3 Oversikt over budsjettforslaget

Programkategori 13.10 Administrasjon m.m.

Innledning

Kommunal- og regionaldepartementets administrasjon skal være et utviklingsorientert og effektivt faglig sekretariat for den politiske ledelsen og bistå med utvikling og gjennomføring av regjeringens politikk. Dette skal skje gjennom kunnskapsutvikling og faglig kompetente ansatte, gode rutiner for saksbehandling og samordning med andre departementer, resultatorientert styring av virksomheten i departementet og underliggende etater, samt målrettet formidling av politikk og regelverk. Departementet skal være en profesjonell forvalter av lover, regler og tilskuddsordninger.

Programkategorien omfatter drift og administrasjon av departementet på kap. 500, post 1 Driftsutgifter og kap. 500, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Videre dekkes utgifter til felles forsknings- og utredningsoppgaver innenfor departementets fagområder under kap. 500, post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag og kap. 500, post 50 Forskningsprogrammer under Forskningsrådet.

Mål og oppgaver

Hovedmålet for administrasjonen er effektiv ressursforvaltning for å nå målsettingene på departementets forvaltningsområde. Gjennomføring av politikken er nærmere omtalt under programkategoriene 13.50 til 13.80.

De viktigste utfordringene for administrasjonen er fortløpende forbedring av styringssystemene, vedlikehold og utvikling av kompetanse og kunnskap, samt effektiv bruk av de økonomiske ressursene. Departementet er opptatt av et godt arbeidsmiljø og lavt sykefravær, god internkontroll og bruk av ny teknologi. Det er et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn.

Departementet legger stor vekt på å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere. Departementets kompetansestrategi 2008–2012 skal bidra til å vedlikeholde, utnytte og utvikle den enkeltes kompetanse i et langsiktig og helhetlig perspektiv.

Departementet har samordningsansvar på flere områder, særlig innen kommunesektoren og distrikts- og regionalpolitikken. Det er nødvendig med bredt samarbeid med andre departementer og statlige virksomheter for å sikre helhetlig tilnærming og best mulig måloppnåelse.

Kommunikasjon er viktig for å formidle de politiske målene og resultatene. Informasjonsformidling og dialog med brukere og samarbeidspartnere er en sentral oppgave for departementet.

Sektoransvar og etatsstyring

Departementet har etatsstyringsansvar for Husbanken, Direktoratet for byggkvalitet, Husleietvistutvalget og Kompetansesenter for distriktsutvikling. Departementet forvalter statens eierinteresser i Kommunalbanken AS.

Det arbeides kontinuerlig med å videreutvikle styringssystemene, inkludert bruk av risikoanalyser og evalueringer, for bedre måloppnåelse og resultatorientering. Arbeid med god økonomistyring og internkontroll skal sikre effektiv drift både av departementet og virksomhetene.

Sektoransvar og ansvar som øverste forvaltningsmyndighet krever langsiktig og framtidsrettet planlegging som tar hensyn til forandringer i sektorpolitikken, samt god innsikt i samspilleffekter med andre sektorers virkemidler. Forvaltningen må innhente og benytte ny kunnskap som kan bidra til politikkutviklingen på ansvarsområdet.

Sikkerhet og beredskap

Departementet har ikke ansvar for kritisk infrastruktur eller områder av avgjørende betydning for samfunnssikkerheten. Departementet har likevel beredskapsfokus på enkelte fagområder:

Innen bygningspolitikken blir beredskapshensyn ivaretatt gjennom revisjoner av regelverket på bakgrunn av identifiserte sårbarheter og/eller etter hendelser som avdekker revisjonsbehov. Planlegging og gjennomføring av valg inkluderer scenariobaserte kriseøvelser i forkant, samt monitorering gjennom valgnettene. Departementet har en egen beredskapsplan for valg.

Departementets krisehåndteringsplan revideres årlig, på bakgrunn av erfaringer fra interne beredskapsøvelser, ledelsens årlige gjennomgang, etter konkrete hendelser og etter innspill fra tilsyn. Krisehåndteringsevne og planverk ble evaluert etter hendelsene 22. juli 2011, og deler av planverket er revidert som følge av dette. Departementet vurderer løpende deltakelse ved de større, sentrale nasjonale øvelsene.

Departementet arbeider videre med etablering av et styringssystem for informasjonssikkerhet (ISMS) i samarbeid med 12 andre departementer og Departementenes servicesenter.

Sikkerhet og beredskap er særskilt omtalt i departementets tildelingsbrev til etatene, og er gjenstand for rapportering. Området tas opp på departementets styringsmøter med etatene.

Internasjonalt arbeid

Departementet følger løpende opp internasjonale forpliktelser og deltar på internasjonale samarbeidsarenaer for å ivareta Norges interesser på ansvarsområdet, for eksempel i FN-organisasjonen UN Habitat, det nordiske samarbeidet, Barentssamarbeidet og EUs Interregprogrammer for perioden 2007–2013. Departementet er med i sju EØS-spesialutvalg og representerer Norge i Europarådets komité for lokalt og regionalt demokrati.

Meldinger og proposisjoner 2011–2012

I stortingsperioden 2011–2012 har departementet, utover de faste budsjettproposisjonene, utarbeidet følgende proposisjoner og meldinger:

• Prop. 49 L (2011–2012) Endringar i kommunelova m.m. (samkommune mv.)

• Prop. 66 L (2011–2012) Endringer i bustadbyggjelagslova (fusjon mellom boligbyggelag og heleide datteraksjeselskaper)

• Prop. 76 L (2011–2012) Lov om bustøtte (bustøttelova)

• Prop. 91 L (2011–2012) Endringer i plan- og bygningsloven

• Prop. 110 S (2011–2012) Kommuneproposisjonen 2013

• Prop. 119 L (2011–2012) Endringar i kommunelova m.m. (eigenkontroll mv.)

• Meld. St. 12 (2011–2012) Stat og kommune – styring og samspel

• Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn

Nærmere omtale av departementets arbeid på fagområdene inngår under programkategoriene 13.50 til 13.80.

Budsjettforslaget under programkategori 13.10 Administrasjon m.m.

Utgifter under programkategori 13.10 fordelt på kapitler

Programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

Innledning

Regjeringen ønsker å gi folk reell frihet til å velge hvor de vil bo, sikre likeverdige levekår og ta ressursene i hele landet i bruk. Regjeringen vil opprettholde et spredt bosettingsmønster, sikre verdiskaping i hele landet og ta vare på viktige kulturelle og historiske verdier som er sentrale for egenarten i landet. I St.meld. nr. 25 (2008–2009) Lokal vekstkraft og framtidstru – Om distrikts- og regionalpolitikken presenterer regjeringen hovedinnholdet i distrikts- og regionalpolitikken. Regjeringen vil styrke lokal og regional vekstkraft i områder med lav økonomisk vekst, lang avstand til større markeder, ensidig næringsstruktur og stagnasjon eller nedgang i folketallet. Regjeringen vil fremme en balansert utvikling mellom by og land. Regjeringen vil legge til rette for å fremme verdiskaping i byene og distriktene ved å bidra til å styrke innovasjons- og kompetansemiljøene i hele landet. I 2013 legger departementet fram en ny stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken.

I 2013 foreslås 2 122,4 mill. kroner til de ordinære distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene (eksklusive kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift), en økning på 783 mill. kroner siden 2005, jf. figur 3.1. Dette tilsvarer en nominell vekst på 58,5 pst. Totalt (inklusive kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift) foreslås 2 680,1 mill. kroner under programkategori 13.50 i 2013, en reduksjon på 6,3 mill. kroner fra saldert budsjett 2012. Nedgangen skyldes reduksjon i kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift for Nordland og Troms. Figur 3.1 viser en økning i forhold til 2012 som skyldes at kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift ikke er inkludert i figuren.

Ansvar og arbeidsoppgaver

Kommunal- og regionaldepartementet har ansvar for utvikling og oppfølging av regjeringens distrikts- og regionalpolitiske mål. Det er betydelige regionalpolitiske innsatser innen en rekke politikkområder, herunder kommuneøkonomien, samferdselssektoren, høyere utdanning, forskning, helse og landbruk. Virkemidlene under programkategori 13.50 er spesielt rettet mot næringsutvikling og lokal samfunnsutvikling, og kommer i tillegg til innsatsen på andre budsjettkapitler.

Innenfor flere sektorer er det etablert virkemidler som er begrunnet i distrikts- og regionalpolitiske mål. Sentrale virkemidler er blant annet differensiert arbeidsgiveravgift, virkemidler innenfor tiltakssonen1 for Finnmark og Nord-Troms, regionalpolitiske tilskudd i inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner, ulike typer næringsstøtte og tiltak for å sikre likeverdige tjenestetilbud. Vedlegg 1.1 gir en oversikt over virkemidler under andre politikkområder. I tillegg til disse virkemidlene er lokaliseringspolitikken viktig, det vil si hvor statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon er eller blir lokalisert. Nye statlige virksomheter skal i hovedsak lokaliseres utenfor Oslo.

Hoveddelen av de distrikts- og regionalpolitiske midlene under programkategori 13.50 overføres til fylkeskommunene, som har ansvar for å fremme verdiskaping og regional utvikling i sine fylker. Ut fra regionale utfordringer, mål og strategier fordeler fylkeskommunene en del av midlene videre til tjenester, programmer og tiltak som forvaltes av blant andre Innovasjon Norge (IN), Selskapet for industrivekst (SIVA), Forskningsrådet (FR), kommuner og regionråd. Prioriteringer skjer i samråd med regionale partnerskap innenfor rammen av nasjonale mål og føringer for bevilgningen. Fylkeskommunene skal se innsatsen i sammenheng med andre virkemidler for regional utvikling.

Kommunene har en sentral rolle i arbeidet med å utvikle attraktive arbeidsplasser og lokalsamfunn. Det er derfor viktig at kommunene har et tydelig engasjement for lokal samfunnsutvikling og tilrettelegging for næringsutvikling. Viktige virkemidler for kommunene er kommunale og regionale næringsfond. I tillegg har fylkeskommunene et ansvar for å bygge opp under arbeidet i kommunene. I februar 2012 ble evalueringen av kommunale og regionale næringsfond lagt fram av Rambøll. Evalueringen viser at kommunene har et stort og viktig engasjement for tilrettelegging for lokal samfunnsutvikling generelt og for næringsutvikling spesielt.

Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret) arbeider med å styrke kunnskapsgrunnlaget i distrikts- og regionalpolitikken med vekt på lokalt utviklingsarbeid. Distriktssenteret innhenter og systematiserer erfaringer fra prosjekter og formidler disse tilbake til fylkeskommuner, kommuner og prosjektledere.

De nasjonale virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet har viktige oppgaver i utvikling og drift av tjenester og programmer for å fremme entreprenørskap, innovasjon og næringsutvikling. Forskningsrådet skal bidra til at det regionale næringslivet tar i bruk forskning for å stå best mulig rustet i konkurransen om utvikling av nye prosesser, produkter og markeder. SIVA skal arbeide med å utvikle nettverk og å skape annen infrastruktur som kan støtte bedrifter i en etableringsfase. Innovasjon Norge skal blant annet bistå med veiledning og finansiering i utvikling og etablering av nye virksomheter, og støtte eksisterende bedrifter samt nettverk. Virkemiddelaktørene samarbeider også på tvers av enkelte innsatsområder. Departementet mener at tiltak målrettes best ved at virkemiddelaktørene selv kan prioritere bruken av virkemidlene innenfor de fastlagte rammene.

I 2011 utgjorde departementets midler under programkategori 13.50 om lag 35 pst. av Innovasjon Norges samlede tilskuddsmidler. Det tilsvarende tallet for SIVA var om lag 63 pst.

Nærings- og handelsdepartementet la i 2012 fram en stortingsmelding om Innovasjon Norge og SIVA, Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF, der blant annet ny målstruktur for selskapene ble foreslått. Nærings- og handelsdepartementet arbeider med å følge opp meldingen i samarbeid med øvrige eiere og oppdragsgivere.

Utfordringer

Utviklingstrekk i demografi, inntektsnivå og næringsstruktur

Den positive befolkningsutviklingen i hele Norge har fortsatt i 2011 og første halvår 2012. I 2011 hadde 311 kommuner vekst i folketallet. Ikke i noen av de øvrige årene i perioden 1951–2011 har flere kommuner hatt vekst, korrigert for antallet kommuner i perioden. Høy innvandring forklarer mye av veksten, særlig i de mer spredtbygde strøkene i landet. Også disse områdene hadde samlet sett befolkningsvekst i 2009–2011. Den innenlandske nettoflyttingen går likevel i en sentraliserende retning. En årsak til dette er at de store utdanningsinstitusjonene først og fremst finnes i de større byene. En annen årsak er at kompetansearbeidsplasser som er aktuelle for svært mange unge oftere finnes i sentrale områder.

Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivninger har lenge vist at Norge får en gradvis aldrende befolkning. Trenden er den samme i hele landet, men det vil fremdeles være i de minst sentrale delene av landet at befolkningen er eldst, selv om overgangen blir større i de sentrale områdene. Befolkningens alderssammensetning har stor betydning for hvilke offentlige tjenester det er behov for i lokalsamfunnene, som barnehager, skoler, primærhelsetjeneste eller sykehjem. Også næringslivet vil merke endringene, da endringer i aldersammensetningen kan påvirke forutsetningene for rekruttering av arbeidskraft med relevant kompetanse.

Vi har en geografisk arbeidsdeling i landet, der byene og distriktene er gjensidig avhengige av hverandre. Hovedkontorer og tjenesteytende bedrifter med nasjonale og internasjonale markeder er ofte lokalisert i de store byene. Mindre sentrale regioner er rikere på naturgitte ressurser, og er svært viktige for landets råvareproduksjon, produksjon av industriprodukter, vareeksport samt for etterspørsel etter private og offentlige tjenester. Samspillet mellom storbyenes tjenestebaserte næringer, og primær- og sekundærnæringene for øvrig, er svært tydelig i Norge.

Lønnsnivået er i gjennomsnitt høyere i byene og medvirker til at verdiskapingen er høyere i sentrale strøk. Hovedårsaken til dette er forskjellene i næringsstrukturen som gjenspeiles i den regionale arbeidsdelingen. Det er også flere mindre arbeidsmarkedsregioner hvor lønnsnivået er høyt, særlig langs kystområdene på Vestlandet. Forskjeller i yrkesdeltakelse medvirker også til forskjeller i inntektsnivået.

Departementets årlige publikasjon Regionale utviklingstrekk gir en nærmere gjennomgang av regionale og nasjonale utfordringer. Neste utgave vil komme samtidig med distrikts- og regionalmeldingen som legges fram i 2013.

Basert på en gjennomgang av utviklingstrekkene ser departementet følgende områder som spesielt utfordrende:

Arbeidsmarkedets betydning for bosettingsmønsteret

Et variert arbeidsmarked i alle deler av landet er nødvendig for å kunne opprettholde bosettingsmønsteret. Dette er en utfordring i områder med små og ensidige arbeidsmarkeder dominert av næringer med sysselsettingsnedgang og med få muligheter for pendling. Samtidig har mange arbeidsmarkeder utenfor de største byregionene en utfordring knyttet til tilgangen på spesialisert arbeidskraft.

Bruk av kunnskap og FoU i regionale næringsmiljøer

Bruk av forskningsbasert kunnskap og kompetanse i næringsmiljøer og bedrifter i alle deler av landet er sentralt for økonomisk og sosial utvikling. For å møte internasjonal konkurranse er norsk økonomi avhengig av at de sterke næringsmiljøene utvikles kontinuerlig. På steder med små næringsmiljøer og lange avstander til større sentra, er det en utfordring å utvikle langvarige og strategiske samarbeid mellom bedrifter og kunnskaps- og FoU-miljøer. Slike samarbeidsallianser er viktige for å styrke innovasjonsevnen og dermed øke verdiskapingen.

Utvikling av attraktive lokalsamfunn

Et steds attraktivitet påvirkes av tilgang på arbeid, bolig, tjenester, kulturopplevelser, friluftsliv samt fysisk og sosialt nærmiljø. Det er blant annet en utfordring å påvirke bostedsvalget til innvandrere og unge i etableringsfasen. Disse gruppene er mest mobile, og hvor de velger å bosette seg mer permanent har stor betydning for balansen i befolkningsutviklingen. Tilgang på kompetent arbeidskraft er avgjørende for lokalisering og utvikling av bedrifter.

Mål og rapportering

Her gjennomgås de konkrete mål for midlene under programkategori 13.50, rapportering fra 2011 og deler av 2012 og omtale av strategier og tiltak for 2013.

Tabell 3.1 viser målene for programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk.

Bruk av midler innenfor alle målene skal være geografisk differensiert og i hovedsak skje innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.2 Noen av midlene kan likevel benyttes utenfor virkeområdet for å utløse det regionale verdiskapingspotensialet, og utvikle attraktive regioner og sentra for befolkning og næringsliv i alle deler av landet. Det må være konsensus i regionale partnerskap dersom midlene skal ha et annet geografisk nedslagsfelt. Bruk av distriktspolitiske virkemidler utenfor virkeområdet er blant annet knyttet til:

• utvikling av nettverk og samarbeid mellom bedrifter og regionale FoU- og kompetansemiljøer for å fremme innovasjon, fornyelse og entreprenørskap innenfor virkeområdet

• etablerertilskudd og inkubatorstipend, som er landsdekkende ordninger, hvor målet er å stimulere til økt etableringsvirksomhet

• regional omstilling

• grenseregionalt samarbeid – Interreg

Programkategori 13. 50 etter sentralitet og hovedmål i 2011

Det ble i 2011 gitt tilsagn om 3 078,9 mill. kroner under programkategori 13.50. Rapporteringen viser at 84,4 pst. av midlene ble benyttet innenfor det distriktspolitiske virkeområdet, 9,3 pst. ble benyttet utenfor og 6,3 pst. av midlene var ikke fordelt geografisk. Departementet mener dette er en rimelig fordeling av midlene.

Ser vi på fordelingen av midlene etter geografisk sentralitet, viser rapporteringen at 41,8 pst. av midlene ble benyttet i de mest perifere områdene i landet. 13,1 pst. av midlene ble benyttet i storbyregioner, som inkluderer Tromsø-Karlsøy som er en del av det distriktspolitiske virkeområdet. En relativt stor andel av midlene, 38,8 pst., ble brukt i små og mellomstore byregioner. Se vedlegg 1.5 for definisjoner og oversikt over fordelingen av midler etter geografisk sentralitet, arbeidsmål, post og aktør.

Figur 3.2 viser at hovedmål 1 har vært det prioriterte hovedmålet de siste seks årene. Fordelingen mellom hovedmålene er relativt stabil over tid. Den store økningen på hovedmål 2 fra 2007 til 2008 skyldes i vesentlig grad at kap. 551, post 61 inkluderes i oversikten fra og med 2008.

Rapportering på bruken av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene

Departementet har felles rapporteringskrav for aktiviteter finansiert med de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene. Rapporteringen følger målstrukturen og gjør at pengebruken kan sammenstilles på tvers av aktører og poster. Fylkeskommunene rapporterer i tillegg på resultat. Arbeidet med å forbedre resultatrapporteringen videreføres.

De regionale midlene forvaltes av fylkeskommunene (midlene på kap. 551, postene 60 og 61). Aktivitetsrapporteringen på disse postene baseres på fylkeskommunenes, kommunenes og de nasjonale virkemiddelaktørenes innrapporteringer til departementet på tilsagn gitt i 2011. For omtale av eksempler på tiltak som finansieres via regionale midler, se vedlegg 1.2. En utfyllende oversikt over bruken av midlene i det enkelte fylke finnes på departementets nettside.

Resultatrapporteringen fra fylkeskommunene baserer seg på prosjekter som er startet og avsluttet. For perioden 2010–2011 er det hittil innrapportert 582 prosjekter for totalt 236 mill. kroner. Disse prosjektene utgjør en svært lav andel av den totale porteføljen, både i antall prosjekter og beløp. Departementet forventer en vesentlig økning i antall rapporter de kommende årene når gjennomføringen av antall prosjekter øker. Dette vil gi grunnlag for en bedre rapportering av resultatene som oppnås gjennom fylkeskommunenes utviklingsprosjekter. En samlet gjennomgang av resultatrapporteringen for 2010 og 2011 viser at prosjekteierne vurderer at prosjekter under arbeidsmålene 2.2 Infrastruktur og 3.1 Tjenester har høy resultatoppnåelse. Arbeidsmål 3.2 Stedsutvikling representerer det høyeste totale tilsagnsbeløpet (nær 60 mill. kroner i 2011), etterfulgt av arbeidsmål 1.1 Styrke næringsmiljøer (48 mill. kroner). Se budsjettforslag under programkategori 13.50 for nærmere omtale av resultatrapporteringen.

De nasjonale midlene forvaltes av departementet (midlene på kap. 552, postene 62 og 723). Aktivitetsrapporteringen baseres på de nasjonale virkemiddelaktørenes rapportering på tilsagn gitt i 2011, i tillegg til departementets egne tilsagn. For omtale av tiltak som finansieres på kap. 552, postene 62 og 72, se vedlegg 1.3.

Tallene i aktivitetsrapporteringen avviker som regel fra bevilgningsbeløpene for samme budsjettår. Dette skyldes at forvalterne kan disponere midlene over flere år.

Mange tiltak omtalt under kap. 552, post 72 er medfinansiert av fylkeskommunenes regionale midler (kap. 551, postene 60 og 61). Flere av tiltakene er i tillegg delfinansiert av andre departementer og andre offentlige eller private aktører. Aktivitets- og resultatrapporteringen skiller ikke systematisk mellom midler fra departementet og fra andre aktører.

Hovedmål 1 Økt verdiskaping, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv

Den næringsrettede innsatsen skal fremme vekst, omstilling og utvikling med utgangspunkt i lokale og regionale behov og muligheter. Vekstregioner kjennetegnes ved sterke næringsklynger og innovative miljøer der bedrifter, FoU-miljøer og offentlige aktører samarbeider i nettverk og utgjør et utviklingsmiljø. En god kunnskaps- og innovasjonsinfrastruktur er en avgjørende faktor for økt verdiskaping.

Tiltak under arbeidsmål 1.1 Styrke næringsmiljøer skal fremme utvikling av infrastruktur innenfor innovasjonsvirksomhet og nettverk mellom bedrifter, FoU-miljøer og offentlige aktører. Virkemidlene bidrar til å styrke utdannings- og forskningsmiljøer på områder som er viktige for næringslivet, koble utdannings- og forskningsmiljøer med næringslivet og styrke utvikling av klynger og nettverk.

Tiltak under arbeidsmål 1.2 Videreutvikle etablerte bedrifter omfatter distriktsrettede risikolån, investeringstilskudd og annen bedriftsstøtte der det offentlige overtar noe av risikoen fra de private aktørene. Innsats for å fremme omstilling og nyskaping i etablerte bedrifter er sentralt for å legge til rette for arbeidsplasser der folk bor. Offentlige virkemidler skal ikke kompensere for svak lønnsomhet i enkeltbedrifter eller næringer, men legge til rette for økt verdiskaping i norsk næringsliv, ved å stimulere til flere nyetableringer og videreutvikling i eksisterende bedrifter.

Tiltak under arbeidsmål 1.3 Entreprenørskap skal skape attraktive arbeidsplasser i hele landet og bedre mulighetene for å skape egne arbeidsplasser nær hjemstedet. Midlene skal stimulere til flere lønnsomme bedriftsetableringer, og til å utnytte ideene og kompetansen i eksisterende næringer til etablering av nye foretak. Tiltakene omfatter etablerertilskudd, utviklingstilskudd, kommersialisering av kunnskapsbaserte ideer, tiltak for å fremme kultur for entreprenørskap gjennom utdanningsløpet, etablererkurs, mentortjenester og kvinnerettede tiltak med videre.

Fylkeskommunene gir støtte til ulike regionale innovasjonstiltak gjennom Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet, samt til regionale og lokale tiltak, slik som kommunale næringsfond. Fylkeskommunene finansierer blant annet tilskudd til direkte bedriftsstøtte via Innovasjon Norge under dette hovedmålet. Fylkeskommunene finansierer også prosjekter gjennom Interreg under dette hovedmålet. I tillegg finansierer departementet programmer i regi av de nasjonale virkemiddelaktørene.

Rapport og status

Det ble i 2011 totalt gitt tilsagn om 1 592 mill. kroner til tiltak under hovedmål 1. Dette er 107,6 mill. kroner mer enn i 2010.

Figur 3.3 viser volum, geografisk nedslagsfelt og størrelsesforholdet mellom arbeidsmålene under hovedmål 1 for nasjonale og regionale midler. I 2011 ble 29,8 pst. av tilsagnene gitt til tiltak under arbeidsmål 1.1, 39,7 pst. under arbeidsmål 1.2 og 30,5 pst. under arbeidsmål 1.3. Dette er om lag samme fordeling som i 2010. De regionale midlene utgjorde 83,2 pst. av tilsagnene under hovedmål 1 i 2011.

Tabell 3.2 viser volum, aktør, type tiltak og fordelingen mellom arbeidsmålene for hovedmål 1. Midlene som fylkeskommunene forvalter selv er først og fremst av tilretteleggende karakter. Videre delegerer fylkeskommunene forvaltningen av midler som i stor grad går til direkte bedriftsstøtte til kommuner, regionråd og Innovasjon Norge. Under hovedmål 1 gis 58 pst. av midlene som direkte bedriftsstøtte, i hovedsak gjennom Innovasjon Norge.

I 2011 ble det gitt tilsagn om distriktsrettede risikolån på 251 mill. kroner, noe som er 91 mill. kroner mindre enn i 2010. Nedgangen skyldes normalisering i finansmarkeder i 2010 og at mange bedrifter var mindre risikovillige. Tapsfondsavsetninger for 2011 var kalkulert til 76,7 mill. kroner. Etter en totalvurdering av porteføljen ble det satt av 49 mill. kroner. Dette inngår i tabellen under arbeidsmål 1.2. Tapsfondet utgjorde ved utgangen av 2011 44 pst. av utlånsporteføljen. Kalkulert risiko i denne porteføljen er 28 pst.

Om lag 22 pst. av midlene under hovedmålet går til utvikling av strategiske nettverk og klynger av bedrifter, offentlige myndigheter og kunnskapsmiljøer. Fylkeskommunene står for om lag 57 pst. av innsatsen til nettverk. Godt utviklede samarbeid bidrar til kompetanseoverføring mellom deltakerne som er viktig for videreutvikling av nyskapingsevnen. Se omtale av Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI), Norwegian Centres of Expertise (NCE) og Arena-programmet i vedlegg 1.3.

