

Det vart tildelt til saman 43,9 mill. kroner over posten i 2011. Det omfattar 30 mill. kroner som vart vedtekne i revidert nasjonalbudsjett for 2011 til rehabiliteringsprosjekt ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo. Denne løyvinga medverka til mellom anna oppgradering og vedlikehald av varmeteknisk laboratorium ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, opprusting av hage og parkanlegg i Museumshagen ved Universitetet i Bergen, og oppussing i Niels Henrik Abels hus ved Universitetet i Oslo.

Departementet tildelte totalt 10 mill. kroner til sikring og bevaring av samlingane ved universitetsmusea ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Stavanger og Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet. Desse midlane har mellom anna gått til kjeldesikringsarbeid og dataregistrering av samlingar ved universitetsmusea. Ei tildeling på 1,7 mill. kroner til Senter for internasjonalisering av utdanning har medverka til oppgradering av IKT-systema deira. Det var tildelt 2,2 mill. kroner til eit felles integrert helsefagleg bibliotek for St. Olavs Hospital, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår ei samla løyving på 11,3 mill. kroner over kap. 281 post 45 i 2013.

Det er framleis behov for investeringar i IT-systema til Samordna opptak (SO). Oppgradering og vidareutvikling av systema skal leggje til rette for at opptak til høgre utdanning kan gjennomførast effektivt og korrekt for både studentar og institusjonar. For å medverke til eit oppdatert datasystem foreslår departementet ei tilleggsløyving til SO på 7 mill. kroner over kap. 281 post 45 i 2013. Sjå òg kap. 280 post 51.

Post 50 Tilskott til Noregs forskingsråd

Posten omfattar midlar som blir kanaliserte gjennom Noregs forskingsråd til ulike forskingsprogram om og for universitets- og høgskolesektoren, og midlar til nasjonal forskarskole for lærarutdanninga.

Mål for 2013

Tilskottet skal styrkje universitet og høgskolar som innovasjonsaktørar, gi meir og betre forsking i høgskolane og i profesjonsfaga, og fremme forsking ved universitetsmusea.

Rapport for 2011

Det vart løyvt om lag 80,8 mill. kroner til ulike program i Noregs forskingsråd over denne posten i 2011. Verkemiddel for regional FoU og innovasjon (VRI) har medverka til innovasjon, kunnskapsutvikling og verdiskaping gjennom forsterka samhandling mellom institusjonane og regionale myndigheiter og FoU-innsats i regionane. FORNY-programmet har medverka til å styrkje arbeidet med kommersialisering av forretningsidear frå offentleg finansierte forskingsmiljø. Med bakgrunn i ei evaluering utført av NIFU i 2009 vart eit nytt og meir spissa FORNY2020 etablert frå og med 2011.

Programma Strategiske høgskoleprosjekt (SHP) og Praksisretta utdanningsforsking (PraksisFoU/PRAKUT) har vore viktige for å styrkje forsking på kompetanseområde som høgskolane har eit spesielt ansvar for, og for å styrkje kvaliteten i profesjonsfaga. Ei evaluering av SHP frå 2010 viser at satsinga har vore svært vellykka. Programmet har auka merksemda om FoU og har styrkt forskingskvaliteten og -kompetansen ved høgskolane. Midlane gjennom desse programma medverkar til å stimulere til betre samspel mellom næringsliv, offentleg sektor og forskingsmiljø.

Utdanning2020 er eit tiårig forskingsprogram om utdanningssektoren – frå barnehage til doktorgradsutdanning. Utdanning2020 har styrkt forskinga om undervisning og læring, styring, leiing og organisering av utdanning, og utdanning i samspel med arbeids- og samfunnsliv. Praksisretta utdanningsforsking(PRAKUT) medverkar til å styrkje forskarkompetansen og kunnskapsgrunnlaget i lærarutdanningane. FoU-program for universitetsmusea skal medverke til å konsentrere forskinga, auke samarbeidet og heve kvaliteten på forskinga ved universitetsmusea. Det er òg etablert ein forskarskole for lærarutdanning (NAFOL). Det vart òg tildelt midlar til Forskingsprogram for forsking og innovasjon (FORFI) over denne posten i 2011. FORFI medverkar til å styrkje kunnskapsgrunnlaget for forskingspolitikken.

Budsjettforslag for 2013

Kunnskapsdepartementet foreslår å føre vidare tilskottet til VRI, FORNY, Utdanning2020, PRAKUT 2010–2014, NAFOL og FORFI og FOU-program for universitetsmusea på same nivå som i 2012. Departementet foreslår å flytte 2,6 mill. kroner frå kap. 281 post 50 til kap. 281 post 01 for å styrkje prosjektprogrammet for kunstnarleg utviklingsarbeid. Sjå òg kap. 281 post 01. Departementet foreslår dermed ei løyving på om lag 79,3 mill. kroner over kap. 281 post 50 i 2013.

Som oppfølging av Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis foreslår Kunnskapsdepartementet å auke tildelinga til programmet for praksisretta FoU for helse- og velferdstenestene gjennom Noregs forskingsråd med 7 mill. kroner over kap. 285 post 52. Sjå nærmare omtale der.

Post 70 Andre overføringar, kan nyttast under post 01

Midlar over kap. 281 post 01 Driftsutgifter kan vere retta mot både statlege og ikkje-statlege aktørar. Det vart derfor i 2012 oppretta ein ny post 70 Andre overføringar, kan nyttast under post 01. Sjå kap. 281 post 01 for omtale av mål for 2013.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår ei samla løyving på om lag 91,4 mill. kroner over kap. 281 post 70 i 2013.

Av denne løyvinga foreslår departementet å tildele 15 mill. kroner til UNINETT AS for vidare satsing på eCampus, som er ein auke på 3 mill. kroner frå 2012. Målet er å sikre utvikling av felles IKT-løysingar og bruk av felles standardar i sektoren for å gjere utdanningstilbod og læringsressursar tilgjengelege mellom institusjonane.

Departementet foreslår ei løyving på om lag 48 mill. kroner for å dekkje kontingenten til Nordisk Ministerråd for den nordiske avtalen om tilgang til høgre utdanning. Avtalen er forlengd med tre år frå 2013. Avtalen sikrar at norske søkjarar til høgre utdanning i andre nordiske land blir handsama likt med nasjonale søkjarar ved opptak. Det same gjeld andre nordiske statsborgarar som søkjer opptak til høgre utdanning i Noreg.

