Del 1
Innledende del

1 Innledning og sammendrag

1.1 Hovedoppgaver og mål

Kommunal- og regionaldepartementet har hjerte for hele landet. Departementet har ansvar for områder som påvirker folks hverdag i betydelig grad. Departementet har et overordnet ansvar for kommunal sektor og for å sikre et inkluderende lokaldemokrati. Departementet har videre et overordnet ansvar for å støtte opp om og tilrettelegge for attraktive arbeidsplasser og lokalsamfunn i hele Norge, slik at alle skal ha valgfrihet til å bo der de ønsker uansett om det er i by eller bygd.

Kommunal- og regionaldepartementet har også et overordnet ansvar for at alle skal kunne bo godt og trygt. Departementet forvalter viktige virkemidler i fattigdomsbekjempelsen knyttet til framskaffelse av boliger til vanskeligstilte, herunder bostedsløse. Departementet stimulerer også til en bærekraftig og varig kvalitet i boliger, bygg og bygde omgivelser.

1.2 Hovedprioriteringer – budsjettforslaget oppsummert

1.2.1 Programkategori 13.10 Administrasjon m.m.

Området omfatter utgiftene til drift av departementet, samt felles forskning og utredning på departementets områder. Det foreslås en samlet bevilgning på 186,9 mill. kroner i 2013.

1.2.2 Programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

Regjeringen ønsker å gi folk reell frihet til å velge hvor de vil bo, sikre likeverdige levekår og ta ressursene i hele landet i bruk. Regjeringen vil opprettholde et spredt bosettingsmønster, sikre verdiskaping i hele landet og ta vare på viktige kulturelle og historiske verdier som er sentrale for egenarten i landet. I St.meld. nr. 25 (2008–2009) Lokal vekstkraft og framtidstru – Om distrikts- og regionalpolitikken presenterer regjeringen hovedinnholdet i distrikts- og regionalpolitikken. Regjeringen vil styrke lokal og regional vekstkraft i områder med lav økonomisk vekst, lang avstand til større markeder, ensidig næringsstruktur og stagnasjon eller nedgang i folketallet. Regjeringen vil fremme en balansert utvikling mellom by og land. Regjeringen vil legge til rette for å fremme verdiskaping i byene og distriktene ved å bidra til å styrke innovasjons- og kompetansemiljøene i hele landet.

Regjeringen legger vekt på å føre en distrikts- og regionalpolitikk som bidrar til utvikling av

• arbeidsplasser der folk bor, samtidig som verdiskapingspotensialet knyttet til nærings- og kompetansemiljøer i alle deler av landet blir utløst

• gode og likeverdige tjeneste- og velferdstilbud i alle deler av landet

• bygder og tettsteder som er attraktive for bosetting

Kommunal- og regionaldepartementet har ansvar for utvikling og oppfølging av regjeringens distrikts- og regionalpolitiske mål. Det er et betydelig regionalpolitisk arbeid på politikkområder som kommuneøkonomien, samferdselssektoren, høyere utdanning, forskning, helse og landbruk. I tillegg er lokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon viktig. Nye statlige virksomheter skal i hovedsak lokaliseres utenfor Oslo.

I 2013 foreslås 2 122,4 mill. kroner til de ordinære distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene (eksklusive kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift), en økning på 783 mill. kroner siden 2005. Dette tilsvarer en nominell vekst på 58,5 pst. Totalt (inklusive kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift) foreslås 2 680,1 mill. kroner på programkategori 13.50 i 2013, en reduksjon på 6,3 mill. kroner fra saldert budsjett 2012. Nedgangen skyldes reduksjon i kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift for Nordland og Troms.

Hoveddelen av bevilgningen vil i 2013 gå til tiltak for verdiskaping og samfunnsutvikling. Departementet bidrar gjennom å styrke næringsmiljøer, støtte videreutvikling av etablerte bedrifter og legge til rette for entreprenører. Innsatsen for å styrke attraktiviteten for bosetting og for lokalisering av bedrifter i distriktene videreføres. Departementet vil videreføre arbeidet med kvinner, unge og innvandrere som prioriterte grupper i distrikts- og regionalpolitikken.