Transportstøtte rapporteres på arbeidsmål 1.2. Støtten skal redusere de konkurransemessige ulemper som følger av lange transportavstander, vanskelige transportforhold og spredt bosetting i enkelte distrikter.

Evalueringer og større endringer

Arena-programmet og Norwegian Centres of Expertise (NCE): Begge programmene ble evaluert i 2011. Arena-programmet når sine hovedmål, men har forbedringspunkter når det gjelder utvikling av administrative rutiner og rådgivingskompetanse ved Innovasjon Norges distriktskontorer. Arena ble evaluert av Menon Business Partner.

Econ Pöyry har evaluert NCE-programmet og mener programmet når hovedmålene om bedre samarbeid i klyngene på en god måte, samt underbygger høy innovasjonsaktivitet i klyngene. Programrådet for Arena og NCE vil foreslå konkrete forslag for oppfølging til oppdragsgiverne Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet.

Kommunale næringsfond (kommuner og regionråd): Evalueringen av kommunale og regionale næringsfond ble levert av Rambøll i februar 2012. Målet var å vurdere fondenes bidrag til lokal nærings- og samfunnsutvikling. Hovedfunn var blant annet at fondene har bidratt til å styrke, sikre eller etablere arbeidsplasser – ofte i form av videreutvikling av etablerte bedrifter. Fondene har også særlig verdi for å styrke kommunens eller regionrådets rolle som pådriver for lokal nærings- og samfunnsutvikling. Evalueringen bekrefter at kommunene har en viktig rolle for å utvikle arbeidsplasser og attraktive lokalsamfunn, og at bruken av midlene bidrar til å nå de nasjonale målene for distrikts- og regionalpolitikken. For nærmere omtale av kommunale og regionale næringsfond, se rapport under budsjettforslaget for kap. 551, post 60 samt vedlegg 1.2.

Distriktsrettede garantier (Innovasjon Norge): Fra 1. januar 2012 harInnovasjon Norge mulighet til å tilby distriktsrettede garantier på oppdrag fra fylkeskommunene. Målet er å gi Innovasjon Norge større fleksibilitet når de lager finansieringsløsninger for bedriftene. Den distriktsrettede garantiordningen finansieres innenfor eksisterende rammer og innenfor EØS-reglene om bagatellmessig støtte.

Gründerrådet: Departementet satte høsten 2011 ned et utvalg, Gründerrådet, som skulle drøfte hvilke rammebetingelser som er de viktigste for nyetableringer, spesielt i Distrikts-Norge. Rådet ble også bedt om å drøfte hvilke rammebetingelser som er de viktigste for å kunne skape flere vekstbedrifter. Gründerrådet leverte sin rapport i juni 2012. I budsjettet for 2013 foreslår departementet å følge opp ett av forslagene (se under), og vil i tiden framover vurdere de øvrige forslagene i rapporten.

Næringshageprogrammet (SIVA): SIVA startet opp en ny programperiode for næringshagesatsingen 1. juli 2011. Det ble definert nye kriterier for opptak i programmet, og alle gamle næringshager måtte søke på nytt på linje med nye miljøer. Det ble gjennomført to utlysningsrunder. I første utlysningsrunde mottok SIVA 41 søknader fordelt på 15 fylker. Av disse var 20 kvalifisert for opptak. I andre utlysningsrunde var det 34 søkere. Etter de to søknadsrundene er det fra 1. januar 2012 tatt opp 44 miljøer for deltakelse i programmet, eller til videre utredning for eventuelt opptak.

VRI – Virkemidler for regional FoU og innovasjon (Forskningsrådet): VRI-programmet er over tiårsperioden 2007–2016 delt i tre perioder; 2007–2010, 2011–2013 og 2014–2016. Programmet er nå inne i sin andre periode. Ifølge en spørreundersøkelse blant 40 bedrifter er resultatene av deltakelse i programmet blant annet forbedret konkurranseevne (56 pst.). 100 pst. er fornøyd med å ha vært med i VRI, og 82 pst. har blitt mer positive til FoU-samarbeid. 47 pst. av prosjektene hadde ikke blitt gjennomført uten VRI. Programmet midtveisevalueres i 2012.

Se vedlegg 1.2 for omtale av eksempler på regionale tiltak, og vedlegg 1.3 for utfyllende omtale av nasjonale programmer og tiltak under hovedmål 1.

Strategier og tiltak

Fylkeskommunene har hovedansvaret for prioriteringen av midlene innenfor hovedmål 1. Innenfor fylkeskommunenes rammer viderefører departementet tildelingen til kommunale næringsfond. Tiltaket skal bidra til lokal næringsutvikling. Fondsmidlene brukes til bedriftsrettet støtte til små bedrifter og entreprenører, kompetanseutviklingstiltak for nye og eksisterende virksomheter og tilrettelegging for næringsutvikling og stedsutvikling. Departementet forutsetter at midlene til kommunale næringsfond tas i bruk ved at fylkeskommunene tildeler midlene i sin helhet til kommuner eller regionråd.

Fjellområdene inngår i det distriktspolitiske virkeområdet. Områdene har særegne utfordringer for næringsutvikling og verdiskaping. Kommunal- og regionaldepartementet legger opp til at det skal utvikles en spesiell innsats for å bidra til kompetanse og nettverk, entreprenørskap og innovasjon i næringslivet i fjellområdene, gjennom samarbeid på tvers av fylkeskommunene og berørte nasjonale aktører.

Innenfor de nasjonale rammene vil tilbudene av tjenester, programmer og andre satsinger i store trekk bli videreført. Det er lagt vekt på å styrke og videreføre satsinger av stor strategisk betydning, stor etterspørsel og gode resultater. For å styrke arbeidet med å skape flere levedyktige bedrifter i distriktene foreslår departementet å øke bevilgningen i 2013 til Næringshageprogrammet og til den reorganiserte satsingen på inkubatorer, kalt Inkubasjon. Inkubasjon er en felles innsats finansiert av Nærings- og handelsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. For å styrke den nasjonale overbygningen av de regionale innovasjonsfaglige forskningsprosjektene og forskerskolen for innovasjonsforskning i VRI-programmet, foreslås det en styrking av VRI i 2013.

Ifølge Gründerrådet er det vanskelig å finne relevant informasjon om etablering av egen bedrift. Rådet foreslår en rekke tiltak, blant annet å samle all gründerrelevant informasjon på ett sted. Departementet foreslår derfor at Innovasjon Norge utvikler en ny nettbasert tjeneste for gründere.

Det langsiktige arbeidet med å finne fornybare alternativer til petroleum som innsatsvare i en rekke produkter, åpner store forretningsmessige muligheter. Norge har gode forutsetninger for å kunne hevde seg internasjonalt innen avansert raffinering av fornybare råvarer. Norsk næringslivs styrke er blant annet høy relevant kompetanse og god tilgang til restråstoff og biprodukter fra landbruks-, skogbruks-, og fiskerinæringene. Departementet ønsker derfor å bidra til et tverrsektorielt tiltak, Norsk næringsliv i bioøkonomien i regi av Innovasjon Norge, som skal bygge opp og styrke de delene av næringslivet som satser på avansert raffinering av fornybare råvarer.

Hovedmål 2 Gode lokale og regionale rammebetingelser for næringsliv og befolkning

Utvikling av infrastruktur og kompetanseheving er viktig både for næringslivet og for befolkningen. I områder med utfordringer knyttet til befolkningsnedgang og sårbare næringsmiljøer kan det være behov for infrastruktur- og kompetanseutviklingsprosjekter.

Tiltak under arbeidsmål 2.1 Kompetanse skal styrke grunnlaget for kompetanseheving i befolkningen og i samfunns- og arbeidslivet. Andelen av befolkningen med høyere utdanning er lavere i perifere områder enn i sentrale strøk. Spredt lokalisering av utdanningsinstitusjoner har virket positivt for tilførselen av kompetanse til offentlige og private virksomheter i alle deler av landet. Det er også behov for utvikling av annen kompetanse enn formalkompetanse. Bevilgningene kan benyttes til utvikling av kompetansetiltak og utdanningstilbud utenfor større byområder tilpasset lokale behov og regionale utfordringer.

Tiltak under arbeidsmål 2.2 Infrastruktur skal styrke fysisk infrastruktur og redusere avstandsulemper i områder med få innbyggere og små markeder, hvor det er vanskelig å få finansiert lokale infrastrukturtiltak gjennom brukerbetaling eller gjennom markedet på andre måter. Bevilgningen kan benyttes til grunnlagsinvesteringer for næringsutvikling, for eksempel til vannforsyning, kommunale veier, kaianlegg, bredbåndsutbygging og andre lokale infrastrukturtiltak som kan fremme regional utvikling.

Midler til tiltak under dette hovedmålet forvaltes i hovedsak av fylkeskommunene. Fylkeskommunene benytter midler til transportinfrastruktur og annen kommunal næringsrettet infrastruktur. Støtte gis også til utvikling og markedsføring av nye og eksisterende kompetansetilbud og kompetansehevingstiltak. Fylkeskommunene finansierer prosjekter innenfor Interreg-samarbeidet under dette hovedmålet.

Rapport og status

Det ble i 2011 totalt gitt tilsagn om 675,6 mill. kroner til tiltak under hovedmål 2. Dette er 181 mill. kroner mer enn i 2010. Økningen skyldes blant annet et tilsagn fra Nordland fylkeskommune til havn i Bodø på 115 mill. kroner.

Figur 3.4 viser volum, geografisk nedslagsfelt og størrelsesforholdet mellom arbeidsmålene under hovedmål 2 for nasjonale og regionale midler. I 2011ble 23,5 pst. av tilsagnene gitt under arbeidsmål 2.1 og 76,5 pst. under arbeidsmål 2.2. Dette er om lag samme fordeling som i 2010. De regionale midlene utgjorde 91,6 pst. av tilsagnene under hovedmål 2 i 2011.

Tabell 3.3 viser volum, aktør, type tiltak og fordelingen mellom arbeidsmålene for hovedmål 2. Fylkeskommunene forvalter om lag 78,6 pst. av midlene under hovedmål 2. Disse benyttes i hovedsak til bredbånd og andre infrastrukturtiltak. I 2011 gikk 23,5 pst. av midlene under hovedmål 2 til kompetansehevingstiltak, hvorav blant annet 35 mill. kroner til Forskningsløft i nord.

Fylkeskommunenes resultatrapportering viser at prosjekter under arbeidsmål 2.2 Infrastruktur vurderes å ha god måloppnåelse på flere resultatindikatorer. Prosjektene anses i særlig grad å bidra til økt attraktivitet som bosted/lokaliseringsvalg; å styrke, sikre eller etablere arbeidsplasser; å opprettholde/videreutvikle eksisterende virksomhet eller bidra til nyetableringer; og til å stabilisere eller øke befolkningen.

Status for bredbåndsutbygging: Tilstrekkelig kapasitet i forhold til behov har stor betydning for tilgangen til offentlige og private tjenester, og er viktig for å nå målet om den digitale allemannsretten. Kapasitetsbehovene har vært i sterk vekst de siste årene, og en rapport som Nexia har utført på oppdrag fra Post- og teletilsynet i 2012 indikerer at økningen i kapasitetsbehovene vil fortsette.

Den årlige kartleggingen av bredbåndsdekningen viser god vekst i både lave og høye kapasiteter, men fortsatt store geografiske forskjeller i tilgangen på høyere kapasiteter. 99,9 pst. av alle husholdninger har grunnleggende bredbåndsdekning (640/128 kbit/s) og 99,7 pst. har tilgang på bredbånd med 4 Mbit/s nedstrømskapasitet. Dette er en sterk vekst sammenliknet med dekningsundersøkelsen i 2011. En hovedgrunn er at bredbåndsaksesser over satellitt har blitt kvalitativt bedre og regnes inn i dekningsgrunnlaget på lavere kapasiteter. Nasjonale tall viser at 85 pst. er bosatt i områder med kapasitet over 12/0,8 Mbit/s, 73 pst. i kapasitet over 25/1 Mbit/s og 63 pst. i kapasitet over 50/10 Mbit/s.

Regjeringen har siden 2006 bevilget mer enn 1 mrd. kroner til utbygging av bredbånd over hele landet, hvorav 756,6 mill. kroner over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Se vedlegg 1.2 for omtale av eksempler på regionale tiltak. Se vedlegg 1.3 for utfyllende omtale av nasjonale programmer og tiltak under hovedmål 2.

Evalueringer og større endringer

Forskningsløft i nord: Programmet ble startet i 2009. Målet er å styrke og videreutvikle forskningskompetansen i Nord-Norge innenfor arktisk teknologi og reiseliv. Satsingen følgeevalueres av Oxford Research. Evalueringen startet i januar 2011 og skal gå over to år. Første rapport ble levert i mars 2012, og viser at Forskningsløft i nord er i ferd med å nå sine mål. Kunnskapsmiljøene er styrket ved at det er etablert nye stillinger og nye studietilbud. Det nasjonale og internasjonale nettverket er utvidet med attraktive samarbeidspartnere. Evaluator peker imidlertid på at det er noe varierende næringslivsorientering, begrenset synergi mellom de ulike prosjektene og begrensede ressurser til prosjektledelse.

Strategier og tiltak

Tiltak under dette hovedmålet er hovedsakelig finansiert av midler som fylkeskommuner og kommuner forvalter. Tiltak i 2013 vil derfor avhenge av fylkeskommunale prioriteringer. Departementet vil i samarbeid med fylkeskommunene fortsatt stimulere til utbygging av bredbånd i områder uten full bredbåndsdekning eller uten tilstrekkelig kapasitet til å møte framtidige behov. Det vises ellers til arbeidet på feltet under Samferdselsdepartementet (se Prop. 1 S (2012–2013) Samferdselsdepartementet).

Det er stor aktivitet i prosjektene i Forskningsløft i nord. For å gjennomføre satsingen etter intensjonene foreslår departementet å øke rammen til Forskningsløft i nord i 2013.

Mangel på kvalifisert arbeidskraft er en utfordring som påvirker utviklingsmulighetene til mange bedrifter og næringsmiljøer. Valg av studieretning og studiested har stor betydning for første jobb og dermed også for framtidig bosted. Departementet vil derfor bidra til at utdanningsinstitusjoner utenfor de største universitetsbyene kan tilby næringslivet i sin region god og relevant kompetanse.

Små og mellomstore byer i hele landet er sentrale for verdiskapingen i Norge, og eksporterer mye til utlandet. Departementet vil etablere et utviklingsprogram som skal identifisere potensialet for å styrke små og mellomstore byer som regional utviklingskraft.

Hovedmål 3 Utvikle attraktive regioner og sentra for befolkning og næringsliv

Tiltak under hovedmål 3 skal bidra til å styrke attraktiviteten for bosetting og for lokalisering av bedrifter i små byer og tettsteder. Det er en utfordring for småsamfunn, bygdesentra og småbyer å være attraktive for tilflytting og lokalisering av virksomheter. Attraktivitet bygges gjennom videreutvikling av lokalt tjenestetilbud, fysisk stedsutvikling og profilering. Gode offentlige og private tjenester er sentrale for at folk skal ha reell frihet til å bosette seg der de ønsker.

Tiltak under arbeidsmål 3.1 Tjenester er i hovedsak rettet mot å opprettholde et godt tilbud av dagligvarebutikker i områder med små markeder, og å støtte utvalgte utviklingsprosjekter for å bedre andre typer private eller offentlige tjenestetilbud i utsatte områder. Dette skjer blant annet gjennom MERKUR-programmet.

Tiltak under arbeidsmål 3.2 Stedsutvikling omfatter utviklingsprosjekt på mindre steder, som opprusting av kommunesentra, møtesteder for befolkningen, og profilering overfor utflyttet ungdom, potensielle tilflyttere og turister. For å motvirke skjev geografisk alders- og kjønnsfordeling blir det lagt vekt på tiltak rettet mot unge i etableringsfasen.

Fylkeskommunene og staten støtter utviklingsarbeid i kommunene for å styrke steders attraktivitet. Den nye plan- og bygningsloven inneholder verktøy for å utvikle attraktive kommuner. Departementet legger vekt på at regionalt og lokalt utviklingsarbeid blir sett i sammenheng med planprosessen for å utvikle lokalsamfunn, kommuner og regioner. Fylkeskommunene, kommunene og andre regionale aktører skal samarbeide for å målrette utviklingstiltak.

Hoveddelen av tiltakene under hovedmålet finansieres gjennom midler forvaltet av fylkeskommunene. Fylkeskommunene finansierer Interreg-prosjekter under dette hovedmålet.

Rapport og status

Det ble i 2011 totalt gitt tilsagn om 656,4 mill. kroner til tiltak under hovedmål 3. Dette er 164,3 mill. kroner mer enn i 2010. Økningen skyldes blant annet et tilsagn fra Nordland fylkeskommune til kulturhus i Bodø på om lag 150 mill. kroner.

Figur 3.5 viser volum, geografisk nedslagsfelt og størrelsesforholdet mellom arbeidsmålene under hovedmål 3. I 2011 ble 15 pst. av tilsagnene gitt under arbeidsmål 3.1 og 85 pst. under arbeidsmål 3.2. De regionale midlene utgjorde 86,6 pst. av tilsagnene under hovedmål 3 i 2011. Dette er en økning på 12,9 prosentpoeng fra 2010.

Tabell 3.4 viser volum, aktør, type tiltak og fordelingen mellom arbeidsmålene for hovedmål 3.

Hoveddelen av tilsagnene ble gitt av fylkeskommunene. Fylkeskommunen benyttet om lag 56 pst. av midlene under hovedmål 3 til stedsutviklingstiltak. Fylkeskommunenes resultatrapportering viser at prosjekter under arbeidsmål 3.1 Tjenester vurderes å ha god måloppnåelse på flere resultatindikatorer: stabilisere eller øke befolkningen; styrke, sikre eller etablere arbeidsplasser; opprettholde/videreutvikle eksisterende virksomhet eller bidra til nyetableringer; styrke regionale sentra; og bidra til økt attraktivitet som bosted/ lokaliseringsvalg og som reisemål.

Evalueringer og større endringer

MERKUR-programmet: MERKUR er departementets program for butikker i utkantstrøk. For å sikre tjenestetilbudet i distriktene er det behov for å ruste opp de mest marginale dagligvarebutikkene. I 2010 etablerte departementet en ny tilskuddsordning for utviklings- og investeringstøtte til utkantbutikker. I 2012 ble det også etablert en egen investeringsstøtte for drivstoffanlegg. Første halvår 2012 ble det gitt tilsagn om tilskudd til tanker, pumper og kortautomater på 26 anlegg, og interessen for ordningen er økende. I tillegg igangsettes et prøveprosjekt i 2012 der noen butikker skal prøves ut som sosial arena i lokalsamfunnet.

Statens pris for attraktiv stad: Prisen ble etablert i 2012. Kåringen skal bidra til å løfte fram kommuner og ildsjeler, som kan inspirere andre til innsats for å skape et levende og attraktivt sted å bo, arbeide, drive næring og besøke. Ulstein kommune ble kåret til vinner av prisen i 2012.

Se vedlegg 1.2 for omtale av eksempler på regionale tiltak, og vedlegg 1.3 for utfyllende omtale av nasjonale programmer og tiltak under hovedmål 3.

Strategier og tiltak

Departementet ser behov for å etablere en ordning for å styrke kapasiteten og kompetansen for arbeid med lokal samfunnsutvikling i kommuner med særlig behov for dette. Målet er å styrke utviklingsevnen i de aktuelle kommunene gjennom strukturert innsats.

Departementet legger opp til en videreføring av Bolyst-satsingen i 2013. I St.meld. nr. 25 (2008–2009) Lokal vekstkraft og framtidstru ble det lagt vekt på at satsingen på Bolyst bør være langsiktig for å kunne oppnå resultater.

Departementet legger også opp til en videreføring av MERKUR-programmet, utviklings- og investeringsstøtteordningene for dagligvarebutikker og arbeidet med å sikre tilgangen til drivstoffanlegg i Distrikts-Norge.

Tverrgående tiltak

Enkelte satsinger, programmer eller tiltak har et innslag av alle hovedmålene og er derfor ikke naturlig å plassere under et konkret hoved- eller arbeidsmål.

Rapport og status

Tabell 3.5 viser at det i 2011 er gitt tilsagn om 154,9 mill. kroner til tverrgående tiltak. Eksempler på slike tiltak er prosjektene som er med i Verdiskapingsprogram for naturarven og deler av midlene som går til kommuner og regioner med omstillingsbehov, Interreg og andre internasjonale tiltak, samt administrasjons- og gjennomføringskostnader. Se vedlegg 1.2 og 1.3 for utfyllende omtale.

Interreg – EUs territorielle samarbeid

I 2013 går Interreg inn i sitt siste år i innværende periode (2007–2013). Departementet vurderer nå resultater fra denne perioden og forbereder neste periode (2014–2020). Fylkeskommunene er oppfordret til å delta aktivt i dette arbeidet, med utgangspunkt i egne utfordringer og mål. Samarbeidet mellom departementet og fylkeskommunene vil være tett i programforberedelsene.

Omstilling

Departementet setter årlig av en ramme på kap. 551, post 60 som fylkeskommunene kan bruke til omstillingstiltak i kommuner eller regioner, som opplever stor reduksjon i antall sysselsatte ved hjørnesteinsbedrifter eller næringer. Beløpet som settes av til fylkeskommunene er basert på innspill fra fylkeskommunene. I 2011 var rammen som ble satt av til omstilling 61 mill. kroner og om lag 35 kommuner og regioner mottok slike midler.

Evalueringer og større endringer

Interreg – EUs territorielle samarbeid: Gjennom et spørreskjema fra departementet har fylkeskommunene spilt inn erfaringer fra og synspunkter på Interreg, som et ledd i forberedelsene av neste programperiode i Interreg-samarbeidet (2014–2020). Fylkeskommunene peker blant annet på at Interreg er viktig for å nå regionale mål og at deltakelsen bidrar til mer samarbeid mellom norske fylker, i tillegg til samarbeid over landegrensene. En viktig sak for norske fylkeskommuner er at norske aktører fortsatt får muligheten til å være prosjektledere i enkeltprosjektene, en rolle som i den nye perioden er foreslått forbeholdt medlemslandene. Norges deltakelse på lik linje med partnere fra medlemslandene, vil sikre forankringen og interessen for prosjektene på norsk side og dermed også bidra til en bedre oppfølging av prosjektene i ettertid. Fylkeskommunene har fremmet ønske om at programmene blir bedre tilrettelagt for deltakelse fra privat sektor.

Verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker: Verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker ble etablert i 2012. Målet er økt verdiskaping og næringsutvikling i avgrensede landskapsområder med særskilte natur- og kulturverdier. Programmet skal fremme lokale og regionale parker som samarbeidsmodell for bygdeutvikling og bærekraftig bruk av slike områder. Det skal skje gjennom å etablere og videreutvikle lokale og regionale parker som strategi for lokalt og regionalt utviklingsarbeid. Det skal også videreutvikles samarbeidsmodeller for lokal mobilisering og langsiktig og forpliktende samarbeid mellom regionale myndigheter, næringsliv, interessegrupper og mennesker som lever i et landskapsområde. Tilskudd kan kun gis til prosjekter som har hovedaktiviteten innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Nord-Norge

Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms er analysert av Norut Alta og Menon i rapporten Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms – utviklingstrekk og gjennomgang av virkemidlene, som ble levert Kommunal- og regionaldepartementet i mars 2012. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om videre innretning på tiltakssonen i den planlagte stortingsmeldingen om distrikts- og regionalpolitikk 2013.

Som oppfølging av den oppdaterte forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (Meld. St. 10 (2010–2011)) gjennomføres det en kunnskapsinnhenting om virkninger av økt satsing på verdiskaping, som reiseliv og fiskerirelaterte virksomheter i Nord-Norge. I 2012 ble det avsatt 30 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til et toårig prosjekt. Kunnskapen som samles inn skal kunne brukes som grunnlag for neste oppdatering av forvaltningsplanen. Kunnskapsinnhentingen ledes av Nærings- og handelsdepartementet, i samarbeid med Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet.

Kvinner, unge og innvandrere

Kvinner, unge og innvandrere er prioriterte grupper i distrikts- og regionalpolitikken. Levedyktige lokalsamfunn er avhengige av en variert befolkningssammensetning, med en rimelig kjønnsbalanse og alderssammensetning. Departementet har derfor satt i verk målrettede tiltak for å stimulere til en bærekraftig befolkningssammensetning i distriktene. Departementet legger særlig vekt på tiltak som kan påvirke bostedsvalg og bidra til entreprenørskap.

Kvinner har generelt vært underrepresentert blant etablerere. I regjeringens handlingsplan for mer entreprenørskap blant kvinner er målet at kvinner skal utgjøre minst 40 pst. av nye entreprenører. Regjeringens innsats skal legge til rette for mer entreprenørskap blant kvinner, noe som også kan påvirke kvinners bostedsvalg.

Støtte til unge gründere kan også påvirke bosettingsvalget til unge i etableringsfasen. Målet er å bidra til at de unge, som skal ut i arbeidslivet, får flere valgmuligheter enn å flytte for å skaffe seg arbeid. Ved å gjøre det enklere å skape sin egen arbeidsplass, vil flere kunne velge bosted ut fra andre kriterier enn tilgjengelighet til relevant arbeid.

Innvandrere er svært viktige for tilgangen på arbeidskraft i mange områder i landet. Distriktskommunene har derfor en viktig rolle knyttet til inkludering av innvandrere. Tiltak som gjør det mulig for innvandrere å utnytte sine ressurser ved å skape sin egen arbeidsplass er også viktige.

Departementet legger til grunn at fylkeskommunene i sine prioriteringer gjør særskilte vurderinger av innsats rettet mot de ulike målgruppene.

Rapport og status

Nasjonalt arbeid med prioriterte grupper (kap. 552, post 72)

Departementet satte som mål at innen 2013 skal 40 pst. av de næringsrettede midlene gå til kvinner. Næringsrettede midler omfatter i denne sammenheng direkte bedriftsrettede midler og tiltak.