For å fremme det internasjonale arbeidet innanfor fjernundervisning og fleksibel læring foreslår departementet eit tilskott til ICDE (International Council for Open and Distance Education) på om lag 2,3 mill. kroner i 2013.

Departementet foreslår å leggje midlane til Unge talenter ved Barratt Due musikkinstitutt, om lag 7,2 mill. kroner, inn i ramma til høgskolen over kap. 260 post 70.

Departementet foreslår òg å setje av inntil 80 000 kroner som tilskott til arbeidet i RIHR (Research Institutions and Human resources), ei arbeidsgruppe under forskingskomiteen i OECD.

Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) ved Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste er ei sentral informasjonskjelde for og om sektoren. Innrapporterte data til DBH er mellom anna eit av grunnlaga for etatsstyringsdialogen med universitet og høgskolar og den årlege tilstandsrapporten frå Kunnskapsdepartementet om sektoren. Departementet foreslår eit tilskott på om lag 14,6 mill. kroner til DBH i 2013.

Universitets- og høgskolerådet har på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet etablert Publiseringsutvalget. Utvalet har fagleg ansvar for utvikling og fagleg drift av System for dokumentasjon av vitenskapelig publisering. Departementet foreslår å føre vidare tilskottet til arbeidet i utvalet med 1,7 mill. kroner i 2013.

For å møte behovet for meir kunnskap om universitets- og høgskolesektoren har departementet hausten 2012 lyst ut eit nytt strategisk forskingsprogram på 5 mill. kroner årleg i perioden 2012–14.

Departementet foreslår å setje av 1,25 mill. kroner på kap. 281 post 70 til å føre vidare arbeidet med kandidatundersøkinga gjennom Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og innovasjon.

Komité for kjønnsbalanse i forsking (Kif-komiteen) i Universitets- og høgskolerådet har gjeldande programperiode 2010–13. Hovudmålet for komiteen er å støtte opp under og gi tilrådingar om tiltak som kan medverke til å integrere arbeidet med likestilling ved universiteta og høgskolane og forskingsinstitutta. Departementet foreslår eit tilskott på 1,2 mill. kroner til komiteen i 2013.

Departementet vil i 2013 støtte FoU-verksemd innanfor likestilling, kjønn og feminisme med 1 mill. kroner. Midlane vil bli lyste ut.

Departementet foreslår eit tilskott på 150 000 kroner i 2013 til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), som er sekretariat for Brukerforum for funksjonshemmede i høyere utdanning. Forumet skal vere ein møtestad for representantar frå organisasjonar for funksjonshemma, studentorganisasjonar, universitet og høgskolar. Departementet vil avklare vidare drift og samansetjing av forumet med FFO.

Fagskolerådet er eit nasjonalt råd for fagskoleutdanning og vart etablert i 2010 med stønad frå Kunnskapsdepartementet. Rådet skal vere eit eige forum og kontaktpunkt til departementet og andre nasjonale instansar innanfor fagskolefeltet. Departementet foreslår å føre vidare tilskottet til Fagskolerådet med 1 mill. kroner i 2013.

Post 73 Tilskott til internasjonale program

Tilskottet over posten går til å dekkje medlemskontingenten for å delta i EU-programmet Erasmus Mundus.

Mål for 2013

Målet er å auke det internasjonale samarbeidet i høgre utdanning gjennom Erasmus Mundus.

Rapport for 2011

Samla vart det løyvd om lag 18,2 mill. kroner over posten i 2011, inkludert om lag 1,8 mill. kroner til nokre mindre tiltak knytte til internasjonalisering som frå 2012 er flytte til kap. 281 post 01.

Erasmus Mundus er eit tiltak som legg til rette for auka samarbeid mellom norske og utanlandske institusjonar om master- og doktorgradsutdanning. Kontingenten i 2011 utgjorde 16,4 mill. kroner. Deltaking i Erasmus Mundus skal mellom anna medverke til å auke fagleg utdanningskvalitet i Noreg og gjennom det auke tiltrekningskrafta overfor utanlandske studentar, særleg frå land utanfor Europa. På lengre sikt kan dette auke både kvaliteten og omdømmet til norsk høgre utdanning.

Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) fekk midlar til å styrkje det samarbeidet som universiteta og høgskolane har med institusjonar i India, Kina og Russland. Det har vore ei god utvikling i det høgre utdanningssamarbeidet med Russland, etter at Kunnskapsdepartementet i 2010 inngjekk ein intensjonsavtale med det russiske utdanningsdepartementet. Avtalen har medført auka dialog mellom styresmaktene, som legg til rette for gode partnarskapar mellom norske og russiske universitet og høgskolar. For å styrkje evna til norske institusjonar til å samarbeide med russiske institusjonar vart det i 2011 arrangert eit seminar der norske høgre utdanningsinstitusjonar fekk utveksle erfaringar og utvikle samvirke retta mot Russland-samarbeid.

Samisk høgskole hadde i perioden 2009–11 driftsansvaret for hovudkontoret for World Indigenous Nations Higher Education Consortium (WINHEC) og Kunnskapsdepartementet tildelte årleg 850 000 kroner til høgskolen til drift av kontoret. Det har medverka til å betre det internasjonale nettverket og kompetansen ved høgskolen.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår ei løyving på om lag 18,3 mill. kroner i 2013 for å dekkje kontingenten til Erasmus Mundus.

Post 78 Tilskott til Universitets- og høgskolerådet

Posten omfattar driftstilskott til Universitets- og høgskolerådet (UHR) og til aktivitet som blir koordinert gjennom rådet, inkludert tilskott til utgiving av lærebøker.

Mål for 2013

UHR skal fremme samordning mellom universitet og høgskolar innanfor høgre utdanning, forsking, formidling og ressursforvaltning.