Fylkeskommunene forvalter hoveddelen av midlene under programkategori 13.50. Rammen til fylkeskommunene for regional utvikling på kap. 551, post 60 foreslås satt til om lag 1 526 mill. kroner. Kommunene er viktig i arbeidet med å utvikle attraktive arbeidsplasser og lokalsamfunn. Departementet foreslår derfor å videreføre tildelingen til kommunale og regionale næringsfond i 2013 på samme nivå som i 2012. Det foreslås å etablere et utviklingsprogram med en årlig ramme på 15 mill. kroner for å styrke kapasiteten og kompetansen i arbeid med lokal samfunnsutvikling i utvalgte kommuner. Fylkeskommunene skal forvalte ordningen i samarbeid med Distriktssenteret. Det foreslås at Distriktssenterets bevilgning økes med 4 mill. kroner til dette arbeidet. For å styrke grunnlaget for næringsutvikling og verdiskaping i fjellområdene foreslås 10 mill. kroner. Innretningen på ordningen avklares i dialog med berørte fylkeskommuner og nasjonale aktører.

For å styrke arbeidet med å skape flere levedyktige bedrifter i distriktene, foreslås det å øke rammene til næringshager og inkubasjon. Det foreslås å øke tildelingen til Næringshageprogrammet med 3 mill. kroner til totalt 43 mill. kroner i 2013. SIVAs inkubatorer ble i 2012 slått sammen til en ny og mer fleksibel inkubatorsatsing, kalt Inkubasjon. Departementet foreslår at inkubatorsatsingen økes med 5,7 mill. kroner til totalt 35 mill. kroner i 2013.

Departementet legger vekt på å gi næringslivet gode utviklingsmuligheter for å øke antall arbeidsplasser i det distriktspolitiske virkeområdet. Derfor styrkes Forskningsrådets satsinger Forskningsløft i nord med 5 mill. kroner til 40 mill. kroner, og VRI – virkemidler for regional innovasjon og FoU – med 5,2 mill. kroner til totalt 44,2 mill. kroner. Dette inkluderer departementets tildeling til Forskningsrådets regionale representanter på 1,2 mill. kroner som fra 2013 blir lagt inn i rammen til VRI. Videre foreslås 20 mill. kroner til å styrke det langsiktige arbeidet for utvikling av næringsrelevant utdanning. Målet er å styrke kunnskapsinstitusjonenes evne til å levere kompetent arbeidskraft tilpasset det regionale næringslivets behov. Innovasjon Norge skal ha hovedansvaret for tiltaket, i nært samarbeid med Forskningsrådet, SIVA, fylkeskommunene og andre relevante aktører. For å bedre informasjonen og tilbudet på internett for gründere foreslås 10 mill. kroner til å etablere tjenester og bedre servicenivået. Innovasjon Norge får ansvaret for å sikre en egnet rolledeling med Altinn.no, kommunenes førstelinjetjeneste og andre relevante aktører.

Departementet foreslår 5 mill. kroner til utvikling og mulig oppstart av programmet Norsk næringsliv i bioøkonomien i regi av Innovasjon Norge. Satsingen skal bidra til et tverrsektorielt arbeid som bygger opp og styrker de delene av næringslivet som satser på avansert raffinering av fornybare råvarer. Videre foreslås 7,5 mill. kroner til et utviklingsprogram for å styrke små og mellomstore byer som regional utviklingskraft. Programmet skal utvikles i samarbeid med de aktuelle byene, omegnskommunene, fylkeskommunene, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA. Departementet vil legge fram en ny stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken i 2013, hvor blant annet de nevnte satsingene vil konkretiseres nærmere.

1.2.3 Programkategori 13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

Kommunene er brede samfunnsinstitusjoner med et helhetlig ansvar for tjenester og utvikling i lokalsamfunnet. Nettopp det brede ansvaret gir kommunene gode forutsetninger til å finne gode løsninger på lokale utfordringer. For at kommunene skal kunne løse pålagte oppgaver og møte forventningene fra innbyggerne, trenger de både handlefrihet og ressurser.

