Del 3
Andre saker

4 Omtale av særlige temaer

4.1 Anmodningsvedtak

Departementet har fått et anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2011–2012.

Nr. 623, 14. juni 2012:

«Stortinget ber regjeringen utrede endringer av valgordningen for stortingsvalg slik at velgerne gis mulighet til å påvirke rekkefølgen av partienes kandidater, samtidig som hensyn til partienes mulighet til å sikre innflytelse over hvilke kandidater som velges, sikres. Stortinget ber om at en slik reform for stortingsvalg utredes slik at den eventuelt nye valgordningen kan innføres ved stortingsvalget i 2017.»

Anmodningsvedtaket ble vedtatt ved behandling av Innst. 297 S (2011–2012) om representantforslag om å innføre kumulering ved stortingsvalg (Dokument 8: 101 S (2009–2010)). Kommunal- og regionaldepartementet vil igangsette et utredningsarbeid knyttet til endring av personvalgsreglene ved stortingsvalg, og legge frem en sak for Stortinget slik at eventuelle endringer kan iverksettes ved stortingsvalget i 2017.

4.2 Fylkesmannens oppgaver på departementets område

Rollefordeling og oppgaver

Fylkesmannen har oppgaver på flere av departementets områder. Ved å føre tilsyn og behandle klager skal fylkesmannen medvirke til å sikre at det i kommunal virksomhet og i kommunale vedtak blir tatt hensyn til den enkelte innbyggers rettssikkerhet. Innenfor departementets område har fylkesmannen ansvar for tverrsektoriell samordning av statlige styringssignaler rettet mot kommunesektoren og for samordning i forholdet mellom regional statsforvaltning og kommunene. Denne samordningen er viktig for å ta vare på og videreutvikle et levedyktig lokalt folkestyre innenfor rammen av nasjonale mål. Fylkesmannen har en viktig rolle som veileder og kontrollør overfor kommunene, særlig knyttet til kommuneøkonomien og ulike juridiske spørsmål. Det er viktig at fylkesmannsembetet opptrer samordnet i kontakten med kommunene. Samordningsansvaret innebærer at fylkesmannen skal medvirke til at tilbakemeldinger fra kommunene om statlig politikk blir formidlet videre til sentrale myndigheter. Dette er særlig viktig når nye statlige reformer og tiltak iverksettes.

Fylkesmannen har en lovfestet rolle som samordner av statlig tilsynsvirksomhet rettet mot kommunene, jf. kommuneloven kapittel 10 A. Praktiske forhold rundt tilsyn og tilsynenes bruk av reaksjoner skal samordnes, blant annet for å legge til rette for at større tilsyn ikke kolliderer i tid og vurdering av de påleggene som tilsynene gir. Det er et mål å unngå at tilsyn med en sektor gir utilsiktede konsekvenser for andre sektorer.

Rapport for 2011

Fylkesmannen har i 2011:

• kontrollert og godkjent 63 kommunale budsjettvedtak

• godkjent 133 av 142 vedtak om kommunale garantier

• gjennomført lovlighetskontroller, se tabell 4.1

• behandlet 4486 klagesaker etter plan- og bygningsloven

Fordeling av skjønnsmidler

Fylkesmannens arbeid med tildeling av skjønnsmidler må være tilpasset lokale forhold i hvert fylke, samtidig som departementet ønsker en viss samordning og felles struktur i arbeidet. I de årlige retningslinjer for skjønnstildeling redegjør departementet for hvilke forhold fylkesmannen bør vektlegge. For kommuner i økonomisk ubalanse og kommuner i ROBEK (Register om betinget godkjenning og kontroll) gir retningslinjene spesifikke krav til oppfølging og til fordeling av skjønn. Dersom en kommune ikke følger vedtatt plan for å komme i økonomisk balanse, skal fylkesmannen holde igjen skjønnsmidler. Via skjønnstilskuddet kan fylkesmannen gi støtte til fornyings- og utviklingsprosjekter i kommunene. Retningslinjene for skjønn gir nærmere utdyping av hvilken type prosjekter som kan støttes og hvilken type som ikke kan støttes. I saker der kommuner søker om ekstraordinære skjønnsmidler i forbindelse med uforutsette utgifter, til naturkatastrofer og liknende, skal søknadene behandles fullstendig hos fylkesmannen. Dersom det er grunnlag for støtte og fylkesmannen ikke har rom for å dekke de uforutsette utgiftene fra fylkespotten, skal saken sendes med begrunnet tilrådning til departementet.