Rapport for 2011

UHR fekk i 2011 tildelt 14,1 mill. kroner, som omfatta 4,7 mill. kroner til utgiving av lærebøker. I tillegg har departementet som ein del av arbeidet med samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) tildelt UHR 7,5 mill. kroner for å leggje til rette for felles tiltak som kan medverke til å styrkje den faglege leiinga ved universitet og høgskolar. I 2011 har utvikling av leiing av utdannings- og forskingsaktivitet vore ein viktig del av arbeidet med SAK i UHR. Kvalitet i utdanninga har vore eit overordna perspektiv, og i 2011 har UHR mellom anna utarbeidd rapportar om danningsaspektet i utdanninga og om mogleg nasjonal samordning av opptak av utanlandske studentar. UHR har gitt viktige bidrag i arbeidet med Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår å føre vidare løyvinga til UHR med om lag 15,2 mill. kroner i 2013. Beløpet omfattar om lag 4,9 mill. kroner til utgiving av lærebøker og om lag 200 000 kroner til rekneskapsføring som er flytta frå kap. 281 post 01.

Post 50 Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt er den offentlege meteorologiske tenesta for sivile og militære formål i Noreg. Oppgåvene til Meteorologisk institutt er mellom anna å varsle vêret, studere klimaet, drive forskings- og utviklingsarbeid og formidle resultata av arbeidet. Varsling av ekstreme vêrtilhøve og dermed sikring av liv og verdiar har aller høgste prioritet. Meteorologisk institutt har òg andre viktige beredskapsoppgåver, mellom anna varsling ved atomulykker som gir utslepp til luft eller hav. Meteorologisk institutt har såleis ein samfunnskritisk funksjon.

Instituttet lagar vêrvarsel for samfunnet generelt gjennom vêrvarslingssentralane i Tromsø, Bergen og Oslo. I tillegg er observasjonsstasjonar spreidde over heile landet og i Arktis. Instituttet har folk i arbeid på Jan Mayen, Bjørnøya, Hopen og Svalbard. Den aukande aktiviteten i nordområda krev gode vêrmeldingar. Observasjonane frå nordområda er òg med på å dokumentere klimaendringar. Meteorologisk institutt er dessutan aleine om å ha personell på Bjørnøya og Hopen, og sikrar i så måte norsk nærvær.

Mål for 2013

Meteorologisk institutt skal:

• auke kvaliteten på varsla for vêr, hav og miljø

• utvikle vidare observasjonssystemet sitt for vêrvarslings- og klimaformål

• utføre forsking av høg kvalitet for å betre den offentlege meteorologiske tenesta

• betre kunnskapen om klimaet i Noreg no, og om klimautviklinga i fortid og framtid

• vere påliteleg, tilgjengeleg og relevant i all kommunikasjon

Rapport for 2011

Måla for 2011 vart i hovudsak nådde, og departementet er nøgd med måloppnåinga til Meteorologisk institutt.

Instituttet kan dokumentere stabil kvalitet for modellberekna trykk- og temperaturvarsel.

Kvaliteten på varslinga for vind og døgnnedbør over Noreg viste nedgang i 2011. Til samanlikning viser grovare berekningar frå den globale ECMWF-modellen også lågare kvalitet for vind og nedbør over Noreg i 2011, medan kvaliteten globalt viste jamn betring. Dette viser at vêråret 2011 har vore spesielt uroleg over Noreg med mange vanskelege vêrsituasjonar.

I 2011 starta Meteorologisk institutt eit prosjektsamarbeid med Sveriges meteorologiska och hydrologiska institut (SMHI). Målet er å få felles produksjon av best moglege vêrvarsel for felles område frå og med våren 2014.

Meteorologisk institutt har arbeidd målretta og systematisk med å forbetre kriseplanverket, organiseringa av beredskapsarbeidet og beredskapsrutinene. Instituttet har òg lagt ned mykje arbeid i samband med informasjonstryggleik, mellom anna fysisk trygging av IKT-systema.

Instituttet arbeider målretta med å sikre stabil drift av IT-systema. Dette har gitt god regularitet i modellkjøringane og terminane i 2011, og sikra med det produksjonen av vêrvarsel. For å sikre at det framleis er god regularitet på dette området, har Meteorologisk institutt mellom anna teke i bruk det nye datasenteret i nybygget Tallhall og fornya lagringsanlegget for operasjonelle data. Begge desse tiltaka gir auka kapasitet og sikrar høg regularitet i varselproduksjonen.

Instituttet har ført vidare arbeidet for å levere kostnadseffektive flyvêrtenester. Det nordiske kvalitetssystemet for vurdering av flyvêrvarsel gir dei norske flyvêrvarsla ein skår på 9,6 av 10 oppnåelege poeng i systemet.

Observasjonsinnsamlinga fyller i hovudsak dei måla som er sette for instituttet. Problemstasjonar er identifiserte og under oppfølging i 2012. Vêrradarnettet vart bygt ut, og stasjonsnettet blir modernisert i planlagd takt. Ny radar i Aust-Finnmark på Varangerhalvøya skal etter planen setjast i drift i løpet av hausten 2012.

Meteorologisk institutt har utført forsking av høg kvalitet som har betra den meteorologiske tenesta. Den grunnlagsorienterte forskinga ved Meteorologisk institutt vart i 2011 evaluert i Forskingsrådets Geofagevaluering med eit svært godt resultat.

Meteorologisk institutt spelte ei sentral nasjonal rolle i samband med den kjernefysiske ulykka ved Fukushima i Japan og vulkanutbrotet frå Grimsvotn i 2011. I begge situasjonane sette instituttet i verk operativ varsling av spreiing av radioaktivt nedfall og vulkansk oske i løpet av kort tid. Resultata av begge episodane vart publiserte på nettsida til instituttet. Prognosane fekk brei publisering og vart nytta av publikum i både inn- og utland.

Vêrportalen yr.no sørgjer for spreiing av vêrvarsel til allmenta, og er instituttets hovudkanal ut til folket. Yr.no hadde på det meste meir enn 3,7 millioner unike brukarar i løpet av ei veke i 2011. I tillegg kjem brukarar av ulike yr-applikasjonar.

Meteorologisk institutt vart for sjette året på rad kåra til den statsetaten som har best omdømme i Noreg.