Regjeringen la våren 2012 fram Meld. St. 12 (2011–2012) Stat og kommune – styring og samspel. Meldingen slår fast prinsippet om økonomisk og juridisk rammestyring av kommunene. Stortinget ga sin tilslutning til dette. Kommunene har ulike utfordringer knyttet til blant annet befolkningssammensetning og bosetningsmønster. En høy andel frie inntekter legger til rette for at kommunene kan prioritere mellom ulike behov lokalt. Noen kommuner har særlige behov i omsorgstjenesten, andre i skolen. Etter at de øremerkede tilskuddene til barnehager ble innlemmet i de frie inntektene i 2011, er andelen frie inntekter av kommunesektorens samlede inntekter på et historisk høyt nivå.

Siden 2005 har kommunene hatt en realvekst i inntektene på om lag 61 mrd. kroner, tilsvarende 2,7 pst. per år. Kommunene har brukt de økte inntektene på en god måte. Det er nå full barnehagedekning, flere årsverk i omsorgstenesten, en bedre skole og flere barn får hjelp av barnevernet. Samtidig har kommunene samlet sett en tilfredsstillende balanse mellom utbygging av tjenester og en sunn økonomi. I gjennomsnitt hadde kommunesektoren et netto driftsresultat på 2,8 pst. i perioden 2006–2011.

Det økonomiske opplegget for 2013 legger til rette for en fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 på 6,8 mrd. kroner, tilsvarende 1,8 pst. Av veksten er 5 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst på 1,7 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2012 i revidert nasjonalbudsjett 2012.

Veksten i frie inntekter i 2013 må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. Departementet anslår at den delen av kommunesektorens merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen som må dekkes av frie inntekter, utgjør knapt 3 mrd. kroner.

De økonomiske forutsetningene for kommunesektoren i 2012 er styrket etter at statsbudsjettet ble vedtatt. Anslaget for kommunesektorens skatteinntekter ble oppjustert med 2,3 mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett 2012. Sammenliknet med anslaget i revidert nasjonalbudsjett er skatteinntektene oppjustert med ytterligere 2,6 mrd. kroner. Anslaget på pris- og lønnsvekst i kommunesektoren i 2012 er nå 3,2 pst., som er om lag samme anslag som i saldert budsjett.

Ut over realveksten i frie inntekter, legger regjeringen til rette for en særskilt styrking innenfor flere kommunale tjenesteområder. Det foreslås økte bevilgninger blant annet til følgende formål:

• nominell videreføring av maksimalpris i barnehage

• opptrapping av minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager med 2 prosentpoeng

• kommunalt barnevern

• kulturskoletilbud i skole/SFO

• valgfag på ungdomstrinnet

• rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg

• dagtilbud for mennesker med demens

• investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger

• sikring av barn i skolebuss

• belønningsordningen for kollektivtransport

• rentekompensasjonsordningen for transporttiltak i fylkene

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2013 er nærmere omtalt i kapittel 2.

1.2.4 Programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg

Regjeringen vil at alle skal bo godt og trygt og ønsker å legge til rette for et velfungerende boligmarked i alle deler av landet. Byggeprosessen skal være mest mulig effektiv og brukervennlig og samtidig bidra til god kvalitet og færre byggfeil. Bygninger med lavt energibruk er et viktig bidrag for å redusere den totale energibruken og den særlig høye bruken av elektrisitet i vinterhalvåret. De bygde omgivelser bør planlegges og utformes universelt, slik at bygninger og uteområder i størst mulig grad skal kunne brukes uten spesiell tilrettelegging eller spesialløsninger.

For 2013 foreslår regjeringen at samlet bevilgning under programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg blir satt til 26 504,5 mill. kroner, eller 6 927,5 mill. kroner utenom Husbankens låneposter.

Grunnet høy etterspørsel etter boliger foreslår regjeringen en låneramme i Husbanken på 20 mrd. kroner i 2013. Dette vil legge til rette for god aktivitet. Grunnlån vil bidra til flere boliger med universell utforming og miljøkvaliteter. Startlån skal hjelpe unge og vanskeligstilte til å etablere seg i egen bolig.

Boligsosialt arbeid, som innsatsen for å forebygge og bekjempe bostedsløshet, er høyt prioritert. Husbankens strategiske arbeid rettet mot kommuner med store boligsosiale utfordringer skal videreføres.