Rapportering fra Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet viser at arbeidet med å prioritere tiltak for kvinner i næringslivet har kommet langt og oppnådd gode resultater. I 2011 gikk 57 pst. av Innovasjon Norges bedriftsrettede virkemidler til kvinner. Målene for andelen kvinnelige ledere i nye bedrifter er nådd for næringshagene, industriinkubatorene og mat- og naturinkubatorene i SIVA. FoU-inkubatorer lå per 1. januar 2011 litt under måltallet. Forskningsrådets VRI-program har på nasjonalt nivå nådd målsettingen om minst 40 pst. deltakelse fra kvinner på styringsnivå.

En evaluering av handlingsplanen for mer entreprenørskap blant kvinner, gjennomført av NIFU i 2011, peker på at særskilte tiltak for kvinner har begrenset betydning for å nå det overordnede målet om at 40 pst. av nye entreprenører skal være kvinner. Dette er fordi de færreste entreprenørene er i kontakt med virkemiddelapparatet. Likevel viser rapporten at handlingsplanen har hatt en viktig rolle for å styrke arbeidet med likestilling i næringslivet.

For økt entreprenørskap blant unge er innsatsen rettet mot veiledning av unge gründere som vil starte egen bedrift, og mot entreprenørskap i skolen. I 2011 ga Innovasjon Norge tilsagn om 20,4 mill. kroner til Ung gründer, inkludert mentorordningen. Departementet ga tilsagn om 12 mill. kroner til organisasjonen Ungt Entreprenørskap, som arbeider for å styrke entreprenørskapsopplæringen i utdanningen.

Innenfor Bolystsatsingen i 2011 og 2012 ble prosjekter som omfattet inkludering av innvandrere i distriktsområder, og utviklingsprosjekter rettet mot ungdom, prioritert. Siden innvandrere står for en stor del av folketilveksten i distriktene er det et mål å tilrettelegge for at innvandrere integreres i lokalsamfunnene, at de trives og blir boende. Mange distriktsområder har en skjev aldersfordeling, med en høy andel eldre. For å øke tilbakeflytting av ungdom og unge voksne er vektlegging av ungdomsperspektivet i lokale utviklingsprosjekter viktig. Det er stor interesse for å arbeide med disse perspektivene blant søkerne på bolystmidler.

Innovasjon Norge har i 2012 satt i gang pilotprosjekter rettet mot innvandrere.

Regionalt arbeid med prioriterte grupper (kap. 551, postene 60 og 61)

Fylkeskommunene prioriterer selv bruken av virkemidlene, herunder innsats rettet mot prioriterte grupper. Prioriteringen av målgrupper er ofte knyttet til entreprenørskap, kompetanse, kultur og omstilling. Eksempler på tiltak er etablerertilskudd (måltall for kvinneandel), Ungt Entreprenørskap, trainee-satsinger, Global Future, Female Future, Kvinnovasjon og ulike informasjons- og veiledningstiltak.4

For de distriktsrettede risikolånene og for etablerertilskuddene som Innovasjon Norge forvalter, har kvinneandelen økt med mellom 6 og 11 prosentpoeng fra 2010 til 2011. Etablerertilskuddene har en høy andel unge mottakere (etablerere under 35 år), med en økning på 25 pst. fra 2010 til 2011.

Strategier og tiltak

Oppfølgingen av prioriterte grupper fortsetter i 2013.

Departementet mener de særskilte ordningene for å øke entreprenørskap blant kvinner og andelen kvinner som mottar næringsrettede midler har gitt gode resultater. Ikke minst har ordningene i seg selv bidratt til holdningsendringer og en ny bevissthet i virkemiddelapparatet om betydningen av entreprenørskap blant kvinner. Departementet mener derfor at tiltak rettet mot kvinner hos Innovasjon Norge og SIVA i økende grad skal integreres i virkemiddelaktørenes ordinære programvirksomhet.

Rammene til Ung gründer og Ungt Entreprenørskap videreføres på samme nivå som tidligere. Den særskilte rammen til økt entreprenørskap og nyskaping blant unge i nord avsluttes, men Innovasjon Norge skal fortsatt arbeide særskilt for unge entreprenører i nord.

Fylkeskommunene oppfordres til å fortsatt prioritere kvinner, unge og innvandrere, og å sette måltall for kvinneandelen innenfor forvaltningen av bedriftsrettede midler og tiltak.

Budsjettforslag under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

Utgifter under programkategori 13.50 fordelt på kapitler

I 2013 reduseres bevilgningen under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk med 6,3 mill. kroner.

Se Mål og rapportering under programkategori 13.50 for nærmere beskrivelse av målene, rapportering på virkemiddelbruken for 2011 og prioriteringer for 2013.

For detaljert beskrivelse av enkeltprogrammer og tilskuddsordninger, se vedlegg 1.2 og 1.3.

Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping

				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 2011	Saldert budsjett 2012	Forslag 2013
60	Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling	1 586 850	1 500 950	1 525 950
61	Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres	696 632	628 600	557 700
	Sum kap. 551	2 283 482	2 129 550	2 083 650

Vedrørende 2012: Ved Stortingets vedtak av 15. juni 2012 ble post 60 økt med 50 mill. kroner, jf. Prop. 111 S og Innst. 375 S (2011–2012).

Felles for kap. 551, postene 60 og 61

Det er felles retningslinjer for bruken av midlene på kap. 551, postene 60 og 61. Midlene overføres i sin helhet til fylkeskommunene som tilskudd uten tilbakebetaling. Det vil si at ubenyttet ramme kan omdisponeres til andre tiltak innenfor det samme formålet, uavhengig av hvilket år basisbevilgningen er gitt. Fylkeskommunene prioriterer bruken av midlene innenfor rammen av nasjonale føringer og gjeldende retningslinjer. Fylkeskommunene har fullmakt til å fastsette hvilket år et tilsagn skal gis, hvor lenge tilsagnet skal gjelde og til å behandle søknader om forlengelse av tilsagn.

Fylkeskommunene oppfordres til å prioritere kvinner, unge og innvandrere. Videre oppfordres fylkeskommunene til å sette måltall for kvinneandelen innenfor forvaltningen av bedriftsrettede midler og tiltak. For nærmere beskrivelse av fylkeskommunenes arbeid med prioriterte grupper vises det til omtale under programkategori 13.50. Det vises videre til departementets nettside for omtale av fylkeskommunenes arbeid med regional utvikling.

Forvaltning

Departementet har desentralisert forvaltningen av midlene til fylkeskommunene. Departementet forventer at fylkeskommunene forvalter virkemidlene i forpliktende partnerskap med kommuner, næringsliv, virkemiddelaktører, private organisasjoner, FoU- og utdanningsinstitusjoner, Sametinget og samiske næringsorganisasjoner samt eventuelle andre aktører der dette er hensiktsmessig.

Fylkeskommunene kan forvalte midlene selv eller delegere forvaltningsansvaret til andre aktører, som kommuner, regionråd, Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Fylkeskommunene kan i begrenset omfang delegere forvaltningsansvaret til ikke-heleide offentlige selskaper. Innovasjon Norge har ansvaret for å forvalte midlene til direkte bedriftsstøtte. Kommuner og regionråd kan også tildele direkte bedriftsstøtte innenfor EØS-regelverkets bestemmelser for bagatellmessig støtte.

Fylkeskommunene kan benytte inntil fem pst. av midlene de selv forvalter over kap. 551, postene 60 og 61 til delvis dekning av administrasjons- og gjennomføringskostnader ved forvaltning av midlene. Det samme gjelder andre som har fått delegert midler fra fylkeskommunen, som for eksempel kommunale og regionale fond, og selskap som ikke er offentlig heleide. Fylkeskommunene skal innenfor fastlagte rammer også dekke administrasjons- og gjennomføringskostnader for oppdrag som de gir til Innovasjon Norge.

Oppfølging og kontroll

Fylkeskommunene skal sikre at midlene forvaltes i tråd med retningslinjene for postene, også i de tilfeller hvor hele eller deler av forvaltningen er delegert til andre aktører. Forvalter skal følge felles rapporteringskrav som gjelder for aktiviteter finansiert med distrikts- og regionalpolitiske midler. I forbindelse med evalueringen av kommunale og regionale næringsfond (Rambøll 2012), har departementet fått innspill på endringer eller tydeliggjøring av rapporteringskoder. Departementet vil vurdere dette i tilknytning til rapporteringen for 2013.

Fylkeskommunene skal ha system, rutiner og tiltak som skal forebygge, avdekke og korrigere feil og mangler ved tilskuddsforvaltningen. Dette gjelder også der forvaltningsansvaret er lagt til andre aktører. Fylkeskommunene skal årlig rapportere til departementet om eventuelle merknader fra fylkesrevisjonen til forvaltningen av midlene og om hvordan fylkeskommunene følger opp disse.

PricewaterhouseCoopers AS gikk i 2010 gjennom tilskuddsforvaltningen av midler over kap. 551, postene 60 og 61.5 Oppdraget var et ledd i utøvelsen av departementets ansvar for å føre kontroll med at fylkeskommunene forvalter tilskudd på en forsvarlig måte. Et hovedfunn var at svært få fylkeskommuner gjennomfører regelmessige risikovurderinger av forvaltningen. For å styrke fylkeskommunenes internkontroll, vil departementet støtte et nettverk for fylkeskommuner som en del av KS-prosjektet Styrket kommunal internkontroll. Tema er utvikling av veiledningsmateriale og gjennomføring av nettverk for internkontroll på rådmannsnivå.

Rapporteringen fra fylkeskommunene er i stor grad aktivitetsorientert. For 2010 ble det innført et nytt system for resultatrapportering for avsluttede prosjekter. Det er kun prosjekter som har fått tilskudd fra fylkeskommuner som er med i tallgrunnlaget. Måloppnåelse rapporteres som graderte svar på ni indikatorer knyttet til hva prosjektet har bidratt eller vil bidra til. Svarene baseres på prosjekteiers skjønn. En slik brukervurdering kan være nyttig for å sammenlikne ulike prosjekter eller vurdere måloppnåelse over tid. Det kan også være et nyttig verktøy for fylkeskommunene for å vurdere i hvilken grad ulike typer prosjekter bidrar til å nå ønskede mål. Dette kan gi viktig læring og fungere som et grunnlag for fylkeskommunenes prioriteringer. På sikt vil dette også danne grunnlag for en forbedret resultatrapportering.

Det er i alt 582 prosjekter som ble startet og avsluttet i 2010 eller 2011 som har levert rapport. Disse beløper seg til i alt 236 mill. kroner eller 9,8 pst. av alle innrapporterte midler over kap. 551, postene 60 og 61 som er forvaltet av fylkeskommunene. Både antall prosjekter og beløpet disse prosjektene har mottatt forventes å øke de kommende årene, fordi kravet til resultatrapportering ble innført for midler tildelt i 2010 og senere, og fordi prosjekter går over flere år.

Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

Mål

Bevilgningen skal bidra til å realisere nasjonale og fylkeskommunale mål for regional utvikling, tilpasset regionale forutsetninger, jf. tabell 3.1 Mål for programkategori 13.50.

Tildelingskriterier

Rammene til fylkeskommunene blir fastsatt etter objektive kriterier og skjønnsmessige forhold. Den objektive fordelingen skal ivareta både distriktspolitiske og regionalpolitiske mål. Samlet sett gir fordelingen av midlene en klar distriktsprofil.

Størstedelen av midlene fordeles etter vektet folketall innenfor ulike soner i det distriktspolitiske virkeområdet. I tillegg får fylkeskommuner med få eller ingen kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet midler for å styrke deres muligheter til å drive regionalt utviklingsarbeid. En regionalpolitisk komponent gir alle fylkeskommunene 9 mill. kroner i minstetildeling i 2013.

Fordelingen av de kommunale næringsfondene skjer etter vektet folketall innenfor ulike soner i det distriktspolitiske virkeområdet. Rammen for Interreg IVA, inkludert Program for grenseregionalt samarbeid med Russland innenfor rammen av EUs nabo- og partnerskapsinitiativ (ENPI), for perioden 2007–2013, er fastlagt i samråd med fylkeskommunene og fordelt til deltakerfylkene i de ulike programmene.

Rammene til omstilling fastsettes etter skjønnsmessige forhold, basert på innspill fra fylkeskommunene.

I særskilte situasjoner er omstillingsbehovet så stort at virkemiddelapparatet, fylkeskommunene og kommunene gjennom ordinære budsjetter ikke har nødvendige ressurser til å bistå i tilstrekkelig grad. En ekstrainnsats fra staten kan da være nødvendig.

Følgende kriterier skal legges til grunn for når det kan være aktuelt med en statlig ekstrainnsats, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2006–2007) Kommunal- og regionaldepartementet:

«Reduksjonen i den direkte sysselsettingen i hjørnesteinsbedriften/næringen bør være meget betydelig over en treårs periode, og reduksjonen bør som hovedregel utgjøre minst 15 pst. av den totale sysselsettingen i kommunen. I absolutte tall bør nedleggelsen som et minimum ligge på 150 personer. I helt særskilte tilfeller bør det imidlertid vurderes om en kan gå noe lavere på små og isolerte steder.»

Rapport

For 2011 ble det bevilget 1 552,4 mill. kroner på posten. Av totalbeløpet har departementet fordelt 225 mill. kroner til kommunale næringsfond, 71 mill. kroner til Interreg og 61 mill. kroner til omstilling i kommuner og regioner, som opplever stor reduksjon i antall sysselsatte ved hjørnesteinsbedrifter/næringer. Endelig størrelse og fordeling av midler på tiltak og forvaltere er avhengig av fylkeskommunenes prioritering.

I saldert budsjett 2012 ble bevilgningen redusert til 1 501 mill. kroner. Departementets tildeling til kommunale næringsfond ble videreført med 225 mill. kroner og omstillingsmidler ble økt til 65,5 mill. kroner. Tildelingen til Interreg IVA til grenseregionalt samarbeid ble videreført med 71 mill. kroner. I Prop. 111 S (2011–2012) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012 ble det bevilget 50 mill. kroner til omstilling i Meløy kommune. Midlene er lagt til rammen som er tildelt Nordland fylkeskommune. Tabell 3.6 viser fordelingen av bevilgningen på posten i perioden 2010–2012.

Tabell 3.6 Fordelingen av bevilgningen (saldert budsjett og tilleggsbevilgninger) på kap. 551, post 60 til fylkeskommunene i perioden 2010–2012

			(i 1 000 kr)
	2010	2011	2012
Østfold	20 820	21 050	21 050
Akershus	17 440	17 440	17 440
Oslo	11 500	11 500	11 500
Hedmark	81 270	84 160	79 330
Oppland	75 560	78 140	73 470
Buskerud	31 080	33 970	32 370
Vestfold	11 500	11 500	11 500
Telemark	61 520	63 490	59 460
Aust-Agder	32 590	34 500	32 960
Vest-Agder	35 180	36 530	34 600
Rogaland	34 220	34 660	32 110
Hordaland	79 140	80 520	73 950
Sogn og Fjordane	98 360	102 160	96 770
Møre og Romsdal	131 250	133 270	125 740
Sør-Trøndelag	85 440	88 500	85 100
Nord-Trøndelag1	117 940	122 840	106 400
Nordland2	261 560	267 710	304 440
Troms	178 170	183 970	173 150
Finnmark	134 260	135 940	130 610
Innovasjon Norge3		44 500	49 000
Totalt	1 498 800	1 586 350	1 550 950

¹ I Prop. 29 S (2010–2011) Endringer i statsbudsjett 2010 under Kommunal- og regionaldepartementet ble det bevilget 10 mill. kroner til oppryddingsarbeid etter statlig gruvedrift i Verran kommune. Ved en inkurie ble ikke midlene utbetalt innen årets slutt og midlene ble dermed trukket tilbake. I Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011 ble det gitt 10 mill. kroner øremerket Verran kommune. Midlene er lagt til rammen som er tildelt Nord-Trøndelag. Midlene erstatter de midlene som ikke ble utbetalt i 2010.

² I Prop. 111 S (2011–212) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012 ble det gitt 50 mill. kroner til omstillingsarbeid i Meløy kommune.

³ Midler til å dekke gjennomføringskostnader ved ordninger i regi av Innovasjon Norge som finansieres over kap. 551, post 60 overføres direkte til Innovasjon Norge. I Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011 ble tildelingen økt fra 20 mill. kroner til 44,5 mill. kroner.

¹ Beløpene avviker fra bevilgningstallene fordi fylkeskommunene kan disponere bevilgningen over flere år. Tallene for 2007–2011 viser fylkeskommunenes endelige årlige fordeling på forvaltere, inkludert Opplands andel av kap. 551, post 60 som inngikk i forsøket Fritt fram på kap. 551, post 64. Tallene for 2012 er den planlagte fordeling og kan avvike fra endelig fordeling. For 2012 er administrasjons- og gjennomføringskostnader til Innovasjon Norge ikke inkludert. Omstillingsmidler for 2012 er foreløpig plassert på fylkeskommunene.

Figur 3.6 viser en oversikt over midler fylkeskommunene forvalter selv og midler der fylkeskommunene har delegert forvaltningen til ulike forvaltere, under Regjeringen Stoltenberg II.

Fylkeskommunene forvaltet i 2011 til sammen 709 mill. kroner, inklusiv 76 mill. kroner til Interreg. Andelen av total ramme som er delegert til kommuner og regionråd gjennom kommunale og regionale næringsfond har økt siden 2007. I 2011 tildelte fylkeskommunene 235 mill. kroner til kommunale og regionale næringsfond, 10 mill. kroner mer enn departementet satte av til ordningen.

Andelen midler delegert til Innovasjon Norge er gradvis redusert siden 2007. Innovasjon Norge bruker midlene primært til distriktsutviklingstilskudd, etablererstipend og distriktsrettede risikolån.

I 2011 ble det gitt tilsagn om 1 633,9 mill. kroner. Beløpet avviker fra den rammen som ble tildelt fylkeskommunene fordi forvalterne kan disponere midlene over flere år. For nærmere omtale av og rapportering på bruken av midlene i 2011 vises det til vedlegg 1.2 og fylkesrapporteringen på departementets hjemmeside.

Departementet har vurdert rapporteringen for 2011 for kommunale og regionale næringsfond som på nivå med fjorårets, og den er fremdeles ikke tilfredsstillende. Departementet mangler rapportering for om lag 7 pst. av tildelte midler til kommunale og regionale næringsfond. Kommuner og regionråd som forvalter midler på vegne av fylkeskommunene, vil ikke få utbetalt nye midler av fylkeskommunene i 2012 før rapporteringen for 2011 er kontrollert og gjennomgått.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 1 526 mill. kroner. Dette er en økning på 25 mill. kroner (1,7 pst.) fra 2012. Bevilgningen inkluderer en tildeling som skal dekke administrasjons- og gjennomføringskostnader ved ordninger i regi av Innovasjon Norge som finansieres på kap. 551, post 60, på linje med finansieringen av gjennomføringskostnader ved programmer på kap. 552, post 72. Midler til å dekke administrasjons- og gjennomføringskostnader på kap. 551, post 60 overføres direkte fra departementet til Innovasjon Norge etter fullmakt fra fylkeskommunene. For å kunne fordele rammen på kap. 551, post 60 til fylkeskommunene har departementet, inntil endelig beløp er avklart, benyttet beløpet 49 mill. kroner.

Tildelingen til kommunale næringsfond foreslås videreført på samme nivå som i 2012 med 225 mill. kroner. Midlene skal gjøre kommunene bedre i stand til å legge til rette for økt vekst, verdiskaping og sysselsetting. Departementet forutsetter at midlene til kommunale næringsfond tas i bruk ved at midlene i sin helhet tildeles kommuner og regionråd. Bevilgningen må ses i sammenheng med satsingene Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) og Innovasjon Norges arbeid med å styrke kommunenes veiledning rettet mot etablerere.

Bevilgningen inkluderer også en tildeling på 71 mill. kroner til Interreg IVA.

Departementet fastsetter rammene til omstilling etter skjønnsmessige forhold, basert på innspill fra fylkeskommunene.

Det foreslås en ordning for styrking av utviklingskapasitet og kompetanse for lokalt utviklingsarbeid i kommunene. Målgruppen er kommuner med mindre enn 2000 innbyggere som ligger innenfor det distriktspolitiske virkeområdets sone III og IV. Det gjennomføres et femårig utviklingsprogram i utvalgte kommuner innenfor en årlig ramme på 15 mill. kroner. Fylkeskommunene forvalter ordningen i samarbeid med Distriktssenteret.

Videre foreslås det 10 mill. kroner for å styrke grunnlaget for næringsutvikling og verdiskaping i fjellområdene. Midlene skal brukes til innsats på tvers av fylkeskommunene og bidra til nettverksbygging, økt kompetanse og innovasjon i fjellområdene. Innretningen på ordningen avklares nærmere i dialog med berørte fylkeskommuner og nasjonale aktører. Det legges opp til en satsing over fem år.

Post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres

Mål

Midlene skal bidra til å nå de samme målene som for kap. 551, post 60. Det legges vekt på utvikling av næringsliv og arbeidsplasser i områder som ikke fikk gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift, eller som fikk gjeninnført ordningen med en høyere sats enn før 2004.

Tildelingskriterier

Den fylkesvise fordelingen av kompensasjonsmidlene tar utgangspunkt i avgiftsøkningen for privat sektor. Beregningsgrunnlaget for differensiert arbeidsgiveravgift ble i 2007 endret fra å følge arbeidstakers bostedsadresse til å følge virksomhetens adresse. Dette gir et restbeløp som fordeles til fylkeskommunene med kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet etter de samme objektive kriteriene som for kap. 551, post 60. Restbeløpet skal benyttes til bredbåndsutbygging i områder uten full bredbåndsdekning, eller uten tilstrekkelig kapasitet, og som ellers ikke vil bli utbygd av kommersielle aktører. Etter avtale med departementet kan det også gis støtte til andre infrastruktur- og næringstiltak, herunder mobildekning.

Rapport

Totalrammen til nye tiltak i 2011 var på 696,3 mill. kroner, inkludert en tilsagnsfullmakt på 100 mill. kroner som først kom til utbetaling i 2012. Restbeløpet i 2011 var 128,8 mill. kroner. Tabell 3.7 viser fordelingen mellom kompensasjonsmidler og restbeløpet.

Bevilgningen til nye tiltak i 2012 var på 628,6 mill. kroner, inkludert en tilsagnsfullmakt på 100 mill. kroner som først kommer til utbetaling i 2013. Av disse utgjorde restbeløpet 123,6 mill. kroner.

Tabell 3.7 Fordelingen av bevilgningen på kap. 551, post 61 til fylkeskommunene i perioden 2010–2012

						(i 1 000 kr)
	2010		2011		2012
	Kompensasjon	Restbeløp	Kompensasjon	Restbeløp	Kompensasjon	Restbeløp
Østfold		400		400		420
Hedmark	11 300	5 800	9 500	6 900	10 280	6 580
Oppland	3 900	5 800	3 700	6 900	4 540	6 590
Buskerud	2 600	2 200	1 800	2 600	2 040	2 530
Telemark	3 500	5 000	3 200	5 900	3 070	5 680
Aust-Agder	2 500	2 000	2 200	2 400	2 320	2 310
Vest-Agder	3 300	2 400	3 300	2 900	3 400	2 750
Rogaland	11 700	2 200	13 400	2 600	16 270	2 470
Hordaland	48 300	5 900	49 400	7 000	46 920	6 730
Sogn og Fjordane	36 100	7 100	38 300	8 400	38 130	8 090
Møre og Romsdal	77 400	10 000	81 600	11 900	83 370	11 380
Sør-Trøndelag	13 200	6 300	11 800	7 500	12 320	7 220
Nord-Trøndelag	1 300	8 000	700	9 400	880	9 010
Nordland	147 600	21 900	145 900	25 900	114 360	24 910
Troms	203 100	13 900	202 900	16 600	167 150	15 860
Finnmark		9 700		11 500		11 020
Kommunal- og regionaldepartementet		693
Totalt	565 800	109 293	567 700	128 800	505 050	123 550

Kompensasjonsbeløpet til Nordland og Troms ble redusert i 2012 og medførte en reduksjon i bevilgningen på 67,7 mill. kroner i forhold til 2011. I Nordland og Troms er det kun kommunene Bodø og Tromsø som har fått gjeninnført ordningen med en høyere sats enn før 2004. Departementet har lagt som føring at Nordland og Troms fylkeskommuner i større grad bruker midler på tiltak utenfor byene Bodø og Tromsø. I 2010 brukte Nordland og Troms henholdsvis 75 og 30 pst. av rammen på tiltak utenfor kommunene Bodø og Tromsø. Tilsvarende tall for 2011 var 33 pst. for Nordland og 56 pst. for Troms. Den store økningen i 2011 på bruk av midlene i Bodø i forhold til 2010, skyldes store tilskudd til prosjektene Byen og havna og nytt kulturhus. Bodø og Tromsøs andel av det respektive fylkets befolkning er henholdsvis 20 og 44 pst. per 1. januar 2012.

Restbeløpet har fra 2007 blitt prioritert til økt bredbåndsdekning. Andre infrastruktur- og næringstiltak har også blitt støttet etter godkjenning fra departementet. Agder-fylkene, Sogn og Fjordane, Hordaland og Nord-Trøndelag har fått godkjenning til å bruke av restbeløpet til å utbedre mobildekningen i fylkene. Nord-Trøndelag har også fått godkjenning til å bruke av restbeløpet for å legge trekkrør for fiber i forbindelse med pågående veiprosjekter.

¹ Beløpene kan avvike fra bevilgningstallene fordi fylkeskommunene kan disponere bevilgningen over flere år. Tallene for 2007–2011 viser fylkenes endelige fordeling til forvalterne. Tallene for 2012 er planlagt fordeling og kan avvike fra endelig fordeling.

Figur 3.7 gir en oversikt over fylkeskommunenes delegering av midler til ulike forvaltere på kap. 551, post 61. I 2011 forvaltet fylkeskommunene og andre forvaltere henholdsvis 489 mill. kroner og 230 mill. kroner, totalt 719 mill. kroner.