Budsjettforslag for 2013

For at Meteorologisk institutt skal kunne starte bygginga av ein ny vêrradar på Helgelandskysten i Nordland, foreslår departementet å løyve 12,5 mill. kroner til formålet. Kostnaden ved å byggje vêrradaren er om lag 25 mill. kroner og vil bli finansiert over to år. Når radaren på Helgelandskysten kjem i drift, vil heile den norske kysten vere dekt av vêrradarnettet. Vêrradaren på Helgelandskysten vil medverke til betre varsling av farleg vêr, som til dømes sterke polare lågtrykk, intense byer og flom. Betre vêrvarsling i området vil medverke til å betre tryggleiken for ferdsel til havs, både for fiskefartøy og for den aukande skipstrafikken langs kysten av Nord-Noreg. Radaren vil òg medverke til betre varsling av flyvêret i området, og dermed til betre flytryggleik.

Post 72 Internasjonale samarbeidsprosjekt

Mål for 2013

Målet med ordninga er å medverke til at Meteorologisk institutt kan ta del i internasjonale meteorologiske organisasjonar og prosjekt, og på den måten utvikle og forbetre dei meteorologiske tenestene i Noreg. Mellom anna skjer det mykje internasjonal utveksling av data, kunnskap og metodar. Løyvinga på posten går i hovudsak til å innfri dei forpliktingane Noreg har til å betale kontingentutgifter i samband med norsk deltaking i følgjande internasjonale meteorologiorganisasjonar:

• Den meteorologiske verdsorganisasjonen (WMO)

• Den europeiske organisasjonen for utnytting av meteorologiske satellittar (EUMETSAT). Eventuelle overskott av kontingentinnbetalingar til EUMETSAT blir overførte til fondet Working Capital Fund (WCF)

• Det europeiske senteret for mellomlange vêrvarsel (ECMWF)

• Europeiske samarbeidsprosjekt mellom dei meteorologiske institutta (EUMETNET, ECOMET, EuroGOOS, IUGG og HIRLAM)

Rapport for 2011

Alle organisasjonane som Noreg gir tilskott til under denne posten, har utført verksemda si innanfor formålet sitt. Det meteorologiske samarbeidet i EUMETSAT, ECMWF og EUMETNET er prega av finanskrisa. Noreg har innfridd alle betalingspliktene sine i 2011. Dei andre medlemslanda har stort sett greidd å overhalde betalingspliktene sine, men med enkelte forseinkingar. Organisasjonane arbeider aktivt for å spare inn på pågåande eller planlagde aktivitetar. På grunn av den vanskelege økonomiske situasjonen for fleire av medlemslanda er det derfor vanskeleg å starte nye samarbeidsaktivitetar innanfor desse organisasjonane.

EUMETSAT opererte i 2011 tre geostasjonære meteorologiske satellittar og ein polarbanesatellitt. Data frå desse satellittane blir brukte i dei numeriske prognosemodellane slik at kvaliteten på varsla for vêr blir betre. ECMWF kan vise til ein klar auke i prognosekvaliteten på grunn av data frå desse satellittane.

Ved ECMWF heldt den jamne framgangen i prognosekvaliteten fram gjennom heile 2011. EUMETNET driv felles program innanfor det europeiske meteorologiske observasjonssystemet, særleg med sikte på å dekkje geografiske område som elles ville hatt svært få observasjonar, og på å ta i bruk moderne metodar for observasjon. I tillegg er det samarbeid innanfor numeriske varsel for vêr og varsling av ekstremvêr. ECOMET sørgjer for at observasjonane og dei numeriske prognosane frå dei nasjonale meteorologiske institutta i Europa er tilgjengelege for private kommersielle aktørar, og for at den kommersielle aktiviteten i dei nasjonale meteorologiske institutta tilfredsstiller konkurranselovgivinga.

WMO sørgjer for global utveksling av meteorologiske observasjonar i nær sann tid mellom dei 190 medlemslanda sine. Vitskaplege nyvinningar innanfor varsling av vêr blir òg i stor grad gjorde tilgjengelege for alle verdas meteorologiske institutt gjennom WMO. Planlegginga av ei betre global klimateneste har halde fram i 2011 og skal etter planen vedtakast av ein meteorologisk verdskongress i oktober 2012.

Budsjettforslag for 2013

Mesteparten av utgiftene på posten er knytte til den europeiske organisasjonen for utnytting av meteorologiske satellittar (EUMETSAT). På grunn av finanskrisa i Europa er delar av programma under EUMETSAT for 2013 endra eller utsette. Departementet foreslår derfor ein mindre nedgang i løyvinga for 2013.

I budsjetteringa av posten er det teke omsyn til at Noregs del av Working Capital Fund skal vere om lag 5 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga gjeld drift av Dei nasjonale forskingsetiske komitéane, og dekkjer arbeidet i Nasjonal forskingsetisk komité for medisin og helsefag, Nasjonal forskingsetisk komité for samfunnsvitskap og humaniora, Nasjonal forskingsetisk komité for naturvitskap og teknologi, Nasjonalt utval for gransking av reielegheit i forsking (Granskingsutvalet) og det felles sekretariatet.

Departementet foreslår at sekretariatet organisatorisk blir flytt frå Noregs forskingsråd, og at Dei nasjonale forskingsetiske komiteane blir eit ordinært forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet frå 1. januar 2013.

Mål for 2013

Dei nasjonale forskingsetiske komiteane skal bidra til at forsking i offentleg og privat regi skjer i samsvar med anerkjende etiske normer. Oppgåvene er fastsette i forskingsetikklova, som også slår fast at dei er fagleg uavhengige statlege organ. Sekretariatet skal leggje til rette for at komiteane kan gjennomføre oppgåvene sine innanfor god ressursbruk og med høg kvalitet.

Budsjettforslag for 2013

Dei nasjonale forskingsetiske komiteane har fått større arbeidsmengd, mellom anna gjennom overføring av oppgåver frå dei sju regionale komiteane for medisinsk og helsefagleg forskingsetikk (REK). Departementet foreslår derfor ei monaleg styrking av dette området, og vidare at det blir tilsett ein direktør for sekretariatet. Departementet foreslår ei samla løyving på 16,3 mill. kroner i 2013.