Regjeringen legger til rette for flere kommunale utleieboliger ved å styrke tilsagnsrammen for tilskudd til utleieboliger med 44,4 mill. kroner. Dette kan bidra til å dempe prispresset i markedet og til at kommunene kan tilby flere boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Regjeringen foreslår at tilskudd til etablering i egen bolig økes med 30 mill. kroner. Dette vil kunne hjelpe flere vanskeligstilte inn på boligmarkedet.

Bostøtten er viktig for å gi vanskeligstilte en økonomisk mulighet til å bosette seg og beholde en egnet bolig. Det foreslås en bevilgning på 2 970 mill. kroner i 2013, basert på at i gjennomsnitt 120 000 husstander vil motta kr 25 000 i bostøtte i 2012. Ny lov om bostøtte settes i verk 1. januar 2013. De nye reglene vil styrke personvernet og bidra til at bostøtte kun utbetales til dem som har rett på ytelsen. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Husbanken med 6,5 mill. kroner slik at de kan tilpasse sine saksbehandlingssystemer for å følge opp nytt regelverk på en god måte.

For å møte utviklingen knyttet til flere eldre og høyere levealder foreslås det at tilskudd til tilpasning av bolig økes med 47,5 mill. kroner. En slik styrking legger til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne kan bo lenger hjemme i egen bolig. I dette inngår 17,5 mill. kroner som frigjøres i forbindelse med utfasingen av særfradraget for store sykdomsutgifter.

Regjeringen la våren 2012 fram en melding til Stortinget om bygningspolitikken. Ambisjonene i meldingen er enklere og mer effektiv byggesaksprosess, bedre kompetanse, utvikling og innovasjon i byggenæringen og miljøkvalitet i bygg, Dette skal blant annet følges opp ved å styrke Direktoratet for byggkvalitet med 20 mill. kroner.

Regjeringen skal legge fram en melding til Stortinget om boligpolitikken i 2013. Sentrale temaer i meldingen blir vanskeligstilte på boligmarkedet, utfordringer på boligmarkedet og boligbygging.

Regjeringen mener Lavenergiprogrammet spiller en sentral rolle i arbeidet med å øke kompetansen i byggenæringen, og foreslår derfor å styrke tilskuddet til Lavenergiprogrammet med 1,5 mill. kroner i 2013. Programmet er et samarbeid mellom staten og byggenæringen.

Informasjonsarbeidet knyttet til det nye bygningsregelverket i plan- og bygningsdelen vil fortsette. Obligatorisk uavhengig kontroll av kritiske områder som fuktsikring, brannsikkerhet og konstruksjoner skal iverksettes 1. januar 2013, som et tiltak for å redusere omfanget av byggfeil og byggskader.

1.3 Oversikt over budsjettforslaget

1.3.1 Samlede utgifter under Kommunal- og regionaldepartementet

De samlede utgiftene for 2013, inklusive lånetransaksjoner, øker sammenlignet med saldert budsjett 2012 med om lag 8,2 mrd. kroner, fra 170,5 mrd. kroner til 178,8 mrd. kroner. Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner foreslås økt med om lag 5,3 mrd. kroner. Størrelsen på rammetilskuddet må ses i sammenheng med det samlede økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2013 som er nærmere omtalt i kapittel 2.

Utgiftene eksklusive rammetilskuddet foreslås økt med rundt 2,9 mrd. kroner. Av denne økningen er 2,4 mrd. kroner knyttet til utgiftene under programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg. Utgiftene under toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester øker med 500 mill. kroner, til 5,85 mrd. kroner. Utgiftene under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk foreslås redusert med 6,3 mill. kroner.

1.3.2 Utgifter og inntekter fordelt på de ulike budsjettkapitlene

Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på kapitler

1.3.3 Utgifter og inntekter fordelt på postgrupper

Utgifter fordelt på postgrupper

Inntekter fordelt på postgrupper

1.3.4 Overførbare bevilgninger

Under Kommunal- og regionaldepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

2 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

2.1 Kommunesektorens inntekter i 2012

I revidert nasjonalbudsjett 2012 ble realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2012 anslått til 5,1 mrd. kroner, hvorav 3,5 mrd. kroner var frie inntekter. Veksten ble regnet fra regnskapet for 2011.