Det ble i 2011 gitt tilsagn om 979,8 mill. kroner. Beløpet avviker fra fylkeskommunenes fordeling av midler i 2011 da forvalterne kan disponere midlene over flere år. Det ble brukt 160,2 mill. kroner av dette til bredbåndsutbygging, mobil og IKT. For nærmere omtale av og rapportering på bruken av midlene vises det til vedlegg 1.2 og fylkesrapporteringen på departementets hjemmeside.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 557,7 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 70,9 mill. kroner (11,3 pst.) fra 2012. Bevilgningen inkluderer midler til å dekke tilsagnsfullmakter på 100 mill. kroner som allerede er disponert i 2012, men som først kommer til utbetaling i 2013. Det foreslås i tillegg en tilsagnsfullmakt på 100 mill. kroner i 2013, jf. forslag til romertallsvedtak IV. Disse midlene kommer først til utbetaling i 2014. Departementet disponerer derfor 557,7 mill. kroner til nye tilsagn i 2013. Posten er underlagt et system med tilsagnsfullmakter. For forklaring av budsjetteringssystemet, se boks 3.5 under programkategori 13.80.

I lys av en vesentlig sterkere sysselsettingsvekst og folketallsutvikling i Bodø og Tromsø sammenliknet med andre kommuner som ikke fikk gjeninnført redusert arbeidsgiveravgift, reduseres bevilgningen til Nordland og Troms fylkeskommuner i 2013. Reduksjonen fordeles når departementet har mottatt beregninger fra Møreforsking på det totale kompensasjonsbeløpet, basert på lønns- og trekkoppgaver og opplysninger fra bedrifts- og foretaksregisteret.

Departementet legger til grunn at Nordland og Troms fylkeskommuner i stor grad bruker midlene på tiltak i distriktene i Bodø og Tromsø samt i andre kommuner i fylkene.

Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

				(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 2011	Saldert budsjett 2012	Forslag 2013
21	Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres	13 264	15 500	14 200
62	Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling, kan overføres	415	30 000	30 000
72	Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres	443 657	484 100	520 200
	Sum kap. 552	457 336	529 600	564 400

Vedrørende 2012: Ved Stortingets vedtak av 15. juni 2012 ble post 72 redusert med kr 500 000, jf. Prop. 111 S og Innst. 375 S (2011–2012).

Post 21 Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres

Mål

Målet med bevilgningen er å utvikle ny kunnskap som grunnlag for nasjonal politikkutvikling gjennom evalueringer og utredninger. Det er også et mål å spre kunnskap, bidra til kompetanseoppbygging og gjennomføre informasjonstiltak overfor virkemiddelaktører, fylkeskommuner og andre.

Rapport

For 2011 ble det bevilget 13 mill. kroner. I tillegg ble det i Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011 gitt en tilleggsbevilgning på 3 mill. kroner grunnet større behov for evalueringer og utvikling av ny kunnskap i forbindelse med ny stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken. Det ble gjennomført utredninger til bruk i NOU 2011: 3 Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet. Det ble også gjennomført flere utredninger om virkemiddelforvaltningen, blant annet med sikte på å forbedre resultatrapporteringen.

For 2012 ble det bevilget 15,5 mill. kroner. Deler av midlene har blitt brukt til administrasjonskostnader til MERKUR-programmet og investeringsstøtten rettet mot utkantbutikker (4 mill. kroner), samt forbedring og videreutvikling av forvaltningssystemet for virkemidlene på 13.50 (om lag 2 mill. kroner). Midlene har også gått til oppdatering av befolknings- og flyttestatistikk og temautredninger som regional analyse av vare- og tjenesteeksport, innovasjonskrav i virkemiddelbruken og analyse av innvandrernes bosettings- og flyttemønster. Andre utredninger har vært oppfølging av NOU 2011: 3 Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet, blant annet knyttet til regionale arbeidsmarkeder og regionforstørring, resultater av bredbåndtilskuddene, universitetenes og høyskolenes betydning for regionale arbeidsmarkeder og statlige virksomheters rekruttering av arbeidskraft fra regionale arbeidsmarkeder. Aktiviteter innenfor Gründerrådet har også vært finansiert over posten.

For oversikt over prosjekter som ble finansiert i 2011 og 2012, se vedlegg 1.4.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 14,2 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 1,3 mill. kroner (8,4 pst.). Reduksjonen er i hovedsak grunnet et mindre behov for utredninger etter den kommende framleggelsen av stortingsmeldingen om distrikts- og regionalpolitikken i 2013. Posten er videre redusert med kr 250 000 for å øke rammen til DEMOSREG på kap. 500, post 50 fra 2013.

Fra 2013 finansieres kostnader ved informasjon om Interreg på internett (interreg.no) på kap. 552, post 21. Tidligere ble dette finansiert på kap. 552, post 72.

For 2013 vurderes oppstart av utredninger knyttet til følgende tema:

• revisjon av de geografiske virkeområdene for differensiert arbeidsgiveravgift og bedriftsstøtte

• statistikkproduksjon knyttet til de kommende forhandlingene med ESA om regionalstøtte og differensiert arbeidsgiveravgift

• mulige utredninger i forbindelse med ferdigstillelsen og behandlingen av den kommende stortingsmeldingen om distrikts- og regionalpolitikk

• forarbeider i forbindelse med ny programperiode for 10–12 Interreg-programmer med norsk deltakelse

• nettverk for fylkeskommuner under KS-prosjektet Styrket kommunal internkontroll (se nærmere omtale under kap. 551, post 60)

• utnytte nye datakilder til å fornye analysen av regional utvikling

• evaluering av forsøk med gratisferjer

• vurdering knyttet til Verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker

I tillegg skal posten dekke kjøp av tjenester fra Mentor AS for forvaltning av MERKUR-programmet, rapporteringssystemet for midlene på programkategori 13.50 overført til fylkeskommuner og kommuner, statistiske analyser av regionale utviklingstrekk og kjøp av informasjonstjenester. Videre kan bevilgningen nyttes til kjøp av forvaltningstjenester som sekretariatsbistand, forvaltning av tilskuddsordninger, medlemskapsutgifter og utgifter til nasjonal ekspert i EU-kommisjonen.

Post 62 Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling, kan overføres

Mål

Målet med ordningen er å styrke det langsiktige arbeidet i kommunene med å utvikle attraktive lokalsamfunn. Dette skal oppnås gjennom følgende resultatmål:

• Flere kommuner skal bli sterkere utviklingsaktører og bygge opp attraktive lokalsamfunn.

• Initiativ fra innbyggere, bedrifter, entreprenører, ildsjeler og frivillige organisasjoner skal være godt integrert i lokalt utviklingsarbeid.

• Fylkeskommunene skal få bedre kapasitet og kompetanse til å bygge opp under kommunenes arbeid med lokal samfunnsutvikling.

• Fylkeskommunene skal ha oversikt over aktuelle utviklingsprogram, og samordne faglig og økonomisk støtte til kommunene fra ulike hold slik at bruken av virkemidler til lokale utviklingstiltak blir mer effektiv.

Forvaltning

Midler tildeles fylkeskommunene etter søknad til departementet. Fylkeskommunene er ansvarlig for gjennomføring av tiltakene og utarbeider langsiktige strategier og årlige budsjetter for bruk av midlene. Planlegging, konkretisering og iverksetting av tiltak skjer i samarbeid med kommunene og andre samarbeidspartnere. Innsatsen tar utgangspunkt i utfordringene i det enkelte fylke, og skal bygge videre på etablerte strategier i de enkelte regioner og kommuner.

Tildelingskriterier

I tildeling av midler vil tiltak innen følgende områder bli vektlagt:

• utvikling av samarbeid mellom fylkeskommuner og kommuner for å utvikle felles plangrunnlag, kommuneplanens samfunnsdel i kommunene eller annen regional/lokal utviklingsplanlegging

• utvikling av arbeidsformer for mobilisering av innbyggere, bedrifter, entreprenører, ildsjeler og frivillige organisasjoner i kommunene

• utvikling av arbeidsformer og metodikk for samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner

• utvikling av arbeidsformer og metodikk mellom kommuner (partnerskapsavtaler, regionråd, interkommunalt samarbeid osv.)

• utvikling og bruk av konkrete verktøy for å drive prosesser og gjennomføre utviklingstiltak i kommunene

Midlene kan brukes til frikjøp av stillingsressurser både i fylkeskommuner og kommuner, til samlinger, utviklingsverksteder og nettverksarbeid med fylkeskommunene og kommuner eller regionråd. Midlene skal ikke brukes til fysiske investeringer eller til faste driftskostnader i andre virksomheter eller organisasjoner.

Oppfølging og kontroll

Fylkeskommunene skal rapportere årlig gjennom rapporteringssystemet for de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene. Det er igangsatt en følgeevaluering som gjennomføres av Telemarksforskning og Arbeidsforskningsinstituttet. Evalueringen avsluttes i 2014.

Rapport

For 2012 er det etter søknad fra fylkeskommunene tildelt 30,5 mill. kroner til utviklingstiltak i fylker og kommuner. Utviklingsmidlene for 2012 er brukt til å styrke fylkeskommunenes og kommunenes samarbeid om tiltak. Et eksempel er Hordaland fylkeskommune, der en styrker kommunenes kompetanse i samfunnsentreprenørskap, etablererveiledning i næringsutvikling og samordner virkemidler til kommunene enda bedre. Et annet eksempel er Møre og Romsdal fylkeskommune, som skal videreutvikle Molde og Kristiansund sine roller som motor for det regionale og lokale utviklingsarbeidet til omliggende kommuner, og der en følger opp utviklingsprosjekt i kommunene faglig. Gjennom en ordning skal kommunene kunne søke om tilskudd til eget arbeid med å utvikle attraktive lokalsamfunn. Et utviklingstiltak har også vært å utvikle mer langsiktige og systematiske arbeidsformer for å utvikle attraktive kommuner og regioner, for eksempel gjennom å bygge opp plankompetanse og videreutvikle kommuneplanen som utviklingsverktøy i elleve av landets fylkeskommuner. Midlene er også brukt til å styrke kommunenes utviklingskompetanse gjennom samlinger, kurs og videreutdanning i samarbeid med høyskoler, universitet og andre aktører i de fleste av landets fylkeskommuner.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 30 mill. kroner i 2013.

Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres

Mål

Bevilgningen benyttes til gjennomføring av større nasjonale satsinger for regional utvikling og til programmer og prosjekter som bidrar til nye metoder for, eller ny kunnskap om, regional utvikling.

Tildelingskriterier og forvaltning

Bevilgningen omfatter mange ulike tilskuddsordninger, programmer og enkelttilskudd. Disse blir forvaltet av ulike aktører. Det er utarbeidet egne overordnede retningslinjer for posten, men for en del tilskuddsordninger og programmer er det i tillegg utarbeidet nærmere retningslinjer. Nærmere tildelingskriterier inngår i disse. Nedenfor gis en omtale av generelle føringer for tildelingen av tilskudd og forvaltning for noen utvalgte programmer. Utvidet omtale av tiltak finansiert på posten finnes i vedlegg 1.3.

Generelle føringer

Midlene benyttes på områder der det er hensiktsmessig og kostnadseffektivt med nasjonale fellesløsninger for regional utvikling. Det skal legges vekt på tiltakenes regionale forankring og forventede betydning for lokal og regional næringsutvikling. Bevilgningen skal i hovedsak benyttes til tidsbegrensede og tematisk avgrensede utviklingstiltak. Midler til departementets tiltak innenfor regjeringens nordområdestrategi finansieres over denne posten. Ved tildeling av midler fra kap. 552, post 72 skal kvinner, unge og innvandrere prioriteres.

Forvaltning

Departementet har delegert forvaltningen av hoveddelen av midlene til de nasjonale virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Virkemiddelaktørene forvalter ulike programmer og tilskuddsordninger, og har ansvar for at midlene forvaltes i tråd med retningslinjene for posten. Virkemiddelaktørene skal gi nærmere tildelingskriterier og retningslinjer for de ulike programmene og tilskuddsordningene som virkemiddelaktørene forvalter. Virkemiddelaktørene skal sette måltall for kvinneandelen ved gjennomføring av sine programmer og tiltak. For Innovasjon Norge innebærer dette et mål om at 40 pst. av de direkte bedriftsrettede midlene skal gå til kvinner innen 2013. SIVA og Forskningsrådet har egne måltall for kvinneandel innenfor sine programmer. Administrasjons- og gjennomføringskostnader som påløper ved selve forvaltningen av en ordning (tjenester/tiltak/program) dekkes innenfor ordningens rammer. Virkemiddelaktørene skal årlig rapportere hvor stor andel av bevilgningen som er brukt til å dekke administrasjons- og gjennomføringskostnader. For nærmere omtale av aktørenes roller, se omtale av Ansvar og arbeidsoppgaver under programkategori 13.50. Midlene til virkemiddelaktørene overføres i sin helhet, og ubenyttet ramme kan omdisponeres til andre tiltak innenfor det samme formålet uavhengig av hvilket år rammen er gitt.

Departementet har delegert forvaltningen av MERKUR-programmet til Mentor AS. Dette omfatter investerings- og utviklingsstøtten for utkantbutikkene og investeringsstøtte for å styrke drivstofftilgangen i distriktene.

Forvaltningen av Verdiskapingsprogram for naturarven er delegert til Direktoratet for naturforvaltning. Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet finansierer programmet.

Bolyst er en søknadsbasert tilskuddsordning som departementet forvalter i samarbeid med fylkeskommunene. Se nærmere omtale av mål og målgrupper for ordningen i vedlegg 1.3. Det viktigste tildelingskriteriet er distriktspolitisk relevans, kvalitet på prosjektet, herunder god forankring og gjennomføringsevne. I tillegg blir det vurdert hvorvidt prosjektet er nytenkende og har overføringsverdi. I vurderingen av de innkomne søknadene skal det også tas hensyn til kommuner med særlige distriktspolitiske utfordringer. Fylkeskommunene har en viktig rolle i oppfølgingen av prosjektene, mens Distriktssenteret har en sentral rolle i kompetansebygging og erfaringsformidling. Innenfor Bolyst kan departementet tildele direkte bedriftsstøtte innenfor EØS-regelverkets bestemmelser for bagatellmessig støtte. Nærmere prioriteringer og krav for tilskuddsordningen Bolyst framgår i kunngjøringsteksten. Departementet foreslår å videreføre Bolyst i 2013.

Verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker forvaltes av departementet. Programmet var nytt i 2012. Se nærmere omtale av mål og målgrupper for ordningen i vedlegg 1.3. Lokale og regionale parker er en samarbeidsmodell for bygdeutvikling og bærekraftig bruk av områder i Norge med viktige natur- og kulturverdier. Departementet har utarbeidet egne retningslinjer for tilskuddsordningen. Midlene ble lyst ut i september 2012. I budsjettet for 2012 ble det lagt til grunn at kun parker med godkjent parkstatus kan få støtte. For å få med også dem som har planer om å etablere park kreves det likevel ikke godkjent parkstatus. Departementet skiller mellom tilskuddsordningen som departementet har ansvar for og et system for godkjenning av parker som organisasjonen Norske Parker har ansvar for. Det legges ikke opp til å notifisere ordningen. Ordningen foreslås videreført i 2013.

Bevilgningen inkluderer også midler til Interregs transnasjonale og interregionale programmer Interreg IVB og IVC.

Oppfølging og kontroll

Departementet og virkemiddelaktørene skal følge felles rapporteringskrav som gjelder for aktiviteter finansiert med de distrikts- og regionalpolitiske midlene. For alle avsluttede prosjekter under tilskuddsordninger i regi av departementet skal det på sikt også rapporteres på de samme indikatorene for resultater som på kap. 551, postene 60 og 61.

Departementet følger opp SIVA, Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Mentor AS og Distriktssenteret gjennom egne oppdragsbrev ved tildeling av midler, rapportering og styringsmøter. En del resultater vil først kunne måles flere år etter at programmet eller tiltaket er gjennomført. Virkemiddelaktørene vurderer derfor resultater av midlene i enkeltprogrammer gjennom egne undersøkelser eller evalueringer. Departementet gjennomfører evalueringer av egne tilskuddsordninger. For omtale av evalueringer og undersøkelser som er gjort i 2011, se omtale under Mål og rapportering under programkategori 13.50.

Distriktssenteret har en viktig rolle i oppfølgingen av både tilskuddsordningen Bolyst og Verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker. Distriktssenteret innhenter erfaringer og resultater og formidler disse gjennom sin kunnskapsbase. Sammen med midtveis- og sluttrapportering fra pilotene vil dette utgjøre evalueringen av Bolyst. Det gjennomføres en egen evaluering av Verdiskapingsprogram for naturarven.

Rapport

For 2011 ble det bevilget 459,8 mill. kroner på posten. Virkemiddelaktørene forvalter den største andelen av midlene på posten. Bevilgningen ble blant annet benyttet til en styrking av Næringshageprogrammet og Bolyst. I tillegg ble Næringshageprogrammet ytterligere styrket med 10 mill. kroner gjennom omdisponeringer innenfor posten, jf. Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011. Videre økte bevilgningen til Bedriftsnettverk, Ung gründer og Ungt Entreprenørskap. Midler til nordområdetiltak (50 mill. kroner) i regi av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Ungt Entreprenørskap som tidligere ble finansiert på kap. 551, post 71, ble fra 2011 finansiert på kap. 552, post 72.

I saldert budsjett 2012 ble bevilgningen på posten økt til 484 mill. kroner. Økningen bidro blant annet til ytterligere styrking av Næringshageprogrammet og det ble opprettet en ny investeringsstøtte til drivstoffanlegg. Videre ble Verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker etablert. Bevilgningene til økt entreprenørskap og nyskaping blant unge i nord, samt Ungt Entreprenørskap ble økt. Statens pris for attraktiv stad på kr 250 000 ble etablert i 2012, og prisen ble i dette året tildelt Ulstein kommune. Nasjonalt program for leverandørutvikling ble tildelt kr 250 000.

Figur 3.8 viser fordelingen av bevilgningen på kap. 552, post 72 siden 2007, fordelt på forvalter.

¹ Rammene inkluderer ubenyttede midler overført mellom år. Det ble overført 3,5 mill. kroner fra 2009 til 2010, og 9,5 mill. kroner fra 2010 til 2011. Kr 500 000 ble omdisponert fra posten til kap. 554, post 1 i St.prp. nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009. Fra 2011 til 2012 ble det overført 1,8 mill. kroner. Tallene for 2012 er planlagt fordeling og kan avvike fra endelig fordeling.

Det ble i 2011 gitt tilsagn om 442,2 mill. kroner på posten. Nedenfor er en oversikt over tiltak i 2011 og 2012 fordelt på forvalter etter rapporterte gitte tilsagn i 2011 og tildelt ramme i 2012 (inklusive ubenyttede midler overført fra 2011). Størrelsen på gitte tilsagn kan avvike fra bevilgningstallene for 2011, da midlene kan disponeres over flere år. En kort beskrivelse av de ulike tiltakene finnes i vedlegg 1.3.

• Innovasjon Norge (137,5 mill. kroner i 2011, 157,8 mill. kroner i 2012): NCE, Arena, Ung gründer (inkl. mentorordning for unge), Regional omstilling, Kvinner i næringslivet, Bedriftsnettverk, Reiseliv i Nord, Designprogrammet, HøyVekst, økt entreprenørskap og nyskaping blant unge i nord, Førstelinje for utvikling av næringslivet i kommunene (FUNK), Kultur og opplevelser, Kompetanseprogrammet, NyVekst, samt analyse, evaluering og profilering

• Forskningsrådet (75,2 mill. kroner i 2011, 75,2 mill. kroner i 2012): VRI, Forskningsløft i nord og regionale representanter

• SIVA (82,8 mill. kroner i 2011, 83,3 mill. kroner i 2012): Næringshageprogrammet, FoU-inkubatorprogrammet, Industri-inkubatorprogrammet, Kvinnovasjon, Regionalisering og nettverk, Kultur og næring og Inkubatorprogram for mat- og naturbaserte næringer

• Kommunal- og regionaldepartementet (56,6 mill. kroner i 2011, 59,5 mill. kroner i 2012): Bolyst, Verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker, prøveprosjekt med gratisferjer, prøveprosjekt med førerkortopplæring, Inn på tunet-løftet, Regionale senter for likestilling og mangfold, Grensetjänsten Morokulien, Statens pris for attraktiv stad, Nasjonalt program for leverandørutvikling i regi av NHO, videre-/ etterutdanningstilbudet Samplan og nettverksarbeid og seminarer (tilskudd til Dyrøyseminaret og Vågåseminaret)

• Direktoratet for naturforvaltning (10 mill. kroner i 2011, 10 mill. kroner i 2012): Verdiskapingsprogram for naturarven

• Interreg, tilrettelegging for internasjonalt samarbeid og samarbeid i nærområdene (37,2 mill. kroner i 2011, 39,4 mill. kroner i 2012): Interreg-programmene (Østersjøen, Nordsjøen, Nordlig Periferi, Interreg IVC, ESPON, URBACT II, Interact), Østersjøkonferansen, nasjonal Interreg-konferanse, interreg.no, driftstilskudd til Barentssekretariatet (herunder arbeid i sekretariatet med videreføring av resultater oppnådd gjennom Nordlige Maritime Korridor/StratMoS), Nordisk Atlantsamarbejde (NORA), Komiteen for regional planlegging og utvikling i Østersjøregionen (VASAB) og bidrag til OECD Leed

• Mentor AS (22,7 mill. kroner i 2011, 43,2 mill. kroner i 2012): Utviklings- og investeringsstøtte til distriktsbutikker, MERKUR-programmet (inkludert utvidet tilbud vedrørende drivstofftilgang)

• Andre (12 mill. kroner i 2011, 13 mill. kroner i 2012): Ungt Entreprenørskap og Ungt Entreprenørskap i Nord-Norge

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 520,2 mill. kroner. Dette er en økning på 36,1 mill. kroner (7,5 pst.) fra 2012. Midler til Grensetjänsten Morokulien på kr 250 000 foreslås flyttet til Arbeidsdepartementets budsjett fra 2013. Under gis en omtale av større endringer i 2013. Departementet understreker at det kan gjøres mindre justeringer av rammer til enkelttiltak innenfor bevilgningene til virkemiddelaktørene ved utsendelse av oppdragsbrevene.

Det forslås 5 mill. kroner til utvikling, og mulig oppstart av programmet Norsk næringsliv i bioøkonomien, i regi av Innovasjon Norge. I tillegg kan Innovasjon Norge styrke satsingen ved å benytte overførte midler fra tidligere år. Satsingen omfatter utvikling av ny teknologi, ny kunnskap, kommersiell kompetanse og nettverk samt noe risikoavlastning. Innsatsen skal komme små og mellomstore bedrifter som utvikler ny teknologi til gode, og samtidig stimulere til innovasjon innenfor etablert industri.

Flere av Gründerrådets forslag under informasjon og rådgiving vil bli fulgt opp overfor virkemiddelaktørene, deriblant forslagene knyttet til saksbehandlingstid, kompetansebygging, holdninger m.v. Departementet foreslår i tillegg at det settes av 10 mill. kroner til forbedring av informasjon og økt servicenivå til gründere på internett. Innovasjon Norge får i oppdrag å utvikle en ny nettbasert interaktiv tjeneste, i nært samarbeid med målgruppen. Tjenesten skal omfatte både Innovasjon Norges egne ordninger og annen informasjon som er nyttig for en gründer både før, under og etter etableringen av en ny virksomhet. Målet er at det skal bli lettere å finne fram, og at gründere skal få raskere svar på spørsmål. Innovasjon Norge får ansvaret for å sikre en egnet rolledeling med Altinn.no, kommunenes førstelinjetjeneste og andre relevante aktører.

Departementet foreslår 20 mill. kroner til å styrke den langsiktige innsatsen rettet mot utvikling av næringsrelevant utdanning. Det vil styrke kunnskapsinstitusjonenes evne til å levere kompetent arbeidskraft tilpasset det regionale næringslivets behov. Det blir stilt krav om dialog og samarbeid med næringslivet og relevante fagmiljø. Innsatsen vil blant annet være et supplement til innsats gjennom samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og offentlig støttede næringsklynger. Innovasjon Norge skal ha hovedansvaret for tiltaket, i nært samarbeid med Forskningsrådet, SIVA, fylkeskommunene og andre relevante aktører.

Det foreslås 7,5 mill. kroner til et utviklingsprogram for å styrke små og mellomstore byer som regional utviklingskraft. Gjennom programmet skal byenes funksjon for omlandet og regionens næringsmessige potensial identifiseres, som grunnlag for å peke ut strategier og tiltak tilpasset den enkelte region. Programmet skal utvikles i samarbeid med de aktuelle byene, omegnskommunene, fylkeskommunene, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA.

En konkretisering av de nye tiltakene vil bli omtalt i den kommende stortingsmeldingen.

Departementet foreslår følgende fordeling etter forvalter og tiltak. Endringer er gitt i forhold til saldert budsjett 2012:

• Innovasjon Norge (183,8 mill. kroner): Midlene går til en videreføring av NCE, Arena, Ung gründer (inkl. mentorordning for unge), Regional omstilling, Bedriftsnettverk, Designprogrammet, HøyVekst, Kultur og opplevelser, Førstelinje for utvikling av næringslivet i kommunene (FUNK), pilotprosjekter rettet mot innvandrere, analyser, evalueringer og profilering og Kompetanseprogrammet. Tildelingen til Kvinner i næringslivet reduseres med 4 mill. kroner til 6 mill. kroner. Tiltaket økt entreprenørskap og nyskaping blant unge i nord avsluttes som eget tiltak. Innovasjon Norge skal innenfor sine rammer fortsatt arbeide særskilt for unge entreprenører i nord og rapportere på dette. I tillegg tildeles 5 mill. kroner til det nye tiltaket Norsk næringsliv i bioøkonomien, og 10 mill. kroner gis til utviklingen av en ny nettbasert interaktiv gründertjeneste. Det foreslås 20 mill. kroner til innsatsen rettet mot utvikling av næringsrelevant utdanning.

• Forskningsrådet (84,2 mill. kroner): VRI økes med 5,2 mill. kroner til 44,2 mill. kroner. I dette forslaget inngår også midlene til regionale representanter. Tiltaket Forskningsløft i nord økes med 5 mill. kroner til 40 mill. kroner.

• SIVA (87 mill. kroner): Inkubasjon økes med 5,7 mill. kroner til 35 mill. kroner. Næringshageprogrammet økes med 3 mill. kroner til 43 mill kroner. Tiltaket Regionalisering og nettverk videreføres. Tiltaket Kvinnovasjon reduseres med 5 mill. kroner til 6 mill. kroner.