Post 52 Forskingsformål

Om ordninga

Det er utarbeidd felles mål for alle løyvingane til Noregs forskingsråd, jf. kapittelomtalen til kap. 285. Desse måla gjeld òg for alle postane under dette kapitlet. Oppdelinga av løyvinga til Forskingsrådet på ulike postar er uttrykk for prioriteringane til departementet innanfor dei overordna måla. Kunnskapsdepartementet har eit særskilt ansvar for grunnforsking. Løyvinga over kap. 285 post 52 skal i hovudsak finansiere grunnforsking på alle fagområde. Løyvinga finansierer mellom anna det meste av verkemiddelet Fri prosjektstøtte (FRIPRO).

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår ei løyving på 1,31 mrd. kroner i 2013. 12,5 mill. kroner av løyvinga er øyremerkt Kavli Institute for Systems Neuroscience (KISN) ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet i Trondheim. Innanfor løyvinga på posten skal Forskingsrådet òg auke tildelinga til programmet praksisretta FoU i helse- og velferdstenestene med 7 mill. kroner. Programmet er ei oppfølging av Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd og vil gi meir kunnskap om helse- og velferdstenestene og om utdanningane innanfor feltet.

Departementet foreslår at sekretariatet for Dei nasjonale forskingsetiske komiteane organisatorisk blir flytt frå Noregs forskingsråd og at Dei nasjonale forskingsetiske komiteane blir eit ordinært forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet frå 1. januar 2013. Som ei følgje av flyttinga, foreslår departementet å redusere løyvinga på posten med 11,8 mill. kroner mot ein tilsvarande auke under kap. 284 post 01.

Post 53 Overordna forskingspolitiske prioriteringar

Om ordninga

Det er utarbeidd felles mål for alle løyvingane til Noregs forskingsråd, jf. kapittelomtalen til kap. 285. Desse måla gjeld òg for alle postane under dette kapitlet. Oppdelinga av løyvinga til Forskingsrådet på ulike postar er uttrykk for prioriteringane til departementet innanfor dei overordna måla. Løyvinga over kap. 285 post 53 skal i hovudsak finansiere overordna forskingspolitiske prioriteringar på tvers av sektorar. Saman med løyvinga over kap. 285 post 54 er løyvinga ei vidareføring av avkastninga frå Fondet for forsking og nyskaping, som vart avvikla i statsbudsjettet for 2012.

Budsjettforslag for 2013

Kunnskapsdepartementet foreslår ei løyving på 897,2 mill. kroner i 2013. Regjeringa foreslår ei brei satsing på klimaforsking på til saman 47 mill. kroner over budsjetta til fleire departement. Som ein del av satsinga, foreslår Kunnskapsdepartementet at 25 mill. kroner av løyvinga på posten blir tildelt Forskingsrådet til klimaforsking med særleg vekt på samfunnsvitskapleg og humanistisk klimaforsking og grunnleggjande forsking knytt til klimasystemet og klimaendringane i Arktis.

Ordninga med Senter for framifrå forsking (SFF) har til formål å leggje til rette for at forskingsinstitusjonane kan utvikle forskingsmiljø i verdsklasse. Ein ny runde med senter vil bli sett i gang frå 2013. For å sikre dei nye sentra gode rammevilkår, foreslår Kunnskapsdepartementet at 35 mill. kroner av løyvinga på posten blir brukt til ei styrking av ordninga.

For å intensivere arbeidet med kjønnsbalanse i faglege toppstillingar i akademia, foreslår departementet at 7 mill. kroner av løyvinga går til ei styrking av satsinga BALANSE. Departementet foreslår at 4 mill. kroner av løyvinga blir tildelt eit nytt forskingsprogram om samfunnstryggleik, jf. omtale i kap. 5 i del III av proposisjonen.

Post 54 Forskingsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse

Om ordninga

Det er utarbeidd felles mål for alle løyvingane til Noregs forskingsråd, jf. kapittelomtalen til kap. 285. Desse måla gjeld òg for alle postane under dette kapitlet. Løyvinga over kap. 285 post 54 skal i hovudsak finansiere forskingsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse.

Delar av avkastninga frå Fondet for forsking og nyskaping var øyremerkte forskingsinfrastruktur gjennom Forskingsrådet. Løyvinga over kap. 285 post 54 er ei vidareføring av den øyremerkte delen av avkastninga. I St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning vart finansieringsansvaret for ulike typar infrastruktur presisert. På bakgrunn av meldinga vart det bestemt at den enkelte forskingsinstitusjonen skal ha ansvaret for investeringane i såkalla basisutstyr, definert som utstyr som det er naturleg at mange institusjonar har, og som har ein investeringskostnad på opptil 2 mill. kroner. Ordninga til Forskingsrådet gjeld forskingsinfrastruktur som er av nasjonal, strategisk interesse, og som har ein investeringskostnad på mellom 2 mill. kroner og 200 mill. kroner. Ansvarsdelinga inneber at Forskingsrådet skal syte for å samordne investeringar i tilfelle der fleire miljø har behov for infrastruktur, men der kostnadene er så høge at det er mest tenleg med samarbeid. Midlane som går via Forskingsrådet, blir tildelte etter konkurranse.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår ei løyving på 289,2 mill. kroner i 2013.

Post 55 Administrasjon

Kunnskapsdepartementet tildeler midlar til administrasjon av Forskingsrådet over denne løyvinga. I tillegg bidreg FoU-løyvingane til å finansiere administrasjonsutgiftene til Forskingsrådet gjennom refusjonar. Dette gjeld særleg programadministrative kostnader.

Mål for 2013

Målet med løyvinga er at Forskingsrådet skal ha ei god personal- og økonomiforvaltning som sikrar effektiv utnytting av ressursane i samsvar med måla for Forskingsrådet.

Rapport for 2011

Løyvingane over posten var på 258,5 mill. kroner i 2011. Dei samla administrasjonskostnadene, inkluderte bruk av FoU-tildelingane frå departementa, var på om lag 422 mill. kroner. Dette var om lag seks pst. av dei samla tildelingane frå departementa til Forskingsrådet, noko som er på same nivå som i dei siste åra. Frå 2010 til 2011 steig dei samla kostnadene til administrasjon med om lag 18,5 mill. kroner.