Ny informasjon om skatteinngangen trekker i retning av at kommunesektorens skatteinntekter i 2012 vil kunne bli vel 2,6 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett 2012. Pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren i 2012 (deflator) anslås til 3,2 pst.

Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2012 anslås etter dette til 6,9 mrd. kroner, tilsvarende 1,9 pst. For de frie inntektene anslås det en realvekst på 5,4 mrd. kroner, tilsvarende 1,9 pst.

Kommuneøkonomien i 2012 ligger an til å bli betydelig styrket sammenliknet med forutsetningene i saldert budsjett 2012. Det skyldes at anslaget på skatteinntektene ble oppjustert med 2,3 mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett og med ytterligere 2,6 mrd. kroner i denne proposisjonen. Anslaget på pris- og kostnadsvekst er om lag det samme som anslaget i saldert budsjett 2012.

2.2 Kommunesektorens inntekter i 2013

I kommuneproposisjonen 2013 la regjeringen opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 5¼ og 6 mrd. kroner i 2013. Det ble varslet at mellom 4¾ og 5 mrd. kroner av veksten ville være frie inntekter.

Regjeringen legger i denne proposisjonen opp til en reell vekst1 i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 på 6,8 mrd. kroner, tilsvarende 1,8 pst. Av veksten er 5 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,7 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2012 i revidert nasjonalbudsjett 2012.

Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 4,2 mrd. kroner til kommunene og 800 mill. kroner til fylkeskommunene. Dette er i tråd med signalene i kommuneproposisjonen.

Regnet i forhold til nåværende anslag på regnskap for 2012 innebærer budsjettforslaget en reell økning i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 på 4,1 mrd. kroner. Realveksten i de frie inntektene regnet på samme måte anslås til 2,3 mrd. kroner. Grunnen til at veksten blir lavere når den måles fra nåværende anslag på regnskap enn når veksten regnes fra inntektsanslaget for 2012 i revidert nasjonalbudsjett 2012, er oppjusteringen av anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2012 med vel 2,6 mrd. kroner i denne proposisjonen.

Regjeringens budsjettopplegg for 2013 legger til rette for fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Ut over veksten i frie inntekter, foreslås det særskilte tiltak innen blant annet barnehage, barnevern, skole, helse og omsorg og samferdsel.

Kommunesektoren må forvalte ressursene på best mulig måte, slik at innbyggerne kan tilbys tjenester av høy kvalitet. Arbeidet med omstilling og effektivisering av den kommunale virksomheten må fortsatt prioriteres. Kommuner og fylkeskommuner må ha god økonomistyring og tilpasse aktivitetsnivået til inntektsrammene.

I tabell 2.1 er realveksten i kommunesektorens inntekter i 2013 dekomponert. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2012 i revidert nasjonalbudsjett for 2012.

Veksten i frie inntekter i 2013 må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) utarbeider anslag for merutgifter for kommunesektoren knyttet til den demografiske utviklingen. Beregningene forutsetter at dekningsgrad, standard og produktivitet i tjenesteytingen er uendret. Beregninger utført av TBU i mars indikerte at kommunesektoren kunne få merutgifter i 2013 på om lag 3½ mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen. I juni la Statistisk sentralbyrå fram nye befolkningsframskrivninger som indikerer en noe lavere befolkningsvekst i 2013 enn tidligere antatt. TBU har foretatt nye beregninger av merutgifter for kommunesektoren på bakgrunn av de nye befolkningsframskrivningene. TBU har nedjustert anslaget på merutgiftene i 2013 knyttet til den demografiske utviklingen til om lag 3,3 mrd. kroner. Dette er utgifter som må dekkes av kommunesektorens samlede inntekter. Departementet anslår at den delen av kommunesektorens merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen som må dekkes av frie inntekter, utgjør knapt 3 mrd. kroner.

Nærmere om frie inntekter

Tabell 2.3 viser anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2012 og 2013. Inntektene i 2012 er anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Det betyr at oppjusteringen av skatteanslaget i 2012 med vel 2,6 mrd. kroner er medregnet. Oppjusteringen fordeler seg med 2 170 mill. kroner på kommunene og 470 mill. kroner på fylkeskommunene.

Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer mv. er å gjøre inntektsnivået i 2012 sammenliknbart med inntektsnivået i 2013. Det er redegjort nærmere for disse korreksjonene i programkategori 13.70 under kap. 571 og 572.

Forslag til kommunale og fylkeskommunale skattører for 2013 er fremmet i Prop. 1 LS (2012–2013) Skatter, avgifter og toll 2013. I kommuneproposisjonen 2011 ble det signalisert at skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Det foreslås at den kommunale skattøren for personlige skattytere i 2013 holdes uendret på 11,6 pst., mens den fylkeskommunale skattøren foreslås holdt uendret på 2,65 pst.

Rammetilskudd for 2013 er basert på bevilgningsforslaget på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner.

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 4,1 pst. i 2013, regnet fra anslag på regnskap for 2012. Med anslått prisvekst i kommunesektoren i 2013 på 3,3 pst. tilsvarer det en realvekst på 0,8 pst. Dette utgjør om lag 2,3 mrd. kroner. Det er da tatt hensyn til at skatteinntektene for 2012 er oppjustert med vel 2,6 mrd. kroner.

2.3 Kommunesektorens pensjonskostnader

Økte pensjonspremier i 2012 og økte pensjonskostnader i 2013

Det forventes en vekst i kommunesektorens samlede regnskapsmessige pensjonskostnader i 2013. Veksten i de samlede regnskapsmessige pensjonskostnadene skyldes en vekst i den beregnede pensjonskostnaden for 2013 og en vekst i kostnaden ved å amortisere differansen (premieavviket) mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad som oppstår i 2012.

De siste årene har norsk økonomi vært preget av høy lønnsvekst og lavt rentenivå. Dette har bidratt til en vekst i kommunesektorens betalte pensjonspremier og regnskapsførte pensjonskostnader. I de første månedene av 2012 har rentene på langsiktige norske statsobligasjoner falt ytterligere. Samtidig vil kommunesektoren i 2012 oppleve en særskilt vekst i pensjonspremiene som skal betales inn til pensjonsordningene. Årsakene til den særskilte premieveksten i 2012 er knyttet til at Finanstilsynet av soliditetsmessige hensyn har satt ned den garanterte avkastningen for ny pensjonsopptjening til maksimalt 2,5 pst. Den finansielle uroen i 2011 ga svakere resultater og dermed lavere avkastning i pensjonsordningene. I tillegg kan pensjonsordningenes tilpasninger til nye solvenskrav (Solvens II), som forventes innført fra 2014, innebære noe økning i pensjonspremiene fra 2012.

På denne bakgrunn har Kommunal- og regionaldepartementet med hjemmel i regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner fastsatt at de økonomiske forutsetningene for beregning av den regnskapsmessige pensjonskostnaden for 2013 skal strammes ytterligere til. Innstrammingene i disse beregningsforutsetningene innebærer isolert sett en økning i nivået på den beregnede pensjonskostnaden for 2013 sammenliknet med nivået i 2012.

Som varslet i kommuneproposisjonen for 2013 vil den særskilte veksten i pensjonspremiene for 2012 bidra til en vekst i de samlede pensjonskostnadene for 2013. Veksten i pensjonspremiene i 2012 medfører at pensjonspremiene vil ligge på et nivå som er en del høyere enn de regnskapsmessige pensjonskostnadene i 2012. Denne differansen (premieavviket) mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad for 2012 er en regnskapsmessig forpliktelse som kommuner og fylkeskommuner skal bygge ned (amortisere) gjennom utgiftsføring i kommuneregnskapet i påfølgende år. Flertallet av kommuner og fylkeskommuner amortiserer premieavviket over 10 år. Et mindretall benytter seg av muligheten som regnskapsreglene gir til å amortisere hele premieavviket fra 2012 i regnskapet for 2013. Veksten i pensjonspremiene i 2012 bidrar således til en vekst i sektorens amortiseringskostnader knyttet til pensjon i 2013. Veksten i amortiseringskostnadene i 2013 kommer i tillegg til veksten i den beregnede pensjonskostnaden for 2013.