• Kommunal- og regionaldepartementet (53,9 mill. kroner): Verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker videreføres med 10 mill. kroner. Statens pris for attraktiv stad på kr 250 000 er etablert, og skal også deles ut i 2013. Departementet gir tilskudd på kr 250 000 til Nasjonalt program for leverandørutvikling (NHO). Nettverk for fylkeskommunene under KS-prosjektet Styrket kommunal internkontroll gis støtte på kr 680 000. Øvrige midler går til en videreføring av prøveprosjekt med førerkortopplæring, videre-/etterutdanningstilbudet Samplan (KS) på kr 350 000 og tilskudd til Vågåseminaret (Vågå kommune) på inntil kr 500 000. Prøveprosjekt med gratisferjer for ferjesambandene Daløy–Haldorsneset (Sogn og Fjordane fylkeskommune) og Grytøy–Sandsøy–Bjarkøy (Troms fylkeskommune) reduseres til kr 700 000, og avsluttes i april 2013. Bevilgningen til Bolyst reduseres med 7 mill. kroner til 35 mill. kroner i 2013. Det gis ikke tilskudd til Inn på tunet-løftet i 2013, ettersom 2012 var siste året i satsingen.

• Mentor AS (41,7 mill. kroner): MERKUR-programmet og investerings- og utviklingsstøtten til dagligvarebutikker videreføres. Bevilgningen til støtte til drivstoffanlegg reduseres med 1,5 mill. kroner til 17,7 mill. kroner.

• Direktoratet for naturforvaltning (10 mill. kroner): Verdiskapingsprogram for naturarven videreføres.

• Interreg og tilrettelegging for internasjonalt regionalpolitisk samarbeid og samarbeid i nærområdene (39,1 mill. kroner): Hoveddelen av midlene går til en videreføring av Interreg-programmene Østersjøen, Nordsjøen, Nordlig Periferi, Interreg IVC, ESPON, URBACT II og Interact, inkludert nasjonale kontaktpunkter for disse. Kontingenten til Komiteen for regional planlegging og utvikling i Østersjøregionen (VASAB) på 30 000 EUR, driftstilskuddet på kr 550 000 til Nordisk Atlantsamarbejde (NORA) og nasjonal kontingent for deltakelse i OECD LEED Programme på kr 250 000, videreføres. Videre økes driftstilskuddet til Barentssekretariatet fra 2,8 mill. kroner til 3 mill. kroner, tilskuddet inkluderer arbeid i sekretariatet med videreføring av resultater oppnådd gjennom Nordlige Maritime Korridor /StratMoS. Fra 2013 finansieres kostnader ved informasjon om Interreg på internett (interreg.no) på kap. 552, post 21.

• Andre (20,5 mill. kroner): Tilskuddet til Ungt Entreprenørskap videreføres med 12 mill. kroner. Ungt Entreprenørskap i Nord-Norge videreføres med 1 mill. kroner. 7,5 mill. kroner foreslås til utviklingen av et program for små og mellomstore byer som regional utviklingskraft.

Programkategori 13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

Innledning

Kommunene har, som tjenesteyter, myndighetsutøver, lokaldemokratisk arena og samfunnsutvikler, stor betydning for folks hverdag. Kommunesektoren er derfor et viktig satsingsområde for denne regjeringen. Siden 2005 har kommunesektorens inntekter reelt økt med om lag 61 mrd. kroner. Det tilsvarer en årlig gjennomsnittlig realvekst på 2,7 pst. For 2013 legger regjeringen opp til en realvekst i kommunesektorens inntekter på 6,8 mrd. kroner, hvorav 5 mrd. kroner er frie inntekter.

Kommunesektoren forvalter, på vegne av innbyggerne, en stor del av fellesskapets ressurser. Den samlede inntektsrammen er om lag 400,7 mrd. kroner i 2013, tilsvarende 18 pst. av bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge. En av fem sysselsatte i landet er ansatt i kommunal sektor.

Kommunene står overfor viktige utfordringer de neste tiårene. Den demografiske utviklingen vil medføre til dels store endringer i innbyggertall og befolkningssammensetning i kommunene. Mange kommuner vil oppleve knapphet på arbeidskraft. For å møte innbyggernes behov for velferdstjenester også i framtiden vil det være nødvendig med krevende endringer. Regjeringen vil våren 2013 legge frem en strategi for fornying og innovasjon i kommunesektoren. Strategien skal understøtte kommunenes arbeid på dette feltet og utvikles i samarbeid med blant annet kommunesektoren ved KS og aktuelle kommuner, med arbeidstakerorganisasjonene, næringslivet og forskningsmiljøene.

For å sikre innbyggerne høy grad av velferd og fortsatt oppslutning om det kommunale selvstyret, må kommunesektoren yte tjenester av god kvalitet. Til tross for de siste års styrking av kommuneøkonomien, kan mange kommuner fortsatt oppleve inntektsrammene som knappe.

Kommunesektoren må løse sine oppgaver innenfor gjeldende økonomiske rammer og regelverk. Rammestyring med rom for lokale prioriteringer og tilpasninger er et overordnet prinsipp når staten skal innrette ordninger og virkemidler rettet mot kommunesektoren.

Sunn økonomiforvaltning krever et godt samarbeid mellom de folkevalgte og administrasjonen. Kommunens utgifter er et resultat av politiske og administrative avgjørelser, og budsjettdisiplinen må forankres på alle nivåer i kommunen. De lokale folkevalgte har et overordnet ansvar for kommunens økonomi og de økonomiske konsekvensene av vedtak. Administrasjonen har det operative ansvaret for å utrede og iverksette de politiske vedtakene. God økonomistyring forutsetter at det tas stilling til avvik fra budsjettet på et tidlig tidspunkt, både på administrativt og politisk nivå.

Regjeringen la i februar i år fram Meld. St. 12 (2011–2012) Stat og kommune – styring og samspel der den på nytt slo fast at den statlige styringen av kommuner og fylkeskommuner skal baseres på juridisk og økonomisk rammestyring, veiledning og dialog. Kommunesektoren er i hovedsak rammefinansiert. I overkant av ¾ av kommunesektorens inntekter er skatt og rammetilskudd som fordeles gjennom inntektssystemet. Andelen øremerkede tilskudd er nå vel 4 pst. av samlede inntekter. Dette er et historisk lavt nivå og bidrar til økt handlingsrom for kommunene.

Prinsippet om rammefinansiering sikrer at kommunene får et helhetlig ansvar for sentrale velferdstjenester til innbyggerne. Rammefinansiering muliggjør at utfordringene på ulike områder ses i sammenheng og at det utformes et tjenestetilbud som er tilpasset innbyggernes behov. Rammefinansieringen gir kommunene insentiv til effektiv ressursbruk ved at innsparinger på et tjenesteområde kan benyttes til å styrke et annet.

Nærhet til beslutningsprosessen gir innbyggerne mulighet til å påvirke tjenestetilbudet og prioriteringene lokalt. Rammefinansiering er derfor et viktig bidrag til å bygge opp under lokaldemokratiet. En sterk og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. Regjeringen har i perioden 2006–2012 gitt kommunene et betydelig økonomisk løft. Inntektsveksten har vært en forutsetning for utbyggingen av det kommunale tjenestetilbudet. Den gjennomsnittlige aktivitetsveksten i kommunesektoren i perioden 2005–2011 var 2,8 pst. per år. Det ble 64 000 flere sysselsatte i sektoren i perioden, tilsvarende 55 000 årsverk.

Regjeringens budsjettopplegg for 2013 legger til rette for vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Ut over veksten i frie inntekter, vil enkelte tiltak innen barnehage, barnevern, skole, helse og omsorg og samferdsel bli særskilt styrket. Kommunesektoren må forvalte ressursene på best mulig måte, slik at innbyggerne kan tilbys tjenester av høy kvalitet. Arbeidet med omstilling og effektivisering av den kommunale virksomheten må fortsatt prioriteres. Kommuner og fylkeskommuner må ha god økonomistyring og tilpasse sitt aktivitetsnivå til inntektsrammene.

Ansvar og arbeidsoppgaver

Ansvaret for velferdstjenestene er langt på vei lagt til kommunene og fylkeskommunene. Virksomheten finansieres av skatteinntekter, gebyrer og egenbetaling fra innbyggerne, samt rammetilskudd og øremerkede tilskudd fra staten. Rammetilskuddet bevilges over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett (kap. 571 og kap. 572), mens øremerkede tilskudd bevilges på de ulike departementenes budsjetter. Kommunesektorens frie inntekter, som består av skatteinntekter og rammetilskudd, utgjør i overkant av ¾ pst. av de samlede inntektene.

De enkelte fagdepartementer har sektoransvar for sine områder av kommunesektorens tjenestetilbud, mens Kommunal- og regionaldepartementet har ansvar for å bidra til en samordnet statlig styring.

Kommunal- og regionaldepartementet har det overordnede ansvaret for å sikre en korrekt gjennomføring av valg på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå. Valgordningen og gjennomføring av valg skal baseres på prinsipper om frie, direkte og hemmelige valg.

Mål og rapportering

Hovedmål og arbeidsmål under programkategori 13.70 er gjengitt i tabell under.

I Prop. 110 S (2011–2012) Kommuneproposisjonen 2013 er regjeringens politikk for kommunesektoren presentert, samt hvilke utfordringer kommunesektoren har og hvilke forventninger regjeringen har til kommunesektoren. I kommuneproposisjonen er det også gitt en fyldig rapportering av resultater i kommunal sektor, blant annet om økonomi og tjenesteyting. Videre er det rapportert om disponering av tilskudd fra departementet til utviklingsprosjekter i kommunesektoren i 2011 (prosjektskjønnsmidler bevilget over kap. 571, post 64), samt om utredningsprosjekter innen fornying og omstilling i kommunesektoren hvor departementet har bidratt med finansiering. Av den grunn er omtalen av mål, strategier, tiltak og rapportering kortfattet i denne proposisjonen.

Hovedmål 1 Et styringsdyktig lokalt folkestyre med aktiv deltakelse fra innbyggerne

Kommuner og fylkeskommuner er selvstendige, folkevalgte forvaltningsnivåer. Departementet har et ansvar for å bidra til at kommunesektoren har et godt og framtidsrettet lov- og regelverk, og kommuneloven står her i en særstilling. Kommuner og fylkeskommuner er viktige demokratiske arenaer. Nærhet til kommunale beslutninger gir innbyggerne mulighet til å påvirke prioriteringene, både gjennom valg og mellom valg. En hensiktsmessig oppgavefordeling mellom kommuner, fylkeskommuner og staten danner grunnlaget for et godt tjenestetilbud i hele landet. Stortinget vedtok i 1995 at endringer i kommunestrukturen ikke skal omfatte kommuner hvor kommunestyret, eller innbyggerne, har gått imot kommunesammenslåing. Regjeringspartiene har videreført dette i Soria Moria I- og II-erklæringene.

Rapport og status

Departementet ønsker å gi gode og stabile rammevilkår til kommuner som på frivillig basis ønsker å slå seg sammen. I Soria Moria II-erklæringen slo regjeringen fast at endringer i kommunestrukturen skal være basert på frivillighet, og der det er lokal tilslutning til endring dekkes de faktiske kostnadene knyttet til sammenslåingsprosessen av staten. Stortinget gav sin tilslutning til dette ved behandlingen av Prop. 124 S (2009–2010) Kommuneproposisjonen 2011.

Inndelingstilskuddet er en kompensasjonsordning til sammenslåtte kommuner for reduksjon i rammetilskuddet som følge av kommunesammenslåing. Inndelingstilskuddet kompenserer for bortfall av basistilskudd og eventuell reduksjon i samlede regionalpolitiske tilskudd, i tillegg til eventuelle merkostnader som følge av økt arbeidsgiveravgift. Den nye kommunen får fullt inndelingstilskudd i 15 år, før det trappes ned de påfølgende fem årene.

Mosvik og Inderøy kommuner i Nord-Trøndelag slo seg sammen 1. januar 2012. Navnet på den nye kommunen er Inderøy kommune. I tillegg er det vedtatt av Kongen i statsråd at kommunene Harstad og Bjarkøy i Troms skal slå seg sammen fra 1. januar 2013. Navnet på den nye kommunen blir Harstad kommune. Departementet har også behandlet saker hvor innbyggere har benyttet seg av muligheten som ligger i inndelingsloven til å komme med initiativ om å endre gjeldende kommunegrense.

Kommunene og fylkeskommunene fikk fra 1. juli 2012 anledning til å opprette samkommuner. Samtidig ble nye regler om delegeringsreglement og innstillingsrett satt i kraft.

Departementets satsing Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken har hatt som mål å oppnå en jevn fordeling av kvinner og menn i kommunestyrene, spesielt i ledende verv. 22 kommuner har i valgperioden 2007–2011 prøvd ut ulike tiltak. Evalueringen av prosjektet, som er utført av Uni Rokkansenteret, viser en viss økning av antallet kvinner i ledende posisjoner. Ettersom mange kommuner har gjennomført flere ulike tiltak er det vanskelig å analysere virkning av det enkelte tiltak isolert. Tiltakene kan også ha langtidsvirkninger som ikke lar seg spore etter kun en valgperiode. For at nye kvinner skal komme inn må noen tre til side.

Kvinnerepresentasjonen i kommunestyrene er avhengig av en rekke faktorer, og mange av disse kan ikke påvirkes i løpet av et relativt kortvarig prosjektarbeid. Arbeidet som er gjort, blant annet med rekruttering i partiene, kan gi resultat ved neste valg. Departementet vil formidle erfaringer fra prosjektet til alle landets kommuner, slik at de kan lære av prosjektkommunenes arbeid.

Strategier og tiltak

Prinsippet om frivillighet er utgangspunktet for endring i kommune- og fylkesstrukturen. Ved lokalt initierte prosesser om sammenslåing og grensejustering på kommune- og fylkesnivå vil departementet bistå kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn ved å besvare henvendelser, gi støtte til utredning, samt veilede om lovverk, praksis og retningslinjer i inndelingssaker. I saker om sammenslåing av kommuner vil departementet legge til rette for avgjørelse av Kongen i statsråd. Fylkesmannen er førstelinje i alle saker knyttet til sammenslåing og grensejustering.

Gjeldende inndelingslov trådte i kraft 1. januar 2002. Departementet har sendt på høring forslag til enkelte endringer i inndelingsloven, spesielt knyttet til økonomiske oppgjør etter grensejustering. Det vil også bli gjennomført en ajourføring av gjeldende rundskriv for inndelingsloven (H-01/07). Departementet tar sikte på å fremme en proposisjon for Stortinget i 2013.

Hovedmål 2 En åpen, effektiv og tillitskapende kommunal forvaltning

Kommunesektoren forvalter på vegne av innbyggerne en stor del av fellesskapets ressurser og betydelig offentlig myndighet. Åpenhet, rolleklarhet og god egenkontroll er viktig for å sikre innbyggernes tillit til kommunesektoren og en riktig bruk av ressursene. Effektivitet i oppgaveløsningen, god økonomistyring, lokal tilpasning og innovative løsninger må til for at kommuner og fylkeskommuner skal gi et godt tilbud til innbyggerne.

Rapport og status

KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt rapporteringssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. På bakgrunn av informasjon om ressursinnsats, tjenester og demografi publiserer Statistisk sentralbyrå årlig nøkkeltall om enkeltkommuner, kommunegrupper og sektoren samlet.

Departementet deltar aktivt i utviklingen av KOSTRA. Utviklingen skjer i et samarbeid mellom statlige myndigheter, Statistisk sentralbyrå og kommunesektoren selv. Målsettingen er at KOSTRA skal gi relevant og pålitelig styringsinformasjon om kommunesektorens virksomhet, samtidig som det tas hensyn til kommunesektorens rapporteringsplikt overfor staten.

Kommunesektoren står overfor utfordringer knyttet til demografiske endringer, rekruttering av kvalifisert arbeidskraft og økte forventninger til kvalitet og dekningsgrader i tjenestene. For å kunne møte utfordringene er det i tillegg til gode rammebetingelser behov for kontinuerlig utviklingsarbeid for å forbedre og effektivisere tjenestene.

På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet gjennomførte Senter for økonomisk forskning ved NTNU (SØF) i 2010 et prosjekt for å øke kunnskapen om effektivitet og effektivitetsutvikling i kommunesektoren. Analysene ble i 2011 oppdatert med sist tilgjengelige tall. Analysene indikerer en samlet effektivisering innenfor grunnskole-, barnehage- og pleie- og omsorgssektoren på 0,3 pst. fra 2009 til 2010.

Departementet har lagt fram forslag til lovendringer om den kommunale egenkontrollen for Stortinget i Prop. 119 L (2011–2012) Endringer i kommunelova m.m. (eigenkontroll mv.). Proposisjonen er et ledd i oppfølgingen av rapporten fra arbeidsgruppen som kom med 85 ulike tilrådninger for å styrke arbeidet i kontrollutvalgene, revisjonene og administrasjonssjefenes internkontroll. Departementet har støttet KS’ to nettverk hvor 24 rådmannsgrupper arbeider med å styrke den administrative internkontrollen i sine kommuner.

For å bidra til åpenhet og rolleklarhet i kommunal sektor har departementet laget en veileder om habilitet i kommuner og fylkeskommuner.

Departementet har i samarbeid med KS og hovedsammenslutningene i arbeidslivet igangsatt utviklingsprogrammet Saman om ein betre kommune. Sekretariatet er etablert i departementet og samarbeider med KS og hovedsammenslutningene om aktivitetene i programmet. 52 kommuner, fordelt på 48 prosjekter, har deltatt på nettverkssamlinger, prosjektledersamlinger og rapportert på oppstartsaktivitet til departementet. Det er hittil opprettet 8 nettverk med ulike tema. Nettverkene skal bidra til erfaringsutveksling og være en arena for læring og faglig bistand.

Strategier og tiltak

Verdier som åpenhet, rolleklarhet og etisk bevissthet er viktige for å opprettholde høy tillit til kommunal sektor. Departementet vil fortsette å arrangere regelmessige etikksamlinger med et stort innslag av folkevalgte, hvor aktuelle etikkspørsmål vil bli diskutert. Etikkportalen på KS’ nettsider videreføres som et samarbeidsprosjekt for å gi kommunene nyttig, relevant og oppdatert informasjon om etikk, egenkontroll, habilitet, åpenhet mv.

Departementet tar sikte på å gi støtte til oppsummering og erfaringsdeling fra de to KS-nettverkene for å styrke internkontrollen i kommunene. Det legges til grunn at eventuelle nye nettverk er selvfinansierende.

Departementet har sendt ut ny invitasjon til alle kommuner om å bli med i programmet Saman om ein betre kommune. Hovedtemaene for samarbeidet vil fortsatt være sykefravær, kompetanse og rekruttering, heltid/deltid og omdømme. I tillegg vil innovasjon og fornying bli ytterligere vektlagt. Programmet skal støtte opp om det gode utviklingsarbeidet lokalt, og programmets hovedaktivitet vil bestå av lokale prosjekter. Kommunene vil få støtte til sitt utviklingsarbeid gjennom deltakelse i nettverk, faglig veiledning og tilskudd. Det tas sikte på å ta opp om lag 50 nye kommuner i programmet, med virkning fra januar 2013.

Innovasjon i offentlig sektor vil være nødvendig for å møte samfunnets framtidige utfordringer. Regjeringen vil derfor våren 2013 legge frem en strategi for innovasjon i kommunesektoren. I arbeidet med strategien samarbeider departementet med blant annet kommunesektoren ved KS og aktuelle kommuner, med arbeidstakerorganisasjonene, næringslivet og forskningsmiljøene. Strategien skal vise hvordan ny teknologi og nye arbeidsmetoder kan utvikles og tas i bruk og hvordan dette kan sette kommunene i stand til å møte etterspørselen etter tjenester.

Hovedmål 3 Statlig rammestyring som gir lokalt handlingsrom

Kommunal- og regionaldepartementet har som samordningsdepartement et ansvar for å bidra til at statens styring av kommunesektoren er samordnet, helhetlig og konsistent. Prinsippene for statlig styring legger til grunn økonomisk og juridisk rammestyring og dialog mellom forvaltningsnivåene. Statens styring må balanseres mellom nasjonale hensyn til et likeverdig tjenestetilbud og rettssikkerhet og hensynet til kommunal handlefrihet. Kommuner og fylkeskommuner skal ha frihet til å organisere sitt arbeid på en måte som er tilpasset lokale forhold og utfordringer.

Rammefinansiering gjennom rammetilskudd og skatteinntekter gir rom for lokale prioriteringer som sikrer en effektiv ressursbruk. Departementet arbeider for at kommunesektoren skal ha inntektsrammer som står i forhold til de oppgaver sektoren er satt til å løse. En rettferdig fordeling av inntektsrammene er videre en forutsetning for et likeverdig tjenestetilbud i alle deler av landet.

Rapport og status

Fra 2005 har kommunesektoren hatt en reell vekst i samlede inntekter på om lag 61 mrd. kroner. Det tilsvarer en årlig gjennomsnittlig realvekst på 2,7 pst. Om lag halvparten av veksten har vært frie inntekter. I perioden 2005 til 2011 økte den kommunale sysselsettingen med om lag 64 000 personer, tilsvarende vel 14 pst. Økningen har vært en forutsetning for utbyggingen av det kommunale tjenestetilbudet i perioden.

Regjeringen la i februar i år fram Meld. St. 12 (2011–2012) Stat og kommune – styring og samspel, der en på nytt slo fast at den statlige styringen av kommuner og fylkeskommuner skal baseres på juridisk og økonomisk rammestyring, veiledning og dialog.

I 2011 ble øremerkede tilskudd til barnehager, tilsvarende om lag 28 mrd. kroner, innlemmet i kommunesektorens rammetilskudd. Andelen øremerkede tilskudd av kommunesektorens samlede inntekter ble da redusert fra om lag 12 pst. til vel 4 pst. Hoveddelen av kommunesektorens finansiering kommer nå fra skatteinntekter og rammetilskudd. Dette gir rom for kommunene til å foreta lokale prioriteringer.

Gjennom drift og utvikling av inntektssystemet skal departementet sørge for en effektiv og rettferdig fordeling av rammetilskuddet til kommunesektoren, samtidig som regionalpolitiske målsetninger ivaretas. Departementet har fortløpende gjennom året foretatt beregning og utbetaling av rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner.

Departementet holder hvert år igjen skjønnsmidler på kap. 571, post 64 Skjønnstilskudd til kommuner som får uforutsette utgifter gjennom budsjettåret. Kommunene kan, via fylkesmannen, blant annet søke om skjønnsmidler til delvis kompensasjon av utgifter etter naturskade.

Flom og ekstremvær har medført økte utbetalinger av skjønnsmidler i 2011 og 2012. I statsbudsjettet for 2011 var det satt av 74 mill. kroner til slike uforutsette hendelser. Etter flomhendelser flere steder i landet i løpet av 2011, ble det bevilget 100 mill. kroner ekstra i nysaldert budsjett for 2011. Til sammen ble det utbetalt om lag 180 mill. kroner til kommuner og fylkeskommuner som ble rammet av naturskade i 2011. Resterende midler fra prosjektskjønnet ble omdisponert for å dekke opp for behovet for skjønnsmidler etter naturskade.

I statsbudsjettet for 2012 er det satt av 70 mill. kroner til uforutsette hendelser. Ekstremværet Dagmar gjorde stor skade på Vestlandet i desember 2011 og medførte et større behov for skjønnsmidler enn fastsatt i statsbudsjettet. Det ble derfor bevilget 145 mill. kroner ekstra i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012, til kommuner og fylkeskommuner som ble rammet av ekstremværet Dagmar. Så langt i 2012 har det blitt utbetalt nær 137 mill. kroner til kommuner og fylkeskommuner etter naturskade.

Fra og med 2012 ble samhandlingsreformen iverksatt, og det ble innført kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunalt betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter. Begge endringene ble finansiert ved at det i 2012 ble overført 5,6 mrd. kroner fra statstilskuddene til de regionale helseforetakene til rammetilskuddet til kommunene. Kommunal medfinansiering og betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter ble samtidig inkludert i utgiftsutjevningen i inntektssystemet, og regjeringen la i 2011 fram forslag til ny delkostnadsnøkkel for kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter.

En stabil finansiell situasjon er en forutsetning for god kommunal tjenesteyting over tid. Netto driftsresultat viser hvor mye kommunene sitter igjen med etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Det er bred faglig enighet om at netto driftsresultat over tid bør ligge på om lag 3 pst. av driftsinntektene for kommunesektoren samlet sett. I perioden 2006–2011 var netto driftsresultat for kommunesektoren i gjennomsnitt 2,8 pst.

Samlet for kommuner og fylkeskommuner i 2011 ble netto driftsresultat 2,5 pst. av inntektene. Dette er en nedgang på om lag ½ prosentpoeng i forhold til 2009 og 2010.

Netto driftsresultat for kommunene utenom Oslo ble redusert fra 2,2 pst. i 2010 til 1,8 pst. i 2011. Veksten i driftsinntekter i 2011 var noe større enn veksten i driftsutgifter, noe som bidro til en styrking av brutto driftsresultat. Økning i netto renteutgifter og netto avdrag, samt tap på finansielle plasseringer, bidro på den andre siden til økte netto finansutgifter. Den samlede effekten av disse forholdene er at netto driftsresultat for 2011 ble litt lavere enn i 2010. Det ser likevel ut til at den underliggende økonomiske balansen er noe forbedret. Det har sammenheng med at kommunene i 2010 hadde betydelige gevinster på finansielle plasseringer, som isolert sett trakk driftsresultatet opp, mens de i 2011 kom ut med netto tap, som isolert sett trakk driftsresultatet ned. Korrigeres det for denne effekten, blir det underliggende resultatet i 2011 noe bedre enn i 2010.

Netto driftsresultat i fylkeskommunene ble redusert fra 8,3 pst. i 2010 til 5,5 pst. i 2011. Det må understrekes at tallene for netto driftsresultat skjuler variasjoner mellom kommuner og mellom fylkeskommuner. Noen kommuner har en krevende økonomisk situasjon og har behov for å bedre den økonomiske balansen. Per 5. september 2012 er det registrert 48 kommuner i ROBEK (Register om betinget godkjenning og kontroll). Antall registrerte kommuner i registeret har vært stabilt lavt de senere årene.

Strategier og tiltak

Regjeringen legger opp til fortsatt vekst i kommunesektorens inntekter i 2013. Det vil legge til rette for fortsatt vekst i det kommunale tjenestetilbudet.