Kontroll, oppfølging og veiledning

Fylkesmannen skal kontrollere, følge opp og veilede kommunene etter økonomibestemmelsene i kommuneloven. Prioriterte fagfelt bør være planlegging og vedtak om årsbudsjett og årsregnskap, vedtak om låneopptak og garantiforpliktelser, finansforvaltning, rapportering, bruk av kommunestatistikk og generell økonomisk planlegging. Kommuner i økonomisk ubalanse eller kommuner med store innsparingsbehov, skal prioriteres og følges opp spesielt. Oppfølgingen av disse kommunene er nærmere beskrevet i embetsoppdrag og de årlige retningslinjer for skjønnstildelingen.

Fylkesmannen har videre en viktig oppgave i å veilede kommunene i regelverket om avvikling av stortingsvalg og kommune- og fylkestingsvalg.

Fylkesmannen behandler klagesaker og enkelte saker i første instans med hjemmel i plan- og bygningsloven, boliglovene og ekspropriasjonsloven. Fylkesmannen er en viktig rettssikkerhetsinstans for innbyggerne i klagesaker der kommunene fatter rettslig bindende vedtak. Sakene har stor betydning for byggevirksomheten i kommunene, og de angår ofte enkeltmenneskers rettsstilling direkte. Fylkesmannen ivaretar og formidler de nasjonale målene for bygningspolitikken. Fylkesmannen skal bidra til å sikre at saksbehandling og vedtak i kommunene er i samsvar med plan- og bygningsloven, forvaltningsloven og god forvaltningsskikk.

Byggesaksdelen av ny plan- og bygningslov og forskrifter knyttet til denne trådte i kraft 1. juli 2010. Ved Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 45 (2007–2008) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling ble det vedtatt en hjemmel for å innføre frist for klageinstansens behandling av klager i byggesaker. Tidsfrister for behandling av byggesaker trådte i kraft 1. juli 2012, og fastsetter at klageinstansen skal behandle saken innen 12 uker. Fylkesmannen skal i 2013 prioritere å holde seg innenfor kravet om at saksbehandlingstiden ikke skal overskride 12 uker. Fylkesmannen skal også arbeide for god kvalitet i det bygde miljø ut fra hensynene til klimautfordringene og nye energikrav, samt prinsippene om universell utforming.

Det er et mål at personer uten bolig skal tilbys langsiktige boligløsninger framfor midlertidige botilbud. Kommunal- og regionaldepartementet viser til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen hvor det framgår at fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunen oppfyller sine plikter etter lovens kapittel 4, herunder § 27 om midlertidig botilbud. Det framgår av lovens formålsbestemmelse at loven skal medvirke til at utsatte barnefamilier og unge skal få et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Fylkesmannen skal gi Husbanken faglig assistanse i behandlingen av søknader om investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser for å sikre kvaliteten på prosjektene. Fylkesmannen skal blant annet vurdere om omsorgsplassene skal benyttes til personer med behov for heldøgnsomsorg, og om plassene vil være tilrettelagt for beboere med demens og kognitiv svikt slik det går fram av Demensplan 2015.

Fylkesmannen skal samordne bidragene fra statlige myndigheter i arbeidet med regional utvikling. Viktige områder for samordningen er utvikling av næringsvirksomhet og tjenestetilbud av ulike slag, i tillegg til miljø- og naturforvaltning. Fylkesmannen skal sørge for at statlige organer deltar aktivt i arbeidet med regional planlegging.

Lovlighetskontroll

Etter kommuneloven § 59 nr. 1 skal fylkesmannen kontrollere lovligheten av avgjørelser truffet av folkevalgt organ eller av den kommunale administrasjonen dersom minst tre medlemmer av kommunestyret ber om lovlighetskontroll. Fylkesmannen kan også selv ta initiativ til lovlighetskontroll, jf. kommuneloven § 59 nr. 5. Våren 2009 ble det vedtatt en lovendring som innebærer at også avgjørelser om møter skal holdes for åpne dører, jf. kommuneloven § 31, og avgjørelser om habilitet kan være gjenstand for lovlighetskontroll etter kommuneloven § 59.

Behandling av klage på byggesaker etter plan- og bygningsloven

I 2011 viser tall fra prosjektet systematisk sammenligning (SYSAM) at fylkesmennene behandlet 4486 klagesaker etter plan- og bygningsloven, en liten økning fra 2010 der det ble behandlet 4314 klagesaker.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2011 var 3,7 måneder, en økning fra 3,4 måneder i 2010. Ved utgangen av 2011 var restansen totalt 1564 saker, en reduksjon fra året før da det ved utgangen av 2010 ble rapportert om 1846 restanser totalt. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i de ulike embetene i 2011 varierte fra 2,3 til 8,5 måneder. Ti embeter oppfylte ikke målkravet om tre måneders saksbehandlingstid i 2011, mot ni embeter i 2010.