Departementet har gjort et grovt anslag som innebærer at veksten i de samlede regnskapsmessige pensjonskostnadene for kommunesektoren i 2013 vil være i størrelsesorden 1,4 mrd. kroner ut over det som dekkes av den kommunale deflatoren. Det understrekes at dette anslaget er beheftet med betydelig usikkerhet.

Lavt rentenivå har over tid medvirket til det opparbeidede premieavviket. Kommunesektoren har samtidig betydelig gjeld, og har dermed også fordeler av det lave rentenivået. Departementet vil understreke at kommuner og fylkeskommuner har et selvstendig ansvar både for pensjon, som er en del av lønns- og avtalevilkår i kommunesektoren, og for sine låneopptak.

2.4 Helse- og omsorgstjenesten

Innlemming av tilskudd til kommunalt rusarbeid i rammetilskuddet

Ved Stortingets behandling av St. prp. nr. 67 (2006–2007) Kommuneproposisjonen 2008 ble det besluttet at tilskudd til kommunalt rusarbeid skulle innlemmes i kommunenes inntektssystem fra 2011. I 2010 besluttet regjeringen å forlenge virketiden til opptrappingsplanen for rusfeltet ut 2012, og det ble besluttet å videreføre tilskudd til kommunalt rusarbeid ut opptrappingsplanens planperiode. Regjeringen foreslår å innlemme 333 mill. kroner av dagens tilskudd til kommunalt rusarbeid i rammetilskuddet til kommunene fra 2013.

Samtidig ønsker regjeringen å styrke kompetansen og utvikle gode samhandlingsmodeller gjennom å omdisponere og videreføre 100 mill. kroner av dagens tilskudd til kommunalt rusarbeid til følgende formål: økt rekruttering av psykologer i kommunene (20 mill. kroner over kap. 764, post 60), videreføring og styrking av dagens stimuleringstilskudd til etter- og videreutdanning (25 mill. kroner over kap. 763, post 61) og utprøving av samhandlingsmodeller samt videreføring av tilskudd til sprøyterommet (55 mill. kroner over kap. 763, post 61). Midlene bevilges over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Tilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens

Regjeringen opprettet i 2012 et stimuleringstilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens. Målet er å innlemme tilskuddet i inntektssystemet og å innføre en lovfestet plikt for kommunene til å tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens når tilbudet er bygget videre ut. Det foreslås å øke tilskuddet med 100 mill. kroner i 2013. Nødvendig opptrapping av årsverk knyttet til dagaktivitetsplassene er dekket innenfor veksten i frie inntekter, og er innenfor måltallet om 12 000 årsverk innen 2015 i Omsorgsplan 2015.

Investeringstilskudd til kommunene til heldøgns omsorgsplasser

Regjeringen vil gi investeringstilskudd til bygging og fornying av 12 000 heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015, og vil utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det. For å legge til rette for fortsatt sterk kommunal satsing, foreslås 87,5 mill. kroner til 1750 heldøgns plasser i 2013. Det foreslås også å øke maksimal anleggskostnad for beregning av tilskudd, jf. kap. 586, post 64.

2.5 Skole

Valgfag i ungdomsskolen

Kunnskapsdepartementet la våren 2011 fram Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter. Meldingen legger opp til at opplæringen på ungdomstrinnet skal være mer praktisk, variert og utfordrende. I meldingen ble det varslet at det tas sikte på innføre valgfag på ungdomstrinnet gradvis over tre år. Valgfag på 8. trinn ble innført høsten 2012. Kunnskapsdepartementet foreslår å innføre valgfag på 9. trinn fra høsten 2013. Rammetilskuddet økes med om lag 66 mill. kroner (halvårsvirkning for høsten 2013) for å kompensere for kommunenes merutgifter.

Tilskudd til økt lærertetthet i ungdomsskolen – fireårig forsøk

Regjeringen foreslår å bevilge 157 mill. kroner i 2013 til etablering av en fireårig tilskuddsordning som et forsøk med styrket lærertetthet i ungdomsskolen fra skoleåret 2013–2014. Kommuner som har ungdomsskoler med både grunnskolepoeng under gjennomsnittet og gruppestørrelse over 20 elever per lærer, tilbys å være med i prosjektet. Disse kommunene kan søke om midler årlig over fire år til nye lærerårsverk gradert etter elevtall ved angjeldende skoler. Det vises til nærmere omtale i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon.