Regjeringen legger opp til vekst i samlede inntekter på 6,8 mrd. kroner, hvorav 5 mrd. kroner er frie inntekter. Gjennom konsultasjonsordningen vil staten drøfte med kommunesektoren tiltak som kommuner og fylkeskommuner kan realisere innenfor den foreslåtte inntektsrammen. Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2013 er nærmere beskrevet i kapittel 2.

Kommunesektoren skal kompenseres for nye statlige pålegg og reformer. Departementet har et nært samarbeid med fagdepartementene for å vurdere statlige tiltak med konsekvenser for kommunesektoren. Målet er å sikre at statlige tiltak overfor kommunesektoren er i overensstemmelse med generelle retningslinjer for arbeidsdelingen mellom forvaltningsnivåene og med prinsippene for statlig styring av kommunesektoren slik de blir trukket opp i Meld. St. 12 (2011–2012) Stat og kommune – styring og samspel. Som oppfølging av denne meldingen, vil departementet arbeide videre med utviklingen av prosesser og prosedyrer i staten som bidrar til god etterleving av rammestyringsprinsippene. Blant annet vil departementet revidere Veileder for arbeid med tiltak og reformer rettet mot kommuner og fylkeskommuner og Retningslinjer for framtidig regelverk rettet mot kommunesektoren.

Behovet for kommunale tjenester, og kostnadene ved å tilby disse tjenestene, varierer betydelig mellom kommuner og mellom fylkeskommuner. Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene i prinsippet kompenseres fullt ut for utgifter ved tjenesteytingen som de selv ikke kan påvirke. Kostnadsnøkkelen er den mekanismen i inntektssystemet som i praksis sørger for dette, og som omfordeler tilskudd etter kommunenes og fylkeskommunenes varierende behov. Departementet vurderer kontinuerlig om ny informasjon, nye oppgaver eller innlemming av midler i inntektssystemet bør medføre endringer i kostnadsnøkkelen og utgiftsutjevningen.

Ny kostnadsnøkkel for kommunene ble tatt i bruk i 2011, og det tas sikte på en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for fylkeskommunene i kommuneproposisjonen for 2014.

2011 og 2012 var preget av flere hendelser med flom og ekstremvær, som gjorde store skader på kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Departementet har i disse to budsjettårene utbetalt mer i skjønnsmidler til kommuner og fylkeskommuner som har blitt rammet av naturskade, enn det som opprinnelig var avsatt til dette formålet.

For å ta høyde for at det kan bli mer flom og ekstremvær i framtida, vil departementet øke potten med skjønnsmidler avsatt til uforutsette hendelser i kommunene på kap. 571, post 64 fra 70 mill. kroner i 2012 til 125 mill. kroner i 2013. Det settes også av 100 mill. kroner i skjønnsmidler til uforutsette hendelser i fylkeskommunene på kap. 572, post 64.

Hovedmål 4 Frie, direkte og hemmelige valg

Valgordningen og gjennomføring av valg skal legge til rette for frie, direkte og hemmelige valg. Departementet har det overordnede ansvaret for å sikre en korrekt gjennomføring av valg. Departementet forvalter og utvikler regelverket på valgområdet.

Det er besluttet å etablere et nytt statlig eid, forvaltet og driftet elektronisk valgadministrasjonssystem (EVA), til bruk ved den administrative gjennomføringen av valg i kommuner og fylkeskommuner. Departementets oppgaver ved valggjennomføring økes betydelig som følge av etablering av et slikt system.

Det er et mål at tilliten til valgordningen og valggjennomføringen opprettholdes. Nasjonale og internasjonale krav forutsetter et ensartet regelverk og rutiner rundt valgavviklingen.

Rapport og status

Departementet har etter kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 gjennomført en bred evaluering av valggjennomføringen. Dette er gjort blant annet gjennom innsamling av data og opplysninger fra den enkelte kommune og fylkeskommune om gjennomføringen av valget. Departementets hovedinntrykk er at kommunene og fylkeskommunene jevnt over har gode prosedyrer for valggjennomføring. Departementet har startet arbeidet med å sikre god informasjon til kommunene forut for valget i 2013. Målet er at kvaliteten på valggjennomføringen kan forbedres ytterligere.

Ved valget i 2011 ble det gjennomført flere ulike forsøk. Hensikten med forsøk er å prøve ut i mindre skala andre løsninger for gjennomføring av valg enn den som fremgår av valgloven, med tanke på forbedringer. Alle forsøk er evaluert.

Departementet har, ved hjelp av eksterne forskningsmiljø, foretatt en bred evaluering av forsøket med elektronisk stemmegivning som ble gjennomført i 10 kommuner ved valget i 2011. Evalueringen tar for seg flere aspekter ved e-valget og delrapportene ble offentliggjort på departementets nettsider 12. juni 2012. En samlet sluttrapport fra evalueringen ble lagt frem på et åpent seminar 12. september 2012. Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) ble invitert til å følge forsøket. I sin rapport, som ble lagt frem i mars 2012, konkluderer de med at forsøkene ble gjennomført på en åpen og inkluderende måte. Samtidig har OSSE innspill til enkelte forbedringer.

EVA ble utprøvd i 10 forsøkskommuner og Møre og Romsdal fylkeskommune ved valget i 2011. Evalueringen viser at kommunene som deltok i forsøket i det vesentlige var fornøyd med EVA. På enkelte områder er det behov for forbedringer, og disse tilbakemeldingene vil inngå i grunnlaget for videreutviklingen av systemet. EVA ble lansert på en nasjonal valgkonferanse våren 2012 og departementet har invitert alle landets kommuner og fylkeskommuner til å ta EVA i bruk ved stortings- og sametingsvalget i 2013. Et opplæringsprogram for alle kommuner og fylkeskommuner er under utarbeidelse.

Tilbakemeldingene fra kommunene som deltok i forsøket med elektronisk avkryssing i manntallet valgdagen ved valget i 2011, er entydig positive. Det oppstod ikke problemer med avkryssingen. Tilbakemeldingene fra kommunene som benyttet nytt universelt utformet valgutstyr ved valget 2011 viser at brukerne og kommunene jevnt over er fornøyde med den nye løsningen. Departementet vil sørge for enkelte forbedringer forut for valget i 2013.

Forsøket med stemmerett for 16- og 17-åringer ved kommunestyrevalget er under evaluering. Resultatene av evalueringen vil foreligge i 2013.

Departementet har i samarbeid med Skattedirektoratet videreført arbeidet med omleggingen av prosedyrene for etablering og oppdatering av manntallet. Evalueringen fra valget i 2011 viste at det ikke oppstod feilsituasjoner som fikk betydning for manntallets innhold. Det er etablert nytt samarbeid med sikte på overføring av manntallsdata til EVA.

Strategier og tiltak

Departementet vil også ved stortings- og sametingsvalget i 2013 invitere internasjonale valgobservatører. Uavhengig observasjon og vurdering av valggjennomføringen vil bidra til å skape tillit til valgordningen og er nyttig i arbeidet med stadig å forbedre valgordning og valggjennomføring. Departementet vil også selv evaluere valget i 2013 for å se om det er noen elementer som kan gjøres bedre eller om det er behov for endringer i lovverket.

Stortinget har bedt regjeringen vurdere endringer i personvalgordningen ved stortingsvalg. Departementet vil igangsette et utredningsarbeid der endringer i regelverket blir vurdert.

Departementet vil høsten 2012 legge frem en proposisjon med resultatene av evalueringen fra valget i 2011 og forslag til lovendringer. Det tas sikte på å foreslå en forenklet prosedyre ved forhåndsstemmegivningen for personer som avgir stemme i egen kommune, og det vil bli vurdert å foreslå en bestemmelse om at det minimum skal være to valgfunksjonærer tilstede i lokalet der forhåndsstemmegivningen pågår. Regelverket for tilrettelegging av valglokaler foreslås presisert. I proposisjonen vil departementet vurdere å foreslå enkelte endringer i bestemmelsene om manntallsføringen. Funn fra evalueringen av forsøk med elektronisk stemmegivning vil gjennomgås.

Det tas sikte på at alle kommuner og fylkeskommuner skal implementere EVA før valget i 2013. Departementet vil vurdere om alle bør tilbys alle delene av systemet ved dette valget. For å redusere risikoen for feil vil departementet vurdere om antall kommuner som kan benytte maskinell opptelling av stemmesedler bør begrenses ut fra hvor behovet er størst.

Det vil bli utarbeidet et felles opplæringsprogram for hele landet for å sikre kvalitet, likhet og effektivitet i opplæringen i EVA. Det planlegges en opplæringsmodell der departementet ivaretar organisering og innhold i opplæringsprogrammet, mens kommuner og fylkeskommuner gjennomfører opplæringen tilpasset lokale forhold og kompetanse. Programmet vil omfatte opplæring i valgloven med tilhørende forskrift og valgfaglige rutiner. Departementet vil i tillegg sørge for at det etableres en god ordning for brukerstøtte, slik at kommunene og fylkeskommunene får nødvendig bistand i bruk av EVA under og etter valget.

Valgmyndighetene skal sikre god tilgjengelighet for alle, både til og inne i valglokalene, uavhengig av funksjonsevne. En presisering av kravene til tilrettelegging foreslås lovfestet. Departementet jobber med å videreutvikle design- og utstyrsløsningen for valglokaler som tilbys alle kommuner, slik at målsettingen om universell utforming i størst mulig grad oppfylles. Som en del av dette arbeidet jobber departementet med endret utforming og større grad av standardisering av stemmesedler. Målet med endringene er at stemmesedlene skal bli lettere å forstå for velgerne og at stemmesedler ved ulike valg skal bli mer gjenkjennelige.

Informasjonsbehovet er stort både hos velgere og valgmedarbeidere i kommunene og fylkeskommunene foran hvert valg. For å informere alle velgerne vil det som ved tidligere valg bli gjennomført en rekke informasjonstiltak, blant annet en landsomfattende informasjonskampanje. Implementeringen av EVA innebærer at departementet vil vurdere nye måter å spre informasjon ut til ansvarlige valgmedarbeidere i kommunene og fylkeskommunene.

Budsjettforslag under programkategori 13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

Utgifter under programkategori 13.70 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.70 fordelt på kapitler

Inntektssystemet for kommunesektoren

Kommunesektorens frie inntekter anslås til om lag 304 mrd. kroner i 2013. Det er inntekter som kommuner og fylkeskommuner kan disponere fritt, uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. De frie inntektene består av rammetilskudd (47 pst.) og skatteinntekter (53 pst.), og utgjør sammen med momskompensasjonen om lag 80 pst. av kommunesektorens samlede inntekter.

Det overordnede formålet med utgifts- og skatteutjevningen i inntektssystemet er å sikre utjevning av de økonomiske forutsetningene for å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud over hele landet.

Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene i prinsippet fullt ut kompenseres for variasjoner i etterspørsel og kostnader ved tjenesteytingen, som de selv ikke kan påvirke. Kostnadsnøkkelen er den mekanismen i inntektssystemet som i praksis sørger for dette og som fordeler tilskudd til kommunene etter deres varierende behov. Gjennom kostnadsnøkkelen og et oppdatert sett med kriteriedata beregnes utgiftsbehovet for den enkelte kommune.

Gjennom skatteutjevningen i inntektssystemet blir forskjeller i løpende skatteinntekter delvis utjevnet. Det skatteutjevnende trekket eller tilskuddet fordeles i hvert av de ti terminbeløpene, etter hvert som skatteinngangen foreligger.

Rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner fordeles gjennom inntektssystemet. Fordelingen er presentert i særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2012–2013) Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S Grønt hefte (H-2275 N). Rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner blir utbetalt gjennom ti årlige terminbeløp.

Det samlede rammetilskuddet til kommunene for 2013 blir bevilget over åtte ulike poster på kap. 571 i statsbudsjettet. Det samlede rammetilskuddet til fylkeskommunene for 2013 blir bevilget over tre ulike poster på kap. 572 i statsbudsjettet.

Programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg

Innledning

Regjeringen vil at alle skal bo godt og trygt. En god bolig er en forutsetning for et godt liv og for å skape et stabilt hjem for barn og voksne. Boligen er et grunnleggende velferdsgode og en viktig forutsetning for å kunne delta fullverdig i samfunnet.

Regjeringen ønsker å legge til rette for et velfungerende boligmarked. Det offentlige har et ansvar for at alle har tilgang til god informasjon om boligmarkedet, en balansert lovregulering og tilgang til boligfinansiering i hele landet.

Personer eller husstander som ikke på egen hånd kan skaffe seg eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon, skal få bistand av det offentlige. Flest mulig av de som ønsker det skal kunne etablere seg i egen eid bolig.

Med et økende antall eldre skal det legges til rette for at de som ønsker det kan bo lengst mulig i egen bolig. Når behovet for økt bistand oppstår, skal kommunene kunne tilby heldøgns omsorgsplasser i omsorgsboliger eller sykehjem.

Regjeringen ønsker en bygningspolitikk som fremmer bygg og bygde omgivelser med varige kvaliteter. Byggeprosessen skal være effektiv og brukervennlig. Den skal bidra til kvalitet og få byggfeil. Energibruken i nybygg skal reduseres betydelig. De bygde omgivelsene bør planlegges og utformes slik at bygninger og uteområder i størst mulig grad kan brukes uten spesiell tilrettelegging eller spesialløsninger. Det er et mål å bidra til en mer tilgjengelig og energieffektiv eksisterende bygningsmasse. Regjeringen ønsker også å bidra til attraktive steder med gode levekår gjennom stedsutvikling, områdeløft og god byggeskikk.

Ansvar og arbeidsoppgaver

De bolig- og bygningspolitiske målene skal nås ved hjelp av økonomiske og juridiske virkemidler, gjennom støtte til forskning og utredning, samt veiledning og informasjon.

Kommunal- og regionaldepartementet har tre underliggende virksomheter på dette området: Husbanken, Direktoratet for byggkvalitet og Husleietvistutvalget.

Husbanken

Husbanken forvalter økonomiske virkemidler som bostøtte, tilskudd og lån. Husbanken bidrar også med kunnskapsutvikling, forskning, rådgiving og kompetanseoverføring til kommuner, frivillig sektor og andre aktører.

Husbanken skal bistå kommunene i deres arbeid med å skaffe vanskeligstilte gode og trygge boliger og å skaffe mer egnede boliger til de som har spesielle boligbehov. Husbanken skal bidra til at kommunene kan møte utfordringene som følger av demografiske endringer, og samarbeider med andre statlige velferdsaktører, frivillig sektor, brukerorganisasjoner og andre aktører.

Husbanken skal også stimulere til bærekraftig kvalitet i boliger og bygg gjennom grunnlån og kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Viktige temaer er miljø og energi, universell utforming, god byggeskikk og områdeutvikling. Husbanken skal samarbeide med bygge- og eiendomsnæringen, med kommunene og med andre statlige aktører som har oppgaver og ansvar innenfor de aktuelle temaene.

Husbanken forvalter også investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger (Helse- og omsorgsdepartementet), ordningene med rentekompensasjon for investeringer i skole- og svømmeanlegg (Kunnskapsdepartementet) og kirkebygg (Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet), lån til barnehager og tilskudd til studentboliger (Kunnskapsdepartementet).

Direktoratet for byggkvalitet

Direktoratet for byggkvalitet er et nasjonalt kompetansesenter på bygningsområdet og sentral bygningsmyndighet innenfor plan- og bygningslovens virkeområde (bygningsdelen). Direktoratets arbeid er rettet mot kommunene og aktørene i byggeprosessen og byggevaremarkedet, og stiller krav til det ferdige byggverket og prosessene som fører fram til det.

Direktoratet gir Kommunal- og regionaldepartementet råd og bistår faglig innen bygningsteknikk, miljø, energi, helse, sikkerhet, universell utforming og byggeforskriftene generelt. Direktoratet skal ha oversikt over hvordan regelverket virker og være faglig bindeledd mellom statlig virksomhet, næringen og kommunene, samt mellom relevante fagmyndigheter. Direktoratet har som oppgave å øke kunnskapen om byggeregler og byggesaksprosess i næringen og kommunene.

Direktoratet har ansvar for ordningen med sentral godkjenning av foretak med ansvarsrett i byggesaker, samt ByggSøk; det nasjonale systemet for elektronisk kommunikasjon i plan- og byggesaker. Direktoratet er tilsynsmyndighet for produkter som skal inngå i byggverk og deltar i internasjonalt myndighetsarbeid i byggsektoren. Direktoratet er engasjert i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid på byggområdet.

Direktoratet for byggkvalitet har to kontorsteder. Virksomheten knyttet til sentral godkjenning holder til i Gjøvik, mens resten av virksomheten er i Oslo.

Husleietvistutvalget

Husleietvistutvalget er et tvisteløsningsorgan som kan behandle alle typer tvister om leie av bolig i Oslo, Akershus, Hordaland, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag etter husleielovene av 1939 og 1999. Ordningen er obligatorisk i områdene der det er opprettet husleietvistutvalg. Forliksrådet behandler dermed ikke saker som kan avgjøres av Husleietvistutvalget. Utvalget er et lavterskeltilbud for utleiere og leiere om tvisteløsning med kort saksbehandlingstid og lave kostnader. Tvisteløserne har spesialkompetanse innen husleierett og konfliktmekling. Det skal være enkelt å fremme saker og advokat er ikke nødvendig for å bringe inn en sak for Husleietvistutvalget. Husleietvistutvalget bistår også med informasjon og veiledning, og besvarer spørsmål fra utleiere og leiere i hele landet.

Utfordringer

Høye boligpriser

Boligprisene i Norge bestemmes i all hovedsak av tilbud og etterspørsel på boligmarkedet. På kort sikt bestemmes boligprisene av forhold på etterspørselssiden, blant annet husholdningenes inntekter og boligpreferanser, rentenivå og kredittilgang, mens boligtilbudet er gitt.

På lengre sikt er mer underliggende forhold som befolkningsvekst, husholdningssammensetning og sentralisering viktige faktorer på etterspørselssiden, mens boligbyggingen er den mest sentrale på tilbudssiden. Utover dette påvirker forhold som skattesystemet for bolig og regelverket om bygging og regulering av boliger både etterspørsels- og tilbudssiden i boligmarkedet.

I pressområder er det i stor grad prisene på brukte boliger som bestemmer prisene på nye boliger.

I noen distriktsområder er det mangel på egnede boliger. Enkelte steder kan private kredittinstitusjoner også være tilbakeholdne med å gi boliglån. Dette skyldes blant annet at boligens omsetningsverdi kan være lavere enn boligens tekniske verdi.

Vanskeligstilte trenger hjelp til å skaffe og beholde gode boliger

I et boligmarked med høye og stigende priser kan vanskeligstilte og unge i etableringsfasen få problemer med å etablere seg i egen bolig.

Vanskeligstilte på boligmarkedet kan få hjelp til å kjøpe bolig med startlån. Startlån kan etter en særskilt forsvarlighetsvurdering gis som topplån med grunnfinansiering fra privat bank, og skal være en mulighet for å finansiere nøkterne boligkjøp. Kommunen kan også innvilge startlån som finansierer hele boligkjøpet, eventuelt i kombinasjon med tilskudd til etablering.

Husholdninger med lave inntekter får større vansker med å beholde egen bolig ved uforutsette økninger i boutgiftene eller reduksjon av inntekt. Forebygging av at husholdninger mister boligen sin skal fortsette. Bostøtten er en sikringsordning som bidrar til at uføre, alderspensjonister, husstander med midlertidig trygdeytelser og husstander med sosialhjelp som hovedinntektskilde kan bli boende i egen bolig. Kommunenes evne til å gi god gjeldsrådgivning er viktig for å oppnå en stabil bosituasjon for vanskeligstilte.

Kommunale utleieboliger er et viktig virkemiddel i arbeidet med å skaffe boliger til vanskeligstilte. Mange kommuner arbeider for en videre boligkarriere for beboeren allerede ved inngåelse av en husleiekontrakt. Det skjer enten ved å hjelpe personer til å kjøpe egen bolig eller å finne en egnet bolig i det private leiemarkedet. Når livssituasjon og inntektsforhold har stabilisert seg, kan etablering i eid bolig være et alternativ. Egne leie-til-eie-avtaler der beboer etter en tid overtar boligen har blitt tatt i bruk i flere kommuner.

For få boliger med god tilgjengelighet

For at flest mulig skal kunne benytte boliger og bygninger uavhengig av funksjonsevne, må tilgjengeligheten i boligmassen økes. Økt tilgjengelighet vil gjøre det mulig for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne å bo hjemme lengre og klare seg med hjemmebaserte tjenester. Tilgjengelige bygninger, boliger og uteområder letter hverdagen for de fleste. For noen er dette en viktig forutsetning for å kunne delta i arbeidsliv og annen samfunnsaktivitet. Tilskudd til tilpasning og til prosjektering skal gjøre det enklere for husstander å tilrettelegge uten for stor kostnad.

Velferds- og omsorgsteknologi, som for eksempel kommunikasjons- og varslingssystemer, gir økt trygghet og sikkerhet, og bidrar til økt selvstendighet i hverdagen. Slik teknologi må sees i sammenheng med fysisk tilrettelegging av boliger. Dette kan bidra til at flere med tjenestebehov kan bo lenger i egen bolig.

Regjeringen har satt i gang arbeidet med en innovasjonsstrategi for kommunesektoren, som skal være ferdig våren 2013. Innovasjon og nytenking i kommunesektoren vil være avgjørende for å kunne møte utfordringer knyttet til blant annet demografiske endringer, arbeidskraft og økonomisk bærekraft.

En samordnet innsats for økt kompetanse og kvalitet i byggsektoren

Regjeringen la våren 2012 fram Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn – Ein framtidsretta bygningspolitikk (bygningsmeldingen) og Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk (klimameldingen).

I bygningsmeldingen drøftes en rekke temaer, blant annet energieffektivitet, byggsektorens miljøpåvirkning, tilgjengelighet og universell uforming, arkitektur og byggeskikk. Forenklinger i byggesak, mer effektiv byggesaksprosess, blant annet ved bruk av IKT og økt forutsigbarhet i byggesaksbehandlingen, er også sentrale temaer i meldingen.

For å nå de bygningspolitiske målene er det nødvendig med et kunnskapsløft i hele byggsektoren. Økt kunnskap må i sin tur påvirke byggevirksomheten. Kunnskapsløftet forutsetter et systematisk samarbeid mellom statlige aktører som legger føringer for norsk byggevirksomhet og aktørene i byggsektoren.

Mål og rapportering

Regjeringens overordnede mål er at alle skal bo godt og trygt. Tabell 3.20 viser hovedmål og arbeidsmål for programkategori 13.80.

Hovedmål 1 Et velfungerende boligmarked

For at alle skal bo godt og trygt må boligmarkedet fungere best mulig. Kommunal- og regionaldepartementets virkemidler for et velfungerende boligmarked er lover og forskrifter, kunnskap og informasjon, samt tilbud om boligfinansiering.

Det er to arbeidsmål under hovedmålet:

1. god informasjon om og balansert lovregulering av boligsektoren

2. god finansiering av boliger i hele landet

For å kunne gjennomføre en målrettet og god boligpolitikk, er informasjon om situasjonen i boligmarkedet viktig. God informasjon om lovgivningen på boligområdet er viktig for aktørene på boligmarkedet og kan forebygge konflikter. En balansert lovregulering av rettigheter og plikter for andelseiere i borettslag og eiere av såkalte selveierleiligheter skal bidra til botrygghet. Husleielovens regler om oppsigelsesvern og vern mot urimelige leiekrav skal bidra til trygghet for leiere. En god balanse mellom rettigheter og plikter for utleiere og leiere skal bidra til at private ser seg tjent med å leie ut boligen.

Regjeringen ønsker stabil boligbygging i alle deler av landet. Staten skal sikre gode rammebetingelser og legge til rette for at bolig- og byggemarkedet fungerer best mulig. Dette oppnås ved lovgivning, forskrifter, organisering og tilgang til boligfinansiering, herunder grunnlån. Husbanken skal supplere det private kredittmarkedet der det er behov for det. Kommunene har ansvaret for å drive en aktiv tomtepolitikk.

Tiltak under dette hovedmålet finansieres i hovedsak over følgende budsjettposter:

• kap. 581, post 21 Kunnskapsutvikling og -formidling, forvaltes av departementet

• kap. 581, post 70 Boligetablering i distriktene, forvaltes av Husbanken og kommunene

• kap. 585, post 1 Driftsutgifter til Husleietvistutvalget

• kap. 587, post 1 Driftsutgifter til Direktoratet for byggkvalitet

• kap. 2412, post 1 Driftsutgifter til Husbanken

• kap. 2412, post 21 Spesielle driftsutgifter, forvaltes av Husbanken

• kap. 2412, post 90 Lån fra Husbanken, forvaltes av Husbanken

Rapport og status

Andelen av befolkningen i Norge som leier bolig utgjør rundt 20 pst. Økt kunnskap og informasjon om leiemarkedet er viktig for å kunne sikre gode vilkår på leiemarkedet. Departementet har i 2011 fått gjennomført to utredninger for å få økt kunnskap om leiemarkedet. Utredningen Langtidsleietakere i det norske boligmarkedet – En empirisk analyse basert på Levekårsundersøkelsen 2007 (NIBR-rapport 2011: 27) gir mer kunnskap om langtidsleietakere på boligmarkedet. Utredningen Leieboerorganisering i Norge (NIBR-rapport 2011: 29) belyser årsaker til lav grad av organisering i den norske leiesektoren.

Det har de siste årene vært svært lave tapstall knyttet til Husbankens låneordninger, jf. omtale under kap. 2412, post 71 Tap på utlånsvirksomhet.

Det er vedtatt en lovendring i boligbyggelagsloven som gjør det enklere for boligbyggelag å fusjonere med heleide datterselskap. Endringen bidrar til at boligaksjeselskap kan omorganisere seg slik de mener er mest tjenelig.

I 2010 opprettet Husleietvistutvalget nye kontorer i Bergen og Trondheim. De to kontorene mottar henvendelser også fra nærliggende kommuner. Fra og med 2012 ble de geografiske områdene derfor utvidet til Hordaland og begge Trøndelagsfylkene. Det ble foretatt en brukerundersøkelse av Husleietvistutvalget på slutten av 2011. Undersøkelsen viste at publikum gjennomgående er positive til Husleietvistutvalgets tvisteløsningstilbud og at særlig meklingstilbudet får svært god tilbakemelding.