I 2011 vart Forskingsrådet omorganisert og har no fire fagdivisjonar: Vitskap, Samfunn og helse, Energi, ressursar og miljø og Innovasjon. Omorganiseringa har vorte godt motteken hos brukarane til Forskingsrådet. Som følgje av omorganiseringa har Forskingsrådet sett saman divisjonsstyre som er meir fagleg spissa mot dei overordna prioriteringane i forskingspolitikken.

Det har i dei siste åra vore merksemd kring nivået på den likviditeten Forskingsrådet har i Noregs Bank. Tabell 3.16 i vedlegg 3 viser utviklinga i likviditeten for dei fire siste rekneskapsåra.

Likviditeten består i hovudsak av fire element:

• avsetning av midlar til lovpålagde oppgåver som feriepengar og pensjonar

• avsetning av midlar til forskingsaktivitet som er utført, men som ikkje blir betalt ut før året etter (prosjektgjeld til utførte forskingsprosjekt)

• midlar som er fordelte på forskingsprogram, men ikkje på forskingsprosjekt

• midlar det er skrive kontrakt med forskarar om, men der det av ulike grunnar har oppstått forseinkingar på prosjektnivå (mellom anna ved universiteta og høgskolane) som gjer at utbetalingane frå Forskingsrådet kjem i eit anna tempo enn budsjettert

Merksemda kring overføring av likviditet frå eitt budsjettår til eit anna har vore knytt til dei midlane som er sette av til planlagd forskingsaktivitet. Ved utgangen av 2011 var denne delen av likviditeten om lag 1,5 mrd. kroner. Dette er ein auke frå 1,3 mrd. kroner året før. Overføringane skyldast mellom anna at det tek tid å starte opp nye program, og at det er nødvendig å gjennomføre lovpålagde planleggings- og innkjøpsprosessar for å kunne investere i utstyr og infrastruktur.

Kunnskapsdepartementet understrekar at det er naturleg at Noregs forskingsråd overfører midlar frå eitt budsjettår til eit anna. Dette ligg i den rolla Forskingsrådet har i forskingssystemet. Den viktigaste oppgåva til rådet er å fordele forskingsmidlar vidare ut i forskingssektoren etter nasjonal konkurranse, og slik sørgje for kvalitet og relevans i den forskinga som blir utført. Dette krev god planlegging og strenge krav til kvalitetssikring og oppfølging, noko som igjen krev tid.

Departementet har som mål at likviditeten er på eit akseptabelt nivå, og følgjer utviklinga nøye gjennom innhenting av halvårlege rapportar. Auken i overføringane blir òg følgd opp gjennom etatsstyringa av Forskingsrådet.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2012.

Post 50 Fondet for forsking og nyskaping, overføring til Noregs forskingsråd

Rapport for 2011

Avkastninga frå Fondet for forsking og nyskaping vart gjord om til ordinære løyvingar i statsbudsjettet for 2012. Kunnskapsdepartementet rapporterer samla om tilskotta til Noregs forskingsråd, jf. omtale under kap. 285.

Post 60 Regionale forskingsfond, tilskott til forsking

Løyvinga er flytt til kap. 287 post 60.

Post 85 Avkastning – Fondet for forsking og nyskaping

Sjå omtale under kap. 3286 post 95.

Post 86 Avkastning – Regionale forskingsfond

Løyvinga er flytt til kap. 3287 post 87.

Post 95 Fondskapital

Fondet for forsking og nyskaping vart avvikla i statsbudsjettet for 2012, jf. Innst. 12 S (2011–2012) og Prop. 1 S (2011–2012) for Kunnskapsdepartementet. Avviklinga innebar at fondskapitalen på 80 mrd. kroner vart inntektsført på kap. 3286 post 95 i 2012. Fondskapitalen er no ført tilbake til statskassa, og inntektsløyvinga over kap. 3286 post 95 må reduserast med 80 mrd. kroner.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 71

Mål for 2013

Målet med løyvinga er å medverke til utvikling av forskingspolitikken.

Rapport 2011

Storparten av løyvinga på denne posten finansierte forskingsprogrammet Kunnskapsgrunnlaget for forskings- og innovasjonspolitikken (FORFI) i Noregs forskingsråd. Programmet vart sett i drift i 2010, og skal gå over fem år med eit totalbudsjett på om lag 50 mill. kroner. I 2011 vart det gjennomført aktivitet for 6,3 mill. kroner innanfor programmet, samtidig som ei større utlysing om resultat og effektar av forsking og innovasjon vart førebudd. Løyvinga har òg vorte nytta til å finansiere evalueringa av Forskingsrådet som vart sluttført i september 2012, jf. omtale av evalueringsresultata i kap. 5 i del III av proposisjonen.

Delar av løyvinga er gitt som tilskott til tiltak som skal medverke til utvikling av kunnskapsgrunnlaget for forskingspolitikken. Mellom anna er det gitt tilskott til ei engelskspråkleg nyhendeteneste om forsking, Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) og matematikkorganisasjonen Centre International de Mathématiques Pures et Appliquées (CIMPA).

Løyvinga vart òg nytta til å finansiere ulike utgreiingar knytte til forskingspolitikken.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår at tilskotta til Forskningsinstituttenes fellesarena og CIMPA blir førte vidare i 2013 over kap. 287 post 71. Det er òg eit mindre behov på posten i 2013 som følgje av sluttføringa av evalueringa av Noregs forskingsråd. Departementet foreslår ei løyving på 11,1 mill. kroner i 2013.

Post 53 NUPI

Mål for 2013

Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI) har til formål å medverke til auka innsikt i mellomfolkelege spørsmål, ved å drive forsking og ved å spreie informasjon om internasjonale forhold. Basisløyvinga til NUPI blir gitt over kap. 287 post 57, medan løyvinga på post 53 blir nytta til å finansiere NUPIs nasjonale informasjonsoppgåver, mellom anna den rolla instituttet har som formidlar til barn og unge i alderen 15–25 år. Målet for denne ordninga er å medverke til at NUPI skal vere eit leiande miljø for presentasjon av og diskusjon om internasjonal politikk, med særleg ansvar for å ta hand om kommunikasjonen med elevar, studentar og offentlegheita.