Innføring av kulturskoletilbud i skole/SFO

Regjeringen foreslår at det innføres én uketime frivillig og gratis kulturskoletilbud i skole- eller SFO-tiden på barnetrinnet (1.–4. trinn) fra høsten 2013. Et gratis og kvalitativt godt kulturskoletilbud vil nå ut til alle elever som ønsker det og vil kunne medvirke til økt mangfold og inkludering, blant annet ved at flere minoritetselever får ulike uttrykks- og språkarenaer. Kommunenes merutgifter for høsten 2013 er beregnet til om lag 72 mill. kroner. Dette kompenseres ved en økning i rammetilskuddet.

Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg

I statsbudsjettet for 2009 ble ordningen med rentekompensasjon for rehabilitering av og investering i skole- og svømmeanlegg utvidet med sikte på å innfase en investeringsramme på 15 mrd. kroner over en åtteårspersiode. Fra 2009 til 2012 er til sammen 9 mrd. kroner faset inn i budsjettet. For 2013 foreslår regjeringen en investeringsramme på 1 mrd. kroner med en budsjetteffekt på 20 mill. kroner (kap. 582, post 60). Ordningen forvaltes av Husbanken.

2.6 Barn og unge

Maksimal foreldrebetaling i barnehage

Det er et mål for regjeringen at foreldrebetalingen i barnehagen skal være så lav at alle som ønsker det, skal ha råd til å betale for en barnehageplass. Kunnskapsdepartementet foreslår å videreføre maksimalgrensen for foreldrebetaling på samme nominelle nivå som i 2012. Det foreslås å øke rammetilskuddet med om lag 273 mill. kroner i 2013 knyttet til dette formålet.

Opptrapping av minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager

Regjeringen vil sikre ikke-kommunale barnehager gode driftsvilkår i en rammefinansiert sektor. Kunnskapsdepartementet forslår derfor å øke minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 92 til 94 pst. av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering fra 1. august 2013. Det er foreslått å bevilge 58 mill. kroner over rammetilskuddet til formålet i 2013 (halvårsvirkning). Økningen vil legge til rette for å utjevne forskjellene i lønns- og arbeidsvilkår mellom ansatte i kommunale og ikke-kommunale barnehager.

Kommunalt barnevern

Regjeringen foreslår å styrke det kommunale barnevernet med ytterligere 205 mill. kroner i 2013. Kommunene skal kunne søke om midler til stillinger, kompetanse- og samhandlingstiltak. Fylkesmannsembetene behandler søknadene fra kommunene. Sammen med satsingen fra 2011 og 2012 vil til sammen om lag 500 mill. kroner være øremerket det kommunale barnevernet i 2013.

2.7 Samferdsel

Ny forskrift om krav til sikring av skoleelever i buss

Stortinget vedtok i 2011 endringer i vegtrafikkloven som gir Samferdselsdepartementet myndighet til å fastsette forskrift om særlige sikringstiltak ved skoleskyss i buss. Samferdselsdepartementet foreslår at forskriften blir vedtatt innen 1. januar 2013 og at den trer i kraft fra 1. juli 2013. Forskriften pålegger fylkeskommunene å dimensjonere skoleskysstilbudet slik at alle med rett til skoleskyss har tilgang til sitteplass med setebelte. (Skoleskyss i bybuss er ikke omfattet av forskriften.)

Det foreslås å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 20 mill. kroner i 2013 som kompensasjon for merutgifter som følger av krav i forskriften.

Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene

I tråd med St. meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019, er det innført en rentekompensasjonsordning for transporttiltak i fylkene. Det foreslås en låneramme på 2 mrd. kroner i 2013. Ordningen finansieres over Samferdselsdepartementets budsjett og er nærmere beskrevet i Prop. 1 S (2012–2013) Samferdselsdepartementet.

Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene

Regjeringen har som mål at veksten i persontransporten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. I samsvar med Klimaforliket, jf. Meld. St. 21 (2011–2012) og Innst. 390 S (2011–2012), foreslås det å sette av 673,1 mill. kroner til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i storbyområdene. Dette er en økning på 262,1 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2012. Ordningen er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2012–2013) Samferdselsdepartementet.