Det er i 2012 etablert en tilskuddsordning som skal bidra til utvikling av attraktive lokalsamfunn gjennom å stimulere til økt tilbud av ulike boliger i kommuner med små og usikre boligmarkeder og/eller mangel på boliger. Mange av landets distriktskommuner har små og usikre boligmarkeder hvor boligtilbudet kan være lite variert. Ledige boliger blir sjelden lagt ut for salg, og det er også lite nybygging blant annet fordi boligen kan falle i verdi. I tillegg kan tilbudet av leieboliger være lite. Et dårlig boligtilbud kan begrense bedrifters vekstmuligheter, eller rekruttering av nøkkelkompetanse i privat og offentlig sektor. Tilskuddsordningen er en del av en treårig forsøksordning for utvalgte kommuner. Hensikten er å fremskaffe flere boliger i distriktskommuner, samle erfaringer fra kommunenes arbeid og øke kompetansen på området. Se nærmere omtale av ordningen under kap. 581, post 70 Boligetablering i distriktene.

Status for boligmarkedet

Boligbyggingen har tatt seg klart opp igjen etter nedgangen som startet i 2008. I 2011 ble det registrert igangsatt 27 735 boliger, en økning på i overkant av 30 pst. fra 2010. Igangsettingen gikk opp i 15 av landets 19 fylker, og størst var økningen i Oslo med 189 pst. Beregninger gjort av Prognosesenteret viser videre at det siden 2000 årlig har kommet til om lag 3000 boliger som følge av ombygging av eksisterende næringsbygg. I 1. halvår 2012 har det blitt igangsatt 14 230 boliger, en nedgang på 1,6 pst. fra 1. halvår 2011.

Boligprisene falt i deler av perioden 2007–2008 etter kraftig stigning i de foregående årene. Prisfallet var midlertidig, og allerede ved slutten av 2009 hadde veksten i boligprisene kommet opp i over 10 pst. på årsbasis. Fra 2010 til 2011 steg boligprisene med i gjennomsnitt 8 pst.

Fra 2010 til 2011 var økningen i leieprisene på om lag 6 pst. Både utviklingen i leieprisene og utviklingen i boligprisene må ses i sammenheng med befolkningsvekst, særlig i de store byene, og nivået på byggingen av nye boliger.

I den senere tid har det vært stor oppmerksomhet på boligbygging. På oppdrag fra departementet utarbeidet Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) rapporten Boligbyggingens prisrespons (NIBR-rapport 2011: 31). I rapporten vurderes det nærmere hvordan boligtilbudet reagerer på endringer i boligprisene. Det vises til rapporten for en nærmere forklaring av endringene.

Strategier og tiltak

I mange områder i landet er det høy etterspørsel etter boliger. Regjeringen vil føre en aktiv boligpolitikk som legger til rette for at byggingen holdes oppe. Det arbeides med forenkling av plan- og bygningsregelverk for å sørge for en smidigere og mer effektiv byggeprosess. I 2013 vil regjeringen også bidra til økt boligtilbud gjennom tilskudd til flere kommunale utleieboliger, bygging av flere studentboliger og aktiv bruk av Husbankens låneordninger.

I sammenheng med høy etterspørsel etter boliger foreslår regjeringen en låneramme i Husbanken på 20 mrd. kroner i 2013. Høsten 2012 vil regjeringen legge fram en egen proposisjon med forslag om å øke lånerammen i Husbanken i 2012 med 5 mrd. kroner, til 20 mrd. kroner. Dette vil legge til rette for god aktivitet, bidra til økt tilbud av boliger og kan gi lavere prisvekst.

I distrikter der private kredittinstitusjoner er tilbakeholdne, blant annet på grunn av lavere omsetningsverdi enn teknisk verdi, kan Husbankens grunnlån brukes til boliginvesteringer. Lånet skal bidra til god tilgang til boligfinansiering i hele landet.

Før sommeren la regjeringen fram en melding til Stortinget om bygningspolitikk. I begynnelsen av 2013 vil en melding om boligpolitikken legges fram.

Økt kunnskap og informasjon om leiemarkedet er viktig for en helhetlig oversikt over det norske boligmarkedet. Statistisk sentralbyrå utreder, på oppdrag fra Husbanken, mulighetene for å forbedre dagens leiemarkedsundersøkelse. Dette innebærer å utvikle en mer detaljert og presis statistikk over leiemarkedet, både for leieprisnivå i ulike områder og i ulike boligtyper. Rapporten vil foreligge i løpet av 2012.

Departementet vil kartlegge kommunenes praksis med seksjonering av bolig, det vil si etablering av eierseksjoner. Dette vil gi kunnskap om kommunenes erfaringer og danne et godt grunnlag for å sikre en balansert lovregulering av eierseksjonssameier.

Hovedmål 2 Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet

Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som selv ikke har mulighet til å skaffe seg en bolig eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon. En tilfredsstillende bosituasjon kjennetegnes ved at man bor trygt i en bolig som er tilpasset husholdets behov og økonomi. Trygge boforhold legger til rette for integrering, forebygger kriminalitet og gir gode oppvekstvilkår for barn og ungdom. Det er også en forutsetning for god helse, tilknytning til arbeidslivet og for å ta utdanning. Det boligsosiale arbeidet er sentralt for å bedre levekårene for vanskeligstilte.

Under hovedmålet om økt bosetting av vanskeligstilte er det tre arbeidsmål:

1. økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet

2. økt boligsosial kompetanse i kommunene

3. økt boligsosial aktivitet i kommunene

Regjeringens boligpolitikk berører mange ansvars- og fagområder. Kommunene har ansvaret for utformingen og gjennomføringen av den lokale boligpolitikken, og skal hjelpe vanskeligstilte til en trygg bosituasjon. Staten skal legge til rette for kommunenes boligsosiale arbeid ved å tilby økonomiske ordninger til prioriterte formål, kompetanseoppbygging og veiledning. Dette fordrer et nært samarbeid mellom Husbanken, andre statlige etater og kommunene. Husbanken skal bidra til en tverrfaglig tilnærming for å utvikle tiltak for vanskeligstilte på boligmarkedet.

Tiltak under dette hovedmålet finansieres i hovedsak over følgende budsjettposter:

• kap. 580, post 70 Bostøtte, forvaltes av Husbanken

• kap. 581, post 21 Kunnskapsutvikling og -formidling, forvaltes av departementet

• kap. 581, post 75 Tilskudd til etablering i egen bolig, forvaltes av Husbanken

• kap. 581, post 76 Tilskudd til utleieboliger, forvaltes av Husbanken

• kap. 581. post 78 Boligsosialt kompetansetilskudd, forvaltes av Husbanken

• kap. 581, (ny) post 79 Tilskudd til tilpasning av bolig, forvaltes av Husbanken

• kap. 2412, post 1 Driftsutgifter til Husbanken

• kap. 2412, post 21 Spesielle driftsutgifter, forvaltes av Husbanken

• kap. 2412, post 90 Lån fra Husbanken, forvaltes av Husbanken og kommunene

Politikkområdet som omfattes av hovedmål 2 har også betydning for en rekke andre satsingsområder underlagt andre departementer. Det vises blant annet til Handlingsplan mot fattigdom, jf. Prop. 1 S (2012–2013) Arbeidsdepartementet og Mål for inkludering, jf. Prop. 1 S (2012–2013) Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet. I mål for inkludering av innvandrerbefolkningen er et av målene at innvandrere skal sikres botrygghet og forhindres fra utstøting i boligmarkedet.

Rapport og status

For å øke effekten av de boligpolitiske virkemidlene samarbeider Husbanken med ulike velferdsaktører både regionalt og nasjonalt. Samarbeidet er viktig for å skaffe kunnskap om behov og gode løsninger, informere om Husbankens virkemidler og implementering av boligpolitikken. Husbanken samarbeider med statlige direktorater for å få til gode helhetlige løsninger der bolig inngår som et viktig element og for å øke effekten av ulike tiltak ved felles innsats.

Det er opprettet en tverretatlig arbeidsgruppe for å samordne innsatsen overfor barn og unge i sårbare overgangsfaser. Arbeidsgruppen består av deltakere fra Husbanken, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Politidirektoratet og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning.

Husbanken deltar i en arbeidsgruppe initiert av Helsedirektoratet rettet mot psykisk helse, rus og oppvekstvilkår som har utviklet strategien Sammen om psykisk helse for barn og unge. Strategien skal fremme psykisk helse samt forebygge og behandle psykiske vansker og lidelser hos barn og unge. Kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenesteytere skal samordne sin innsats bygd på lokalbaserte tiltak.

Kommunalt disponerte boliger

Ved utgangen av 2011 var det totalt 101 670 kommunalt disponerte boliger i Norge ifølge KOSTRA-tall. Dette innebærer en økning på om lag 750 boliger fra 2010.

I 2011 ga Husbanken tilsagn om tilskudd til utleieboliger for 401,6 mill. kroner til 1001 utleieboliger. I 2012 er tilsagnsrammen for tilskudd til utleieboliger på 430 mill. kroner. Totalt i første halvår 2012 ble det gitt tilsagn til 423 utleieboliger for vanskeligstilte.

Det har vært en jevn økning i antall boliger fra år til år. I 2011 var 82 pst. av de kommunalt disponerte boligene eid av kommunene selv, 8,8 pst. av boligene var kommunalt innleide boliger og 9,6 pst. var privat innleide boliger med kommunal disposisjonsrett.6 1281 boliger ble kjøpt eller bygget av kommunene i 2011.

I 2011 ble det tildelt 17 082 kommunale boliger. 12 948 av disse gikk til husstander som ikke tidligere hadde bodd i kommunal bolig. 34 pst. av søkerne fikk avslag på søknad om kommunal bolig. 39 pst. av de nyinnflyttede husstandene var husstander med behov for tilrettelagte boliger. Dette er en nedgang på 1 pst. fra året før. Videre var 17 pst. av de nyinnflyttede flyktninger, mens 21 pst. av de nyinnflyttede var rusmiddelmisbrukere og/eller personer med psykiske lidelser. Dette er en økning på 1 pst. fra året før. I 2011 ble det registrert 5753 nye husstander på venteliste for kommunale boliger, en økning på om lag 2 pst. sammenliknet med 2010. Om lag 40 pst. av disse har behov for tilrettelagt bolig.

Tilskuddsordningen til utleieboliger ble i 2011 evaluert av NIBR. NIBR konkluderer med at målgruppen for tilskuddet samsvarer godt med kommunenes boligsosiale utfordringer. Evalueringen viser at Husbankens forvaltning av tilskuddsordningen er tilfredsstillende. Husbankens desentraliserte forvaltning er gunstig for dialogen med kommunene, men fordrer tiltak for å sikre mer likeartet praksis på regionkontorene.

I det videre arbeidet med kommunesatsingen skal det jobbes for høyere gjennomstrømning i kommunale boliger.

Bosetting av flyktninger

For å bidra til økt og raskere bosetting av flyktninger, særlig av enslige mindreårige, ble tilskudd til utleieboliger styrket med 69,6 mill kroner fra og med 2011. I alt ble det gitt 129,4 mill. kroner i tilsagn til denne gruppen, til 292 boliger i 63 kommuner. Tiltaket er viktig for å redusere ventetiden i mottak. Første halvår 2012 har Husbanken gitt tilsagn om tilskudd til 130 boliger til flyktninger, med et samlet tilsagnsbeløp på om lag 50 mill. kroner. Tilskuddene fordeler seg på kommuner i hele landet. Det kan gis inntil 40 pst. tilskudd til boliger for enslige mindreårige asylsøkere med behov for tjenester og oppfølging.

NTNU har laget en rapport om kommuners fremskaffelse av boliger til flyktninger. Studien viser at det er behov for mer helhetlig forankring av arbeidet og mer oppmerksomhet på gjennomstrømming i de kommunale boligene. I rapporten gis det anbefalinger om tilpasning til lokale forhold, mer langsiktig planlegging, mer aktiv bruk av startlånet og det private leiemarkedet.

Husbanken og IMDi inngikk i 2010 en treårig avtale for å samarbeide om bedre levekår for flyktninger og øke mulighetene for at innvandrere inkluderes i boligmarkedet. IMDIs regionale enheter og Husbankens regionkontorer utarbeider årlige arbeidsplaner om informasjonstiltak og opplæring overfor kommunene.

Arbeid for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet

For å lykkes med å bosette vanskeligstilte er det avgjørende at det tverrfaglige og tverrsektorielle samarbeidet fungerer godt. Husbanken skal fortsette et samarbeid med interesse- og brukerorganisasjoner som jobber for vanskeligstilte på boligmarkedet.

Arbeidet med å hindre at personer mister boligen og å følge opp personer uten egen bolig er sentralt. Tiltak som retter seg mot ungdom og barnefamilier, samt personer som utskrives eller løslates fra institusjon eller fengsel skal vektlegges. Mange innsatte i norske fengsler løslates uten å ha et eget sted å bo. Husbanken skal bidra til at målene for tilbakeføringsgarantien nås og samarbeider med Kriminalomsorgen om dette.

Husbanken skal fortsatt legge til rette for at det blir etablert flere boliger med individuelt tilpassede tjenester for personer uten egen bolig med tilleggsproblemer som rusmisbruk og/eller psykiske lidelser. Husbanken skal dessuten samordne arbeidet med andre statlige aktører som støtter opp om kommunale tjenester.

Husbanken har initiert og finansiert flere relevante FoU-prosjekter innenfor temaer som inkludering, integrering og marginalisering av vanskeligstilte grupper.

Tall fra KOSTRA for 2011 viser at det på landsbasis var 3885 husstander i midlertidig botilbud. Det er en økning på 10 pst. siden 2010. Andelen husholdninger med barn som oppholdt seg i midlertidig bolig har økt fra 4,2 pst. til 5,3 pst. Kartleggingen av personer uten bolig i 2008 viste at 400 barn er i en situasjon uten egen bolig, sammen med en eller begge foreldrene sine. Få barn er imidlertid i situasjonen over tid, og de fleste er i situasjonen grunnet samlivsbrudd.

De boligsosiale virkemidlene – bostøtte, tilskudd til etablering i egen bolig og startlån

Bostøtten er det viktigste økonomiske virkemidlet for å gi vanskeligstilte mulighet til å bosette seg og beholde en egnet bolig. Fra 1. juli 2009 ble bostøtteordningen forenklet og styrket. For juni måned 2012 ble det utbetalt bostøtte til 127 100 mottakere, som er 17 pst. flere enn samme måned før omleggingen (juni 2009). Fra 1. januar 2013 trer en ny lov om bostøtte i verk. Den nye loven bidrar til et enklere og mer oversiktlig regelverk, og rettsvernet til mottakerne styrkes. Med loven iverksettes nye tiltak for å sikre at bostøtten bare går til de som har rett på ytelsen. Se ytterligere omtale under kap. 580, post 70 Bostøtte.

Startlånet skal hjelpe unge og vanskeligstilte til å etablere seg på boligmarkedet. Etterspørselen etter startlån har vært høy de siste årene. I 2011 var de samlede utbetalingene av startlån fra kommunene i overkant av 6,1 mrd. kroner, og det er i overkant av 13 pst. høyere enn året før. Kommunene ga i alt 10 802 startlån i 2011, mot 9529 i 2010, en økning på 13,4 pst.

Om lag 60 pst. av mottakerne av startlån i 2011 var førstegangsetablerere, og om lag halvparten av de som mottok startlån var i aldersgruppen 35 år eller yngre. Det er hovedsakelig husholdninger som tidligere har leid privat bolig som har søkt og fått innvilget startlån. Over halvparten av mottakerne har en inntekt over kr 400 000, og noe under halvparten av husholdningene har barn. Halvparten av lånene ble i 2011 gitt som topplån i kombinasjon med grunnfinansiering i en privat bank.

Avslagsandelen på søknader om startlån var i 2011 på 36 pst. Totalt antall søknader på startlån var 16 957, hvorav 6155 søknader har fått avslag. 57 pst. av avslagene er gitt på grunn av manglende betjeningsevne.

Siden startlånet ofte gis i tilknytning til lån fra private kredittinstitusjoner, samarbeider Husbanken med Finansnæringens fellesorganisasjon. Det er utarbeidet et felles informasjonsskriv om startlån og samfinansiering med private banker. Skrivet er lagt ut på Husbankens nettsider.

Tilskudd til etablering er økonomisk behovsprøvd. Kommunene viderefordeler tilskudd til etablering gjerne i kombinasjon med startlån og bostøtte. Det ble gitt 1410 tilskudd i 2011, mot 1512 i 2010. Om lag 1000 av husstandene som mottok tilskudd fordeler seg på førstegangsetablerere og gruppen vanskeligstilte, mens i underkant av 200 tilskudd gikk til husstander med personer med nedsatt funksjonsevne. De resterende tilskuddene fordeler seg på reetablering, flyktninger og personer uten egen bolig.

I 2011 ble 10 pst. av tilskudd til etablering gitt sammen med startlån, og 8 pst. sammen med bostøtte. Antall husstander med tilskudd i tillegg til startlån er noe høyere i 2011 enn i 2010, selv om andelen har gått ned med ett prosentpoeng. Andelen av startlånmottakerne som regnet med å få bostøtte er doblet i 2011 sammenliknet med 2010.

Kommunal- og regionaldepartementet har fått gjennomført en juridisk utredning om forholdet mellom nasjonal og internasjonal rett på boligområdet for romfolket. Rapporten konkluderer med at folkeretten har beveget seg i retning av at romfolket har rett til positiv særbehandling innen boligpolitikken. Departementet mener imidlertid at internasjonale regler fortsatt ikke går lengre enn til å anbefale at statene forholder seg aktivt til romfolkets nomadiske eller seminomadiske livsstil.

Strategier og tiltak

Regjeringen foreslår å styrke tilskudd til etablering i egen bolig med 30 mill. kroner i 2013. Dette vil muliggjøre etablering i egen bolig for flere vanskeligstilte enn i dag. Blant annet vil flere barnefamilier som leier privat eller kommunalt kunne eie egen bolig. Dette kan også bidra til økt gjennomstrømming i kommunale boliger. Etableringstilskuddet har en særlig viktig rolle i pressområdene. Se nærmere omtale av tilskuddsordningen under kap. 581, post 75 Tilskudd til etablering.

Regjeringen foreslår å styrke tilsagnsrammen for tilskudd til utleieboliger med 44,4 mill. kroner i 2013 med en tilhørende bevilgning på 20 mill. kroner. Dette vil gi rom for om lag 110 boliger. Se nærmere omtale av tilskuddsordningen under kap. 581 post 76 Tilskudd til utleieboliger. Det er blant annet behov for flere kommunalt disponerte utleieboliger til personer med rusavhengighet, psykiske lidelser og dobbeltdiagnoser. Kartlegging har vist at denne gruppen utgjør en betydelig andel av de som ikke har et eget sted å bo. I NOU 2011: 15 Rom for alle pekte utvalget på behovet for et forsterket boligtilbud for denne gruppen. Departementet viser for øvrig til at regjeringen vil legge fram en egen stortingsmelding om boligpolitikken våren 2013.

Arbeidet med personer uten egen bolig har vært sentralt innenfor Husbankens arbeid med vanskeligstilte i flere år og dette skal fortsatt prioriteres. Spesielt skal det vektlegges tiltak som retter seg mot ungdom uten egen bolig og barnefamilier, samt personer som utskrives eller løslates fra institusjon og fengsel. Mange innsatte i norske fengsler løslates uten å ha et eget sted å bo. For å medvirke til at tilbakeføringsgarantien nås, samarbeider Husbanken med Kriminalomsorgen regionalt.

For å møte utfordringer forbundet med flere eldre og høyere levealder foreslår regjeringen å styrke tilskudd til tilpasning av bolig med 30 mill. kroner i 2013. Dette vil legge til rette for at eldre og personer med nedsatt funksjonsevne kan bo lenger hjemme i egen bolig. Det vises videre til omtale i Prop. 1 LS (2011–2012) Skatter, avgifter og toll om utfasing av særfradraget for store sykdomsutgifter. Midler som frigjøres ved utfasingen brukes til å styrke eksisterende ordninger. Tilskudd til tilpasning av bolig styrkes derfor med ytterligere 17,5 mill. kroner i 2013. Se nærmere omtale av tilskuddsordningen under kap. 581, post 79 Tilskudd til tilpasning av bolig.

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) skal i løpet av høsten 2012 kartlegge antall personer uten egen bolig. Resultatene vil foreligge i 2013.

Som en del av prosjektet NY GIV har Husbanken utviklet et digitalt læringsverktøy som skal lære ungdom om boligmarkedet. Husbanken skal i 2013 videreutvikle bruksområdet for dette verktøyet.

For å se boligspørsmål i sammenheng med andre velferdsområder støtter departementet Forskningsrådets program Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) med 5 mill. kroner også i 2013. Dette er et sentralt tiltak for å øke den langsiktige kunnskapsoppbyggingen på feltet.

Som en del av Husbankens kommunesatsing (se boks 3.3), skal det i 2013 for første gang tildeles pris til den kommunen eller frivillige organisasjon som har bemerket seg positivt i dette arbeidet.

Regjeringen ønsker å styrke arbeidet med IKT-utvikling i Husbanken. Løsninger som bidrar til gjennomføringen av regjeringens boligpolitiske mål skal prioriteres. For å bedre måloppnåelsen og samhandlingen med sentrale brukere og samarbeidspartnere skal saksbehandling, rapportering og kommunikasjon moderniseres. Husbanken har i 2012 utarbeidet en moderniseringsplan for strategisk utvikling av IKT (SIKT).

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Husbanken med 6,5 mill. kroner for å tilpasse saksbehandlingssystemene slik at nytt regelverk for bostøtten kan følges opp på en god måte. Se ytterligere omtale av ny lov om bostøtte under kap. 580, post 70 Bostøtte.

Hovedmål 3 Byggeprosessen skal være god og effektiv

Byggesaksreglene skal bidra til gode prosesser som ivaretar hensynet til allmenne interesser og til at byggverk oppføres med god kvalitet. Prosessene skal gjøres så enkle og effektive som mulig for å gi god økonomisk effekt for den enkelte beboer, utbygger og samfunnet. Byggeprosessen skal forbedres ved videreutvikling og god praktisering av regelverket.

Det er tre arbeidsmål under hovedmålet:

1. mer brukervennlig og målrettet byggesaksbehandling

2. økt seriøsitet og færre byggfeil i byggenæringen

3. styrket kompetanse og tilsyn i kommunene

Bygningsregelverket stiller tekniske krav til byggverk og krav til byggeprosesser, dokumentasjon og søknadsbehandling. Forutsigbar, brukervennlig og effektiv byggesaksbehandling i kommunene er viktig for næringen og innbyggerne. Økt bruk av elektronisk plan- og byggesaksbehandling vil gi tidsmessige og økonomiske besparelser for kommunene og næringen.

Kommunenes tilsyn i byggesaker er et sentralt virkemiddel for å redusere omfanget av byggfeil i Norge. Saksbehandling, kontroll og tilsyn skal bidra til at bygg får tilfredsstillende kvalitet og at tiltak gjennomføres i samsvar med gitte tillatelser og bestemmelser. God kvalitet i byggingen forutsetter god kompetanse hos alle aktører i byggsektoren, både om regelverk og om byggemetoder.

Tiltak under dette hovedmålet finansieres i hovedsak over følgende budsjettposter:

• kap. 581, post 21 Kunnskapsutvikling og -formidling, forvaltes av departementet

• kap. 587, post 1 Driftsutgifter til Direktoratet for byggkvalitet

• kap. 587, post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling, forvaltes av Direktoratet for byggkvalitet

Rapport og status

Implementering av ny plan- og bygningslov

Ny plan- og bygningslov med nye forskrifter trådte i kraft 1. juli 2010. Hovedprioritet i 2011 har derfor vært å bidra til god implementering av nytt bygningsregelverk i kommunene og byggenæringen. Informasjon og veiledning har vært en sentral oppgave. Direktoratet for byggkvalitet har lagt stor vekt på å nå ut til så mange som mulig med god veiledning. En nettbasert veileder for bygningsdelen av plan- og bygningsloven ble ferdigstilt tidlig i 2011 og oppdateres løpende for å være et godt verktøy for kommunene og byggenæringen. Veilederen har fått god mottakelse og besøkes ukentlig av 8–10 000 brukere.

Det er i 2011 gjort forenklinger i regelverket for våtromsarbeider. I tillegg er det gjort mindre endringer når det gjelder kvalifikasjoner og godkjenningsområde for foretak, nabovarsling, bruksendring til driftsbygg og flere regler om universell utforming er tydeliggjort. Endringene vil gjøre det lettere for kommunene og de som bygger.

Uavhengig kontroll og kommunalt tilsyn

Ny plan- og bygningslov gir anvisning om obligatorisk uavhengig kontroll for prosjektering og utførelse innenfor utvalgte områder fra 2011. Etter loven skal kontrollen utføres av sentralt godkjente kontrollforetak. Ordningen med obligatorisk sentral godkjenning av uavhengige kontrollforetak er i 2012 gitt utsatt iverksettelse. Krav om obligatorisk uavhengig kontroll av kritiske områder som fuktsikring, brannsikkerhet og konstruksjoner er utsatt til 1. januar 2013 for å sikre at det finnes tilstrekkelig antall kontrollforetak.

EFTAs overvåkningsorgan (ESA) mener plan- og bygningslovens krav om obligatorisk lokal godkjenning for ansvarlige foretak er i strid med direktiv 2006/123/EC (tjenestedirektivet). ESA åpnet på denne bakgrunn formell sak mot Norge i juli 2011 gjennom Letter of formal notice. ESA er i juli 2012 varslet om at Norge vil avvikle ordningen med obligatorisk lokal godkjenning av foretak og at arbeidet med å utrede alternativ er startet. Det er på samme grunnlag besluttet å ikke iverksette lovens krav om obligatorisk sentral godkjenning av kontrollforetak som etter planen skulle tre i kraft 1. juli 2012.

Kommunenes tilsynsrolle er skjerpet i ny lov. Sammen med uavhengig kontroll skal dette bidra til bedre kvalitet i byggevirksomheten. Direktoratet for byggkvalitet har utarbeidet veileder og presentasjonsmateriell som stilles til disposisjon for aktørene. Direktoratet har bidratt til at kommunene bygger opp kompetanse ved tilsyn. Statistikk for kommunenes tilsynsvirksomhet, reaksjoner og oppfølging skal innhentes gjennom kommunenes KOSTRA-rapportering.