Annen rapportering fra fylkesmennene

Fylkesmannen har i 2011 hatt som oppgave å ha ekstra oppmerksomhet på kommuner i en økonomisk vanskelig situasjon. Tre av kommunene som har vært i økonomisk ubalanse over lengre tid eller som hadde store innsparingskrav, søkte i 2011 om forlenget inndekning av underskudd, med hjemmel i kommuneloven § 48 nr. 4.

I forbindelse med innføring av ny finansforskrift og endrede krav ble fylkesmennene bedt om å innhente informasjon om hvor mange av kommunene som hadde eller hadde planlagt å vedta nytt finansreglement. Sommeren 2011 hadde 399 av 430 kommuner vedtatt eller planer om å vedta nytt finansreglement. 355 kommuner hadde innhentet kvalitetssikring av det nye reglementet.

4.3 Sektorovergripende miljøvernpolitikk

Kommunal- og regionaldepartementet vil benytte om lag 95 mill. kroner på miljørelaterte tiltak i 2013, det meste relatert til boliger, bomiljø og bygg. Dette innebærer en økning på 15 mill. kroner sammenliknet med 2012 og skyldes en styrking av Direktoratet for byggkvalitet og en overføring av midler til tilskudd til Lavenergiprogrammet fra Olje- og energidepartementet. I tillegg vil økte rammer på Husbankens grunnlån utløse miljøtiltak.

Regjeringen la fram Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn – Ein framtidsretta bygningspolitikk før sommeren 2012. Viktige temaer i meldingen var blant annet bærekraft i byggevirksomheten, for eksempel energieffektivisering i bygg og hvordan byggsektoren bedre kan ivareta miljøhensyn.

I Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk går det fram at regjeringen vil skjerpe energikravene i byggteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Det går også fram at regjeringen vil innføre komponentkrav for eksisterende bygg, og ta sikte på å utvide forbudet mot å installere kjel for fossilt brensel til grunnlast. Oppfølging av de to stortingsmeldingene krever både forskning, utvikling og informasjonsarbeid. Krav til energiforsyning og -effektivitet bidrar til reduksjon i bruk av energi, og mindre bruk av fossile brensler i bygg. Videreutvikling av energikravene blir gitt høy prioritet. Bruk av helse- og miljøfarlige stoffer kan gi konsekvenser både for miljøet og for inneklimaet i bygg. Departementet vil på bakgrunn av dette arbeide for blant annet bruk av flere miljøvennlige byggløsninger, lavere energibruk og reduserte klimagassutslipp fra bygg i 2013. God byggeskikk og økt kunnskap om stedsutvikling skal bidra til attraktive bygde omgivelser med et godt miljø, der folk trives. Områdesatsing skal fremme gode bomiljøer og levekår i byene.

Kommunal- og regionaldepartementet vil bidra i samarbeidsprogrammene Framtidens byer og FutureBuilt også i 2013. Samarbeidet med Lavenergiprogrammet for å spre kompetanse om energikrav og passivhus videreføres og styrkes. Fra og med 2013 vil Kommunal- og regionaldepartementet ha det statlige finansieringsansvaret for Lavenergiprogrammet.

4.4 Omtale av lønnsvilkår o.a. til ledere i heleide statlige virksomheter

Kommunalbanken AS

Administrerende direktør Petter Skouen mottok kr 1 968 000 i lønn i 2011. I tillegg mottok han variabel lønn og annen godtgjørelse på kr 635 500, som blant annet inkluderer variabel lønn opparbeidet i 2010 og bilgodtgjørelse. Administrerende direktør var i 2010 omfattet av en felles insentivordning som ga variabel lønn på opptil 3 måneders lønn inkludert feriepenger. Ordningen for variabel lønn er fra 2011 endret til en overskuddsdeling på maksimalt 1,5 måneders lønn.

Beregnet pensjonskostnad for 2011 utgjorde kr 728 700. Administrerende direktør er omfattet av bankens kollektive pensjonsordning med ytelsesnivå på 66 pst. uten begrensning på 12G. Administrerende direktør har en etterlønnsavtale ut over oppsigelsestiden tilsvarende ett års kontantlønn.

4.5 Orientering om likestilling i virksomhetene

Likestillingsloven § 1a, diskrimineringsloven § 3a, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 3 og arbeidsmiljølovens kap. 13 inneholder krav til offentlige myndigheter og offentlige virksomheter om å redegjøre for likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt eller er planlagt iverksatt for å fremme likestilling.

Tabell 4.2 gir en tilstandsrapport om likestillingssituasjonen for Kommunal- og regionaldepartementet og underliggende virksomheter. For nærmere beskrivelse av hver enkelt virksomhet vises det til departementets og de underliggende virksomhetenes årsrapporter.