Rapport for 2011

Departementet er godt nøgd med måloppnåinga til NUPI når det gjeld oppgåvene knytt til informasjon og formidling.

I tråd med målsetjinga for informasjonsarbeidet legg NUPI stor vekt på å vere synleg og å delta i det offentlege ordskiftet. NUPI arrangerte over 100 seminar og konferansar i 2011. Av desse var 45 større konferansar eller seminar på meir enn ein dag eller med over 70 deltakarar. Forskarane ved NUPI har også i 2011 vore mykje nytta som kjelder, kommentatorar og ved å setje dagsordenen i media. Forskarane ved NUPI har publisert 99 kronikkar i aviser eller tidsskrift i 2011. Det er 15 meir enn det som var målet for 2011.

NUPI legg særleg vekt på å spreie informasjon til barn og unge i alderen 15–25 år. Den viktigaste kanalen i dette arbeidet er nettstaden hvorhenderdet.no. Talet på brukarar stig jamt og var på i snitt om lag 14 000 per månad gjennom skoleåret. I samband med hvorhenderdet.no har NUPI oppretta eit virtuelt bibliotek.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår at løyvinga på posten blir ført vidare på same nivå som i 2012.

Post 56 Ludvig Holbergs forskingspris

Ludvig Holbergs forskingspris vart oppretta i 2002. Prisen har fram til no vore finansiert av avkastninga frå Ludvig Holbergs minnefond. Fondskapitalen har vore plassert som eit kontolån til staten med ei rente tilsvarande renta på statsobligasjonar med ti års bindingstid. Rentenivået er vesentleg lågare i dag enn det var då fondet vart oppretta. For å unngå ein reduksjon i løyvinga, foreslår departementet å leggje ned Ludvig Holbergs minnefond og å finansiere prisen gjennom ei ordinær løyving over statsbudsjettet. Med ei slik løysing vil òg løyvinga over posten blir justert tilsvarande pris- og lønsauke. Formålet med løyvinga blir uendra. For ei nærmare omtale av avviklinga av fondsmekanismen, sjå kap. 3287.

Mål for 2013

Ludvig Holbergs forskingspris er ein internasjonal, vitskapleg pris innanfor humaniora, samfunnsfag, juss og teologi. Prisen skal auke merksemda kring dei nemnde fagområda og tverrfagleg forsking. Prisen blir tildelt forskarar som på avgjerande måte har påverka internasjonal forsking på sitt område.

Rapport for 2011

I 2011 vart prisen delt ut til professor i historie Jürgen Kocka. Kocka har hatt avgjerande innverknad på sentrale teoretiske og metodologiske spørsmål i historievitskapen. Han har teke opp spørsmål som omfattar både historiografi og etikk, og som handlar om politisk og kulturell identitet i Tyskland og rolla til landet i Europa både før og etter samlinga.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår å auke løyvinga på posten med 300 000 kroner til 9,4 mill. kroner. Auken skriv seg frå at posten har vorte prisjustert sidan han ikkje lenger er finansiert med fondsmidlar, sjå omtale under kap. 3287.

Post 57 Basisløyving til samfunnsvitskaplege forskingsinstitutt

Kunnskapsdepartementet har ansvaret for basisløyvinga til 26 samfunnsvitskaplege institutt som er omfatta av ordninga med statleg basisløyving. Noverande ordning for statleg basisløyving til forskingsinstitutta kom i stand i 2009, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2008–2009) og St.prp nr. 1 (2008–2009) for Kunnskapsdepartementet. Da det nye basisfinansieringssystemet vart innført, la regjeringa opp til at systemet skulle evaluerast etter tre år. Evalueringa av finansieringsordninga vart lagd fram hausten 2012, jf. omtale under Strategiar og tiltak i kategoriinnleiinga.

Mål for 2013

Målet med den statlege basisløyvinga er å sikre ein sterk samfunnsvitskapleg forskingsinstituttsektor som kan tilby næringsliv og offentleg sektor relevant kompetanse og forskingstenester av høg internasjonal kvalitet. Institutta skal nytte basisløyvinga til langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging. Løyvinga skal medverke til at forskinga til institutta får høg kvalitet, og til at institutta styrkjer rolla si som leverandør av anvend forsking. Løyvinga skal òg bidra til at institutta styrkjer den internasjonale verksemda si og samarbeider godt med norske universitet og høgskolar.

I 2013 vil ti pst. av basisløyvinga til institutta bli omfordelte etter oppnådde resultat på fastlagde indikatorar. Dette er same delen som i 2011 og 2012.

Rapport for 2011

I 2011 vart forskingsinstitutta Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning, NTNU Samfunnsforskning og Uni Rokkansenteret innlemma i ordninga med statleg basisløyving, jf. Innst. 12 S (2010–2011). I 2011 vart ti pst. av basisløyvinga til dei samfunnsvitskaplege institutta omfordelte mellom institutta etter oppnådde resultat. Den resultatbaserte delen av basisløyvinga premierer kvalitet og relevans i den faglege verksemda til institutta. Omfordelinga i perioden 2009 til 2011 viser at SNF, PRIO, Østlandsforskning og Fafo har hatt sterkast prosentvis nominell vekst. Seks av institutta har fått redusert basisløyvinga.

Tabellen viser basisfinansieringa til dei samfunnsvitskaplege forskingsinstitutta som var med i ordninga i 2011, og korleis basisfinansieringa for kvart samfunnsvitskapleg institutt har endra seg frå 2009 til 2011.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår ei løyving på 185 mill. kroner i 2013. Det er same nivå som i 2012. I tillegg kjem basisløyvinga til Chr. Michelsens Institutt på om lag 14,9 mill. kroner, som blir gitt over kap. 165 post 70 på budsjettet til Utanriksdepartementet. Kunnskapsdepartementet kan nytte denne løyvinga gjennom ei ordning med årleg belastningsfullmakt.

Post 60 Regionale forskingsfond, tilskott til forsking

Dei regionale forskingsfonda vart oppretta frå 1. januar 2009 med ein kapital på 6 mrd. kroner. Kapitalen er plassert som kontolån til staten med ei rente som tilsvarer renta på statsobligasjonar med ti års bindingstid.