Kommunenes tilsynsvirksomhet har økt de siste årene, og tall fra KOSTRA viser at det på landsbasis i 2011 er gjennomført ulike former for tilsyn i vel 20 pst. av byggesakene. Det er likevel i overkant av 100 kommuner som ikke har gjennomført tilsyn med byggvirksomheten i 2011. For å klargjøre roller og ansvar og for å stimulere til høyere tilsynsaktivitet, samarbeider Direktoratet for byggkvalitet nært med flere av de kommunene som har etablert felles tilsynsenheter og med storbykommunene.

IKT i byggesaksbehandlingen

ByggSøk er det nasjonale systemet for elektronisk plan- og byggesaksbehandling, utviklet og driftet av Direktoratet for byggkvalitet. Systemet ble oppdatert etter regelverksendringene og bruken har økt betydelig de siste årene. Tabell 3.22 viser målt og forventet utvikling i bruk av ByggSøk. Driften av ByggSøk bygning er nå satt ut i påvente av en mer permanent utviklings- og driftsløsning. Dokumentasjon av ByggSøk plan er utarbeidet i samsvar med krav til åpen programvare og åpen kildekode. Materialet er gjort gratis tilgjengelig for alle på direktoratets nettsider. Direktoratet arbeider med å legge til rette for at andre skal kunne overta denne del av Bygg Søk-systemet og eventuelt videreutvikle og drive det videre.

Direktoratet for byggkvalitet arbeider med en ny utviklingsstrategi for elektronisk kommunikasjon i plan- og byggesaker. Det langsiktige målet er å få på plass en felles elektronisk plattform for å sikre et mangfold av tilbydere av ulike løsninger. Direktoratet vil utarbeide nødvendige standarder og datamodeller som sikrer at løsningene er i samsvar med plan- og bygningsloven.

Direktoratet for byggkvalitet har fortsatt sitt arbeid med å fremme økt elektronisk samhandling innen bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen gjennom deltakelse i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid.

Den sentrale godkjenningsordningen

Ordningen for sentral godkjenning av foretak er en frivillig, selvfinansierende ordning for foretakene. Ordningen bidrar til å forenkle saksbehandlingen i kommunene og for det enkelte foretak. Direktoratet for byggkvalitet har ansvaret for ordningen. Tabell 3.23 gir noen nøkkeltall om ordningen. Per 31. desember 2011 var det 15 000 godkjente foretak. Det er forventet en økning med om lag 700 foretak i løpet av 2012 og en ytterligere økning i 2013.

Regjeringen vedtok i november 2010 å flytte avdeling for sentral godkjenning i Direktoratet for byggkvalitet til Gjøvik. Enheten, med vel 20 medarbeidere, har vært operativ i nye lokaler på Gjøvik siden 1. januar 2012. Etter en etableringsperiode med reduserte ressurser, som har gått ut over servicenivå og saksbehandlingstid, fungerer ordningen nå godt på alle områder.

Tilsyn med produkter og anlegg

Direktoratet for byggkvalitet er tilsynsmyndighet for byggevaremarkedet. God dokumentasjon av byggevarers egenskaper er avgjørende for at byggverk kan prosjekteres og utføres i samsvar med byggereglene. Produktdokumentasjon er også nødvendig for å sikre økonomisk og miljøriktig drift av byggverket. Direktoratet har utviklet en ny tilsynsstrategi, blant annet i samarbeid med bygningsmyndighetene i de andre nordiske landene. Strategien implementeres i 2012. Det gjennomføres to tilsynskampanjer; en nasjonal med vinduer og en felleseuropeisk med isolasjon basert på ekspandert polystyren (EPS).

Kommunal- og regionaldepartementet forvalter lov og forskrift om innretninger i tivoli og fornøyelsesparker. Tilsynsansvaret som tidligere var delegert til Det Norske Veritas, ble fra 1. januar 2012 overtatt av Statens jernbanetilsyn.

Kommunal- og regionaldepartementet har det sentrale myndighetsansvaret for sikkerhetskontroll med heisanlegg i drift. Markedet for sikkerhetskontroll med heisanlegg er fra 1. juli 2010 delvis åpnet for konkurranse ved at landsdekkende kontroll også kan utføres av foretak fra EØS-området som på midlertidig basis ønsker å tilby tjenester innen sikkerhetskontroll. Sikkerhetskontroll utføres i dag av kommunal heiskontroll i Oslo kommune, og av stiftelsen Norsk Heiskontroll i landet for øvrig. Det skal etableres et nytt nasjonalt installasjonsregister, som Direktoratet for byggkvalitet er ansvarlig for.

Det har ikke vært alvorlige hendelser på heis- og tivoliområdet i 2011.

Strategier og tiltak

Hovedprioriteringen i 2013 vil være å følge opp at regelverket fungerer etter sin hensikt og samtidig følge opp de forslag til forbedringer og særlig forenklinger som er presentert i Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn – Ein framtidsretta bygningspolitikk. Departementet og Direktoratet for byggkvalitet vil i denne sammenheng samarbeide nært med kommunene og byggenæringen. Et bedre opplegg for evalueringer og konsekvensanalyser av regelverksendringer skal utvikles.

I Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn – Ein framtidsretta bygningspolitikk foreslås det at Bygg21 opprettes som et bredt samarbeid om kompetanseutvikling mellom myndigheter og byggenæring. Direktoratet skal ha den daglige ledelsen og sekretariatsfunksjon for Bygg21. I 2013 skal det utvikles forslag til strategi og handlingsplan. Regjeringen foreslår at bevilgningen til Direktoratet for byggkvalitet styrkes med 2 mill. kroner for å sikre at sekretariatsoppgavene for Bygg21 kan gjennomføres på en god måte.

Departementet vil i 2013 iverksette lovarbeid med sikte på forenkling og bedre samordning av plan- og byggeprosesser. Det er mulig å redusere ressursbruken både hos tiltakshavere og hos myndighetene uten at rettsikkerheten eller viktige samfunnsinteresser blir skadelidende. Enkle tiltak på egen eiendom bør først og fremst være eierens eget ansvar. Færre søknadspliktige tiltak vil sette kommunene i stand til å effektivisere saksbehandlingen av de større tiltakene. Departementet vil arbeide for smidigere prosesser gjennom bedre samordning av ulike regelverk, detaljplan og byggesak. I tillegg skal det rettes økt oppmerksomhet på statlige myndigheters bruk av innsigelser. Dette vil bidra til mindre offentlig byråkrati og raskere realisering av ønsket utvikling. Direktoratet for byggkvalitet vil ha en viktig rolle i identifisering av områder for forenkling og gjennomføring av effektiviseringstiltak, et arbeid som allerede er startet i 2012. Obligatorisk uavhengig kontroll iverksettes 1. januar 2013. Departementet skal jobbe for god samhandling med byggenæringen og kommunene, samt effektiv behandling av søknader om sentral godkjenning. Alternativ til obligatoriske godkjenningsordninger skal, som varslet til EFTAs kontrollorgan (ESA), utredes. Det er viktig med god veiledning og kontinuerlig overvåking av at den sentrale godkjenningsordningen fungerer effektivt i alle deler av landet. Tilsynet med sentralt godkjente foretak skal økes.

Departementet skal arbeide for å sikre kvalitet og like konkurransevilkår på byggevaremarkedet og vil følge opp Norges forpliktelser til EUs varepakke som trådte i kraft i 2011. Direktoratet for byggkvalitet er nasjonal tilsynsmyndighet for byggevaremarkedet. Regjeringen foreslår at bevilgningen til direktoratet styrkes med 3 mill. kroner for å legge til rette for en velfungerende markedskontroll med byggevarer. Erfaringene fra ny organisering i direktoratet og ny tilsynsstrategi vil også følges opp for å bidra til godt markedstilsyn med riktig omfang.

Effektive og brukervennlige byggesaksprosesser er viktig for å oppnå ønsket kvalitet i bygg. Direktoratet for byggkvalitet har i gang et arbeid for videreutvikling av det nasjonale systemet for byggesøknad på nett, ByggSøk. Som en oppfølging av bygningsmeldingen skal det utvikles en strategi for full elektronisk samhandling i byggesaker. Direktoratet skal ha ansvaret for dette arbeidet med mål om å få dette på plass i 2015. Det foreslås en økt bevilgning på 6 mill. kroner til direktoratets midler til kunnskapsutvikling og informasjonsformidling, kap. 587, post 22, for utredning av ByggNett.

Ny kunnskap om klimapåkjenninger skal vektlegges ved utvikling av regelverk og lokal planlegging og ved gjennomføring av byggevirksomhet. Direktoratet for byggkvalitet skal bidra til at informasjon og ny kunnskap på dette området når ut til kommunene og næringen.

Direktoratet for byggkvalitet skal bidra til standardiseringen på viktige områder for byggevirksomheten gjennom finansiering til Standard Norge og delta i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid på byggområdet.

Direktoratet for byggkvalitet skal stimulere til økt tilsynsaktivitet og samarbeid mellom kommuner i tilsynsvirksomheten. Dette gjøres for å bidra til god ressursutnytting og å redusere omfanget av feil og mangler i bygg. Kommunene skal nå ha etablert en strategi for sitt tilsyn. I toårsperioden 2013–2014 skal kommunene prioritere tilsyn med at krav til energibruk og universell utforming er oppfylt i tiltakene. Direktoratet skal følge opp tilsyns- og kontrollordningene for heisanlegg.

Hovedmål 4 Flere miljøvennlige og universelt utformede boliger og bygg på attraktive steder

Bolig- og bygningspolitikken skal stimulere til god og bærekraftig kvalitet i boliger, bygg og bygde omgivelser. Departementet arbeider for lavere energibruk i og reduserte klimagassutslipp fra bygg, bruk av flere miljøvennlige byggløsninger, samt bedre tilgjengelighet og universell utforming i boliger og bygg. God byggeskikk og økt kunnskap om stedsutvikling skal bidra til attraktive bygde omgivelser der folk trives. Områdeutvikling skal fremme gode bomiljøer og levekår i storbyene.

Det er tre arbeidsmål under hovedmålet:

1. økt antall miljøvennlige boliger og bygg

2. økt antall universelt utformede boliger, bygg og uteområder

3. flere steder med god byggeskikk og godt bomiljø

Bolig- og byggsektoren står ansvarlig for 40 pst. av materialbruken i samfunnet. Mange stoffer, materialer og produkter som brukes i bygg inneholder helse- og miljøfarlige stoffer og en del byggevarer er produsert av ikke-fornybare materialer. Energibruk til drift av boliger og andre bygg er beregnet til 83 TWh per år. Det tilsvarer 37 pst. av innenlandsk energibruk. Av dette er om lag 55 pst. knyttet til boliger og fritidsbygg og 45 pst. til næringsbygg. Klimagassutslipp fra oppvarming av bygg tilsvarer 3–4 pst. av nasjonale utslipp, men det er store variasjoner fra år til år. Skjerpede krav til energieffektivisering og bruk av helse- og miljøfarlige stoffer kan gi konsekvenser for inneklimaet i bygg. Klimaendringer kan føre til endringer i framtidige krav til bygg. For nærmere omtale vises det til Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn – Ein framtidsretta bygningspolitikk og Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk.

Nye bygninger og uteområder skal være tilgjengelige. Tilgjengelighet skal sikre god brukbarhet og innebærer krav til blant annet heis, romstørrelse og trinnfrihet. Krav til universell utforming er noe mer omfattende enn tilgjengelighetskravene og gjelder i hovedsak publikumsbygg og arbeidsbygg. Universell utforming innebærer at bygninger og uteområder i størst mulig grad skal kunne brukes uten spesiell tilrettelegging eller spesialløsninger. Manglende tilrettelegging av byggverk hindrer selvstendig livsutfoldelse for mange mennesker. Norge universelt utformet 2025 – Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009–2013 legger føringer for arbeidet med universell utforming av bygg og uteområder. Kravene til universell utforming og tilgjengelighet i byggteknisk forskrift er minimumskrav. Husbankens grunnlån skal blant annet fremme universell utforming i ny bebyggelse. Derfor stilles det krav ut over minimumskravene for å få grunnlån i Husbanken.

God byggeskikk er definert som en kvalitet ved de bygde omgivelser der hensyn til fysisk og sosialt livsmiljø, ressursbruk og energi, universell utforming og estetikk inngår i en stedstilpasset helhet. I tillegg er god arkitektonisk utforming, stedskvalitet og godt bymiljø sentrale elementer. Et godt bymiljø handler både om bygg, bygningsmiljøer, utearealer og offentlige rom. Attraktive, velfungerende, trygge og identitetsskapende lokalsamfunn der det er lagt vekt på god visuell utforming er viktig for folks trivsel og for utviklingen av et godt velferdssamfunn.

Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling skal bidra til bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprusting og bedre levekår i boligområder med særlige utfordringer.

Tiltak for å fremme delmålene under hovedmål 4 gjennomføres ved lovgivning, økonomiske virkemidler, informasjon og kunnskapsoppbygging. Tiltak under dette hovedmålet finansieres i hovedsak over følgende budsjettposter:

• kap. 581, post 21 Kunnskapsutvikling og -formidling, forvaltes av departementet

• kap. 581, post 74 Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, forvaltes av Husbanken

• kap. 581, post 77 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet, forvaltes av Husbanken

• kap. 587, post 1 Driftsutgifter til Direktoratet for byggkvalitet

• kap. 587, post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling, forvaltes av Direktoratet for byggkvalitet

• kap. 587, post 70 Tilskudd til Lavenergiprogrammet (ny), forvaltes av Direktoratet for byggkvalitet

• kap. 2412, post 1 Driftsutgifter til Husbanken

• kap. 2412, post 21 Spesielle driftsutgifter, forvaltes av Husbanken

• kap. 2412, post 90 Lån fra Husbanken, forvaltes av Husbanken

Rapport og status

Husbanken finansierer miljøvennlige boliger gjennom grunnlånet. Av 12,6 mrd. kroner som ble satt av til grunnlån til oppføring, utbedring og kjøp av utleieboliger gikk i 2011 totalt 8,2 mrd. kroner til prosjekter som har kvaliteter innenfor miljø og energi. Av de 5698 boligene godkjent for grunnlån til oppføring i 2011, tilfredsstiller 70 pst. kvalitetskravene knyttet til miljø og energi, som er miljøkvaliteter ut over kravene i byggteknisk forskrift. Grunnlån til utbedring ble i 2011 gitt til 1396 boliger der miljø og energi var viktige kvaliteter. I første halvår 2012 ble 3475 boliger med kvaliteter innen miljø og energi godkjent for grunnlån.

De siste 10–15 årene er de byggtekniske kravene til blant annet energieffektivitet og universell utforming i nye bygg skjerpet kraftig. Eldre bygg kan derfor ha betydelig lavere kvalitet enn nybygg. Samtidig viser undersøkelser at rehabiliteringsaktiviteten i den eksisterende bygningsmassen er høy. Det fornyes for nærmere 60 mrd. kroner årlig. Dette er bakgrunnen for at plan- og bygningsloven § 31-2 om tiltak på eksisterende byggverk er endret. Det er nå gitt hjemmel som åpner for å utforme egne forskriftskrav til arbeider på eksisterende bebyggelse.

Fra 1. april 2012 har Kommunal- og regionaldepartementet lempet på enkelte tilgjengelighetskrav i TEK 10 for 80 pst. av nye studentboliger. Unntaket gjelder bygninger som oppføres som studentbolig av studentsamskipnader og studentboligstiftelser og som har mottatt tilsagn om tilskudd til studentboliger. I hovedsak er det lempet på krav om trinnfri atkomst og snuarealer for rullestol.

Det er igangsatt et arbeid for mer kunnskap om tilgjengelighetstilstanden i bygninger og uteområder ved å innlemme universell utforming i datainnhenting for kommunale bygg gjennom KOSTRA. Det foreligger data om tilgjengelighetskvaliteter for boliger finansiert gjennom Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Av de nye boligene som fikk godkjenning om grunnlån til oppføring i 2011, tilfredsstilte 87 pst. kravene til kvaliteter innen universell utforming. Ved utbedring er det mer krevende å få til universell utforming. Av det samlede antall boliger med grunnlån til utbedring tilfredsstilte 23 pst. kravene til kvaliteter innen universell utforming. Samlet hadde i overkant av 41 pst. av boligene med grunnlån livsløpsstandard, som blant annet innebærer tilrettelagt atkomst og tilrettelagte hovedfunksjoner. I første halvår 2012 ble det gitt godkjenning om grunnlån til 3203 boliger som har kvaliteter innenfor universell utforming.

Departementet, Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet har i 2011 og 2012 fulgt opp aktuelle tiltak i Bygg for framtida – Miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren 2009–2012. Samarbeidet på energi- og miljøområdet blant annet gjennom støtte til ulike programmer som Framtidens byer, FutureBuilt, Lavenergiprogrammet (et tiårig samarbeidsprogram mellom statlige myndigheter og byggenæringen for å øke næringens kompetanse om å bygge energieffektivt), FoU-programmet Zero Emission Buildings og ulike FoU-prosjekter er videreført. Dette har bidratt til bedre energistatistikk, måling av energibruk i bygninger og utvikling av enkle vannbårne varmesystemer.

På oppdrag fra Husbanken har SINTEF Byggforsk laget en rapport som gir en systematisk oversikt over erfaringer med passivhusboliger, både i Norge og i andre land. I Norge er det nå ferdigstilte og planlagte prosjekter med mer enn 1000 boliger på passivhusnivå. Dette blir boliger med et betydelig lavere energibehov enn hus bygd etter dagens krav. Rapporten konkluderer med at passivhus i hovedsak har de samme kvalitetsutfordringene som andre nyere boliger etter byggteknisk forskrift, men at passivhusene medfører større behov for kvalitetssikring ved prosjektering og bygging for å sikre at blant annet tetthet er ivaretatt.

Departementet, Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet har bidratt i samarbeidsprogrammet Framtidens byer med faglig rådgivning og finansiering. Gjennom bygge- og rehabiliteringsprosjekter i de 13 involverte byene innhentes og formidles nyttige erfaringer om lavenergiløsninger og passivhus.

Direktoratet for byggkvalitet har overtatt innholdet i nettstedet byggemiljø.no og innarbeidet dette i direktoratets egne nettsider. Nettstedet, som ble etablert av Byggemiljø (samarbeidsprogrammet mellom næringen og statlige myndigheter), ble avsluttet i 2011. Direktoratet har tatt initiativ til et samarbeid mellom myndigheter og byggenæringen om å erstatte miljøgifter i byggeprodukt. Dette er en videreføring av Byggemiljøs arbeid og en oppfølging av NOU 2010: 9 Eit Noreg utan miljøgifter.

Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet har deltatt i arbeidet med en ny Norsk standard for universell utforming av uteområder. Standarden ble ferdig høsten 2011.

Statens Kartverk samarbeider med Husbanken, Direktoratet for byggkvalitet og Statsbygg om å utarbeide indikatorer for kartlegging av utviklingen innenfor universell utforming av bygg.

Kommunal- og regionaldepartementet og underliggende etater har sammen med flere departementer deltatt i planlegging og gjennomføring av den internasjonale konferansen Universal Design 2012 Oslo sommeren 2012. Konferansens hovedtema var Universal Design in Public Space, herunder universell utforming knyttet til politikkutforming, lovgivning, planlegging, bygninger og uteområder. Konferansen samlet vel 470 deltakere fra 45 nasjoner.

Kommunal- og regionaldepartementet og underliggende virksomheter deltar i gjennomføringen av regjeringens handlingsplan for universell utforming (2009–2013), blant annet i Informasjonsprogrammet universell utforming i byggsektoren. Viktige målgrupper i 2010 og 2011 har vært rådgivende ingeniører, arkitekter, utdanningene i byggfagene og byggeiere. Det er lansert et internettbasert opplæringsprogram og utdannet 45 kursholdere fra hele landet, som skal tilby opplæring lokalt. Det er også opprettet et kompetanseprogram for politikere og ansatte i kommuner og fylkeskommuner. Programmet gjennomføres i samarbeid med flere andre statlige instanser og KS. Det er lært opp 30 kursinstruktører lokalt og startet lokale kurs.

Husbanken arrangerer kurs og fagdager om byggeskikk. I 2012 videreutvikles Byggeskikknøkkelen, et samordningsverktøy for estetikk og byggeskikk, til en digitalisert utgave. Verktøyet inneholder også en vurderingsnøkkel til hjelp for saksbehandlere når saksfremlegg eller avslag krever en særlig estetisk fagargumentasjon.

Husbanken er sekretariat for juryen for Statens byggeskikkpris. Det er en årlig hederspris til byggverk og bygde omgivelser, som gjennom utførelse, materialbruk, utforming og samspill med sted og miljø, bidrar til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikk. I 2012 gikk prisen til Vennesla bibliotek.

Bygningskvalitet i et livsløp

Det er behov for tilpasning til hardere klimaforhold og mer ekstremvær som følge av global oppvarming. Bygningsregelverket ivaretar dette på et overordnet nivå. Direktoratet for byggkvalitet arbeider med å kartlegge klimaendringenes konsekvenser for byggverk. Arbeidet skjer i nært samarbeid med andre statlige etater. Det arbeides med å sikre mer og bedre kunnskap på dette området, blant annet knyttet til fukt og råte. Direktoratet bidrar til at informasjon når ut til kommunene og næringen.

Satsingen på kunnskap om eiendomsforvaltning gjennom KoBE-arbeidet (Kompetanse for Bedre Eiendomsforvaltning) i regi av Direktoratet for byggkvalitet har resultert i en rekke kurs, konferanser, publikasjoner og verktøy for bedre eiendomsforvaltning. Programmet ble avviklet i 2011. Oppgavene er nå integrert i direktoratets ordinære virksomhet.

Områdesatsing

Regjeringen og Oslo kommune har en felles satsing i Groruddalen. For nærmere omtale av satsingen vises det til Prop. 1 S (2012–2013) Miljøverndepartementet. Kommunal- og regionaldepartementet har det statlige ansvaret for programområde 3A Bolig-, by- og stedsutvikling. I perioden 2007–2011 har det årlig blitt bevilget 43 mill. kroner til områdesatsingen i Groruddalen, mens det i 2012 er bevilget 40 mill. kroner. Målet med tiltakene er at de skal forbedre miljøet og de lokale forholdene i boligområder med særlige utfordringer. I 2011 ble det igangsatt en områdesatsing i Bergen (bydel Årstad) og i 2012 en satsing i Trondheim (bydel Saupstad-Kolstad), jf. nærmere omtale under kap. 581, post 74. I 2012 er bevilgningen til disse satsingene på henholdsvis 6 og 1,5 mill. kroner.

Strategier og tiltak

I Norge er gjennomsnittlig levealder og antall eldre ventet å stige framover. Dette vil stille større krav til tilgjengelighet i boligmassen. Regjeringen vil derfor at det skal bygges boliger med gode kvaliteter for framtiden, slik at alle skal kunne bo i egen bolig så lenge som mulig.

Kommunal- og regionaldepartementet skal stimulere til kvalitet i nybygg og i eksisterende bygningsmasse. Dette gjør departementet og underliggende virksomheter gjennom videreutvikling av regelverket, FoU-virksomhet, informasjon og kompetansespredning. Oppfølging av tiltak i Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn – Ein framtidsretta bygningspolitikk og Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk inngår i dette arbeidet. Forslagene om å skjerpe energikravene til passivhusnivå fra 2015 og nesten nullenerginivå fra 2020, gir behov for en rekke utredninger og konsekvensberegninger før framtidige kravsnivå i byggteknisk forskrift kan fastsettes. Tilsvarende vil det bli gjennomført utredninger og vurderinger av forslaget om å innføre komponentkrav for eksisterende bygg, blant annet ut fra en vurdering av energieffekter og kostnader. Aktuelle komponentkrav kan for eksempel omfatte vinduer og dører som settes inn i forbindelse med rehabilitering. Det tas sikte på å gi nye forskrifter etter plan- og bygningsloven § 31-2 om hvilke krav som skal gjelde ved tiltak på eksisterende bebyggelse. Tekniske krav skal bare slå inn der de har en påviselig effekt, og ikke er urimelige.

Regjeringen ønsker videre å følge opp bygningsmeldingen med en styrking av Direktoratet for byggkvalitets midler til kunnskapsutvikling og informasjonsformidling, kap. 587, post 22, med 9 mill. kroner. Disse midlene skal gå til utredninger i forkant av Bygg21s strategifremlegging i 2013, konsekvensutredninger av forskriftsendringer (blant annet knyttet til klimaendringer) og utgivelse av flere byggdetaljanvisninger (veiledningsmateriale).

Nye byggtekniske krav stiller aktørene i byggsektoren overfor økt behov for kunnskapsinnhenting og kompetansebygging. Kommunal- og regionaldepartementet og tilknyttede virksomheter vil styrke arbeidet med informasjon og kompetansespredning om blant annet energi- og miljøkvaliteter, samt tilgjengelighet og universell utforming. Samarbeidet med Lavenergiprogrammet for å spre kompetanse om energikrav og passivhus styrkes. Fra og med 2013 vil Kommunal- og regionaldepartementet ha det statlige finansieringsansvaret for Lavenergiprogrammet. Det foreslås at alle statlige midler som tildeles programmet samles på en post under Kommunal- og regionaldepartementet. Se kap. 587, post 70 Tilskudd til Lavenergiprogrammet for ytterligere informasjon.

Kommunal- og regionaldepartementet skal følge opp de byggrelaterte tiltakene i regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet. Dette omfatter blant annet et informasjonsprogram for næringen og et kompetanseprogram rettet mot kommunesektoren. Direktoratet for byggkvalitet og Husbanken skal fortsatt bidra i Statens kartverks arbeid med utvikling av indikatorer for registrering og måling av universell utforming i bygninger for bruk i matrikkelen (eiendomsregisteret til Statens kartverk).

Behovet for økt tilgjengelighet i flerbolighus er stort. Etterinstallering av heis kan bidra til å øke tilgjengeligheten i eksisterende bebyggelse og redusere kommunale helse- og omsorgsutgifter. Derfor vil regjeringen stimulere til etterinstallasjon av heis gjennom støttetiltak og informasjon.

Husbanken er nasjonalt kompetansesenter for god byggeskikk, godt bomiljø og stedsutvikling. Viktige innsatsområder innen byggeskikk og stedsutvikling i 2013 vil være arbeid med Statens byggeskikkpris, utvikling av informasjonsmateriell, byggeskikkurs, rådgiving og prosjektstøtte.

Budsjettforslag under programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg

Utgifter under programkategori 13.80 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.80 fordelt på kapitler