Kunnskapsdepartementet har fastsett retningslinjer for regionale forskingsfond. Retningslinjene spesifiserer styringslinjer og aktørar for ordninga, oppgåvene og ansvarsområda deira, mellom anna grunnleggjande krav til administrasjon og styring av midlane i ordninga.

Mål for 2013

Dei regionale forskingsfonda skal styrkje regional forsking og innovasjon. Fonda skal medverke til langsiktig, grunnleggjande kompetansebygging i relevante forskingsmiljø og såleis medverke til auka kvalitet i forskinga. Fonda skal møte FoU-behov i fylka ved å støtte FoU-prosjekt som er initierte av offentlege og private aktørar. På denne måten blir forskings- og innovasjonspolitikk forankra i regionale føresetnader og avgjerder.

Rapport for 2011

I 2011 sette Forskingsrådet i gang ei treårig følgjeevaluering av ordninga med regionale forskingsfond som kan gi grunnlag for forbetring og vidareutvikling av ordninga. Evalueringa blir utført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), og ho held fram i 2012 og 2013.

Ein hovudkonklusjon i den første delrapporten frå følgjeevalueringa er at ordninga med regionale forskingsfond etter to år har komme godt i gang. Ordninga er godt forankra regionalt og sentralt, og det er utløyst ein omfattande aktivitet. NIFU peiker vidare på at ordninga med regionale forskingsfond har ført til at fylkeskommunane utviklar rolla si som forskingspolitiske aktørar, mellom anna ved at dei har utarbeidd og følgjer opp FoU-strategiane sine. NIFU framhever at det regionale nivået no kan disponere midlar til FoU-aktivitet ut frå behova i regionen, og understrekar at dette medverkar til å utløyse ny FoU-verksemd og til å utvikle og styrkje fagmiljø. Samstundes seier NIFU-rapporten at det enno er for tidleg å kunne seie noko om dei langsiktige effektane av ordninga.

Til saman kom det i 2011 inn 499 søknader til dei sju fondsstyra. 172 av søknadene fekk tildelt midlar. Samla sett for alle regionane er hovuddelen av midlane nytta til forsking på områda mat, helse og formål knytte til offentleg sektor. Om lag 51 pst. av midlane gjekk i 2011 til forskingsinstitutt og universitets- og høgskolesektoren, medan private verksemder mottok nærmare 38 pst. av midlane.

Forskingsrådet fekk tildelt om lag 31,6 mill. kroner over posten i 2011. Midlane er nytta til felles utlysingar mellom fondsregionane.

Forskingsrådet fekk vidare ei tildeling på 8,7 mill. kroner over posten til å dekkje administrative meirutgifter knytte til regionale forskingsfond.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår å løyve 219 mill. kroner på denne posten, det er same beløp som i 2012. Hovuddelen av løyvinga er fordelt direkte til fondsregionane (vertsfylkeskommunane) etter faste kriterium, jf. Prop. 1 S (2010–2011) for Kunnskapsdepartementet. I samsvar med retningslinjene for regionale forskingsfond foreslår departementet å tildele 15 pst. av midlane (31,5 mill. kroner) til å finansiere forsking i dei fondsregionane som har best kvalitet på prosjekta sine, og til samarbeidsprosjekt mellom fondsregionane.

Forskingsrådet har ei viktig rolle i arbeidet med å fremme regional forsking. Departementet foreslår å tildele 8,7 mill. kroner til Forskingsrådet knytte til årlege administrative meirutgifter ved ordninga.

Departementet foreslår at løyvinga over posten kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3287, post 87, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 71 Tilskott til andre private institusjonar

Tilskott blir gitt til Senter for grunnforskning ved Det Norske Videnskaps-Akademi, Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo (DNVA), Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Akademi i Trondheim (DKNVS Akademi), Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Stiftelse (DKNVS Stiftelse), Nansenfondet, Det Videnskabelige Forskningsfond av 1919, Egede Instituttet, Institutt for sammenlignende kulturforskning, Forskningsinstituttenes fellesarena og matematikkorganisasjonen Centre International de Mathématiques Pures et Appliquées (CIMPA).

Mål for 2013

Målet med tilskotta er at tilskottsmottakarane skal halde fram med, eller styrkje, den faglege verksemda og kompetansenivået. Tilskottet til DNVA har òg som mål å medverke til større merksemd på forsking generelt og til auka internasjonalt samarbeid mellom forskarar. DNVA har i tillegg ansvaret for å administrere utdeling av Abelprisen i matematikk og Kavliprisen i dei tre kategoriane astrofysikk, nevrovitskap og nanovitskap. Utgifter til Abelprisen blir løyvde over kap. 287 post 73.

Rapport for 2011

Rapporteringa for 2011 viser at alle institusjonane har halde fram med den faglege verksemda. DNVA har medverka til større merksemd på forsking generelt og har arrangert møte om fleire forskingspolitiske tema, mellom anna The Fridtjof Nansen Science Symposium 2011: Cutting Edge Neuroscience, Oceanography and Polar Research. DNVA deler ut Abelprisen og Kavliprisen i matematisk-naturvitskaplege fag. DNVA medverkar òg til auka internasjonalt samarbeid mellom forskarar.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår å føre vidare tilskotta til Forskningsinstituttenes fellesarena og matematikkorganisasjonen CIMPA, som tidlegare vart gitte over kap. 287 post 21, over kap. 287 post 71. Kunnskapsdepartementet foreslår ei løyving på 34,8 mill. kroner i 2013.

Post 73 Niels Henrik Abels matematikkpris

Mål for 2013

Niels Henrik Abels matematikkpris er ein internasjonal pris for framifrå forsking innanfor matematikk. Prisen skal medverke til å auke merksemda kring matematikk i samfunnet, særleg blant barn og unge.

Rapport for 2011

Abelprisen har vorte delt ut kvart år sidan 2003. Prisen er på 6 mill. kroner. Resten av løyvinga blir nytta til ulike arrangement i samband med prisutdelinga, og til aktivitetar som skal auke interessa for matematikk i samfunnet. I 2011 gjekk prisen til professor John Milnor for banebrytande oppdagingar innanfor topologi, geometri og algebra.

Budsjettforslag for 2013

Departementet foreslår ei løyving på 13,2 mill. kroner i 2013.